SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN

Transkript

1 SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN

2 Forord Ses offl ine? Et Metodehefte om ungdom, sex og Internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Ses offl ine? Ett metodmaterial om unga, sex och internet. Redd Barna takker Ungdomsstyrelsen for at vi har fått lov til å lage en norsk versjon av metodeheftet. Redd Barna er glade for at det nå foreligger en norsk versjon. Her er det mange aktuelle, viktige og morsomme oppgaver som tar opp spørsmål om relasjoner, grenser og utprøving i ungdomstiden, og heftet kan brukes av alle som jobber med ungdom, enten det er på skolen, på fritidsarenaer eller innenfor hjelpeapparatet. Vi mener at voksne som har en dialog med ungdom om disse temaene, gjør en uvurderlig innsats for å forebygge skadelige seksuelle erfaringer i ungdomstiden. Publikasjonen inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å beskytte ungdom mot seksuelle overgrep, enten overgrepene foregår på nettet eller ellers i en ungdoms omgangskrets. Vi takker ExstraStiftelsen som har fi nansiert den norske utarbeidelsen av rapporten. Janne Raanes Leder Norgesprogrammet Oslo, desember 2011 Del 1 Del 2 Innholdsfortegnelse Du har mandatet grip muligheten!... 6 Dersom en elev begynner å fortelle... 9 «Se meg» - om hvordan man presenterer seg på nettet... Personvern på nettet Hvordan presenterer jeg meg selv? Stolleken Hva er ulovlig? Hva gir status på nettet? Hvordan ser profi lene ut? Forholdsregler på Internett Caser å diskutere «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» - om grensesetting... Ungdom og seksualitet Svar på brevspalter Caser å diskutere Stolleken - om sex, grensesetting og Internett Diskusjonsøvelse: Å sette grenser på nettet Diskusjonsøvelse: Seksuell gjensidighet Hjørneøvelse: Hvorfor gjør man ikke som man vil? Hva er ulovlig Den originale versjonen Ses offl ine? Ett metodmaterial om unga, sex och internet er utarbeidet av Ungdomsstyrelsen og ble publisert i Teksten er utarbeidet av Johnny Lindqvist och Josefi n Grände. Bidragsytere: Oversettelse og tilrettelegging av tekst til norsk: Silje Berggrav Fakta og informasjon om lovgivning: Barneadvokat Thea Totland Grafi sk design og illustrasjon: Camilla Øyhus Del 3 «Det er jo ikke det at jeg har prostituert meg» - om å ha sex mot kompensasjon... Seksuell sårbarhet - Holdninger til overgrep Drøft følgende tre eksempler Diskusjonsøvelse: Selvfølelse og bekreftelse Diskusjonsøvelse: Hva er prostitusjon? ExtraStiftelsen har fi nansiert utarbeidelsen av den norske versjonen Undersøk støtte og hjelp av Ses offl ine? et metodehefte om ungdom, sex og Internett Nettsteder som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge Kilder

3 Innledning At ungdom er nysgjerrige på sex og har behov for å utforske sin egen seksualitet, vet vi. Internett slik vi kjenner det i dag skaper helt nye muligheter. For mange unge mennesker er Internett en frisone der man kan uttrykke seg, lete etter informasjon om sex, prøve ut seksuelle fantasier og eksperimentere med lyst og grenser på måter som noen ganger kan være vanskelig i verden utenfor. Det første vi tenker på når det er snakk om Internett, er problemer. Identitetstyveri, mobbing, trakassering, pedofi le eller bilder av mer eller mindre avkledde ungdom som spres og før eller senere ender opp på et pornonettsted. Men som i samfunnet forøvrig er Internett en arena der det fi nnes både fordeler og ulemper. Dagens ungdom bruker omlag to timer om dagen på nettet. I disse timene inngår både sosialt samvær med venner, som chatting, og skolearbeid. De fl este unge er klar over risikoer og har godt utviklede strategier for å redusere risikoen når de er på nettet. For de fl este unge mennesker er helhetsbildet av Internett positivt. Til tross for dette kan vi ikke lukke øynene for at mange ungdommer har opplevd ubehagelige situasjoner. Mange har normalisert eller akseptert en viss grad av utsatthet på Internett. Men betyr det at unge mennesker ikke blir påvirket og at vi skal overlate ansvaret for å håndtere dette til ungdommene selv? Når ungdom får problemer på nettet, er det som regel ikke fordi de er ukjente med risikoen de utsetter seg for. Det handler mer om faktorer som mangel på selvtillit, vanskeligheter med å sette grenser og om maktstrukturer som fi nnes i samfunnet og livet generelt. Det handler også om ungdom og voksne som ikke respekterer andres integritet. Fokus på risiko kan medføre at ansvaret legges på den som blir utsatt. Det kan føre til at offeret føler en sterkere grad av skyld når han eller hun opplever noe ubehagelig på nettet. Råd om trygghet på Internett som er utviklet av voksne, kolliderer dessuten ofte med sikkerhetsstrategier som ungdommene selv har utviklet. Når man ikke kjenner seg igjen i den virkeligheten som beskrives, er er det fare for at man ikke tar til seg informasjonen. Det er få voksne som kan formidle kunnskap om livet på Internett, inkludert risikoer og sikkerhet, som ungdom ikke allerede kjenner til. Når du nærmer deg temaet ungdom og Internett, er det viktig å huske på at de fl este unge mennesker ikke har en negativ oppfatning av sin egen internettbruk. Dette heftet handler derfor mindre om farene på Internett enn om å engasjere unge mennesker til en dialog om identitet, seksualitet og grensesetting både online og offl ine. Hensikten med materialet er å synliggjøre og forebygge ungdoms sårbarhet på nettet. Derfor er mange situasjoner beskrevet der unge mennesker er involvert i ubehagelige situasjoner. Heller enn å diskutere hva personen i eksemplet burde ha gjort i stedet, skal ungdommene refl ektere over holdninger, konsekvenser av sårbarhet, rettigheter og mulige løsninger. Gjennom å la elevene leve seg inn i andres situasjon er poenget å løfte ansvaret fra personen som har vært utsatt, og å skape holdningsendringer blant annet rundt spørsmål om skyld. Dessuten formidles kunnskap om hva som er lovlig og ikke lovlig, noe mange unge ikke er klar over. Du som leder undervisningsopplegget, behøver ikke være ekspert på Internett, selv om det er viktig å ha noe kunnskap om ungdoms nettbruk for å stille de riktige spørsmålene og føre diskusjonene videre. Les derfor introduksjoner og bakgrunnsdeler før hver undervisningsdel. Men i dette undervisningsopplegget er det først og fremst de unge selv og deres ekspertkunnskap som får komme til orde. 4 5

4 Du har mandatet grip muligheten! Det er en del av skolens oppdrag å arbeide med de spørsmålene dette heftet tar opp. Men utover at det er et ansvar for dere som arbeider i skolen, er det også en fantastisk mulighet. Du har muligheten til å påvirke og å utgjøre en forskjell i unge menneskers liv. Vi tror at du, ved å arbeide med dette materialet i klassen din, kan hjelpe til å gjøre det lettere for elevene å snakke om livet sitt på nettet med voksne i sin nærhet, hvis de ikke allerede gjør det. redusere skyldfølelsen hos de som blir utsatt for overgrep. Dermed bidrar vi til at fl ere unge mennesker tør søke hjelp. Hvor mange har den muligheten i sitt daglige arbeid? Om materialet Hvor kan materialet brukes? Undervisningsopplegget er skrevet for skolen, det er derfor vi kommer til å kalle deg «læreren» og ungdommene for «elevene» eller «klassen». Men det kan brukes i enhver sammenheng der unge mennesker samles, og av alle voksne som arbeider med barn og unge. Vi håper at også du som ikke jobber i primære målgruppen for materialet er elever i grunnskolens siste år og i videregående skole. Opplegg Materialet er organisert rundt tre deler med forskjellige tema som alle på en eller annen måte berører seksuell sårbarhet og eksponering på Internett. Opplegget inneholder en rekke ulike «caser» (historier) med tilhørende oppgaver. Materialet inneholder også spørsmål for diskusjon, oppgaver elevene kan jobbe videre med og verdiøvelser. Hensikten med disse øvelsene er å gjøre deltakerne mer bevisst sine egne tanker, holdninger og verdier i spørsmålene det gjelder. Elevene skal diskutere, analysere, vurdere og til slutt argumentere for sine verdier og holdninger til problemstillingene. Gjennom denne prosessen får elevene muligheten til å refl ektere over egne verdier og meninger slik at de til slutt er «aktive verdier», det vil si vurderinger man er jordet i, kan stå for, føler stolthet over og handler ut i fra. På denne måten kan elevene bli påvirket til å ta et større personlig ansvar for handlinger som angår både dem selv, venner og omverden. I verdiøvelsene fi nnes ingen «riktige svar» eller fasit. Enhver har rett til å ha sine egne verdier. Det er derfor viktig at den som leder øvelsen, er nøytral mens øvelsen pågår og ikke dømmer eller korrigerer elevenes meninger. Selvfølgelig skal ikke personlige angrep eller krenkelser tillates. Still oppfølgingsspørsmål slik at elevene får begrunne meningene sine, og la andre deltakere med motstridende synspunkter få stille spørsmål, debattere og argumentere for sine synspunkter som motpoler. Lærerens oppgave er å være debattleder og ved hjelp av velvalgte oppfølgingsspørsmål skape et godt klima for diskusjon, der mange ulike syn kan brynes mot hverandre. Arbeidet med casene handlingsalternativene til historiene har vi valgt å legge stor vekt på hvordan det er muilg å hjelpe venner, hvordan klassekamerater og andre kan gå inn og handle når noen man kjenner er involvert i noe ubehagelig på nettet. Mange synes det er vanskelig å identifi sere seg med dem som har blitt utsatt for overgrep, eller dem som overgriper seg på andre. Kanskje tar man avstand fra muligheten for at det kunne handle om en selv. Det kan derfor være lettere å identifi sere seg med situasjoner der noen man kjenner blir utsatt for noe. Hvis diskusjonene fokuserer utelukkende på offerets handlinger, legges mye ansvar på den som er utsatt for overgrep, og som i disse tilfellene i tillegg er en ung person. Det kan også, i verste fall, påføre barna enda mer skyld i tilfeller der man som offer ikke klarer, eller tør, å ta de rette valgene. Å la elevene refl ektere over sitt ansvar og sine muligheter for å handle og opptre støttende for noen man kjenner, styrer elevene inn i en empatisk tilnærming som kan bidra til å endre holdninger. Spesielt viktig å tenke på At det skal være stor takhøyde i diskusjonene betyr ikke at det er greit å si hva som helst. Hvis elever for eksempel uttrykker meninger som kan innebære krenkelser av ulike samfunnsgrupper, må du straks sette foten ned. Delvis fordi du alltid bør gå ut i fra at det fi nnes elever i klassen som identifi serer seg med nevnte gruppe, eller som har relasjoner til mennesker i gruppen. Og delvis fordi diskusjonene ikke skal bidra til å forsterke normer og fordommer som fører til undertrykking av mennesker, uavhengig av om de befi nner seg i klasserommet eller ikke. Flere øvelser handler om ungdom som ikke identifi serer seg som heterofi le. Det fi nnes en risiko for at det kan komme homofobe kommentarer i diskusjonen. Hvis noen kommer med uttalelser som «homoer er ekle» eller lignende, må du som lærer straks markere at dette ikke er greit å si. Videre kan aktivt arbeid med disse spørsmålene føre til at færre unge mennesker blir involvert i Felles for historiene og eksemplene som krenkelser og overgrep, både online og offl ine. brukes er at de er hentet fra eller inspirert Ved å jobbe aktivt med holdninger bidrar vi til 6 at færre utsettes for overgrep, men også til å skolen, vil føle deg hjemme i materialet til av virkeligheten, og selvfølgelig er de tross for «skolespråket» som brukes. Den anonymisert. I diskusjonsspørsmålene og 7

5 Regler for verdiøvelsene som øvelsesleder skal informere om Gi uttrykk for dine egne meninger heller enn å utfordre andres. Man har alltid lov til å skifte mening. Man har rett på respekt for egne meninger. Ingen har lov til å kritisere noen for meningene deres utenfor klasserommet. Ingen navn skal nevnes. Man får ikke lov til å komme med krenkende uttalelser. Sist i materialet fi nner du Forankring i lovgivningen: En sammenfatning av utdrag, sitater og henvisninger til lovgivning som støtter opp om skolens arbeid med disse spørsmålene. Nettsteder: En oversikt over nettsteder som tilbyr støtte og hjelp til unge, samt nettsteder til myndigheter og organisasjoner med fokus på barn og unges rettigheter og med kunnskap om sårbarhet på Internett. Dersom en elev begynner å fortelle Under arbeidet med disse temaene kan det komme frem historier om at elever, i klassen eller på skolen, har vært utsatt for seksualforbrytelser eller andre overgrep på Internett eller utenfor. Derfor er det viktig at du som lærer er forberedt på dette. Det kan du gjøre ved å diskutere problemstillingen med kollegaer og ikke minst gjennom å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Hvis du allerede på forhånd har et nettverk og vet hvordan du skal håndtere situasjonen, vil du føle deg tryggere og være til bedre hjelp. Dersom en elev begynner å fortelle gruppen om sine egne opplevelser med krenkelser og overgrep, bør du på en vennlig og forsiktig måte, så eleven ikke føler seg mistenkeliggjort eller usynliggjort, lede samtalen videre slik at eleven ikke utleverer seg i klassen. Etter timen kan du invitere eleven til en privat samtale hvor dere sammen kan snakke om hva dere skal gjøre videre. Husk at du aldri må klandre eleven eller moralisere over elevens oppførsel. Forsøk å opptre så rolig som mulig og lytt til hva den unge har å fortelle. om hva som har skjedd, for eksempel til en rådgiver på skolen. Det er viktig å følge opp og ta kontakt med skolens rådgivningstjeneste, siden det ikke er sikkert at eleven ønsker eller våger å fortelle om hva som har skjedd til andre. Det er heller ikke sikkert at den unge defi nerer det han eller hun har vært utsatt for som et overgrep, eller som noe han eller hun har tatt skade av. Som ansatt i skolen er du forpliktet til å handle selv om du ikke vet nøyaktig hva som har skjedd. Alle som mistenker at noen under 18 år er utsatt for overgrep, har plikt til å rapportere det til barnevernet eller politiet. Alle offentlige myndigheter hvis virksomhet berører barn og unge, er forpliktet til å varsle hvis de gjennom arbeidet sitt får vite noe som innebærer at en ung person kan trenge beskyttelse. Man trenger ikke alltid vite med sikkerhet hva som har skjedd, det holder at man har en mistanke om at et barn eller en ungdom er utsatt for skade. Siden er det opp til barnevernet å utrede barnets behov, og politiets ansvar å etterforske ved mistanke om kriminalitet. Du kan lese mer om hvordan man stiller spørsmål og følger opp ungdom ved mistanke om overgerp i Spør meg, da vel! (2010), en veiledning om seksuell utnyttelse for deg som jobber med barn og unge. Som voksen har du alltid ansvar for å reagere dersom det kommer frem at en elev eller en Øvelseslederen skal være nøytral. annen ung person er utsatt for skade. Det første steget, hvis det er en elev du kjenner, Alle står fritt til å tolke hvert utsagn som 8 kan være å motivere den unge til å snakke de ønsker. 9

6 HVA ER NETTRELATERTE OVERGREP? Del 1 om hvordan man presenterer seg på nettet Personvern på nettet Den amerikanske forskeren Marc Prensky Noe som ofte problematiseres, er at ungdom har sagt at det nå fi nnes to typer mennesker legger ut for mye informasjon om seg selv i verden: de digitalt innfødte og de digitale på nettet. Det handler ikke bare om at turistene. Det vil si de som har vokst opp informasjonen legges ut på nettet, men om med Internett som en selvfølgelig måte å hvordan den er gjort tilgjengelig. Hva slags kommunisere på, og de som ikke har det. Hvis informasjon man er villig til å utlevere, kan være man vil sette det enda mer på spissen, kan man et generasjonsspørsmål. Ifølge Medietilsynets si at de unge (opp til 25 år) er de innfødte og rapport Barn og digitale medier 2010 er ungdom at de voksne (over 25) er turister. Det stiller generelt ikke veldig bekymret for å utlevere krav til oss voksne når vi besøker ungdoms- det som tradisjonelt har vært ansett som arenaer på nettet. Vi må kanskje lære et nytt sensitiv informasjon. Mange kan for eksempel 10 språk og en ny kultur for fullt ut å forstå hva godt tenke seg å snakke om sitt politiske og det er vi besøker. religiøse syn. Ungdom er i dag relativt bevisst 11

7 på at man bør være forsiktig med å legge ut personlige data. Det ungdommene kanskje ikke tenker på, er hvor lett det kan være å kartlegge en person, eller å danne seg en oppfatning av noen man tror er sann basert på bilder, profi ltekster og blogginnlegg. Mange ungdommer har i dag få eller ingen restriksjoner på hvem som kan se bildene deres, eller lese det de skriver. I tilfeller der det publiserte materialet er sensitivt for personen som har skrevet det, kunne mange av de potensielle skadene begrenses om den unge var fl inkere til å beskytte sitt eget materiale. Ofte snakker ungdom om at de ikke bryr seg om hvor mange mennesker som har tilgang til bildene og tekstene deres. Om dette er hele sannheten, eller om de ikke kan se konsekvensene av at mange mennesker har tilgang til profi len deres på nettet, er vanskelig å si. «Pappa har vært redd for risikoen og sånn med Internett, men det er nok fordi han selv omtrent bare kan skrive et dokument i Word. Så for ham er datamaskinen skummel, og da tror jeg det blir så surrealistisk for ham. /... / Han forstår ikke helt at det er vanlige folk som sitter der, det er ikke bare meg.» Jente, 21 år Barn og unge lager ofte sine egne forsvarsmekanismer for å håndtere ubehagelige situasjoner når de blir behandlet dårlig, fornærmet, eller når noen gjør uønskede seksuelle tilnærmelser. Til tross for at mange voksne vet lite om unges nettbruk, er det også viktig å ikke ta utgangspunkt i myter som er skapt om ungdoms internettbruk. At ungdom, spesielt jenter, eksponerer seg avkledd og mer eller mindre seksuelt på Internett er noe som har fått mye oppmerksomhet og har vært mye diskutert de siste årene. Hvor vanlig er det at ungdom frivillig eksponerer seg seksuelt på Internett? I den svenske Ungdomsstyrelsens rapport Se mig oppgir knapt åtte prosent av ungdom i alderen år at de noen gang har lastet ned «sexy» bilder eller videoklipp av seg selv på Internett. Det er litt vanligere blant jenter enn blant gutter, og unge voksne gjør det i større utstrekning enn yngre ungdommer. Likevel har de aller fl este aldri gjort det. Men kanskje ville du og informantene ha ulike syn på hva som er et sexy bilde? Hvordan man ser på personvern og hva som er sexy bilder eller sensitiv informasjon, kan som sagt variere sterkt mellom unge og voksne. Det vi vet, er at ungdom blir utsatt for ting på nettet, og altfor ofte har de ikke noen voksen de kan snakke med om dette. Det er viktig å ta dette spørsmålet opp i klasserommet for å vise at det fi nnes voksne de kan snakke med. Da får ungdommene også muligheten til å refl ektere over hvordan de presenterer seg selv på Internett. Ikke påfør skyld Et vanlig råd man gir ungdom som får problemer på nettet, er at de skal fortelle det til en voksen de stoler på. Det er viktig at de voksne som ungdommen snakker med, ikke legger skylden på ungdommens bruk av Internett. Å stille spørsmål som: «Hvorfor var du inne på disse sidene, da?» eller «Du vet at du ikke bør legge ut bilder på nettet» har vanligvis ingen god effekt. Denne inngangen til samtale vil vanligvis ikke føre til at unge fortsetter å fortelle, men kan heller føre til en dobbelt krenkelse: først det som skjedde på nettet, og deretter hvordan den voksne reagerte. Still heller spørsmål om hva som har skjedd, og be dem vise deg hva som skjedde, hvis de ønsker det. Del 1 kommer også inn på hva som er ulovlig når det gjelder for eksempel spredning av bilder og overgrep på nettet. Nesten alle barn og unge har tilgang til Internett hjemme. De bruker Internett i skolearbeid I Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale og for å holde kontakt med venner. Å være medier 2010 kom det frem at foreldre i stadig medlem i et nettsamfunn er mer regelen enn større grad lar barna være alene når de unntaket. I alle nettsamfunn, uansett hvordan bruker Internett. Tidligere var det mest vanlig de er utformet, kreves det at man presenterer at PCen var plassert i fellesrom i hjemmet. seg selv i en såkalt profi l. Ungdom ønsker ofte Nå er tendensen at barna har bærbare PCer å møte nye mennesker i nettsamfunnet de (47 prosent) og ofte PC på rommet sitt (36 besøker, og da virker det mot sin hensikt om prosent). Så det som «Jente, 21 år» uttrykker De digitalt innfødte og de digitale turistene har man ikke lager en mer eller mindre detaljert i sitatet ovenfor, er ikke uvanlig. Voksne og sikkert ulike syn på personvern og hva som er profi l av seg selv. Jo mer du kan fortelle om unge har ikke bare ulike syn på personvern farlig eller ikke på Internett. Man behøver ikke deg selv, desto mer interessant blir du for de på nettet, men også ulike tilnærminger til alltid være enige om hva som er rett og galt, andre besøkende. hvordan og hvorfor man bruker datamaskiner men jo oftere vi kan få til en diskusjon om og Internett. For mange voksne (de digitale Internett og personvern, desto større er Se meg Det er vanskelig å få en oppfatning om turistene) handler nettbruken for det meste sjansen for at ungdom som får problemer, hvordan ungdom opplever sikkerheten på om arbeidsrelaterte oppgaver. Med dette i føler at de stoler på voksne i omgivelsene og Denne undervisningsdelen handler om nettet. Tallene varierer fra undersøkelse til tankene, og det faktum at godt over halvparten tør å fortelle hva de har opplevd. hvordan unge mennesker presenterer seg selv undersøkelse når man spør om for eksempel av barna har fått informasjon om trygg bruk av på Internett. Øvelsene skal få i gang tanker mobbing, uønsket seksuell kontakt, spredning Internett på skolen, kan vi konstatere at de om hvilket bilde man gir av seg selv på nettet, av bilder, seksuelle krenkelser og seksuelle fl este ungdommer er alene på nettet, og ikke hva slags informasjon om seg selv man gjør overgrep. Mange ungdommer ønsker at det har noen voksne de kan snakke med om ting tilgjengelig, og hvem man gjør den tilgjengelig var fl ere voksne på nettet, men vil samtidig 12 de utsettes for på nettet. for. ikke at de voksne skal tråkke inn i livene 13

