TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET"

Transkript

1 TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET

2

3 FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv på nettet. Målet er å øke unges bevissthet om eget ansvar og grenser på nettet, og hva man kan gjøre for å skape en positiv og ansvarlig nettkultur. Aktivitetsheftet er basert på innhold og aktiviteter i heftet, Det inneholder også aktiviteter fra Redd Barnas arbeid i skolen Publikasjonen inngår som en del av Redd Barnas arbeid for at barn skal lære seg å bruke nettet på en trygg og ansvarlig måte, og for å forebygge mobbing og krenkelser mot barn. Vi takker Utdanningsdirektoratet for støtte til aktivitetsheftet. Janne Raanes Leder Norgesprogrammet Redd Barna BiDRagsyteRe Tilrettelegging og tekst: Silje Berggrav og Pia Lang Barneadvokat Thea Totland Foto: Lisbeth Michelsen Brød&tekst/Anna Maria H. Pirolt ISBN tenk før du deler 3

4 4 SeeS OfflIne?

5 innhold INNLEDNING...6 Mange håndterer risikoer godt...6 Øvelse gjør mester...6 Hvor og hvordan kan aktivitetsheftet brukes?...7 Spesielt viktig å tenke på...8 Dersom en elev begynner å fortelle...8 Du kan gjøre en forskjell...8 «SE MEG» - om hvordan man presenterer seg på nettet... 9 Vanskeligere for voksne å ha oversikt Lav selvfølelse skaper behov for bekreftelse Bildet av meg på nettet Bilder på nettet kan ikke fjernes Hva sier loven? Spredning av bilder Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn «DET VAR JO IKKE STYGT MENT» - om språkbruk, mobbing og ansvar Skjermdump som bevis «JEG BLE SKIKKELIG REDD» - om skremmende og krenkende opplevelser Spiller spill med 18-årsgrense Seksuelt innhold ØVELSER OG AKTIVITETER Ting å tenke over når du leder diskusjonene Klassens digitale kart Stolleken Hvordan blir man populær på nettet? Rangeringsøvelse Hvilke ting er viktig å fortelle om deg selv? Hvordan presenterer jeg meg selv? Forholdsregler på nett og mobil Anonym eller ikke? Språkbruk på nett og mobil hva kan misforstås? Mye moro på Youtube Istapp-øvelse: Utfrysning på nettet Hvordan bryr man seg på nettet? Deling av bilder, hva er greit? Eksempelhistorier å diskutere Hva er ulovlig? Eksempelhistorier Fasit til: Hva er ulovlig? Undersøk støtte og hjelp FORANKRING I LOVVERKET NETTSTEDER KILDER SJEKKLISTE tenk før du deler 5

6 innledning Barn og unge bruker nettet for å holde kontakt med venner skolearbeid, og det skjer like gjerne via mobiltelefon som via datamaskin eller nettbrett. Målet med dette aktivitetsheftet er å engasjere barn til samtaler om hvordan man presenterer seg, omgås og kommuniserer på nett. Hva er greit å dele av bilder og informasjon? Hvordan kan man håndtere krenkende henvendelser eller være en god venn for noen som utsettes for nettmobbing? Hensikten er å synliggjøre og forebygge barns sårbarhet på nettet, og samtidig bidra til å skape en positiv og trygg nettkultur. Den primære målgruppen for materiellet er elever på mellomtrinnet i barneskolen. Elever på mellomtrinnet er i en fase der de er i ferd med å bruke nettet for mer sosiale formål. å bruke sosiale nettsteder og chatteprogram. Andre er ikke sosialt aktive i nettsamfunn, men vil i løpet av kort tid begynne å utforske nettets muligheter til å kommunisere med venner og folk de ikke kjenner. språkbruk på nett, anonymitet, deling av informasjon og grensesetting. Skolen skal aktivt arbeide for et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer læring. Det som skjer på nett og mobil, i og utenfor skoletid, vil påvirke læringsmiljøet og angår derfor alle fag og alle lærere. Digital kompetanse er dessuten en av fem grunnleggende ferdigheter, og selv om denne kompetansen tillegges ulik vekt i ulike fag er de grunnleggende ferdighetene avgjørende for læring i alle fag. Det bør oritere tid til arbeidet med utvikling av god digital dømmekraft. For konkrete kompetansemål i ulike fag, se bakerst i heftet. Å være i forkant med å snakke om sosial bruk av nettet kan være nyttig for å unngå å venne seg til å bruke nettet på måter som forvirrer eller sårer andre. Mobbing og krenkelser skjer via nett og mobil og svært mange steder begynner dette allerede i barneskolen. I dette aktivitetsheftet brukes begrepet «krenkelser» for å beskrive situasjoner der barn og unge opplever at integriteten deres er tråkket på, for eksempel ved bruk av skjellsord i klasserommet eller ubehagelige henvendelser fra ukjente på nett. «Mobbing» brukes for å beskrive både utestenging og plaging, og blir også brukt for å beskrive skadelige situasjoner som har skjedd én gang. Det skyldes at enkeltepisoder som uønsket deling av et bilde og/eller en ydmykende kommentar på nettet i sin natur er gjentakende. Ett bilde plutselig kan være tilgjengelig for en stor gruppe, og en situasjon har ikke alltid en klar begynnelse og slutt fordi bildet eller hendelsen forblir tilgjengelig på nett. MANGE HÅNDTERER RISIKOER GODT Veldig ofte når det er snakk om barn og internett, er det fokus på problemer: identitetstyveri, mobbing, trakassering, overgripere eller bilder av mer eller mindre avkledde unge som spres og før eller senere ender opp på et pornonettsted. Men som i samfunnet forøvrig er internett en arena med både bra og dårlige sider. I Redd Barna-rapporten har ungdommer fortalt at de mener alle skremselsbildene om hvor ille det står til på nett er sterkt overdrevet. Hvis det er en fare for at foreldrene tar fra dem internett eller mobiltelefoner er det en fare for at barn ikke forteller til foreldrene sine hva som skjer. Ungdommene oppmuntrer foreldrene til å være tilstede fra tidlig alder, spørre om hva som skjer ved middagsbordet og ha klare regler, men la dem ha privatliv. På den måten skapes den viktige dialogen som gjør at barna kommer til den voksne når de trenger støtte. godt. I Medietilsynets rapport oppgir stort sett alle de spurte i alderen 9-16 år at de har lært om fornuftig bruk av mobiltelefon, dataspill, enten på skolen, gode erfaringer med internettbruk. Samtidig viser en rekke studier at mange barn har opplevd mobbing og ubehagelige situasjoner. Det er vår rolle som voksne å gi barn verktøy til å håndtere risiko og vanskelige opplevelser på nett. ØVELSE GJØR MESTER Dette aktivitetsheftet handler om hvordan barn presenterer seg selv på internett. Øvelsene skal få i gang tanker om hvilket bilde man gir av seg selv på nettet, hva slags informasjon man gjør tilgjengelig, og hvem man gjør den tilgjengelig for. I heftet beskrives mange eksempelhistorier som har til hensikt å bevisstgjøre barna på egne holdninger og ansvar for tere over hvordan de presenterer seg selv, hva som gir status på internett og hvorfor, og hvordan man oppfører seg mot hverandre på nettet. Øvelsene kommer også inn på hva som er ulovlig når det gjelder for eksempel spredning av bilder og overgrep på nettet. Du som bruker aktivitetsheftet behøver ikke være ekspert på internett, selv om det er viktig å ha noe kunnskap om barns nettbruk for å stille de riktige spørsmålene og føre diskusjonene videre. Les derfor introduksjoner og bakgrunnsmateriale før du går i gang. Men i dette undervisningsopplegget er det først og fremst barna selv og deres erfaringer som får komme til orde. 6 tenk før du deler

