Fra Forskningsrådet har spesialrådgiver Birgit Benterud deltatt. Planen har tatt utgangspunkt i programbeskrivelse vedtatt av NTs områdestyre.

Transkript

1 )RURUG Forskningsrådet tok høsten 1998 initiativ til planleggingen av et nytt grunnforskningsprogram innen katalyse og organisk syntetisk kjemi. En ekstern arbeidsgruppe utarbeidet programbeskrivelse som ble behandlet i NTs områdestyre i februar Denne gruppen besto av Professor Rolf Carlson, UiTø (leder) Professor Leiv Kristen Sydnes, UiB Professor Anders Holmen, NTNU Forskningssjef Klaus-Joachim Jens, Borealis AS Områdestyret nedsatte så en ekstern gruppe for å forestå den videre planleggingen av programmet. Denne planleggingsgruppen har bestått av Professor Rolf Carlson, UiTø (leder) Professor Leiv Kristen Sydnes, UiB Professor Anders Holmen, NTNU Forskningssjef Klaus-Joachim Jens, Borealis AS Forskningssjef Åse Slagtern, SINTEF Kjemi Professor Torbjörn Frejd, Universitetet i Lund, Sverige Fra Forskningsrådet har spesialrådgiver Birgit Benterud deltatt. Planen har tatt utgangspunkt i programbeskrivelse vedtatt av NTs områdestyre. 1

2 .DWDO\VHRJRUJDQLVNV\QWHWLVNNMHPL %DNJUXQQ Etter initiativ av NFR gjennomførte en internasjonalt sammensatt komité i løpet av 1997 en evaluering av den kjemiske forskningen ved norske universiteter og høgskoler. På bakgrunn av den framlagte evalueringsrapporten, &KHPLVWU\5HVHDUFKDW1RUYHJLDQ8QLYHUVLWLHVDQG &ROOHJHV, satte NFR ned en arbeidsgruppe for å utarbeide en strategisk plan for kjemisk forskning i Norge. Arbeidsgruppens anbefalinger ble 1998 lagt fram i en strategirapport, $ 6WUDWHJ\IRU&KHPLVWU\5HVHDUFK Fra denne er følgende sitat hentet:.mhplvniruvnqlqjdyk \NYDOLWHWHUDYHVVHQVLHOOEHW\GQLQJIRUGHWPRGHUQH VDPIXQQHW1RUVN NRQRPLHULK \JUDGDYKHQJLJDYYnUNMHPLVNHSURVHVVLQGXVWULRJ GHQVHYQHWLOnXWYLNOHSURGXVHUHRJPDUNHGVI UHNMHPLVNHSURGXNWHU8WYLNOLQJLQQHQ SURGXNVMRQDYQ\HPHGLVLQHUPDWYDUHURJPDWHULDOHUHUEDVHUWSnQ\YLQQLQJHULNMHPL 0DQJHDYGHPLOM PHVVLJHSUREOHPVWLOOLQJHUVRPYLVW WHUSnLGDJHUDYHQVOLNNDUDNWHU DWGHWNUHYHVQ\HYLWHQVNDSOLJHEDVHUWHO VQLQJHUI UGHWNDQVNMHHQYLGHUHIUDPJDQJ Både evalueringsrapporten og strategirapporten uttrykker uro for at kjemien i Norge står svakt sammenlignet med andre land, både med hensyn til antallet aktive forskere og de økonomiske ressurser disse disponerer. Generelt anbefales det at støtten til kjemien bør økes. Strategirapporten gir konkrete forslag til hvordan situasjonen kan forbedres og framholder følgende: 6W WWHE UJLVPHUVHOHNWLYWWLORPUnGHUGHU1RUJHKDUHWNRQNXUUDQVHIRUWULQQXWIUD ODQGHWVQDWXUUHVVXUVHUHOOHUHWDEOHUWNRPSHWDQVHRJWLOLQWHUQDVMRQDOWYLNWLJHIHOWGHU QRUVNHIRUVNQLQJVJUXSSHUNDQIRUYHQWHVnELGUD6W WWHWLOJUXQQOHJJHQGHIRUVNQLQJ LQQHQEHJJHGLVVHNDWHJRULHQHPnVW\UNHV..DWDO\VH og RUJDQLVNV\QWHVHpekes ut som områder som bør satses på og styrkes. Norge er en av verdens ledende olje- og gassnasjoner. For videreforedling av våre gassressurser til petrokjemiske produkter og til drivstoffer er katalyse en nøkkelteknologi. 2

