Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Kl Generalforsamling for Ørskogfjell Skisenter Kl Generalforsamling for Tremek Kl Orinært Formannskapsmøte Referatsak RS 4/2015 Orientering om vedtak temareiser 9. og 10.årssteg ved Tomrefjord og Helland skular Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 55/2015 PS 56/2015 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 57/2015 Vegnamn for Furland, Øverås, Leirvåg, Nerås, Vik og Selnes - Vedtak om skrivemåte PS 58/2015 PS 59/2015 PS 60/2015 PS 61/2015 Adressevegnamn i Tresfjord - Vedtak om skrivemåte Barnehagesektoren - orientering om sparetiltak 2015 og framtidig barnehagedrift i Vestnes kommune Ny nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalinga i barnehage frå Godkjenning av Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, etter Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehagar PS 62/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2014 PS 63/2015 Inntektsrammer 2016 PS 64/2015 PS 65/2015 PS 66/2015 PS 67/2015 Godtgjersle til folkevalde i Vestnes - kommunestyreperioden Søknad om kommunalt tilskott til flytting av "gamleskulen" på Vikebukt Søknad om tilskott til utbetring av Fonnavegen Busetting av flyktningar - tilleggsoppmoding om auka busetting i 2015 og 2016 PS 68/2015 Delegert mynde til ordførar - ***** ***** ***** X Side2

3 PS55/2015Godkjenningavinnkalling PS56/2015Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 2014/278 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Adressevegnamn for Furland, Øverås, Leirvåg, Nerås, Vik og Selnes. Skrivemåtevedtak. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes formannskap vedtek 17 stk adressevegnamn som vist nedanfor: Nr. Adressekode Adressevegnamn - kommunevedtak Skrivemåtemerknad - frå Språkrådet Ingen merknadar til skrivemåten, men gjer merksam på at namnet også er registrert Jervellvegen som namn på ein sti litt lenger aust enn den foreslåtte adresseparsellen Furlandsvegen OK Batterivegen OK Leirvågvegen OK Øveråsvegen OK Røtbakken OK Neråsvegen OK Vikvegen OK Myravegen OK Johnvegen OK Føresett vedkomande skreiv John Fonnavegen OK Langmyrvegen OK Selnesvegen OK Trohaugen OK Føresett vegen er innafor Trohaugen Ny Jord-vegen OK her oppattkalla etter statleg organisasjonsnamn. Ny Jord Faksevegen Vegparsellvedtak til garden Faksen (SSR) Nedre Vikvegen Vegparsellvedtak aust for Johnvegen etter namneforslag frå alle oppsittarane i området. Side9

10 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter stadnamnlova er det Vestnes kommune som gjer endeleg vedtak om skrivemåten for adressevegnamn. Vurdering: Vestnes formannskap har delegert vedtaksmynde som lokal stadnamnteneste og har tidligare behandla denne saka, både før og etter adressenamnhøyring/vegnamnhøyring i Språkrådet som er øvste stadnamnteneste, sende på det grunnlaget ei skrivemåtetilråding for 15 adressevegnamn i vedlagte skriv av Vestnes formannskap vedtok seinare i sak 6/2015, at ein ny parsell (1094) skulle opprettast med adressevegnamn Faksevegen knytt til gardsnamnet der adresseparsellen sluttar. (SSR=Faksen.) Og i tillegg at ein ny parsell (1095) blir oppretta aust for Johnvegen, med adresseparsellnamn Nedre Vikvegen. Vestnes kommune v/ Vestnes formannskap, skal i tråd med stadnamnlova gjere endeleg vedtak på desse 17 adressevegnamna. Vedtakskopi skal sendast til Språkrådet og adressevegnamna skal meldast til Sentralt stadnamnregister v/ Kartverket. Adressevegnamna i innstillinga samsvarer med tidligare kommunevedtak. Kommentarar og råd frå Stadnamntenesta og Språkrådet er tatt til vitande. Særutskrift til: Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo (post@sprakradet.no) Sentralt Stadnamnregister, Kartverket, 3507 Hønefoss. (post@kartverket.no) Vedlegg: 1 14_547_4_Vestnes_15adressenavn_tilråding (L)(28871) 2 Vedtak om adresseparsellar for Furland, Øverås, Leirvåg, Nerås, Vik, Selnes og del av Bårdsnes 3 Ny parsell til Faksen (1094) 4 Kartvedlegg for parsellendring. Nedre Vikvegen (1095). Side10

11 Stadnamntenesta for Midt-Noreg Vestnes kommune Dykkar ref. Vår ref. Dato 12751/ / Vestnes kommune 15 adressenamn tilråding Vi viser til brev frå Vestnes kommune dagsett , der kommunen ber stadnamntenesta om råd om skrivemåten for 15 adressenamn i kommunen. Vedlagt følgjer ei liste med tilrådingar for adressenamna. I dei tilfella der rådet frå namnekonsulentane skil seg frå framlegget til kommunen, finn de ei grunngjeving i merknadsfeltet til høgre. Kommunens navneforslag Navnekonsulentanes tilråding 1051 Jervellvegen OK; sjå også merknaden Merknad/grunngjeving Vi har ingen merknadar til skrivemåten Jervellvegen. Vi gjer merksam på at namnet Jervellvegen allereie er registrert som namn på ein sti litt lenger aust enn den foreslåtte adresseparsellen Furlandsvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Batterivegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Leirvågvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Øveråsvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Røtbakken OK Ingen merknadar til skrivemåten Neråsvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Vikvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Myravegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Johnvegen OK; sjå også merknaden Når ein kallar opp personar, skal skrivemåten personen sjølv brukte, vere retningsgivande for namnet. (Viss vedkomande sjølv skreiv Jon, må dette bli skrivemåten på vegnamnet òg.) 1061 Fonnavegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Langmyrvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten. Språkrådet TELEFON E-POST INTERNETT Postboks 8107 Dep post@sprakradet.no Oslo Side11

12 1063 Selnesvegen OK Ingen merknadar til skrivemåten Trohaugen Trohaugvegen Viss vegen går utanfor sjølve området Trohaugen, tilrår vi etterleddet -vegen for å unngå forveksling med primærnamnet Ny Jord-vegen Ny Jord-vegen eller Nyjordvegen Ingen merknadar til skrivemåten Ny Jordvegen. Viss kommunen ynskjer, kan skrivemåten Nyjordvegen også brukast. Vi ber om at kommunen sender oss kopi av det endelege vedtaket på adressenamna, jamfør Lov om stadnamn. Vi minner kommunen om at nye adressenamn òg skal meldast inn til Sentralt stadnamnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post jf. 12 i stadnamnlova. Med helsing Eli Johanne Ellingsve Tor Erik Jenstad Janne Olden namnekonsulent namnekonsulent sekretær Brevet er elektronisk godkjent og blir sendt utan underskrift. Kopi: Kartverket Landdivisjonen, 3507 Hønefoss Stadnamntenesta har frå fått nytt, felles postmottak. Alle brev skal sendast til: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO E-postar skal sendast til post@sprakradet.no Side 2 av 2 Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side 15

16 Side16

17 Side17

18 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 2014/1460 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Adressevegnamn i Tresfjord. Skrivemåtevedtak. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes formannskap vedtek 14 stk adressevegnamn som vist nedanfor: 2. Vestnes kommune ber om at Kartverket reiser namnesak på skrivemåten for to av gardsnamna knytt til adresseparsell 1087 og 1093, jamfør aktuelle merknader frå Språkrådet. Nr. Adressekode Adressevegnamn - kommunevedtak Skrivemåtemerknad - frå Språkrådet Ingen merknadar til skrivemåten, men gjer merksam på at oppsittarar på austsida av Tresfjordvegen Tresfjorden også bør/kan få same adresse, eventuelt med adressetilleggsnamn Løviksetervegen OK Syltebakken OK Sylteøyran OK Ein SKAL følgje normal rettskriving og då blir Sylteærann feil Syltelia OK Sylteråket OK Sørsyltevegen OK Skulebakken OK Neremsvegen KREV NAMNESAK (sjå vedlegg.) (Samanslått med parsell 1088) Øvstedalsvegen OK Kjersemvegen OK Kjersemhaugvegen OK Kjersemfjellvegen OK Lindsetvegen KREV NAMNESAK (sjå vedlegg.) Side18

19 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Etter stadnamnlova er det kommunen som gjer endeleg vedtak om skrivemåten for adressevegnamn. Medan det er Kartverket som gjer endeleg vedtak om skrivemåten for gardsnamn. (Det er 78 stk hovudgardsnamn i kommunen og betydeleg fleire bruksnamn.) Vurdering: Vestnes formannskap har delegert vedtaksmynde som lokal stadnamnteneste og har tidligare behandla denne saka, både før og etter adressenamnhøyring/vegnamnhøyring. Språkrådet som er øvste stadnamnteneste, sende på det grunnlaget ei skrivemåtetilråding for 14 stk adressevegnamn i vedlagte skriv av (Sjå vedlegg.) Vestnes kommune v/ Vestnes formannskap, skal i saka no i tråd med stadnamnlova, gjere endeleg vedtak på desse adressevegnamna. Vedtakskopi skal sendast til Språkrådet og adressevegnamna skal meldast til Sentralt stadnamnregister v/ Kartverket. OPPSUMMERING - KONKLUSJON Adressevegnamna i innstillinga samsvarer med tidligare kommunevedtak, medan kommentarar og råd frå Stadnamntenesta og Språkrådet er tatt til vitande. For to av adresseparsellane (1087) og (1093) blir Vestnes kommune beden om å be Kartverket reise namnesak og gjere skrivemåtevedtak på hovudgardsnamnet som primærnamn. Det siste går også fram av pkt 2 i innstillinga, og kan følgjast opp utan å forseinke den pågåande adresseringa i kommunen. Særutskrift til: Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 Oslo (post@sprakradet.no) Sentralt Stadnamnregister, Kartverket, 3507 Hønefoss. (post@kartverket.no) Vedlegg: 1 Vestnes kommune - 15 adressenamn - tilråding 2 Kartvedlegg - vegnamn for Tresfjord på strekninga frå Skorgeelva til Syltenausta Side19

20 Stadnamntenesta for Midt-Noreg Vestnes kommune Att Odd Jarle Talberg Dykkar ref. Vår ref. Dato 5151/ / Vestnes kommune 15 adressenamn tilråding Vi viser til brev frå Vestnes kommune dagsett , der kommunen ber Stadnamntenesta om råd om skrivemåte for 15 vegnamn i kommunen. Vedlagt følgjer ei liste med tilrådingar for vegnamna. I dei tilfella der rådet frå namnekonsulentane skil seg frå framlegget til kommunen, eller der vi tilrår det eine av to forslag, finn de ei grunngjeving i merknadsfeltet. Adressekode Kommunens namneforslag Tilråding frå namnekonsulentane Merknad /Grunngjeving 1079 TRESFJORDVEGEN OK Inga innvending til skrivemåten. Her kan ein vurdere å la adresse-parsellen gå lengre, så oppsittarane på austsida av fjorden får same adresse (evt. med adressetilleggsnamn) 1080 LØVIKSETERVEGEN OK Inga innvending til skrivemåten SYLTEBAKKEN OK Inga innvending til skrivemåten SYLTEØYRAN eller SYLTEÆRANN SYLTEØYRAN Når vanlege ord inngår i stadnamn, skal skrivemåten følgje normal rettskriving SYLTELIA OK Inga innvending til skrivemåten SYLTERÅKET OK Inga innvending til skrivemåten SØRSYLTEVEGEN OK Inga innvending til skrivemåten SKULEBAKKEN OK Inga innvending til skrivemåten. Språkrådet TELEFON E-POST INTERNETT Postboks 8107 Dep post@sprakradet.no Oslo Side20

21 1087 NEREMSVEGEN NAMNESAK Neremslia (li), Nærem (gard ), Næremssetra/Nerheimssetrane (seter) er alle godkjende former i SSR. Her må kommunen be Kartverket reise namnesak for å avgjere kva som er korrekt skrivemåte av namnet Parsellen går saman med Øvstedalsvegen 1089 ØVSTEDALSVEGEN OK Inga innvending til skrivemåten KJERSEMVEGEN OK Inga innvending til skrivemåten KJERSEMHAUG- VEGEN 1092 KJERSEMFJELL- VEGEN OK OK Inga innvending til skrivemåten. Inga innvending til skrivemåten LINDSETVEGEN NAMNESAK Namnekonsulentane ønskjer at det blir reist namnesak på gardsnamnet, ettersom der er uvisst om namnet kommer av treslaget lind Før vi kan gi tilråding for skrivemåten av dei to siste vegnamna, må Kartverket gjere vedtak på primærnamna. Dette gjeld veg nr. 1087, der tre ulike skrivemåtar er nytta (Nærem, Nerem, Nerheim) og veg nr 1093, der det er uvisst om namnet kjem av lind. Den eldste skriftforma og fleire nyare belegg er utan d, og Sunnmøre har vore nordgrensa for lind. Vi ber om at kommunen sender oss kopi av det endelege vedtaket på adressenamna, jamfør Lov om stadnamn. Vi minner kommunen om at nye adressenamn òg skal meldast inn til Sentralt stadnamnregister v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post post@kartverket.no, jf. 12 i stadnamnlova. Med helsing Eli Johanne Ellingsve namnekonsulent Tor Erik Jenstad namnekonsulent Berit Sandnes sekretær Brevet er elektronisk godkjent og blir sendt utan underskrift. Side 2 av 3 Side21

22 Kopi: Kartverket Landdivisjonen, 3507 Hønefoss Stadnamntenesta har frå fått nytt, felles postmottak. Alle brev skal sendast til: Språkrådet Postboks 8107 Dep 0032 OSLO E-postar skal sendast til Side 3 av 3 Side22

23 Side23

24 Side 24

25 Side25

26 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 2011/1725 Saksbehandlar: May Britt Skavnes Dato: Barnehagesektoren - orientering om sparetiltak 2015 og framtidig barnehagedrift i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre tek orienteringa om gjennomførte sparetiltak i barnehagesektoren til vitande. 2. Vestnes kommunestyre vil prioritere å klargjere den 8. avdelinga ved Helland barnehage i staden for rehabilitering av Skorgen barnehage. Løyving til nødvendige investeringar vert å ta med i investeringsbudsjett SAKSUTGREIING: Sparetiltak 2015: Barnehagesektoren i Vestnes fekk i oppgåve å legge ned ei barnehageavdeling eller 3 årsverk frå barnehageåret 2015/2016. Med bakgrunn i søknadene til hovudopptaket hausten 2015 har ein valt å ta slik innsparing: Reduksjon frå 28 til 24 plassar ved Fiksdal oppvekstsenter, barnehage, tilsvarande 1 årsverk. Reduksjon frå 36 til 24 barnehageplassar ved Skorgen barnehage, dette tilsvarar 2 årsverk. Alle fast tilsette har fått tilbod om arbeid ein annan plass, ingen har blitt sagt opp. Ved å legge ned det som tilsvarar èi barnehageavdeling har alle dei andre kommunale barnehageavdelingane måtte utvide med eitt barn kvar utan å auke bemanninga. Ved Side26

27 storbarnsavdelingane er det no 19 plassar og ved småbarnsavdelingane 20 plassar (10 barn som tel for 2). Dette fører til fleire barn pr. vaksne. Det er dette som utgjer sparetiltaket. Det må her påpeikast at vaksentettleiken i forsking blir dratt fram som ein viktig indikator for kvalitet. Status barnehagekapasitet pr. mai 2015: (med 19 og 20 plassar pr. avd.) Ingen barn på venteliste frå august Fiksdal oppvekstsenter, barnehage: Ingen ledige plassar. Tomrefjord barnehage: 3 ledige plassar for barn over 3 år. Gardstunet barnehage: 1 ledig plass for barn over 3 år og 1 for barn under 3 år. Helland barnehage: 3 ledige plassar for barn over 3 år og 2 for barn under 3 år. Skorgen barnehage: 2,5 ledige plassar for barn over 3 år, kan omgjerast til barn under 3 år. Tresfjord oppvekstsenter barnehage: 1 ledig plass for barn over 3 år, kan omgjerast til ½ plass for barn under 3 år. Skorgen barnehage: Vestnes kommune tok, etter søknad frå Skorgen barnehage, over barnehagen frå august Barnehagen var i utgangspunktet godkjent for 34 plassar jf sak 0043/07 i Driftsstyre. Skorgen private barnehage søkte Vestnes kommune om varig godkjenning for 36 plassar. Barnehagen hadde søkjarar på venteliste, nok areal og bemanna til 36 plassar. Skorgen barnehage fekk vedtak om mellombels godkjenning for 36 plassar. Dette på bakgrunn av at administrasjonssjefen berre hadde ei midlertidig godkjenning av Skorgen barnehage knytt til forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule. Vestnes kommune krevde at barnehagen blei godkjent etter denne forskrifta før kommunen kunne gjere vedtak om varig godkjenning for 36 plassar. Då kommunen tok over den private barnehagen var det behov for å godkjenne denne i tråd med krava ein satte fram for den private barnehagen knytt til miljøretta helsevern, og å få ei varig godkjenning for 36 plassar. Det er kommuneoverlegen som har delegert mynde til å fatte vedtak etter Lov om folkehelse kap 3, Miljøretta helsevern, og etter forskrifta. Følgande vedtak er fatta i saka: Skorgen barnehage tilfredsstiller ikkje dei krava som stilles for å få godkjenning med heimel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v 6. Dette er nærmare beskrive og grunngitt i saksopplysningane Samla vurdering : På grunnlag av det matrialet som er framlagt i fbm søknaden, og observasjoner ved befaring er det avdekka såpass mange bygningsrelaterte svakheiter og andre negative forhold ved Skorgen barnehage at den ikkje tilfredsstiller krava til godkjenning som er gitt i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Søknaden om godkjenning må difor avslås. Vurdering: Sjølv om Skorgen barnehage fekk avslag i godkjenninga vurderer administrasjonssjefen at den øvste etasjen kan nyttast som barnehage for barnehageåret 2015/2016. Side27

28 Dette ser administrasjonssjefen i samanheng med at det på bakgrunn av lavt søkjartal for opptak 2015/2016 og sparetiltaket som er satt i verk for 2015, berre blir 24 plassar ved Skorgen barnehage neste barnehageår. Det er ikkje mogeleg å få dispensasjon frå forskrifta, det er heller ingen andre sanksjonar knytt til forskrifta enn stenging. Administrasjonssjefen vurderer at det ikkje er overhengande fare for helseskade ved å nytte øvste etasjen. Skal Skorgen barnehage nyttast til barnehage vidare må ein rette på det som kjem fram i rapporten slik at barnehagen kan bli godkjent etter forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skule. Dette er ikkje kostnadsrekna. Eit anna alternativ er å sette istand den 8. avdelinga ved Helland barnehage. Administrasjonssjefen vil rå til at ein klargjer den 8. avdelinga ved Helland barnehage istadenfor ei større utbetring av Skorgen barnehage. Dei fleste barna som går ved Skorgen barnehage bur på Helland. Administrasjonssjefen vurderer det slik at sjølv med den 8. avdelinga ved Helland barnehage bør vi kunne nytte Skorgen barnehage som avlastningsbarnehage og dermed sjå på ei eventuell godkjenning berre av den øvste etasjen. Administrasjonssjefen vurderer å organisere Skorgen barnehage under eininga Helland barnehage frå barnehageåret 2016/2017. Dette på bakgrunn av at det stort sett er Helland barnehage som treng avlastning og at dei fleste barna som går ved Skorgen barnehage bur på Helland. Administrasjonssjefen vurderer at Skorgen barnehage då blir for liten til å vere eiga eining. Klargjering av den 8. avdelinga ved Helland barnehage må takast med i investeringsbudsjettet for Det må også vurderast kor mykje som evt. må gjerast ved Skorgen barnehage for å kunne nytte den til avlastningsbarnehage. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Administrativt vedtak - Godkjenning av Skorgen barnehage - miljøretta helsevern Side28

29 VESTNES KOMMUNE Helsetenestene Administrativt vedtak Vestnes kommune v/barnehagekonsulenten Dato Dykkar ref. Vår ref. Arkivsaksnr. Saksbehandlar / Tlf / /1725 Jan Håkon Fjeldheim Saksnr.: 2/2015 Administrativt vedtak - Godkjenning av Skorgen barnehage - miljøretta helsevern Det er gjort slikt vedtak: Skorgen barnehage tilfredsstiller ikkje dei krava som stilles for å få godkjenning med heimel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., 6. Dette er nærmare beskrive og grunngitt i saksopplysningane. Søknad om godkjenning avslåas derfor. Saksopplysningar: Skorgen barnehage har tidlegare vore privat, men Vestnes kommune tok over drifta i Barnehagen har no søkt om godkjenning etter 6 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Eit generelt krav ( 7) er at virksomhetene skal planlegges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Ansvaret for dette ligg hos barnehagens styrar. Forskrifta femner vidt og inneheld ei rekkje krav som ikkje utan vidare let seg kontrollere i samband med ein søknad om godkjenning, men må innarbeidast i internkontrollen og heller vurderast ved framtidige tilsyn. Dette gjeld for eksempel psykososiale forhold, smittevern, reinhald og ernæring. Det vart gjennomført ei synfaring i barnehagen 16. mars. Til stades var einingsleiar Toril Alvsåker, vedlikehaldsansvarleg Geir Hole, barnehagekonsulent May-Britt Skavnes og hygieneingeniør Svein Kvakland i Molde kommune som er engasjert til å bistå med saksbehandlinga. Om barnehagen: Bygget består av ein del som er eit forsamlingshus og barnehagedelen som tidlegare har vore ein skule. Barnehagen held til i sokkeletasjen og hovudetasjen i den tidlegare skulen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side29

30 Barnehagen sitt netto leike- og opphaldsareal er 180,7 m2. Driftsleiar Toril Alvsåker har opplyst at det i inneverande barnehageår er 29 barn i barnehagen, men at det er eit mål å få den godkjent for 36 plassar med barn i alderen 1-5 år. Dette er innafor gjeldande arealnorm. I praksis må talet på barn regulerast ut i frå netto leike- og opphaldsareal og barnegruppas alderssamansetnad. Åtkomst/uteområde: Barnehagen har eit avgrensa parkeringsareal, både for tilsette og foreldre som skal hente og bringe barn. Dette kompenserast delvis ved å bruke busslomma, men parkeringssituasjonen opplevast som uoversiktleg. Barnehagen ligg nær europaveg 136 som er tett trafikkert. I løpet av det kommande året vil trafikken bli lagt om og sjenanse knyta til støy og støv mm vil bli vesentlig redusert. Barnehagens uteområde er omgitt av eit solid gjerde. Det er stort sett flatt og utstyrt med tradisjonelle leikeapparat. Barnehagen disponerer også eit anna, tilstøytane inngjerda område som er egna til bl.a. ballspill. Uteområda framstår ikkje som spesielt variert eller utfordrande, men dette kan kompenserast ved å bruke naturen og turmogeligheitane i nærområdet. I fjor vår vart det gjort ei grundig tilstandsvurdering av utearealet og leikeapparata, og alle vesentlege manglar er utbetra. Innemiljø: I flg forskriftas 19 skal barnehagen ha et tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Det er i hovudsak brukt vinylbelegg på golv og malte vegger med glassfiberstrie eller liknande. Himlingane er i stor grad malt eller ubehandla trepanel. Dette gir som oftast eit godt grunnlag for effektivt reinhald. Radonmålingar har vist verdiar under gjeldande tiltaksgrense. Normalt krevst det balansert ventilasjon med kontrollert tilførsel og avtrekk av luft for å få eit tilfredsstillande luftskifte i lokala. Huset vart ombygd på 90-talet og ut i frå dei forskriftene som gjaldt då er det grunn til å tru at luftmengdene er tilstrekkelege i fht areal og persontal. Under synfaringa kom det fram at då bygget ble gjort om frå skule til barnehage så vart ikkje ventilasjonen endra, slik at fleire rom manglar effektiv ventilasjon. Pga. av nye skiljeveggar har nokre rom tilførsel av friskluft, mens andre har avtrekk. (Eksempel: Personalrommet i 1. etasje og toalett/stellerom i underetasjen manglar avtrekk. Kontor i 1. etasje manglar friskluft.) Opphaldsromma i hovudetasjen har store vindauge mot sør, men manglar effektiv solskjerming og det er derfor problem knytta til soloppvarming. I opphaldsrom i 1. etasje var diffusor for tilførsel av frisk luft i stor grad blokkert av eit skap. Avtrekksrist oppe på veggen var særdeles støvete. Dette gir grunn til å anse driftskontrollen for ventilasjonsanlegget som mangelfull. Det foreligg ikkje inneklimamålinger eller annan dokumentasjon på korleis inneklimaet i lokala er. Planløysing/rombruk: Barnehagedelen av bygget er opprinneleg frå Hovudetasjen har som nemnt vore skule, mens underetasjen vart innreia til barnehage for ein del år sidan. Journalpostnr: 8817/2015 Vestnes kommune Side 2 av 4 Side30

31 Underetasjen: Den er mildt sagt dårlig egna som barnehagelokale. Arealet er kun tilgjengeleg via trapper. Denne etasjen kan derfor ikkje nyttast av rørslehemma personer, noko som gjeld både barn, foreldre og andre. Dette er ikkje i samsvar med forskriftas 9, 2. ledd: «Funksjonshemmedes behov skal ivaretas» og prinsippet om universell utforming. Garderoben er delt i to av ei trapp. Dette med fører risiko for fallulykker under av- og påkledning. Trappene manglar handlister, spesielt i ei høgde som er tilpassa barn. Stellerommet er upraktisk innreda (tidlegare personaltoalett). Stellebenken og handvasken ligg på kvar si side av rommet og med stor innbyrdes avstand. Dette kan medføre risiko ved stell av urolege barn Det er dårlege mogelegheiter for handvask i fbm måltid. Barna må gå tvers gjennom arealet til toalettet for å vaske hendene. Dette er så upraktisk at det heller blir brukt våtserviettar. Kjøkenet er ein gjennomgangssone med bl.a. trafikk mellom leikeareal og toalett. Det ligg også nær grovgarderoben. Dette er uheldig ut i frå omsynet til mathygiene. Kjøkenet bør i utgangspunktet ha separat handvaskepunkt. Barn som skal sove i løpet av dagen gjør dette i vogn. I kalde periodar og ved dårlig vær står vognene inne i en gang med lite eller ingen utlufting. I realiteten er dette eit rom utan ventilasjon, noko som er i strid med krav til innemiljø og heile ideen om å la barn sove i vogn ute. Hovedetasjen: Her har barnehagen felles inngangsparti med Grendestova. Tilgjenget noko betre enn i underetasjen. Grendestova har egen inngang med rampe for rullestol, men man må likevel passere ei trapp for å komme inn i sjølve barnehagen. For å komme inn til et grupperom/mindre opphaldsrom må man gå gjennom eit stellerom. Det er få eller ingen bleiebarn på denne avdelinga, men denne løysinga synes likevel å være lite gunstig. Sanitære forhold Begge avdelingane/etasjane har stelleromsfunksjon, men ingen av dei er spesielt egna til formålet. Toalettkapasiteten er noko knapp, med tre ordinære toalett og eit handikaptoalett. I rettleiar til forskrifta er det beskrive ein norm med eitt toalett per 10 barn. Da må ein også ta omsyn til at Arbeidstilsynet normalt krev at det skal være separate toalett for tilsette. I praksis vil dette kunne fungere rimeleg bra så lenge det er ein del bleiebarn som ikkje brukar dei ordinære toaletta. Internkontroll I søknaden er det opplyst at barnehagen har eit internkontrollsystem frå den tida da den var privat. Det har avgrensa nytteverdi etter at kommunen tok over driftsansvaret. Som nemnt innleiingsvis, så har det i denne fasen ikkje vore lagt avgjerande vekt på forhold omkring internkontroll, psykososiale forhold, helsemessig beredskap, reingjering etc. Etablering av eit internkontrollsystem er eit omfattande arbeid og erfaringsmessig vil det være ein fordel om dette kan baserast på ein felles mal for barnehagane. Journalpostnr: 8817/2015 Vestnes kommune Side 3 av 4 Side31

32 Andre forhold Det er kjøken i begge etasjane. Kjøkken i barnehagar reknast som næringsmiddelverksemd og skal uansett meldes til Mattilsynet, men slik melding er ikkje sendt. Det vises forøvrig til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sitt temahefte Q-1011 B: Barnehagens fysiske miljø. Om kravet til godkjenning I forskriftas 6, fjerde ledd står det: «Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser.» Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til kommunane i januar 2012 (I-1/2012) peika på at midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår ikkje er i tråd med forskrifta. Det vises til at ved ei godkjenning skal alle forskriftskrav være oppfylt. (Dette er også omtalt i vegledar til forskrifta, side 13 og 45.) I praksis betyr dette at det ikkje er anledning til å godkjenne barnehagen med vilkår om at f.eks. ventilasjonen skal utbetrast innan ein gitt frist. Samla vurdering På grunnlag av det materialet som er framlagt i fbm søknaden, og observasjonar ved befaring er det avdekka såpass mange bygningsrelaterte svakheiter og andre negative forhold ved Skorgen barnehage at den ikkje tilfredsstiller krava til godkjenning som er gitt i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Søknad om godkjenning må difor avslås. Vedtaket er fatta av kommunelegen etter delegert myndigheit. Dette vedtaket er gjort av administrasjonssjefen etter delegasjonsfullmakt. Vedtaket kan påklagast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Klagefristen er 3 -tre- veker rekna frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klagen er postlagt før fristen er gått ut. Klagen skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, Klagen skal vise til vedtaket som det blir klaga på, den eller dei endringar som blir ønskte, og dei grunnar du legg til grunn for klagen. Dersom du klagar så seint at det kan være uklårt for oss om du har klaga innan fristen, må du gje opp når du har motteke denne meldinga. Helsing Jan Håkon Fjeldheim kommuneoverlege Journalpostnr: 8817/2015 Vestnes kommune Side 4 av 4 Side32

33 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 2015/684 Saksbehandlar: May Britt Skavnes Dato: Ny nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalinga i barnehage frå Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre tek ny nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalinga for ein barnehageplass for familiar med lav inntekt til vitande. 2. Vestnes kommunestyre vedtek at Vestnes kommune legg seg på minimumsordninga der foreldrebetalinga for ein barnehageplass ikkje overstig 6% av inntekta til husstanden. 3. Vestnes formannskap er klageorgan. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kongen i Statsråd fastsette 17. april 2015 endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehage. Endringa gir ei lavare foreldrebetaling for familiar med lav inntekt. Ingen hushaldningar skal betale meir enn 6% av inntekta si på ein barnehageplass. Inntekta skal reknast ut frå skattepliktig kapital- og personinntekt. Endringa i forskrifta trer i kraft 1. mai Forslag til endring i forskrifta blei sendt ut til høyring 1. desember 2014, og hadde høyringsfrist 23. februar Kunnskapsdepartementet tok imot 83 høyringsuttalar. Foreldrebetalinga i barnehage er også regulert av maksimalpris som frå er kroner pr. månad for heil plass. Kostpengar kjem i tillegg. Den nasjonale ordninga for foreldrebetalinga er ei minimumsordning. Kommunane står fritt i å tilby familiar lavare foreldrebetaling enn 6% av inntekta, og/eller sette maksimalprisen lavare. Side33

34 Målet med endringa av forskrifta er å innføre ein betre sosial profil på foreldrebetalinga i barnehage, og leggje til rette for at fleire får moglegheit til å nytte barnehage for sine barn. Det er kommunen som barnehagemyndigheit som har ansvaret å oppfylle foreldra sin rett til reduksjon i foreldrebetalinga. Endringane i forskrifta omfattar både kommunale og private barnehagar. Kommunen må refundere dei private barnehagane for tap av inntekter. I statsbudsjettet for 2015 er det bevilga 235 mill. kroner til innføring av ordninga. Midlane blir overført til kommunane gjennom kommuneramma. Heilårseffekta i 2016 er 391 mill. kroner. Nye ledd i forskrift om foreldrebetaling i barnehagar 3 Moderasjonsordninger Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen. Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt. Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet. Vurdering: Administrasjonssjefen har via sidene til Utdanningsdirektoratet fått informasjon om endring i forskrift om foreldrebetaling i barnehage. Administrasjonssjefen fekk utarbeidd eit informasjonsskriv til alle foreldre/foresatte med barn i kommunale og private barnehagar i Vestnes, samt eit søknadsskjema for å søkje om reduksjon i foreldrebetalinga. Informasjonsskjema og søknadsskjema blei og lagt ut på heimesida til Vestnes kommune, både på framsida og under barnehage. I tillegg var det ein artikkel om ordninga i Vestnesavisa Administrasjonssjefen vurderer det slik at Vestnes kommune som barnehagemyndigheit med dette har stetta kravet om informasjon. Vestnes kommune mottok allereie søknadar om reduksjon i foreldrebetalinga. Dei som har søkt har fått eit føreløbig svar med at endeleg vedtak vil bli gjort så snart kommunen har fått satt seg inn i regelverket samt utarbeidd retningsliner for utrekning av foreldrebetalinga. Det blir arbeidd vidare med å sette seg godt inn i regelverket og vidareutvikle informasjonsbrevet og søknadsskjemaet. Administrasjonssjefen må erfare kor godt desse virkar i praksis og justere dei etter kvart. I tillegg blir det arbeidd med interne prosedyrer for behandling av søknadane, og utarbeiding av mal for vedtak for innvilging av søknad og vedtak for avslag av søknad. I arbeidet med skjema, informasjonsskriv og prosedyrer vil barnehagemyndigheita i Vestnes og samrå seg med dei andre kommunane i Romsdal gjennom Kunnskapsnett Romsdal, barnehage. Administrasjonssjefen vurderer at Vestnes kommune legg seg på minimumsnivået i ordninga, der ein tek utgangspunkt i at husstandane ikkje skal betale meir enn 6% av si samla person- og Side34

35 kapitalinntekt for ein barnehageplass. Dette fører til at dei hushaldningane som samla har under kroner i person- og kapitalinntekter etter søknad har rett på reduksjon i foreldrebetalinga frå 1. mai 2015 og ut barnehageåret 2015/2016. Dersom hushaldninga har fleire barn, skal hushaldninga for barn nr. to betale 70% av det den betalar for det første barnet, for det tredje barnet eller fleire skal hushaldninga betale 50% av det det betalar for det første. Vestnes kommune har frå innført maksimalpris på kroner pr. månad for heil barnehageplass. Vedtaka om reduksjon i foreldrebetalinga er etter forvaltningslova eit enkeltvedtak som med heimel i forvaltningslova kan påklagast. Administrasjonssjefen rår til at Formannskapet blir klageorgan i desse sakene. Særutskrift til: Kommunale og private barnehagar i Vestnes Side35

36 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 2011/1725 Saksbehandlar: May Britt Skavnes Dato: Godkjenning av Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, etter Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehagar Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1) Vestnes kommunestyre godkjenner Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, etter Lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehagar (Barnehagelova) 1 og 2. 2) Vestnes kommunestyre godkjenner Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, for 36 plassar for barn 0-6 år 3) Godkjenninga gjeld frå SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, blei samlokalisert med Tresfjord oppvekstsenter, skule, frå Etter barnehagelova sin 6 er Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, pliktig til å søkje om godkjenning. Kommunen avgjer ein slik søknad etter ei vurdering av om barnehagen er eigna i høve formål og innhald, jf 1, 1a og 2 i barnehagelova. Kommunen kan ved godkjenning sette vilkår for drifta med omsyn til antal barn, alder og opphaldstid. Kommunen sitt vedtak kan påklagast til Fylkesmannen. Kommunen er lokal barnehagemyndigheit, jf 8 i barnehagelova, og har ansvaret for å godkjenne barnehagar etter barnehagelova sin 10. Kommunen skal ved behandling av godkjenning føreta ei konkret vurdering av om barnehagen er eigna i høve dei krav som blir utleda av 1 og 2 om barnehagen sitt formål og innhald. Side36

37 Her framgår det mellom anna at barnehagen skal vere ei pedagogisk verksemd som skal gje barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheiter. Dette medfører krav til utforming, innhald og bemanning. Det blir stilt krav til barnehagar også etter anna regelverk enn barnehagelova. For at barnehagemyndigheita i kommunen skal kunne ta stilling til søknaden må følgjande godkjenningar leggast fram: Plan- og bygningsmyndigheita godkjenner bygninga etter plan- og bygningslova. Helsemyndigheita godkjenner barnehagen etter forskrifta om miljøretta helsevern i barnehage og skule. Brannvesenet skal godkjenne bygget etter brann og eksplosjonslova dersom bygget er eit særskilt brannobjekt. Arbeidstilsynet skal godkjenne barnehagen etter arbeidsmiljølova. Desse godkjenningane skal leggast ved søknaden om godkjenning etter barnehagelova. I tillegg skal det også leggast ved: Forslag til vedtekter Forslag til årsplan Forslag til budsjett Målsette teikningar inne og ute Vurdering: Driftsleiar ved Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, sendte søknad til Vestnes kommune om godkjenning av barnehagedelen av oppvekstsenteret Barnehagen er organisert som ein del av oppvekstsenteret frå og held til i underetasjen. Areal Barnehagen søkjer om godkjenning for 36 plassar. Barnehagen sitt netto leike- og opphaldsareal utgjer 194,4 kvm fordelt på ein etasje. Ved behov kan barnehagen nytte grupperom/spesialrom ved skulen. Utvendig leike- og opphaldsareal er 2600 kvm. Både innvendig og utvendig areal er innanfor gjeldande arealnorm for 36 plassar. Lokala Lokala inne er lyse og praktisk innreia, har gode stellemoglegheiter, gode garderober og gir moglegheit til å dele opp i mindre grupper. Soving er tilrettelagt både inne og ute. Ute er terrenget variert med blanding av flate parti og bakkar. Området er oppgradert med nye leikeapparat med støtdempande gummi som underlag. Området er sikra med flettverksgjerde. Kravet om universell utforming er stetta. Organisering Organiseringa av barnegruppene er avhengig av antal barn ved barnehagen og bør vere fleksibel. Ved full utnytting av alle plassane (36) må barnehagen organiserast som toavdelingsbarnehage. Blir færre plassar nytta, kan barnehagen organisere seg som ein einavdelingsbarnehage. Dette må vurderast år for år på bakgrunn av antal barn og barnegruppa si samansetning i alder. Bemanning Bemanninga skal vere tilstrekkeleg til at personalet kan drive ei tilfredsstillande pedagogisk verksemd, jf 2 og 18 i barnehagelova. Norm for pedagogisk bemanning, jf. 15 skal vere oppfylt. Side37

38 Innhald For Tresfjord oppvekstsenter, barnehage, gjeld vedtekter for dei kommunale barnehagane. I tillegg har alle barnehagane i Vestnes felles utviklingsplan som følgjer kommunestyreperioden. Vedlagt søknaden låg årsplan for barnehageåret 2014/2015. Denne gir ei god oversikt over innhaldet inneverande barnehageår. Vedlagt søknaden om godkjenning etter barnehagelova låg vedtaket: Barnehagedelen av Tresfjord oppvekstsenter tilfredsstiller krava som stilles for å få godkjenning med heimel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.m 6. dette er nærmere beskrevet og grunngitt i saksopplysningene. Det er kommuneoverlegen som har delegert mynde til å fatte vedtak etter Lov om folkehelse kap 3, Miljøretta helsevern, og etter forskrifta. I høve dei andre myndigheitene som er nemnt som skal ligge til grunn for godkjenninga har driftsleiar vore i kontakt med arbeidstilsynet, mattilsynet og brannvesenet. Arbeidstilsynet melder tilbake at sidan bygget er godkjent som skule frå før, treng dei ikkje godkjenne bygget på nytt no. Kjøkkenløysing er meldt til mattilsynet i samsvar med næringsmiddellovgivinga. Driftsleiar opplyser også at bygget allereie er godkjent av brannvesenet og treng ikkje ytterlegare godkjenning. Når det gjeld bygningsmyndigheita er det berre gjort bygningsmessige tilpassingar av eksisterande bygg som ikkje er søknadspliktig. Vedlagt søknaden låg ROS-analyse over Fare for fall- og klemskader VVS Klima Berøring av elektriske og strømførende komponenter Brannvern Trafikk Universell tilpassning Sikkerhet Barnehagelova 10 krev at kommunen skal vurdere barnehagens egnethet i forhold til formål og innhald, jf 1 og 2 ved godkjenning av barnehagar. Administrasjonssjefen har kontinuerleg vurdert dette i ombyggingsprosessen og vurderer det slik at lokala er svært godt eigna til barnehagedrift. Administrasjonssjefen vurderer og at barnehagen oppfyller krava etter formåls- og innhaldsbestemmelsane jf. 1 og 2 i barnehagelova og dermed har rett til godkjenning. Særutskrift til: Tresfjord oppvekstsenter, barnehage Vedlegg: 1 Administrativt vedtak - Godkjenning av Skorgen barnehage - miljøretta helsevern Side38

39 Side39

40 VESTNES KOMMUNE Helsetenestene Administrativt vedtak Vestnes kommune v/barnehagekonsulenten Dato Dykkar ref. Vår ref. Arkivsaksnr. Saksbehandlar / Tlf / /1725 Jan Håkon Fjeldheim Saksnr.: 2/2015 Administrativt vedtak - Godkjenning av Skorgen barnehage - miljøretta helsevern Det er gjort slikt vedtak: Skorgen barnehage tilfredsstiller ikkje dei krava som stilles for å få godkjenning med heimel i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., 6. Dette er nærmare beskrive og grunngitt i saksopplysningane. Søknad om godkjenning avslåas derfor. Saksopplysningar: Skorgen barnehage har tidlegare vore privat, men Vestnes kommune tok over drifta i Barnehagen har no søkt om godkjenning etter 6 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Eit generelt krav ( 7) er at virksomhetene skal planlegges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Ansvaret for dette ligg hos barnehagens styrar. Forskrifta femner vidt og inneheld ei rekkje krav som ikkje utan vidare let seg kontrollere i samband med ein søknad om godkjenning, men må innarbeidast i internkontrollen og heller vurderast ved framtidige tilsyn. Dette gjeld for eksempel psykososiale forhold, smittevern, reinhald og ernæring. Det vart gjennomført ei synfaring i barnehagen 16. mars. Til stades var einingsleiar Toril Alvsåker, vedlikehaldsansvarleg Geir Hole, barnehagekonsulent May-Britt Skavnes og hygieneingeniør Svein Kvakland i Molde kommune som er engasjert til å bistå med saksbehandlinga. Om barnehagen: Bygget består av ein del som er eit forsamlingshus og barnehagedelen som tidlegare har vore ein skule. Barnehagen held til i sokkeletasjen og hovudetasjen i den tidlegare skulen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side40

41 Barnehagen sitt netto leike- og opphaldsareal er 180,7 m2. Driftsleiar Toril Alvsåker har opplyst at det i inneverande barnehageår er 29 barn i barnehagen, men at det er eit mål å få den godkjent for 36 plassar med barn i alderen 1-5 år. Dette er innafor gjeldande arealnorm. I praksis må talet på barn regulerast ut i frå netto leike- og opphaldsareal og barnegruppas alderssamansetnad. Åtkomst/uteområde: Barnehagen har eit avgrensa parkeringsareal, både for tilsette og foreldre som skal hente og bringe barn. Dette kompenserast delvis ved å bruke busslomma, men parkeringssituasjonen opplevast som uoversiktleg. Barnehagen ligg nær europaveg 136 som er tett trafikkert. I løpet av det kommande året vil trafikken bli lagt om og sjenanse knyta til støy og støv mm vil bli vesentlig redusert. Barnehagens uteområde er omgitt av eit solid gjerde. Det er stort sett flatt og utstyrt med tradisjonelle leikeapparat. Barnehagen disponerer også eit anna, tilstøytane inngjerda område som er egna til bl.a. ballspill. Uteområda framstår ikkje som spesielt variert eller utfordrande, men dette kan kompenserast ved å bruke naturen og turmogeligheitane i nærområdet. I fjor vår vart det gjort ei grundig tilstandsvurdering av utearealet og leikeapparata, og alle vesentlege manglar er utbetra. Innemiljø: I flg forskriftas 19 skal barnehagen ha et tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Det er i hovudsak brukt vinylbelegg på golv og malte vegger med glassfiberstrie eller liknande. Himlingane er i stor grad malt eller ubehandla trepanel. Dette gir som oftast eit godt grunnlag for effektivt reinhald. Radonmålingar har vist verdiar under gjeldande tiltaksgrense. Normalt krevst det balansert ventilasjon med kontrollert tilførsel og avtrekk av luft for å få eit tilfredsstillande luftskifte i lokala. Huset vart ombygd på 90-talet og ut i frå dei forskriftene som gjaldt då er det grunn til å tru at luftmengdene er tilstrekkelege i fht areal og persontal. Under synfaringa kom det fram at då bygget ble gjort om frå skule til barnehage så vart ikkje ventilasjonen endra, slik at fleire rom manglar effektiv ventilasjon. Pga. av nye skiljeveggar har nokre rom tilførsel av friskluft, mens andre har avtrekk. (Eksempel: Personalrommet i 1. etasje og toalett/stellerom i underetasjen manglar avtrekk. Kontor i 1. etasje manglar friskluft.) Opphaldsromma i hovudetasjen har store vindauge mot sør, men manglar effektiv solskjerming og det er derfor problem knytta til soloppvarming. I opphaldsrom i 1. etasje var diffusor for tilførsel av frisk luft i stor grad blokkert av eit skap. Avtrekksrist oppe på veggen var særdeles støvete. Dette gir grunn til å anse driftskontrollen for ventilasjonsanlegget som mangelfull. Det foreligg ikkje inneklimamålinger eller annan dokumentasjon på korleis inneklimaet i lokala er. Planløysing/rombruk: Barnehagedelen av bygget er opprinneleg frå Hovudetasjen har som nemnt vore skule, mens underetasjen vart innreia til barnehage for ein del år sidan. Journalpostnr: 8817/2015 Vestnes kommune Side 2 av 4 Side41

42 Underetasjen: Den er mildt sagt dårlig egna som barnehagelokale. Arealet er kun tilgjengeleg via trapper. Denne etasjen kan derfor ikkje nyttast av rørslehemma personer, noko som gjeld både barn, foreldre og andre. Dette er ikkje i samsvar med forskriftas 9, 2. ledd: «Funksjonshemmedes behov skal ivaretas» og prinsippet om universell utforming. Garderoben er delt i to av ei trapp. Dette med fører risiko for fallulykker under av- og påkledning. Trappene manglar handlister, spesielt i ei høgde som er tilpassa barn. Stellerommet er upraktisk innreda (tidlegare personaltoalett). Stellebenken og handvasken ligg på kvar si side av rommet og med stor innbyrdes avstand. Dette kan medføre risiko ved stell av urolege barn Det er dårlege mogelegheiter for handvask i fbm måltid. Barna må gå tvers gjennom arealet til toalettet for å vaske hendene. Dette er så upraktisk at det heller blir brukt våtserviettar. Kjøkenet er ein gjennomgangssone med bl.a. trafikk mellom leikeareal og toalett. Det ligg også nær grovgarderoben. Dette er uheldig ut i frå omsynet til mathygiene. Kjøkenet bør i utgangspunktet ha separat handvaskepunkt. Barn som skal sove i løpet av dagen gjør dette i vogn. I kalde periodar og ved dårlig vær står vognene inne i en gang med lite eller ingen utlufting. I realiteten er dette eit rom utan ventilasjon, noko som er i strid med krav til innemiljø og heile ideen om å la barn sove i vogn ute. Hovedetasjen: Her har barnehagen felles inngangsparti med Grendestova. Tilgjenget noko betre enn i underetasjen. Grendestova har egen inngang med rampe for rullestol, men man må likevel passere ei trapp for å komme inn i sjølve barnehagen. For å komme inn til et grupperom/mindre opphaldsrom må man gå gjennom eit stellerom. Det er få eller ingen bleiebarn på denne avdelinga, men denne løysinga synes likevel å være lite gunstig. Sanitære forhold Begge avdelingane/etasjane har stelleromsfunksjon, men ingen av dei er spesielt egna til formålet. Toalettkapasiteten er noko knapp, med tre ordinære toalett og eit handikaptoalett. I rettleiar til forskrifta er det beskrive ein norm med eitt toalett per 10 barn. Da må ein også ta omsyn til at Arbeidstilsynet normalt krev at det skal være separate toalett for tilsette. I praksis vil dette kunne fungere rimeleg bra så lenge det er ein del bleiebarn som ikkje brukar dei ordinære toaletta. Internkontroll I søknaden er det opplyst at barnehagen har eit internkontrollsystem frå den tida da den var privat. Det har avgrensa nytteverdi etter at kommunen tok over driftsansvaret. Som nemnt innleiingsvis, så har det i denne fasen ikkje vore lagt avgjerande vekt på forhold omkring internkontroll, psykososiale forhold, helsemessig beredskap, reingjering etc. Etablering av eit internkontrollsystem er eit omfattande arbeid og erfaringsmessig vil det være ein fordel om dette kan baserast på ein felles mal for barnehagane. Journalpostnr: 8817/2015 Vestnes kommune Side 3 av 4 Side42

43 Andre forhold Det er kjøken i begge etasjane. Kjøkken i barnehagar reknast som næringsmiddelverksemd og skal uansett meldes til Mattilsynet, men slik melding er ikkje sendt. Det vises forøvrig til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sitt temahefte Q-1011 B: Barnehagens fysiske miljø. Om kravet til godkjenning I forskriftas 6, fjerde ledd står det: «Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens bestemmelser.» Helse- og omsorgsdepartementet har i brev til kommunane i januar 2012 (I-1/2012) peika på at midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår ikkje er i tråd med forskrifta. Det vises til at ved ei godkjenning skal alle forskriftskrav være oppfylt. (Dette er også omtalt i vegledar til forskrifta, side 13 og 45.) I praksis betyr dette at det ikkje er anledning til å godkjenne barnehagen med vilkår om at f.eks. ventilasjonen skal utbetrast innan ein gitt frist. Samla vurdering På grunnlag av det materialet som er framlagt i fbm søknaden, og observasjonar ved befaring er det avdekka såpass mange bygningsrelaterte svakheiter og andre negative forhold ved Skorgen barnehage at den ikkje tilfredsstiller krava til godkjenning som er gitt i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Søknad om godkjenning må difor avslås. Vedtaket er fatta av kommunelegen etter delegert myndigheit. Dette vedtaket er gjort av administrasjonssjefen etter delegasjonsfullmakt. Vedtaket kan påklagast til Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Klagefristen er 3 -tre- veker rekna frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klagen er postlagt før fristen er gått ut. Klagen skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, Klagen skal vise til vedtaket som det blir klaga på, den eller dei endringar som blir ønskte, og dei grunnar du legg til grunn for klagen. Dersom du klagar så seint at det kan være uklårt for oss om du har klaga innan fristen, må du gje opp når du har motteke denne meldinga. Helsing Jan Håkon Fjeldheim kommuneoverlege Journalpostnr: 8817/2015 Vestnes kommune Side 4 av 4 Side43

44 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 2008/2016 Saksbehandlar: Gisela Stene Smith-Nilsen Dato: Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2014 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2015 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Tilstandsrapporten for grunnskulen i Vestnes kommune 2014 vert teken til vitande. 2. Skulane arbeider vidare med utfordringar som kjem fram av rapporten. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I opplæringslova Ansvarsomfang står det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Side44

45 Vurdering: Gjennom ein årleg tilstandsrapport får kommunestyret viktig informasjon om verksemda i grunnskulen og om resultat innanfor målbare område. Rapporten om tilstanden i opplæringa skal omhandle læringsmiljø, læringsresultat og fråfall. Administrasjonssjefen og kommunalsjef for oppvekst har vore på skulebesøk, der desse tema har vore drøfta saman med skuleleiinga og plangruppa ved kvar skule. Rapport etter skulebesøka er utarbeidd og utgjer ein del av bakgrunnsmaterialet for tilstandsrapporten. Kommunestyret som skuleeigar har ansvaret med å legge til rette for eit godt opplæringsmiljø som igjen skal gjere det mogleg å oppnå gode læringsresultat. Gjennom utviklingsprosjektet i perioden ,Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet, har tilsette i oppvekstsektoren fått auka kompetanse og forståing for kva som har effekt på elevane si læring. I 2014/2015 er prosjektet inne i ein ny fase med vekt på implementering. Dette arbeidet er forankra i Plan for kvalitetsutviklinga i grunnopplæringa i Vestnes kommune Inneverande skuleår arbeider skulane med fokus på tidleg innsats og tilpassa opplæring. Særutskrift til: Grunnskulane i Vestnes Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utdanningsavdelinga Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2014 Side45

46 Mai 2015 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje Side46

47 særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side47

48 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Tiltak - redusere mobbing og auke trivselen Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Tiltak oppfølging av resultat- skulane i Vestnes Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Spesialundervisning System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side48

49 1. Samandrag o Talet på elevar og lærarårsverk Nedgang i elevtalet med 77 elevar i grunnskulen sidan Nedgang årsverk undervisningsstillingar, med ein reduksjon på 7,6 årsverk i perioden Dette er status pr o Lærartettleik Talet på årsverk til undervisning i , viser at gruppestorleiken på barnesteget (elevar pr. lærar) er tilnærma lik kommunane det er naturleg og samanlikne seg med. Der er og berre små forskjellar samanlikna med gruppestorleiken på fylke- og nasjonalt nivå. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her. Dette fordi indikatoren inkluderer timar med spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. På ungdomssteget er gruppene litt lågare når ein samanliknar seg med andre. Noko av forklaringa her er at Tomrefjord skule også inneverande skuleår er styrka med 2 lærarstillingar gjennom tilskottsordning frå utdanningsdirektoratet. Årsak til slik auke er at skular med ungdomssteg der gruppestorleiken var på over 20 elevar pr. lærar skuleåret og som hadde grunnskulepoeng under snittet for landet, skulle bli styrka med lærartettleiken. Dette er ei tilskottsordning som skal gå over fire år i perioden august 2013 og som vil bli avslutta juni I tillegg er lærarressurs til elevar buande på Kollen Ungdomsbase og med å redusere den totale gruppestorleiken på ungdomssteget. Dette er elevar som dei seinare åra har fått si undervisning i ei mindre gruppe og ikkje i basisgruppene ved Helland skule. o Læringsmiljø Resultata viser at elevane i grunnskulane i Vestnes kommune trivst godt. Felles satsingsområde i grunnskulane for å styrke både læringskvaliteten og det psykososiale miljøet i skulen, viser gode resultat. Dette kjem og fram i årsmeldinga for grunnskulen som blei presentert i kommunestyret mai Det er utarbeidd styringsindikatorar innan opplevd - og objektiv kvalitet, med mål for 2014/2015. Dette for å sikre ei systematisk oppfølging av mål og resultat i grunnskulen. Resultat frå brukarundersøkinga haust 2014 viser høg trivsel blant elevane både på barne- og ungdomssteget i Vestnes kommune. Det er ei positiv auke i andel elevar som opplever fagleg støtte frå lærarane, som opplever at det er ein god læringskultur i klassen og meistring i samband med undervisning. Meistring er ein viktig faktor for at elevane skal utvikle motivasjon for å lære. Ved å satse på tidleg innsats, auka lærartettleik på dei lågaste klassestega og tilpassa opplæring vil vi legge eit godt grunnlag for oppleving av meistring tidleg i eleven sitt møte med skulen i Vestnes. Elevane melder og om godt miljø i skulane med lite mobbing. Skulane har system for oppfølging av mobbing. I kapittel er det vist til kva tiltak skulane har som skal vere med å redusere mobbing og auke trivselen ved skulen. o Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng I lesing, rekning og engelsk lesing er resultatet på 5.årssteg under nasjonalt nivå. Dette gir skulen utfordringar i sitt vidare arbeid med tidleg innsats. Ei fellessatsing mellom skulane i Vestnes der ein no er inne i andre året med tiltak for å styrke leseferdigheitene gjennom opplæringsprogrammet Skrive seg til lesing (STL). Dette er ei tekstskaping på datamaskin som blei innført i 1.klasse ved skuletart Frå skuleåret 2015/2016 vil både 1.-, 2.-og 3.klasse ta del i denne opplæringa. Målet er at alle fire årsstega på småskulesteget får slik opplæring i løpet av 2016/2017. Resultata viser og kor viktig det blir å halde fram med å satse på kompetanseheving og vidareutdanning av lærarar. Vidare må og skulane arbeide for å ha lærarar i dei grunnleggande faga på småskulesteget med god fagkompetanse. Det er på småskulesteget grunnlaget blir lagt og som blir kartlagt i bl.a. dei nasjonale prøvene på 5.årssteg. Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side49

50 På ungdomssteget er det noko nedgang i resultatet samanlikna med 2013/2014. I kapittel Tiltak oppfølging av resultat skulane i Vestnes er det vist til tiltak som dei kommunale grunnskulane i Vestnes har for å følgje opp resultat i faga norsk, engelsk og matematikk. Vi har noko lågare grunnskulepoeng samanlikna med resultatet 2013/2014. Om ein ser resultata frå tidlegare år er der små endringar. Variasjon i elevsamansetjinga vil vere ei forklaring på dette. Vi har etablert rutinar i skulane med kartlegging, vurdering undervegs, samarbeid heim/skule som legg forholda til rette med å kunne setje inn nødvendige tiltak på eit tidleg tidspunkt. Eleven sin eigeninnsats er og viktig for å få ei positiv endring her. o Gjennomføring Dei aller fleste avgangselevar i Vestnes startar i vidaregåande opplæring. Status viser at det var 2,6 % av alle elevane i vidaregåande opplæring frå Vestnes som av ulike årsaker slutta på VGO i 2014/2015 i løpet av første skuleåret. Dette er lågare enn resultatet samla for Møre og Romsdal, der det i alt var 4,5 % av elevane som slutta. Elevar som sluttar i VGO får oppfølging og rettleiing gjennom NAV og OT-kontakt (oppfølgingstenesta) for Vestnes. Frå skuleåret 2014/2015 har Vestnes felles OT-kontakt med Rauma kommune. o Spesialundervisning Det er ein større andel av elevane som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Vi ser at ein stor andel av elevar som får spesialundervisning går på mellom- og ungdomssteget. Skuleåret 2014/2015 starta vi opp med å implementere 1.standard Tidleg innsats og tilpassa opplæring. Gjennom felles grunnleggande forståing, lik praksis og kompetanse forankra i teori og forsking er målsetjinga at fleire av elevane skal få tilpassa opplæring og at færre då har behov for spesialundervisning. Det er inneverande skuleår gjennomført fleire møter med leiarane i skulen og PPT der bl.a. presentasjon av analyse og drøfting av handlingsrom har vore tema. Ut i frå dette arbeidet vil det vere ei klar forventning at andel elevar som får ordinært opplæringstilbod aukar frå skuleåret 2015/2016. o System for oppfølging av skulane Det er utarbeidd plan for kvalitetsvurdering av grunnskulen. Planen er ein reiskap i arbeidet med kvalitetssikring. I tillegg er det laga eit system for skulebasert vurdering innanfor sentrale område som blir regulert av lov og forskrift. Det er gjennomført skulebesøk i 2014, der tema var skulebasert vurdering og kvalitetsarbeid i skulen, med hovudfokus på skulen sin utviklingsplan status for gjennomføring av gjeldande plan og satsingsområda vidare. Målet med skulebesøket: Sikre at skulen oppfyller krava i Forskrift til opplæringslova 2-1, Skulebasert vurdering. Kvalitetsutvikling i tråd med kommunen og skulen sin utviklingsplan. Plan for vidareutvikling i tråd med skulen sine kompetansebehov. I tillegg til tilstandsrapporten er det utarbeidd ei årsmeldinga for grunnskulen, som er ein del av Vestnes kommune si samla årsmelding I årsmeldinga er grunnskulesektoren sine utviklingstrekk og utfordringar, kva vi har oppnådd i 2014, utval av KOSTRA - tal og andre nøkkeltal, økonomisk resultat, resultatmål og rekruttering og kompetanse omtala. Kommunestyret handsama årsmeldinga i kommunestyremøte mai Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side50

51 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Talet på årsverk med undervisningspersonale skal tilpassast utviklinga i elevtalet og haldast innanfor rammene som blir regulert av opplæringslova, forskrift til opplæringslova og avtaleverk. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 77,5 74,5 72,4 70,6 69,9 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Vurdering I perioden har talet på årsverk i undervisninga blitt redusert med 7,6 årsverk. Elevtalet er redusert med 77. Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side51

52 Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosial tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. Ingen vedtekne lokale mål. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side52

53 KOSTRA tal Møre og Landet - skule, Vestnes Romsdal Gjennomsnittleg gruppestørrelse eks. Oslo Rauma Haram Molde Fræna årstrinn 12,7 13,2 13,6 12,0 11,8 14,9 13,8 - Gj snitt gruppest årstrinn 12,8 12,7 13,3 11,4 11,8 14,7 14,2 - Gj. Snitt gruppest årstrinn 12,6 12,5 13,0 12,5 10,6 13,8 13,9 - Gj. snitt gruppest årstr 12,7 14,3 14,3 12,2 13,0 16,1 13,3 Vurdering Paragrafen i Opplæringslova som det er vist til nedanfor, blei gjeldande : 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. På grunn av denne presiseringa i opplæringslova, har vi delt oversikta som viser lærartettleiken på dei tre hovudstega. Vi ser at gruppestorleiken i snitt er lik mellom hovudstega på barnesteget og vi ligg no likt med gjennomsnittet for fylket og litt under gjennomsnittet landet. På ungdomssteget ligg vi under gjennomsnittet både for fylket og landet. Viktig å merke seg at indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side53

54 2.2.1.Tiltak - redusere mobbing og auke trivselen Tresfjord oppvekstsenter - FAU får presentert resultat frå elevundersøkinga. - Skulen har og eigen trivselsundersøking for elevar 1.-4.klasse klasse er i lag når ein har uteskule, musikk og verkstadarbeid klasse er i lag når ein har fysisk aktivitet, musikk, kunst og handverk og gymnastikk. - Fokus på samhandling og respekt klasse har friminutt samtidig. - Varmlunsj. - Felles kantine for elevane. - Felles fjellturar. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Helland skule - Trivselsundersøkinga blir gjennomført på alle steg, haust. Tid avsett i plenumsmøte kvar haust til presentasjon av funn frå hovudstega, og informasjon om status/tiltak. - Resultat presentert og drøfta i plenumsmøte for lærarar, med elevar på dei aktuelle stega samt i SMU kvar haust. - Elevkantine, sosiallærarar og aktive kontaktlærarar med fokus på førebygging. - Skulen fattar enkeltvedtak med tiltaksplan, dersom det kjem varsel om mobbing. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Tomrefjord skule - Ved skulestart samlast heile personalet kvart år med fokus på felles tema trivsel og læringsmiljø. - Har auka lærartettleiken dette skuleåret i friminutta og vaksne til stades i klasserommet under måltidet/matfriminutt. Fokus på at vaksne skal vere synlege der elevane er. - Lærarane skal vere i klasserommet når undervisningstimen startar. - Resultat frå elevundersøkinga blir presentert og drøfta i plenumsmøte for lærarar, med elevar på dei aktuelle stega samt i rådsorgana kvar haust. - Felles måltid - Aktivitetsplan for fagdagar, turar, overnattingar m.m. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Fiksdal oppvekstsenter - Resultata frå elevundersøkinga blir presentert i rådsorgana. Resultata må vurderast over tid. - Skulen fattar enkeltvedtak med tiltaksplan, dersom det kjem varsel om mobbing. - Skulen prioriterer stor vaksentettleik i friminutta. - Arbeider med tema i elevrådet, foreldrerådet og skulemiljøutvalet. - FAU har som eit trivselstiltak varmt måltid kvar fredag til elevane. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Andre fellestiltak i grunnskulane i Vestnes som fremjar godt læringsmiljø: Haldningsskapande klassemiljøprogram Det er mitt val, Trivselsleiarordninga, MOT. Vestnes kommune har signert Manifest mot mobbing, med skulevise markeringar. Fagleg kompetanseheving av lærarar. Samarbeid heim-skule. Samarbeid med andre instansar som t.d. PPT, barnevern og helsesøster. Sjå resultat over tid, arbeide systematisk og langsiktig. Skulane har system for å fatte enkeltvedtak med tiltaksplan, dersom det kjem varsel om mobbing. Skulane har leirskuletilbod der 7.klasse frå barnesteget som skal gå på ungdomssteget i lag deltek. Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side54

55 Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Vestnes kommune Vestnes kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 7, Begge kjønn Vestnes Møre og Indikator og nøkkeltall Nasjonalt kommune Romsdal fylke Trivsel 4,4 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,5 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 4,4 Faglig utfordring 4,0 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,9 3,9 4,0 Læringskultur 4,1 4,0 4,1 Mestring 3,9 4,1 4,1 Motivasjon 3,9 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,7 3,8 Felles regler 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,2 Utdanning og yrkesveiledning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). 5,3 4,7 Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Vestnes kommune Vestnes kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Vestnes kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Trivsel 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 3,7 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,9 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,0 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,8 3,7 Mestring 3,8 4,0 4,0 Motivasjon 3,5 3,6 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,2 3,2 Felles regler 3,7 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 3,9 3,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). 3,8 4,7 Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side55

56 Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever støtte frå lærar som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side56

57 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Ei positiv utvikling der 7.årssteg skorar over fylkes- og nasjonalt nivå. 10 årssteg har og eit positivt resultat som ligg nært opp til fylkes- og nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det her er vist til. Målet er at elevane rapporterer at dei opplever støtte frå lærar som på nasjonalt nivå. Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side57

58 Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Gjennom arbeidet vurdering undervegs, så skal eleven få tilpassa arbeidsoppgåver, der dei møter utfordringar tilpassa sitt kunnskapsnivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side58

59 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Skulane i Vestnes har fleire kartleggingsverktøy i arbeidet vurdering undervegs. Resultatet viser ei positiv utvikling der 7.årssteg skorar likt med fylkesnivå og nært opp til kommunegruppe- og nasjonalt nivå. 10 årssteg har og ei positivt resultat som ligg nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det her er vist til. Side 14 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side59

60 Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever ein god læringskultur som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side60

61 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her er ei positiv utvikling samanlikna med resultatet 2013/2014. Vestnes er på 7.årssteg lik nasjonalt nivå. På 10.årssteg har det og vore ei positiv utvikling og resultatet viser at ein her skorar nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side61

62 Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat Lokale mål Målet er at elevane skal rapportere at dei opplever meistring som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 17 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side62

63 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Inneverande skuleår skorar 7.- og 10.årssteg nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side63

64 Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever elevdemokrati og medverknad som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side64

65 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her skorar 7.årssteg over kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. 10.årssteg har same resultat som skuleåret 2013/2014 og ligg nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Side 20 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side65

66 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side66

67 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det er i snitt god trivsel og lite mobbing i grunnskulane i Vestnes. Skulane har i samband med skulebesøk frå kommunalsjef for oppvekst og administrasjonssjefen vist til ulike tiltak som er med å redusere mobbing og auke trivselen ved skule jf Tiltak redusere mobbing og auke trivselen. Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side67

68 Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 23 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side68

69 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Inneverande skuleår vil vi ikkje få presentert resultatet i dette delspørsmålet for grunnskulane i Vestnes. Andel elevar er prikka på kommunenivå fordi vi ikkje skal kunne identifisere enkeltelevar på skulenivå. Dette er ei sikring som utdanningsdirektoratet har lagt inn for å sikre personvernet til elevane Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side69

70 Tiltak oppfølging av resultat- skulane i Vestnes Tresfjord Oppvekstsenter Norsk - Elevane på 5.årssteg har skåra over nasjonalt nivå i 2014 i lesing nasjonal prøve. - STL (skrive seg til lesing), undervisningsmetode som skulen har på 1.årssteg. Norsklærarar vil få kompetanseopplæring i arbeidsmetoden, våren 2015, slik at også 2.klasse kan få timeplanfesta dette frå skuleåret 2015/ SOL (systematisk observasjon i lesing) er eit viktig kartleggingsverktøy i arbeidet vurdering undervegs på 1.-7.årssteg. - Språkverkstad for 1.-og 2.klasse 3 stasjonar med ulike arbeidsmetodar der STL er ein av desse. - Nytt læreverk er innført i 1.-og 2.klasse inneverande skuleår, Zeppelin. Det blir vurdert å innføre dette læreverket også på 3.- og 4.årssteg for komande skuleår. Matematikk - Elevane på 5.årssteg skåra tett opp til nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve rekning. - Er godt nøgd med lærarverket Grunntal og har inneverande skuleår hatt fokus på arbeidsmetodar i faget t.d. å nytte konkretiseringsmateriale. - Utprøving og erfaringsdeling mellom faglærarar Engelsk - Elevane på 5.årssteg skåra tett opp til nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing. - Heva fagkompetansen 1 lærar ( ). - Er nøgd med lærarverket Stairs og har fokus på å tilpasse innhaldet ved å bruke ulike kjelder i tillegg til lærarverket Felles for faga oppfølging av resultat - Resultat frå nasjonale prøver blir drøfta mellom rektor og faglærar. Drøftinga tek føre seg resultat både på klasse- og elevnivå. - Det blir sett av tid på personalmøta, planleggingsdagar m.m. til erfaringsdeling og drøftingar. - Årshjul er utarbeidd med tidfesting av kartleggingsarbeidet og når resultat skal registrerast i t.d. VOKAL. - Elevsamtale og 2 utviklingssamtalar pr.skuleår. - Elevane har eigenvurdering på slutten av kvart temaarbeid. Vurderingsskjema og kapitteltest blir underskrive av føresette. - Vurdering undervegs blir lagt ut på Pedit i elevmappene. Helland skule Norsk - Elevane på 5.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 i lesing nasjonal prøve, medan elevar på 8.årssteg skåra over nasjonalt nivå. Skulen vurderer som eit tiltak å auke lærartettleiken ved gjennomføring av nasjonal prøve, då spesielt på 5.årssteg. - STL (skrive seg til lesing), undervisningsmetode som skulen har på 1- og 2. årsstega. Målet er at 1.-3.klasse skal ha timeplanfesta dette frå skuleåret 2015/ SOL (systematisk observasjon i lesing) er eit viktig kartleggingsverktøy i arbeidet vurdering undervegs på årssteg. - Lær deg å lære, der elevane lærer å tileigne seg ulike studieteknikkar i faget norsk. Skulen har tilbod om lesekurs for elevar på 1.-4.klasse som eit tiltak for tidleg innsats og ei vidare hjelp i arbeidet med tilpassa opplæring. Matematikk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve rekning. Tiltak som skulen har sett inn for å betre læringsresultatet i matematikk: - Fornya læreverk steg (Grunntal) og 8. steg (Faktor), m.a. etter felles vurderingar i faggrupper. Det blir nye lærebøker for også 9. og 10.årssteg innan 2 år. - Kurs/innkjøp konkretisering Numicom. - Kompetanseheving 2 lærarar inneverande skuleår i matematikk 1. - Geogebra, kurs for faglærarar på mellom- og ungdomssteget er gjennomført. - Utprøving og erfaringsdeling, grunnleggande rekning på mellomsteget Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side70

71 - Tema på teamsamtalen om utprøving, erfaringsdeling, val av satsingsområde m.m. Engelsk - Elevane på 5.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing, medan elevar på 8.årssteg skåra nesten på nasjonalt nivå. Skulen opplever det som positivt at prøvene er blitt endra. Lærar kan frå skuleåret 2014/2015 få henta ut meir detaljar i resultatet om eleven sine utfordringar og styrke. Dette er til stor hjelp i det vidare arbeidet med tilpassa opplæring. - Viktige tiltak som skulen gjer for å styrke elevane si læring i faget: - Heva fagkompetanse 1 lærar ( ) - Fornya læreverk steg (Quest) - Meir bevisst bruk av faglærarar på barnesteget inneverande skuleår - Drøftingar om eventuell framtidig omdisponering av fag- og timefordeling, for auka prioritet til engelsk på småskulesteget. Felles for faga oppfølging av resultat - Oppstart, teamsamtalar vår Arbeid i faggrupper, erfaringsdeling og drøfting - Lærarar melder funn/behov til skuleleiing fortløpande - I årshjul okt./nov.: teamarbeid resultat NP og samla informasjon i Vokal; kartlegge undersøkje tiltak - I årshjul: Etterarbeid SOL i team desember og juni - Tidleg stadium av planlegging mot eigne språk- og reknerom ved skulen, samt eigne ressurslærarar til dette - Elevsamtale og 2 utviklingssamtalar pr.skuleår Tomrefjord skule Norsk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 i lesing nasjonal prøve. Tiltak som skulen har sett inn for å auke læringsutbytte i faget er: - Auke lærartettleiken og organisere elevane i mindre grupper ved gjennomføring av nasjonal prøve. - Drøftingar i faggrupper. - Resultat på klassenivå blir drøfta på aktuell klasseteam, som planlegg nødvendige tilpassingar i undervisninga både på klasse- og elevnivå. - Undervegsvurdering der elevsamtalen er ein viktig del i prosessen. Eleven deltek aktivt med å vurdere eigen forståing i faget og vidare målsetting i eiga arbeid. - STL (skrive seg til lesing), undervisningsmetoden er no implementert på 1.- og 2.årssteg. Undervisningsmetoden blir og nytta til elevar med låg målkompetanse på høgare klassesteg. - SOL (systematisk observasjon i lesing) eit viktig kartleggingsverktøy i arbeidet med vurdering undervegs på årssteg. - Lesekurs - Skulen vil endre praksis skuleåret 15/16, der resultatet frå nasjonal prøve også skal presenterast og drøftast nedover i klassestega. Matematikk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve rekning. Tiltak som skulen har sett inn for å betre læringsresultatet i matematikk: - Vil prioritere nytt læreverk på ungdomssteget. - Prioriterer kompetanseheving/kurs for denne faggruppa inneverande skuleår. - Kompetanseheving 1 lærarar inneverande skuleår i matematikk 1 - Geogebra, kurs for faglærarar på mellom- og ungdomssteget er gjennomført. - Matematikk er tema på personalmøta. Leiinga presenterer resultat og analyse frå t.d. eksamen. Lærarane arbeider i refleksjonsgrupper og drøftar reelle utfordringar i faget. - Faggrupper er etablert på mellom- og ungdomsskulestega våren Har kjøpt inn konkretiseringsmateriale. Engelsk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing. Skulen opplever det som positivt at prøvene er blitt endra. Lærar kan frå skuleåret 2014/2015 få henta ut meir detaljar i resultatet om eleven sine utfordringar og styrke. Dette er til stor hjelp i det vidare arbeidet med tilpassa opplæring. Viktige tiltak som skulen gjer for å styrke elevane si læring i faget: - Heva fagkompetansen 1 lærar ( ). Side 26 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side71

72 - Planlegg å bruke faglærar i engelsk også på småskulesteget til komande skuleår. - Småskulesteget arbeider i faggrupper der dei vurderer organisering, metodikk og læremiddel. Felles for faga oppfølging av resultat - Oppstart, teamsamtalar vår Resultat og utfordringar blir presentert og drøfta i personalmøta, i faggrupper, med Kontaktlærar og med leiinga ved skulen. - Resultatet på klassenivå blir presentert i dei ulike rådsorgana. - Arbeid i faggrupper, erfaringsdeling og drøfting. - Lærarar melder funn/behov til skuleleiing fortløpande. - Teamarbeid resultat NP og samla informasjon i Vokal: kartlegge undersøkje tiltak. - Elevsamtale og 2 utviklingssamtalar pr.skuleår. - Skulen arbeider systematisk med tidleg innsats og tilpassa opplæring, der flytskjema som er utarbeidd for alle skulane i kommunen blir tatt i bruk. Rettleiing og refleksjon med bl.a. PPT er døme på korleis skulen sett fokus på tidleg innsats. Fiksdal Oppvekstsenter Norsk - Elevane på 5.årssteg har skåra under nasjonalt nivå gjennom fleire år på nasjonal prøve, lesing. Resultat haust 2014 viser ei positiv endring der 5.årssteg skåra på nasjonalt nivå. Ei årsak er at elevane inneverande skuleår er meir homogen i fagkompetansen. - Skulen har tatt i bruk læreverket Leseforståing av Hanne Solheim. Strategien i det nye lærarverket er bygd opp etter same mal som nasjonale prøver, som gjer at elevane kjenner godt til arbeidsmetodane. - Skulen har implementert STL (Skrive seg til lesing) i timeplanen til 1.-og 2.årssteg. Matematikk - Resultatet på nasjonal prøve i rekning 2014 for 5.klasse viser at dei ligg over nasjonalt nivå. - Skulen har også i dette faget godt kvalifiserte lærarar. Ein av lærarane tok vidareutdanning i matematikk 1, skuleåret Når skulen gjennomfører digitale prøver i matematikk prioriterer ein å ha høg lærartettleik. Engelsk - Elevane på 5.årssteg skåra over nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing. - Skulen har godt kvalifisert faglærar og har valt å prioritere at faglærar underviser 4.-7.årssteg i faget. - Sidan 2013 har skulen tatt i bruk nytt lærarverk i faget, Stairs. - Når skulen gjennomfører digitale prøver i engelsk prioriterer ein å ha høg lærartettleik. Felles for faga oppfølging av resultat - Resultat og utfordringar blir presentert og drøfta i personalmøta, i faggrupper, med kontaktlærar og med rektor ved skulen. - Resultata blir registret i VOKAL. - Resultatet på klassenivå blir presentert i dei ulike rådsorgana. - Resultat på elevnivå blir tatt opp i utviklingssamtalen som skulen har 2 gonger pr. skuleår. - Ved skulen brukar ein refleksjonsgrupper og i tillegg gjennomfører rektor skulevandring. - Skulen arbeider systematisk med tidleg innsats og tilpassa opplæring, der flytskjema som er utarbeidd for alle skulane i kommunen blir tatt i bruk. Rettleiing og refleksjon med bl.a. PPT er døme på korleis skulen sett fokus på tidleg innsats. Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side72

73 Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Her har vi sett oss litt lågare mål enn anbefalt nasjonalt nivå (75 %) grunna lågare resultat over fleire år. Vi har sett som mål at 65 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i lesing i løpet av skuleåret 2014/2015. Totalt er det 3 nivå, der 3 er det høgste. Langsiktig mål er at elevane skal skore på anbefalt nasjonalt nivå (75 %). Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side73

74 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 64,8 % av elevane på 5.årssteg er på nivå 2 og 3. Dette er nært opp til lokalt oppsette mål. Vidare arbeid blir å få fleire av elevane som skorar på meistringsnivå 1 opp på eit høgare nivå. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes. Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side74

75 Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Resultatet i 2013/2014 var over anbefalt nasjonalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa og vi hadde same mål for skuleåret 2014/2015. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side75

76 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 8.steg skora litt under anbefalt nasjonalt nivå, 68,4 % på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste. Det er ein nedgang samanlikna med resultatet 2013/2014. Vi finn det meir realistisk å ha som mål å ligge på anbefalt nasjonalt nivå (70 %) og vil ha dette som lokalt mål frå skuleåret 2015/2016. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side76

77 tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Her har vi sett oss litt lågare mål enn anbefalt nasjonalt nivå (75%) grunna lågare resultat over fleire år. Lokalt mål for 2014/2015 var at 60 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i rekning. Langsiktig mål må vere at elevane skal skore på anbefalt nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side77

78 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi har som mål at fleire av elevane kjem opp på nivå 2 og 3. I dag er der ei for stor gruppe med elevar som ligg på nivå 1. Resultatet for 2014/2015 viser at 57 % av elevane på 5.årssteg er på nivå 2 og 3. Dette er noko lågare enn det vi sette som lokalt mål. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side78

79 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Lokalt mål er å skore på nasjonalt anbefalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 34 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side79

80 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her scorar 8.steg 69,7 % som er nært opp til nasjonalt anbefalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste.tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side80

81 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Målet er å få fleire elevar opp på nivå 2 og 3. Vi har som mål å skåre på anbefalt nasjonalt nivå (75 %). Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side81

82 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 59,2 % av elevane på 5.årssteg skorar på nivå 2 og 3.. Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 25 %, nivå 2 = 50 % og nivå 3 = 25 %. Vi ligg lågare enn nasjonalt anbefalt nivå. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side82

83 Lokale mål Vi har som mål å skåre på nasjonalt anbefalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa. Engelsk nasjonale prøver blir gjennomført av 8.steg på ungdomsskulen. Resultatet for 2014/2015 viser at vi ligg under kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side83

84 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 10 %, nivå 2 = 20 %, nivå 3 = 40 %, nivå 4 = 20 % og nivå 5= 10 %. Resultatet for 2014/2015 viser at vi ligg under kommunegruppa-, fylkes- og nasjonalt nivå. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget Side 39 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side84

85 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Mål for standpunktkarakterar i faga: I norsk hovudmålskriftleg 4,0. I norsk sidemål, skriftleg 4,0. I engelsk, skriftleg 3,9. Matematikk, skriftleg 3,5. Skoleporten - Standpunktkarakterer Enhet: Vestnes kommune Vestnes kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Standpunktkarakterer, Alle eierformer, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Engelsk skriftlig standpunkt 3,7 3,8 3,7 3,7 3,8 Matematikk standpunkt 3,4 3,5 3,5 3,1 3,1 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 3,6 3,5 3,8 3,8 Norsk sidemål standpunkt 3,9 3,7 3,5 3,9 3,8 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side85

86 Vurdering Resultata er frå våren Vi ser at det ikkje er godt nok samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar i dei skriftlege faga. Det er størst avvik i matematikk. Det er spesielt låg skore i faget matematikk. Skulane vil gjennom kartleggingsprøver, vurdering undervegs og tidleg innsats setje inn nødvendige tiltak for å styrke dei grunnleggande ferdigheitene i faget. Vidareutdanning av lærarar er og eit viktig tiltak for å heve kompetansen hos faglærar. Inneverande skuleår har vi 3 lærarar som tek vidareutdanning i matematikk Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Vi har sett som mål å kome opp på 40,0 grunnskulepoeng. Side 41 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side86

87 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi har noko lågare grunnskulepoeng samanlikna med resultatet 2013/2014. Om ein ser resultata frå tidlegare år er der små endringar. Variasjon i elevsamansetjinga vil vere ei forklaring på dette. Vi har etablert rutinar i skulane med kartlegging, vurdering undervegs, samarbeid heim/skule som legg forholda til rette med å kunne setje inn nødvendige tiltak på eit tidleg tidspunkt. Eleven sin eigeninnsats er og viktig for å få ei positiv endring her Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Side 42 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side87

88 Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Målet er at flest mogleg som startar opp i vidaregåande skule skal halde fram. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vestnes kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Møre og Nasjonalt Romsdal fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,8 98,3 99,1 98,0 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Side 43 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side88

89 Vurdering I den første tabellen viser den grå lina status elevar og lærlingar som fullfører og består innan fem år etter at dei begynte på vidaregåande opplæring. Nasjonalt har ein sett seg som mål at 75 % av elevane som startar opp i vidaregåande opplæring i Noreg skal ha fullført innan fem år. I den andre tabellen er status for elevar som starta vidaregåande opplæring i I 2013 har ein andel på 75,99 av elevane i Vestnes gjennomført vidaregåande opplæring, der ein andel på 19,31 fullførte vidaregåande opplæring på meir enn normert tid. Totalt har OT (oppfølgingstenesta) 40 ungdommar frå Vestnes kommune på si liste. Denne lista inkluderer ungdommar i alderen år, og som av ulike grunnar har slutta i VGO dei siste 4-5 åra eller ikkje har begynt på vidaregåande skule. Elevar som midlertidig bur på Kollen ungdomsbase og skulle ha delteke på vidaregåande opplæring er og med i dette reknestykket. Det som ein må merke seg er at elevar som ikkje har eit ordinært opplæringstilbod kan i staden ha valt: studieår i utlandet eller privat skule, starta i ordinært arbeid og utsett lærlingtida, privatistar (ofte flinke ungdommar). Det er også ei anna gruppe som blir registret på OT si liste og det er elevar med lærlingplass i anna fylke, elevar som får oppfølging av NAV/OT-kontakt, elevar i arbeidspraksis og elevar som har slutta på VGO med psykososiale utfordringar Spesialundervisning Om Spesialundervisning Lokale mål Mål: Redusere andel elevar med behov for spesialundervisning. Mål for 2014/2015 var å redusere andel elevar med spesialundervisning til 10 %. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Grunnskole - D. Spes.underv. - andel pr. årstrinn Enhet: Vestnes Filter: Alle enheter 5 stk. Side 44 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015 Side89