SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og internett

Transkript

1 SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og internett

2 FORORD Ses offline? Et Metodehefte om ungdom, sex og internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Ses offline? Ett metodmaterial om unga, sex och internet. Redd Barna takker Ungdomsstyrelsen for at vi har fått lov til å lage en norsk versjon av metodeheftet. Redd Barna er glade for at det nå foreligger en oppdatert norsk versjon. Her er det mange aktuelle, viktige og morsomme oppgaver som tar opp spørsmål om relasjoner, grenser og utprøving i ungdomstiden, og heftet kan brukes av alle som jobber med ungdom, enten det er på skolen, på fritidsarenaer eller innenfor hjelpeapparatet. Vi mener at voksne som har en dialog med ungdom om disse temaene, gjør en uvurderlig innsats for å forebygge skadelige seksuelle erfaringer i ungdomstiden. Publikasjonen inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å beskytte ungdom mot seksuelle overgrep, enten overgrepene foregår på sosiale medier eller ellers i ungdoms omgangskrets. Vi takker ExtraStiftelsen som har finansiert den norske utarbeidelsen av rapporten. Dette er andre reviderte utgave. Oslo, juni 2014 Janne Raanes Leder Norgesprogrammet Bidragsytere Oversettelse og tilrettelegging av tekst til norsk: Silje Berggrav Fakta og informasjon om lovgivning: Barneadvokat Thea Totland Foto: Lisbeth Michelsen Grafisk design: Brød&tekst/Anna Maria H. Pirolt Den originale versjonen Ses offline? Ett metodmaterial om unga, sex och internet er utarbeidet av Ungdomsstyrelsen og ble publisert første gang i Teksten er utarbeidet av Johnny Lindvist og Josefin Grände. ExtraStiftelsen har finansiert utarbeidelsen av den norske versjonen av Ses offline? Et metodehefte om ungdom, sex og internett. ISBN SES OFFLINE? 3

3 innhold Innledning...6 Du kan gjøre en forskjell!...6 Hvor og hvordan kan metodeheftet brukes?...6 Arbeidet med casene...7 Spesielt viktig å tenke på...8 Dersom en elev begynner å fortelle...8 Bakerst i metodeheftet finner du:...8 Del «Se meg» - om hvordan man presenterer seg på nettet...9 Vanskeligere for voksne å voksne å ha oversikt «Se meg» Bildet av meg på nettet Frivillig seksuell eksponering Bilder som spres Mobbing på nettet Hva sier loven? Ting å tenke over når du leder diskusjonene Slik bruker du undervisningsopplegget Hvordan presenterer jeg meg selv? Rangeringsøvelse Stolleken Hva er ulovlig? Fasit til: Hva er ulovlig? Hva gir status på nettet? Hvordan ser profilene ut? Forholdsregler på nett og mobil Case å diskutere Obligatorisk avslutningsoppgave: Undersøk støtte og hjelp Del «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» - om grensesetting.26 Normer for kjønn skaper normer for seksualitet Internett normoppløsende eller normforsterkende? Egne verdier «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» Mange unge kan håndtere risiko Vanlig med ubehagelige opplevelser på internett Hva sier loven? Lav selvfølelse skaper behov for bekreftelse Ting å tenke på under øvelsene Hvilke råd vil ungdommene selv gi? Caser å diskutere Stolleken - om sex, grensesetting og internett Diskusjonsøvelse: Å sette grenser på nettet Diskusjonsøvelse: Seksuell gjensidighet Hjørneøvelse: Hvorfor gjør jeg ikke som jeg vil? Hva er ulovlig? Del «Det er vel greit å få noe tilbake» - om bytte og salg av sex Seksuell sårbarhet Holdninger til overgrep på internett Skap et godt samtaleklima Sex som byttemiddel Hvor vanlig er bytte og salg av sex? Hvorfor heter det bytte og salg av sex og ikke prostitusjon? Hvem selger sex? Bidrar internett til økt salg av sex? Hva sier loven? Ting å tenke på under øvelsene Diskusjonsøvelser Diskusjonsøvelse: Selvfølelse og selvbekreftelse Hva er prostitusjon? Forbud mot kjøp av sex Forankring i lovgivningen Kompetansemål i samfunnsfag Formålet med opplæringa Det psykososiale miljøet Nettsteder som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge Hjemmesider og nettressurser for voksne Kilder Sjekkliste SEES OFFLINE? SES OFFLINE? 5

4 Innledning Regler for aktivitetene som øvelseslederen skal informere om: At ungdom er nysgjerrige på sex og har behov for å utforske sin egen seksualitet, vet vi. Internett skaper helt nye muligheter. For mange unge mennesker er internett en frisone der man kan uttrykke seg, lete etter informasjon om sex, prøve ut seksuelle fantasier og eksperimentere med lyst og grenser på måter som noen ganger kan være vanskelig i verden utenfor. Veldig ofte når det er snakk om ungdom og internett, er det fokus på problemer: identitetstyveri, mobbing, trakassering, overgripere eller bilder av mer eller mindre avkledde ungdom som spres og før eller senere ender opp på et pornonettsted. Men som i samfunnet forøvrig er internett en arena med både bra og dårlige sider. Mobilrevolusjonen har medført at både ungdom og voksne i dag er på nettet store deler av dagen. Unges nettbruk omfatter både sosialt samvær med venner, spill, underholdning og skolearbeid. Nye tjenester for bildedeling, som Instagram og Snapchat, er blitt særlig populært blant ungdom. Med disse appene kan man ta bilder, spille inn video, dele historier, legge til tekst og tegning, og sende bilder eller videoer til venner. På linje med sosiale medier som Facebook er dette arenaer for selvrepresentasjon og fasadebygging, men samtidig for lek og humor. De fleste unge er klar over risikoer på nett, og håndterer dem godt. De fleste har også i hovedsak gode erfaringer med internettbruk. Samtidig viser en rekke studier at mange ungdommer har opplevd ubehagelige situasjoner, og at de har normalisert eller akseptert en viss grad av utsatthet på internett. Men betyr det at unge mennesker ikke blir påvirket og at vi skal overlate ansvaret for å håndtere dette til ungdommene selv? Når ungdom havner i vanskelige situasjoner på nettet, handler det ofte om faktorer som mangel på selvtillit, problemer med å sette grenser og om ungdom og voksne som ikke respekterer andres grenser. Fokus på risiko kan føre til at den som er utsatt, føler en sterkere grad av skyld når han eller hun opplever noe ubehagelig på nettet. Hvis voksne utelukkende fokuserer på det som er problematisk med internett, er det også fare for at unge ikke kjenner seg igjen i den virkeligheten som beskrives, og dermed ikke tar til seg gode råd. Dette heftet handler derfor mindre om farene på internett. Målet med metodeheftet er å engasjere unge mennesker til en dialog om identitet, seksualitet og grensesetting både online og offline. Hensikten er å synliggjøre og forebygge ungdoms sårbarhet på nettet. Derfor er mange situasjoner beskrevet der unge mennesker er involvert i ubehagelige situasjoner. Heller enn å diskutere hva personen i eksemplet burde ha gjort i stedet, skal ungdommene reflektere over holdninger, konsekvenser av sårbarhet, rettigheter og mulige løsninger. Gjennom å la elevene leve seg inn i andres situasjon er poenget å løfte ansvaret fra personen som har vært utsatt, og å skape holdningsendringer blant annet rundt spørsmål om skyld. Dessuten formidles kunnskap om hva som er lovlig og ikke lovlig, noe mange unge ikke alltid er klar over. Du som leder undervisningsopplegget, behøver ikke være ekspert på internett, selv om det er viktig å ha noe kunnskap om ungdoms nettbruk for å stille de riktige spørsmålene og føre diskusjonene videre. Les derfor introduksjoner og bakgrunnsmateriale før hver undervisningsdel. Men i dette undervisningsopplegget er det først og fremst de unge selv og deres ekspertkunnskap som får komme til orde. Du kan gjøre en forskjell! Det er en del av skolens oppdrag å arbeide med de spørsmålene dette heftet tar opp. I skolens læringsplan er det tydelig uttrykt som et mål for opplæringen at elevene blant annet skal kunne samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikhet. Elevene skal også kunne analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet og forklare forskjeller på ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep (for en bredere gjennomgang av kompetansemålene, se bakerst i materiellet). Utover at det er et ansvar for dere som arbeider i skolen, er det også en fantastisk mulighet. Du har muligheten til å påvirke og å utgjøre en forskjell i unge menneskers liv. Ved å arbeide med dette materialet i klassen din, tror vi at du kan gjøre det lettere for elevene å snakke om livet sitt på nettet med voksne i sin nærhet, hvis de ikke allerede gjør det. Videre kan aktivt arbeid med disse spørsmålene føre til at færre unge mennesker blir involvert i krenkelser og overgrep, både online og offline. Ved å jobbe aktivt med holdninger bidrar vi til at færre utsettes for overgrep, men også til å redusere skyldfølelsen hos de som blir utsatt for overgrep. Dermed bidrar vi til at flere unge mennesker tør søke hjelp. Hvor mange har den muligheten i sitt daglige arbeid? Hvor og hvordan kan metodeheftet brukes? Undervisningsopplegget er skrevet for skolen, det er derfor vi kommer til å kalle deg «læreren» og ungdommene for «elevene» eller «klassen». Men det kan brukes i enhver sammenheng der unge mennesker samles, og av alle voksne som arbeider med barn og unge. Vi håper at også du som ikke jobber i skolen, vil føle deg hjemme i materiellet til tross for «skolespråket» som brukes. Den primære målgruppen for materiellet er elever i ungdomsskolen og i videregående skole. Materiellet er organisert rundt tre deler med forskjellige tema som alle på en eller annen måte berører seksuell sårbarhet og eksponering på internett. Opplegget inneholder en rekke ulike «caser» (historier) med tilhørende oppgaver. Materiellet inneholder også spørsmål for diskusjon, oppgaver elevene kan jobbe videre med og bevisstgjøringsøvelser. Hensikten med disse øvelsene er å gjøre deltakerne mer bevisst sine egne tanker, holdninger og verdier i spørsmålene det gjelder. Elevene skal diskutere, vurdere og til slutt argumentere for sine verdier og holdninger til problemstillingene. Gjennom denne prosessen får elevene muligheten til å reflektere over egne verdier og meninger slik at de til slutt er «aktive verdier», det vil si vurderinger man kan stå for, føler stolthet over og handler ut i fra. På denne måten kan elevene bli påvirket til å ta et større personlig ansvar for handlinger som angår både dem selv, venner og omverden. I bevisstgjøringsøvelsene finnes ingen «riktige svar» eller fasit. Enhver har rett til å ha sine egne meninger. Det er derfor viktig at den som leder øvelsen, er nøytral mens øvelsen pågår og ikke dømmer eller korrigerer elevenes meninger. Selvfølgelig skal ikke personlige angrep eller krenkelser tillates. Still oppfølgingsspørsmål slik at elevene får begrunne meningene sine, og la andre deltakere med motstridende synspunkter få stille spørsmål, debattere og argumentere for sine synspunkter som motpoler. Lærerens oppgave er å være debattleder og ved hjelp av velvalgte oppfølgingsspørsmål Gi uttrykk for dine egne meninger heller enn å utfordre andres. Man har alltid lov til å skifte mening. Man har rett på respekt for egne meninger. Ingen har lov til å kritisere noen for meningene deres utenfor klasserommet. Ingen navn skal nevnes. Man får ikke lov til å komme med krenkende uttalelser. Øvelseslederen skal være nøytral. Alle står fritt til å tolke hvert utsagn som de ønsker. skape et godt klima for diskusjon, der mange ulike syn kan brynes mot hverandre. Arbeidet med casene Felles for historiene og eksemplene som brukes er at de er hentet fra eller inspirert av virkelige hendelser, og selvfølgelig er de anonymisert. I diskusjonsspørsmålene og handlings alternativene til historiene har vi valgt å legge stor vekt på hvordan det er mulig å hjelpe venner, og hvordan klassekamerater og andre kan være til støtte når noen man kjenner er involvert i noe ubehagelig på nettet. Mange synes det er vanskelig å identifisere seg med dem som har blitt utsatt for krenkelser på nettet, eller dem som har utsatt andre for krenkelser. Det kan derfor være lettere å identifisere seg med situasjoner der noen man kjenner blir utsatt for noe. Hvis diskusjonene utelukkende fokuserer på den utsattes handlingsalternativer, legges mye ansvar på den som er utsatt for overgrep. Dette kan påføre barna enda mer skyld i tilfeller der man som utsatt ikke klarer, eller tør, å ta de rette valgene. Å la elevene reflektere over ansvaret sitt og mulighetene for å opptre støttende for noen man kjenner, kan bidra til å endre holdninger og styrke elevenes empati. 6 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 7

5 Spesielt viktig å tenke på At det skal være stor takhøyde i diskusjonene, betyr ikke at det er greit å si hva som helst. Hvis elever for eksempel sier ting som kan være krenkende for ulike samfunnsgrupper, må du straks sette foten ned. Delvis fordi du alltid bør gå ut i fra at det finnes elever i klassen som identifiserer seg med nevnte gruppe, eller som har relasjoner til mennesker i gruppen. Og delvis fordi diskusjonene ikke skal bidra til å forsterke fordommer og stigmatisering av enkeltgrupper, uavhengig av om de befinner seg i klasserommet eller ikke. Flere øvelser handler om ungdom som ikke identifiserer seg som heterofile. Det er en risiko for at det kan komme homofobe kommentarer i diskusjonen. Hvis noen kommer med uttalelser som «homoer er ekle» eller lignende, må du som lærer straks markere at dette ikke er greit å si. Kommer det fram mange diskriminerende og krenkende uttalelser i arbeidet med materiellet, er det et viktig signal til læreren og skolen. Skolen har da et ansvar for å jobbe videre med dette. Dersom en elev begynner å fortelle Under arbeidet med disse temaene kan det komme frem historier om at elever i klassen eller på skolen har vært utsatt for overgrep på internett eller utenfor. Derfor er det viktig at du som lærer er forberedt på dette. Det kan du gjøre ved å diskutere problemstillingen med kollegaer, skolens rådgiver og ikke minst gjennom å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Hvis du allerede på forhånd har en beredskapsplan og vet hvordan du skal håndtere situasjonen, vil du føle deg tryggere og være til bedre hjelp. Som ansatt i skolen er du forpliktet til å handle selv om du ikke vet nøyaktig hva som har skjedd. Alle offentlig ansatte har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Man trenger ikke alltid vite med sikkerhet hva som har skjedd, det holder at man har en mistanke om at et barn eller en ungdom er utsatt for skade. Siden er det opp til barnevernet å utrede barnets behov, og politiets ansvar å etterforske ved mistanke om kriminalitet. Du kan lese mer om hvordan man stiller spørsmål og følger opp ungdom ved mistanke om overgrep i Spør meg, da vel! (2010), en veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Bakerst i metodeheftet finner du: Forankring i lovgivningen: En sammenfatning av utdrag, sitater og henvisninger til lovgivning som støtter opp om skolens arbeid med disse spørsmålene. Nettsteder: En oversikt over nettsteder som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge, samt nettressurser og hjemmesider til myndigheter og organisasjoner med fokus på barn og unges rettigheter og sårbarhet på internett. Dersom en elev begynner å fortelle gruppen om sine egne opplevelser med krenkelser og overgrep, bør du på en vennlig og forsiktig måte, så eleven ikke føler seg mistenkeliggjort eller usynliggjort, lede samtalen videre slik at eleven ikke utleverer seg i klassen. Etter timen kan du invitere eleven til en privat samtale hvor dere sammen kan snakke om hva dere skal gjøre videre. Husk at du aldri må klandre eleven eller moralisere over elevens oppførsel. Forsøk å opptre så rolig som mulig og lytt til hva den unge har å fortelle. Som voksen har du alltid ansvar for å reagere dersom det kommer frem at en elev eller en annen ung person er utsatt for skade. Det første steget kan være å motivere den unge til å snakke om hva som har skjedd, for eksempel til en rådgiver på skolen. Det er viktig å følge opp og ta kontakt med skolens rådgivningstjeneste eller skolehelsetjeneste, siden det ikke er sikkert at eleven ønsker eller våger å fortelle om hva som har skjedd til andre. Det er heller ikke sikkert at den unge definerer det han eller hun har vært utsatt for som et overgrep, eller som noe han eller hun har tatt skade av. DEL 1 SE MEG - om hvordan man presenterer seg på nettet 8 SES OFFLINE? SEES OFFLINE? 9

6 Del 1: «Se meg» om hvordan man presenterer seg på nettet Noe som ofte problematiseres, er at ungdom legger ut for mye informasjon om seg selv på nettet. Hva slags informasjon man er villig til å utlevere, kan være et generasjonsspørsmål. Ifølge Datatilsynets rapport Personvernundersøkelsen 2009 er unge noe mer åpne for å dele personlig informasjon enn de over 40. Men forskjellene er temmelig små, og de fleste har klare grenser for hva de ønsker å dele med hvem som helst og hva de vil holde for seg selv og sine nærmeste. «Pappa har vært redd for risikoen og sånn med internett, men det er nok fordi han selv omtrent bare kan skrive et dokument i Word. Så for ham er datamaskinen skummel, og da tror jeg det blir så surrealistisk for ham. /... / Han forstår ikke helt at det er vanlige folk som sitter der, det er ikke bare meg.» Jente, 21 år, i den svenske Ses offline? Yngre deler mest av bilder og informasjon, men de har en veldig stor grad av kontroll i forhold til hvem de deler med, viser SINTEF-rapporten Privat 2.0. For bare få år siden var det en uskreven regel ikke å oppgi sitt ekte navn i nettsamfunn. Slike forholdsregler er mange yngre mennesker fremdeles vant til å ta når de deler sensitiv informasjon. At norske barn er svært kompetente mediebrukere, viser også Medietilsynets rapport Barn og medier Mer enn to av tre i alderen år har endret personverninnstillingene sine på Facebook. Samtidig er det altfor mange barn og unge som deler passord og tilgangsinformasjon med venner. Ofte snakker ungdom om at de ikke bryr seg om hvor mange mennesker som har tilgang til bildene deres. Om dette er hele sannheten, eller om de ikke kan se konsekvensene av at mange mennesker har tilgang til bildene deres, er vanskelig å si. Vanskeligere for voksne å ha oversikt Tidligere var det mest vanlig at PC-en var plassert i fellesrom i hjemmet. Med mobilrevolusjonen er tendensen at stadig flere barn har tilgang til nett via mobiltelefon. I 2006 hadde åtte av ti barn egen mobiltelefon, mens ni av ti hadde egen mobil i Nå har nesten alle 9 16-åringer egen mobil (Medietilsynets Barn og medier 2012 og Småbarn og medier 2012). Foreldre til 1 12-åringer sier at barna får mobiltelefon når de er mellom syv og ti år gamle. Nesten to av ti barn mellom fem og åtte år får bruke mobiltelefon hjemme. Tendensen er også at barna bruker internett og mobiltelefon mest alene. Nesten åtte av ti er oftest alene når de bruker mobil, mens syv av ti er oftest alene når de bruker internett. Med dette i tankene kan vi konstatere at mange ungdommer ikke har noen voksne de kan snakke med om ting de opplever på nettet. Barn og unge lager derfor ofte sine egne forsvarsmekanismer for å håndtere ubehagelige situasjoner når de blir behandlet dårlig, fornærmet, eller når noen gjør uønskede seksuelle tilnærmelser. Ifølge den store EU-undersøkelsen EU Kids Online 2012 er det sannsynlig at mer internettbruk gir høyere digital kompetanse, dømmekraft og tryggere bruk. Nesten én av fire norske barn i studien rapporterte at de hadde hatt en ubehagelig opplevelse på nett, og én av fem hadde mottatt en seksuell henvendelse. Samtidig skåret de norske barna bedre enn gjennomsnittet på digitale ferdigheter som å endre personverninnstillinger, blokkere uønskede kontakter og kritisk vurdere innholdet på ulike nettsteder. En rekke studier viser at et lite mindretall av barn er spesielt utsatt for å motta seksuelle henvendelser og møte overgripere som utnytter dem seksuelt eller sprer bilder og film av barna (se for eksempel Suseg, Grødem, Valset og Mossige 2008 og Jonsson, Warfvinge og Banck 2009). Ungdom som tidligere i livet har vært utsatt for overgrep, som sliter sosialt eller i skolesammenheng, har rusproblemer, institusjonsbakgrunn eller har opplevd tap, uttrykker ofte sårbarhet i sosiale medier en sårbarhet som gjør dem spesielt utsatt for å bli utnyttet. Hvordan man ser på personvern og hva som er sensitiv informasjon, kan som sagt variere sterkt mellom unge og voksne. Det vi vet, er at ungdom blir utsatt for ubehagelige ting på nettet, og altfor ofte har de ikke noen voksen de kan snakke med om dette. Det er viktig å ta dette spørsmålet opp i klasserommet for å vise at det finnes voksne de kan snakke med. Da får ungdommene også muligheten til å reflektere over hvordan de presenterer seg selv på internett. For at barn skal være trygge på nett, er et godt råd at de skal fortelle det til en voksen de stoler på, hvis de opplever noe ubehagelig. Det er viktig at de voksne som ungdommen snakker med, ikke legger skylden på ungdommens bruk av internett. Å stille spørsmål som: «Hvorfor var du inne på disse sidene, da?» eller «Du vet at du ikke bør legge ut bilder på nettet» har vanligvis ingen god effekt. Denne inngangen til samtale vil vanligvis ikke føre til at unge fortsetter å fortelle, men kan heller føre til en dobbelt krenkelse: først det som skjedde på nettet, og deretter hvordan den voksne reagerte. Still heller spørsmål om hva som har skjedd, og be dem vise deg hva som skjedde, hvis de ønsker det. «Se meg» Denne undervisningsdelen handler om hvordan unge mennesker presenterer seg selv på internett. Øvelsene skal få i gang tanker om hvilket bilde man gir av seg selv på nettet, hva slags informasjon om seg selv man gjør tilgjengelig, og hvem man gjør den tilgjengelig for. Del 1 kommer også inn på hva som er ulovlig når det gjelder for eksempel spredning av bilder og overgrep på nettet. Nesten alle barn og unge i alderen 9-16 har tilgang til internett hjemme eller via smarttelefon. De bruker internett i skolearbeid og for å holde kontakt med venner. Det er vanskelig å få en oppfatning om hvordan ungdom opplever tryggheten på nettet. Tallene varierer fra undersøkelse til undersøkelse når man spør om for eksempel mobbing, uønsket seksuell kontakt, spredning av bilder, seksuelle krenkelser og seksuelle overgrep. Mange ungdommer ønsker at det var flere voksne på nettet, men vil samtidig ikke at de voksne skal tråkke inn i livene deres altfor mye. De vil ha flere regler for nettet, men vil samtidig ikke ha noen begrensninger på bruken. I denne delen skal elevene få rom til å reflektere over hvordan de presenterer seg selv, hva som gir status på internett og hvorfor, og hvordan man oppfører seg mot hverandre på nettet. Bildet av meg på nettet Å være en annen har vi vel alle en eller annen gang følt et behov for. Å endre sannheten litt til vår egen fordel. Overalt påvirkes vi av reklame og tekst som forteller oss hvordan vi skal se ut, hva vi skal tenke, like og spise. Mediene skaper idealer som er vanskelig å leve opp til. Mange norske ungdomsblader forteller barn og unge hvordan de skal se ut og oppføre seg for å være vellykkede gutter eller jenter. Men vel så stor påvirkning har bloggere. Blogging kan sammenlignes med en personlig dagbok på internett, og er blitt populært blant tenåringer. Mange barn blogger også uten at foreldrene vet om det. Etter hvert som det blir stadig flere unge som lager blogger, blir det også større konkurranse om oppmerksomhet, lesere og nettrafikk. De største bloggene i Norge har over lesere hver eneste dag. I konkurranse med andre aktive og populære bloggere kan det noen ganger føre til at barn og unge legger ut upassende materiale for å få oppmerksomhet. Som blogger velger man å vise frem noen sider ved seg selv, og unnlater å holde frem andre. Noen bloggere fokuserer først og fremst på utvendige faktorer som klær, sminke, lette hverdagstanker samt små og store hverdagsopplevelser. Denne kategorien skribenter omtales tidvis som «rosabloggere». Bloggene kan ha en uheldig påvirkning på unge jenter, fordi de skaper både utseende- og kjøpepress. De fleste unge er medlem av ett eller flere nettsamfunn samlingssteder på internett hvor man kan møte og snakke med andre. I slike nettsamfunn er det vanlig å opprette en profil hvor man deler personlig informasjon, meninger, nyheter, bilder, filmer, filer med mer. Nettsamfunn for ungdom er bygget opp slik at det skal være enkelt å administrere sin egen profil. Siden nesten alle mobiltelefoner har innebygd kamera, og det er lett å legge ut bilder, øker antall nedlastede bilder for hvert år. Et publisert bilde er i seg selv ikke farlig. Men det kan hende at man føler seg tvunget til å se ut og oppføre seg på en spesiell måte på bildet eller at bildet spres mot ens vilje. I en nettpresentasjon eller profil har man muligheten til å beskrive seg selv slik man ønsker å bli oppfattet. Man strekker litt på sannheten for å skape det bildet man ønsker å gi. Jo mer man investerer i det falske bildet av seg selv, jo mer har man å tape på å vise sitt egentlige jeg. En nettidentitet trenger ikke være oppdiktet eller fjernt fra ens virkelige selv. Identiteten kan bare være én måte å forbedre de sidene man ønsker å vise frem. På godt og vondt. Hvordan påvirkes ungdom av andres selvpresentasjon på nettet? Oppfatter de at de passer inn i det «normale»? Tør de å skille seg ut? «Mange viser bare glansbilder av seg selv på Facebook og tar bare bilder fra de fineste vinklene sine.» Jente 14 år i Redd Barna-rapporten Alt skjer foran skjermen «Du retusjerer hud, ansiktsform, kropp alt for å fremstille deg selv perfekt.» Jente 15 år Ordet «likes» er blitt en naturlig del av hverdagssjargongen for alle som er på sosiale medier som Facebook og Instagram, og den karakteristiske tommelen er blitt et kjent symbol på bekreftelse. Jo flere likes man får på et bilde eller en statusoppdatering, desto mer bekreftelse får man. En undersøkelse ved NTNU viser at seks av ti jenter mener det er for stort press på å høste likes på Facebook (Facebookundersøkelsen 2012). Den samme andelen blir skuffet dersom de skulle få for lite likes. Kun tre av ti gutter forteller at de blir skuffet dersom de ikke får likes. Psykologer har uttrykt at de er bekymret over at jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse. Det kan ha en betydning for selvbildet dersom man regelmessig blir skuffet over at man ikke får likes, dersom man selv synes dette er veldig viktig. «For mange folk går det på selvtillit. Hvis de får lite likes får de dårlig selvtillit. De tenker «Jeg må få likes for å føle meg fin.» Jente 16 år i rapporten Alt skjer foran skjermen 10 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 11

7 Frivillig seksuell eksponering Medieoppslag om ungdom og risiko på internett har skapt et inntrykk av at det er vanlig at ungdom, spesielt jenter, eksponerer seg selv seksuelt på nettet. I virkeligheten synes det ikke å være spesielt vanlig. Medietilsynets rapport Barn og medier 2014 viser at 7 prosent i alderen år oppgir at de i løpet av det siste året har sendt nakenbilder av seg selv via mobil eller internett. Videre er det 1 av fire som i løpet av det siste året har sendt bilder og videoer av andre uten at de har sagt ja til det En svensk studie blant medlemmer i RSFL, interessegruppen for unge homofile, lesbiske og transpersoner, fant at i denne gruppen er det mer vanlig med frivillig seksuell eksponering på interaktive medier. I studien, som inkluderte unge mellom 18 og 25, var det en betydelig større andel som hadde lagt ut seksuelle bilder av seg selv på internett eller mobil de siste 12 månedene. Blant de unge mennene svarte 35 prosent ja på spørsmålet, sammenlignet med åtte prosent av de unge kvinnene. Bilder som spres Muligheten til å kommunisere med mange mennesker og få lynraske tilbakemeldinger på bilder og filmer er fristende for mange unge, og mange «likes» og hyggelige kommentarer til et bilde kan bidra til økt selvtillit. Å si at man ikke bør publisere bilder på nettet, har som regel ingen effekt. Men vi kan gi ungdom råd de bør tenke over før de legger ut bildene sine, eller når de finner bilder av seg selv på nettet som de ikke selv har lagt ut. Et bilde på nettet kan ikke fjernes. Man kan fjerne originalen, men det kan være umulig å fjerne alle kopiene. Å få bildene og tekstene våre spredt på nettet av ukjente er ikke noe vi trenger å frykte for de fleste av bildene og tekstene våre. Er det derimot et bilde som har et innhold av stor «allmenninteresse», for eksempel et bilde eller en film hvor noen dummer seg ut, der noen har litt for lite klær på, der en forbrytelse begås eller der noe morsomt skjer, er risikoen større for at bildet kan spres. Når bildet/filmen først er i omløp på internett, kan det gå veldig fort. Du kan ofte se de samme bildene på flere sider, lagt ut av forskjellige brukere. Samtidig må ikke risikoen for spredning overdrives. NOVAundersøkelsen Seksuelle krenkelser via nettet (2008) fant at 2,6 prosent av jentene og 1,5 prosent av guttene hadde opplevd en eller annen gang at noen har lagt ut bilder av kroppen deres på internett uten samtykke. Når bilder og informasjon kan spres uten vår viten, kan det også finnes mørketall der personen på bildet ikke er klar over at det er spredt. Å legge ut bilder av seg selv eller andre er som sagt ikke farlig. Imidlertid er det svært viktig å hjelpe unge mennesker til å være bevisste på hvem som har tilgang til bildene. Her er noen punkter å tenke over om bilder på nettet: Hvem kan se bildene? Er det mulig å fjerne bildene? Har jeg selv lagt ut bildet, eller har noen andre gjort det? Vil jeg virkelig at alle skal kunne se bildet? Er man i tvil om man vil at alle skal kunne se bildene, bør man forsøke å fjerne dem så raskt som mulig. Klarer man det ikke selv, kan man ta kontakt med tjenesten Mobbing på nettet En undersøkelse utført på vegne av Telenor (2010) kartlegger barn og unges holdninger til digital mobbing. Nesten fire av ti barn og unge føler seg utsatt for mobbing og erting. Blant disse er det flest som føler seg mest utsatt på nett. Over én av tre barn og unge mener det er lettere å si noe stygt om andre på nett og mobil enn ansikt til ansikt. Åtte av ti mener stygge kommentarer oppleves like ille eller verre når de forekommer skriftlig på nett eller mobil enn ansikt til ansikt. Tallene viser altså at en stor andel unge på nettet oppfatter seg selv som utsatt for mobbing. Ulike studier gir ulike tall, men uansett hvilken studie vi går ut ifra, er mobbing og krenkelser en del av ungdoms hverdag på nettet. Det er kanskje ikke alltid noe man selv opplever, men noe man ser og opplever rundt seg. Barn som blir mobbet fysisk på skolen, kan også oppleve nettmobbing. Samtidig kan grensene mellom mobber og mobbeoffer i enkelte tilfeller være mer flytende, og flere studier har funnet at mange ofre for tradisjonell mobbing selv er utøvere av digital mobbing (se bl.a. Hellevik og Øverlien 2013). At det kan være enklere å «ta igjen» på nett, kan føre til at konflikter raskt eskalerer. Det at andre kan se hva som foregår, regnes som den store forskjellen mellom krenkelser på og utenfor nettet. På nettet blir mobbing fort noe mange kan ta del i. Nettmobbingen kan finne sted til alle døgnets tider, og den er gjerne usynlig for voksne. En vanlig myte blant ungdom er at flere ting er tillatt på nettet. Men de samme lovene gjelder på internett som i det virkelige liv. Det er like ulovlig å mobbe, true, trakassere og ærekrenke på nettet. Det positive er at all aktivitet på nettet setter spor etter seg. Man kan spore hvem som har publisert bilder og tekster. Dette er en mulighet skolen burde bli bedre på å utnytte, særlig fordi man ofte ser en forbindelse mellom utsatthet på skolen og utsatthet på internett. De fleste store nettsamfunnene og bloggportalene for ungdom har moderatorer som bidrar til å holde nettsteder ryddige og trygge. Det er også vanlig med varselknapper der man relativt enkelt og helt anonymt (overfor den man varsler) kan melde fra om bilder og tekster man ikke synes skal være der. Hva sier loven? Spredning av bilder Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser. Det innebærer at man ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene, som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger. Straffeloven har et avsnitt om ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Dette kan enten være å skaffe seg adgang til en annens private opplysninger, ta krenkende bilder under private forhold eller ved å uttale seg krenkende om en person. Det kan være straffbart å ta pinlige bilder under private forhold, for så å legge bildene ut på nettet eller sende dem ut til vennene. Et eksempel kan være at et mobilkamera blir brukt til å ta bilder av en person på skolens toalett eller av klassekameraten som ligger avkledd og soler seg i foreldrenes hage. Dette er eksempler man også kjenner fra mobbesaker. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn Ifølge straffeloven handler det om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis barnet (under 18) er avbildet i bilder eller filmer på en seksuell måte. Det kan være snakk om bilder av misbruk, men også seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer. Noen ganger kan den unge selv ta bilder av seg selv i seksuelle situasjoner og gjøre dem tilgjengelig på nettet, uten kanskje å forstå betydningen av bildene. Selv unge mennesker kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller filmer. Det er straffbart fra 15 år, som er den kriminelle lavalder i Norge. Det er i følge straffeloven 204a ulovlig å produsere bilder som seksualiserer barn eller viser seksuelle overgrep mot barn. Det er også forbudt å eie og distribuere slike bilder. Ting å tenke over når du leder diskusjonene De fleste i klassen har et positivt bilde av sin egen nettbruk. Likevel bør man alltid gå ut ifra at det er noen i klassen som har opplevd å få bilder spredt på nettet mot deres vilje, vært utsatt for krenkelser på nettet eller blitt overtalt til å være med på bilder de ikke ønsket å være på. Hvis du som lærer vet at noe har skjedd på skolen som involverer noen av problemstillingene som diskuteres i casene, så vær ekstra oppmerksom på dette. Øvelsene og diskusjonene rundt må ikke oppleves som enda en krenkelse. Hvis det kommer frem opplysninger om at en elev er utsatt for mobbing eller annen krenkende oppførsel, er skolen forpliktet til å reagere slik at mobbingen og krenkelsene opphører. Skolene er også pålagt å sikre at ikke situasjonen oppstår igjen. Les mer om dette i opplæringsloven på www. lovdata.no. Husk å aldri fordømme informasjonen elevene gir om nettbruken sin. Les teksten i innledningen som handler om hva som er viktig å tenke over når du gjør bevisstgjøringsøvelsene. Slik bruker du undervisningsopplegget Under følger en serie diskusjonsøvelser, caser og bakgrunnsinformasjon om hva loven sier om de ulike historiene. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle øvelsene. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med, og har resten som backup hvis du har tid. Imidlertid er det viktig at elevene får gjøre den siste oppgaven Undersøk støtte og hjelp, som handler om hvilke hjelpetilbud og nettsteder man kan ta kontakt med hvis man ønsker råd eller noen å snakke med. Sannsynligvis rekker dere bare en nokså overfladisk diskusjon om tunge tema i gjennomgangen av dette materiellet. Derfor er det ekstra viktig å ta ansvar for at elever som kan sitte inne med vonde opplevelser, får en god oppfølging. Bakerst i materiellet finnes også en oversikt over viktige nettsteder som tilbyr hjelp og støtte til barn og unge. 12 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 13

8 OPPGAVER spørsmål 1) Er det viktig at mange mennesker ser profilen din? Hvis ja, hvorfor? 2) Er det viktigere å ha bilder enn tekster i profilen sin på nettet? 3) Hvem lager du profilen din for? Folk som kjenner deg, eller folk som ikke kjenner deg? 4) Er du helt ærlig i profilen din? 5) Tror du andre er helt ærlige i sine profiler? 6) Hvor viktig er det å få mange «likes» på ting du legger ut? 7) Hvor viktig er det å ha mange følgere? 8) Synes du det er viktig at folk du snakker med på nettet, folk du ikke kjenner, har bilder av seg selv? 9) Hvor stor prosentandel av personligheten din viser du på nettet? 10) Tror du folk som ikke kjenner deg, danner seg et godt bilde av hvem du er ut ifra profilen din? Hvordan presenterer jeg meg selv? På internett er profiler en viktig del av kommunikasjonen. Her ønsker vi å få elevene til å tenke over hva over er viktig i profilene man lager på nettet, både egne og andres. De kan også reflektere over om og hvordan de endrer profilene sine avhengig av i hvilket nettsamfunn de er. Del ut listen nedenfor med ulike alternativer for profiler til elevene. La elevene rangere dem fra 1-14, hvor 1 er viktigst og 14 minst viktig, basert på hva de vil ha med i sin profil. Rangeringsøvelse List de tingene du synes er de viktigste i profilen din. 1 er mest viktig og 14 er minst viktig. Fornavn Etternavn Ansiktsbilde Kroppsbilde Stjernetegn Alder Bosted E-postadresse Mobilnummer Kort presentasjonstekst Blogglink Link til Facebook Link til Instagramprofil Link til andre nettsamfunn 11) Er det vanligere at folk er ekle mot hverandre på nettet enn utenfor? 12) Er det vanligere at folk er hyggeligere på nettet enn utenfor? 13) Synes du det er viktig å få hyggelige kommentarer til det du legger ut på internett, slik som bilder, videoer og tekster? 14) Tror du det er vanlig at folk legger ut sexy bilder av seg selv? 15) Hvor går grensen mellom et sexy bilde og et som ikke er ok? 16) Hvordan ville du ha følt det hvis noen tok et bilde av deg som du ikke ville noen skulle se, og spredte det til alle på skolen? 17) Hva kan man gjøre for at slikt ikke skjer? 18) Tror du det er vanlig å få bildene sine spredt mot ens vilje? Oppgaver 1) La først elevene gjennomføre rangeringen for en profil på et nettsamfunn der de vet at mange de kjenner, befinner seg. 2) La dem etterpå gjøre en rangering for en profil de skal lage til et nettsamfunn der de knapt kjenner noen. 3 ) Til slutt skal de lage en rangering basert på at de treffer noen for første gang, men ikke på internett. Diskusjon 1) Tenker du på at det er deg selv du presenterer? 2) Er det en forskjell på hvordan man tenker om presentasjonen på og utenfor nettet? Hvorfor? 3) Regner du det som tryggere å gi ut mer informasjon på internett? Hvorfor? 4) Hva er det viktigste å vise i profilen sin? Hvorfor? 5) Hva synes du er viktigst at andre viser i sin profil? Hvorfor? 6) Hvis du har en venn som du synes forteller for mye om seg selv i profilen sin, hva ville du gjøre? 7) Er det viktig å alltid fortelle sannheten i profilen sin? 8) Var det en stor forskjell i rangeringen din? I så fall, hva var de største forskjellene? 14 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 15

9 OPPGAVER Stolleken 1) Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere. 2) Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille, hvis de er uenige, reiser de seg og finner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet. 3) Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, vær på vakt for nedsettende og tvilsomme kommentarer. Sett foten ned med det samme. Alle skal føle seg trygge i øvelsen. 4) Fortsett med å lese påstandene. Gi rom for refleksjon og diskusjon etter hvert spørsmål. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Ha alltid noen ekstra påstander i reserve dersom det skulle gå raskere enn du hadde tenkt deg. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander. Eksempler på nøytrale påstander Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen. Frukt er også godteri. Jeg liker vinteren. Uten mobilen min ville jeg få panikk. Påstander 1) Det er vanlig med trusler og mobbing på nettet. 2) Jenter og gutter får status på ulike måter. 3) Det er helt i orden å fortelle om sine politiske holdninger på nettet. 4) Jeg bruker mobilen for mye. 5) Jeg kan mer om personverninnstillinger på Facebook enn foreldrene mine. 6) Jeg har bedre oversikt enn foreldrene mine på hvem jeg deler bilder og informasjon med på nettet. 7) Jeg bryr meg ikke om hvem som kan lese om meg på nettet. 8) Det er viktig å få mange likes når jeg legger ut bilder og oppdateringer. 9) Jeg bryr meg ikke om antall likes. 10) Jeg har venner på nettet som jeg aldri har møtt i virkeligheten. 11) Jeg har full kontroll på alle bildene mine på nettet. 12) Jeg kjenner folk som har hatt dårlige opplevelser på nettet. 13) Det er vanlig at man som ung blir kontaktet av eldre på internett. 14) Det er bra at man kan være anonym på internett. 15) Folk blir oftere beundret for at de er pene enn for hva de gjør. 16) Voksne har ingen oversikt over hva som skjer på nettet. 17) Foreldre bør følge med på hva barna deres gjør og hvem de omgås på internett. 18) At det finnes voksne som tjener penger på at ungdom legger ut bilder av seg selv på internett, er helt greit. 19) Jeg vet hvem som leser det jeg skriver på nettsamfunn og sosiale medier. 16 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 17

10 OPPGAVER Hva er ulovlig? Gå gjennom disse eksemplene sammen i klassen, eller be elevene diskutere dem i små grupper og diskuter dem senere i plenum. Fasit, med svar på om folk i eksemplene gjør noe ulovlig, finnes etter oppgavene. Eksempel 1: Thomas Thomas sprer nakenbilder av ekskjæresten sin på 16 år på nettet. 1) Gjør han noe ulovlig? 2) Hva slags straff risikerer han i så fall? 3) Hva kan ekskjæresten gjøre for å stoppe ham? 4) Hva kan omgivelsene gjøre for å hjelpe ekskjæresten? Eksempel 2: Jamila Jamila får mange kommentarer fra medelever på nettet og mobilen om at hun er stygg, at hun er en jævla hore og at hun bør passe seg, ellers... 1) Gjør de som mobber Jamila, noe ulovlig? 2) Hva slags straff risikerer de i så fall? 3) Hva kan Jamila gjøre for å sette en stopper for trakasseringen? 4) Hva kan medelever gjøre for å hjelpe Jamila? Eksempel 3: Hassan Hassan er 16 år. En gutt i klassen tar bilder av Hassan naken i dusjen etter gymtimen. Han sender bildet til andre i klassen. 1) Har gutten som tok og spredte bildet videre gjort noe ulovlig? 2) Hva slags straff risikerer han i så fall? 3) Hva kan Hassan gjøre for å stoppe spredningen av bildene? Eksempel 4: Elise Elise, 14 år, blir bedt om å sende bilder til en gutt som er over 18 år. 1) Gjør gutten som spør henne om bildene, noe ulovlig? 2) Hvorfor legger Elise ut bildene selv om hun kanskje ikke vil? 3) Hvis Elise var din venn, og hun fortalte deg om dette, hva ville du si til henne? 4) Hvis gutten var en venn av deg, hva ville du si til ham? Eksempel 5: Magnus og William Magnus og William har en blogg hvor de skriver sladder om folk på skolen. Både ting som er sanne og ting de har funnet på. 1) Kan Magnus og William skrive hva som helst på bloggen sin? 2) Synes du det er greit hvis vennene dine skriver masse stygt på nettet om noen du kjenner? 3) Hva kunne du gjøre hvis Magnus og William var vennene dine, og du ville at de skulle slutte å skrive sladder om andre? Fasit til: Hva er ulovlig? 1. Om Thomas Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller filmer. Det er straffbart fra 15 år, fordi man fra dette tidspunkt er strafferettslig tilregnelig. Hvis ekskjæresten ikke ville at Thomas skulle ta bildene, kan han bli straffet for ærekrenkelse. Hvis ekskjæresten er under 18 år, kan Thomas bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. Det er også straffbart fra man er 15 år fordi man fra dette tidspunkt er strafferettslig tilregnelig. Hvis ekskjæresten samtykket i at bildene ble tatt, men ikke var klar over at de ble spredt, kan han bli straffet etter straffeloven 204a som fastslår at den som produserer bilder eller film av seksuelle overgrep av barn (eller bilder/filmer som seksualiserer barn) og overlater bildene/filmen til andre, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Det vil være avhengig av bildenes grovhet og om de kan defineres som pornografi, men straffelovens 204 sier at den som utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. 2. Om Jamila De som mobber Jamila, kan være skyldig i ærekrenkelse, trusler eller krenkelse av en annens fred. Hvis dette også er noe som foregår i skoletiden eller gjør at Jamila føler seg utrygg på skolen, er skolen, etter opplæringsloven, forpliktet til å undersøke og iverksette tiltak. 3. Om Hassan Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller filmer. Det er straffbart fra 15 år. Hvis Hassan er under 18 år, kan klassekameraten bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. Hvis Hassan ikke ønsket å bli fotografert, eller om han opplevde det som støtende at bildene spres videre, kan det også regnes som ærekrenkelse. Det er den som er rammet, som har rett til å definere hva som oppfattes som fornærmende. 4. Om Elise Gutten som prøvde å overtale Elise til å stille opp på sexy bilder på Skype, gjør noe straffbart. Det er straffbart å ta bilder/film med et seksuelt innhold av barn. Det er alltid forbudt å prøve å få et barn under 18 år til å la seg avbilde på en seksuell måte, for eksempel på webkamera. Det er dessuten ulovlig å lage slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet. Det er også straffbart å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde på bilder/film med seksuelt innhold dersom hensikten er å spre bildene/filmen. Elise gjør ikke noe ulovlig om hun ønsker å bli avbildet. 5. Om Magnus og William Det er slett ikke i orden å skrive hva som helst på nettet. Å spre løgner og rykter kalles ærekrenkelse og er like ulovlig på nettet som i skolegården. Straffeloven ( 247) rammer handlinger som «skader en annens gode navn og rykte». Det er ikke tillatt å skade en annen persons moralske omdømme eller tillit gjennom beskyldninger fremsatt ved ord eller handling, eksempelvis på nettsider. Dersom beskyldningene fremsettes på nettsider som er besøkt av svært mange, regnes dette som skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder dersom vedkommende som fremsetter ryktet vet, eller burde vite, at ryktene ikke er sanne. På de fleste nettsteder og bloggportaler finnes varselsknapper der du anonymt kan rapportere tekster og bilder du finner støtende. I de fleste tilfeller har sidene og portalene selv ansvar for å påse at det publiserte innholdet ikke er støtende. Men det er den som har postet innholdet, som kan gjøre seg skyldig i lovbrudd, selv om man publiserer tekst eller bilder under falsk identitet. 18 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 19

11 OPPGAVER Hva gir status på nettet? Hvordan ser profilene ut? Å oppnå status blant venner er viktig for mange, både på skolen og på sosiale medier. Med denne øvelsen lar vi elevene tenke over om det finnes uskrevne regler for status på nettet. Samtidig åpnes det for en samtale om det finnes like regler for jenter og gutter på nettet. Det er viktig å sørge for at det ikke blir sagt eller skrevet ting som er krenkende i løpet av øvelsen. Gi elevene i oppgave å gå inn på et nettsamfunn og se om de ser noen forskjeller i jenter og gutters profiler samt hva slags bilder og tekster de har. Enten kan du gi dem en del av timen for senere å samles og gå gjennom spørsmålene, eller de kan få det i oppgave før neste undervisningsdel. Øvelse Tegn en rute på tavlen. La elevene skrive inne i ruten hva som gir status i nettsamfunn, og utenfor ruten hva som ikke gjør det. Du kan la elevene skrive ferdig først, og etterpå diskutere det som skrives på tavlen, eller ta diskusjonen underveis mens elevene skriver. Ut fra det elevene skriver inne i ruten, kan du snakke om hvordan man velger å presentere seg på nettet. Kanskje er det ulike meninger i klassen om hva som gir og ikke gir status. Du kan bruke egne spørsmål eller ta utgangspunkt i spørsmålsforslagene. Variant av øvelsen Man kan også lage en rute for jenter og en for gutter, for å se om det finnes klare regler for hvordan man forventes å oppføre seg som gutt eller jente. Er aldri der Bra bilder En bra blogg Mange kontakter Skriver dårlig Be elevene liste opp forskjellene de finner og si litt om dem, enten i en innlevering til deg, eller som presentasjon for resten av gruppen. Det er viktig at du som lærer har kikket på noen profiler på forhånd, slik at du har en viss anelse om hvordan profilene kan se ut. De får ikke omtale profiler av andre elever på skolen eller som de kjenner. Be dem lete etter personer fra andre steder, men på samme alder. 1) Er det noen likhetstrekk mellom bildene man deler? Tror dere det er store forskjeller mellom bildene man deler og de man ikke legger ut? 2) Er det forskjeller mellom hvordan jenter og gutter presenterer seg på profilbilder? I så fall, hvorfor? 3) Om du kjente noen som presenterte seg på en måte du syntes ikke var helt ok, ville du si fra da? 4) Ser dere noen likheter mellom de mest populære profilene? Hvilke? Hvorfor tror dere at akkurat de personene er de mest populære? 5) Kan hvem som helst lage en bra profil av seg selv på nettet? 6) Så dere noen som hadde fått stygge kommentarer? 7) Hva er det vanligst at folk får kommentarer på? 1) Kan gutter og jenter oppføre seg likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor tror du det er slik? Påvirker dette hvordan jenter og gutter oppfører seg på nettet? 2) Er det de samme tingene som gir status på skolen som på nettet? Hva er forskjellig? 3) Finnes det enkle «triks» for å få flere likes, kommentarer og følgere til siden sin? 4) Gjelder samme «triks» for alle? 5) Er det viktig å fortelle om man er gutt eller jente? Hvorfor det? 6) Stoler du på det folk forteller om seg selv på nettet? 7) Er du alltid ærlig når du skriver om deg selv på nettet? 8) Føler du at det stilles krav til hvordan man skal beskrive seg selv i profilen sin? Hva slags krav, og hvorfor tror du at de finnes? 9) Om det finnes krav, er de like for alle? Hvis ikke, hvem har andre krav, og hva slags krav tror du de har? 8) Synes dere at jenter og gutter behandles likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor? 9) Synes dere at dere får et tydelig bilde av personene bak profilene? 10) Synes du det er vanlig at folk begrenser muligheten til å lese og se bilder som man har i profilen sin? 11) Er det noen fordeler med å begrense muligheten til å se kommentarer, bilder med mer? 12) Hvilke måter kjenner du til for å begrense uønskede kontakter? 13) Var det noen som du synes delte for mye? Hvilke var det? 14) Hvordan ser den perfekte profil ut? 15) Ser du noen forskjell i hva som bidrar mest til innholdet i profilene (bilder, tekster)? 16) Hva er de største forskjellene mellom profilene (språk, bilder, hva man ønsker å dele)? 17) Hvorfor tror du disse forskjellene finnes? 10) Er det viktigere å ha pene bilder enn velskrevne tekster i profilen sin? Hvorfor det? 20 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 21

12 OPPGAVER Forholdsregler på nett og mobil Case å diskutere Nedenfor følger to fortellinger. Les dem opp eller del dem ut, og la elevene diskutere spørsmålsstillingene. Hvis du har småsøsken, hva er de viktigste reglene du synes de burde følge på nettet? La elevene (i grupper eller hver for seg) skrive ned minst fire forholdsregler som de skulle ønske at deres yngre søsken holdt seg til når de er på nettet. Om elevene ikke har yngre søsken, kan de forestille seg at de har det. Forholdsreglene kan for eksempel handle om hvordan man skal forholde seg til bilder man legger ut, eller om hvilken informasjon det er greit å gjøre tilgjengelig. Det kan også handle om andre ting de selv synes det er viktig å tenke over. Samle inn og presenter alle forslagene for elevene. Diskuter om de selv følger disse reglene, om de har fått lignende regler fra noen andre, for eksempel foreldre, og om de synes at deres egne forslag er noe de selv bør tenke på i fremtiden. Case 1: Bloggen Livet til Mira hadde de siste årene vært vanskelig. Foreldrene hennes hadde problemer i ekteskapet, og det gikk ikke så bra med kjæresten. Hun skrev ofte ned følelsene sine i bloggen. Hun skrev veldig åpent om hvordan hun hadde det. Hun beskrev hvordan foreldrene kranglet om kvelden. Hun fortalte hvordan hun og kjæresten småkranglet om forskjellige ting, at hun syntes at han kunne være slem og at de snakket om å ha sex snart. Hun følte en stor lettelse ved å skrive, det var deilig å få alt ut. Hun tenkte aldri på at det var noen som skulle ha interesse av å lese bloggen hennes. Det som skjedde Mira, var at noen fra parallellklassen fant bloggen hennes. De skjønte ganske snart hvem det var som skrev. De begynte å følge med på bloggen. Etter hvert gikk de et skritt til. De tipset andre om bloggen og tok utskrifter og hengte dem opp på veggen på skolen. På oppslagstavlen, på doene og i klasserommene. Nå kunne alle på skolen lese det hun hadde skrevet. Andre elever på skolen begynte å erte henne for det hun hadde blogget om. 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) Tips: Om dere er flere lærere på skolen som gjør denne øvelsen, kan dere samle sammen alle forslagene fra elevene og dele dem ut til foreldre på konferansetimer eller foreldremøter. På denne måten gjør dere voksne utenfor skolen oppmerksomme på hvilke forholdsregler barna deres synes er relevante. 1) Tror du det er vanlig å skrive uten å tenke på hvem som kan lese? 2) Hvordan tror du Mira reagerte på at mange på skolen leste bloggen hennes? 3) Har du sett bloggere på nettet som skriver om at de ikke har det bra? Hva slags fordeler og bakdeler kan det være med dette? 4) Hva ville du gjort om du fant bloggen til Mira? 5) Hva var det som gjorde at Miras skolevenner ertet henne for at hun hadde det vanskelig? Hun hadde jo ikke gjort noe galt? Hva burde de gjort i stedet? 6) Har du oversikt over hvem som kan lese det du skriver eller se de bildene du legger ut på nettet? 7) Er det farlig å ikke vite hvem som leser tekstene og ser bildene på nettet? 8) Tror du at skolen kunne hjelpe til om noen i klassen din fikk problemer på nettet? Hvis ikke, hva kunne skolen bli bedre på? 9) Tror du at det finnes noen du eller vennene dine kunne prate med om dere ble utsatt for noe lignende? 8) 9) 10) 22 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 23

13 OPPGAVER Obligatorisk avslutningsoppgave: Undersøk støtte og hjelp Case 2: Karolina og Johannes Karolina og Johannes går i samme klasse i åttende på ungdomsskolen, de har gått i samme klasse siden barneskolen og har vært kjærester det siste halvåret. De omgås mye, men mest på nettet, oftest via chat og SMS. De er medlemmer på samme nettsamfunn, akkurat som alle andre i klassen og de fleste på skolen. En dag sender Johannes en melding til Karolina om at han ønsker å gjøre det slutt, uten noen forklaring. Hun forsøker å ringe, men han svarer ikke. Neste dag på skolen snakker de ikke med hverandre. Klassen deles usynlig i to grupper: den ene er på Karolina side, den andre på Johannes side. Situasjonen blir verre når Johannes legger ut noen bilder på nettet av Karolina i undertøy. Jentene i klassen tar avstand fra Karolina, og synes hun er «billig» etter å ha sett bildene. «Hvordan kunne hun være med på å bli tatt bilde av på den måten?» lurer mange. Karolina og Johannes snakker nå overhodet ikke sammen. Karolina føler seg dum som gikk med på å ta bildene, men vet ikke hvem hun kan snakke med. Hun tør ikke fortelle noe til foreldrene sine, ikke til lærerne, og vennene hennes synes bare hun er dum som stilte opp på bildene. 1) Hva ville du gjort hvis en venn opplevde det samme som Karolina? Gi elevene i oppgave til neste undervisningsdel å FInne ut: Hva slags tilbud i nærheten av der de bor finnes det for ungdom som trenger noen å snakke med hvis de har det vanskelig? Hvilke nettsteder finnes det som kan hjelpe dem hvis de har problemer? Be elevene finne kontaktinformasjon og litt fakta om hver virksomhet og hva de tilbyr av støtte og hjelp. Det er viktig at du som lærer finner ut hvilke tilbud som finnes, slik at du kan utfylle det elevene selv har funnet ut. Bakerst i dette materiellet finnes også en god oversikt over nettsteder som tilbyr hjelp og støtte til barn og unge. Alternativet er å lage et felles dokument med informasjon som kan deles ut til elevene. En kortere liste med kontaktinformasjon kan henges opp på et passende sted i klasserommet eller deles ut. Fortell i denne sammenheng til elevene at de alltid har rett til å snakke med noen og få hjelp, hvis de har opplevd noe de har det vanskelig med. Det spiller ingen rolle hva man selv har gjort, eller hvor lenge siden det var. Fortell dem også at når det er noe som er spesielt vanskelig å snakke om, er det ofte lettere å skrive ned det de ønsker å fortelle, så kan de be personen de skal treffe, om å lese. Denne øvelsen kan også legges etter de to neste undervisningsdelene, eventuelt kan den spares til en fjerde undervisningsdel. 2) At Karolina er med på bildene, skader ingen andre. At Johannes sprer bildene, skader åpenbart Karolina, hvilket også ser ut til å ha vært meningen. Hvorfor er det da Karolina og ikke Johannes som får slengt stygge kommentarer om bildene? 3) Tror du folk ville ha reagert på samme måte om det var bilder av Johannes som ble spredt i stedet? Hvorfor ikke, i så fall? 4) Hvorfor tror du resten av klassen reagerte som de gjorde? 5) Hvilken rolle kan lærere eller andre ansatte i skolen spille i en slik konflikt? 6) Hva slags støtte kunne Karolina trenge fra vennene sine for å få det bedre? 7) Hvem ville du snakket med dersom du eller noen av vennene dine ble utsatt for dette? 24 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 25

14 Del 2 det er vanskelig å si at jeg ikke vil - om grensesetting

15 DEL 2: «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» om grensesetting Synet på hva som er en «god» eller «naturlig» seksualitet er noe som endrer seg over tid og varierer i ulike samfunn. Det er forskjeller mellom generasjonene, aldersgrupper, kultur og sosial klasse. Noe som kjennetegner synet på seksualitet i samfunnet vi lever i, er kjærlighetsideologien, der den gode seksualiteten er knyttet til romantikk, kjærlighet og monogame forhold. Spesielt har det vært en oppfatning av at god seksualitet for jenter og kvinner er begrenset til romantiske relasjoner. Kjærlighetsideologien som den dominerende standarden for god sex er likevel i ferd med å utfordres blant unge. Mange unge mennesker synes i dag at det er greit å ha sex med personer de ikke er forelsket i. Normer for kjønn skaper normer for seksualitet Studier av ungdom og seksualitet viser at synet på seksualitet er sterkt påvirket av sosiale normer og verdier rundt maskulinitet og femininitet. Noen ganger er grensene for hva som er tillatt og ikke tillatt tydelige, andre ganger er de vanskeligere å følge. Jenter må forholde seg til en forventning om kontrollert seksualitet, hvilket til tider kan skape en vanskelig avveining mellom ikke å ha for mye sex eller sex i feil sammenheng, og det å samtidig være seksuelt tilgjengelig på riktig måte og i riktig sammenheng. For gutter handler det mer om å forholde seg til forventninger om å være virile og aktive og alltid ønske å ha sex, noe som ikke har vært problematisert mye i forskning eller samfunnsdebatt før de siste årene. Normene bygger på en forestilling om kjønnene som fundamentalt forskjellige. Likevel vet vi at noen mennesker ikke kan kategoriseres så enkelt, og at mange, kanskje på sett og vis alle, mennesker faller utenfor de rammer og begrensninger som kjønnsidentitetene våre lukker oss inn i. Normene bygger også på en forventning om at vi skal tenne på, og ville ha sex med, en person av et annet kjønn enn vårt eget. Heteronormen er en sterkt styrende norm, og den påvirker hvordan vi forventes å være og leve. Heteronormen skaper også en usynliggjøring og undertrykkelse av dem som bryter med den ved at alle forventes å være heterofile inntil noe annet fremkommer. Heteronormen påvirker vår identitet og våre livsvalg, men særlig fører den til en usynliggjøring og undertrykkelse av dem som faller utenfor rammene, som transpersoner, homofile og bifile, samt jenter og gutter som ikke lever i henhold til kjønnsnormene. Seksuell orientering innebærer i gjeldende norsk lovgivning at man enten har en heterofil, homofil eller biseksuell legning. Men begrepet seksuell legning er fortsatt stort sett knyttet til grupper som bryter med den rådende normen. Heterofili som legning trenger oftest ikke forklares, og diskuteres sjelden. Dessuten er det vanskelig å innpasse folks faktiske liv, seksualitet og følelser inn i disse statiske kategoriene. Også andre normsystemer enn kjønn påvirker synet på seksualitet, som etnisitet, sosial klasse, funksjonshemming og religion. Det er viktig å påpeke at disse normene ikke bare berører visse grupper i samfunnet, de påvirker hvordan vi alle formes, både som individer og som seksuelle vesener. Internett normoppløsende eller normforsterkende? Våre forestillinger om forventet og ønskelig atferd basert på kjønn og seksualitet er i konstant forandring. Hva som er greit og akseptabelt endrer seg stadig, for eksempel har samfunnet generelt fått et langt mer liberalt syn både på homofili og jenters mulighet til å velge hvordan, når og med hvem de har sex. Her har også ny teknologi som internett spilt en rolle. For mange unge mennesker har internett vært svært viktig for deres seksuelle utforsking og uttrykk. På internett har ungdom muligheten til å uttrykke seg seksuelt, teste grenser og identiteter, skape kontakter og eksperimentere på en relativt trygg måte. Ofte blir denne eksperimenteringen sett på som et problem. I stedet burde man legge vekt på hvordan internett skaper muligheter, også for jenter, til å opptre som seksuelle aktører. På samme måte skaper internett frihet, fellesskap og økte muligheter for andre grupper som begrenses av sosiale normer, som homofile, bifile og transpersoner. Samtidig kan man ikke se bort fra at internett er en arena der unge jenter, på samme måte som ellers i samfunnet, utsettes for mer uønsket seksuell kontakt og flere seksuelle overgrep enn gutter. På internett gjelder også vanlige samfunnsnormer der jenter som eksponerer seg seksuelt, risikerer å bli ansett som promiskuøse. I Ungdomsstyrelsens forskningsrapport Se mig unga om sex och internet (2009) kommer det frem at det er forskjeller i hvordan jenter og gutter betraktes når de legger ut sexy bilder av seg selv. Det finnes en tøff holdning til jenter som eksponerer seg seksuelt, de anses av mange unge som usikre, dumme, billige og risikotakende. Får de problemer, er de skyld i det selv. Det blir dermed en balansegang for jenter å vurdere hvor langt de kan gå i sin eksponering. For å svare på spørsmålet i tittelen er internett normoppløsende eller normforsterkende? så er selvfølgelig svaret at det kan være begge deler samtidig. et er heller hvor vi legger fokuset. I forhold til jenters internettbruk med seksuelle formål er problemet de undertrykkende holdningene, krenkelsene og overgrepene som skjer, på internett så vel som i resten av samfunnet. Problemet er ikke at jenter i større grad, delvis takket være internett, kan ha en aktiv seksualitet og gjøre sine egne valg. Egne verdier Når man vil snakke med ungdom om seksualitet, må man tenke gjennom sine egne holdninger og prøve å finne sine egne «blindsoner». I Maria Bäckmans avhandling Kön och känsla. Samlevnadsundervisning och ungdomars tankar om sexualitet (2003), der hun følger samlivsundervisningen på en videregående skole i Nord-Stockholm, beskriver hun hvordan undervisningen, til tross for at den på mange måter er progressiv og fremhever jenter som seksuelle aktører, på enkelte plan befester gitte kjønnsroller og et begrenset handlingsrom for jenter. Deres mer utsvevende seksualitet ses ikke som et ideal eller som selvvalgt, men som tegn på at noe er galt. Dessuten kobles kvinners seksualitet i undervisningen sammen med en rekke risikoer: sykdommer, uønsket graviditet, tap av ære i form av rykter om å være lett på tråden og så videre. Samme risiko finnes når man snakker om unge, sex og internett. Unges bruk av nettet for å utforske sex og relasjoner kan ses som noe fremfor alt positivt, hvor nettet skaper nye muligheter for å være aktører. Risikoen er at man ubevisst problematiserer rundt unges nettbruk og særlig unge jenters seksuelle uttrykk på og utenfor nettet. Også dette materiellet kan falle i denne fellen hvis du ikke i diskusjonene tør å utfordre oppfatninger og forventninger om kjønn og seksualitet. Unngå å fokusere på hva den utsatte personen burde tenkt på eller gjort i stedet, eller løsninger som begrenser unges rett til å gjøre egne valg. Led samtalen inn på spørsmål som skaper empati med den som utsettes og i stedet fokuserer på hvordan omgivelsene og den som har krenket, kunne oppført seg annerledes. Tenk på å ikke bli låst fast ved ulike kategorier. Når diskusjonen dreier seg om kjønn, er det viktig å diskutere forventninger og handlefrihet knyttet til kjønn, snarere enn hvordan gutter og jenter er eller gjør. Husk Unngå å moralisere over eller rangere ulike seksuelle erfaringer og handlinger. Det er lyst, respekt og gjensidighet som avgjør hvilke seksuelle erfaringer som er gode og dårlige, uansett hvilke seksuell uttrykk vi snakker om og om det skjer i en seng eller på webkamera. ene og øvelsene i materiellet er utformet i et forsøk på å reflektere rundt heteronormen. Det er viktig for deg som lærer også på dette punktet å reflektere over dine egne verdier og hva du formidler, så diskusjonene ikke bare vil dreie seg om heterofil kjærlighet og seksualitet. En måte å unngå dette kan for eksempel være å snakke om å møte en jente eller gutt på nettet, uavhengig av hvem det er du snakker til. Gå ut i fra at det er elever i klasserommet som identifiserer seg som noe annet enn heterofile. «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» Denne delen er bygget opp rundt temaet grensesetting. På internett har man muligheten til å eksperimentere med identitet og seksualitet, søke etter informasjon, utforske lysten sin og skape relasjoner basert på de bitene av seg selv som man velger å vise. Dette er vanligvis noe positivt. Internett kan skape mer handlingsrom for mange som føler seg ensomme eller begrenset av normer og forventninger om hvordan man «bør» være eller oppføre seg. Internett kan skape frihet for unge, spesielt for jenter og ungdom som har en homofil eller bifil orientering, til å bevege seg utover de begrensningene som finnes i samfunnet. På mange måter er internett også en relativt trygg arena. Det finnes varslingsfunksjoner, man kan blokkere samtaler og kontakter man ikke lenger vil ha og på internett risikerer man ikke kjønnssykdommer eller uønskede graviditeter. Problemet er at på internett, akkurat som i andre deler av livet, er det noen ganger vanskelig å vite når man har rett til å sette grenser. «Du har alltid rett til å si nei når du ikke vil» er et godt motto, men noen ganger kan det være lettere sagt enn gjort. Det kan være vanskelig å vite hvor ens egne grenser går. Hva vil jeg og hva vil jeg ikke, hva gjør jeg når jeg både vil og ikke vil samtidig? Mange unge som har vært gjennom ubehagelige opplevelser på internett, forteller om problemer med å sette grenser når de ikke har lyst til å være med på noe. Det kan handle om alt fra å ikke klare å avslutte en samtale, blokkere en kontakt eller sende et bilde de siden angrer på, til å møte noen offline og ha sex selv om man egentlig ikke vil. Grunnene til at det kan være vanskelig å sette en grense, kan være frykt for å gjøre noen sint eller skuffet, at man tror at man skylder den andre noe, at man er redd for å miste et nært vennskap eller frykt for represalier. På internett finnes de samme problemer med maktstrukturer og bekreftelsesbehov som i resten av samfunnet. Krenkelser blir også gjort mulig ved at personen som opptrer krenkende, ikke er klar over, eller ikke bryr seg om å bli klar over, den utsatte personens forsøk på å kommunisere motstand mot det som skjer. En diskusjon om grenser må handle om 28 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 29

16 hvordan man blir klar over andres grenser, og hvilket ansvar man har for å finne ut hva andre ønsker. Del 2 handler om å reflektere over hva som kan gjøre det vanskelig å sette grenser på internett, hvordan man setter en grense og hvordan man blir klar over andre menneskers grenser. Det handler også om hvor grensene går for hva som er lovlig, og hva man kan gjøre når noen har krenket egne eller venners grenser. Mange unge kan håndtere risiko NOVA-studien Seksuelle krenkelser via nettet hvor stort er problemet (2008) viser at mange unge har god kjennskap til hvilke risikofaktorer som finnes på internett. Når ungdom ender opp i vanskelige situasjoner, er det sjelden fordi de ikke har kjennskap til risikoene som finnes. Mange vet hvordan de skal håndtere risiko og unngå uinteressante eller ubehagelige kontakter. En type forhåndsregel er å begrense hvor mye informasjon du legger ut om deg selv. Samtidig kan det noen ganger være nødvendig å utlevere private opplysninger for å kunne utvikle kontakter på internett. For høy grad av anonymitet kan skape mistanke hos mottakeren. Dermed er i visse tilfeller unges strategier i strid med allmenne syn på hva som er trygg bruk av internett. Det er likevel ingen ting som tyder på at det er vanlig at ungdom ukritisk får kontakt med ukjente og utleverer privat informasjon eller bestemmer seg for å møtes. I Medietilsynets rapport Barn og digitale medier 2010 oppgir 23 prosent av barn mellom 9 og 16 at de har opplevd at ukjente personer på internett har spurt etter personlige opplysninger om dem. Jenter har opplevd dette i større grad enn gutter, og barna mellom år har opplevd det i større grad enn de mellom 9 og 12 år. Selv om de fleste som opplevde dette, overså forespørselen, var det fem prosent som oppga informasjonen det ble spurt etter og 22 prosent som ga litt av informasjonen. Mange velger å ha flere ulike e-postadresser nettopp for å ha en adresse å dele med folk de bare kjenner på nettet. En annen forhåndsregel mange unge tar er å begrense deling av bilder eller person informasjon i et nettsamfunn. Ifølge Barn og medier 2014 oppgir mer enn to av tre i alderen fra år at de har endret personverninnstillinger på Facebook. Det er flere jenter enn gutter som har gjort dette (78 prosent mot 65 prosent). Ungdom har også utviklet sine egne strategier for å gjennomskue når noen gir seg ut for å være noen andre enn de er, for eksempel hvis en voksen gir seg ut for å være en ung person. Ved å stille spørsmål under samtalen, for eksempel om aktuell musikk, filmer og realityserier få eldre mennesker pleier å ha noen dypere kunnskap om, kan de avsløre om den de har kontakt med, er den de sier de er (Ungdomsstyrelsen 2009). Vanlig med ubehagelige opplevelser på internett Flere undersøkelser viser at unge mennesker ofte blir kontaktet av personer med seksuelle hensikter på internett. I undersøkelse Barn og medier 2014 svarte 18 prosent i alderen år at de har fått uønskede seksuelle kommentarer på internett i løpet av det siste året. Omtrent like mange jenter som gutter har opplevd det. Fem prosent har opplevd det en eller flere ganger i uken. Hvordan reagerer ungdom på denne seksuelle oppmerksomheten? En tydelig tendens synes å være at de i takt med å bli mer vant til å bruke internett, også føler at det er lettere å håndtere og unngå negative kontakter. De fleste som opplevde å få uønskede seksuelle kommentarer oppgir at de ikke brydde seg om det, mens mange oppgir at de blokkerte personen og syns det var ekkelt. Andre sier at de ønsker at det ikke hadde skjedd, mens andre igjen oppgir at de syns det var spennende. Så mange som ni prosent oppgir at de blir redde. 9 prosent fortalte at de avtalte å møte personen (Barn og medier 2014) De som tar kontakt, er vanligvis åpne om alderen sin og hvilke hensikter de har. Å finne ut at nettvennen lyver om identiteten sin, synes å være mindre vanlig. Men det finnes voksne som lyver om identitet og hensikter i kontakt med unge mennesker på internett. I Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale medier 2010 oppgir 12 prosent av barn mellom 9 og 16 at de i løpet av det siste året har opplevd at noen som har sagt at de var barn eller ungdom på internett, senere har vist seg å være en voksen person i virkeligheten. Ofte er gjerningsperson god på å oppsøke barn og unge som allerede er sårbare, og til å utvikle kontakter ved å ha fokus på den unge personens interesser og problemer. Etter en stund oppleves den voksne ikke lenger som en fremmed, men som en venn og fortrolig. I noen tilfeller kan det også være snakk om kjærlighet. Det kan i slike tilfeller ta lang tid før lovbryterens virkelige hensikter kommer frem i lyset, og da oppfattes de ikke alltid som et problem av den unge. Når forholdet har fått betydning for den unge, kan det være vanskelig å nekte den voksne det han er ute etter. Den unge føler seg også ofte medskyldig i det som da skjer, noe som kan bidra til å påføre skam og skyld. Seksuell kontakt ønskes ikke bare av eldre, men også av jevnaldrende. I studien Se mig oppgir 25 prosent av 18-åringene at de har sendt (ubehagelige) seksuelle beskjeder på mobilen. Seks prosent har spredt rykter eller skrevet stygge ting om andre på internett, og cirka to prosent har spredt seksuelle bilder/filmer av andre på nett eller mobil uten at den avbildede ville eller visste om det, og/eller skrevet eller lagt ut ubehagelige ting på andres internettprofiler. De fleste uønskede, seksuelle kontakter som skjer på internett, fører dog ikke til overgrep offline. 1,5 prosent av jentene og 0,7 prosent av guttene i NOVA-studien Seksuelle krenkelser via nettet har opplevd at de har blitt presset eller tvunget til sex av noen de har møtt på nettet. Hva sier loven? Når overgrep skjer på eller ved hjelp av internett, gjelder de samme lover som i resten av samfunnet. Hvilke lovbrudd det kan være snakk om avhenger av det enkelte tilfelle. Det kan for eksempel handle om seksuelle krenkelser, fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, tvang, trusler, trakassering, fornærmelser, injurier og mer. Dersom gjerningsmannen og offeret møtes «offline», kan det vært snakk om andre typer seksuelle overgrep som voldtekt, seksuell omgang med barn eller kjøp av sex fra barn. I 2007 kom et tillegg i straffeloven: Møte med barn under 16 år med forsett om seksuell utnytting, ofte kalt grooming. Grooming brukes om situasjoner hvor en voksen via internett skaper kontakt med et barn på en manipulerende måte i den hensikt å utnytte barnet seksuelt (Groomingparagrafen er 201a). Handlingene kan, selv om de ikke fører til et fysisk møte, etter omstendighetene straffes som forsøk på seksuelle overgrep. Det kan for eksempel handle om å leie et hotellrom, bestille en togbillett eller utsette barnet for ytterligere press om å komme til møtet. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Lav selvfølelse skaper behov for bekreftelse Mange unge som har hatt negative opplevelser på internett, har vanskelig for å sette grenser. Problemene med å sette grenser er ofte knyttet til lav selvfølelse og behov for bekreftelse, noe som også er en av forklaringene på hvorfor man eksponerer seg selv seksuelt. I Se mig forteller informanter at de sjelden var uvitende om risikoene når de havnet i vanskelige situasjoner eller gjorde ting de siden angret på. Dette gjør at det er lett å legge ansvaret og skylden på seg selv for det som skjer, noe som gjør at man kan unngå å søke hjelp selv om man har det vanskelig. Ting å tenke på under øvelsene Det er sannsynlig at det er en eller flere elever i klassen som har opplevd seksuelle krenkelser eller overgrep. Enda flere har befunnet seg i situasjoner der de har hatt problemer med å sette grenser. Siden mange unge kan ha en ganske tøff holdning til det å havne i trøbbel på internett, er det viktig at den som leder diskusjonene, har en konsekvent tilnærming til skyldspørsmålet. Læreren må være tydelig på at den som er utsatt for krenkelser eller overgrep, aldri har noe ansvar, uavhengig av hvordan situasjonen så ut, hvor aktiv den utsatte selv har vært eller hvilke personer som har vært involvert i overgrepet. Vær nøye med å gå gjennom diskusjonsspørsmålene som handler om hva de utsatte personene i øvelsene kan gjøre med sin egen situasjon. Vær klar på at man ofte kan trenge hjelp fra andre for å orke å ta tak i et problem, og fokuser på hva omgivelsene kan gjøre for å støtte. La grensesetting være så komplisert og vanskelig som det faktisk kan være. Hvis det blir en for hard tone i diskusjonene, må du som lærer gå inn og nyansere den beskrevne virkeligheten. Påpek at folk håndterer opplevelser ulikt; det som kan være dypt krenkende for én person, kan en annen person trekke på skuldrene av. Man har alltid rett til å ha sine egne følelser, og man skal ta dem på alvor. Husk Diskusjonene skal aldri skal dreie seg om enkeltpersoner, verken i klassen eller utenfor. Og til slutt: helhetsopplevelsen av livet på internett er for de fleste ungdom positiv. Vis under diskusjonene at du er klar over dette. Til denne delen finnes en serie øvelser og diskusjonsspørsmål. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med og har resten i bakhånd hvis du har tid til overs. Det er viktig at du som del av undervisningsopplegget bruker tid på den siste oppgaven i forrige del, Undersøk hjelp og støtte. Hva finnes det av hjelp å få i nærheten av dere? 30 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 31

17 OPPGAVER ØVELSE: Hvilke råd vil ungdommene selv gi? Caser å diskutere Mange unge får informasjon om ting de er opptatt av i spørsmålsspalter på nettstedene til ulike hjelpetjenester. I denne øvelsen skal de selv få skrive svar til andre ungdommer som lurer på ting. Gi dem alternativene nedenfor. Be dem om å velge ett av alternativene og svare på dette som om det var de som hadde ansvar for spørsmålsspalten. Eventuelt kan du be elevene om å levere inn svarene. Deretter velger du ut noen gode svar på hvert spørsmål, og leser dem opp for klassen uten å fortelle hvem som skrev dem. Nedenfor følger noen omskrevne historie hentet fra e-post til ulike hjelpetjenester på internett. Les dem høyt eller del ut historiene, og la elevene diskutere spørsmålsstillingene. CASE1: Hun vil chatte hele tiden Bør jeg møte ham? Jeg er 14 år og har hatt kontakt med en gutt på sosiale medier en stund nå. Han sier han har følelser for meg, og jeg kjenner kanskje litt det samme. Han vet alt om meg, navn, adresse, skole osv. Han sier at han vil møte meg... Jeg stoler på ham og vil egentlig møte ham også. Eneste problemet er at han er 34 Hva er galt med meg? Han virker snill, bør jeg møte ham? Vist meg naken på Snapchat Hei! Jeg har det utrolig kjipt. Jeg fikk en snap fra en jeg traff på nettet, som spurte meg om toppløsbilde. Jeg kjente ham ikke. Han sa at hvis jeg sendte bilde, skulle han sende et sexy bilde av seg selv. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg sendte bilde av bh-kløft. Jeg fikk tilbake et sexy bilde han. Vi sendte flere bilder, og etter hvert begynte jeg å sende bilder av puppene mine, uten bh eller genser på. I går spurte han om å få nakenbilde av hele meg. Jeg sendte bilde av kroppen min, men ikke hode. Men jeg angrer på at jeg sendte bildet, for jeg har en tatovering på armen, og jeg tror ingen andre har sånn. Og jeg er redd for at han skal legge ut bildet på en eller annen nettside og at noen skal kjenne igjen kroppen min. Jeg føler meg helt dritt, og jeg tør ikke fortelle det til mamma og pappa. Hva skal jeg gjøre? Interessert i ei jente Jeg er en jente på 17 år, og jeg lurer på en ting. Jeg kom i kontakt med ei jente på nettet, hun bor i en annen by. Vi har chattet en stund og hatt litt kontakt på Facebook. Men jeg har aldri våget å snakke med henne på telefonen. Da hun ringte, ble det hele så virkelig, og så turte jeg ikke svare. Vi har snakket om å treffes. Problemet er at jeg ikke er åpen om legningen min for foreldrene og vennene mine. Det ville bety at jeg måtte juge. Når du ikke kan møte noen i virkeligheten, blir det lett til at man gjør vedkommende til et supermenneske, man kan jo ikke så lett kontrollere om det man tror, stemmer med virkeligheten. Man vil jo så utrolig gjerne at det skal være sånn som man tror, hun tenker sikkert det samme om meg. Hva hvis det bare blir pinlig når vi møtes? Hva bør jeg gjøre? Jeg har et vanskelig problem. Jeg har møtt ei jente via en chat. Hun virket hyggelig, men etter en stund syntes jeg det ble for mye. Hun tekstet meg hele tiden. Jeg har ganske mye å gjøre på skolen for tiden, og vil ha tid til å trene og møte venner også, ikke bare chatte med henne. Hun forstår ikke selv om jeg har forsøkt å forklare det. Hun har ulike problemer som hun trenger hjelp med, og hun sier at jeg er den eneste som forstår henne. Jeg har ikke lyst til å være kjip og gjøre henne enda mer lei seg, det er jo ikke det at jeg ikke liker henne. Bør jeg skrive tilbake og skrive at jeg ikke vil ha kontakt mer? Jeg trenger råd! 1) Tror du det er vanlig å fortsette å ha kontakt med noen fordi man er redd for å såre den andre personen? 2) Har man ansvar for å fortsette et nettvennskap med noen man ikke lenger vil ha kontakt med? Hvorfor eller hvorfor ikke? 3) Jenta har flere problemer som hun gjerne vil snakke om. Har man ansvar for å fortsette kontakten med noen som har det vanskelig? Er det forskjell på om man kjenner dem godt eller ikke? 4) Hvordan bør personen avslutte kontakten? 5) Hva bør hun eller han gjøre hvis jenta fortsetter å ta kontakt likevel? CASE 2: Tør ikke blokkere ham Jeg er en gutt på 15 år. Jeg kom i kontakt med en gutt på et chatteforum. Først snakket vi mest om musikk og filmer og sånn, men etter en stund begynte han å snakke om ting som han syntes var spennende. Han ville ha meg til å snakke om sex og vise meg frem på Skype. Jeg blokkerte ham, men da begynte han å følge meg på Instagram. Han sa at hvis jeg blokkerte ham igjen, skulle han komme hjem til meg, han visste hvor jeg bor. Da ble jeg kjemperedd. 1) Tror du det er vanlig at slikt skjer? 2) Finns det sider hvor det er vanligere at man får denne typen kontakter enn andre? Hvilke sider er det? 3) Tror dere dette vil påvirke denne gutten på noen måte? For eksempel hvordan han håndterer kontakter på nettet? 4) Er det like vanlig for gutter og jenter å motta seksuelle tilnærmelser på nettet? Hvis det er en forskjell, hva tror dere er årsaken til det? 5) Han skriver at han er kjemperedd. Hva bør han gjøre, synes dere? 32 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 33

18 OPPGAVER Stolleken om sex, grensesetting og internett CASE 3: Lever livet mitt på nett Jeg føler meg ofte ensom og er så utrolig misfornøyd med utseendet mitt. Det føles som om mobilen har blitt hele livet mitt, der kan jeg være hvem jeg vil. Jeg har flere venner på nettet som betyr kjempemye for meg. Jeg har kontakt med en del gutter, og i blant vil de treffe meg i virkeligheten. Noen ganger har jeg gitt ut telefonnummeret mitt, men egentlig vil jeg helst bare treffes på nettet. Nå er jeg kjemperedd for at de skal holde på og ringe, eller for at noen skal komme hjem til meg eller til skolen. Jeg går til rådgiveren på skolen av og til, men jeg tør ikke fortelle henne noe. Det føles bedre å skrive det her hvor jeg kan være anonym. 1) Tror du det er vanlig at unge er misfornøyde med hvordan de ser ut? Hva kommer det av? 2) Denne jenta synes det er lettere å leve livet sitt på nettet. Tror du det er vanlig å ha det sånn? 3) Hva tror du hun føler at hun får på nettet som hun ikke får i livet ellers? 4) Hun har gitt ut navnet og nummeret sitt selv om hun egentlig ikke ville. Hvorfor tror du hun har gjort det? 5) Hun tør ikke fortelle noe til rådgiveren på skolen. Hvorfor tror du hun ikke tør det? 6) Tror du det er vanlig at unge som har ulike problemer, heller vil skrive til nettsteder der de kan være anonyme? Hvilke fordeler og ulemper gir dette? 7) Hva synes du denne jenta burde gjøre? CASE 4: Møtes etter camsex? Jeg har mange venninner og jeg synes at jenter kan være fine, men når jeg tenker på sex, er det nesten alltid gutter jeg tenker på. Familien min kommer fra et annet land og er veldig negative til homofile. Dette er kjempevanskelig for meg, men jeg klarer ikke forandre på hvem jeg tiltrekkes av. Den eneste måten jeg kan ha kontakt med gutter, er på nettet. I sommer møtte jeg en mann på chatroulette. Vi hadde camsex og snakket på telefon en gang. Han har mast lenge om at vi skal ses, men jeg vet ikke helt. Jeg er bare 15, og han virker mye eldre. Jeg har så mange vanskelige tanker om hvem jeg er og hvordan jeg burde være. Jeg har lyst til å treffe en gutt IRL, men vet ikke hvordan. Jeg kan ikke snakke med foreldrene eller vennene mine om dette, og synes livet er veldig tøft for tiden. 1) Vet du om noen andre denne gutten kan søke råd hos enn familie og venner? 2) Hva slags råd ville du gitt gutten, om du var vennen hans? 3) Har du selv truffet noen IRL som du tidligere bare har hatt kontakt med på nettet? 4) Tok du i så fall noen forholdsregler for å ikke risikere at noe ubehagelig skulle skje? 5) Hva er viktig å tenke på når man skal treffe noen som man bare har hatt kontakt med på nettet? Sett stoler i en ring. Pass på at det er en stol mer enn antall deltakere. Elevene setter seg på stolene i ringen. Du leser opp en påstand. De som er enige, sitter stille, de som er uenige, reiser seg og bytter plass, og de som er usikre, kan bli sittende med armene i kors. Forklar før du begynner at du som lærer vil sitte i ringen, men i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til påstandene. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke ønsker. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, vær på vakt mot fleiping og ekle kommentarer. Sett foten ned med det samme. Alle trenger å føle seg trygge i øvelsen. Fortsett å lese opp påstandene. Gi rom for refleksjon og diskusjon etter hvert spørsmål. Påstander 1) Det er mulig å bli forelsket i noen man bare har møtt på nettet. 2) Alle har behov for bekreftelse iblant. 3) Det er vanlig at folk kommer med seksuelle kommentarer på nettet. 4) Å være sammen med noen gjør at man blir mer selvsikker. 5) Det er mulig å ha sex med noen bare gjennom internett. 6) For å ha sex må man berøre hverandre. 7) Man har alltid rett til å kutte ut en kontakt hvis man ikke ønsker å snakke med vedkommende lenger, selv om han eller hun er hyggelig. 8) Det er lettere å få komplimenter på nettet enn IRL. 9) Det er greit å møte noen man bare har hatt kontakt med via nettet om man møtes blant folk. 10) Det er lettere å få nye venner på nettet enn IRL. 11) Hvis man legger ut sexy bilder av seg selv, må man regne med å få problemer. 12) Man kan lære mye om kjærlighet og sex på internett. 13) Det er vanskeligere for en gutt enn for en jente å si at han ikke vil ha sex. 14) Man har alltid rett til å si ifra hvis noen sier eller gjør noe som ikke føles ok. 15) Det er vanskeligere å si nei til noen man bryr seg om. 16) Det er vanskeligere å si nei til noen man synes synd på. 17) Man har alltid rett til å ombestemme seg. 18) Man sier for sjelden fra hvis man synes at noen har gjort noe bra. 34 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 35

19 OPPGAVER Diskusjonsøvelse: Å sette grenser på nettet Diskusjonsøvelse: Seksuell gjensidighet Med unntak av webkamera mangler vi på internett noen av verktøyene vi bruker når vi kommuniserer, som tonefall, kroppsspråk og blikk. Også på internett er det viktig å lære seg å lese andres signaler. Be elevene to og to lage lister med svar på spørsmålene under. Be dem om å tenke så åpent som mulig og å inkludere så mange kommunikasjonsmåter som mulig. I praksis er det mange forskjellige måter å vise om man vil eller ikke vil noe. Det kan handle om ansiktsuttrykk, kroppsspråk, tonefall, stemmeleie og hva man sier. Dette er det viktig å reflektere over og å sette ord på for å bli bedre i stand til å tolke andres signaler og for ikke å tråkke over andres grenser. Spesielt viktig er dette når det kommer til kroppslig integritet og seksualitet. På hvilken måte kan du vise på internett... hvis du ikke ønsker å ha kontakt med: Hvilke muligheter er det på internett hvis du vil ha kontakt med: Be elevene to og to lage lister med svar på spørsmålene under. Be dem om å tenke så åpent som mulig. De bør tenke seg inn i en situasjon som allerede har blitt seksuelt ladet for eksempel, en situasjon hvor to mennesker har begynt å kysse og berøre hverandre. 1) en jevnaldrende som vil bli venn med deg? 2) noen du har hatt kontakt med over lang tid? 1) noen du gjerne vil bli venn med? 2) noen du vil flørte med? Vil Vil ikke 3) noen som kommer med seksuelle forslag du ikke er interessert i? På hvilke måter kan vi vise at vi vil ha sex med noen? På hvilke måter kan vi vise at vi ikke vil ha sex med noen? Hvordan vet du på internett: Er det noen forskjell: 1) om noen blir støtt av noe du har sagt eller gjort? 2) hva den andre personen ønsker og føler? 1) fra livet utenfor nettet? Hvis ja, hva er ekstra viktig å tenke på så man ikke sårer eller krenker noen? Diskusjon Hele klassen diskuterer etterpå hva de har kommet opp med. Skriv ned de forskjellige kommunikasjonsmåtene på tavlen. Diskuter de forskjellige måtene man viser at man vil eller ikke vil. Diskusjon Hele klassen diskuterer etterpå hva de har kommet opp med. Skriv ned de forskjellige kommunikasjonsmåtene på tavlen. Diskuter de forskjellige måtene å vise at man vil eller ikke vil. Diskuter hvilke måter som er gode og hvilke som er mindre gode. 1) Hvordan kan man på beste måte være lydhør for hva den andre personen vil og føler? 2) Hvordan kan man forsikre seg om at seksuelle handlinger er basert på gjensidighet? 3) I hvilke situasjoner kan det være viktig å forsikre seg litt ekstra om at vi forstår hva den andre personen vil og ikke vil? 36 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 37

20 OPPGAVER Hjørneøvelse: Hvorfor gjør jeg ikke som jeg vil? Hva er ulovlig? Still spørsmålene nedenfor til elevene og gi dem samtidig de tre svaralternativene og et åpent svaralternativ. Hvert svaralternativ tilsvarer et hjørne i rommet. Elevene svarer på spørsmålet ved å stille seg i det hjørnet av rommet som de mener representerer det riktige svaralternativet. Gå etterpå rundt og still utfyllende spørsmål til elevene i hvert hjørne. Når dere diskuterer, følg gjerne opp med spørsmål om forskjeller mellom jenter og gutter, forskjeller mellom unge og voksne, og så videre. Vær tydelig på at man alltid har rett til å si nei til noe man ikke vil gjøre, uavhengig av hvordan man selv har oppført seg, hva man har lovet eller innledet med noen andre. Gjennomgå disse eksemplene sammen i klassen, eller be elevene diskutere i små grupper og ha deretter en generell diskusjon. Fasitsvar på spørsmålene om folk i eksemplene gjør noe ulovlig, kommer lenger bak. Det er ikke alltid helt klart hvilket lovbrudd det er snakk om. Det viktigste med øvelsen er at kunnskap om at noe kan være ulovlig, kan forebygge overgrep og styrke elever som har blitt eller kan komme til å bli utsatt for lovbrudd. Eksempel 1: Theo Eksempel 4: Sandra Hva tror dere er den vanligste årsaken til at man har sex på tross av at man egentlig ikke vil? 1) Man er bekymret for at den andre personen vil bli sint eller skuffet. 2) Man blir tvunget. 3) Man følger gruppepresset om at man «må ha» sex. 4) Det åpne hjørnet. Hva tror dere er den vanligste årsaken til at man ikke har sex når man egentlig vil? 1) Man er bekymret for hva den andre personen vil tenke om en. 2) Man er bekymret for hva andre vil tenke om en. 3) Man føler seg ikke klar for å ha sex ennå. 4) Det åpne hjørnet. 1 Theo får tilbud fra en eldre mann han har møtt gjennom en spillside, om at han skal få penger mot å vise seg frem naken på Skype. 1) Gjør mannen som kommer med tilbudet, noe ulovlig? 2) Gjør Theo noe ulovlig hvis han skulle gå med på å vise seg frem? 3) Hva kan Theo gjøre for å slippe å få tilbudene? Eksempel 2: Faiza Faiza har møtt en gutt gjennom et nettsamfunn, de har chattet mye og hun føler seg mer og mer forelsket. En kveld når de chatter, begynner de å snakke om sex. Faiza foreslår at de skal logge på Skype, hun tar av seg flere klær og tar på seg selv foran kameraet. 1) Gjør Faiza noe ulovlig? 2) Gjør gutten hun viser seg for noe ulovlig? Sandra er 14 år. Hun har lenge hatt kontakt med en gutt som heter Petter på et nettsamfunn. Petter er 25 år, men til Sandra har han sagt at han er 18 år. Petter overbeviser Sandra om at de skal treffes, og bestiller et hotellrom slik at de kan ha sex. Sandra drar ikke for å treffe ham. 1) Har Petter gjort noe ulovlig? 2) Hadde han gjort noe ulovlig om han faktisk hadde truffet Sandra og hatt sex med henne? 3) Hva kan Sandra gjøre nå? Eksempel 5: Markus Markus har seksuell kontakt med en gutt han har truffet på et nettsted. De viser seg frem for hverandre på Skype og sender hverandre seksuelle meldinger. De bestemmer seg for å møtes. Markus tror han vil ha sex med gutten når de treffes. Når gutten kommer hjem til Markus, ser han ikke ut slik som Markus hadde tenkt, og han har ikke lenger lyst til å ha sex. Gutten presser Markus ned på gulvet og tvinger ham til å ha oralsex med ham. Gå gjerne videre med å gjøre samme øvelse men med tema seksuell kontakt på internett. Hva tror elevene er den vanligste årsaken til at man har seksuell kontakt via nettet som man egentlig ikke vil ha? Eller at man ikke har seksuell kontakt med noen som man egentlig har lyst til å ha? ) Er det noe spesielt som du synes Faiza og fyren burde tenke på? Eksempel 3: Sara Sara skal på date med en fyr hun har truffet på nettet. For å være på den sikre siden tar hun med en venninne første gang de møtes. De ender opp på en fest, og Sara drikker så mye at hun sovner på en seng. Hun våkner av at gutten hun er på date med, har sex med henne. 1) Har gutten gjort noe ulovlig? 2) Hva kan Sara gjøre nå? 1) Har gutten gjort noe ulovlig? 2) Spiller det noen rolle i juridisk forstand at Markus hadde seksuell kontakt på nettet med gutten på forhånd? Eller at han tenkte på forhånd at han ville ha sex med gutten? 3) Hva kan Markus gjøre nå? 4) Hva kan omgivelsene gjøre og si for å støtte Markus etter det som har skjedd? 3) Hva kan omgivelsene gjøre og si for å støtte Sara etter det som har skjedd? 38 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 39

21 40 SES OFFLINE? OPPGAVER Svar til: Hva er ulovlig? 1. Om Theo Mannen som tilbyr Theo penger for å vise seg naken på Skype, gjør seg skyldig i lovbruddet fremstilling av seksuelle overgrep mot barn. Det er alltid forbudt å prøve å få et barn under 16 år til å posere seksuelt på bilder eller film, også foran et webkamera. I noen tilfeller er det forbudt opp til barnet er 18 år, for eksempel hvis barnet får kompensasjon for poseringen. Theo selv gjør ikke noe ulovlig hvis han går med på å vise seg naken. 2. Om Faiza Hvis begge er med på det som skjer, og begge er rundt 16 år eller eldre, så gjør verken Faiza eller gutten noe ulovlig. Det samme gjelder dersom de er under 16 år gamle, men jevnaldrende. 3. Om Sara I dette tilfellet kan gutten dømmes for voldtekt. Å tvinge seg til seksuell omgang ved hjelp av vold eller trusler (eller truende atferd) er voldtekt uansett hvor gammelt offeret er (strl. 192). Har det foregått seksuell omgang med et barn under 16 år er strafferammen på inntil 6 år. I noen tilfeller kan straffen settes til inntil 15 år, og det er når handlingen var særlig smertefull, krenkende eller for eksempel ble begått av flere i fellesskap (strl. 196). Hvis barnet er under 14 år, kan overgriper straffes med inntil 10 år og inntil 21 år hvis det foreligger skjerpende forhold (strl. 195). Når man er beruset eller sover, er man ifølge loven i en hjelpeløst tilstand, og da har ingen rett til å ha sex med en. Det er straffbart å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs. Strafferammen er inntil 10 år, men minimum 3 år dersom det ble gjennomført samleie. Del 4. Om Sandra Petter gjør seg skyldig i lovbruddet møte med barn under 16 år med forsett om seksuell utnytting. Dette er en ny lov som skal forhindre voksne i å utføre seksualforbrytelser mot barn. (Hvis Petter hadde hatt sex med Sandra, hadde han gjort seg skyldig i seksuell omgang med barn, selv om Sandra hadde villet ha sex med Petter. Alle seksuelle handlinger utført av en eldre tenåring eller voksen mot et barn er forbudt). Om Petter snakket om sex med Sandra på nettet på forhånd, noe vi ikke vet om han gjorde, ville han også ha gjort seg skyldig i seksuelt krenkende og uanstendig atferd. 5. Om Markus Det gutten gjør mot Markus, er voldtekt hvis Markus er over 16 år. Er han under 16 år, er det voldtekt av barn. Det spiller ingen rolle at Markus hadde seksuell kontakt med fyren tidligere, eller at han tenkte på å ha sex med ham tidligere på kvelden. Alle har under alle omstendigheter rett til å bestemme over sin egen kropp, og man har alltid rett til å ombestemme seg. 3 det er vel greit å få noe tilbake - om bytte og salg av sex

22 DEL 3: «Det er vel greit å få noe tilbake» om bytte og salg av sex Seksuell sårbarhet Det er få tema som vekker så mye følelser som forhold, seksualitet og overgrep. Dette er tema som debatteres og diskuteres intensivt i samfunnet i dag. Dette er også spørsmål som er sterkt preget, både i uttrykk og holdninger, av normer for blant annet kjønn og seksualitet. For eksempel gjør bildet av gutter som mer seksuelt aktive enn jenter, at man ikke tenker på gutter som potensielle ofre for maktmisbruk og overgrep, noe de i virkeligheten godt kan være. Sosiolog Stina Jeffner beskriver i sin forskning ungdoms forståelse av voldtekt (Jeffner 1998). (Lignende holdninger kommer frem i undersøkelsen Nordmenns holdninger til voldtekt av ressurssenteret DIXI (2012) og rapporten fra Amnesty og Reform (2007): Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner). For at en situasjon ifølge ungdommene skal regnes som voldtekt, må den utsatte si nei på riktig måte. Hun (ungdommene går ut ifra at den som voldtas, er ei jente) må være tydelig og definitiv når hun sier nei, og hun skal helst gå fra stedet. Ungdommene har en forestilling om at gutter er styrt av sterke seksuelle «drifter» som jentene må forholde seg til. Jenter bør ikke sette seg selv i situasjoner der de risikerer å utsette seg for guttenes drifter. Ei jente som har drukket for mye alkohol, blir derfor medansvarlig hvis noe skjer. Er gutten påvirket av alkohol, reduserer det derimot hans ansvar for det som skjer: «Han var så full at han ikke visste hva han gjorde.» Ungdommene omtolker også situasjonen om jenta og gutten var kjærester, eller om en var forelsket i den andre. Voldtekten omgjøres da til sex, hvilket bygger på at ungdommene forbinder kjærlighet med romantikk og gode opplevelser, selv om de vet at det ikke alltid er slik. De intervjuede ungdommene er enige om at det er en spesiell type menn som voldtar. «Vanlige» gutter voldtar ikke. Hvis en vanlig gutt blir anklaget for voldtekt, omdefineres situasjonen til noe annet, og ansvaret legges på jenta. Det finnes også en forestilling av hvordan et «ekte» voldtektsoffer oppfører seg. En voldtekt er det verste man kan oppleve, ifølge ungdommene i studien. En voldtatt person blir derfor helt ødelagt. Det burde virkelig være mulig å se hvor ille hun har det. Men om jenta kommer tilbake til skolen og oppfører seg nesten som før, da var det kanskje ikke noen voldtekt. Oppsummert viser Jeffners studier hvordan ansvaret for å oppføre seg og reagere på en bestemt måte både før, under og etter voldtekten, legges på offeret ellers er det ikke snakk om noen «ekte» voldtekt. Holdninger til overgrep på internett De samme holdningene og forståelsen som kommer frem i studien om voldtekt ovenfor, kan oversettes til ungdoms forståelse av sårbarhet og overgrep på nettet. I den svenske Ungdomsstyrelsens rapport Se mig unga om sex och internet (2009) uttrykker mange ungdommer en ganske tøff holdning til å ta risikoer og havne i ubehagelige situasjoner på internett. Ungdommenes syn på offerets ansvar gjennomsyrer ungdoms holdninger både til dem man ser som potensielle ofre for overgrep (unge, særlig jenter som eksponerer seg seksuelt eller på annen måte) og de som har vært utsatt for overgrep som ikke har gjort nok for å sette grenser (for eksempel ved å blokkere eller avslutte uønskede kontakter). «Jeg mener at hvis du gjør det, så får du skylde på deg selv om en gammel gris finner deg på nettet.» Jente, 15 år Mentaliteten er tøff den som er med på leken, får tåle steken. Har du opptrådt utprøvende eller ikke satt grenser, må du ta konsekvensene og ikke tro at andre vil synes synd på deg etterpå. Uønsket seksuell kontakt og ekle kommentarer ser ut til å være normalisert, og ses på som noe man må regne med og ikke ta på vei for. Situasjoner som kan klassifiseres som seksuelle lovbrudd, inkludert seksuell krenkelse, bagatelliseres og ses på som en del av virkeligheten på internett. Internett, som i seg selv skaper en opplevelse av avstand, gjør at grensene flyttes for hva som anses som overgrep og hva man har rett til å føle seg krenket av. Dette medfører selvfølgelig også en risiko for at unge mennesker som får problemer, ikke tør å fortelle, og at de legger ytterligere skyld og ansvar på seg selv. Som voksen kan man ikke si at alle føler seg krenket av uønsket seksuell kontakt eller av ekle kommentarer på internett. Imidlertid kan man hevde at mange som utsettes for dette, føler seg krenket, at man aldri kan vite hva andre føler seg krenket av, og at man har rett til å føle seg krenket. Skap et godt samtaleklima Diskusjoner om å sette grenser, om krenkelser og overgrep kan skape frykt, ikke bare blant elevene, men også hos den voksne som innleder og holder samtalen i gang. Man kan for eksempel være redd for å «vekke» opplevelser hos elever. Man må regne med at det finnes elever i klasserommet som har opplevd ulike typer krenkelser og seksuelle lovbrudd, på internett, via mobil eller offline. Hvem eller hva det dreier seg om, kan man ikke vite. Lærerens rolle er derfor viktig for å skape et godt samtaleklima. Ofte vet den rammede eleven allerede hvilke holdninger som florerer (han eller hun innehar dem ofte selv), og en synliggjøring av disse vil ikke komme som noe sjokk. Leder diskusjonen til økt bevissthet om grensesetting, seksuelle krenkelser og konsekvensene av dem, kan det styrke sårbare elever. Det kan også gi elevene ord for det de har vært med på, og kan dermed bidra til at de søker hjelp. Siden temaene er ladde og meningene kan være mange, er det viktig at læreren skaper struktur og trygghet og står for visse verdier uten å kvele det frie diskusjonsklimaet. Læreren må ha en konsekvent tilnærming til skyldspørsmålet, nemlig at den som utsettes for overgrep, aldri bærer noe ansvar for overgrepet. Dette gjelder uavhengig av hvordan situasjonen har sett ut, hvordan den som er rammet har oppført seg eller hvem som var innblandet i overgrepet. Som lærer er det viktig å formidle at det er mulig å ha et godt liv selv om man har vært utsatt for overgrep, men at det er viktig at man snakker med noen om det som skjedde. Ved å henvise til lover og de verdiene man kan lese gjennom lovreguleringene, og ved å stille oppfølgingsspørsmål og skape et åpent samtaleklima, kan man bidra til holdningsendring. Det er også viktig at læreren står fast ved et syn som er preget av at alle mennesker har rett til kroppslig og seksuell integritet uavhengig av situasjon og person. Sex som byttemiddel Hovedtemaet for denne delen er bytte og salg av sex. Internett er en viktig kilde til bekreftelse og informasjon som kan gjøre mange unge mennesker tryggere både på seg selv og omverdenen. På internett kan man søke kunnskap, man kan få øyeblikkelig bekreftelse gjennom positive kommentarer på noe man har skrevet eller bilder man har lagt ut, og man kan finne nettsteder der man kan møte likesinnede og støtte hverandre. Men akkurat som i livet forøvrig kan det noen ganger være vanskelig å avgjøre hvilken type bekreftelse som føles bra i øyeblikket, og hva som kan gjøre selvtilliten mindre på lengre sikt. Mange har også erfaring med å gjøre ting de kanskje ikke egentlig ville for å få bekreftelse og for å styrke selvtilliten. Denne undervisningsdelen skal hjelpe elevene til å reflektere over hvorfor bekreftelse kan oppleves som så viktig, hva de kan tenke seg å gjøre for å få bekreftelse og hvordan et ønske om bekreftelse noen ganger risikerer at man gjør seg selv vondt. I Ungdomsstyrelsens undersøkelse fra 2009 uttrykker svært mange, 43 prosent av ungdommene mellom 16 og 25 år, at det er greit at andre har sex mot kompensasjon så lenge begge parter er med på det. Guttene er mer positivt innstilt enn jentene: nesten halvparten av guttene, mot en tredjedel av jentene, mener at sex mot kompensasjon kan være greit. Dette resultatet kan ses som overraskende i lys av både den svenske og norske sexkjøpsloven, der man har inntatt en tydelig holdning om at det er uakseptabelt å kjøpe seksuell tilgang til et annet menneske. En av årsakene til unges relativt «liberale» holdning kan være mangel på kunnskap om hva bytte og salg av sex innebærer, hvem som selger sex og hvorfor. Formålet med øvelsene er derfor først og fremst å øke bevisstheten om hva bytte og salg av sex kan innebære, hva konsekvensene kan være, hvordan loven ser ut og hvilken tilnærming som ligger til grunn for lovgivningen om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Dette er både for å forebygge at ungdom selger eller kjøper sex, og for å rette blikket mot og endre holdninger til bytte og salg av sex. I den svenske studien oppga guttene at de i større utstrekning tenke seg å ha sex mot betaling, andelen gutter er tre ganger større enn andelen av jenter. Bare én prosent av jentene kan tenke seg å tilby kompensasjon mot sex, mot 8,8 prosent av guttene. Den gjennomsnittlige alderen for å selge sex første gang er under 14 år. Så det er ingen grunn til å vente med å diskutere dette problemet på skolen. Hvor vanlig er bytte og salg av sex? Studien Barn og unge som selger sex (Pedersen og Hegna 2000) var den første studien i Norge som forsøkte å kartlegge og belyse salg av sex blant unge. Studien fant at det var 1,4 prosent av ungdommene som noensinne hadde solgt seksuelle tjenester, blant disse var det mer enn tre ganger så mange gutter som jenter. Gjennomsnittlig alder for første gangs salg av sex var 12,6 år for guttene og 14,1 år for jentene, og sytti prosent av dem hadde solgt sex mer enn tre ganger. I NOVAstudien Seksuelle krenkelser via nettet (2008) oppga 0,7 prosent av jentene og 1,2 prosent av guttene at de hadde mottatt penger eller gaver i bytte mot sex i forbindelse med møtet med en nettvenn. Ekspertene tror det kan være snakk om betydelige mørketall. En undersøkelse gjort i Trondheim fant at 3,5 prosent av ungdom mellom 12 og 18 år hadde tatt betaling for sex. Hvorfor heter det bytte og salg av sex og ikke prostitusjon? Mange unge som har fått noe i bytte for sex, synes det er vanskelig å relatere sine opplevelser til ordet prostitusjon. Prostitusjon leder tankene til en rutinemessig virksomhet, som det vanligvis ikke er snakk om for barn og unge. Det er også en flytende grense mellom frivillige seksuelle handlinger og 42 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 43

23 sex i bytte mot varer eller tjenester. Det kan for eksempel handle om å frivillig posere foran et webkamera når man får tilbud om betaling. Bildet av gateprostitusjon sitter sterkt i mange. Unge som mottar varer eller tjenester i bytte mot sex, har vanligvis fått kontakt med kjøpere via internett, men det kan også være kontakter man får på et utested eller gjennom voksne venner og bekjente. Det tradisjonelle bildet av prostitusjon involverer penger som betaling. Dette er også den vanligste formen for kompensasjon for ungdom som selger sex, i blant i form av kontanter, men det kan også handle om påfylling av penger på kontantkortet til mobilen. Betalingen kan også innebære andre typer godtgjørelser. Eldre personer kan i bytte for alkohol, narkotika eller sigaretter kreve ulike seksuelle handlinger. Eller det kan være snakk om gaver som klær, smykker eller reiser. Ungdom som er kastet ut eller har rømt hjemmefra, kan ha sex i bytte mot mat eller losji. Mange unge som har hatt sex i bytte mot varer eller tjenester, anser det ikke som et overgrep, til tross for at de er et offer for kriminalitet. Det kan dels handle om at de aldri har hatt fysisk kontakt med kjøperen, fordi den seksuelle handlingen skjedde via et webkamera. Dels kan det handle om at den unge ser på seg selv som en aktør som kanskje selv har tatt initiativ til å selge sex. Har man følt seksuell opphisselse eller vært forelsket, kan det være enda vanskeligere å se at man har vært utsatt for noe. oppgir også at de har vært utsatt for en eller annen form for seksuelle overgrep. Studien viser en klar sammenheng mellom utsatthet for seksuelle overgrep og salg av sex; ofte har overgrepene skjedd forut for sex-salget. Denne sterke sammenhengen finnes også i gruppen med unge homofile, bifile og transpersoner. Bidrar internett til økt salg av sex? Internett er nå den viktigste arenaen for tilbud om og kjøp av sex. Men det er ingenting som tyder på at internett i seg selv bidrar til at unge i større grad har sex i bytte mot varer eller tjenester. Teknologien finnes og brukes til å skape kontakter mellom kjøpere og selgere, men den er ikke årsaken til at unge selger sex. Bruken av internett blant ungdom har økt kraftig det siste tiåret. I 2002 hadde 85 prosent av guttene og 82 prosent av jentene mellom 13 og 19 år tilgang til internett hjemme (Ung i Norge 2002). I dag har så godt som alle tilgang til nett. Hele 83 prosent i alderen år har tilgang til en smarttelefon (Barn og medier 2014). Andelen ungdom med erfaring med sex mot kompensasjon er en relativt liten gruppe som har vært stort sett uendret de siste seks årene, til tross for at tilgangen til og bruken av internett har økt. Hva sier loven? Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester Den som skaffer seg en tilfeldig seksuell ytelse mot betaling, kan dømmes for kjøp av seksuelle ytelser med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Denne loven gjelder personer over 18 år. Begrepet seksuell ytelse fokuserer primært på samleie, men også på andre typer seksuell kontakt. Forbud mot kjøp av seksuell ytelse av barn Å skaffe seg selv eller andre seksuell omgang mot vederlag med en person under 18 år er straffbart etter Straffelovens 203 med bøter eller fengsel i inntil to år. Dette gjelder også for handlinger som forekommer i andre forhold enn rene prostitusjonsforhold. Den som «selger» den seksuelle ytelsen eller handlingen, er ikke underlagt forbudet. Med vederlag menes både økonomisk kompensasjon og andre typer kompensasjon, som alkohol, narkotika, smykker, klær og mer. Også den som har tilbudt vederlag eller betaling, men som siden ikke betaler, anses å ha kjøpt sex hvis den lovede betalingen ble ansett som en forutsetning for kontakten. Selv forsøk på kjøp av seksuelle tjenester fra barn er forbudt. Hvis en annen person har betalt for den seksuelle tjenesten eller handlingen, kan begge (både den som betalte og den som gjennomførte den seksuelle handlingen) straffes etter Straffeloven 103. Ting å tenke på under øvelsene Selv om det «bare» er rundt 1,4 prosent av unge som oppgir at de har erfaring med sex mot betaling, betyr det at på de fleste skoler finnes det én eller flere elever med erfaring med dette. Ingen kan vite sikkert om noen av disse elevene finnes i din klasse. I tillegg må man anta at det finnes elever i klassen som har vært med på å gjøre noe seksuelt de egentlig ikke har hatt lyst til for å oppnå noe annet, for eksempel bekreftelse eller kjærlighet. Akkurat som i tidligere øvelser og diskusjoner må derfor læreren være tydelig på hvor skylden ligger, i dette tilfellet hos den som utnytter en ung person for sex mot kompensasjon, uansett hva kompensasjonen består i. Akkurat som i tidligere oppgaver er det også viktig å ikke la støtende kommentarer få stå uimotsagt, og å sørge for at diskusjoner aldri får handle om personer i eller utenfor klassen. Husk også på at du som voksen alltid må reagere hvis du får vite eller mistenker at en ung person har det vanskelig. Mer om dette finner du sist i innledningskapitlet. Til denne delen følger en serie diskusjonsspørsmål og øvelser som handler om å søke bekreftelse på internett, om holdninger til sex mot kompensasjon og om hvordan man selv forholder seg dersom noen man kjenner utsetter seg for dette. Hvem selger sex? Når man snakker om ungdom som selger sex, ser de fleste for seg ei jente. Det er et forvrengt bilde, det kan like godt være en ung gutt. Studier viser at det er en høyere andel gutter enn jenter som har erfaring med sex mot betaling. Gruppen av ungdom som har tatt imot penger for seksuelle tjenester, skiller seg på flere områder fra ungdommer som ikke har gjort det. Det handler dels om ungdommenes livssituasjon, dels om deres seksuelle erfaringer. Ungdommer som har solgt sex, har en mer utagerende og grenseoverskridende oppførsel, dårligere psykisk helse, svakere sosialt nettverk og et dårligere forhold til foreldrene enn andre unge. Mange har vært utsatt for vold hjemme. De har en tidligere samleiedebut, flere seksuelle partnere og høyere forbruk av porno. Mange av ungdommene er selv rusmisbrukere eller befinner seg i miljøer der det er mye alkohol og narkotika. Fire av fem ungdommer i studien Se mig som oppgir at de har tilbudt eller solgt seksuelle handlinger mot kompensasjon, 44 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 45

24 OPPGAVER Diskusjonsøvelser Nedenfor er noen eksempler på situasjoner der unge mennesker gjør noe seksuelt i bytte mot varer eller tjenester. Les dem høyt, eller del historiene ut, og be elevene om å diskutere spørsmålene. Husk å få frem at ikke å gjøre noe, er et aktivt valg. Hva er konsekvensene av ikke å handle? Hva slags signaler sender det til den som er blitt utsatt for overgrep og til den som forgriper seg? Skal du bry deg om ryktene? Det begynner en ny jente i klassen din som du liker godt. Hun er ganske frekk og har lett for å havne i bråk med folk, men du får god kontakt med henne. Hun henger ikke sammen med dere i klassen etter skoletid, men er for det meste sammen med sine gamle venner. En dag når du kommer til skolen, står en gjeng og hvisker før dere skal inn i klasserommet. Du spør hva det er, og noen forteller deg at den nye jenta har lagt ut bilder på en sexside som noen har sett. Det begynner å gå mye rykter, og den nye jenta kommer sjeldnere og sjeldnere på skolen. Etter hvert forteller noen at de har fått vite av folk på jentas gamle skole at hun pleier å ta betalt av eldre menn for å vise seg naken på Skype. Hva skal du gjøre nå? Jeg gir blaffen i det hele, det er nok bare rykter. Jeg gir blaffen i det hele, det er hennes valg hva hun vil gjøre. Jeg spør henne hva som er sant, og sier at hun burde slutte om ryktene stemmer. Jeg sier til klassekameratene mine at de skal holde opp, det er ikke OK å snakke dritt om henne enten det er sant eller ikke. Jeg tar det opp med en lærer. Det klassekameratene holder på med er mobbing, og skolen må gjøre noe med det. Jeg tar det opp med en voksen, med en lærer, med helsesøster eller foreldre. Hvis det er sant, så har hun det sannsynligvis vanskelig og trenger hjelp. Lurt til å sende nakenbilder Bendik pleier å spille spill på nettet. Han sitter ofte i flere timer om dagen. En dag når Bendik sitter fast i et av spillene, får han kontakt med en person som kaller seg Striker. Striker kan mange triks for å gjøre det bedre i spillene. Han gir også Bendik tips om andre spill som er kule. Det finnes en demoversjon av et av spillene, som er gratis. Deretter, hvis man vil spille videre, må man betale. Bendik tester demoversjonen, og Striker har rett, spillet er helt fantastisk. Han betaler via mobiltelefonens kontantkort for å fortsette å spille. Kontantkortet må fylles på stadig oftere. Til slutt sier Bendiks foreldre at han ikke får mer penger til mobilen. Bendik går tilbake til gratisspillene, men de er ikke like spennende lenger. En dag ser han at Striker er inne på chatten, og Bendik beklager seg. Striker svarer at det finnes en måte å skaffe penger. Striker skriver:«får jeg mobilnummeret ditt, så tar en person kontakt og forteller hvordan.» To timer senere ringer mobilen. Det er en mann som spør hvor gammel Bendik er, hvilken farge han har på håret, hvor høy han er og om han er på Skype. Mannen sier at Bendik skal ta et bilde av seg selv og sende det. Hvis han gjør det, skal han få 500 kroner overført til kontantkortet. Mannen sier at han jobber i et reklamebyrå, og at de er på jakt etter unge gutter for en mulig kampanje. Det er derfor han trenger bildene. Utrolig lettjente penger, tenker Bendik. Etter noen dager ringer mannen på nytt. Han sier at Bendik har gått videre i konkurransen om å bli med i kampanjen. Han sier at nå trenger de bilder av ham i undertøy, fordi det skal lages en reklamekampanje for badetøy. Bendik tar bildene, og belønningen kommer raskt i form av påfylling på kontantkortet. Litt senere blir Bendik forstyrret i spillet av en ny SMS der det står at han får tre tusen kroner inn på kontantkortet hvis han tar noen bilder av seg selv naken. Tre tusen kroner er mye penger, han kan spille i flere dager for pengene. Bendik tar bildene og sender dem. Han har en dårlig følelse, men når pengene kommer inn på kortet, prøver han å overbevise seg selv om at det ikke var så farlig. Dagene går og Bendik spiller. En dag ringer mobilen igjen. Det er mannen. Han sier til Bendik at han skal ta bilder av seg selv når han onanerer. Bendik sier at det vil han ikke. Da sier mannen: «Hvis du ikke gjør det, kommer jeg til å spre bildene jeg har av deg til alle spillsider som finnes. Jeg kommer også til å sende bildene til foreldrene dine så de kan se hva den lille sønnen deres egentlig holder på med foran datamaskinen. Alle får vite hvor ekkel du er!» Annet alternativ. 1) Tror du at det som skjer i historien, også kan skje i virkeligheten? 2) Hvorfor tror du Bendik går med på å sende de bildene han sender? Handler det bare om penger, eller kan det handle om noe annet også? 3) Tror dere Bendik ante noe om hva han ga seg ut på da han sendte de første bildene? 4) Hva tror dere Bendik synes er det aller vanskeligste med det som har skjedd? 5) Burde foreldre ha bedre oversikt over hvilke nettsteder barna deres er inne på, og hva som skjer der? 6) Hva tror du Bendik gjør? 7) Hva synes du Bendik bør gjøre? 8) Begår mannen en forbrytelse? 46 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 47

25 OPPGAVER Diskusjonsøvelse: Selvfølelse og selvbekreftelse Skal du blande deg inn? Du treffer en venn du var mye sammen med da du var yngre. Dere går på kafé, og hun spanderer. Dere snakker om alt som har skjedd siden sist dere så hverandre, og hun forteller at hun har møtt en ny fyr hun er kjempeforelsket i. «Han har mye penger også», sier hun med glimt i øyet. Etter hvert kommer det frem at «fyren» faktisk er en mann som er femten år eldre enn henne, «men han er dritkjekk, og alder spiller jo ingen rolle om man er forelsket», sier hun. Det var gøy å treffes, og dere begynner å være mye sammen. En dag hun kommer, ser du at hun har grått. Du spør hva som har skjedd, og til slutt forteller hun at han har sendt nakenbilder han har tatt av henne til vennene sine. Hun tenker på å gjøre det slutt. Neste gang dere ses, er hun seg selv igjen, glad og livlig. Hun viser frem den nye jakken sin, som var kjempedyr, og forteller at hun har fått den av ham. Du spør om hun ikke skulle gjøre det slutt med ham, men hun slår det bare fra seg og sier at han har bedt om unnskyldning. En kveld ringer hun og spør om du vil være med på fest hos kjæresten hennes. Du er ganske nysgjerrig på denne typen hennes, og blir med. På festen er det mest gutter. Dere blir invitert på drinker, danser og har det gøy. Etter en stund kommer kjæresten til venninnen din bort og hvisker noe i øret hennes. Hun rister på hodet, og det er tydelig at han blir sur. «Tror du at det er gratis sprit, eller hva?» freser han og tar tak i armen hennes. Han trekker henne mot soverommet, to av vennene hans blir med inn. Hun virker motvillig, men følger likevel med. Du synes det er veldig ubehagelig, men samler mot til deg og går til soverommet og banker på. Ingen svarer, og musikken og lyden fra festen er for høy til at du hører noe. Du venter en stund, men ingen kommer ut. Hva skal du gjøre nå? Jeg går inn på soverommet og prøver å få med venninnen min hjem. Jeg ringer venninnen min dagen etter og hører på henne hvis hun vil snakke om det. Jeg tar kontakt med kjæresten etterpå og sier at det ikke er greit det han holder på med. Jeg snakker med en rådgiver på skolen og forteller om det som skjer, og spør om råd. Jeg snakker med foreldrene mine og ber dem om å hjelpe. Jeg ringer hennes foreldre og forteller om det. Jeg ringer politiet og anmelder ham. Andre alternativer. Selvfølelse 1) Hva betyr det å ha god selvfølelse? Gi eksempler. 2) Tror dere det er vanlig å søke god selvfølelse ved å få bekreftelse fra andre? Hva er fordelene og ulempene med det? 3) Er selvfølelse noe man er født med? 4) Hva tror dere skaper god selvfølelse? Hva kan bidra til lav selvfølelse? 5) Hva kan man gjøre hvis man kjenner at man har lav selvfølelse? Bekreftelse 1) Trenger alle bekreftelse fra andre? 2) Finnes det god og dårlig bekreftelse? Gi eksempler. 3) Er det generelt ulikt hva gutter og jenter får bekreftelse på? Hvorfor er det i så fall slik? 4) Tror dere det er vanlig at mennesker søker bekreftelse gjennom sex? På hvilken måte, og hvorfor, i så fall? 5) Tror dere det er vanlig at mennesker gjør ting de ikke hadde tenkt til, eller angrer på etterpå, for å få bekreftelse? 6) Hva slags råd tror dere en person som har gjort noe han eller hun angrer på, kan trenge? 48 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 49

26 OPPGAVER Hva er prostitusjon? Les eksemplene under og diskuter med elevene. Les deretter gjerne opp teksten under rubrikken «Hva sier loven?» i bakgrunnsdelen til denne undervisningsdelen. Sammen bør dere tenke over hvilke av følgende situasjoner som kan innebære et lovbrudd. diskusjon 1) Hvordan tror du det påvirker en person å ta imot betaling i form av varer eller tjenester i bytte mot sex? Hvordan kan det påvirke selvfølelsen, forholdet til andre, påvirke synet på egen kropp, seksualitet eller andre deler av livet? Eksempler Karoline og Sohaila sender bilder av de nakne føttene sine til en mann de har kommet i kontakt med på et nettsamfunn. De fniser og har det gøy mens de sender bildene. Mannen setter penger inn på jentenes kontantkort. Lars Petter trenger penger for å fortsette å spille på nettet. Han onanerer på Skype, og en fyr setter inn penger på kontoen hans slik at han kan fortsette å spille. Martine trenger alkohol til en fest hun skal på. Hun kommer i kontakt med en voksen mann på nettet. Når hun skal plukke opp spriten, krever han at hun skal onanere ham, da skal hun få spriten gratis, ellers får hun den ikke i det hele tatt. Ahmed er blitt kastet ut av foreldrene sine og har ingen steder å dra. Han har snakket en stund med en gutt på Facebook som nå lover at Ahmed skal få sove hos ham. Om natten kommer gutten over til Ahmeds seng og vil at de skal ha sex. Ahmed tør ikke si nei, fordi han er redd for ikke å få fortsette å bo der. Miriam er veldig forelsket i sin nye kjæreste som er ganske mye eldre enn henne. En kveld tar han henne med ut på en dyr restaurant, og der gir han henne et fint, nytt armbånd. Senere på kvelden vil han at hun skal bli med ham hjem, hun forstår at han vil ha sex. Hun føler seg ikke helt klar ennå. Samtidig er hun redd for at han skal bli sint og skuffet, og hun prøver å beregne hvor mye penger han faktisk har brukt på henne i løpet av kvelden. Det føles på en måte som om hun skylder ham noe i gjengjeld. Vilde har mange sexkontakter på nettet, det er gøy og spennende. Hun begynner også å møte gutter utenfor nettet. Noen ganger har hun sex med guttene, noen ganger ikke. En dag møter hun en fyr som tilbyr henne penger for å ha sex med ham. Hun tenker at kanskje er det like bra å få betalt for noe som hun ville gjort uansett. 2) Studier viser at de fleste unge som selger sex, tidligere har vært utsatt for seksuelle overgrep. Hva tror du det skyldes at personer som tidligere har opplevd overgrep, senere kan selge kroppen sin? 3) Hva kunne en person som har vært utsatt for overgrep, gjøre for å søke bekreftelse på mindre destruktive måter? Hvilke slags råd kunne du gi til denne personen? 4) Studier viser at det er minst like vanlig at unge gutter selger sex, som at unge jenter gjør det. Likevel er det få gutter som oppsøker hjelpetjenester for mennesker som selger sex. Hva er grunnen til det, tror du? 5) Hvem tror du det er som selger sex? Hva er det som driver en person til å betale noen for sex som den andre kanskje ellers ikke ville ha? 6) Mange unge som selger sex, får noe annet enn penger, som alkohol, narkotika, mat eller et sted å sove. Tror du det er vanskeligere å tenke at man selger sex hvis man ikke får penger som betaling? 7) Norsk lovgivning sier at det er lov å selge kroppen sin, men at det ikke er lov å kjøpe et annet menneskes kropp for sex. Hvorfor tror du det er slik? 8) Norsk lovgivning sier at det ikke er den som selger sex som gjør noe galt, likevel velger få å fortelle om at de har fått betaling for sex. Hvorfor er det slik? Hva tror du skal til for at flere skal tørre å fortelle og få hjelp? 9) Hva kan personer i omgivelsene rundt, venner og andre, gjøre for å støtte noen man tror vurderer å selge sex, eller som man kanskje tror har solgt sex? 1) Hvilke av disse eksemplene mener dere at man kan kalle prostitusjon? 2) Hvor går egentlig grensen for hva man kan kalle prostitusjon? 3) Hvilke av ungdommene i eksemplene tror dere ser på det de gjør som prostitusjon? 4) Hvordan kommer de til å føle seg og tenke etterpå? 50 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 51

27 OPPGAVER Forbud mot kjøp av sex I Norge har det vært ulovlig å kjøpe sex siden Å selge sex er ikke ulovlig. Hensikten med loven var å fjerne kundegrunnlaget i prostitusjonen. Da den nye lovgivningen ble vedtatt, var det en del som mente at prostitusjon ikke burde kriminaliseres i det hele tatt. Andre mente at både selgeren og kjøperen av sex burde kriminaliseres. Her er noen av argumentene til tilhengerne av lovforslaget om å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester: Gjennom lovgivningen markeres samfunnets oppfatning av at det ikke er greit å kjøpe seg tilgang til et annet menneskes kropp. Det er ofte mennesker som har hatt det vanskelig tidligere i livet, eller som befinner seg i ekstremt sårbare situasjoner, som selger sex. Det er ikke rimelig å kriminalisere den som utnyttes av andre. For at de som selger sex, skal tørre å søke hjelp, er det viktig at de ikke risikerer å bli straffet for noe. Prostitusjon medfører alvorlige skader for personen som selger sex. Prostitusjon forårsaker også alvorlig skade på samfunnet. Rundt prostitusjon forekommer ofte andre typer kriminalitet, som narkotikasmugling, menneskehandel, hallikvirksomhet, mishandling og så videre. Derfor har det en viktig sosial betydning at prostitusjon bekjempes. Ved å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester avskrekker man en del som ellers ville kjøpe sex. Kriminalisering gjør at det å kjøpe sex ikke kan bli ansett for å være «stuerent»; holdninger endres. Det burde føre til en reduksjon i såkalte eskortetjenester og lignende virksomheter som brukes i enkelte deler av næringslivet. Det burde være umulig å tilby kunder og forretningsforbindelser en tjeneste som er kriminalisert. Kriminalisering burde også redusere interessen for at ulike grupper eller enkeltpersoner i utlandet etablerer en mer omfattende organisert prostitusjonsvirksomhet i Norge. 1) Hva mener du om disse argumentene? 2) Hvilke virkninger har den nye loven faktisk hatt? 3) Hvordan tror dere at prostitusjonsmarkedet ville ha sett ut om den nye loven ikke hadde eksistert? 52 SES OFFLINE?

28 Forankring i lovgivningen I Kunnskapsdepartementets reviderte læringsplaner finner vi en rekke henvisninger som støtter innholdet og arbeidsmetodene i denne veiledningen. Nedenfor presenteres et utvalg av kompetansemålene og andre relevante mål for opplæringen. Kompetansemål i samfunnsfag Etter 7. klasse er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne: samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap; beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene; gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape. Etter 10. klasse er det et mål at eleven skal kunne: analysere kjønnsroller i skildringar av seksualitet og forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep; gje døme på korleis eit lovbrot er behandla, diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet og forklare korleis rettsstaten fungerer; gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme. Etter vg1/vg2 er det et mål at eleven skal kunne: analysere omfanget av ulike former for kriminalitet og overgrep og drøfte korleis slike handlingar kan førebyggjast, og korleis rettsstaten fungerer; definere omgrepet kultur og gje døme på korleis kultur, kjønnsroller og familie- og samlivsformer varierer frå stad til stad og endrar seg over tid. I opplæringsloven (LOV nr. 61) er det også flere mål som er relevante for dette materiellet. Formålet med opplæringa «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Videre står det at: «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane.» Nettsteder og dialogtilbud som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge Nettsted drevet av Røde Kors, der barn og unge anonymt kan ringe, maile eller chatte og timer. Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet drevet av legestudenter/leger og psykologstudenter/psykologer. Her kan du stille spørsmål alt du lurer på om helse, samliv og seksualitet uten at de som svarer vet hvem du er.alle får svar, de fleste nesten med en gang, i løpet av dagen eller innen 24 Nettsted for offentlig informasjon rettet mot ungdom. Målgruppen er unge mellom 14 og 20 år. Utgangspunktet for innholdet på ung.no er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Landsdekkende telefon og nettside for incest- og seksuelt misbrukte. Barneombudets sider for barn og unge. Her kan du spørre om alt mulig som har å gjøre med barn og unges rettigheter. Det kan handle om familie, skole, mobbing eller noe annet. Nettsted der ungdom kan stille spørsmål om helse, forhold, familie, rusmidler og seksualitet til fagpersoner. Ungdomstelefonen (UT) er Skeiv Ungdoms telefon- og chattetjeneste. UT er et tilbud til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, legning, forelskelse, aktivitetstilbud eller sikrere sex. Tjeneste levert av Datatilsynet som gir råd og veiledning til de som føler seg krenket på nettet eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på internett. Hjemmesider og nettressurser for voksne Redd Barnas nettvettsider hvor du finner hjelp for å ferdes trygt på internett. Barneombudet er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytral. Barneombudets hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår. Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Organisasjonen søker å hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. Barnevakten retter seg også mot lærere og andre fagpersoner som jobber med barn og ungdom. bruk/ Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. Tilsynet bistår med ressurser på nett og rådgivning til kommuner, skoler og privatpersoner angående barn og medier. Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å løse konflikter. Tjenesten er gratis og tilbys over hele landet. Kommunen du bor i er pålagt å ha et konfliktråd. De som jobber der har taushetsplikt. Har du begått en straffbar handling, f.eks stjålet i en butikk, er det mulig å få saken opp i konfliktrådet. Da vil konfliktrådet sørge for at du møter den som eier butikken ansikt til ansikt, og prøve å få i stand en frivillig ordning hvor du kan gjøre opp for deg, f.eks. ved å betale erstatning. Tjeneste levert av Datatilsynet som gir råd og veiledning til de som føler seg krenket på nettet eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på internett. 54 SES OFFLINE? SES OFFLINE? 55

29 Kilder Amnesty International Norge/Reform ressurssenter for menn (2007): Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Anette Dina Sørensen og Susanne V. Knudsen (2006): Unge, køn og pornografi i Norden Slutrapport. ANP 2006:749 Nordisk Ministerråd, København Bäckman, M. (2003): Kön och känsla. Samlevnadsundervisning och ungdomars tankar om sexualitet. Stockholm: Makadam förlag Brandtzæg, Petter B. (2009): Privat 2.0. Mot økt åpenhet og ønsket nettsynlighet. I: Heidi Grande Røys (red.) Delte meninger om nettets sosiale side. Oslo: Universitetsforlaget. Campbell, M.A. (2005): Cyber bullying: An old problem in a new guise? ut.edu.au/1925/1/1925.pdf Dixi ressurssenter (2012): Nordmenns holdninger til voldtekt. Måling utført av TNS Gallup Finkelhor, D., Mitchell, K.J., & Wolak, J. (2000): Online victimization: A report on the nation s youth. Alexandria, VA: National Center for Missing and Exploited Children. Per Hellevik og Carolina Øverlien (2013): Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge. En kunnskapsoversikt Oslo: NKVTS Jeffner, S. (1998): «Liksom våldtekt, typ» om ungdomars förståelse av våldtekt. Stockholm: Brevskolan Jonsson, L., Warfvinge, C., Bank, L. (2009): Children and Sexual Abuse via IT. The County council of Östergötland. BUP-Elefanten Kvalen, I.L. & Wichstrøm, L. (red.) (2007): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo: Cappelen Akademisk Medietilsynet (2012): Barn og medier 2012 Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Rapport i samarbeid med Trygg bruk. Medietilsynet (2012): Småbarn og medier 2012 Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier. Rapport i samarbeid med Trygg bruk. Medietilsynet (2008): Trygg bruk-undersøkelsen En kartlegging av 8-18-åringers bruk av digitale medier. Fredrikstad: Medietilsynet Medietilsynet (2014) Barn og medier 2014 Barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Rapport i samarbeid med Trygg bruk Pedersen, W. og Hegna, K. (2000): Barn og unge som selger sex. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: Redd Barna (2010): «Spør meg, da vel!» En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Redd Barna Smahel D m.fl. (2012). Excessive Internet Use among European Children. EU Kids Online. ISSN X Stiftelsen Friends (2009): Undersökningar om mobbning på nätet. Suseg, Grødem, Valset og Mossige (2008): Seksuelle krenkelser via nettet hvor stort er problemet? NOVA-rapport 16/08 Svedin, C.G. og Priebe, G.(2004): Ungdomars sexualitet attityder och erfarenheter i SOU 2004:71 Sexuell exploatering av barn i Sverige bilaga 3 Telenor (2010): Nedgang i digital mobbing blant barn og unge. Undersøkelse om digital mobbing utført av Norstat for Telenor. Torgersen, L. (2004): Ungdoms digitale hverdag. Bruk av PC, internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomskolen og videregående skole. NOVA-rapport 8/2004 Trondheim kommune (2005): Ungdomsundersøkelsen Hovedrapport. Trondheim kommune, Utviklingstjenesten Ungdomsstyrelsen (2012): Ses offline? Et metodmaterial om unga, sex och internet. Stockholm: Ungdomsstyrelsen 2012 Ungdomsstyrelsen (2009): Se mig Unga om sex och internet. Stockholm: Ungdomsstyrelsens skrifter 2009:9 Medietilsynet (2010): Barn og digitale medier Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Fredrikstad: Medietilsynet SES OFFLINE? 57

30 Sjekkliste Har du snakket med barna om: At det er like viktig å vise respekt for hverandre på nettet som ellers. Det gjelder også man er anonym på nettet Regler for bruk av aldersgrenser på spill, filmer og nettsamfunn Spørre om lov før du deler bilder av andre Barnets privatliv på nett og regler for hva slags bilder, statusoppdateringer og annet innhold fra eget liv som er greit å dele At mobbing på nett er like alvorlig som all annen mobbing At man ikke skal dele passord med venner Bruk av personverninnstillinger Det er lett å lyve på nett, og at det er viktig og ikke stole på alt man leser på nettet Hva slags kontakt barn og foresatte skal ha på nettet Ekle og ubehagelig kommentarer og spørsmål skal ikke besvares, og det er viktig å si fra til en voksen. Si fra til en voksen, hvis man opplever noe ubehagelig. Det gjelder også når de har gjort noe de angrer på og som ikke er lov. Informere barn og unge om dialogtilbudet Her kan barn ringe, sende e-post og chatte med voksne

31 Ses offline? Et metodehefte om ungdom, sex og internett som retter seg til deg som jobber med ungdom. Temaet for metodeheftet er seksuell sårbarhet og eksponering på internett. Redd Barna ønsker at materiellet skal brukes for at ungdom skal reflektere over egne verdier og meninger, slik at de kan ta et større ansvar for handlinger som angår en selv, venner og omverdenen. Publikasjonen er opprinnelig utarbeidet av Ungdomsstyrelsen i Sverige ( og den er bearbeidet og tilrettelagt for norske forhold av Redd Barna. Bestill publikasjonen eller last den ned på For mer informasjon om internettrelaterte overgrep mot barn Postboks 6902 St. Olavs plass 0130 Oslo, Tel: , Faks: