Skattedirektoratet. Høring - rapport fra arbeidsgruppen for svalbardskatt. Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo

Transkript

1 Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Olav Ersland Telefon Deres referanse Vår referanse / /211512/RR- PK/OER/008 Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Høring - rapport fra arbeidsgruppen for svalbardskatt Det vises til Finansdepartementets brev av 4. mai d.å. vedlagt rapporten med forslag til endringer i svalbardskatteloven mv. samt til Skattedirektoratets brev av 30. juli Skattedirektoratet vil som tidligere nevnt, generelt fremheve at det er viktig at skattesystemet på Svalbard er enkelt å forholde seg til både for skattytere, arbeidsgivere og likningsmyndigheter. Skatteplikten bør være forutsigbar og ikke åpne for tilpasninger i forhold til fastlandsbeskatningen som følge av de lavere satser i svalbardbeskatningen. Skattesystemet må også være tilpasset det faktum at det er et stort antall personer som bare oppholder seg på Svalbard i en kortere periode. Nedenfor følger direktoratets merknader til de punkter som er nevnt i vårt brev av 30. juli Pendling til og fra Svalbard - praktisering av 30 dagersregelen Innledningsvis vil direktoratet nevne at dette vil gjelde to grupper av skattytere. Den første gruppen er de som er skattemessig bosatt på Svalbard etter svalbardskatteloven, men som bosetter seg utenfor Svalbard, oppholder seg der i sin fritid og beholder arbeidsforholdet på Svalbard. Etter svalbardskattelovens system er disse fortsatt skattemessig bosatt på Svalbard så lenge de ikke blir skattemessig bosatt på fastlandet eller i utlandet, jf svalbardskatteloven 2-1 første ledd. Skatteplikten til Svalbard for lønn som er opptjent der, vil da følge av globalskatteplikten til Svalbard, uavhengig av om de overholder kravet til opphold på minst 30 dager. På dette området er det imidlertid noen uavklarte spørsmål knyttet til skattemessig bosted på fastlandet under opphold på Svalbard. I forhold til utflyttingsreglene i skatteloven er den nåværende praksis at skatteplikt som bosatt på Svalbard medfører at skattplikten som bosatt på fastlandet består, men er suspendert så lenge vedkommende er inne i svalbardregimet. Dette er også nærmere omtalt nedenfor. Den andre gruppen er personer som er bosatt utenfor Svalbard, men som arbeider i en skiftordning på Svalbard. Her er utgangspunktet at det enkelte opphold skal vare minst 30 dager før det oppstår skatteplikt til Svalbard for lønnsinntekt som er opptjent der. Etter direktoratets oppfatning er dagens praktisering av 30- dagersregelen for denne gruppen lite tilfredsstillende. Så vidt vi kjenner til begynte man først å lempe på oppholdskravet for personell i tilknytning til helikoptertjenesten. Dette var begrunnet i lovbestemte krav til arbeids- og hviletid. Siden har stadig flere arbeidsgivere i andre bransjer laget skiftordninger med lengre friperioder slik at oppholdet på Svalbard ikke oppfyller kravet til 30 dager i den enkelte arbeidsperiode. Å stille krav om at all lønnsinntekt skal være opptjent på Svalbard, kan være vanskelig å kontrollere for Postadresse Kontoradresse Sentralbord Postboks 6300 Etterstad Fredrik Selmers vei Oslo Org. nr: : Telefaks skattedirektoratet@skatteetaten.no

