HOVEDPLAN FOR KLIMA, MILJØ OG ENERGI

Transkript

1 Innhold 1.0 Sammendrag Innledning Hjemmel og forankring Klima- og miljøforvaltningen i Tromsø kommune Klimatilpasning, lokalt miljø og energihusholdning henger nøye sammen Generelt om klima Generelt om det lokale miljø Generelt om energi Manglende statistikkunderlag Oppsummering av foreslåtte tiltak klima, miljø og energi Handlingsplan for klima detaljnivå Handlingsplan for miljø detaljnivå Handlingsplan for energi detaljnivå FINANSIERING OG INNFASING AV GJENNOMFØRINGEN Konklusjon HOVEDPLAN FOR KLIMA, MILJØ OG ENERGI VEDLEGG: OM KLIMA

2 HOVEDPLAN FOR KLIMA, MILJØ OG ENERGI Saksutredning: Etter vedtak av planstrategien i Kommunestyret ble arbeidet med Hovedplan for klima, miljø og energi igangsatt i november Til planen har bidratt: Vann og avløp, Miljørettet helsevern, Bydrift, Byutviklingens planavdeling og daværende Eiendom, nå Finans. Hovedplanen slår sammen tidligere Handlingsplan for miljø og Klima og energiplan Hovedplanen har en tiårshorisont, men det er viktig at delen som omhandler klima, har en 30-års tidshorisont. Iverksetting av foreslåtte tiltak vil derfor spre seg i tid. Tromsø kommune vil 1. Nøye vurdere signalene om en forestående endring i klimaet, som vil ha betydning for Tromsøsamfunnet, og som vil kreve betydelige investeringer i klimatilpasningstiltak. 2. Arbeide for å forbedre det i utgangspunkt allerede gode miljøet i kommunen, og legge spesielt vekt på å begrense virkningene av potensielt helsemessige plager. 3. Selv arbeide for å få ned et unødvendig høyt energiforbruk, og legge til rette for at også lokalbefolkningen ser seg i stand til å bidra til målet. 4. Gjennom sin kommuneplan å bidra til å oppnå til enhver tid gjeldene, sentrale mål for reduksjon av klimagassutslipp, samt til økt bruk av gange, sykkel og kollektivtilbud til daglige, kortere reiser. 5. Som virkemiddel til å nå målene, arbeide med tiltakene oppsummert i avsnitt 3, der kompakt og klima-/miljøriktig byutvikling, med utnyttelse av eksisterende infrastruktur gjennom knutepunktstrategien, står sentralt. 6. En statusrapport for oppfølging av Hovedplanen skal årlig forelegges Byrådet. 1.0 Sammendrag Temaene i denne planen henger nøye sammen, og foreslåtte tiltak kan gi virkning for flere områder. Byutvikling i lys av sammenhengen mellom arealbruk, transport og boligbygging vil være en viktig nøkkel til å møte utfordringene på alle tre områder. Det er da viktigere å finne gode tiltak enn å sette mål for reduksjon av klimagassutslipp og energibruk, men Byrådet tar utgangspunkt i de sentrale myndigheters mål om en reduksjon av utslippene med 40 % innen 2030, samt å dekke økningen i transportbehovet med gange, sykkel og kollektivtransport. Utfordringene på klimaområdet er å sikre eksisterende bygninger, infrastruktur og røranlegg mot virkningene av forventet havnivåstigning og mer nedbør. Kostnadene kan bli store, men kan spres over tid ettersom klimaendringene forventes å skje over lengre tid. Det synes klart at kostnadene vil bli større enn det en kommune kan bære. Ny bebyggelse og infrastruktur skal anlegges med robusthet mot klimaendringene. Dette varetas av teknisk forskrift samt bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Med virkning for klimatilpasning er det foreslått ca. 10 forskjellige tiltak. 2

3 På området miljø er det spesielt plagene forårsaket av støy og støv med sin virkning for folkehelse det fokuseres på. Her skal forskriftene med statlige retningslinjer T-1442 for støy, og T-1510 for støv følges. Videre beskrives utfordringene med forekomst av radon. Med ønsket om boligkonsentrasjon er det også viktig ikke å glemme behovet for «grønne lunger», tur- og lekemulighetene. Innenfor tema miljø er det foreslått ca. 10 forskjellige tiltak. All produksjon og bruk av energi har konsekvenser for miljøet, og dermed indirekte også for klima. Det globale energibehovet vil øke, og dette må i stadig større grad dekkes av fornybar energi. Dersom vei- og havgående transport ikke kan reduseres, finnes det mulighet gradvis å erstatte dagens drivstofftyper med miljønøytrale varianter som biogass og bioetanol. Også el- og hybridbilen vil kunne spille en rolle her. Tilbud om landstrøm til cruiseskip ved kai vil ikke bare redusere de lokale plagene med motorstøy, eksos og støv, men også redusere drivstofforbruket med inntil 90 % så lenge skipene ligger ved kai. For energi er det så langt totalt ca. 15 tiltak som er foreslått. Mulighetene for gjennomføring og finansiering av tiltakene over de ti årene planen er gyldig, kunne ikke utredes i detalj. Dette vil komme etter hvert. Her må det konstateres at de aller fleste foreslåtte tiltak kan gjennomføres, eller stimuleres til, av kommunen. Det er imidlertid en utfordring å få hele befolkningen og næringslivet med på realisering av de ambisiøse målsetningene. Her anses miljøsertifisering og hjelp med online analysering av muligheter for energiøkonomisering som virkemidler som allerede har vist effekt, og som bør tas i bruk i større grad. Hovedplanen er utredet i tråd med statlige retningslinjer, men ikke alle aspektene kunne behandles i mangel på resent statistikk på kommunenivå for klimagassutslipp. For energiforbruket er det brukt statistikk fra Lokal energiutredning 1902 for Tromsø Innledning Kommunestyret i Tromsø har i sitt vedtak om planstrategi bestemt at tidligere Handlingsplan for miljø og Klima- og energiplan skal slås sammen til én hovedplan. Handlingsplan for miljø gikk ut i 2010, mens Klima- og energiplanen, som har tidshorisont til 2018, sist ble evaluert i 2012, og trenger revisjon. De tre temaene klima, miljø og energi henger nøye sammen, og i Hovedplanen vil det være mest fokus på tiltak som har virkning på alle tre områdene. Hovedplan for klima, miljø og energi skal bidra til at kommunens innbyggere oppnår et sunnere bymiljø, styrket folkehelse og bedre ressursutnyttelse. 1.2 Hjemmel og forankring Hovedplan for klima, miljø og energi er hjemlet i FOR nr 1167 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene. Formålet med disse statlige retningslinjer er: a) å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, b) å sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene, c) å sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Retningslinjen stiller følgende krav til planen på området reduksjon av klimagassutslipp og energibruk: 3

4 Planen bør inneholde: a) Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. b) Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. c) Framskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Framskrivingsperioden bør være minst ti år. d) Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. e) Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. f) Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. g) Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. h) Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene. Kommunen bør vurdere om klima- og energiplanleggingen skal inkludere andre elementer enn dem som fremgår av bokstavene a-h. Noen av disse punktene vil være vanskelige å oppfylle i mangel på resent statistikk på kommunenivå. 1.3 Klima- og miljøforvaltningen i Tromsø kommune Innenfor fagfeltet miljøvern er det flere lover og forskrifter som direkte eller indirekte forvaltes av kommunene. Her nevnes kun et utvalg: Forurensningsloven med forskrifter, Naturmangfoldloven, Folkehelseloven med Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, Friluftsloven, Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter, deriblant helikopterforskriften. Miljøforvaltning ligger også i Plan- og bygningsloven, Sivilbeskyttelsesloven og Energiloven. Lover og forskrifter i landbrukssfæren sorterer under næring, kultur og idrett. Det er ofte sammenheng mellom de forskjellige forskrifter, og det ville være en fordel at forvaltningsansvaret i større grad kunne bli lagt i en egen enhet eller kontor. Det arbeides derfor med utredning av etablering av et miljøvernkontor der tilsynsoppgavene samles. Figur 1 - Hensyn til miljø og natur er sentralt i den nye paragraf 112 i Grunnloven. Utvalg av lover og forskrifter som regulerer Tromsø kommunes forvaltningsansvar på området miljøvern. 4

5 LOV nr 06 Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) Forurensningsforskriften, FOR nr 931 Forskrift T-1442, retningslinjer for støybegrensning, Forskrift T-1520, retningslinjer for luftkvalitet LOV nr 100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV nr 29 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Forskrift onn miljørettet helsevern, FOR nr 486 LOV nr 16 Lov om friluftslivet (friluftsloven) LOV nr 82 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, FOR nr 356 med endringer under revisjon Helikopterforskriften, FOR nr 356 Forskrift om bruk av vannscooter o.l., FOR nr 701 LOV nr 71 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV nr 45 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) LOV nr 50 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), endret ved LOV nr 56 Videre forvaltes jordloven, konsesjonsloven, odelsloven, forpaktningsloven, beiteloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskloven, hundeloven, skogbruksloven m.v., med konsekvenser for forvaltning av klima og miljø. En Klimalov er bebudet. 2 Klimatilpasning, lokalt miljø og energihusholdning henger nøye sammen 2.1 Generelt om klima Forventede endringer i det globale klima har de siste årene kommet sterkt i fokus, spesielt gjennom arbeidet i FNs ekspertpanel IPCC Intergovernmental Panel on Climate Change. Dette gir indikasjoner på at klimaendringene allerede er i gang, med global temperaturstigning, havnivåstigning, økende antall tørkekatastrofer og episoder med kraftig nedbør og storm som indikatorer. For Norge vil endringene ikke være av de mest katastrofale, men IPCC understreker at ikke noe land vil unngå å se konsekvensene, og alle vil måtte tilpasse seg ut fra et føre-varprinsipp. Hovedplanen vil derfor også måtte ta for seg klimatilpasning. I denne sammenheng brukes «Klimahjelperen», som pilotprosjekt utarbeidet av Fylkesmannen i Troms, DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, NVE Norges vassdrags- og energidirektorat, og Meteorologisk institutt i samarbeid med Tromsø og Lyngen kommune. Kapittel 2.1 om klima vil fokusere på muligheter for å begrense utslipp av klimagasser CO 2 og den langt mer klimafarlige metangassen CH 4 spesielt gjennom anvendelse av allerede eksisterende og forventet ny teknologi. Videre fokuseres det på kartlegging av utfordringer som økt havnivå, stormflo, slagregn og økende overvannsmengder byr på. Noe av dette behandles i en egen Hovedplan for vann og avløp som utredes parallelt. Konklusjonene i denne planen er ikke gjenstand for vurdering i herværende hovedplan. Mens været skifter fra dag til dag og fra år til år, skal klimaendringer være noe som defineres over en 30-årsperiode. Selvfølgelig er det også viktig å sette inn tiltak mot negative følger av de mest 5

