ÅRSBUDSJETT 2008 OG ØKONOMIPLAN

Transkript

1 ÅRSBUDSJETT 2008 OG ØKONOMIPLAN

2 Foto forside: Tor Børge Lekang

3 INNHOLDSOVERSIKT 1 RÅDMANNENS SAKSFRAMLEGG TIL ÅRSBUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Driftsbudsjett Investeringsbudsjett Budsjettprosess m.v VEDTAK ÅRSBUDSJETT VEDTAK ØKONOMIPLAN VEDTAK DETALJERING BUDSJETT LESEVEILEDNING TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Generelt om kommunens økonomistyring Rammeområder ALTA SOM SAMFUNN RÅDMANNENS STYRINGSSIGNALER FOR VIRKSOMHETSPLANEN Innledning Rådmannens overordnede føringer for Prioriterte saker i KOMMUNENS ØKONOMISKE UTGANGSPUNKT KOMMUNENS DRIFTSBUDSJETT Sektor 109 Reserver Sektor 110 Sentrale styringsorganer Sektor 114 Lærlinger Sektor 210 Undervisning Sektor 270 Barnehager Sektor 300 Helse og sosial Sektor 400 Plan og utvikling og 440 Næringsfonds Sektor 500 Kultur Sektor 600 Drift og utbygging Sektor 610 Selvkostområdene Budsjettskjema 1A Sektorrammer i økonomiplanpeioden (tilsv skjema 1B) Sektorfordelt driftsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT Innledning Totaloversikt investeringsbudsjett Skjema 2A

4 10.4 Sektorvis spesifikasjon av investeringsbudsjettet (tilsv skjema 2B) TEKNISKE VEDLEGG Oversikt over tiltak som er tatt med på den enkelte sektor Oversikt over ønsker fra sektorene som IKKE er tatt med Prognose samlet rammetilskudd og skatt i planperioden Opptak av nye lån Spesifisert oversikt over låneopptak Låneopptak Renteutgifter på lån Avdrag på lån Gjeldsutvikling på lån Avsetninger til og bruk av fond i driftsbudsjettet Selvkostberegninger NYE OVERSIKTER ETTER SEKTORENES DETALJERING AV TILDELT RAMME Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Anskaffelse og anvendelse av midler Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering

5 1 Rådmannens saksframlegg til årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Driftsbudsjett Rådmannen legger med dette frem sitt forslag til budsjett for 2008 og økonomiplan for perioden Årets budsjettarbeid har vært preget av at det har vært valgår. Videre har veksten i rentenivået kombinert med kommunens høye og raskt voksende gjeld medført at det har vært betydelig mindre rom for å finansiere nye tiltak i drifta enn på mange år. Dette ble varslet fra rådmannen allerede før sommeren da kommunestyret fikk til behandling, og vedtok, foreløpige rammer til sektorene for De fleste sektorer får i rådmannens budsjettforslag en lavere netto ramme i 2008 enn revidert budsjett 2007 viser. De viktigste årsakene til dette er at revidert budsjett inneholder bruk av de 14,3 millionene i mindreforbruk fra 2006 (dette er engangs midler som ikke videreføres) og at det permanente kuttet på 5 millioner kroner fra 2007 i rådmannens innstilling til økonomiplan ble tilbakeført av kommunestyret for 2007, men ikke for de etterfølgende år. Disse to momentene alene strammer inn ca 20 millioner fra revidert budsjett 2007 til opprinnelig budsjett Når så realveksten i frie inntekter til kommunen bare er på 0,9 % (5,1 % minus deflator 4,2 %) tilsvarende ca 5,7 millioner, og veksten i renter og avdrag er på over 20 millioner, har det ikke vært mulig for rådmannen å finne dekning for å videreføre den ressursbruken som de ovennevnte 20 millionene brukes til i Store ambisjoner på investeringssiden gir lite rom for å kunne iverksette ønskede tiltak i den løpende drift. Det blir en stor utfordring å finne en god balanse mellom ønskene om nye investeringer og ønskene om nye tiltak i drifta i årene framover. De eneste nye større tiltak som det er satt av midler til i drifta i planperioden er bygningsmessig drift Saga skole med 2 millioner fra 2009, og tilskudd til Badeland med 4 millioner fra Bokføringsreglene for momskompensasjon fra investeringer ble i kommuneproposisjonen i mai varslet omlagt fra og med Da ordningen ble innført i 2004 ble kommunene trukket i rammetilskudd for en beregnet verdi av momskompensasjon fra både drift og investeringer. For at ordningen skulle være nøytral både for stat og kommuner skulle derfor momskompensasjon fra investeringer føres som en driftsinntekt. Denne bokføringsregelen medførte imidlertid at kommunene i praksis lånefinansierte sin drift. Økte lånefinansierte investeringer ga på kort sikt større inntekt fra momskompensasjon enn økningen i renter og avdrag. Dette er nok en del av forklaringen på at mange kommuner i samme periode fikk forbedret sine driftsresultater. Alta kommune har også utnyttet ordningen til å smøre drifta med lånefinansierte midler. Omleggingen av ordningen fra 2009 innebærer at momskompensasjonen fra investeringene ikke lenger skal føres som en driftsinntekt, men som en inntekt i investeringsbudsjettet. Endringen er økonomisk fornuftig, og støttes av KS og kommunene, men den innebærer en betydelig innstramming i kommuneøkonomien. Regjeringen har sagt at kommunene skal gis adgang til å ha et underskudd som er like stort som virkningen av omleggingen i en overgangsperiode på 5 år, men de sier ikke noe om hvordan dette underskuddet skal finansieres. Alta kommune sine inntekter fra momskompensasjon fra investeringer har variert mellom 12 og 18 millioner pr år siden innføringen av ordningen. Etter rådmannens forslag til investeringsbudsjett for blir investeringsaktiviteten betydelig redusert fra og med Reduksjonen kommer for å bremse opp den store veksten i kommunens gjeld. En 5

