Referat fra møte i SCFCAH, EUs faste komité for matvarekjeden og dyrehelse, seksjon for toksikologisk trygghet. 31. januar 2013

Transkript

1 Referat fra møte i SCFCAH, EUs faste komité for matvarekjeden og dyrehelse, seksjon for toksikologisk trygghet 31. januar 2013 Forum: Standing Committee on the Food Chain and Animal Health, Section Toxicological Safety of the Food Chain Sted og tid: Centre de Conferences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brussel, 31. januar 2013 Utsteder: Anders Tharaldsen Møtets formål: Å stemme over og diskutere saker på området toksikologisk trygghet Møteleder: Michael Flüh og medarbeidere Deltakere fra Norge Anders Tharaldsen Mattilsynet, hovedkontoret Neste møte 11. mars 2013 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Det var først og fremst «fosfat i våtsaltet fisk-saken» som var av interesse for Norge. Den endret status fra «til avstemming» til «til diskusjon» rett før møtet. Det ble lagt fram et nytt utkast til forordning som bl.a. inneholdt ekstra merkekrav for våtsaltet fisk tilsatt fosfater. Medlemslandene hadde flere innvendinger mot det nye forslaget. Det diskuteres fortsatt internt i EU-kommisjonen og skal sannsynligvis stemmes over i mars. Del A - Saker til informasjon og/eller diskusjon Sak A.1 Food contact materials. French notification on national measure on Bisphenol A notified under Article 18 (safeguard measure) of Regulation (EC) N 1935/2004. Frankrike informerte om sin notifikasjon om det nasjonale forbudet mot BPA i alle matkontaktmaterialer fra 2013 i produkter for barn, og fra 2015 i alle. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Bakgrunnen er et ønske om å redusere eksponeringen for BPA så mye som mulig. En rapport fra ANSES (French Agency for Food, Environmental and Occupational Health and Safety) som fokuserer på lavdoseeffekter av BPA, konkluderer med mistenkte reprotoksiske og metabolske effekter på mennesker. EFSA fant ingen grunner til å revidere NOAEL for BPA basert på ANSES-rapporten men har etablert to ekspertgrupper for å få en ny og fullstendig risikovurdering av BPA. Kommisjonen har tidligere bedt medlemslandene om å vente med nasjonale reguleringer inntil den nye risikovurderingen foreligger fra EFSA. Kommisjonen sa på møtet at de nå studerer nærmere Frankrike sine argumenter for det nasjonale forbudet. Kommisjonen gjentok sine forsikringer om at problemstillingen om lavdoseeffekter skal tas hensyn til i den kommende EFSA-vurderingen. Når rapporten foreligger i mai 2013, kommer Kommisjonen til å vurdere om Frankrikes tiltak (og andre lands) er passende. Som i tidligere møter tok flere land ordet og understreket at risikohåndteringen bør foregå på fellesskapsnivået. En enhetlig tilnærming på et vitenskapelig grunnlag er viktig. Frankrikes framgangsmåte ble beklaget ganske sterkt, og bl.a. beskrevet som en undergraving av EUkommisjonens og EFSAs arbeid. Sak A.2 Contaminants. Discussion and possible endorsement of a draft Commission Recommendation on the presence of T-2 and HT-2 toxin in cereals and cereal products. Kommisjonen presenterte et endelig forslag til en kommisjonsanbefaling om innsamling av data for forekomsten av mykotoksinene T-2 og HT-2 i korn og kornprodukter for fôr og næringsmidler. Anbefalingen angir også «indicative levels» og en oppfordring om å undersøke årsakene til at disse nivåene ev. overskrides. Resultatene skal rapporteres til EFSA som samler dem i en database. EFSA har sett på gjennomsnittskonsumet i Europa og ser ingen befolkningsgrupper med helserisiko. Derfor har det blitt utarbeidet en kommisjonsanbefaling. Ingen av medlemslandene hadde kommentarer til forslaget slik det forelå. Det sendes nå videre til Legal Service. Kommisjonen opplyste for øvrig om at Fusarium-toksin-forumet skal arrangeres i mars/april. Sak A.3 Contaminants. Review of Commission Regulation (EU) N 996/2012 of 26 October 2012 imposing special conditions governing the import of feed and food originating in or consigned from Japan following the accident at the Fukushima nuclear power station and repealing implementing Regulation (EU) N 284/2012. Discussion on the changes proposed by the Commission services. En ny forordning om importkontroll av japanske landbruksprodukter ble vedtatt høsten Kommisjonen presenterte mulige endringer i denne, på bakgrunn av nye, japanske data fra den andre vekstsesongen. Det er mulig at importforbudet mot japansk storfekjøtt kommer til å oppheves. Det kommer i tilfelle til å medføre at EU krever pre-eksportkontroll av slikt kjøtt fra ni regioner, selv om det i praksis bare vil være aktuelt å importere såkalt «Kobe beef». Kobe ligger langt fra Fukushima. Japan har uttrykt bekymring for omfanget av kontrollkravene fra EU og utøver et visst press for å redusere dem. Nok en gang understreket flere medlemsland det problematiske ved at grenseverdiene ikke er risikobaserte. At dataene for et næringsmiddel viser enkelte resultater i nærheten av 100 Bq/kg, betyr derfor ikke nødvendigvis at det bør omfattes av pre-eksportkontrollen, var en oppfatning. Kommisjonen var som vanlig - enig i at grensene ikke er risikobaserte, men møtelederen var også klar på at de likevel skal overholdes når de først er etablert, og at man må vurdere hensiktsmessige tiltak for å sikre dette. Dataene som ble presentert er grunnlaget for forslaget til endringsforordning som skal stemmes over på neste SCFCAH Tox-møte i mars, men Kommisjonen kunne ikke si noe sikkert om hva de konkrete endringene kom til å bli. 2

3 Sak A.4 Flavourings. Interpretation of the 95/5 ration for labeling of natural flavourings. Kommisjonen presenterte et notat for komiteen. Saken gjelder en forespørsel fra European Flavour Association (EFFA) om bruken av begrepet «naturlig» i kombinasjon/sammenheng med referanse til kildematerialet for aromaen. Saken ble diskutert på et arbeidsgruppemøte i november Dersom aromaen helt eller minst 95 % (95/5) stammer fra kildematerialet som det refereres til, kan begrepet «naturlig» kombineres med referanse til kildematerialet for aromaen, f.eks. naturlig jordbærsmak («natural strawberry flavouring») jf. art. 16(4) i forordning (EU) nr. 1334/2008 (aromaforordningen). De fleste medlemslandene støttet fortolkningen av lovgivningen slik den redegjøres for i notatet. I korthet går dette ut på at når 95/5-ratio av en aromakomponent skal vurderes, skal hele mengden av aromapreparat tas med i beregningen. En tysk rettsavgjørelse fra mars 2012 har en annen konklusjon, nemlig at utgangspunktet for beregningen er den delen av aromapreparatet som bidrar til den angitte smaken. Retten kom til at et produkt med jordbæryoghurt ikke var korrekt merket i henhold til tolkningen av kravene om innhold som stilles til bruk av begrepet «naturlig». Tyskland bekreftet at de deler rettens oppfatning og vil anvende denne når det føres tilsyn. Kommisjonen har tilbudt seg å distribuere en engelsk oversettelse av den tyske rettsavgjørelsen til medlemsstatene, for at arbeidsgruppen skal kunne sette seg inn i grunnlaget for denne vurderingen. Det kan være at det ligger an til konflikt med den tyske rettsavgjørelsen i den videre behandling av saken. I siste instans er det EU-domstolen (Court of Justice of the European Union) som avgjør hva som skal være den rettslig bindende tolkningen av denne bestemmelsen i aromaforordningen. Del B - Forslag til beslutning Sak B.1 Regulation amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council as regards the use of several additives in certain alcoholic beverages. Kommisjonen presenterte forslaget. Utkastet til forordning omhandler endringer av matvarekategoriene alkoholholdige drikker for å innplassere polske fruktviner. Det er ikke utvidet bruk av tilsetningsstoffer. Disse «vinene» kan kalles ved det polske navnet, f.eks. «Nalewkka owocowe markowe» eller «mark fruit wine». Forslaget fikk en enstemmig tilslutning. Sak B.2 Regulation amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council as regards the use of Diphosphates (E 450), Triphosphates (E 451) and Polyphosphates (E 452) in wet salted fish. Forslaget til regulering er basert på søknaden Island sendte i 2011, etter at det ble vedtatt at fosfat i våtsaltet fisk er å betrakte som tilsetningsstoff og ikke kan benyttes som prosesshjelpemiddel. Utkastet til regulering har vært oppe på flere SCFCAH-møter, men blitt utsatt av politiske årsaker. Saken ble gjort om til en diskusjonssak rett før møtet. Kommisjonen opplyste om at den fortsatt var til intern høring og dermed ikke klar for avstemning. Forslaget som ble lagt fram til diskusjon var endret fra det forrige ved at det var lag til et ekstra merkekrav for denne typen produkter; i tilknytning til merkenavnet skal det stå «treated with phosphates». Det var også lagt inn en overgangsperiode på ni måneder for ikrafttredelsen, begrunnet med at produsentene av tradisjonell bacalao skal få tid til å tilpasse seg den nye 3

4 markedssituasjonen, inkludert å finne og ta i bruk effektive analysemetoder for tilsatt fosfat. Godkjenningen gjelder kun for fisk av torskefamilien (Gadidae) som saltes i flere prosesstrinn, først i en lake på 18 % salt og deretter ved tørrsalting. På møtet presenterte Kommisjonen ytterligere en endring. Den ble kun lagt fram muntlig og handlet om at virkningen godkjenningen ev. får på markedet skal overvåkes. Kommisjonen ønsker kunnskap om i hvilket omfang produsentlandene kommer til å tilsette fosfat i denne typen produkter, og dermed altså om tilgjengeligheten på ubehandlet saltfisk. Portugal var takknemlig for at Kommisjonen med de nye endringene hadde forsøkt å ta hensyn til bekymringene deres. De hadde likevel ønsket en enda lengre overgangsperiode, særlig fordi de mente det ikke finnes validerte analysemetoder til å påvise tilsatt fosfat i næringsmidler. En del medlemsland var skeptiske til det nye merkekravet, særlig at det ble foreslått tatt inn i tilsetningsstoffregelverket. Det ble også satt spørsmålstegn ved noen av de andre endringene i forslaget det ble bl.a. hevdet at analysemetodene Portugal etterspør er tilgjengelige. Noen få land var som tidligere tvilende til det teknologiske behovet. Kommisjonen noterte seg at flere land var utålmodige etter å få godkjent fosfatene i våtsaltet fisk, og møtelederen sa at et nytt forslag forhåpentligvis legges fram for avstemning på det neste SCFCAH Toxmøtet i mars. Sak B.3 Regulation amending Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council on food additives as regards the use of certain food additives. Kommisjonen presenterte forslaget. Utkastet til regulering omhandler opprettinger av feil som oppsto da «positivlistene» i de tre tidligere direktivene for tilsetningsstoffer i næringsmidler ble slått sammen i en forordning. Komiteen sluttet seg til forslaget med et kvalifisert flertall. Sak B.4 Regulation amending and correcting Regulation (EU) No 231/2012 laying down specifications for food additives listed in Annexes II and III to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council. Kommisjonen presenterte forslaget. Utkastet til forordning endrer forordning 232/2012 om renhetskriterier og spesifikasjoner til tilsetningsstoffer som kan benyttes i næringsmidler. Bl.a. vil to aluminiumholdige tilsetningsstoffer bli slettet når de fra 1.februar 2014 ikke lenger er tillatt brukt i næringsmidler. Forslaget fikk en enstemmig tilslutning. Sak B.5 Regulation amending Annexes I, II and III to Regulation (EC) No 1333/2008 of the European Parliament and of the Council as regards the use of Iron oxides and hydroxides (E 172), Hydroxypropyl methyl cellulose (E 464) and Polysorbates (E ) for marking of certain fruits. Kommisjonen presenterte forslaget. Det omhandler bruk av jernoksid/jernhydroksid (E 172) og hydroksypropyl-methylcellulose (E 464) i sporbar merking, og bruk av polysorbater (E ) emulgatorer i hydroksypropylmetylcellulose (E 464). Denne type merking ble foreslått brukt på sitrusfrukter og melon. 4

5 Ny merketeknologi bruker en karbondioksid-laser for etsning av informasjon på overflaten av frisk frukt er utviklet, men i enkelte tilfeller er det et teknologisk behov for kontrastmiddel. Jernoksider og hydroksider (E 172) er et velegnet kontrastmiddel, men vannløselig slik at hydroksypropylmetylcellulose (E 464) må settes til for å beskytte kontrastmiddelet mot vann. Polysorbater (E ) i kontrastmiddelet forbedrer kontrasten, og tillater uutslettelig merking av visse frukter. Den nye merketeknologien kan brukes til noen av de obligatoriske opplysninger som kreves, og i tillegg kan forbrukerne dra nytte av den når merkenavnet og produksjonsmetode tilbys på frivillig basis. Denne type merking er et alternativ til flyttbare selvklebende papirklistremerker som er i bruk og begrenser risikoen for å miste, blande merker eller matvarer. Angivelse av PLU-kode (et identifikasjonsnummer som brukes av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å lette utsjekking og lagerstyring av produkter), QRkode (matrise strekkode slik at kodet informasjon som skal skannes i høy hastighet) og av en strekkode kan også være nyttig. Derfor er det hensiktsmessig å tillate slik informasjon på visse frukter. Tilsetningsstoffene skal brukes i små mengder, og bare på den ytre delen av frukten, og det forventes ikke at tilsetningsstoffene skal migrere inn i fruktkjøttet. Derfor vil det ikke være av helsemessig betydning å tillate den nye merketeknologien på frukt som skrelles. Godkjenningen av jernoksider og hydroksider (E 172) og hydroksypropylmetylcellulose (E 464) for merking av sitrusfrukter, meloner og granatepler og polysorbater (E ) for som kontrastforbedrende preparater utgjør ingen helsemessig risiko og det er derfor ikke nødvendig å be om en uttalelse fra European Food Safety Authority( EFSA). Forslaget fikk en enstemmig tilslutning. A.O.B Kommisjonen presenterte 2013-arbeidsprogrammet for ekspertarbeidsgruppa for tilsetningsstoffer. Det virket svært ambisiøst, og noen medlemsland foreslo at flere av møtene bør gå over to dager, for å sikre den nødvendige framdriften i arbeidet. Erfaringene fram til nå er at agendaene for møtene er fulle, og arbeidsgruppa rekker ikke å behandle sakene grundig nok. 5

6 6