Kommuneplan for Sørum. Del 2:AREALDEL

Transkript

1 Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL Dokument 2.1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat Høringsdokument

2 Høringsutkast kommuneplan Sørum består av følgende dokumenter: 1. SAMFUNNSDEL Samfunnsdel med statusnotat 2. AREALDEL 2.1 Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat 2.2 Plankart 2.3 Planbestemmelser og retningslinjer med temakart 2.4 Risiko sårbarhet (ROS) Egnethet konsekvenser for alle nye byggeområder Bakgrunnsdokumenter - Planprogram fastsatt Siling av arealinnspill. Kommunesak 129/14, Trafikkanalyse for Sørumsand (2014) og Frogner (2012) - Mottatte høringsuttalelser og arealinnspill/utredninger fra forslagstillere - Referater fra medvirkningsverksteder Bakgrunnsdokumentene er ikke vedlagt men er lagt ut på kommunens hjemmeside om oss\planer, prosjekter og rapporter Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 2 Alle foto i dokumentet: Turid Rikheim

3 Innhold Innhold BAKGRUNN OG FØRINGER Kommuneloven og plan- og bygningsloven Nasjonale og regionale føringer Kommunale planer og vedtak Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen SAMLET KONSEKVENS VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING Vurderinger av planforslagets samlede konsekvens Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder Redegjørelse for 0-alternativet Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen Sentrumsutvikling og boligbygging Befolkningsvekst Boligbyggeprogram VURDERING AV ANDRE FORMÅL Næring Offentlige, allmennyttige formål og verneområder Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning Landbruk, natur og friluftsliv VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet Miljø og klima Folkehelse Andre endringer i arealdelen PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Medvirkning og informasjon ANDRE UTREDNINGER OG PLANER Utredningsbehov fram til neste kommuneplan Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og strategier Vedlegg til planbeskrivelsen: Oppsummering av medvirkning fram til 1.gangsbehandling av kommuneplanen _Toc Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan Figur 2: Alternativ 1. Vekst for hver skolekrets, og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode Figur 3: Alternativ 2. Vekst for hver skolekrets og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode Figur 4: Befolkningsprognose 2040 for kommunen samlet Figur 5: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ Figur 6: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 2 alle innspill Figur 7: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden Figur 8: Boligbyggeprogram Figur 9: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden Figur 10: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått Figur 11: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden Figur 12: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål Figur 13: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 3

4 1. BAKGRUNN OG FØRINGER 1.1 Kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommunen er i henhold til kommuneloven 5 og plan- og bygningsloven (PBL) 11-1 pålagt å ha en samlet kommuneplan som omfatter arealdel og samfunnsdel med handlingsdel. PBL 4-2 setter krav til at planbeskrivelsen for kommuneplanen med retningslinjer eller rammer for fremtidige utbygging skal inneholde en konsekvensutredning av planens virkning på miljø og samfunn. PBL 4-3 setter krav til gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om det aktuelle arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. På kommuneplannivå er det virkning av foreslåtte utbyggingsstrategier og den samlede virkningen av planens arealendring for miljø og samfunn som skal vurderes. Det skal utredes konsekvenser av de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som er nye i forhold til gjeldende plan. 1.2 Nasjonale og regionale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. av ). De nasjonale forventningene skal sikre en bærekraftig utvikling. Forventningene uttrykker ikke ny politikk, men en forsterkning av utvalgte politikkområder. Regjeringen har formulert forventninger innenfor: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Statlige retningslinjer og bestemmelser Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging (2014). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen (1995). Rikspolitiske bestemmelser (RPR) for kjøpesenter (2008). Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 4

5 Høringsutkast ny statlig planbestemmelse (SPB) for kjøpesenter (2014 forventet vedtatt 2015). Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hovedansvar for oppfølging av nasjonale interesser i arealplanleggingen. Fylkesmannen har gjennom forventningsbrev av presisert hva som er viktige prioriteringer for Oslo og Akershus. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at boligutbyggingen forsterkes sentralt i byer og tettsteder, rundt hovedårene for kollektivnettet. Lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere framover, innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Regional plan for areal og transport Hensikten med plansamarbeidet er å tilrettelegge for at det meste av veksten skal komme i utvalgte tettsteder/byer ved togstasjoner, og at utbygging av kollektivtilbudet skal styres mot de samme stedene. Sørumsand og Frogner er foreslått som satsningsområder i Sørum i planforslaget som ble lagt på høring i november Planen består av arealplankart og planretningslinjer eller planbestemmelser som skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport. Planforslaget forventes sluttbehandlet høsten Interkommunalt samarbeid Kommunen deltar i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og andre regionale fora og samhandlingsarenaer. Vedtatte føringer fra dette arbeidet legges til grunn for rulleringen. 1.3 Kommunale planer og vedtak Kommuneplan : Vedtatt av kommunestyret Langsiktig arealstrategi - Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling - Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner - Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler - Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse - Satelittutbygging i åsene er ingen videre strategi - Bolig og næring skal være atskilt - Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6 - Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 5

6 Planstrategien: Planstrategi for Sørum kommune ble vedtatt av kommunestyret , sak 67/12. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av eksisterende kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp vinteren 2013/2014. Oppstart av kommuneplanrullering ble vedtatt av kommunestyret , sak 133/13. Planprogrammet: Planprogrammet for kommuneplanrulleringen ble vedtatt , sak 67/14. Andre kommunale planer og vedtak: Også kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse, kommunedelplaner, sektorplaner og vedtak legger føringer både for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Her nevnes spesielt kommunedelplan for forebygging og folkehelse, vedtatt , sak 131/ Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen Ved varsel om oppstart mottok kommunen over 100 innspill til arealdelen. Kommunestyret behandlet silingssak på kommuneplanen der ca. 60 av de innkomne arealinnspillene ble vedtatt tatt med videre til konsekvensutredning og ROS-analyse. Lokalisering av innspillene framgår av kart i vedlegg nr. 3 til saksfremlegget. I tillegg til vedtakene på enkeltinnspill ble følgende forslag vedtatt i sak 129/14: Utrede Granskrysset: I kommende kommuneplanperiode utredes Grankryssets framtidige utforming. Det må gjøres sammen med blant annet Statens Vegvesen og Gjerdrum kommune. Rådmannens vurdering: Dette vurderes etter at kommuneplanen er vedtatt og tas med som et innspill til planstrategien som skal behandles i Utrede Lørenfallet: I kommende kommuneplanperiode utredes en samlet plan for Lørenfallet begrenset av fv. 171 og Hoelsbekken. Planen skal inneholde en vurdering av plassering av idrettsanlegg, eventuell rasfare, bruk av fyllmasse, økonomi, boligutbygging, utbedring av skolekrysset, «Stomperudparken» og vegløsning gjennom eller rundt Lørenfallet. Rådmannens vurdering: Kommunedelplan for Lørenfallet vil bli et innspill til planstrategi Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 6

7 Fyllmasse: Ved bruk av fyllmasse skal områder som bedrer infrastruktur prioriteres. Følgende prosjekter prioriteres i rekkefølge: 1. Skolesvingen ved Sørum skole 2. Avkjøring fra Trondheimsvegen mot Bjørkemoen og Bjerke øst 3. Ny veg til Ausen industriområde 4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på området mellom Hoelsbekken og fv. 171 Rådmannens vurdering: 1. Skolesvingen ved Sørum skole med undergang under fv.171 anbefales prioritert som vegtiltak (forslag nr.77) Behov for oppfylling som er fysisk nødvendig for få bygget vegen må sees i sammenheng med planlegging av vegprosjektet. 2. Massedeponi ved Bjørkemoen anbefales prioritert (forslag nr.86) 3. Ny veg til Ausenfjellet industriområde anbefales prioritert som vegtiltak. (forslag nr.76) Oppfylling anbefales prioritert i det omfang som er fysisk nødvendig for å få bygget vegen. Utvidet massemottak for å finansiere vegbygging anbefales ikke pga. konflikt med ravine av nasjonal verdi. Derimot anbefales at adkomstveg legges som rekkefølgekrav på foreslått utvidelse av Ausenfjellet næringsområde (forslag nr.55) 4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på områder mellom Hoelsbekken og fv.171 anbefales vurdert i framtidig kommunedelplan for Lørenfallet. Infrastruktur er vektlagt ved vurdering av øvrige innspill til områder for massemottak. Camping / kolonihage: Kommunestyret ønsker at det etableres camping og kolonihage i kommunen. Plassering utredes langs Glomma. Flomfare, vegløsning og økonomisk bæreevne er blant de forhold som må vurderes. Endelig plassering fastlegges når vurderingen er foretatt. Rådmannens vurdering: Rådmannen har lagt inn forslag til en campingplass ved Blakersund (forslag nr.56). NVE utarbeider flomsonekart for Glomma, dette vil muligens være klart til kommuneplanen 2.gangsbehandles. Forslagstiller Sørum Næringsutvikling (SNF) har gjort en utredning som bl.a. omfatter markedsanalyse, denne er brukt som bakgrunnsdokument og ligger tilgjengelig på kommunens nettside sammen med innspillet. Kolonihage er foreslått mellom Blaker kirke og Blaker Skanse (forslag nr.112). Infrastruktur er vurdert i samarbeid med Sørum Kommunalteknikk KF. Rådmannen ønsker innspill på økonomisk bæreevne i høringsperioden. Næring på Sørumsand: Kommunestyret ønsker at det etableres et næringsområde på Sørumsand egnet for storhandel og/eller småindustri. Arealet må ligge i nærheten til sentrum, og man ber om at det i vurderingen tas hensyn til beliggenhet, økonomi og attraktivitet. Området skal velges i denne kommuneplanrulleringen. Rådmannens vurdering: Rådmannen har vurdert innspill fra Sørum Næringsutvikling til nytt næringsområde på Ekra (forslag nr.58 A) Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 7

8 Man ber om at innspill med kartref. 58 i kommuneplanen flyttes nærmere Valskrysset (dvs. overfor øverste innkjøringen til Valsfeltet) og at dette utredes. Rådmannens vurdering: Rådmannen har foreslått Valsmoen (forslag nr.58 B) som et alternativ til Ekra. Kun ett av områdene bør legges inn i planen for å sikre tilstrekkelige næringsarealer ved Sørumsand. Store tomter/ livsstilsboliger: Målsetningen med denne tilretteleggingen er å nå målgrupper som kan tenke seg hest- og eller hundehold, og som har behov for en annen tilrettelegging enn de tradisjonelle eneboligområdene. Størrelsen på tomtene kan være på inntil 5 dekar. Administrasjonen må finne egnede områder. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det ligger til rette for slike tomter i LNF-områdene for spredt boligbygging som ligger i gjeldende plan. Disse er foreslått videreført. Innspill 11, tilleggsforslag: Det bes om at Rådmannen ser på innspillet i sin helhet slik det ligger fra forslagsstiller, men også se på effekten av en utbygging med lavere utnyttelsesgrad. Rådmannens vurdering: Innspillet er redusert fra forslagsstiller til 1500 boliger. Forslagstiller har oppgitt ca boliger som et minimum for å oppnå nok aktivitet med egen skole, barnehage, idrett og nærsenter til at det gir redusert biltrafikk totalt. Rådmannen har foretatt konsekvensutredning og ROS-analyse i tillegg til enkel befolkningsprognose for å se på effekten av en slik utbygging. Innspillet gir etter rådmannens vurdering for høy befolkningsvekst for kommunen. En utbygging over 20 år medfører 75 boenheter i året innenfor dette foreslåtte feltet. Innspillet gir også for høy vekst utenfor kommunens satsningsområder og for langt fra tettstedet og kollektivknutepunktet Frogner. 2. SAMLET KONSEKVENS VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING Planforslaget er utarbeidet i samsvar med planprogram vedtatt , sak 67/14. Planprogrammet fastsatte tema som skulle vurderes med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold. Tilrettelegging for befolkningsvekst med boligbygging og sentrumsutvikling har størst betydning for kommuneplanens samlede konsekvens. Dette er derfor behandlet tematisk i sammenheng. Utredningstema fastsatt i planprogram - Forurensning - Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger - Kulturminner og kulturmiljø - Naturens mangfold - Landskap - Sikring av jordressurser - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Kriminalitetsforebygging - Beredskap og ulykkesrisiko - Barn og unges oppvekstvilkår Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 8

