Katalyse og organisk syntetisk kjemi II (KOSK II)

Transkript

1 Katalyse og organisk syntetisk kjemi II (KOSK II) 1. Bakgrunn Grunnforskningsprogrammet Katalyse og organisk syntetisk kjemi (KOSK) har vært et meget viktig og vellykket bidrag til videreutvikling av de aktuelle forskningsmiljøene. Programmet avsluttes i KOSK ble etablert i 1999 på bakgrunn av en evaluering av den kjemiske forskningen ved norske universiteter og høyskoler, og den påfølgende fagplanen. I kjemievalueringen, som ble utført av en internasjonalt sammensatt komité, ble det uttrykt uro for den kjemiske forskningen i Norge. Kjemien i Norge står relativt svakt sammenlignet med andre land, både med hensyn til antall aktive forskere og de økonomiske ressurser disse disponerer. Generelt ble det anbefalt en økning av støtten til kjemiområdet. Nedgangen i rekruttering til realfag, samt liten økning i midler til forskningen har medført at stillingen er ytterligere forverret i tiden etter evalueringen. Fagplanen pekte ut Katalyse og organisk syntese som områder som i særlig grad burde satses på og styrkes. I Forskningsmeldingen (Stortingsmelding 20, ) fremheves betydningen av grunnleggende forskning innenfor naturvitenskapelige fag for landets langsiktige innovasjonsevne. Denne forskningen skal derfor styrkes. Evalueringer og fagplaner skal brukes aktivt ved tildeling av forskningsmidler og i det strategiske arbeidet. Ved etableringen av Norges forskningsråd i 1993, ble det bestemt at det skulle gjøres en evaluering av Forskningsrådet etter at dette hadde vært i funksjon i noen år. Denne evalueringen ble utført av Technopolis i 2001 (Technopolis: A singular council, December 2001). Det ble her konstatert at Norge har en lite forskningsintensiv industrisektor, noe som i stor grad kan forklares ved industristrukturen i Norge. Som et resultat av dette er Norge blant de OECD-land som bruker minst penger på forskning. Norge er en av verdens ledende olje- og gassnasjoner. For videreforedling av våre gassressurser til petrokjemiske produkter og til drivstoffer er katalyse en nøkkelteknologi. I KOSK har forskning rettet mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass vært en hovedaktivitet. Dette programforslaget er en direkte oppfølging og videreføring av KOSK. Det foreslåes at grunnleggende forskning rettet mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass fortsatt skal være en av hovedprioriteringene i programmet. De fleste petrokjemiske prosesser (> 90 %) er basert på katalyse. Norsk kjemisk industri står for 6 % av Norges totale eksportinntekter, tilsvarende 22 mrd. NOK/år (1999). Det finnes vilje i norsk industri til å drive fram industrielle prosesser innen petrokjemi. To katalysatorbaserte prosesser basert på naturgass som råstoff er utviklet i Norge i løpet av de siste årene. Statoil har siden 1980-tallet arbeidet med utviklingen av en egen, patentert prosess for omdanning av syntesegass til drivstoffer (diesel) og denne prosessen er i dag under utprøvning i et semikommersielt anlegg (1000 bpd). Hydro har samtidig arbeidet parallelt med en annen, patentert prosess for omdanning av metanol til olefiner. Utviklingen av prosessene har tatt mer enn 15 år og suksessen er et resultat av et tett samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer og en bedrift med tilstrekkelig tyngde.

2 En bærekraftig utnyttelse av norsk naturgass krever at fagmiljøene i industrien og ved universiteter og institutter også i framtiden holder høy internasjonal standard. Ved bevisst å satse på forskning og forskerutdanning ved institusjoner med gode nettverk til næringslivet, vil det kunne opprettholdes og videreutvikles forskningsmiljøer som er i stand til å utvikle ny kunnskap, rettet mot samfunnets og næringslivets behov. Både i industrien og ved instituttene/universitetene er det et stort behov for flere kandidater med kompetanse på dette området. En entydig konklusjon fra den internasjonale evalueringen av norsk kjemisk forskning i 1996/1997 var at etablerte gassforskningsmiljøer i Norge holder høy internasjonal standard. Program for katalyse og organisk kjemi (KOSK) har gjort det mulig å opprettholde en grunnleggende aktivitet, og det er avgjørende at denne aktiviteten kan opprettholdes og videreutvikles. I et forskningsperspektiv er det avgjørende å tenke langsiktig. KOSK har lagt et viktig grunnlag for en positiv utvikling innen organisk syntetisk kjemi som videreføres i dette programmet. De siste årene har en stor andel av de vitenskapelige ansatte i organisk kjemi ved norske universiteter gått av med pensjon og flere vil pensjoneres i nærmeste fremtid. Miljøene er nå i ferd med å rekruttere yngre dyktige personer. Programmet gir nye vitenskapelig ansatte anledning til å etablere en forskningsaktivitet på internasjonalt nivå samt muliggjøre videreutvikling av de gode miljøene som er bygget opp ved hjelp av KOSK. Organisk syntetisk kjemi er et viktig vitenskapelig felt og et essensielt fagområde i vårt moderne samfunn. Utvikling av nye legemidler og andre bioaktive forbindelser, og av nye materialer er gode eksempler på viktigheten av organisk syntese. I tillegg er kompetanse i organisk kjemi viktig for å kunne bidra til økt verdiskapning av norske petroleumsressurser, ved utnyttelse av petroleumsprodukter og naturgass til mer verdifulle produkter. Finkjemikalier og legemidler er produkter med meget høy foredlingsverdi. Norsk industri er fremgangsrik på disse områdene, men omfanget er ikke særskilt stort. Her finnes et potensial for betydelig ekspansjon. Dette forutsetter imidlertid at Norge har gode forskningsmiljøer på høyt nivå i organisk syntetisk kjemi slik at tilgangen på godt kompetente kjemikere ikke blir en begrensende faktor. Det er også vesentlig at grunnforskningen i organisk syntetisk kjemi er på ledende internasjonalt nivå slik at nye landevinninger på en effektiv måte kan lede til industriell anvendelse og gi nye produkter og/eller nye og forbedrede prosesser. Det vil i fremtiden være behov for økt innovativ forskning innen organisk syntetisk kjemi både i industrien og i de akademiske miljøene. Organisk kjemisk industri i Norge har sterkt understreket betydningen av at det forsatt utdannes et tilstrekkelig antall kandidater med bred syntesekompetanse innen organisk kjemi i tillegg til spesialkompetanse innen flere av områdene nevnt spesielt i programmet. Det er i dag en økende bevissthet både innen industri og forskning om behovet for rene og miljøvennlige kjemiske prosesser. En overordnet målsetning for programmet vil være å redusere bruk og produksjon av miljøskadelige og giftige forbindelser. Begrepet grønn kjemi brukes om kjemi som bidrar til utvikling av en mer bærekraftig og miljøvennlig kjemisk industri, og omfatter renere prosesser med redusert produksjon av skadelige biprodukter, mindre bruk av skadelige løsemidler og bedre og mer miljøvennlige produkter. Katalyse er en nøkkelteknologi for miljøvennlige og økonomisk lønnsomme kjemiske prosesser.

3 2. Mål og delmål Programmets hovedmål er å bidra til miljøvennlig og bærekraftig utnyttelse av norske naturgassressurser og til økt verdiskapning innen norsk kjemisk industri på lang sikt. Programmet skal videre bidra til å redusere bruk og produksjon av miljøskadelige og giftige forbindelser og bidra til å posisjonere norske miljøer innen forskningsområder med meget høy internasjonal aktivitet. For å nå dette overordnede mål har programmet flere strategiske mål: Økt verdiskapning av norske petroleumsressurser med spesiell vekt på utnyttelse av naturgassen. Det skal videreutvikles faggrupper på topp internasjonalt nivå som gjennom grunnleggende forskning og utdanning skal bringe fram ny kunnskap og danne basis for utvikling av teknologi, metoder, produkter og prosesser. Etablere og videreutvikle slagkraftige, internasjonalt konkurransedyktige forskningsgrupper innen organisk syntese ved universitetene og ved instituttene. Opprettholde utdanningen av det høye antall kandidater innen katalyse og organisk syntese i Norge, for å tilfredsstille industriens og forskningsinstituttenes behov for kvalifisert arbeidskraft, og legge grunnlaget for framtidig ekspansjon og nyetablering innen kjemisk industri. Stimulere til økt samarbeid mellom forskningsgrupper i Norge og med fremragende internasjonale forskningsmiljøer innenfor katalyse og organisk syntese. Programmet skal etterstrebe følgende spesifikke delmål: Programmet skal resultere i minst 20 doktorgrader og minst 20 postdoktorutvekslinger. Det skal etableres minst 5 samarbeidsprosjekter mellom norske og utenlandske forskningsgrupper. Det skal gjennomføres minst 10 utenlandsopphold og 10 gjesteforskeropphold som resulterer i felles publikasjoner. Det skal publiseres minst 175 vitenskapelige artikler i anerkjente tidskrifter med internasjonal referee ordning og det skal holdes minst 75 foredrag på internasjonale konferanser. Det skal gjennomføres flere faglige møter (workshop/sommerskole/vintermøter etc.) innenfor programmets område. Det skal etableres flere vitenskapelige nettverk. 3. Sentrale FoU-oppgaver Katalyse Sentrale FoU oppgaver Grunnleggende forskning innenfor katalyse skal i hovedsak rettes mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til kjemikalier og drivstoffer. Eksempler på viktige produkter kan være diesel, metanol, dimetyleter, hydrogen, olefiner, ammoniakk, karbonmaterialer. Dette er produkter som i første rekke benyttes til energiformål, men andre bruksområder er også aktuelle (landbrukskjemikalier, plast, finkjemikalier og spesialkjemikalier).

4 Selv om naturgass hovedsaklig består av metan, inneholder den betydelige mengder etan, propan og butaner. C 2 -C 4 komponentene er viktige og ettertraktede råstoffer for kjemisk industri og programmet omfatter også oppgaver knyttet til utnyttelsen av disse råstoffene. På grunn av programmets begrensede størrelse er det viktig at forskningsoppgavene konsentreres om noen viktige og sentrale områder for konvertering av naturgass. Oppgavene vil være knyttet til grunnleggende studier av katalysatorer for eksisterende teknologi så vel som til utviklingen av nye katalysatorsystemer. Arbeidet vil omfatte alle viktige deler av katalyseteknologi: Syntese, karakterisering, mekanismer og kinetikk. Aktuelle områder vil være: Framstilling og bruk av syntesegass, herunder hydrogen Det er rimelig å anta at kommersielle prosesser for konvertering av metan også i overskuelig framtid i hovedsak vil omfatte syntesegass (CO + H 2 ) som mellomprodukt. Syntesegass er et viktig petrokjemisk mellomprodukt med en lang rekke anvendelser. Mye tyder også på at H 2 vil bli stadig viktigere i energisammenheng. Framstilling og videreforedling av olefiner Lette olefiner som eten og propen er viktige mellomprodukter i kjemisk industri, moderne petrokjemisk industri ble bygd opp rundt videreforedling av eten og propen. C 2 -C 4 komponentene i naturgass er utmerkede råstoffer for disse produktene. Forbedringer, via økt forståelse av katalysatorene for disse prosessene samt utvikling av nye prosesser, er viktig. Videreforedling av olefiner til plastråstoff og andre kjemikalier kan også være aktuelt. Direkte konvertering av metan og lette alkaner Til tross for en stor forskningsinnsats de siste årene har det ikke skjedd noe gjennombrudd når det gjelder konvertering av metan til metanol eller C 2 komponenter. Dette er en ettertraktet prosess, men hvor det synes å være et klart behov for nye ideer. C 2 -C 4 komponentene i naturgass kan også i noen tilfeller omsettes direkte til produkter uten å gå veien om det tilsvarende olefinet. Organisk syntese Innen den organisk syntetiske kjemien vil det bli lagt vekt på å bygge opp og å videreutvikle slagkraftige forskningsgrupper som kan løse syntetiske problemer innen følgende prioriterte områder: Selektiv syntese Utvikling og anvendelse av selektive syntesemetoder. Selektiviteten omfatter i prinsippet alle aspekter i dette feltet; kjemo-, regio-, diastereo- og enantioselektivitet. Dette kan for eksempel oppnås ved bruk av metaller med kirale ligander, biokatalyse eller organokatalyse. Slike metoder er viktige for å muliggjøre syntese av så vel enkle som kompliserte molekyler med riktig tredimensjonal struktur. Slike metoder er også av avgjørende betydning for fremstilling av f. eks. spesialkjemikalier og legemidler. Metallinduserte reaksjoner Et meget stort antall syntetisk brukbare reaksjoner involverer et eller flere metaller som vesentlige komponenter. Dette gjelder, for eksempel, reaksjoner som danner C-Cbindinger, reaksjoner for oksidasjoner eller reduksjoner av C=C- dobbelbindinger eller C- heteroatombindinger. Mange av disse reaksjonene benytter støkiometriske mengder av et metall, noe som kan være både kostbart og lite miljøvennlig. Det er derfor behov for å forbedre og utvikle nye grønne metallinduserte reaksjoner slik at disse kan foregå med

5 katalytiske mengder metall og under enkle, miljøvennlige betingelser. Syntese av biologisk aktive forbindelser Denne delen av programmet har som mål å syntetisere utvalgte biologisk aktive, eller forventet biologisk aktive, produkter ved å anvende eksisterende eller helt nye syntesemetoder. For å forstå virkningen av organiske forbindelser i levende organismer må slike forbindelser kunne fremstilles i tilstrekkelige mengder. Forbindelser isolert fra naturlige kilder finnes som oftest bare tilgjenglig i meget små mengder. For å undersøke deres biologiske aktivitet må de produseres syntetisk. Det er også ofte behov for å foreta syntetiske modifikasjoner av strukturen til naturprodukter for å komme frem til forbindelser med økt ønsket aktivitet, lavere toksisitet, bedre biotilgjengelighet etc. Den biologiske aktiviteten testes i samarbeid med forskere i relevante fagmiljø. Denne delen av programmet åpner derfor for tverrfaglig samarbeid og utdanning av kandidater med tilleggskunnskap innen medisinalkjemi og biologiske fag. Utvikling av ny, effektiv og miljøvennlig teknologi innen organisk syntese Kjemisk industri stilles overfor stadig strengere krav når det gjelder utslipp av forurensning. Det er derfor et stort behov for å utvikle nye syntesemetoder der støkiometriske reagenser erstattes med selektive katalysatorer, der det benyttes mindre giftige og mer miljøvennlige reagenser, og ikke minst løsemidler. Programmet vil derfor støtte gode prosjekter innen området grønn kjemi som har som mål å utvikle mer miljøvennlige reaksjoner ved å ta i bruk nye katalysatorer, reagenser og/eller ny teknologi, for eksempel organokatalyse. Kjemisk og farmasøytisk industri er hele tiden på jakt etter mer effektive og miljøvennlige metoder for å produsere sine produkter. Ved vurdering av prosjektforslag vil det bli lagt vekt på nyskapning og originalitet. Begge deler av programmet (katalyse og organisk syntese) skal inneholde prosjekter av grunnleggende karakter i form av høyrisiko prosjekter, og også mer strategisk rettede prosjekter. Det er forutsatt at alle prosjektene skal inneholde et utdanningsaspekt, dvs. at det legges stor vekt på dr. utdanningen. 4. Programmets relevans for Forskningsrådets strategier Programmet er vel forankret i Forskningsrådets strategiske planer slik de kommer til uttrykk i Forskning flytter grenser (FFG). Her kommer det klart frem at Forskningsrådet har som mål å prioritere grunnforskning innen alle fag, og bidra til at kvaliteten i norsk forskning heves. Det påpekes at mange fagmiljøer i Norge blir for svake internasjonalt fordi de er for små. Økte resurser til faglig gode miljøer og styrket internasjonalisering av norsk forskning fremheves derfor som svært viktig. Enkelte fagområder, relevante for dette programmet, nevnes spesielt i FFG: Medisin/helse (syntese av bioaktive forbindelser, legemiddelkjemi), miljø/energi og petroleums- og materialforskning. FFG legger også vekt på at etiske aspekter ved forskning ivaretaes. En vinkling av organisk syntese mot mer miljøvennlige, grønne, metoder er derfor viktig. FFG fremhever også betydningen av at flere velger forskning som karrierevei, noe som krever tilgang på dr.gradsstipender og postdoc. stillinger. Det anses også som viktig at antall doktorgrader skal økes innen områder som er av stor betydning for næringslivet. Kjemievalueringen (1997) anbefalte økt støtte til kjemiområdet, som i Norge står svakt sammenlignet med andre land. Kjemievalueringen ble fulgt opp av en fagplan, hvor katalyse og organisk syntetisk kjemi er definert som svært viktige felt for norsk kjemisk industri, som bør prioriteres høyt.

6 Regjeringens Forskningsmelding (St. meld. nr 20, ) er svært tydelig på at naturvitenskapelig grunnforskning skal prioriteres. Dette er avgjørende for et lands langsiktige innovasjonsevne og evne til å absorbere ny kunnskap utviklet utenfor landets grense. Det legges opp til en økning i bevilgningene til grunnforskning gjennom Norges forskningsråd som skal være innrettet mot å styrke forskning i naturvitenskapelige fag. Programmet vil bidra til å skape og å videreutvikle norske naturvitenskapelige og teknologiske fagmiljøer av høy kvalitet. Det vil stimulere til mangfold og faglig fornyelse ved å: Gi støtte til fagmiljøer som utmerker seg med kreativitet Øke omfanget av forskerutveksling med ledende utenlandske miljøer Finansiere doktorgradsstudier og opphold for postdoc. stipendiater ved ledende utenlandske universiteter Det vil oppnå tyngde på prioriterte områder ved å: Satse langsiktig på et begrenset antall områder der Norge skal være i forskningsfronten Bidra til godt samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter 5. Målgrupper Programmets hovedmålgruppe er forskningsmiljøer som utfører grunnleggende forskning innenfor programmets fagområder. Til prosjekter som foregår ved forskningsinstituttene er det ønskelig at det er knyttet doktorgradskandidater, slik at kontakten mellom universitet og forskningsinstitutt naturlig styrkes. Bedrifter kan delta i samarbeid med universitet og/eller forskningsinstitutt, men ikke være søkere. Programmet følger tradisjonen fra KOSK der gode og relevante prosjekter støttes uavhengig av hvilket universitet som søker. Forslagene fra strategiplanen for kjemisk forskning (1998) om hvilke områder innen organisk syntese som burde prioriteres ved de ulike universitetene ansees nå som lite relevante. Imidlertid oppfordres det til samarbeid, både internt på institusjonene og eksternt med forskningsgrupper i Norge og utlandet for å oppnå maksimal effekt av satsingen. Det kan også være gunstig at forskningsgrupper samordner sin innsats slik at komplementære prosjekt ideer kan lede til synergieffekter. Generelt skal det poengteres at det er prosjektkvaliteten (originalitet og sannsynlig gjennomførbarhet) som skal avgjøre hvilke prosjekter som bør støttes innenfor programmet. 6. Koblinger Programmet skal i vareta grunnforskning og grunnleggende kompetanseoppbygging. Katalyse er et tverrfaglig område med sterke koblinger til kjemiteknikk generelt, til fysikk og materialteknologi og til de tradisjonelle kjemiske retningene som organisk kjemi, uorganisk kjemi og fysikalsk teoretisk kjemi. Organisk-kjemisk kompetanse er viktig i flere nye høyteknologiske felt, eksempelvis innen materialteknologi, sensorteknologi, homogen katalyse, farmasøytisk industri, miljøkjemi m.m. Katalyse og organisk kjemi har et felles knutepunkt gjennom fagfeltet metallinduserte reaksjoner. Dette knutepunktet skal prøves utviklet i løpet av programmet med tanke på norsk industriproduksjon. Utvikling av ny, effektiv og miljøvennlig teknologi innen organisk syntese er nytt og utfordrende. Bruk av nye katalysatorer, reagenser og teknologi vil være nødvendig. Området har potensiale til å bli nok et knutepkt. Mellom organisk syntese og katalyse.

7 Programmet vil også omfatte problemstillinger som industrien ikke selv arbeider med, men som likevel vil være innenfor industrirelevante områder. Det bør derfor være et nært samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet, inklusive brukerstyrte aktiviteter. Det er en hovedmålsetning for programmet at industrien skal ha tilgang på kompetente forskningsmiljøer. Dette krever et utstrakt internasjonalt engasjement fra forskningsmiljøene. Det bør derfor oppmuntres til koblinger mot nordiske og europeiske programmer. For prosjekter innen organisk syntese ligger forholdene godt til rette for å søke samarbeid med europeiske forskningsmiljø innenfor COST-programmer (for eksempel D28, D29, D34). Videre gir EUs rammeprogram også muligheter til nettverksstøtte og stipendordninger som kan kobles opp mot programmet. 7. Kompetanseoppbygging Det viktigste er at det utdannes gode kandidater som er godt skolert innen katalyse og syntese generelt. Når det gjelder behovet for kompetanse innen organisk syntese sett fra den organiskkjemiske industriens ståsted, er det ingen fagfelt som peker seg spesielt ut som vesentlig viktigere enn andre. Dette henger sammen med at industriens behov for spesialistkompetanse varierer så mye over tid at det er lite formålstjenlig å kreve for sterk spesialisering av de kandidatene som skal ansettes. Områder som har vært framhevet er f.eks. syntese av biologiske interessante molekyler og forskning innen legemiddelkjemi, utvikling av metoder for stereoselektiv syntese og utvikling av ny teknologi og mer miljøvennlige syntesemetoder. Disse områdene dekkes av programmet. For katalyse er det avgjørende med kandidater med bred og solid bakgrunn innenfor kinetikk, kjemi, fysikk, materialteknologi og prosessteknologi generelt. 8. Informasjon og formidling Resultater fra programmet skal publiseres i anerkjente tidsskrifter og dessuten presenteres på internasjonale møter på vanlig måte. Resultater vil for øvrig bli presentert på seminarer, kollokvier etc. som en del av forskningsgruppenes vanlige formidlingstiltak. Mer og mer informasjon skal også etter hvert være tilgjengelig på internett. Interessante resultater kan også formidles for eksempel via forskning.no. Resultater forventes presentert på relevante nasjonale/nordiske møter i. e. organisk kjemisk vintermøte og nordisk katalysesymposium eller de nasjonale katalysedagene. Prosjektlederne i katalyse eller organisk kjemi bør møtes jevnlig på disse årlige møtene. I europeisk og nordisk regi arrangeres en rekke spesielle workshops/sommerskoler o.l. Mulighetene for å delta på slike arrangementer innenfor programmets områder bør utnyttes. For å rekruttere gode stipendiater til programmet bør man på et tidlig stadium invitere masterstudenter til informasjonsmøter om mulighetene innenfor programmet, og for øvrig vil en utnytte relevante fagblad som Kjemi og Teknisk Ukeblad samt Forskningsrådets nettsider for å spre informasjon om programmet. 9. Plan for gjennomføring Generelt Det vil bli oppnevnt et programstyre sammensatt av forskere og brukere som vil få ansvaret for gjennomføringen av programmet. Minst ett av medlemmene fra hvert fagområde i styret bør være fra utlandet. Det er viktig å understreke at dette skal være et grunnleggende program hvor industrien vil ha en rådgivende rolle. Programmet vil inkludere problemstillinger som industrien ikke selv

8 arbeider med nå, men som likevel kan være innen industrirelevante fagområder. Det vil være nært samarbeid mellom programmet og Forskningsrådets øvrige aktivitet på fagområdet. Det er avgjørende viktig med kontinuitet i forskningen, langsiktig fokus på ett område er en nøkkel til å bli god. Kunnskapen kan så benyttes til å angripe nye områder. Det bør derfor vurderes å delvis benytte rammebevilgninger innen områder der det kan dokumenteres at gitte forskningsgrupper er internasjonalt ledende. Forskningsmiljøene kan dermed selv disponere midlene i større grad. Det forusettes at alle prosjektene evalueres i etterkant. Det er ønskelig at programmet kommer i gang med flere aktiviteter så tidlig som mulig. Dette er særlig viktig for organisk syntese siden KOSK programmet praktisk talt ikke har bevilget nye midler til dette området etter Søknader til programmet skal skrives på engelsk og utenlandske fageksperter skal benyttes ved vurderingen av søknadene. Spesifikt Programmet gir ikke rom for større investeringer, men så langt som mulig vil det åpnes for investeringer i mindre omfang. I forhold til KOSK, foreslås det at de økonomiske rammene økes slik at det blir mulig å satse sterkere på de gode forskningsmiljøene og gjøre dem mer konkurransedyktige internasjonalt. Programmet dekker eksperimentelle fag og det er derfor viktig at det avsettes midler til utstyr Innen organisk syntese er det ønskelig med fortsatt støtte til databasen SciFinder ved alle universiteter, videre vil det være et særlig behov for investering av utstyr i prosjekter der det utvikles ny og miljøvennlig teknologi. Siden bevilgninger til drift generelt har vært lave i Norge, er det et oppdemmet behov for moderne utstyr til organisk syntese. Økt automatisering av arbeidsoperasjonene vil øke produktiviteten i syntesegruppene og gjøre dem mer internasjonalt konkurransedyktige. For å få en effektiv start på prosjektene må engasjement av post docs fra gode utenlandske universitet bli gitt prioritet allerede i innledningsfasen. Ettersom de beste kandidatene er etterspurte, er en tradisjonell søknad med navngitt kandidat og en temmelig langsom saksbehandling lite tjenlig. De beste kandidatene er forsvunnet innen saken har blitt avgjort. Det bør derfor gis ressurser for ikke-navngitte stipendkandidater til prosjektene. Det oppfordres til å kombinere interessefelt fra forskjellige strategiske satsningsområder i Forskningsrådet. I forbindelse med satsingen innenfor mikroteknologi vil det investeres i utstyr til overflatestudier som også kan være relevant for katalyse. Evaluering For å følge progresjonen i de ulike prosjektene foreslås det at programstyret og prosjektlederne møtes årlig for å gjøre opp status i form av oppnådde resultater som manuskripter, publikasjoner, patenter og konferansebidrag. Disse møtene foreslås avholdt i forbindelse med de faste årlige møtene som nevnt tidligere. Med dette oppnår man at programstyret og prosjektlederne treffer alle involverte medarbeidere. Det er viktig at prosjektene evalueres. Midtveisevaluering av programmet kan være aktuelt for å gjøre opp en foreløpig status, men for de fleste dr.gradsprosjektene vil resultatene først være klare mot slutten av arbeidet. Alle prosjektene bør imidlertid evalueres etter de er avsluttet. Etter avslutningen bør også hele programmet evalueres for å vurdere om de oppsatte målene er nådd.

9 Finansieringsplan Programperioden er f.o.m t.o.m Beløp i kroner Finansieringskilde Forslag Plan for Plan for Plan for senere år Totalt KD OED Totalt