Utdanningsutvalget. UH-ped gruppen v/leder Gunn Engelsrud og nestleder Hans Erik Lefdal møter på sak 17/14 kl

Transkript

1 Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (leder) avdelingsdirektør Monica Bakken, UiO studiedirektør Jan Atle Toska, UiN studiedirektør Kjetil Solvik (møter for studiesjef Jorun Gunnerud, NHH) viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard, NMH leder Kari Bjørgo Johnsen, KHiB vara er innkalt for rektor Steinar Nebb, HiNT (nestleder) prorektor Olgunn Ransedokken, HiOA avdelingsleder Laila Mjelde, PHS, møter for studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH studentrepresentant Tuva Aune Wettland, NSO studentrepresentant Alexander Sæbø Løtvedt, NSO Fra UHRs sekretariat: Seniorrådgiver Rachel Glasser Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit Forfall: Studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH studiesjef Jorun Gunnerud, NHH rektor Steinar Nebb, HiNT (nestleder) Utdanningsutvalget Innkalling til møte i UHRs utdanningsutvalg 22. mai 2014 Tid: kl Sted: UHR, Stortorvet 2, 5. etg. UH-ped gruppen v/leder Gunn Engelsrud og nestleder Hans Erik Lefdal møter på sak 17/14 kl Forslag til saksliste Sak 16/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 17/14 Møte med UH-ped.gruppen Sak 18/14 UH-pedagogiske retningslinjer Sak 19/14 Evaluering av UH-ped.gruppen Sak 20/14 Harmonisering av karaktersetting tiltak Sak 21/14 Internasjonale søkere til masterutdanninger Sak 22/14 Årsrapport for UU 2013 Sak 23/14 Felles mal for ph.d. vitnemål (ettersendes) Sak 24/14 Orienteringssaker Sak 25/14 Eventuelt Innkalling og sakspapirer sendes kun elektronisk. Med vennlig hilsen Berit Kjeldstad leder Rachel Glasser sekretær

2 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget Møtedato 22. mai Saksnr. 17/14 Møte med UH pedagogikkgruppen UH-pedagogikkgruppen er invitert til møte med UU for å diskutere saker av felles interesse, og en videreføring av gruppen, jf. egenevalueringen gruppen har gjort og sak 19/14. Saksbehandler: Kjærstin Åstveit Saksdokumenter: UH-pedgruppens selvevaluering (følger sak 19/14) og referat fra siste møte i arbeidsgruppen Bakgrunn: Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk ønsker å møte utdanningsutvalget for å styrke kontakten og samarbeidet mellom de to, og for gjensidig orientering og diskusjon om videre arbeid. Vurdering: Legges frem uten vurdering. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget takker UH-pedagogikkgruppen for orienteringen.

3 Møte i Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk Sted: NMBU- Sørhellinga og Sem. Dato: 18. og 19. mars 2014 Tilstede: leder av arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Gunn Engelsrud - NIH og nestleder og sekretær Hans Erik Lefdal UMB, prof. Marit Allern - UiT, prof. Yngve Nordkvelle - HiL, stipendiat Marte Johansen NTNU, høgskolelektor Mathias Øhra - HBV og seniorrådgiver Kjærstin Åstveit UHR. Ikke tilstede: Student Anders Kvernmo Langset var opptatt med valgkamp. Saker Sak 1/14 Velkommen til NMBU og gjennomgang av møteplan mm. Tilbakeblikk på mandat og valg arbeidsgruppen har gjort Forslag til vedtak: Mandatet har vært omfattende og arbeidsgruppen har pga. små ressurser og liten tid anbefalt UU å prioritere saker som systematisk bidrar til at UH-sektoren utvikler en bedre studiekvalitet som for det første er forskningsbasert og for det andre er mulig å realisere. Sak 2/14 Status for retningslinjer for UH-pedagogikk behandlet i UU Forslag til vedtak: Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk ønsker at retningslinjer for UH-pedagogikk ikke blir en debatt om bør eller skal innføre basiskompetanse for UH-pedagogikk. Det sentrale er å fastslå at basiskompetanse i UH-pedagogikk er noe sektoren selv i stor grad har innført ved svært mange av medlemsinstitusjonene og at basiskompetansen i UHpedagogikk inngår som tilsettingskrav for vitenskapelige personale ved disse institusjonene. Det er fra arbeidsgruppen i UH-pedagogikk ønske om at i utsendingsbrevet i sakens anledning fra UHR blir tatt med en oversikt over hvilke fagmiljøer/institusjoner som tilbyr UH-pedagogikk. Se rapporten fra Allern mfl. av Arbeidsgruppen ønsker at det tas med en tilbakemelding til UHR fra institusjonene om evt. nye tilbud som er etablert ved institusjonene innen UH-pedagogisk siden 2012 og frem til Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk mener at det nasjonalt bør etableres et permanent kompetansekrav for ansettelse i undervisningsstillinger i UH-sektoren. Jf. forskriftsendringsforslaget som er oversendt UU. I møte mellom KD og arbeidsgruppen for UH-pedagogikk i KD 8. april 2014 stiller Gunn Engelsrud (leder), Hans Erik Lefdal (nestleder og sekretær) og Kjærstin Åstveit. Sak 3/14 Orientering om Skrivesenteret NBMU v/ William Warner, Forslag til vedtak: Presentasjonen linkes opp på nettsidene til arbeidsgruppen under UHR, slik at andre institusjoner har tilgang til fagstoff og annen informasjon fra skrivesenterutviklingen ved NMBU. Sak 4/14 Førstelektor hvilken utvikling har denne stillingstypen v/ Ynge Nordkvelle. Forslag til vedtak: Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk drøftet førstelektorkvalifisering versus ordinær forskerutdanning i sektoren. Saken følges opp på neste møte etter de innspill som kom opp på møtet. Sak 5/14 Kompetanse for PhD-veiledere v/marit Allern

4 Forslag til vedtak: Kompetansekrav for PHD-veiledning nasjonalt bør utredes i sammenheng med UHpedagogisk merittering for vitenskapelige personale i sektoren. UH-pedagogiskkompetanse og merittering som bør utredes er: - basiskurs i UH-pedagogikk (er under behandling i UU - UHR) - PHD-veilederkompetanse, - formidlings- og brukerkompetanse - annet? Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk ber Kjærstin Åstveit avklare med Forskningsutvalget i UHR om temaet Kompetanse for PhD-veiledere er relevant å belys i et av deres kommende møter. Sak 6/14 Evaluering av arbeidsgruppen, egenevaluering og UU forslag Forslag til vedtak: Notat fra Kjærstin Åstveit ble drøftet. Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk foreslår at: representanter fra gruppen bør delta på UUs møte 25. mai 2014 i relevante saker. NOKUT inviteres til møte i arbeidsgruppen for UH-pedagogikk 5. juni andre presentasjonsformer skal benyttes for og fremmet arbeidsgruppen for UHpedagogikk innspill bl.a. med streaming av video. UH-pedagogikk nettverket mer aktivt oppretter kontakt med og inviterer UU-leder til sine møter NHO inviteres til møte i arbeidsgruppen for UH-pedagogikk 5. juni Egenevalueringen ledes av lede Gunn Engelsrud, se vedlegg fra diskusjonen. Sak 7/14 MOOC Forslag til vedtak: Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk drøftet MOOC utvalgets første rapport. Yngve Nordkvelle skriver en kommentar til rapporten, som etter tilbakemeldinger fra arbeidsgruppens medlemmer, oversendes UU. Sak 8/14 Studieprogramutvikling i sektoren og utdanningsledelse Forslag til vedtak: Se vedlagt rapport fra NTNU om Lederutviklingsprogram for utdanningsledelse av Randi Ann Fagerholt, Ulrikke Schill, Anniken Solem og Ingunn Hybertsen Lysø. Evaluering av NTNUs lederutviklingsprogram for utdanningsledelse legges frem på neste møte av Marte Johansen. NOKUT har etablert NOKUT-portalen og nylig gjennomført en brukerundersøkelse Studiebarometer, se NOKUT Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk ser likhetstrekk mellom NOKUTs portalutvikling med lignende portal for skolesektoren Saken drøftes med NOKUT på neste møte i 5. juni Oslo 28. april 2014 Gunn Engelsrud

5 Vedlegg: Diskusjonene Sak 1/14 Fra diskusjonen: Gunn: Innledning med mandat, møter, resultat og samarbeid med UU. UHR-som organisasjon interesseorganisasjon Mathias: Erfaringer med egen institusjon som nå etablerer kurs for høgskolepedagogikk. Erfaringene er at det er ulike oppfatninger om innhold, nivå, forståelsen av undervisning, læring og vurdering. Yngve: Erfaringer som er svært lik HBV. Det er et resultat av samarbeidet mellom høgskolene i innlandet og det er UNIPED-kurs. Er nå godt etablert. Vi står over sektorens anarki Frank Luth? perfekt rasjonalitet eller perfekt irrasjonalitet. Yngve skrev en leder i siste UNIPED 2014-nr 1. der han lufter kravet om pedagogisk formel kompetanse i UH-pedagogikk. Marit: har en stor gruppe ansatte, tre institusjoner som er slått sammen, som skal ha kurs i UH-pedagogikk. Krav om at de har mastergradsutdanning for å ta kurset. Erfaringer fra pilotutdanningen i Bardu der nivået er ymse. Kravene består og det må vi stå fast på. Så er det oppfølging av de med annen kompetanse med krav som er noe annet. Behovet er at vi trenger denne kompetansen i våre institusjoner. Så er det evt. andre tilbud som så må bygges på basiskursene. Marte: PedUp er felles krav for alle ansatte. Dette følges opp jevnt og trutt. Så har prorektor arbeidet med å få opp flere tilbud, ekstra tilbud for ulike grupper er utviklet og under utvikling. Det er stor press på dette, men det viktige er basiskurset. Hans Erik: Vår rolle og mandat i møte med KD, det å bygge allianser og nettverk ut fra det arbeidet vi gjør. Mathias: Det er mange som er interessert i kursene innhold, frykten for endring, osv. Men skal det gis eller ikke gis studiepoeng på kursene. Marit: Har erfaring med ikke å gi st. på kursene. Begrunnelsen er at dette kurset er et krav fra arbeidsgiver og ikke som utdanning med sp. Hans Erik: PHD-nivå, med sp. finansieres via pr. plass betales av instituttene internt. Marit: Uniped miljøene må ha FOU-tid, slik at kvalitetsutvikling blir ivaretatt. Program som ivaretar merittering er viktig i forhold til utvikling av fagfeltet UHpedagogikk. Bare midler til kurs blir for snaut og lite aktuelt å fremme, da dette ikke gir noen resultat med fagligkvalitet. Marte: Nettverk for UH-pedagogikk er etablert for å bygge fagligkompetanse blant de som arbeider med kursene ved institusjonene. Yngve: Sikre rekrutering og ettervekst i stillinger i UH-pedagogikk. Marit: Tendensen er tydelig at forskningsbasert UH-pedagogikk er under utvikling. Se Marits innlegg på sist møte i NTNU. Jf Gibbs og J. of Academica Development se Mathias: Basiskompetanse er sentralt men det må legge inn i en meritteringsmodell for å få nasjonalt gjennomslag som ramme for UH-pedagogikk. Kjærstin: Er rapporten dekkende for tilbudet som gis i dag? Svar: den er gyldig fortsatt.

6 Er kapasiteten innen UH-pedagogikk tilstrekkelig å kunne ta ansvar og deltakere? Svar: Er miljøer ikke store nok til dette nå? Må bygges opp og utvikles gjennom samarbeid. Konklusjon: Samarbeid må til for å realisere tilbud for nyansatte innenfor dagens UH-sektor. I tilegg må det arbeides med å få kunnskap om tilbudenes kvalitet. Marit: Vi trenger ressurser for å få UH-pedagogikk mer aktualisert. Dette må vi arbeide for opp mot våre institusjoner, UHR og KD Forskningsrådet. Dette vil ta tid, men ved å legge frem en grunnstein basiskurs i UH-pedagogikk kan vi bygge merittering på dette videre. Marit: Merittering dokumentasjon er sentralt. Men hva legger vi i dokumentasjon? Her er mye erfaringer som tilsier at fagpersoner er ukjente med eller opplever at dokumentasjon er krevende eller umulig i sitt fag? Selvrapportering er ikke tilfredsstillende i denne sammenhengen. Kjærstin: Hvordan belønne god undervisning? Ekspertutvalg er under etablering av KD som ser på finansieringssystemet. UH-pedagogikk gruppen kanskje bør vurdere å ta et initiativ og jobbe for at god undervisning også belønnes når det nye finansieringssystemet skal implementeres, ikke bare publisering og studiepoengproduksjon. Sak 2/14 Status «våre» saker retningslinjer for UH-pedagogikk behandlet i UU 28 I forbindelse med møtet ved NTNU ble NOKUT invitert for å orientere om utvikling av NOKUTs studentbarometer. I møte fremkom det at rapportering på ansattes kompetanse innen UH-pedagogikk ikke inngikk i NOKUTs rapporteringsrutiner. I forkant av møtet i mars 2014 kontaktet leder Engelsrud KD og inviterte dem til å delta i vårt møte på Sem 19. mars KDs rep. kunne ikke stille på dette møtet og inviterte arbeidsgruppen inne UH-pedagogikk til møte i KD 8. april. I møte med KD stiller Gunn Engelsrud (leder), Hans Erik Lefdal (nestleder og sekretær) og Kjærstin Åstveit. FRA UU: UU-Sak 8/14 Forslag til UH-pedagogiske veiledende retningslinjer Utdanningsutvalget diskuterte det fremlagte utkastet til veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse. Det skal utarbeides en ingress til dokumentet. Utdanningsutvalget er innforstått med at formuleringen bør er å foretrekke når det snakkes om hvilken pedagogisk- didaktisk kompetanse som ønskes oppnådd av faglig ansatte i UHinstitusjonene. Samtidig er dette et så viktig felt, og det har ikke blitt viet nok oppmerksomhet fra institusjonenes side. UU vil gjerne signalisere et tydelig ambisjonsnivå og vil spørre institusjonene om det i formuleringene i retningslinjene kan stå at det skal finnes et tilbud om grunnleggende kompetanse i UH-pedagogikk enten som et tilbud ved UH-institusjonen, eller gjennom et samarbeid mellom flere UH-institusjoner. Vedtak: Det utarbeides en ingress til utkastet til veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse. Kommentarer fra UU innarbeides i utkastet, som deretter sendes på høring. Etter at høringsrunden er gjennomført sendes saken tilbake til UU, før den sendes til UHRs styre. Kjærstin: a) Her må dokumentet som er oversendt ha en ingress. Dette på føyes inn. b) «Bør» formuleringen er å foretrekke for institusjonene, men UU ber om respons på om institusjonene mener det skal stå «SKAL». Høring kommer snart i sektoren.

7 Forskriftsendringen kommer på neste møte i UU. Marit: Vi bør gjøre som EU sette en klar tidsfrist for å få respons. Marte: Vi må la denne diskusjonen ikke bli en bør og skal diskusjon, men hva sektoren gjør med UH-pedagogikk. Sak 4/14 Førstelektor hvilken utvikling har denne stillingstypen v. Ynge Nordkvelle Diskusjon: PHD utdanningen gir rom for innholdet i førstelektorutdanningens kunnskapskultur. Dvs. at en egen førstelektorutdanning er krevende. 4 årsregelen for midlertidige stillinger og stillingsvern. Krav om PHD for å lede forskningsprosjekter er gitt ved NFR og KD. Se eget brev. Det er så mye prestisje i forskning at førstelektorløpet er lite relevant ved institusjonene, det er ikke en sterk tradisjon og forståelse for dette. Vi må legge opp et løp for å se basiskompetanse i UH-pedagogikk merittering og dermed PHD-program for UH-pedagogikk. Etablere et felles PHD-program for UHpedagogikk. Sak 5/14 Kompetanse for PhD-veiledere v Marit Allern Se presentasjon fra Marit. Gunn: Det er flott at det nå etableres kurs og forum for PHD-veiledere. UiA har kurs i forskningsveiledning. 2+2 dager. Marit Allern er leder av denne. NMBU har Veilederform som er åpent for alle PHD-veiledere. NTNU har lagt opplæring, kurs hos personal. Marit: Marit foreslår at det er viktig å sette av tid/ressurser/kurs for PHD-veiledning. Kvalitativ skolering er viktig slik at kvaliteten på veiledningen øker. Innholdet må jo belyses på ulike måter f.eks. med case som gir en avstand til egen praksis som veileder som PHDstudent. Eksempel videoanalyser. Gunn: Forskningsveiledning må inneholde pedagogiske kvalifikasjoner. F.eks. at Marit blir invitert til Forskningsutvalget i UHR. Yngve: PHD-forskriften som ligger på UHRs sider: Mathias: Progresjon i pedagogisk merittering: Basiskurs, PHD-veiledning, Brukerkontakt forskningsformidling - osv. Marte: NTNU er i en prosess på å utvikle arbeidet med PHD-veiledning. Sak 6/14 Evaluering av arbeidsgruppen, egenevaluering og UU forslag Om videoen: I presentasjonen av UH-pedagogikk i Norge bør følgende vektlegges i presentasjonene: en grafisk fremstilling Hva inneholder basiskursene (generelt) Oversikt over hvilke institusjoner som tilbyr kurs Arbeidet med å etablere nasjonale retningslinjer og endre forskrift Bidra til å skape transparens om dette fagfeltet nasjonalt Finansiering via institusjonll tildeling for de som tar kurset UH-pedagogisk merittering for vit. personell i sektoren må utredes

8 EVALUERING: Arbeidsgruppen har prioritert følgende saker: a) Retningslinjer for UH-pedagogikk b) Forskriftsendring krav til basiskompetanse i UH-pedagogikk for vitenskapelig personell c) Deltakelse i konferanser, gjennomføre konferanse, bygge nettverket. d) Behovet for å utrede merittering innen UH pedagogisk kompetanse for vitenskapelig personell Arbeidsgruppen har opplevd kontakten med UU som positiv og fremtidsrettet. UU har som utvalg et stort arbeidsområde der utdanningstematiske saker er økende. Vi støtter endringen av rekkefølgen av sakene som nå behandles i UU, dvs. at retningslinjer for UH-pedagogikk tas først. Arbeidsgruppen for UH pedagogikk mener prosess mellom representanter fra UU og arbeidsgruppen for UH-pedagogikks har vist seg nødvendige for å fremme de to sakene, retningslinjer og forskriftsendring, men at det er behov for mer samhandling. Vi har opplevd at kommunikasjonen har vært utfordrende i det å avgrense grunnlaget til de to prioriterte sakene arbeidsgruppen har prioritert. Fagfeltet UH-pedagogikk er et fagfelt det lett blir ført assosiative og caserike diskusjoner som gjør dialogen krevende. Det er lett å snakke forbi hverandre. Bedre samhandling vil øke forståelsen av hverandres perspektiver, samt om bredden og dybden i fagfeltet UH-pedagogikk. Dette gjelder innad i UHR men også i andre relevante institusjoner og organisasjoner. Sak 7/14 MOOC Se Tilrår at det bevilges midler til å satse på videreutvikling av digital kompetanse hos de ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Tilrår at det etableres et miljø for forskningsbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring knyttet til læringsanalyse fra Foreslår å øke bevilgningene til videreutvikling av infrastruktur for nettbasert utdanning generelt og ny infrastruktur for MOOC-tilbud spesielt. Mener det bør utredes nærmere hvorvidt det er hensiktsmessig med en felles, nasjonal MOOC-portal eller om alternative løsninger er bedre. Yngve: Det er mye snakk om IT mer enn læring. Det er ikke noe revolusjonerende i rapporten. Men er det slik at MOOC vil fortsette om 2 5 år? Utviklingen av MOOC vil skje i samvirke med en markedsutvikling internasjonalt. Noen vil gå raskt over og noe vil utvikles videre. Et kjennetegn med studentene i MOOC er at dette er for de flinke studentene som finner frem og som følger dette og som er aktuelle for næringslivet osv. Alle MOOC utvalgets referanser er populistiske dvs. at det ikke er mye forskningsbasert utvikling. Det som er det prinsipielle er at de store Universitetene er villig til å åpne sine kurs/tilbud slik at de deler/markedsfører seg selv som åpne på nett. Så er det å selge sitt fagstoff. Åpne ressurser tilgjengelig for markedet eierskap. Hva er det faglige innholdet som er i MOOC. Her må vi se på hvilke tilbud som utvikles. KOMMENTAR FRA YNGVE:

9 «Massive online open courses (MOOC) representerer litt ny teknologi, men innebærer først og fremst radikale organisatoriske grep innenfor høyere utdanning. Da prestisjetunge amerikanske universitet gikk inn for å tilby sine egne kurs som massive kurs, eller det som tradisjonelt var kalt fjernundervisning, var det ikke minst for å promotere egne bidrag til e læringsteknologien, som programvarene Coursera og Udacity. Fascinasjonen som er uttrykt gjennom den store presseoppmerksomheten, og hos ledelsen hos ulike universitet som ønsket å delta, skyldtes for en stor del den tyngde som lå i at MIT, Stanford, Harvard osv. engasjerte seg. Lovnaden om at disse institusjonene skulle tilby de "beste foreleserne" og "den ypperste kvalitet" bygger på tradisjonsbundne oppfatninger om status og prestisje. Programvareutviklingen som skapte muligheten for MOOC ene kan ses på som en konkurrent til "learning management systemene" som allerede dominerer høyere utdanning i den vestlige verden. I virkeligheten har en lang rekke institusjoner tilbudt kurs med, især software som Moodle, som gjør det lettere å "skreddersy" kurs for bestemte formål. Den store forandringen med MOOC er er at prestisjetunge organisasjoner tar i bruk denne programvaren. Det innebærer at de har løst rettighetsproblem, funnet finansieringsløsninger og organisatoriske koblinger som gjør det mulig å lage medieinnslag, oppgaver og arbeidskrav, tekster til lesing og kommentering, interaktivitet mellom lærer og student, og mellom studenter i kobling med et studieadministrativt system, som gjør det mulig for dem å administrere enkeltkurs med opp til tusenenvis deltakere. Kritikken mot MOOC som pedagogisk fenomen har vært sterk fra de etablerte fagmiljøene som har drevet EVU og fleksibel utdanning i mange tiår. Samtidig ser de at det vekker til live interessen for å spre utdanningen til nye og store grupper studerende. Følgelig er det god grunn til å se på hvordan MOOCene først og fremst kan brukes for å fremme slike formål. Dessuten ser mange dette som en mulighet for å komme rundt LMS enes strukturelle grep i mange utdanninger, og slippe fri noen flere grader av kreativitet og muligheter som finnes i web 2.0 teknologier.»

10 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget Møtedato 22. mai Saksnr. 18/14 Retningslinjer for UH pedagogikk UUs arbeidsgruppe for UH-pedagogikk har levert utkast til veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse. UU har sendt retningslinjene på høring i sektoren. Saksbehandler: Kjærstin Åstveit Saksdokumenter: Utkast til veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk basiskompetanse Bakgrunn: Utkast til veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse ble sendt på høring i sektoren 28. mars. Høringsfristen ble satt til 9. mai. Innen fristen har følgende institusjoner gitt tilbakemelding: Diakonhjemmet høgskole Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Ålesund Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Østfold Høgskulen i Sogn og Fjordane Politihøgskolen Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø I tillegg til ovennevnte, har Universitetet i Oslo meldt at de kommer med innspill, men bedt om utsatt frist. Dette har ikke vært mulig å gi, ettersom svarfristen var satt så seint som mulig mtp frist for utsending av sakspapirer til UU. Forslag til håndtering av ettersendte høringsuttalelser presenteres senere i saksnotatet. I det følgende gis en kort oppsummering av tilbakemeldingene sekretariatet har mottatt: Samtlige som har gitt tilbakemeldinger, er positive til de veiledende nasjonale retningslinjene for UH-pedagogikk og den oppmerksomheten som rettes mot kvalitet i undervisningen gjennom et slikt tiltak. Flere gjør oppmerksomme på at de allerede har etablert slike tilbud, noen ved egen institusjon, andre gjennom tverrinstitusjonelle samarbeid. System for UH-pedagogisk merittering De som har kommentert forslaget om at det bør etableres en formell UH-pedagogisk merittering etter at basiskurset er gjennomført, er positive til det. Universitetet i Bergen peker på at det i tilfelle vil være nødvendig å lage systemer for å ivareta dette på en god måte.

11 Når skal UH-pedagogisk basiskompetanse være oppnådd og krav til kompetanse/innhold Det gis støtte til forslaget om at UH-pedagogisk basiskompetanse skal være oppnådd senest innen to år etter tiltredelsestidspunktet. Universitetet i Bergen viser til at kravene i dagens forskrift, dokumentert relevant praktiskpedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning kan tolkes som om praksis alene kan gi grunnlag for UH-pedagogisk basiskompetanse. Det vises her til at de veiledende retningslinjene stiller strengere krav enn forskriften, noe som medfører riktighet. UiT mener at dersom dagens forskriftstekst blir stående: på grunnlag av utdanning, eller undervisning og veiledning, så bør det utvikles mer konkrete retningslinjer som grunnlag for en slik vurdering. Universitetet i Tromsø, Helsevitenskapelige fakultet mener at målene i utkastet til de veiledende retningslinjene er gode, men at de virker lite ambisiøse og at UHR kan gi enda tydeligere føringer og ha klare forventninger til kontinuerlig profesjonalisering av lærerrollen i høyere utdanning ved UH-institusjonene. UiT hevder at det finnes lite systematisk forskning på området, og mener at utdanningsinstitusjonene bør oppfordres til å dokumentere effekter av de kompetansehevende tiltakene som iverksettes i fremtiden. UH-pedagogisk basiskompetanse Ved UiBs interne høringsrunde ble det påpekt at de fleste punktene om UH-pedagogisk basiskompetanse allerede dekkes av det som kreves av lærerkompetanse generelt og i kunnskapsmål i andre pedagogiske utdanninger, og at det er urimelig ikke å likestille disse utdanningene i vurdering om UH-pedagogisk basiskompetanse. UiB mener det bør vurderes om UH-pedagogisk kompetanse også kan oppnås gjennom videreutvikling av pedagogisk basiskompetanse ved institusjonen. Høgskolen i Gjøvik har også spesifikt kommentert dette punktet og mener at pedagogiske utdanninger ikke kan erstatte UH-pedagogikk, fordi sistnevnte er kontekstualisert til høgskolenes egenart og de oppgavene som utføres der. Også UiT er enig i at annen lærerutdanning eller teoretisk pedagogisk utdanning ikke kan erstatte universitets- og høgskolepedagogisk kompetanse. De to sistnevnte tilbakemeldingene samsvarer med UH-pedagogikkgruppens syn. Kommentarer til begreper brukt i utkastet til veiledende retningslinjer Diakonhjemmets Høgskole stiller spørsmål ved hvorfor det opereres med både universitetsog høgskolepedagogikk. Høgskolen ser ikke at det er behov for å skille mellom institusjonskategoriene, men mener at dette kanskje handler mer om «pedagogisk basiskompetanse for undervisningspersonale i høyere utdanning» Høgskolen Stord/Haugesund stiller spørsmål ved hvorfor det definerte minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i UH-pedagogikk kun skal ha status som veiledende. De mener tittelen «veiledende retningslinjer» er semantisk selvmotsigende og kan komme til å oppfattes som en marginalisering av budskapets betydning. Forslag til tillegg i retningslinjene Høgskolen i Østfold savner overveielser knyttet til bruk av digitale verktøy og medier i undervisnings- og læreprosesser i forslaget til retningslinjene. De foreslår at dette inkluderes i flere av punktene under læringsutbytter

12 Hvem skal kunne tilby kurs i UH-pedagogikk? Diakonhjemmet Høgskole stiller spørsmål ved om retningslinjene bør skissere hva som kreves av de fagmiljø som kan tilby kurs i pedagogisk basiskompetanse. Høgskolen ser det som mest hensiktsmessig at universiteter og høgskoler med et etablert pedagogisk fagmiljø får i oppdrag å utvikle et generelt kvalifiseringstilbud, og at det særegne ved undervisnings- og læringsmiljø i den enkelte utdanningsinstitusjon ivaretas lokalt. Videre mener høgskolen at det bør nedfelles det må kunne inngås avtaler som ikke er for økonomisk belastende for de institusjonene som må hente kurstilbud fra andre utdanningsinstitusjoner. Diakonhjemmet Høgskole mener at det kan ryddes litt i innholdspunktene til basiskompetanse, ettersom punktene spenner fra praktisk- pedagogisk arbeid til kjennskap til rammebetingelser og utvikling av studier. Punktet som beskriver planlegging av FoU-basert utdanning og involvering av studenter i slik virksomhet kommenteres særlig, og beskrives som omfattende og reflekterende av den uklarheten det finnes i sektoren knyttet til dette. Nasjonalt arbeid UiT mener at det bør ses på muligheter for et nasjonalt arbeidsfellesskap som kan få på plass en pedagogisk portefølje for basiskompetanse. Høgskolen Stord/Haugesund mener at det bør være en mer enhetlig dokumentasjonsform relatert til basiskompetanse. Dette vil være viktig, f.eks. for vitenskapelig ansatte som bytter jobb. Diakonhjemmets høgskole ser behov for å arbeide med en felles forståelse av pedagogikk i høyere utdanning ved akademiske institusjoner som ikke har et eget pedagogisk fagmiljø. Høgskolen foreslår at UHR støtter pedagogisk utviklingsarbeid i høyere utdanning gjennom å tilrettelegge for prosjekt som fremmer dette målet. Vurdering: For UU antas det å være to overordnede punkter som er viktige å ta tak i: Det videre arbeidet med retningslinjene Hvordan arbeidet med styrking av ansattes undervisningskompetanse kan videreføres Det videre arbeidet med retningslinjene for UH-pedagogisk basiskompetanse Det har, ved høringsfristens utløp, kommet relativt få høringsuttalelser. Det foreslås at sekretariatet gjennomfører en purrerunde og innhenter så mange uttalelser som mulig. Deretter utarbeider sekretariatet, i samarbeid med leder, et revidert utkast til veiledende retningslinjer, basert på alle mottatte høringsuttalelser. Disse sendes UU som sak på e-post, sammen med oppsummeringen av høringsuttalelsene. Det foreslås at leder får fullmakt til å godkjenne det endelige utkastet til retningslinjer, før saken sendes videre til UHRs styre til beslutning. Flere har kommentert kompetansekravene som fremkommer i forskriften. Det foreslås at UU tar dette opp når denne saken skal drøftes, jf. tidligere vedtak fattet i UU om at de ønsker å gi innspill til KD om endringer i forskriften. UU bes om å diskutere følgende punkter som har fremkommet som kommentarer til de veiledende retningslinjene gjennom høringsuttalelsene: Hele grunntanken bak de veiledende retningslinjene er at dette er kompetanse som skal være tilpasset behovene i UH-institusjonene. Dersom man mener at generell pedagogisk utdanning

13 eller lærerutdanning skal kunne erstatte UH-pedagogikk, antas det at vi egentlig ikke vil ha behov for egne retningslinjer for UH-pedagogikk, men at kravene og forventningene til ansattes kompetanse vil kunne dekkes inn på andre måter, jf. uttalelsen fra UiB. Det er viktig at UU gir en tilbakemelding på hva de mener om dette punktet, for å gi retning til det videre arbeidet. Det er lagt frem forslag til «Veiledende retningslinjer». Som Høgskolen Stord/Haugesund skriver, vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med «Retningslinjer». Det foreslås å presisere bruk av digitale verktøy og medier i undervisnings- og læreprosesser tydeligere i retningslinjene slik Høgskolen i Østfold foreslår. Betegnelsen «Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse» kan tolkes som at det er ulik kompetanse som forutsettes ved universitetene og høgskolene. UU bes om å ta stilling til forslaget om å endre denne betegnelsen, for eksempel til «pedagogisk basiskompetanse for undervisningspersonale (ev. vitenskapelig ansatte) i høyere utdanning», eller «pedagogisk basiskompetanse for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler». Sistnevnte er relativt likt opprinnelig forslag, men tydeliggjør kanskje bedre at det er snakk om samme kompetanse for ansatte ved universiteter og høgskoler. Hvordan arbeidet med styrking av ansattes undervisningskompetanse kan videreføres Ønsker UU at det utredes et system for pedagogisk merittering på dette området? Skal UU i tilfelle be UH-pedagogikkgruppen om å påta seg å utrede hvordan et slikt system kan bygges opp og tenkes etablert i sektoren? Flere etterspør et arbeid på nasjonalt nivå. Dette relateres både til om det bør stilles krav til de fagmiljøene som skal kunne tilby kurs i UH-pedagogikk, om det skal utvikles en enhetlig dokumentasjonsform for basiskompetanse, organisering av tilbudet med en nasjonal enighet om felles innhold og deretter tilpasninger til lokale institusjoner/fagmiljø. Skal UHpedagogikkgruppen også bes om å utrede dette, eller blir oppdragene så store at det bør settes ned en egen gruppe som får dette i oppgave? Det er foreslått at institusjonene etter hvert bør jobbe for å kunne dokumentere effekt av UHpedagogiske tiltak. Dette er et punkt som UU kanskje bør komme tilbake til etter hvert. Samtidig henger det sammen med en kvalitetsvurdering av tiltakene som iverksettes. Dette er den enkelte utdanningsinstitusjons ansvar, men det vil også tillegges ansvar til UU, dersom utvalget går inn for å anbefale at alle UH-institusjoner skal tilby kurs i UH-pedagogikk. Det er viktig å diskutere hvordan kurstilbudene kan gjøres mest mulig relevante og sikre kvaliteten i dem. Forslag til vedtak: UU mener at det i denne saken er snakk om en særegen pedagogisk kompetanse som skal knyttes direkte til vitenskapelig tilsatte i UH-sektoren. Denne kompetansen kan ikke erstattes av lærerutdanning eller mer generell pedagogisk utdanning. UU ber arbeidsgruppen for UH-pedagogikk om å starte arbeidet med å utrede et system for pedagogisk merittering for vitenskapelig tilsatte i UH-sektoren. Arbeidsgruppen bes om å vurdere eventuelle behov for nasjonalt arbeid for å bidra i kvalitetsutviklingen av kursene eller annen form for nasjonal koordinering.

14 Sekretariatet utarbeider mandat for et slikt arbeid og UUs leder gis i fullmakt å godkjenne dette. Sekretariatet endrer tekst i retningslinjene, basert på beslutninger fattet i møtet. Deretter sendes et nytt utkast på e-post for kommentarer fra UUs medlemmer. Leder gis fullmakt til å godkjenne de endelige retningslinjene for UH-pedagogisk basiskompetanse. Deretter sendes saken til UHRs styre.

15 Vedlegg: Utkast til veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk basiskompetanse Til UHRs medlemsinstitusjoner Høring: Nasjonale veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse Det stilles relativt klare krav til formell utdanningsbakgrunn for tilsetting i UH-sektoren. Kravene til undervisnings- og formidlingskompetanse er ikke like tydelig konkretisert. I lov om universiteter og høgskoler, av 1. april 2005 er det nedfelt under 6-3:.. I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner, skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne oppfyller disse. Kriterier for vurdering av kompetanse, også for pedagogiske kvalifikasjoner for undervisning ved norske universitet og høgskoler, fremkommer i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Kravene som stilles er likeens for alle de faglige stillingstypene: Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Kvalitet i høyere utdanning er blant annet avhengig av høyt kompetente fagpersoner, som i tillegg til sine faglige kunnskaper også er dyktige og inspirerende formidlere, og gode faglige støttespillere for studenter og kollegaer. Vi viser i den sammenheng til studiebarometeret som ble lagt frem i januar 2014, der det kom frem at kun halvparten av studentene var tilfreds med undervisningen de hadde fått. 1 En arbeidsgruppe for universitets- og høgskolepedagogikk (UH-pedagogikk), underlagt UHRs utdanningsutvalg, har utarbeidet utkast til veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. Ønsket er at disse retningslinjene skal være et bidrag i universitetenes og høgskolenes arbeid med å styrke kvaliteten på undervisning, veiledning og formidling. Retningslinjene har vært til behandling i utdanningsutvalget (UU), som støtter det fremlagte forslaget. Både utdanningsutvalget og arbeidsgruppen for uh-pedagogikk ønsker at alle UHinstitusjonene skal ha et tilbud om slike kvalifiseringstiltak, enten alene eller i samarbeid med andre institusjoner. En kartlegging gjennomført av Det nasjonale nettverket for UHpedagogikk i 2012, viste at 17 av de 32 institusjonene som var med i kartleggingen, hadde egne universitets- og høgskolepedagogiske kvalifiseringstilbud for sine ansatte. Internasjonalt er det viet stor oppmerksomhet mot behovet for pedagogisk og didaktisk kompetanse hos faglig ansatte innenfor høyere utdanning. Vi viser blant annet til en rapport levert til Europakommisjonen om «Modernisation of Higher Education»( der en av anbefalingene lyder: All staff teaching in higher education institutions in 2020 should have received certified pedagogical training. Continuous professional education as teachers should become a requirement for teachers in the higher education sector 1

16 Allerede i 2005 anbefalte UHRs svenske søsterorganisasjon, SUHF, at de som underviser i UH-institusjonene bør ha en pedagogisk utdanning på minimum 10 ukers varighet. Flere av de svenske universitetene satser nå tungt på universitets- og høgskolepedagogisk utdanning av sine ansatte. Sist i dette notatet følger ett eksempel på denne satsingen, fra Universitetet i Lund. Utkast til veiledende nasjonale retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse følger vedlagt. Høringsfrist: Fredag 9. mai. Dersom noen institusjoner har andre innspill som de ønsker å dele med utdanningsutvalget eller arbeidsgruppen for UH-pedagogikk, som gode eksempler på opplæringstilbud for ansatte innen formidling, av ph.d.-veiledere, studieprogramledere mm, så setter vi stor pris på å få tilbakemelding om dette også. Mvh Ola Stave generalsekretær Kjærstin Åstveit seniorrådgiver

17 NASJONALE VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR UNIVERSITETS- OG HØGSKOLEPEDAGOGISK BASISKOMPETANSE Kvalitet i høyere utdanning er blant annet avhengig av høyt kompetente fagpersoner, som i tillegg til sine faglige kunnskaper også er dyktige og inspirerende formidlere og gode faglige støttepersoner for studenter og kollegaer. Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet utkast til veiledende retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. Ønsket er at disse retningslinjene kan være et bidrag i universitetenes og høgskolenes arbeid med å styrke kvaliteten på undervisning og formidling Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er det minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk som alle fast ansatte som underviser studenter i høyere utdanning skal ha. Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse er basert på relevant pedagogisk og fagdidaktisk teori og omfatter å kunne: planlegge og gjennomføre undervisning og veiledning, både individuelt og i samarbeid med kolleger, på en måte som fremmer studenters læring og faglige utvikling velge og begrunne hensiktsmessige læringsaktiviteter, undervisnings- og vurderingsmetoder for å oppnå faglige mål begrunne eget lærings- og kunnskapssyn og forholde seg reflekterende til egen lærerrolle i relevant pedagogisk teori vurdere og dokumentere resultater fra egen undervisning og veiledning innhente og bruke tilbakemeldinger fra studenter, kolleger og samfunnet til å utvikle undervisning og studenters læring analysere og videreutvikle emne- og programplaner planlegge og gjennomføre FoU-basert utdanning og involvere studenter i FoU-baserte undervisningsprosesser kjenne til aktuelle styringsdokumenter knyttet til undervisning i høyere utdanning Hvordan oppnå universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse I begrepet basiskompetanse ligger det en forventning til en minimumskompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk. Den enkelte institusjonen må selv vurdere hvordan denne kompetansen best kan oppnås, men i forskriften 2 presiseres det at kompetansen skal kunne dokumenteres. Dette kan tolkes som at pedagogisk basiskompetanse oppnås gjennom formelle kvalifiserende tiltak. Alle universiteter og høgskoler skal ha tilbud om kvalifiserende tiltak innenfor universitetsog høgskolepedagogikk, enten ved egen institusjon, eller i samarbeid med andre. Tilbudene skal utvikles i overensstemmelse med nasjonale og institusjonelle strategier. De kvalifiserende tilbudene må være forankret i forskning om læring og undervisning i høyere utdanning. Undervisningen i slike tilbud må være FOU-baserte som annen utdanning som gis ved institusjonene. Høyere utdanning har rammevilkår og forutsetninger som skiller seg fra 2 Formuleringen i dagens forskrift er: Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning

18 grunn- og videregående skole. Lærerutdanninger inklusiv PPU, eller teoretisk pedagogisk utdanning kan derfor ikke erstatte universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse. Tilsettingsorganet ved den enkelte institusjon har ansvar for å bedømme søkeres universitetsog høgskolepedagogiske basiskompetanse. Institusjonene må sikre at de som blir tilsatt uten universitets- og høgskolepedagogiske basiskompetanse får pålegg om å gjennomføre kvalifiserende tilbud innen to år etter tilsetting. Tilsettingsorganet er i slike tilfeller ansvarlig for å følge opp at det blir lagt til rette for at uhpedagogiske basiskompetanse blir oppnådd innen den oppsatte frist. Dersom læringsutbyttet skal oppnås må deltakerne minst regne med å legge timer i arbeidet. Institusjonene bør sette av tid på arbeidsplanene til deltakerne til pålagte kvalifiserende tiltak. På UHRs nettside ligger flere eksempler på kurs i UH-pedagogikk som arrangeres for å kvalifisere faglige tilsatte på dette området. Opplegg og tema i de kvalifiserende tilbudene varierer i dag mellom institusjonene. De fleste er organisert som flere samlinger på to-tre dager. Noen tilbyr ett felles program for alle, andre har valgbare moduler. De fleste tilbudene behandler tema som: lærings- og kunnskapssyn emne-/programdesign eksamen og vurdering forelesning som undervisningsform faglig veiledning på bachelor og master digitale verktøy problembasert læring smågruppeundervisning evaluering av undervisning og læring FOU-basert undervisning kvalifikasjonsrammeverket(krv) og andre sentrale nasjonale og lokale styringsdokumenter Videreutvikling av UH-pedagogisk kompetanse I begrepet basiskompetanse ligger det implisitt en forventning om at kompetansen skal videreutvikles. Basiskompetansen må tjene som et utgangspunkt for videre utvikling og merittering. Det vil blant annet si at institusjonene legger til rette for pedagogiske diskusjoner, seminarer og utviklingsprosjekter for å tilrettelegge for utvikling i emner, studieprogram, profesjoner og kunstutdanninger. Faglige ledere på ulike nivå har spesielt ansvar for å ivareta systematisk fagutvikling på dette feltet. Det bør etableres en formell universitets- og høgskolepedagogisk merittering ved institusjonene etter at den pedagogiske basiskompetansen er oppnådd. Ulike modeller for pedagogisk merittering anbefales å utvikles og utredes nærmere. Det er viktig at pedagogisk utviklingsarbeid dokumenteres og deles i sektoren, både på konferanser og i forskningsbaserte tidsskrift nasjonalt og internasjonalt. Institusjonene anbefales å legge til rette for, og ha incentiver for pedagogisk utviklingsarbeid. UH-pedagogisk kompetanse for andre grupper Tilbudet om pedagogisk kompetanseutvikling bør også kunne gis for andre som underviser i høyere utdanning. Dette kan være ansatte i II-er stillinger,midlertidig ansatte, stipendiater, studentassistenter og teknisk personell.

19 Fra Lund universitet: Kriterier och indikatorer för pedagogisk skicklighet i tre steg: behörig, meriterad, excellent Meritstegen i tre steg omfattar tio kriterier. För varje kriterium finns ett antal indikatorer som är exempel på hur ett kriterium kan komma till uttryck. Alla kriterier bör finnas med vid bedömning av respektive nivå, men kan ges olika tyngd beroende på vilken typ av anställning, anställningsprofil eller befordran det är frågan om. Alla indikatorer/exempel för respektive kriterium behöver däremot inte vara aktuella för alla bedömningar, och är ej heller att betrakta som uttömmande exempel. Det går m a o att visa på andra exempel, givet att de på ett tydligt sätt faller under kriteriet ifråga. A. Den behöriga läraren ska i sin pedagogiska portfölj visa: 1. Högskolepedagogisk utbildning Har minst fem veckors högskolepedagogisk utbildning (eller motsvarande) 2. Högskolepedagogisk undervisningserfarenhet Har en miniminivå av undervisningstid beroende på tjänstetyp; ett riktmärke för lektorstjänst kan vara 1600 klocktimmar 3. Ett förhållningssätt som främjar studenternas lärande Utgår i sin pedagogiska praktik från studenternas lärande Arbetar medvetet utifrån mål och ramar för högre utbildning och klargör dessa för studenterna Arbetar utifrån en medveten pedagogisk grundsyn Utgår från studentgruppers mångfald och diversifierade erfarenheter Skapar ett gott undervisningsklimat Visar grundläggande undervisningsfärdigheter Skapar sammanhang för studenterna genom samverkan med andra lärare Hjälper studenterna sätta in enskilda kursavsnitt i en större kontext Utformar examinationsformer som svarar mot lärandemålen Ger konstruktiv och tydlig återkoppling till studenterna Använder kursvärderingar och andra former för studentinflytande för att utveckla undervisningen

20 4. Vetenskaplig förankring och vetenskapligt förhållningssätt Anknyter i sin undervisning till relevant forskning Visar ett reflekterande och kritiskt förhållningssätt till ämnet och den egna undervisningen Uppmuntrar till ett reflekterande och kritiskt förhållningssätt hos studenterna Visar goda kunskaper i samt följer kunskapsutvecklingen inom ämnet B. Den meriterade läraren ska i sin pedagogiska portfölj visa 1-4 ovan samt: 5. Undervisningsskicklighet och engagemang Utvecklar olika undervisnings- och examinationsformer och anpassar dem efter studenternas behov och kursens mål Skapar en meningsfull dialog med studenter och lärare Utvecklar och varierar former för konstruktiv och tydlig återkoppling till studenterna Studenterna når goda resultat i förhållande till förutsättningarna 6. Helhetssyn och fördjupad samverkan Leder och utvecklar kurser och undervisning Utvecklar och driver olika samverkansformer för lärare, studenter och administrativ personal i syfte att säkerställa hög kvalitet i undervisningen Tydliggör för studenterna hur kursen som helhet/utbildningen bidrar till färdighetsutveckling, kunskapsutveckling och värderingsförmåga Tydliggör för studenterna hur kursen som helhet/utbildningen bidrar till kompetens inför yrkeslivet 7. Kontinuerlig förbättring och fördjupad reflektion Arbetar aktivt med att utveckla sin undervisning på ett reflekterat sätt Problematiserar kursinnehåll och undervisningsformer i diskussion med kollegor och studenter Strävar medvetet och aktivt efter att stödja studenternas lärande och kritiska förhållningssätt 8. Fördjupad kunskap inom det högskolepedagogiska området Fortsätter utveckla sitt pedagogiska förhållningssätt med hjälp av högskolpedagogisk teoribildning och ämnesdidaktik Är välorienterad om olika undervisningsmetoder, deras förutsättningar och konsekvenser Har utbildat sig utöver grundnivån i högskolepedagogiska kunskaper

21 Utvecklar och sprider sina kunskaper och färdigheter, bl a genom pedagogisk fortbildning, deltagande i pedagogiska konferenser och produktion av undervisningsmaterial C. Den excellenta läraren ska i sin pedagogiska portfölj visa 1-8 ovan, samt: 9. Fördjupad förmåga att engagera samt leda och organisera pedagogisk utveckling Genomför med gott resultat pedagogiska utvecklings- och ledningsuppgifter av strategisk karaktär Främjar pedagogisk utveckling, samverkan och delaktighet inom organisationen Hjälper andra lärare att växa och är en god kollega Visar förmåga att lyssna och ta till sig studenters och kollegors goda idéer Driver pedagogisk diskussion, pedagogiska seminarier, konferenser o dyl 10. Fördjupad förmåga att skapa kreativa dialoger inom och mellan olika ämnen och med det omgivande samhället Visar kreativitet, nyfikenhet och konstruktivt ifrågasättande av både form och innehåll inom utbildningsområdet Inspirerar studenter till att tillämpa sitt kritiska tänkande och utveckla sina generella kompetenser i kreativ dialog Utvecklar pedagogisk verksamhet i samarbete med kollegor, ledning och administration, och med andra intressenter inom och utanför universitetet Driver utveckling av olika undervisnings- och examinationsformer Planerar undervisningen utifrån mångfacetterade forskningsperspektiv och i relation till omvärlden Visar betydande ämnesmässig/professionell bredd och djup Vidgar sin lärargärning på ett framgångsrikt sätt till det omgivande samhället Delger varierade erfarenheter från den egna praktiken genom tidskrifter, konferenser, undervisningsmaterial eller läromedel

22 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget Møtedato 22. mai Saksnr. 19/14 Evaluering av UH-pedgruppen Utdanningsutvalget fattet følgende vedtak på sitt møte 28. februar: Det legges opp til en evaluering av arbeidsgruppen i UH-pedagogikk, våren Denne starter med at arbeidsgruppen bes om å gjennomføre en egenevaluering, basert på spørsmål utarbeidet av utdanningsutvalget. Deretter tas saken opp i utdanningsutvalget. Saksbehandler: Saksdokumenter: Kjærstin Åstveit Egenevaluering fra UH-pedgruppen Mandat for UH-pedagogikkgruppen Bakgrunn: Bakgrunn for denne saken ble presentert i sakspapirene til UU møtet 28. februar. På dette møtet ga UU tilslutning til følgende løp for evalueringen: For å evaluere arbeidsgruppens funksjon, innhentes informasjon fra gruppen selv, det vil si at gruppen bes om å selvevaluere sin funksjon, knyttet til følgende spørsmål: Hvordan har arbeidsgruppen selv opplevd at nytten av gruppen har vært Hvilke saker vil de peke på som er ekstra viktige av det de har jobbet med Hvordan har sektoren blitt ivaretatt i arbeidsgruppens arbeid, og hvilken nytte mener de at sektoren har hatt av arbeidsgruppen Hvordan har de opplevd kontakten med utdanningsutvalget/resten av UHR-systemet Ønsker de en videreføring av arbeidsgruppen Hvilke saker ser de som sentrale å arbeide videre med (selv om dette ikke hører med i en vanlig evaluering, vil det være interessant å etterspørre for å vurdere ev. videreføring) Vurdering: Arbeidsområdet UH-pedgruppen har jobbet med er svært viktig for UH-institusjonene. UHpedgruppen inviteres til møtet (sak 17/14) for å diskutere egenevalueringen de har gjennomført, og mer generelt deres eventuelle videre arbeid på dette området. Dette danner grunnlag for UUs interne diskusjon. Iht beslutning fattet i forrige møte, kan UUs diskusjon ta utgangspunkt i spørsmålene: Med utgangspunkt i mandatet og egenevalueringen fra UH-pedagogikkgruppen, hvordan mener UU at gruppen har løst sitt oppdrag?

23 Hvilke mål mener UU har blitt oppnådd, som sannsynligvis ikke ville blitt oppnådd uten UH-pedagogikkgruppen? Disse spørsmålene og evalueringen av UH-pedagogikkgruppen inngår også som del av en større diskusjon for utdanningsutvalget, som omhandler hvilken understruktur UU skal/bør ha. Det henger blant annet også sammen med diskusjonen om opprettelse av et studieadministrativt underutvalg og andre arbeidsgrupper UU har i dag. Oversikten over arbeidsgrupper i dag ser ut som følger: Arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Termgruppen Analysegruppen Arbeidsgruppe implementering av mal for vitnemål Irregulariteter I UH-sektoren FoU + Utdanning Diskusjonen må også ses i lys av sak 18/14, høringsuttalelsene på de veiledende retningslinjene for UH-pedagogisk kompetanse. Forslag til vedtak: I henhold til diskusjon i utdanningsutvalget

24 Til: Utdanningsutvalget (UU) Fra: Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk Dato: Sak 9/14 Evaluering av UH-pedagogikkgruppen Vi viser til UU-sak 9/14 og brev fra Utdanningsutvalget av der arbeidsgruppen for UH-pedagogikk blir bedt om å evaluere sin funksjon. Utdanningsutvalget ber om tilbakemeldinger på følgende spørsmål: 1. Hvilke saker arbeidsgruppen vil peke på som ekstra viktige av det de har jobbet med? Arbeidsgruppen har, gjennom sin oppnevnte 2-års periode, orientert seg bredt i forskning og utredninger om kvalitet i høgre utdanning og ansett to saker som svært sentrale for å bidra til kvalitetsutvikling i UH-sektoren. Sakene er: 1) Forslag til endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2) Nasjonale retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse Begge sakene ble behandlet i UUs møte 21. mai UU berømmer arbeidsgruppenes for å ta opp disse sakene, men ønsker at begge arbeidsgruppens dokumenter bearbeides og at det arbeides videre med å utvikle bedre løsninger for å sikre, ivareta og utvikle praktiskpedagogisk kompetanse i UH-sektoren. Arbeidsgruppen tok dette til etterretning, og har det siste året fortsatt diskusjonen om hva som er de beste virkemidlene for å oppnå bedre utdanningskvalitet. Kvaliteten på ansattes undervisning og læringsledelse er svært sentralt for å oppnå utdanningskvalitet. Arbeidsgruppen har hatt konstruktive dialoger med UU, KD og NOKUT om dette virkemiddel. Arbeidsgruppen ser det fortsatt som ønskelig at det stilles formelle krav til pedagogisk basiskompetanse ved ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Når det gjaldt arbeidsgruppens forslag om Nasjonale retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse, støttet UU intensjonene bak forslaget og mente det er en viktig jobb UHpedagogikkgruppen har gjort gjennom de foreslåtte nasjonale retningslinjene. Forslaget er videre bearbeidet sammen med UU, og ble sendt på høring til institusjonene med frist 9. mai Arbeidsgruppen har, ved å fremme disse to sakene, forsøkt å skape forståelse for viktigheten av å arbeid med institusjonelt forpliktende retningslinjer. Samtidig er vi innforstått med at det må arbeides med faglig oppdatering av UH-pedagogikk i det daglige arbeide ved institusjonene både innen utdanning, forskning og utviklingsarbeid. Sektoren selv har igangsatt flere FOU-prosjekter som konkretiserer og aktualiserer UH-pedagogisk utviklingsarbeid. Arbeidsgruppen har sett det som en av sine oppgaver å holde seg faglig oppdatert, rettet mot internasjonal forskning innen UH-pedagogikk, følge med i utdannings- og forskningspolitikk, ny litteratur, MOOC/IKT, samt NSO og studenters forventninger til kvalitet og forskningsbaserte utdanninger. Samtidig har arbeidsgruppen orientert hverandre om ulikheter og variasjoner i hvordan kvalitet i høgre utdanning kommer til utrykk i ulike institusjoner og utdanningsprogram, der individuell «frihet» og institusjonell standard ses i lys av hverandre og i faglige kontekst.

25 2. Hvordan har sektoren blitt ivaretatt i arbeidsgruppens arbeid, og hvilken nytte mener arbeidsgruppen at sektoren har hatt av arbeidet, som har vært gjort i gruppen? Sektoren er blitt ivaretatt ved at representasjonen i arbeidsgruppen består av ulik kompetanse, ulik institusjonell tilknytning, ulike studieprogram og fagtilhørighet. Videre er sektoren blitt involvert i arbeidet gjennom dialoger med ulike fagmiljøer og utdanningsprogram og UHpedagogiske tiltak/satsinger på de institusjonene vi har gjennomført møtene ved. Møtene er blitt gjennomført ved de fleste av institusjonene som er representert i arbeidsgruppen. Sektoren vil se stor nytte av de nye nasjonale retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse. Ved å kunne vise til disse, er det arbeidsgruppens faglige anbefaling at det vil fungere UHpedagogisk stimulerende for sektoren som helhet. Vår oppfatting er at sektoren vil se nytten av å anvende formelle krav til pedagogisk basiskompetanse ved ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, da dette i dag i stor grad er innført ved en rekke av institusjonene i sektoren (NIH, NTNU, UiT, NMBU). Innenfor rammen som er satt for arbeidet har gruppen ikke hatt kapasitet til å arrangere større konferanser eller fagmøter for sektoren. Arbeidsgruppen ved leder var tilstede under UHpedagogisk nettverksmøte ved Universitetet i Bergen desember Medlemmer av arbeidsgruppen har medvirket i gjennomføring av konferansen «Kvalitet i fleksibel høgre utdanning» ved HIL i april Hvordan har kontakten mellom arbeidsgruppen og UU/resten av UHR-systemet vært? Arbeidsgruppen har hatt jevnlig dialog med UU, ved at leder og nestleder har hatt møter med UU, leder, og sekretariat. I perioder har arbeidsgruppen stilt spørsmål ved om fremdriften i sakene var rask nok, særlig etter at vedtakene i UU 21. mai UU har tatt dette opp med leder og nestleder i UU og avklart at vi har felles interesser, men at det ar vært litt ulik forståelse av saksbehandlingstid, posisjoner (faglig og administrativt) og UHRs mandat og myndighet overfor sektoren. Pr. i dag jobber UU og arbeidsgruppen stadig bedre sammen og arbeidsgruppen ønsker å arbeide videre i god dialog med UU. 4. Ønsker arbeidsgruppen selv en videreføring? Arbeidsgruppens medlemmer besitter samlet sett bred og spesifikk kompetanse og erfaring innen UH-pedagogikk feltet. Det eksisterer så vidt vi vet ikke andre fora innen UHR som har dette som fagområde og som er faglig kvalifisert til å arbeide med de UH-pedagogiske sider ved utdanningskvalitet. Vår vurdering er at det gjenstår viktig arbeid og at vi er villige til å la oss oppnevne for en ny 2-årsperiode, eller at UU finner nye medlemmer for arbeidsgruppen for UH-pedagogikk. Det er vår anbefaling at arbeidet med UH-pedagogikk i sektoren videreføres og baseres på kontinuitet, kompetanse og kvalitet. En god representasjon i arbeidsgruppen og fortsatt god dialog og kommunikasjon med UU er avhørende for at arbeidet skal bli forankret og nyttiggjøres i sektoren. 5. Hvilke saker ser arbeidsgruppen som sentrale å arbeide videre med? Vi velger her å trekke fram moen områder gruppen ser som vesentlige å ta ansvar for, utvikle og bidra til å realisere, i tillegg til de saker vi har redegjort for. a) En prioritert oppgave er utvikling av UH-pedagogisk kompetanse utover basiskompetanse.

26 b) Et annet viktig område er videre er arbeid med UH-pedagogisk merittering for vitenskapelige personale i sektoren. c) Videre ser et særlig behov for å utrede nasjonale kompetansekrav for PHD-veiledning. d) Vi er også svært opptatt av å sikre faglig utvikling og kvalitet på de ulike UHpedagogikk tilbud som gis ved institusjonene. Herunder å samarbeide med Nettverk for UH-pedagogikk, som er etablert for å bygge fagligkompetanse blant de som arbeider med kursene ved institusjonene. e) For øvrig er studieprogramutvikling i sektoren og utdanningsledelse avhengig av at UH-pedagogikk inkluderes. Andre erfaringer Arbeidsgruppen har organisert sine møter som 2-dagers møter ved de like institusjoner, og har blitt støttet økonomisk og når det gjelder tidsbruk av egne institusjoner. Gruppen har hatt en konstruktiv samarbeidsånd, engasjement, og arbeidsvilje. En av studentrepresentantene måtte trekke halvveis og har ikke blitt erstattet. Dersom UU å videreføre arbeidsgruppen for UHpedagogikk må en ny studentrepresentant oppnevnes. Arbeidsgruppen vil takke UU for tilliten og ønske felles innstas for å utvikle UH-pedagogisk kvalitet i sektoren og særlig for våre studenter. Med vennlig hilsen på vegne av arbeidsgruppen Gunn Engelsrud Leder av arbeidsgruppen for UH-pedagogikk

27 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget Universitets- og høgskolepedagogikk Mandat for arbeidsgruppe Mandat for Utdanningsutvalgets arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Arbeidsgruppe for universitets- og høgskolepedagogikk er nedsatt av UHRs utdanningsutvalg (UU), som en ressursgruppe for utvalget. Arbeidsgruppen skal primært utrede saker og temaer på oppdrag fra UU, men kan også på eget initiativ utrede og løfte frem saker for behandling i UU. Der det er relevant, kanaliserer UU sakene videre til UHRs styre og til øvrige deler av UH-systemet. Arbeidsgruppens oppgaver a. bidra til at sektoren utarbeider overordnede institusjonelle strategier for UHpedagogisk kompetanse og studiekvalitet, b. bidra til at oppmerksomheten rettes mot sammenhengen mellom FOU-basert undervisning og studentens læring c. bidra til å initiere undersøkelser om den pedagogiske kvaliteten i studier og undervisning, i samråd med UHRs utdanningsutvalg d. bidra til erfaringsutveksling mellom institusjoner og fagmiljøer om UHpedagogikk og studiekvalitet e. i samråd med Utdanningsutvalget være programkomite og bidragsyter for nasjonale konferanser og samlinger om UH-pedagogikk og studiekvalitet, initiert av UU Eksempler på saker der arbeidsgruppen kan ha en koordinerende funksjon, er krav til pedagogisk basiskompetanse, og retningslinjer for dokumentasjon og vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner ved søknad på stillinger. Eksempler på tematikk som er relevant for andre prosesser i Utdanningsutvalget, og som det er ønskelig at arbeidsgruppen behandler særskilt, er kvalifikasjonsrammeverket og samsvar mellom læringsutbytte, undervisnings- og vurderingsformer, og bruk av nyere undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Arbeidsgruppen skal bestå av åtte representanter, hvorav to studentrepresentanter. Gruppens sammensetning skal være representativ med tanke på fagbakgrunn, institusjonstype og geografi. Gruppen oppnevnes for to år. Ordningen evalueres etter den første toårsperioden, før arbeidsgruppen ev. videreføres. Møtene roterer mellom institusjonene. Den enkelte institusjon må dekke kostnader knyttet til møtedeltakelse for egne medlemmer.

28 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget Møtedato 22. mai Saksnr. 20/14 Harmonisering av karaktersetting Etter at SØF-rapporten «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» kom i september 2013 har karaktersaken fått mye oppmerksomhet, og hvordan rapporten skal følges opp har vært tema på både representantskapsmøte, i UHRs styre og i Utdanningsutvalget på flere møter. Saksbehandler: Rachel Glasser Saksdokumenter: Tidligere oppfordring til fagstrategiske enheter om å følge eksempelet til MNT-fagene i brev av Saksnotat til UHRs styremøte april Bakgrunn: Utdanningsutvalget har brukt tid på å diskutere hvordan arbeidet med harmonisering kan bringes videre. På møte 28. februar fikk utvalget besøk av leder av analysegruppen Per Manne, avdelingsdirektør Grethe Sofie Bratlie og seniorrådgiver Marie Wien Fjell, Kunnskapsdepartementet, og Carl Henrik Gørbitz fra MNT-gruppen. Gørbitz orienterte om arbeidet som Fakultetsmøtet for realfag og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning sammen har gjort for å lage egne karakterbeskrivelser innen MNT-fagene. Karakterbeskrivelsene implementeres denne våren. Utdanningsutvalget gjorde følgende vedtak på februarmøtet: Utdanningsutvalget ønsker å sende en melding til fakultetsmøtene og de nasjonale rådene der vi oppfordrer til at arbeidet som er gjort i MNT-miljøene kan tjene som inspirasjon og eksempel for andre fag. Neste gang UU møter NOKUT, vil videre oppfølging av rapporten fra SØF, «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning», bli tatt opp til diskusjon. Utvalget har også hatt uformell kontakt med NOKUT siden forrige møte, og direktør Terje Mørland vil bidra på karaktersamlingen 23. oktober. Utdanningsutvalget har også tidligere oppfordret de strategiske enhetene til å følge MNTmodellen, i brev av 2011 (se vedlegg 1). Når nå arbeidet har kommet så langt som til implementering kan det være grunn til en ny oppfordring. Årsaken til at vi har ventet med brevet, er blant annet at analysegruppen planlegger å sende ut et informasjonsbrev til UHsektoren og det kan være grunn til å koordinere oss slik at vi sender ut ett felles brev. Sekretariatet har også avventet møte i styret april der karaktersaken ble drøftet. Som bakgrunn for saken fikk styret et saksnotat om UHRs karakterarbeid og oppfølging av rapport om Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning (SØF: 2013), se vedlegg 2. Analysegruppens forslag til oppfølging innen fire hovedområder ble trukket fram: 1. Ekstern sensur, nasjonal sensur og vurdering av karaktersetting

29 2. Samordning av karakterbeskrivelser, læringsutbytte og sensorrettledninger 3. Vurdering av strykgrensen 4. Informasjon om karaktersystemet Styret gjorde følgende vedtak (NB: hentet fra forslag til referat før dette er endelig godkjent): 1. UHRs styre gir honnør for arbeidet i analysegruppen og med SØF-rapporten, og ber om at karakterarbeidet intensiveres og profileres bedre. 2. Styret ønsker å være representert på neste karaktersamling. 3. Styret ønsker Utdanningsutvalgets prioriteringer av det videre arbeidet med kvalitetssikring av sensurordninger. 4. Styret ber om at budsjettkonsekvenser for eventuelle nye tiltak utredes Vurdering: For å følge opp tidligere møter og styrets vedtak foreslår sekretariatet at Utdanningsutvalget setter ned en arbeidsgruppe som spesielt vurderer spørsmålet om utvidet bruk av eksternsensur på lavere grad og andre mulige ordninger som for eksempel nasjonal sensur. Denne gruppen vil også kunne få i oppgave å utrede budsjettmessige konsekvenser av ulike tiltak. Et argument mot omfattende ekstern sensur har vært at det krever store ressurser. Etter innføringen av kvalitetsreformen med flere mindre emner, er dette et klart relevant argument. Det har imidlertid ikke vært gjennomført reelle vurderinger av totalkostnaden ved intern sensur versus ekstern sensur. Dersom en skal gjennomføre andre former for kvalitetssikring av eksamen i stort omfang, for eksempel resensur av mange besvarelser, vil dette sannsynligvis kreve større ressurser. Vi ser for oss en mindre arbeidsgruppe som har erfaring fra karakterarbeidet (to fagpersoner en fra analysegruppen + ytterligere en fra sektoren), god økonomiforståelse (en fra administrasjonsutvalgets økonomiutvalg) og erfaring fra studieadministrativt arbeid. I tillegg bør det være en student. Utdanningsutvalget bes om å vurdere om det er andre som bør delta i en ev. arbeidsgruppe. Videre foreslås det at Utvalget sammen med analysegruppen sender ut en ny oppfordring til de fagstrategiske enhetene om å benytte MNT-modellen, med henvisning til UHRs styrevedtak om intensivering av karakterarbeidet. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget setter ned en arbeidsgruppe som vurderer spørsmålet om utvidet bruk av eksternsensur på lavere grad og andre mulige ordninger som for eksempel nasjonal sensur. Leder og sekretariat får fullmakt til å lage et mandat og til å sette ned arbeidsgruppen i samarbeid med analysegruppen. Utdanningsutvalget anbefaler UHRs fagstrategiske enheter å følge MNT-modellen og henviser til UHRs styrevedtak. Utdanningsutvalget ber samtidig om å få informasjon om planer og tiltak de fagstrategiske enhetene har for å harmonisere karakterbruk.

30

31 Styret Saksbehandler ArkivsakID Ellen Birgitte Levy 14/94 Saksnr Enhet 14/032 Styret UHRs karakterarbeid og oppfølging av rapport om Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning (SØF:2013) Saksdokumenter: Notat om oppfylging av forskingsprosjektet karakterbruk og kvalitet Bakgrunn: UHRs utdanningsutvalg opprettet i 2005 en arbeidsgruppe, analysegruppen, som fikk som oppgave spesifikt å følge opp tiltak som gjelder harmonisering av bruken av karakterskalaen. Analysegruppen skal Være effektiv pådriver overfor institusjonene og overfor nasjonale fakultetsmøter, fagråd, råd og profesjonsråd, for harmonisering av karakterbruk. Legge til rette for nasjonale undersøkelser som et ledd i harmonisering av karakterbruken. Følge opp prosessene med å utarbeide fagspesifikke karakterbeskrivelser Være programkomité for regelmessige karakterkonferanser Være styringsgruppe for forprosjekt og hovedprosjekt om opptaksgrunnlag og karakterer ved uteksaminering, samt eventuelle supplerende undersøkelser. Initiere forskning om problematikken knyttet til karaktersetting Følge med på utviklingen internasjonalt, og påvirke til at det blir utarbeidet oversikt over karaktersystemene i andre europeiske land Vurdering: Analysegruppen har foretatt årlige karakterundersøkelser og avlevert rapporter hvert år fra 2005 til og med Rapport for undersøkelsen i 2013 er under utarbeidelse. Det har vært arrangert årlige nasjonale karaktersamlinger fra De første årene besto undersøkelsene hovedsakelig i å innhente og analysere et karaktermateriale for å se tendenser innenfor ulike fagområder. Undersøkelsene har blant annet avdekket en systematisk skjevhet i karakterfordelingen på masternivå, med overvekt av karakter A og B, særlig innenfor enkelte fagområder. De senere årene har man i tillegg innhentet eksamensmateriale for karaktersetting ved en gruppe sensorer, for å få til en diskusjon omkring kulturer og kriterier for karaktersetting, og å se om det er samsvar mellom vurderingene ved ordinær sensur og i nasjonale kommisjoner. Det er kommet tilbakemeldinger om at det er behov for nasjonale sensorsamlinger. Vi er nå inne i en femårig syklus ( ) der hvert av fagområdene skal undersøkes én gang. Analysegruppen har tidligere gitt anbefalinger til UH-institusjonene, blant annet om at oppfølging av karaktersystemet blir innarbeidet i kvalitetssystemene ved institusjonene. UHR-systemet har blitt anbefalt å utvikle fagspesifikke karakterbeskrivelser. Analysegruppen har vært pådriver og leverandør i arbeidet med å utarbeide informasjon om det norske karaktersystemet, og for å se nærmere på forholdet mellom det norske karaktersystemet og utenlandske systemer. Dette følges opp i det pågående arbeidet, blant annet i samarbeid med ANSA. I 2010 ga analysegruppen en anbefaling om å foreta nærmere undersøkelser av forholdet

32 mellom studenters inntakskvalitet og eksamensprestasjoner. Utdanningsutvalgets sekretariat tok kontakt med Kunnskapsdepartementet for å diskutere muligheten for finansiering av et slikt prosjekt. KD valgte høsten 2011 å lyse ut midler til et prosjekt om karakterer og kvalitet, noe som resulterte i rapporten Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning (Senter for økonomisk forskning (SØF):2013). Hensikten med dette prosjektet var å fremskaffe kunnskap om bruken av karakterer i universitets- og høgskolesektoren og å undersøke muligheten for å lage troverdige anslag på institusjonenes bidrag til studentenes læring. Ifølge forskerne varierer karaktersettingspraksisen så mye mellom institusjoner og fagfelt at karakter i seg selv gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter når disse skal sammenlignes på tvers av institusjoner. Institusjonene med de høyeste inntakskarakterene har også den strengeste karakterpraksisen. Det ser ut til å være aller vanskeligst å få gode karakterer ved NTNU, men også UiO, UiB og NHH setter strengere karakterer enn gjennomsnittet. Arbeidet med oppfølging av resultater og anbefalinger i SØF-rapporten står nå på analysegruppens agenda. Analysegruppen vil vektlegge at ansvaret for oppfølging av rapporten er institusjonenes eget ansvar. UHR-systemet og analysegruppen kan være pådriver og bidra til å vise hvordan oppfølging kan foregå. I et notat fra analysegruppen av (vedlagt) er tiltak for oppfølging gruppert innenfor fire hovedområder: 1. Ekstern sensur, nasjonal sensur og vurdering av karaktersetjing 2. Samordning av karakterbeskrivelsar, læringsutbyte og sensorrettleiingar 3. Vurdering av strykgrensa 4. Informasjon om karaktersystemet Vi vil her kort kommentere hvordan henholdsvis UH-institusjonene, rådsorganene i UHRsystemet og UHR-sekretariatet kan bidra til slik oppfølging. Innspill til institusjonene Bruken av karaktersystemet skjer i institusjonene, i fagmiljøene ved de ulike utdanningsprogrammene. For å sikre at dette er i samsvar med retningslinjer og vedtak, bør bruken av karaktersystemet inngå i institusjonenes kvalitetssystem. I fagmiljøene og ved institusjonene bør man arbeide aktivt for en felles forståelse og likeartet bruk av karaktersystemet som ved beslektede emner og program ved andre institusjoner. Analysegruppen ser at dette kan skje ved ulike former for ekstern sensur (tilsynssensor, vurderingssensor, programsensor). Ekstern sensur blir i dag brukt i varierende grad på emneeksamener på bachelor- og masternivå, og det bør vurderes om omfanget er tilstrekkelig for å sikre felles forståelse og likeartet bruk. Det bør også vurderes om en ev. utvidelse av ordningen kan skje på frivillig basis, dvs. uten lovendring. Tiltak for å sikre god kvalitet på sensurarbeidet bør også vurderes, for eksempel organiserte sensorsamlinger som ledd i en felles forståelse av karakterbruken, gjerne i samarbeid med flere institusjoner. Ved bruk av skalaen bestått/ikke bestått må kravet til bestått vurderes. (Inntrykk av at det er større grad av ulike vurderinger her enn ved kravet til E når man bruker bokstavkarakterer.) Dette kan skje i sammenheng med samordning av omtalene av læringsutbytte. Innspill til rådsorganene I 2009 ble det utarbeidet fagspesifikke karakterbeskrivelser for masterarbeid i mange fag. Innen MNT-området ble det laget felles karakterbeskrivelser og sensorveiledninger for masterarbeid. NRT har i tillegg utarbeidet karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ingeniørfag. De nasjonale rådsorganene bør se på opplegget for MNTfagene og vurdere å utarbeide egne karakterbeskrivelser og sensorveiledninger for master og bachelorarbeid innenfor de enkelte fagene eller felles for fagområdet. De bør også vurdere hvordan omtalen av læringsutbytte kan samordnes på tvers av fagene. Karakterpanelene har de siste årene vurdert et mindre antall eksamensbesvarelser innenfor sine områder. I flere tilfeller har vesentlige forskjeller i vurdering blitt tydelige i denne prosessen, og det har bidratt til gode diskusjoner og økt forståelse for bruk av

33 karakterskalaen. Slike undersøkelser kan vurderes videreført. Det er viktig at konklusjonene ikke bare rapporteres oppover, men også blir gjort kjent innenfor fagområdene til karakterpanelene i den grad det kan påvirke bruken av karaktersystemet. Innspill til UHR Det bør drøftes med NOKUT hvordan vurdering av bruk av karaktersystemet kan inngå i institusjonenes kvalitetssystem. Analysegruppen bør utarbeide et informasjonsopplegg om karaktersystemet i samråd med Utdanningsutvalget og med utgangspunkt i de vedtakene som styret i UHR gjør om oppfølging av SØF-rapporten. Forslag til vedtak: I henhold til styrets diskusjon.

34 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Utdanningsutvalget Møtedato 22. mai Saksnr. 21/14 Opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger UHRs utdanningsutvalg satte høsten 2013 ned en arbeidsgruppe som skulle se på problemstillinger og utfordringer knyttet til opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger, og også foreslå en modell/modeller for samordning av opptak for denne søkergruppen. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 20. desember. Rapporten ble sendt på høring 10. mars med frist 5. mai. Saksbehandler: Rachel Glasser Saksdokumenter: Høringsbrev og rapport fra arbeidsgruppen kan lastes ned her: _horing Samlet fil med høringssvar (legges ved møteinnkalling som egen fil) Bakgrunn: Arbeidsgruppen har foreslått at det opprettes en felles, nasjonal søknadsportal for søking til alle masterutdanninger i Norge, slik at vi får et opptakssystem som er enkelt og oversiktlig for søkeren. Søknader fra søkere med opptaksgrunnlag fra Norge sluses direkte fra den sentrale databasen til det enkelte lærested og saksbehandles på vanlig måte der. Den foreslåtte samordningen rokker ikke ved prinsippet om at det er det enkelte lærested som skal fastsette de spesielle opptakskravene for egne studier. Vi har fått inn 21 høringssvar fra våre medlemsinstitusjoner: UiO, UiB, NTNU, UiT, UiS, UiA, UiN, NHH, Handelshøyskolen BI, NMBU, Det teologiske Menighetsfakultetet, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Hedmark, Diakonhjemmet Høgskole og Forsvarets høgskole. I tillegg har NOKUT og Samordna Opptak levert uttalelser. Under følger en oppsummering av uttalelsene, men det anbefales å lese høringsuttalelsene i sin helhet som følger innkallingen som eget vedlegg. Samtlige læresteder støtter at det utvikles en felles søknadsportal for internasjonale søkere til masterutdanninger, med unntak av BI som foreløpig er nøytral. NMBU er usikker på om de ønsker samordning for søkere med opptaksgrunnlag fra Norge. Det trekkes fram mange positive konsekvenser av en samordning, både når det gjelder kvalitetssikring og tidsbruk. Forslaget beskrives blant annet som brukervennlig og oversiktlig for alle søkere og institusjoner. Rapporten betegnes som grundig og oversiktlig, med en god kartlegging og belysing av dagens problemstillinger. Den foreslåtte ordningen vil gi søkerne et mer strømlinjeformet apparat å forholde seg til, mer entydig informasjon og god oversikt som vil gjøre det enklere for søkeren å orientere seg blant tilbudene. Samtidig som man får

35 bedre kvalitetssikring av opptaksarbeidet og økt effektivisering, vil søkerne være sikret en mer enhetlig behandling. Den betydelige fordelen ved at vi får klare og entydige begrep og betegnelser, trekkes fram som avgjørende for rapportering og statistikk. En felles søknadsportal vil synliggjøre alle masterprogram som tilbys i Norge på en langt mer oversiktlig måte enn i dag. Portalen vil kunne ha en viss markedsføringsverdi ved at det blir enklere for potensielle søkere å finne ulike tilbud når alle er samlet på ett sted. Det vil også være en fordel for saksbehandlerne å kunne se om søkeren har søkt andre steder. Fra et søkerperspektiv vil det helt klart være en fordel å kunne laste opp dokumentasjon på ett sted. Vurdering av søkere og dokumentasjon ved et nasjonalt organ vil kreve en høy kompetanse, som man vanskelig ville kunne opparbeide seg og vedlikeholde ved det enkelte lærested. Et nasjonalt kontor med høye og bred kompetanse, stor arbeidskapasitet og internasjonalt kontaktnett vil kunne sikre høy kvalitet og trygghet i søknadsbehandlingen. I tråd med arbeidsgruppens forslag er samtlige enige i at det er det enkelte lærestedet som skal foreta endelig faglige vurdering og rangering av kvalifiserte søkere. Like klart som oppslutningen om en samordningsmodell, er det at det gjenstår mange usikkerhetsmoment som må utredes og avklares. Ikke minst gjelder dette mandatet for enheten, finansiering, hvilke aktører som skal involveres, og rollefordelingen dem i mellom. Dette bør avklares tidlig i prosessen. I tillegg er det mange praktiske, tekniske og juridiske spørsmål som må avklares. Eksempelvis kan nevnes sammensetning av enheten, tekniske løsninger, beslutnings- og styringssystem, utvikling av rutiner, eventuelle endringer i lov- og regelverk osv. Flere understreker at en videre utvikling av en modell må gjøres i nært samarbeid med sektorens saksbehandlere med opptakskompetanse. Noen problemstillinger som reises i høringssvarene: Man bør se nærmere på definisjonen av «internasjonale søkere». Det må defineres tydelig hva som omfattes av begrepet «masterprogram» og «masterutdanninger». Samordning av språkkrav for masterutdanninger, krav om begrunnelse og klagerett bør utredes nærmere. Modellen må ta hensyn til søkernes høys ulike behov når det gjelder innreise, opphold og finansiering. Ordningen må gjøres så robust og fleksibel som mulig med hensyn til framtidige utfordringer. Det bør legges opp til digitale arbeidsprosesser. Navnet på portalen «Universityadmission.no bør vurderes fordi navnet vil generere trafikk også fra søkere til grunnutdanning/bachelor. For Forsvarets høgskole er det problematisk om ordningen skal gjøres obligatorisk for alle offentlige UH-institusjoner, med unntak av utdanninger som kunst- og musikkhøgskoler eller UH-institusjoner med spesielle opptaksprøver, da Forsvarets høgskole ikke har en ordinær opptaksprosess. Høgskolen støtter forslag til modell, men mener den bør gjøres frivillig.

36 Kommentarer til punkt 3 og 4 i modellen Arbeidsgruppen ba spesielt om kommentarer til modellforslaget i rapporten. 3a eller 3b: Endelig eller veiledende vurdering (arbeidsgruppen anbefalte 3a) UiB, UiA, NHH, HiM, MF, HiOA, UiT, HiG, HiB, og HiØ støtter 3a. HiØ støtter 3a men mener søkerne bør få endelig vedtak samtidig med resten av søkerne til masterstudiet. NMBU støtter 3a, men stiller spørsmål ved om vurdering av engelskkravet ikke bør være endelig, men veiledende. HiT: Ønsker flere detaljer fastsatt før de tar stilling (ønsker mulighet til å sette egne krav og til å kontakte enkelte søkere som ev. ikke har sendt dokumenter innen fristen, men som de ønsker å behandle). BI: Foretrekker 3b som oppfattes som mest fleksibel. Viktig for BI at denne løsningen velges. 4a eller 4b: Studenten kan være registrert med JA-svar på flere studieprogram eller kun med ett JA-svar (arbeidsgruppen anbefalte 4a) UiB støtter 4a: Med denne modellen blir det lærestedene selv som styrer opptaksprosessen etter at den sentrale instansen har foretatt sin edelige vurdering av søkernes dokumentasjon. Dette gir lærestedene større fleksibilitet og frihet til selv å fastsette rutiner og svarfrister. BI: Støtter 4a. Denne løsningen vil være et krav fra BI for å kunne vurdere portalen. HiM, HiG, HiØ, NHH, NMBU og MF støtter 4a HiT: Støtter 4a ved innføring av ny modell, men ønsker i fremtiden 4b fordi de også synes det bør være et fremtidig mål for denne modellen at søkerne rangerer sine ønsker slik at man slipper en realitetsbehandling av alle søknader, med påfølgende tilbud/avslag. HiB: Støtter 4a, men når det gjelder spørsmålet om søkerne skal kunne stå registrert med mer enn et ja-svar ser høgskolen fordeler og ulemper ved begge alternativene. Høgskolen mener at man bør åpne for en mer restriktiv linje når det gjelder antall mulige ja-svar når man har fått opparbeidet seg erfaringer med modellen. HiOA: Støtter 4b. Om søkerne skal ha mulighet til å takke ja til flere studiesteder, må det være en endelig frist for å velge studieplass. Søkerne kan gjerne få flere tilbud om studieplass, men bør kun registrere et JA-svar til enhver tid. Vil gjøre opptaksprosessen mer kontrollerbar og gjøre at lærestedene ved studiestart vil ha bedre oversikt over antall studenter ved de ulike studiene. UiA, NTNU, UiT ønsker ikke å ta stilling til punkt 4 før flere avklaringer er gjort. Søknadsfrister Flere av lærestedene kommenterer at en samordning av søknadsprosesser ikke nødvendigvis innebærer en samordning av søknadsfrister: UiO: Søknadsfrister bør samkjøres nasjonalt, men det kan skilles på ulike søkergrupper (som søkere utenfor EU og andre som trenger svar på et tidlig tidspunkt). UiB: Fleksibiliteten, for eksempel muligheten til å operere med ulike søknadsfrister, må tas vare på i den tekniske løsningen.

37 HiT: Målet over tid bør være en felles tidlig søknadsfrist samt dato for utsending av tilbud. HiG: Anbefalingene om at lærestedene fortsatt skal kunne bestemme søknadsfrister bør opprettholdes. HiOA: Støtter at søknadsfrister bestemmes av den enkelte utdanningsinstitusjon. UiT: Det bør vurderes å ha noen nasjonale, felles føringer på frister slik at det blir mest mulig oversiktlig både for læresteder, nasjonal enhet for opptak og søkere. Eksempelvis kan det legges opp til en årlig søknadsfrist for søkere til engelskspråklige masterutdanninger og en felles årlig frist for søkere til norskspråklige masterutdanninger. NHH: Understreker betydningen av at man ikke får en samordning av frister etc. Ønsker også at det åpnes for flere behandlingsrunder slik at det kan avholdes tidligopptak for søkere som søker tidlig. NMBU: Støtter at det må være mulig for de ulike lærestedene å ha ulike søknadsfrister og at dette må komme tydelig fram. Forslag fra høringsinstansene Mange av lærestedene har forslag som det kan være nyttig å se på i neste ledd av prosessen: Det bør vurderes om verifisering/klassifisering av dokumentasjon for søkere til delstudier og enkeltemner kan inngå i systemet (UiB). Kompetanse knyttet til vurdering av søkere og dokumentasjon må også opprettholdes ved de enkelte lærestedene. Dette er viktig, ikke minst ved ansettelse og opptak av ph.d.-kandidater. Det er derfor ønskelig med et godt faglig samarbeid mellom saksbehandlere på det nasjonale kontoret og ved de enkelte lærestedene, med regelmessige kurs og seminarer samt muligheter for hospitering (UiB). GSU-listen brukes ved enheten for å sikre at søkere med utenlandsk utdanningsdokumentasjon blir tatt opp på tilsvarende/samme nivå (UiT). Vurdering av søkers utdanning bør ende i vedtak om generell studiekompetanse for opptak til grunnutdanninger (UiN). Ev. innføring av skolepenger for ikke-eøs studenter og evaluering og potensiell omlegging av SIUs kvotestipendordning bør avklares for å få et solid beslutningsunderlag for skalering av og behovet for investeringen i en ny enhet (BI). Det bør gjøres en grundig utredning av kapasitetsbehov gjennom hele året og i toppperiodene i den sentrale mottaksvurderingen (BI). Teknologisk plattform på portalen må være uavhengig av studentsystemet FS, og helst være web-basert. Den bør også være uavhengig av prosessmodell og organisatorisk løsning (BI). Kompetansen som finnes i saksbehandling av opptak av søkere bør beholdes, og UHsektoren er sammen ansvarlige for vurdering av generelle opptakskrav, språkkrav og kontroll av grunnleggende kvalifikasjoner, herunder verifikasjoner (kan for eksempel organiseres gjennom årlige workshops for opptaksansvarlige/-medarbeidere) (HiG). Fokuset i verifiseringsarbeidet bør være å få verifisert utdanningspapirene til søkere som lærestedene finner aktuelle for opptak, og ikke papirene til alle søkere. Lærestedene bør kunne krysse av for søkere de finner aktuelle (HiM). Søknadsinstansen må være i stand til også å behandle søknader med dokumentasjon fra ikke-akkrediterte studiesteder (MF). Samme instans bør ha ansvar for felles nettsider og søknadsportalen (UiT). Videreutdanninger med krav om bachelor bør inkluderes i samordningen (HiØ).

38 Kontaktinformasjonen til de som har søkt overføres til lærestedene fortløpende selv om de komplette søknadene ikke overføres før de er verifisert og godkjent (NHH). Behandling av «årets» kandidater som gjerne ikke har komplett dokumentasjon før måt slutten av sommeren bør adresseres. Disse bør vurderes i forhold til et betinget opptak før endelig dokumentasjon og verifisering er på plass (NHH). Uttalelser fra NOKUT og Samordna opptak NOKUT: NOKUT ser positivt på initiativet for å samordne opptaket til høyere grad og ser at dette på sikt vil kunne spare ressurser, og sannsynligvis bidra til en samlet nasjonal praksis og erfaringsutveksling. En felles søkeportal vil være det enkleste å forholde seg til for søkerne, og antakeligvis også for institusjonene. NOKUT mener hovedoppgaven ved en samordning er arbeidet med selve vurderingene av om utenlandske utdanninger tilsvarer norske bachelorgradsstudier. NOKUT trekker fram sin erfaring og omfattende kompetanse på dette området. Vurdering av utenlandsk høyere utdanning har siden opprettelsen av NOKUT for ti år siden vært kjerneoppgaven til NOKUT på utenlandsfeltet. NOKUT mener det er naturlig at NOKUT har den sentrale rollen i en samordning av søkere til masterutdanninger. Skulle NOKUT få hovedansvaret, vil arbeidet gjøres i nært samarbeid med de øvrige aktørene som er omtalt i rapporten. NOKUT trekker fram de mange juridiske aspektene som det må arbeides videre med, deriblant det juridiske grunnlaget for forslagene og hvorvidt forslagene krever endringer i regelverket. Det bør vurderes hvilke typer mastergradsutdanninger opptaksmodellen skal gjelde for (det er tre ulike typer mastergrader etter forskrift om krav til mastergrad). NOKUT nevner aspekter som må utredes videre dersom opptaksmodellen kun skal gjelde 3- mastere: Hva menes med generelle opptakskrav? Forholdet mellom opptakskrav og samsvar med NOKUTs generelle godkjenning opptakskravene i 3 og 5 i forskriften gir flere opptaksgrunnlag enn bare bachelorgrad, og bør utredes videre. Det må tydeliggjøres hvilke delers av opptaket institusjonene skal ha ansvaret for Modellen må ha rom for opptak på grunnlag av realkompetanse Det må vurderes om det er mulig å gjøre unntak for enkeltstudier om institusjonene er underlagt modellen. NOKUT stiller sin kompetanse til rådighet i det videre utredningsarbeidet. Samordna opptak Samordna opptak (SO) støtter en løsning som vil omfatte en felles, nasjonal søknadsportal for alle masterprogram i Norge, uavhengig av hvilket språk de tilbys på, og hvilken nasjonalitet eller utdanningsbakgrunn søkeren har. SO ønsker fokus på gjenbruk av informasjon og kompetanse, blant annet ved utnyttelse av mest mulig elektronisk informasjon, i tillegg til gjenbruk av eksisterende kompetanse hos SO, på opptakskontorene ved universiteter og høgskoler og hos NOKUT. Det vil også være viktig å se på eksisterende informasjonskanaler og hvordan informasjonen best samordnes.

39 SO er av den oppfatning at modellforslaget krever en avklaring av myndighets- og rollefordeling og eventuelt at noe av dagens regelverk må endres for å kunne gjennomføre en samordning på en fornuftig og besparende måte. Kommunikasjonen mellom lærestedene og SO om opptak til grunnutdanninger er omfattende med blant annet to faste konferanser i året. I tillegg har samordningen flere faste utvalg med representanter fra UH-institusjonene som diskuterer og legger føringer på områder som blant annet tolkning av regelverket og saksbehandlingspraksis. Dersom man bestemmer seg for å samordne masteropptaket også, vil det være et tilsvarende behov for arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. SO peker på mange viktige momenter det må tas hensyn til, og har konkrete forslag til hva som bør være med i en videre utredning. Generelt påpeker SO at det ikke er ett valg av løsning som vil fungere bedre enn andre når det gjelder hvorvidt søkere skal kunne ha flere tilbud fra flere UH-institusjoner liggende samtidig i samme søknad og eventuelt også flere ja-svar liggende. Det som vil avgjøre hvilken løsning man faller ned på, er hva som er praktisk ønskelig for UH-institusjonene, enklest å forstå for søkeren og til siste hva som er mest lønnsomt og besparende for begge parter. Et samordnet opptakssystem vil kunne håndtere flere mulige løsninger. SO har mer enn 20 års erfaring med å utforme, bygge opp, implementere og gjennomføre en samordning av opptak til høyere utdanning. Fra og med 1. juli 2014 vil Samordna opptak, Felles studentsystem (FS) og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystemer (SUN) bli slått sammen til en ny organisasjon. Den nye organisasjonen vil ha betydelig kompetanse på opptak, og samler nasjonale system- og personressurser på organisering av nasjonale og lokale opptak i én enhet. Den nye enheten vil også ha ansvar for å forvalte nasjonal vitnemålsdatabase (videregående opplæring) og søketjenesten for godkjenning av utenlandsk utdanning (GAUS). Med det økende antall søkere fra land utenfor Norden har SO sin innsats når det gjelder verifisering og dokumentasjonskontroll økt betraktelig de senere år. SO er tilknyttet flere internasjonale databaser og dokumentasjonsutstederkontorer og er med i mange internasjonale nettverk. Hvis det blir i enighet i UHR om å gå videre med et forslag om en samordning tilbyr SO seg å lede en slik utredning med detaljerte løsningsforslag til modelloppbygging, tekniske og praktiske løsninger for ordningen. Vurdering: De innkomne høringsuttalelsene gir grunn til å gå videre med forslaget om en samordning av opptaket til masterutdanning i Norge. En del av uttalelsene er detaljerte og bør fortrinnsvis vurderes av personer med opptaksfaglig kompetanse. En mulig framgangsmåte er å invitere arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten til å fremme en arbeidsplan for det videre arbeidet for UU, basert på innkomne høringsuttalelser. Det vil være behov for å gruppere/tematisere de ulike utredningsbehovene og lage forslag til hvem som bør utrede ulike sider av modellen.

40 UU bør også diskutere hvor det er naturlig at det videre arbeidet forankres. Er det en fordel på dette stadium i prosessen at sektoren og lærestedene fremdeles leder arbeidet, eller er det andre løsninger som er å foretrekke (se for eksempel forslaget fra SO)? Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget takker for grundige høringsuttalelser som gir et godt grunnlag for å arbeide videre for en nasjonal samordning av opptak til masterutdanninger. Utvalget inviterer arbeidsgruppen som har foreslått samordning av opptak til masterutdanninger til å komme med innspill til en plan for det videre arbeidet.

41 Universitets- og høgskolerådet Vår ref: 2014/176 Deres ref: 13/ Dato: Høringsuttalelse om internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til høringsbrev 10. mars 2014 vedrørende internasjonale søkere til masterutdanninger. Diakonhjemmet Høgskole er enig i forslaget om samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. Videre støttes forslaget om at det opprettes en felles nasjonal søknadsportal for søking til alle masterutdanninger i Norge, inkludert det arbeidsgruppens forslag om samordning av søknadsprosessen innebærer. Det er viktig å bruke den samlede nasjonale kompetansen som allerede finnes på de aktuelle områdene og samtidig unngå å opprette nye organisasjoner. Av hensyn til omfanget og oppgavenes natur er det nærliggende å tenke seg at mottak, saksbehandling og forvaltning i varetas av Samordna opptak. Vennlig hilsen Ingunn Moser Rektor Margrethe Løfqvist Studiesjef Oslo: Diakonveien 14 Postboks 184 Vinderen, 0319 OSLO Telefon: Faks: Rogaland: Vågsgaten SANDNES Telefon: Faks: Org.nr.: e-post: post@diakonhjemmet.no

42 FORSVARET Forsvarets høgskole Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Elin Tveten Engan, , / /FORSVARET/ 279 FHS/STAB/UTD FOU Tidligere dato Tidligere referanse / av 1 Til Universitets- og høgskolerådet Pilestredet OSLO Kopi til Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger 1 Bakgrunn Det vises til brev av og høringsrapport om internasjonale søkere til masterutdanninger. 2 Drøfting Forsvarets høgskole har gått gjennom rapporten, og ønsker å avgi følgende høringsuttalelse: Forsvarets høgskole er positiv til at opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger samordnes ved at det opprettes en felles nasjonal søknadsportal, og at det etableres en nasjonal enhet med høy kompetanse på feltet. Høgskolen ser det derimot problematisk at denne ordningen skal gjøres obligatorisk for alle offentlige UH-institusjoner, med unntak av utdanninger som kunst- og musikkhøgskoler eller UH-institusjoner med spesielle opptaksprøver, da Forsvarets høgskole ikke har en ordinær opptaksprosess. 3 Konklusjon Forsvarets høgskole støtter arbeidsgruppens forslag til modell, men at denne gjøres frivillig også for offentlige UH-institusjoner. Jan Roar Bakke (e.f) Kommandør Stabssjef Forsvarets høgskole Postadresse Besøksadresse Sivil telefon/telefaks Epost/ Internett Vedlegg Postboks 800 Postmottak Oslo mil/akershus / postmottak@mil.no 2617 Lillehammer 0015 OSLO Militær telefon/telefaks 99/ Organisasjonsnummer NO MVA

43 tr HAN DELSHØYSKOLEN Nydalsveien 37, slo Postadresse 0442 Oslo Telefon Telefaks Studieinfo. tlf i. no Org. nr A65 U niversitets- og Høgskolerådet v/utda nningsutva lget Pilestredet 46 0L67 0SLO Att: Utdanningsutvalgets leder Berit Kjeldstad Os o, Høringsnotat - (lnternasjonale søkere til masterutdanninger) Handelshpyskolen Bl (heretter kalt Bl) vil med dette benytte oss av muligheten til å kommentere høringsrapporten og den foreslåtte prosessmodellen for en nasjonal samordning av søknader til masterutdanning i Norge. Kommenta r til prosessmodellen UHRs Utdanningsutvalg ber primært om kommentarer til alternativene i prosessmodellen, som beskrevet ifølgebrevet til høringsrapporten. Bls tilbakemelding er markert med rød pil i modellen nedenfor. Oppsummert ser modellen ut som følger (de blå feltene er arbeids$uppens anbefalinger):. tolloa stn.d port tr ltr ll. m t@td m llcr q sñml d&b ra r rlrú. rõtdb bñbd -q,lñrt aa tr q*. rr ôrt pr& l,!-e d ñqù d ùjrun ôpn ui'.r"edø rlìtþ bl [fëté.f{. lnfþnlans yuflrrlt\e ã ó llt qé r!,1çr vtdks om ra ulf.tet. Godkþ t dqkumqntå!lon lld{rü ndcr lrr!{edent vr fs r L rqídúå gt bêh ndlèr ral äd É lôr ùë elk orþt}ls. v -> t iìãeñc"-'uõ- t ; * t os ã-;:õ. À û Éd pñ 74v#ñ ltrr lrrdaæ r r:. [F- rdf gltbaþñd?r r-rèóc ol rej ral ^r' ej.dfrtí I. f l bsh.rdl ot rrr llycrtcdgm ecrtú6 sùàt dar ô s. lllbud pu vis rct^ d ql l r[ dr n cnkdte rtude dt o wårrt ira ttudonten rethtrot 0l I FS ô c! t ll3 forlæroílcdcm. S udtñlen ìs rõ" rel rrdt æd A g på fþr? ilúilroús. S. i.ü. f h lèarló" ær.'rs rù l é!&e. tilb d f b çcr q iall^adiæñd ìl eñ m.nê lluttst q rr rfl ft tldùrd rlir(grð I fs q.r t hiên?lb lor l.güdm.sîldcntaê k n v?re rg8 sùed med lun oil JÀrvar t l t lwr tid Alternativ 3a eller 3B - absolutt eller veiledende avslag Bl foretrekker den alternative skissen 38, med et veiledende avslag. Den sentrale vurderingen i mottakskontrollen bør etter Bls vurdering kun være veiledende for institusjonene. lnstitusjon informeres om sentral vrrrdering men tillates å overstyre denne. lnstitusjon varsler deretter selv søker med sin endelige beslutning om opptak. Dette er den mest fleksible løsningen. Det vil være viktig for Bl at denne løsningen velges for opptak til masternivå. Vi tror det også vil gjelde flere institusjoner.

44 HAN DELSHØYSKOLEN Nydalsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon Telefaks Studieinfo. tlf i. no Org. nr Et eksempel som kan illustrere behovet for fleksibilitet: Det er mulig å tenke seg at papirene stemmer, men ikke ut1, ør en bachelor-grad, men er såkalt <tilsvarende)), ref. Mastergradsforskr ften. Dette kan ikke vurderes av en sentral instans, men må vurderes i henhold til de konkrete opptakskravene til det aktuelle studiet. Det er nok mest brukt på erfaringsbaserte mastergrader, men kan også være aktuelt på heltidsmaster/msc i noen sammenhenger, f.eks. hvis studenten har tilleggsutdanning som i omfang kunne ha tilsvart en bachelorgrad eller utdanning utover en bachelorgrad som til sammen gir en tilstrekkelig faglig bakgrunn for opptak til et gitt studieprogram. Alternativ 4A eller 48 - ett eller flere studietilbud parallelt Bl er enig med arbeidsgruppens foreslåtte og mest fleksible alternativ 4A. Søker kan få flere parallelle tilbud og skolene må konkurrere om studentens gunst. Konkurranse om å tiltrekke seg studentene er meget viktig for Bl og det må være opp til søker å bestemme hvilken skole han/hun ønsker å takke ja til. Denne løsningen vil være et krav fra Bl for å kunne vurdere portalen. Kom menta r ti I i nternasjona I ette rs pø rse lsvekst Rapporten påpeker en meget høy vekst av internasjonale søkere de siste årene som hovedårsaken til behovet for et samordnet søknadsmottak og en nasjonal portal. lnstitusjonene melder forståelig nok om et stort behov for rasjonalisering av søknadsbehandlingen.lfqlge rapporten har ikke SIU eller institusjonene økt markedsføringen i utlandet. Etter Bls vurdering er det andre hovedgrunner til veksten; at Norge har opprettholdt gratis offentlige studieplasser for ikke-eu/eøs studenter samt at Norge har en meget god finansiering for ikke-eøs-studenter gjennom SIU kvotestipendordning. Disse etterspørselsdriverne er nå under press i Norge, slik de har vært i europeiske og nordiske land. 1,. Potensiell innføring ov skolepenger for ikke-eøs studenter HØringsrapporten påpeker den potensielle innføringen av skolepenger i Norge for ikke-eøs studenter som en mulig trussel for overlevelsesevnen til flere offentlige master studietilbud. Dersom skolepenger politisk besluttes innført allerede fra 20t5, predikerer rapporten at det internasjonale søknadsvolumet og studenttallet raskt vil synke vesentlig. 2. Evoluering og potensiellomlegging ov SIU Kvotestipendordning Rapporten nevner ikke den pågående evalueringen av SIU kvotestipendordning. Ordningen finansierer som kjent en stor andel av dagens ikke-eøs studenter. Det forventes omlegginger eller innstramninger i finansieringen av kvotestipendordningen fra 2O'J,5. Hvis antall statsfinansierte kvotestudieplasser reduseres betydelig eller tildelingskriterier endres vesentlig, vil Norge bli et mindre attraktivt studieland og søkervolumet vil kunne synke betraktelig. HØringsrapporten påpeker at det fortsatt skal gjennomføres ytterligere utredninger og spesifiseringer før samordning og investering i en ny nasjonal masterportal kan implementeres. Forhåpentligvis vil avklaringer på de to ovennevnte punktene foreligge innen den tid, slik at UHR vil få et solid beslutningsunderlag for skalering av og behovet for investeringen. Kommentarer til andre elementer i h6ringsrapporten Søknadsportalen - behov og spesifikasjoner Bl har i 2Ot3/14 utviklet en skreddersydd søknadsportal og et opptakssystem, ien web-basert løsning utenfor <Banner> studentsystemet. Dette har vært en ressurs- og kostnadskrevende prosess. Basert på våre erfaringer, vil en ny nasjonal søknadsportal for internasjonale masterstudier bli mye mer kompleks enn clagens <Samordnet Opptak> til bachelor, Den vil dessuten kreve mye høyere fleksibilitet for å ivareta både prosessmodellen og ulike behov og tidsprosesser på institusjonene. Bl støtter derfor UHR i at behov og spesifikasjoner for en nasjonal søknadsportal for masterstudier må ytterligere utredes og forankres godt på institusjonene før endelig investeringsbeslutning fattes.

45 tr HAN DELSHØYSKOLEN Nydalsveien 37, 0484 Oslo Postadresse 0442 Oslo Telefon Telefaks Studieinfo. tlf Org. nr Masterutda n n nger - definisjonsavklaring Bl savner en avklaring i rapporten på om erfaringsbaserte masterutdanninger er inkludert eller om det kun er heltid (ungdomsmastergraderd som er omfattet. Ut fra Bls erfaringer med internasjonale erfaringsbaserte masterutdanninger, som (Executive MBA)) og (Master of ManagementD, er vurdering av realkompetanse som delgodkjenning inn i bachelorgrad kompleks og spesifikt knyttet til studieprogrammet. Erfaringsbaserte masterutdanninger har også flere opptakskriterier, som arbeidserfaring, anbefalelsesbrev og intervjuer, samt at søknadsprosesser og studiestart er på andre tidsperioder av året. Dette gir økt kompleksitet og krever stor fleksibilitet i en samordnet modell. Utdanningene omfattes normalt ikke av kvotestipend og de fleste har skolepenger. Bl vil derfor foreslå at samordningen ikke bør inkludere erfaringsbaserte og deltid masterutdanninger. I nternasjona I søker - definisjonsavklaring Bl er enig iat studiebakgrunn og ikke nasjonalitet bør av$øre klassifiseringen av en internasjonal søker. Bl ønsker en klargjøring av begrepet <internasjonal søker>. Rapportens foreslåtte definisjon vil inkludere bachelorstudenter i Norge som har ett eller to semester utveksling som del av sin norske grad. Bl vil foreslå at søkeren er internasjonal dersom de har (utstedte gradsdokumenter fra utenlandske institusjoner>. Det vil redusere søknadsvolumet som må gjennom sentral kontroll. Sentral mottakskontroll - kapasitet En nasjonal samordning medfører at institusjonene ikke vil få søknadene før de er sentralt godkjent. Det er samtidig viktig at institusjonene får raskt tilgang til søknadene og tilstrekkelig tid til egen opptaksvurdering, samt nok tid til stipendtildelings-, visum- og studenthybelprosesser. lnstitusjoner som praktiserer rullerende opptak vil legge ekstra press på rask behandling i sentral mottaksinstans. Bl anbefaler derfor en grundig utredning av kapasitetsbehov gjennom hele året og i topp-periodene i den sentrale mottaksvurderingen, for å unngå <flaskehals> og forsinkelser videre på institusjonene. Teknisk løsning - uavhengig Dersom portalen besluttes utviklet, mener Bl at teknologisk plattform på portalen må være uavhengig av studentsystemet FS og helst være web-basert. Dette er essensielt dersom institusjoner som ikke bruker FS skal kunne kople seg til eller eksportere filer fra den nye samordningsportalen. Teknologisk plattform bør også være uavhengig av prosessmodell og organisatorisk løsning. Bl og potensiell tilknytning til nasjonal søknadsportal Som privat høyskole er Handelshøyskolen Bl ikke pålagt å ta i bruk den eventuelle nye internasjonale søknadsportalen for masterstudier i Norge. Bl benytter per i dag ikke løsningen for Samordnet Opptak (SO) på Bachelornivå, men er i dialog med SO om et samarbeid vedrørende mulig tilgang til Norsk Vitnemålsdatabase for VGS. Hvorvidt en ny samordnet søknadsportal for masterstudier vil være aktuell for Bl å slutte seg til, tar ikke Bl stilling til i denne høringsrunden. Den avgjørelsen kan Bl først ta når alle forutsetninger foreligger på et senere tidspunkt. Vi ser frem til å bli holdt orientert om den videre prosessen. Med vennlig hilsen Handelsh le Ann Kristin H. Calisch DirektØr Masterstudier heltid Jens Petter Tøndel (sign.) Divisjonsd irektør I ndividmarked

46 Fra: Edvardsen Øyvind Sendt: 5. mai :11 Til: Postmottak UHR Emne: Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger Høgskolen i Ålesund er positive til en felles, nasjonal søknadsportal for alle mastergradsutdanninger. Dette vil styrke kvalitetssikringen av søknadene, spesielt ved at en nasjonal verifiseringsinstans vurderer de generelle kravene for opptak. Høgskolen har en del spørsmål knyttet til praktisk gjennomføring av dette, men antar at dette vil en komme tilbake til i implementeringsfasen. Vennlig hilsen/best regards Øyvind Edvardsen Studiedirektør/Director of Academic Affairs Høgskolen i Ålesund/Aalesund University College /

47

48

49

50 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46b 0167 OSLO Dato: Vår ref.: 2013/4392 Saksbehandler: Benedicte Solheim Deres ref.: Høringssvar fra Høgskolen i Oslo og Akershus- internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til brev fra Universitetets- og høgskolerådet (UHR) av 10. mars 2014 angående innspill til forslag til modell for samordning av opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) stiller seg positiv til forslaget om samordning av masteropptak for internasjonale søkere. Den foreslåtte samordningen vil være et viktig skritt i retning av kvalitetssikring av opptaksprosessen og promotering av Norge som utdanningsland. HiOA ser spesielt følgende fordeler ved en samordning: - Bedre muligheter for likebehandling av søknader - Samlet kompetanse om hvert enkelt land ved én nasjonal enhet, dette er spesielt viktig når det gjelder verifisering av dokumenter. - Mer fornuftig ressursbruk, der en og samme søker vil bli vurdert i forhold til generelle kravene til opptak kun én gang. HIOA støtter forslaget om at samordnet opptakssystem skal være obligatorisk for alle offentlige UHinstitusjoner (med noen få unntak). Vi støtter også forslaget om at søknadsfrister, datoer for publisering og frister for registrering av svar bestemmes av den enkelte utdanningsinstitusjon. For å få samordningen gjennomført, støtter HiOA forslaget om etablering av en nasjonal enhet som har myndighet til å gjøre en generell vurdering av opptaksdokumenter. Dette vil avlaste det enkelte opptakskontors arbeid betydelig. Kommentarer til modellens alternativer Vedlagt følger HiOAs kommentarer til de ulike delene av modellen: Del 3 A: HiOA støtter forslaget fra arbeidsgruppen om at instansens vurdering være endelig, slik at læringsstedene kun får søknader som er godkjent i første vurderingsrunde til behandling. Ved en slik ordning vil tilliten til kompetansen ved nasjonalopptaket være avgjørende. Det blir viktig å ha en klar rollefordeling og et godt system for å håndtere den nødvendige dokumentasjonen som den nasjonale instansen skal vurdere og dokumentasjon i forbindelse med spesielle opptakskrav som den enkelte institusjon skal vurdere. HiOA støtter forslag 3A i modellen. Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ingen signatur Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 46, Telefon: , post@hioa.no,

51 Del 4 A: Om søkerne skal ha mulighet til å takke ja til flere studiesteder, må det være en endelig frist for å velge studieplass. Dette er viktig for at blant annet «pre-arrival» informasjon, etablering av visa depositumkonto og informasjon om bolig skal nå frem til studentene i tide. Del 4 B: Søkerne kan gjerne få flere tilbud om studieplass, men bør kun kunne registrere et JA- svar til enhver tid. Dette vil gjøre opptaksprosessen mer kontrollerbar og gjøre at lærestedene ved studiestart vil ha bedre oversikt over antall studenter ved de ulike studiene. HIOA støtter forslag 4B i modellen. Med vennlig hilsen Marianne Brattland studiedirektør Benedicte Solheim seksjonssjef Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

52

53

54

55

56 Fra: Sendt: 29. april :18 Til: Postmottak UHR Emne: Internasjonale søkere til masterutdanninger - høring Til Universitets- og høgskolerådet (Deres ref.: 13/207-13) INTERNASJONALE SØKERE TIL MASTERTUTDANNINGER - HØRING Høgskolen i Hedmark har gjennomgått og vurdert høringen om endrede prosedyrer for opptak av masterstudenter med utenlands utdanningsbakgrunn. Forslaget om høringen presenterer vil innebære en betydelig forenkling av søknadsbehandlingen og sikre at søkerne blir behandlet likt. Det er en stor fordel at arbeidet med verifikasjon av utdanning og utdanningsdokumentasjon skjer sentralt. Da vil eventuelle forfalskninger behandles på dette nivået. Vi er også enig i at det kan være en felles portal for alle søkere, og søkerne fra én felles inngang sendes videre direkte til den institusjon de har søkt dersom utdanningsbakgrunnen er norsk. Vi synes også det er riktig at institusjonene selv håndterer opptakskrav og søknadsfrister, slik høringen foreslår. Høgskolen i Hedmark slutter seg altså til forslaget slik det er presentert av arbeidsgruppen i høringsdokumentet. Vennlig hilsen Anna L. Ottosen prorektor for utdanning Simon W. Bringeland stabskoordinator

57

58

59 Fra: Sendt: 5. mai :49 Til: Postmottak UHR Kopi: Emne: Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger Høgskolen i Østfold har mottatt høringsbrev vedrørende forslag til en samordning av opptak for internasjonale søkere til masterutdanninger. UHR har nedsatt en arbeidsgruppe som har sett på problemstillinger og utfordringer knyttet til opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger. Arbeidsgruppen har utarbeidet en omfattende rapport og har laget et modellforslag for samordning av dette opptaket. Arbeidsgruppen ønsker først og fremst kommentarer til modellforslaget i rapporten. Høgskolen i Østfold(heretter kalt HIØ) mener at overskriften og fremstillingen av problemstillingen i rapporten er noe misvisende om det er tenkt at alle søkere, uavhengig av nasjonaliteter skal loses gjennom den foreslåtte samordningen. Om samordningen innebærer at alle søkere til masterutdanninger uavhengig av utdanningsbakgrunn skal inn i det samme systemet burde dette framkomme mye tydeligere og konsekvensene med å samordne et fullstendig t masteropptak i Norge burde utredes ytterligere. HIØ er enig i at alle masterutdanninger bør samordnes. Vi mener også at det hadde vært hensiktsmessig om videreutdanninger med krav om bachelor fikk være med i samordningen. Dette sikrer likebehandling da disse søkerne ofte søker slike studier i tillegg til master. Det blir også mer oversiktlig for søkeren og for de som skal behandle saken dersom videreutdanning med bachelorkrav kommer med. Samordning av søking til masterutdanninger vil blant annet være en stor fordel dersom det blir mulig å hente ut statistikk for analyser og sammenligning. Den sentrale instansen bør ha svært gode rutiner på hvordan de skal forholde seg til de ulike fristene institusjonene praktiserer. Saksbehandlingstiden i sentral instans kan ikke være lang, da det kan være tidkrevende å behandle de spesielle opptakskravene for utenlandske søkere. I punkt i rapporten er det beskrevet en totrinnsprosess. HIØ mener det vil være mer hensiktsmessig å ta stilling til om dokumentasjonen er ekte, før man vurderer om den har rett nivå osv. Det vil være en stor fordel at en felles instans vurderer dokumentasjonens ekthet da de vil ha/få ett bedre grunnlag for å vurdere dette. I det videre vil vi diskutere modellen som er presentert i høringsbrevet av Når det gjelder kulepunkt 1, så er vi enige i at det burde være en felles søknadsportal, men den bør plasseres innenfor det kommende SO3.0, slik at søkerne får færre portaler å forholde seg til. Vedr. kulepunkt 2 så er vi usikre på hva som menes med kontroll av det generelle grunnlaget for opptak. Vi mener at den sentrale instansen også bør ta stilling til om søker tilfredsstiller kravet om generell studiekompetanse. I kulepunkt 3 ønsker HIØ å gå for 3a fremfor 3b. Vi er videre ikke enig i alt som står under punkt 3a. Vi er enig i at instansens vurdering skal være endelig, men søkerne bør få endelig vedtak samtidig med resten av søkerne til masterstudiet. De kan gjerne få ett varsel i form av ett mangelbrev slik at de får mulighet til å sende inn nye dokumentasjon. Per i dag er Nokuts vurderinger av høyere utenlandsk utdanning veiledende for utdanningsinstitusjonene. Dersom instansens vurderinger blir endelige bør dette nedfelles i lovgrunnlaget, likeledes hvem som skal være klageinstans. I kulepunkt 4 ønsker HIØ å gå for 4a og ikke 4b. Siden det ikke er lagt opp til samordning av fristene vil det ikke være mulig at søkerne bare kan svare ja på ett tilbud. Dersom fristene hadde vært samordnet ville

60 det vært mer oversiktlig for søkeren og for institusjonene at søkerne bare kunne svart ja på ett tilbud. HIØ ønsker at alle institusjonene skal kunne se alle studier en person søker, får tilbud om og svarer ja til. Dette kan gi oss en bedre pekepinn på om ja-svar til våre mastere er reelle. Vi ser at en samordning av opptaket vil gjøre arbeidet med vurdering av utenlandske søkere betydelig enklere, og det vil ikke minst bidra til likebehandling av søkerne. En felles søknadsportal til alle masterstudier vil gjøre søknadsprosessen langt mer oversiktlig for søkeren. HIØ er derimot i tvil om det er hensiktsmessig at søkere til masterutdanning gjennom partnerinstitusjoner og kvoteprogram / stipendprogram bør ta del i ordningen. Med bakgrunn i kommentarene over støtter Høgskolen i Østfold samordning av opptak til masterutdanninger for internasjonale søkere, og opprettelsen av felles nasjonal søkerportal for søking til alle masterutdanninger i Norge. Med hilsen Beth Linde Trine-Lise Brattested Studiedirektør Rådgiver

61 Universitets- og høgskolerådet Oslo Oslo Høringsuttalelse Internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til deres brev av med invitasjon til å kommentere foreslått modell for samordning av opptak av internasjonale studenter til masterutdanninger. Det teologiske Menighetsfakultet (MF) støtter arbeidsgruppens anbefalinger om etablering av opptakssystem for internasjonale søkere, at den sentrale instansens vurderinger er endelig (variant B1) og at søkere kan være registrert med flere enn ett ja-svar i søknadsprosessen (variant C1). Vi spiller inn at søknadsinstansen må være i stand til også å behandle søknader med dokumentasjon fra ikke-akkrediterte studiesteder. Mange av våre mastersøkere har utdanning som av ulike årsaker ikke er akkreditert i hjemlandet, og disse ønsker vi skal kunne vurderes. Med vennlig hilsen for MF, Vidar L. Haanes

62 Universitets- og høyskolerådet Pilestredet OSLO Studieadministrativ avdeling Vår referanse Vår dato 14/ Deres referanse Deres dato Svar på høring - internasjonale søkere til masterutdanning Vi viser til brev av , der Universitets- og høyskolerådet ber om høringsuttalelse i forbindelse med samordning av internasjonalt masteropptak, samt til korrespondanse mellom studiesjef Jorun Gunnerud og seniorrådgiver Rachel Glasser rundt utvidet høringsfrist for NHH. Norges Handelshøyskole er positiv til en samordning av masteropptak i Norge, og gir i utgangspunktet tilslutning til en større grad av sentralisering og samordning. Som en internasjonalt orientert vitenskapelig høyskole har NHH imidlertid sterk nasjonal og ikke minst internasjonal konkurranse om de gode studentene, og det er viktig at en ny samordning ikke vanskeligjør konkurransesituasjonen. Norges handelshøyskole ønsker derfor å trekke frem følgende viktige poeng i høringen. Faglig autonomi Det understrekes i høringen at den foreslåtte samordningen ikke rokker ved prinsippet om at det er det enkelte lærestedet som skal fastsette de faglige opptakskravene for egne studenter. Forslaget vektlegger at det enkelte lærestedet fortsatt skal vurdere det faglige grunnlaget for opptak og rangere de kvalifiserte søkerne. Norges Handelshøyskole støtter denne arbeidsdelingen mellom den nasjonale enheten og lærestedene. Videre støtter vi arbeidsgruppens forslag om at den nasjonale enhetens vedtak skal være bindende. Både fordi den nasjonale enheten vil ha størst kompetanse på feltet, men også for å forhindre situasjoner hvor en institusjon forholder seg til vedtaket, mens en annen tilsidesetter. Oppfølging av søkere Norges Handelshøyskole er som nevnt i skarp nasjonal og internasjonal konkurranse om de beste søkerne, noe som krever god oppfølging av søkere fra vår side. Det er derfor viktig at kontaktinformasjon til de som har søkt kan overføres til lærestedene fortløpende selv om de komplette søknadene ikke overføres før de er verifisert og godkjent. Fleksible frister og tidlig opptak Det heter i høringsnotatet at samordning av masteropptaket ikke nødvendigvis fører til samordning av frister, tilbudsdatoer, svarfrister og lignende. Dette vil være svært viktig for Norges Handelshøyskole.

63 Likeledes at det åpnes for flere behandlingsrunder slikt at det kan avholdes tidligopptak for søkere som søker tidlig. Det er viktig at søkere som søker i november kan få svar relativt raskt, og ikke bli liggende ubehandlet i lang tid. Et annet aspekt som ikke tas opp i høringsnotatet er behandlingen av «årets» kandidater. Disse har gjerne ikke komplett dokumentasjon før mot slutten av sommeren. Det er viktig at disse kandidatene kan vurderes i forhold til et betinget opptak før den endelige dokumentasjonen og verifiseringen kommer på plass. Det vil ikke være gjennomførbart med en ordning hvor årets kandidater alle blir oversendt for førstegangsbehandling tett opp mot studiestart, eller at årets kandidater henvises til påfølgende års søknadsprosess. Tidsbruk Det er av samme grunner som ovenfor viktig at tidsbruken i den nasjonale enheten er forutsigbart og helst kontraktsfestet. I møte med sterk internasjonal konkurranse erfarer vi at rask og tett oppfølging av søkere er et viktig suksesskriterie. Ett eller flere ja-svar Norges Handelshøyskole støtter arbeidsgruppens forslag om å tillate flere ja-svar. Dette samsvarer best med punktet om fleksible frister mellom institusjoner, og de negative konsekvensene i forhold til usikre møtt-tall vil ikke være annerledes enn i dag. Med vennlig hilsen Jorun Gunnerud (sign) Studiesjef Heidi Sund (sign) Seksjonsleder, opptak 2

64 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Universitets- og høgskolerådet Pilestredet OSLO Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/ Deres ref. 13/ Vår dato NMBUs høringsuttalelse - Internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til deres brev datert 10. mars Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har følgende kommentarer til modellforslaget. NMBU støtter forslaget om en samordning opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger i Norge, men det er viktig at lærestedenes fleksibilitet opprettholdes i forhold til vurdering av søkerne. NMBU har noen kommentarer til de ulike punktene i kap 5.4 Arbeidsgruppes forslag til modell, som vi er bedt om så komme med tilbakemeldinger på. «5.4.1 Definisjonen av en «internasjonal søker» er søkere der hele eller deler av dokumentasjonen som dekker de generelle kravene til opptak er utstedt av et utenlandsk lærersted.» Slik vi leser definisjonen, så kan dette bety at norske studenter som søker opptak til master om sommeren og som ikke har fått utstedt vitnemålet sitt enda, kan bli ansett som en internasjonal søker dersom de f.eks har vært på utveksling. Disse søkerne vil da levere en karakterutskrift fra lærestedet sitt i Norge og en fra det utenlandske lærestedet. Vi antar at det ikke er ment at denne gruppen skal bli ansett som «internasjonale søkere». Så vil det være noen ytterlige krav til f.eks hvor mange studiepoeng det er som må være avlagt ved et utenlandsk lærested før en blir internasjonal søker, eller at bachelorutdanningen som en skal bli vurdert på grunnlag av er fra en norsk institusjon, eller dersom en f.eks har GSK fra norsk videregående opplæring vil det ha noen innvirkning? «5.4.2 Lærestedets perspektiv» Det nevnes her i dette punktet at dette skal gjelde opptak av internasjonale søkere til både engelske og norske masterprogrammer. NMBU støtter at det skal gjelde det internasjonale opptaket til våre engelske masterprogram som NMBU har i desember, da dette er et rent internasjonalt Postboks 5003 NO-1432 ÅS post@nmbu.no

65 opptak med opptak til kun engelske program og kun søkere med utenlandsk utdannelse som trenger svar tidlig for å få oppholdstillatelse. Det er dette opptaket de fleste institusjoner har mest å spare på, både i forhold til å få kvalitetssikret nivået på disse søkerne og sjekket ekthet av dokumentasjonen. Vi er mer usikre på om vi også ønsker at denne samordningen skal gjelde for det «norske opptaket» som foregår om sommeren, som inneholder både opptak til norske og engelske program. Selv om det vil komme «internasjonale» søkere i dette opptaket, så er ikke denne mengden så stor at den ikke er håndterlig. Det vil også være mange søkere her som bare har deler av sin utdanning fra utlandet, hvor det blir et definisjonsspørsmål om de er en norsk eller internasjonal søker. I så fall, så er det utrolig viktig at den felles nasjonale søknadsportalen for alle søkere blir oversiktlig for både søkerne og læresteder, og kan ivareta alle behov «Søkers perspektiv». Dette har vi nevnt under «Rapporter» NMBU er positive til å få god og bedre statistikker på nasjonalt nivå «Nasjonalt kontor» Vi viser til kommentarer nevnt i B «Bruke eksisterende kompetanse». NMBU er enig i dette, og foreslår at Samordna opptak som allerede har mye kompetanse innen både vurdering av utenlandsk utdannelse og stor forståelse for opptaksarbeid er naturlig som den sentrale instans «Systemskisse» A) Felles søknadsportal og sentral database Denne vil ettersom vi forstår da erstatte alle lokale søknadsweber for opptak til masterprogram. Det er viktig at denne i så fall blir oversiktlig. Og at det er mulighet for de ulike lærestedene å ha ulike søknadsfrister og at det kommer tydelig frem. Det er også viktig at det er mulig å avgrense de ulike opptakene til ulike søkergrupper, som f.eks at «rene internasjonale søkere, som er bosatt utenfor EU» ikke kan søke i de «norske» opptakene om sommeren. B) Felles sentral instans for kontroll av det generelle opptaksgrunnlaget. NMBU støtter forslaget til en felles sentral instans som skal kontrollere det generelle opptaksgrunnlaget, at utdanningen er på riktig nivå, tatt ved en akkreditert institusjon og ektheten av dokumentasjonen. Vi syns også at det er fornuftig som foreslått i Variant B1 at deres vurdering er endelig. NMBU er mer usikker på hvordan håndtering av krav til engelskkunnskaper skal være, siden lærestedene har ulike krav til engelsk nivå. Det er også rom for å vurdere annen dokumentasjon for engelskkravet enn det som er nevnt i NOKUT sin GSU-listen. Så kanskje vurderingen av engelskkravet fra den sentrale instansen ikke bør være endelig, men veiledende? 2

66 C) Publisering av tilbud og registrering av svar NMBU støtter forslaget til variant C1, at søkeren kan være registrert med flere ja-svar og flere tilbud. Siden opptakene vil foregå på lærerstedene på ulike tidspunkt, så vil også tilbud/svar kunne publiseres til ulike tider. Med Vennlig hilsen Mari Sundli Tveit Rektor Hans Gran Seniorrådgiver Saksbehandler: Seniorrådgiver Cathrine Strømø, e-post: 3

67 N 0 KUT knvaatt en ta 1f t uotrgaannn d ifnogr e n Universitets- og høgskolerådet postmottakuhr.no Kronprinsens gate 9 Postboks 1708 Vika 0121 OSLO Tlf: Faks: postmottak@nokut.no Saksbehandler: Trine Johansen Meza og Tina Rønning Lund Vår ref: Vår dato: Dir. tlf: Deres ref: 13/ Deres dato: Høringssvar - Internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til rapporten med tittelen «Internasjonale søkere til mastergradsutdanninger kvalifisering og opptak», som er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av UHR. NOKUT ser positivt på initiativet for å samordne opptaket til høyere grad. Vi kjenner til at dette er etterspurt av institusjonene i sektoren, og vi ser at arbeidet på sikt vil kunne spare ressurser. Som arbeidsgruppen peker på, er det også sannsynlig at en samordning vil bidra til en samlet nasjonal praksis og erfaringsutveksling. Videre deler vi arbeidsgruppens oppfatning om at en felles søkeportal vil være enklest å forholde seg til for søkerne, og antakeligvis også for institusjonene. NOKUT stiller seg bak konklusjonen i UHRs rapport om at det er viktig å bruke allerede eksisterende nasjonal kompetanse. Det er ingen tvil om at hovedoppgaven ved en samordning av opptaket til masterutdanninger, slik dette på generelt grunnlag beskrives i rapporten, er arbeidet med selve vurderingene av om utenlandske utdanninger tilsvarer norske bachelorgradsstudier. Vurdering av utenlandsk høyere utdanning har siden opprettelsen av NOKUT for ti år siden vært kjerneoppgaven til NOKUT på utlandsfeltet. NOKUT har bygget opp en omfattende kompetanse på dette, slik dette vises til i rapporten. Det er derfor naturlig at NOKUT har den sentrale rollen i en samordning av et slikt opptak av søkere til masterutdanninger. Samtidig er det samfunnsøkonomisk lite gunstig å bygge opp kompetanse på utenlandske høyere utdanningsdokumenter i mer enn ett forvaltningsorgan. Skulle NOKUT få hovedansvaret, vil arbeidet gjøres i nært samarbeid med de øvrige aktørene som er omtalt i rapporten, for best mulig å samordne og bruke kompetanse som allerede finnes i det offentlige Norge. For å realisere en eventuell samordning av opptaket til høyere grad er det en rekke juridiske aspekter som det må arbeides videre med, deriblant det juridiske grunnlaget for forslagene. Arbeidsgruppen har ikke vurdert om forslagene krever endringer i regelverket. Dette vil være en helt nødvendig del av det videre arbeidet med en nasjonal opptaksmodell. NOKUT deler arbeidsgruppens oppfatning av hvilke oppgaver som skal ligge til hvert enkelt lærested (på side 33 i rapporten). I annet kulepunkt står det at det er den enkelte institusjon som skal vurdere det faglige grunnlaget for opptak. Dette mener vi er et svært viktig prinsipp for å opprettholde inntakskvaliteten til høyere grad, og som vi mener bør være førende for valgene man tar ved utarbeidelsen av en nasjonal modell.

68 N 0 KUT NØ Nasjonalt organ for kvatitet i utdanningen Når det gjelder de juridiske aspektene, mener NOKUT at det er viktig at blant annet følgende vurderes: Hvilke typer mastergradsutdanninger skal opptaksmodellen gjelde for (det er tre ulike typer mastergrader etter forskrift om krav til mastergrad)? Vi antar at 4 mastergrader faller utenfor da det regnes som grunnutdanning ved opptak gjennom NOM/lokalt opptak. Men hva med opptak til høyere årstrinn som en del 4-mastere åpner for? Hvis opptaksmodellen skal gjelde både 3 og 5 mastere, vil dette kunne ha betydning for modellen og må tas hensyn til. Hvis opptaksmodellen kun skal gjelde 3-mastere, må en del aspekter likevel utredes videre: Hva menes med generelle opptakskrav? Mastergradsforskriften har ingen bestemmelse om generelt opptakskrav eller grunnlag. Forholdet mellom opptakskrav og samsvar til NOKUTs generelle godkjenning» (side 39 i rapporten). Det gjøres oppmerksom på at opptakskravene i 3 og 5 i forskriften gir flere opptaksgrunnlag enn bare bachelorgrad, og mener dette må utredes videre. Mastergradsforskriften stiller krav om faglig fordypning. Av rapporten side 39 synes det som om institusjonene skal ha ansvaret for vurdering av den faglige fordypningen. I det videre arbeidet må det tydeliggjøres hvilke deler av opptaket institusjonene skal ha ansvaret for. Modellen må ha rom for opptak av realkompetansesøkere, og modellen må ha rom for dette. Vurdering av om det vil være mulig å gjøre unntak for enkeltstudier om institusjonen er underlagt modellen, slik som kunstutdanninger. Vi viser også til at det i mastergradsforskriften har en lovhenvisning som sannsynligvis er feil, og som det må tas hensyn til i det videre arbeidet. NOKUT understreker derfor at det i det videre arbeidet er nødvendig å gå langt dypere inn i både juridiske, forvaltningsmessige og økonomiske aspekter for praktisk gjennomføring av en slik samordning da dette kun helt generelt beskrives i rapporten. I det videre utredningsarbeidet stiller NOKUT sin kompetanse til rådighet. Med vennlig hilsen ''' TLje orl.n (c1n direktør Stig Arne Skjerven avdelingsdirektør Kopi: Kunnskapsdepartementet

69

70

71 Utdanningsutvalget Universitets- og høgskolerådet Pilestredet OSLO Oslo, Vårt saksnummer: 2014/3593 Postboks Oslo Telefon: Høring Internasjonale søkere til masterutdanninger Vi viser til brev av 10. mars 2014 fra UHRs utdanningsutvalg. Samordna opptaks styre har behandlet saken og gir med dette sine merknader til rapporten. Generelle kommentarer Med bakgrunn i over 20 års erfaring med samordning av opptak er Samordna opptak positive til at det også innføres en form for samordning av opptak til mastergrader. Vi støtter en løsning som vil omfatte en felles, nasjonal søknadsportal for alle masterprogram i Norge, uavhengig av hvilket språk de tilbys på og hvilken nasjonalitet eller utdanningsbakgrunn søkeren har. Det er med bakgrunn i vår erfaring at vi ser det som hensiktsmessig for søkere at en ny samordnet mastersøkerportal omfatter alle masterutdanninger, både norskspråklige og engelskspråklige. Vi ser at et økende antall norske statsborgere har internasjonal skolegang og flere som søker seg til norskspråklige grader har høyere utdanning fra et annet land. På grunn av manglende datagrunnlag er det ikke mulig å anslå hvor store besparelser en slik ordning kan gi, men det er sannsynlig at kompetansedeling og -heving alene vil gi besparelser for den enkelte institusjon. I tillegg vil en forenkling av søknadsprosessen føre til at mange ulike søknadsportaler ved UH-institusjonene ikke behøver vedlikehold og oppdateringer. UHinstitusjonene vil få en verdifull og omfattende erfaringsutveksling og en samordning av sin saksbehandlingspraksis. En samordning vil også gi myndighetene tilgang til bedre statistikk og rapporter som etterspørres for denne type studier. Enda viktigere er det at en samordning kan gjøre det lettere for studenter å finne frem til masterprogram de kan være interessert i og at hele søknadsprosessen for søkere forenkles. Det er få UH-institusjoner som i dag kan se for seg opptak til grunnutdanninger uten den nasjonale opptaksmodellen (NOM) og det er stadig flere læresteder som ønsker å knytte seg til NOM. Samordna opptak ønsker fokus på gjenbruk av informasjon og kompetanse, blant annet ved utnyttelse av mest mulig elektronisk informasjon (Søketjenesten for godkjenning av utenlandsk utdanning (GAUS) og en eventuell fremtidig vitnemålsbank), i tillegg til gjenbruk av eksisterende kompetanse hos Samordna opptak, på opptakskontorene ved universiteter og høgskoler og hos NOKUT. Det vil også være viktig å se på eksisterende informasjonskanaler og

72 Side 2 av 4 hvordan informasjonen best samordnes. I dag ligger det informasjon flere steder om hvilke studier som tilbys, hvor man kan søke, søknadsfrister, dokumentasjonskrav, opptakskrav, muligheter for søkere fra andre nasjoner og så videre (SIU, institusjonene, Samordna opptak, utdanning.no, NOKUT). Vi ser at det er andre utfordringer knyttet til en samordning av masteropptak enn ved opptak til grunnutdanninger. Opptakskrav og faglige vurderinger er mer variert og UH-institusjonene har et større selvstendig ansvar for fastsetting av regelverk, saksbehandling, vurderinger og rangeringer. Vi er av den oppfatning at modellforslaget krever en avklaring av myndighets- og rollefordeling og eventuelt at noe av dagens regelverk endres for å kunne gjennomføre en samordning på en fornuftig og besparende måte. I følge universitets- og høgskoleloven ( 3-5(2)) er det kun departementet som kan vedta en samordning av opptak og Kunnskapsdepartementet burde ved en slik eventuell bestemmelse også da se nærmere på regelverket og vurdere hvilke endringer som bør foreslås. Vi ser at arbeidsgruppen ikke har tatt stilling til selve organiseringen av en samordning. Samordna opptak ønsker å påpeke viktigheten av at det organet som skal være ansvarlig for en samordning også har myndighet til å fastsette rutiner for selve opptaket. Hvis flere aktører med hvert sitt styre blir tildelt fastlagte oppgaver inn i en samordning er det viktig at det går tydelig frem hvem som bestemmer hva, og hvilke forpliktelser de enkelte enhetene har for at ordningen skal fungere tilfredsstillende. Kommunikasjonen mellom lærestedene og Samordna opptak om opptak til grunnutdanninger er omfattende med blant annet to faste konferanser i året. I tillegg har samordningen flere faste utvalg sammensatt av representanter fra UH-institusjonene som diskuterer og legger føringer på områder som blant annet tolkning av regelverket og saksbehandlingspraksis. Dersom man bestemmer seg for å samordne masteropptaket også, vil det være et tilsvarende behov for arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling. Merknader til modellforslaget Arbeidsgruppens rapport er på et relativt overordnet nivå. Opptaksmodellen har få detaljer, noe som gjør at lovverk, tekniske løsninger og praktiske muligheter ikke har blitt vurdert. Vi forsøker derfor å kommentere på det vi mener er viktigst å få frem i første omgang. Endelig valg man tar på hvert område vil kreve ulike tekniske løsninger, som i dag er fullt mulig å sette i verk eller utvikle. En senere utredning foretatt av opptakskyndige vil kunne tydelig vise dette. Det er noe uklart hva arbeidsgruppen referer til når de omtaler de «generelle kravene til opptak» og Samordna opptak mener i den forbindelse at forslag B1 bryter med dagens forskrift om krav til mastergrad ( 3), samt det faktum at det er hver enkelt utdanningsinstitusjon som har myndighet til å fastsette regler for opptak til masterstudier. Forskrift om krav til mastergrad åpner for at en UH-institusjon kan vurdere bakgrunnen til kandidater som jevngod med en 3-årig grunnutdanning. Hvis regelverket består, må samordningsforslaget ta høyde for at slike selvstendig vurderinger tas på den enkelte UH-institusjonen. Vi ser av lokale forskrifter om opptak til mastergrader at formuleringene varierer om selve opptakskravet, rangeringer og kvoter, i tillegg til å variere i om betinget opptak godtas og på hvilke betingelser. Samordna opptak har ingen mening i om noe av dette bør endres, men det må være med i en videre utredning om samordningsløsninger.

73 Side 3 av 4 Tilbud og svarregistrering Generelt er det ikke ett valg av løsning som vil fungere bedre enn andre når det gjelder hvorvidt søkere skal kunne ha flere tilbud fra flere UH-institusjoner liggende samtidig i samme søknad og eventuelt også flere ja-svar liggende. Det som vil avgjøre hvilken løsning man faller ned på, er hva som er praktisk ønskelig for UH-institusjonene, enklest å forstå for søkeren og til siste hva som er mest lønnsomt og besparende for begge parter. Et samordnet opptakssystem vil kunne håndtere flere mulige løsninger. En løsning vil fremkomme av hvorvidt et samordnet system skal organiseres slik at søkere rangerer ulike studier etter eget ønske (f.eks. fra 1-10) eller om en søker har flere parallelle søknader til flere studium. Videre kan den samordnede enheten sende ut tilbudsbrev til søkere (elektronisk i søknadsportalen) eller så kan UH-institusjonene selv sende ut tilbud via søknadsportalen/systemet. Svarregistreringen bør skje i den samordnede søknadsportalen for at søkere skal kunne forholde seg til ett nettsted/en pålogging, og antall lovlige ja-svar reguleres av hva samordningen har blitt enig om. Her kommer man også inn på spørsmålet om ulike søknadsfrister og tilbudspubliseringer og hvor mange forskjellige slike man eventuelt ser for seg i et samordnet masteropptak. I dag ser vi at flere UH-institusjoner opererer med to søknadsfrister, én for søkere med statsborgerskap utenfor EU/EØS/Sveits og én for søkere med enten statsborgerskap eller oppholdstillatelse som kan fornyes i Norge, Sveits eller innen EU/EØS. Samordna opptak håndterer i dag to søknadsfrister i hovedopptaket og åpning for løpende søking til ledige studieplasser i etterkant. Vi publiserer også tilbud om studieplass på mange ulike tidspunkt, alle med hver sin svarfrist. Vi har et fokus på en god utnyttelse av ressurser og forvalter både etterfyllings-/suppleringsopptak for å fylle opp studieplasser. Systemet er derfor kapabelt til å håndtere flere søknadsfrister. Fra opptaket i 2016 vil det være teknisk mulig for Samordna opptak å forvalte søking til flere parallelle opptak. Angående klageadgangen i det samordnede masteropptaket vil det være avhengig av hvilken myndighet de enkelte aktørene har. I tilfeller hvor regelverket samordnes og målsettingen er at det skal tolkes likt i alle sammenhenger, vil det være en fordel med en sentral klagenemd. I tilfeller hvor all myndighet tilligger UH-institusjonen, er det naturlig at det er deres klagenemd som er klageorgan. Samordna opptaks rolle Samordna opptak har mer enn 20 års erfaring med å utforme, bygge opp, implementere og gjennomføre en samordning av opptak til høyere utdanning. Vi er et nasjonalt kontor med ansvaret for å koordinere gjennomføringen av tidlig opptak, hovedopptak, suppleringsopptak og opptak til ledige studieplasser, slik at dette går så smertefritt som mulig for rundt søkere og 43 UH-institusjoner. Vi har jevnlig erfaringsutveksling om opptakssamordning med våre naboland, og også på verdensbasis. Fra og med 1. juli 2014 vil Samordna opptak, Felles studentsystem (FS) og Seksjon for utvikling av nasjonale informasjonssystemer (SUN) bli slått sammen til en ny organisasjon. Den nye organisasjonen vil ha betydelig kompetanse på opptak, og vi på opptakssiden ser vi frem til å samle nasjonale system- og personressurser på organisering av nasjonale og lokale opptak i én enhet. Den nye enheten vil også ha ansvar for å forvalte nasjonal vitnemålsdatabase (videregående opplæring) og søketjenesten for godkjenning av utenlandsk utdanning (GAUS).

74 Side 4 av 4 Dersom det i fremtiden blir etablert en nasjonal «vitnemålsbank» for høyere utdanning er det sannsynlig at denne også blir lagt til dette organet. En ordning for utveksling av resultater fra høyere utdanning internt blant FS-institusjoner er under etablering, og dette vil også være et nyttig verktøy ved samordning av masteropptak. Samordna opptak har en avdeling for kompetansevurdering som saksbehandler og vurderer opptaksgrunnlaget for i overkant 2000 søkere med internasjonal utdanningsbakgrunn utenfor Norden, til hovedopptaket. Avdelingen kontrollerer og verifiserer søkernes dokumentasjon, som i stor grad også gjelder høyere utdanning, i tillegg til å vurdere søkerne opp mot generell studiekompetanse og ulike opptakskrav. Med det økende antall søkere fra land utenfor Norden har vår innsats når det gjelder verifisering og dokumentasjonskontroll økt betraktelig de senere år. Vi er tilknyttet flere internasjonale databaser og dokumentasjonsutstederkontorer og er med i mange internasjonale nettverk. Vi har som uttalt mål å være det nasjonale kompetansesenteret for utenlandsk videregående opplæring og mottar årlig rundt 550 vurderingssaker fra enkeltpersoner, i tillegg til et stadig økende antall henvendelser fra videregående skoler. Samordna opptak jobber for at søkere skal møte et system som er enkelt og sikkert. Vi har en god førstelinjetjeneste som håndterer henvendelser gjennom flere kanaler (telefon, epost og facebook). Denne tjenesten forsterkes 8 måneder av året for å håndtere den økte pågangen fra søkere i søknadsperioden. I 2012 startet vi et prosjekt for å fornye våre IT-systemer slik at vi kan møte nye utfordringer og fremtidige IT-standarder. Prosjektet har en fått en ramme på 20 millioner fra Kunnskapsdepartementet og er planlagt ferdigstilt i Prosjektet jobber blant annet med å utvikle en datamodell som vil være mer fleksibel for endringer av opptaksrutiner (for eksempel flere parallelle opptak), utvikle løsninger for opplastning av elektronisk dokumentasjon for søkere og å endre distribusjonsmetoden for dokumentasjon mellom samordningen og det enkelte opptakskontor. Den nye søkeportalen som utvikles vil ha andre og mer fleksible løsninger enn dagens nettsøknad på samordnaopptak.no. Hvis det blir i enighet i UHR om å gå videre med et forslag om en samordning tilbyr Samordna opptak seg å lede en slik utredning med detaljerte løsningsforslag til modelloppbygging, tekniske og praktiske løsninger for ordningen. Med hilsen Terje Bjelle styreleder Bente Ringlund Bunæs daglig leder Dokumentet er elektronisk produsert og godkjent ved SO i tråd med SOs reglement for elektronisk godkjenning.

75

76

77 Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46B 0167 Oslo 2014/519/008/BRJ Deres ref: Vår ref: Dato: INNSPILL TIL HØRING - INTERNASJONALE SØKERE TIL MASTERUTDANNINGER Vi viser til brev fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) datert 10. mars i år om høring til forslag om endringer i systemet for opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger i Norge. UHRs utdanningsutvalg satte høsten 2013 ned en arbeidsgruppe som skulle se på problemstillinger og utfordringer knyttet til opptak av internasjonale søkere til masterutdanninger, og også foreslå en modell/modeller for samordning av opptak for denne søkergruppen. Arbeidsgruppen leverte sin rapport 20. desember. Universitetet i Nordland er enig i forslaget om samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. Arbeidet med å vurdere opptaksgrunnlaget til søkere med utdanningsbakgrunn fra utenfor Norge er komplisert og krever særlig kompetanse. Kvaliteten på dette arbeidet vil mest sannsynlig bli bedre og skje mer effektivt ved å samordne opptaket. Universitetet i Nordland støtter arbeidsgruppens forslag til modell og ønsker også at en slik samordning skal være felles og obligatorisk for alle UH-institusjoner. I tillegg bør selve vurderingen av søkernes utdanning ende med et vedtak om søkeren er generelt kvalifisert til masterutdanninger, dette på samme måte som vedtak om generell studiekompetanse for opptak til grunnutdanninger. Et slikt vedtak kan således gjenbrukes ved at det er bindende for alle UH-institusjoner og ikke krever ny vurdering ved senere søknad om opptak. Postadresse: Avdeling: Studie- og forskningsavdelingen - Studentservice Saksbehandler Brynjar Jørstad Universitetet i Nordland E-post: postmottak@uin.no : Telefon: Postboks 1490 Internett: Sentralbord: BODØ Org.nr: Telefaks:

78 Med vennlig hilsen Jan Atle Toska Studie- og forskningsdirektør Brynjar Jørstad Kontorsjef Dette dokumentet er signert elektronisk og sendes derfor uten signatur 2

79

80

81

82

83 Avdeling for utdanning Deres ref.: Vår ref.: 2014/1453 Dato: Universitets- og høgskolerådet Pilestredet Oslo Høring - Internasjonale søkere til masterutdanninger UiT Norges arktiske universitet har gjennomgått høringsutkastet fra arbeidsgruppen nedsatt av UHRs utdanningsutvalg (UU) av om en nasjonal samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. UiT har i likhet med andre i sektoren lenge ønsket en slik ordning og støtter forslaget om at det etableres en nasjonal enhet som har som oppgave og myndighet å vurdere utenlandsk utdanning for opptak til masterutdanning. Et felles, samordnet opptak vil bidra til å både effektivisere opptaksarbeidet, øke kvaliteten og ikke minst sikre nødvendig likebehandling av søkerne. Vi støtter forslaget til en modell hvor alle søker gjennom en felles søknadsportal, samtidig som institusjonenes autonomi blir ivaretatt gjennom at de også ut fra spesielle hensyn vurderer det faglige grunnlaget for opptak og rangerer og bestemmer hvem som skal få tilbud om opptak slik det skisseres i punkt 5.4 Arbeidsgruppens forslag til modell for masteropptak i Norge-universityadmissions.no. SO vil være den mest naturlige instansen for en nasjonal vurdering av internasjonale søkeres grunnleggende kvalifikasjoner. Vi har i det følgende valgt å kommentere andre momenter i høringen i tillegg til modellforslaget. Arbeidsgruppens valg av definisjon av internasjonal søker Arbeidsgruppen har valgt en definisjon av internasjonal søker i punktene Definisjon av internasjonal søker, Lærestedenes perspektiv og Søkernes perspektiv kun med fokus på søkers utdanningsdokumentasjon fra utlandet. Denne definisjonen har implikasjoner for UiT og flere andre institusjoner. Ulike definisjoner gjenspeiles i Questbackundersøkelsen som ligger til grunn for høringen og arbeidsgruppen antyder selv en mulig årsak til feil i tallgrunnlaget for deler av undersøkelsen. Slik det er i dag skiller UiT mellom internasjonalt og norsk (ordinært) opptak. Internasjonal søker knyttes til utenlandsk utdanningsdokumentasjon og manglende kompetanse i norsk og krever en annen type informasjon og oppfølging enn søkere med kompetanse i norsk (uavhengig av norsk fødsels- og personnummer). Arbeidsgruppens valg av definisjon vil medføre en omlegging av alt opptaksarbeid ved flere institusjoner, også UiT. Vi støtter likevel forslaget om å la søkere med utdanningsdokumenter fra utlandet, enten de er utenlandske eller norske, søke gjennom et nasjonalt samordnet opptak for å sikre større grad av likebehandling. Vi vil påpeke at det fortsatt vil være behov for å holde disse to gruppene adskilt i opptaksarbeidet ved institusjonen av samme grunn som nevnt ovenfor. Vi anbefaler at Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no