6 ekstreme værsituasjoner i dag. Tiltak som bidrar til begrensning av drivhuseffekten og tilpasning til klimaendringene vil vanligvis få synlig virkning først etter mange år. Det kan være meget kostbare tiltak som skal til, og det er ikke alltid mulig å spre dem over flere år. Da er det nødvendig med en langsiktig plan, med sikte på å følge opp målsetningene i Stortingets Klimaforlik. CO 2 -innholdet i atmosfæren har vært økende i flere år, og oversteg i 2014 for første gang 400 ppm (parts pro million). Dette fører til at atmosfæren ikke like effektivt kan bli kvitt solvarmen, og temperaturen vil stige, først i lufta, så også på jordoverflaten og i havet. I vedlegg 1 gis det et utvalg av data som underbygger denne konklusjonen. CO 2 oppstår ved alle former av forbrenning. Ved forbrenning av fossile brensler frigjøres gassen fra produkter som har ligget gjemt i jordskorpen. Ved forbrenning av biologisk materiale som ved, torv og halm har gassen først blitt bunnet i de samme mengder som frigjøres ved forbrenning eller forråtnelse. Fyring med biobrensel sies derfor å være CO 2 -nøytral. Jorda reagerer på det økende klimagassinnholdet i atmosfæren blant annet ved at mer gass absorberes i havet. Det fører til surere havvann. Gassen absorberes også av økende plantevekst. Dette er en følsom likevekt der store mengder CO 2 alltid har sirkulert. Men etter den industrielle revolusjonen er likevekten gradvis blitt forstyrret, og i dag er absorpsjonen ikke lenger fullstendig. Her skal det bemerkes at CO 2 ikke er forurensning, den er helt nødvendig for å opprettholde temperaturen Års- og tiårsmiddeltemperatur dokumentasjon på at temperaturstigningen er i gang. Gjennomsnittstemperatur jord og hav. på jorda, som uten CO 2 ville ligge ca. 15 o C lavere, og ville gjøre de fleste livsformer på jorda umulig. CO 2 går i kretsløp, bindes i biomasse og i havvann, og frigis igjen. Imidlertid forstyrrer menneskelig produsert CO 2 kretsløpet, og bidrar nå med ca. 3,5 % av den totale CO 2 -mengde som finnes i den naturlige sirkulasjonen. Vegetasjon renser luften og er kilde for binding av CO 2 og produksjon av oksygen. De siste 30 årene har skoggrensen flyttet seg oppover, noe som kan tilskrives redusert nedbeiting, men som også anses som forårsaket av stigende temperatur og økende nedbør. Skogtilveksten overstiger avvirkningen betydelig, men presset på anlagte og reserverte grøntarealer øker. Parker og trær øker trivselen, og det bør settes økende krav til utforming av utearealenes grønnfaktor. 6

7 Dessverre finnes det også naturlige prosesser som forsterker problemene. Når iskappen rundt Nordpolen minsker, blir mindre av solvarmen reflektert, noe som bidrar til ytterligere økning av havtemperaturen. Når det øverste laget av permafrosten i tundraen og havbunn på store dyp smelter, frigjør det metan, også kjent som naturgass. Denne gassen har mer enn 20 ganger sterkere innvirkning på drivhuseffekten. Dette kan akselerere oppvarmingen, uansett hva som blir gjort med utslippene fra forbrenning av fossile brensler. Utblåsning av metanbobler fra Håkon Mosby leirevulkan. Flere hundre tonn slippes ut hvert år. Foto: Alfred Wegener Institut (Germany) IPCC har som mål å begrense den globale temperaturøkningen til 2 0 C. Selv om det lykkes noe som i dag ser ut til å være usannsynlig vil økningen i nordområdene bli større enn det, kanskje så mye som C. Man skal ikke se på det enkelte året da snakker man om vær, ikke enda om klima. Men det er et faktum at temperaturen på Svalbard vinteren har ligget langt over det normale. Eneste måte å begrense temperaturøkningen på og dermed indirekte også den truende havstigningen er å redusere forbrenning av fossilt brensel, både som drivstoff og til fyring. Mens oljefyringen har gått stadig ned etter 1980, overtar i noen tilfeller fyring med naturgass og propan (LPG). Til stasjonær forbrenning finnes det tiltak som utvidet bruk av biobrensel og elektrisitet fra vann- og vindkraft. Bruk av strøm gir da ikke bidrag når den produseres på klimanøytral måte. Det er derfor nødvendig å benytte alle muligheter til å bygge vann- og vindkraftverk. Disse kàn bidra negativt til miljøet på grunn av naturinngrep og den av og til mindre miljøriktige måten å produsere kraftverkene, men dette er engangs inngrep, og bidrar ikke til den kumulative miljøbelastningen over tid slik varmekraftverk gjør. 7

8 2.2 Generelt om det lokale miljø Begrepet miljø omfatter alt fra arbeidsmiljø, innemiljø og trivsel, via bruk av naturressurser, til fysisk-kjemisk tilstand i jord, vann og luft. All menneskelig aktivitet finner sted i miljøet, og påvirker miljøet. Miljøvern befatter seg med begrensning av negativ miljøpåvirkning. I sin beste form er et godt miljø også et bærekraftig miljø, og krever bærekraftig virksomhet i alle ledd, der inntekter og kostnader, deriblant miljøkostnader, er i balanse, og der inntektene skapes på bærekraftig måte. Tromsø, og Nord-Norge generelt, er tynt befolket, og har mye natur og gode miljøegenskaper rundt seg. Vannkvaliteten er meget god, men bør ikke forringes. Luften er stort sett ren, i fravær av stor, forurensende industrivirksomhet. Havet er rent, og en god resipient for byens avløpsvann etter primærrensing gjennom bruk av finsiler. Støy skal tas hensyn til i all arealplanlegging. Her skal forskrift om veileder til retningslinje T-1442 følges. Men også i Tromsø er det nødvendig å arbeide for miljøforbedring på flere områder. Lokalt er det støy og støv, for størstedelen som følge av vei- og skipstrafikken, som anses som de største miljøutfordringer. Økende biltrafikk, deriblant økende varetransport over vei, er kilde til eksos, støy og støv. Mer konsentrert boligutbygging øker fare for støyplager, og kan true grøntarealer som er byens grønne lunger og leke- og friluftsarealer. Ved graving oppdages stadig grunnforurensing, for eksempel miljøfarlige rester etter bybrannen i 1969, grunnen under nedlagte bensinstasjoner og industrianlegg. Arealet der Tromsøverftet har ligget i mange tiår, er sterkt belastet med grunnforurensning forårsaket av verftsvirksomheten, men også med støy og støv fra Tromsøbrua. Skulle et slikt areal benyttes til boligformål, er det nødvendig med omfattende, kostbare avbøtende tiltak. Kapitlet om miljø har bekjempelse av støyplager og forekomst av svevestøv som hovedtema, men her behandles også utfordringer med kartlegging av grunnforurensing, radon og biologisk mangfold. Forekomst av svevestøv er et miljøproblem på et antall dager som heldigvis har gått ned siden For 2014 tillater Forurensningsforskriften 35 Antallet overskridelser av grenseverdien for svevestøv har gått gradvis ned, men dessverre må dette delvis forklares med mangler i dataregistreringen. Spesielt for 2013 er ingen målinger godkjent på grunn av tekniske problemer. Disse er løst høsten Data for 2015 er enda ikke tilgjengelig. 8

9 overskridelser av døgnmiddelkonsentrasjonen på 50 µg/m 3, noe Tromsø ikke har overskredet siden Men ifølge EU-direktiv skal det ikke være tillatt flere enn 8 overskridelser, og det er færre enn de ca. 15 overskridelser målt i dag. Det er ikke bestemt når dette EU-direktivet vil bli gjeldende i norsk lov og forskrift. På dager med overskridelse av konsentrasjonen, er disse i Tromsø som regel de høyeste i hele Norge det er målt opp til 600 µg/m 3 og konsentrasjonen kan være faretruende høy i flere dager. Svevestøv er generelt helsefarlig, men spesielt for barn, allergikere og astmatikere. Forbedring av målingene er nødvendig etter pålegg fra Miljødirektoratet, men bedre måling alene vil ikke bedre situasjonen uten tiltak mot støvproduksjonen. Foruten svevestøv som med sikkerhet er relatert til veitrafikken, slipper denne også ut komponenter i eksosen som er helsefarlige, og som også blir overvåket ved måling. I kommuneplanen er det definert en hensynssone for svevestøv med henblikk til forskriftsmessig å overholde retningslinje T Som et resultat av et klima i endring konstateres det at det også i Tromsø alt nå forekommer flere perioder der temperaturen svinger rundt null enn før. Det fører til mer is på veier og fortauer, noe som bekjempes med strøing av sand og grus. Dette bidrar til støvforekomst, selv om det her i mindre grad er tale om det helsefarlige svevestøvet. I motsetning til Statens Vegvesen har Tromsø kommune ikke brukt veisalting siden Forskning siden det året, har imidlertid ført til bedre løsninger for salting, f.eks. med kalsiumklorid eller CMA kalsiummagnesiumacetat som er kostbar men burde vurderes for anvendelse på de verste bakkene i Tromsø Sentrum. Støy sprer seg i enda større grad enn støv. Også her er, i tillegg til fly-, helikopter- og båtstøy, veitrafikken hovedkilden. Det finnes retningslinjer for tillatt støynivå, både innendørs, på husfasaden og på oppholdsrom utendørs (retningslinje T-1442). Støy kan være årsak til helseplager, og er generelt årsak til redusert trivsel. I forbindelse med prosjektet TNT Transportnett Tromsø skal det foretas ny støykartlegging som omfatter fly- og veitrafikk. Soner med forventet støy fra skip vil bli lagt inn i aktsomhetskartet. For støy er det definert hensynssone, der rød sone generelt gir byggeforbud, mens gul sone håndteres som vurderingssone som kan gi opphav til krav om tiltak. For støy fra veitrafikk er det veiholder som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak, men det forskes også på metoder for støybegrensning. For å nå de nasjonale målene om reduksjon av støyplager i befolkningen, er kommunen ansvarlig gjennom sin arealplanlegging å ta tilstrekkelig hensyn til støy. En svært stor del av de som søker rekreasjon i utmark, opplever at stillhet og ro er svært viktig. Et stadig større antall mennesker blir påvirket av støy daglig. Støy er uønsket lyd. Alt etter den enkeltes tålegrense og interesse vil uønsket lyd irritere, forstyrre, plage eller skade et menneske. Arten av støy, intensitet, hyppighet og forhold til eventuell bakgrunnsstøy bestemmer innflytelsen på helse og trivsel. Det er vanligvis mest fokus på støy, spesielt trafikkstøy, som 9

10 oppleves innendørs. Men også støynivået på lekeplasser, og generelt i friluftsområder, skal ligge på et nivå som ikke erfares som plagsomt og belastende for helsa. Som eksempel nevnes her at støyproblematikken skal vurderes også ved den mulige anleggelsen av rekreasjonsløyper for motorisert ferdsel på vinterstid. Det er også betydelig støy og utslipp av støv fra skip som ligger lenge til kai. Internasjonale bestemmelser tilsier at skipene kan pålegges å knytte seg til landstrøm der den finnes, dersom de ligger lengre enn seks timer. Tromsø Havn og Troms Kraft er allerede i gang med etablering av landstrøm, foreløpig for mindre skip. Arbeidet foreslås fullført med høy prioritet. Spesielt i bestemte områder i Kaldfjord, Storelva og Slettelva er det høy forekomst av radioaktiv radongass. Gassen siver ut av bestemte bergarter, og utslipp kan forekomme fra betong. Det er strenge krav til radonforekomst innendørs, da gassen, spesielt i kombinasjon med røyking, er direkte helsefarlig, og kan føre til lungekreft. Kommunen har god oversikt over situasjonen gjennom måling i samtlige skoler og barnehager samt innsamling av data fra målinger i boliger. Også forekomsten av radon i kommunale boliger skal kartlegges siden radonnivået skal kunne dokumenteres i utleieboliger. Nye boliger og bygninger oppføres i dag med radonsperrende membran, men dette er ikke alltid tilstrekkelig. Radon kan også forekomme oppløst i grunnvann. I kommuneplanens arealdel vurderes det å definere hensynssoner for radon. Tilgang på ferskvann er allerede problematisk i flere deler av verden. Her er Norge i en særstilling, med så stor tilgang på ferskvann at det har blitt antydet at «rent vann kan bli fremtidens norske eksportprodukt, større enn petroleum». Klimaendringer vil være en viktig faktor å ta hensyn til både ved vurdering av drikkevannskildenes robusthet som hygieniske barrierer og i forbindelse med utforming og dimensjonering av vannbehandlingsanlegg. I Norge forventes de største utfordringene å være knyttet til større variasjon i råvannskvaliteten. Framskrivninger av klima i Norge viser en trend i form av økt nedbør, økt avrenning, hyppigere episoder med slagregn, noe som igjen fører til større risiko for at smittestoffer blir tilført drikkevannskildene 1. Drikkevannskildene til Tromsø vannverk er små, forholdsvis grunne og med relativt lav oppholdstid og fortynningsevne i forhold til tilførsel av mikrobiologisk forurensning. Vannkildene har i tillegg små vannmagasin, og mellomlagringen av snø i nedbørfelt og på vannkildene har stor betydning når den årlige vårløsningen fyller opp magasinene 2. Denne kildekarakteristikken gjør kildene sårbare ettersom perioder med økt avrenning kan gi større risiko for at smittestoff tilføres vannkildene. Temperaturøkning kan bety reduserte snølagre. Dette kan påvirke vårflommens størrelse, som igjen kan få betydning for evnen til å fylle opp magasinene. Etablering av nedbørmålestasjoner i nedbørfeltene vil, sammen med risikobasert prøvetaking, online overvåking og systematisk inspeksjon av nedbørfeltene, kunne bidra til å få fram trender i nedbør- og vannkvalitetsutvikling, isleggingsperiodens varighet, etablering av temperatursprangsjikt og magasinfyllingsevne 1 Kilde: Norsk Vann rapport 177/2010 Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer problemoversikt og status 2 I vintersituasjonen der nedbør i all hovedsak faller som snø, vil tilførsel av vann til vannkildene være langt lavere enn det vannuttaket vår vannproduksjon representerer. Dette betyr nedtapping av vannmagasinene i en periode som normalt foregår i perioden januar mai hvert år. 10

11 Aktivitetsnivået i nedbørfeltene og på vannkildene både på Ringvassøya og Kvaløya skiller seg i stor grad ut i forhold til andre sentrale områder i Midt- og Sør-Norge der det kan være betydelig konflikt mellom drikkevannsinteressene og arealbruk i nedbørfelt. Inkludert nedbørfeltene til drikkevannkildene til de kommunale vannverkene i ytre område, er situasjonen pr 2014 at eksisterende arealbruk representerer et lavt forurensningspress. Det vil uansett være viktig å bevare dagens situasjon med lite aktivitet i nedbørfeltene til byens drikkevannskilder, og som gjenspeiles i lav påvirkning av fekal forurensning. I planperioden legges det derfor til grunn å opprettholde en barrierehøyde som ikke krever utvidet vannbehandling 3 for å oppnå tilfredsstillende inaktivering av bakterier, virus og parasitter. I tillegg til Tromsø vannverk har kommunen også eier- og driftsansvar for 14 distriktsvannverk. Her vil hovedfokuset være knyttet til økt hygienisk leveringssikkerhet ved disse. Overgang fra bruk av elv/bekk til bruk av grunnvannsbrønner i fjell vil være en del av dette. Status og utfordringene knyttet til beskrivelse inngår i Hovedplan for vann og avløp som er utredet parallelt. 2.3 Generelt om energi Selv om det allerede gjøres betydelig innsats for å fjerne unødvendig bruk av energi og å bygge ut bærekraftige, fornybare energikilder, vil etterspørselen etter energi øke, ettersom verdenssamfunnet vokser og blir mer komplekst. All produksjon og forbruk av energi har negativ virkning på miljøet, om enn i varierende grad avhengig av produksjonsmetode. Anvendelse av fossil energi som olje og gass som verden i mange år fremover vil være avhengig av bidrar til utslipp av klimagasser og dermed til drivhuseffekten. Noen grunnstoffer som er nødvendig for fremstilling av utstyr som skåner miljøet bilbatterier og eksoskatalysatorer, kan bli knapphetsvare. Det samme gjelder uran til drift av dagens kjernekraftverk nødvendig energikilde som ikke slipper ut klimagasser. Inntrykk av en vindkraftpark. Lite synlig, men etter noens mening veldig forstyrrende i landskapet. Her er det nødvendig med en nøye balansegang mellom miljø, økonomi og estetikk. 3 Tilstrekkelig med UV-desinfeksjon for Kvaløya-kildene og UV eventuelt i kombinasjon med klorering for vannkildene i Simavika. 11

12 Tromsø kommune er nesten i mål med å bytte ut all oljefyring med fjernvarme produsert på grunnlag av biovirke, gass foreløpig LPG og varmepumpe, og ligger dermed foran sitt mål for dette. Selv om produksjonen i vann- og vindkraft ikke bidrar til klimagassutslipp, regnes de internasjonalt som forurensende. Spart fornybar elektrisitet kan eksporteres og redusere behovet for varmekraftproduksjon, spesielt basert på olje og kull. Tromsø kommune ønsker i denne sammenheng å legge til rette for utbygging av mini- og mikrovannkraftverk, og har allerede områder tilrettelagt for storstilt vindkraftproduksjon som kan etableres når økonomien tilsier det. Minst miljøproblemer gir imidlertid den energien som ikke brukes. Det er fortsatt mye strøm som går til spille. I den kommunale bygningsmassen er det over lengre tid satset på energiøkonomisering, men noe optimistiske anslag tilsier at det fortsatt kan spares inntil 20 % på utgiftene til energi. Dette vil bli nærmere beskrevet i kapitlet om energi. Om drivstofferstatning En større utfordring er å erstatte fossilt drivstoff til mobilt bruk. Her ligger muligheter for el- og hybridbilen. Disse har stadig økende rekkevidde, og serieproduksjon bringer også kostnadene ned. Lagringskapasiteten og vekten på batteriene går i riktig retning, men det vil fortsatt gå noen år før elbilen kan erstatte biler drevet på diesel og bensin, fullt ut. Deres viktigste rolle ligger i trafikken fra hjem til jobb, og kortere byturer ellers. Til dette formålet anses det ikke nødvendig med ladestasjoner. For å øke rekkevidden kan mellomladning være ønskelig, da vil det være nødvendig med etablering av hurtigladere. Etablering av hurtigladestasjoner anses ikke for en kommunal oppgave å sammenligne med ansvar for distribusjon av drivstoff for øvrig men det kan i denne forbindelsen henvises til «hurtigladerstrategien» til Troms fylkeskommune. Muligheter ligger også i erstatning av bensin og diesel med biodrivstoff. I Tromsø arbeides det med utredning av mulighetene for produksjon av biogass fra våtorganisk avfall og kloakkslam, en utvikling som Tromsø kommune ved sin vann- og avløpsseksjon og renovasjonsselskapet Remiks AS kan bidra til. Enda større muligheter ligger i anvendelse av bioetanol som det i 2015 gjøres forsøk med, foreløpig med drivstoff hentet fra Sarpsborg (Borregaard). Lokal produksjon vil kunne bli mulig om noen år, og denne kan være bærekraftig med bruk av lokalt og regionalt trevirke. Den vil også skape sysselsetning. 12

13 Selv om avgjørelser om dette ligger på nasjonalt nivå, vil skatteprofilen kunne bidra til at flere satser på elbil eller kjøretøy på biodrivstoff. Med henblikk på at klimautfordringene kan være viktigere enn lokal forurensning, er også moderne dieselmotorer å foretrekke foran bensin. Kloakkslam kan bli råstoff for fremtidens drivstoffproduksjon. Dagens sluttbehandlingsmetode kan om noen år bli utilstrekkelig. Produksjon av biogass fra dette råstoffet kan bli bærekraftig, miljøvennlig, og skaffe arbeidsplasser. I Klima- og energiplan vedtok kommunestyret som mål at klimagassutslippene i Tromsø skulle reduseres med 50 % innen Det foreligger ikke oppdatert statistikk for å se i hvor langt målet er nådd. Sist dette ble registrert, var utslippene redusert med ca. 8 %, hovedsakelig ved å samle opp metan fra avsluttede søppeldeponier, mens veitransporten har bidratt til en økning. Målet om 50 % er ikke nådd, og det anses som urealistisk at dette kan nåes innen tidshorisonten for Hovedplan for klima, miljø og energi. Det anbefales ikke å sette et nytt prosentmål fordi det vil være vanskelig å bruke som kriterium. Som alternativ aksepteres den nasjonale målsetningen av februar 2015 om 40 % reduksjon innen Denne målsetningen er nedfelt i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel Manglende statistikkunderlag En målsetning om reduksjon i energibruk og klimagassutslipp må nødvendigvis ta utgangspunkt i tilgjengelig statistikk. Dessverre er det etter 2011 ikke tilgjengelig statistikk på kommunenivå. For 2014 vil SSB igjen lage fylkesvis statistikk, men det er ennå ikke bestemt når dette skal komme i gang igjen for kommunenivået. Forskrift om kommunal klima- og energiplanlegging, FOR nr 1167 (se innledningen), punkt a og c, krever informasjon om klimagassutslipp fordelt på kilder/sektorer, samt framskrivning av disse for minst ti år i lys av foreslåtte tiltak. Dette er i dag umulig å oppnå. 13

14 Den beste tilgjengelige statistikken for Tromsø er fra Denne tilsier at utslippene av klimagasser omregnet til CO 2 -ekvivalenter, ble redusert fra tonn i 1991 til tonn i Reduksjonen gjelder CO 2 (kulldioksid), CH 4 (metan) og N 2 O (lystgass). CO 2 -utslippene er redusert i husholdningene (oljefyring), men har økt for alle former for veitransport. Metanutslippene kommer hovedsakelig fra avfallsdeponier der reduksjonen viser en nedgang fra tonn i 1991 til tonn i Lystgassutslippene er redusert i jordbruket, men har økt noe i transportsektoren der gassen oppstår i kjøretøyenes katalysator. Videre arbeid med oppsamling av metan produsert ved forråtning i nedlagte avfallsdeponier vil kunne gi et bidrag, selv om det meste av potensialet her synes å være oppnådd. I transportsektoren er utskifting i kjøretøyparken med stadig lavere drivstofforbruk medvirkende til at økningen kan reduseres i forhold til utkjørt antall kilometer. Målsetningen om at økningen i transportbehovet skal dekkes ved gange, sykling og økt bruk av kollektiv er sentralt i Tromsø kommunes miljøsatsing. Samtidig må det konstateres at det er stadig økning i varetransporten over vei. Statistikken på området lokal luftforurensning er også noe mangelfull, men her foreligger det bedre data med utgangspunkt i to målestasjoner for luftkvalitet, i Hansjordnesbukta og langs Erling Kjeldsens vei («Tverrforbindelsen»). Data for overskridelser i 2013 og 2014 er enda ikke tilgjengelige, og vil være beheftet med en god del usikkerhet på grunn av instrumentelle problemer. Antallet 14

15 overskridelser av svevestøvnivået har gått jevnt ned, og er i 2014 under den juridisk bindende grensen, men Tromsø kommune har vært nødt å betale mulkt på grunn av dårlig datadekning. Antallet overskridelser av nivået for svevestøv PM 10 fortoner seg som i figuren på side 8. Med utgangspunkt i forskjellige modeller for økonomisk utvikling i verden og grad av bærekraftig utvikling, har IPCC beregnet resulterende klimagassutslipp. RCP = Representative concentration pathway. RCP2.6 vil begrense den globale temperaturøkningen til noe under 2 o C, mens resultatet for RCP8.5 kunne bli katastrofale 5,6 o C. Enheten ppm = parts pr. million. På energiområdet vil det for kommunens vedkommende være viktigst å fortsette med lønnsomme energisparetiltak enøk-tiltak der potensialet vil ligge på rundt 20 %. Bygninger som rives, vil som regel bli erstattet med nye med bedre energistandard, men samtidig er det fortsatt å forvente en økning i antall kvadratmeter oppvarmet areal. Dersom byrådets mål om å øke befolkningstallet til rundt i 2044, blir nådd, vil det være nødvendig med flere skoler, barnehager og servicekontorer. Det største potensialet for energibesparelser ligger likevel i resten av kommunesamfunnet. Her vil sertifiseringsordninger kunne bidra, men det bør også vurderes å tilby befolkning og næringsliv mulighet for selv å gjennomføre energianalyser, og i samarbeid med det statlige energifondet Enova SF å finansiere deler av dette. Troms fylkeskommune har utredet potensialet for energireduksjon og utslippskutt ved at busser, taxi og hurtigbåter i 2030 vil benytte en drivstoffmiks med 20 % biodrivstoff, for dermed å dokumentere at dette kun vil kompensere en økning i utslippene, og ikke føre til reduksjon i retning av de 40 % som er sentrale myndigheters mål. Tromsø kommune har som byggeier et ansvar for å gjennomføre energisparetiltak. Samtidig kan det konstateres at målet for utfasing av oljefyring til 2018, allerede er nådd. 3 Oppsummering av foreslåtte tiltak klima, miljø og energi Tiltaksnummer Beskrivelse Målgruppe Kompakt og klimarobust byutvikling med nødvendig hensyn til Byutvikling miljø og god flyt i trafikken Framkommelighet for, og integrert planlegging av kollektivtrafikk, reguleringsplannivå Sykkelbyen Tromsø, Tromsømarka økt gange, sykling og kollektivbruk Byutvikling, Troms fylkeskommune Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Statens Vegvesen Bestemmelse om havnivåstigning, gulv under kote 4 Kommuneplan

16 Tiltaksnummer Beskrivelse Målgruppe Vurdering skade- og forsikringskostnader i forhold til kostnader forebyggende tiltak klimaendring Sikring mot vannskader, inntrenging overflatevann p.g.a. økt og mer intensiv nedbør (slagregn) Tromsø kommune, Klima- og miljødepartementet. Byutvikling, Vann og avløp, Bydrift, Park og vei Tromsø kommune, renovatørene Videreutvikling gjenbruk og gjenvinning avfallsfraksjoner; etablering av gjenbruksbørs Satsing på kjøretøy og anleggsmaskiner egnet for eldrift og Finans, Bydrift biodrivstoff Nybygging etter standard A, A+, og med BREEAM-ambisjoner der det passer Folkehelse som insitament for effektiv forvaltning av miljø og Tromsø kommune, befolkningen bærekraftig utvikling Miljøvennlig innkjøpsprofil, gjenbruk, kildesortering Tromsø kommune, næringslivet, Overholde T-1520 forskrift for luftkvalitet, redusere antall overskridelser svevestøvnivå Utbyggingstjenesten Vurdere strøing og eventuell veisalting for å øke trafikksikkerheten samt dempe svevestøvforekomst Overholde T-1442 Statlig forskrift om retningslinje for støy i Byutvikling arealplanlegging Blågrønn faktor som kriterium ved områderegulering Byutvikling Bruke «Tromsømarka» aktivt for å nå målene om nullvekst i bilbruk Stimulere til etablering av bedrifter og organisasjoner med fokus på, og høy kompetanse på miljøforvaltning Etablering lokal database for grunnforurensning og nedgravde oljekjeler renovatørene Veieierne Tromsø kommune, Troms fylkeskommune, Statens Vegvesen Bydrift Kommuneplan Tromsø kommune, næringslivet Byutvikling, byggesak, Brann og redning, spesialister Radonkartlegging, radonmålinger i kommunale utleieboliger, skoler og barnehager kommunale som private Miljøsertifisering av minimum 50 % av de kommunale enhetene, miljøsertifisering av private og andre (ikkekommunale) offentlige bedrifter Kommunalt enøkprogram, bygging i regi av kommunen etter Utbyggingstjeneste, finans passivhusstandard Utfasing oljefyring Utbyggingstjeneste Energimerking av kommunale bygninger med areal over 1000 Utbyggingstjeneste m 2, samt alle kommunale utleieboliger Tilknytting til fjern- og nærvarmesystem dersom tilgjengelig, Byutvikling, kommuneplan tilrettelegging for dette ved forventning om snarlig fremtidig tilgang Miljørettet helsevern, «Miljøvernkontoret» Byutvikling, «Miljøvernkontoret» Medvirkning til etablering av energigjenvinningssentral Byutvikling Utnyttelse restvarme i avløpsvann etter primærrensning, i Vann og avløp nærvarmesentraler Vannkraftproduksjon basert på overskudd av drikkevannskilder Vann og avløp Tilrettelegging for større vindkraftanlegg Fremtidige kommuneplaner Stimulering til energisparing gjennom miljøsertifisering Byutvikling, befolkning og næringsliv 16

17 Tiltaksnummer Beskrivelse Målgruppe Utvidelse av ordningen med bilkollektiv (bildelingsordningen) Næring, kultur og idrett, Finans Samarbeid om etablering av biogassproduksjon Næring, kultur og idrett, Vann og avløp, Remiks Næring, kultur og idrett, Troms fylkeskommune Tilrettelegging for utprøving av, og fremtidig etablering av produksjonsanlegg, for bioetanol i Tromsø Tilbud om energirådgivning på nett Byutvikling Realisering av landstrømsanlegg i Tromsø Havn Tromsø Havn 3.1 Handlingsplan for klima detaljnivå Tromsø kommune vil bidra til å nå de nasjonale målene om begrensning av klimagassutslippene. Med målsetning om at dette heller skal skje gjennom frivillighet, tilrettelegging og teknologisk framgang enn gjennom begrensninger, foreslås følgende konkrete tiltak: 1. Kompakt og klimarobust byutvikling med nødvendig hensyn til miljø og god flyt i trafikken Tromsø kommune vil legge prinsipper om kompakt og klimariktig byutvikling til grunn for sitt plan- og reguleringsarbeid. Tiltaket vil bli ivaretatt i kommuneplan dersom knutepunktstrategien blir utgangspunktet. Tiltaket behøver ikke å sette begrensninger annet enn det som vil fremkomme i areal- og reguleringsplaner, og det er ikke forbundet kostnader med dette. De valgte trafikale løsningene bør føre til god flyt i trafikken der kollektivtrafikken i størst mulig grad prioriteres. Det kan være nødvendig med en gjennomgang av plassering av skilt og fartshumper, samt å rydde i usammenhengende fartssoner. Kostnadsanslag: ingen kostnader. 2. Framkommelighet for, og integrert planlegging av kollektivtrafikk, reguleringsplannivå Tromsø kommune vil i størst mulig grad tilrettelegge for god framkommelighet for, og økt bruk av kollektivtransport. Der det er mulig vil kollektivfelt inngå i arealplanleggingen, og muligheter for forkjørsrett for bussene vurderes med vikepliktskilt. Målsetningen er i tråd med retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det krever tettere samarbeid med ansvarlige for kollektivtilbudet. Det kan føre til begrensninger i hvordan reguleringsplaner skal se ut, men er ivaretatt av knutepunktstrategien, og vil ikke medføre ekstra kostnader. Kostnadsanslag: ingen kostnader. Anleggskostnader senere belønningsordningen? 3. Sykkelbyen Tromsø, Tromsømarka økt gange, sykling og kollektivbruk Tromsø kommune vil gjennom sine prosjekter Sykkelbyen Tromsø og Tromsømarka bidra til at flere velger å gå, sykle, gå på ski eller bruke sparkesykkel for å komme på jobb eller skole, heller enn å bruke privatbil. Målsettingen er at økt transportbehov skal dekkes med gange, sykling og bruk av kollektivtrafikk. Ingen begrensningsforslag på privatbilisme, men andelen bør kunne komme ned fra dagens 60 % til ca. 50 % til tross for økende befolkning. Ingen kostnader, integreres i kommuneplan og reguleringsplaner. Kostnadsanslag: ingen kostnader. Anleggskostnader senere belønningsordningen? 4. Vurderingssone havstigning, gulv under kote 4 Kommuneplanens juridisk bindende arealdel definerer en vurderingssone i plankart, der 17

18 eneste begrensning er at bygging av boliger, næringsbygg og infrastruktur med laveste «gulv/såle» under kote 4 skal dokumentere at stormflo ikke kan bli til skade. Ingen ekstra kostnader. Kostnadsanslag: ingen siden vurderingssonen er nedfelt i kommuneplanens kart samt bestemmelsene i kapittel 12.3 havstigning og stormflo, der kote 4 brukes som grense for vurderingssonen. 5. Vurdering skade- og forsikringskostnader i forhold til kostnader forebyggende tiltak klimaendring Tromsø kommune vil kartlegge kostnadene forbundet med forebyggende tiltak mot trusselen om havstigning, og sammenligne disse med mulige kostnader på grunn av skader. Dette Tromsøysundvegen, tunnelinnslaget til Tromsøysundtunnelen (øverst til venstre) og bebyggelsen på Tomasjordneset kan trues av fremtidig havstigning gjelder hovedsakelig eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. En slik analyse er foretatt bl.a. i København, og bør gjennomføres for Tromsø innen Dersom analysen ikke foretas, kan kommunen og privatpersoner bli konfrontert med sterkt økende premiekostnader for forsikring. Analysen bør utføres av kompetent konsulent, noe usikkert hva det vil koste. Vann og avløp fikk i 2013 gjennomført et utredningsarbeid der alternative forslag til og anbefalinger om løsningsmodeller for utbygging av vann, avløp og overvann i strandsonen sett i sammenheng med følgende to identifiserte drivkrefter: - Endringsprosesser i strandsonen på Tromsøya og fastlandet i form av nye utbyggings- og utfyllingsområder. - Klimaendringer i form av mildere klima med økt nedbørintensitet, økte nedbørsmengder og stigende havnivå. Kostnadsanslag: fastsettes i samarbeid med forsikringsbransjen, kr Sikring mot vannskader, inntrenging overflatevann p.g.a. økt og mer intensiv nedbør Tromsø kommune vil søke å gjennomføre tiltak som reduserer faren for vannskade på grunn av økt nedbørintensitet og økte nedbørsmengder, blant annet ved å etablere åpne vannveier og ved åpning av bekker. Det vil også kunne bli nødvendig å øke dimensjonen på rørsystemer for mottak av overvann. Ved regulering og utbygging av nye boligområder skal tilførsel av overvann fra planområdet til det offentlige avløps- eller overvannsnettet minimeres, og som hovedregel håndteres lokalt. Økt overvannsproduksjon fra et utbyggingsområde skal fortrinnsvis møtes med lokal 18

19 håndtering, dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensningsevne utnyttes. Ett mulig tiltak er anlegg av såkalte «grønne tak» samt fordrøyningsbassenger. I utbyggingsområdet skal terreng- og overflateutforming, grønnstruktur, vegetasjon og overvannshåndtering samordnes. Videre skal eksisterende bekker sikres og bevares så nært opp til sin naturlige form som mulig. Det skal ikke tillates nye bekkelukkinger. Lukkede vannveier bør åpnes og restaureres i den grad det er praktisk og økonomisk gjennomførbart. Ansvars- og kostnadsdelingen mellom kommunen og utbygger avklares gjennom forhandlinger om utbyggingsavtale. Kostnadsanslag: Det er ønskelig med tilførsel av ny kompetanse en stilling i byutvikling, med sterk kobling med Vann og avløp. 7. Videreutvikling gjenbruk og gjenvinning avfallsfraksjoner; etablering av gjenbruksbørs Tromsø kommune vil videreutvikle og optimalisere systemer for gjenbruk og gjenvinning, slik at overforbruk unngås. Kommunen vil også selv intensivere sitt arbeid med miljøriktige innkjøp; Hensyn til varighet og gjenbruk skal vektlegges i innkjøpsordninger. Dette er av sterk, ressursmessig betydning. Når avfallet kommer inn til renovatøren, skal det finnes en sluttbehandling med mål om gjenbruk og gjenvinning av mest mulig av råstoffet. Dette er imidlertid en oppgave som må løses innenfor økonomisk lønnsomme rammer, og kan overlates til renovasjonsselskapene. Men kommunen og bedrifter bør også selv gå inn for mest mulig gjenbruk av materialer som er «utgått» for sitt formål, og prioritere dette i sine anskaffelser. Kostnadsanslag: i noen tilfeller kan det føre til noe inntekt, men det vil i alle fall spare samfunnet for utgifter til nye innkjøp. 8. Satsing på kjøretøy og anleggsmaskiner egnet for eldrift og biodrivstoff. Behovet for person- og varetransport vil øke, både i kommunen og i samfunnet for øvrig. Det er spesielt varetransporten som i økende grad benytter veitransport. Skal utslippene fra transportsektoren holdes under kontroll, er eneste løsning å satse på alternativt drivstoff. Tromsø kommune vil i størst mulig grad satse på en bilpark og anleggsmaskiner som egner seg for drift på elektrisitet el- og hybridbiler eller biodrivstoff bioetanol eller biogass, men som også ivaretar sikkerhet og robusthet. Nasjonal avgiftspolitikk har vært avgjørende for at satsing på kjøretøy med alternative drivstoff har blitt et konkurransedyktig alternativ, men det fordrer også lokale incentiver. For å gjøre miljøvennlige kjøretøy attraktivt i Tromsø er det nødvendig med tilrettelegging for infrastruktur til miljøvennlige transportmidler. Det må utarbeides en plan som gir oversikt over ladepunkt i kommunen og hvilke behov for infrastruktur som ladestasjoner kan være nødvendig å tilrettelegge for. En slik plan skal kartlegge bruken av ladestasjonene og avdekke hvor behovet for nye stasjoner er størst. Dette må ses i sammenheng med parkeringsbestemmelsene i kommuneplanen og det pågående arbeidet med Transportnett Tromsø. Finansiering ses i sammenheng med arbeidet med bymiljøavtale. Kostnadsanslag: lite aktuelt å bruke mer budsjett på dette enn det som brukes i dag på vanlig utskifting og modernisering. 19

20 9. Nybygging etter standard A, A+, og med BREEAM-ambisjoner der det passer Tromsø kommune vil som byggherre og eiendomsforvalter, i størst mulig grad basere nybygging på standarden A eller A+, og vurdere bygging etter BREEAM-kravene 4. For utbygging i statlig og privat regi vil dette reguleres av Teknisk forskrift, TEK10, eller sine etterfølgere som legger vekt på energistandard. Kostnadsanslag: byggekostnadene vil kunne øke noe, men gevinsten vil ligge i lavere driftsutgifter. Noe av merprisen vil kunne dekkes med statlige subsidier (Enova SF). 3.2 Handlingsplan for miljø detaljnivå Tromsø kommune vil bidra til miljøvennlig og bærekraftig utvikling i samfunnet. Med målsetning om at dette heller skal skje gjennom frivillighet, tilrettelegging og teknologisk framgang enn gjennom begrensninger, foreslås følgende konkrete tiltak: 1. Folkehelse som insitament for effektiv forvaltning av miljø og bærekraftig utvikling Tromsø kommune arbeider for en effektiv forvaltning av miljøet, med vekt på folkehelse, trivsel og en økende grad av bærekraftig samfunnsutvikling. Mulighetene for utfoldelse som en rik og relativt ren natur, turmuligheter og stillhet bidrar til, skal fortsatt være kommunens visittkort. Folkehelseperspektivet skal stå sentralt i hele kommunens planverk. Det er spesielt vern mot forurensning, også som støy og støvbelastning, som skal ha fokus. T-1442 for støy og T-1520 for luftkvalitet er nasjonale retningslinjer som skal følges. Integrering i planverket vil ikke føre til merkostnader. Derimot vil utgifter påføres dersom tiltak som støyskjerming og støvfjerning er nødvendig. Dette har kommunen et ansvar for som ansvarlig forvalter av Forurensningsloven. Kostnadsanslag: Disse må vurderes fra sak til sak. Et budsjett på rundt kr for oppfølging av forurensningssaker, vil være nødvendig. Det er imidlertid også helt nødvendig å øke status for miljøvernarbeidet i Tromsø kommune, ikke nødvendigvis med nye stillinger, men gjennom mulig etablering av et miljøvernkontor som på en bedre måte kan samordne miljøfunksjonene i kommunen. 2. Miljøvennlig innkjøpsprofil, gjenbruk, kildesortering For å unngå mulig generelt overforbruk arbeider Tromsø kommune for miljøvennlige innkjøp, for redusert produksjon av avfall, for gjenbruk og gjenvinning, samt optimal kildesortering og sluttbehandling av avfallet på miljømessig optimal måte. Mye av den sekundære utslippsbelastning av drivhusgasser ligger i produksjon og transport, lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt, av innkjøpte varer. Det er i dag mulig å kreve miljødokumentasjon for innkjøpte varer og tjenester, men det er opp til kjøperen hvor mye vekt dette skal tillegges. Denne vekten bør øke innenfor det som er tillatt etter regler for offentlige anskaffelser. Tromsø kommune skal stille krav til bruk av miljø- og klimavennlige byggematerialer i alle nye kommunale bygg og vektlegge dette i anbudssituasjoner. Miljøsertifisering legger vekt på 4 ) BREEAM: Building research establishment environmental assessment method. 20

21 innkjøpsrutiner og dokumentasjon av andel innkjøp av miljømerkede varer. Tromsø kommune bør legge til rette for at renovatørene etablerer systemer for mest mulig fullstendig kildesortering av avfall. Kostnadsanslag: Det er sjelden at slike innkjøp blir dyrere. Et godt system for kildesortering kan redusere kostnadene med innlevering av avfall. Dette gjelder både kommunen og næringslivet for øvrig. 3. Overholde T-1520 forskrift for luftkvalitet, redusere antall overskridelser svevestøvnivå Forskrift for luftkvalitet, retningslinje T-1520, skal overholdes. Tromsø kommune vil i samarbeid med Statens Vegvesen arbeide for å oppfylle kravene om begrensning av forekomst av svevestøv. Det satses på forbedrede målinger, på kartlegging av utbredelse av problemet, på effektiv fjerning av svevestøvet fra veiene før det går i lufta. Antallet overskridelser er på vei ned, men det er noe usikkerhet om rett antall på grunn av sviktende datatilgang. I oppsummeres det en del tiltak som vil kunne få ned antallet overskridelser. Viktigste blant disse er reduksjon i motorisert transportvolum og økning i antallet kjøretøyer som benytter piggfrie dekk. Kostnadsanslag: Budsjettet for drift av kommunens spesialkjøretøy for veispyling bør økes til kr pr. år. 4. Vurdere strøing og eventuell veisalting for å øke trafikksikkerheten samt dempe svevestøvforekomst Som et ledd i bekjempelsen av svevestøv vil Tromsø kommune vurdere å kreve vasking av strøsand og -grus, brukt av veiholderne og deres underentreprenører dersom kostnadene ikke er urimelig høye. Trafikksikkerhet prioriteres høyt, og det skal finnes en balanse mellom miljøkrav og sikkerhet. Spesielt busser og andre, større kjøretøy har i dag i perioder problemer med fremkommelighet. Veisalting anvendes fortsatt på E8 og en del fylkesveier. Kommunen anvender ikke salting, men får i perioder pålegg fra politiet om salting. Strøing fører, i beskjeden grad, til forekomst av svevestøv, og salting må derfor revurderes, spesielt i lys av at det er mulig å anvende salttyper som er mindre miljøskadelig, som CMA (kaliummagnesiumacetat), som binder støv, men som er noe dyrere i bruk. Dette er en kostnad det er verdt å ta, fordi CMA i motsetning til vanlig veisalt ikke medfører rustskader. Vanlig salt fører til slitasje og rustskader på kjøretøy, noe som står i motsetning til kommunens mål om å redusere sløsing. Kostnadsanslag: Det foreslås et prøveprosjekt for utprøving av alternative metoder for økning av trafikksikkerhet og framkommelighet, som søkes innarbeidet i belønningsordningen. 5. Overholde T-1442 Statlig forskrift om retningslinje for støy i arealplanlegging Tromsø kommune vil gjennom den generelle planleggingen forsøke i størst mulig grad å unngå boligbygging i områder med høy støy- og støvbelastning. For støy skal T forskrift om retningslinje for støy og støybelastning følges fullt ut. Dette er lovpålagt. Kommunen får inn mange klager om støybelastning på grunn av spesielt tungtransporten rundt nordspissen og langs Stakkevollveien. Avbøtende tiltak må finansieres av kommunen når klagere får medhold hos kommuneoverlegen. Ansvaret ligger på Byutvikling, park og vei, men nye byggs utforming kan også bidra til å 21

22 redusere støyplagene. Kostnadsanslag: kr 2 millioner i 2016 og 2017 for å innhente etterslep med realisering av avbøtende tiltak (støyskjerming, skift av vinduer m.m). T-1442 skal respekteres i alle regulerings- og utbyggingsplaner. 6. Blågrønn faktor som kriterium ved områderegulering Ved planlegging av nye boligområder skal det legges vekt på å oppnå høyest mulig «blågrønn» faktor, det vil si vekt på grønnstruktur og vannhusholdning. Det henvises her til kommuneplanens arealdel, og bestemmelser om større og mindre grøntområder og lekeplasser ved utbygging av nye felt (grøntfaktor). Det «blå» kan ivaretas ved en forsvarlig håndtering av overflatevann, f.eks. gjennom åpning av bekker og planlegging av vannveier. Kostnadsanslag: ingen for kommunen, utbygger skal følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven, TEK-10 og kommuneplanens arealdel ( ). 7. Bruke «Tromsømarka» aktivt for å nå målene om nullvekst i bilbruk Grøntarealene på Tromsøya, og spesielt «Tromsømarka», skal ivaretas og skånes for fremtidig utbyggingspress. Gjennom prosjektet Tromsømarka skal marka i hele kommunen gjøres lettere tilgjengelig, til fordel for trivsel og folkehelse og transport med gange og sykkel. Her henvises til bestemmelser i kommuneplanens arealdel som omtaler både «Tromsømarka» og andre markagrenser. Det er fortsatt et stort potensial i marka som transportåre for gang- og sykkeltransport i nytteøyemed, herunder også tverrforbindelser for gange og sykling. Kostnadsanslag: ingen. 8. Stimulere til etablering av bedrifter og organisasjoner med fokus på, og høy kompetanse på miljøforvaltning Tromsø har mange virksomheter med høy miljøkompetanse, der Framsenteret, med blant ca. 20 selskap så som Norsk Polarinstitutt og Barentssekretariatet innenfor sine vegger, peker seg ut. Tromsø kommune vil legge til rette for etablering av flere virksomheter innenfor denne sektoren. Dette skal følges opp i kommunens strategiske næringsarbeid, gjerne i samarbeid med nabokommunene. Også kystsoneplan og landbruksplan er av betydning her. Kostnadsanslag: Det optimale ville vært dersom kommunen kunne bidra med næringstomter, eventuelt utleiebygg. Dette beløpsfestes ikke her. 9. Etablering lokal database for grunnforurensning og nedgravde oljekjeler Etablering lokal database for grunnforurensning og nedgravde oljekjeler. Dette bør ses i sammenheng med miljøvernarbeid og tilsyn ved byggesak, og kan fortrinnsvis ivaretas i byrådsavdeling for Utsnitt av kartet over radonforekomster. Grønne sirkler betyr <100 Bq og ingen tiltak nødvendig. Gule sirkler betyr nødvendigheten med ytterlige vurderinger, forekomst mellom 100 og 200 Bq. Røde sirkler: her kreves tiltak ved forekomst >200 Bq. 22

23 byutvikling. Det mangler dog kapasitet, og i noen grad kompetanse. Grunnforurensning blir ennå alt for ofte oppdaget først når byggeprosjekter allerede er i gang. Tromsø kommune vil etablere et register over forurenset grunn som supplement til det nasjonale registeret i miljostatus.no. Også nedgravde oljekjeler, meldt inn ved en byggesak, skal inn i registeret, noe som vil spare byggherre og entreprenør for uventede kostnader. Kostnadsanslag: En ny stillingshjemmel fra 2016 kr Radonkartlegging, radonmålinger i kommunale utleieboliger, skoler og barnehager kommunale som private Tromsø kommune har foretatt radonmålinger i stort sett alle skoler og barnehager, delvis også private barnehager. Det er også innhentet radondata fra over 1000 boliger. Radonmålinger i de skoler og barnehager hvor dette tidligere er funnet å kunne være et problem, skal gjentas med jevne mellomrom. Ansvaret ligger hos byggforvaltning med medvirkning av avdeling for miljørettet helsevern, som søkes integrert i kommunens miljøvernarbeid. Det skal også tilbys boligeiere slike målinger, som er kostnadsfrie for kommunen, men som bidrar til oversikten. Det vurderes opprettet en hensynssone for radonforekomst. Radonforekomster er fastlagt i kart (side 21) fordelt på småmasket nett som kan lastes ned fra kommunens hjemmesider. Boligdata er ikke offentlige. Kommunen gir informasjon og tilbud om målinger samt tiltak mot radon anbefalt av Statens strålevern. Kostnadsanslag: Målingene koster lite. Eventuelle tiltak vil være påbudt etter forskrift, og finansiering må vurderes fortløpende. 11. Miljøsertifisering av minimum 50 % av de kommunale enhetene, miljøsertifisering av private og andre (ikke-kommunale) offentlige bedrifter Tromsø kommune vil aktivt bidra til miljøsertifisering av egne og private virksomheter med sertifisering som Miljøfyrtårn som hovedinnsats. Målsetning er miljøsertifisering av minimum 50 % av de kommunale enhetene, miljøsertifisering av private og andre, ikke-kommunale offentlige bedrifter. Målsetningen i tidligere Handlingsplan for miljø var 100 %, men det anses som uaktuelt. I dag er ca. 30 kommunale enheter sertifisert, spesielt mange barnehager. På skolesiden er det en del frafall. Tallet sertifiserte enheter i kommunen bør kunne komme opp i 50. I tillegg til de sertifiserte kommunale enheter er det ca. 90 statlige og private virksomheter med miljøfyrtårnsertifikat, og etterspørselen er betydelig i næringslivet, der sertifikatet kan avgjøre anbud fra offentlig sektor. Kostnadsanslag: servicegebyr ca. kr /år, innleie av sertifisører ca. kr Det oppveies av anslåtte innsparinger på energi- og vikarbruk, samt avfallsbehandling. Oppgaven krever ca. 0,4 årsverk, og er i dag tillagt miljørådgiver. 23

24 3.3 Handlingsplan for energi detaljnivå Tromsø kommune vil begrense energibruken i egen bygningsmasse gjennom enøk-tiltak og lavenergi- /passivhusstandard for nye bygninger. Det vil bli satt inn tiltak for i mest mulig grad å bruke energi produsert på bærekraftig måte. Kommunen ønsker gjennom samarbeid med Enova SF og egen rådgivning å stimulere befolkningen og næringslivet til å slutte opp om målet å redusere energiforbruket med 20 % innen ti år, og å øke dekningsgraden med miljøvennlig energi. I prosessen med regulering og byggesak skal det tilrettelegges for utbygging av større og mindre fjernvarmesentraler. Til satsningen på energiprogrammet foreslås følgende konkrete tiltak: 1. Kommunalt enøkprogram, bygging i kommunal regi etter passivhusstandard. Tromsø kommune vil kontinuerlig senke energiforbruket i egen bygningsmasse, gjennom lønnsomme enøk-tiltak i eksisterende bygninger og planlegging av nye bygninger etter lavenergi-/passivhusstandarden. Målsetningen er å redusere forbruket med 20 % innen ti år. Mulighetene for lønnsom energisparing vil blant annet bli kartlagt gjennom kravene ved miljøsertifisering. Med lønnsomhet menes at tiltak tilbakebetaler seg selv innen ti år. Tiltak kan være lavenergibelysning, lysstyring sentralt eller via bevegelsessensor, lavenergi PC- og printerutstyr, etterisolering, tetting, skift av vinduer, nattsenking m.m. Enøktiltak sparer på lønnsom måte bort et unødvendig energiforbruk, og er det beste energitiltak som finnes. Det statlige energifondet Enova SF yter tilskudd i spesielle tilfeller. Videre bygger Tromsø kommune allerede etter passivhusstandard eller energiklasse A eller A+. Kostnadsanslag: Noen ekstra byggekostnader som følger av kravene etter TEK 10 og sine etterfølgere. Merkostnadene bør dog ses i sammenheng med mulighet for reduserte driftskostnader. 2. Utfasing oljefyring. Fyringsolje skal bare brukes som backupløsning dersom ingen andre energikilder er tilgjengelig. Fyring med gass skal kun fungere som topplast og reservekilde. Dette punktet i forrige handlingsplan for miljø ble allerede oppfylt. Noe oljefyringsutstyr er fortsatt i drift, men brukes bare som back up, og ikke lengre ut fra oljeprisen, noe som i dag er heller lite aktuelt. Kostnadsanslag: Her vil Tromsø kommune spare utgifter. 3. Energimerking av kommunale bygninger med areal over 1000 m 2, samt alle kommunale utleieboliger. Dette er pålagt i tråd med FOR , energimerkeforskriften, 8 og 22. Næringsbygninger over 1000 m 2 og øvrige bygninger/boliger over 400 m 2 skal være energimerket ved salg eller utleie. Kostnadsanslag: avhengig av bygningsstørrelse, ca. kr pr. bygg, mindre for boliger 4. Tilknytting til fjern- og nærvarmesystem dersom tilgjengelig, tilrettelegging for dette ved forventning om snarlig fremtidig tilgang Tromsø kommune prioriterer å oppføre nye bygninger der fjernvarme er, eller antas å kunne bli, tilgjengelig, eller der energiforsyning med sjøvanns-, bergvarme- eller avløpsvannbaserte varmepumper er teknisk-økonomisk mulig. Grunnlaget for dette er Energilovens 66a. Det meste av Tromsøya er dekket av fjernvarmekonsesjon. Der det er konsesjon, følger tilknytningsplikt merk: ikke kjøpeplikt! for nye bygg og omfattende utvidelser med areal 24

25 over 1000 m 2. Dette er ivaretatt i bestemmelser i kommuneplanens arealdel Kostnadsanslag: ubetydelig kostnadsøkning i varmeutstyr. 5. Medvirkning til etablering av energigjenvinningssentral Tromsø kommune stiller seg positivt til etablering av et energigjenvinningsanlegg på Skattøra som på sikt vil overta som energikilde og erstatte all oljefyring på store deler av Tromsøya. Areal til en slik sentral er ferdig forhandlet, og søknad om utslippstillatelse er innvilget. Sentralen blir ikke kommunens ansvar, den skal bygges av Kvitebjørn Varme AS. Kostnadsanslag: ingen for kommunen. 6. Utnyttelse restvarme i avløpsvann etter primærrensning, i nærvarmesentraler Avløpsvannet fra Strandveien renseanlegg utnyttes i dag til produksjon av fjernvarme i varmepumpeanlegg, men det foreligger ikke planer om ytterligere utvidelse basert på dagens avløpsrensestruktur. Situasjonen kan revurderes dersom det blir krav om bygging av sekundærrenseanlegg i løpet av planperioden. Kostnadsanslag: Tilligger Vann og avløp, men undersentraler kan etter konsesjon overdras til fjernvarmeprodusent. 7. Vannkraftproduksjon basert på overskudd av drikkevannskilder Tromsø kommune ved vann- og avløpsseksjonen vil søke å utnytte overskuddsvann fra drikkevannsmagasinene på Kvaløya og Ringvassøya til vannkraftproduksjon. Dette er prosjekter som ble vurdert allerede på 80-tallet, og gjelder Simavik og Kvaløysletta. Vann og avløp har hånd om dette. Kostnadsanslag: Skal være selvfinansierende med inntekt for Vann og avløp. 8. Tilrettelegging for vindkraftanlegg Tromsø kommune ønsker at vindkraftutbygging fortrinnsvis skal konsentreres i større parker. Det er båndlagt arealer på Kvitfjell på Kvaløya der det finnes konsesjon for vindkraftproduksjon. Dette er ivaretatt i kommuneplanens arealdel Tromsø kommune vil prioritere store vindkraftparker framfor små vannkraftutbygginger på mini- og mikroskala, samt enkeltstående vindkraftprosjekter, men NVE er konsesjonsmyndighet for begge deler. Videre planlegging av framtidige vindkraftanlegg vil bli gjort i samarbeid med fylkeskommunen, tatt hensyn til bebudet Regional plan for vind- og småkraftverk. Kostnadsanslag: Er ivaretatt. Simavik kraftverk som settes i prøvedrift 6. mai Stimulering til energisparing gjennom miljøsertifisering Tromsø kommune vil også bidra til reduksjon av energiforbruket hos privatpersoner og 25

26 næringsliv, ved å gi god informasjon om mulighetene som ligger i miljøsertifisering. Tromsø kommune er sertifiseringsinstans, og har et ansvar ifølge kontrakt med Stiftelsen Miljøfyrtårn der kommunen er stifter. Dette er stort sett eneste måte å bre tanken om miljøledelse og energihusholdning i befolking og næringsliv. På avfallsbehandlingsside for kommunale enheter er det fortsatt et betydelig potensial til å redusere kostnader gjennom kilderiktig sortering. Kostnadsanslag: På utgiftssiden: kommunelisens, sertifisørinnleie og servicegebyr ca. kr pr. år på inntektsside: besparelser grunnet redusert sykefravær/vikarbruk, energibruk og avfallsbehandlingskostnader. 10. Tilrettelegging for utvidelse av ordningen med bilkollektiv (bildelingsordningen) Det finnes allerede et bilkollektiv i Tromsø, men antallet biler er kun tre. Bruk av bilkollektiv kan dempe behovet for å anskaffe egen bil med tilhørende parkeringsplass. Det er naturlig i denne sammenheng også å tenke elbil. Bildeling gir en mer effektiv bruk av personbilen, noe som har både miljø- og klimamessige fordeler. Det blir færre biler på veiene, fordi medlemmene kvitter seg med egen bil, bruker bil sjeldnere eller utsetter bilkjøp. Når flere deler en bil behøves færre parkeringsplasser. Bildeling erstatter gjerne en gammel bil som brukes lite, som betyr at flere gamle biler byttes ut mot en ny, med lavere klimautslipp. Bilene som brukes er også nyere og mer miljøvennlige enn gjennomsnittsbilparken. CO 2 - utslipp blir redusert med mellom ca prosent blant bildelingsmedlemmer i forhold til om medlemmene hadde eid hver sin bil. Bildelere kjører ca 1/3 mindre enn de som eier egen bil. En bil som deles erstatter 5-15 privatbiler. Tiltaket kan følges opp med f.eks. bestemmelser om parkeringsplasser for kollektivbiler. Kostnadsanslag: Det antas at bilkollektivet drives privat. 11. Samarbeid om etablering av biogassproduksjon Dette skjer i samarbeid med Troms fylkeskommune og statsforetaket Enova (tidligere også TransNova). Kloakkslam og organisk avfall kan anvendes til produksjon av biogass. Ved å foredle denne, kan det produseres klimanøytralt drivstoff i Tromsø. Produksjonen kan bety lokale produksjonsmuligheter og arbeidsplasser, men tiltaket forutsettes gjennomført i privat regi, eventuelt med (finansiell) deltakelse av Remiks AS og Vann og avløp. Kostnadsanslag: Noen kostnader kan ligge i å stille areal for etablering tilgjengelig. En fyllestasjon for bioetanol, ED 95, ble åpnet 8. mai 2015 på Skattøra. Foreløpig blir det prøvedrift av en buss og en lastebil i ett år. 12. Tilrettelegging for utprøving av, og fremtidig etablering av produksjonsanlegg, for bioetanol i Tromsø Tromsø kommune vil videre stille seg positivt til, og om mulig bidra til forsøk med bioetanol som drivstoff, spesielt for lastebiler, større anleggsmaskiner og busser, senere også for drosjer. Forsøk kommer i gang i 2015 med åpning av fyllestasjon for bioetanol den 8. mai 2015, og også dette kan bety lokale produksjonsmuligheter og arbeidsplasser, men tiltaket forutsettes gjennomført i privat regi. Kostnadsanslag: Noen kostnader kan ligge i å stille areal for etablering tilgjengelig. På sikt ønsker kommunen at 26

27 produksjon av bioetanol skjer i Tromsø med regional skogvirke som kilde. 13. Tilbud om energirådgivning på nett Tromsø kommune vil satse på begrensning av energiforbruket i egne bygg gjennom lønnsomme enøk-programmer, men kan ikke alene stå for forbruksreduksjonen som er ønskelig ut fra klimamålsetningene. For å stimulere befolking og næringsliv til energisparetiltak vil det bli utredet om Tromsø kommune kan tilby en energiportal med mulighet for svartjeneste på telefon og nett. Dette kan skje i samarbeid med det statlige energifondet Enova SF. Det anbefales innkjøp av et rådgivningsprogram som kommunen betaler en liten etablerings- og vedlikeholdsgebyr for, men som, Internetbasert, skal være et gratis tilbud for de som ønsker det i hele kommunen. Mulighet for å få dette (del-)finansiert gjennom Enova SF, skal undersøkes. Kostnadsanslag: etablering ca. kr , vedlikehold og service kr pr. år. Muligheter for refusjon fra Statens energifond Enova SF. 14. Realisering av landstrømsanlegg i Tromsø Havn Utbygging av landstrømanlegg for det økende antallet skipsanløp i Tromsø havn skal fortsette. Dette vil kunne føre til betydelig reduksjon av lokale støy- og støvplager, mens den for skipene vil bety betydelig reduserte drivstoffutgifter. Strøm er allerede tilgjengelig for mindre skip som anløper Tromsø ved 85 % av kaiene, men målsetningen er at dette også blir mulig for Hurtigruta og større cruiseskip, spesielt i Breivika. Det kreves fremføring av strøm med tilstrekkelig kapasitet, avregningsanlegg samt tilpasning av skipenes egen kraftforsyning, som vil kreve noen tid. Kostnadsanslag: drøftinger om realisering av tiltaket er allerede i gang mellom Tromsø Havn KF og Troms Kraft AS. 4 FINANSIERING OG INNFASING AV GJENNOMFØRINGEN I hvilken grad konsekvensene av et klima i endring vil slå til for Tromsø, er høyst usikkert. Fra statlig hold legges det vekt på at prinsippet om føre-var krever å regne med det verst tenkelige. Imidlertid er det sannsynlig at direkte konsekvenser for Norge, og for Tromsø, ikke vil være blant de verste. Likevel understreker FNs Klimapanel at ingen land vil unngå å se de negative konsekvensene. Spørsmålet her er på hvilken tidsskala en kommune er nødt å tenke, og hvilke, spesielt økonomiske, konsekvenser som må møtes, også i lys av hva Staten sentralt foretar seg. Det vil spesielt kreve store investeringer å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur mot havstigning og stormflo, mens mer og mer intens nedbør vil kunne gi opphav til overvannsproblemer, som på sin side også vil kreve store investeringer, gjerne i milliardklasse, i røranlegg i bakken og anlegg av vannveier. Slike økonomiske konsekvenser kan ikke en kommune i dag ha oversikt over. Større skadefrekvens på bolig, næringsbygg og veier som ikke kommunen har tatt hensyn til eller i tilstrekkelig grad har kartlagt, kan føre til erstatningsansvar, premieøkning og regresskrav fra forsikringsside. Det er derfor viktig at også Tromsø kommune utreder forholdet mellom kostnader forbundet med forebygging, og kostnader forbundet med reparasjon, som gjerne kan være flere ganger større. 27

28 Det er imidlertid for tidlig, selv i et tiårsperspektiv, å gi signaler om hvordan klimautfordringene skal ivaretas i kommunens økonomiplan og budsjetter. Når det gjelder miljøutfordringene er det angitt kostnadsanslag i forrige seksjon. Kostnadene behøver ikke være store, men kommunens ansvar som forvalter av lover og forskrifter som forurensningslov, friluftslov, naturmangfoldlov m.m., krever avsetning av midler over tid gjennom den fireårige økonomiplanen. Noe av dette finnes det muligheter for å finansiere over gebyrøkonomien, som renovasjonsgebyr, vann- og avløpsgebyr, mens andre fortrinnsvis bør tas hensyn til i kommunebudsjettet. Innføring av nye gebyrer, for eksempel for å takle trafikkproblemer, er ikke ansett for aktuelt i Tromsø kommune med mindre statlige og EU-krav tilsier dette. Tromsø kommune bør avsette, gjerne med hjelp av gebyrordninger, midler til å øke kapasitet og effektivitet i miljøvernforvaltning den har ansvar for. En samling av kommunens miljøkompetanse hvor tilsynsansvar etter forurensningslov, plan- og bygningslov, forskrift om miljørettet helsevern (kommunehelseloven) og lignende, vil kunne bidra til en mer helhetlig og effektiv tilnærming i miljøforvaltningen, spesielt på område miljøverntilsyn og naturmangfold. Dette bør innenfor en økonomiplanhorisont ses nærmere på hvorvidt supplerende ressurser og kompetanse kan være nødvendig. Tiltaksnummer Tiltak Kostnad Innsparing Kompakt og klimariktig byutvikling Ingen Framkommelighet for, og integrert planlegging av kollektivtrafikk, reguleringsplannivå Ingen anleggskostnader senere Belønningsordningen Sykkelbyen Tromsø, Tromsømarka økt gange, sykling og kollektivbruk Vurderingssone havstigning, gulv under kote Vurdering skade- og forsikringskostnader i forhold til kostnader forebyggende tiltak klimaendring Sikring mot vannskader, inntrenging overflatevann p.g.a. økt og mer intensiv nedbør Videreutvikling gjenbruk og gjenvinning avfallsfraksjoner Satsing på kjøretøy og anleggsmaskiner egnet for eldrift og biodrivstoff Nybygging etter standard A, A+ og med BREEAM-ambisjoner der det passer Ingen anleggskostnader senere Ingen <kr Noen kostnader byggeprosjekter, store kostnader oppgradering avløpsnett. En ny stilling, <kr / år. Gebyrøkonomi, renovasjonsavgift Kun ved rutinemessig utskifting Noe økte byggekostnader Bymiljøpakken? Mulig Lavere avgifter Lavere driftsutgifter 28

29 kildesortering Overholde T-1520 forskrift for luftkvalitet, redusere antall overskridelser svevestøvnivå Vurdere strøing og eventuell veisalting for å øke trafikksikkerheten samt dempe svevestøvforekomst Overholde T-1442 forskrift for støy og støybelastning Blågrønn faktor som kriterium ved områderegulering Mer aktiv bruk av «Tromsømarka» til nyttetransport med gange og sykling Stimulere til etablering av bedrifter og organisasjoner med fokus på, og høy kompetanse på miljøforvaltning Tiltaksnummer Tiltak Kostnad Innsparing Folkehelse som insitament for effektiv forvaltning av miljø og bærekraftig Forurensningssaker: <kr / år Regress forurensere utvikling Miljøvennlig innkjøpsprofil, gjenbruk, Forhandlings- Mindre avfall spørsmål Kr pr. år Kr i prosjekt Kr 2 mill. i 2016 og 2017 Ingen Stille tomt til disposisjon? Belønningsordning, Bymiljøavtale Etablering lokal database for grunnforurensning og nedgravde oljekjeler Radonkartlegging, radonmålinger i skoler og barnehager kommunale som private Miljøsertifisering av minimum 50 % av kommunale enheter, miljøsertifisering av private og andre offentlige bedrifter Ca. kr / år i ny stilling Minimalt <kr /år For byggherre og entreprenør Redusert sykefravær og vikarbruk, lavere energi- og renovasjonskostnad Kommunalt enøkprogram, bygging etter passivhusstandard Forslag: kr 5 mill. i enøktiltak pr. år, økte byggekostnader etter TEK 10 Skal være selvfinansierende, reduserte driftskostnader Utfasing oljefyring Ingen Reduserte driftskostnader Energimerking kommunale bygninger Lovpålagt, ca. kr pr bygg, noe mindre for boliger Tilknytting til fjern- og nærvarmesystem dersom tilgjengelig, tilrettelegging for dette ved forventning om snarlig fremtidig tilgang Ingen Reduserte driftskostnader 29

30 Tiltaksnummer Tiltak Kostnad Innsparing Medvirkning til etablering av energigjenvinningssentral Ingen for kommunen Utnyttelse restvarme i avløpsvann etter primærrensning, i nærvarmesentraler Vann og avløp Vannkraftproduksjon basert på overskudd av drikkevannskilder Tilrettelegging for større vindkraftanlegg Stimulering til energisparing gjennom miljøsertifisering Vann og avløp Ingen, med mindre det er nødvendig med ekspropriering <Kr /år Inntektene skal overstige utgiftene Inntektene skal overstige utgiftene Redusert sykefravær og vikarbruk, energi- og renovasjonsutgifter Tiltaksnummer Tiltak Kostnad Innsparing Utvidelse av ordningen med bilkollektiv Ingen, men muligheter for bestemmelser i Samarbeid om etablering av biogassproduksjon Tilrettelegging for utprøving av, og fremtidig etablering av produksjonsanlegg, for bioetanol i Tromsø parkeringsnorm Stille areal til disposisjon? Stille areal til disposisjon? Lavere sluttbehandlingskostnader Mulig lavere drivstoffutgifter ved omlegging anleggsmaskiner Tilbud om energirådgivning på nett En gang kr , årlig kr Realisering av landstrømsanlegg i Ingen (Tromsø Tromsø Havn Havn) Enova? Skipene sparer drivstoffutgifter 5 Konklusjon I denne Hovedplanen er det fokus på forventede klimaendringer som står sentralt og som er nytt. Hovedoppgaven er å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur mot skader forårsaket av havnivåstigning, stormflo og mer/mer intens nedbør. Dette kan kreve store investeringer, som kan spres over mange år 10 år i handlingsplanens perspektiv, 30 år i klimaperspektiv men skal ha oppmerksomhet fra dags dato. Det er spesielt viktig å se på sammenhengen mellom kostnad for forebyggende tiltak og skadekostnader. Sistnevnte kan ikke forventes dekket av vanlig forsikring på sikt. Ny bebyggelse og infrastruktur skal være robust mot klimaendringene. Dette ivaretas av innføring av vurderingssone for havstigning og stormflo i kommuneplanens arealdel, samt håndtering av overvann i byggeplaner og reglene for vann- og avløpshåndtering. 30

31 For det lokale miljøet som i utgangspunkt allerede er meget bra i Tromsø kommune er det oppmerksomhet for støy- og støvplager, som skal håndteres etter retningslinjer hhv. T-1442 og T Et viktig bidrag vil være å stabilisere eller redusere bruken av privatbil på dagens nivå. Dersom det ikke legges begrensninger på dette, er sammenhengen mellom utbygging og eksisterende infrastruktur, samt betydelig forbedring av kollektivløsningene, viktigste virkemidler. Men det vil, i klimasammenheng, også ha betydning å redusere forbruket, øke gjenbruk og gjenvinning samt mest miljøoptimal sluttbehandling av avfallet som leveres renovasjonsselskapene. Det ligger her også et klart økonomisk insitament. Målet om reduksjon av klimagassutslippene med 40 % til 2030 i forhold til 1991 et sentralt mål som byrådet i Tromsø stiller seg bak vil ikke være lett å oppnå. Energiproduksjonen i Tromsø og Norge er fra før av preget av en stor andel fornybar, miljøvennlig produksjon, men både vann- og vindkraftproduksjonen kan økes også innenfor Tromsø kommunes grenser. Det meste av direkte utslipp kommer fra transportsektoren, der omlegging til klimanøytral biodrivstoff biogass og bioetanol ligger innenfor rekkevidden, og bør stimuleres. Likevel er det fortsatt de indirekte utslippene som ligger i import og produksjon av forbruksvarer, som gir størst bidrag på kommunens klimafotavtrykk. Å redusere disse vil kreve langsiktig satsing på lokalt produserte varer og tjenester. De fleste tiltakene som er foreslått, gjelder tiltak som Tromsø kommune selv kan gjennomføre. Dette gjelder imidlertid bare en brøkdel av de totale utslippene og energiforbruket. Til tross for at kommunen forvalter mange lover og forskrifter som kan være med å styre samfunnsutviklingen i riktig retning, er det ikke slike lover og forskrifter som kan påvirke innbyggernes adferd i miljøsammenheng. Hjelp til miljøsertifisering og rådgivning er foreslått som de viktigste adferdsrettede tiltakene. Mini- og mikrokraftverk potensialet i Tromsø kommune (Kilde: NVE) Det finnes ikke statistikk på verken klimagassutslipp eller energiforbruk på kommunenivå etter

32 Det beste grunnlaget gir derfor prognosene for energiforbruk slik referert til i Lokal energiutredning for Tromsø (1902) Grafer er gjengitt nedenfor. 32

33 HOVEDPLAN FOR KLIMA, MILJØ OG ENERGI VEDLEGG: OM KLIMA ÅRSAKEN for de forventede klimaendringene er primært drivhusgassutslippene (greenhouse gas emissions) fra menneskelig aktivitet. Modellene som er laget for dette, baserer seg på antagelser om utslippsnivå knyttet til forventet økonomisk utvikling. IPCC ble enig om å klassifisere disse modellene som «RCP»-modeller Representative Concentration Pathways. Disse er nummerert systematisk, men numrene har ikke sammenheng med forventet temperaturøkning. Således representerer RCP2.6 modellen der utslippene raskt begrenses, og tenderer mot null slik at temperaturstigningen blir minimal noe under 2 o C. På det andre ytterste finner man RCP8.5 som kan beskrives som «business as usual» der økningen blir opp mot 5,6 o C som er satt som akseptert tak. Grunnlaget for klimamodellene (RCP-ene) er antagelser om utslippsnivå for CO 2. RCP8.5 representerer «business as usual», mens RCP2.6 krever de sterkeste tiltakene for utslippsbegrensning. Sekundært drives klimaendringene av resultatet av temperaturøkningen, gjennom nedsmelting av breer og landisen på Grønland og Sydpolen, reduksjon i utstrekningen av Nordpolens iskappe, og utslipp av metangass fra smeltende permafrost og metanhydrater på havbunnen. Effekten av disse sekundære drivkreftene kan bli mye større enn av de primære. Ut fra modellert temperaturøkning og vannets kretsløp i atmosfæren følger da følgeeffektene på mange av samfunnets sektorer: biosfære, livet i havet, helse m.m. Det internasjonale forskerpanelet for klimaendring, IPCC, publiserte i februar 2014 en 1550 sider tellende rapport, «WG1ARS Climate change 2013, The physical science basis» om grunnlaget for, og konsekvensene av de forventede klimaendringene. Første kapitlet i rapporten Summary for 33

34 policymakers er myntet på beslutningstakere, og gir en lettlest oversikt over grunnlag og konsekvenser. Fra dette kapitlet blir følgende sitert som vedlegg til Tromsø kommunes Hovedplan for klima, miljø og energi. Figuren viser den målte, globale overflatetemperatur midlet over land- og havoverflate, fra 1850 til 2012 (øverst). Nederst samme målinger, men midlet over tiårsperioder. Målingene dokumenterer at temperaturstigning allerede kom i gang da industrialiseringen skjøt fart. 34

35 Figuren viser at nedbørsmengdene har økt i siste femtiårs periode, sammenlignet med det 20. århundre sett under ett. Tørre (brune) områder er med noen unntak allerede blitt tørrere, våtere områder (blåe) er blitt enda våtere. Denne tendensen forventes å bli forsterket i det 21. århundre. Temperaturøkning fører til at havnivået stiger som følge av termisk ekspansjon. Stigningen er allerede godt dokumentert mellom 1900 og Havnivået vil i tillegg stige som følge av smelting av landisen, spesielt på Grønland og Sydpolen. Denne effekten var enda svært begrenset i måleperioden. De forskjellige fargene representerer forskjellig bruk av målestasjoner. Etter 2000 brukes satellittmålinger til formålet. 35

36 Smelting av den arktiske drivisen fører ikke til havstigning. Figuren ovenfor viser den islagte havoverflaten i Arktis sommerstid mellom 1900 og Reduksjonen i den islagte overflaten har akselerert de siste 30 årene. Der isen forsvinner, absorberer havet mer solvarme, slik at issmeltingen forsterker mekanismen som fører til temperaturøkning i havet. 36

37 Figuren nederst på forrige side viser økningen av innholdet av CO 2 i atmosfæren (rød kurve øverst), mellom 1960 og I 2013 kom den for første gang over 400 ppm (millionstedeler). Havet absorberer denne gassen. CO 2 -innholdet i havvannet har økt tilsvarende (blå kurver i figuren nederst). Som en konsekvens blir havvannet surere, noe som har konsekvenser for livet i havet. Økningen av temperaturen i havvannet reduserer havets evne til å absorbere CO 2, og det er antydninger til at både CO 2 -innholdet og syregraden går mot stabilisering. Det vil føre til at mer av gassen forblir i atmosfæren, og bidrar til drivhuseffekten. Teorien om at temperaturøkningen skyldes innstråling fra solen motbevises av figuren overfor. Allerede i 1950 var effekten av menneskeskapte prosesser ca. ti ganger større enn variasjonen i solens kraft (øverste linje). Mellom 1950 og 2011 er det menneskeskapte bidraget firedoblet. Så langt det vitenskapelige grunnlaget som dokumenterer at klimaendringen er i gang, og for størstedelen er menneskeskapt. Heretter noe om prognosene. Disse bygger på modeller. Her fokuseres det på to modeller som henholdsvis antar «Business as usual» - verden endrer seg ikke (prognosesett RCP8.5), og antar at verden klarer å nå togradersmålet (RCP2.6). Figuren viser prognosen for den globale temperaturøkningen frem til Uten tiltak som sterkt begrenser utslippene av klimagasser, vil økningen i 2100 ligge mellom 1,0 og 5,6 o C, med en sannsynlighet utledet fra 39 forskjellige modeller på 4 o C. I arktiske strøk blir økningen enda større. 37

38 Figuren overfor viser hvordan ph-verdien kan gå ned (forsuringen øker) som resultat av økt absorbering av CO 2 over en hundreårsperiode. Havet vil fortsatt være svakt alkalisk. Selv om endringene er små, vil virkningen for organismer nederst i matkjeden (plankton og alger) kunne bli merkbart. Denne figuren viser to mulige baner for havstigningen. Den blå linjen viser scenariet der togradersmålet skal nås (RCP2.6). Den røde linje (RCP8.5) viser stigningen dersom klimagassutslippene ikke begrenses. 38

39 Mange sider ved samfunnet kan bli berørt av temperaturøkning resulterende i havstigning, stormflo og mer/mer intens nedbør. 39