6 konsekvens av reduksjonen er at momskompensasjon fra investeringer faller kraftig, uavhengig av endringen i bokføringsreglene. I rådmannens forslag til økonomiplan er det innarbeidet at momskompensasjon fra investeringer som en inntekt i drifta faller bort fra For å ha reell inndekning for både veksten i renter og avdrag, drift av Saga skole og Badeland og omleggingen av bokføringsreglene for momskompensasjon fra investeringer foreslår rådmannen å utvide eiendomsskatten til å omfatte hele kommunen inklusive hyttebebyggelse. En slik omlegging forventes å øke kommunens inntekter fra eiendomsskatt med 20 millioner fra Økonomiplan hadde en netto bruk av bufferfond på ca 0,5 mill i planperioden. Det var budsjettert avsetning i 2007 og 2008, og bruk i 2009 og Den store veksten i renter og avdrag medfører at det er nødvendig å saldere budsjett 2008 med bruk av bufferfond på ca 10 millioner. Økningen i eiendomsskatt sammen med innstramming i drifta på 8 millioner og forventet realvekst i landets skatteinntekter på 1 milliard som gir Alta ca 3,3 millioner fra 2009 gjør det mulig å fylle opp igjen bufferfondet i planperioden hvis det ikke iverksettes nye tiltak ut over de som nå ligger inne i rådmannens budsjettforslag. For å imøtekomme helse og sosialsektorens signaler om at foreløpig ramme for 2008 ikke er tilstrekkelig til å videreføre dagens drift ligger det i rådmannens budsjettforslag en omfordeling av 5 millioner kroner fra de øvrige sektorer til helse og sosial. Dette er ikke tilstrekkelig til å videreføre dagens driftsnivå i helse og sosial, og det er derfor nødvendig for sektoren å foreta en kritisk gjennomgang av dagens drift for å redusere kostnadene på de områder som rammer befolkning og pasienter minst mulig, slik at den tildelte budsjettrammen overholdes. For de sektorer som må gi fra seg midler, vil dette kuttet på kort sikt i hovedsak bety at stillinger som blir ledige må holdes vakante. På lengre sikt må antallet stillinger i de avgiende sektorer reduseres. Dette må trolig gjøres gjennom strukturelle endringer i kommunens organisasjon. Rådmannen forutsetter at samtlige sektorer i sin detaljering sørger for å tilpasse aktiviteten til tildelt ramme. Rådmannens budsjettforslag er basert på kommuneopplegget i regjeringens forslag til statsbudsjett. Videre er det forutsatt 1,1 % befolkningsvekst i kommunen fra 2007 til 2008, og i årene framover. For hele landet er det lagt til grunn en befolkningsvekst på 0,8 % årlig. Alta kommunes frie inntekter etter fradrag for økte renter, avdrag, avsetninger og avskrivninger øker med ca 20 millioner fra opprinnelig budsjett 2007 til Dette er 17 mill mindre enn fra 2006 til Lønns og prisjustering av budsjettet koster ca 27 millioner. Altså 7 millioner mer enn den tilgjengelige veksten. I vedleggsdelen til budsjett og økonomiplan følger en detaljert oversikt over alle tiltak som er tatt med. Rådmannen viser også til den enkelte sektors kommentarer i budsjettet. Følgende større endringer/forutsetninger er lagt inn i driftsbudsjettet: Sektor 109 Reserver: Av samlet beregnet lønnsvekst på 5 % er 3,2 % avsatt her til fordeling på sektorene når fordelingen av lønnsoppgjøret 2008 blir kjent. Overhenget fra 2007 er beregnet til 1,8 %, og dette er tilført sektorenes rammer gjennom pris og lønnsjustering. Forventet inntekt fra premieavvik pensjon, 18,5 mill er lagt inn som inntekt i sektor 109. Økningen på 8 mill fra 2007 er brukt til å styrke sektorene pensjonsbudsjetter jf. Budsjettregulering 1/07 Det er forutsatt en innstramming på 8 millioner fra og med budsjett Året 2008 må brukes til å utrede hvilke konkrete tiltak som skal iverksettes, og dermed hvordan det 6

