INNKALLING OG OPPLEGG FOR STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNESTRUKTURPROSESS

Transkript

1 Hjelmeland kommune Dykkar ref.. Vår ref. Arkivkode: Dato: 14/468-25/14/17233 K INNKALLING OG OPPLEGG FOR STYRINGSGRUPPE FOR KOMMUNESTRUKTURPROSESS Det vert med dette kalla inn til nytt møte i styringsgruppa for kommunestrukturprosessen for Forsand, Strand og Hjelmeland kommunar i Hjelmeland kommunehus, kommunestyresalen, tysdag 16. desember kl. 09:00. Rådmennene i dei tre kommunane viser til vedlagte notat som bakgrunn og drøftingsgrunnlag for møtet. Seniorrådgjevar Håvard Moe frå KS Konsulent AS blir med på møtet, og vil m.a. fokusere på tema kring økonomi, effektiviseringsbehov/-potensial. Håvard blir med som ressursperson heile dagen. Rådmennene vil invitere deltakarane i prosessen til å arbeide med styrkar, svakheiter, mulegheiter og truslar (SWOT-analyse) i dette møtet, både kommunevis og som samanslått kommune. Ein ser føre seg at ein vil bruke relativt mykje tid saman med Håvard Moe og til arbeidet med SWOT-analyser. Møtet vil derfor i utgangspunktet vare heile dagen. Vel møtt til eit konstruktivt møte! Med helsing Rådmannen Flacké, Dag rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og treng ingen signatur Kopi til: Alf Henning Heggheim Arild Melberg Bjørn Laugaland Helge Steinsvåg

2 Kopi til: Håkon Helgøy Håvard Moe Magnar Riveland Margareth Gjøse Larsen Ole Tom Guse Søren Jensen Trine Danielsen

3 Temanotat: Videre prosess innbyggerinvolvering På møtet i styringsgruppen fikk rådmennene i oppdrag å komme med forslag til hvordan den videre prosessen skal være. Rådmennene er enige om at et absolutt suksesskriterie i prosessen er stor grad av innbyggerinvolvering. Dette er i samsvar med anbefalinger fra sentralt hold og med erfaringer fra bl.a. Danmark. Alternativet blir at innbyggerne får inntrykk av at dette er en toppstyrt prosess «hvor den politiske og administrative toppledelse dikterer hvordan den forestående kommunestruktur skal være», jf. ulike leserbrev i Strandbuen. Styringsgruppen bør involvere innbyggerne og i høyere grad fokusere på bakgrunnen for at Forsand, Hjelmeland og Strand bør slå seg sammen. Tidligere ordfører i Mariagerfjord kommune, Hans Christian Maarup, var nylig på besøk i regionen og fortalte om erfaringene fra den danske kommunereform. Det sentrale budskap fra Maarup var at borgerne må få delta: «I ettertid ser vi at folk ikke fikk god begrunnelse, ei heller ble budskapet formidlet på et språk som borgerne forstår. Derfor er mitt beste råd til Norge og norske politikere: Bruk en masse energi på å lage strategi på borgerinnflytelse. La borgerne delta gjennom hele prosessen. Vær åpen og ærlig overfor borgerne: Hvorfor endrer vi kommunegrensene?» (Stavanger Aftenblad ) Etter rådmennenes vurderinger bør innbyggerinvolvering i de tre kommunene begynne tidlig i Et forslag til prosess kan være følgende: I første halvdel av februar gjennomføres folkemøter i hhv. Forsand, Hjelmeland og Strand. Agendaen på folkemøtene er tilnærmet lik. På folkemøtene etableres det f.eks. en referansegruppe og en « » -gruppe (andre grupper, f.eks. knyttet til næring kan vurderes etablert): a. Referansegruppene skal fremover ha en parallell møtestruktur tilsvarende den styringsgruppen har. Dagen før møtene i styringsgruppen vil rådmennene gjennomføre møter i referansegruppene i de tre kommuner hvor agendaen, temanotater og bakgrunnsinformasjonen vil være tilsvarende den som styringsgruppen diskuterer. Rådmennene tar signaler og innspill med fra referansegruppene til styringsgruppen. b gruppene skal jobbe med fremtidsbilder for hhv. Forsand, Hjelmeland og Strand. Eksempelvis vil gruppen i Forsand vil få følgende utfordring: Beskriv Forsand i en ny storkommune i 2020 og Fremtidsbildene utarbeides med hjelp fra en ekstern veileder. Når fristen for å utarbeide fremtidsbilder går ut (f.eks. i juni 2015) presenteres disse på et fellesmøte for de tre kommunene. På fellesmøtet jobbes det videre med å se på hvordan samfunnsbildene harmonerer og hvordan det kan tegnes et felles fremtidsbilde for en felles ny storkommune. Samtidig må det vurderes om det skal gjennomføres spørreundersøkelser for å få frem synspunktene til et representativt utvalg av innbyggerne. Rådmennene vurderer ikke folkeavstemning som et nyttig verktøy for innbyggerinvolvering pga. manglende informasjonsinnhold i et resultat fra en folkeavstemning. Dessuten vil det være naturlig å se på kommunevalget 2015 som et kommunereformvalg. Kommunevalget blir en indirekte folkeavstemning om valg av sammenslåingsalternativ. Til orientering gjennomfører Fylkesmannen en samling på Bryne 27. januar med følgende agenda: Korleis kan kommunane kommunisera godt og tydeleg i arbeidet med kommunereforma? Korleis skal me klara å involvera innbyggjarane og næringslivet?

4 Det bør vurderes om styringsgruppen skal stille med en eller flere representanter på denne samlingen.

5 Temanotat: Lokalisering av tjenester konkretisering. Styringsgruppa drøftet på sitt møte spørsmålet om lokalisering av tjenester i den nye kommunen basert på temanotat fra rådmennene. Temanotatet beskriver en prinsipiell tilnærming til spørsmålet gjennom å definere en senterstruktur for den nye kommunen med ett kommunesenter, to tre kommunedelsenter og tre fire lokalsenter, og deretter vurdere hvilke tjenester som skal være på de ulike nivåene i senterstrukturen. En oversikt over standard kommunale tilbud som skal søkes lokalisert i de ulike delene av senterstrukturen kan for eksempel være som tabellen på neste side. Her kan en legge til og stryke kryss etter hva man blir enige om. Ut over den lokalisering av tjenester som vil følge av en slik prinsipiell tilnærming til spørsmålet vil det på noen av stedene alt være etablert kapasiteter som bør søkes utnyttet som en del av den nye kommunens tilbudsstruktur. For eksempel vil omsorgssenteret i Årdal, svømmehallen i Forsand og den nye barneboligen som er under etablering på Forsand være verdifulle kapasiteter som bør inngå også i det framtidige tjenestetilbudet. Den nye kommunen vil måtte søke å nyttegjøre seg disse kapasitetene før en etablerer nye anlegg. Tilsvarende vil gjelde for byggeområder, der for eksempel industriområdet på Svadberg i Årdal vil være et verdifullt utvilkingsområde for næring også i den nye kommunen. Den nye kommunen vil få en rekke industriområder som har ulike kvaliteter og med ulike bedriftsmiljø. Dette åpner muligheter for en «spesialisering» der bedrifter lokaliseres i områder som tilfredsstiller deres særskilte behov og det kan dannes klynger av bedrifter som kan dra nytte av loklalisering i samme område. Sand, - grus- og betongbedrifter vil etterspørre andre kvaliteter enn matprodusereende bedrifter eller maskinerings-, og elektronikkbedrifter. Noen trenger kai, andre ferskvann, noen trenger mye strøm og andre er følsomme for rystelser eller luftforurensing. Slik kan den nye kommunen gi et mangfoldig og tilpasset tilbud til næringslivet og derved ha høyere attraktivitet for næringsutvikling. Også for boligarealer vil en ny kommune har et mer differensiert tilbud. I kommunesenteret er det trulig høy tetthet som vil prege boligbyggingen, helt annerledes enn hobbytomter på Rettedal eller utsiktstomter på Fister. En ny kommune bør bruke dette mangfoldet som en styrke og differensieringen i tilbudet som et fortrinn. Legger vi disse prinsippene til grunn vil Årdal også i den nye kommunen ha både omsorgssenter og industriområde, i tillegg til barnehage, barneskole og SFO. På Forsand vil det på samme måte fortsatt være sykehjem/omsorgsboliger, barnebolig, svømmehall/kulturhus osv. Og Fister skal fortsatt ha tilrettelagte arealer for boligbygging, barnehage, barneskole og SFO. Så må den nye kommunen selvsagt til enhver tid vurdere om det er tilstrekkelig utnyttelsesgrad for tilbudene i forhold til kommunens økonomi.

6 Tjeneste Lokalsenter Kommunedelsenter Kommunesenter Barnehage SFO Barneskole Ungdomsskole Skolehelsetjeneste Sykehjem Hjemmetjenester Sosialtjeneste (NAV) PPT Helsestasjon Barnevern Voksenopplæring Legekontor Legevakt Plan, bygg, næring Kino Bibliotek Kulturadministrasjon Kulturskoleundervisn Politisk ledelse Sentraladministrasjon Byggeområder Boligformål Næring/industri Offentlige formål Private tjenester By-/sentrumsutvikl