7 DET ER VIKTIG AT DU INFORMERER OM FØLGENDE REGLER PÅ FORHÅND: Gi uttrykk for dine egne meninger heller enn å utfordre andres. Man har alltid lov til å skifte mening. Man har rett på respekt for egne meninger. Ingen har lov til å kritisere noen for meningene deres utenfor klasserommet. Ingen navn skal nevnes. Man får ikke lov til å komme med krenkende uttalelser. Øvelseslederen skal være nøytral. Alle står fritt til å tolke hvert utsagn som de ønsker. Ved å jobbe aktivt med holdninger bidrar vi til at færre barn og unge utsettes for krenkelser, men vi bidrar også til å redusere skyldfølelsen hos de som blir utsatt. Det kan gjøre at HVORDAN KAN AKTIVITETSHEFTET BRUKES? Aktivitetsheftet er skrevet for skolen, og det er derfor vi kommer til å kalle deg «læreren» og barna for «elevene» eller «klassen». Men det kan også brukes av voksne som jobber på fritidsklubber, i barne- og ungdomsorganisasjoner og andre oppvekstarenaer, og å foreldremøter og seminarer/plandager blant lærerne. Aktivitetsheftet gir først litt bakgrunnsinformasjon om hovedtemaene for øvelsene: eksponering på internett, deling av bilder og informasjon, mobbing og håndtering av skremmende og seksuelt innhold. Heftet inneholder videre en rekke ulike eksempelhistorier med tilhørende oppgaver. Det inneholder også spørsmål for diskusjon, oppgaver elevene kan jobbe videre med og bevisstgjøringsøvelser. Hensikten med disse øvelsene er å gjøre deltakerne mer bevisst sine egne tanker, holdninger og verdier i spørsmålene det gjelder. Elevene skal diskutere, vurdere og til slutt argumentere for sine verdier og holdninger til problemstillingene. Gjennom denne verdier og meninger slik at de til slutt er «aktive verdier», det vil si vurderinger man kan stå for, føler stolthet over og handler ut i fra. På denne måten kan elevene bli påvirket til å ta et større personlig ansvar for handlinger som angår både dem selv, venner og omverden. Felles for historiene og eksemplene som brukes er at de er hentet fra eller er inspirert av virkelige hendelser, i anonymisert form. I diskusjonsspørsmålene og handlingsalternativene til historiene har vi valgt å legge stor vekt på hvordan det er mulig å hjelpe venner, og hvordan klassekamerater og andre kan være til støtte når noen man kjenner er involvert i noe ubehagelig på nettet. fasit. Enhver har rett til å ha sine egne meninger. Det er derfor viktig at du som leder øvelsen, er nøytral mens øvelsen pågår og ikke dømmer eller korrigerer elevenes meninger. Personlige angrep eller krenkelser skal ikke tillates. Still oppfølgingsspørsmål slik at elevene får begrunne meningene sine, og la andre deltakere med motstridende synspunkter få stille spørsmål, debattere og argumentere for sine synspunkter som motpoler. Din oppgave er å være debattleder og ved hjelp av velvalgte oppfølgingsspørsmål skape et godt klima for diskusjon, der mange ulike syn kan brytes mot hverandre. tenk før du deler 7

8 SPESIELT VIKTIG Å TENKE PÅ At det skal være stor takhøyde i diskusjonene, betyr ikke at det er greit å si hva som helst. Hvis elever for eksempel etniske eller religiøse grupper, må du straks sette foten ned. Rammene rundt diskusjonene skal oppleves som trygge og inkluderende. DERSOM EN ELEV BEGYNNER Å FORTELLE Det er viktig at du som lærer er forberedt på at det kan komme frem historier om ubehagelige opplevelser, mobbing eller overgrep under arbeidet med heftets temaer. Det er i så fall bra, og ikke farlig! Det er imidlertid viktig at du som lærer er forberedt på dette. Forbered deg ved å diskutere problemstillingen i forkant med kollegaer, skolens rådgiver og ikke minst gjennom å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Hvis du allerede på forhånd har en beredskapsplan og vet hvordan du skal håndtere situasjonen, vil du føle deg tryggere og være til bedre hjelp. til barnevernet å utrede barnets behov, og politiets ansvar å etterforske ved mistanke om kriminalitet. Du kan lese mer om hvordan man stiller spørsmål og følger opp barn ved mistanke om overgrep i (2010), en veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. BAKERST I METODEHEFTET FINNER DU: Forankring i lovgivningen: En sammenfatning av utdrag, sitater og henvisninger til lovgivning som støtter opp om skolens arbeid med disse spørsmålene. En oversikt over nettsteder og dialogtilbud som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge, samt nettressurser og hjemmesider til myndigheter og organisasjoner med fokus på barn og unges rettigheter og sårbarhet på internett. Dersom en elev begynner å fortelle gruppen om egne opplevelser med krenkelser eller overgrep, bør du på en vennlig og forsiktig måte anerkjenne at du har hørt hva elever sier og invitere til en oppfølginggssamtale etter timen. Det er viktig at eleven ikke føler seg mistenkeliggjort eller usynliggjort, men samtidig beskyttes fra å være for utleverende i plenum. Før derfor samtalen videre slik at eleven ikke utleverer seg i klassen. Husk at du aldri må klandre eleven eller moralisere over elevens oppførsel. Forsøk å opptre så rolig som mulig og lytt til hva den unge har å fortelle. DU KAN GJØRE EN FORSKJELL! Som voksen har du alltid ansvar for å reagere dersom det kommer frem at en elev eller en annen ung person er utsatt for noe skadelig. Det første steget kan være å motivere den unge til å snakke om hva som har skjedd, for eksempel til en rådgiver på skolen. Det er viktig å følge opp og ta kontakt med skolens rådgivningstjeneste eller skolehelsetjeneste, siden det ikke er sikkert at eleven ønsker eller våger å fortelle om hva som har skjedd til andre. Det er heller ikke sikkert at den overgrep, eller som noe han eller hun har tatt skade av. Som ansatt i skolen er du forpliktet til å handle selv om du ikke vet nøyaktig hva som har skjedd. Alle offentlig ansatte har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Man trenger ikke alltid vite med sikkerhet hva som har skjedd, det holder at man har en mistanke om at et barn er utsatt for skade. Siden er det opp 8 tenk før du deler

9 SE MEG - Om hvordan man presenterer Seg på nettet SeeS OfflIne? 9

10 «se meg» Om hvordan man presenterer seg på nettet nettsamfunn, enten det er på Facebook, et spillsted eller Instagram. Andre barn presenterer seg på nettet gjennom avatarer selv kan sette sammen. Andre igjen har ennå ikke laget egne snutter og meldinger. Hva vet barn og unge egentlig om konsekvenser av deling av bilder, videoer og meninger? Tenker de over hva som er greit og ikke greit at blir liggende på ulike nettsteder? At norske barn er kompetente mediebrukere, viser Medietilsynets rapport. Flere enn to av tre i alderen har endret personverninnstillingene sine på Facebook og syv av ti 9-16-åringer vet hvem de skal kontakte dersom de blir mobbet eller bilder kommer på avveie. Samtidig deler nesten en av fem passord til sosiale nettsteder med vennene sine. Mange barn har også få restriksjoner på hvem som kan se bildene deres, for eksempel på Instagram. Ofte snakker barna om at de ikke bryr seg om at venner kan har tilgang til bildene deres. De ønsker å være synlige på sosiale medier, men mangler samtidig kunnskap om konsekvensene av å gjøre bilder og informasjon tilgjengelig for mange. Det er voksnes rolle og ansvar å bevisstgjøre barn og unge om hvorfor man bør være varsom med hvilke bilder og informasjon man deler. VANSKELIGERE FOR VOKSNE Å HA OVERSIKT Tidligere var det mest vanlig at PC-en var plassert i et fellesrom i hjemmet. Med mobilrevolusjonen er tendensen at stadig alle 9 16-åringer egen mobil ( ). I snitt får barna sin første mobil når de er åtte år. Tendensen er også at barna bruker internett og mobiltelefon mest alene. Nesten åtte av ti er oftest alene når de bruker mobil, mens syv av ti er oftest alene når de bruker internett. Mange barn har dermed ingen voksne de kan snakke med om ting de opplever på nettet. Samtidig vet vi at barn og unge ofte utvikler ferdigheter til å håndtere ubehagelige eller krenkende situasjoner. Ifølge EU-undersøkelsen er det sannsynlig at mer internettbruk gir høyere digital kompetanse, dømmekraft og tryggere bruk. Norske barn skåret høyere enn gjennomsnittet på digitale ferdigheter som å endre personveninnstillinger, blokkere uønskede kontakter og kritisk vurdere innholdet på ulike nettsteder. Disse tallene er fra 2010, og Barn og medier-undersøkelsene viser at 4 eller 5 % av åringer har mottatt uønskete seksuelle henvendelser - EUKidsonline går jo lenger ned, men kanskje man skal diskutere hvordan man håndterer dette? Fordi det blir vanskeligere å ha oversikt over barnas aktiviteter og kanskje deres ve og vel tyr endel voksne til å overvåke barna på nettjenester eller de installerer overvåkningsteknologi for å holde oversikt. Det er viktig å tenke på at barna har selvstendig rett på privatliv, og barna kan oppleve overvåkning som brudd på tillit i stedet for hjelp - da blir det vanskelig å bygge opp en god dialog, som er viktig dersom barna trenger støtte fra de voksne. LAV SELVFØLELSE SKAPER BEHOV FOR BEKREFTELSE Mange barn som har hatt negative opplevelser på internett, kan ha hatt vanskelig for å sette grenser. Problemene med å sette grenser er ofte knyttet til lav selvfølelse og behov for bekreftelse, noe som også er en av forklaringene på hvorfor man eksponerer seg selv seksuelt. I den svenske Ungdomsstyrelsens rapport forteller informanter at de sjelden var uvitende om risikoene når de havnet i vanskelige situasjoner eller gjorde ting de siden angret på. Dette gjør at det er lett å legge ansvaret og skylden på seg selv for det som skjer, noe som gjør at man kan unngå å søke hjelp selv om man har det vanskelig. For at barn skal være trygge på nett, er et godt råd at de skal fortelle det til en voksen de stoler på hvis de opplever noe ubehagelig, også når de har gjort noe dumt. Det er viktig at de voksne som barna snakker med, ikke legger skylden på barnets bruk av internett. Å stille spørsmål som: «Hvorfor var du inne på disse sidene, da?» eller «Du vet at du ikke bør legge ut bilder på nettet» har vanligvis ingen god effekt. Denne inngangen til samtale vil vanligvis ikke føre til at unge fortsetter å fortelle, men kan heller føre til en dobbelt krenkelse: først det som skjedde på nettet, og deretter hvordan den voksne reagerte. Still heller spørsmål om hva som har skjedd, og be dem vise deg hva som skjedde, hvis de ønsker det. BILDET AV MEG PÅ NETTET Å være en annen har vi vel alle en eller annen gang følt behov for. Å endre sannheten litt til vår egen fordel. Overalt påvirkes vi av reklame og tekst som forteller oss hvordan vi skal se ut, hva vi skal tenke, like og spise. Mediene skaper idealer som er vanskelig å leve opp til. Mange norske ungdomsblader forteller barn og unge hvordan de skal se ut og oppføre seg for å være vellykkede gutter eller jenter. Men vel så stor påvirkning har bloggere. Blogging kan sammenlignes med en personlig dagbok på internett. Selv om blogging ikke er så veldig utbredt, har de største bloggene som er populære blant unge i Norge over lesere hver dag og de som har dem tjener ofte penger på å vise frem produkter. Bloggene handler ofte om klær og utseende, og fra Redd Barna-rapporten, 10 tenk før du deler

11 vet vi at unge opplever et press på å være og se perfekte ut. Youtube, som er en videodelings-tjeneste som blant annet også som en bloggekanal. Ungdom bruker ofte tjenester som Snapchat og Instagram til å motvirke det presset på at alt skal være perfekt, og har kanskje en privat konto som bare venner har tilgang til, der viser et mer glanset bilde av seg selv. Som blogger velger man å vise frem noen sider ved seg selv, og unnlater å holde frem andre. Noen bloggere fokuserer først og fremst på utvendige faktorer som klær, sminke, lette hverdagstanker samt små og store hverdagsopplevelser. Denne kategorien skribenter omtales tidvis som «rosabloggere». Lesernes tillit til bloggerne vokser ved at de får et dypt innblikk i bloggerens liv. De kan påvirke lesernes selvbilde mer enn tradisjonell reklame og skape et kjøpepress. På grunn av dette har Forbrukerombudet laget retningslinjer for at produkter som vises frem på blogger skal merkes som reklame, selv om de omtales i en tekst. Barn og medier-undersøkelsen viser at omtrent 1 av 4 jenter i alderen 9-11 år, og ingen gutter i denne aldersgruppen, sier de er på sosiale nettsteder. I alderen år er nesten halvparten av både jenter og gutter på sosiale nettsteder. I mobiltelefoner har innebygd kamera, og det er lett å legge ut bilder, øker antall nedlastede bilder for hvert år. Et publisert bilde er i seg selv ikke farlig. Men det kan hende at man føler seg tvunget til å se ut og oppføre seg på en spesiell måte på bildet eller at bildet spres mot ens vilje. beskrive seg selv slik man ønsker å bli oppfattet. I likes, og dermed føle seg mer populær. På den måten pynter man litt på sin egen historie. Sånn sett trenger ikke en nettidentitet å være oppdiktet eller fjernt fra ens virkelige selv - det blir en måte fobedre de sidene man ønsker å vise frem, på godt og vondt. Ordet «likes» er blitt en naturlig del av hverdagssjargongen for alle som er på sosiale medier som Facebook og Instagram, og den karakteristiske tommelen er blitt et kjent symbol på oppdatering, desto mer bekreftelse får man. En undersøkelse ved NTNU viser at seks av ti jenter mener det er for stort press på å høste likes på Facebook ( ). Den samme andelen blir skuffet dersom de skulle få for lite likes. Kun tre av ti gutter forteller at de blir skuffet dersom de ikke får likes. Psykologer har uttrykt at de er bekymret over at jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse. Det kan ha en betydning for selvbildet dersom man regelmessig blir skuffet over at man ikke får likes, dersom man selv synes dette er veldig viktig. BILDER PÅ NETTET KAN IKKE FJERNES Muligheten til å kommunisere med mange mennesker og få mange barn, og mange «likes» og hyggelige kommentarer til et bilde kan bidra til økt selvtillit. Å si at man ikke bør publisere bilder på nettet, har som regel ingen effekt. Men vi kan gi barn råd de bør tenke over før de legger ut bildene ikke selv har lagt ut. Et bilde på nettet kan ikke fjernes. Man kan fjerne originalen, men fordi man ikke vet hvem som kan ha lastet ned og spredd bildenen kan det være umulig å få fjernet alle kopiene. Bildene lever sitt eget liv på nett. Å få bildene og tekstene våre spredt på nettet av ukjente er ikke noe vi trenger å frykte som har et innhold av stor «allmenninteresse», for eksempel litt for lite klær på, der en forbrytelse begås eller der noe morsomt skjer, er risikoen større for at bildet kan spres. Når av forskjellige brukere. Samtidig må ikke risikoen for spredning overdrives. NOVAundersøkelsen (2008) fant at bare 2,6 prosent av jentene og 1,5 prosent av guttene hadde opplevd en eller annen gang at noen har lagt ut bilder av kroppen deres på internett uten samtykke. Barn og medier 2014 viser at 9 av åringer aldri har sendt nakenbilder eller video av seg selv via mobil eller internett. tenk før du deler 11

12 hva sier loven? En av ti 9-16-åringer hadde opplevd at andre har lagt ut bilder av dem som gjorde dem trist eller sint. Når bilder og mørketall der personen på bildet ikke er klar over at det er spredt. Hvilke digitale tjenester som er populære forandrer seg raskt. I 2014 er Snapchat svært populært blant norske barn og unge. Tjenesten skiller seg fra andre tjenester fordi man selv kan angi hvor lenge bildet skal vises hos mottakeren før det blir slettet. Tjenesten brukes blant annet til å sende grimaser, bilder i forbindelse med avtaler, og i endel tilfeller, bilder med seksuelt innhold. Snapchat blir også brukt til nettmobbing, som kan være vanskelig å oppdage. Det kan for eksempel være et uheldig bilde eller en video som blir tatt av en person som ikke er klar over det, for eksempel i en garderobe. Når bildet blir sendt, forsvinner det fra senderens enhet, og på denne måten blir det som om mobbingen aldri fant sted. Selv om bildet selvdestrueres etter et par sekunder, er det ikke vanskelig å ta skjermdump av bildet, og man kan lett ta bilde av mobiltelefonen med et annet apparat en mobil, PC eller et kamera. mobil ikke kommer på avveie eller blir misbrukt, er det viktig både å bli bevvist hvem som kan få tilgang til bildene og at det ikke er greit å sende eller legge ut bilder av andre uten å spørre. HER ER NOEN PUNKTER Å TENKE OVER OM BILDER PÅ NETTET: Internett er som en oppslagstavle på butikken eller skolen - vil du at alle skal kunne se bildet, så er det greit? Hvis ikke - ikke del. Hvem kan se bildene? Hvem kan dele bildet videre? Er det mulig å fjerne bildene? Har jeg selv lagt ut bildet, eller har noen andre gjort det? Vil jeg virkelig at alle skal kunne se bildet? SPREDNING AV BILDER Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser. Det innebærer at man ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene, som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger. Straffelovens paragraf 246 og 247 omhandler ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Dette kan enten være å skaffe seg adgang til en annens private opplysninger, ta krenkende bilder under private forhold eller ved å uttale seg krenkende om en person. Det kan være straffbart å ta pinlige bilder under private forhold, for så å legge bildene ut på nettet eller sende dem ut til vennene. Et eksempel kan være at et mobilkamera blir brukt til å ta bilder av en person på skolens toalett eller av klassekameraten som ligger avkledd og soler seg i foreldrenes hage. Dette er eksempler man også kjenner fra mobbesaker. FREMSTILLING AV SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN Ifølge straffeloven handler det om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis barnet (under 18 år) er avbildet i bilder av misbruk, men også seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer. Noen ganger kan den unge selv ta bilder av seg selv i seksuelle situasjoner og gjøre dem tilgjengelig på nettet, uten å forstå betydningen av bildene. Selv unge mennesker kan gjøre seg Det er straffbart fra 15 år, som er den kriminelle lavalder i Norge. Er man i tvil om man vil at alle skal kunne se bildene, bør man forsøke å fjerne dem så raskt som mulig. Klarer man det ikke selv, kan man ta kontakt med tjenesten 12 tenk før du deler

13 DET VAR JO IKKE STYGT MENT - Om Språkbruk, mobbing Og ansvar tenk før du deler 13

14 «Det var jo ikke stygt ment» - Om språkbruk, mobbing Og ansvar I Medietilsynets siste undersøkelse opplevd at noen har vært slemme eller mobbet dem via internett/mobil mer enn en gang i måneden. Flere jenter enn gutter, på nett. En av ti har opplevd at det har blir lagt ut bilder som gjorde dem sinte eller triste. I Redd Barna-rapporten fra 2013 sier ungdommene at det er lettere å bli tøffere på nett og mobil enn ansikt til ansikt, og særlig hvis man kan være anonym. Likevel kan det oppleves like sterkt å bli mobbet på nett som ansikt til ansikt, og det kan være skummelt å motta truende meldinger fra anonyme på nett. Ulike studier gir ulike tall, men uansett hvilken studie vi går ut ifra, er mobbing og krenkelser en del av barns hverdag på nettet. Det er kanskje ikke alltid noe man selv opplever, men noe man ser og opplever rundt seg. Mobbing på skolen og mobbing på nett går gjerne hånd i hånd. Samtidig kan grensene mellom mobber og mobbeoffer i enkelte tilfeller være mer sjonell mobbing selv er utøvere av digital mobbing (se bl.a. ). At det kan være enklere å «ta er gjerne usynlig for voksne. Det at andre kan se hva som foregår, regnes som den store forskjellen mellom krenkelser på og utenfor nettet. Den raske spredningen av rykter, bilder eller sensitiv informasjon oppleves av mange som mye verre enn når mobbingen skjer utenfor nettet. På nettet blir mobbing fort noe mange kan ta del i, og ofte uten at de vet om det selv. Men de samme lovene gjelder på internett som i det virkelige liv. Det er like ulovlig å mobbe, true, trakassere og ærekrenke på nettet. Det positive er at all aktivitet på nettet setter spor etter seg. Man kan spore hvem som har publisert bilder og tekster. Dette er en mulighet skolen kan utnytte bedre, særlig fordi man ofte ser en forbindelse mellom utsatthet på skolen og utsatthet på internett. som bidrar til å holde nettsteder ryddige og trygge. Det er også vanlig med varsel/rapporteringsknapper der man relativt enkelt og helt anonymt (overfor den man varsler) kan melde fra om bilder og tekster man ikke synes skal være der. Når så mye av kommunikasjonen foregår på nett og mobil, der voksne ofte ikke er på samme arena som barna, er det veldig viktig å snakke med barn om betydningen av å reagere og handle når de ser at noen blir utsatt for mobbing eller krenkelser på nettet. Mange lar være å gjøre noe fordi de enten ikke vil eller tør. Men for mange handler det kanskje om at man ikke vet hva man skal gjøre. Det er derfor viktigere enn noensinne å gi barn kompetanse til å bedømme sine digitale omgivelser. Å kunne bedømme det man ser, er like viktig som å ville og tørre reagere mot krenkende innhold. At man selv ikke innser at man krenker andre, har kanskje å gjøre med at man vurderer sine egne handlinger ut fra hvor man selv står, og ikke ut fra hvordan andre oppfatter dem. I Redd Barna-rapporten beskriver en gruppe ungdommer at omgangsformen blant venner og bekjente på nett er tøffere og annerledes enn i møter ansikt til ansikt. De forteller at «bitching» forekommer blant mange jenter, mens «trolling», som går ut på å lure, tulle og skape reaksjoner, forekommer både blant jenter og gutter, og de beskriver det selv som morsomt. Det er forventet at man tåler dommene som deltok at de selv hadde følt seg såret og krenket av kommentarer. De var enige i at det kunne være vanskelig krenkende sjargong. En samtale om nettmobbing kan føre til at noen elever føler seg tryggere på å fortelle om det de har opplevd, og det kan være at du er den de vil betro seg til, siden dere akkurat har snakket om temaet. HVIs En ElEV KoMMEr for å fortelle om opplevelser MEd MobbInG på nett, KAn det VærE VIKtIG å tenke på følgende: lytt og vis at du kommer til å følge opp det som er skjedd. be om å få se det som er skrevet/mottatt. følg saken opp i henhold til skolens rutiner for mobbing. Gi eleven bekreftelse på at det var veldig bra at han/hun fortalte om det. 14 tenk før du deler

15 skjermdump om man er blitt utsatt for mobbing eller krenkelser på nettet, er det enkelte ting man kan gjøre for å samle på bevis. En skjermdump viser hva som er blitt sendt eller skrevet, screenshot) er en kopi av det du ser på mobilen eller datamaskinen. Er du usikker på hvordan du gjør det, kan du skrive «skjermdump» i søkemotoren din og lese videre. Har du for eksempel en iphone, holder du inne den store hjemme-knappen under displayet samtidig som du trykker inn den lille knappen øverst telefonen). bildet dukker deretter opp i kamerarullen. programmenyen. Med verktøyet gjør du selv et klipp fra den delen av bildeskjermen som du vil spare. tenk før du deler 15

16 JEG BLE SKIKKELIG REDD - Om Skremmende Og krenkende OpplevelSer 16 SeS OfflIne?

17 I Barn og medier 2014 fra Medietilsynet oppgis seksuelle overgrep, når dyr er syke eller lider, mobbing, når mennesker fattige mennesker, sykehus og operasjoner som det som opprører 9-16-åringer mest. Jenter blir mer opprørte enn gutter, og det er særlig de som er under 14 som sier de blir opprørte. Undersøkelsen som er gjort blant foreldre viser at de har ganske god oversikt over hva som går innpå barna sine. Likevel er de ofte mer bekymret for barna enn de har grunn til å være, hvis man ser på hvor mange som har opplevd at barna har negative opplevelser. I EUKidsOnline-undersøkelsene ser man at Youtube knyttes oppleves som realistisk eller mer virkelig. Barn er ikke like. Hvordan de oppfatter risiko, varierer med land, alder, kjønn og personlighet. Det som oppleves som svært problematisk av ett barn, er uproblematisk for andre. Derfor er det ekstra viktig at man spør barna direkte om hva som plager dem på internett, virkelig lytter til hva de har å si og hjelper dem med å håndtere sin egen opplevelse. Her kan skolen ha en viktig rolle i å bidra til å fortolke det som foregår i verden og hjelpe barna til å forstå og bearbeide opplevelser. gjort å taste feil, klikke på en lenke man trodde var trygg, og dermed komme inn på sider med støtende innhold uten at man ønsker det. Barn og ungdom kan også bli utsatt for seksuelle henvendelser og seksuelt krenkende atferd. Mest utsatt er tenåringer som aktivt søker oppmerksomhet på nettet. Barn og ungdom som tidligere i livet har vært utsatt for overgrep, som sliter sosialt eller i skolesammenheng, har rusproblemer, institusjonsbakgrunn eller har opplevd tap, uttrykker ofte sårbarhet i sosiale medier en sårbarhet som gjør dem spesielt utsatt for å bli utnyttet. Det er viktig å skille mellom seksuell atferd mellom likeverdige i ungdomstiden og seksuelle handlinger der en voksen krenker barnet. Seksuelle krenkelser på nett kan ta en rekke ulike former.det kan være seksuelt krenkende henvendelser hvor man kan få tilbud om noe man ønsker seg mot å for eksempel dele et nakenbilde. Barn kan også komme i kontakt med personer som bygger opp tillit til barna for å begå seksuelle overgrep. SPILLER SPILL MED 18-ÅRSGRENSE Dataspill er laget for å være spennende, stimulerende og utfordrende. Motivasjonen som gjør at så mange synes dataspill er gøy, er at du hele tiden er i ferd med å vinne. Ved å spille litt til, prøve litt til, få med deg vennene dine og samarbeide er det alltid en mulighet for å komme litt lenger eller vinne spillet. De «kuleste» spillene har 16- og 18-årsgrenser. Dataspillene som er merket 18 år har et voksent innhold beregnet på voksne spillere. Ofte kan det være snakk om innhold og skildringer av grov og realistisk vold mot forsvarsløse mennesker og dyr. viste at halvparten av barn i alderen 9-11 år har spilt et dataspill med aldersgrense 12 år eller høyere, blant disse har nær én av fem spilt dataspill med aldersgrense 16 år og like mange med aldersgrense 18 år. I en undersøkelse utført for VG oppga 43 prosent av foreldre at de hadde kjøpt dataspill til barna sine med høyere aldersgrense enn alderen på barnet. Barn får også tilgang til voldelige spill på andre måter via søsken, venner eller over disk i butikken. SEKSUELT INNHOLD Mange opplever å få tilsendt lenker til nettsteder de ikke kjenner. Nettsidene er ikke alltid sider man ville besøkt hvis man på forhånd visste hva de inneholdt. Det kan være fort tenk før du deler 17

18 18 tenk før du deler

19 OVELSER OG AKTIVITETER tenk før du deler 19

20 OPPGAVER ØvelseR Og aktiviteter Under følger en serie, eksempelhistorier og bakgrunnsinformasjon om hva loven sier om de ulike historiene. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle øvelsene. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med, og har resten i bakhånd hvis du har tid. Imidlertid er det viktig at elevene får gjøre den siste oppgaven, som handler om hvilke hjelpetilbud og nettsteder man kan ta kontakt med hvis man ønsker råd eller noen å snakke med. Det er ekstra viktig å ta ansvar for at elever som kan sitte inne med vonde opplevelser får en god oppfølging. Bakerst i materiellet og unge. TING Å TENKE OVER NÅR DU LEDER DISKUSJONENE har opplevd å få bilder spredt på nettet mot deres vilje, vært utsatt for krenkelser på nettet eller blitt overtalt til å være med på bilder de ikke ønsket å være med på, kanskje har dette til og med skjedd innad i klassen eller på skolen. Hvis du som lærer vet at noe har skjedd på skolen som involverer noen av problemstillingene som diskuteres i eksempelhistoriene, så vær ekstra oppmerksom på dette. Øvelsene og diskusjonene rundt må ikke oppleves som enda en krenkelse. Hvis det kommer frem opplysninger om at en elev er utsatt for mobbing eller annen krenkende oppførsel, er skolen forpliktet til å reagere slik at mobbingen og krenkelsene opphører. Skolene er også pålagt å sikre at situasjonen ikke oppstår igjen. Les mer om dette i opplæringsloven på. Husk å aldri fordømme informasjonen elevene gir om nettbruken sin. Les teksten i innledningen som handler om hva som er viktig å tenke over når du gjør bevisstgjøringsøvelsene. «Husk å aldri fordømme informasjonen elevene gir om nettbruken sin» 20 tenk før du deler

21 klassens Digitale kart Øvelse Klassen lager en miniundersøkelse over de mest populære nettstedene blant elevene. Sidene listes opp og kategoriseres under f.eks. sosiale nettsamfunn, bildedelingstjenester, spill, musikk, informasjonssøking og interesser. Deretter velger man ut enkelte nettsider/nettsamfunn som elevene arbeider med i grupper. Gruppene gjør en kritisk gjennomgang av de forskjellige sidenes innhold og muligheter. Dette kan gjøres enkelt ved å lage en liste over negative og positive sider ved bruk av nettsidene/nettsamfunnene. Når elevene er ferdige, kan klassen diskutere hva gruppene har kommet frem til. Er alle enige i hva som er bra/ikke bra med de ulike nettsamfunnene? Forstår alle hva bruk av de ulike sidene betyr? Her kan barna lære av hverandre, da det ofte er store forskjeller på hva elevene vet om for eksempel bildedeling eller personvernsinnstillinger. variant av øvelsen: nyhetsbrev Klassens digitale kart og elevenes vurderinger og kommentarer presenteres som nyhetsbrev til foreldrene. Denne aktiviteten kan også gjennomføres i sammenheng med at nettvett er tema på et foreldremøte, hvor klassens digitale kart kan vises frem og diskuteres. Aktiviteten er også nyttig for lærere som ønsker å ta opp nettvett med elevene, og som forberedelse til at eksterne foredragsholdere skal besøke klassen for å prate om trygg nettbruk. Nettsamfunn Bildetjenester Spill Musikk Interesser tenk før du deler 21

22 OPPGAVER stolleken Denne øvelsen er godt egnet til å kartlegge barnas bruk og opplevelser med sosiale medier. Selv om en del av elevene kanskje ikke har begynt å bruke nettet sosialt, er det viktig å bruk og omgangsform på nettet, deling av bilder og informasjon, og håndtering av ubehagelige opplevelser. Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere. Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille, hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, vær på vakt for nedsettende og tvilsomme kommentarer. Sett foten ned med det samme. Alle skal føle seg trygge i øvelsen. og diskusjon etter hvert spørsmål. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Ha alltid noen ekstra påstander i reserve dersom det skulle gå raskere enn du hadde tenkt deg. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander. nøytrale påstander 1) Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen. 2) Frukt er også godteri. 3) Jeg liker vinteren. 4) Uten mobilen min ville jeg få panikk. påstander 1) Jenter og gutter gjør forskjellige ting på nettet. 2) Folk blir oftere beundret for at de er pene enn for hva de gjør. 3) Jeg bruker mobilen for mye. 4) Jeg vet hvordan jeg endrer personverninnstillinger. 5) Jeg bryr meg ikke om hvem som kan lese om meg på nettet. 6) Jeg har venner på nettet som jeg aldri har møtt i virkeligheten. 7) Jeg har full kontroll på alle bildene mine på nettet. 8) Det er gøy å dele rare bilder. 9) Det er ikke så farlig for meg om andre legger ut bilder av meg. 10) Man må spørre om lov før man legger ut bilder av andre. 11) Voksne må også spørre om lov før de legger ut bilder av meg. 12) Jeg har ikke noe imot å sende bilder og annen personlig informasjon til noen jeg møter på nettet, hvis de virker greie. 13) Jeg kjenner folk som har hatt dårlige opplevelser på nettet. 14) Det er lettere å si slemme ting på SMS enn å si det ansikt til ansikt. 15) Det er greit å skrive frekke meldinger hvis det bare er på tull. 16) Man må tåle at noen sprer rykter på nett hvis man har gjort noe dumt. 17) På en blogg kan man skrive hva man vil. 18) Det er vanlig at man som ung blir kontaktet av eldre på sosiale medier. 19) Det er bra at man kan være anonym på internett. 20) Voksne har ingen oversikt over hva som skjer på nettet. 21) Foreldre bør følge med på hva barna deres gjør og hvem de omgås på internett. 22) ut bilder av seg selv på internett, er helt greit. 22 tenk før du deler

23 hvordan BliR man populær på nettet? Å være populær blant venner er viktig for mange, både på skolen og på sosiale medier. Med denne øvelsen lar vi elevene jenter og gutter på nettet. Det er viktig å sørge for at det ikke blir sagt eller skrevet ting som er krenkende i løpet av øvelsen. Øvelse Tegn en rute på tavlen eller et stort ark. La elevene skrive inne i ruten hva som gjør at man blir populær i et nettsamfunn, og utenfor ruten hva som gjør at du ikke blir det. Du kan la elevene skrive ferdig først, og etterpå diskutere det som skrives på tavlen, eller ta diskusjonen underveis mens elevene skriver. Ut fra det elevene skriver inne i ruten, kan du snakke om hvordan man velger å presentere seg på nettet. Kanskje er det ulike meninger i klassen om hva som gjør at man blir populær. Du kan bruke egne spørsmål eller ta utgangspunkt i spørsmålsforslagene. variant av Øvelsen seg som gutt eller jente. spørsmål 1) Hvordan blir man populær på nettet? 2) Er det forskjeller mellom hvordan jenter og gutter blir populære på nettet? 3) Er det viktig å fortelle om man er gutt eller jente? Hvorfor det? 4) Hva skal til for at man blir populær i nettspill? 5) Stoler du på det folk forteller om seg selv på nettet? 6) Er du alltid ærlig når du skriver om deg selv på nettet? 7) 8) 9) 10) tenk før du deler 23

24 OPPGAVER hvordan presenterer jeg meg selv? RangeRingsØvelse 1 er mest viktig og 14 er minst viktig. fornavn etternavn ansiktsbilde kroppsbilde Stjernetegn alder bosted e-postadresse mobilnummer kort presentasjonstekst blogglink link til facebook link til InStagramprOfIl link til andre nettsamfunn hvilke ting er viktig å FORtelle Om Deg selv? OppgaveR 1) 2) 3) Til slutt skal de lage en rangering basert på at de treffer noen for første gang, men ikke på internett. 24 tenk før du deler

25 DiskuteR 1) Tenker du på at det er deg selv du presenterer? 2) Er det en forskjell på hvordan man tenker om presentasjonen på og utenfor nettet? Hvorfor? 3) Regner du det som tryggere å gi ut mer informasjon på internett? Hvorfor? 4) 5) 6) 7) 8) Var det en stor forskjell i rangeringen din? I så fall, hva var de største forskjellene? spørsmål 1) 2) 3) 4) 5) 6) Hvor viktig er det å få mange «likes» på ting du legger ut? 7) Hvor viktig er det å ha mange følgere? 8) Synes du det er viktig at folk du snakker med på nettet, folk du ikke kjenner, har bilder av seg selv? 9) Hvor stor del av personligheten din viser du på nettet? 10) 11) 12) Er det vanligere at folk er ekle mot hverandre på nettet enn utenfor? 13) Er det vanligere at folk er hyggeligere på nettet enn utenfor? 14) Synes du det er viktig å få hyggelige kommentarer til det du legger ut på internett, slik som bilder, videoer og tekster? 15) Tror du det er vanlig å få bildene sine spredt mot ens vilje? 16) Hvordan ville du ha følt det hvis noen tok et bilde av deg som du ikke ville noen skulle se, og spredte det til alle på skolen? 17) Hva kan man gjøre for at slikt ikke skjer? tenk før du deler 25

26 OPPGAVER hvordan ser profilene ut? bilder og tekster de har. Enten kan du gi dem en del av timen for senere å samles og gå gjennom spørsmålene, eller de kan få det i oppgave før neste undervisningsdel. Be dem lete etter personer fra andre steder, men på samme alder. De får ikke spørsmål 1) Er det noen likhetstrekk mellom bilder som deles? Tror dere det er store forskjeller mellom bildene man deler og de man ikke legger ut? 2) 3) Synes dere at jenter og gutter behandles likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor? 4) Om du kjenner noen som presenterer seg på en måte du ikke synes er ok, vil du si i fra? 5) personene er de mest populære? 6) 7) Så dere noen som hadde fått stygge kommentarer? 8) Hva er det vanligst at folk får kommentarer på? 9) 10) 11) Er det noen fordeler med å begrense muligheten til å se kommentarer, bilder med mer? 12) Hvordan kan du unngå å få uønskede kontakter? 13) Var det noen som du synes delte for mye? Hvilke var det? 14) 15) 16) 17) Har du noen gang lagt ut noe om deg selv på nettet som du har angret på? 26 tenk før du deler

27 FORhOlDsRegleR på nett Og mobil Hvis du tenker på barn som er mindre enn deg, hva er de viktigste reglene du synes de burde følge på nettet? når de er på nettet. Forholdsreglene kan for eksempel handle om hvordan man skal forholde seg til bilder man legger ut, eller om hvilken informasjon det er greit å gjøre tilgjengelig. Det kan også handle om andre ting de selv synes det er viktig å tenke over. Samle inn og presenter alle forslagene for elevene. Diskuter om de selv følger disse reglene, om de har fått lignende regler fra noen andre, for eksempel foreldre, og om de synes at deres egne forslag er noe de selv bør tenke på i fremtiden. tips: anonym eller ikke? Tidligere ble barn og unge oppfordret til å ikke bruke sitt eget navn på nettet fordi man mente at dette beskyttet dem mot at med sitt eget navn, og det er lettere for enkeltpersoner å rapportere upassende eller truende oppførsel dersom man har navn å forholde seg til. Ungdommer forteller at tjenester som tillater brukerne å være anonyme gjør at man lettere kan si stygge ting til hverandre, fordi det ikke får noen konsekvenser. Og de som opplever å få anonyme trusler mot seg blir ofte reddere fordi de ikke vet hvem det er som har skrevet dem, og hvor alvorlig personen har ment trusselen. Samtidig gir anonymitet mulighet til å oppsøke informasjon uten at man trenger å si hvem man er. Verdifulle eksempler på dette er informasjonstjenesten og hjelpetilbudet DiskuteR to Og to, i grupper eller plenum 1) Hva er fordeler og hva er ulemper ved å være anonym på nettet? 2) Når foretrekker du å være anonym? 3) Når foretrekker du å si hvem du er? 4) Hvorfor gjorde de det, tror du? 5) Burde det være vanskeligere å være anonym på nettet? Hvorfor det/hvorfor ikke? tenk før du deler 27

28 OPPGAVER språkbruk på nett Og mobil hva kan misforstås? Meldinger på nett og mobil er korte og gir ikke alltid like stort rom for nyanser og presise beskrivelser. Noen ganger sendes en melding fort avgårde, og vi tenker ikke så nøye igjennom hvordan den kan oppfattes av den som får den. Det kan føre til misforståelser. Det kan være bra å øve på å ta opp ting ansikt til ansikt, i stedet for på nett eller mobil. Det går også an å øve på å våge å si i fra når man ikke skjønner en melding eller blir såret av den. Kanskje har den som sendte meldingen heller ikke ment på den måten som den ble oppfattet av mottakeren? spørsmål 1) Hva er bra med å sende meldinger på nett og mobil? 2) Hva fungerer en melding godt til? Hva fungerer den dårlig til? 3) Hva kan være vanskelig å uttrykke på nett og mobil 4) Er det noe som er bedre å høre ansikt til ansikt? 5) Kan det være lettere å uttrykke noe en føler i en melding? Hvordan? 6) Hvordan kan det være lett å misforstå når en sier noe en føler i en melding? 7) Hva slags meldinger kan være vanskelige å forstå? 8) Har du eksempler på at noen har misforstått meldinger du har sendt? 9) Har du blitt såret av eller misforstått meldinger du har fått? 10) Når er det lurt å bruke smiley-tegn? Ny jakke? Snakk også om at hvordan en person har det akkurat når hun får en melding, kan være med å påvirke hvordan hun oppfatter den. Om at meldinger på denne måten kan være litt skummelt. Etter dette kan dere gjerne snakke litt om når meldinger på nett og mobil fungerer bra, og når det ikke gjør det. Ny jakke? Ny jakke? 28 tenk før du deler

29 mye moro på youtube! Youtube er en sosial nettjeneste for å dele videoer. Tjenesten brukes både til å lære seg nye ting, høre musikk og se er er Vimeo og Vine. DiskusjOnsOppgave 1) 2) Se videoene sammen i hele klassen 3) La elevene diskutere i grupper med utgangspunkt i spørsmålene a. Hva slags type video er dette? b. Hvem har laget videoen? c. Er videoene morsomme? Hva er det som gjør dem morsomme? Hva gjør personene i videoene? Går det ut over noen andre? e. Hva tenker dere om at videoer gjøres tilgjengelig for hele verden? Er det noen som kan komme til skade? f. Kan hvem som helst legge videoer ut på nettet? g. Hvorfor tror dere mange legger ut videoer på nettet? h. Hva slags videoer har dere selv kommet over på Youtube eller andre videodelings-tjenester? i. Hvor går grensene mellom det er som er morsomt og ikke morsomt på nett? Er grensene annerledes på nett enn utenfor? IStapp-øvelSe: utfrysning på nett sammen om måter dere har opplevd, hørt om eller sett at det er mulig å «fryse ut» andre på nett. Det kan både være gjennom å skrive noe dumt eller stygt eller gjennom å holde noen utenfor. Hver gruppe bruker plakater som de klipper til istapper. På hver av istappene skal de skrive en måte å fryse ut andre på, på nettet. En variant av øvelsen er å illustrere med utklipp fra ukeblader hvordan dette kan oppleves. Gruppene får så mange istapper de trenger. Etterpå sitter alle i sirkel. En og en gruppe presenterer sine istapper. spørsmål 1) 2) Hvorfor kan noen ønske å fryse ut noen på nettet? 3) Hvordan kan det oppleves å ikke ha noen å melde eller chatte med? 4) 5) Hva kan vi gjøre hvis noen blir fryst ut på nettet? tenk før du deler 29

30 OPPGAVER hvordan BRyR man seg på nettet? Allerede i barnehagen lærer man seg å lese andres kroppsspråk og å signalisere STOPP og si fra hvis noen oppfører seg til andre må man noen ganger på nett være enda tydeligere for å si fra hva som er greit og ikke greit enn du trenger ansikt til ansikt. I denne øvelsen kan elevene jobbe sammen i grupper, og diskutere forslagene i fellesskap etterpå. DiskusjOn 1) Du ser at en person som går på skolen din, blir utsatt for alvorlige trusler på nettet. Hvordan kan du vise at du har sett hva som har skjedd? Kom med minst fem ulike forslag. 2) Noen sender ting til deg som du verken vil svare på eller se mer av. 3) Hvordan vet du om noen ikke ønsker å snakke med deg på nettet lenger? Gi minst fem forskjellige forslag. 4) Hvordan kan du vise at du støtter en person på nettet (for eksempel noen som er utsatt for mobbing)? Gi minst fem forskjellige forslag. 5) Hvilke temaer tror dere opprører barn mest på internett? Gi minst fem forslag. 6) Hvordan kan man best jobbe med temaene dere foreslo i spørsmålet ovenfor? Gi minst ett tips per forslag. STOPP 30 tenk før du deler

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4 SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4 1 Forord Ses offl ine? Et Metodehefte om ungdom, sex og Internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Ses offl

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Hva er din rolle som forelder? Innhold Hjelp barnet ditt å sette grenser 3 Forelder til en digitalt innfødt 4 Fakta: Unges medievaner 7 Facebook 8 Virtuelle verdener

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT

SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT FORORD Et Metodehefte om ungdom, sex og internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Redd Barna takker Ungdomsstyrelsen for at vi har

Detaljer

Det er så mye foreldre ikke forstår

Det er så mye foreldre ikke forstår Det er så mye foreldre ikke forstår HVA BØR JEG VITE NÅR BARNET MITT GÅR PÅ NETT? Guide til foreldre med barn mellom 7 og 12 år 10 KJAPPE OM Å FORSTÅ BARNAS LIV PÅ NETT 1. Interessér deg for barnet; snakk

Detaljer

Vett på nett. Tips og råd ved bruk av internett

Vett på nett. Tips og råd ved bruk av internett Vett på nett Tips og råd ved bruk av internett Bra på internett Du kan bruke internett til å lese nyheter, finne informasjon og lære nye ting. For eksempel Google, Youtube, nettaviser, blogger og andre

Detaljer

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og internett

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og internett SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og internett FORORD Ses offline? Et Metodehefte om ungdom, sex og internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Ses offline? Ett metodmaterial om

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet

Vennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ 1. - 4. TRINN

VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ 1. - 4. TRINN VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ 1. - 4. TRINN Innhold: Forord 3 Innledning 4 Øvelse gjør mester 4 Hva sier loven om digital dømmekraft og et godt læringsmiljø? 5 Hvordan heftet kan

Detaljer

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25

Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Rigmor J. Leknes Tlf: 75 10 10 12 Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/2292-25 NETTVETT Nettvettregler for e-post Slett mistenkelig e-post Ikke svar på eller følg oppfordringer i spam

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS)

TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) TIL BARN OG UNGDOM MED FORELDRE SOM HAR MULTIPPEL SKLEROSE (MS) OPPLAG 1, 2016 NETTSIDE for barn og unge, og et nettbasert selvhjelpsprogram for barn som pårørende når mamma eller pappa har MS. 2 INNLEDNING

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg Barn har rett til å være trygge på nettet Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg 06.12.2010 Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon FNs barnekonvensjon Redd Barnas arbeider å styrke

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, Digitale ferdigheter Om søk, sikkerhet og nettvett All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter" Søketips Søk på andre språk Norsk er en lite språk på nettet. Det betyr at dersom du kun søker på norsk, så vil du vanligvis

Detaljer

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan

Flekkerøy Skole 2013/2014. Våre barn forandrer verden. Trivselsplan Flekkerøy Skole 2013/2014 Våre barn forandrer verden Trivselsplan TIL FORELDRE/FORESATTE En av de viktigste oppgavene for skolen er å sørge for at barna trives. Trivsel er grunnlaget for å lære. I dette

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken - Lærebok Opplæring i CuraGuard 1 Med dette heftet gis en innføring i hvordan bruke CuraGuard og andre sosiale medieplattformer med fokus på Facebook. Heftet er utviklet til fri bruk for alle som ønsker

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 8. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Alle kopirettigheter på tekst innhold tilhører UE Rogaland og HSA 1 HAUGALANDET

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Mobbing? Til deg som er forelder

Mobbing? Til deg som er forelder Mobbing? Til deg som er forelder Buggeland skole, februar2014 Skolens arbeid mot mobbing Personalet på Buggeland skole arbeider kontinuerlig for at elevene skal ha et godt læringsmiljø og for at skolen

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 7 Redigert versjon Notat 7: Innledning - - Trones Ungdomsskole Beiarn kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Beiarn

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Hvorfor er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier? Hvorfor valgte vi denne problemstillingen?

Hvorfor er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier? Hvorfor valgte vi denne problemstillingen? Hvorfor er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier? Hvorfor valgte vi denne problemstillingen? Vi valgte problemstillingen: "Er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier?" Vi ønsket å forske

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Hva skal vi snakke om?

Hva skal vi snakke om? Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

PC til elever på Hebekk skole

PC til elever på Hebekk skole PC til elever på Hebekk skole Kjære elever og foreldre Våren 2016vedtok Ski kommunestyre en plan for bruk av IKT i skolen. Det ble da bevilget penger til innkjøp av ipad til alle elever i 1. og 2.klasse

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det?

Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Ikke greit. Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Hva er hatprat? Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

BARN & MEDIER 2016. 9 16-åringers bruk og opplevelser av medier

BARN & MEDIER 2016. 9 16-åringers bruk og opplevelser av medier BARN & MEDIER 2016 9 16-åringers bruk og opplevelser av medier 3 BARN OG MEDIER 2016 Innhold For ord...5 Hovedfunn... 6 Informasjon om undersøkelsen... 11 Tidligere undersøkelser og sammenligning over

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME

TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN.

DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. DEN NORSKE KIRKE - TJØME OG HVASSER SOGN. Beredskapsplan ved mistanke om seksuelle overgrep i Tjøme og Hvasser sogn. Innledning Målsettingen med en beredskapsplan for Tjøme og Hvasser sogn er å bidra til

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016

Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 Spørreskjema for elever 4. klasse, Høst 2016 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i. Er

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer