HOVEDPLAN FOR KLIMA, MILJØ OG ENERGI

Transkript

1 1

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Sammendrag Innledning Hjemmel og forankring Klima- og miljøforvaltningen i Tromsø kommune SEKSJON 1: OM KLIMA Manglende statistikkunderlag Foreslåtte tiltak tema klima TABELL 1 Tiltak på klimaområdet Handlingsplan for klima detaljnivå, tiltaksbeskrivelse SEKSJON 2: OM MILJØ TABELL 2 TILTAK PÅ OMRÅDET LOKALT MILJØ Handlingsplan for miljø detaljnivå, tiltaksbeskrivelse SEKSJON 3: OM ENERGI Om drivstofferstatning TABELL 3 TILTAK PÅ OMRÅDET ENERGI Handlingsplan for energi detaljnivå, tiltaksbeskrivelse FINANSIERING OG INNFASING AV GJENNOMFØRINGEN Konklusjon BÆREBJELKENE SAMMENDRAG FORSLAG TIL VEDTAK HOVEDPLAN FOR KLIMA, MILJØ OG ENERGI Hva saken gjelder: Med dette legges ny plan for tiltak på områdene klima, miljø og energi frem for politisk behandling. Første trinn vil være å legge planen ut på offentlig høring. Planen er utredet med bakgrunn i Byrådets tiltredelseserklæring. De tre områdene klima, miljø og energi henger nøye sammen. Kommunene er pålagt å ha en «klima- og energiplan», mens miljøplan har sammenfallende utfordringer, og integreres derfor i planen. 2

3 Saksutredning: I sin tiltredelseserklæring Kystens Huserklæringen sier Byrådet i Tromsø følgende: Tromsø kommune skal ha en ambisiøs klima- og miljøstrategi der vi jobber for å løse lokale miljøproblemer, og bidra til å redusere klimagassutslipp. Samarbeidspartiene anerkjenner FNs to-gradersmål, og vi vil legge føre-var-prinsippet til grunn for den kommunale planleggingen. Samarbeidspartiene vil legge fram en ny klima- og miljøplan innen juni Målsettingen for utslippsreduksjon skal settes til minimum 50 % innen 2030, og planen skal inneholde konkrete tiltak for å redusere klimagassutslipp, svevestøv og støyforurensing. Klima- og miljøarbeid krever forankring og et sterkt eierskap. Vi vil derfor gjennomføre en bred høringsprosess med involvering av lokale miljøorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og næringslivsaktører. Blant de tiltakene som vil bli innarbeidet i planforslaget er tiltak innrettet for å stanse veksten i personbiltransporten, satsing på sykkel og el-sykkel, tiltak for å redusere kasting av mat og tilrettelegging for miljøsertifisering i næringslivet. Hovedplan for klima, miljø og energi svarer på denne bestillingen, og slår sammen tidligere Handlingsplan for miljø og Klima- og energiplan Tromsø kommune vil som organisasjon klare å nå byrådets og kommunestyrets mål om 50 % reduksjon i utslipp av klimagass innen 2030, med tiltak spesielt på området omlegging av kjøretøyparken til nullutslippskjøretøy (reduksjon >80 %) og samarbeid med eksterne aktører for å få ned energiforbruket (reduksjon ~35 %), mens også miljøfokus på innkjøp, samordning av varetransport og reduksjon av avfallsmengden (reduksjon ~15 %) vil bidra. Til sammen vil den kommunale virksomheten kunne redusere sine utslipp av klimagasser med omtrent 8000 tonn/år. Det vil derimot bli vanskeligere å nå de samme målene for kommunesamfunnet som helhet, der en kommune i svært begrenset grad har styringsmulighet. Her er nøkkelordene samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging med byfortetting og utnyttelse av eksisterende infrastruktur, samt stabilisering etterfulgt av reduksjon av privatbilismen. Kommunen vil kunne bidra til en utvikling mot byrådets mål for hele samfunnet gjennom tilbud om miljøsertifisering og energirådgivningsportal, men målet kan ikke nås uten effektiv begrensning av bilbruken gjennom et system for veiprising, samt omlegging fra fossilt drivstoff til eldrift og klimanøytralt drivstoff som biogass, bioetanol og hydrogen. Dersom Tromsøsamfunnet som helhet realiserer de samme tiltakene som den kommunale virksomheten, vil målet om reduksjon av 50 %, eller tonn CO2-ekvivalenter, kunne nås. Planen beskriver kun tiltak myntet på reduksjon av direkte, sysiske utslipp («scope 1») og utslipp fra produksjon av innkjøpt/brukt energ («scope 2»). Utslipp fra produksjon av innkjøpte varer og tjenester («scope 3») er ikke med selv om de står for største delen av de totale utslippene. For å synliggjøre dette er det laget et klimafotavtrykk. Dette følger planen som vedlegg 2. 3

4 Det foreslås en rekke tiltak på samtlige tre områdene i planen. Tiltakene skal i løpet av planperioden på ti år konsekvensanalyseres, kvalitetssikres, prioriteres og finansieres. Et vedtak om en plan for disse tiltakene vil derfor være av typen strategi i, og de fleste tiltakene vil komme tilbake for realitetsbehandling i egen sak over hele perioden, samtidig som nye tiltak kan bli aktuelle. Det er derfor viktig med en årlig evaluering, samtidig som en hovedrevisjon kan være nødvendig, for eksempel halvveis i perioden. Tromsø kommune arbeider gjennom prosjektet TNT Transportnett Tromsø for å oppnå en bymiljøavtale. En slik avtale vil åpne for finansiering av flere og bedre tiltak i kommunens regi. En klima- og energistrategi vil være et bidrag til dette arbeidet. 1.0 Sammendrag Temaene i denne sektorovergripende planen henger nøye sammen, og foreslåtte tiltak kan gi virkning på flere områder. Byutvikling i lys av sammenhengen mellom arealbruk, transport, boligbygging og arbeidsplasser vil være en viktig nøkkel til å møte utfordringene på alle tre områder. Det er da viktigere å finne gode tiltak enn å sette mål for reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, men Byrådet har ambisjon å overoppfylle de sentrale myndigheters mål om en reduksjon av utslippene med 40 % innen 2030 samt å dekke økningen i transportbehovet med gange, sykkel og bruk av kollektivtransport. Utfordringene på klimaområdet er å sikre eksisterende bygninger, infrastruktur veier, kabel- og røranlegg mot virkningene av forventet havnivåstigning og mer nedbør. Kostnadene kan bli store, men kan spres over tid ettersom klimaendringene forventes å skje over lengre tid. Det synes klart at kostnadene vil bli større enn det en kommune kan bære. Ny bebyggelse og infrastruktur skal anlegges med robusthet mot klimaendringene. Dette ivaretas av teknisk forskrift samt bestemmelser i kommuneplanens juridisk bindende arealdel. Med virkning for utslippsreduksjon og klimatilpasning er det så langt foreslått 12 forskjellige tiltak. Flere kan komme til i høringsprosessen. På området miljø er det spesielt plagene forårsaket av støy og støv med sin virkning for folkehelsa det fokuseres på. Her skal veilederne med statlige retningslinjer T-1442/2012 for støy, og T-1520 for støv følges. Videre beskrives utfordringene med forekomst av radon. Med ønsket om boligkonsentrasjon er det også viktig ikke å glemme behovet for «grønne lunger», tur- og lekemulighetene. Innenfor tema miljø er det så langt foreslått 21 forskjellige tiltak. Flere kan komme til i høringsprosessen. All produksjon og bruk av energi har konsekvenser for miljøet, og dermed indirekte også for klima. Det globale energibehovet vil øke, og dette vil i stadig større grad måtte dekkes av fornybar energi. Dersom vei- og havgående transport ikke kan reduseres, finnes det mulighet gradvis å erstatte dagens drivstofftyper med klimanøytrale varianter som biogass, bioetanol og hydrogen ii. Også el- og hybridbilen vil kunne spille en rolle her. Tilbud om landstrøm til cruiseskip ved kai vil ikke bare redusere de lokale plagene med motorstøy, eksos og støv, i Troms fylkeskommune, som ikke ifølge forskrift er pålagt å ha en klimaplan, har vedtatt denne planen som klimastrategi. ii En utredning for Troms fylkeskommune beregner at det selv med en innblanding av 20 % klimanøytralt drivstoff likevel ikke oppnås reduserte CO2-utslipp siden transportbehovet vil øke. 4

5 men også redusere drivstofforbruket med inntil 90 % så lenge skipene ligger ved kai. For energi er det så langt totalt 13 tiltak som er foreslått. Mulighetene for gjennomføring og finansiering av tiltakene over de ti årene som er planens horisont, kunne ikke utredes i detalj. Dette vil komme etterhvert. Her må det konstateres at de aller fleste foreslåtte tiltak kan gjennomføres, eller stimuleres til, av kommunen. Det er imidlertid en utfordring å få hele befolkningen og næringslivet med på realisering av de ambisiøse målsetningene. Her anses miljøsertifisering og hjelp med online analysering av muligheter for energiøkonomisering som virkemidler som allerede har vist effekt, og som bør tas i bruk i større grad. Hovedplanen er utredet i tråd med statlige retningslinjer, men ikke alle aspektene kunne behandles i mangel på resent statistikk på kommunenivå for klimagassutslipp. For energiforbruket er det brukt statistikk fra Lokal energiutredning 1902 for Tromsø Innledning Kommunestyret i Tromsø har tidligere bestemt at Handlingsplan for miljø og Klima- og energiplan skal slås sammen til én hovedplan. Handlingsplan for miljø gikk ut i 2010, mens Klima- og energiplanen, som har tidshorisont til 2018, sist ble evaluert i 2012, og trenger revisjon. De tre temaene klima, miljø og energi henger nøye sammen, og i Hovedplanen vil det være mest fokus på tiltak som har virkning på alle tre områdene. Hovedplan for klima, miljø og energi skal bidra til at kommunens innbyggere oppnår et sunnere bymiljø, styrket folkehelse og bedre ressursutnyttelse. Planen vil også bidra til å nå det globale målet om begrensning av temperaturøkningen til under to grader på verdensbasis (land og hav). 1.2 Hjemmel og forankring Hovedplan for klima, miljø og energi er hjemlet i statlig forskrift, FOR nr 1167 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Formålet med disse statlige retningslinjer er: a) å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, b) å sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene, c) å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Retningslinjen stiller følgende krav til planen på området reduksjon av klimagassutslipp og energibruk: Planen bør inneholde: a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c) Framskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Framskrivingsperioden bør være minst ti år. d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. 5

6 g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a-h. Noen av disse punktene vil være vanskelige å oppfylle i mangel på resent statistikk på kommunenivå. Det foreligger kun beregninger av utslipp fra transport i Tromsø for 2030 og 2050 iii. 1.3 Klima- og miljøforvaltningen i Tromsø kommune Innenfor arbeidsfeltet miljøvern er det flere lover og forskrifter som direkte eller indirekte forvaltes av kommunene. Her nevnes kun et utvalg: Forurensningsloven med forskrifter, Naturmangfoldloven, Folkehelseloven med Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, Friluftsloven, Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter, deriblant helikopterforskriften og hundeloven. Miljøforvaltning ligger også i Plan- og bygningsloven, Sivilbeskyttelsesloven og Energiloven. Lover og forskrifter i landbrukssfæren sorterer under det interkommunale landbrukskontoret for Tromsø, Balsfjord og Karlsøy i Balsfjord kommune. Det er ofte sammenheng mellom de forskjellige forskrifter, og det ville være en fordel at forvaltningsansvaret i kommunen i større grad kunne bli lagt i en egen enhet eller eget kontor. Det bør derfor arbeides med etablering av et miljøvernkontor der tilsynsoppgavene på miljøvernområdet samles. Klimakutt, klimatilpasning, lokalt miljø og energihusholdning henger nøye sammen. De tre temaene behandles i hver sin plansektor, med problembeskrivelse, forslag til tiltak og anslått effekt og kostnad. Sistnevnte to beror foreløpig på nokså grove anslag, og skal kvalitetssikres og konsekvensanalyseres forut for prioritering og finansiering av det enkelte tiltak. Dette vil måtte foregå i hele planperioden på ti år med en årlig evaluering og, om nødvendig, justering. iii Kilde: Beregninger av utslipp fra transport i Tromsø, med framskrivninger til 2030 og 2050 (Østfoldforskningen for Troms fylkeskommune, 2015) 6

7 2 SEKSJON 1: OM KLIMA Tromsø kommune vil bidra til å nå de nasjonale målene om begrensning av klimagassutslippene, samt om å dekke økt transportbehov gjennom gange, sykling og kollektivtransport. Dette skal skje gjennom tilrettelegging og teknologisk framgang men i tillegg vil det være nødvendig med en del inngripende begrensninger. Generelt om klima. Forventede endringer i det globale klima har de siste årene kommet sterkt i fokus, spesielt gjennom arbeidet i FNs ekspertpanel IPCC Intergovernmental Panel on Climate Change. Dette gir indikasjoner på at klimaendringene allerede er i gang, med global temperaturstigning, havnivåstigning, økende antall tørkekatastrofer og episoder med kraftig nedbør og storm som indikatorer. Vedlegg 1 illustrerer en del indikatorer som dokumenterer at klimaendringer allerede er i gang. For Norge vil endringene ikke være av de mest katastrofale iv, men IPCC understreker at ikke noe land vil unngå å se konsekvensene, og alle vil måtte tilpasse seg ut fra et føre-varprinsipp. Hovedplanen vil derfor også måtte ta for seg klimatilpasning. I denne sammenheng brukes «Klimahjelperen», som pilotprosjekt utarbeidet av Fylkesmannen i Troms, DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat, og Meteorologisk institutt i samarbeid med Tromsø og Lyngen kommune v. Seksjon 1 om klima vil fokusere på muligheter for å begrense utslipp av klimagasser CO2 og den langt mer klimafarlige metangassen CH4 spesielt gjennom anvendelse av allerede eksisterende og forventet ny teknologi. Videre fokuseres det på kartlegging av utfordringer som økt havnivå, stormflo, slagregn og økende overvannsmengder byr på. Noe av dette behandles i en egen Hovedplan for vann og avløp som ble utredet parallelt. Konklusjonene i denne planen er ikke gjenstand for vurdering i herværende hovedplan. Mens været skifter fra dag til dag og fra år til år, er klima definert som et karakteristisk gjennomsnitt av været over en 30-årsperiode. Selvfølgelig er det også viktig å sette inn tiltak mot negative Figur 2 Års- og tiårsmiddeltemperatur dokumentasjon på at temperaturstigningen er i gang. Gjennomsnittstemperatur jord og hav. Kilde: IPCC. iv Kilde: Klimaprofil Troms, Norsk Klimaservicesenter, januar v Temaheftet Klimahjelperen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,

8 følger av de mest ekstreme værsituasjoner i dag. Tiltak som bidrar til begrensning av drivhuseffekten og tilpasning til klimaendringene vil vanligvis få synlig virkning først etter mange år. Det kan være meget kostbare tiltak som skal til, og det er ikke alltid mulig å spre dem over flere år. Da er det nødvendig med en langsiktig plan, med sikte på å følge opp målsetningene i Stortingets Klimaforlik. CO2-innholdet i atmosfæren har vært økende i flere år, og oversteg i 2014 for første gang 400 ppm (parts pro million eller 0,4 %). Dette fører til at atmosfæren ikke like effektivt kan bli kvitt solvarmen, og temperaturen vil stige, først i lufta, så også på jordoverflaten og i havet. Vedlegg 1 gir et utvalg av data som underbygger denne konklusjonen. CO2 oppstår ved alle former av forbrenning. Ved forbrenning av fossile brensler frigjøres gassen fra produkter som har ligget gjemt i jordskorpen. Ved forbrenning av biologisk materiale som ved, torv og halm har gassen først blitt bunnet i de samme mengder som frigjøres ved forbrenning eller forråtnelse. Fyring med biobrensel sies derfor å være CO2-nøytral. Jorda reagerer på det økende klimagassinnholdet i atmosfæren blant annet ved at mer gass absorberes i havet. Det fører til surere havvann. Gassen absorberes også av økende plantevekst. Dette er en følsom likevekt der store mengder CO2 alltid har sirkulert. Men etter den industrielle revolusjonen er likevekten gradvis blitt forstyrret, og i dag er absorpsjonen ikke lenger fullstendig. Her skal det bemerkes at CO2 ikke er forurensning, gassen er helt nødvendig for å opprettholde temperaturen på jorda, som uten CO2 ville ligge ca. 15 o C lavere, og ville gjøre de fleste livsformer på jorda umulig. CO2 går i kretsløp, bindes i biomasse og i havvann, og frigis igjen. Imidlertid forstyrrer menneskelig produsert CO2 kretsløpet, og bidrar nå med ca. 3,5 % av den totale CO2-mengde som finnes i den naturlige sirkulasjonen. Vegetasjon renser luften og er kilde for binding av CO2 og produksjon av oksygen. De siste 30 årene har skoggrensen i Norge flyttet seg oppover, noe som kan tilskrives redusert nedbeiting, men det må også anses som forårsaket av stigende temperatur og økende nedbør. Skogtilveksten overstiger avvirkningen betydelig, men presset på anlagte og reserverte grøntarealer øker. Parker og trær øker trivselen, og det bør settes økende krav til utforming av utearealenes grønnfaktor. Dessverre finnes det også naturlige prosesser som forsterker problemene når de først er igangsatt i mindre målestokk av menneskelig aktivitet. Når iskappen rundt Nordpolen minsker, blir mindre av solvarmen reflektert, noe som bidrar til ytterligere økning av havtemperaturen. Når det øverste laget av permafrosten i tundraen og havbunn på store dyp smelter, frigjør det metan CH4 også kjent som naturgass. Denne gassen har mer enn 20 ganger sterkere innvirkning på drivhuseffekten. Dette kan akselerere oppvarmingen, uansett hva som blir gjort med utslippene fra forbrenning av fossile brensler. IPCC hadde som mål å begrense den globale temperaturøkningen til 2 0 C. Pariskonvensjonen skjerpet dette målet til maksimum 1,6 o C. Selv om det lykkes noe som i dag ser ut til å være usannsynlig vil økningen i nordområdene bli større enn det, kanskje så mye som C. Man skal ikke se på det enkelte året da snakker man om vær, ikke enda om klima. Men det er et faktum at temperaturen på Svalbard vinteren har ligget langt over det normale, og tendensen fortsatte inn i året Eneste måte å begrense temperaturøkningen på og dermed indirekte også den truende havstigningen er å redusere forbrenning av fossilt brensel, både som drivstoff og til fyring. Mens oljefyringen har gått stadig ned etter 1980 og kan bli forbudt fra 2020, overtar i noen 8

9 tilfeller fyring med naturgass og propan (LPG). Til stasjonær forbrenning finnes det tiltak som utvidet bruk av biobrensel og elektrisitet fra vann- og vindkraft. Bruk av strøm gir da ikke bidrag når den produseres på klimanøytral måte. Det er derfor nødvendig å benytte alle muligheter til å bygge vann- og vindkraftverk. Disse kàn bidra negativt til miljøet på grunn av naturinngrep og den av og til mindre miljøriktige måten å produsere kraftverkene, men dette er engangs inngrep, og bidrar ikke til den kumulative miljøbelastningen over tid slik varmekraftverk gjør. 2.1 Manglende statistikkunderlag En målsetning om reduksjon i energibruk og klimagassutslipp må nødvendigvis ta utgangspunkt i tilgjengelig statistikk. Dessverre er det etter 2009 ikke tilgjengelig statistikk på kommunenivå. For 2014 vil SSB igjen lage fylkesvis statistikk, men det er ennå ikke bestemt når dette skal komme i gang igjen for kommunenivået. Forskrift om kommunal klima- og energiplanlegging, FOR nr 1167 (se innledningen), punkt a og c, krever informasjon om klimagassutslipp fordelt på kilder/sektorer, samt framskrivning av disse for minst ti år i lys av foreslåtte tiltak. Dette er i dag umulig å oppnå. Troms fylkeskommune har fått utredet potensialet for energireduksjon og utslippskutt ved at busser, taxi og hurtigbåter i 2030 vil benytte en drivstoffmiks med 20 % biodrivstoff, for Figur 3 Utblåsning av metanbobler fra Håkon Mosby leirevulkan. Flere hundre tonn slippes ut hvert år. Foto: Alfred Wegener Institut (Germany) dermed å dokumentere at dette kun vil kompensere en økning i utslippene, og ikke føre til reduksjon i retning av de 40 % som er sentrale myndigheters og fylkeskommunens mål. 9

10 Tabell A Utslippsstatistikk , fordelt på klimagasskomponenter og aktivitet. Omregnet til CO 2-ekvivalenter var utslippet i basisåret 1991 på tonn, og en reduksjon på 50 % i 2030 svarer da til ca tonn. Statistikk for Tromsø kommune, der det ikke er bidrag til utslipp fra energiproduksjonssektoren. Kilde: SSB. Den beste tilgjengelige statistikken for Tromsø er fra Denne tilsier at utslippene av klimagasser omregnet til CO2-ekvivalenter, ble redusert fra tonn i 1991 til tonn i 2009 vi. Reduksjonen gjelder CO2 (kulldioksid), CH4 (metan) og N2O (lystgass). CO2- utslippene er redusert i husholdningene (oljefyring), men har økt for alle former for veitransport. Sjø- og lufttrafikk er ikke fordelt på kommune. Metanutslippene kommer, foruten fra landbruket, hovedsakelig fra avfallsdeponier der reduksjonen viser en nedgang fra tonn i 1991 til tonn i Lystgassutslippene (N2O) er redusert i jordbruket, men har økt noe i transportsektoren der gassen oppstår i kjøretøyenes katalysator. Videre arbeid med oppsamling av metan produsert ved forråtning i nedlagte avfallsdeponier (Mandelasletta) vil kunne gi et bidrag, selv om det meste av potensialet her synes å være realisert. I transportsektoren er utskifting i kjøretøyparken med stadig lavere drivstofforbruk vi Kilde: SSB,

11 medvirkende til at økningen kan reduseres i forhold til utkjørt antall kilometer. Målsetningen om at økningen i transportbehovet skal dekkes ved gange, sykling og økt bruk av kollektivtransport, er sentralt i Tromsø kommunes, Troms fylkeskommunes og nasjonal miljøsatsing. Samtidig må det konstateres at det er stadig økning i varetransporten over vei. Økningen i utkjørte kilometer økte med 2 % fra 2014 til 2015, og er den største økningen siden annen verdenskrig. Figur 4 Med utgangspunkt i forskjellige modeller for økonomisk utvikling i verden og grad av bærekraftig utvikling, har IPCC beregnet resulterende klimagassutslipp. RCP = Representative concentration pathway. RCP2.6 vil begrense den globale temperaturøkningen til noe under 2 o C, mens resultatet for RCP8.5 kunne bli katastrofale 5,6 o C. Enheten ppm = parts pr. million. Statistikken på området lokal luftforurensning er også noe mangelfull, men her foreligger det bedre data med utgangspunkt i to målestasjoner for luftkvalitet, i Hansjordnesbukta og langs Erling Kjeldsens vei («Tverrforbindelsen»). Data for overskridelser i 2013 er ikke tilgjengelige, og vil være beheftet med noe usikkerhet på grunn av instrumentelle problemer. Antallet overskridelser av svevestøvnivået har gått jevnt ned (Figur 5), og er i 2014 og 2015 under den juridisk bindende grensen, men Tromsø kommune har vært nødt å betale mulkt på grunn av dårlig datadekning. Tendensen for 2016, med 24 overskridelser pr. 1. juni mot «tillatte» antall overskridelser på 30 for kalenderåret er en indikasjon på antall overskridelser også har vært høyere i tidligere år enn registrerte målinger tilsier. 11

12 2.2 Foreslåtte tiltak tema klima FORESLÅTTE TILTAK: GENERELT OG TEMA KLIMA Tiltaksnummer og kostnadsanslag- /finansieringsmulighet Generelt «Bymiljøavtale» 2.2 «Belønningsordningen» 2.3 «Bymiljøavtale», drivstoffavgift 2.4 Ingen kostnad 2.5 Inntil kr , støtte fra Miljødirektoratet 2.6 Kr fra 2017, store investeringskostnader senere 2.7 Kun besparelser! 2.8 Kr. 5 mill/år fra 2017, oppveies av lavere driftsutgifter ved bruk av el 2.9 Kr /år i Kr /år, Kun kostnader for ladepunkt ved kommunale bygninger 2.12 Ingen Beskrivelse Gjennom samarbeid med grunnskolen øke elever og ansattes kunnskap og engasjement om klima-, miljø- og energiutfordringer. Kompakt og klimarobust byutvikling med nødvendig hensyn til miljø og god flyt i trafikken Forbedre framkommelighet for, og integrert planlegging av kollektivtrafikk, reguleringsplannivå Videreføring av prosjektet Sykkelbyen Tromsø gjennom Transportnett Tromsø, Tromsømarka økt gange, sykling og kollektivbruk Bestemmelse om havnivåstigning, hensynssone ved bygging med gulv under kote 4 Vurdering skade- og forsikringskostnader i forhold til kostnader forebyggende tiltak klimaendring Sikring mot vannskader, inntrenging overflatevann p.g.a. økt og mer intensiv nedbør (slagregn) Videreutvikling gjenbruk og gjenvinning avfallsfraksjoner; etablering av gjenbruksbørs Satsing på kommunale kjøretøy og anleggsmaskiner egnet for eldrift og biodrivstoff størst mulig, forsert utskifting frem til 2025 Reduksjon av matkasting Etablering av elsykkelpark for kommunalt ansatte for transport i arbeidstiden Bestemmelse om etablering av ladepunkt for elbiler og elsykler i parkeringsnormen Nybygging etter standard A, A+, og med BREEAM-ambisjoner der det passer Totalt potensial for utslippsreduksjon, tiltak i kommunal regi Totalt potensial for utslippsreduksjon dersom Tromsøs befolkning og næringsliv gjennomfører de samme tiltakene som kommunen Klimaeffekt vii Usikker, langsiktig mål Ca. 5% for nye boområder, 1400 tonn Ca. 15 %, 1000 tonn, større ved drivstoffomlegging Ca. 20 %, tonn Klimatilpasning Klimatilpasning Klimatilpasning Ca. 3 %, 1500 tonn Opptil 100 %, 6000 tonn Ca. 5 %, 2500 tonn, «scope 3» Marginalt Forutsetning for % for nybygg, nordisk energimiks, 5000 tonn 8000 tonn/år tonn/år TABELL 1 Tiltak på klimaområdet vii Dette er grove anslag med utgangspunkt at en reduksjon på 50 % vil si tonn. Anslagene vil måtte forbedres gjennom kvalitetssikring og konsekvensanalyse av tiltakene. 12

13 2.3 Handlingsplan for klima detaljnivå, tiltaksbeskrivelse Generelt 1: En kommune har ikke grunnlag for gjennom lov eller forskrift å «pålegge» befolkningen og næringsliv en holdning eller atferd. En slik holdning må bygges opp over tid, og riktig tid og sted å begynne med det er i grunnskolen. Samarbeid med skolene vil kunne øke kunnskap om, og engasjement for klima-, miljø- og energiutfordringene. Det er derfor viktig at skolene miljøsertifiseres, og at temaene utarbeides gjennom prosjektarbeid i klassene, inkludert i læreplanen. Kostnadsanslag: noe til studiemateriell, begrensede kostnader. 1. Kompakt og klimarobust byutvikling med nødvendig hensyn til miljø og god flyt i trafikken Tromsø kommune vil legge prinsipper om kompakt og klimariktig byutvikling til grunn for sitt plan- og reguleringsarbeid. Tiltaket vil bli ivaretatt i kommuneplan der knutepunktstrategien er utgangspunktet. De valgte trafikale løsningene bør føre til god flyt i trafikken der kollektivtrafikken i størst mulig grad prioriteres. Kjøring i kø krever opp til 40 % mer drivstoff, og det er derfor viktig å satse på spredning av trafikken i tid, noe som vil stimuleres av tidsdifferensiert veiprising. Det kan være nødvendig med en gjennomgang av plassering av skilt og fartshindringer for å unngå unødvendig bremsing og akselerasjon, samt å rydde i usammenhengende fartssoner. Kostnadsanslag: ingen kostnader; innføring av veiprising gir mulighet til å oppnå statlige midler i en «bymiljøpakke». 2. Forbedre ramkommelighet for, og integrert planlegging av kollektivtrafikk, reguleringsplannivå Tromsø kommune vil i størst mulig grad tilrettelegge for god framkommelighet for, og økt bruk av kollektivtransport. Der det er mulig vil kollektivfelt inngå i arealplanleggingen, og muligheter for forkjørsrett for bussene vurderes med vikepliktskilt og/eller automatisert lysregulering. Målsetningen er i tråd med retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det krever tettere samarbeid med ansvarlige for kollektivtilbudet. Det kan føre til begrensninger i hvordan reguleringsplaner skal se ut, men er ivaretatt av knutepunktstrategien, og vil ikke medføre ekstra kostnader. Kostnadsanslag: ingen kostnader. Anleggskostnader senere belønningsordningen 3. Videreføring av prosjektet Sykkelbyen Tromsø gjennom Transportnett Tromsø, Tromsømarka økt gange, sykling og kollektivbruk Tromsø kommune vil gjennom sine prosjekter «Sykkelbyen Tromsø», nå videreført i arbeidet med Transportnett Tromsø (TNT), og «Tromsømarka» bidra til at flere velger å gå, sykle, gå på ski eller bruke sparkesykkel for å komme på jobb eller skole, heller enn å bruke privatbil. Målsettingen er at økt transportbehov skal dekkes med gange, sykling og bruk av forbedret kollektivtrafikk. Gjennom dette bør andelen transport med privatbil kunne komme ned fra dagens 60 % til ca. 50 % til tross for økende befolkning. Målsetningen er integrert i kommuneplanen og reguleringsplaner. Kostnadsanslag: ingen kostnader utenom prosjektmidler i samarbeid med fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Anleggskostnader kan komme senere og muligens 13

14 dekkes gjennom belønningsordningen og/eller bymiljøpakke 4. Bestemmelse om havnivåstigning, hensynssone ved bygging med gulv under kote 4 Kommuneplanens juridisk bindende arealdel definerer en vurderingssone i plankart, der eneste begrensning er at bygging av boliger, næringsbygg og infrastruktur med laveste «gulv/såle» under kote 4 skal dokumentere at stormflo ikke kan bli til skade. Ingen ekstra kostnader. Kostnadsanslag: ingen siden vurderingssonen er nedfelt i kommuneplanens kart samt bestemmelsene i kapittel 12.3 havstigning og stormflo, der kote 4 brukes som grense for vurderingssonen. 5. Vurdering skade- og forsikringskostnader i forhold til kostnader forebyggende tiltak klimaendring Tromsø kommune vil kartlegge kostnadene forbundet med forebyggende tiltak mot trusselen om havstigning, og sammenligne disse med mulige kostnader på grunn av skader og økende forsikringspremier. Dette gjelder hovedsakelig eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. En slik analyse er foretatt bl.a. i København, og er planlagt gjennomført for Tromsø innen 2018, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Stavanger kommune. Dersom analysen ikke foretas, kan kommunen og privatpersoner bli konfrontert med sterkt økende premiekostnader for forsikring. Analysen bør utføres av kompetent konsulent, noe usikkert hva det vil koste viii. Vann og avløp fikk i 2013 gjennomført et utredningsarbeid der alternative forslag til og anbefalinger om løsningsmodeller for utbygging av vann, avløp og overvann i strandsonen sett i sammenheng med følgende to identifiserte drivkrefter: - Endringsprosesser i strandsonen på Tromsøya og fastlandet i form av nye utbyggings- og utfyllingsområder, - Klimaendringer i form av mildere klima med økt nedbørintensitet, økte nedbørsmengder og stigende havnivå. Figur 5 - Tromsøysundvegen, tunnelinnslaget til Tromsøysundtunnelen (øverst til venstre) og bebyggelsen på Tomasjordneset kan trues av fremtidig havstigning viii Arbeidet er foreslått å utgjøre et prosjekt ved deltakelse i prosjektet «I Front», som er ledet av Miljødirektoratet og er en videreføring av klimatilpasningsteamet i «Framtidens Byer». Dette vil omfatte 11 større kommuner. Avtale forventes inngått i

15 Kostnadsanslag: fastsettes i samarbeid med forsikringsbransjen, kr , mulighet for støtte fra Miljødirektoratet gjennom kommunesamarbeidet «IFront». 6. Sikring mot vannskader, inntrenging overflatevann p.g.a. økt og mer intensiv nedbør Tromsø kommune vil måtte gjennomføre tiltak som reduserer faren for vannskade på grunn av økt nedbørintensitet og økte nedbørsmengder, blant annet ved å etablere åpne vannveier og ved åpning av bekker. Det vil også kunne bli nødvendig å øke dimensjonen på rørsystemer for mottak av overvann. Ved regulering og utbygging av nye boligområder skal tilførsel av overvann fra planområdet til det offentlige avløps- eller overvannsnettet minimeres, og som hovedregel håndteres lokalt. Økt overvannsproduksjon fra et utbyggingsområde skal fortrinnsvis møtes med lokal håndtering, dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Ett mulig tiltak er anlegg av såkalte «grønne tak» samt fordrøyningsbassenger. I utbyggingsområdet skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Videre skal eksisterende bekker sikres og bevares så nært opp til sin naturlige form som mulig. Det skal ikke tillates nye bekkelukkinger. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk og økonomisk gjennomførbart. Ansvars- og kostnadsdelingen mellom kommunen og utbygger avklares gjennom forhandlinger om utbyggingsavtale. Kostnadsanslag: Det er ønskelig med tilførsel av ny kompetanse en stilling i byutvikling, med sterk kobling med Vann og avløp, i løpet av 2017 kr pr. år. Store investeringskostnader, spesielt i røranlegg i bakken som trues av havstigning, vil komme senere. 7. Videreutvikling gjenbruk og gjenvinning avfallsfraksjoner; etablering av gjenbruksbørs Tromsø kommune vil videreutvikle og optimalisere systemer for gjenbruk og gjenvinning, slik at overforbruk og avfallsproduksjon i større grad kan unngås. Kommunen vil også selv intensivere sitt arbeid med miljøriktige innkjøp; Hensyn til varighet og gjenbruk skal vektlegges i innkjøpsordninger. Dette er av sterk, ressursmessig betydning. Når avfallet kommer inn til renovatøren, skal det finnes en sluttbehandling med mål om gjenbruk og gjenvinning av mest mulig av råstoffet ix. Dette er imidlertid en oppgave som må løses innenfor økonomisk lønnsomme rammer, og kan overlates til renovasjonsselskapene. Men kommunen og bedrifter bør også selv gå inn for mest mulig gjenbruk av materialer som er «utgått» for sitt formål, og prioritere dette i sine anskaffelser. Kostnadsanslag: i noen tilfeller kan det føre til noe inntekt, men det vil i alle fall spare samfunnet for utgifter til nye innkjøp. ix Referanse: Miljøsertifisering av Fretex med mål om å transformere bruk-og-kastsamfunnet til kast-ogbruksamfunnet (Stiftelsen Miljøfyrtårn, 2016). Dette er også filosofien for renovasjonsselskapet Remiks. 15

16 8. Satsing på kommunale kjøretøy og anleggsmaskiner egnet for eldrift og biodrivstoff størst mulig, forsert utskifting frem til 2025 x. Behovet for person- og varetransport vil øke, både i kommunen og i samfunnet for øvrig. Det er spesielt varetransporten som i økende grad benytter veitransport. Skal utslippene fra transportsektoren holdes under kontroll, er eneste løsning å satse på alternativt drivstoff. Tromsø kommune vil i størst mulig grad satse på en bilpark og anleggsmaskiner som egner seg for drift på elektrisitet el- og hybridbiler eller biodrivstoff bioetanol eller biogass, men som også ivaretar sikkerhet og robusthet. Nasjonal avgiftspolitikk har vært avgjørende for at satsing på kjøretøy med alternative drivstoff har blitt et konkurransedyktig alternativ, men det fordrer også lokale incentiver. For å gjøre miljøvennlige kjøretøy attraktivt i Tromsø er det nødvendig med tilrettelegging for infrastruktur til miljøvennlige transportmidler. Det må utarbeides en plan som gir oversikt over ladepunkt i kommunen og hvilke behov for infrastruktur som ladestasjoner kan være nødvendig å tilrettelegge for. En slik plan skal kartlegge bruken av ladestasjonene og avdekke hvor behovet for nye stasjoner er størst. Dette må ses i sammenheng med parkeringsnormen og -bestemmelsene i kommuneplanen og det pågående arbeidet med Transportnett Tromsø. Finansiering ses i sammenheng med arbeidet med Bymiljøavtale. Kostnadsanslag: budsjettet for forsert utskifting bør økes. Det anslås at kr. 5 mill/år for anskaffelse (utskifting) og ombygging er realistisk fra 2017, delvis oppveiet av lavere driftsutgifter ved elektrifisering av kjøretøyparken. 9. Reduksjon av matkasting Matbutikker. Hoteller og spisesteder kaster i dag betydelige mengder med mat. Det er mulig å redusere disse mengdene gjennom revurdering om mat fortsatt skal kunne selges og brukes også etter at «siste salgsdato» eller dato for «best før» er passert. Visse forsøk med dette er allerede i gang på noen skoler som serverer overskuddsmat fra butikkene som ikke er salgbar. Kommunen kan i samarbeid med frivillige aktører og næringslivet stimulere til tiltaket gjennom kampanjer. Dersom mat som skal kastes av butikker ikke er paket i plast, kan den være råstoff for produksjon av biogass. Kostnadsanslag: det bør trekkes ut kr pr- år i tre år for å finansiere holdningskampanjer med sikte på redusert matkasting. 10. Etablering av elsykkelpark for kommunalt ansatte for transport i arbeidstiden. Elsykkelen er et godt alternativ for persontransport, i hvert fall i deler av året. Det vil redusere utgifter til taxi og kilometergodtgjørelse, samtidig som det kan være tidsbesparende og helsefremmende. Elsykkel kan være aktuell for bruk i hjemmetjenesten samt for enhetsledere i barnehageenhetene som allerede har søkt om dette. Ved rådhuset er det i dag plassert to elsykler, og brukerne er fornøyde med disse. Kostnadsanslag: Det må regnes med ca. kr pr. sykkel av god standard, samt noen utgifter til vedlikehold, eventuelt forsikring. Det foreslås totalt kr pr. år i tre år for å komme i gang. x Forslag til Nasjonal Transportplan, presentert februar 2016, ønsker at kjøretøy solgt fra 2025 kun skal bruke klimanøytralt drivstoff eller elektrisitet. 16

17 11. Bestemmelse om etablering av ladepunkt for elbiler og elsykler. Følgende bestemmelser er foreslått i kommuneplanens arealdel, krav til parkeringsplasser ved bolig, sykkel og bil (a og b), og krav til parkeringsplasser for ansatte (c): a) Parkeringsplasser for beboernes sykler skal være under tak, lett tilgjengelig fra gateplan, nærmest mulig inngangen og ha tilgang til ladefasiliteter; b) Parkeringsplass for beboernes biler skal ha tilgang til ladefasilitet; c) 20 % av plassene for ansattes biler og sykler skal ha ladefasiliteter. Kostnadsoverslag: For private byggeprosjekter har kommunen ingen utgifter. Utgiftene for etablering av sykkelparkering og ladefasiliteter ved kommunale arbeidsplasser må utredes nærmere, og mulighet for å få disse subsidiert av Enova (tidligere Transnova) undersøkes. 12. Nybygging etter standard A, A+, og med BREEAM-ambisjoner der det passer Tromsø kommune vil som byggherre og eiendomsforvalter, i størst mulig grad basere nybygging på standarden A eller A+, og vurdere bygging etter BREEAM-kravene xi. For utbygging i statlig og privat regi vil dette reguleres av Teknisk forskrift, TEK10. Kostnadsanslag: byggekostnadene vil kunne øke noe, men gevinsten vil ligge i lavere driftsutgifter. Noe av merprisen vil kunne dekkes med statlige subsidier (Enova SF). xi ) BREEAM: Building research establishment environmental assessment method. 17

18 3 SEKSJON 2: OM MILJØ Tromsø kommune vil bidra til miljøvennlig og bærekraftig utvikling i samfunnet. Denne målsetning er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, og skal nåes gjennom tilrettelegging og teknologisk framgang, supplert med begrensninger nedfelt i bestemmelser i kommuneplanens arealdel der dette anses nødvendig for å nå målet. Begrepet miljø omfatter alt fra arbeidsmiljø, innemiljø og trivsel, via bruk av naturressurser, til fysisk-kjemisk tilstand i jord, vann og luft. All menneskelig aktivitet finner sted i miljøet, og påvirker miljøet. Miljøvern befatter seg med begrensning av negativ miljøpåvirkning. I sin beste form er et godt miljø også et bærekraftig miljø, og krever bærekraftig virksomhet i alle ledd, der inntekter og de totale kostnader, deriblant miljøkostnader, er i balanse, og der inntektene skapes på bærekraftig måte xii. Tromsø, og Nord-Norge generelt, er tynt befolket, og er preget av «mye natur» og gode miljøegenskaper. Vannkvaliteten er meget god, men bør ikke forringes. Luften er relativt ren, i fravær av stor, forurensende industrivirksomhet. Havet er rent, og en god resipient for byens avløpsvann etter primærrensing gjennom bruk av finsiler. Men også i Tromsø er det nødvendig å arbeide for miljøforbedring på flere områder. Lokalt er det støy og støv, for størstedelen som følge av vei- og skipstrafikken, som anses som de største miljøutfordringer. Økende biltrafikk, spesielt økende varetransport over vei, er kilde til eksos, støy og støv. Mer konsentrert boligutbygging nær betydelige støykilder øker risikoen for, og mengden av støyplager, og kan true grøntarealer som er byens grønne lunger og leke- og friluftsarealer. Figur 6 Antallet overskridelser av grenseverdien for svevestøv har gått gradvis ned, men dessverre må dette delvis forklares med mangler i dataregistreringen. Spesielt for 2013 er ingen målinger godkjent på grunn av tekniske problemer. Disse er løst høsten Data for 2016 gjelder for 20. februar. Kilde: Miljødirektoratet. xii Kommuneplan for Tromsø , Samfunnsdelen. Ved graving oppdages stadig grunnforurensing, for eksempel miljøfarlige rester etter bybrannen i 1969, grunnen under nedlagte bensinstasjoner og industrianlegg. Arealet der Tromsøverftet har ligget i mange tiår, er 18

19 sterkt belastet med grunnforurensning forårsaket av verftsvirksomheten, men også med støy og støv fra trafikk over Tromsøbrua. Skulle et slikt areal benyttes til boligformål, er det nødvendig med omfattende og kostbare, avbøtende tiltak. Kapitlet om miljø har bekjempelse av støyplager og forekomst av svevestøv som hovedtema, men her behandles også utfordringer med kartlegging av grunnforurensing, radon og biologisk mangfold. Forekomst av svevestøv er et miljøproblem på et antall dager som heldigvis har gått ned siden For 2016 tillater Forurensningsforskriften 30 overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonen på 50 µg/m 3, noe Tromsø ikke har overskredet siden Men ifølge EU-direktiv skal det på sikt ikke være tillatt flere enn 8 overskridelser, og det er færre enn de ca. 15 overskridelser målt i dag. Det er ikke bestemt når dette EU-direktivet vil bli gjeldende i norsk lov og forurensningsforskriften. På dager med overskridelse av konsentrasjonen, er disse i Tromsø som regel de høyeste i hele Norge det er målt opp til 600 µg/m 3 og konsentrasjonen kan være faretruende høy i to-tre dager. Svevestøv er generelt helsefarlig, men spesielt for barn, allergikere og astmatikere. Forbedring av målingene er nødvendig etter pålegg fra Miljødirektoratet xiii, men bedre måling alene vil ikke bedre situasjonen uten tiltak mot støvproduksjon og -spredning. Foruten svevestøv som med sikkerhet er relatert til vei- og skipstrafikken, slipper denne også ut komponenter i eksosen som er helsefarlige, og som også blir overvåket ved måling xiv. I kommuneplanen vil det bli definert en hensynssone for svevestøv med henblikk på forskriftsmessig å overholde retningslinje T Konsentrasjonen av nitrøse gasser (NOx) i eksosen, spesielt fra dieselbiler, som er hovedproblemet i Oslo og Bergen, er på grunn av geografiske og meteorologiske forhold, i Tromsø ikke noe problem enda. Som et resultat av et klima i endring konstateres det at det også i Tromsø alt nå forekommer flere perioder der temperaturen svinger rundt null enn før. Det fører til mer is på veier og fortauer, noe som bekjempes med strøing med sand og grus. Dette bidrar til støvforekomst, selv om det her i mindre grad er tale om det helsefarlige svevestøvet (partikkelstørrelse mindre enn 10 µm). I motsetning til Statens Vegvesen har Tromsø kommune ikke brukt veisalting siden Forskning siden det året, har imidlertid ført til bedre løsninger for salting, f.eks. med kalsiumklorid og CMA kalsiummagnesiumacetat xv som er kostbar men burde vurderes for anvendelse, eventuelt forsøksvis, på de verste bakkene i Tromsø Sentrum Figur 6 Støy skal tas hensyn til i all arealplanlegging. Her skal Veileder om retningslinje T-1442 følges. xiii Kvaliteten er etter forbedringer blitt tilfredsstillende for xiv Målestasjonen i Hansjordnesbukta måler konsentrasjonen av NO2, men ikke for klimagassen N2O (lystgass) som slippes ut etter katalysatoren. xv CMA, kalsiummagnesiumacetat, er en svanemerket, ikke-korrosiv salttype. Noen forsøk med CMA er foretatt av Bydrift. 19

20 samt Langnesbakken. På E8 og fylkesveiene anvender Statens Vegvesen magnesiumklorid til støvbinding, spesielt i tunnelene. Støy sprer seg i enda større grad enn støv. Også her er veitrafikken hovedkilden. I tillegg er deler av befolkningen i Tromsø utsatt for støy fra fly-, helikopter- og båt/skipstrafikk. Dvs. at samferdselsstøy gir det hovedsakelige bidraget til støyeksponeringen for Tromsøs befolkning. Dessuten er det et visst omfang av eksponering for støy fra bygg- og anlegg, industri- og næringsvirksomhet, havner/-terminaler, anlegg for idrett-/fritidsaktiviteter, serveringssteder/underholdning, tekniske installasjoner og naboer. Det finnes retningslinjer for støynivå som ikke bør overskrides, både innenfor og utenfor rom med støyfølsomme bruksformål og i uteoppholdsrom. De fleste av disse er beskrevet i ovennevnte støyretningslinje (T-1442/2012) og i Norsk Standard 8175:2012 som er et vedlegg til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Støy kan være årsak til helseplager, både akutte/forbigående plager men også kroniske/vedvarende plager. Her kan spesielt nevnes den økte risikoen for hjerte-kar sykdommer samt forstyrrelse av søvn. Støyeksponering kan generelt sett også gi redusert trivsel samt redusert nytte av uteområder/rom for boenheter. I forbindelse med prosjektet TNT Transportnett Tromsø er det foretatt ny støykartlegging som omfatter fly- og veitrafikk. Soner med forventet støy fra skip vil bli lagt inn i aktsomhetskartet. For støy er det definert hensynssone, der rød sone generelt gir byggeforbud, mens gul sone er en vurderingssone hvor bebyggelse med støyfølsomme bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Slik vurdering skal gjøres etter en støyfaglig utredning, som Tromsø kommune krever gjennomført før nyetablering av slik bebyggelse. I utgangspunktet er det eier av anlegg/støykilder som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak. For å nå de nasjonale målene om reduksjon av støyplager i befolkningen og for å bidra til bedre folkehelse lokalt, tar Tromsø kommune gjennom sin arealplanlegging et ansvar for å ta tilstrekkelig hensyn til støy i miljøet. En svært stor del av de som søker rekreasjon i utmark, opplever at stillhet og ro er svært viktig. Et stadig større antall mennesker blir påvirket av støy daglig. Støy er uønsket lyd. Alt etter den enkeltes tålegrense og interesse vil uønsket lyd irritere, forstyrre, plage eller skade et menneske. Arten av støy, intensitet, hyppighet og forhold til eventuell bakgrunnsstøy bestemmer virkningen for helse og trivsel. Figur 7 Betydningen av å komme vekk fra støy og forurensning. Kilde: Undersøkelse av nordmenns friluftsliv, deres naturverdier, holdninger og atferd, utarbeidet av FRIFO (MMI/Vaagbø 1992) Det er vanligvis mest fokus på støy, spesielt trafikkstøy, som oppleves innendørs. Men også støynivået på lekeplasser, og generelt i friluftsområder, skal ligge på 20

21 et nivå som ikke erfares som plagsomt og belastende for helsa. Som eksempel nevnes her at støyproblematikken skal vurderes også ved den mulige etablering av rekreasjonsløyper for motorisert ferdsel på vinterstid (snøscooterløyper) xvi. Det er også betydelig støy og utslipp foruten av eksos av støv fra skip som ligger lenge til kai. Internasjonale bestemmelser tilsier at skipene kan pålegges å knytte seg til landstrøm der den finnes, dersom de ligger lengre enn seks timer. Tromsø Havn og Troms Kraft er allerede i gang med etablering av landstrøm, foreløpig for mindre skip. Arbeidet foreslås fullført med høy prioritet. Spesielt i bestemte områder i Kaldfjord, Storelva og Slettelva er det høy forekomst av radioaktiv radongass. Gassen siver ut av bestemte bergarter, og utslipp kan forekomme fra betong. Det er strenge krav til radonforekomst innendørs, da gassen, spesielt i kombinasjon med røyking, er direkte helsefarlig, og kan føre til lungekreft. Kommunen har god oversikt over situasjonen gjennom måling i samtlige skoler og barnehager samt innsamling av data fra målinger i over 1000 boliger. Også forekomsten av radon i kommunale boliger skal kartlegges siden radonnivået skal kunne dokumenteres ved utleie. Dette gjelder også private boliger. Nye boliger og bygninger oppføres i dag med radonsperrende membran, men dette er ikke alltid tilstrekkelig. Radon kan også forekomme oppløst i grunnvann. I kommuneplanens arealdel vurderes det å definere hensynssoner for radon. Tilgang på ferskvann er allerede problematisk i flere deler av verden. Her er Norge i en særstilling, med så stor tilgang på ferskvann at det har blitt antydet at «rent vann kan bli fremtidens norske eksportprodukt, større enn petroleum». Klimaendringer vil være en viktig faktor å ta hensyn til både ved vurdering av drikkevannskildenes robusthet som hygieniske barrierer og i forbindelse med utforming og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg. I Norge forventes de største utfordringene å være knyttet til større variasjon i råvannskvaliteten. Framskrivninger av klima i Norge viser en trend i form av økt nedbør, økt avrenning, hyppigere episoder med slagregn, noe som igjen fører til større risiko for at smittestoffer blir tilført drikkevannskildene xvii. Drikkevannskildene til Tromsø vannverk er små, forholdsvis grunne og med relativt lav oppholdstid og fortynningsevne i forhold til tilførsel av mikrobiologisk forurensning. Vannkildene har i tillegg små vannmagasin, og mellomlagringen av snø i nedbørfelt og på vannkildene har stor betydning når den årlige vårløsningen fyller opp magasinene xviii. Denne kildekarakteristikken gjør kildene sårbare ettersom perioder med økt avrenning kan gi større risiko for at smittestoff tilføres vannkildene. Temperaturøkning kan bety reduserte snølagre. Dette kan påvirke vårflommens størrelse, som igjen kan få betydning for evnen til å fylle opp magasinene. Etablering av nedbørmålestasjoner i nedbørfeltene vil, sammen med risikobasert prøvetaking, online overvåking og systematisk inspeksjon av nedbørfeltene, kunne bidra til å få fram xvi Kilde for avsnittet ovenfor: Miljørettet helsevern, kommuneoverlegen i Tromsø. xvii Kilde: Norsk Vann rapport 177/2010 Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer problemoversikt og status xviii I vintersituasjonen der nedbør i all hovedsak faller som snø, vil tilførsel av vann til vannkildene være langt lavere enn det vannuttaket vår vannproduksjon representerer. Dette betyr nedtapping av vannmagasinene i en periode som normalt foregår i perioden januar mai hvert år. 21

22 trender i nedbør- og vannkvalitetsutvikling, isleggingsperiodens varighet, etablering av temperatursprangsjikt og magasinfyllingsevne xix. Aktivitetsnivået i nedbørfeltene og på vannkildene både på Ringvassøya og Kvaløya skiller seg i stor grad ut i forhold til andre sentrale områder i Midt- og Sør-Norge der det kan være betydelig konflikt mellom drikkevannsinteressene og arealbruk i nedbørfelt. Inkludert nedbørfeltene til drikkevann-kildene til de kommunale vannverkene i ytre område, er situasjonen pr 2014 at eksisterende arealbruk representerer et lavt forurensningspress. Det vil uansett være viktig å bevare dagens situasjon med lite aktivitet i nedbørfeltene til byens drikkevannskilder, og som gjenspeiles i lav påvirkning av fekal forurensning. I planperioden legges det derfor til grunn å opprettholde en barrierehøyde som ikke krever utvidet vannbehandling xx for å oppnå tilfredsstillende inaktivering av bakterier, virus og parasitter. I tillegg til Tromsø vannverk har kommunen også eier- og driftsansvar for 14 distriktsvannverk, og antallet vil kunne økes. Her vil hovedfokuset være knyttet til økt hygienisk leveringssikkerhet ved disse. Overgang fra bruk av elv/bekk til bruk av grunnvannsbrønner i fjell vil være en del av dette. Status og utfordringene knyttet til beskrivelse inngår i Hovedplan for vann og avløp som er utredet parallelt xxi. xix Flere målestasjoner ble etablert gjennom prosjektet Framtidens Byer, i samarbeid med Meteorologisk Institutt. xx Tilstrekkelig med UV-desinfeksjon for Kvaløya-kildene og UV eventuelt i kombinasjon med klorering for vannkildene i Simavika. xxi Kilde for avsnittet om drikkevann: Tromsø kommune, Vann og avløp. 22

23 FORESLÅTTE TILTAK: GENERELT OG TEMA MILJØ Tiltaksnummer og kostnadsanslag Generelt 2 En ny stilling i 2016, en ny stilling i 2017, Kr /år 3.1 Kr /år 3.2 Mulige besparelser Gratis Gratis Kr /år i Kr /år øremerket til drift av spesialkjøretøy 3.7 Ingen kostnader 3.8 Lavere kostnader for veirenhold 3.9 Selvfinansierende 3.10 Selvfinansierende 3.11 Belønningsordningen 3.12 Kr. 2 mill/år i 2017 og Ingen kostnader 3.14 Ingen kostnader Beskrivelse For å intensivere klima- og miljøarbeidet foreslås etablering av et «miljøvernkontor» som samler tilsyns- og forvaltningsoppgavene i klima- og miljøsammenheng. Det bør også vurderes å samle og utvide staben som skal arbeide med dette. Folkehelse som insitament for effektiv forvaltning av miljø og bærekraftig utvikling Miljøvennlig innkjøpsprofil, gjenbruk, kildesortering Innmelding som kontrollmedlem i «Grønt Punkt» Vurdere å bli «Fair Trade-kommune» Reduksjon av matkasting (også oppført som klimatiltak) Overholde T-1520 forskrift for luftkvalitet, redusere antall overskridelser svevestøvnivå Beredskapsplan for håndtering av og tiltak mot kritisk dårlig luftkvalitet, f.eks. datokjøring, lavutslippssoner, miljøfartsgrense m.v. Begrensning av støvproduksjon i sammenheng med byggearbeid og dermed sammenhengende transport Forberede innføring av piggdekkavgift for en prøveperiode på tre år (forskriftsendring som ikke tar stilling til innføring av selve avgiften) Innføring av veiprising som tiltak mot kødannelse, for reduksjon av bilbruk samt å oppnå avtale om «bymiljøpakke» Vurdere strøingsrutiner og eventuell veisalting for å øke trafikksikkerheten samt dempe svevestøvforekomst Overholde T-1442/2012 Statlig retningslinje for støy i arealplanlegging Blågrønn faktor som kriterium ved områderegulering Bruke «Tromsømarka» aktivt for å nå målene om nullvekst i bilbruk Ansvar Administrasjonssjefen, kommunestyret Tromsø kommune, befolkningen Tromsø kommune, næringslivet, renovatørene Innkjøpsavdelingen Kommunestyret «Miljøvernkontoret», frivillige miljøorganisasjoner Veieierne Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Statens Vegvesen Kommunestyret Byggesak Kommunestyret Kommunestyret, TNTprosjektet ved Byutvikling Bydrift Byutvikling Byutvikling Kommuneplan 3.15 Ikke avklart Stimulere til etablering av bedrifter og organisasjoner med fokus på, og høy kompetanse på miljøforvaltning Tromsø kommune, næringslivet 23

24 Tiltaksnummer og kostnadsanslag 3.16 En ny stilling fra 2017 Beskrivelse Etablering lokal database for grunnforurensning og nedgravde oljekjeler Ansvar Byutvikling, byggesak, Brann og redning, spesialister 3.17 Kostnad fra sak til sak 3.18 Lisens og sertifisørinnleie kr /år, på sikt en ny stilling som MFT-ansvarlig, kr /år fra Kr /år 3.20 Inkludert i Forhandlingsspørsmål Radonkartlegging, radonmålinger i kommunale utleieboliger, skoler og barnehager kommunale som private Innføring av miljøledelse i kommunen, med miljøsertifisering av rådhuset og etter hvert alle underliggende enheter som redskap. Tilbud om miljøfyrtårnsertifisering for private og andre offentlige bedrifter. Årlig ryddeaksjon med medvirkning av skoleklasser, idrettsklubber, frivillige lag og foreninger, bydelsråd og utviklingslag Årlig ryddeaksjon i strandsonen hele kommunen Legge stadig økende vekt på leverandørers miljøsertifikat ved inngåelse av innkjøpsavtaler. Miljørettet helsevern, «Miljøvernkontoret» Byutvikling, «Miljøvernkontoret» «Miljøvernkontoret» «Miljøvernkontoret» Innkjøpskontoret TABELL 2 TILTAK PÅ OMRÅDET LOKALT MILJØ 3.1 Handlingsplan for miljø detaljnivå, tiltaksbeskrivelse Generelt 2: Det er mange sektorer og ansatte i den kommunale administrasjonen som hver på sin måte forvalter lover og forskrifter på miljø(vern)området. Dette arbeidet kan med hell effektiviseres gjennom etablering av et miljøvernkontor, som har ansvar for tilsyns- og forvaltningsoppgavene på miljøvernområdet. Her nevnes forvaltning av Forurensningsloven om avfall, forurensningsforskriften om luft- og grunnforurensning, miljørådgiverfunksjonen, tilsynsavdelingen i Byggesak, lov og forskrift om motorisert ferdsel i utmark og på islagte vann, miljørettet helsevern, brann og redning samt vann og avløp. Etableringen kan starte med samling av eksisterende funksjoner, men på noe sikt vil arbeidet også måtte styrkes med kompetanse og kapasitet. Kontoret må disponere budsjett for dekning av kostnader ved miljøsanering og fjerning av forurensning. Kostnadsanslag: gradvis økning av budsjettet med sikte på to nye stillinger henholdsvis i løpet av 2016 (miljørådgiverstilling omgjøres til miljøvernlederstilling) og , ca. kr. 1,5 mill. 1. Folkehelse som insitament for effektiv forvaltning av miljø og bærekraftig utvikling Tromsø kommune har et ansvar for en effektiv forvaltning av 24

25 miljøet, med vekt på folkehelse, trivsel og en økende grad av bærekraftig samfunnsutvikling. Mulighetene for utfoldelse som en rik og relativt ren natur, turmuligheter og stillhet bidrar til, skal fortsatt være kommunens visittkort. Folkehelseperspektivet skal stå sentralt i hele kommunens planverk. Det er spesielt vern mot forurensning, også som støy- og støvbelastning, som skal ha fokus. T-1442/2012 for støy og T-1520 for luftkvalitet er nasjonale retningslinjer som skal følges. Integrering i planverket vil ikke føre til merkostnader. Derimot vil utgifter påføres dersom tiltak som støyskjerming og støvfjerning er nødvendig. Dette har kommunen et ansvar for som forvalter av Forurensningsloven. Kostnadsanslag: Disse må vurderes fra sak til sak. Et budsjett på rundt kr pr. år for oppfølging av forurensningssaker, som er på samme nivå som pengebruken i daværende kommunale renovasjonen før etablering av Remiks, vil være nødvendig. Det er imidlertid også helt nødvendig å øke status for miljøvernarbeidet i Tromsø kommune, helst med nye stillinger, men spesielt gjennom mulig etablering av et miljøvernkontor som på en bedre måte kan samordne miljøvern- og tilsynsfunksjonene i kommunen. Dette er drøftet som det første generelle tiltaket. 2. Miljøvennlig innkjøpsprofil, gjenbruk, kildesortering For å unngå mulig generelt overforbruk arbeider Tromsø kommune for miljøvennlige innkjøp, for redusert produksjon av avfall, for gjenbruk og gjenvinning, samt optimal kildesortering og sluttbehandling av avfallet på miljømessig optimal måte. Mye av den sekundære utslippsbelastning av drivhusgasser ligger i produksjon og transport, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, av innkjøpte varer («scope 3», se vedlegg 2). Det er i dag mulig å kreve miljødokumentasjon for innkjøpte varer og tjenester, men det er opp til kjøperen hvor mye vekt dette skal tillegges. Denne vekten bør øke innenfor det som er tillatt etter regler for offentlige anskaffelser. Tromsø kommune skal stille krav til bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i alle nye kommunale bygg og vektlegge dette i anbudssituasjoner. Miljøsertifisering legger vekt på innkjøpsrutiner og dokumentasjon av andel innkjøp av miljømerkede varer. Tromsø kommune bør legge til rette for at renovatørene etablerer systemer for mest mulig fullstendig kildesortering av avfall. Kostnadsanslag: Det er sjeldent at slike innkjøp blir dyrere. Et godt system for kildesortering kan redusere kostnadene med innlevering av avfall. Dette gjelder både kommunen og næringslivet for øvrig. 3. Innmelding som kontrollmedlem i «Grønt Punkt». Dette ble vurdert tidligere der det ble satt spørsmålstegn ved om dette ville utelukke handel med små, lokale leverandører som ikke er medlem. Dette punktet er avklart med Kommunenes Sentralforbund, som anmoder kommunene å melde seg inn som kontrollmedlem. Kostnadsanslag: Ordningen er gratis. Kontroll av kravet med leverandører byr på svært lite merarbeid. 4. Vurdere å bli «Fair Trade-kommune». Sist dette ble vurdert, var kommunen enda ikke moden for det. Men i løpet av fem år er utvalget av Fair-Tradeprodukter i hele markedet blitt større. Noen krav er allerede oppfylt. Medlemskap i «Fair Trade» er også å ta ansvar for 25

26 rettferdig behandling av arbeidere, og er i tråd med Byrådets erklæring om «å styrke Tromsø som solidaritetskommune». Kostnadsanslag: Ingen kostnader. 5. Reduksjon av matkasting. Dette er også en nasjonal målsetning, er også oppført som klimatiltak. Gjennom å tilby matvarer til redusert pris når utløpsdato nærmer seg, kan andel matvarer fra butikkene som kastes, reduseres. Kommunen kan ikke pålegge et slikt tiltak, men kan aktivt føre kampanje for å stimulere til det, følge med i utviklingen, og eventuelt belønne gode resultater. Matavfall kan brukes til kompostering og produksjon av biogass, men en hindring er at mye mat som kastes, er pakket i lufttett plast. Som eksempel kan nevnes at kokken ved Selnes skole overtar mat fra lokale butikker som nærmer seg ferskhetsgrensen. Matoverskudd fra forrige dag kan ofte brukes neste dag. Kampanjen kan føres i samarbeid med frivillige organisasjoner som Norges Miljøvernforbund, Fremtiden i våre hender, dagspressen m.v. Kostnad: Det foreslås avsatt kr pr. år i tre år fra Overholde T-1520 forskrift for luftkvalitet, redusere antall overskridelser svevestøvnivå Forskrift for luftkvalitet, retningslinje T-1520, skal overholdes. Tromsø kommune vil i samarbeid med Statens Vegvesen arbeide for å oppfylle kravene om begrensning av forekomst av svevestøv. Det satses på forbedrede målinger, på kartlegging av utbredelse av problemet (produksjon av aktsomhetskart for støv), samt på effektiv fjerning av svevestøvet fra veiene før det går i lufta. Antallet overskridelser er på vei ned, men det er usikkerhet om rett antall på grunn av sviktende datatilgang. På websiden som drives av NILU Norsk institutt for luftforskning oppsummeres det en del tiltak som vil kunne få ned antallet overskridelser. Viktigste blant Forurenser skal gjennomføre tiltak Forurenser er eiere av anlegg hvor det foregår forurensende aktivitet, som for eksempel veier og industribedrifter. Anleggseier er ansvarlig for å gjennomføre tiltak, og skal medvirke til målinger/beregninger og utarbeidelse av tiltaksutredninger. Kostnader forbundet med oppfølging av forskriftens krav skal dekkes av anleggseier. disse er reduksjon i motorisert transportvolum generelt, samt økning i andel kjøretøyer som benytter piggfrie dekk. Andre mulige tiltak er støvbinding med magnesiumklorid eller CMA, gaterenhold (veispyling), reduserte fartsgrenser (miljøfartssone). Tromsø kommune vil fortsette i samarbeid med Meteorologisk Institutt og NILU å utarbeide prognoser for støvnivået, samt gratis varsling om dette. Kostnadsanslag: Øremerket budsjett for drift av kommunens spesialkjøretøy for veispyling bør økes til kr pr. år. 7. Beredskapsplan for håndtering av og tiltak mot kritisk dårlig luftkvalitet. Slike tiltak iverksettes i noen andre byer, og krever tillatelse fra Samferdselsdepartementet. Første trinn vil være å søke dette departementet om lov til å iverksette slike tiltak når situasjonen gjør det nødvendig. Som eksempler nevnes datokjøring (mest effektiv ved høye nivåer av NO2), lavutslippssoner (tunnelsystemet som alternativ til belastede veier), miljøfartsgrense (mest effektiv ved høye nivåer av støvpartikler), begrensninger på adgang til å kjøre med piggdekk langs belastede trasseer. Kostnadsanslag: det vil måtte etableres utstyr for omkjøring, dirigering, varsling m.v. 26

27 Dette må utredes før Departementet søkes om adgang for iverksetting av tiltak. 8. Begrensning av støvproduksjon i sammenheng med byggearbeid og dermed sammenhengende transport. Kun en del av dette støvet, som skiller seg ut fra svevestøv siden det er synlig, er svevestøv, men det kan likevel medføre helseplager. I byggesaker kan utbygger og entreprenørene pålegge vasking av lastebiler og maskiner i et vaskeanlegg. Remiks har et slikt anlegg i drift. Det kan også være aktuelt for kommunens seksjon Bydrift, men Bydrift vil kunne spare betydelige kostnader til veivasking når mindre jord dras med av lastebiler når de forlater byggeplassen og kommer inn på offentlig vei. En mulig fremgangsmåte er at det ved utstedelse av igangsettingstillatelse kreves at entreprenøren fjerner jord og støv fra dekkene til biler og anleggsmaskiner før de kjører ut på offentlig vei. Kostnader: Ingen for kommunen, besparelse av kostnader ved veivasking sannsynlig. 9. Forberede innføring av piggdekkavgift for en prøveperiode på tre år. Erfaringer etter innføring av piggdekkavgift i Trondheim viser at piggfriandelen øker og svevestøvproduksjonen blir redusert. Etter at avgiften ble fjernet gikk utviklingen raskt i motsatt retning igjen. Avgiften er således i seg selv med på å få ned støvplagene, men det viktigste er at inntekten vil være et kjærkomment tilskudd til kommunekassa, og kan og skal øremerkes til andre støvdempende tiltak, som veispyling og veivedlikehold. Muligheten for innføring av piggdekkavgift reguleres av FOR nr 437 Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr. Denne forskriften omfatter ikke Tromsø kommune, selv om kommunen er pliktet til å sette inn tiltak mot svevestøv og annen luftforurensning som følge av veitrafikken. Første trinn vil derfor være å søke Samferdselsdepartementet om å endre forskriften slik at den også omfatter Tromsø. Først deretter kan innføring av avgiften utredes. Kostnadsoverslag: Ordningen er selvfinansierende og vil gi overskudd til å sette inn ytterligere tiltak til gode for luftkvaliteten. 10. Innføring av veiprising som tiltak mot kødannelse, for reduksjon av bilbruk samt å oppnå avtale om «bymiljøpakke». Køkjøring fører til opptil 50 % økning i utslipp av CO 2 og NO x. Mange bilførere kan benytte fleksitidordning, og behøver ikke absolutt å kjøre i rushtiden. Tidsdifferensiert veiprising vil føre til en bedre fordeling av trafikkintensiteten, og redusere kødannelse. Det vil også forbedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, og redusere helsefaren for gående og syklende. Bomring er lite egnet for Tromsø, men det er tidligere utredet andre muligheter for veiprising, som må revurderes innført. Ny tunnelforbindelse Breivika-Langnes samt tunneleller bruforbindelse til Kvaløya kan kun finansieres med bompenger. Prosjektet Transportnett Tromsø (TNT) ser på de mange muligheter en bymiljøpakke vil kunne gi, og gi sine anbefalinger til kommunestyret. Alternativet til veiprising, forlengelse av drivstoffavgiften, gir ikke samme mulighet i og med at inntektene ikke kan brukes til drift, f.eks. subsidiering av kollektivtrafikken. Kostnadsanslag: ordningen vil være selvfinansierende, ingen kostnader for kommunen, 27

28 men derimot mulighet for betydelige statlige tilskudd. 11. Vurdere strøing og eventuell veisalting for å øke trafikksikkerheten samt dempe svevestøvforekomst Som et ledd i bekjempelsen av svevestøv vil Tromsø kommune vurdere å kreve vasking av strøsand og -grus, brukt av veiholderne og deres underentreprenører dersom kostnadene ikke er urimelig høye. Trafikksikkerhet prioriteres høyt, og det skal finnes en balanse mellom miljøkrav og sikkerhet. Spesielt busser og andre, større kjøretøy har i dag i perioder problemer med fremkommelighet. Veisalting anvendes fortsatt på E8 og en del fylkesveier. Kommunen anvender prinsipielt ikke salting, men får i perioder pålegg fra politiet om salting. Strøing fører, om enn i beskjeden grad, til forekomst av svevestøv, og salting må derfor revurderes, spesielt i lys av at det er mulig å anvende salttyper som er mindre miljøskadelig, som CMA (kalsiummagnesiumacetat), som binder støv, men som er noe dyrere i bruk. Dette er en kostnad det er verdt å ta, fordi CMA i motsetning til vanlig veisalt ikke medfører korrosjon. Vanlig salt fører til slitasje og rustskader på kjøretøy, noe som står i motsetning til kommunens mål om å redusere sløsing. Kostnadsanslag: Det foreslås et prøveprosjekt for utprøving av alternative metoder for økning av trafikksikkerhet og framkommelighet, som søkes innarbeidet i belønningsordningen/bymiljøpakken. 12. Overholde T-1442/2012 Statlig retningslinje for støy i arealplanlegging Tromsø kommune vil gjennom den generelle arealplanleggingen forsøke i størst mulig grad å unngå boligbygging i områder med høy støy- og støvbelastning. For støy skal T-1442/2012 veileder om retningslinje for støy- og støybelastning følges fullt ut. Kommunen får inn mange klager om støybelastning på grunn av spesielt tungtransporten rundt nordspissen og langs Stakkevollveien. Avbøtende tiltak må finansieres av kommunen når klagere får medhold hos kommuneoverlegen. Ansvaret ligger på Byutvikling, park og vei, men nye byggs utforming kan også bidra til å redusere støyplagene. Det skal arbeides med krav til plassering, utforming og vedlikehold av støyskjerming langs veiene. Kostnadsanslag: kr 2 millioner i 2017 og 2018 for å innhente etterslep med realisering av avbøtende tiltak (støyskjerming, skift av vinduer m.m). T-1442/2012 skal respekteres i alle regulerings- og utbyggingsplaner. 13. Blågrønn faktor som kriterium ved områderegulering Ved planlegging av nye boligområder skal det legges vekt på å oppnå høyest mulig «blågrønn» faktor, det vil si vekt på grønnstruktur og vannhusholdning. Det henvises her til kommuneplanens arealdel, og bestemmelser om større og mindre grøntområder og lekeplasser ved utbygging av nye felt (grøntfaktor). Det «blå» kan ivaretas ved en forsvarlig håndtering av overflatevann, f.eks. gjennom åpning av bekker og planlegging av vannveier. Kostnadsanslag: ingen for kommunen, utbygger skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven, TEK-10 og kommuneplanens arealdel ( ). 28

29 14. Bruke «Tromsømarka» aktivt for å nå målene om nullvekst i bilbruk Grøntarealene på Tromsøya, og spesielt «Tromsømarka», skal ivaretas og skånes for fremtidig utbyggingspress. En egen Markaplan er bebudet. Gjennom prosjektet Tromsømarka skal marka i hele kommunen gjøres lettere tilgjengelig, til fordel for trivsel og folkehelse og transport med gange og sykkel. Her henvises til forslag om bestemmelser i kommuneplanens arealdel som omtaler både «Tromsømarka» og andre markagrenser. Det er fortsatt et stort potensial i marka som transportåre for gang- og sykkeltransport i nytteøyemed, herunder også tverrforbindelser for gange og sykling. Kostnadsanslag: Eventuelle kostnader vil måtte dekkes gjennom avtale om bymiljøpakke. 15. Stimulere til etablering av bedrifter og organisasjoner med fokus på, og høy kompetanse på miljøforvaltning Tromsø har mange virksomheter med høy miljøkompetanse, der Framsenteret, med ca. 20 selskap så som Norsk Polarinstitutt og Barentssekretariatet innenfor sine vegger, peker seg ut. Tromsø kommune vil legge til rette for etablering av flere virksomheter innenfor denne sektoren. Dette skal følges opp i kommunens strategiske næringsarbeid, gjerne i samarbeid med nabokommunene. Også kystsoneplan og landbruksplan er av betydning her. Kostnadsanslag: Det optimale ville vært dersom kommunen kunne bidra med næringstomter, eventuelt utleiebygg. Dette beløpsfestes ikke her. 16. Etablering lokal database for grunnforurensning og nedgravde oljekjeler Dette bør ses i sammenheng med miljøvernarbeid og tilsyn ved byggesak, og kan fortrinnsvis ivaretas ved etablering av miljøvernkontor, eventuelt i byrådsavdeling for byutvikling. Det mangler dog kapasitet, og i noen grad kompetanse. Grunnforurensning blir ennå alt for ofte oppdaget først når byggeprosjekter allerede er i gang xxii. Tromsø kommune vil etablere et register over forurenset grunn som supplement til det nasjonale registeret i miljostatus.no. Også nedgravde oljekjeler, meldt inn ved en byggesak, skal inn i registeret, noe som vil spare byggherre og entreprenør for uventede kostnader. Kostnadsanslag: En ny stillingshjemmel fra 2017 kr Figur 8 - Utsnitt av kartet over radonforekomster. Grønne sirkler betyr <100 Bq og ingen tiltak nødvendig. Gule sirkler betyr nødvendigheten med ytterlige vurderinger, forekomst mellom 100 og 200 Bq. Røde sirkler: her kreves tiltak ved forekomst >200 Bq. xxii Et eksempel er en merkostnad på rundt kr. 5 million for sanering av grunnen ved ombygging av den gamle brannstasjonen i

30 17. Radonkartlegging, radonmålinger i kommunale utleieboliger, samt skoler og barnehager kommunale som private. Tromsø kommune har foretatt radonmålinger i stort sett alle skoler og barnehager. Det er også innhentet radondata fra over 1000 boliger. Radonmålinger i de skoler og barnehager hvor dette tidligere er funnet å kunne være et problem, skal gjentas med jevne mellomrom. Ansvaret ligger hos byggforvaltning med medvirkning av avdeling for miljørettet helsevern, som søkes integrert i kommunens miljøvernkontor. Det skal også tilbys boligeiere slike målinger, som er kostnadsfrie for kommunen, men som bidrar til oversikten. Det vurderes opprettet en hensynssone for radonforekomst. Radonforekomster er fastlagt i kart (Figur 8) fordelt på småmasket nett som kan lastes ned fra kommunens hjemmesider. Boligdata er ikke offentlige. Kommunen gir informasjon og tilbud om målinger samt tiltak mot radon anbefalt av Statens strålevern. Kostnadsanslag: Målingene koster lite. Eventuelle tiltak vil være påbudt etter forskrift, og finansiering må vurderes fortløpende. 18. Innføring av miljøledelse i kommunen, med miljøsertifisering av rådhuset og etter hvert alle underliggende enheter som redskap. Tilbud om miljøfyrtårnsertifisering for private og andre offentlige bedrifter. Tromsø kommune vil aktivt bidra til miljøsertifisering av egne og private virksomheter med sertifisering som Miljøfyrtårn som kommunene har sertifiseringsansvar for som hovedinnsats. Målsetning er miljøsertifisering av alle kommunale enheter som egner seg, samt hjelp til miljøsertifisering av private og andre, ikke-kommunale offentlige bedrifter. I dag er ca. 30 kommunale enheter sertifisert, spesielt mange barnehager. På skolesiden er det en del frafall. Tallet sertifiserte enheter i kommunen bør kunne komme opp i 80. I tillegg til de sertifiserte kommunale enheter er det pr ca. 90 statlige og private virksomheter med miljøfyrtårnsertifikat, og etterspørselen er betydelig i næringslivet, der sertifikatet kan avgjøre anbud fra offentlig sektor. Kostnadsanslag: servicegebyr er i dag på ca. kr /år, innleie av sertifisører ca. kr Det oppveies av anslåtte innsparinger på energi- og vikarbruk, samt avfallsbehandling. Oppgaven krever ca. 0,4 årsverk, og er i dag tillagt miljørådgiver. Til intensivert konsulentarbeid med sertifisering av kommunale enheter bør det etableres ny internkonsulentstilling, kr /år, alternativt bruk av tilsvarende beløp for ekstern konsulenthjelp. 19. Årlig ryddeaksjon med medvirkning av skoleklasser, idrettsklubber, frivillige lag og foreninger, bydelsråd og utviklingslag I årene 2013 og 2014 ble det brukt kr for arbeid med ca. 20 rydderoder der frivillige lag ble belønnet med kr I tillegg er det transport- og innleveringskostnader samt arbeid med miljøforurensningssaker. Kostnadsanslag: kr pr. år som kan bevilges som økning av «miljømillionen» som i dag er på kr 1 million. 20. Årlig ryddeaksjon i strandsonen hele kommunen. Dette arbeidet er drevet med bl.a. tilskudd fra Fylkesmannen. Frivillige ryddelag stiller opp uten motytelse hele sommeren, 30

31 men det er kostnader forbundet med inntransport og innlevering. Det kan nevnes at Kystvakta står for en del av transporten fra lokaliseringer på yttersida. Kostnader: dekkes som en del av budsjettet avsatt til punkt Legge stadig økende vekt på leverandørers miljøsertifikat ved inngåelse av innkjøpsavtaler. Her skal Difi-reglene og tilsvarende anvendes ved (pre)kvalifisering av leverandører. Kostnadsanslag: Forhandlingsspørsmål. 31

32 4 SEKSJON 3: OM ENERGI Tromsø kommune vil begrense energibruken i egen bygningsmasse gjennom enøk-tiltak og lavenergi-/passivhusstandard for nye bygninger. Det vil bli satt inn tiltak for i mest mulig grad å bruke energi produsert på bærekraftig måte. Kommunen ønsker gjennom samarbeid med Enova SF og egen rådgivning å stimulere befolkningen og næringslivet til å slutte opp om målet å redusere energiforbruket med 20 % innen ti år, og å øke dekningsgraden med miljøvennlig energi. I prosessen med regulering og byggesak skal det tilrettelegges for utbygging av større og mindre fjernvarmesentraler. Selv om det allerede gjøres betydelig innsats for å fjerne unødvendig bruk av energi, samt å bygge ut bærekraftige, fornybare energikilder, vil etterspørselen etter energi, og spesielt elektrisitet, øke, ettersom verdenssamfunnet vokser og blir mer komplekst xxiii. All produksjon og forbruk av energi har negativ virkning på miljøet, om enn i varierende grad avhengig av produksjonsmetode. Anvendelse av fossil energi som olje og gass som verden i mange år fremover vil være avhengig av, spesielt som innsatsfaktor i produksjon av varer bidrar til utslipp av klimagasser og dermed til drivhuseffekten. Noen grunnstoffer som er nødvendig for fremstilling av utstyr som skåner miljøet elbilbatterier og eksoskatalysatorer, kan bli knapphetsvare. Det samme gjelder uran til drift av dagens kjernekraftverk nødvendig energikilde som ikke slipper ut klimagasser. Figur 9 Visuelt inntrykk av en vindkraftpark. Lite synlig, men etter noens mening veldig forstyrrende i landskapet. Her er det nødvendig med en nøye balansegang mellom miljø, økonomi og estetikk. Tromsø kommune er i mål med å bytte ut all oljefyring med fjernvarme, varmepumper og elektrisitet, produsert på grunnlag av biovirke, gass foreløpig LPG og varmepumpe, og ligger dermed foran sitt mål for Selv om produksjonen av vann- og vindkraft ikke bidrar til klimagassutslipp, regnes de internasjonalt som forurensende xxiv. Spart fornybar elektrisitet kan eksporteres og redusere xxiii Kilde: Albrecht Unsöld, Der neue Kosmos. xxiv Miljøbelastningen og utslipp beregnes etter såkalt nordisk miks. 32

33 behovet for varmekraftproduksjon, spesielt basert på olje og kull. Tromsø kommune ønsker i denne sammenheng å legge til rette for utbygging av mini- og mikrovannkraftverk, og har allerede områder tilrettelagt for storstilt vindkraftproduksjon som kan etableres når økonomien tilsier det. Minst miljøproblemer gir imidlertid den energien som ikke brukes. Det er fortsatt mye strøm som går til spille. I den kommunale bygningsmassen er det over lengre tid satset på energiøkonomisering, men noe optimistiske anslag tilsier at det fortsatt kan spares inntil 35 % på utgiftene til energi. Dette vil bli nærmere beskrevet lenger ned. 4.1 Om drivstofferstatning En større utfordring er å erstatte fossilt drivstoff til mobil bruk. Her ligger muligheter for elog hybridbilen. Disse har stadig økende rekkevidde, og serieproduksjon bringer også kostnadene ned. Lagringskapasiteten og vekten på batteriene går i riktig retning, men det vil fortsatt gå noen år før elbilen kan erstatte biler drevet på diesel og bensin, fullt ut. Deres viktigste rolle ligger i trafikken fra hjem til jobb, og kortere byturer ellers. Til dette formålet anses det ikke nødvendig med ladestasjoner, men krav om tilgjengelighet av ladepunkt i nye boligkomplekser er foreslått som bestemmelse i kommuneplanens arealdel. For å øke rekkevidden kan mellomladning være ønskelig, da vil det være nødvendig med etablering av hurtigladere. Etablering av hurtigladestasjoner anses ikke for en kommunal oppgave slik kommunene heller ikke har ansvar for distribusjon og salg av drivstoff forøvrig men det kan i denne forbindelsen henvises til «Hurtigladerstrategien» til Troms fylkeskommune. I fellesanlegg for parkering ved større, nye boligprosjekter skal det innføres en norm for antallet P-plasser med ladekontakt for elbiler. Her henvises til bestemmelser om dette foreslått i kommuneplanens arealdel Muligheter ligger også i erstatning av bensin og diesel med biodrivstoff. I Tromsø arbeides det med utredning av mulighetene for produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og kloakkslam, en utvikling som Tromsø kommune ved sin vann- og avløpsseksjon og renovasjonsselskapet Remiks AS kan bidra til. Enda større muligheter ligger i anvendelse av bioetanol som det siden 2015 gjøres forsøk med, foreløpig med drivstoff hentet fra Sarpsborg (Borregaard), anvendt i en buss (Nobina) og to vogntog (ASKO). Lokal produksjon vil kunne bli mulig om noen år, og denne kan være bærekraftig med bruk av lokalt og regionalt trevirke. Den vil også skape sysselsetning og merverdi for skogdrift. Det produseres allerede vannkraft i Vann- og avløpsseksjonens vannkraftverk i Simavik. Det er også mulighet for kraftproduksjon fra drikkevannskildene på Kvaløya. Vann og avløp ser for seg å kunne utnytte den produserte energien, foruten til eget bruk, til bl.a. produksjon av hydrogen, og dermed selv introdusere hydrogendrevne biler som har vanndamp som eneste eksoskomponent. Selv om avgjørelser om dette ligger på nasjonalt nivå, vil skatteprofilen kunne bidra til at flere satser på elbil eller kjøretøy på biodrivstoff. Med henblikk på at klimautfordringene kan være viktigere enn lokal forurensning, er også moderne dieselmotorer (Euro 6) å foretrekke framfor bensin. I noen byer gis elbiler anledning til å bruke kollektivfelt for buss og taxi. Tromsø har få slike kollektivfelt. Fordelen disse gir for fremkommelighet for bussen er allerede begrenset, og skal ikke reduseres enda mer ved å gi elbiler adgang til bruk av kollektivfelt. Tromsø 33

34 kommunestyret sa i oktober 2015 nei til slik bruk, men henviste videre vurdering til denne hovedplanen. Med bakgrunn i ovenstående utredes ikke spørsmålet nærmere. Figur 10 Kloakkslam kan bli råstoff for fremtidens drivstoffproduksjon. Dagens sluttbehandlingsmetode kan om noen år bli utilstrekkelig. Produksjon av biogass fra dette råstoffet kan bli bærekraftig, miljøvennlig, og skaffe arbeidsplasser. I Klima- og energiplan vedtok kommunestyret som mål at klimagassutslippene i Tromsø skulle reduseres med 50 % innen Det foreligger ikke oppdatert statistikk for å se i hvor langt målet er nådd. Sist dette ble registrert i 2009, var utslippene redusert med ca. 8 % i forhold til 1991, hovedsakelig ved å samle opp metan fra avsluttede søppeldeponier, mens veitransporten har bidratt til en økning. Kommunestyret har høsten 2015 satt som mål å oppnå 50 % reduksjon av klimagassutslippene innen Målsetningen som er nedfelt i Kommuneplanens vedtatte samfunnsdel er på 40 %, samme mål som i Troms fylkeskommunes Klimastrategi samt mål for Norge og EU. På energiområdet vil det for kommunens vedkommende være viktigst å fortsette med lønnsomme energisparetiltak enøk-tiltak gjennom en såkalt EPC-avtale der potensialet vil ligge på rundt 35 %. Avtalen tar også mål av at 21 bygninger skal energimerkes forskriftsmessig etter FOR nr 1665, Forskrift om energimerking m.m. Bygninger som rives, vil som regel bli erstattet med nye med bedre energistandard, men samtidig er det fortsatt å forvente en økning i antall kvadratmeter oppvarmet areal. Befolkningsveksten vil gjøre det nødvendig med flere skoler, barnehager, helseinstitusjoner og servicekontorer. Det største potensialet for energibesparelser ligger likevel i resten av kommunesamfunnet. Her vil sertifiseringsordninger kunne bidra, men det bør også vurderes å tilby befolkning og næringsliv mulighet for selv å gjennomføre energianalyser, og i samarbeid med det statlige energifondet Enova SF å finansiere deler av dette. 34

35 Tromsø kommune har som byggeier et ansvar for å gjennomføre energisparetiltak. Samtidig kan det konstateres at målet for utfasing av oljefyring til 2018, allerede er nådd. Følgende tiltak foreslås for temaet energi: FORESLÅTTE TILTAK: TEMA ENERGI Tiltaksnummer og kostnadsanslag 4.1 Investeringer oppveies av sparte energiutgifter 4.2 Ca. kr pr. objekt 4.3 Økte utstyrskostnader oppveies av lavere energipris 4.4 Usikker investering, inntekt fra varmesalg 4.5 Overskudd! 4.6 For tidlig å tallfeste 4.7 Ingen 4.8 Kr /år innarbeidet 4.9 Ingen kostnader av betydning 4.10 Tomtepris? 4.11 Ingen kostnader 4.12 Kr i 2017, Kr /år deretter 4.13 Ingen kostnader for kommunen Beskrivelse Kommunalt enøkprogram gjennom EPC-avtale, bygging i regi av kommunen etter passivhusstandard Energimerking av kommunale bygninger med areal over 1000 m 2, samt alle kommunale utleieboliger Tilknytting til fjern- og nærvarmesystem dersom tilgjengelig, tilrettelegging for dette ved forventning om snarlig fremtidig tilgang bygningsmasse med areal over 1000 m 2 Medvirkning til etablering av energigjenvinningssentral (tiltaket er fjernet siden sentralen allerede er under bygging) Utnyttelse restvarme i avløpsvann etter primærrensning, i nærvarmesentraler Vannkraftproduksjon basert på overskudd av vann i drikkevannskilder Kvaløysletta/Slettelva Produksjon av hydrogen til drivstoff fra kraftproduksjonen ved drikkevannsanlegg i Simavik og på Kvaløya Tilrettelegging for større vindkraftanlegg Stimulering til energisparing gjennom miljøsertifisering Tilrettelegging for utvidelse av ordningen med bilkollektiv (bildelingsordningen) Samarbeid om etablering av biogassproduksjon Tilrettelegging for utprøving av, og fremtidig etablering av produksjonsanlegg, for bioetanol i Tromsø Tilbud om energirådgivning på nett Videreføring av realiseringen av landstrømanlegg i Tromsø Havn TABELL 3 TILTAK PÅ OMRÅDET ENERGI Ansvar Utbyggingstjeneste, finans Utbyggingstjeneste, samarbeid med Enova SF Byutvikling, Byggforvaltning, kommuneplan Byutvikling Vann og avløp Vann og avløp Vann og avløp Fremtidige kommuneplaner Byutvikling, befolkning og næringsliv Næring, kultur og idrett, Finans Næring, kultur og idrett, Vann og avløp, Remiks, Troms fylkeskommune Næring, kultur og idrett, Troms fylkeskommune Byutvikling Tromsø Havn, Energiforetak 35

36 4.2 Handlingsplan for energi detaljnivå, tiltaksbeskrivelse 1. Kommunalt enøkprogram gjennom EPC-avtale, bygging i kommunal regi etter passivhusstandard. Tromsø kommune vil kontinuerlig senke energiforbruket i egen bygningsmasse, gjennom lønnsomme enøk-tiltak i eksisterende bygninger og planlegging av nye bygninger etter lavenergi-/passivhusstandarden. Målsetningen er å redusere forbruket med 35 % innen ti år gjennom en EPC-avtale der leverandør for enøkutstyr og -tiltak garanterer for oppnådd besparelse. Mulighetene for lønnsom energisparing vil blant annet bli kartlagt gjennom kravene ved miljøsertifisering. Med lønnsomhet menes at tiltak tilbakebetaler seg selv innen ti år. Tiltak kan være varmepumper, effektstyring, lavenergibelysning, lysstyring sentralt eller via bevegelsessensor, lavenergi PC- og printerutstyr, etterisolering, tetting, skift av vinduer, nattsenking m.m. Enøktiltak sparer på lønnsom måte bort et unødvendig energiforbruk, og er det beste energitiltak som finnes. Det statlige energifondet Enova SF yter tilskudd i spesielle tilfeller. Videre bygger Tromsø kommune allerede etter passivhusstandard eller energiklasse A eller A+. Kostnadsanslag: Noen ekstra byggekostnader som følger av kravene etter TEK 10. Merkostnadene bør dog ses i sammenheng med mulighet for reduserte driftskostnader. 2. Energimerking av kommunale bygninger med areal over 1000 m 2, samt alle kommunale utleieboliger. Dette er pålagt i tråd med FOR , energimerkeforskriften, 8 og 22. Næringsbygninger over 1000 m 2 skal være energimerket, øvrige bygninger/boliger over 400 m 2 skal være energimerket ved salg eller utleie. Energimerking av bygg er en del av inngått EPC-avtale. Kostnadsanslag: avhengig av bygningsstørrelse, ca. kr pr. bygg, mindre for boliger 3. Tilknytting til fjern- og nærvarmesystem dersom tilgjengelig, tilrettelegging for dette ved forventning om snarlig fremtidig tilgang Tromsø kommune prioriterer å oppføre nye bygninger der fjernvarme er, eller antas å kunne bli, tilgjengelig, eller der energiforsyning med sjøvanns-, bergvarme- eller avløpsvannbaserte varmepumper er teknisk-økonomisk mulig. Grunnlaget for dette er Energilovens 66a. Det meste av Tromsøya er dekket av fjernvarmekonsesjon. Der det er konsesjon, følger tilknytningsplikt merk: ikke kjøpeplikt! for nye bygg og omfattende utvidelser med areal over 1000 m 2. Dette er ivaretatt i bestemmelser i kommuneplanens foreslåtte arealdel Kostnadsanslag: ubetydelig kostnadsøkning i varmeutstyr, lavere energipris. Energiloven 66a fastslår at overgang til fjernvarme ikke skal føre til økte energikostnader. 4. Utnyttelse restvarme i avløpsvann etter primærrensning, i Figur 11 - Simavik kraftverk som ble satt i prøvedrift 6. mai

37 nærvarmesentraler Avløpsvannet fra Strandveien og Seminaret renseanlegg utnyttes i dag til produksjon av fjernvarme i varmepumpeanlegg, men det foreligger ikke planer om ytterligere utvidelse basert på dagens avløpsrensestruktur. Situasjonen kan revurderes dersom det blir krav om bygging av sekundærrenseanlegg i løpet av planperioden. Kostnadsanslag: Tilligger Vann og avløp, men undersentraler kan etter konsesjon overdras til fjernvarmeprodusent. 5. Vannkraftproduksjon basert på overskudd av vann i drikkevannskilder Tromsø kommune ved vann- og avløpsseksjonen har som mål å bli en «Energi+virksomhet» ved å produsere all energi til eget bruk selv, og gjerne med overskudd. Overskuddsvann fra drikkevannsmagasinene på Kvaløya og Ringvassøya egner seg til vannkraftproduksjon. Dette er prosjekter som ble vurdert allerede på 80-tallet, og gjelder Simavik og Kvaløysletta. Vann og avløp har hånd om dette. I Simavik (Figur 11) er anlegget kommet i prøvedrift i mai 2015, og produserer 5-6 GWh/år. Prosjektering av et lignende kraftverk på Kvaløya er igangsatt. Til sammen vil produksjonen bli på GWh/år. Et kraftverk på Kvaløya kan gi produsenten, forutsatt at kraftverket er i drift innen 2020, et såkalt Grønt Sertifikat xxv. Kostnadsanslag: Skal være selvfinansierende, med inntekt for Vann og avløp. 6. Produksjon av hydrogen til drivstoff fra kraftproduksjonen ved drikkevannsanlegg i Simavik og på Kvaløya. Dersom produksjonsanleggene for vannkraft, basert på overskudd fra drikkevann, dekker mer enn Vann- og avløpsseksjonens eget behov, vurderer seksjonen å bruke overskuddskraften til produksjon av hydrogen som kan brukes som drivstoff i egne kjøretøy. Muligheter til tilskudd fra Enova eller andre instanser til pilotprosjekt kan bli vurdert. Byggekostnadene kan ikke dekkes av gebyrinntekter, og vil i utgangspunktet måtte dekkes av besparelsene bruken av hydrogen kan gi. Kostnadsanslag: For tidlig å tallfeste. 7. Tilrettelegging for vindkraftanlegg Tromsø kommune ønsker at vindkraftutbygging fortrinnsvis skal konsentreres i større parker. Det er båndlagt arealer på Kvitfjell og Raudfjell på Kvaløya der det er gitt konsesjon for vindkraftproduksjon. Dette blir ivaretatt i kommuneplanens arealdel Tromsø kommune vil prioritere store vindkraftparker framfor små vannkraftutbygginger på mini- og mikroskala, samt enkeltstående vindkraftprosjekter, men NVE er konsesjonsmyndighet for begge deler. Videre planlegging av framtidige vindkraftanlegg vil bli gjort i samarbeid med fylkeskommunen, tatt hensyn til bebudet Regional plan for vind- og småkraftverk. Kostnadsanslag: Er ivaretatt i kommuneplanens arealdel. 8. Stimulering til energisparing gjennom miljøsertifisering Tromsø kommune vil også bidra til reduksjon av energiforbruket hos privatpersoner og næringsliv, ved å gi god informasjon om mulighetene som ligger i miljøsertifisering. Tromsø kommune er sertifiseringsinstans, og har et ansvar ifølge lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn der 37

38 kommunen er stifter. Dette er stort sett eneste måte å bre tanken om miljøledelse og energihusholdning i befolking og næringsliv som kommunen kan bidra med. På avfallsbehandlingsside for kommunale enheter er det fortsatt et betydelig potensial til å redusere kostnader gjennom kilderiktig sortering. Kostnadsanslag: På utgiftssiden: kommunelisens, sertifisørinnleie og servicegebyr ca. kr pr. år på inntektsside: besparelser grunnet redusert sykefravær/vikarbruk, energibruk og avfallsbehandlingskostnader. 9. Tilrettelegging for utvidelse av ordningen med bilkollektiv (bildelingsordningen) Det finnes allerede et bilkollektiv i Tromsø, men antallet biler er kun tre. Bruk av bilkollektiv kan dempe behovet for å anskaffe egen bil med tilhørende parkeringsplass. Det er naturlig i denne sammenheng også å tenke elbil. Bildeling gir en mer effektiv bruk av personbilen, noe som har både miljø- og klimamessige fordeler. Det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene kvitter seg med egen bil, bruker bil sjeldnere eller utsetter bilkjøp. Når flere deler en bil behøves færre parkeringsplasser. Bildeling erstatter gjerne en gammel bil som brukes lite, som betyr at flere gamle biler byttes ut mot en ny, med lavere klimautslipp. Bilene som brukes er også nyere og mer miljøvennlige enn gjennomsnittsbilparken. CO 2- utslipp blir redusert med ca prosent blant bildelingsmedlemmer i forhold til om medlemmene hadde eid hver sin bil. Bildelere kjører ca. 1/3 mindre enn de som eier egen bil. En bil som deles, erstatter 5-15 privatbiler. Tiltaket kan følges opp med f.eks. bestemmelser om parkeringsplasser for kollektivbiler. Tromsø kommune bør slutte seg til bilkollektivet, noe kan redusere behov for egne biler noe, eventuelt dempe alternative transportutgifter. Kostnadsanslag: Det antas at bilkollektivet drives privat. 10. Samarbeid om etablering av biogassproduksjon Dette skjer i samarbeid med Troms fylkeskommune og statsforetaket Enova (tidligere også TransNova). Kloakkslam og organisk avfall kan anvendes til produksjon av biogass. Ved å foredle denne, kan det produseres klimanøytralt drivstoff i Tromsø. Produksjonen kan bety lokale produksjonsmuligheter og arbeidsplasser, men tiltaket forutsettes gjennomført i privat regi, eventuelt med (finansiell) deltakelse av Remiks AS og Vann og avløp. Kostnadsanslag: Noen kostnader kan ligge i å stille areal for etablering tilgjengelig. Figur 12 - En fyllestasjon for bioetanol, ED 95, ble åpnet 8. mai 2015 på Skattøra. Foreløpig blir det prøvedrift av en buss og en lastebil i ett år. 11. Tilrettelegging for utprøving av, og fremtidig etablering av produksjonsanlegg, for bioetanol i Tromsø xxv ) Det er i skrivende stund usikkert om ordningen med Grønne sertifikater skal videreføres i Norge. 38

39 Tromsø kommune vil videre stille seg positivt til, og om mulig bidra til forsøk med bioetanol som drivstoff, spesielt for lastebiler, større anleggsmaskiner og busser, senere også for drosjer. Forsøk kom i gang i 2015 med åpning av fyllestasjon for bioetanol den 8. mai 2015, og også dette kan bety lokale produksjonsmuligheter og arbeidsplasser, men tiltaket forutsettes gjennomført i privat regi. Kostnadsanslag: Noen kostnader kan ligge i å stille areal for etablering tilgjengelig. På sikt ønsker kommunen at produksjon av bioetanol skjer i Tromsø(regionen) med regional skogvirke som kilde. 12. Tilbud om energirådgivning på nett Tromsø kommune vil satse på begrensning av energiforbruket i egne bygg gjennom lønnsomme enøk-programmer, men kan ikke alene stå for forbruksreduksjonen som er ønskelig ut fra klimamålsetningene. For å stimulere befolking og næringsliv til energisparetiltak vil det bli utredet om Tromsø kommune kan tilby en energiportal med mulighet for svartjeneste på telefon og nett. Dette kan skje i samarbeid med det statlige energifondet Enova SF. Det anbefales innkjøp av et rådgivningsprogram som kommunen betaler en liten etablerings- og vedlikeholdsgebyr for, men som, Internetbasert, skal være et gratis tilbud for de som ønsker det i hele kommunen. Mulighet for å få dette (del-)finansiert gjennom Enova SF, skal undersøkes. Kostnadsanslag: etablering ca. kr , vedlikehold og service kr pr. år. Muligheter for delvis tilskudd fra Statens energifond Enova SF. 13. Realisering av landstrømanlegg i Tromsø Havn Utbygging av landstrømanlegg for det økende antallet skipsanløp i Tromsø havn skal fortsette. Dette vil kunne føre til betydelig reduksjon av lokale støy- og støvplager, mens den for skipene vil bety betydelig reduserte drivstoffutgifter. Strøm er allerede tilgjengelig for mindre skip som anløper Tromsø ved 85 % av kaiene, men målsetningen er at dette også blir mulig for Hurtigruta og større cruiseskip, spesielt i Breivika. Det kreves fremføring av strøm med tilstrekkelig kapasitet, avregningsanlegg samt tilpasning av skipenes egen kraftforsyning, som vil kreve tid. Kostnadsanslag: drøftinger om realisering av tiltaket er allerede i gang mellom Tromsø Havn KF og Troms Kraft AS. 39

40 5 FINANSIERING OG INNFASING AV GJENNOMFØRINGEN I hvilken grad konsekvensene av et klima i endring vil slå ut for Tromsø, er høyst usikkert. Fra statlig hold legges det vekt på at prinsippet om føre-var krever å regne med det verst tenkelige. Imidlertid er det sannsynlig at direkte konsekvenser for Norge, og for Tromsø, ikke vil være blant de verste. Likevel understreker FNs Klimapanel at ingen land vil unngå å se de negative konsekvensene. Spørsmålet her er på hvilken tidsskala en kommune er nødt å tenke og handle, og hvilke, spesielt økonomiske, konsekvenser som må møtes, også i lys av hva Staten sentralt foretar seg. Det vil spesielt kreve store investeringer å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur mot havstigning og stormflo, mens mer, og mer intens, nedbør vil kunne gi opphav til overvannsproblemer, som på sin side også vil kreve store investeringer, gjerne i milliardklasse, i røranlegg i bakken og anlegg av vannveier. Slike økonomiske konsekvenser kan ikke en kommune i dag ha full oversikt over. Større skadefrekvens på bolig, næringsbygg og veier gjennom en risiko som ikke kommunen har tatt hensyn til eller i tilstrekkelig grad har kartlagt, kan føre til erstatningsansvar, premieøkning og regresskrav fra forsikringsside. Det er derfor viktig at også Tromsø kommune utreder forholdet mellom kostnader forbundet med forebygging, og kostnader forbundet med reparasjon, som gjerne kan være flere ganger større. Det er imidlertid for tidlig, selv i et tiårsperspektiv, å gi signaler om hvordan klimautfordringene skal ivaretas i kommunens økonomiplan og budsjetter. Når det gjelder miljøutfordringene er det angitt kostnadsanslag i forrige seksjon, samt et summarisk sammendrag i Tabell B nedenfor der det foreløpig er regnet med fire nye stillingshjemler. Kostnadene behøver ikke være store, men kommunens ansvar som forvalter av lover og forskrifter som plan- og bygningslov, forurensningslov, friluftslov, naturmangfoldlov m.m., krever avsetning av midler over tid gjennom den fireårige økonomiplanen. Noe av dette finnes det muligheter for å finansiere over gebyrøkonomien, som renovasjonsgebyr, vann- og avløpsgebyr, mens andre fortrinnsvis bør tas hensyn til i kommunens økonomiplan. Innføring av nye avgifter, for eksempel for å takle trafikkproblemer, vil også kunne bli aktuell. Tromsø kommune bør avsette, gjerne med hjelp av gebyrordninger, midler til å øke kapasitet og effektivitet i miljøvernforvaltning den har ansvar for. En samling av kommunens miljøkompetanse hvor tilsynsansvar etter forurensningslov, plan- og bygningslov, forskrift om miljørettet helsevern (kommunehelseloven) og lignende, vil kunne bidra til en mer helhetlig og effektiv tilnærming i miljøforvaltningen, spesielt på område miljøverntilsyn og naturmangfold. Det bør innenfor en økonomiplanhorisont ses nærmere på hvorvidt supplerende ressurser og kompetanse kan være nødvendig. Kostnadsanslagene som er oppgitt i tabellene 1 til 3, er meget grove, og må forbedres gjennom kvalitetssikring og konsekvensanalysering av det enkelte tiltaket før dette kan prioriteres og finansieres. 40

41 TABELL B: Mulige kostnader for kommunen Nummer Tiltak Kostnad for kommunen Finansiering eller besparelse G1 Klima i skoleverket Begrenset Økonomiplan 2.1 Samordnet areal-, transport- og boligplanlegging Ingen Inntekter fra veiprising og bymiljøavtale 2.2 Forbedret fremkommelighet kollektivtrafikk 2.3 Tranportnett Tromsø, bl.a. gang og sykkel Anleggskostnader senere Anleggskostnader senere Belønningsordningen Prosjektmidler TNT, bymiljøavtale, drivstoffavgift 2.4 Bestemmelse havnivåstigning Ingen Muligens byggeprosjekter Vurdering kostnader forebygging - vs. 2.5 Skader pga klimaendringer Kr Prosjektet IFront 2.6 Sikring vannskader overflatevann Stilling i 2017 Kan medføre store kostnader VA 2.7 Gjenbruk(sbørs), gjenvinning Ingen Mulige besparelser 2.8 El-/biodrivstoff i bilparken kr. 5 mill./år Reduserte drivstoffkostnader 2.9 Redusert matkasting Kr /år Noe reduserte matutgifter skolemat 2.10 Elsykkel i jobb, kommunalt ansatte kr /år Reduserte kjøre- og taxiutgifter 2.11 Ladepunkt kommunale elbiler Må utredes Tilskudd Enova 2.12 Bygging etter A, A+, evt. BREEAM Marginalt Reduserte energitugifter G2 Etablering Miljøvernkontor Stilling 2016, stilling 2017 Etablering miljøvernkontor 3.1 Behandling forurensningssaker kr /år fra 2016 Byutvikling 3.2 Miljøvennlig innkjøpsprofil Ingen Mulige besparelser 3.3 Grønt Punkt Ingen Gratis 3.4 Fair Trade-kommune Ingen Gratis 3.5 Redusert matkasting kr /år Økonomiplan generelt 3.6 T-1520 luftkvalitet kr /år fra 2016 Budsjett Bydrift, øremerket 3.7 Beredskapsplan luftforurensning Ingen 3.8 Vasking anleggskjøretøy/-maskiner Ingen Lavere driftsutgifter veivasking 3.9 Forberede piggdekkavgift Ingen Selvfinansierende 3.10 Veiprisingssystem Ingen Vilkår for å oppnå bymiljøavtale 3.11 Strøing med CMA Beskjedne Belønningsordningen 3.12 T-1442 støydemping kr. 2 mill./år Veiholder 3.13 Blågrønn faktor i planleggingen Ingen 3.14 Tromsømarka og trafikkåre Ingen Investeringer senere, bymiljøavtale 3.15 Miljørettet næringsvirksomhet Ikke avklart Næringslivet, NHO? 3.16 Database for grunnforurensning Stilling fra 2017 Tilskudd Miljødirektoratet 3.17 Radonmåling og - bekjempelse Beskjedne Boligeiere, byggforvaltning 3.18 Miljøsertifisering Stilling + kr. 1 mill./år fra Reduserte driftsutgifter Årlig ryddeaksjon Kr /år fra 2017 Økonomiplan (Remiks?) 3.20 Ryddeaksjon Ren Kyst Inkludert i

42 3.21 Krav om leverandørers miljøsertifikat Ingen 4.1 Energiøkonomisering Investeringer 4.2 Energimerking kommunal Ca. kr pr. objekt, bygningsmasse totalt kr. 2,5 mill. Oppveies av reduserte energiutgifter EPC-avtale Byggforvaltningen (forskrift), EPC-avtale 4.3 Utnyttelse fjernvarme Ca. 5 % varmesystem Oppveies av lavere energipris 4.4 Restvarme avløpsvann Usikker Vil generere inntekt av varmesalg 4.5 Vannkraftverk drikkevannsreservoarer Ingen Vil generere inntekt av strømsalg 4.6 Hydrogenproduksjon Ikke utredet ennå Vann og avløp / Enova 4.7 Vindkraftanlegg Ingen 4.8 Miljøsertifisering kr / år Allerede i økonomiplan Bilkollektiv Ingen Reduserte taxi-/kjørekostnader 4.10 Biogassproduksjon Ingen 4.11 Bioetanolproduksjon Ingen 4.12 Energirådgivningsportal 2017: kr , deretter kr /år 4.13 Landstrømsanlegg Ingen Økonomiplan 42

43 6 Konklusjon I denne Hovedplanen er det fokus på forventede klimaendringer som står sentralt og som er nytt. Hovedoppgaven er å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur mot skader forårsaket av havnivåstigning, stormflo og mer/mer intens nedbør. Dette kan kreve store investeringer, som kan spres over mange år 10 år i handlingsplanens perspektiv, 30 år i klimaperspektiv men skal ha oppmerksomhet fra dags dato. Det er spesielt viktig å se på sammenhengen mellom kostnad for forebyggende tiltak og skadekostnader. Sistnevnte kan ikke forventes dekket av vanlig forsikring på sikt. Ny bebyggelse og infrastruktur skal være robust mot klimaendringene. Dette ivaretas av innføring av vurderingssone for havstigning og stormflo i kommuneplanens arealdel, samt håndtering av overvann i byggeplaner og reglene for vann- og avløpshåndtering. For det lokale miljøet som i utgangspunkt allerede er meget bra i Tromsø kommune er det oppmerksomhet for støy- og støvplager, som skal håndteres etter retningslinjer hhv. T-1442 og T Et viktig bidrag vil være å stabilisere eller redusere bruken av privatbil på dagens nivå. Dersom det ikke legges begrensninger på dette, er sammenhengen mellom utbygging og eksisterende infrastruktur, samt betydelig forbedring av kollektivløsningene, viktigste virkemidler. Men det vil, i klimasammenheng, også ha betydning å redusere forbruket, øke gjenbruk og gjenvinning samt mest miljøoptimal sluttbehandling av avfallet som leveres renovasjonsselskapene. Det ligger her også et klart økonomisk insitament. Målet om reduksjon av klimagassutslippene med 40 % til 2030 i forhold til 1991 et sentralt mål som byrådet i Tromsø har vedtatt å øke til 50 % for kommunens vedkommende vil ikke være lett å oppnå. Energiproduksjonen i Tromsø og Norge er fra før av preget av en stor andel fornybar, miljøvennlig produksjon, men både vannog vindkraftproduksjonen kan økes også innenfor Tromsø kommunes grenser. Det meste av direkte utslipp kommer fra transportsektoren, der omlegging til klimanøytral biodrivstoff biogass og bioetanol ligger innenfor rekkevidden, og bør stimuleres. Likevel er det fortsatt de indirekte utslippene som ligger i import og produksjon av forbruksvarer, som gir størst bidrag på kommunens klimafotavtrykk. Å redusere disse vil kreve langsiktig satsing på lokalt produserte varer og tjenester. 43 Figur 13 - Mini- og mikrokraftverk potensialet i Tromsø kommune (Kilde: NVE)

44 De fleste tiltakene som er foreslått, gjelder tiltak som Tromsø kommune selv kan gjennomføre. Dette gjelder imidlertid bare en brøkdel av de totale utslippene og energiforbruket. Til tross for at kommunen forvalter mange lover og forskrifter som kan være med å styre samfunnsutviklingen i riktig retning, er det ikke slike lover og forskrifter som kan påvirke innbyggernes atferd i miljøsammenheng. Hjelp til miljøsertifisering og rådgivning er foreslått som de viktigste adferdsrettede tiltakene. Det finnes ikke statistikk på verken klimagassutslipp eller energiforbruk på kommunenivå etter Det beste grunnlaget gir derfor prognosene for energiforbruk slik referert til i Lokal energiutredning for Tromsø (1902) Grafer er gjengitt nedenfor. 44