Høringssvar NOU 2017:15 - Revisorloven

Transkript

1 Finansdepartementet via høringsportal regjeringen.no Vår referanse Vår dato 17/ Deres referanse Deres dato 17/ Høringssvar NOU 2017:15 - Revisorloven Finansdepartementet har i brev av sendt Revisor- og regnskapsførerlovutvalgets delutredning 1, NOU 2017:15 Revisorloven, på høring med den som frist. Norges Handelshøyskole, NHH, vil med dette fremme enkelte kommentarer/merknader til det fremsatte lovforslagets kapittel 3 Godkjenning av revisor. Våre kommentarer fremsettes i all hovedsak i den samme kronologiske rekkefølge som temaene presenteres i utredningens kapittel 6 Godkjenning av revisor. Utdanningskrav og kategorier av godkjente revisorer Utdanningsnivå krav om mastergrad NHH har, som det også fremgår av utredningen, lang erfaring med å utdanne revisorer på masternivå. Vi stiller oss bak utvalgets forslag om krav til mastergrad, et standpunkt som selvsagt har nær sammenheng med at utvalget også foreslår at det kun skal være en kategori av revisorer statsautorisert revisor. Utvalgets konklusjon er at det bør kreves en «relevant mastergrad», og i utvalgets lovforslag er utdanningskravet nedfelt i 3-2, første ledd; Statsautorisert revisor skal ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon, mastergrad i økonomi og administrasjon eller en tilsvarende utenlandsk mastergrad. NHH mener det bør konkretiseres at det kreves en mastergrad av et omfang på 120 studiepoeng. Dernest foreslår vi å endre ordlyden i bestemmelsen slik at begrepet «tilsvarende» også innbefatter norsk mastergrad. Eksempelvis slik: Statsautorisert revisor skal ha oppnådd mastergrad i regnskap og revisjon, mastergrad i økonomi og administrasjon eller en annen tilsvarende norsk eller utenlandsk mastergrad av et omfang på 120 studiepoeng.

2 Krav til innhold i mastergraden Etter lovforslagets 3-2, tredje ledd, må utdanningen, enten som en del av eller som et tillegg til mastergraden, omfatte kurs på masternivå som til sammen har et omfang på minst 60 studiepoeng innenfor finansregnskap, revisjon, verdsettelse og analyse, skatte- og avgiftsrett, samt foretaksrett. Videre fremgår det av lovforslaget at disse fagemnene, som alle utgjør sentral revisorkompetanse, må vektes innad slik at finansregnskap og revisjon hver skal dekkes med kurs med et omfang på minst 12 studiepoeng, mens de øvrige fagemnene hver må dekkes med kurs som minst utgjør 6 studiepoeng. NHH støtter denne delen av lovforslaget. I samsvar med lovforslaget fra utvalget vil NHH understreke viktigheten av at omfanget totalt for fagemnene må være på minst 60 studiepoeng og at alle fagemnene må være på masternivå. Utvalget har funnet en god løsning på den relative balansen mellom de enkelte fagemnene. Det bør vurderes om 7,5 studiepoeng som er normal emnestørrelse blant norske undervisningsinstitusjoner, bør legges til grunn heller enn 6 studiepoeng. Slik det er lagt opp kan man argumentere med at inntil 18 studiepoeng anses noe «friere» selv om også disse må tas innen de spesifiserte temaene. For å motvirke en mulig utvanning av 60- studiepoengskravet bør man presisere at også disse «frie» studiepoengene skal ha en klar relevans for revisjonutøvelsen. NHH vil videre poengtere at utdanningen til statsautorisert revisor må være mer strukturert enn i form av frittstående enkeltemner. Det må være faglig integrasjon mellom innholdet i ulike emner og faglig progresjon innenfor enkeltemner. Dokumentasjon av utdanningskravet Til tross for at utvalget har mottatt innsigelser fra fagdepartementet og utdanningsinstitusjoner fremmes det forslag om at utdanningen skal dokumenteres med en bekreftelse fra utdanningsinstitusjonen som viser at søkeren har oppfylt utdanningskravet. Slik det er beskrevet skal Finanstilsynet benytte bekreftelsen i sin søknadsbehandling uten ytterligere prøving av om utdanningskravet er oppfylt. Utvalget legger opp til en saksbehandling hvor det er opp til en tilbyder av kvalifiserende utdanning å også besørge en prekvalifisering av kandidater som søker godkjenning som statsautorisert revisor. Etter vår oppfatning er det prinsipielt uheldig at utdanningsinstitusjoner er foreslått å overta deler av Finanstilsynets offentlige myndighetsutøvelse. Hvorvidt en søker har oppfylt utdanningskravet er en juridisk vurdering opp mot lovens krav. Det blir en fortolkning hvor utredningen og forslaget til lovtekst gir liten støtte. Finanstilsynet er bedre skikket til å foreta slike vurderinger konsistent enn den enkelte utdanningsinstitusjon. NHH er derfor av prinsipielle, men også praktiske grunner, av den klare oppfatning at denne oppgaven må ligge til Finanstilsynet. Det vil være svært vanskelig for den enkelte utdanningsinstitusjon å ha tilstrekkelig oversikt over alle varianter av mulige kombinasjoner av fagemner som kan tilfredsstille fagkravene. Ved å spre bekreftelsene ut på den enkelte 2

