tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet"

Transkript

1 tenk for du deler aktivitetshefte om ansvar, grenser og respekt på nettet

2

3 FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv på nettet. Målet er å øke unges bevissthet om eget ansvar og grenser på nettet, og hva man kan gjøre for å skape en positiv og ansvarlig nettkultur. Aktivitetsheftet er basert på innhold og aktiviteter i heftet, Ses offline? Et metodehefte om unge, sex og internett. Det inneholder også aktiviteter fra Redd Barnas arbeid i skolen, Ingen Utenfor. Publikasjonen inngår som en del av Redd Barnas arbeid for at barn skal lære seg å bruke nettet på en trygg og ansvarlig måte, og for å forebygge mobbing og krenkelser mot barn. Vi takker Utdanningsdirektoratet for støtte til aktivitetsheftet. Oslo, desember 2014 Janne Raanes Leder Norgesprogrammet Redd Barna Bidragsytere Tilrettelegging og tekst: Silje Berggrav og Pia Lang Fakta og informasjon om lovgivning fra Ses offline: Barneadvokat Thea Totland Foto: Lisbeth Michelsen Grafisk design: Brød&tekst/Anna Maria H. Pirolt ISBN Alle bildene er illustrasjonsfoto, personene på bildene ikke har noen tilknytning til innholdet i brosjyren. tenk før du deler 3

4 4 SEES OFFLINE?

5 innhold Innledning...6 Mange håndterer risikoer godt...6 Øvelse gjør mester...6 Hvor og hvordan kan aktivitetsheftet brukes?...7 Spesielt viktig å tenke på...8 Dersom en elev begynner å fortelle...8 Du kan gjøre en forskjell...8 «Se meg» - om hvordan man presenterer seg på nettet... 9 Vanskeligere for voksne å ha oversikt Lav selvfølelse skaper behov for bekreftelse Bildet av meg på nettet Bilder på nettet kan ikke fjernes Hva sier loven? Spredning av bilder Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn «DET VAR JO IKKE STYGT MENT» - om språkbruk, mobbing og ansvar Skjermdump som bevis «jeg ble skikkelig redd» - om skremmende og krenkende opplevelser Spiller spill med 18-årsgrense Seksuelt innhold Øvelser og aktiviteter Ting å tenke over når du leder diskusjonene Klassens digitale kart Stolleken Hvordan blir man populær på nettet? Rangeringsøvelse Hvilke ting er viktig å fortelle om deg selv? Hvordan presenterer jeg meg selv? Forholdsregler på nett og mobil Anonym eller ikke? Språkbruk på nett og mobil hva kan misforstås? Mye moro på Youtube Istapp-øvelse: Utfrysning på nettet Hvordan bryr man seg på nettet? Deling av bilder, hva er greit? Eksempelhistorier å diskutere Hva er ulovlig? Eksempelhistorier Fasit til: Hva er ulovlig? Undersøk støtte og hjelp Forankring i lovverket Nettsteder Kilder Sjekkliste tenk før du deler 5

6 Innledning Barn og unge bruker nettet for å holde kontakt med venner og kjente, dele bilder, spille spill, se filmsnutter og gjøre skolearbeid, og det skjer like gjerne via mobiltelefon som via datamaskin eller nettbrett. Målet med dette aktivitetsheftet er å engasjere barn til samtaler om hvordan man presenterer seg, omgås og kommuniserer på nett. Hva er greit å dele av bilder og informasjon? Hvordan kan man håndtere krenkende henvendelser eller være en god venn for noen som utsettes for nettmobbing? Hensikten er å synliggjøre og forebygge barns sårbarhet på nettet, og samtidig bidra til å skape en positiv og trygg nettkultur. Den primære målgruppen for materiellet er elever på mellomtrinnet i barneskolen. Elever på mellomtrinnet er i en fase der de er i ferd med å bruke nettet for mer sosiale formål. Mange har allerede opprettet egne profiler og er i gang med å bruke sosiale nettsteder og chatteprogram. Andre er ikke sosialt aktive i nettsamfunn, men vil i løpet av kort tid begynne å utforske nettets muligheter til å kommunisere med venner og folk de ikke kjenner. Mellomtrinnet er derfor et fint tidspunkt å starte en dialog om språkbruk på nett, anonymitet, deling av informasjon og grensesetting. Skolen skal aktivt arbeide for et godt psykososialt læringsmiljø som fremmer læring. Det som skjer på nett og mobil, i og utenfor skoletid, vil påvirke læringsmiljøet og angår derfor alle fag og alle lærere. Digital kompetanse er dessuten en av fem grunnleggende ferdigheter, og selv om denne kompetansen tillegges ulik vekt i ulike fag er de grunnleggende ferdighetene avgjørende for læring i alle fag. Det bør derfor være både legitimt og ønskelig for flere lærere å prioritere tid til arbeidet med utvikling av god digital dømmekraft. For konkrete kompetansemål i ulike fag, se bakerst i heftet. Å være i forkant med å snakke om sosial bruk av nettet kan være nyttig for å unngå å venne seg til å bruke nettet på måter som forvirrer eller sårer andre. Mobbing og krenkelser skjer via nett og mobil og svært mange steder begynner dette allerede i barneskolen. I dette aktivitetsheftet brukes begrepet «krenkelser» for å beskrive situasjoner der barn og unge opplever at integriteten deres er tråkket på, for eksempel ved bruk av skjellsord i klasserommet eller ubehagelige henvendelser fra ukjente på nett. «Mobbing» brukes for å beskrive både utestenging og plaging, og blir også brukt for å beskrive skadelige situasjoner som har skjedd én gang. Det skyldes at enkeltepisoder som uønsket deling av et bilde og/eller en ydmykende kommentar på nettet i sin natur er gjentakende. Ett bilde plutselig kan være tilgjengelig for en stor gruppe, og en situasjon har ikke alltid en klar begynnelse og slutt fordi bildet eller hendelsen forblir tilgjengelig på nett. Mange håndterer risikoer godt Veldig ofte når det er snakk om barn og internett, er det fokus på problemer: identitetstyveri, mobbing, trakassering, overgripere eller bilder av mer eller mindre avkledde unge som spres og før eller senere ender opp på et pornonettsted. Men som i samfunnet forøvrig er internett en arena med både bra og dårlige sider. I Redd Barna-rapporten Alt skjer foran skjermen har ungdommer fortalt at de mener alle skremselsbildene om hvor ille det står til på nett er sterkt overdrevet. Hvis det er en fare for at foreldrene tar fra dem internett eller mobiltelefoner er det en fare for at barn ikke forteller til foreldrene sine hva som skjer. Ungdommene oppmuntrer foreldrene til å være tilstede fra tidlig alder, spørre om hva som skjer ved middagsbordet og ha klare regler, men la dem ha privatliv. På den måten skapes den viktige dialogen som gjør at barna kommer til den voksne når de trenger støtte. De fleste barn er klar over risiko på nett, og håndterer dem godt. I Medietilsynets rapport Barn og medier 2014 oppgir stort sett alle de spurte i alderen 9-16 år at de har lært om fornuftig bruk av mobiltelefon, dataspill, enten på skolen, hjemme eller gjennom nettsider. De fleste har også i hovedsak gode erfaringer med internettbruk. Samtidig viser en rekke studier at mange barn har opplevd mobbing og ubehagelige situasjoner. Det er vår rolle som voksne å gi barn verktøy til å håndtere risiko og vanskelige opplevelser på nett. Øvelse gjør mester Dette aktivitetsheftet handler om hvordan barn presenterer seg selv på internett. Øvelsene skal få i gang tanker om hvilket bilde man gir av seg selv på nettet, hva slags informasjon man gjør tilgjengelig, og hvem man gjør den tilgjengelig for. I heftet beskrives mange eksempelhistorier som har til hensikt å bevisstgjøre barna på egne holdninger og ansvar for seg selv og andre. I øvelsene skal elevene få rom til å reflektere over hvordan de presenterer seg selv, hva som gir status på internett og hvorfor, og hvordan man oppfører seg mot hverandre på nettet. Øvelsene kommer også inn på hva som er ulovlig når det gjelder for eksempel spredning av bilder og overgrep på nettet. Du som bruker aktivitetsheftet behøver ikke være ekspert på internett, selv om det er viktig å ha noe kunnskap om barns nettbruk for å stille de riktige spørsmålene og føre diskusjonene videre. Les derfor introduksjoner og bakgrunnsmateriale før du går i gang. Men i dette undervisningsopplegget er det først og fremst barna selv og deres erfaringer som får komme til orde. 6 tenk før du deler

7 Det er viktig at du informerer om følgende regler på forhånd: Gi uttrykk for dine egne meninger heller enn å utfordre andres. Man har alltid lov til å skifte mening. Man har rett på respekt for egne meninger. Ingen har lov til å kritisere noen for meningene deres utenfor klasserommet. Ingen navn skal nevnes. Man får ikke lov til å komme med krenkende uttalelser. Øvelseslederen skal være nøytral. Alle står fritt til å tolke hvert utsagn som de ønsker. Ved å jobbe aktivt med holdninger bidrar vi til at færre barn og unge utsettes for krenkelser, men vi bidrar også til å redusere skyldfølelsen hos de som blir utsatt. Det kan gjøre at flere barn og unge tør å søke hjelp. Hvordan kan aktivitetsheftet brukes? Aktivitetsheftet er skrevet for skolen, og det er derfor vi kommer til å kalle deg «læreren» og barna for «elevene» eller «klassen». Men det kan også brukes av voksne som jobber på fritidsklubber, i barne- og ungdomsorganisasjoner og andre oppvekstarenaer, og å foreldremøter og seminarer/plandager blant lærerne. Aktivitetsheftet gir først litt bakgrunnsinformasjon om hovedtemaene for øvelsene: eksponering på internett, deling av bilder og informasjon, mobbing og håndtering av skremmende og seksuelt innhold. Heftet inneholder videre en rekke ulike eksempelhistorier med tilhørende oppgaver. Det inneholder også spørsmål for diskusjon, oppgaver elevene kan jobbe videre med og bevisstgjøringsøvelser. Hensikten med disse øvelsene er å gjøre deltakerne mer bevisst sine egne tanker, holdninger og verdier i spørsmålene det gjelder. Elevene skal diskutere, vurdere og til slutt argumentere for sine verdier og holdninger til problemstillingene. Gjennom denne prosessen får elevene muligheten til å reflektere over egne verdier og meninger slik at de til slutt er «aktive verdier», det vil si vurderinger man kan stå for, føler stolthet over og handler ut i fra. På denne måten kan elevene bli påvirket til å ta et større personlig ansvar for handlinger som angår både dem selv, venner og omverden. Felles for historiene og eksemplene som brukes er at de er hentet fra eller er inspirert av virkelige hendelser, i anonymisert form. I diskusjonsspørsmålene og handlingsalternativene til historiene har vi valgt å legge stor vekt på hvordan det er mulig å hjelpe venner, og hvordan klassekamerater og andre kan være til støtte når noen man kjenner er involvert i noe ubehagelig på nettet. I bevisstgjøringsøvelsene finnes ingen «riktige svar» eller fasit. Enhver har rett til å ha sine egne meninger. Det er derfor viktig at du som leder øvelsen, er nøytral mens øvelsen pågår og ikke dømmer eller korrigerer elevenes meninger. Personlige angrep eller krenkelser skal ikke tillates. Still oppfølgingsspørsmål slik at elevene får begrunne meningene sine, og la andre deltakere med motstridende synspunkter få stille spørsmål, debattere og argumentere for sine synspunkter som motpoler. Din oppgave er å være debattleder og ved hjelp av velvalgte oppfølgingsspørsmål skape et godt klima for diskusjon, der mange ulike syn kan brytes mot hverandre. tenk før du deler 7

8 Spesielt viktig å tenke på At det skal være stor takhøyde i diskusjonene, betyr ikke at det er greit å si hva som helst. Hvis elever for eksempel kommer med hetsende uttalelser om homofile eller ulike etniske eller religiøse grupper, må du straks sette foten ned. Rammene rundt diskusjonene skal oppleves som trygge og inkluderende. Dersom en elev begynner å fortelle Det er viktig at du som lærer er forberedt på at det kan komme frem historier om ubehagelige opplevelser, mobbing eller overgrep under arbeidet med heftets temaer. Det er i så fall bra, og ikke farlig! Det er imidlertid viktig at du som lærer er forberedt på dette. Forbered deg ved å diskutere problemstillingen i forkant med kollegaer, skolens rådgiver og ikke minst gjennom å ta kontakt med skolehelsetjenesten. Hvis du allerede på forhånd har en beredskapsplan og vet hvordan du skal håndtere situasjonen, vil du føle deg tryggere og være til bedre hjelp. til barnevernet å utrede barnets behov, og politiets ansvar å etterforske ved mistanke om kriminalitet. Du kan lese mer om hvordan man stiller spørsmål og følger opp barn ved mistanke om overgrep i Spør meg, da vel! (2010), en veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Bakerst i metodeheftet finner du: Forankring i lovgivningen: En sammenfatning av utdrag, sitater og henvisninger til lovgivning som støtter opp om skolens arbeid med disse spørsmålene. Nettsteder: En oversikt over nettsteder og dialogtilbud som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge, samt nettressurser og hjemmesider til myndigheter og organisasjoner med fokus på barn og unges rettigheter og sårbarhet på internett. Dersom en elev begynner å fortelle gruppen om egne opplevelser med krenkelser eller overgrep, bør du på en vennlig og forsiktig måte anerkjenne at du har hørt hva elever sier og invitere til en oppfølginggssamtale etter timen. Det er viktig at eleven ikke føler seg mistenkeliggjort eller usynliggjort, men samtidig beskyttes fra å være for utleverende i plenum. Før derfor samtalen videre slik at eleven ikke utleverer seg i klassen. Husk at du aldri må klandre eleven eller moralisere over elevens oppførsel. Forsøk å opptre så rolig som mulig og lytt til hva den unge har å fortelle. Du kan gjøre en forskjell! Som voksen har du alltid ansvar for å reagere dersom det kommer frem at en elev eller en annen ung person er utsatt for noe skadelig. Det første steget kan være å motivere den unge til å snakke om hva som har skjedd, for eksempel til en rådgiver på skolen. Det er viktig å følge opp og ta kontakt med skolens rådgivningstjeneste eller skolehelsetjeneste, siden det ikke er sikkert at eleven ønsker eller våger å fortelle om hva som har skjedd til andre. Det er heller ikke sikkert at den unge definerer det han eller hun har vært utsatt for som et overgrep, eller som noe han eller hun har tatt skade av. Som ansatt i skolen er du forpliktet til å handle selv om du ikke vet nøyaktig hva som har skjedd. Alle offentlig ansatte har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt. Man trenger ikke alltid vite med sikkerhet hva som har skjedd, det holder at man har en mistanke om at et barn er utsatt for skade. Siden er det opp 8 tenk før du deler

9 SE MEG - om hvordan man presenterer seg på nettet SEES OFFLINE? 9

10 «Se meg» om hvordan man presenterer seg på nettet For mange barn er det svært viktig å ha en bra profil i et nettsamfunn, enten det er på Facebook, et spillsted eller Instagram. Andre barn presenterer seg på nettet gjennom avatarer spillkarakterer som har form som en figur, som man ofte selv kan sette sammen. Andre igjen har ennå ikke laget egne profiler, men viser seg fram gjennom deling av bilder, filmsnutter og meldinger. Hva vet barn og unge egentlig om konsekvenser av deling av bilder, videoer og meninger? Tenker de over hva som er greit og ikke greit at blir liggende på ulike nettsteder? At norske barn er kompetente mediebrukere, viser Medietilsynets rapport Barn og medier Flere enn to av tre i alderen har endret personverninnstillingene sine på Facebook og syv av ti 9-16-åringer vet hvem de skal kontakte dersom de blir mobbet eller bilder kommer på avveie. Samtidig deler nesten en av fem passord til sosiale nettsteder med vennene sine. Mange barn har også få restriksjoner på hvem som kan se bildene deres, for eksempel på Instagram. Ofte snakker barna om at de ikke bryr seg om at venner kan gå inn på Facebook-profilene deres eller at mange mennesker har tilgang til bildene deres. De ønsker å være synlige på sosiale medier, men mangler samtidig kunnskap om konsekvensene av å gjøre bilder og informasjon tilgjengelig for mange. Det er voksnes rolle og ansvar å bevisstgjøre barn og unge om hvorfor man bør være varsom med hvilke bilder og informasjon man deler. Vanskeligere for voksne å ha oversikt Tidligere var det mest vanlig at PC-en var plassert i et fellesrom i hjemmet. Med mobilrevolusjonen er tendensen at stadig flere barn har tilgang til nett via mobiltelefon. Nå har nesten alle 9 16-åringer egen mobil (Barn og medier 2014). I snitt får barna sin første mobil når de er åtte år. Tendensen er også at barna bruker internett og mobiltelefon mest alene. Nesten åtte av ti er oftest alene når de bruker mobil, mens syv av ti er oftest alene når de bruker internett. Mange barn har dermed ingen voksne de kan snakke med om ting de opplever på nettet. Samtidig vet vi at barn og unge ofte utvikler ferdigheter til å håndtere ubehagelige eller krenkende situasjoner. Ifølge EU-undersøkelsen EU Kids Online 2012 er det sannsynlig at mer internettbruk gir høyere digital kompetanse, dømmekraft og tryggere bruk. Norske barn skåret høyere enn gjennomsnittet på digitale ferdigheter som å endre personveninnstillinger, blokkere uønskede kontakter og kritisk vurdere innholdet på ulike nettsteder. Disse tallene er fra 2010, og Barn og medier-undersøkelsene viser at 4 eller 5 % av åringer har mottatt uønskete seksuelle henvendelser - EUKidsonline går jo lenger ned, men kanskje man skal diskutere hvordan man håndterer dette? Fordi det blir vanskeligere å ha oversikt over barnas aktiviteter og kanskje deres ve og vel tyr endel voksne til å overvåke barna på nettjenester eller de installerer overvåkningsteknologi for å holde oversikt. Det er viktig å tenke på at barna har selvstendig rett på privatliv, og barna kan oppleve overvåkning som brudd på tillit i stedet for hjelp - da blir det vanskelig å bygge opp en god dialog, som er viktig dersom barna trenger støtte fra de voksne. Lav selvfølelse skaper behov for bekreftelse Mange barn som har hatt negative opplevelser på internett, kan ha hatt vanskelig for å sette grenser. Problemene med å sette grenser er ofte knyttet til lav selvfølelse og behov for bekreftelse, noe som også er en av forklaringene på hvorfor man eksponerer seg selv seksuelt. I den svenske Ungdomsstyrelsens rapport Se mig forteller informanter at de sjelden var uvitende om risikoene når de havnet i vanskelige situasjoner eller gjorde ting de siden angret på. Dette gjør at det er lett å legge ansvaret og skylden på seg selv for det som skjer, noe som gjør at man kan unngå å søke hjelp selv om man har det vanskelig. For at barn skal være trygge på nett, er et godt råd at de skal fortelle det til en voksen de stoler på hvis de opplever noe ubehagelig, også når de har gjort noe dumt. Det er viktig at de voksne som barna snakker med, ikke legger skylden på barnets bruk av internett. Å stille spørsmål som: «Hvorfor var du inne på disse sidene, da?» eller «Du vet at du ikke bør legge ut bilder på nettet» har vanligvis ingen god effekt. Denne inngangen til samtale vil vanligvis ikke føre til at unge fortsetter å fortelle, men kan heller føre til en dobbelt krenkelse: først det som skjedde på nettet, og deretter hvordan den voksne reagerte. Still heller spørsmål om hva som har skjedd, og be dem vise deg hva som skjedde, hvis de ønsker det. Bildet av meg på nettet Å være en annen har vi vel alle en eller annen gang følt behov for. Å endre sannheten litt til vår egen fordel. Overalt påvirkes vi av reklame og tekst som forteller oss hvordan vi skal se ut, hva vi skal tenke, like og spise. Mediene skaper idealer som er vanskelig å leve opp til. Mange norske ungdomsblader forteller barn og unge hvordan de skal se ut og oppføre seg for å være vellykkede gutter eller jenter. Men vel så stor påvirkning har bloggere. Blogging kan sammenlignes med en personlig dagbok på internett. Selv om blogging ikke er så veldig utbredt, har de største bloggene som er populære blant unge i Norge over lesere hver dag og de som har dem tjener ofte penger på å vise frem produkter. Bloggene handler ofte om klær og utseende, og fra Redd Barna-rapporten Alt skjer foran skjermen, 10 tenk før du deler

11 vet vi at unge opplever et press på å være og se perfekte ut. Youtube, som er en videodelings-tjeneste som blant annet brukes til å lære nye ting, høre musikk og se film, brukes også som en bloggekanal. Ungdom bruker ofte tjenester som Snapchat og Instagram til å motvirke det presset på at alt skal være perfekt, og har kanskje en privat konto som bare venner har tilgang til, der de kan være seg selv, og en annen offentlig profil, der de viser et mer glanset bilde av seg selv. Som blogger velger man å vise frem noen sider ved seg selv, og unnlater å holde frem andre. Noen bloggere fokuserer først og fremst på utvendige faktorer som klær, sminke, lette hverdagstanker samt små og store hverdagsopplevelser. Denne kategorien skribenter omtales tidvis som «rosabloggere». Lesernes tillit til bloggerne vokser ved at de får et dypt innblikk i bloggerens liv. De kan påvirke lesernes selvbilde mer enn tradisjonell reklame og skape et kjøpepress. På grunn av dette har Forbrukerombudet laget retningslinjer for at produkter som vises frem på blogger skal merkes som reklame, selv om de omtales i en tekst. Barn og medier-undersøkelsen viser at omtrent 1 av 4 jenter i alderen 9-11 år, og ingen gutter i denne aldersgruppen, sier de er på sosiale nettsteder. I alderen år er nesten halvparten av både jenter og gutter på sosiale nettsteder. I slike nettsamfunn er det vanlig å opprette en profil hvor man deler personlig informasjon, meninger, nyheter, bilder, filmer, filer mm. Nettsamfunn for barn er bygget opp slik at det skal være enkelt å administrere sin egen profil. Siden nesten alle mobiltelefoner har innebygd kamera, og det er lett å legge ut bilder, øker antall nedlastede bilder for hvert år. Et publisert bilde er i seg selv ikke farlig. Men det kan hende at man føler seg tvunget til å se ut og oppføre seg på en spesiell måte på bildet eller at bildet spres mot ens vilje. I en nettpresentasjon eller profil har man muligheten til å beskrive seg selv slik man ønsker å bli oppfattet. I Alt skjer foran skjermen får vi vite at mange av ungdommene fikser på bildene av seg selv fordi de ønsker å se penere ut og få flere likes, og dermed føle seg mer populær. På den måten pynter man litt på sin egen historie. Sånn sett trenger ikke en nettidentitet å være oppdiktet eller fjernt fra ens virkelige selv - det blir en måte fobedre de sidene man ønsker å vise frem, på godt og vondt. Ordet «likes» er blitt en naturlig del av hverdagssjargongen for alle som er på sosiale medier som Facebook og Instagram, og den karakteristiske tommelen er blitt et kjent symbol på bekreftelse. Jo flere likes man får på et bilde eller en statusoppdatering, desto mer bekreftelse får man. En undersøkelse ved NTNU viser at seks av ti jenter mener det er for stort press på å høste likes på Facebook (Facebookundersøkelsen 2012). Den samme andelen blir skuffet dersom de skulle få for lite likes. Kun tre av ti gutter forteller at de blir skuffet dersom de ikke får likes. Psykologer har uttrykt at de er bekymret over at jakten på bekreftelse på sosiale medier kan gå ut over de unges selvfølelse. Det kan ha en betydning for selvbildet dersom man regelmessig blir skuffet over at man ikke får likes, dersom man selv synes dette er veldig viktig. Bilder på nettet kan ikke fjernes Muligheten til å kommunisere med mange mennesker og få lynraske tilbakemeldinger på bilder og filmer er fristende for mange barn, og mange «likes» og hyggelige kommentarer til et bilde kan bidra til økt selvtillit. Å si at man ikke bør publisere bilder på nettet, har som regel ingen effekt. Men vi kan gi barn råd de bør tenke over før de legger ut bildene sine, eller når de finner bilder av seg selv på nettet som de ikke selv har lagt ut. Et bilde på nettet kan ikke fjernes. Man kan fjerne originalen, men fordi man ikke vet hvem som kan ha lastet ned og spredd bildenen kan det være umulig å få fjernet alle kopiene. Bildene lever sitt eget liv på nett. Å få bildene og tekstene våre spredt på nettet av ukjente er ikke noe vi trenger å frykte for de fleste av bildene og tekstene våre. Er det derimot et bilde som har et innhold av stor «allmenninteresse», for eksempel et bilde eller en film hvor noen dummer seg ut, der noen har litt for lite klær på, der en forbrytelse begås eller der noe morsomt skjer, er risikoen større for at bildet kan spres. Når bildet/filmen først er i omløp på internett, kan det gå veldig fort. Du kan ofte se de samme bildene på flere sider, lagt ut av forskjellige brukere. Samtidig må ikke risikoen for spredning overdrives. NOVAundersøkelsen Seksuelle krenkelser via nettet (2008) fant at bare 2,6 prosent av jentene og 1,5 prosent av guttene hadde opplevd en eller annen gang at noen har lagt ut bilder av kroppen deres på internett uten samtykke. Barn og medier 2014 viser at 9 av åringer aldri har sendt nakenbilder eller video av seg selv via mobil eller internett. tenk før du deler 11

12 Hva sier loven? En av ti 9-16-åringer hadde opplevd at andre har lagt ut bilder av dem som gjorde dem trist eller sint. Når bilder og informasjon kan spres uten vår viten, kan det også finnes mørketall der personen på bildet ikke er klar over at det er spredt. Hvilke digitale tjenester som er populære forandrer seg raskt. I 2014 er Snapchat svært populært blant norske barn og unge. Tjenesten skiller seg fra andre tjenester fordi man selv kan angi hvor lenge bildet skal vises hos mottakeren før det blir slettet. Tjenesten brukes blant annet til å sende grimaser, bilder i forbindelse med avtaler, og i endel tilfeller, bilder med seksuelt innhold. Snapchat blir også brukt til nettmobbing, som kan være vanskelig å oppdage. Det kan for eksempel være et uheldig bilde eller en video som blir tatt av en person som ikke er klar over det, for eksempel i en garderobe. Når bildet blir sendt, forsvinner det fra senderens enhet, og på denne måten blir det som om mobbingen aldri fant sted. Selv om bildet selvdestrueres etter et par sekunder, er det ikke vanskelig å ta skjermdump av bildet, og man kan lett ta bilde av mobiltelefonen med et annet apparat en mobil, PC eller et kamera. Selv om de fleste bildene som legges ut eller sendes på nett og mobil ikke kommer på avveie eller blir misbrukt, er det viktig både å bli bevvist hvem som kan få tilgang til bildene og at det ikke er greit å sende eller legge ut bilder av andre uten å spørre. Her er noen punkter å tenke over om bilder på nettet: Internett er som en oppslagstavle på butikken eller skolen - vil du at alle skal kunne se bildet, så er det greit? Hvis ikke - ikke del. Hvem kan se bildene? Hvem kan dele bildet videre? Er det mulig å fjerne bildene? Har jeg selv lagt ut bildet, eller har noen andre gjort det? Vil jeg virkelig at alle skal kunne se bildet? Spredning av bilder Enhver som publiserer bilder på nettet, må forholde seg til personopplysningslovens og åndsverklovens bestemmelser. Det innebærer at man ikke kan publisere et bilde av en person uten samtykke av den avbildede. Det er den som har publisert bildene, som eventuelt må bevise at et frivillig, uttrykkelig og informert samtykke virkelig foreligger. Straffelovens paragraf 246 og 247 omhandler ærekrenkelser og krenkelser av privatlivets fred. Dette kan enten være å skaffe seg adgang til en annens private opplysninger, ta krenkende bilder under private forhold eller ved å uttale seg krenkende om en person. Det kan være straffbart å ta pinlige bilder under private forhold, for så å legge bildene ut på nettet eller sende dem ut til vennene. Et eksempel kan være at et mobilkamera blir brukt til å ta bilder av en person på skolens toalett eller av klassekameraten som ligger avkledd og soler seg i foreldrenes hage. Dette er eksempler man også kjenner fra mobbesaker. Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn Ifølge straffeloven handler det om fremstilling av seksuelle overgrep mot barn hvis barnet (under 18 år) er avbildet i bilder eller filmer på en seksuell måte. Det kan være snakk om bilder av misbruk, men også seksualiserte positurer og bilder av barns kjønnsorganer. Noen ganger kan den unge selv ta bilder av seg selv i seksuelle situasjoner og gjøre dem tilgjengelig på nettet, uten å forstå betydningen av bildene. Selv unge mennesker kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller filmer. Det er straffbart fra 15 år, som er den kriminelle lavalder i Norge. Det er i følge straffeloven 204a ulovlig å produsere bilder som seksualiserer barn eller viser seksuelle overgrep mot barn. Det er også forbudt å eie og distribuere slike bilder. Er man i tvil om man vil at alle skal kunne se bildene, bør man forsøke å fjerne dem så raskt som mulig. Klarer man det ikke selv, kan man ta kontakt med tjenesten 12 tenk før du deler

13 DET VAR JO IKKE STYGT MENT - om språkbruk, mobbing og ansvar tenk før du deler 13

14 «Det var jo ikke stygt ment» - om språkbruk, mobbing og ansvar I Medietilsynets siste undersøkelse Barn og medier 2014 oppgir fire prosent av de spurte mellom 9 og 16 år at de har opplevd at noen har vært slemme eller mobbet dem via internett/mobil mer enn en gang i måneden. Flere jenter enn gutter, og flere eldre enn yngre, legger merke til at mobbing skjer på nett. En av ti har opplevd at det har blir lagt ut bilder som gjorde dem sinte eller triste. I Redd Barna-rapporten Alt skjer foran skjermen fra 2013 sier ungdommene at det er lettere å bli tøffere på nett og mobil enn ansikt til ansikt, og særlig hvis man kan være anonym. Likevel kan det oppleves like sterkt å bli mobbet på nett som ansikt til ansikt, og det kan være skummelt å motta truende meldinger fra anonyme på nett. Ulike studier gir ulike tall, men uansett hvilken studie vi går ut ifra, er mobbing og krenkelser en del av barns hverdag på nettet. Det er kanskje ikke alltid noe man selv opplever, men noe man ser og opplever rundt seg. Mobbing på skolen og mobbing på nett går gjerne hånd i hånd. Samtidig kan grensene mellom mobber og mobbeoffer i enkelte tilfeller være mer flytende, og flere studier har funnet at mange ofre for tradisjonell mobbing selv er utøvere av digital mobbing (se bl.a. Hellevik og Øverlien 2013). At det kan være enklere å «ta igjen» på nett, kan føre til at konflikter raskt eskalerer. Nettmobbingen kan finne sted til alle døgnets tider, og den er gjerne usynlig for voksne. Det at andre kan se hva som foregår, regnes som den store forskjellen mellom krenkelser på og utenfor nettet. Den raske spredningen av rykter, bilder eller sensitiv informasjon oppleves av mange som mye verre enn når mobbingen skjer utenfor nettet. På nettet blir mobbing fort noe mange kan ta del i, og ofte uten at de vet om det selv. En vanlig myte blant barn er at flere ting er tillatt på nettet. Men de samme lovene gjelder på internett som i det virkelige liv. Det er like ulovlig å mobbe, true, trakassere og ærekrenke på nettet. Det positive er at all aktivitet på nettet setter spor etter seg. Man kan spore hvem som har publisert bilder og tekster. Dette er en mulighet skolen kan utnytte bedre, særlig fordi man ofte ser en forbindelse mellom utsatthet på skolen og utsatthet på internett. De fleste store nettsamfunnene for barn har moderatorer som bidrar til å holde nettsteder ryddige og trygge. Det er også vanlig med varsel/rapporteringsknapper der man relativt enkelt og helt anonymt (overfor den man varsler) kan melde fra om bilder og tekster man ikke synes skal være der. Når så mye av kommunikasjonen foregår på nett og mobil, der voksne ofte ikke er på samme arena som barna, er det veldig viktig å snakke med barn om betydningen av å reagere og handle når de ser at noen blir utsatt for mobbing eller krenkelser på nettet. Mange lar være å gjøre noe fordi de enten ikke vil eller tør. Men for mange handler det kanskje om at man ikke vet hva man skal gjøre. Det er derfor viktigere enn noensinne å gi barn kompetanse til å bedømme sine digitale omgivelser. Å kunne bedømme det man ser, er like viktig som å ville og tørre reagere mot krenkende innhold. At man selv ikke innser at man krenker andre, har kanskje å gjøre med at man vurderer sine egne handlinger ut fra hvor man selv står, og ikke ut fra hvordan andre oppfatter dem. I Redd Barna-rapporten Tilgjengelige, tøffe og trygge? beskriver en gruppe ungdommer at omgangsformen blant venner og bekjente på nett er tøffere og annerledes enn i møter ansikt til ansikt. De forteller at «bitching» forekommer blant mange jenter, mens «trolling», som går ut på å lure, tulle og skape reaksjoner, forekommer både blant jenter og gutter, og de beskriver det selv som morsomt. Det er forventet at man tåler en tøff tone på nett, og samtidig erkjente de fleste av ungdommene som deltok at de selv hadde følt seg såret og krenket av kommentarer. De var enige i at det kunne være vanskelig å finne balansen mellom en tøff og morsom sjargong og en krenkende sjargong. En samtale om nettmobbing kan føre til at noen elever føler seg tryggere på å fortelle om det de har opplevd, og det kan være at du er den de vil betro seg til, siden dere akkurat har snakket om temaet. Hvis en elev kommer for å fortelle om opplevelser med mobbing på nett, kan det være viktig å tenke på følgende: Lytt og vis at du kommer til å følge opp det som er skjedd. Be om å få se det som er skrevet/mottatt. Følg saken opp i henhold til skolens rutiner for mobbing. Gi eleven bekreftelse på at det var veldig bra at han/hun fortalte om det. 14 tenk før du deler

15 Skjermdump Om man er blitt utsatt for mobbing eller krenkelser på nettet, er det enkelte ting man kan gjøre for å samle på bevis. En skjermdump viser hva som er blitt sendt eller skrevet, og kan i noen tilfeller bidra til å identifisere den som står bak. En skjermdump (eller screenshot) er en kopi av det du ser på mobilen eller datamaskinen. Er du usikker på hvordan du gjør det, kan du skrive «skjermdump» i søkemotoren din og lese videre. Har du for eksempel en iphone, holder du inne den store hjemme-knappen under displayet samtidig som du trykker inn den lille knappen øverst (der du vanligvis slår av telefonen). Bildet dukker deretter opp i kamerarullen. På Windows-maskiner finnes et eget skjermdumpverktøy. Du finner det under Tilbehør i programmenyen. Med verktøyet gjør du selv et klipp fra den delen av bildeskjermen som du vil spare. tenk før du deler 15

16 Jeg ble skikkelig redd - Om skremmende og krenkende opplevelser 16 SES OFFLINE?

17 I Barn og medier 2014 fra Medietilsynet oppgis seksuelle overgrep, når dyr er syke eller lider, mobbing, når mennesker lider eller er syke, ulykker og dødsfall, bilder og filmer med fattige mennesker, sykehus og operasjoner som det som opprører 9-16-åringer mest. Jenter blir mer opprørte enn gutter, og det er særlig de som er under 14 som sier de blir opprørte. Undersøkelsen som er gjort blant foreldre viser at de har ganske god oversikt over hva som går innpå barna sine. Likevel er de ofte mer bekymret for barna enn de har grunn til å være, hvis man ser på hvor mange som har opplevd at barna har negative opplevelser. I EUKidsOnline-undersøkelsene ser man at Youtube knyttes til endel negative opplevelser, fordi innholdet man finner her oppleves som realistisk eller mer virkelig. Barn er ikke like. Hvordan de oppfatter risiko, varierer med land, alder, kjønn og personlighet. Det som oppleves som svært problematisk av ett barn, er uproblematisk for andre. Derfor er det ekstra viktig at man spør barna direkte om hva som plager dem på internett, virkelig lytter til hva de har å si og hjelper dem med å håndtere sin egen opplevelse. Her kan skolen ha en viktig rolle i å bidra til å fortolke det som foregår i verden og hjelpe barna til å forstå og bearbeide opplevelser. gjort å taste feil, klikke på en lenke man trodde var trygg, og dermed komme inn på sider med støtende innhold uten at man ønsker det. Barn og ungdom kan også bli utsatt for seksuelle henvendelser og seksuelt krenkende atferd. Mest utsatt er tenåringer som aktivt søker oppmerksomhet på nettet. Barn og ungdom som tidligere i livet har vært utsatt for overgrep, som sliter sosialt eller i skolesammenheng, har rusproblemer, institusjonsbakgrunn eller har opplevd tap, uttrykker ofte sårbarhet i sosiale medier en sårbarhet som gjør dem spesielt utsatt for å bli utnyttet. Det er viktig å skille mellom seksuell atferd mellom likeverdige i ungdomstiden og seksuelle handlinger der en voksen krenker barnet. Seksuelle krenkelser på nett kan ta en rekke ulike former.det kan være seksuelt krenkende henvendelser hvor man kan få tilbud om noe man ønsker seg mot å for eksempel dele et nakenbilde. Barn kan også komme i kontakt med personer som bygger opp tillit til barna for å begå seksuelle overgrep. Spiller spill med 18-årsgrense Dataspill er laget for å være spennende, stimulerende og utfordrende. Motivasjonen som gjør at så mange synes dataspill er gøy, er at du hele tiden er i ferd med å vinne. Ved å spille litt til, prøve litt til, få med deg vennene dine og samarbeide er det alltid en mulighet for å komme litt lenger eller vinne spillet. De «kuleste» spillene har 16- og 18-årsgrenser. Dataspillene som er merket 18 år har et voksent innhold beregnet på voksne spillere. Ofte kan det være snakk om innhold og skildringer av grov og realistisk vold mot forsvarsløse mennesker og dyr. Barn og medier 2014 viste at halvparten av barn i alderen 9-11 år har spilt et dataspill med aldersgrense 12 år eller høyere, blant disse har nær én av fem spilt dataspill med aldersgrense 16 år og like mange med aldersgrense 18 år. I en undersøkelse utført for VG oppga 43 prosent av foreldre at de hadde kjøpt dataspill til barna sine med høyere aldersgrense enn alderen på barnet. Barn får også tilgang til voldelige spill på andre måter via søsken, venner eller over disk i butikken. Seksuelt innhold Mange opplever å få tilsendt lenker til nettsteder de ikke kjenner. Nettsidene er ikke alltid sider man ville besøkt hvis man på forhånd visste hva de inneholdt. Det kan være fort tenk før du deler 17

