Derfor vil vi bort fra målstyringa som har herjet

Transkript

1 Page 1 of 7 Pluss EADRESSA NYHETER SPORT KULTUR UKEADRESSA ØKONOMI MENINGER PLUSS BLI ABONNENT Hei,Sør-Trøndelag Coop Sport Elektro Bygg FORSIDEN / DERFOR VIL VI BORT FRA MÅLSTYRINGA SOM HAR HERJET SKOLEN SIDEN PISA-SJOKKET I 2001 PUBLISERT: 03 AUGUST :44 SIST OPPDATERT: 03 AUGUST AV: GEIR RØSVOLL, LEDER UTDANNINGSFORBUNDET, TRONDHEIM 26 Spenning: Konflikten mellom målstyring og lærernes uavhengighet er belastende for den enkelte lærer og ødeleggende for institusjonen, mener artikkelforfatteren. FOTO: BERIT ROALD,, NTB SCANPIX Kronikk Derfor vil vi bort fra målstyringa som har herjet

2 Page 2 of 7 skolen siden PISA-sjokket i 2001 Ansatte i skolen og skoleforskere ser ut til å ønske seg en ny kurs bort fra målstyringa som har herjet utdanningssektoren siden PISA-sjokket i Også i det politiske ordskiftet om målstyring er det stemmer som taler for en ny kurs. Ludvigsenutvalget peker mot en skole for framtiden der det brede samfunnsmandatet løftes fram, der den generelle delen av læreplanen kommer til heder og verdighet igjen. LES OGSÅ KRONIKKEN: Vi strykes medhårs - om skreddersydde nyheter og reklame Vi skal ha mål, og det er selvfølgelig behov for styring av utdanningssektoren. Spørsmålet er hva som er formålstjenlig styring, hvem som skal styre og hvordan vi kan unngå styringspraksis som motarbeider utdanningens brede samfunnsmandat og profesjonsutøvernes faglige og etiske ansvar, skjønnsutøvelse og handlingsrom. Det legitime behovet for å kontrollere innhold og praksis i en så viktig samfunnsinstitusjon som utdanning, må kombineres med profesjonsfaglig styring og profesjonelt handlingsrom som sikrer det faglige og etiske grunnlaget for profesjonsutøvelsen. Til tross for at det tilsynelatende er vilje og ønske om en kursendring, er det lite som tyder på at dette har begynt å skje i praksis. Tvert imot ser vi at målstyringa vi kjenner fra skolefeltet, også etter hvert er blitt godt befestet i barnehagen. Det massekartlegges, innføres metodetvang, og flere politikere snakker om å få mer av skolefagene inn i barnehagen. Muligens som en misforstått tolkning av begrepet «tidlig innsats». I stortingsmeldingen «Tid for lek og læring i barnehagen» tok regjeringen nye grep ved å forsøke å innføre læringsmål og utbyttebeskrivelser i barnehagen. Heldigvis ble det nettopp, etter en lang kamp, et politisk flertall mot disse forslagene. LES OGSÅ KRONIKKEN: Vi må ha flere menn io barnehagen Leses nå: Han er vitenskapens superstjerne Stephen Hawking og stjernegalleri til vitenfestival i Trondheim Bekreftet: Bradley overtar Premier League-klubb Den nordiske barnehagen får stadig mer anerkjennelse for å ha en helhetlig og barnevennlig tilnærming. OECD

3 Page 3 of 7 ser på dette som et klart kvalitetstrekk. Stortingsmelding 19 brøt med den nordiske barnehagetradisjonen. Regjeringen gjorde et forsøk på å snevre inn barnehagens innhold gjennom å legge svært mye vekt på språkferdigheter og det skoleforberedende. Det som kan måles og veies. Som profesjon må vi være med på å forme både språk og strategier for å fremme et styringssystem som kan bygge opp under de faglige og etiske prinsippene utdanningen er forankret i, og som gir rom for vårt brede samfunnsoppdrag og våre grunnleggende verdier. Høyreprofil hardt ut mot statsministerens Brækhusopptreden: - Pinlig, tragisk og flaut! Målstyringsspråket kan bidra til at ansatte får pålegg om lojalitet. Når lojalitet forveksles med lydighet kan det føre til at essensiell kunnskap ikke kommer fram i det offentlige ordskiftet. Som profesjon må vi kunne beskrive konsekvensene av økte gruppestørrelser, mindre vektlegging av praktiskestetiske fag, pålagte standarder for undervisning eller pålegg om økt læringstrykk i barnehagene, uten at vi skal stemples som illojale. Fagkunnskap er nødvendig i den offentlige debatten. Profesjonen har et spesielt ansvar for å vurdere om formålet for institusjonen blir ivaretatt, eller om det styres ut fra vilkårlighet. Konflikten mellom målstyring og lærerens autonomi er belastende for den enkelte lærer og ødeleggende for institusjonen. Saken fortsetter etter annonsen. LES OGSÅ KRONIKKEN: Trondheim trenger en strategiplan for byutvikling Å ta vare på hele mennesket er en vesentlig del av samfunnsoppdraget. Når det legges mest vekt på det som konkret kan telles og måles, ser vi at det går på bekostning av menneskesynet slik det framstilles i den generelle delen av læreplanen. Utsatte, sårbare barn/elever er spesielt avhengig av voksne med tid og fagkompetanse. Våre medlemmer forteller om en hverdag der det meste skal gjøres innenfor det ordinære tilbudet, uten tilførsel av ekstra ressurser. Dette er et økende problem både i skole og barnehage. LES OGSÅ KRONIKKEN: Det å bli båret av andres tro

4 Page 4 of 7 Vi frykter at flere barn vil falle utenfor. Fokus på enkelte fagområder gjør at alternative læringsformer og et helhetlig syn på læring får mindre plass i både skole og barnehage. Det å lykkes blir synonymt med å gjøre det godt i teorifagene, og nederlagsfølelsen blir stor for mange. Barn trenger tid til å lære og må få møte læring i ulike former. I barnehagen har leken en viktig verdi i seg selv. Det er mye læring i god lek på barnets premisser. Sosial kompetanse, det å kunne samarbeide med andre, er egenskaper som forskere mener er nødvendige i fremtiden. Ludvigsenutvalget mener at kreativiteten må inn i alle fag. Store grupper og klasser gjør det vanskelig for læreren å skape nære relasjoner til barna, noe som er vesentlig for et godt læringsmiljø. Alle lærere, både i barnehage og skole, trenger tilstrekkelig tid og handlingsrom til å planlegge og evaluere. Vi mener derfor at vi som jobber med barna og elevene har de beste forutsetningene for å velge mål og metoder. I stedet for å bare kreve bedre lærere, må samfunnet og politikerne lytte til lærerprofesjonen. Da kan vi sammen bygge verdens beste skole og barnehage. VIS DEBATT 26 EMNEORD PLUSS SKOLERESULTATER SKOLE LÆRERUTDANNING LÆRERLØFTET MÅLSTYRING Relaterte artikler: En fattigere by uten et godt internasjonalt skoletilbud «Det er slutt på den tida hvor vi bygger først og så setter av plass til kollektiv senere» Gammel skole i ny drakt Vi må ha flere menn i barnehagen Joakim (15) blir den yngste studenten ved NTNU Omstridt skoletomt får ny behandling Fikk du med deg disse? Rektor ønsker mer penger til autister

5 Page 5 of 7 Dette sier de om Starmus i Trondheim Tror ny skatt gjør at han må kutte opp mot 120 ansatte SISTE NYTT: 14:17 - Ikke stas at folk slår hverandre i svime 14:00 Direkte: Starmus legges til Trondheim 13:55 Dette sier de om Starmus i Trondheim 13:31 Flest dødelige arbeidsulykker i begynnelsen av 13:30 Han er vitenskapens superstjerne MEST LEST SISTE TIME Stephen Hawking og stjernegalleri til vitenfestival i Trondheim Superhøytrykk gir knallvær i Trøndelag i minst ti dager Brukbar/Blæst slå seg selv konkurs hovedsakene nå: STARMUS-FESTIVALEN - Ikke stas at folk slår hverandre i svime Høyreprofil hardt ut mot statsministerens Brækhus-opptreden: - Pinlig, tragisk og flaut! Private sponsorer gir millionbeløp for å få festival til Trondheim Superhøytrykk gir langvarig knallvær Direkte: Starmus legges til Trondheim Vitenskaps- og musikkfestivalen Starmus holdes i Trondheim i En veldig spennende mulighet Flest dødelige arbeidsulykker i begynnelsen av uka

6 Page 6 of 7 TV Bolsø Berdal i det som vil bli årets «store seriesnakkis» 5 JUBILEUMSSERIEN Betalte opptil to kroner og femti øre for å se noen av landets beste spillere Slik jakter de intenst på skummel viltsykdom NB: Vi advarer mot sterke bilder. Utestedet på Solsiden slår seg selv konkurs

7 Page 7 of 7 EADRESSA MOBIL TIPS OSS RSS-FEED FACEBOOK TWITT SJEFREDAKTØR: Tor Olav Mørseth NYHETSREDAKTØR: Kirsti Husby TIPS OSS: Tipstelefon: SMS: 07200, kodeord TIPS E-post: webred@adresseavisen.no KUNDESERVICE: ANNONSE- OG ABONNEMENTSINFO: E-post: kundeservice@adresseavisen.no Internett: E-utgave for abonnenter: eadressa JOBB: Ledige stillinger i Adresseavisen KONSERNINFO: Adresseavisen er en del av konsernet Polaris Media, som er notert på Oslo ADRESSEAVISEN AS Org.nr Postboks 3200, Slupp 7003 Trondheim Sentralbord: Fax: Telefon: Børs. For finansiell informasjon se Internett: Kontakt oss Adresseavisen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Se også Redaktøransvar. Adresseavisen har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Informasj om bruk av «cookies» og personvernpolicy. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet 2014 Adresseavisen Powered by Escenic. Adresseavisens rettigheter.