Kvæfjord kommune søker Troms fylkeskommune om kr ,- for å gjennomføre et treårig pilotprosjekt for å utvikle kommunens næringsarbeid.

Transkript

1 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 110/15 Løpenr.: 16488/15 Saknr.: 15/ Ark.nr.: 243 SAKSARKIV Dato: Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse PILOTPROSJEKT NÆRINGSUTVIKLING KVÆFJORD Innstilling: ::: 1. Fylkesrådet har behandlet søknaden fra Kvæfjord kommune om pilotprosjekt næringsutvikling 2. Fylkesrådet gir Kvæfjord kommune et tilskudd på kr ,- for å gjennomføre pilotprosjekt næringsutvikling. 3. Tilskuddet begrunnes i fylkesplan for Troms , kapittel 3, og strategien å videreutvikle vekstkraftige regioner i sammenheng med senterstrukturen. 4. Midlene tas fra de regionale utviklingsmidlene, post , rammen tilretteleggende regional utvikling. :::... Saksutredning: Søknadsnummer Støtteordning Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsbeløp Totalbudsjett Prosjekteier Kvæfjord kommune Budsjettområde Tilretteleggende regional utvikling Prosjektperiode Geografisk nedslagsfelt Kvæfjord Bakgrunn Kvæfjord kommune søker Troms fylkeskommune om kr ,- for å gjennomføre et treårig pilotprosjekt for å utvikle kommunens næringsarbeid. Pilotprosjektet vil gi Kvæfjord et beslutningsgrunnlag for hvordan kommunen skal innrette sitt arbeid med å legge til rette for videre utvikling, også opp mot og i samarbeid med nabokommunene Harstad, Lødingen og Sortland.

2 Målsetting Prosjektet skal utrede og skaffe erfaringsbakgrunn for fremtidig organisering av næringsutviklingsarbeidet i kommunen, herunder om organisering med kommunal næringsrådgiver vil gi effekter for samordning, koordinering, inspirasjon, oppstart og videreutvikling for de næringsaktiviteter i kommunen. En av målsettingene vil være å gi beslutningsgrunnlag for å avklare om kommunen skal gå videre med en slik ordning etter prosjektperiodens utløp. Prosjektet er da organisert slik at kommunens finansiering er innarbeidet i økonomiplanen og skalares opp gjennom perioden, noe som medfører at ei fast videreføring ikke vil måtte forhandles inn som et nytt og stort tiltak i de økonomiske planene. Prosjektet vil rede grunnen for videreføring av næringsarbeidet i kommunen etter prosjektperiodens utløp gjennom å utvikle stillingsinstruks og handlingsfelt. Prosjektet har også som målsetting å initiere, undersøke og iverksette mulige samarbeidstiltak for næringsutvikling i regionen, i hovedsak mot nabokommunene Harstad, Lødingen og Sortland, men også kommunene Skånland, Ibestad, Evenes og Tjeldsund som inngår i bo- og arbeidsmarkedregionen. Målgrupper er næringslivsaktører (bedrifter, grupper av bedrifter, nyetablerere), lokalsamfunnet og offentlige aktører (herunder egen kommunal organisasjon). Næringslivsaktørene skal involveres gjennom referansegruppe, møter, bedriftsbesøk samt andre aktiviteter som planlegges. Lokalsamfunnet skal involveres gjennom aktiviteter som planlegges. Offentlige aktører skal nås gjennom konkret dialog og samarbeid, samt gjennom involvering i aktiviteter som planlegges. Prosjektaktiviteter Høsten 2015: Skaffe oversikt over status næringsliv i Kvæfjord. Gjennomføre en SWOT analyse for næringslivet i Kvæfjord, herunder også sett i et regionalt perspektiv. Etablere referansegruppe til prosjektet. Planlegge egen aktivitet forankret i prosjektets bakgrunn og målsettinger. Planen skal konkretisere aktivitetene med innhold, fremdriftsplan og finansiering. Sette opp matrise med hvilke konkrete resultat som skal oppnås i prosjektperioden. Etablere kontakt med øvrige næringsutviklingsmedarbeidere i nabokommunene. 2016: Etablere kontakt med, inspirere og koordinere til videreutvikling av prosjektet "Kvæfjord på Menyen", slik at det gjennomføre et større utadrettet arrangement i tråd med dette. Etablere og gjennomføre faste møtepunkter med lokalt næringsliv. Gjennomføre aktiviteter iht oppsatt aktivitetsplan. Ved utgangen av året evaluere aktivitetsplanen og eventuelt juster denne. 2017: Gjennomføre aktiviteter iht oppsatt aktivitetsplan. Ved utgangen av året evaluere aktivitetsplanen og eventuelt justere denne. 2018: 2

3 Gjennomføre aktiviteter iht oppsatt aktivitetsplan. Ferdigstille en utredning som gir beslutningsgrunnlag for vedtak om videreføring av prosjektet. Resultater og effekter Det vil arbeides ut grunnlag for fast videreføring av en utprøvd og evaluert organisering av kommunen næringsrådgivning. Før utløpet av prosjektperioden skal fremtidig organisering av kommunens næringsrådgivning være vedtatt og finansiert. Planlagte aktiviteter skal være gjennomført. Dette hovedprosjektet skal i løpet av prosjektperioden ha ført til igangsettelse av minst to spinoff-prosjekter. Det vil være vanskelig å måle om prosjektet fører til opprettholdelse av eller etablering av arbeidsplasser, siden det ofte er flere samvirkende årsaker bak slike. Men ut fra foreliggende statistikkmateriale vil det bli forsøkt satt opp konkrete måltall. Prosjektleder vil minst to ganger årlig møte formannskapet som styringsgrupppe for prosjektet. Aktivitetsplanen og rapportering/evaluering av denne vil være tema for styringsgruppen. Bedre koordinert tilrettelegging for næringsutvikling i regionen. Kommunen vil greie å følge opp og legge til rette for konkrete aktuelle næringsaktører. Næringsutvikling som bygger på Kvæfjord sine naturgitte forutsetninger. Etablering av arbeidsplasser til erstatning for flest mulig av dem (til sammen ca 300) som er blitt borte og vil bli borte som et resultat av frafall av eldre vertskommunebeboere. Mulighet for ny aktivitet i bygningsmasse og areal som er blitt og blir ledig som følge av nedlegging av Trastad gård, reduksjon av utviklingshemmede vertskommunebeboere og nedlegging av Borkenes mottak. Disse eiendommene og arealene ligger i eller nært Borkenes sentrum og er i dag eid av Kvæfjord Eiendom AS og Troms fylkeskommune. Finner en best mulig måte å organisere en fag-/ressurskapasitet som kan ta tak i og jobbe med utfordringene og mulighetene. Få raskt i drift en kreativ og inspirerende "propell" med gjennomføringsevne. Spinoff-effekter er et selvstendig mål. Budsjett Kostnader SUM Personalressurs Prosjektaktiviteter utad (møter, arrangement mm) Prosjektleder: reise og kontorkostnader Prosjektmedarbeidere (timekostnad) Sum godkjente kostnader Sum omsøkt kostnader

4 4 Finansiering SUM Kvæfjord egeninnsats (kontorhold, reiser mv) Kvæfjord egeninnsats prosjektmedarbeidere (timer) Kvæfjord kommune drift (til stillingen Kvæfjord næringsfond (til tiltak) TFK Regionale utviklingsmidler (RUP) Sum godkjente kostnader Sum omsøkt kostnader Kommentar til kostnader og finansieringen i budsjettet Det legges opp til tilnærmet matching hele prosjektperioden sett samlet. For å sikre oppnåelse av målsettingen i prosjektet om å gi beslutningsgrunnlag/avklaring for innfasing av fast drift ved prosjektperiodens utløp, er det lagt opp til en gradvis forskyving av finansieringsandelene mellom RUP tilskudd og kommunal egenfinansiering - slik at tilskuddsandelen er lavest i Prosjektvurdering teknisk vurdering av søknad 1. Relevant bakgrunn/problemstilling Ja 2. Realistiske og etterprøvbare målsettinger Ja 3. Realistisk prosjektplan/milepæler Ja 4. Beskrivelse av organisering/styring Ja 5. Samsvar valgt utfordring og foreslåtte aktiviteter Ja 6. Relevans handlingsplan Ja EØS-vurdering For at det skal være statsstøtte må alle 6 punkter være oppfylt: 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren. Ja 2. Støtten må være gitt av staten eller av statsmidler i enhver form. Ja 3. Mottaker av støtten må drive økonomisk aktivitet (foretaksbegrepet) Nei 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester Nei (selektivitet) 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. Nei 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene Nei Alle seks vilkår er IKKE oppfylt. Støtten er ikke ulovlig. Ja Konklusjon: Pilotprosjekt for å utvikle en kommunes rolle som tilretteleggende aktør for næringsutvikling. Anses som en offentlig oppgave som ikke berører konkurranse eller samhandel. Kommunen anses i denne sammenheng ikke å drive etter foretaksbegrepet, støtten til kommunen som ytes utad forstås ikke som selektiv og kommunens forsøk på å organisere egen næringsutviklingskapasitet anses ikke berøre konkurranse eller samhandel i EØS-området. Eventuell annen form for støtte i tråd med EØS-avtalen Kjøp av tjeneste Nei Rammetildeling til annen sluttforvalter Nei Bagatellmessig støtte Nei Gruppeunntak benyttet Nei - Forankring i regionale planer Generelt sorterer tiltaket på et overordnet nivå og er en forutsetning for av kommunen skal kunne levere på det regionale planverket. Bestanddeler samsvarer med fylkeskommunens

5 planverk, blant annet fylkesplanen for Troms gjennom senterstrategien, kapittel 4, hvor prosjektet jobber i sammenheng med utviklinga av bo- og arbeidsmarkedsregionen og kapittel 3 om næringsutvikling og spesielt strategien om videreutvikle vekstkraftige regioner i tråd med senterstrukturen. Ulike deler av prosjektet svarer også til spesifikke utfordringer knyttet til ulike strategier, herunder fylkeskommunens reiselivsstrategi og Matstrategi Troms opp mot eksempelvis nettverket Kvæfjord på menyen, og andre tilsvarende tiltak. Prosjektet anses også relevant for å rede grunnen for større strukturelle grep nasjonalt initiert, som eksempelvis kommunereformen, gjennom at Kvæfjord får kartlagt og utredet egen posisjon i forhold til nabokommunene. 5 Økonomisk og administrative konsekvenser Saken gjelder virkemiddelforvaltning som vil kreve administrative ressurser til oppfølging, kontroll og rapportering. Samlet vurdering Kvæfjord kommune har ikke hatt en dedikert ressurs for næringsutvikling. Kommunens utadrettede næringsarbeid har vært sentrert om landbruk og da vært håndtert av kommunens landbrukskontor. Kommunen har ut over dette hatt en stor offentlig finansiert arbeidsstyrke, rettet mot de ordinære kommunale oppgavene samt Trastad. Kommunen inngår naturlig i en bo- og arbeidsregion med Harstad kommune hvor pendlingen går begge veier, men hvor Kvæfjord i mindre grad har hatt ressurser til å se hvordan egen rolle og posisjon kunne ha vært utnyttet beste mulig for kommunen, eksempelvis spisse funksjonen som bosted for personer som jobber i Harstad gjennom å regulere større arealer for boliger og ei langsiktig satsing på gode oppvekstsvilkår. Telemarksforskning produserer på oppdrag fra fylkeskommunen en indikatorrapport basert på statistikk som skal brukes til å se på omstillingsbehov. Kvæfjord kommune anses å ha særskilte utfordringer i forhold til næringsutvikling som underbygges i rapporten. Kommunen har hatt en bortimot vedvarende nedgang i arbeidsplasser i perioden 2004 til 2013 og har en prognose som tilsier fortsatt nedgang. Kommunen rangeres som den 4 dårligst stilte i Troms og nr. 370 av landets 428 kommuner. Sett på etableringsfrekvens på nye foretak scorer kommunen tredje dårligst i Troms, men med en marginalt bedre nasjonal plassering, plass nr. 355 av 428. Sett på vekst i nye foretak i forhold til etablerte foretak er kommunen nest dårligs i Troms og ligger nasjonalt på plass nr. 420, -av 428 kommuner. Sett i forhold til lønnsomhet på regnskapspliktige foretak ligger Kvæfjord som best av de dårlige i Troms, på en 10. plass, men på plass nr. 319 nasjonalt. Utfordringen i lønnsomhetsanalysen er bortfall av enkeltmannsforetak som ikke rapporterer regnskap. På den andre siden scorer kommunen høyt på egenkapital i bedriftene, både i Troms og nasjonalt, 5. best i Troms og på 30. plass nasjonalt. Dog sett på andel bedrifter med omsetningsvekst scorer kommunen lavt igjen, 408. plass nasjonalt og tredje lavest i Troms. Overordnet, sett på alle næringsindikatorene over ett, er kommunen den fjerde dårligst stilte kommunen i Troms, og nr. 409 i landet. I indikatorsammenheng fremstår kommunen litt tvetydig. Der næringsutviklingen er alarmerende, viser statistikken at kommunen er en demografisk vinner, 5. best i Troms og 218. plass nasjonalt. Likeså scorer kommunen høyt på næringsmessig sårbarhet, best i Troms og på 98. plass nasjonalt. Målinga står i kontrast til næringsutviklingsanalysen generelt, men kan kanskje forklares med at det som eksisterer er stabilt, dog lite og hvor risikoen for at dette skal forringes er minimal. Det anses at Kvæfjord kommune har grunnlag for å iverksette særskilte tiltak for å styrke næringsutviklinga. Kommunens manglende næringsavdeling er beklagelig, men kan kanskje sees i et historisk lys hvor hovedgeskjeften har vært sentrert rundt Trastad og landbruk. Der

6 Trastad omstruktureres og landbruket generelt er under press står kommunen igjen med begrensede arbeidsplasser samtidig som kommunen har store fremtidige pensjonsutfordringer. Grep for å imøtegå utfordringene i størst mulig grad, kan være ei styrking av utviklingsarbeidet på næringssida. Dette krever ressurser som tidligere ikke har vært et innarbeidet tiltak i Kvæfjord. Den valgte løsninga anses ut fra situasjonen å være godt dimensjonert. Kommunen opparbeider ei stilling over tid slik at den økonomiske belastninga på budsjettene er oppnåelig for kommunene med et lavere bidrag det første året som gradvis opparbeides over tre år. Dette gjør at kommunen ved prosjektets slutt er avhengig av å øke med et mindre beløp for å videreføre piloten til en fast driftsaktivitet. Aktivitetene i prosjektet er detaljert beskrevet for det første året, mens aktiviteter ut over dette blir vagere. Dette anses å være i tråd med type prosjekt. Overordnet er det likevel på det rene hva ressursen brukes til, men det fordrer en tettere oppfølging av prosjektet fra fylkeskommunen og strukturert rapportering fra kommunens ståsted. Tilsvarende tiltak er gjort flere steder i Troms, blant annet Lavangen og Gratangen som begge er kommuner som er og har vært i tilsvarende situasjon med tanke på indikatorutmålingen. Tiltaket er godt forankret i kommunen gjennom politiske vedtak og at de økonomiske disponeringene er spesifisert og vedtatt i kommunens økonomiplan. Tiltaket berøres ikke av EØS-statsstøtteregelverket og anses mulig innenfor retningslinjene til kommunal og moderniseringsdepartementet. Tiltaket er nærliggende drift, men som et pilotprosjekt for å bygge opp en ny kapasitet for kommunen vil det passere som prosjektorganisert. Det peker på klare utfordringer, har målsetninger, suksesskriterier, er tidsbegrenset og har en klar og oppnåelig plan for hvordan ta prosjektet over i en driftsfase etter endt slutt. Den mulige gevinsten ved prosjektet er stor, det er et uutnyttet potensial i kommunen, både hva angår å legge til rette for næringsutvikling i kommunen, og å utvikle kommunen som et attraktivt bosted i en større arbeidsmarkedsregion med Harstad som det naturlige senter. Tiltaket anses også relevant for det forestående arbeidet med å se på nye kommunegrenser da dette fordrer at kommunene har kontroll på egne ressurser og behov. Det anbefales at Kvæfjord kommune gis et er tilskudd på kr ,- for å gjennomføre pilotprosjekt næringsutvikling. Tilskuddet begrunnes i fylkesplanen for Troms , kapittel 3 og strategien å videreutvikle vekstkraftige regioner i sammenheng med senterstrukturen. Midlene tas fra de regionale utviklingsmidlene, post , rammen tilretteleggende regional utvikling. 6 Tromsø, Line Miriam Sandberg fylkesråd for næring, kultur og helse...