18 18 tenk før du deler

19 ovelser og aktiviteter tenk før du deler 19

20 OPPGAVER Øvelser og aktiviteter Under følger en serie diskusjonsøvelser, eksempelhistorier og bakgrunnsinformasjon om hva loven sier om de ulike historiene. Sannsynligvis vil du ikke ha tid til alle øvelsene. Derfor velger du de du ønsker å jobbe med, og har resten i bakhånd hvis du har tid. Imidlertid er det viktig at elevene får gjøre den siste oppgaven Undersøk støtte og hjelp, som handler om hvilke hjelpetilbud og nettsteder man kan ta kontakt med hvis man ønsker råd eller noen å snakke med. Det er ekstra viktig å ta ansvar for at elever som kan sitte inne med vonde opplevelser får en god oppfølging. Bakerst i materiellet finnes også en oversikt over viktige nettsteder og dialogtilbud som tilbyr hjelp og støtte til barn og unge. Ting å tenke over når du leder diskusjonene De fleste i klassen har et positivt bilde av sin egen nettbruk. Likevel bør man alltid gå ut ifra at det er noen i klassen som har opplevd å få bilder spredt på nettet mot deres vilje, vært utsatt for krenkelser på nettet eller blitt overtalt til å være med på bilder de ikke ønsket å være med på, kanskje har dette til og med skjedd innad i klassen eller på skolen. Hvis du som lærer vet at noe har skjedd på skolen som involverer noen av problemstillingene som diskuteres i eksempelhistoriene, så vær ekstra oppmerksom på dette. Øvelsene og diskusjonene rundt må ikke oppleves som enda en krenkelse. Hvis det kommer frem opplysninger om at en elev er utsatt for mobbing eller annen krenkende oppførsel, er skolen forpliktet til å reagere slik at mobbingen og krenkelsene opphører. Skolene er også pålagt å sikre at situasjonen ikke oppstår igjen. Les mer om dette i opplæringsloven på Husk å aldri fordømme informasjonen elevene gir om nettbruken sin. Les teksten i innledningen som handler om hva som er viktig å tenke over når du gjør bevisstgjøringsøvelsene. «Husk å aldri fordømme informasjonen elevene gir om nettbruken sin» 20 tenk før du deler

21 Klassens digitale kart Øvelse Klassen lager en miniundersøkelse over de mest populære nettstedene blant elevene. Sidene listes opp og kategoriseres under f.eks. sosiale nettsamfunn, bildedelingstjenester, spill, musikk, informasjonssøking og interesser. Deretter velger man ut enkelte nettsider/nettsamfunn som elevene arbeider med i grupper. Gruppene gjør en kritisk gjennomgang av de forskjellige sidenes innhold og muligheter. Dette kan gjøres enkelt ved å lage en liste over negative og positive sider ved bruk av nettsidene/nettsamfunnene. Når elevene er ferdige, kan klassen diskutere hva gruppene har kommet frem til. Er alle enige i hva som er bra/ikke bra med de ulike nettsamfunnene? Forstår alle hva bruk av de ulike sidene betyr? Her kan barna lære av hverandre, da det ofte er store forskjeller på hva elevene vet om for eksempel bildedeling eller personvernsinnstillinger. Variant av øvelsen: Nyhetsbrev Klassens digitale kart og elevenes vurderinger og kommentarer presenteres som nyhetsbrev til foreldrene. Denne aktiviteten kan også gjennomføres i sammenheng med at nettvett er tema på et foreldremøte, hvor klassens digitale kart kan vises frem og diskuteres. Aktiviteten er også nyttig for lærere som ønsker å ta opp nettvett med elevene, og som forberedelse til at eksterne foredragsholdere skal besøke klassen for å prate om trygg nettbruk. Nettsamfunn Bildetjenester Spill Musikk Interesser tenk før du deler 21

22 OPPGAVER Stolleken Denne øvelsen er godt egnet til å kartlegge barnas bruk og opplevelser med sosiale medier. Selv om en del av elevene kanskje ikke har begynt å bruke nettet sosialt, er det viktig å være i forkant med diskusjoner og refleksjoner rundt språkbruk og omgangsform på nettet, deling av bilder og informasjon, og håndtering av ubehagelige opplevelser. Sett stoler i en sirkel. Pass på at det er én stol mer enn antall deltakere. Elevene setter seg på stolene i en ring. Du leser opp en påstand. Hvis elevene er enige, sitter de stille, hvis de er uenige, reiser de seg og finner en ny stol. Hvis de er usikre, kan de bli sittende med armene i kors. Forklar at du som lærer vil sitte i ringen, men forbli i den samme stolen hele tiden uten å ta stilling til spørsmålet. Spør noen elever etter hvert spørsmål hvorfor de valgte som de gjorde. Forklar at de ikke trenger å svare hvis de ikke har lyst. Oppmuntre elevene til å diskutere valgene sine, vær på vakt for nedsettende og tvilsomme kommentarer. Sett foten ned med det samme. Alle skal føle seg trygge i øvelsen. Fortsett med å lese påstandene. Gi rom for refleksjon og diskusjon etter hvert spørsmål. Velg utsagn som du synes passer best for din klasse. Ha alltid noen ekstra påstander i reserve dersom det skulle gå raskere enn du hadde tenkt deg. Før du begynner med påstandene nedenfor, kan det være bra å «varme opp» med litt mer nøytrale påstander. nøytrale påstander 1) Å sove lenge om morgenen er bedre enn å slutte tidlig på skolen. 2) Frukt er også godteri. 3) Jeg liker vinteren. 4) Uten mobilen min ville jeg få panikk. Påstander 1) Jenter og gutter gjør forskjellige ting på nettet. 2) Folk blir oftere beundret for at de er pene enn for hva de gjør. 3) Jeg bruker mobilen for mye. 4) Jeg vet hvordan jeg endrer personverninnstillinger. 5) Jeg bryr meg ikke om hvem som kan lese om meg på nettet. 6) Jeg har venner på nettet som jeg aldri har møtt i virkeligheten. 7) Jeg har full kontroll på alle bildene mine på nettet. 8) Det er gøy å dele rare bilder. 9) Det er ikke så farlig for meg om andre legger ut bilder av meg. 10) Man må spørre om lov før man legger ut bilder av andre. 11) Voksne må også spørre om lov før de legger ut bilder av meg. 12) Jeg har ikke noe imot å sende bilder og annen personlig informasjon til noen jeg møter på nettet, hvis de virker greie. 13) Jeg kjenner folk som har hatt dårlige opplevelser på nettet. 14) Det er lettere å si slemme ting på SMS enn å si det ansikt til ansikt. 15) Det er greit å skrive frekke meldinger hvis det bare er på tull. 16) Man må tåle at noen sprer rykter på nett hvis man har gjort noe dumt. 17) På en blogg kan man skrive hva man vil. 18) Det er vanlig at man som ung blir kontaktet av eldre på sosiale medier. 19) Det er bra at man kan være anonym på internett. 20) Voksne har ingen oversikt over hva som skjer på nettet. 21) Foreldre bør følge med på hva barna deres gjør og hvem de omgås på internett. 22) At det finnes voksne som tjener penger på at barn legger ut bilder av seg selv på internett, er helt greit. 22 tenk før du deler

23 Hvordan blir man populær på nettet? Å være populær blant venner er viktig for mange, både på skolen og på sosiale medier. Med denne øvelsen lar vi elevene tenke over om det finnes uskrevne regler for status på nettet. Samtidig åpnes det for en samtale om det finnes like regler for jenter og gutter på nettet. Det er viktig å sørge for at det ikke blir sagt eller skrevet ting som er krenkende i løpet av øvelsen. Øvelse Tegn en rute på tavlen eller et stort ark. La elevene skrive inne i ruten hva som gjør at man blir populær i et nettsamfunn, og utenfor ruten hva som gjør at du ikke blir det. Du kan la elevene skrive ferdig først, og etterpå diskutere det som skrives på tavlen, eller ta diskusjonen underveis mens elevene skriver. Ut fra det elevene skriver inne i ruten, kan du snakke om hvordan man velger å presentere seg på nettet. Kanskje er det ulike meninger i klassen om hva som gjør at man blir populær. Du kan bruke egne spørsmål eller ta utgangspunkt i spørsmålsforslagene. Variant av øvelsen Man kan også lage en rute for jenter og en for gutter, for å se om det finnes klare regler for hvordan man forventes å oppføre seg som gutt eller jente. Spørsmål 1) Hvordan blir man populær på nettet? 2) Er det forskjeller mellom hvordan jenter og gutter blir populære på nettet? 3) Er det viktig å fortelle om man er gutt eller jente? Hvorfor det? 4) Hva skal til for at man blir populær i nettspill? 5) Stoler du på det folk forteller om seg selv på nettet? 6) Er du alltid ærlig når du skriver om deg selv på nettet? 7) Føler du at det stilles krav til hvordan man skal beskrive seg selv i profilen sin? Hva slags krav, og hvorfor tror du at de finnes? 8) Om det finnes krav, er de like for alle? Hvis ikke, hvem har andre krav, og hva slags krav tror du de har? 9) Er det viktigere å ha pene bilder enn velskrevne tekster i profilen sin? Hvorfor det? 10) Finnes det enkle «triks» for å få flere likes, kommentarer og følgere til siden sin? tenk før du deler 23

24 OPPGAVER Hvordan presenterer jeg meg selv? I sosiale nettsamfunn er profiler en viktig del av kommunikasjonen. Mange av elevene på mellomtrinnet har ennå ikke begynt å lage egne profiler, men øvelsen under er en god måte å kartlegge hvor mange som har begynt, og hva de synes er viktig å ha med når de etter hvert skal presentere seg på nett. Del ut listen nedenfor med ulike alternativer for profiler til elevene. La elevene rangere dem fra 1-14, hvor 1 er viktigst og 14 minst viktig, basert på hva de vil ha med i sin profil. Rangeringsøvelse List de tingene du synes er de viktigste om du skulle opprette en profil. 1 er mest viktig og 14 er minst viktig. Fornavn Etternavn Ansiktsbilde Kroppsbilde Stjernetegn Alder Bosted E-postadresse Mobilnummer Kort presentasjonstekst Blogglink Link til Facebook Link til Instagramprofil Link til andre nettsamfunn Hvilke ting er viktig å fortelle om deg selv? Oppgaver 1) La først elevene gjennomføre rangeringen for en profil på et nettsamfunn der de vet at mange de kjenner befinner seg. 2) La dem etterpå gjøre en rangering for en profil de skal lage til et nettsamfunn der de knapt kjenner noen. 3) Til slutt skal de lage en rangering basert på at de treffer noen for første gang, men ikke på internett. 24 tenk før du deler

25 Diskuter 1) Tenker du på at det er deg selv du presenterer? 2) Er det en forskjell på hvordan man tenker om presentasjonen på og utenfor nettet? Hvorfor? 3) Regner du det som tryggere å gi ut mer informasjon på internett? Hvorfor? 4) Hva er det viktigste å vise i profilen sin? Hvorfor? 5) Hva synes du er viktigst at andre viser i sin profil? Hvorfor? 6) Hvis du har en venn som du synes forteller for mye om seg selv i profilen sin, hva ville du gjøre? 7) Er det viktig å alltid fortelle sannheten i profilen sin? 8) Var det en stor forskjell i rangeringen din? I så fall, hva var de største forskjellene? Spørsmål 1) Er det viktig at mange ser profilen din? Hvis ja, hvorfor? 2) Er det viktigere å ha bilder enn tekster i profilen sin på nettet? 3) Hvem lager du profilen din for? Folk som kjenner deg, eller folk som ikke kjenner deg? 4) Er du helt ærlig i profilen din? 5) Tror du andre er helt ærlige i sine profiler? 6) Hvor viktig er det å få mange «likes» på ting du legger ut? 7) Hvor viktig er det å ha mange følgere? 8) Synes du det er viktig at folk du snakker med på nettet, folk du ikke kjenner, har bilder av seg selv? 9) Hvor stor del av personligheten din viser du på nettet? 10) Tror du folk som ikke kjenner deg, danner seg et godt bilde av hvem du er ut ifra profilen din? 11) Er det bra eller dumt at man kan lage falske profiler? 12) Er det vanligere at folk er ekle mot hverandre på nettet enn utenfor? 13) Er det vanligere at folk er hyggeligere på nettet enn utenfor? 14) Synes du det er viktig å få hyggelige kommentarer til det du legger ut på internett, slik som bilder, videoer og tekster? 15) Tror du det er vanlig å få bildene sine spredt mot ens vilje? 16) Hvordan ville du ha følt det hvis noen tok et bilde av deg som du ikke ville noen skulle se, og spredte det til alle på skolen? 17) Hva kan man gjøre for at slikt ikke skjer? tenk før du deler 25

26 OPPGAVER Hvordan ser profilene ut? Gi elevene i oppgave å gå inn på et nettsamfunn og se om de ser noen forskjeller i jenter og gutters profiler samt hva slags bilder og tekster de har. Enten kan du gi dem en del av timen for senere å samles og gå gjennom spørsmålene, eller de kan få det i oppgave før neste undervisningsdel. Be dem lete etter personer fra andre steder, men på samme alder. De får ikke omtale profiler av andre elever på skolen eller som de kjenner. Be elevene liste opp forskjellene de finner og si litt om dem, enten i en innlevering til deg, eller som presentasjon for resten av gruppen. Det er viktig at du som lærer har kikket på noen profiler på forhånd, slik at du har en viss anelse om hvordan profilene kan se ut. Spørsmål 1) Er det noen likhetstrekk mellom bilder som deles? Tror dere det er store forskjeller mellom bildene man deler og de man ikke legger ut? 2) Er det forskjeller mellom hvordan jenter og gutter presenterer seg på profilbilder? I så fall, hvorfor? 3) Synes dere at jenter og gutter behandles likt på nettet? Hvis ikke, hvorfor? 4) Om du kjenner noen som presenterer seg på en måte du ikke synes er ok, vil du si i fra? 5) Ser dere noen likheter mellom de mest populære profilene? Hvilke? Hvorfor tror dere at akkurat de personene er de mest populære? 6) Kan hvem som helst lage en bra profil av seg selv på nettet? 7) Så dere noen som hadde fått stygge kommentarer? 8) Hva er det vanligst at folk får kommentarer på? 9) Synes dere at dere får et tydelig bilde av personene bak profilene? 10) Synes du det er vanlig at folk begrenser muligheten til å lese og se bilder som man har i profilen sin? 11) Er det noen fordeler med å begrense muligheten til å se kommentarer, bilder med mer? 12) Hvordan kan du unngå å få uønskede kontakter? 13) Var det noen som du synes delte for mye? Hvilke var det? 14) Hvordan ser den perfekte profil ut? 15) Hva er de største forskjellene mellom profilene (språk, bilder, hva man ønsker å dele)? 16) Hvorfor tror du disse forskjellene finnes? 17) Har du noen gang lagt ut noe om deg selv på nettet som du har angret på? 26 tenk før du deler

27 Forholdsregler på nett og mobil Hvis du tenker på barn som er mindre enn deg, hva er de viktigste reglene du synes de burde følge på nettet? La elevene (i grupper eller hver for seg) skrive ned minst fire forholdsregler som de skulle ønske at mindre barn holdt seg til når de er på nettet. Forholdsreglene kan for eksempel handle om hvordan man skal forholde seg til bilder man legger ut, eller om hvilken informasjon det er greit å gjøre tilgjengelig. Det kan også handle om andre ting de selv synes det er viktig å tenke over. Samle inn og presenter alle forslagene for elevene. Diskuter om de selv følger disse reglene, om de har fått lignende regler fra noen andre, for eksempel foreldre, og om de synes at deres egne forslag er noe de selv bør tenke på i fremtiden. Tips: Om dere er flere lærere på skolen som gjør denne øvelsen, kan dere samle sammen alle forslagene fra elevene og dele dem ut til foreldre på konferansetimer eller foreldremøter. På denne måten gjør dere voksne utenfor skolen oppmerksomme på hvilke forholdsregler barna deres synes er relevante. Anonym eller ikke? Tidligere ble barn og unge oppfordret til å ikke bruke sitt eget navn på nettet fordi man mente at dette beskyttet dem mot at voksne enkelt kunne finne ut av hvor de bodde. Nå mener blant annet de fleste redaktører for nettaviser at det er bedre å ikke være anonyn på internett av flere grunner: Tonen i kommentarer og diskusjoner på internett blir bedre når alle står der med sitt eget navn, og det er lettere for enkeltpersoner å rapportere upassende eller truende oppførsel dersom man har navn å forholde seg til. Ungdommer forteller at tjenester som tillater brukerne å være anonyme gjør at man lettere kan si stygge ting til hverandre, fordi det ikke får noen konsekvenser. Og de som opplever å få anonyme trusler mot seg blir ofte reddere fordi de ikke vet hvem det er som har skrevet dem, og hvor alvorlig personen har ment trusselen. Samtidig gir anonymitet mulighet til å oppsøke informasjon uten at man trenger å si hvem man er. Verdifulle eksempler på dette er informasjonstjenesten og hjelpetilbudet Diskuter to og to, i grupper eller plenum 1) Hva er fordeler og hva er ulemper ved å være anonym på nettet? 2) Når foretrekker du å være anonym? 3) Når foretrekker du å si hvem du er? 4) Har du opplevd at noen har laget falske profiler eller gitt seg ut for å være noen annen enn den de er? Hvorfor gjorde de det, tror du? 5) Burde det være vanskeligere å være anonym på nettet? Hvorfor det/hvorfor ikke? tenk før du deler 27

28 OPPGAVER Språkbruk på nett og mobil hva kan misforstås? Meldinger på nett og mobil er korte og gir ikke alltid like stort rom for nyanser og presise beskrivelser. Noen ganger sendes en melding fort avgårde, og vi tenker ikke så nøye igjennom hvordan den kan oppfattes av den som får den. Det kan føre til misforståelser. Det kan være bra å øve på å ta opp ting ansikt til ansikt, i stedet for på nett eller mobil. Det går også an å øve på å våge å si i fra når man ikke skjønner en melding eller blir såret av den. Kanskje har den som sendte meldingen heller ikke ment på den måten som den ble oppfattet av mottakeren? Sett dere i ring, og diskuter med utgangspunkt i spørsmålene under: Spørsmål 1) Hva er bra med å sende meldinger på nett og mobil? 2) Hva fungerer en melding godt til? Hva fungerer den dårlig til? 3) Hva kan være vanskelig å uttrykke på nett og mobil (for eksempel løse konflikter når en er uenige, uvenner, si unnskyld). 4) Er det noe som er bedre å høre ansikt til ansikt? 5) Kan det være lettere å uttrykke noe en føler i en melding? Hvordan? 6) Hvordan kan det være lett å misforstå når en sier noe en føler i en melding? 7) Hva slags meldinger kan være vanskelige å forstå? 8) Har du eksempler på at noen har misforstått meldinger du har sendt? 9) Har du blitt såret av eller misforstått meldinger du har fått? 10) Når er det lurt å bruke smiley-tegn? Ny jakke? Snakk også om at hvordan en person har det akkurat når hun får en melding, kan være med å påvirke hvordan hun oppfatter den. Om at meldinger på denne måten kan være litt skummelt. Etter dette kan dere gjerne snakke litt om når meldinger på nett og mobil fungerer bra, og når det ikke gjør det. Ny jakke? Ny jakke? 28 tenk før du deler

29 Mye moro på Youtube! Youtube er en sosial nettjeneste for å dele videoer. Tjenesten brukes både til å lære seg nye ting, høre musikk og se musikkvideoer, for å se filmer og TV-episoder og for å blogge og legge ut videoer man selv lager. Andre videotjenester er Vimeo og Vine. Diskusjonsoppgave 1) Del inn i grupper og la elevene finne frem til 1-2 videoer som privatpersoner har laget 2) Se videoene sammen i hele klassen 3) La elevene diskutere i grupper med utgangspunkt i spørsmålene a. Hva slags type video er dette? b. Hvem har laget videoen? c. Er videoene morsomme? Hva er det som gjør dem morsomme? d. Hva gjør personene i videoene? Går det ut over noen andre? e. Hva tenker dere om at videoer gjøres tilgjengelig for hele verden? Er det noen som kan komme til skade? f. Kan hvem som helst legge videoer ut på nettet? g. Hvorfor tror dere mange legger ut videoer på nettet? h. Hva slags videoer har dere selv kommet over på Youtube eller andre videodelings-tjenester? i. Hvor går grensene mellom det er som er morsomt og ikke morsomt på nett? Er grensene annerledes på nett enn utenfor? Istapp-øvelse: Utfrysning på nett Dette er en kartlegging av hvordan utfrysning på nettet foregår. Elevene arbeider i grupper på fire-fem. Snakk først litt sammen om måter dere har opplevd, hørt om eller sett at det er mulig å «fryse ut» andre på nett. Det kan både være gjennom å skrive noe dumt eller stygt eller gjennom å holde noen utenfor. Hver gruppe bruker plakater som de klipper til istapper. På hver av istappene skal de skrive en måte å fryse ut andre på, på nettet. En variant av øvelsen er å illustrere med utklipp fra ukeblader hvordan dette kan oppleves. Gruppene får så mange istapper de trenger. Etterpå sitter alle i sirkel. En og en gruppe presenterer sine istapper. Tips til spørsmål for å skape samtale i gruppa kan være: Spørsmål 1) Var det vanskelig å finne utfrysningsmåter? 2) Hvorfor kan noen ønske å fryse ut noen på nettet? 3) Hvordan kan det oppleves å ikke ha noen å melde eller chatte med? 4) Hva med å legge ut bilder, filmklipp eller spre rykter om andre? Hvordan kan det føles? 5) Hva kan vi gjøre hvis noen blir fryst ut på nettet? tenk før du deler 29

30 OPPGAVER Hvordan bryr man seg på nettet? Allerede i barnehagen lærer man seg å lese andres kroppsspråk og å signalisere STOPP og si fra hvis noen oppfører seg dårlig. Lignende øvelser for digital kommunikasjon finnes ikke på samme måte. Fordi man ikke kan se ansiktsuttrykkene til andre må man noen ganger på nett være enda tydeligere for å si fra hva som er greit og ikke greit enn du trenger ansikt til ansikt. I denne øvelsen kan elevene jobbe sammen i grupper, og diskutere forslagene i fellesskap etterpå. Diskusjon 1) Du ser at en person som går på skolen din, blir utsatt for alvorlige trusler på nettet. Hvordan kan du vise at du har sett hva som har skjedd? Kom med minst fem ulike forslag. 2) Noen sender ting til deg som du verken vil svare på eller se mer av. Hvordan kan du vise at du absolutt ikke vil ha flere ting sendt til deg? Gi minst fem forskjellige forslag. 3) Hvordan vet du om noen ikke ønsker å snakke med deg på nettet lenger? Gi minst fem forskjellige forslag. 4) Hvordan kan du vise at du støtter en person på nettet (for eksempel noen som er utsatt for mobbing)? Gi minst fem forskjellige forslag. 5) Hvilke temaer tror dere opprører barn mest på internett? Gi minst fem forslag. 6) Hvordan kan man best jobbe med temaene dere foreslo i spørsmålet ovenfor? Gi minst ett tips per forslag. STOPP 30 tenk før du deler

31 Deling av bilder hva er greit? Det er viktig å lære seg kjøreregler for hva man kan legge ut på nett om seg selv, men det er også viktig å respektere at andre kan ha andre grenser for hva de vil ha liggende på nett av bilder og annen informasjon. I denne bevisstgjøringsøvelsen kan dere diskutere i plenum eller grupper, og oppsummere sammen til slutt. Diskusjon 1) Hva slags bilder er det greit å legge ut på nettet? 2) Hva slags bilder er ikke greit å legge ut? 3) En i klassen har lyst til å legge ut bilder av de andre i klassen på Facebook-siden sin. Hva synes dere om det? 4) Er det greit å videresende et morsomt eller rart bilde til andre, uten å spørre den som er på bildet om det er i orden? 5) Noen foreldre legger ut bilder av barna sine på Facebook og andre nettsamfunn. Er det greit? 6) Er det noe som kan være problematisk med å sende bilder til noen man har blitt kjent med på nett? 7) Hvorfor tror dere at foreldre, rektorer og netteksperter er bekymret over bildedelingstjenester som Snapchat? 8) Når du selv velger hvor lenge bildet skal vises før det slettes, er det da sikkert at bildet ikke vil dukke opp igjen på internett? 9) Hvilke grunner kan man ha for å sende en snap? tenk før du deler 31

32 OPPGAVER Eksempelhistorier å diskutere Nedenfor følger to fortellinger. Les dem opp eller del dem ut, og la elevene diskutere spørsmålsstillingene. Bloggen Sohaila har det vanskelig for tiden. Foreldrene hennes krangler mye, og hun trives ikke så godt på skolen. Hun skriver ofte ned følelsene sine i bloggen. Hun skriver veldig åpent om hvordan hun har det. Hun beskriver hvordan foreldrene kranglet om kvelden. Hun forteller om hvordan hun og venninnene småkrangler om forskjellige ting, at hun synes de oppfører seg dårlig mot henne og at hun ikke føler at hun passer inn i gjengen. Hun synes det er en stor lettelse å skrive, det er deilig å få alt ut. Hun tenker aldri på at det er noen som skulle ha interesse av å lese bloggen hennes. Etter en stund finner noen i klassen bloggen hennes. De skjønner ganske snart hvem det er som skriver. De begynner å følge med på bloggen. Etter hvert går de ett skritt til. De tipser andre om bloggen og tar utskrifter og henger dem opp på veggen på skolen. På oppslagstavlen, på doene og i klasserommene. Nå kan alle på skolen lese det hun har skrevet. Andre elever på skolen begynner å erte henne for det hun hadde blogget om. Spørsmål 1) Tror du det er vanlig å skrive ting på nett uten å tenke på hvem som kan lese? 2) Hvordan tror du Sohaila reagerte på at mange på skolen leste bloggen hennes? 3) Har du sett bloggere på nettet som skriver om at de ikke har det bra? Hva slags fordeler og ulemper kan det være med dette? 4) Hva ville du gjort om du fant bloggen til Sohaila? 5) Hva var det som gjorde at Sohailas skolevenner ertet henne for at hun hadde det vanskelig? Hun hadde jo ikke gjort noe galt? Hva burde de gjort i stedet? 6) Har du oversikt over hvem som kan lese det du skriver eller se de bildene du legger ut på nettet? 7) Er det farlig å ikke vite hvem som leser tekstene og ser bildene på nettet? 8) Tror du at skolen kunne hjelpe til om noen i klassen din fikk problemer på nettet? Hva kunne skolen bli bedre på? 9) Tror du at det finnes noen du eller vennene dine kunne prate med om dere ble utsatt for noe lignende? 32 tenk før du deler

33 Lever livet sitt på nett Maja føler seg ofte ensom og er misfornøyd med utseendet sitt. Det føles som om mobilen har blitt hele livet hennes, der hun kan være hvem hun vil. Hun har flere venner på nettet som betyr mye for henne. Hun har kontakt med en del gutter, og i blant vil de treffe henne i virkeligheten. Noen ganger har hun gitt ut telefonnummeret sitt, men egentlig vil hun helst bare treffe dem på nettet. Nå er Maja kjemperedd for at de skal ringe, eller for at noen skal komme hjem til henne eller til skolen. Hun går til rådgiveren på skolen av og til, men tør ikke fortelle henne noe. Spørsmål 1) Tror du det er vanlig at barn og unge er misfornøyde med hvordan de ser ut? Hva kommer det av? 2) Maja synes det er lettere å leve livet sitt på nettet. Tror du det er vanlig å ha det sånn? 3) Hva tror du hun føler at hun får på nettet som hun ikke får i livet ellers? 4) Hun har gitt ut navnet og nummeret sitt selv om hun egentlig ikke ville. Hvorfor tror du hun har gjort det? 5) Hun tør ikke fortelle noe til rådgiveren på skolen. Hvorfor tror du hun ikke tør det? 6) Hva synes du Maja burde gjøre? tenk før du deler 33

34 OPPGAVER Tok bilde uten klær Når Linnea kommer på skolen en dag, kommer en venninne bort med mobilen sin for å vise henne et bilde. På bildet ser hun ei jente fra B-klassen som står foran speilet uten noe som helst på seg fra livet og opp. En lærer kommer bort og får se bildet. Hun blir stille og ser litt trist ut. Hun sier at jenta i parallellklassen ikke har det så lett, og når man har det vanskelig, kan man av og til gjøre ting som ingen andre forstår. Linnea og venninnen vet ikke hva de skal mene. Andre elever i klassen mener at det er jentas feil fordi hun tok bildet. De synes det er morsomt, og sender bildet videre. Spørsmål 1) Er det mobbing å sende bildet videre, eller burde jenta regne med at det kunne skje? 2) Har du selv sendt bilder videre av andre, når du visste at de ikke ville like det? Hvorfor det? 3) Hva kan Linnea gjøre? 4) Hva synes du skolen eller læreren som så bildet bør gjøre? Tør ikke blokkere ham Jeg er en gutt på 12 år. Jeg kom i kontakt med en gutt som er mye eldre enn meg på et chatteforum. Først snakket vi mest om musikk og filmer og sånn, men etter en stund begynte han å snakke om ting som han syntes var spennende. Han ville ha meg til å snakke om sex og vise meg frem på Skype. Jeg blokkerte ham, men da begynte han å følge meg på Instagram. Han sa at hvis jeg blokkerte ham igjen, skulle han komme hjem til meg, han visste hvor jeg bor. Da ble jeg kjemperedd. Spørsmål 1) Tror du det er vanlig at slikt skjer? 2) Finnes det sider hvor det er vanligere at man får denne typen kontakter enn andre? Hvilke sider er det? 3) Tror dere dette vil påvirke denne gutten på noen måte? For eksempel hvordan han håndterer kontakter på nettet? 4) Er det like vanlig for gutter og jenter å motta seksuelle henvendelser på nettet? Hvis det er en forskjell, hva tror dere er årsaken til det? 5) Han skriver at han er kjemperedd. Hva bør han gjøre, synes dere? 34 tenk før du deler

35 Presset til å se ekle ting Markus er 10 år og mye hjemme alene etter skoletid. Av og til får han besøk av venner. De er mye på nettet og leter etter spennende ting, for eksempel på YouTube. I det siste har bestevennen hans vært veldig interessert i å lete etter videoer av døde mennesker, vold, krig, dyremishandling og porno. Markus synes mange av filmene er ekle og skremmende. Han klarer ikke å få bildene ut av hodet etterpå, og av og til får han mareritt av det han har sett. Men han er redd for at bestevennen skal synes han er barnslig eller kjedelig hvis han sier at han ikke har lyst til å se på filmene. Spørsmål 1) Tror du det er vanlig at barn blir skremt av filmer og bilder på nettet? 2) Har du noen tips til hva man kan gjøre hvis man ser ting man ikke liker på nettet? 3) Hvis du var bestevennen til Markus, ville du synes det var greit at han sa fra at han ikke likte det? 4) Hvis du opplever noe ubehagelig på nett får en stygg kommentar eller kommer inn på en ekkel side hva gjør du? Holder du det for deg selv, eller snakker du med noen om det? tenk før du deler 35

36 OPPGAVER Vil gi bort Justin Bieber-billetter Justin Bieber har akkurat meldt fra at han skal ha ny konsert i Norge. Like etter oppretter en person som kaller seg «Geir» en profil på Facebook. Han forteller i statusfeltet at han har VIP-billetter til Justin Biebers kommende Norgeskonsert til salgs. VIP-billettene inkluderer et møte med den amerikanske superstjernen. Kort tid etter har «Geir» nesten hundre venner, alle jenter og Bieber-fans. Sofie på 12 år legger til «Geir» som venn etter å ha blitt tipset om ham av en venninne. «Geir» godkjenner venneforespørselen. På chat med 12-åringen forteller han at billettene er verdt 6000 kroner, og kan kjøpes. Men betalingen «trenger ikke bare være penger da» skriver han. «Hva da?» spør jenta tilbake. «Cam, bilder, møtes, er åpen for det meste, jeg» svarer «Geir». Deretter logger han av og ber jenta møte ham på Skype dersom hun er interessert i å fortsette dialogen. Spørsmål 1) Hva tror du kan skje dersom Sofie logger på Skype? 2) Kan det skade Sofie om hun sender et bilde av seg selv uten klær, hvis hun samtidig får en Justin Bieber-billett? 3) Tror du «Geir» har Justin Bieber-billetter? 4) Tror du det er vanlig å lyve om seg selv på nettet? Hvorfor? 5) Hva ville du gjort hvis du hørte om en sånn profil på et nettsamfunn? 6) Hva ville du gjort hvis en venn opplevde det samme som Sofie? 7) Hva kan man gjøre hvis man oppdager bilder av seg selv på nettet, som man ønsker å få slettet? 8) Hvem ville du snakket med dersom du eller noen av vennene dine ble lurt til å gjøre noe de angret på, på nettet? 36 tenk før du deler

37 tenk før du deler 37

38 OPPGAVER Hva er ulovlig? Gå gjennom disse eksemplene sammen i klassen, eller be elevene diskutere dem i små grupper og diskuter dem senere i plenum. Fasit, med svar på om folk i eksemplene gjør noe ulovlig, finnes etter oppgavene. Eksempel 1: Mohammed Mohammed har lagt ut noen bilder på Facebook fra en skoletur han var på. Ei jente i klassen vil at han skal slette bildene av henne, men han skjønner ikke hvorfor. Bildene er ikke noe farlige og viser ikke fest eller noe sånt. Hun sier bare at hun ikke synes hun så noe fin ut. Spørsmål 1) Kan hun kreve at Mohammed skal fjerne dem? 2) Gjør han noe ulovlig? 3) Hva skjer om han ikke fjerner dem? Eksempel 2: Emma og Vilde Emma og Vilde ville ha det litt moro med en i klassen, og klarte å få med seg passordet hans til Facebook da han logget inn. Etterpå logget de seg inn på kontoen hans og skrev en del ting på statusen hans og på andres tidslinje. De skrev litt stygge ting, men det var jo bare på spøk. Han og foreldrene hans ble skikkelig sure og sier at de mobber ham. 1) Var det greit eller ikke greit det Emma og Vilde gjorde? 2) Hva kan skje hvis man skriver stygge ting om andre på nettet? 3) Hva kunne du gjøre hvis Emma og Vilde var vennene dine, og du ville at de skulle slutte å skrive stygge ting om andre? Eksempel 3: Jamila Jamila får mange kommentarer fra medelever på nettet og mobilen om at hun er stygg, at hun er en jævla hore og at hun bør passe seg, ellers... 1) Gjør de som sender Jamila kommentarer noe ulovlig? 2) Er det noe skolen kan gjøre for å stoppe dette? 3) Hva kan Jamila gjøre for å sette en stopper for trakasseringen? Hva kan medelever gjøre for å hjelpe Jamila? Eksempel 4: Hassan Hassan er 12 år. En gutt i klassen tar bilder av Hassan naken i dusjen etter gymtimen. Han sender bildet til andre i klassen. 1) Har gutten som tok og spredte bildet videre, gjort noe ulovlig? 2) Er det noe skolen kan gjøre for stoppe dette? 3) Hva kan Hassan gjøre for å stoppe spredningen av bildene? Eksempel 5: Elise Elise, 13 år, blir bedt om å stille opp på sexy bilder på Skype av en gutt som er over 18 år. 1) Gjør gutten som spør henne om bildene, noe ulovlig? 2) Hvorfor legger Elise ut bildene selv om hun kanskje ikke vil? 3) Hvis Elise var din venn, og hun fortalte deg om dette, hva ville du si til henne? 4) Hvis gutten var en venn av deg, hva ville du si til ham? 38 tenk før du deler

39 Fasit til: Hva er ulovlig? 1. Om Mohammed Det er ikke i orden å dele hva som helst på nettet. I følge Personopplysningsloven kan ikke et fotografi som avbilder en person deles på nettet uten at den som er på bildet synes at det er greit. Det finnes noen unntak, som hvis man tar bilder av mange mennesker sammen for eksempel på en konsert eller en fotballkamp. Disse unntakene gjelder ikke i dette tilfellet. Klassevenninnen til Mohammed har rett til å kreve at han skal fjerne bildene av henne. Selv om det er hans bilder og de ikke inneholder noe «farlig», må man altså etter loven fjerne bildene. Hvis man er over den kriminelle lavalder (over 15 år), kan man straffes for brudd på denne loven med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. 2. Om Emma og Vilde Eksempelet viser en form for identitetstyveri som ofte kalles Facerape eller Facehack. Dette og kan være ulovlig ifølge straffeloven. Hvis man skriver stygge ting, løgner og rykter om andre, kalles det ærekrenkelser eller at man skader noens gode navn og rykte. Det er like ulovlig på nettet som i skolegården. Hvis man har skrevet stygge ting om andre på nettsider som leses av veldig mange, er det ekstra alvorlig. Det samme gjelder hvis man skriver rykter som man vet at ikke er sanne. Er man over den kriminelle lavalder (over 15 år), kan dette straffes både med bøter eller fengsel. Når det er unge mennesker som begår lovbrudd gjør politiet som regel mer enn bare å straffe personen. Mange saker kan løses med alternative reaksjonsformer. For eksempel kan politiet be deg inn til en samtale på politistasjonen sammen med en eller begge dine nærmeste voksne. Dette kalles en bekymringssamtale, og brukes når politiet er bekymret for at du kan få problemer og bryte loven. 3. Om Jamila De som gjør dette mot Jamila, mobber henne, og kan være skyldig i ærekrenkelse, trusler eller krenkelse av en annens fred. Hvis dette også er noe som foregår i skoletiden eller gjør at Jamila føler seg utrygg på skolen, er skolen etter opplæringsloven, forpliktet til å undersøke og iverksette tiltak. På de fleste nettsteder og bloggportaler finnes varsel- eller rapporteringsknapper der du anonymt kan rapportere tekster og bilder du finner støtende. I de fleste tilfeller har sidene og portalene selv ansvar for å sørge for at det publiserte innholdet ikke er støtende. Men det er den som har postet innholdet som kan gjøre seg skyldig i lovbrudd, selv om man publiserer tekst eller bilder under falsk identitet. 4. Om Hassan Også ungdom kan gjøre seg skyldig i lovbrudd når de sprer seksuelle bilder eller filmer. Det er straffbart fra 15 år. Hvis Hassan er under 18 år, kan klassekameraten bli dømt for fremstilling som seksualiserer barn. Hvis Hassan ikke ønsket å bli fotografert, eller om han opplevde det som støtende at bildene spres videre, kan det også regnes som ærekrenkelse. Det er den som er rammet, som har rett til å definere hva som oppfattes som fornærmende. 5. Om Elise Gutten som prøvde å overtale Elise til å stille opp på sexy bilder på Skype, gjør noe straffbart. Det er straffbart å ta bilder/ film med et seksuelt innhold av barn. Det er alltid forbudt å prøve å få et barn under 18 år til å la seg avbilde på en seksuell måte, for eksempel på webkamera. Det er dessuten ulovlig å lage slike fremstillinger hvor noen under 18 år er avbildet. Det er også straffbart å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde på bilder/film med seksuelt innhold dersom hensikten er å spre bildene/filmen. Elise gjør ikke noe ulovlig om hun ønsker å bli avbildet. tenk før du deler 39

40 OPPGAVER Undersøk støtte og hjelp Gi elevene i oppgave å FInne ut 1) Hva slags tilbud i nærheten av der de bor finnes det for barn som trenger noen å snakke med hvis de har det vanskelig? 2) Hvilke nettsteder finnes det som kan hjelpe dem hvis de har problemer? Be elevene finne kontaktinformasjon og litt fakta om hver virksomhet og hva de tilbyr av støtte og hjelp. Det er viktig at du som lærer finner ut hvilke tilbud som finnes, slik at du kan utfylle det elevene selv har funnet ut. Bakerst i dette materiellet finnes også en god oversikt over nettsteder som tilbyr hjelp og støtte til barn og unge. Alternativet er å lage et felles dokument med informasjon som kan deles ut til elevene. En kortere liste med kontaktinformasjon kan henges opp på et passende sted i klasserommet, deles ut eller sendes på Fronter/Its learning, sånn at det alltid er tilgjengelig for elevene.. Fortell i denne sammenheng til elevene at de alltid har rett til å snakke med noen og få hjelp, hvis de har opplevd noe de har det vanskelig med. Det spiller ingen rolle hva man selv har gjort, eller hvor lenge siden det var. Fortell dem også at når det er noe som er spesielt vanskelig å snakke om, er det ofte lettere å skrive ned det de ønsker å fortelle, så kan de be personen de skal treffe, om å lese. Denne øvelsen kan også legges etter de to neste undervisningsdelene, eventuelt kan den spares til en fjerde undervisningsdel. «Fortell til elevene at de alltid har rett til å snakke med noen og få hjelp, hvis de har opplevd noe de har det vanskelig med» 40 tenk før du deler

41 tenk før du deler 41

42 Forankring i lovverket I skolens læreplaner finner vi en rekke henvisninger som støtter innholdet og arbeidsmetodene i denne veiledningen. Nedenfor presenteres de mest relevante kompetansemålene for aktivitetene i dette heftet, og noen andre relevante mål for opplæringen. I Rammeverk for digitale ferdigheter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i januar 2012 og gjeldende læreplan fra 2006, Kunnskapsløftet, ligger det kompetansemål som skal gjenspeiles i læringsmål i alle fag. Her finnes også kompetansemål på digital dømmekraft. kompetansemål på digital dømmekraft Etter 7 trinn skal elevene kunne Bruke nettvett og følge regler for personvern på Internett og i sosiale medier. Senter for IKT i utdanningen har tolket dette til å omfatte: Vite at man ikke kan publisere bilder av andre uten samtykke Vite at aldersgrense for samtykke er 15 år, er man yngre må foresatte gi samtykke Vite at man kan publisere bilder uten å be om samtykke dersom bildet viser noe generelt (fotballkamp, 17, mai), men man har ikke anledning til å tagge (merke) personer i bildet med navn Vite at man ikke skal fortelle personopplysninger om en annen til en tredjeperson Vite at man ikke skal skrive usannheter eller spre rykter om andre på nett Vite at avstemminger på nett som omhandler personer kan være former for digital mobbing Kjenne til noen steder man kan få hjelp til å fjerne informasjon om seg selv, f.eks. skoleledelse, politi og slettmeg.no Vertktøyet gir gode øvelser og en enkel innføring i hvordan disse kompetansemålene kan nås. Kompetansemål i samfunnsfag Etter 7. årstrinn er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne: Diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta Samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap; Beskrive roller i eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene; Gje døme på korleis kjønnsroller og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape. Kompetansemål norsk Etter 7.årstrinn er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne: lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Kompetansemål grunreligion, livssyn og etikk Etter 7.årstrinn er det et mål for opplæringen at eleven skal kunne: samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid I opplæringsloven (LOV nr. 61) er det også flere mål som er relevante for dette materiellet: Formålet med opplæringa «Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.» Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.» Videre står det at: «Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane.» 42 tenk før du deler

43 Nettsteder og dialogtilbud som tilbyr støtte og hjelp til barn og unge Hjemmesider og nettressurser for voksne På Kors på halsen kan du prate med eller skrive til voksne som er frivillige i Røde Kors. De hører på det du har å si og hjelper deg om du vil. Det er helt anonymt og helt gratis. Senter for ungdomshelse, samliv og seksualitet drevet av legestudenter/leger og psykologistudenter/psykologer. Her kan du stille spørsmål om alt du lurer på om helse, samliv og seksualitet uten at de som svarer vet hvem du er. Nettsted for offentlig informasjon rettet mot ungdom. Målgruppen er unge mellom 14 og 20 år. Landsdekkende telefon og nettside for incest- og seksuelt misbrukte. Alarmtelefonen Her kan du ringe hvis du opplever vold i hjemmet, overgrep, er redd for tvangsgifte eller opplever andre akutte og vanskelige situasjoner. Tjenesten drives av barnevernet og det er ansatte ved barnevernsvakta som svarer når du ringer. Barneombudets sider for barn og unge. Her kan du spørre om alt mulig som har å gjøre med barn og unges rettigheter. Det kan handle om familie, skole, mobbing eller noe annet. Nettsted der ungdom kan stille spørsmål om helse, forhold, familie, rusmidler og seksualitet til fagpersoner. Ungdomstelefonen (UT) er Skeiv Ungdoms telefon- og chattetjeneste. UT er et tilbud til unge som trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn, identitet, legning, forelskelse, aktivitetstilbud eller sikrere sex. Tjeneste levert av Norsk senter for informasjonssikring (NorSis) som gir råd og veiledning til de som føler seg krenket på nettet eller som av andre grunner ønsker å få slettet eller rettet personopplysninger publisert på internett. Informasjon og aktiviteter fra Redd Barna til elever om deres rett til å ha innflytelse på trivsel og læring. Redd Barnas nettvettsider hvor du finner hjelp for å ferdes trygt på internett. utenfor Redd Barna ønsker med Ingen utenfor å bidra til at alle elever i norsk skole skal ha et godt læringsmiljø og bli hørt slik at de får innflytelse på trivsel og læring. Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Organisasjonen søker å hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas mediehverdag gjennom å formidle nyansert informasjon, gode råd og nyttige verktøy. Barnevakten retter seg også mot lærere og andre fagpersoner som jobber med barn og ungdom. Medietilsynet Trygg bruk jobber for at barn og unge skal ha en trygg og god digital hverdag. De gjør tilgjengelig informasjon og ressurser for barn og unge, foreldre, skoler og resten av Norges befolkning om barn og medier og er koordinator for et nasjonalt nettverk som jobber for en trygg digital hverdag. Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å løse konflikter. Tjenesten er gratis og tilbys over hele landet. Kommunen du bor i er pålagt å ha et konfliktråd. De som jobber der har taushetsplikt. Har du begått en straffbar handling, f.eks stjålet i en butikk, er det mulig å få saken opp i konfliktrådet. Da vil konfliktrådet sørge for at du møter den som eier butikken ansikt til ansikt, og prøve å få i stand en frivillig ordning hvor du kan gjøre opp for deg, f.eks. ved å betale erstatning. Dubestemmer.no er et undervisningsopplegg om personvern og digital dømmekraft fra Senter for IKT i Undervisningen, Datatilsynet og Teknologirådet. Her finner du filmer, fagtekster og diskusjonsoppgaver for 9-13-åringer og for åringer. IKT-plan er Senter for IKT i Utdanningens plan for øving av digitale ferdigheter i grunnskolen. Innholdet følger gjeldende læreplan fra 2006, Kunnskapsløftet og rammeverk for digitale ferdigheter, fastsatt av Kunnskapsdepartementet i januar Planen inneholder kompetansemål for 1. til 10. trinn og har nyttige ressurser koblet opp mot alle målene. tenk før du deler 43

44

45 Kilder Amnesty International Norge/Reform ressurssenter for menn (2007): Hvem bryr seg? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Anette Dina Sørensen og Susanne V. Knudsen (2006): Unge, køn og pornografi i Norden Slutrapport. ANP 2006:749, København, Nordisk Ministerråd Bäckman, M. (2003): Kön och känsla. Samlevnadsundervisning och ungdomars tankar om sexualitet. Stockholm, Makadam förlag Brandtzæg, Petter B. (2009): Privat 2.0. Mot økt åpenhet og ønsket nettsynlighet. I: Heidi Grande Røys (red.) Delte meninger om nettets sosiale side. Universitetsforlaget. Campbell, M.A. (2005): Cyber bullying: An old problem in a new guise? qut.edu.au/1925/1/1925.pdf Dixi ressurssenter (2012): Nordmenns holdninger til voldtekt. Måling utført av TNS Gallup Finkelhor, D., Mitchell, K.J., & Wolak, J. (2000): Online victimization: A report on the nation s youth. Alexandria, VA: National Center for Missing and Exploited Children. Per Hellevik og Carolina Øverlien (2013): Digital mobbing blant barn og ungdom i Norge. En kunnskapsoversikt NKVTS Jeffner, S. (1998): «Liksom våldtekt, typ» om ungdomars förståelse av våldtekt. Stockholm, Brevskolan Jonsson, L., Warfvinge, C., Bank, L. (2009): Children and Sexual Abuse via IT. The County council of Östergötland. BUP-Elefanten Kvalen, I.L. & Wichstrøm, L. (red.) (2007): Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Cappelen Akademisk Medietilsynet (2008): Trygg bruk-undersøkelsen En kartlegging av 8-18-åringers bruk av digitale medier. Medietilsynet 2008 Medietilsynet (2010): Barn og digitale medier Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Medietilsynet 2010 Medietilsynet (2012): Småbarn og medier 2012 Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet 2012 Medietilsynet (2014) Barn og medier 2014 Barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet 2014 Pedersen, W. og Hegna, K. (2000): Barn og unge som selger sex. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120: Redd Barna (2010): «Spør meg, da vel!» En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom. Redd Barna Smahel D m.fl. (2012). Excessive Internet Use among European Children. EU Kids Online. ISSN X Stiftelsen Friends (2009): Undersökningar om mobbning på nätet. Suseg, Grødem, Valset og Mossige (2008): Seksuelle krenkelser via nettet hvor stort er problemet? NOVA-rapport 16/08 Svedin, C.G. og Priebe, G.(2004): Ungdomars sexualitet attityder och erfarenheter i SOU 2004:71 Sexuell exploatering av barn i Sverige bilaga 3 Telenor (2010): Nedgang i digital mobbing blant barn og unge. Undersøkelse om digital mobbing utført av Norstat for Telenor. Torgersen, L. (2004): Ungdoms digitale hverdag. Bruk av PC, internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomskolen og videregående skole. NOVA-rapport 8/2004 Trondheim kommune (2005): Ungdomsundersøkelsen Hovedrapport. Trondheim kommune, Utviklingstjenesten Ungdomsstyrelsen (2012): Ses offline? Et metodmaterial om unga, sex och internet. Ungdomsstyrelsen 2012 Ungdomsstyrelsen (2009): Se mig Unga om sex och internet. Ungdomsstyrelsens skrifter 2009:9 Medietilsynet (2012): Barn og medier 2012 Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelser av medier. Medietilsynet 2012 tenk før du deler 45

46 Sjekkliste Har du snakket med barna om: q q q q q q q q q q q q At det er like viktig å vise respekt for hverandre på nettet som ellers. Det gjelder også om man er anonym på nettet Regler for bruk av aldersgrenser på spill, filmer og nettsamfunn Å spørre om lov før du deler bilder av andre Barnets privatliv på nett og regler for hva slags bilder, statusoppdateringer og annet innhold fra eget liv som er greit å dele At mobbing på nett er like alvorlig som all annen mobbing At man ikke skal dele passord med venner Bruk av personverninnstillinger At det er lett å lyve på nett, og at det er viktig å ikke stole på alt man leser på nettet Hva slags kontakt barn og foresatte skal ha på nettet At ekle og ubehagelig kommentarer og spørsmål ikke skal besvares, og det er viktig å si fra til en voksen. Å si fra til en voksen, hvis man opplever noe ubehagelig. Det gjelder også når de har gjort noe de angrer på og som ikke er lov. Å informere barn og unge om samtaletilbudet Her kan barn ringe, sende e-post og chatte med voksne om hva som helst, også vonde ting som skjer på nett og mobil.

47

48 TENK FØR DU DELER er et metodehefte for å snakke med barn om deres sosiale liv på nettet. Målet er å bevisstgjøre barn på grenser, ansvar og respekt i sin nettkommunikasjon. Metodeheftet bygger på Ses offline? som er utviklet av Ungdomsstyrelsen i Sverige. Bestill publikasjonen eller last den ned på Her finner du også mer informasjon om nettvett. Postboks 6902 St. Olavs plass 0130 Oslo, Tel: , Faks:

TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET

TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET TENK FOR DU DELER AKTIVITETSHEFTE OM ANSVAR, GRENSER OG RESPEKT PÅ NETTET FORORD Tenk før du deler er et aktivitetshefte for å legge til rette for samtaler med barn på mellomtrinnet om deres sosiale liv

Detaljer

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Nettvett for barn - for voksne Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna? Mål for kvelden Få informasjon om nettmobbing, sosiale

Detaljer

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR

barn og dataspill 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR barn og dataspill Ni av ti barn mellom 9-16 år oppgir at de spiller dataspill på fritiden. 4/10 BARN HAR SPILT SPILL DATASPILL SOM ER MERKET MED ALDERSGRENSE 18 ÅR fakta Aldersgrenser 4 av 10 barn og unge

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker

Detaljer

SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT

SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT SES OFFLINE? ET METODEHEFTE OM UNGDOM, SEX OG INTERNETT FORORD Et Metodehefte om ungdom, sex og internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Redd Barna takker Ungdomsstyrelsen for at vi har

Detaljer

De unges sosiale verden

De unges sosiale verden INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Hva er sosiale medier? Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk,

Detaljer

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4 SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett ISBN 978-82-7481-187-4 1 Forord Ses offl ine? Et Metodehefte om ungdom, sex og Internett er en oversettelse av den svenske publikasjonen Ses offl

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE For utfylling på web, gå til denne siden: www.srgi.no. Fyll inn brukernavn og passord. Brukernavn: «BRUKERNAVN» Passord: «PASSORD» Bakgrunn Først kommer noen spørsmål som

Detaljer

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:

Definisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er: Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot

Detaljer

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil

Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Ditt barns sosiale liv på nett og mobil Hva er din rolle som forelder? Innhold Hjelp barnet ditt å sette grenser 3 Forelder til en digitalt innfødt 4 Fakta: Unges medievaner 7 Facebook 8 Virtuelle verdener

Detaljer

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011

Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Folkemøte, Lillehammer - 10. november 2011 Hvordan skal vi fikse det? Film Medietilsynet Trygg bruk Informasjons- og rådgivingstjeneste Nasjonal koordinator Prosjektorganisert EU, 29 land Safer Internet

Detaljer

Digital dømmekraft i klasserommet

Digital dømmekraft i klasserommet Digital dømmekraft i klasserommet Lesedigg Stavanger 8.april 2014 Karoline Hultman Tømte Prosjektleder for Du bestemmer Mål for sesjonen Økt bevissthet og re5leksjon rundt temaet digital dømmekraft. Konkrete

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011 Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg

Barn har rett til å være trygge på nettet. Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg Barn har rett til å være trygge på nettet Fagdag om digital mobbing Redd Barna, Kaja Hegg 06.12.2010 Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon FNs barnekonvensjon Redd Barnas arbeider å styrke

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Strand skole 7 Notat 7:5 Innledning - - Strand skole Osen kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Strand skole, 7 Steinkjer 7 - - Strand

Detaljer

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007

Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 2007 Kartlegging av digital mobbing blant elever ved Trones Ungdomsskole Våren 7 Redigert versjon Notat 7: Innledning - - Trones Ungdomsskole Beiarn kommune 7 Innledning Kartlegging av digital mobbing ved Beiarn

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Digital mobbing -nei takk!

Digital mobbing -nei takk! ROMSLIG MODIG SUNN Sandnes - i sentrum for fremtiden Digital -nei takk! Barn og unges forslag til tiltak for å i Sandnes 12 Forord av Sandnes ungdomsråd Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING Randaberg kommune Grødem skole TILTAKSPLAN MOT MOBBING Glede respekt - omsorg Våre mål : Grødem skole skal være en mobbefri skole. Alle skal trives og føle seg trygge på skolen vår. Vi skal følge skolens

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier

Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier Vedlegg til rapport Småbarn og medier 2012 - Fakta om mindre barns (1-12 år) bruk og opplevelser av medier En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt

Detaljer

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord)

Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade. Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Mobbing i 2014: Nye arenaer- samme skade Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU-Nord) Hvor er ungdommen? Mange steder- men oftest også online! Kanskje ikke så anderledes enn

Detaljer

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe?

Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? disse kan hjelpe Jobber du med barn og unge eller er du ung selv? Har du et nettproblem og lurer på hvem som kan hjelpe? Her finner du en oversikt over aktører som på ulike måter jobber med barn, unge

Detaljer

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på:

Smart surfing. Kan du tenke deg en verden uten internett? Nettet er veldig sosialt. Smarte ting å tenke på: 2 3 Smart surfing Kan du tenke deg en verden uten internett? På nettet snakker vi med venner, ser på filmer, spiller spill, deler bilder, finner informasjon, leser blogger ja, det finnes nesten ikke grenser

Detaljer

Hva er lov og hva er vett?

Hva er lov og hva er vett? Hva er lov og hva er vett? Utfordringer i den digitale skolehverdagen. Sigurd Alnæs Torbjørn D Moe Kilder: Aftenposten og Expressen Fra media Kilde: Dagbladet Fra media Kilde: digi.no Fra media Kilde:

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER FORORD Medietilsynet Trygg bruk er koordinator for arbeid med trygg bruk av digitale medier for barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hva bruker du den til?

Hva bruker du den til? Hva bruker du den til? Røroskonferansen 2015 Bernt Barstad og Frode Dragsten Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag Bakgrunn og fremdrift Vi har de senere år hørt flere episoder, hendelser hvor

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole

Elevenes psykososiale skolemiljø. -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Elevenes psykososiale skolemiljø -En handlingsplan for å forebygge, avdekke og håndtere mobbing ved Neskollen skole Formål: Kort sikt: Skape trygge og glade skoleelever, og sikre faglig og sosial utvikling

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB RÅD FOR KOMMUNIKASJON I KLUBB Trenere og ledere bruker mye tid på å kommunisere i sin klubbhverdag. Informasjon, beskjeder, møteinnkallinger, endring av kamptider listen er lang og krevende. Kommunikasjonsformer

Detaljer

Nettvett for foreldre/foresatte

Nettvett for foreldre/foresatte Nettvett for foreldre/foresatte Sikrere bruk av internett og sosiale medier Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon 1 1.1. Nettvettråd for ungdommer 2 2. Nettvett for voksne 3 2.1. Vær snill på nett 3 2.1.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge

Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge Vedlegg til rapport Mediehverdagen til barn og unge En undersøkelse gjennomført for Medietilsynet Trygg Bruk Vedlegget inneholder enkeltspørsmål brutt ned på Bakgrunnsvariabler og spørreskjema. Innholdsfortegnelse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ 1. - 4. TRINN

VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ 1. - 4. TRINN VÆR EN VENN PÅ NETT METODEHEFTE TIL LÆRERE TIL BRUK PÅ 1. - 4. TRINN Innhold: Forord 3 Innledning 4 Øvelse gjør mester 4 Hva sier loven om digital dømmekraft og et godt læringsmiljø? 5 Hvordan heftet kan

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål Mål: Vi vil arbeide for en skole som - setter eleven i sentrum - gjennom faglig utvikling, samarbeid og variasjon skaper et godt læringsmiljø - lar eleven oppleve

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole

Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole Regler for orden og oppførsel ved Bestum skole 2012-2013 1 Dette regelheftet tilhører: Navn: Gruppe:.. Jeg skal jobbe hardt for å holde reglene: Elev:. Foresatte: Vi oppfordrer foresatte til å gå gjennom

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET Når det kriser En dobbelttime i skolen et bidra til god psykisk helse for ungdom INTRODUKSJON Når

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag (Og om bevissthet i arbeidet med å utnytte det som er bra, og ta avstand fra skit n ) Arve Thorshaug, pedagog og studieleder Grunnskolelærerutdanningen

Detaljer

HOVEDFUNN. EuKids online-undersøkelsen. Bruk og aktiviteter på Internett. Digitale ferdigheter

HOVEDFUNN. EuKids online-undersøkelsen. Bruk og aktiviteter på Internett. Digitale ferdigheter HOVEDFUNN EuKids online-undersøkelsen Denne rapporten presenterer totalresultatene fra en ny og unik studie utviklet og gjennomført av forskernettverket i prosjektet EU Kids Online, etter strenge vitenskapelige

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER. Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SOSIALE MEDIER Aktivitet i sosiale medier applauderes! Bare husk på hvor du jobber Oslo, november 2014 RETNINGSLINJENE I KORTE TREKK Vær gjerne aktiv i sosiale medier, men ikke

Detaljer

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN?

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? 1 INNHOLD 3 TIL LÆREREN Bakgrunn og tema Barnekonvensjonen

Detaljer

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN?

Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? Total KONTROLL? ET DISKUSJONSOPPLEGG FOR FORELDRE OG ELEVER 6. 10. TRINN YTRINGSFRIHET OG PRIVATLIV VS. RETTEN TIL BESKYTTELSE HVOR GÅR GRENSEN? 1 INNHOLD 3 TIL LÆREREN Bakgrunn og tema Barnekonvensjonen

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

TANKER OG FAKTA OM PERSONVERN OG NETTVETT FOR DEG MELLOM 9 OG 13 ÅR

TANKER OG FAKTA OM PERSONVERN OG NETTVETT FOR DEG MELLOM 9 OG 13 ÅR TANKER OG FAKTA OM PERSONVERN OG NETTVETT FOR DEG MELLOM 9 OG 13 ÅR DITT VALG Dette heftet handler om deg. Det handler om internett. Det handler om alt det morsomme og fine du kan bruke nett og sosiale

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Foto med telefon og nettbrett

Foto med telefon og nettbrett 11 Foto med telefon og nettbrett Det er mange av oss som elsker å fotografere. Da mobiltelefonene fikk kamera, fikk du en ny mulighet. Det kan være ting vi synes er vakre, spennende, morsomme eller det

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life Mitt første Internett Er det en ideell alder for når barn skal begynne å bruke Internett? Popularitet Påstand:

Detaljer

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2:

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2: Sikre passord Et passord er en kombinasjon av bokstaver og tall som du skriver inn for å få tilgang til en datamaskin eller en konto (akkurat som passordene du kan ha på nettbrett, mobiltelefoner og dataspill).

Detaljer

Barns rettigheter i SKOLEN

Barns rettigheter i SKOLEN Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i SKOLEN Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer