SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT"

Transkript

1 SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT

2 FORORD Et Metodehefte om ungdom, sex og internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Redd Barna takker Ungdomsstyrelsen for at vi har fått lov til å lage en norsk versjon av metodeheftet. Redd Barna er glade for at det nå foreligger en oppdatert norsk versjon. Her er det mange aktuelle, viktige og morsomme oppgaver som tar opp spørsmål om relasjoner, grenser og utprøving i ungdomstiden, og heftet kan brukes av alle som jobber med ungdom, enten det er på skolen, på fritidsarenaer eller innenfor hjelpeapparatet. Vi mener at voksne som har en dialog med ungdom om disse temaene, gjør en uvurderlig innsats for å forebygge skadelige seksuelle erfaringer i ungdomstiden. Publikasjonen inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å beskytte ungdom mot seksuelle overgrep, enten overgrepene foregår på sosiale medier eller ellers i ungdoms omgangskrets. Dette er andre reviderte utgave. Janne Raanes Leder Norgesprogrammet BiDRagsyteRe Oversettelse og tilrettelegging av tekst til norsk: Silje Berggrav Fakta og informasjon om lovgivning: Barneadvokat Thea Totland Foto: Lisbeth Michelsen Brød&tekst/Anna Maria H. Pirolt Den originale versjonen t er utarbeidet av Ungdomsstyrelsen og ble publisert første gang i Teksten er utarbeidet av av den norske versjonen av ISBN SES OFFLINE? 3

3 innhold INNLEDNING...6 Du kan gjøre en forskjell!...6 Hvor og hvordan kan metodeheftet brukes?...6 Arbeidet med casene...7 Spesielt viktig å tenke på...8 Dersom en elev begynner å fortelle DEL «Se meg» - om hvordan man presenterer seg på nettet...9 Vanskeligere for voksne å voksne å ha oversikt «Se meg» Bildet av meg på nettet Frivillig seksuell eksponering Bilder som spres Mobbing på nettet Hva sier loven? Ting å tenke over når du leder diskusjonene Slik bruker du undervisningsopplegget Spørsmål Hvordan presenterer jeg meg selv? Rangeringsøvelse Stolleken Hva er ulovlig? Hva gir status på nettet? Forholdsregler på nett og mobil Case å diskutere Undersøk støtte og hjelp DEL «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» - om grensesetting 26 Normer for kjønn skaper normer for seksualitet Internett normoppløsende eller normforsterkende? Egne verdier «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» Mange unge kan håndtere risiko Vanlig med ubehagelige opplevelser på internett Hva sier loven? Lav selvfølelse skaper behov for bekreftelse Ting å tenke på under øvelsene Hvilke råd vil ungdommene selv gi? Caser å diskutere Stolleken - om sex, grensesetting og internett Hva er ulovlig? DEL «Det er vel greit å få noe tilbake» - om bytte og salg av sex Seksuell sårbarhet Holdninger til overgrep på internett Skap et godt samtaleklima Sex som byttemiddel Hvor vanlig er bytte og salg av sex? Hvorfor heter det bytte og salg av sex og ikke prostitusjon? Hvem selger sex? Bidrar internett til økt salg av sex? Hva sier loven? Ting å tenke på under øvelsene Diskusjonsøvelser Hva er prostitusjon? Spørsmål Forbud mot kjøp av sex Forankring i lovgivningen Kompetansemål i samfunnsfag Formålet med opplæringa Det psykososiale miljøet Nettsteder som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge Hjemmesider og nettressurser for voksne Kilder Sjekkliste SEES OFFLINE? SES OFFLINE? 5

4 innledning REGLER FOR AKTIVITETENE SOM ØVELSESLEDEREN SKAL INFORMERE OM: At ungdom er nysgjerrige på sex og har behov for å utforske sin egen seksualitet, vet vi. Internett skaper helt nye muligheter. For mange unge mennesker er internett en frisone der man kan uttrykke seg, lete etter informasjon om sex, prøve ut seksuelle fantasier og eksperimentere med lyst og grenser på måter som noen ganger kan være vanskelig i verden utenfor. Veldig ofte når det er snakk om ungdom og internett, er det fokus på problemer: identitetstyveri, mobbing, trakassering, overgripere eller bilder av mer eller mindre avkledde ungdom som spres og før eller senere ender opp på et pornonettsted. Men som i samfunnet forøvrig er internett en arena med både bra og dårlige sider. Mobilrevolusjonen har medført at både ungdom og voksne i dag er på nettet store deler av dagen. Unges nettbruk omfatter både sosialt samvær med venner, spill, underholdning og skolearbeid. Nye tjenester for bildedeling, som Instagram og Snapchat, er blitt særlig populært blant ungdom. Med disse appene kan man ta bilder, spille inn video, dele historier, legge til tekst og tegning, og sende bilder eller videoer til venner. På linje med sosiale medier som Facebook er dette arenaer for selvrepresentasjon og fasadebygging, men samtidig for lek og humor. internettbruk. Samtidig viser en rekke studier at mange ungdommer har opplevd ubehagelige situasjoner, og at de har normalisert eller akseptert en viss grad av utsatthet på internett. Men betyr det at unge mennesker ikke blir påvirket og at vi skal overlate ansvaret for å håndtere dette til ungdommene selv? Når ungdom havner i vanskelige situasjoner på nettet, handler det ofte om faktorer som mangel på selvtillit, problemer med å sette grenser og om ungdom og voksne som ikke respekterer andres grenser. Fokus på risiko kan føre til at den som er utsatt, føler en sterkere grad av skyld når han eller hun opplever noe ubehagelig på nettet. Hvis voksne utelukkende fokuserer på det som er problematisk med internett, er det også fare for at unge ikke kjenner seg igjen i den virkeligheten som beskrives, og dermed ikke tar til seg gode råd. Dette heftet handler derfor mindre om farene på internett. Målet med metodeheftet er å engasjere unge mennesker til en dialog om identitet, seksualitet og grensesetting både online sårbarhet på nettet. Derfor er mange situasjoner beskrevet der unge mennesker er involvert i ubehagelige situasjoner. Heller enn å diskutere hva personen i eksemplet burde ha konsekvenser av sårbarhet, rettigheter og mulige løsninger. å løfte ansvaret fra personen som har vært utsatt, og å skape holdningsendringer blant annet rundt spørsmål om skyld. Dessuten formidles kunnskap om hva som er lovlig og ikke lovlig, noe mange unge ikke alltid er klar over. Du som leder undervisningsopplegget, behøver ikke være ekspert på internett, selv om det er viktig å ha noe kunnskap om ungdoms nettbruk for å stille de riktige spørsmålene og føre diskusjonene videre. Les derfor introduksjoner og bakgrunnsmateriale før hver undervisningsdel. Men i dette undervisningsopplegget er det først og fremst de unge selv og deres ekspertkunnskap som får komme til orde. DU KAN GJØRE EN FORSKJELL! Det er en del av skolens oppdrag å arbeide med de spørsmålene dette heftet tar opp. I skolens læringsplan er det tydelig uttrykt som et mål for opplæringen at elevene blant annet skal kunne samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikhet. Elevene skal også kunne analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjeller på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep (for en bredere gjennomgang av kompetansemålene, se bakerst i materiellet). Utover at det er et ansvar for dere som arbeider i skolen, er det også en fantastisk mulighet. Du har muligheten til å påvirke og å utgjøre en forskjell i unge menneskers liv. Ved å arbeide med dette materialet i klassen din, tror vi at du kan gjøre det lettere for elevene å snakke om livet sitt på nettet med voksne i sin nærhet, hvis de ikke allerede gjør det. Videre kan aktivt arbeid med disse spørsmålene føre til at færre unge mennesker blir involvert i krenkelser og overgrep, bidrar vi til at færre utsettes for overgrep, men også til å redusere skyldfølelsen hos de som blir utsatt for overgrep. Hvor mange har den muligheten i sitt daglige arbeid? HVOR OG HVORDAN KAN METODEHEFTET BRUKES? Undervisningsopplegget er skrevet for skolen, det er derfor vi kommer til å kalle deg «læreren» og ungdommene for «elevene» eller «klassen». Men det kan brukes i enhver sammenheng der unge mennesker samles, og av alle voksne som arbeider med barn og unge. Vi håper at også du som ikke jobber i skolen, vil føle deg hjemme i materiellet til tross for «skolespråket» som brukes. Den primære målgruppen for materiellet er elever i ungdomsskolen og i videregående skole. Materiellet er organisert rundt tre deler med forskjellige tema som alle på en eller annen måte berører seksuell sårbarhet og eksponering på internett. Opplegget inneholder en rekke ulike «caser» (historier) med tilhørende oppgaver. Materiellet inneholder også spørsmål for diskusjon, oppgaver elevene kan jobbe videre med og bevisstgjøringsøvelser. Hensikten med disse øvelsene er å gjøre deltakerne mer bevisst sine egne tanker, holdninger og verdier i spørsmålene det gjelder. Elevene skal diskutere, vurdere og til slutt argumentere for sine verdier og holdninger til problemstill- er «aktive verdier», det vil si vurderinger man kan stå for, føler stolthet over og handler ut i fra. På denne måten kan elevene bli påvirket til å ta et større personlig ansvar for handlinger som angår både dem selv, venner og omverden. fasit. Enhver har rett til å ha sine egne meninger. Det er derfor viktig at den som leder øvelsen, er nøytral mens øvelsen pågår og ikke dømmer eller korrigerer elevenes meninger. Selvfølgelig skal ikke personlige angrep eller krenkelser tillates. Still oppfølgingsspørsmål slik at elevene får begrunne meningene sine, og la andre deltakere med motstridende synspunkter få stille spørsmål, debattere og argumentere for sine synspunkter som motpoler. Lærerens oppgave er å være debattleder og ved hjelp av velvalgte oppfølgingsspørsmål andres. Man har alltid lov til å skifte mening. Man har rett på respekt for egne meninger. Ingen har lov til å kritisere noen for meningene deres utenfor klasserommet. Ingen navn skal nevnes. Man får ikke lov til å komme med krenkende uttalelser. Øvelseslederen skal være nøytral. Alle står fritt til å tolke hvert utsagn som de ønsker. skape et godt klima for diskusjon, der mange ulike syn kan brynes mot hverandre. ARBEIDET MED CASENE Felles for historiene og eksemplene som brukes er at de er hentet fra eller inspirert av virkelige hendelser, og selvfølgelig er de anonymisert. I diskusjonsspørsmålene og handlings alternativene til historiene har vi valgt å legge stor vekt på hvordan det er mulig å hjelpe venner, og hvordan klassekamerater og andre kan være til støtte når noen man kjenner er involvert i noe ubehagelig på nettet. som har blitt utsatt for krenkelser på nettet, eller dem som har utsatt andre for krenkelser. Det kan derfor være lettere å utsatt for noe. Hvis diskusjonene utelukkende fokuserer på den utsattes handlingsalternativer, legges mye ansvar på den som er utsatt for overgrep. Dette kan påføre barna enda mer skyld i tilfeller der man som utsatt ikke klarer, eller tør, å ta de rette mulighetene for å opptre støttende for noen man kjenner, kan bidra til å endre holdninger og styrke elevenes empati. 6 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 7