9 Vurderingen av utredningstema er gjort i denne planbeskrivelsen og utredningsdokument for risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet (dokument 2.4). Risiko og sårbarhet er beskrevet på generelt nivå, og spesifikt for hvert enkelt arealinnspill. For hvert innspill er også konsekvenser og egnethet vurdert. Oversikten nedenfor viser i hvilken sammenheng disse temaene er vurdert. Vurdert i samfunnsdelen: - Barn og unges oppvekstsvilkår - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Vurdert i planbeskrivelsen: - Transportbehov - Kulturminner og kulturmiljø - Friluftsliv - Naturens mangfold - Landskap - Sikring av jordressurser - Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelveinett - støy Vurdert i overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for kommunen: - Naturfare - Infrastruktur - Ulykker - Forurensning - Tilsiktede handlinger Vurdert i risiko, sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning for hvert enkelt arealinnspill: Her er konsekvenser vurderdert for hvert enkelt forslag til arealendring Kriminalitetsforebygging, energiforbruk og energiløsninger er ikke vurdert som egne tema i planforslaget. Transportbehov som følge av avstand fra sentrum og kollektivknutepunkt er vurdert, men ikke energiforbruk/ energiløsning ut over dette. Bakgrunnen for dette er at det ikke er avgjørende for energiforbruk/energiløsning hvor et boligfelt plasseres. Det vil være viktigere å vurdere energiløsninger for hvert enkelt felt/tiltak. Dette er derfor tema som må vurderes i senere regulering. 2.1 Vurderinger av planforslagets samlede konsekvens Planforslagets arealstrategi og utbyggingsmønster prioriterer fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesoner, med nærhet til kollektivtilbud og eksisterende infrastruktur for samordning av arealbruk og transport. Vekst og nye boligområder er i hovedsak konsentrert til tettstedene Frogner og Sørumsand, hvor hensynet til bomiljø og barn- og unges interesser er vektlagt særskilt. Ved avveining av arealbruksinteresser er hensynet til jordvern, landskap/raviner og naturmiljø prioritert, med unntak av for tettstedsnære områder ved Sørumsand og Frogner og for noen næringsområder. Det er forutsatt at nye utbyggingsområder skal ha en arealeffektiv utnyttelse for å bidra til redusert press på matproduserende arealer. Særskilte verdier og farer er kartlagt og hensynssoner med bestemmelser sikret for å ivareta bla. samfunnssikkerhet (ras/flom), vassdrag, friluftsliv og kulturmiljø. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 9

10 Det henvises til gjennomført detaljutredning av risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet for alle nye byggeområder som gir grunnlag for den samlede vurdering av planforslagets konsekvenser. Planforslaget et utformet etter en avveining av interesser og konsekvenser opp mot samfunnsnytten, og sett i sammenheng med forventet befolkningsvekst og behov for nye byggeområder og infrastrukturtiltak. For enkelte nye utbyggingsområder medfører dette at konsekvenser for enkelttema er store (eks Bøler-ravinen ved utvidelse av Børkehagan), men hvor den samlede vurderingen tilsier at noen interesser må vike for å innfri kommunens målsetting og samfunnsansvar. Planforslaget er vurdert å være i samsvar med nasjonale mål for arealplanlegging, og i tråd med forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Den samlede vurderingen av planforslaget tilsier at de sentrale miljø- og samfunnshensyn er tilstrekkelig ivaretatt og at planen er utformet i samsvar med øvrige regionale og nasjonale krav og føringer. 2.2 Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder Innspill til endringer i kommuneplanen som ble tatt med til videre vurdering i silingssaken er utredet i dokument 2.4 Risiko og sårbarhet, egnethet og konsekvens. Innspillene er vurdert opp imot kommunens behov for nye/endrede utviklingsarealer, nasjonale og regionale føringer og kommunens arealstrategi, forankret i gjeldende kommuneplan. Etter kommunestyrets 1.gangsbehandling av planforslaget er områder som ikke ble lagt ut på høring tatt ut av dokumentet 2.4. Omtale av disse områdene er også tatt ut av denne planbeskrivelsen, mens områder som ble lagt inn nå er omtalt. 2.3 Redegjørelse for 0-alternativet En konsekvensvurdering skal alltid måles mot et 0-alternativ. 0-alternativet er ingen endring, vanligvis ensbetydende med ingen utbygging. 0-alternativet i denne sammenheng er gjeldende kommuneplan for Sørum kommune Ingen videre utvikling er ikke et alternativ i denne sammenheng da det i gjeldene kommuneplan ligger inne stort utbyggingspotensiale, særlig når det gjelder bolig. Ingen utvikling er imidlertid alltid et alternativ i vurderingen av enkeltområder, og 0- alternativet fremgår i konsekvensutredningen for hvert enkelt område som er foreslått lagt inn. 2.4 Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen Samfunnsdelen gir mål og føringer som konkretiseres i arealdelen. I samfunnsdelen kap. 3.5 foreslås målsetting for arealbruk, infrastruktur og langsiktig arealstrategi. Arealstrategien tilsier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 10

11 Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Arealdelen følger opp arealstrategien med forslag om konsentrert utbygging og langsiktig utvidelse av Sørumsand og Frogner, utbygging av næringsområder som gir en nyansering av næringsutviklingen, og bestemmelser med vekt på uteoppholdsareal og friluftsområder. Hensynet til jordvern er vektlagt sterkt utenfor vekstområdene. Arealdelen tar opp i seg samfunnsdelens satsning på Sørumsand. Prioritering av tettstedsutvikling henger også nøye sammen med samfunnsdelens satsning på kultur- og identitetsbygging. For øvrig er det i arealdelen også lagt inn hensynssoner for vern av kulturmiljø ved Bingen Lenser, Blaker Skanse, Rånåsfoss kraftstasjon, middelalderkirkene, Urskog- Hølandsbanen og Vilberg gård. Arealdelens vekt på tettstedsutvikling og trafikksikkerhet er også viktig for satsningsområdet barn og unges oppvekstmiljø. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 11

12 2.5 Sentrumsutvikling og boligbygging Satsning på kommunesenteret Forslaget til kommuneplan legger i svært stor grad opp til satsning på Sørumsand som kommunesenter. Områdeplanen for Sørumsand legger til rette for befolkningsvekst, handel, service, møteplasser og grøntområder innenfor dagens byggesone. Kommuneplanen bygger opp under områdeplanen. I tillegg foreslås å endre arealbruk fra industri til bolig på det meste av Orderudjordet 1. Det foreslås også å endre formål fra næring til bolig på kommunens verkstedstomt i Industrivegen til boligformål. Fortetting ved togstasjonene og jordvern i øvrige deler av kommunen Hensynet til jordvern gir behov for transformasjon og høy grad av utnytting for nye byggeprosjekt innenfor eksisterende byggesone på Sørumsand og Frogner. Nye områder omdisponert til boligformål skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder med etablert transportnett, tjeneste- og kollektivtilbud. Høy utnyttelse er en forutsetning. Ved å fortette rundt kollektivknutepunktene legger kommunen til rette for å bevare landbruksjorda og kulturlandskapet i øvrige deler av kommunen. Foruten vekst i kommunesenteret legger planforslaget opp til vekst på Frogner i form av å peke på mulig utbygging mot tettstedet Lindeberg. Omdisponering her forutsetter at det er vedtatt hvor hovedbanen legges. Et alternativ er å legge den om med dobbeltspor langs Gardermobanen og at ny Frogner stasjon lokaliseres på Hval eller Mojordet. Hval Nordre og Mojordet foreslås båndlagt, for sikre muligheten for senere planlegging. Hensikten med å båndlegge i denne kommuneplanrulleringen er å få avklart plassering av togstasjon på Frogner. Denne avklaringen er særdeles viktig for tettstedets utvikling og videre planlegging. Planforslaget legger også opp til vekst på Rånåsfoss. Her avsettes to utbyggingsområder. Dette vil gi boligreserver i mange år fremover. Feltene er i gangavstand til begge alternativene for ny stasjon. Hensikten er å følge opp Jernbaneverkets satsning på ny stasjon på Rånåsfoss/Auli og styrke Rånåsfoss og Auli som ett tettsted. På Blaker legger planforslaget til rette for noe fortetting med sentrumsformål nær stasjonen. I tillegg er det lagt inn et felt langs Toreidvegen (Mærli) og utvidelse av boligområdet ved Hellne. Ved Størsrud på Lunderåsen er det foreslått boligområde med inntil 500 boliger, og ved Lystadmoen ved Sørumsand 14 boenheter. 2.6 Befolkningsvekst I planforslaget er det lagt til grunn at Sørum fortsatt skal ha stor vekst. I gjeldende kommuneplan er det betydelige arealreserver til bolig. Ved denne rulleringen foreslo Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 12

13 rådmannen derfor kun et begrenset antall nye boligområder. Hvor mange nye boligområder som legges inn og hvilke føringer man legger på utbyggingstakten, vil få direkte betydning for hvor rask befolkningsveksten i kommunen vil bli i årene fremover. Kommuneplanen er avgjørende for hvor i kommunen veksten kommer. Kommunens arealstrategi fastsetter at veksten skal komme i sentrumsområder på Sørumsand og i Frogner. Det er igangsatt prosjekter for fortetting i på Sørumsand og Frogner som er innenfor dagens byggesone i samsvar med denne strategien. Disse bør realiseres før feltene som nå foreslås avsatt til bolig. Det er ikke sannsynlig at kommunen vil få en sterk fortetting både på Sørumsand og Frogner samtidig med utbygging av større boligsatellitter. Transformasjonsprosjekter i sentrum er langt mer krevende enn å bygge ut på jomfruelig mark. Dersom kommunen åpner for nye boligområder på hardmark i åsene, er det påregnelig at nye boligområder i utkantområder vil «ta» noe av investeringsviljen bort fra sentrumsområder. Sørum vil oppleve vekst i årene som kommer. Gjennom kommuneplanen avgjøres hvor sterk vekst kommunen vil få, og hvor i kommunen veksten vil komme. Boligpotensialet Kommunen er svært heldig stilt og har rikelig med muligheter for boligutvikling. Med tanke på den forespeilede befolkningsveksten er dette positivt. I den situasjonen kommunen er blir det viktig å: - Styre veksten dit det er ønskelig Kommunens strategi er å fortette i sentrumsområdene på Sørumsand og på Frogner. Dersom det legges inn felt andre steder kan det motvirke denne satsningen. - Sette en utbyggingstakt som passer til størrelsen på tjenestetilbudet. Kommunen bør begrense utbyggingen av økonomiske hensyn. Veksten har i en periode vært svært høy, noe som nå merkes på kommuneøkonomien. Kommunen har allerede flere ubebygde felt i gjeldende kommuneplan, i tillegg foreslås det i planforslaget å legge inn 12 nye felt. Boligpotensialet i gjeldende kommuneplan er anslått til å være ca boenheter (inkl. fortetting innenfor områdeplan Sørumsand som er under behandling). Dette gir rom for høy vekst i mange år fremover. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 13

14 Eksisterende felt avsatt til bolig i gjeldende kommuneplan Antall boenheter Nye felt foreslått avsattt til bolig Antall boenheter Egebergkvartalet 90 Orderudjordet Sørumsand verksted 90 Industrivegen Fortettingspotensial i sentrum (Sørumsand områdeplan) 1100 Åsen 14 Fossumjordet 275 Hval søndre 300 Låland 70 Kroken 30 Melvold 350 Olberg Frogner sentrum 150 Blaker stasjonsområde 100 Kirkebakken 80 Skaubo 2 Mohagen 94/49 Tomta 10 Størsrud 500 Skoglyfjellet Sør 36 Vestheim 2 Furulund, Fjellro I 5 Mærli 50 Fjellro II 20 Hellne Huseby 40 Egnervegen 6 Esso-tomta, Lørenfallet 24 Olberg 1 80 Sauejordet 30 Sandnes 2 36 Bevaringsplan Rånåsfoss 5 Boligområde nord for Blaker stasjon, Felt B 6 TOTALT Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan Alternativer og prognoser Det er foreslått mange nye boligområder, og med et stort antall boliger. Nye boligområder vil gi økt befolkning, en vekst som er av stor betydning for blant annet kommunens tjenestetilbud. For å synliggjøre hvor stor vekst kommunen kan oppnå ved å legge inn de foreslåtte boligområdene har rådmannen utarbeidet befolkningsprognoser. Alternativ 1 er laget på bakgrunn av rådmannens planforslag til 1. gangsbehandling. Alternativ 2 er laget på bakgrunn av alle innspill som skulle utredes etter kommunestyrets vedtak 26. november i sak 129/14. Rådmannens forslag om Frogner stasjonsområde og Orderudjordet 2 er ikke lagt inn i alternativ 2 med alle innspill. Fortetting på Sørumsand, i samsvar med forslag til områdeplan, er lagt inn i begge alternativene. Rådmannens forslag Hele befolkningen fordelt på skolekretsene Økning Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun TOTALT prosentvis vekst 1,3 2,4 18,3 13,8 10,1 9,2 8,5 82 Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 14

15 Figur 2: Alternativ 1. Vekst for hver skolekrets, og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode Alle innspill Hele befolkningen fordelt på skolekretsene Økning Sørum Sørumsand Vesterskaun Frogner Fjuk Haugtun TOTALT prosentvis vekst 1,3 2,4 23,9 20,9 15,3 13,4 12,1 127,7 Figur 3: Alternativ 2. Vekst for hver skolekrets og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års periode For boligfeltene er utbygging fordelt over en sannsynlig byggeperiode. Eksempelvis forventes det at utbygging på Størsrudåsen går over 20 år med 75 boliger per år (Forslaget som er lagt inn er det opprinnelige forslaget med 1500 boliger på Størsrud). Oppstart for feltet er satt til For forslaget om boliger på Orderudjordet 2 og på Hval-/Mojordene er det ikke forventet at utbygging kan starte de nærmeste årene. Feltene er derfor plassert med en oppstart nærmere Figur 4: Befolkningsprognose 2040 for kommunen samlet. Alternativ 1 (blå strek) viser utviklingen i samsvar med gjeldende kommuneplan for perioden , rød strek er alternativ 1 og grønn strek er alternativ 2. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 15

16 Figur 5: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 1 Figur 6: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 2 alle innspill Prognose alternativ 2 viser at befolkningsveksten utenfor Sørumsand og Frogner er betydelig høyere enn i alternativ 1. Utbygging etter dette alternativet vil gi en langt mer spredt vekst. En så sterk vekst uten for tettstedene kan føre til lavere vekst på Sørumsand og i Frogner. Dette er ikke vist her. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 16

17 Areal som foreslås omdisponert til bolig i planperioden Frogner krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 113 Hval søndre Vesterskaun krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 10 Skaubo 3,5 3, Størsrud Sørum krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 19 Vestheim 5,8 5,8 0 Haugtun/ Fjuk krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 23 Kroken Blaker stasjon Olberg II Mærli Hellne dyrket /60 dyrkbar Sørumsand krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 33 Orderudjordet I Industrivegen Åsen 7 7 4,5 Totalt boligformål , dyrkbar Figur 7: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 17

18 2.7 Boligbyggeprogram Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over 3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. En vekst på ca. 2 % er hva kommunen kan tåle. Det vil bli krevende for hele samfunnsutviklingen dersom veksten blir for høy. For å regulere utbyggingstakten foreslås et boligbyggeprogram, som sier når prosjektene tidligst kan gjennomføres. Boligbyggeprogram er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en gitt utbyggingstakt. Hensikten er å styre boligutbyggingen i større grad og dermed befolkningsveksten. Det vil medføre større forutsigbarhet for kommunen ved sikring av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og således for kommuneøkonomien. Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan bygges ut. Det vil gi eiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet i forhold til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart han finner det gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet i programmet de første årene. Boligbyggeprogrammet er kommunens verktøy for å styre boligbyggingen. Boligtyper Boliger er fordelt på boligtyper. Antall boliger og boligtyper i et område forteller hvilken tetthet det kan forventes i samme område. Boligtyper innenfor hvert område er veiledende i forhold til videre planlegging og prosjektering. Boligtype B1: Frittliggende enebolig. Boligtype B2: Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig. Boligtype B3: Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer. Boligtype B4: Blokk eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer. Boligtype B5: Kombinerte formål; Forretningsbygg eller annet bygg for felleshusholdning (> ½ av gulvarealet i bygget er i bruk til privatbolig), i tillegg til pensjonat og aldershjem. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 18

19 Sørumsand Felt Antall boliger Boligtyper Etter planperioden Egebergkvartalet 90 B Sørumsand områdeplanen 1100 B1-B2-B3-B4-B Sørumsand verksted 70 B Fossumjordet 275 B2-B3-B Låland 70 B2 70 Åsen 14 B Orderudjordet 300 B3-B Industrivegen B3-B SUM Frogner Melvold 350 B Frogner sentrum 150 B4-B Kirkebakken 80 B Mohagen USBL Tomta 10 B Fjellvegen Felt N 15 B Skoglyfjellet Sør 36 B1-B2-B Fjellro I 5 B1-B2 5 0 Fjellro II 20 B1-B Hval 300 B3-B SUM Vesterskaun Størsrud 500 b1-b Skaubo 2 b Sørum Huseby 40 B1-B2-B3-B Egnervegen 6 B2 6 0 Vestheim 2 B1 2 Esso-tomta 24 B SUM Haugtun Olberg 1 80 B2-B3-B Sauejordet 30 B2-B Sandnes 36 B Bevaringsplan Rånåsfoss 5 B1 5 0 Boligområde nord for Blaker stasjon, Felt B 6 B3 6 0 Kroken 30 B1-B Olberg B2-B Blaker stasjonsområde 100 B Mærli 50 B SUM Fjuk Hellne 2 20 B1-B Hellne B1-B2-B SUM TOTALT Figur 8: Boligbyggeprogram Boliger som holdes utenfor programmet Igangsatte områder som har få ubebygde tomter er ikke tatt med i boligbyggeprogrammet. Noe boligbygging vil ikke reguleres og dermed også falle utenfor anslaget boliger pr. år. Dette vil være: Mindre fortettingsprosjekter i eksisterende boligområder som ikke krever regulering Fradelinger i LNF Boliger tilknyttet kommunalt tjenestetilbud Sekundærleiligheter i eneboliger Nye institusjonsplasser Antall boliger og utbyggingstakt Boligbyggeprogrammet viser antall boliger som forventes per felt og det sier noe om Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 19

20 hvilken utbyggingstakt feltene kan ha. Det nøyaktige antall boliger blir først fastsatt i en reguleringsplan. Boligbyggeprogrammet gir ingen rett til å bygge antallet som er anslått. Det kan i arbeidet med detaljregulering komme frem at et felt ikke tåler like høy utnyttelse som antatt. Anslaget på antallet boliger inkluderer ikke eventuelle sekundærleiligheter i eneboliger. Utbyggingstakten forteller noe om hvor raskt det er påregnelig at kommunen vil la feltet bygges ut. Utbyggingstakten kan fastsettes endelig i en utbyggingsavtale. Å styre etter et boligbyggeprogram Programmet gir et signal til eier og utbyggere når det er åpning til å starte regulering og utbygging. Når kommunestyret vedtar en detaljreguleringsplan er det med den hensikt at prosjektet skal igangsettes innen kort tid. Kommunen kan sikre at boligbyggeprogrammet følges ved å vedta reguleringsplaner tidligst ett år før det er anført i boligbyggeprogrammet. Dersom kommunen mener at et område ikke bør bygges ut innen de neste årene, bør ikke planen vedtas. For feltene som allerede er regulert er det avklart at området kan bygges ut. Også tetthet, boligtype og eventuelle rekkefølgekrav er som regel bestemt. Reguleringsplaner vedtatt etter PBL 2008 gir hjemmel til utbygging i 10 år, med mulighet for forlengelse. Dersom en byggesøknad er i samsvar med gjeldende plan vil det normalt gis byggetillatelse, dersom rekkefølgekrav samt nødvendig infrastruktur, som veg, vann og avløp mm., er på plass. For felt med gammel eller utdatert reguleringsplan bør kommunen kreve ny regulering av området. Kommunen kan nedlegge midlertidig forbud mot tiltak, dersom utbygger ikke selv setter i gang omregulering. Avvik fra boligbyggeprogrammet Det vil være mulig å fremme planforslag i strid med boligbyggeprogrammet, og kommunestyret står fritt til å dispensere fra boligbyggeprogrammet og vedta planen. Det er opp til kommunestyret å håndheve boligbyggeprogrammet. Dersom det er ønske om utbygging av felt som ikke er tatt med i boligbyggeprogrammet, eller hvor tidspunkt for utbygging er satt senere i programperioden, må konsekvensene vurderes. Utbygging av et felt vil få konsekvenser for enten antall boliger som bygges per år, eller det vil forskyve andre prosjekter. Dersom det åpnes for flere boliger kan det påvirke tjenesteproduksjonen og utløse behov for investeringer. I visse tilfeller kan det være riktig å gå utenom boligbyggeprogrammet dersom en vurdering av prosjektets konsekvenser viser at fordelene ved å la prosjektet slippe frem, er større enn ulempene. I prosjekter som er positive for utviklingen av sentrumsområder på Sørumsand og Frogner kan det være aktuelt å igangsatte prosjekter utenom boligbyggeprogrammet. Det kreves dispensasjon fra kommuneplanen om prosjekter ønskes fremmet tidligere enn boligbyggeprogrammet åpner for. Det vil i slike tilfeller være Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 20

21 hensiktsmessig å avklare hvordan kommunen stiller seg til å forskuttere en eventuell utbygging i en oppstartssak som behandles av Miljø- og utviklingsutvalget. Revidering av boligbyggeprogrammet Boligbyggeprogrammet vil bli revidert hvert fjerde år i forbindelse med rullering av kommuneplanen. 3. VURDERING AV ANDRE FORMÅL 3.1 Næring Arealdelen følger opp samfunnsdelens kap 3.6 Næringsutvikling og arbeidsplasser, hvor det fremgår at nye næringsområder bør prioriteres med nærhet til transportårer og etablert infrastruktur. Dette er også i samsvar med regional arealstrategi. Kommunen har under utarbeidelse en næringsstrategi for økt etablering og aktivitet i kommunen, basert på samarbeid for helhetlig næringsutvikling i regionen. Tilstrekkelig arealreserve med attraktiv lokalisering er en viktig forutsetning for å ivareta eksisterende næringsaktivitet og å stimulere til nyetableringer. Kommunen mangler næringsområder som er realistisk realiserbare i nær fremtid. I rådmannens vurdering har derfor regionale og strategiske hensyn og kommunens behov for næringsområder blitt tillagt avgjørende vekt, også der det er verneinteresser. Hensyn til jordvern er likevel i hovedsak ivaretatt også for nye næringsområder. Avveining av hensyn er kommentert for hvert forslag som er omtalt under. Lager/ logistikk/ industri Nye felt for lager/ logistikk/ industri er foreslått adskilt fra boligbebyggelse. Disse feltene skal ikke være arbeidsplassintensive. Det er foreslått flere næringsområder med tilknytning til hovedvegnett mot E6. Det er lagt vekt på at disse skal være realiserbare i forhold til adkomstforhold. Ved Børkehagan II (forslag nr. 44) er det store konflikter i forhold til raviner av nasjonal verdi. Området foreslås likevel lagt ut til høring, da det er behov for næringsarealer som ligger opp til et større næringsområde og med velfungerende adkomst til E6 via Bergerkrysset. Rådmannens innstilling er derfor for dette området ikke i samsvar med dokument 2.4 Konsekvensutredning/ ROS som vektlegger vernet høyest. Det samme gjelder for næringsområdene Bjerkemoen (forslag 48) og Bjerkehagan (forslag 51). Disse må sees på som ett innspill. Nærhet til E6 og behov for næringsarealer er også her vektet høyest i rådmannens vurdering. Ved Lindeberg foreslås nytt næringsareal på Smedstua (forslag nr. 47B). Tomtene er tenkt regulert med tett utnyttelse til kombinasjonsformål med relativt arbeidsplassintensive bygg (kontor, service, verksted, lager/terminal, show room, plasskrevende handel). Konsekvensutredning/ ROS vektlegger jordvernhensyn høyest. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 21

22 Ved Krogstad (forslag 59A og 59B) er det foreslått utvidelse av næringsområde med adkomst til fv.170. Dette næringsområdet innebærer også forslag om masseuttak og mulig snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene vil bli store for disse. Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn. Området foreslås lagt på høring på grunn av behovet for næringsarealer. Ved Steinerud (forslag 62) ønsker grunneier at framtidig næringsområde tas ut av kommuneplanen og tilbakeføres til LNF-formål. Konsekvensutredningen vekter vernehensynene i tråd med grunneiers ønske. Området foreslås tatt ut. Det er lagt et større næringsområde til Ausenfjellet industrifelt (forslag 55). Dette forutsetter en ny adkomstløsning som ikke er i konflikt med boligfeltet på Lunderåsen. Utvidelsesareal for næringsområdet gir mulighet for utvidelse av i retning bort fra boligområdene ved Lunderåsen. Plasskrevende varehandel og verksteder På Ekra og på Høgda/Fossumvegen er det foreslått et sentrumsnært næringsområde. Beliggenhetene er egnet for småindustri eller verksted, som f.eks. rørleggerbedrifter eller bilverksted. Det åpnes i tillegg for plasskrevende varehandel, som f.eks. salg av motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og salg fra planteskoler/hagesentre, og salg av kapitalvarer, som møbler og hvitevarer. Annen detaljhandel og dagligvare tillates ikke. Forretningsvirksomheten som legges til Ekra eller Høgda/Fossumvegen må være i samsvar med ny statlig planbestemmelse for handelsetablering (forventet vedtatt 2015). Bestemmelsen forbyr etablering av nye handelsvirksomheter som enkeltvis eller samlet utgjør et bruksareal til handelsvirksomhet over 3000 m² utenfor by-, og tettstedssentrum. Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der den dominerende delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer eller utsalg fra hagesentre og planteskoler - dersom disse lokaliseres i tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte områder for handel som ikke ligger i tilknytning til sentrum. Området kan også være aktuelt for kommunens driftssentral (forslag 72) dersom eksisterende driftssentral endres til boligformål (forslag 125). Disse feltene er i sykkelavstand fra Sørumsand og kan gjerne ha mange arbeidsplasser. Hensikten med området er å legge til rette for næring som bør ligge i nærheten av Sørumsand, men ikke midt i sentrum, og som har lokalmarkedet som målgruppe. Det må bygges fotgjengerundergang under fv. 171 for realisering av Ekra. Småflyplass Det er spilt inn et forslag om å flytte småflyplass fra Kjeller til Krogstad i Sørum. I et regionalt perspektiv er det svært gunstig å flytte flyplassen fra Kjeller. Det frigjør mye areal til byutvikling Lillestrøm-Kjeller. Innspill til småflyplass er vurdert, men ikke fullstendig utredet i rulleringsarbeidet. Dette fordi innspillet er lite konkret og ikke inneholder nødvendig informasjon som grunnlag for risiko-/sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Ytterligere Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 22

23 utredning med tema som støy/forurensning, sårbare naturkvaliteter, terreng/landskap, trafikk/transport, eksisterende boligbebyggelse og næring, må gjennomføres når lokaliseringsalternativ er drøftet og dokumentert. For å synliggjøre kommunens intensjon om å vurdere lokalisering av småflyplass til søndre del av kommunen, er to områder ved Krogstad miljøpark båndlagt for videre planlegging og utredning. Gjennom båndlegging av områdene hindres annen arealutnyttelse. Båndleggingen gjelder i fire år. Campingplass Planforslaget åpner for etablering av en campingplass ved Glomma på Blakersund. Området er egnet til turisme, men flere forhold må utredes nærmere. Nærheten til Glomma må vurderes i forhold til sikkerhet, det er påregnelig at det er sterke strømninger ved det foreslåtte arealet. Videre vil det være behov for utbedring/ny infrastruktur. Det er også foreslått campingplass ved Bingen lenser. Her er det lite plass mellom jernbanen og Glomma, og det må tas hensyn til flom, kvikkleire og støy og byggegrense mot jernbanen. Det ligger muligheter som samspill med Bingen Lenser i forslaget. Nye byggeområder til næringsformål i perioden Frogner krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 44 Børkehagan II Måltrostvegen Bjerkemoen Bjerkehagan (inkl. Bjerkemoen ekskl. miljøsonen ved E6) Steinerud, fra næring til lnf B Smedstua Vesterskaun krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 55 Ausenfjellet II Sørum krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 56 Blakersund camping A/B Ekra Nordre Hammeren 1,6 1,6 0 Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 23

24 Haugtun/ Fjuk krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 59 A/B Krogstad Småflyplass Krogstad Ikke oppgitt Ikke oppgitt Ikke oppgitt Sørumsand krets Kartref. Navn Areal Tapt LNF Tapt dyrka mark 130 Høgda/Fossumvegen Camping ved Bingen lenser Totalt næringsformål Figur 9: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden (området båndlagt til flyplass er ikke med i totalsum) 3.2 Offentlige, allmennyttige formål og verneområder En viktig utfordring i kommuneplanperioden er å styre utvikling og dimensjonering av det offentlige service- og tjenestetilbud (skole, barnehage og helse/omsorg) i samsvar med befolkningsvekst og demografi. Boligbyggeprogrammet styrer utbyggingstakt og arealdelen har avsatt utbyggingsområder til tjenesteyting og offentlig formål. Tjenestetilbudet må bygges ut i takt med den befolkningsøkningen som ventes. Plassering av nye boligfelt har mye å si for hvor tjenestetilbudet skal plasseres. Arealbehov som følge av utvidet tjenestetilbud vil i hovedsak bli løst innenfor tettstedenes avsatte byggesoner, unntak er evt. Vesterskaun skole. Barnehage Økt barnehagekapasitet blir løst ved utvidelse av eksisterende barnehager eller nyetableringer innenfor byggesonen, samt i nye områder for boligutvikling på Frogner og Sørumsand. Det kan være aktuelt med barnehage innenfor boligområdene på Fossumjordet, Hvalsjordet og Olberg II. Det er allerede vedtatt oppvekstsenter på Fjuk. Kapasitet ved Sennerud barnehage på Sørumsand er under utredning i eget prosjekt. Det er foreslått område for utvidelse av Frogner barnehages uteområder. Skole Det er foreslått ny plassering av Vesterskaun skole på Lundermoen (forslag nr. 102). Det er avsatt areal til en 4-parallell skole ved alternativ A. Nok areal til en toparallell skole ligger allerede inne i alternativ 0, eksisterende skole. Det vil ikke være behov for 4-parallell skole hvis ikke boligområdet med 1500 boliger på Størsrud bygges ut (opprinnelig forslag nr. 11 som nå er redusert til 500 boliger) Tomtealternativene er konsekvensvurdert i egen utredning som vedlegges saken. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 24

25 Tomtealternativet på Lundermoen er vurdert til å være bedre egnet enn eksisterende skoletomt. Spesielt med hensyn på nærmiljø, trafikk og trafikksikkerhet. Plassering av skolen får store ringvirkninger for elever, naboer og nærmiljø. Det er viktig å få inn synspunkter ved høring på utbygging her. Den vil være av stor betydning med tanke på å videreutvikle samhørighet og forankring til nærområdet, da skolen også er viktig som samlingsarena etter skoletid. Økt kapasitet ved Bingsfoss og Sørumsand skole er under utredning i eget prosjekt. Her inngår også hallkapasitet og aktivitetshus. Arealbehov for Bingsfoss må løses innenfor byggesonen på Sørumsand. For Sørumsand skole kan utvidelse løses gjennom regulering når skoleutredningen er avsluttet. Veksten som forespeiles Sørumsand er svært høy, på lang sikt kan det bli behov for en ny skole på Sørumsand. Behovet for en tredje skole på Sørumsand må utredes i en senere kommuneplanrullering, når en ser om den faktiske veksten er i samsvar med prognosene. Helse og omsorg Omsorgsboliger og utvidet tjenestetilbud for helse og omsorg vil bli løst innenfor avsatt byggesone og tettstedsstruktur. Kommunaltekniske anlegg Planforslaget innebærer en flytting av Sørum kommunalteknikk KFs driftssentral i Industrivegen 30 på Sørumsand. Den sentrumsnære tomten egner seg på sikt bedre til bolig (forslag nr. 125), driftssentralen bør heller plasseres utenfor Sørumsand. Næringsområdet Ekra er et godt alternativ for virksomheten. I alternativ innstilling er eiendommen foreslått beholdt som næring, og utvidet mot Orderudjordet for å gi plass for framtidig tilbygg (forslag nr. 72.) Dette er vurdert som økonomisk mest gunstig for Sørum kommunalteknikk KF i en mulighetsstudie for driftssentralen (ligger på nettsiden sammen med innspillet). Kultur og idrett Noen kulturmiljøer og kulturlandskap i Sørum har spesielt stor kulturhistorisk betydning. Disse kulturmiljøene er med på å gi Sørumsbygda identitet. Bygdas tre middelalderkirkesteder med Suderheim som det historisk betydeligste, Bingen lenser med sin fløtningshistorie, gamle ferdselsveger med fornminner, sundstedene Blakersund og Elvestad i Glomma, festningsverket Blaker skanse, Rånåsfoss kraftstasjon med landets lengste hengebru i betongkonstruksjon, smalsporbanen Tertitten og Vilberg gård for å nevne de viktigste. Disse er foreslått som hensynssone kulturmiljø med bestemmelser. Ravinelandskapet er også en viktig del av Sørums identitet; her finnes historiske linjer langt tilbake i tid, formet gjennom århundrers bruk; slått, beiting, dyrking, ferdsel, vedhogst osv. Evt. vern av raviner må sees på i et mer overordnet perspektiv når det er gjennomført mer fullstendig kartlegging. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 25