8 deres altfor mye. De vil ha fl ere regler for nettet, men vil samtidig ikke ha noen begrensninger på bruken. Det vi derimot vet er at det fi ns ungdom som har veldig dårlige opplevelser på nettet, og at kunnskapen og beredskapen for å ta vare på dem er relativt liten i forhold til de rutiner som fi ns for å ta vare på ungdom som opplever overgrep utenfor nettet. Et første skritt for å forebygge slik at ikke fl ere utsettes for overgrep, er å øke bevisstheten om hvordan det digitale livet ser ut. Dels hos elevene, dels hos lærere og andre voksne som arbeider med barn og unge, så de kan se faresignalene og stille de riktige spørsmålene. Bakgrunn Bildet av meg på nettet Å være en annen har vi vel alle en eller annen gang følt et behov for. Å endre sannheten litt til vår egen fordel. Overalt påvirkes vi av reklame og tekst som forteller oss hvordan vi skal se ut, hva vi skal tenke, like og spise. Mediene skaper idealer å leve opp til. Ungdom utsettes for store mengder reklame. De overøses med budskap overalt hvor de går. Såkalte jente- og gutteblader forteller barn og unge hvordan de skal se ut og oppføre seg for å være vellykkede gutter eller jenter. Påvirker dette ungdoms måte å presentere seg selv på nettet? Oppfatter de at de passer inn i det normale? Tør de å skille seg ut? seg tvunget til å se ut og oppføre seg på en spesiell måte på bildet eller at bildet spres mot ens vilje. I en nettpresentasjon eller profi l har man muligheten til å beskrive seg selv slik man ønsker å bli oppfattet. Man strekker litt på sannheten for å skape det bildet man ønsker å gi. Jo mer man investerer i det falske bildet av seg selv, jo mer har man å tape på å vise sitt egentlige jeg. En nettidentitet trenger ikke være oppdiktet eller fjernt fra ens virkelige selv. Identiteten kan bare være en måte å forbedre de sidene man ønsker å vise frem. På godt og vondt. Den som befi nner seg på den andre siden av skjermen, trenger ikke være en overgriper eller noen som ønsker å skade den unge. Det kan være noen som ønsker å lytte og som kan være til hjelp. Men noen ganger kan det være vanskelig å vite. Noen ganger er det vanskelig å vite hvilke grenser man skal sette for hvem som skal se hva, hvordan og når. Frivillig seksuell eksponering I det rådende bildet av ungdom og Internett fremstår det som vanlig at ungdom, spesielt jenter, eksponerer seg selv seksuelt på nettet. I virkeligheten synes det ikke å være særlig vanlig. I den svenske undersøkelsen Se mig svarte knapt åtte prosent av unge mennesker i alderen år at de noen gang har lagt ut sexy bilder eller videoklipp på Internett. Det var mer vanlig blant jenter (ni prosent) enn blant gutter (seks prosent). Blant skoleelever i tredje gym oppga drøyt fi re prosent at de hadde lagt ut seksuelle bilder av seg selv på Internett eller mobil de siste 12 månedene, og det var ingen forskjeller mellom jenter og gutter. konkluderte med at norsk ungdom laster opp langt fl ere nakenbilder av seg selv enn andre nordiske ungdom. Hun fant også at det er jenter som legger ut fl est bilder. En svensk studie blant medlemmer i RSFL, interessegruppen for unge homofi le, lesbiske og transpersoner, fant at i denne gruppen er det mer vanlig med frivillig seksuell eksponering på interaktive medier. I studien, som inkluderte unge mellom 18 og 25, var det en betydelig større andel som hadde lagt ut seksuelle bilder av seg selv på Internett eller mobil de siste 12 månedene. Blant de unge mennene svarte 35 prosent ja på spørsmålet, sammenlignet med åtte prosent av de unge kvinnene. Bilder som spres Over 2,5 millioner mennesker i Norge er i dag (2011) registrerte medlemmer på Facebook. 94 prosent av alle nordmenn mellom 18 og 30 har en Facebook-konto. For noen år siden kom det frem at Facebook, ifølge vilkårene for bruk, eier alle bilder og tekster som er publisert på siden. Dette skapte debatt, vi var egentlig ikke klar over hvem som eier informasjonen vår og hvordan den eventuelt kan brukes på forskjellige måter i fremtiden. For bilder, tekst og fi lm publisert på nettet gjelder det samme: så snart et materiale er digitalisert, kan det lett spres på nettet. Nå er det veldig enkelt på I denne delen skal elevene få rom til å Dagens nettsamfunn for ungdom er bygget refl ektere over hvordan de presenterer seg opp slik at det skal være enkelt å administrere selv, hva som gir status på Internett og hvorfor, sin egen profi l. Mange sider har dessuten svært og hvordan man oppfører seg mot hverandre avanserte funksjoner for å presentere seg selv Av norske studier fant Medietilsynet i på nettet. Det er viktig for deg som lærer å ved hjelp av bilder. Når det i tillegg er veldig 2010-rapporten Barn og digitale medier at to ikke å fordømme den informasjonen barna gir lett å ta bilder, og nesten alle mobiltelefoner prosent av barn og unge mellom 9 og 16 har om sitt eget liv på nettet. Husk at du mest har innebygd kamera, øker antall nedlastede tatt bilde av seg selv uten klær og sendt det sannsynlig er en digital turist! bilder for hvert år. Et publisert bilde er i seg til noen via mobilen i løpet av det siste året. kort tid å vise mange mennesker hva du gjør 14 selv ikke farlig. Men det kan være at man føler Susanne Knudsen ved Høgskolen i Vestfold akkurat nå, eller hva du nettopp har gjort. 15

9 Du trenger ikke noe komplisert utstyr, en mobiltelefon eller datamaskin med internettilgang er alt som trengs. Det er enkelt, og det går raskt å laste ned et bilde på nettet. Og det kan gå galt. Et bilde på nettet kan ikke fjernes. Man kan fjerne originalen, men det kan være umulig å fjerne alle kopiene. Å få bildene og tekstene våre spredt på nettet av ukjente, er ikke noe vi trenger å frykte for de fl este av bildene og tekstene våre. Er det derimot et bilde som har et innhold av stor «allmenninteresse», for eksempel et bilde eller en fi lm hvor noen dummer seg ut, der noen har litt for lite klær på, der en forbrytelse begås eller der noe morsomt skjer, er risikoen større for at bildet kan spres. Når bildet/fi lmen først er i omløp på Internett, kan det gå veldig fort. Du kan ofte se de samme bildene på fl ere sider, lastet ned av forskjellige brukere. Det er veldig enkelt å stjele et bilde når det ligger ute på nettet. Du kan prøve det selv ved å fi nne et bilde, fl ytter pekeren over det, høyreklikke og velge «Lagre bilde». Nå eier du en kopi av det digitale bildet. Muligheten til å kommunisere med mange mennesker og få lynraske tilbakemeldinger på bilder og fi lmer innebærer selvfølgelig stor risiko. Å si at det er farlig å legge ut informasjon om seg selv på Internett, er meningsløst. På Internett setter du hele tiden spor etter deg, og det fi nnes en enorm mengde informasjon som slett ikke er farlig å legge ut. Men vi kan også lære oss å være litt mer bevisste på spredningen av egne og andres materiale, å lære oss hvilke bilder av en selv og andre man gjør tilgjengelig og for hvem man gjør det tilgjengelig. Å laste ned bilder av seg selv eller andre, er som sagt ikke farlig. Imidlertid er det svært viktig å hjelpe unge mennesker til å være bevisste på hvem som har tilgang til bildene. Å si at man ikke bør publisere bilder på nettet, har som regel ingen effekt. Men vi kan gi ungdom råd de bør tenke over før de laster ned bildene sine, eller når de fi nner bilder av seg selv på nettet som de ikke selv har lastet ned. Her er noen punkter å tenke over om bilder på nettet: Hvem kan se bildene? Er det mulig å fjerne bildene? Har jeg selv lastet ned bildet, eller har noen andre gjort det? Vil jeg virkelig at alle skal kunne se bildet? Er man i tvil om man vil at alle skal kunne se bildene, bør man forsøke å fjerne dem så raskt som mulig. Klarer man det ikke selv, bør man ta kontakt med en voksen. Mobbing på nettet En undersøkelse utført på vegne av Telenor (2010) kartlegger barn og unges holdninger til digital mobbing. Nesten fi re av ti barn og unge føler seg utsatt for mobbing og erting. Blant disse er det fl est som føler seg mest utsatt på nett. Over én av tre barn og unge mener det er lettere å si noe stygt om andre på nett og mobil enn ansikt til ansikt. Åtte av ti mener stygge kommentarer oppleves like ille eller verre når de forekommer skriftlig på nett eller mobil enn ansikt til ansikt. Tallene viser altså at en stor andel unge på nettet oppfatter seg selv som utsatt for mobbing. utenfor nettet. På nettet blir krenkelser fort en ting som mange kan ta del i, noe ungdom er klar over. Det positive (om man kan snakke om positivt når det gjelder mobbing og krenkelser) er at all aktivitet på nettet setter spor etter seg. Man kan spore hvem som har publisert bilder og tekster. Dette er en mulighet skolen burde bli bedre på å utnytte, med tanke på at man ofte ser en forbindelse mellom utsatthet på skolen og utsatthet på Internett. De samme lovene gjelder på Internett som i det virkelige liv. Det er like ulovlig å mobbe, true, trakassere og ærekrenke på nettet. En vanlig myte blant ungdom er at fl ere ting er tillatt på nettet. Noe som kan komplisere ting, er at det ikke fi nnes internasjonale lover på Internett. Hva sier loven? Det er de nasjonale lovene som gjelder, hvilket har fått innehaverne av enkelte tvilsomme nettsteder til å plassere serverne sine, altså hjemstedet for nettsiden, i et land med en mer «sjenerøs» tolkning av loven. Det er viktig å huske på at krenkelser på nettet vanligvis ikke skiller seg mye fra det som skjer utenfor nettet (Campbell 2005). Det er ingen andre mekanismer som ligger bak, og det er ikke uvanlig at det er de samme «overgriperne» online og offl ine (Stiftelsen Friends 2009). De fl este store nettsamfunnene og bloggportalene for ungdom har moderatorer som bidrar til å holde nettsteder ryddige og trygge. Det er også vanlig med varselknapper der man relativt enkelt og helt anonymt (overfor den man varsler) kan melde fra om bilder og tekster man ikke synes skal være der. Spredning av bilder Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser. Det innebærer at man ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene, som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger. Straffeloven har et avsnitt om ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Dette kan enten være å skaffe seg adgang til en annens private opplysninger, ta krenkende bilder under private forhold eller ved å uttale seg krenkende om en person. Det kan være straffbart å ta pinlige bilder under private forhold, for så å legge bildene ut på nettet eller sende dem ut til vennene. Et eksempel kan være at et mobilkamera blir brukt til å ta bilder av en person på skolens toalett eller av klassekameraten som ligger avkledd og soler seg i foreldrenes hage. Dette er saker man også kjenner fra mobbeeksempler. Samtidig må ikke risikoen for spredning overdrives. Nova-undersøkelsen Seksuelle Ulike studier gir ulike tall, men uansett hvilken krenkelser på nett (2008) fant at 2,6 prosent studie vi går ut ifra, er mobbing og krenkelser av jentene og 1,5 prosent av guttene hadde en del av ungdoms hverdag på nettet. Det er opplevd en eller annen gang at noen har lagt kanskje ikke alltid noe man selv opplever, men ut bilder av kroppen deres på Internett uten noe man ser og opplever rundt seg. Det at samtykke. Når bilder og informasjon kan spres andre kan se hva som foregår, regnes som den uten vår viten, kan det også fi nnes mørketall store forskjellen mellom krenkelser på og der personen på bildet ikke er klar over at det 16 er spredt. 17

10 Undervisningsopplegget Til del 1 fi nnes en serie diskusjonsspørsmål. Etter diskusjonsspørsmålene følger noen øvelser og diskusjonsunderlag. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med, og har resten som backup hvis du har tid. Imidlertid er det viktig at du gjør den siste oppgaven som handler om hvilke virksomheter og organisasjoner man kan ta kontakt med for støtte og hjelp. Det er viktig å ta ansvar for de tunge temaene som materialet tar for seg og hva elevene selv kan sitter inne med av opplevelser. Denne oppgaven vil bli fulgt opp i del 2 og 3. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn Ting å tenke over når du leder diskusjonene Diskusjonsspørsmål Ifølge straffeloven handler det om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis barnet (under 18) er avbildet i bilder eller fi lmer på en seksuell måte. Det kan være snakk om bilder av misbruk, men også seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer. Noen ganger kan den unge selv ta bilder av seg selv i seksuelle situasjoner og gjøre dem tilgjengelig på nettet, uten kanskje å forstå betydningen av bildene. Selv unge mennesker kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller fi lmer. Det er straffbart fra 15 år, som er den kriminelle lavalder i Norge. De fl este i klassen har et positivt bilde av sin egen nettbruk. Likevel bør man alltid gå ut ifra at det er noen i klassen som har opplevd å få bilder spredt på nettet mot deres vilje, vært utsatt for krenkelser på nettet eller blitt overtalt til å være med på bilder de ikke ønsket å være på. Hvis du som lærer vet at noe har skjedd på skolen nylig som involverer noen av problemstillingene som diskuteres i casene, så vær ekstra oppmerksom på dette. Øvelsene og diskusjonene rundt må ikke oppleves som enda en krenkelse. Er det viktig at mange mennesker ser profi len din? Hvis ja, hvorfor? Er det viktigere å ha bilder enn tekster i profi len sin på nettet? Hvem lager du profi len din for? Folk som kjenner deg, eller folk som ikke kjenner deg? Er du helt ærlig i profi len din? Tror du andre er helt ærlige i sine profi ler? Er det vanligere at folk er ekle mot hverandre på nettet enn utenfor? Er det vanligere at folk er hyggeligere på nettet enn utenfor? Synes du det er viktig å få hyggelige kommentarer til det du legger ut på Internett, slik som bilder, videoer og tekster? Tror du det er vanlig at folk legger ut sexy bilder av seg selv? Hvis det kommer frem opplysninger om at Synes du det er viktig at folk du snakker Hva synes du er et sexy bilde? en elev er utsatt for mobbing eller annen med på nettet, folk du ikke kjenner, har bilder krenkende oppførsel, er skolen forpliktet til av seg selv? Hvordan ville du ha følt det hvis noen tok Det er i følge straffeloven 204a ulovlig å å reagere slik at mobbingen og krenkelsene et bilde av deg som du ikke ville noen skulle produsere bilder som seksualiserer barn eller opphører. Skolene er også pålagt å sikre at Hvor stor prosentandel av personligheten se, og spredte det til alle på skolen? viser seksuelle overgrep mot barn. Det er også ikke situasjonen oppstår igjen. Les mer om din viser du på nettet? forbudt å eie og distribuere slike bilder. dette i opplæringsloven på Hva kan man gjøre for at slikt ikke skjer? Husk å fordømme informasjonen elevene gir Tror du folk som ikke kjenner deg, om nettbruken sin. Les teksten i innledningen danner seg et godt bilde av hvem du er ut ifra Tror du det er vanlig å få bildene sine som handler om hva som er viktig å tenke profi len din? spredt mot ens vilje? 18 over når du gjør verdiøvelsene. 19

11 Hvordan presenterer jeg meg selv? På Internett er profi ler en viktig del av kommunikasjonen. Her ønsker vi å få elevene til å tenke over hva over er viktig i profi lene man lager på nettet, både egne og andres. De kan også refl ektere over om og hvordan de endrer profi lene sine avhengig av hvilket nettsamfunn de er. Del ut listen nedenfor med ulike alternativer for profi ler til elevene. La elevene rangere dem fra 1-14, hvor 1 er viktigst og 14 minst viktig, basert på hva de vil ha med i sin profi l. For elevene: List de tingene du synes er de viktigste i profi len din. 1 er mest viktig og 14 er minst viktig. Fornavn Etternavn Stjernetegn Ansiktsbilde Kroppsbilde Alder Bosted Oppgaver La først elevene gjennomføre rangeringen for en profi l på et nettsamfunn der de vet at mange de kjenner, befi nner seg. La dem etterpå gjøre en rangering for en profi l de skal lage til et nettsamfunn der de knapt kjenner noen. Diskuter med elevene etterpå 1. Tenker du/dere på at det er deg selv du presenterer? 2. Er det en forskjell på hvordan man tenker om presentasjonen på og utenfor nettet? Hvorfor? E-postadresse MSN Mobilnummer Blogglink Link til bildedagbok Kort presentasjonstekst Kallenavn på andre nettsamfunn Til slutt skal de lage en rangering basert på at de treffer noen for første gang, men ikke på Internett. 5. Hva synes du er viktigst at andre viser i sin profi l? Hvorfor? 6. Hvis du har en venn som du synes forteller for mye om seg selv i profi len sin, hva ville du gjøre? Stolleken 1. Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere. 2. Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille, hvis de er uenige, reiser de seg og fi nner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet. 3. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, vær på vakt for nedsettende og tvilsomme kommentarer. Sett foten ned med det samme. Alle skal føle seg trygge i øvelsen. 4. Fortsett med å lese påstandene. Gi rom for refl eksjon og diskusjon etter hvert spørsmål. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Ha alltid noen ekstra påstander i reserve dersom det skulle gå raskere enn du hadde tenkt deg. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander. Eksempler på nøytrale påstander Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen. 3. Regner du det som tryggere å gi ut mer 7. Er det viktig å alltid fortelle sannheten i Frukt er også godteri. informasjon på Internett? Hvorfor? profi len sin? Jeg liker vinteren Hva er det viktigste å vise i profi len sin? 8. Var det en stor forskjell i rangeringen din? I Hvorfor? så fall, hva var de største forskjellene? Uten mobilen min ville jeg få panikk. 21

12 Påstandene - Det er vanlig med trusler og mobbing på nettet. - Jenter og gutter får status på ulike måter. - Det er helt i orden å fortelle om sine politiske holdninger på nettet. - Jeg bruker Internett for mye. - Jeg kan mer om Internett enn foreldrene mine. - Jeg kan mer om Internett enn lærerne mine. - Jeg bryr meg ikke om hvem som kan lese om meg på nettet. - Jeg har venner på nettet som jeg aldri har møtt i virkeligheten. - Jeg har full kontroll på alle bildene mine på nettet. - Jeg kjenner folk som har hatt dårlige opplevelser på nettet. - Det er vanlig at man som ung blir kontaktet av eldre på Internett. - Det er bra at man kan være anonym på Internett. - Folk blir oftere beundret for at de er pene enn for hva de gjør. - Voksne har ingen oversikt over hva som skjer på nettet. - Foreldre bør vite hva barna deres gjør på Internett. - At det fi ns voksne som tjener penger på at ungdom legger ut bilder av seg selv på Internett, er helt greit. - Jeg vet hvem som leser det jeg skriver på Internett

13 Hva er ulovlig? Gå gjennom disse eksemplene sammen i klassen, eller be elevene diskutere dem i små grupper og diskuter dem senere i plenum. Fasit, med svar på om folk i eksemplene gjør noe ulovlig, fi nnes etter oppgavene. Eksempel 1: Thomas Eksempel 2: Jamila Eksempel 3: Hassan Thomas sprer nakenbilder av ekskjæresten sin på 16 år på nettet. Jamila får mange kommentarer fra medelever på nettet og mobilen om at hun er stygg, at hun er en jævla hore og at hun bør passe seg, ellers... Hassan er 16 år. En gutt i klassen tar bilder av Hassan naken i dusjen etter gymtimen. Han sender bildet til andre i klassen. 1. Gjør han noe ulovlig? 2. Hva slags straff risikerer han i så fall? 3. Hva kan ekskjæresten gjøre for å stoppe ham? 4. Hva kan omgivelsene gjøre for å hjelpe ekskjæresten? 1. Gjør de som mobber Jamila, noe ulovlig? 2. Hva slags straff risikerer de i så fall? 3. Hva kan Jamila gjøre for å sette en stopper for trakasseringen? Hva kan medelever gjøre for å hjelpe Jamila? 1 Har gutten som tok og spredte bildet videre, gjort noe ulovlig? 2. Hva slags straff risikerer han i så fall? 3. Hva kan Hassan gjøre for å stoppe spredningen av bildene? Eksempel 4: Elise Elise, 14 år, blir bedt om å stille opp på sexy bilder via webkamera av en gutt som er over 18 år. Eksempel 5: Magnus og William Magnus og William har en blogg hvor de skriver sladder om folk på skolen. Både ting som er sanne og ting de har funnet på. 1. Gjør gutten som spør henne om bildene, noe ulovlig? 2. Burde Elise få bestemme selv om hun ønsker å være med på disse bildene? 3. Hvis Elise var din venn, og hun fortalte deg om dette, hva ville du si til henne? 4. Hvis gutten var en venn av deg, hva ville du si til ham? 1. Kan Magnus og William skrive hva som helst på bloggen sin? 2. Synes du det er greit hvis vennene dine skriver masse stygt på nettet om noen du kjenner? 3. Hva kunne du gjøre hvis Magnus og William var vennene dine, og du ville at de skulle slutte å skrive sladder om andre? 24 25

14 Fasit til: Hva er ulovlig? 1. Om Thomas Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller fi lmer. Det er straffbart fra 15 år, fordi man fra dette tidspunkt er strafferettslig tilregnelig. Hvis ekskjæresten ikke ville at Thomas skulle ta bildene, kan han bli straffet for ærekrenkelse. Hvis ekskjæresten er under 18 år, kan Thomas bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. Det er også straffbart fra man er 15 år fordi man fra dette tidspunkt er strafferettslig tilregnelig. Hvis ekskjæresten samtykket i at bildene ble tatt, men ikke var klar over at de ble spredt, kan han bli straffet etter straffeloven 204a som fastslår at den som produserer bilder eller fi lm av seksuelle overgrep av barn (eller bilder/fi lmer som seksualiserer barn) og overlater bildene/fi lmen til andre, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Det vil være avhengig av bildenes grovhet og om de kan defi neres som pornografi, men Straffelovens 204 sier at den som utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. 2. Om Jamila De som mobber Jamila, kan være skyldig i ærekrenkelse, trusler eller krenkelse av en annens fred. Hvis dette også er noe som foregår i skoletiden eller gjør at Jamila føler seg utrygg på skolen, er skolen, etter opplæringslova, forpliktet til å undersøke og iverksette tiltak. 3. Om Hassan Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller fi lmer, det er straffbart fra 15 år. Hvis Hassan er under 18 år, kan klassekameraten bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. har rett til å defi nere hva som oppfattes som fornærmende. 4. Om Elise Gutten som prøvde å overtale Elise til å stille opp på sexy bilder via webkamera, gjør noe straffbart. Det er straffbart å ta bilder/fi lm med et seksuelt innhold av barn. Det er alltid forbudt å prøve å få et barn under 18 år til å la seg avbilde på en seksuell måte, for eksempel foran et webkamera. Det er dessuten ulovlig å lage slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet. Det er også straffbart å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde på bilder/ fi lm med seksuelt innhold dersom hensikten er å spre bildene/fi lmen. Elise gjør ikke noe ulovlig om hun ønsker å bli avbildet. 5. Om Magnus og William Det er slett ikke i orden å skrive hva som helst på nettet. Å spre løgner og rykter kalles ærekrenkelse og er like ulovlig på nettet som i skolegården. Straffeloven ( 247) rammer handlinger som «skader en annens gode navn og rykte». Det er ikke tillatt å skade en annen persons moralske omdømme eller tillit gjennom beskyldninger fremsatt ved ord eller handling, eksempelvis på nettsider. Dersom beskyldningene fremsettes på nettsider som er besøkt av svært mange, anses dette som skjerpende omstendigheter. Det samme gjelder dersom vedkommende som fremmer ryktet vet, eller burde vite, at ryktene ikke er sanne. På de fl este nettsteder og bloggportaler fi nnes varselsknapper der du anonymt kan rapportere tekster og bilder du fi nner støtende. I de fl este tilfeller har sidene og portalene selv et ansvar for å påse at det publiserte innholdet ikke er støtende. Men det er den som har postet innholdet, som kan gjøre seg skyldig i Hva gir status på nettet? Å oppnå status blant venner er viktig for mange, både på skolen og på Internett. Med denne øvelsen lar vi elevene tenke over om det fi nnes uskrevne regler for status på nettet. Samtidig åpnes det for en samtale om det fi nnes like vilkår for jenter og gutter på nettet. Det er viktig å sørge for at det ikke blir sagt eller skrevet ting som er krenkende i løpet av øvelsen. Hvis Hassan ikke ønsket å bli fotografert, Man kan også lage en rute for jenter og en for eller om han opplever det som støtende at gutter, for å se om det fi nnes klare regler for bildene spres videre, kan det også regnes som hvordan man forventes å oppføre seg som 10. Er det viktigere å ha pene bilder enn ærekrenkelse. Det er den som er rammet lovbrudd, selv om man publiserer tekst eller gutt eller jente. velskrevne tekster i profi len sin? Hvorfor 26 som bilder under falsk identitet. det? 27 Øvelse Tegn en rute på tavlen. La elevene skrive inne i ruten hva som gir status på nettet, og utenfor ruten hva som ikke gjør det. Du kan la elevene skrive ferdig først, og etterpå diskutere det som skrives på tavlen, eller ta diskusjonen underveis mens elevene skriver. Ut fra det elevene skriver i ruten, kan du snakke om hvordan man velger å presentere seg på nettet. Kanskje er det ulike meninger i klassen om hva som gir og ikke gir status. Du kan bruke egne spørsmål eller ta utgangspunkt i spørsmålsforslagene. Variant av øvelsen sforslag 1. Kan gutter og jenter oppføre seg likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor tror du det er slik? Påvirker dette hvordan jenter og gutter oppfører seg på nettet? 2. Er det de samme tingene som gir status på skolen som på nettet? Hva er forskjellig? 3. Fines det enkle «triks» for å få fl ere kommentarer og fl ere besøkende til siden sin? 4. Gjelder samme «triks» for alle? 5. Er det viktig å fortelle om man er gutt eller jente? Hvorfor det? 6. Stoler du på det folk forteller om seg selv på nettet? 7. Er du alltid ærlig når du skriver om deg selv på nettet? 8. Føler du at det stilles krav til hvordan man skal beskrive seg selv i profi len sin? Hva slags krav, og hvorfor tror du at de fi nnes? 9. Om det fi nnes krav, er de like for alle? Hvis ikke, hvem har andre krav, og hva slags krav tror du de har?

15 Hvordan ser profi lene ut? Forholdsregler på Internett Gi elevene i oppgave å gå inn på et nettsamfunn og se om de ser noen forskjeller i jenter og gutters profi ler samt hva slags bilder og tekster de har. Enten kan du gi dem en del av timen til å gjøre dette for senere å samles og gå gjennom spørsmålene, eller de kan få det i oppgave før neste undervisningsdel. Be elevene liste opp forskjellene de fi nner og si litt om dem, enten i en innlevering til deg, eller som presentasjon for resten av gruppen. Det er viktig at du som lærer har kikket på noen profi ler på forhånd, slik at du har en viss anelse om hvordan profi lene kan se ut. Avtal hvilke nettsamfunn elevene skal bruke. De får ikke omtale profi ler av andre elever på skolen eller som de kjenner. Be dem lete etter personer fra andre steder, men på samme alder. 1. Synes dere at jenter og gutter behandles likt på nettet? 2.. Fant dere noen bilder som fl ere hadde i sine profi ler eller fotoalbum? 3. Om du kjente noen som du syntes hadde for mange bilder i profi len sin, ville du si fra da? 4. Ser dere noen likheter mellom de mest populære profi lene? Hvilke? Hvorfor tror dere at akkurat de personene er de mest populære? 5. Kan hvem som helst lage en bra profi l av seg selv på nettet? 6.. Så dere noen som hadde fått stygge kommentarer? 7. Hva er det vanligst at folk får kommentarer på? 8. Synes dere at dere får et tydelig bilde av personene bak profi lene? 9.. Fant dere noen som dere syntes fortalte for mye eller viste for mange bilder? Hva var det i så fall dere syntes de viste for mye av og fortalte om? 10. Hvordan ser den perfekte profi len ut? For elevene Besøk et nettsamfunn og kikk på profi lene til folk på din egen alder. Svar på følgende spørsmål: 11. Er det forskjeller i hvordan ulike profi ler ser ut? Se på språk, farger, bildevalg og tekst. 12. Hvilke forskjeller er tydeligst? 13. Hvorfor tror du disse forskjellene fi ns? Hvis du har småsøsken, hva er de viktigste reglene du synes de burde følge på nettet? La elevene (i grupper eller hver for seg) skrive ned minst fi re forholdsregler som de skulle ønske at deres yngre søsken holdt seg til når de er på nettet. Om elevene ikke har yngre søsken, kan de forestille seg at de har det. Forholdsreglene kan for eksempel handle om hvordan man skal forholde seg til bilder man laster ned, eller om hvilken informasjon det er greit å gjøre tilgjengelig. Det kan også handle om andre ting de selv synes det er viktig å tenke over. Samle inn og presenter alle forslagene for elevene. Diskuter om de selv følger disse reglene, om de har fått lignende regler fra noen andre, for eksempel foreldre, og om de synes at deres egne forslag er noe de selv bør tenke på i fremtiden. Om dere er fl ere lærere på skolen som gjør denne øvelsen, kan dere samle sammen alle forslagene fra elevene og dele dem ut til foreldre på konferansetimer eller foreldremøter. På denne måten gjør dere voksne utenfor skolen oppmerksomme på hvilke forholdsregler barna deres synes er relevante

16 Case å diskutere Nedenfor følger to fortellinger. Les dem opp eller del dem ut, og la elevene diskutere spørsmålsstillingene. Case 1: Bloggen Livet til Mira hadde de siste årene vært veldig turbulent. Foreldrene hennes hadde problemer i ekteskapet, og det var vanskelig med kjæresten. Hun skrev ofte ned følelsene sine i bloggen. Hun skrev veldig åpent om hvordan hun hadde det. Hun beskrev hvordan foreldrene kranglet om kvelden. Hun fortalte hvordan hun og kjæresten småkranglet om forskjellige ting, at hun syntes at han kunne være slem og at de snakket om å ha sex snart. Hun følte en stor lettelse ved å skrive, det var deilig å få alt ut. Hun tenkte aldri på at det var noen som skulle ha interesse av å lese bloggen hennes. Det som skjedde Mira, var at noen fra parallellklassen fant bloggen hennes. De skjønte ganske snart hvem det var som skrev. De begynte å følge med på bloggen. Etter hvert gikk de et skritt til. De tipset andre om bloggen og tok utskrifter og hengte dem opp på veggen på skolen. På oppslagstavlen, på doene og i klasserommene. Nå kunne alle på skolen lese det hun hadde skrevet. Andre elever på skolen begynte å erte henne for det hun hadde blogget om. 1. Tror du det er vanlig å skrive uten å tenke på hvem som kan lese? 2. Tror du at Mira ville at folk skulle vite at hun ikke hadde det noe bra? 3. Hvordan tror du Mira reagerte på at mange på skolen leste bloggen hennes? 4. Har du sett bloggere på nettet som skriver om at de ikke har det bra? 5. Hva ville du gjort om du fant bloggen til Mira? 6. Har du oversikt over hvem som kan lese det du skriver eller se de bildene du legger ut på nettet? 7. Er det farlig å ikke vite hvem som leser tekstene og ser bildene på nettet? 8. Mener du at skolen burde hjelpe til om noen i klassen din fi kk problemer på nettet? 9. Tror du at det fi nnes noen du eller vennene dine kunne prate med om dere ble utsatt for noe lignende? En dag er Maja pålogget og går til Johannes gjestebok. Der ser hun at Johannes snakker med jenter hun ikke kjenner. Mange meldinger avsluttes med «koz» eller <3. Maja klikker seg inn på de ulike jentenes gjestebøker for å lese hva Johannes har skrevet. Det er ganske uskyldige, men litt fl ørtete meldinger. Maja skriver en sint beskjed i Johannes sin gjestebok. Hun logger av og går for å se på TV. Etter 20 minutter får hun en SMS fra en venninne som lurer på om hun har sett i gjesteboken sin. Hun logger på, og ser da at Johannes har slått opp med henne. Hun logger seg på MSN og forsøker å få kontakt med Johannes. Hun sender SMS og ringer, men han svarer ikke. Noen timer senere får hun en SMS der det står: «Jeg må få snakke med hvem jeg vil. Du bestemmer ikke over meg.» Neste dag på skolen snakker de ikke med hverandre. Klassen deles usynlig i to grupper: den ene er på Majas side, den andre på Johannes side. Situasjonen blir verre når Johannes laster ned noen bilder på nettet av Maja i undertøy. Jentene i klassen tar avstand fra Maja, og synes hun er «billig» etter å ha sett bildene. «Hvordan kunne hun være med på å bli tatt bilde av på den måten?» lurer mange. Maja og Johannes snakker nå overhodet ikke sammen. Maja føler seg dum som gikk med på å ta bildene, men vet ikke hvem hun kan snakke med. Hun tør ikke fortelle noe til foreldrene sine, ikke til lærerne, og vennene hennes synes bare hun er dum som stilte opp på bildene. 1. Har man rett til å overtale noen til å stille opp på bilder i undertøyet om de ikke vil? Hvis du svarer ja, hvorfor? 2. Hva ville dere gjort hvis en venn hadde opplevd det som skjedde med Maja? 3. Hvorfor tror dere det bare er Maja som får slengt stygge kommentarer om bildene? Selv om det er Johannes som har tatt dem og spredt dem på nettet? 4. Tror dere folk ville ha reagert på samme måte om det var bilder av Johannes som ble spredt i stedet? Hvorfor ikke, i så fall? 5. Hvorfor tror dere resten av klassen reagerte som de gjorde? 6. Burde det være vanskeligere å laste ned bilder på nettet? 7. Hvem ville du snakket med dersom du eller noen av vennene dine ble utsatt for dette? Case 2: Maja og Johannes Undersøk støtte og hjelp Gi elevene i oppgave til neste undervisningsdel å fi nne ut: Hva slags tilbud, i nærheten av der de bor, fi nes det for ungdom som trenger noen å snakke Maja og Johannes går i samme klasse i åttende på ungdomsskolen, de har gått i samme med hvis de har det vanskelig? Hvilke nettsteder fi ns det som kan hjelpe dem hvis de har klasse siden barneskolen og har vært kjærester det siste halvåret. De omgås mye, men ikke problemer? alltid IRL (in real life), de snakkes gjerne via MSN og SMS. De er medlemmer på samme Det er viktig for deg som lærer å fi nne ut hvilke tilbud som fi nnes, slik at du kan utfylle det nettsamfunn, akkurat som alle andre i klassen og de fl este på skolen. elevene selv har funnet ut. 30 I del 2 og 3 vil elevene få muligheten til å fordype seg i denne oppgaven. 31

17 Del 2 Ungdom og seksualitet Synet på hva som er en «god» eller «naturlig» seksualitet er noe som endrer seg over tid og varierer i ulike samfunn. Det er forskjeller mellom generasjonene, aldersgrupper, kultur og sosial klasse. Noe som kjennetegner synet på seksualitet i samfunnet vi lever i, er kjærlighetsideologien, der den gode seksualiteten er knyttet til romantikk, kjærlighet og monogame forhold. Spesielt har det vært en oppfatning av at god seksualitet for jenter og kvinner er begrenset til romantiske relasjoner. Kjærlighetsideologien som den dominerende standarden for god sex er likevel i ferd med å utfordres blant unge. Mange unge mennesker synes i dag at det er greit å ha sex med personer de ikke er forelsket i. Normer for kjønn skaper normer for seksualitet Studier av ungdom og seksualitet viser at synet på seksualitet er sterkt påvirket av sosiale normer og verdier rundt maskulinitet og femininitet. Noen ganger er grensene for hva som er tillatt og ikke tillatt tydelige, andre ganger er de vanskeligere å følge. Jenter må forholde seg til en forventning om kontrollert seksualitet, hvilket til tider kan skape en vanskelig avveining mellom ikke å ha for mye sex eller sex i feil sammenheng, og det å samtidig være seksuelt tilgjengelig på riktig måte og i riktig sammenheng. Likevel vet vi at noen mennesker ikke kan kategoriseres så enkelt, og at mange, kanskje på sett og vis alle, mennesker faller utenfor de rammer og begrensninger som kjønnsidentitetene våre lukker oss inn i. Kjønnssystemet bygger også på en forventning om at vi skal tenne på, og ville ha sex med, en person av et annet kjønn enn vårt eget. Heteronormativiteten er en sterkt styrende norm, og den påvirker hvordan vi forventes å være og leve. Heteronormativiteten skaper også en usynliggjøring og undertrykkelse av dem som bryter med den ved at alle forventes å være heterofi le inntil noe annet fremkommer. Heteronormativiteten påvirker vår identitet og våre livsvalg, men særlig fører den til en usynliggjøring og undertrykkelse av dem som faller utenfor rammene, som transpersoner, homofi le og bifi le, samt jenter og gutter som ikke lever i henhold til kjønnsnormene. Seksuell orientering innebærer i gjeldende norsk lovgivning at man enten har en heterofi l, homofi l eller biseksuell legning. Men begrepet seksuell legning er fortsatt stort sett knyttet til grupper som bryter med den rådende normen. Heterofi li som legning trenger oftest ikke forklares, og diskuteres sjelden. Dessuten er det vanskelig å innpasse folks faktiske liv, seksualitet og følelser inn i disse statiske kategoriene. Våre forestillinger om forventet og ønskelig atferd basert på kjønn og heteronormativitet er en stadig vekslende prosess. Forestillingene For gutter handler det mer om å forholde våre har vært, og er, i konstant forandring. Vi ser seg til forventninger om å være virile og at normene for seksualitet generelt har endret aktive og alltid ønske å ha sex, noe som ikke seg, for eksempel er kjærlighetsideologien har vært problematisert mye i forskning eller ikke lenger like glorifi sert, og spesielt jenter samfunnsdebatt før de siste årene. har fått større mulighet til å velge hvordan, når og med hvem de har sex. Her har også ny Kjønnssystemet bygger på en forestilling 32 teknologi som Internett spilt en rolle. om kjønnene som fundamentalt forskjellige. 33

18 Også andre normsystemer enn kjønn påvirker synet på seksualitet, som etnisitet, sosial klasse, funksjonshemming og religion. Det er viktig å påpeke at disse normene ikke bare berører visse grupper i samfunnet, de påvirker hvordan vi alle formes, både som individer og som seksuelle vesener. Internett - normoppløsende eller normbekreftende? For mange unge mennesker har Internett vært svært viktig for deres seksuelle utforsking og uttrykk. På Internett har ungdom muligheten til å uttrykke seg seksuelt, teste grenser og identiteter, skape kontakter og eksperimentere på en relativt trygg måte. Ofte blir ungdoms, særlig unge jenters, internettbruk som har seksuelle eller relasjonsbyggende formål, sett på som et problem. I stedet burde man legge vekt på hvordan Internett skaper muligheter for jenter til å opptre som seksuelle aktører, og hvordan kjønnsforskjellene reduseres. På samme måte skaper Internett frihet, fellesskap og økte muligheter for andre grupper som begrenses av sosiale normer, slik som homofi le, bifi le og transpersoner. Samtidig kan man ikke se bort fra at Internett er en arena der unge jenter, på samme måte som ellers i samfunnet, utsettes for mer uønsket seksuell kontakt og fl ere seksuelle overgrep enn gutter. Internett ser heller ikke ut til å utgjøre noe unntak fra vanlige samfunnsnormer når det gjelder jenters muligheter til å eksponere seg seksuelt uten å løpe risikoen for å bli ansett som promiskuøse. For å svare på spørsmålet i tittelen er Internett normoppløsende eller normforsterkende? så er selvfølgelig svaret at det kan være begge deler samtidig. et er heller hvor vi legger fokuset. I forhold til jenters internettbruk med seksuelle formål er problemet de undertrykkende holdningene, krenkelsene og overgrepene som skjer, på Internett så vel som i resten av samfunnet. Problemet er ikke at jenter i større grad, delvis takket være Internett, kan ha en aktiv seksualitet og gjøre sine egne valg. Egne verdier Når man vil snakke med ungdom om seksualitet, må man tenke gjennom sine egne holdninger og prøve å fi nne sine egne «blindsoner». I Maria Bäckmans avhandling Kön och känsla. Samlevnadsundervisning och ungdomars tankar om sexualitet (2003), der hun følger samlivsundervisningen på en videregående skole i Nord-Stockholm, beskriver hun hvordan undervisningen, til tross for at den på mange måter er progressiv og fremhever jenter som seksuelle aktører, på enkelte plan befester gitte kjønnsroller og et begrenset handlingsrom for jenter. Deres mer utsvevende seksualitet ses ikke som et ideal eller som selvvalgt, men som tegn på at noe er galt. Dessuten kobles kvinners seksualitet i undervisningen sammen med en rekke risikoer: sykdommer, uønsket graviditet, tap av ære i form av rykter om å være lett på tråden og så videre. Det samme gjelder når man snakker om unge, sex og Internett. Også dette materialet kan falle i denne fellen hvis du ikke i diskusjonene tør å utfordre oppfatninger og forventninger om kjønn og seksualitet. ene og øvelsene i materialet er utformet i et forsøk på å unngå heteronormativitet. Det er viktig for deg som lærer også på dette punktet å refl ektere over dine egne verdier og hva du formidler, så diskusjonene ikke bare vil dreie seg om heterofi l kjærlighet og seksualitet. En måte å unngå dette kan for eksempel være å snakke om å møte en jente eller gutt på nettet, identifi serer seg som noe annet enn heterofi le. Tenk på å ikke bli låst fast ved ulike kategorier. Når diskusjonen dreier seg om kjønn, er det viktig å diskutere forventninger og handlefrihet knyttet til kjønn, snarere enn hvordan gutter og jenter er eller gjør. Det er også viktig ikke å la diskusjonen bli altfor kategorisk, det er mange jenter og gutter som ikke passer inn i eller som gjør aktiv motstand mot tradisjonelle kjønnsrammer. Unngå å moralisere over eller rangere ulike seksuelle erfaringer og handlinger. Det er lyst, respekt og gjensidighet som avgjør hvilke seksuelle erfaringer som er gode og dårlige, uansett hvilke seksuell uttrykk vi snakker om og om det skjer i en seng eller foran et webkamera. I Ungdomsstyrelsens forskningsrapport Se mig unga om sex och internet (2009) kommer det frem at det er forskjeller i hvordan jenter og gutter betraktes når de legger ut sexy bilder av seg selv. Det fi nnes en tøff holdning til jenter som eksponerer seg seksuelt, de anses av mange unge som usikre, dumme, billige og risikotakende. Får de problemer, er de skyld i det selv. Det blir dermed en balansegang for 34 jenter å vurdere hvor langt de kan gå i sin uavhengig av hvem det er du snakker til. Gå eksponering. ut i fra at det er elever i klasserommet som 35

19 at man er redd for å miste et nært vennskap eller frykt for represalier. På Internett fi nnes de samme problemer med maktstrukturer og bekreftelsesbehov som i resten av samfunnet. Krenkelser blir også gjort mulig ved at personen som opptrer krenkende, ikke er klar over, eller ikke bryr seg om å bli klar over, den utsatte personens forsøk på å kommunisere motstand mot det som skjer. En diskusjon om grenser må handle om hvordan man blir klar over andres grenser, og hvilket ansvar man har for å fi nne ut hva andre ønsker. og 16 at de har opplevd at ukjente personer på Internett har spurt etter personlige opplysninger om dem. Jenter har opplevd dette i større grad enn gutter, og barna mellom år har opplevd det i større grad enn de mellom 9 og 12 år. Selv om de fl este som opplevde dette, overså forespørselen, var det fem prosent som oppga informasjonen det ble spurt etter og 22 prosent som ga litt av informasjonen. Mange velger å ha fl ere ulike e-postadresser nettopp for å ha en adresse å dele med folk de bare kjenner på nettet. «Det er vanskelig å si at jeg ikke vil» - om grensesetting Denne delen er bygget opp rundt temaet grensesetting. Problemet er at på Internett, akkurat som i andre deler av livet, er det noen ganger vanskelig å vite når man har rett til å sette grenser. «Du har alltid rett til å si nei når du ikke vil» er et godt motto, men noen ganger kan det være lettere sagt enn gjort. Det kan være vanskelig å vite hvor ens egne grenser går. Fokus for grensesettingstemaet er derfor å refl ektere over hva som kan gjøre det vanskelig å sette grenser på Internett, hvordan man setter en grense og hvordan man blir klar over andre menneskers grenser. Det handler også om hvor grensene går for hva som er lovlig, og hva man kan gjøre når noen har krenket ens egne eller venners grenser. Bakgrunn Nova-studien Seksuelle krenkelser via nettet hvor stort er problemet (2008) viser at mange unge har god kjennskap til hvilke risikofaktorer som fi nnes på Internett. Når ungdom ender opp i vanskelige situasjoner, er det sjelden fordi de ikke har kjennskap til risikoene som fi nnes. Mange har også utviklet egne strategier for å begrense risiko og unngå uinteressante eller ubehagelige kontakter. En annen sikkerhetsstrategi er å begrense deling av bilder eller personlig informasjon til nettsamfunn som bare medlemmer har tilgang til. Ungdom har også utviklet sine egne strategier for å gjennomskue når noen gir seg ut for å være noen andre enn de er, for eksempel hvis en voksen gir seg ut for å være en ung person. Ved å stille spørsmål under samtalen, for eksempel om aktuell musikk, fi lmer og realityserier få eldre mennesker pleier å ha noen dypere kunnskap om, kan de avsløre om den de har kontakt med, er den de sier de er. Tross risikobevissthet er det vanlig med ubehagelige opplevelser på Internett På Internett har man muligheten til å eksperimentere med identitet og seksualitet, søke etter informasjon, utforske lysten sin og Flere undersøkelser viser at unge mennesker skape relasjoner basert på de bitene av seg selv En type sikkerhetsstrategi er å begrense ofte blir kontaktet av personer med seksuelle som man velger å vise. Dette er vanligvis noe informasjonen du oppgir om deg selv. hensikter på Internett. I undersøkelsen Barn positivt. Internett kan skape mer handlingsrom Samtidig kan det noen ganger være nødvendig og digitale medier 2010 hadde 14 prosent av for mange som føler seg ensomme eller Hva vil jeg og hva vil jeg ikke, hva gjør jeg når å utlevere private opplysninger for å kunne barna mellom 9 og 16 opplevd å få uønskede begrenset av normer og forventninger om jeg både vil og ikke vil samtidig? Mange unge utvikle kontakter på Internett. For høy seksuelle kommentarer på Internett i løpet av hvordan man «bør» være eller oppføre seg. som har vært gjennom ubehagelige opplevelser grad av anonymitet kan skape mistanke hos det siste året. Jentene hadde opplevd dette i Internett kan skape frihet for unge, spesielt på Internett, forteller om problemer med å mottakeren. større grad enn gutter. Syv prosent av barna for jenter og ungdom som har en homofi l sette grenser når de ikke har lyst til å være hadde i løpet av det siste året fått tilsendt eller bifi l orientering, til å bevege seg utover med på noe. Det kan handle om alt fra å Dermed er i visse tilfeller unges strategier i porno/sex-bilder eller video på Internett fra de begrensningene som fi nnes i samfunnet. ikke klare å avslutte en samtale, blokkere en strid med allmenne syn på hva som er trygg noen de kun hadde møtt på Internett. Til På mange måter er Internett også en relativt kontakt eller sende et bilde de siden angrer bruk av Internett. Det er likevel ingen ting som sammen hadde åtte prosent av barna blitt trygg arena. Det fi nnes varslingsfunksjoner, på, til å møte noen offl ine og ha sex selv om tyder på at det er vanlig at ungdom ukritisk spurt om å sende nakenbilder av seg selv via man kan blokkere samtaler og kontakter man ungdommen egentlig ikke vil. Grunnene til at får kontakt med ukjente og utleverer privat Internett i løpet av det siste året. ikke lenger vil ha og på Internett risikerer det kan være vanskelig å sette en grense, kan informasjon eller bestemmer seg for å møtes. 36 man ikke kjønnssykdommer eller uønskede være frykt for å gjøre noen sint eller skuffet, I Medietilsynets rapport Barn og digitale medier graviditeter. at man tror at man skylder den andre noe, 2010 oppgir 23 prosent av barn mellom 9 37

20 I Nova-studien Seksuelle krenkelser på nett (2008) blant elever i videregående skole oppga mer enn hver tredje respondent en eller annen gang å ha blitt spurt om å sende «sexy» bilder av seg selv. Nesten 20 prosent hadde en eller annen gang opplevd å få tilbud om å ha sex. På tredjeplass kommer det å ha blitt krenket av grovt seksuelt språk, dette hadde skjedd med 15 prosent, en eller annen gang. Samlet hadde 38 prosent av respondentene i Novaundersøkelsen fått en eller annen form for seksuell henvendelse på Internett, en eller annen gang: 24 prosent av guttene og 48 prosent av jentene. Hvordan reagerer ungdom på denne seksuelle oppmerksomheten som mange av dem opplever på Internett? Her fi nnes ingen norske studier, men i den svenske studien Se mig varierer opplevelsene kraftig. En tydelig tendens synes å være at de i takt med å bli mer vant til å bruke Internett, også føler at det er lettere å håndtere og unngå negative kontakter. Nesten 70 prosent «blokkerte» personen det var snakk om, og halvparten sa at de ikke «brydde seg» og derfor ikke gjorde noe. Unge jenter er de som oftest blir kontaktet med seksuelle tilnærmelser, og de opplever også at disse kontaktene er mer ubehagelige enn det guttene gjør. En stor amerikansk undersøkelse viste at 75 prosent av dem som opplevde slike ting, ikke reagerte spesielt sterkt men 25 prosent ble «svært» eller «ekstremt» opprørt over det som skjedde (Finkelhor m. fl., 2000). De yngste barna, år, var langt mindre utsatt for slike tilnærmelser, men når det først skjedde, reagerte de ofte langt sterkere enn de mellom å være en voksen person i virkeligheten. Ofte er gjerningsperson god på å oppsøke barn og unge som allerede er sårbare, og til å utvikle kontakter ved å ha fokus på den unge personens interesser og problemer. Etter en stund oppleves den voksne ikke lenger som en fremmed, men som en venn og fortrolig. I noen tilfeller kan det også være snakk om kjærlighet. Det kan i slike tilfeller ta lang tid før lovbryterens virkelige hensikter kommer frem i lyset, og da oppfattes de ikke alltid som et problem av den unge. Når forholdet har fått betydning for den unge, kan det være vanskelig å nekte den voksne det han er ute etter. Den unge føler seg også ofte medskyldig i det som da skjer, noe som kan bidra til å påføre skam og skyld. Seksuell kontakt ønskes ikke bare av eldre, men også av jevnaldrende. I studien Se mig oppgir 25 prosent av 18-åringene at de har sendt (ubehagelige) seksuelle beskjeder på mobilen. Seks prosent har spredt rykter eller skrevet stygge ting om andre på Internett, og cirka to prosent har spredt seksuelle bilder/ fi lmer av andre på nett eller mobil uten at den avbildede ville eller visste om det, og/eller skrevet eller lagt ut ubehagelige ting på andres internettprofi ler. De fl este uønskede, seksuelle kontakter som skjer på Internett, fører dog ikke til overgrep offl ine. 1,5 prosent av jentene og 0,7 prosent av guttene i Nova-studien Seksuelle krenkelser på nettet har opplevd at de har blitt presset eller tvunget til sex av noen de har møtt på nettet. Det er vanskelig å si at jeg ikke vil Hva sier loven? Når overgrep skjer på eller ved hjelp av Internett, gjelder de samme lover som i resten av samfunnet. Hvilke lovbrudd det kan være snakk om avhenger av det enkelte tilfelle. Det kan for eksempel handle om seksuelle krenkelser, fremstilling av seksuelle overgrep mot barn, tvang, trusler, trakassering, fornærmelser, injurier og mer. Dersom gjerningsmannen og offeret møtes «offl ine», kan det vært snakk om andre typer seksuelle overgrep som voldtekt, seksuell omgang med barn eller kjøp av sex fra barn. I 2007 kom et tillegg i straffeloven: Møte med barn under 16 år med forsett om seksuell utnytting, ofte kalt grooming. Grooming brukes om situasjoner hvor en voksen via Internett skaper kontakt med et barn på en manipulerende måte i den hensikt å utnytte barnet seksuelt (Groomingpragrafen er 201a). Handlingene kan, selv om de ikke fører til et fysisk møte, etter omstendighetene straffes som forsøk på seksuelle overgrep. Det kan for eksempel handle om å leie et hotellrom, bestille en togbillett eller utsette barnet for ytterligere press om å komme til møtet. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. er lett å legge ansvaret og skylden på seg selv for det som skjer, noe som gjør at man kan unngå å søke hjelp selv om man har det vanskelig. Ting å tenke på under øvelsene Det er sannsynlig at det er en eller fl ere elever i klassen som har opplevd seksuelle krenkelser eller overgrep. Enda fl ere har befunnet seg i situasjoner der de har hatt problemer med å sette grenser. Siden mange unge kan ha en ganske tøff holdning til det å havne i trøbbel på Internett, er det viktig at den som leder diskusjonene, har en konsekvent tilnærming til skyldspørsmålet. Læreren må være tydelig på at den som er utsatt for krenkelser eller overgrep, aldri har noe ansvar, uavhengig av hvordan situasjonen så ut, hvor aktiv den utsatte selv har vært eller hvilke personer som har vært involvert i overgrepet. hjelp fra andre for å orke å ta tak i et problem, og fokuser på hva omgivelsene kan gjøre for å støtte. Det er viktig å vie den siste oppgaven i undervisningsopplegget: oppmerksomhet Hva fi nnes det av hjelp å få i nærheten av dere? La grensesetting være så komplisert og vanskelig som det faktisk kan være. Hvis det blir en for hard tone i diskusjonene, må du som lærer gå inn og nyansere den beskrevne virkeligheten. Påpek at folk håndterer opplevelser ulikt; det som kan være dypt krenkende for én person, kan en annen person trekke på skuldrene av. Man har alltid rett til å ha sine egne følelser, og man skal ta dem på alvor. Husk også at diskusjonene aldri skal dreie seg om enkeltpersoner, verken i klassen eller utenfor. Og til slutt: helhetsopplevelsen av livet på Internett er for de fl este ungdom positiv. Vis under diskusjonene at du er klar over dette. De som tar kontakt, er vanligvis åpne om Mange unge som har hatt negative opplevelser alderen sin og hvilke hensikter de har. Å fi nne på Internett, har vanskelig for å sette grenser. ut at nettvennen lyver om identiteten sin, Problemene med å sette grenser er ofte knyttet synes å være mindre vanlig. Men det fi nnes til lav selvfølelse og behov for bekreftelse, noe voksne som lyver om identitet og hensikter i kontakt med unge mennesker på Internett. som også er en av forklaringene på hvorfor I Medietilsynets undersøkelse Barn og digitale man eksponerer seg selv seksuelt. I Se mig Til denne delen fi nnes en serie øvelser og medier 2010 oppgir 12 prosent av barn mellom forteller informanter at de til tider, når de diskusjonsspørsmål. Sannsynligvis vil du ikke Vær nøye med å gå gjennom diskusjonsspørsmålene som handler om hva de rammede 9 og 16 at de i løpet av det siste året har havnet i vanskelige situasjoner eller gjorde ting ha tid til alle. Derfor velger du de du ønsker opplevd at noen som har sagt at de var barn de siden angret på, sjelden var kunnskapsløse å jobbe med og har resten i bakhånd hvis du personene i øvelsene kan gjøre med sin egen 38 har tid til overs. eller ungdom på Internett, senere har vist seg eller uvitende om risikoene. Dette gjør at det situasjon. Vær klar på at man ofte kan trenge 39