3 utdanningsinstitusjon risikerer man også ulike krav ved de forskjellige utdanningsinstitusjonene. Om man fastholder forslaget om at det er den aktuelle delen av utdanningssektoren som skal stå for prekvalifiseringen av søkere, fordrer hensynet til likebehandling av søkere at Finanstilsynet delegerer det praktiske arbeidet til én institusjon. Uansett må lovforslaget justeres, for det fremstår som uavklart hvilken institusjon som er forpliktet til å vurdere søkers utdanning opp mot kravene til godkjenning og eventuelt utstede en bekreftelse. NHH ser at utvalget i utredningens kapittel 25 Merknader til de enkelte bestemmelsene beskriver hvordan deler av dette skal forstås, men det fremstår fortsatt som uavklart hvem som kan pålegges å avgi en erklæring relatert til utdanning som i sin helhet er gjennomført i utlandet. Disse problemstillingene må finne sin løsning direkte i loven. Karakterkrav NHH er enig i forslaget om at de sentrale fagemnene, som i henhold til lovforslagets 3-2, tredje ledd, skal ha et omfang på minst 60 studiepoeng, må være bestått med karakteren C eller bedre. Krav til oppdatert kunnskap NHH har ingen kommentar til forslaget om at søkere som har fullført utdanningen for mer enn fem år siden må oppfylle kravet til etterutdanning for å få revisorgodkjenning. Praksiskrav I tilknytning til dette punktet i utredningen har NHH kun en kommentar. Praktisk eksamen NHH slutter seg til at gjennomføringen av praktisk prøve for revisorer videreføres som i dag og i samme form. Som utvalget poengterer, skal bestått eksamen til revisorutdanningen utgjøre den viktigste prøvingen av faglige kvalifikasjoner som grunnlag for revisorgodkjenning, og den praktiske prøven skal være et supplement som skal avdekke eventuelle brister i evnen til praktisk anvendelse av teorien og på den måten dokumentere at vedkommende er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Vilkår om å være skikket mv. Revisortitler og overgangsordning for registrerte revisorer NHH støtter utvalgets forslag om å kun benytte en revisortittel statsautorisert revisor. Så lenge det også stilles krav til utdanning på masternivå, kan NHH ikke se noen grunn til ikke å videreføre en så godt innarbeidet tittel som statsautorisert revisor. 3

4 Når det gjelder forslagene til overgangsordninger synes utvalget å ha valgt absolutt minste motstands vei. Vi finner derfor grunn til å påpeke at det fortsatt er mulig å videreføre dagens tittel registrert revisor, samtidig som man stenger for tilførselen av nye kandidater. Godkjente registrerte revisorer Utvalget foreslår at alle som ved lovens ikrafttredelse er godkjent som registrert revisor automatisk blir statsautorisert revisor. NHH støtter ikke forslaget. De godkjente registrerte revisorene utgjør ikke en homogen gruppe, og det vil være til dels store variasjoner i kunnskap og erfaring blant disse. Dette synes ikke å være vurdert av utvalget, som anfører at foreslått overgangsordning er enkel. NHH hadde forventet at et så radikalt forslag hadde vært langt bedre fundert. Vårt prinsipale standpunkt er at også allerede godkjente registrerte revisorer må tilfredsstille det foreslåtte utdanningskravet for å kunne få tittelen statsautorisert revisor. Som et minimum må det stilles krav om at de har minst 60 studiepoeng i de sentrale fagemnene på masternivå med bestått med karakteren C eller bedre, som beskrevet i lovforslagets 3-2, tredje og fjerde ledd. Studenter og nyutdannede som ennå ikke har fått godkjenning som registrert revisor Utvalget anser at det vil være forsvarlig og rimelig at de som ved lovens ikrafttredelse har bestått en bachelorgrad i regnskap og revisjon og påbegynt praksis, i en overgangsperiode kan få revisorgodkjenning på grunnlag av dagens utdanningskrav for registrerte revisorer. NHH kan imidlertid ikke se hvordan rimelighetsbetraktninger alene skal kunne legitimere en underminering av det utdanningskravet utvalget ellers argumenterer så godt for. Slik NHH vurderer det, er det overfor denne gruppen enda mindre grunn enn for kategorien over (registrerte revisorer) til ikke å gjøre utdanningskravet gjeldende fullt ut slik det fremgår av lovforslagets 3-2. Skulle forslaget likevel fremmes, må skjæringspunktet baseres på oppstart av studiet og ikke når det er fullført. Noe annet vil kunne komme i konflikt med rettighetene til studentene. Godkjenning av revisorer med godkjenning fra andre land Deponering av godkjenningen 4

5 Etterutdanning Utvalget foreslår å utvide antallet timer etterutdanning i treårsperioden fra 105 til 120 timer, men med større fleksibilitet og utvidet fagkrets. Utvalget foreslår å tilnærmet opprettholde antallet timer som kan godkjennes basert på egne aktive bidrag i relevante fagaktiviteter slik som undervisning, fagartikler, fagteknisk utvalgsarbeid og sensoroppdrag. NHH mener at slik aktivitet er vel så relevant som strukturert opplæring og må godkjennes på lik linje med annen etterutdanning så lenge den kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Vi foreslår derfor at timer som godkjennes etter 5-1 bokstav b) utvides til 60 timer. Med vennlig hilsen Linda Nøstbakken Professor Prorektor for utdanning Aasmund Eilifsen Professor Programleder master i regnskap og revisjon Dokumentet er godkjent og ekspedert elektronisk uten signatur Mottaker Kontaktperson Adresse Post Finansdepartementet via høringsportal regjeringen.no 5