5 SPESIELT VIKTIG Å TENKE PÅ At det skal være stor takhøyde i diskusjonene, betyr ikke at det er greit å si hva som helst. Hvis elever for eksempel sier ting som kan være krenkende for ulike samfunnsgrupper, må du straks sette foten ned. Delvis fordi du alltid bør gå ut nevnte gruppe, eller som har relasjoner til mennesker i gruppen. Og delvis fordi diskusjonene ikke skal bidra til å forsterke fordommer og stigmatisering av enkeltgrupper, uavhengig fobe kommentarer i diskusjonen. Hvis noen kommer med uttalelser som «homoer er ekle» eller lignende, må du som lærer straks markere at dette ikke er greit å si. Kommer det fram mange diskriminerende og krenkende uttalelser i arbeidet med materiellet, er det et viktig signal til læreren og skolen. Skolen har da et ansvar for å jobbe videre med dette. DERSOM EN ELEV BEGYNNER Å FORTELLE Under arbeidet med disse temaene kan det komme frem historier om at elever i klassen eller på skolen har vært utsatt for overgrep på internett eller utenfor. Derfor er det viktig at du som lærer er forberedt på dette. Det kan du gjøre ved å diskutere problemstillingen med kollegaer, skolens rådgiver og ikke minst gjennom å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Hvis du allerede på forhånd har en beredskapsplan og vet hvordan du skal håndtere situasjonen, vil du føle deg tryggere og være til bedre hjelp. Som ansatt i skolen er du forpliktet til å handle selv om du ikke vet nøyaktig hva som har skjedd. Alle offentlig ansatte har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Man trenger ikke alltid vite med sikkerhet hva som har skjedd, det holder at man har en mistanke om at et barn eller en ungdom er utsatt for skade. Siden er det opp til barnevernet å utrede barnets behov, og politiets ansvar å etterforske ved mistanke om kriminalitet. Du kan lese mer om hvordan man stiller spørsmål og følger opp ungdom ved mistanke om overgrep i (2010), en veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. BAKERST I METODEHEFTET FINNER DU: Forankring i lovgivningen: En sammenfatning av utdrag, sitater og henvisninger til lovgivning som støtter opp om skolens arbeid med disse spørsmålene. En oversikt over nettsteder som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge, samt nettressurser og hjemmesider til myndigheter og organisasjoner med fokus på barn og unges rettigheter og sårbarhet på internett. Dersom en elev begynner å fortelle gruppen om sine egne opplevelser med krenkelser og overgrep, bør du på en vennlig og forsiktig måte, så eleven ikke føler seg mistenkeliggjort eller usynliggjort, lede samtalen videre slik at eleven ikke utleverer seg i klassen. Etter timen kan du invitere eleven til en privat samtale hvor dere sammen kan snakke om hva dere skal gjøre videre. Husk at du aldri må klandre eleven eller moralisere over elevens oppførsel. Forsøk å opptre så rolig som mulig og lytt til hva den unge har å fortelle. Som voksen har du alltid ansvar for å reagere dersom det kommer frem at en elev eller en annen ung person er utsatt for skade. Det første steget kan være å motivere den unge til å snakke om hva som har skjedd, for eksempel til en rådgiver på skolen. Det er viktig å følge opp og ta kontakt med skolens rådgivningstjeneste eller skolehelsetjeneste, siden det ikke er sikkert at eleven ønsker eller våger å fortelle om hva som har skjedd til andre. Det er heller ikke sikkert at den unge eller som noe han eller hun har tatt skade av. del 1 SE MEG - Om hvordan man presenterer SEg på NEttEt 8 SES OFFLINE? SEES OFFLINE? 9

6 del 1: «se meg» Om hvordan man presenterer seg på nettet Noe som ofte problematiseres, er at ungdom legger ut for mye informasjon om seg selv på nettet. Hva slags informasjon man er villig til å utlevere, kan være et generasjonsspørsmål. Ifølge Datatilsynets rapport er unge noe mer åpne for å dele personlig informasjon enn har klare grenser for hva de ønsker å dele med hvem som helst og hva de vil holde for seg selv og sine nærmeste. Jente, 21 år, i den svenske Yngre deler mest av bilder og informasjon, men de har en veldig stor grad av kontroll i forhold til hvem de deler med, viser SINTEF-rapporten. For bare få år siden var det en uskreven regel ikke å oppgi sitt ekte navn i nettsamfunn. Slike forholdsregler er mange yngre mennesker fremdeles vant til å ta når de deler sensitiv informasjon. At norske barn er svært kompetente mediebrukere, viser også Medietilsynets rapport. Mer enn to av tre i alderen år har endret personverninnstillingene sine på Facebook. Samtidig er det altfor mange barn og unge som deler passord og tilgangsinformasjon med venner. Ofte snakker ungdom om at de ikke bryr seg om hvor mange mennesker som har tilgang til bildene deres. Om dette er hele sannheten, eller om de ikke kan se konsekvensene av at mange mennesker har tilgang til bildene deres, er vanskelig å si. VANSKELIGERE FOR VOKSNE Å HA OVERSIKT Tidligere var det mest vanlig at PC-en var plassert i fellesrom i hjemmet. Med mobilrevolusjonen er tendensen at stadig åtte av ti barn egen mobiltelefon, mens ni av ti hadde egen mobil i Nå har nesten alle 9 16-åringer egen mobil (Medietilsynets og ). Foreldre til 1 12-åringer sier at barna får mobiltelefon når de er mellom syv og ti år gamle. Nesten to av ti barn mellom fem og åtte år får bruke mobiltelefon hjemme. Tendensen er også at barna bruker internett og mobiltelefon mest alene. Nesten åtte av ti er oftest alene når de bruker mobil, mens syv av ti er oftest alene når de bruker internett. Med dette i tankene kan vi konstatere at mange ungdommer ikke har noen voksne de kan snakke med om ting de opplever på nettet. Barn og unge lager derfor ofte sine egne forsvarsmekanismer for å håndtere ubehagelige situasjoner når de blir behandlet dårlig, fornærmet, eller når noen gjør uønskede seksuelle tilnærmelser. Ifølge den store EU-undersøkelsen er det sannsynlig at mer internettbruk gir høyere digital kompetanse, dømmekraft og tryggere de hadde hatt en ubehagelig opplevelse på nett, og én av fem hadde mottatt en seksuell henvendelse. Samtidig skåret de norske barna bedre enn gjennomsnittet på digitale ferdigheter som å endre personverninnstillinger, blokkere uønskede kontakter og kritisk vurdere innholdet på ulike nettsteder. En rekke studier viser at et lite mindretall av barn er spesielt utsatt for å motta seksuelle henvendelser og møte overgripere Jonsson, Warfvinge og Banck 2009). Ungdom som tidligere i livet har vært utsatt for overgrep, som sliter sosialt eller i skolesammenheng, har rusproblemer, institusjonsbakgrunn eller har opplevd tap, uttrykker ofte sårbarhet i sosiale medier en sårbarhet som gjør dem spesielt utsatt for å bli utnyttet. Hvordan man ser på personvern og hva som er sensitiv informasjon, kan som sagt variere sterkt mellom unge og voksne. Det vi vet, er at ungdom blir utsatt for ubehagelige ting på nettet, og altfor ofte har de ikke noen voksen de kan snakke med om dette. Det er viktig å ta dette spørsmålet opp i klasse- hvordan de presenterer seg selv på internett. For at barn skal være trygge på nett, er et godt råd at de skal fortelle det til en voksen de stoler på, hvis de opplever noe ubehagelig. Det er viktig at de voksne som ungdommen snakker med, ikke legger skylden på ungdommens bruk av internett. Å stille spørsmål som: «Hvorfor var du inne på disse sidene, da?» eller «Du vet at du ikke bør legge ut bilder på nettet» har vanligvis ingen god effekt. Denne inngangen til samtale vil vanligvis ikke føre til at unge fortsetter å fortelle, men kan heller føre til en dobbelt krenkelse: først det som skjedde på nettet, og deretter hvordan den voksne reagerte. Still heller spørsmål om hva som har skjedd, og be dem vise deg hva som skjedde, hvis de ønsker det. «SE MEG» Denne undervisningsdelen handler om hvordan unge mennesker presenterer seg selv på internett. Øvelsene skal få i gang tanker om hvilket bilde man gir av seg selv på nettet, hva slags informasjon om seg selv man gjør tilgjengelig, og hvem man gjør den tilgjengelig for. Del 1 kommer også inn på hva som er ulovlig når det gjelder for eksempel spredning av bilder og overgrep på nettet. Nesten alle barn og unge i alderen 9-16 har tilgang til internett hjemme eller via smarttelefon. De bruker internett i skolearbeid og for å holde kontakt med venner. Det er vanskelig å få en oppfatning om hvordan ungdom opplever tryggheten på nettet. Tallene varierer fra undersøkelse til undersøkelse når man spør om for eksempel mobbing, uønsket seksuell kontakt, spredning av bilder, seksuelle krenkelser og seksuelle overgrep. Mange ungdommer ønsker at det var for nettet, men vil samtidig ikke ha noen begrensninger på bruken. de presenterer seg selv, hva som gir status på internett og hvorfor, og hvordan man oppfører seg mot hverandre på nettet. BILDET AV MEG PÅ NETTET Å være en annen har vi vel alle en eller annen gang følt et behov for. Å endre sannheten litt til vår egen fordel. Overalt påvirkes vi av reklame og tekst som forteller oss hvordan vi skal se ut, hva vi skal tenke, like og spise. Mediene skaper idealer som er vanskelig å leve opp til. Mange norske ungdomsblader forteller barn og unge hvordan de skal se ut og oppføre seg for å være vellykkede gutter eller jenter. Men vel så stor påvirkning har bloggere. Blogging kan sammenlignes med en personlig dagbok på internett, og er blitt populært blant tenåringer. Mange barn blogger også uten at foreldrene vet om det. Etter hvert som De største bloggene i Norge har over lesere hver eneste dag. I konkurranse med andre aktive og populære bloggere kan det noen ganger føre til at barn og unge legger ut upassende materiale for å få oppmerksomhet. Som blogger velger man å vise frem noen sider ved seg selv, og unnlater å holde frem andre. Noen bloggere fokuserer først og fremst på utvendige faktorer som klær, sminke, lette hverdagstanker samt små og store hverdagsopplevelser. Denne kategorien skribenter omtales tidvis som «rosabloggere». Bloggene kan ha en uheldig påvirkning på unge jenter, fordi de skaper både utseende- og kjøpepress. samlingssteder på internett hvor man kan møte og snakke med hvor man deler personlig informasjon, meninger, nyheter, bygget opp slik at det skal være enkelt å administrere sin kamera, og det er lett å legge ut bilder, øker antall nedlastede bilder for hvert år. Et publisert bilde er i seg selv ikke farlig. Men det kan hende at man føler seg tvunget til å se ut og oppføre seg på en spesiell måte på bildet eller at bildet spres mot ens vilje. beskrive seg selv slik man ønsker å bli oppfattet. Man strekker litt på sannheten for å skape det bildet man ønsker å gi. Jo mer man investerer i det falske bildet av seg selv, jo mer har man å tape på å vise sitt egentlige jeg. En nettidentitet trenger ikke være oppdiktet eller fjernt fra ens virkelige selv. Identiteten kan bare være én måte å forbedre de sidene man ønsker å vise frem. På godt og vondt. Hvordan påvirkes ungdom av andres selvpresentasjon på nettet? Oppfatter de at de passer inn i det «normale»? Tør de å skille seg ut? Jente 14 år i Redd Barna-rapporten Jente 15 år Ordet «likes» er blitt en naturlig del av hverdagssjargongen for alle som er på sosiale medier som Facebook og Instagram, og den karakteristiske tommelen er blitt et kjent symbol på oppdatering, desto mer bekreftelse får man. En undersøkelse ved NTNU viser at seks av ti jenter mener det er for stort press på å høste likes på Facebook ( ). Den samme andelen blir skuffet dersom de skulle få for lite likes. Kun tre av ti gutter forteller at de blir skuffet dersom de ikke får likes. Psykologer har uttrykt at de er bekymret over at jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse. Det kan ha en betydning for selvbildet dersom man regelmessig blir skuffet over at man ikke får likes, dersom man selv synes dette er veldig viktig. Jente 16 år i rapporten 10 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 11

7 FRIVILLIG SEKSUELL EKSPONERING Medieoppslag om ungdom og risiko på internett har skapt et inntrykk av at det er vanlig at ungdom, spesielt jenter, eksponerer seg selv seksuelt på nettet. I virkeligheten synes det ikke å være spesielt vanlig. Medietilsynets rapport viser at 7 prosent i alderen år oppgir at de i løpet av det siste året har sendt nakenbilder av seg løpet av det siste året har sendt bilder og videoer av andre uten at de har sagt ja til det En svensk studie blant medlemmer i RSFL, interessegruppen gruppen er det mer vanlig med frivillig seksuell eksponering på interaktive medier. I studien, som inkluderte unge mellom 18 og 25, var det en betydelig større andel som hadde lagt ut seksuelle bilder av seg selv på internett eller mobil de siste 12 månedene. Blant de unge mennene svarte 35 prosent ja på spørsmålet, sammenlignet med åtte prosent av de unge kvinnene. BILDER SOM SPRES Muligheten til å kommunisere med mange mennesker og få mange unge, og mange «likes» og hyggelige kommentarer til et bilde kan bidra til økt selvtillit. Å si at man ikke bør publisere bilder på nettet, har som regel ingen effekt. Men vi kan gi ungdom råd de bør tenke over før de legger ut bildene ikke selv har lagt ut. Et bilde på nettet kan ikke fjernes. Man kan fjerne originalen, men det kan være umulig å fjerne alle kopiene. Å få bildene og tekstene våre spredt på nettet av ukjente er ikke noe vi det derimot et bilde som har et innhold av stor «allmenn- dummer seg ut, der noen har litt for lite klær på, der en forbrytelse begås eller der noe morsomt skjer, er risikoen større internett, kan det gå veldig fort. Du kan ofte se de samme Samtidig må ikke risikoen for spredning overdrives. NOVAundersøkelsen (2008) fant at 2,6 prosent av jentene og 1,5 prosent av guttene hadde opplevd en eller annen gang at noen har lagt ut bilder av kroppen deres på internett uten samtykke. Når bilder og in- tall der personen på bildet ikke er klar over at det er spredt. Å legge ut bilder av seg selv eller andre er som sagt ikke farlig. Imidlertid er det svært viktig å hjelpe unge mennesker til å være bevisste på hvem som har tilgang til bildene. Er man i tvil om man vil at alle skal kunne se bildene, bør man forsøke å fjerne dem så raskt som mulig. Klarer man det ikke selv, kan man ta kontakt med tjenesten MOBBING PÅ NETTET En undersøkelse utført på vegne av Telenor (2010) kartlegger ti barn og unge føler seg utsatt for mobbing og erting. Blant tre barn og unge mener det er lettere å si noe stygt om andre på nett og mobil enn ansikt til ansikt. Åtte av ti mener stygge kommentarer oppleves like ille eller verre når de forekommer skriftlig på nett eller mobil enn ansikt til ansikt. Tallene viser altså at en stor andel unge på nettet oppfatter seg selv som utsatt for mobbing. Ulike studier gir ulike tall, men uansett hvilken studie vi går ut ifra, er mobbing og krenkelser en del av ungdoms hverdag på nettet. Det er kanskje ikke alltid noe man selv opplever, men noe man ser og opplever rundt seg. Barn som blir mobbet fysisk på skolen, kan også oppleve nettmobbing. Samtidig kan grensene mellom mobber og mobbeoffer i enkelte tilfeller for tradisjonell mobbing selv er utøvere av digital mobbing (se bl.a. Hellevik og Øverlien 2013). At det kan være enklere Det at andre kan se hva som foregår, regnes som den store forskjellen mellom krenkelser på og utenfor nettet. På nettet blir mobbing fort noe mange kan ta del i. Nettmobbingen for voksne. Men de samme lovene gjelder på internett som i det virkelige liv. Det er like ulovlig å mobbe, true, trakassere og ærekrenke på nettet. Det positive er at all aktivitet på nettet setter spor etter seg. Man kan spore hvem som har publisert bilder og tekster. Dette er en mulighet skolen burde bli bedre på å utnytte, særlig fordi man ofte ser en forbindelse mellom utsatthet på skolen og utsatthet på internett. har moderatorer som bidrar til å holde nettsteder ryddige og trygge. Det er også vanlig med varselknapper der man relativt enkelt og helt anonymt (overfor den man varsler) kan melde fra om bilder og tekster man ikke synes skal være der. HVA SIER LOVEN? Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser. Det innebærer at man ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene, som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger. Straffeloven har et avsnitt om ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Dette kan enten være å skaffe seg adgang til en annens private opplysninger, ta krenkende bilder under private forhold eller ved å uttale seg krenkende om en person. Det kan være straffbart å ta pinlige bilder under private forhold, for så å legge bildene ut på nettet eller sende dem ut til vennene. Et eksempel kan være at et mobilkamera blir brukt til å ta bilder av en person på skolens toalett eller av klassekameraten som ligger avkledd og soler seg i foreldrenes hage. Dette er eksempler man også kjenner fra mobbesaker. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn Ifølge straffeloven handler det om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis barnet (under 18) er avbildet i bilder av misbruk, men også seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer. Noen ganger kan den unge selv ta bilder av seg selv i seksuelle situasjoner og gjøre dem tilgjengelig på nettet, uten kanskje å forstå betydningen av bildene. Selv unge mennesker kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder lavalder i Norge. Det er i følge straffeloven 204a ulovlig å produsere bilder som seksualiserer barn eller viser seksuelle overgrep mot barn. Det er også forbudt å eie og distribuere slike bilder. TING Å TENKE OVER NÅR DU LEDER DISKUSJONENE Likevel bør man alltid gå ut ifra at det er noen i klassen som har opplevd å få bilder spredt på nettet mot deres vilje, vært utsatt for krenkelser på nettet eller blitt overtalt til å være med på bilder de ikke ønsket å være på. Hvis du som lærer vet at noe har skjedd på skolen som involverer noen av problemstillingene som diskuteres i casene, så vær ekstra oppmerksom på dette. Øvelsene og diskusjonene rundt må ikke oppleves som enda en krenkelse. Hvis det kommer frem opplysninger om at en elev er utsatt for mobbing eller annen krenkende oppførsel, er skolen forpliktet til å reagere slik at mobbingen og krenkelsene opphører. Skolene er også pålagt å sikre at ikke situasjonen oppstår igjen. Les mer om dette i opplæringsloven på www. Husk å aldri fordømme informasjonen elevene gir om nettbruken sin. Les teksten i innledningen som handler om hva som er viktig å tenke over når du gjør bevisstgjøringsøvelsene. SLIK BRUKER DU UNDERVISNINGSOPPLEGGET Under følger en serie diskusjonsøvelser, caser og bakgrunnsinformasjon om hva loven sier om de ulike historiene. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle øvelsene. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med, og har resten som backup hvis du har tid. Imidlertid er det viktig at elevene får gjøre den siste oppgaven Undersøk støtte og hjelp, som handler om hvilke hjelpetilbud og nettsteder man kan ta kontakt med hvis man ønsker råd eller noen å snakke med. Sannsynligvis rekker gjennomgangen av dette materiellet. Derfor er det ekstra viktig å ta ansvar for at elever som kan sitte inne med vonde opplevelser, får en god oppfølging. Bakerst i materiellet hjelp og støtte til barn og unge. 12 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 13

8 OPPGAVER spørsmål 1) 2) 3) 4) 5) 6) Hvor viktig er det å få mange «likes» på ting du legger ut? 7) Hvor viktig er det å ha mange følgere? 8) Synes du det er viktig at folk du snakker med på nettet, folk du ikke kjenner, har bilder av seg selv? 9) Hvor stor prosentandel av personligheten din viser du på nettet? 10) hvordan presenterer jeg meg selv? RangeRingsøvelse Fornavn Etternavn Ansiktsbilde Kroppsbilde Stjernetegn Alder Bosted E-postadresse Mobilnummer Kort presentasjonstekst Blogglink Link til Facebook Link til andre nettsamfunn 11) Er det vanligere at folk er ekle mot hverandre på nettet enn utenfor? 12) Er det vanligere at folk er hyggeligere på nettet enn utenfor? 13) Synes du det er viktig å få hyggelige kommentarer til det du legger ut på internett, slik som bilder, videoer og tekster? 14) Tror du det er vanlig at folk legger ut sexy bilder av seg selv? 15) Hvor går grensen mellom et sexy bilde og et som ikke er ok? 16) Hvordan ville du ha følt det hvis noen tok et bilde av deg som du ikke ville noen skulle se, og spredte det til alle på skolen? 17) Hva kan man gjøre for at slikt ikke skjer? 18) Tror du det er vanlig å få bildene sine spredt mot ens vilje? OppgaveR 1) 2) 3 ) Til slutt skal de lage en rangering basert på at de treffer noen for første gang, men ikke på internett. DiskusjOn 1) Tenker du på at det er deg selv du presenterer? 2) Er det en forskjell på hvordan man tenker om presentasjonen på og utenfor nettet? Hvorfor? 3) Regner du det som tryggere å gi ut mer informasjon på internett? Hvorfor? 4) 5) 6) 7) 8) Var det en stor forskjell i rangeringen din? I så fall, hva var de største forskjellene? 14 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 15

9 OPPGAVER stolleken 1) Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere. 2) Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille, hvis de er uenige, sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet. 3) Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, vær på vakt for nedsettende og tvilsomme kommentarer. Sett foten ned med det samme. Alle skal føle seg trygge i øvelsen. 4) Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Ha alltid noen ekstra påstander i reserve dersom det skulle gå raskere enn du hadde tenkt deg. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander. påstander 1) Det er vanlig med trusler og mobbing på nettet. 2) Jenter og gutter får status på ulike måter. 3) Det er helt i orden å fortelle om sine politiske holdninger på nettet. 4) Jeg bruker mobilen for mye. 5) Jeg kan mer om personverninnstillinger på Facebook enn foreldrene mine. 6) Jeg har bedre oversikt enn foreldrene mine på hvem jeg deler bilder og informasjon med på nettet. 7) Jeg bryr meg ikke om hvem som kan lese om meg på nettet. 8) Det er viktig å få mange likes når jeg legger ut bilder og oppdateringer. 9) Jeg bryr meg ikke om antall likes. 10) Jeg har venner på nettet som jeg aldri har møtt i virkeligheten. 11) Jeg har full kontroll på alle bildene mine på nettet. 12) Jeg kjenner folk som har hatt dårlige opplevelser på nettet. 13) Det er vanlig at man som ung blir kontaktet av eldre på internett. 14) Det er bra at man kan være anonym på internett. 15) Folk blir oftere beundret for at de er pene enn for hva de gjør. 16) Voksne har ingen oversikt over hva som skjer på nettet. 17) Foreldre bør følge med på hva barna deres gjør og hvem de omgås på internett. 18) 19) Jeg vet hvem som leser det jeg skriver på nettsamfunn og sosiale medier. 16 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 17

10 OPPGAVER hva er ulovlig? EkSEmpEL 1: thomas Thomas sprer nakenbilder av ekskjæresten sin på 16 år på nettet. Spørsmål 1) 2) Hva slags straff risikerer han i så fall? 3) Hva kan ekskjæresten gjøre for å stoppe ham? 4) Hva kan omgivelsene gjøre for å hjelpe ekskjæresten? EkSEmpEL 2: jamila Jamila får mange kommentarer fra medelever på nettet og mobilen om at hun er stygg, at hun er en jævla hore og at hun bør passe seg, ellers... Spørsmål 1) 2) Hva slags straff risikerer de i så fall? 3) Hva kan Jamila gjøre for å sette en stopper for trakasseringen? 4) Hva kan medelever gjøre for å hjelpe Jamila? EkSEmpEL 3: hassan Hassan er 16 år. En gutt i klassen tar bilder av Hassan naken i dusjen etter gymtimen. Han sender bildet til andre i klassen. Spørsmål 1) Har gutten som tok og spredte bildet videre gjort noe ulovlig? 2) Hva slags straff risikerer han i så fall? 3) Hva kan Hassan gjøre for å stoppe spredningen av bildene? EkSEmpEL 4: elise Elise, 14 år, blir bedt om å sende bilder til en gutt som er over 18 år. Spørsmål 1) 2) Hvorfor legger Elise ut bildene selv om hun kanskje ikke vil? 3) Hvis Elise var din venn, og hun fortalte deg om dette, hva ville du si til henne? 4) Hvis gutten var en venn av deg, hva ville du si til ham? EkSEmpEL 5: magnus Og William Magnus og William har en blogg hvor de skriver sladder om folk på skolen. Både ting som er sanne og ting de har funnet på. Spørsmål 1) Kan Magnus og William skrive hva som helst på bloggen sin? 2) Synes du det er greit hvis vennene dine skriver masse stygt på nettet om noen du kjenner? 3) Hva kunne du gjøre hvis Magnus og William var vennene dine, og du ville at de skulle slutte å skrive sladder om andre? FaSIt til: hva er ulovlig? 1. OM THOMAS Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer man fra dette tidspunkt er strafferettslig tilregnelig. Hvis ekskjæresten ikke ville at Thomas skulle ta bildene, kan han bli straffet for ærekrenkelse. Hvis ekskjæresten er under 18 år, kan Thomas bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. Det er også straffbart fra man er 15 år fordi man fra dette tidspunkt er strafferettslig tilregnelig. Hvis ekskjæresten samtykket i at bildene ble tatt, men ikke var klar over at de ble spredt, kan han bli straffet etter straffeloven 204a som eller fengsel inntil 3 år. Det vil være avhengig av bildenes felovens 204 sier at den som utgir, selger eller på annen inntil tre år. 2. OM JAMILA De som mobber Jamila, kan være skyldig i ærekrenkelse, trusler eller krenkelse av en annens fred. Hvis dette også er noe som foregår i skoletiden eller gjør at Jamila føler seg utrygg på skolen, er skolen, etter opplæringsloven, forpliktet til å undersøke og iverksette tiltak. 3. OM HASSAN Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer Hassan er under 18 år, kan klassekameraten bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. Hvis Hassan ikke ønsket å bli fotografert, eller om han opplevde det som støtende at bildene spres videre, kan det også regnes som ærekrenkelse. Det er den som er rammet, som 4. OM ELISE bilder på Skype, gjør noe straffbart. Det er straffbart å ta budt å prøve å få et barn under 18 år til å la seg avbilde på en seksuell måte, for eksempel på webkamera. Det er dessuten ulovlig å lage slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet. Det er også straffbart å forlede noen under 18 år til om hun ønsker å bli avbildet. 5. OM MAGNUS OG WILLIAM Det er slett ikke i orden å skrive hva som helst på nettet. Å spre løgner og rykter kalles ærekrenkelse og er like ulovlig på nettet som i skolegården. Straffeloven ( 247) rammer handlinger som «skader en annens gode navn og rykte». Det er ikke tillatt å skade en annen persons moralske omdømme eller tillit gjennom beskyldninger fremsatt ved ord eller handling, eksempelvis på nettsider. Dersom beskyldningene fremsettes på nettsider som er besøkt av svært mange, regnes dette som skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder dersom vedkommende som fremsetter ryktet vet, eller burde vite, at ryktene ikke er sanne. ansvar for å påse at det publiserte innholdet ikke er støtende. Men det er den som har postet innholdet, som kan gjøre seg skyldig i lovbrudd, selv om man publiserer tekst eller bilder under falsk identitet. 18 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 19

11 OPPGAVER hva gir status på nettet? hvordan ser profilene ut? Å oppnå status blant venner er viktig for mange, både på skolen og på sosiale medier. Med denne øvelsen lar vi elevene jenter og gutter på nettet. Det er viktig å sørge for at det ikke blir sagt eller skrevet ting som er krenkende i løpet av øvelsen. bilder og tekster de har. Enten kan du gi dem en del av timen for senere å samles og gå gjennom spørsmålene, eller de kan få det i oppgave før neste undervisningsdel. øvelse Tegn en rute på tavlen. La elevene skrive inne i ruten hva som gir status i nettsamfunn, og utenfor ruten hva som ikke gjør det. Du kan la elevene skrive ferdig først, og etterpå diskutere det som skrives på tavlen, eller ta diskusjonen underveis mens elevene skriver. Ut fra det elevene skriver inne i ruten, kan du snakke om hvordan man velger å presentere seg på nettet. Kanskje er det ulike meninger i klassen om hva som gir og ikke gir status. Du kan bruke egne spørsmål eller ta utgangspunkt i spørsmålsforslagene. variant av øvelsen Man kan også lage en rute for jenter og en for gutter, for å oppføre seg som gutt eller jente. spørsmål Er aldri der Bra bilder En bra blogg Mange kontakter Skriver dårlig andre steder, men på samme alder. spørsmål 1) Er det noen likhetstrekk mellom bildene man deler? Tror dere det er store forskjeller mellom bildene man deler og de man ikke legger ut? 2) 3) Om du kjente noen som presenterte seg på en måte du syntes ikke var helt ok, ville du si fra da? 4) personene er de mest populære? 5) 6) Så dere noen som hadde fått stygge kommentarer? 7) Hva er det vanligst at folk får kommentarer på? 1) Kan gutter og jenter oppføre seg likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor tror du det er slik? Påvirker dette hvordan jenter og gutter oppfører seg på nettet? 2) Er det de samme tingene som gir status på skolen som på nettet? Hva er forskjellig? 3) 4) 5) Er det viktig å fortelle om man er gutt eller jente? Hvorfor det? 6) Stoler du på det folk forteller om seg selv på nettet? 7) Er du alltid ærlig når du skriver om deg selv på nettet? 8) 9) 8) Synes dere at jenter og gutter behandles likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor? 9) 10) 11) Er det noen fordeler med å begrense muligheten til å se kommentarer, bilder med mer? 12) Hvilke måter kjenner du til for å begrense uønskede kontakter? 13) Var det noen som du synes delte for mye? Hvilke var det? 14) 15) 16) 17) 10) 20 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 21

12 OPPGAVER FORhOlDsRegleR på nett Og mobil Case å DiskuteRe Nedenfor følger to fortellinger. Les dem opp eller del dem ut, og la elevene diskutere spørsmålsstillingene. Hvis du har småsøsken, hva er de viktigste reglene du synes de burde følge på nettet? holdt seg til når de er på nettet. Om elevene ikke har yngre søsken, kan de forestille seg at de har det. Forholdsreglene kan for eksempel handle om hvordan man skal forholde seg til bilder man legger ut, eller om hvilken informasjon det er greit å gjøre tilgjengelig. Det kan også handle om andre ting de selv synes det er viktig å tenke over. Samle inn og presenter alle forslagene for elevene. Diskuter om de selv følger disse reglene, om de har fått lignende regler fra noen andre, for eksempel foreldre, og om de synes at deres egne forslag er noe de selv bør tenke på i fremtiden. CaSE 1: BlOggen Livet til Mira hadde de siste årene vært vanskelig. Foreldrene hennes hadde problemer i ekteskapet, og det gikk ikke så bra med kjæresten. Hun skrev ofte ned følelsene sine i bloggen. Hun skrev veldig åpent om hvordan hun hadde det. Hun beskrev hvordan foreldrene kranglet om kvelden. Hun fortalte hvordan hun og kjæresten småkranglet om forskjellige ting, at hun syntes at han kunne være slem og at de snakket om å ha sex snart. Hun følte en stor lettelse ved å skrive, det var deilig å få alt ut. Hun tenkte aldri på at det var noen som skulle ha interesse av å lese bloggen hennes. Det som skjedde Mira, var at noen fra parallellklassen fant bloggen hennes. De skjønte ganske snart hvem det var som skrev. De begynte å følge med på bloggen. Etter hvert gikk de et skritt til. De tipset andre om bloggen og tok utskrifter og hengte dem opp på veggen på skolen. På oppslagstavlen, på doene og i klasserommene. Nå kunne alle på skolen lese det hun hadde skrevet. Andre elever på skolen begynte å erte henne for det hun hadde blogget om. 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) tips: lærere på skolen som gjør denne øvelsen, kan dere samle sammen alle forslagene fra elevene og dele dem ut til foreldre på konferansetimer eller foreldremøter. På denne måten gjør dere voksne utenfor skolen oppmerksomme på hvilke forholdsregler barna deres synes er relevante. spørsmål 1) Tror du det er vanlig å skrive uten å tenke på hvem som kan lese? 2) Hvordan tror du Mira reagerte på at mange på skolen leste bloggen hennes? 3) Har du sett bloggere på nettet som skriver om at de ikke har det bra? Hva slags fordeler og bakdeler kan det være med dette? 4) Hva ville du gjort om du fant bloggen til Mira? 5) Hva var det som gjorde at Miras skolevenner ertet henne for at hun hadde det vanskelig? Hun hadde jo ikke gjort noe galt? Hva burde de gjort i stedet? 6) Har du oversikt over hvem som kan lese det du skriver eller se de bildene du legger ut på nettet? 7) Er det farlig å ikke vite hvem som leser tekstene og ser bildene på nettet? 8) Hvis ikke, hva kunne skolen bli bedre på? 9) 8) 9) 10) 22 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 23

13 OPPGAVER ObLIgatOrISk avslutningsoppgave: undersøk støtte Og hjelp CaSE 2: karolina Og johannes Karolina og Johannes går i samme klasse i åttende på ungdomsskolen, de har gått i samme klasse siden barneskolen og har vært kjærester det siste halvåret. De omgås mye, men mest på nettet, oftest via chat og SMS. De er medlemmer på samme En dag sender Johannes en melding til Karolina om at han ønsker å gjøre det slutt, uten noen forklaring. Hun forsøker å ringe, men han svarer ikke. Neste dag på skolen snakker de ikke med hverandre. Klassen deles usynlig i to grupper: den ene er på Karolina side, den andre på Johannes side. Situasjonen blir verre når Johannes legger ut noen bilder på nettet av Karolina i undertøy. Jentene i klassen tar avstand fra Karolina, og synes hun er «billig» etter å ha sett bildene. «Hvordan kunne hun være med på å bli tatt bilde av på den måten?» lurer mange. Karolina og Johannes snakker nå overhodet ikke sammen. Karolina føler seg dum som gikk med på å ta bildene, men vet ikke hvem hun kan snakke med. Hun tør ikke fortelle noe til foreldrene sine, ikke til lærerne, og vennene hennes synes bare hun er dum som stilte opp på bildene. spørsmål 1) Hva ville du gjort hvis en venn opplevde det samme som Karolina? gi elevene i Oppgave til neste undervisningsdel å Finne ut: Alternativet er å lage et felles dokument med informasjon som kan deles ut til elevene. En kortere liste med kontaktinformasjon kan henges opp på et passende sted i klasserommet eller deles ut. Fortell i denne sammenheng til elevene at de alltid har rett til å snakke med noen og få hjelp, hvis de har opplevd noe de har det vanskelig med. Det spiller ingen rolle hva man selv har gjort, eller hvor lenge siden det var. Fortell dem også at når det er noe som er spesielt vanskelig å snakke om, er det ofte lettere å skrive ned det de ønsker å fortelle, så kan de be personen de skal treffe, om å lese. 2) At Karolina er med på bildene, skader ingen andre. At Johannes sprer bildene, skader åpenbart Karolina, hvilket også ser ut til å ha vært meningen. Hvorfor er det da Karolina og ikke Johannes som får slengt stygge kommentarer om bildene? 3) Tror du folk ville ha reagert på samme måte om det var bilder av Johannes som ble spredt i stedet? Hvorfor ikke, i så fall? 4) Hvorfor tror du resten av klassen reagerte som de gjorde? 5) 6) Hva slags støtte kunne Karolina trenge fra vennene sine for å få det bedre? 7) Hvem ville du snakket med dersom du eller noen av vennene dine ble utsatt for dette? 24 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 25

14 del 2 DET ER VANSKELIG Å SI AT JEG IKKE VIL - Om grensesetting

15 del 2: «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» Om grensesetting Synet på hva som er en «god» eller «naturlig» seksualitet er noe som endrer seg over tid og varierer i ulike samfunn. Det er forskjeller mellom generasjonene, aldersgrupper, kultur og sosial klasse. Noe som kjennetegner synet på seksualitet i samfunnet vi lever i, er kjærlighetsideologien, der den gode seksualiteten er knyttet til romantikk, kjærlighet og monogame forhold. Spesielt har det vært en oppfatning av at god seksualitet for jenter og kvinner er begrenset til romantiske relasjoner. Kjærlighetsideologien som den dominerende standarden for god sex er likevel i ferd med å utfordres blant unge. Mange unge mennesker synes i dag at det er greit å ha sex med personer de ikke er forelsket i. NORMER FOR KJØNN SKAPER NORMER FOR SEKSUALITET Studier av ungdom og seksualitet viser at synet på seksualitet er sterkt påvirket av sosiale normer og verdier rundt maskulinitet og femininitet. Noen ganger er grensene for hva som er tillatt og ikke tillatt tydelige, andre ganger er de vanskeligere å følge. Jenter må forholde seg til en forventning om kontrollert seksualitet, hvilket til tider kan skape en vanskelig avveining mellom ikke å ha for mye sex eller sex i feil sammenheng, og det å samtidig være seksuelt tilgjengelig på riktig måte og i riktig sammenheng. For gutter handler det mer om å forholde seg til forventninger om å være virile og aktive og alltid ønske å ha sex, noe som ikke har vært problematisert mye i forskning eller samfunnsdebatt før de siste årene. Normene bygger på en forestilling om kjønnene som fundamentalt forskjellige. Likevel vet vi at noen mennesker ikke kan kategoriseres så enkelt, og at mange, kanskje på sett og vis alle, mennesker faller utenfor de rammer og begrensninger som kjønnsidentitetene våre lukker oss inn i. Normene bygger også på en forventning om at vi skal tenne på, og ville ha sex med, en person av et annet kjønn enn vårt eget. Heteronormen er en sterkt styrende norm, og den påvirker hvordan vi forventes å være og leve. Heteronormen skaper også en usynliggjøring og undertrykkelse av dem som bryter annet fremkommer. Heteronormen påvirker vår identitet og våre livsvalg, men særlig fører den til en usynliggjøring og undertrykkelse av dem som faller utenfor rammene, som ikke lever i henhold til kjønnsnormene. Seksuell orientering innebærer i gjeldende norsk lovgivning Men begrepet seksuell legning er fortsatt stort sett knyttet til legning trenger oftest ikke forklares, og diskuteres sjelden. Dessuten er det vanskelig å innpasse folks faktiske liv, seksualitet og følelser inn i disse statiske kategoriene. Også andre normsystemer enn kjønn påvirker synet på seksualitet, som etnisitet, sosial klasse, funksjonshemming og religion. Det er viktig å påpeke at disse normene ikke bare berører visse grupper i samfunnet, de påvirker hvordan vi alle formes, både som individer og som seksuelle vesener. INTERNETT NORMOPPLØSENDE ELLER NORMFORSTERKENDE? Våre forestillinger om forventet og ønskelig atferd basert på kjønn og seksualitet er i konstant forandring. Hva som er greit og akseptabelt endrer seg stadig, for eksempel har sam- og jenters mulighet til å velge hvordan, når og med hvem de har sex. Her har også ny teknologi som internett spilt en rolle. For mange unge mennesker har internett vært svært viktig for deres seksuelle utforsking og uttrykk. På internett har ungdom muligheten til å uttrykke seg seksuelt, teste grenser og identiteter, skape kontakter og eksperimentere på en relativt trygg måte. Ofte blir denne eksperimenteringen sett på som et problem. I stedet burde man legge vekt på hvordan internett skaper muligheter, også for jenter, til å opptre som seksuelle aktører. På samme måte skaper internett frihet, fellesskap og økte muligheter for andre grupper som begrenses Samtidig kan man ikke se bort fra at internett er en arena der unge jenter, på samme måte som ellers i samfunnet, utsettes enn gutter. På internett gjelder også vanlige samfunnsnormer der jenter som eksponerer seg seksuelt, risikerer å bli ansett som promiskuøse. I Ungdomsstyrelsens forskningsrapport (2009) kommer det frem at det er forskjeller i hvordan jenter og gutter betraktes når de legger ut sexy eksponerer seg seksuelt, de anses av mange unge som usikre, dumme, billige og risikotakende. Får de problemer, er de skyld i det selv. Det blir dermed en balansegang for jenter å vurdere hvor langt de kan gå i sin eksponering. For å svare på spørsmålet i tittelen er internett normoppløsende eller normforsterkende? så er selvfølgelig svaret at det kan være begge deler samtidig. Spørsmålet er heller hvor vi legger fokuset. I forhold til jenters internettbruk med seksuelle formål er problemet de undertrykkende holdningene, krenkelsene og overgrepene som skjer, på internett så vel som i resten av samfunnet. Problemet er ikke at jenter i større grad, delvis takket være internett, kan ha en aktiv seksualitet og gjøre sine egne valg. EGNE VERDIER Når man vil snakke med ungdom om seksualitet, må man. (2003), der hun følger samlivsundervisningen på en videregående skole i Nord-Stockholm, beskriver hun hvordan undervisningen, til tross for at den på mange måter er progressiv og fremhever jenter som seksuelle aktører, på enkelte plan befester gitte kjønnsroller og et begrenset handlingsrom for jenter. Deres mer utsvevende seksualitet ses ikke som et ideal eller som selvvalgt, men som tegn på at noe er galt. Dessuten kobles kvinners seksualitet i undervisningen sammen med en rekke risikoer: sykdommer, uønsket graviditet, tap av ære i form av rykter om å være lett på tråden og så videre. nett. Unges bruk av nettet for å utforske sex og relasjoner kan ses som noe fremfor alt positivt, hvor nettet skaper nye muligheter for å være aktører. Risikoen er at man ubevisst problematiserer rundt unges nettbruk og særlig unge jenters seksuelle uttrykk på og utenfor nettet. Også dette materiellet kan falle i denne fellen hvis du ikke i diskusjonene tør å utfordre oppfatninger og forventninger om kjønn og seksualitet. Unngå å fokusere på hva den utsatte personen burde tenkt på eller gjort i stedet, eller løsninger som begrenser unges rett til å gjøre egne valg. Led samtalen inn på spørsmål som skaper empati med den som utsettes og i stedet fokuserer på hvordan omgivelsene og den som har krenket, kunne oppført seg annerledes. Tenk på å ikke bli låst fast ved ulike kategorier. Når diskusjonen dreier seg om kjønn, er det viktig å diskutere og knyttet til kjønn, snarere enn hvordan gutter og jenter er eller gjør. HUSK Unngå å moralisere over eller rangere ulike seksuelle webkamera. Spørsmålene og øvelsene i materiellet er utformet i et forsøk verdier og hva du formidler, så diskusjonene ikke bare vil unngå dette kan for eksempel være å snakke om å møte en jente eller gutt på nettet, uavhengig av hvem det er du «DET ER VANSKELIG Å SI AT JEG IKKE VIL» Denne delen er bygget opp rundt temaet grensesetting. På internett har man muligheten til å eksperimentere med identitet og seksualitet, søke etter informasjon, utforske lysten sin og skape relasjoner basert på de bitene av seg selv som man velger å vise. Dette er vanligvis noe positivt. Internett kan skape mer handlingsrom for mange som føler seg ensomme eller begrenset av normer og forventninger om hvordan man «bør» være eller oppføre seg. Internett kan skape frihet for blokkere samtaler og kontakter man ikke lenger vil ha og på internett risikerer man ikke kjønnssykdommer eller uønskede graviditeter. Problemet er at på internett, akkurat som i andre deler av livet, er det noen ganger vanskelig å vite når man har rett til å sette grenser. «Du har alltid rett til å si nei når du ikke vil» er et godt motto, men noen ganger kan det være lettere sagt enn gjort. Det kan være vanskelig å vite hvor ens egne grenser går. Hva vil jeg og hva vil jeg ikke, hva gjør jeg når jeg både vil og ikke vil samtidig? Mange unge som har vært gjennom ubehagelige opplevelser på internett, forteller om problemer med å sette grenser når de ikke har lyst til å være med på noe. Det kan handle om alt fra å ikke klare å avslutte en samtale, blokkere en kontakt eller sende et bilde de siden sette en grense, kan være frykt for å gjøre noen sint eller skuffet, at man tror at man skylder den andre noe, at man er redd for å miste et nært vennskap eller frykt for represalier. og bekreftelsesbehov som i resten av samfunnet. Krenkelser blir også gjort mulig ved at personen som opptrer krenkende, ikke er klar over, eller ikke bryr seg om å bli klar over, den utsatte personens forsøk på å kommunisere motstand mot det som skjer. En diskusjon om grenser må handle om 28 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 29

16 hvordan man blir klar over andres grenser, og hvilket ansvar vanskelig å sette grenser på internett, hvordan man setter en grense og hvordan man blir klar over andre menneskers grenser. Det handler også om hvor grensene går for hva som er lovlig, og hva man kan gjøre når noen har krenket egne eller venners grenser. MANGE UNGE KAN HÅNDTERE RISIKO NOVA-studien (2008) viser at mange unge har god kjennskap ender opp i vanskelige situasjoner, er det sjelden fordi de hvordan de skal håndtere risiko og unngå uinteressante eller ubehagelige kontakter. En type forhåndsregel er å begrense hvor mye informasjon du legger ut om deg selv. Samtidig kan det noen ganger være nødvendig å utlevere private opplysninger for å kunne utvikle kontakter på internett. For høy grad av anonymitet kan skape mistanke hos mottakeren. Dermed er i visse tilfeller unges strategier i strid med allmenne syn på hva som er trygg bruk av internett. Det er likevel ingen ting som tyder på at det er vanlig at ungdom ukritisk får kontakt med ukjente og utleverer privat informasjon eller bestemmer seg for å møtes. I Medietilsynets rapport oppgir 23 prosent av barn mellom 9 og 16 at de har opplevd at ukjente personer på internett har spurt etter personlige opplysninger om dem. Jenter har opplevd dette i større grad enn gutter, og barna mellom år har opplevd det i større grad enn de mellom forespørselen, var det fem prosent som oppga informasjonen det ble spurt etter og 22 prosent som ga litt av informasjonen. en adresse å dele med folk de bare kjenner på nettet. En annen forhåndsregel mange unge tar er å begrense deling av bilder eller person informasjon i et nettsamfunn. Ifølge Barn og medier 2014 oppgir mer enn to av tre i alderen fra år at de har endret personverninnstillinger på Face- prosent mot 65 prosent). Ungdom har også utviklet sine egne strategier for å gjennomskue når noen gir seg ut for å være noen andre enn de er, for eksempel hvis en voksen gir seg ut for å være en ung person. Ved å stille spørsmål under samtalen, for eksempel pleier å ha noen dypere kunnskap om, kan de avsløre om den de har kontakt med, er den de sier de er (Ungdomsstyrelsen 2009). VANLIG MED UBEHAGELIGE OPPLEVELSER PÅ INTERNETT Flere undersøkelser viser at unge mennesker ofte blir kontaktet av personer med seksuelle hensikter på internett. I undersøkelse svarte 18 prosent i alderen år at de har fått uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Omtrent like mange jenter som gutter har opplevd det. Fem prosent har opplevd det en Hvordan reagerer ungdom på denne seksuelle oppmerksomheten? En tydelig tendens synes å være at de i takt med å bli mer vant til å bruke internett, også føler at det er lettere å å få uønskede seksuelle kommentarer oppgir at de ikke brydde seg om det, mens mange oppgir at de blokkerte personen og syns det var ekkelt. Andre sier at de ønsker at det ikke hadde skjedd, mens andre igjen oppgir at de syns det var spennende. Så mange som ni prosent oppgir at de blir redde. 9 prosent fortalte at de avtalte å møte personen (Barn og medier 2014) De som tar kontakt, er vanligvis åpne om alderen sin og voksne som lyver om identitet og hensikter i kontakt med unge mennesker på internett. I Medietilsynets undersøkelse oppgir 12 prosent av barn mellom 9 og 16 at de i løpet av det siste året har opplevd at noen som har sagt at de var barn eller ungdom på internett, senere har vist seg å være en voksen person i virkeligheten. Ofte er gjerningsperson god på å oppsøke barn og unge som allerede er sårbare, og til å utvikle kontakter ved å ha fokus på den unge personens interesser og problemer. Etter en stund oppleves den voksne ikke lenger som en fremmed, men som en venn og fortrolig. I noen tilfeller kan det også være snakk om kjærlighet. Det kan i slike tilfeller ta lang tid før lovbryterens virkelige hensikter kommer frem i lyset, og da oppfattes de ikke alltid som et problem av den unge. Når forholdet har fått betydning for den unge, kan det være vanskelig å nekte den voksne det han er ute etter. Den unge føler seg også ofte medskyldig i det som da skjer, noe som kan bidra til å påføre skam og skyld. Seksuell kontakt ønskes ikke bare av eldre, men også av jevnaldrende. I studien oppgir 25 prosent av 18-åringene at de har sendt (ubehagelige) seksuelle beskjeder på mobilen. Seks prosent har spredt rykter eller skrevet stygge ting om andre på internett, og cirka to eller mobil uten at den avbildede ville eller visste om det, og/eller skrevet eller lagt ut ubehagelige ting på andres 0,7 prosent av guttene i NOVA-studien via nettet har opplevd at de har blitt presset eller tvunget til sex av noen de har møtt på nettet. HVA SIER LOVEN? Når overgrep skjer på eller ved hjelp av internett, gjelder de samme lover som i resten av samfunnet. Hvilke lovbrudd det kan være snakk om avhenger av det enkelte tilfelle. Det kan for eksempel handle om seksuelle krenkelser, fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, tvang, trusler, trakassering, fornærmelser, injurier og mer. Dersom gjerningsman- typer seksuelle overgrep som voldtekt, seksuell omgang med barn eller kjøp av sex fra barn. I 2007 kom et tillegg i straffeloven: Møte med barn under 16 år med forsett om seksuell utnytting, ofte kalt grooming. nett skaper kontakt med et barn på en manipulerende måte i er 201a). Handlingene kan, selv om de ikke fører til et fysisk møte, etter omstendighetene straffes som forsøk på seksuelle overgrep. Det kan for eksempel handle om å leie et hotellrom, bestille en togbillett eller utsette barnet for ytterligere press om å komme til møtet. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. LAV SELVFØLELSE SKAPER BEHOV FOR BEKREFTELSE Mange unge som har hatt negative opplevelser på internett, har vanskelig for å sette grenser. Problemene med å sette grenser er ofte knyttet til lav selvfølelse og behov for bekreftelse, noe som også er en av forklaringene på hvorfor man eksponerer seg selv seksuelt. I forteller informanter at de sjelden var uvitende om risikoene når de havnet i vanskelige situasjoner eller gjorde ting de siden angret på. Dette gjør at det er lett å legge ansvaret og skylden på seg selv for det som skjer, noe som gjør at man kan unngå å søke hjelp selv om man har det vanskelig. TING Å TENKE PÅ UNDER ØVELSENE har befunnet seg i situasjoner der de har hatt problemer med å sette grenser. Siden mange unge kan ha en ganske tøff holdning til det å havne i trøbbel på internett, er det viktig at den som leder diskusjonene, har en konsekvent tilnærming til skyldspørsmålet. Læreren må være tydelig på at den som er utsatt for krenkelser eller overgrep, aldri har noe ansvar, uavhengig av hvordan situasjonen så ut, hvor aktiv den utsatte selv har vært eller hvilke personer som har vært involvert i overgrepet. Vær nøye med å gå gjennom diskusjonsspørsmålene som handler om hva de utsatte personene i øvelsene kan gjøre med sin egen situasjon. Vær klar på at man ofte kan trenge hjelp fra andre for å orke å ta tak i et problem, og fokuser på hva omgivelsene kan gjøre for å støtte. La grensesetting være så komplisert og vanskelig som det faktisk kan være. Hvis det blir en for hard tone i diskusjonene, må du som lærer gå inn og nyansere den beskrevne virkeligheten. Påpek at folk håndterer opplevelser ulikt; det som kan være dypt krenkende for én person, kan en annen person trekke på skuldrene av. Man har alltid rett til å ha sine egne følelser, og man skal ta dem på alvor. HUSk spørsmål. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med og har resten i bakhånd hvis du har tid til overs. Det er viktig at du som del av undervisningsopplegget bruker tid på den siste oppgaven i forrige del, nærheten av dere? 30 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 31

17 OPPGAVER øvelse: hvilke RåD vil ungdommene selv gi? CaseR å DiskuteRe Mange unge får informasjon om ting de er opptatt av i spørsmålsspalter på nettstedene til ulike hjelpetjenester. I denne velge ett av alternativene og svare på dette som om det var de som hadde ansvar for spørsmålsspalten. Eventuelt kan du be elevene om å levere inn svarene. Deretter velger du ut noen gode svar på hvert spørsmål, og leser dem opp for klassen uten å fortelle hvem som skrev dem. Nedenfor følger noen omskrevne historie hentet fra e-post til ulike hjelpetjenester på internett. Les dem høyt eller del ut historiene, og la elevene diskutere spørsmålsstillingene. CaSE1: hun vil Chatte hele tiden BøR jeg møte ham? Jeg er 14 år og har hatt kontakt med en gutt på sosiale medier en stund nå. Han sier han har følelser for meg, og jeg kjenner kanskje litt det samme. Han vet alt om meg, navn, adresse, skole osv. Han sier at han vil møte meg... Jeg stoler på ham og vil egentlig møte ham også. Eneste problemet er at han er 34 Hva er galt med meg? Han virker snill, bør jeg møte ham? vist meg naken på snapchat jeg traff på nettet, som spurte meg om toppløsbilde. Jeg kjente ham ikke. Han sa at hvis jeg sendte bilde, skulle han sende et sexy bilde av seg selv. Jeg vet ikke hvert begynte jeg å sende bilder av puppene mine, uten bh eller genser på. I går spurte han om å få nakenbilde av hele meg. Jeg sendte bilde av kroppen min, men ikke hode. Men jeg angrer på at jeg sendte bildet, for jeg har en tatovering på armen, og jeg tror ingen andre har sånn. Og jeg er redd for at han skal legge ut bildet på en eller annen nettside og at noen skal kjenne igjen kroppen min. Jeg føler meg helt dritt, og jeg tør ikke fortelle det til mamma og pappa. Hva skal jeg gjøre? interessert i ei jente Jeg er en jente på 17 år, og jeg lurer på en ting. Jeg kom i kontakt med ei jente på nettet, hun bor i en annen by. Vi har chattet en stund og hatt litt kontakt på Facebook. Men jeg har aldri våget å snakke med henne på telefonen. Da hun ringte, ble det hele så virkelig, og så turte jeg ikke svare. Vi har snakket om å treffes. Problemet er at jeg ikke er åpen om legningen min for foreldrene og vennene mine. Det ville bety at jeg måtte juge. Når du ikke kan møte noen i virkeligheten, blir det lett til at man gjør vedkommende til et supermenneske, man kan jo ikke så lett kontrollere om det man tror, stemmer med virkeligheten. Man vil jo så utrolig gjerne at det skal være sånn som man tror, hun tenker sikkert det samme om meg. Hva hvis det bare blir pinlig når vi møtes? Hva bør jeg gjøre? Jeg har et vanskelig problem. Jeg har møtt ei jente via en chat. Hun virket hyggelig, men etter en stund syntes jeg det ble for mye. Hun tekstet meg hele tiden. Jeg har ganske mye å gjøre på skolen for tiden, og vil ha tid til å trene og møte venner også, ikke bare chatte med henne. Hun forstår ikke selv om jeg har forsøkt å forklare det. Hun har ulike problemer som hun trenger hjelp med, og hun sier at jeg er den eneste som forstår henne. Jeg har ikke lyst til å være kjip og gjøre henne enda mer lei seg, det er jo ikke det at jeg ikke liker henne. Bør jeg skrive tilbake og skrive at jeg ikke vil ha kontakt mer? Jeg trenger råd! spørsmål 1) Tror du det er vanlig å fortsette å ha kontakt med noen fordi man er redd for å såre den andre personen? 2) Har man ansvar for å fortsette et nettvennskap med noen man ikke lenger vil ha kontakt med? Hvorfor eller hvorfor ikke? 3) det vanskelig? Er det forskjell på om man kjenner dem godt eller ikke? 4) Hvordan bør personen avslutte kontakten? 5) Hva bør hun eller han gjøre hvis jenta fortsetter å ta kontakt likevel? CaSE 2: tør ikke BlOkkeRe ham sånn, men etter en stund begynte han å snakke om ting som han syntes var spennende. Han ville ha meg til å snakke om sex og vise meg frem på Skype. Jeg blokkerte ham, men da begynte han å følge meg på Instagram. Han sa at hvis jeg blokkerte ham igjen, skulle han komme hjem til meg, han visste hvor jeg bor. Da ble jeg kjemperedd. spørsmål 1) Tror du det er vanlig at slikt skjer? 2) Finns det sider hvor det er vanligere at man får denne typen kontakter enn andre? Hvilke sider er det? 3) Tror dere dette vil påvirke denne gutten på noen måte? For eksempel hvordan han håndterer kontakter på nettet? 4) Er det like vanlig for gutter og jenter å motta seksuelle tilnærmelser på nettet? Hvis det er en forskjell, hva tror dere er årsaken til det? 5) Han skriver at han er kjemperedd. Hva bør han gjøre, synes dere? 32 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 33

18 OPPGAVER stolleken Om SEx, grensesetting Og INtErNEtt CaSE 3: lever livet mitt på nett Jeg føler meg ofte ensom og er så utrolig misfornøyd med utseendet mitt. Det føles som om mobilen har blitt hele livet del gutter, og i blant vil de treffe meg i virkeligheten. Noen ganger har jeg gitt ut telefonnummeret mitt, men egentlig vil jeg helst bare treffes på nettet. Nå er jeg kjemperedd for at de skal holde på og ringe, eller for at noen skal komme hjem til meg eller til skolen. Jeg går til rådgiveren på skolen av og til, men jeg tør ikke fortelle henne noe. Det føles bedre å skrive det her hvor jeg kan være anonym. spørsmål 1) Tror du det er vanlig at unge er misfornøyde med hvordan de ser ut? Hva kommer det av? 2) Denne jenta synes det er lettere å leve livet sitt på nettet. Tror du det er vanlig å ha det sånn? 3) Hva tror du hun føler at hun får på nettet som hun ikke får i livet ellers? 4) Hun har gitt ut navnet og nummeret sitt selv om hun egentlig ikke ville. Hvorfor tror du hun har gjort det? 5) Hun tør ikke fortelle noe til rådgiveren på skolen. Hvorfor tror du hun ikke tør det? 6) Tror du det er vanlig at unge som har ulike problemer, heller vil skrive til nettsteder der de kan være anonyme? Hvilke fordeler og ulemper gir dette? 7) Hva synes du denne jenta burde gjøre? CaSE 4: møtes etter Camsex? klarer ikke forandre på hvem jeg tiltrekkes av. Den eneste måten jeg kan ha kontakt med gutter, er på nettet. I sommer møtte jeg en mann på chatroulette. Vi hadde camsex og snakket på telefon en gang. Han har mast lenge om at vi skal ses, men jeg vet ikke helt. Jeg er bare 15, og han virker mye eldre. Jeg har så mange vanskelige tanker om hvem jeg er og hvordan jeg burde være. Jeg har lyst til å treffe en gutt IRL, men vet ikke hvordan. Jeg kan ikke snakke med foreldrene eller vennene mine om dette, og synes livet er veldig tøft for tiden. spørsmål 1) Vet du om noen andre denne gutten kan søke råd hos enn familie og venner? 2) Hva slags råd ville du gitt gutten, om du var vennen hans? 3) Har du selv truffet noen IRL som du tidligere bare har hatt kontakt med på nettet? 4) Tok du i så fall noen forholdsregler for å ikke risikere at noe ubehagelig skulle skje? 5) Hva er viktig å tenke på når man skal treffe noen som man bare har hatt kontakt med på nettet? Sett stoler i en ring. Pass på at det er en stol mer enn antall deltakere. Elevene setter seg på stolene i ringen. Du leser opp en påstand. De som er enige, sitter stille, de som er uenige, reiser seg og bytter plass, og de som er usikre, kan bli sittende med armene i kors. Forklar før du begynner at du som lærer vil sitte i ringen, men i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til påstandene. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke ønsker. samme. Alle trenger å føle seg trygge i øvelsen. påstander 1) Det er mulig å bli forelsket i noen man bare har møtt på nettet. 2) Alle har behov for bekreftelse iblant. 3) Det er vanlig at folk kommer med seksuelle kommentarer på nettet. 4) Å være sammen med noen gjør at man blir mer selvsikker. 5) Det er mulig å ha sex med noen bare gjennom internett. 6) For å ha sex må man berøre hverandre. 7) Man har alltid rett til å kutte ut en kontakt hvis man ikke ønsker å snakke med vedkommende lenger, selv om han eller hun er hyggelig. 8) Det er lettere å få komplimenter på nettet enn IRL. 9) Det er greit å møte noen man bare har hatt kontakt med via nettet om man møtes blant folk. 10) Det er lettere å få nye venner på nettet enn IRL. 11) Hvis man legger ut sexy bilder av seg selv, må man regne med å få problemer. 12) Man kan lære mye om kjærlighet og sex på internett. 13) Det er vanskeligere for en gutt enn for en jente å si at han ikke vil ha sex. 14) Man har alltid rett til å si ifra hvis noen sier eller gjør noe som ikke føles ok. 15) Det er vanskeligere å si nei til noen man bryr seg om. 16) Det er vanskeligere å si nei til noen man synes synd på. 17) Man har alltid rett til å ombestemme seg. 18) Man sier for sjelden fra hvis man synes at noen har gjort noe bra. 34 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 35

19 OPPGAVER diskusjonsøvelse: å sette grenser på nettet diskusjonsøvelse: seksuell gjensidighet Med unntak av webkamera mangler vi på internett noen av verktøyene vi bruker når vi kommuniserer, som tonefall, kroppsspråk og blikk. Også på internett er det viktig å lære seg å lese andres signaler. Be elevene to og to lage lister med svar på spørsmålene under. Be dem om å tenke så åpent som mulig og å inkludere så mange kommunikasjonsmåter som mulig. I praksis er det mange forskjellige måter å vise om man vil eller ikke vil noe. Det kan handle om ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tonefall, stemmeleie og hva man sier. andres grenser. Spesielt viktig er dette når det kommer til kroppslig integritet og seksualitet. Be elevene to og to lage lister med svar på spørsmålene under. Be dem om å tenke så åpent som mulig. De bør tenke seg inn i en situasjon som allerede har blitt seksuelt ladet for eksempel, en situasjon hvor to mennesker har begynt å kysse og berøre hverandre. 1) en jevnaldrende som vil bli venn med deg? 2) noen du har hatt kontakt med over lang tid? 1) noen du gjerne vil bli venn med? 2) Vil Vil ikke 3) noen som kommer med seksuelle forslag du ikke er interessert i? på hvilke måter kan vi vise at vi vil ha sex med noen? på hvilke måter kan vi vise at vi ikke vil ha sex med noen? 1) om noen blir støtt av noe du har sagt eller gjort? 2) hva den andre personen ønsker og føler? 1) fra livet utenfor nettet? Hvis ja, hva er ekstra viktig å tenke på så man ikke sårer eller krenker noen? DiskusjOn DiskusjOn Hele klassen diskuterer etterpå hva de har kommet opp med. Skriv ned de forskjellige kommunikasjonsmåtene på tavlen. Diskuter de forskjellige måtene å vise at man vil eller ikke vil. Diskuter hvilke måter som er gode og hvilke som er mindre gode. spørsmål 1) Hvordan kan man på beste måte være lydhør for hva den andre personen vil og føler? 2) Hvordan kan man forsikre seg om at seksuelle handlinger er basert på gjensidighet? 3) I hvilke situasjoner kan det være viktig å forsikre seg litt ekstra om at vi forstår hva den andre personen vil og ikke vil? 36 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 37

20 OPPGAVER hjørneøvelse: hvorfor gjør jeg ikke som jeg vil? hva er ulovlig? Still spørsmålene nedenfor til elevene og gi dem samtidig de tre svaralternativene og et åpent svaralternativ. Hvert svaralternativ tilsvarer et hjørne i rommet. Elevene svarer på spørsmålet ved å stille seg i det hjørnet av rommet som de mener Når dere diskuterer, følg gjerne opp med spørsmål om forskjeller mellom jenter og gutter, forskjeller mellom unge og voksne, og så videre. Vær tydelig på at man alltid har rett til å si nei til noe man ikke vil gjøre, uavhengig av hvordan man selv har oppført seg, hva man har lovet eller innledet med noen andre. usjon. Fasitsvar på spørsmålene om folk i eksemplene gjør noe ulovlig, kommer lenger bak. Det er ikke alltid helt klart hvilket lovbrudd det er snakk om. Det viktigste med øvelsen er at kunnskap om at noe kan være ulovlig, kan forebygge overgrep og styrke elever som har blitt eller kan komme til å bli utsatt for lovbrudd. EkSEmpEL 1: theo EkSEmpEL 4: sandra 1) Man er bekymret for at den andre personen vil bli sint eller skuffet. 2) Man blir tvunget. 3) Man følger gruppepresset om at man «må ha» sex. 4) Det åpne hjørnet. 1) Man er bekymret for hva den andre personen vil tenke om en. 2) Man er bekymret for hva andre vil tenke om en. 3) Man føler seg ikke klar for å ha sex ennå. 4) Det åpne hjørnet. 1 Theo får tilbud fra en eldre mann han har møtt gjennom en spillside, om at han skal få penger mot å vise seg frem naken på Skype. Spørsmål 1) 2) vise seg frem? 3) Hva kan Theo gjøre for å slippe å få tilbudene? EkSEmpEL 2: Faiza Faiza har møtt en gutt gjennom et nettsamfunn, de har chattet mye og hun føler seg mer og mer forelsket. En kveld når de chatter, begynner de å snakke om sex. Faiza foreslår at de skal logge på Skype, hun tar av seg Spørsmål 1) 2) Sandra er 14 år. Hun har lenge hatt kontakt med en gutt som heter Petter på et nettsamfunn. Petter er 25 år, men til Sandra har han sagt at han er 18 år. Petter overbeviser Sandra om at de skal treffes, og bestiller et hotellrom slik at de kan ha sex. Sandra drar ikke for å treffe ham. Spørsmål 1) Har Petter gjort noe ulovlig? 2) Hadde han gjort noe ulovlig om han faktisk hadde truffet Sandra og hatt sex med henne? 3) Hva kan Sandra gjøre nå? EkSEmpEL 5: markus Markus har seksuell kontakt med en gutt han har truffet på et nettsted. De viser seg frem for hverandre på Skype og sender hverandre seksuelle meldinger. De bestemmer seg for å møtes. Markus tror han vil ha sex med gutten når de treffes. Når gutten kommer hjem til Markus, ser han ikke ut slik som Markus hadde tenkt, Markus ned på gulvet og tvinger ham til å ha oralsex med ham. med tema seksuell kontakt på internett. Hva tror elevene er den vanligste årsaken til at man har seksuell kontakt via nettet som man egentlig ikke vil ha? Eller at man ikke har seksuell kontakt med noen som man egentlig har lyst til å ha? ) Er det noe spesielt som du synes Faiza og fyren burde tenke på? EkSEmpEL 3: sara Sara skal på date med en fyr hun har truffet på nettet. For å være på den sikre siden tar hun med en venninne første gang de møtes. De ender opp på en fest, og Sara drikker så mye at hun sovner på en seng. Hun våkner av at gutten hun er på date med, har sex med henne. Spørsmål 1) Har gutten gjort noe ulovlig? 2) Hva kan Sara gjøre nå? Spørsmål 1) Har gutten gjort noe ulovlig? 2) Spiller det noen rolle i juridisk forstand at Markus hadde seksuell kontakt på nettet med gutten på forhånd? Eller at han tenkte på forhånd at han ville ha sex med gutten? 3) Hva kan Markus gjøre nå? 4) Hva kan omgivelsene gjøre og si for å støtte Markus etter det som har skjedd? 3) Hva kan omgivelsene gjøre og si for å støtte Sara etter det som har skjedd? 38 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 39

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4 SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4 1 Forord Ses offl ine? Et Metodehefte om ungdom, sex og Internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Ses offl

Detaljer

TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET

TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Hva er din rolle som forelder? Innhold Hjelp barnet ditt å sette grenser 3 Forelder til en digitalt innfødt 4 Fakta: Unges medievaner 7 Facebook 8 Virtuelle verdener

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg Barn har rett til å være trygge på nettet Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg 06.12.2010 Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon FNs barnekonvensjon Redd Barnas arbeider å styrke

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 7 Redigert versjon Notat 7: Innledning - - Trones Ungdomsskole Beiarn kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Beiarn

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Et eksempel til etterfølgelse?

Et eksempel til etterfølgelse? Et eksempel til etterfølgelse? Frode Fredriksen, prosjektleder Seksuell helse og trakassering, et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør- Trøndelag fylkeskommune og LLH Trøndelag.

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre.

Les det, husk det og lev det! Og vær for all del ikke redd for å spørre om råd fra andre. 3 for at du har sagt ja til å være leder for barn og ungdom i regi av Frelsesarmeen! Å være leder er givende og utfordrende; både sosialt og åndelig sett. Vi tror at vi kan fungere bedre som ledere og

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Hvor er ungdommen? Mange steder- men oftest også online! Kanskje ikke så anderledes enn

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Barnet og oppmerksomhet

Barnet og oppmerksomhet Barnet og oppmerksomhet Å gi barnet et smil fra Din myke pupill En del av Ditt blikk En del av Din tilstedeværelse At barnet merker Din omtenksomhet Og ditt nærvær Og forstår At det er ønsket og akseptert

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB Trenere og ledere bruker mye tid på å kommunisere i sin klubbhverdag. Informasjon, beskjeder, møteinnkallinger, endring av kamptider listen er lang og krevende. Kommunikasjonsformer

Detaljer

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv

Sikkerhet på nettet. Men internett har også fallgruber: Hackers Identitetstyveri Bedragerier Mobbing Tyveri av datamaskinen Datamaskinhavari Virus osv Sikkerhet på nettet Hva finner vi på nettet? Internett har mange gode tilbud. Nedenfor finner du noen av de områder du kan søke informasjon om: Kunst Musikk Historie Vitenskap Filmer Helse/Medisin Spill

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen

Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Hva gjør folk på Facebook? Ida Aalen Sosiale Medier-dagen 26. oktober 2011 Ida Aalen ida@netliferesearch.com 45 24 24 12 @idaaa Det er på tide at vi får oss en blogg! Vi MÅ ha en iphone-app! Vi må være

Detaljer

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN?

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? 1 INNHOLD 3 TIL LÆREREN Bakgrunn og tema Barnekonvensjonen

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN?

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? 1 INNHOLD 3 TIL LÆREREN Bakgrunn og tema Barnekonvensjonen

Detaljer

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet

Sex gjennom livet. Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Sex gjennom livet Her forklarer vi litt om sex gjennom livet Ethvert menneskes seksualitet vil gå gjennom flere faser i løpet av livet. Barnets nysgjerrighet etterfølges av usikkerheten i tenårene, prøvende

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer