Kommuneplan for Sørum. Del 2:AREALDEL

Transkript

1 Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL Dokument 2.1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat Vedtatt i kommunestyret , sak 88/15

2 Kommuneplan Sørum består av følgende dokumenter: 1. SAMFUNNSDEL Samfunnsdel med statusnotat 2. AREALDEL 2.1 Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat 2.2 Plankart 2.3 Planbestemmelser og retningslinjer med temakart 2.4 Risiko sårbarhet (ROS) Egnethet konsekvenser for alle nye byggeområder Bakgrunnsdokumenter - Planprogram fastsatt Siling av arealinnspill. Kommunesak 129/14, Trafikkanalyse for Sørumsand (2014) og Frogner (2012) - Trafikkanalyse Mottatte høringsuttalelser og arealinnspill/utredninger fra forslagstillere - Referater fra medvirkningsverksteder Bakgrunnsdokumentene er ikke vedlagt men er lagt ut på kommunens hjemmeside om oss\planer, prosjekter og rapporter Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 2 Alle foto i dokumentet: Turid Rikheim

3 Innhold Innhold BAKGRUNN OG FØRINGER Kommuneloven og plan- og bygningsloven Nasjonale og regionale føringer Kommunale planer og vedtak Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen Høring av forslag til kommuneplan Vedtak av kommuneplanen SAMLET KONSEKVENS VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING Vurderinger av kommuneplanens samlede konsekvens Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder Redegjørelse for 0-alternativet Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen Sentrumsutvikling og boligbygging Befolkningsvekst Boligbyggeprogram VURDERING AV ANDRE FORMÅL Næring Offentlige, allmennyttige formål og verneområder Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning Landbruk, natur og friluftsliv VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet Miljø og klima Folkehelse Andre endringer i arealdelen PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Medvirkning og informasjon ANDRE UTREDNINGER OG PLANER Utredningsbehov fram til neste kommuneplan Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og strategier Vedlegg til planbeskrivelsen: Oppsummering av medvirkning fram til 2.gangsbehandling av kommuneplanen Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan Figur 2: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden Figur 3: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden Figur 4: Natur- og kulturminnevern Figur 5: Nye kjøreveger og gang- og sykkelveger foreslått Figur 6: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden Figur 7: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål Figur 8: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 3

4 1. BAKGRUNN OG FØRINGER 1.1 Kommuneloven og plan- og bygningsloven Kommunen er i henhold til kommuneloven 5 og plan- og bygningsloven (PBL) 11-1 pålagt å ha en samlet kommuneplan som omfatter arealdel og samfunnsdel med handlingsdel. PBL 4-2 setter krav til at planbeskrivelsen for kommuneplanen med retningslinjer eller rammer for fremtidige utbygging skal inneholde en konsekvensutredning av planens virkning på miljø og samfunn. PBL 4-3 setter krav til gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om det aktuelle arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. På kommuneplannivå er det virkning av foreslåtte utbyggingsstrategier og den samlede virkningen av planens arealendring for miljø og samfunn som skal vurderes. Det skal utredes konsekvenser av de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som er nye i forhold til gjeldende plan. 1.2 Nasjonale og regionale føringer Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (kgl. res. av ). De nasjonale forventningene skal sikre en bærekraftig utvikling. Forventningene uttrykker ikke ny politikk, men en forsterkning av utvalgte politikkområder. Regjeringen har formulert forventninger innenfor: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Statlige retningslinjer og bestemmelser Statlige planretningslinjer for samordnet bolig- areal- og transportplanlegging (2014). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i planleggingen (1995). Rikspolitiske bestemmelser (RPR) for kjøpesenter (2008). Høringsutkast ny statlig planbestemmelse (SPB) for kjøpesenter (2014 forventet vedtatt 2015). Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 4

5 Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hovedansvar for oppfølging av nasjonale interesser i arealplanleggingen. Fylkesmannen har gjennom forventningsbrev av presisert hva som er viktige prioriteringer for Oslo og Akershus. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at boligutbyggingen forsterkes sentralt i byer og tettsteder, rundt hovedårene for kollektivnettet. Lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere framover, innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk. Regional plan for areal og transport Hensikten med plansamarbeidet er å tilrettelegge for at det meste av veksten skal komme i utvalgte tettsteder/byer ved togstasjoner, og at utbygging av kollektivtilbudet skal styres mot de samme stedene. Sørumsand og Frogner er foreslått som satsningsområder i Sørum i planforslaget som ble lagt på høring i november Planen består av arealplankart og planretningslinjer eller planbestemmelser som skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport. Planforslaget forventes sluttbehandlet høsten Interkommunalt samarbeid Kommunen deltar i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og andre regionale fora og samhandlingsarenaer. Vedtatte føringer fra dette arbeidet legges til grunn for rulleringen. 1.3 Kommunale planer og vedtak Kommuneplan : Vedtatt av kommunestyret Langsiktig arealstrategi - Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling - Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner - Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av kollektive reisemidler - Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha høy arealutnyttelse - Satellittutbygging i åsene er ingen videre strategi - Bolig og næring skal være atskilt - Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6 - Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gang- og turveger til rekreasjonsområder Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 5

6 Planstrategien: Planstrategi for Sørum kommune ble vedtatt av kommunestyret , sak 67/12. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av eksisterende kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp vinteren 2013/2014. Oppstart av kommuneplanrullering ble vedtatt av kommunestyret , sak 133/13. Planprogrammet: Planprogrammet for kommuneplanrulleringen ble vedtatt , sak 67/14. Andre kommunale planer og vedtak: Også kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse, kommunedelplaner, sektorplaner og vedtak legger føringer både for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Her nevnes spesielt kommunedelplan for forebygging og folkehelse, vedtatt , sak 131/ Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen Ved varsel om oppstart mottok kommunen over 100 innspill til arealdelen. Kommunestyret behandlet silingssak på kommuneplanen der ca. 60 av de innkomne arealinnspillene ble vedtatt tatt med videre til konsekvensutredning og ROS-analyse. Lokalisering av innspillene framgår av kart i vedlegg nr. 3 til saksfremlegget. I tillegg til vedtakene på enkeltinnspill ble følgende forslag vedtatt i sak 129/14: Utrede Granskrysset: I kommende kommuneplanperiode utredes Grankryssets framtidige utforming. Det må gjøres sammen med blant annet Statens Vegvesen og Gjerdrum kommune. Rådmannens vurdering: Dette vurderes etter at kommuneplanen er vedtatt og tas med som et innspill til planstrategien som skal behandles i Utrede Lørenfallet: I kommende kommuneplanperiode utredes en samlet plan for Lørenfallet begrenset av fv. 171 og Hoelsbekken. Planen skal inneholde en vurdering av plassering av idrettsanlegg, eventuell rasfare, bruk av fyllmasse, økonomi, boligutbygging, utbedring av skolekrysset, «Stomperudparken» og vegløsning gjennom eller rundt Lørenfallet. Rådmannens vurdering: Kommunedelplan for Lørenfallet vil bli et innspill til planstrategi Fyllmasse: Ved bruk av fyllmasse skal områder som bedrer infrastruktur prioriteres. Følgende prosjekter prioriteres i rekkefølge: Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 6

7 1. Skolesvingen ved Sørum skole 2. Avkjøring fra Trondheimsvegen mot Bjørkemoen og Bjerke øst 3. Ny veg til Ausen industriområde 4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på området mellom Hoelsbekken og fv. 171 Rådmannens vurdering: 1. Skolesvingen ved Sørum skole med undergang under fv.171 anbefales prioritert som vegtiltak (forslag nr.77) Behov for oppfylling som er fysisk nødvendig for få bygget vegen må sees i sammenheng med planlegging av vegprosjektet. 2. Massedeponi ved Bjørkemoen anbefales prioritert (forslag nr.86) 3. Ny veg til Ausenfjellet industriområde anbefales prioritert som vegtiltak. (forslag nr.76) Oppfylling anbefales prioritert i det omfang som er fysisk nødvendig for å få bygget vegen. Utvidet massemottak for å finansiere vegbygging anbefales ikke pga. konflikt med ravine av nasjonal verdi. Derimot anbefales at adkomstveg legges som rekkefølgekrav på foreslått utvidelse av Ausenfjellet næringsområde (forslag nr.55) 4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på områder mellom Hoelsbekken og fv.171 anbefales vurdert i framtidig kommunedelplan for Lørenfallet. Infrastruktur er vektlagt ved vurdering av øvrige innspill til områder for massemottak. Camping / kolonihage: Kommunestyret ønsker at det etableres camping og kolonihage i kommunen. Plassering utredes langs Glomma. Flomfare, vegløsning og økonomisk bæreevne er blant de forhold som må vurderes. Endelig plassering fastlegges når vurderingen er foretatt. Rådmannens vurdering: Rådmannen har lagt inn forslag til en campingplass ved Blakersund (forslag nr.56). NVE utarbeider flomsonekart for Glomma, dette vil muligens være klart til kommuneplanen 2.gangsbehandles. Forslagstiller Sørum Næringsutvikling (SNF) har gjort en utredning som bl.a. omfatter markedsanalyse, denne er brukt som bakgrunnsdokument og ligger tilgjengelig på kommunens nettside sammen med innspillet. Kolonihage er foreslått mellom Blaker kirke og Blaker Skanse (forslag nr.112). Infrastruktur er vurdert i samarbeid med Sørum Kommunalteknikk KF. Rådmannen ønsker innspill på økonomisk bæreevne i høringsperioden. Næring på Sørumsand: Kommunestyret ønsker at det etableres et næringsområde på Sørumsand egnet for storhandel og/eller småindustri. Arealet må ligge i nærheten til sentrum, og man ber om at det i vurderingen tas hensyn til beliggenhet, økonomi og attraktivitet. Området skal velges i denne kommuneplanrulleringen. Rådmannens vurdering: Rådmannen har vurdert innspill fra Sørum Næringsutvikling til nytt næringsområde på Ekra (forslag nr.58 A) Man ber om at innspill med kartref. 58 i kommuneplanen flyttes nærmere Valskrysset (dvs. overfor øverste innkjøringen til Valsfeltet) og at dette utredes. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 7

8 Rådmannens vurdering: Rådmannen har foreslått Valsmoen (forslag nr.58 B) som et alternativ til Ekra. Kun ett av områdene bør legges inn i planen for å sikre tilstrekkelige næringsarealer ved Sørumsand. Store tomter/ livsstilsboliger: Målsetningen med denne tilretteleggingen er å nå målgrupper som kan tenke seg hest- og eller hundehold, og som har behov for en annen tilrettelegging enn de tradisjonelle eneboligområdene. Størrelsen på tomtene kan være på inntil 5 dekar. Administrasjonen må finne egnede områder. Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det ligger til rette for slike tomter i LNF-områdene for spredt boligbygging som ligger i gjeldende plan. Disse er foreslått videreført. Innspill 11, tilleggsforslag: Det bes om at Rådmannen ser på innspillet i sin helhet slik det ligger fra forslagsstiller, men også se på effekten av en utbygging med lavere utnyttelsesgrad. Rådmannens vurdering: Innspillet er redusert fra forslagsstiller til 1500 boliger. Forslagstiller har oppgitt ca boliger som et minimum for å oppnå nok aktivitet med egen skole, barnehage, idrett og nærsenter til at det gir redusert biltrafikk totalt. Rådmannen har foretatt konsekvensutredning og ROS-analyse i tillegg til enkel befolkningsprognose for å se på effekten av en slik utbygging. Innspillet gir etter rådmannens vurdering for høy befolkningsvekst for kommunen. En utbygging over 20 år medfører 75 boenheter i året innenfor dette foreslåtte feltet. Innspillet gir også for høy vekst utenfor kommunens satsningsområder og for langt fra tettstedet og kollektivknutepunktet Frogner. 1.5 Høring av forslag til kommuneplan Kommunestyret vedtok å legge forslag til kommuneplan ut til offentlig ettersyn i møte sak 16/15. Forslag til samfunnsdelen ble endret som følger: Tillegg til pkt. 3.6: Etablering langs E6-aksen og Krogstad på FV170 gir rask tilgang til hovedfartsårene. Forslag til arealdel endres som følger: - område nr. 25(rådmannens forslag), nr. 43B, nr. 58B, nr. 112, nr. 114 og nr. 115, med forslag til tilhørende juridiske bestemmelser tas ut av planforslaget. Pkt. 58B: I stedet tas et tilsvarende område inn i tilknytning til det eksisterende næringsområdet ved Høgda/Nordsjø. - område nr. 19, nr. 25(utbyggers forslag) nr. 30, nr. 36, nr. 46, nr. 47B, nr. 61, nr 99 og nr. 100, med forslag til juridiske bestemmelser tas inn i planforslaget. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 8

9 Til dokument 2.3 Planbestemmelser og retningslinjer tilføyes: På kommunale tomter som omgjøres til bolig, skal det bygges passivhus eller bedre. Det skal vurderes plusshus de steder der det er mulig å få til. Retningslinjer til bestemmelsenes 1, side 5 nytt punkt k) Det skal legges til rette for at nye boligområder ikke har mer enn 500 meter til nærmeste sti. I tilfelle det blir bygd i skog som gjør at enkelte får lengre vei, skal det legges til grønne korridorer. Det skal vurderes i rekkefølgebestemmelser om det skal stilles betingelser om merking av sti i nærområder. Pkt. 25 Olberg 2 Forslag om utbygging inntil 400 enheter legges ut på høring. Det settes som vilkår at det er utarbeidet en felles plan for Auli-Rånåsfoss av Nes og Sørum kommune før en så stor utbygging kan tillates. Pkt. 58A Administrasjonen bes om å konsekvensutrede et alternativ på Norsjø, og legge det fram i forbindelse med at kommunestyret 1.gangsbehandler kommuneplanen. Tillegg pkt 108 og 109 Områdene båndlegges til plassering av jernbanetrase og stasjon er bestemt. Områdene går tilbake til LNF i neste kommuneplanrullering hvis det ikke er besluttet hvor stasjonen skal ligge. Til en samferdselsplan: I forbindelse med utbygging av større områder må det samtidig vurderes tiltak i berørte steder/kryss som vil få økt trafikk. Ett av områdene som kan bli berørt, hvis Rånåsfoss får en større utbygging, er krysset FV171 og FV173. Sørum kommune må i forbindelse med kommuneplanen utrede hvilke konsekvenser utbyggingene får for det totale veinettet. Dette må gjøres sammen med veieier og fagmyndigheten. Forslag til kommuneplan lå på høring fra Det har kommet inn totalt 88 høringsuttalelser. Alle høringsuttalelsene er oppsummert og vurdert i vedlegg publisert på kommunens nettsider. Det har kommet 19 innsigelser fra regionale myndigheter for til sammen 12 utbyggingsområder og 2 planbestemmelser. Planforslaget ble vedtatt med innsigelser til 6 utbyggingsområder og 1 planbestemmelse. 1.6 Etter vedtak av kommuneplanen Med utgangspunkt i vedtatt framdrift for planarbeidet sluttbehandles kommuneplan for Sørum uten forutgående forhandlinger med Fylkesmannen om innsigelsene. Vedtatt kommuneplan vil ikke ha rettsvirkning for de områder som har uløste innsigelser. Forhandlinger forutsettes gjennomført høst/vinter Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 9

10 2. SAMLET KONSEKVENS VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING Kommuneplanen er utarbeidet i samsvar med planprogram vedtatt , sak 67/14. Planprogrammet fastsatte tema som skulle vurderes med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold. Tilrettelegging for befolkningsvekst med boligbygging og sentrumsutvikling har størst betydning for kommuneplanens samlede konsekvens. Dette er derfor behandlet tematisk i sammenheng. Utredningstema fastsatt i planprogram - Forurensning - Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger - Kulturminner og kulturmiljø - Naturens mangfold - Landskap - Sikring av jordressurser - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Kriminalitetsforebygging - Beredskap og ulykkesrisiko - Barn og unges oppvekstvilkår Vurderingen av utredningstema er gjort i denne planbeskrivelsen og utredningsdokument for risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet (dokument 2.4). Risiko og sårbarhet er beskrevet på generelt nivå, og spesifikt for hvert enkelt arealinnspill. For hvert innspill er også konsekvenser og egnethet vurdert. Oversikten nedenfor viser i hvilken sammenheng disse temaene er vurdert. Vurdert i samfunnsdelen: - Barn og unges oppvekstsvilkår - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Vurdert i planbeskrivelsen: - Transportbehov - Kulturminner og kulturmiljø - Friluftsliv - Naturens mangfold - Landskap - Sikring av jordressurser - Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelveinett - støy Vurdert i overordnet risiko og sårbarhetsanalyse for kommunen: - Naturfare - Infrastruktur - Ulykker - Forurensning - Tilsiktede handlinger Vurdert i risiko, sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning for hvert enkelt arealinnspill: Her er konsekvenser vurdert for hvert enkelt forslag til arealendring Kriminalitetsforebygging, energiforbruk og energiløsninger er ikke vurdert som egne tema i planen. Transportbehov som følge av avstand fra sentrum og kollektivknutepunkt er vurdert, men ikke energiforbruk/ energiløsning ut over dette. Bakgrunnen for dette er at det ikke er avgjørende for energiforbruk/energiløsning Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 10