2 2007/211512/RR-PK/OER/008 Side 2 av 5 likningsmyndighetene, særlig når slik annen inntekt ikke er skattpliktig på Svalbard, jf svalbardskatteloven 2-1 annet ledd. Det er også lite tilfredsstillende at dagens praktisering av 30-dagersregelen har så svak forankring i lovteksten. Dette gir dårlig forutberegnelighet og et uheldig signal til skattyterne om hvor grensen går. Når siktemålet er at man ønsker å ha et familiesamfunn i Longyearbyen, er denne utviklingen lite heldig. Slik direktoratet ser det bør denne utviklingen ikke fortsette. Utgangspunktet bør være at beskatning etter den gunstige lønnstrekkordningen skal være forbeholdt personer som har opphold av en viss lengde på Svalbard. Samtidig bør det være et mål at lønnstrekkordningen er enkel å forstå for lønnstakerne og enkel å praktisere for arbeidsgivere og likningsmyndigheter. Når stadig flere arbeidsgivere organiserer arbeidet i skiftordninger, og det i praksis ikke er noe nedre krav til minste sammenhengende oppholdstid på Svalbard, vil man kunne få en utvikling i retning av arbeidsopphold med stadig kortere varighet og langt flere personer som kan komme inn i lønnstrekkordningen. Det vil være et problem at man ikke helt vet hvor langt praksis strekker seg med hensyn til krav til nedre grense for oppholdstid. Dette er en lite ønskelig utvikling som vil komplisere likningsbehandlingen både på Svalbard og i bostedskommunen på fastlandet. Etter direktoratets oppfatning bør man enten stramme inn praksis og sørge for at alle overholder lovens krav, eller så bør lovens krav justeres slik at det stemmer med den praksis man ønsker å håndheve. Kravene må imidlertid ikke være strengere enn at de fleste ser seg tjent med etterleve dem. Hvis arbeidsinntekten faller ut av lønnstrekkordningen og dermed inn i fastlandsbeskatningen, vil konsekvensen bli at vedkommende blir skattlagt på samme måte som andre som bor i Norge og pendler til et arbeidsopphold i utlandet. En mulig løsning kan være at man reduserer kravet til minste oppholdstid og samtidig signaliserer for arbeidsgiverne at dette er en grense som det ikke gis noe generelt unntak fra. Dette vil likevel ikke støtte opp under hensynet til å skape et familiesamfunn i Longyearbyen, og det vil føre til at flere kortvarige arbeidsopphold kommer inn i lønnstrekkordningen. Det kan uansett bli spørsmål om det er behov for unntaksregler for tilfeller når skattyter må ha kortere opphold på fastlandet, f.eks. i forbindelse med legebehandling, sykdom i nær familie som er bosatt i Norge, og tilfeldige tjenestereiser til fastlandet. Det bør heller ikke være gunstigere regler for spesielle yrkesgrupper fordi disse har særlig strenge krav til minste hviletid, idet man må kunne forutsette at noe av hviletiden kan tas på Svalbard. Modifisert lønnstrekkordning Direktoratet er enig i at en trekkordning med en høyere sats for inntekter over 12 G gir en bedre fordelingsprofil som er mer i samsvar med det som gjelder på fastlandet. Praktiseringen av en slik ordning reiser imidlertid flere nye problemstillinger. En styrke ved lønnstrekkordningen, slik den hittil har fungert, har vært at den er enkel å forstå for skattyterne og enkel å praktisere for arbeidsgivere og likningsmyndigheter. Skatten er i utgangspunktet endelig gjort opp

3 2007/211512/RR-PK/OER/008 Side 3 av 5 ved trekket og det er lite etterfølgende arbeid for ligningsmyndighetene. Skattyternes muligheter for å manipulere med regelverket er begrensede. Forslaget om å innføre en to-satsordning vil komplisere ordningen og medføre nye utfordringer med hensyn til å kontrollere om det er anvendt riktig skattesats. Dette gjelder særlig for begrenset skattepliktige som har flere arbeidsgivere, og ved oppsplitting av utbetalinger. To-satsordningen, slik den er beskrevet i høringsnotatet, gir visse muligheter for skatteplanlegging for personer som er begrenset skattepliktige. Det foreslås å innføre en plikt for lønnstakeren til å gi opplysninger om forhold som kan medføre at inntekten kommer opp i grunnlaget for den høyeste satsen, og en tilsvarende plikt for arbeidsgivere til å melde fra til likningskontoret om lønnstakere med flere arbeidsgivere som kan få samlet skatt over grunnbeløpet. Direktorat stiller seg noe tvilende til om denne opplysnings- og meldeplikten vil fungere tilstrekkelig effektivt i praksis fordi det i mange tilfeller vil svært vanskelig i ettertid å påvise at grunnlaget for plikten var til stede. Et vesentlig kjennetegn ved dagens lønnstrekkordning er at skatteplikten skal være endelig gjort opp ved trekket. En to-satsordning vil medføre merarbeid for likningskontoret med å kontrollere om lønnstrekket er korrekt samt flere etterfølgende endringer i en beskatning som i utgangspunktet var ment å være endelig. Beskatning av inntekt vunnet ved virksomhet I arbeidsgruppens forslag foreslås det at netto overskudd av næringsinntekt og særskilt godtgjørelse for deltaker i deltagerlignet selskap skattlegges etter samme sats som i lønnstrekkordningen. Vi forstår det slik at dette skal omfatte både personer med begrenset skatteplikt og personer med alminnelig skatteplikt. En slik endring vil kunne føre til et press mot å få kapitalinntekt i form av renter mv. omgjort til næringsinntekt for å oppnå en lavere skattesats samtidig som skattyteren vil få en høyere pensjonsgivende inntekt. Skjermingsmetoden I rapporten er det lagt opp til at man beholder dagens ordning med at det ikke skal beregnes skjerming for personlige aksjonærer eller deltakere, slik at hele utbyttet eller utdelingen blir skattepliktig. Direktoratet er enig i dette, men vil likevel peke på enkelte problemstillinger som oppstår ved praktiseringen av skjermingsmetoden på fastlandet for personer som flytter til Svalbard og blir bosatt der etter svalbardskatteloven. Hvis en person eier aksjer med ubenyttet skjermingsfradrag, vil man få spørsmål om skjermingsfradraget bortfaller når han blir bosatt på Svalbard. Direktoratet antar at utbenyttet skjermingsfradrag vil være i behold hvis personen fortsatt har de samme aksjene når han flytter tilbake til Norge og blir bosatt her. Dette er den samme løsningen som direktoratet legger til grunn skal praktiseres for personer som flytter tilbake til Norge fra utlandet og som ikke har hatt krav på skjerming mens de var bosatt i utlandet. Tilsvarende vil det være et spørsmål om hva som skjer med skjermingsfradraget hvis vedkommende realiserer aksjene mens han er bosatt på Svalbard etter svalbardskatteloven. Slik direktoratet ser det skal det ikke tas hensyn til skjermingsfradrag som er oppnådd på fastlandet, ved gevinstberegningen på Svalbard.

4 2007/211512/RR-PK/OER/008 Side 4 av 5 Spørsmål om skattemessig bosted på fastlandet ved opphold på Svalbard En person som flytter fra Norge og tar varig opphold på Svalbard eller oppholder seg der mer enn 12 måneder, regnes som bosatt på Svalbard etter svalbardskatteloven. I rapporten legges det til grunn at vedkommende fortsatt anses bosatt på fastlandet etter skatteloven 2-1, men at skatteplikten er suspendert så lenge bostedsskatteplikten på Svalbard varer. Den samme oppfatningen fremgår av Lignings-ABC 2006 side Denne løsningen er ikke helt åpenbar slik bestemmelsene i skatteloven 2-1 og svalbardskatteloven 2-1 er formulert. Etter direktoratets oppfatning er det behov for en nærmere avklaring av dette spørsmålet i regelverket. Skattyters status som bosatt i Norge har betydning når skattyter flytter tilbake til fastlandet eller flytter fra Svalbard til utlandet. Bestemmelsen i svalbardskatteloven 2-1 om opphør av bostedsskatteplikt på Svalbard er ikke tilpasset den nevnte regelforståelsen. Etter skatteloven 2-35 annet ledd bokstav b skal bestemmelsen i 2-3 tredje ledd, med unntak av bunnbeløpet, gis tilsvarende anvendelse for personer som blir bosatt på Svalbard etter svalbardskatteloven. Bestemmelsen i 2-35 ble ikke endret da bestemmelsene om utflyttingsskatt ble flyttet til skatteloven Etter direktoratets oppfatning må henvisningen endres for at reglene om utflyttingsskatt skal kunne anvendes ved flytting til Svalbard. Direktoratet legger til grunn at den bestemmelsen som nå står i skatteloven 2-3 tredje ledd, ikke skal anvendes overfor for personer som har flyttet til Svalbard og som ikke lenger anses skattemessig bosatt i Norge. Bruk av lønnstrekkordningen utenfor Svalbard I og med at skatteloven for Jan Mayen henviser til lønnstrekkordningen i svalbardskatteloven vil endringer her automatisk få betydning for beskatningen ved opphold på Jan Mayen. I og med at det er meget begrensede muligheter for å reise til og fra Jan Mayen vil spørsmålet om pendling være lite aktuelt. Direktoratet har for øvrig ingen kommentarer til dette utover det som kommer frem ellers i dette brev. Arbeidsgruppen foreslår at personer som oppholder seg i de norske biland i Antarktis likestilles med personer med opphold på Jan Mayen, dvs. at de skal kunne skattlegges etter lønnstrekkordningen dersom vilkårene ellers er oppfylt. I denne forbindelse vil det være en fordel om man får avklart hva som skal regnes som opphold i Antarktis, og hvem lønnstrekkordningen skal gjelde for. Som oftest er det tale om forskere som oppholder seg der. Noen ganger foregår dette ved at det organiseres et tokt med et forskningsskip som går fra Norge og som etter noen uker ankommer Antarktis. Spørsmål som oppstår vil da være om også reisedager til sjøs går inn i lønnstrekkordningen. Skal ordningen gjelde alle yrkesgrupper vil den kunne omfatte skipsmannskapet hvis skipet ligger i Antarktis mens oppdraget pågår, men også i andre tilfeller hvis reisedager skal inngå i lønnstrekkordningen. Med hilsen Sven Rune Greni avdelingsdirektør

5 2007/211512/RR-PK/OER/008 Side 5 av 5 Retts- og revisjonsavdelingen Elisabet A Landmark