3 En bærekraftig utnyttelse av norsk naturgass krever at fagmiljøene i industrien og ved universiteter og institutter også i framtiden holder høy internasjonal standard. Ved bevisst å satse på grunnforskning og forskerutdanning ved universiteter og i forskningsinstitutter med gode nettverk til næringslivet, vil det kunne opprettholdes og videreutvikles forskningsmiljøer som er i stand til å utvikle ny kunnskap, rettet mot samfunnets og næringslivets behov. Både i industrien og ved universitetene er det et stort behov for flere kandidater med kompetanse på dette området. Programmets katalysedel er en videreføring av deler av tidligere forskningsprogrammer innenfor naturgassforedling (SPUNG, Program for kjemisk konvertering av naturgass (NT) samt det brukerstyrte programmet Naturgass (IE)). En entydig konklusjon fra den internasjonale evalueringen av norsk kjemisk forskning er at etablerte gassforskningsmiljøer holder høy internasjonal standard. Det nye programmet er spesifikt innrettet mot katalyse i tråd med Forskningsrådets strategiske plan for kjemi basert på den nevnte evalueringen. Finkjemikalier og legemidler er produkter med meget høy foredlingsverdi. Norsk industri er framgangsrik på disse områdene, men omfanget er ikke særskilt stort. Her finnes et potensial for betydelig ekspansjon. Dette forutsetter imidlertid at Norge har gode forskningsmiljøer på høyt nivå i organisk syntetisk kjemi slik at tilgangen på godt kompetente kjemikere ikke blir en begrensende faktor. Det er også vesentlig at grunnforskningen i organisk syntetisk kjemi er på ledende internasjonalt nivå slik at nye landevinninger på en effektiv måte kan lede til industriell anvendelse og gi nye produkter og/eller nye og forbedrede prosesser. 0nORJGHOPnO Programmets hovedmål er å gi økt verdiskapning innen norsk kjemisk industri. For å nå dette overordnede mål har programmet flere strategiske mål: Økt verdiskapning av norske petroleumsressurser med spesiell vekt på utnyttelse av naturgassen. Det skal videreutvikles faggrupper på topp internasjonalt nivå som gjennom grunnleggende forskning og utdanning skal bringe fram ny kunnskap og danne basis for utvikling av teknologi, metoder, produkter og prosesser. Etablere slagkraftige forskningsgrupper innen organisk syntese ved universitetene og ved instituttene. 3

4 Øke antallet kandidater innenfor katalyse og organisk syntese i Norge for å tilfredsstille industriens og forskninginstituttenes behov for kvalifisert arbeidskraft, og legge grunnlaget for framtidig ekspansjon og nyetablering innen kjemisk industri. Oppnå samvirke mellom forskningsgrupper i Norge og oppnå økt samarbeide med de internasjonale forskningsmiljøene innenfor katalyse og organisk syntese. Programmet skal etterstrebe følgende spesifikke delmål: Programmet skal resultere i minst 20 doktorgrader og minst 12 postdoktorutvekslinger. Det skal etableres minst 10 samarbeidsprosjekter mellom norske og utenlandske forskningsgrupper. Det skal gjennomføres utenlandsopphold og 10 gjesteforskeropphold som resulterer i felles publikasjoner. Av prosjektporteføljen skal 10 % videreføres i brukerstyrte programmer eller i industriprosjekter. Det skal publiseres minst 150 vitenskapelige artikler i anerkjente tidskrifter med internasjonal referee ordning og det skal holdes minst 60 foredrag på internasjonaler konferanser. Det skal gjennomføres flere faglige møter (workshop/sommerskole etc.) innenfor programmets område. Det skal etableres flere vitenskapelige nettverk. 6HQWUDOH)R8RSSJDYHU.DWDO\VH Grunnleggende forskning innenfor katalyse skal i hovedsak rettes mot katalytiske prosesser for foredling av naturgass til mer verdifulle kjemikalier som f. eks. metanol, drivstoffer og andre kjemikalier. Dette er produkter som i første rekke benyttes til energiformål, men andre bruksområder er også aktuelle (landbrukskjemikalier, plast, finkjemikalier og spesialkjemikalier). Selv om naturgass hovedsakelig består av metan, inneholder den betydelige mengder etan, propan og butaner. C 2 -C 4 komponentene er viktige råstoffer for kjemisk industri og programmet omfatter også oppgaver knyttet til utnyttelsen av disse råstoffene. Programmets begrensede størrelse gjør at oppgavene bør konsentreres om noen viktige og 4

5 sentrale områder for konvertering av naturgass. Oppgavene vil være knyttet til grunnleggende studier av katalysatorer for eksisterende teknologi så vel som til utviklingen av nye katalysatorsystemer. Arbeidet vil omfatte alle viktige deler av katalyseteknologi: syntese, karakterisering, mekanismer og kinetikk. Aktuelle områder vil være: )UDPVWLOOLQJRJEUXNDYV\QWHVHJDVV Det er rimelig å anta at kommersielle prosesser for konvertering av metan også i overskuelig framtid i hovedsak vil omfatte syntesegass (CO+H 2 ) som mellomprodukt. Mye tyder også på at H 2 kan bli stadig viktigere i energisammenheng. )UDPVWLOOLQJRJYLGHUHIRUHGOLQJDYROHILQHU Lette olefiner som eten og propen er viktige mellomprodukter i kjemisk industri og C 2 -C 4 komponentene i naturgass er utmerkede råstoffer for disse produktene. Ny teknologi har for øvrig også gjort det mulig å framstille lette olefiner fra metan uten å måtte gå via C 2 /C 3 komponenter. Forbedring, via økt forståelse av katalysatorene for disse prosessene samt utvikling av nye prosesser, er viktig. Videreforedlimg av olefiner til plastråstoff kan også være aktuelt. 'LUHNWHNRQYHUWHULQJDYPHWDQ Til tross for en stor innsats de siste årene har det ikke skjedd noe gjennombrudd når det gjelder direkte konvertering av metan til metanol eller C 2 -komponenter. Dette er en ettertraktet prosess med stort potensiale hvor det imidlertid synes å være et klart behov for en fortsatt satsning samt nye ideer. 2UJDQLVNV\QWHVH Innen den organisk syntetiske kjemien vil det bli lagt vekt på at forskningsgrupper går sammen for å løse syntetiske problemer innen følgende tre prioriterte områder: 6HOHNWLYV\QWHVH Utvikling og anvendelse av selektive syntesemetoder. Selektiviteten omfatter i prinsippet alle aspekter i dette feltet; kjemo-, regio-, diastereo- og enantioselektivitet. Slike metoder er viktige for å muliggjøre syntese av såvel enkle som kompliserte molekyler med riktig tredimensjonal struktur. Slike metoder er også av avgjørende betydning for fremstilling av f. eks. spesialkjemikalier og legemidler. 0HWDOOLQGXVHUWHUHDNVMRQHU Et meget stort antall syntetisk brukbare reaksjoner involverer et eller flere metaller som vesentlige komponenter. Dette gjelder, for eksempel, reaksjoner som danner C-Cbindinger, reaksjoner for oksidasjoner eller reduksjoner av C=C- dobbelbindinger eller 5

6 C-Heteroatom-bindinger. Mange av disse reaksjonene benytter støkiometriske mengder av et metall, noe som kan være både kostbart og lite miljøvennlig. Det er derfor behov for å forbedre og utvikle nye metallinduserte reaksjoner slik at disse kan foregå med katalytiske mengder metall og under enkle, miljøvennlige betingelser. 6\QWHVHDYELRORJLVNWDNWLYHIRUELQGHOVHU Denne delen av programmet har som mål å syntetisere utvalgte biologisk aktive, eller forventet biologisk aktive, produkter ved å anvende eksisterende eller helt nye syntesemetoder. For å forstå virkningen av organiske forbindelser i levende organismer må slike forbindelser kunne framstilles i tilstrekkelige mengder. Forbindelser isolert fra naturlige kilder finnes som oftest bare tilgjenglig i meget små mengder. For å undersøke deres biologisk aktivitet må de framstilles ved syntese. Den biologiske aktiviteteten kan så testes i samarbeid med forskere i relevante fagmiljø. Denne delen av programmet åpner derfor for tverrfaglig samarbeid. Ved vurdering av projektforslag vil det bli lagd vekt på nyskapning og originalitet. For programmet gjelder også at det skal inneholde prosjekter av grunnleggende karakter i form av høyrisiko prosjekter og også mer strategisk rettede prosjekter. 3URJUDPPHWVUHOHYDQVIRU)RUVNQLQJUnGHWVVWUDWHJLHU Programmet er vel forankret i Forskningsrådets strategiske planer slik de kommer til uttrykk i Forskning for Fremtiden (FFF) og NTs strategiplan. Såvel FFF som strategiplanen har styrking av grunnforskningen som et prioritert område. Fornyelse av det norske forskningssystemet gjennom utvikling av ny vitenskapelig erkjennelse og utvikling av disiplinene er viktige stikkord. I følge disse strategidokumentene skal dette skje gjennom satsing på høyt kvalifisert personale og internasjonalisering. Styrking av grunnforskningen inngår også som en av Forskningsrådets store satsinger med vektlegging av de samme innsatsområdene. Naturvitenskap og teknologi vil styrke grunnforskningen, både på fagenes premisser (fri forskning) og på felter av betydning for næringslivet (strategisk forskning). Dette programmet vil kunne karakteriseres som et strategisk grunnforskningsprogram, satsingen vil være knyttet til områder hvor det er viktig å bygge opp eller opprettholde norsk kompetanse på et internasjonalt nivå, som er i stand til å utvikle ny kunnskap rettet mot næringslivets behov. I NTs strategiplan er det dessuten lagt vekt på å prioritere grunnforskningsprogrammer knyttet til naturressursgrunnlaget. Oppfølging av innsatsområder som petroleumsrettet forskning er også prioriterte oppgaver. Det er videre lagt vekt på at programmene skal bidra til godt 6

7 samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter. I NTs strategi for kjemisk forskning er katalyse og organisk syntetisk kjemi definert som svært viktige felt for norsk kjemisk industri som bør prioriteres høyt. Programmet vil bidra til å skape/opprettholde norske naturvitenskapelige og teknologiske fagmiljøer av høy kvalitet. Det vil stimulere til mangfold og faglig fornyelse ved å: Gi støtte til fagmiljøer som utmerker seg med kreativitet Øke omfanget av forskerutveksling med ledende utenlandske miljøer Finansiere doktorgradsstudier og opphold for postdoktor stipendiater ved ledende utenlandske universiteter Det vil oppnå tyngde på prioriterte områder ved å: Satse langsiktig på et begrenset antall områder der Norge skal være i forskningsfronten Bidra til god arbeidsdeling mellom forskningsmiljøene Bidra til godt samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitutter 0nOJUXSSHU Programmets hovedmålgruppe er forskningsmiljøer som utfører grunnleggende forskning innenfor programmets fagområder. Til prosjekter som foregår ved forskningsinstituttene er det ønskelig at det er knyttet doktorgradskandidater, slik at kontakten mellom universitet og forskningsinstitutt naturlig styrkes. Bedrifter kan delta i samarbeid med universitet og/eller forskningsinstitutt, men ikke være søkere. Strategiplanen for kjemisk forskning fra arbeidsgruppen oppnevnt av NT, er ganske detaljert i omtalen av faglig styrke og framtidig profilering av forskningen ved de ulike universitetene. Når det gjelder katalyseforskning, framheves det at den er sterk ved NTNU og ved UiO og at samarbeidet med SINTEF er godt både i Trondheim og Oslo. Videre framholder strategiplanen at ved økte bevilgninger bør etablering av en forskningsgruppe i katalyse ved UiB støttes. På denne bakgrunn og med utgangspunkt i programmets varighet og totale størrelse bør prioritet gis til de etablerte forskningsgruppene i katalyse ved NTNU, UiO og tilsvarende grupper i SINTEF Kjemi som samarbeider med universitetsmiljøene på området. Dermed oppnåes også synergier mellom universitet og institutt. Slike retningslinjer når det gjelder prioriteringer må likevel ikke hindre gode ideer fra andre grupper/personer. 7

8 Når det gjelder organisk syntese, påpeker strategiplanen at dette forskningsfeltet fortsatt skal ha en sterk profil ved UiO, men samtidig poengteres det at organisk syntese skal støttes og bygges ut ved samtlige universiteter. Bruk av metallorganisk kjemi i organisk syntese framheves som en styrke ved UiO og bør videreutvikles der. Samtidig blir det påpekt som ønskelig at virksomheten ved UiB profilerer seg mer i retning av naturproduktssyntese og at gruppen i organisk syntese ved UiTø bør profilere seg mot farmasi og legemiddelkjemi. Når det gjelder NTNU bør virksomheten der i større grad innrettes mot prosjekter med teknologisk relevans, f. eks. organiske materialer, petrokjemi og polymerer. En slik profilering av programsatsingen innen organisk syntese synes fornuftig. For å oppnå en maksimal effekt av satsingen, oppfordres det til samarbeid, både internt på institusjonene og eksternt med forskningsgrupper i Norge og utlandet. Det kan også være gunstig at forskningsgrupper samordner sin innsats slik at komplementære prosjektidéer kan lede til synergieffekter. Generelt skal det poengteres at det er prosjektkvaliteten (originalitet og sannsynlig gjennomførbarhet), slik den bedømmes ved SHHUUHYLHZ, som skal avgjøre hvilke prosjekter som bør støttes innenfor programmet. Dette er det overordnede prinsipp som prioriteringene som er nevnt ovenfor, skal være underlagt. Gode ideer og prosjektforslag fra andre grupper og personer enn de som er nevnt ovenfor, er derfor velkomne..reolqjhu Programmet skal i vareta grunnforskning og grunnleggende kompetanseoppbygging. Katalyse er et tverrfaglig område med sterke koplinger til kjemiteknikk generelt, til materialteknologi og til de tradisjonelle kjemiske retningene som organisk kjemi, uorganisk kjemi og fysikalsk teoretisk kjemi. Organisk kompetanse er viktig i flere nye høyteknologiske felt, eksempelvis innen materialteknologi, sensorteknologi, homogen katalyse, farmasøytisk industri m.m. Katalyse og organisk kjemi har et felles knutepunkt gjennom fagfeltet metall induserte reaksjoner. Dette knutepunktet skal prøves utviklet i løpet av programmet med tanke på norsk industriproduksjon. Programmet vil også omfatte problemstillinger som industrien ikke selv arbeider med, men som likevel vil være innenfor industrirelevante områder. Det bør derfor være et nært 8

9 samarbeid med IE s brukerstyrte aktiviteter. Det er en hovedmålsetning for programmet at industrien skal ha tilgang på kompetente forskningsmiljøer. Dette krever et utstrakt internasjonalt engasjement fra forskningsmiljøene. Det bør derfor oppmuntres til koplinger mot nordiske og europeiske programmer. Innen områdene Konkurransedyktig og bærekraftig vekst og Energi, miljø og bærekraftig utvikling i EUs 5 rammeprogram finnes det muligheter for koblinger mot katalysedelen av programmet. For prosjekter innen organisk syntese ligger forholdene godt til rette for å søke samarbeid med europeiske forskningsmiljø innenfor COST-programmet (program D 12). Videre gir EUs rammeprogram også muligheter til nettverksstøtte og stipendordninger som kan kobles opp mot programmet..rpshwdqvhrsse\jjlqj.dwdo\vh Naturgass er og vil være en meget viktig ressurs for Norge. Høy kompetanse på viktige områder er en forutsetning for videre industriell utnyttelse av naturgassen. Kravet til kvalitet forutsetter at midlene i hovedsak konsentreres om sentrale områder. Det er dokumentert et stort behov for kandidater på dette området. Oversikter som er utarbeidet viser at det store flertallet av tidligere utdannede kandidater har gått til aktuell norsk industri. Det er dessuten et betydelig behov for rekruttering i forskningsmiljøene og spesielt ved universitetene som nå står foran store utskiftninger i staben. 2UJDQLVNV\QWHVH Det viktigste er at det utdannes gode kandidater som er godt skolert innen syntese generelt. Når det gjelder behovet for kompetanse innen organisk syntese sett fra den organisk-kjemiske industrien sitt ståsted, er det ingen fagfelt som peker seg spesielt ut som vesentlig viktigere enn andre. Dette henger sammen med at industriens behov for spesialistkompetanse varierer så mye over tid at det er lite formålstjenelig å kreve for sterk spesialisering av de kandidatene som skal ansette. Områder som har vært framhevet, f.eks. syntese av biologiske interessante molekyler, utvikling av metoder for stereoselektiv syntese og utvikling av mer miljøvennlige syntesemetoder, ligger alle innenfor de anbefalingene den internasjonale evalueringsrapporten og strategiplanen inneholder. 9

10 ,QIRUPDVMRQRJIRUPLGOLQJ Resultater fra programmet skal publiseres i anerkjente tidsskrifter og dessuten presenteres på internasjonale møter på vanlig måte. Resultater vil for øvrig bli presentert på seminarer, kollokvier etc som en del av forskningsgruppenes vanlige formidlingstiltak. Mer og mer informasjon skal også etter hvert være tilgjengelig på internett. Resultater forventes presentert på relevante nasjonale/nordiske møter i. e. organisk kjemisk vintermøte og nordisk katalysesymposium eller de nasjonale katalysedagene. Prosjektlederne i katalyse eller organisk kjemi bør møtes jevnlig på disse årlige møtene. I Europeisk og Nordisk regi arrangeres en rekke spesielle workshops/sommerskoler o.l. Mulighetene for å delta på slike arrangementer innenfor programmets områder bør utnyttes. For å rekruttere gode stipendiater til programmet bør man på et tidlig stadium invitere hovedfags- og sivilingeniør-studenter til informasjonsmøter om mulighetene innenfor programmet, og for øvrig vil en utnytte relevante fagblad som Kjemi og Teknisk Ukeblad for å spre informasjon om programmet. 3ODQIRUJMHQQRPI ULQJ *HQHUHOW Det vil bli oppnevnt et programstyre sammensatt av forskere og brukere som vil få ansvaret for gjennomføringen av programmet. Det bør vurderes om ikke minst en av medlemene i styret bør være fra utlandet. Det er viktig å understreke at dette skal være et grunnleggende program hvor industrien vil ha en rådgivende rolle. Programmet vil inkludere problemstillinger som industrien ikke selv arbeider med nå, men som likevel kan være innen industrirelevante fagområder. Det vil være nært samarbeid mellom programmet og IE:s brukerstyrte aktivitet på området. Det er ønskelig at programmet kommer i gang med flere aktiviteter så tidlig som mulig. Søknader til programmet skal skrives på engelsk slik at eksterne fageksperter kan benyttes ved vurderingen av søknadene. 10

11 6SHVLILNW Programmet gir ikke rom for større investeringer, men så langt som mulig vil det gis rom for investeringer i mindre omfang. Katalyse er et eksperimentelt fagområde med store krav til instrumentell utrustning. For organisk syntese vil det kunne være aktuelt at programmet finansierer lisenser for å gjøre databasene : &URVVILUH fra Beilstein og 5HDFFV fra Molecular Design, Ltd. tilgjengelige ved samtlige universiteter. Det oppfordres til å kombinere interessefelt fra forskjellige strategiske satsningsområder i Forskningsrådet. I forbindelse med mikroteknologi satsningen vil det investeres i en del utstyr til overflatestudier som også kan være relevant for katalyse. For å få en effektiv start på prosjektene må engasjement av post docs fra gode utenlandske universitet bli gitt prioritet allerede i innledningsfasen. Ettersom de beste kandidatene er etterspurte, er en tradisjonell søknad med navngitt kandidat og en temmelig langsom saksbehandling lite tjenlig. De beste kandidatene er forsvunnet innen saken har blitt avgjort. Det bør derfor gis ressurser for ikke-navngitte post docs til prosjektene. (YDOXHULQJ For å følge progresjonen i de ulike prosjektene foreslås det at programstyret og prosjektlederne møtes årlig for å gjøre opp status i form av oppnådde resultater som manuskripter, publikasjoner, patenter og konferansebidrag. Disse møtene foreslås avholdt i forbindelse med de faste årlige møtene som nevnt tidligere. Med dette oppnår man at programstyret og prosjektlederne treffer alle involverte medarbeidere. Det kan også være hensiktsmessig å invitere eksterne eksperter til disse møtene for å evaluere hvilke prosjekter som bør få økt støtte i form av f. eks. postdoktorstipendiater og/eller økte driftsmidler. Det bør foretas en midtveisevaluering av programmet. Hensikten med en slik evaluering er å gjøre opp en foreløpig status for å vurdere om det er behov for å foreta endringer før siste halvdel av programmet gjennomføres. Etter avsluttning bør hele programmet evalueres for å vurdere om de oppsatte målene er nådd. 11

12 )LQDQVLHULQJ Programperioden er fra 1999 t.o.m Beløpene er angitt i kkr. Finansieringskilde Forslag 1999 Plan 2000 Plan 2001 Plan for senere år Totalt KUF OED XP)RUVNQLQJVUnGHW Egeninnsats Andre off. midler Andre priv. midler 7RWDOW 12