11 hvor et boligfelt plasseres. Det vil være viktigere å vurdere energiløsninger for hvert enkelt felt/tiltak. Dette er derfor tema som må vurderes i senere regulering. 2.1 Vurderinger av kommuneplanens samlede konsekvens Kommuneplanens arealstrategi og utbyggingsmønster prioriterer fortetting og transformasjon innenfor eksisterende byggesoner, med nærhet til kollektivtilbud og eksisterende infrastruktur for samordning av arealbruk og transport. Vekst og nye boligområder er i hovedsak konsentrert til tettstedene Frogner og Sørumsand, hvor hensynet til bomiljø og barn- og unges interesser er vektlagt særskilt. Ved avveining av arealbruksinteresser er hensynet til jordvern, landskap/raviner og naturmiljø prioritert, med unntak av for tettstedsnære områder ved Sørumsand og Frogner og for noen næringsområder. Det er forutsatt at nye utbyggingsområder skal ha en arealeffektiv utnyttelse for å bidra til redusert press på matproduserende arealer. Særskilte verdier og farer er kartlagt og hensynssoner med bestemmelser sikret for å ivareta bla. samfunnssikkerhet (ras/flom), vassdrag, friluftsliv og kulturmiljø. Det henvises til gjennomført detaljutredning av risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet for alle nye byggeområder som gir grunnlag for den samlede vurdering av planens konsekvenser. Kommuneplanen er utformet etter en avveining av interesser og konsekvenser opp mot samfunnsnytten, og sett i sammenheng med forventet befolkningsvekst og behov for nye byggeområder og infrastrukturtiltak. For enkelte nye utbyggingsområder medfører dette at konsekvenser for enkelttema er store (eks Bøler-ravinen ved utvidelse av Børkehagan), men hvor den samlede vurderingen tilsier at noen interesser må vike for å innfri kommunens målsetting og samfunnsansvar. Planen er vurdert å være i samsvar med nasjonale mål for arealplanlegging, og i tråd med forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Den samlede vurderingen av planen tilsier at de sentrale miljø- og samfunnshensyn er tilstrekkelig ivaretatt og at planen er utformet i samsvar med øvrige regionale og nasjonale krav og føringer. 2.2 Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder Innspill til endringer i kommuneplanen som ble lagt ut til offentlig ettersyn er utredet i dokument 2.4 Risiko og sårbarhet, egnethet og konsekvens. Innspillene er vurdert opp imot kommunens behov for nye/endrede utviklingsarealer, nasjonale og regionale føringer og kommunens arealstrategi, forankret i kommuneplan Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 11

12 2.3 Redegjørelse for 0-alternativet En konsekvensvurdering skal alltid måles mot et 0-alternativ. 0-alternativet er ingen endring, vanligvis ensbetydende med ingen utbygging. 0-alternativet i denne sammenheng er gjeldende kommuneplan for Sørum kommune Ingen videre utvikling er ikke et alternativ i denne sammenheng da det i gjeldene kommuneplan ligger inne stort utbyggingspotensiale, særlig når det gjelder bolig. Ingen utvikling er imidlertid alltid et alternativ i vurderingen av enkeltområder, og 0- alternativet fremgår i konsekvensutredningen for hvert enkelt område som er foreslått lagt inn. 2.4 Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen Samfunnsdelen gir mål og føringer som konkretiseres i arealdelen. I samfunnsdelen kap. 3.5 foreslås målsetting for arealbruk, infrastruktur og langsiktig arealstrategi. Arealstrategien tilsier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner. Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Arealdelen følger opp arealstrategien med konsentrert utbygging og langsiktig utvidelse av Sørumsand og Frogner, utbygging av næringsområder som gir en nyansering av næringsutviklingen, og bestemmelser med vekt på uteoppholdsareal og friluftsområder. Hensynet til jordvern er vektlagt sterkt utenfor vekstområdene. Arealdelen tar opp i seg samfunnsdelens satsning på Sørumsand. Prioritering av tettstedsutvikling henger også nøye sammen med samfunnsdelens satsning på kultur- og identitetsbygging. For øvrig er det i arealdelen også lagt inn hensynssoner for vern av kulturmiljø ved Bingen Lenser, Blaker Skanse, Rånåsfoss kraftstasjon, middelalderkirkene, Urskog- Hølandsbanen og Vilberg gård. Arealdelens vekt på tettstedsutvikling og trafikksikkerhet er også viktig for satsningsområdet barn og unges oppvekstmiljø. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 12

13 2.5 Sentrumsutvikling og boligbygging Satsning på kommunesenteret Kommuneplanen legger i svært stor grad opp til satsning på Sørumsand som kommunesenter. Det er lagt til rette for boliger med høy tetthet på Orderudjordet og kommunens verkstedstomt i Industrivegen. Forslag til områdeplan for Sørumsand legger til rette for befolkningsvekst, handel, service, møteplasser og grøntområder innenfor dagens byggesone. Kommuneplanen vil være førende for områdeplanen og den fremtidige utviklingen på Sørumsand. Fortetting ved togstasjonene og jordvern i øvrige deler av kommunen Hensynet til jordvern gir behov for transformasjon og høy grad av utnytting for nye byggeprosjekt innenfor eksisterende byggesone på Sørumsand og Frogner. Nye områder omdisponert til boligformål skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder med etablert transportnett, tjeneste- og kollektivtilbud. Høy utnyttelse er en forutsetning. Ved å fortette rundt kollektivknutepunktene legger kommunen til rette for å bevare landbruksjorda og kulturlandskapet i øvrige deler av kommunen. Foruten vekst i kommunesenteret legger kommuneplanen opp til vekst på Frogner i form av å peke på mulig utbygging mot tettstedet Lindeberg. Omdisponering her forutsetter at det er vedtatt hvor hovedbanen legges. Et alternativ er å legge den om med dobbeltspor langs Gardermobanen og at ny Frogner stasjon lokaliseres på Hval eller Mojordet. Hval Nordre og Mojordet båndlegges, for sikre muligheten for senere planlegging. Hensikten med å båndlegge i denne kommuneplanrulleringen er å få avklart plassering av togstasjon på Frogner. Denne avklaringen er særdeles viktig for tettstedets utvikling og videre planlegging. Kommuneplan for legger også opp til vekst på Rånåsfoss. Her avsettes to utbyggingsområder. Dette vil gi boligreserver i mange år fremover. Feltene er i gangavstand til begge alternativene for ny stasjon. Hensikten er å følge opp Jernbaneverkets satsning på ny stasjon på Rånåsfoss/Auli og styrke Rånåsfoss og Auli som ett tettsted. På Blaker legger kommuneplanen til rette for noe fortetting med sentrumsformål nær stasjonen. Ved Størsrud på Lunderåsen er det lagt til rette for boligområde med inntil 200 boliger, og ved Lystadmoen ved Sørumsand 14 boenheter. 2.6 Befolkningsvekst I kommuneplan for er det lagt til grunn at Sørum fortsatt skal ha stor vekst. I gjeldende kommuneplan er det betydelige arealreserver til bolig. Ved denne rulleringen foreslo rådmannen derfor kun et begrenset antall nye boligområder. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 13

14 Hvor mange nye boligområder som legges inn og hvilke føringer man legger på utbyggingstakten, vil få direkte betydning for hvor rask befolkningsveksten i kommunen vil bli i årene fremover. Kommuneplanen er avgjørende for hvor i kommunen veksten kommer. Kommunens arealstrategi fastsetter at hovedtyngden av veksten skal komme i sentrumsområder på Sørumsand og i Frogner. Det er igangsatt prosjekter for fortetting i på Sørumsand og Frogner som er innenfor dagens byggesone i samsvar med denne strategien. Disse bør realiseres først. Nye boligfelt bør derfor gis en begrenset utbyggingstakt i boligbyggeprogram. Det er ikke sannsynlig at kommunen vil få en sterk fortetting både på Sørumsand og Frogner samtidig med utbygging av større boligsatellitter. Transformasjonsprosjekter i sentrum er langt mer krevende enn å bygge ut på jomfruelig mark. Dersom kommunen åpner for nye boligområder på hardmark i åsene, er det påregnelig at nye boligområder i utkantområder vil «ta» noe av investeringsviljen bort fra sentrumsområder. Sørum vil oppleve vekst i årene som kommer. Gjennom kommuneplanen avgjøres hvor sterk vekst kommunen vil få, og hvor i kommunen veksten vil komme. Boligpotensialet Kommunen er svært heldig stilt og har rikelig med muligheter for boligutvikling. Med tanke på den forespeilede befolkningsveksten er dette positivt. I den situasjonen kommunen er blir det viktig å: - Styre veksten dit det er ønskelig Kommunens strategi er å fortette i sentrumsområdene på Sørumsand og på Frogner. Dersom det legges inn felt andre steder kan det motvirke denne satsningen. - Sette en utbyggingstakt som passer til størrelsen på tjenestetilbudet. Kommunen bør begrense utbyggingen av økonomiske hensyn. Veksten har i en periode vært svært høy, noe som nå merkes på kommuneøkonomien. Kommunen har allerede flere ubebygde felt i kommuneplan , i tillegg er det lagt inn inn 10 nye felt. Boligpotensialet i kommuneplan er anslått til å være ca boenheter (inkl. foreslått fortetting innenfor områdeplan Sørumsand som er under behandling). Dette gir rom for høy vekst i mange år fremover. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 14

15 Eksisterende felt avsatt til bolig Antall Nye felt foreslått Antall i gjeldende kommuneplan boenheter avsattt til bolig boenheter Egebergkvartalet 90 Orderudjordet Sørumsand verksted 90 Industrivegen Fortettingspotensial i sentrum (Sørumsand områdeplan) 1100 Åsen 14 Fossumjordet 275 Hval søndre 300 Låland 70 Kroken 30 Melvold 350 Olberg Frogner sentrum 150 Blaker stasjonsområde 100 Kirkebakken 80 Skaubo 2 Mohagen 94/49 Tomta 10 Størsrud 200 Skoglyfjellet Sør 36 Vestheim 2 Furulund, Fjellro I 5 Hellne Fjellro II 20 Huseby 40 Egnervegen 6 Esso-tomta, Lørenfallet 24 Olberg 1 80 Sauejordet 30 Sandnes 2 36 Bevaringsplan Rånåsfoss 5 Boligområde nord for Blaker stasjon, Felt B 6 TOTALT Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan Alternativer og prognoser Det er foreslått mange nye boligområder, og med et stort antall boliger. Nye boligområder vil gi økt befolkning, en vekst som er av stor betydning for blant annet kommunens tjenestetilbud. For å synliggjøre hvor stor vekst kommunen kan oppnå ved å legge inn de foreslåtte boligområdene utarbeidet rådmannen befolkningsprognoser. Disse er tatt ut av planbeskrivelsen. Nye prognoser, oppdaterte etter 1. gangsbehandling, er vedlagt Strategidokument 2015, ØA sak 70/15. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 15

16 Areal som foreslås omdisponert til bolig i planperioden Frogner krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 113 Hval søndre Vesterskaun krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 10 Skaubo 3,5 3, Størsrud Sørum krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 19 Vestheim 5,8 5,8 0 1,6 Haugtun/ Fjuk krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 23 Kroken Blaker stasjon Olberg II ,6 30 Hellne Sørumsand krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 33 Orderudjordet I Industrivegen Åsen 7 7 4,5 0 Totalt boligformål ,5 92,2 Figur 2: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 16

17 2.7 Boligbyggeprogram Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over 3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. En vekst på ca. 2 % er hva kommunen kan tåle. Det vil bli krevende for hele samfunnsutviklingen dersom veksten blir for høy. For å hindre en for sterk befolkningsvekst bør kommunen styre når og hvor raskt de enkelte feltene kan bygges ut. Dette foreslås regulert ved hjelp av et boligbyggeprogram, som sier når prosjektene tidligst kan gjennomføres. Et boligbyggeprogram er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en gitt utbyggingstakt. Hensikten er å styre boligutbyggingen i større grad og dermed befolkningsveksten. Det vil medføre større forutsigbarhet for kommunen ved sikring av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn infrastruktur, og således for kommuneøkonomien. Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan bygges ut. Det vil gi eiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet i forhold til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart han finner det gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet i programmet de første årene. Boligbyggeprogrammet utarbeides etter at kommuneplanen er vedtatt og det er avklart hvilke boligfelt som skal inngå i programmet. Boligbyggeprogrammet skal vedtas av kommunestyret. 3. VURDERING AV ANDRE FORMÅL 3.1 Næring Arealdelen følger opp samfunnsdelens kap 3.6 Næringsutvikling og arbeidsplasser, hvor det fremgår at nye næringsområder bør prioriteres med nærhet til transportårer og etablert infrastruktur. Dette er også i samsvar med regional arealstrategi. Kommunen har under utarbeidelse en næringsstrategi for økt etablering og aktivitet i kommunen, basert på samarbeid for helhetlig næringsutvikling i regionen. Tilstrekkelig arealreserve med attraktiv lokalisering er en viktig forutsetning for å ivareta eksisterende næringsaktivitet og å stimulere til nyetableringer. Kommunen mangler næringsområder som er realistisk realiserbare i nær fremtid. I kommuneplanen for har derfor regionale og strategiske hensyn og kommunens behov for næringsområder blitt tillagt avgjørende vekt, også der det er verneinteresser. Hensyn til jordvern er likevel i hovedsak ivaretatt også for nye Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 17

18 næringsområder. Avveining av hensyn er kommentert for hvert forslag som er omtalt under. Lager/ logistikk/ industri Nye felt for lager/ logistikk/ industri er foreslått adskilt fra boligbebyggelse. Disse feltene skal ikke være arbeidsplassintensive. Det er foreslått flere næringsområder med tilknytning til hovedvegnett mot E6. Det er lagt vekt på at disse skal være realiserbare i forhold til adkomstforhold. Ved Børkehagan II (areal nr. 44) er det store konflikter i forhold til raviner av nasjonal verdi. Området er likevel lagt inn i kommuneplanen, da det er behov for næringsarealer som ligger opp til et større næringsområde og med velfungerende adkomst til E6 via Bergerkrysset. Området ikke i samsvar med dokument 2.4 Konsekvensutredning/ ROS som vektlegger vernet høyest. Det samme gjelder for næringsområdene Bjerkemoen (areal 48) og Bjerkehagan (areal 51). Disse må sees på som ett felt. Nærhet til E6 og behov for næringsarealer er også her vektet høyest. Ved Lindeberg er nytt næringsareal på Smedstua (areal nr. 47B) lagt inn. Bestemmelsene er etter høring foreslått snevret inn for å unngå lager/logistikk og handel i samme området. Konsekvensutredning/ ROS vektlegger jordvernhensyn høyest. Ved Krogstad (areal 59B) er det avsatt mulighet for masseuttak, som senere kan benyttes til næringsformål. Dette næringsområdet innebærer også forslag om mulig snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene vil bli store for disse. Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn, dette må vurderes ved en evt. regulering. Ved Krogstad (areal 59A og 59B) er det foreslått utvidelse av næringsområde med adkomst til fv.170. Dette næringsområdet innebærer også forslag om masseuttak og mulig snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene vil bli store for disse. Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn. Området er tatt inn på grunn av behovet for næringsarealer. Ved Steinerud (areal 62) ønsket grunneier at framtidig næringsområde ble tatt ut av kommuneplanen og tilbakeføres til LNF-formål. Konsekvensutredningen vekter vernehensynene i tråd med grunneiers ønske. Området er tatt ut. Det er lagt et større næringsområde til Ausenfjellet industrifelt (areal 55). Dette forutsetter en ny adkomstløsning som ikke er i konflikt med boligfeltet på Lunderåsen. Utvidelsesareal for næringsområdet gir mulighet for utvidelse av i retning bort fra boligområdene ved Lunderåsen. Plasskrevende varehandel og verksteder Kommunen mangler et område for plasskrevende varehandel, verksteder og små/lokal industri på Sørumsand som følge at et Orderudjordet er endret fra næring til bolig. Forslagene som ble vurdert i kommuneplanprosessen, Ekra og Høgda, er Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 18

19 svært konfliktfylte. Det vil derfor være nødvendig å se på mulighetene for et nytt næringsareal i en egen prosess. Småflyplass Det ble i planprosessen spilt inn et forslag om å flytte småflyplass fra Kjeller til Krogstad i Sørum. I et regionalt perspektiv er det svært gunstig å flytte flyplassen fra Kjeller. Det frigjør mye areal til byutvikling Lillestrøm-Kjeller. Innspill til småflyplass er vurdert, men ikke fullstendig utredet i rulleringsarbeidet. Dette fordi innspillet er lite konkret og ikke inneholder nødvendig informasjon som grunnlag for risiko-/sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Ytterligere utredning med tema som støy/forurensning, sårbare naturkvaliteter, terreng/landskap, trafikk/transport, eksisterende boligbebyggelse og næring, må gjennomføres når lokaliseringsalternativ er drøftet og dokumentert. For å synliggjøre kommunens intensjon om å vurdere lokalisering av småflyplass til søndre del av kommunen, er to områder ved Krogstad miljøpark båndlagt for videre planlegging og utredning. Gjennom båndlegging av områdene hindres annen arealutnyttelse. Båndleggingen gjelder i fire år. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 19

20 Nye byggeområder til næringsformål i perioden Frogner krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 44 Børkehagan II Måltrostvegen Bjerkemoen Bjerkehagan (inkl. Bjerkemoen ekskl. miljøsonen ved E6) Steinerud, fra næring til LNF B Smedstua Vesterskaun krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 55 Ausenfjellet II ,7 Sørum krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 57 Nordre Hammeren 1,6 1,6 0 0 Haugtun/ Fjuk krets Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 59 A Krogstad næring B Krogstad, masseuttakmottak/næring Småflyplass Krogstad Ikke oppgitt Ikke oppgitt - - Totalt næringsformål Figur 3: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden (området båndlagt til flyplass er ikke med i totalsum) 3.2 Offentlige, allmennyttige formål og verneområder En viktig utfordring i kommuneplanperioden er å styre utvikling og dimensjonering av det offentlige service- og tjenestetilbud (skole, barnehage og helse/omsorg) i samsvar med befolkningsvekst og demografi. Boligbyggeprogrammet vil styre Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 20

21 utbyggingstakt og arealdelen har avsatt utbyggingsområder til tjenesteyting og offentlig formål. Tjenestetilbudet må bygges ut i takt med den befolkningsøkningen som ventes. Plassering av nye boligfelt har mye å si for hvor tjenestetilbudet skal plasseres. Arealbehov som følge av utvidet tjenestetilbud vil i hovedsak bli løst innenfor tettstedenes avsatte byggesoner, unntak er evt. Vesterskaun skole. Barnehage Økt barnehagekapasitet blir løst ved utvidelse av eksisterende barnehager eller nyetableringer innenfor byggesonen, samt i nye områder for boligutvikling på Frogner og Sørumsand. Det kan være aktuelt med barnehage innenfor boligområdene på Fossumjordet, Hvalsjordet og Olberg II. Det er allerede vedtatt oppvekstsenter på Fjuk. Kapasitet ved Sennerud barnehage på Sørumsand er under utredning i eget prosjekt. Frogner barnehages uteområder er utvidet. Skole Det er foreslått ny plassering av Vesterskaun skole på Lundermoen (areal nr. 102). Det er avsatt areal til en 4-parallell skole ved alternativ A. Nok areal til en to-parallell skole ligger allerede inne i alternativ 0, eksisterende skole. Det vil ikke være behov for 4-parallell skole i denne kommuneplanen. Tomtealternativene er konsekvensvurdert i egen utredning som vedlegges saken. Tomtealternativet på Lundermoen er vurdert til å være bedre egnet enn eksisterende skoletomt. Spesielt med hensyn på nærmiljø, trafikk og trafikksikkerhet. Plassering av skolen får store ringvirkninger for elever, naboer og nærmiljø. Det er viktig å få inn synspunkter ved høring på utbygging her. Den vil være av stor betydning med tanke på å videreutvikle samhørighet og forankring til nærområdet, da skolen også er viktig som samlingsarena etter skoletid. Økt kapasitet ved Bingsfoss og Sørumsand skole er under utredning i eget prosjekt. Her inngår også hallkapasitet og aktivitetshus. Arealbehov for Bingsfoss må løses innenfor byggesonen på Sørumsand. For Sørumsand skole kan utvidelse løses gjennom regulering når skoleutredningen er avsluttet. Veksten som forespeiles Sørumsand er svært høy, på lang sikt kan det bli behov for en ny skole på Sørumsand. Behovet for en tredje skole på Sørumsand må utredes i en senere kommuneplanrullering, når en ser om den faktiske veksten er i samsvar med prognosene. Helse og omsorg Omsorgsboliger og utvidet tjenestetilbud for helse og omsorg vil bli løst innenfor avsatt byggesone og tettstedsstruktur. Kommunaltekniske anlegg Planen innebærer en flytting av Sørum kommunalteknikk KFs driftssentral i Industrivegen 30 på Sørumsand. Den sentrumsnære tomten egner seg på sikt bedre til bolig (areal nr. 125), driftssentralen bør heller plasseres utenfor Sørumsand. Alternativ plassering må inkluderes i prosjektet for å vurdere nytt Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 21

22 næringsareal ved Sørumsand. Dette er vurdert som økonomisk mest gunstig for Sørum kommunalteknikk KF i en mulighetsstudie for driftssentralen (ligger på nettsiden sammen med innspillet). Kultur og idrett Noen kulturmiljøer og kulturlandskap i Sørum har spesielt stor kulturhistorisk betydning. Disse kulturmiljøene er med på å gi Sørumsbygda identitet. Bygdas tre middelalderkirkesteder med Suderheim som det historisk betydeligste, Bingen lenser med sin fløtningshistorie, gamle ferdselsveger med fornminner, sundstedene Blakersund og Elvestad i Glomma, festningsverket Blaker skanse, Rånåsfoss kraftstasjon med landets lengste hengebru i betongkonstruksjon, smalsporbanen Tertitten og Vilberg gård for å nevne de viktigste. Disse er gitt en hensynssone kulturmiljø med bestemmelser. Ravinelandskapet er også en viktig del av Sørums identitet; her finnes historiske linjer langt tilbake i tid, formet gjennom århundrers bruk; slått, beiting, dyrking, ferdsel, vedhogst osv. Evt. vern av raviner må sees på i et mer overordnet perspektiv når det er gjennomført mer fullstendig kartlegging. Kapasitet og utvikling av Idrettsparken på Sørumsand er under utredning sammen med skolekapasitet og sambruk/flerbruk av anleggene. Aktivitetshus for kultur og idrett inngår i denne utredningen. Tomt for planlagt bilhistorisk senter på Knatten er avsatt til allmennyttig formål. Et område langs Glomma er båndlagt for senere å kunne avsettes med hensynssone for natur og kulturområde. El lite område ved Fjellbo foreslås til hensynssone pga. naturkvaliteter. Offentlige formål, natur- og kulturminnevern mm. Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 62 Frogner barnehage 2, ,1 102 Vesterskaun skole alternativ A * Langs vassdrag Bingen lenser Bilmuseum - Knatten , a, b, c, d, e Hensynssoner kulturmiljø/ kulturlandskap Totalt * 48,1* Kan endres ved annen adkomstløsning (adkomsten over landbruksjord benyttes hvis Størsrud bolig benyttes) Figur 4: Natur- og kulturminnevern Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 22

23 3.3 Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet Den sterke befolkningsveksten vil kunne gi tilsvarende trafikkvekst. Det vil kreves gjennomført samordning av utbygging av kollektivnett i regionen og nærings- og boligutbygging i kommunen for å hindre overbelastning på vegnettet. I tillegg må tilrettelegging for syklende og gående prioriteres. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (høringsforslag av og ) gir viktige føringer for kommuneplanarbeidet. Kollektivtrafikk Sørumsand togstasjon er prioritert, og planleggingen av ombygging til tosidig plattform med undergang er igangsatt. Lokalisering av ny Rånåsfoss/Auli stasjon skal utredes og reguleres. Kongsvingerbanen får økt kapasitet med disse tiltakene. Antall innfartsparkeringsplasser i Blaker utvides sommeren For hovedbanen skal Jernbaneverket gjennomføre en forenklet konseptvalgutredning i Hele strekningen fra Lillestrøm til Eidsvoll skal vurderes før det tas stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres. Sommeren 2015 vil rapporten være klar, og det forventes at planarbeidet for Frogner stasjon kan gjenopptas. I det tilhørende mulighetsstudiet er det åpnet for å vurdere dobbeltspor langs Gardermobanen. Det åpner nye muligheter for lokalisering av Frogner stasjon. Innfasing av doble togsett (FLIRT) og utvidelse av busstilbudet vil være påkrevet for å oppnå tilstrekkelig kollektivkapasitet. For å lykkes med by og tettstedsutvikling er dette av avgjørende betydning. Veger Tilgjengelighet og fremkommelighet er viktig for kommunens utvikling. Dette gjelder spesielt for eksisterende bomiljø, tettsteder og adkomstløsninger for avsatte og framtidige næringsområder. Spredt satellittutbygging generer mer biltrafikk, og dermed behov for breddeutvidelse og nye kryssområder som igjen vil øke presset på dyrka mark. Før Orderudjordet 1 kan realiseres skal det etableres ny veg frem til Sørumsand verksted. Veien foreslås lagt inntil jernbanen, for ikke å legge en ny barriere midt i det mulige fremtidige boligområdet Orderudjordet. Det er i planprosessen spilt inn et forslag om omkjøringsvei for Lørenfallet. Forslaget krever grundigere konsekvensutredning og bør sees i sammenheng med utviklingen av Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 23

24 resten av Lørenfallet. Det anbefales at utvikling av Lørenfallet blir tema for egen kommunedelplan i tråd med vedtaket i silingssaken. Omkjøringsveg for Frogner kan også bli tema i kommunedelplan. Innenfor planperioden vil det bli behov for en samferdselsplan som ser nærmere på dette feltet. Med fortsatt sterk trafikkøkning vil behov for utvidelse av fv. 171 til 4-felt melde seg. Dette vil få store konsekvenser og er ikke foreslått i kommuneplanen. Samferdselsforskning peker på at kostbare og arealkrevende utvidelser av belastede veger kun utsetter eller forflytter køproblemene. Satsningen på stasjonsnære områder er hovedvirkemiddelet for å unngå kapasitetsmangel på vegnettet sett som helhet. Gang- og sykkelveger I kommuneplan ligger framtidige gang- og sykkelveger langs de fleste hovedveger allerede inne. Det er i tillegg lagt inn 2 nye: langs fv. 260 Trondheimsvegen fra Lindeberg til Ullensaker grense (nasjonal sykkelrute) og langs fv. 257 Egnervegen fra Lørenfallet til Aasgaardsvegen (strekningen ligger inne på langsiktig prioriteringsliste i fylkets samferdselsplan). Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger Kartref. Navn Areal (daa) Tapt areal (daa) LNF Dyrka mark Dyrkbar mark 76 Adkomst til Ausenfjellet Skolesvingen/Bingen-vegen + fotgjengerundergang G/s-veg Lindeberg Ullensaker grense G/s-veg Egnervegen til Aasgaardvegen Flytte adkomstveg over Orderudjordet ned mot jernbanen med grøntstruktur G/s-veg med grøntbelte mellom Orderudjordet og bolig/næring i industrivegen , Totalt vegformål 54, Figur 5: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått 3.4 Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning Masseforvaltning omfatter uttak, bruk, deponering og transport av masser som grus, sand og pukk. Som følge av sterk vekst og store utbyggingsprosjekter i regionen, er det et økende behov for deponiområder for mottak av masser. For å ta hånd om disse massene Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 24

25 på en god måte, er det viktig å ha egnede områder som er offentlig godkjente for deponering av både rene og forurensede masser. Det er viktig med en enhetlig handtering på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Akershus fylkeskommunen har igangsatt arbeid med regional plan for masseforvaltning, hvor avsatte deponiområder i Sørum vil inngå som del av den helhetlige planen. Sørum kommune har en uttalt målsetning om at massemottak ikke skal kunne etableres dersom det ikke har positive ringvirkninger for områdene rundt, som stabilisering eller trafikksikringstiltak. I Sørum, med sitt ravinelandskap, vil oppfylling ofte være i konflikt med bekkedrag, naturmangfold, friluftsliv og/eller kulturlandskap og kulturmiljøer. Massedeponi generer økt trafikkbelastning og medfører endring av landskapsbilde og terreng, det er derfor krevende å finne egnede områder som ikke medfører for store negative konsekvenser og belastning på omgivelsene. Massedeponi kan imidlertid være hensiktsmessig og i noen områder helt nødvendig for å stabilisere grunnen. Basert på overordnet vurdering av grunnforhold/geoteknisk stabilitet, avrenning til vassdrag, landskapsformer/verdifulle raviner, friluftsliv, naturmangfold, kulturminner, transportavstander, sikkerhet, nærmiljø og støy er det avsatt 3 områder til deponering av masser i planperioden I tillegg kommer et stort massemottak på Asak som allerede er i drift. Snødeponier for mindre, lokale behov er det lagt inn i plankart og bestemmelser. For regionale behov er det lagt inn deponi på Armoen eller på Krogstad. Vest i kommunen er det ikke funnet egnede steder for større snødeponier. I Sørum kommune er Armoen masseuttak det eneste større masseuttak i drift. Uttaket har betydelige ressurser som det er ønske om å ta ut. Området er under omregulering. Det er foreslått å fylle masser tilbake over tid. På Krogstad foreslås det å åpne for et nytt masseuttak. Hensikten, foruten å ta ut denne ressursen, er at etterbruk på sikt kan gi nytt byggeområde til næringsformål. Klargjøring av nye byggeområder og samferdselsstiltak vil ofte medføre masseoverskudd og/eller behov for tilført masse. Areal 76 (adkomstveg til Ausenfjellet), areal 59 B (utvidelse næringsområde Krogstad), areal 77 Skolesvingen ved Lørenfallet og forslag 44 Børkehagan II medfører implisitt massemottak, men er ikke tatt med i oversikten over nye massedeponi i planperioden. Kommuneplan for Sørum Del 2:AREALDEL 25