7 skal fordeles på sektorene. Innsparingen er derfor i økonomiplanen foreløpig lagt på sektor 109. Sektor 110 Sentrale styringsorganer: De 350 tusen til kostnader i forbindelse ned valg 2007 er tatt ut fra 2008 Sektoren må holde stillinger vakant for en verdi av 0,6 mill for å dekke overføringen av ressurser til helse og sosial. Sektoren er tilført midler for å dekke kostnadene til medlemskap i IKAF Det er lagt inn 0,5 mill permanent for å finansiere det kontinuerlige arbeidet med å omstille og utvike Alta kommune som organisasjon Sektor 210 Oppvekst: Hel års virkning av frukt og grønt Foreldrebetaling SFO økes med 4,2 % for 2008 Kompetanseløftet i skolen fases ut Avgi 2,7 millioner til helse og sosial Sektor 270 Barnehage: Foreldrebetaling barnehager videreføres med 2330 pr måned Utvidelse av antall barnehageplasser Systematisk arbeid knyttet til kvalitetsutvikling Sektor 300 Helse: Økning psykiatri med øremerkede midler Tilført 5 millioner fra de øvrige sektorer Behov for betydelig omstilling for å holde tildelt ramme Sektor 400 Plan og utvikling: Økte inntekter plan og byggesak Gjennomgang av gebyrforskriftene Prosjektstilling GAB Halv stilling ny matrikkellov. Sektor 510 Kultur: Driftstilskudd Alta Kino KF K sak 23/07 Eilertsen gård- og slektshistorie Sektor 600 Drift og utbygging: Drift av nye arealer bygg Avgi 1,25 mill til helse Sektor 610 Selvkostområdet: Rammen er tilpasset at sektorens overskudd skal tilsvare renteutgiftene av investert kapital som utgiftsføres i sektor 900 Årsavgiftene økes slik: o Vann 6 % o Avløp 15 % o Slamtømming 8 % o Renovasjon 0 % o Feiing 15 % Sektor 730 Revisjon: Kostnader til nytt kontrollutvalgssekretariat er lagt inn Sektor 750 Kirkelig fellesråd: Rammen økes med kommunal deflator på 4,2 % Det er lagt inn 5 % generell lønnsvekst i ,8 % er fordelt til sektorene mens 3,2 % er lagt på sektor 109 reserver og vil bli fordelt når vi ser hvordan lønnsoppgjøret i 2008 fordeles mellom sektorene. Regjeringens forslag til statsbudsjett legger til grunn en forventet prisvekst på 2 % i 2008, og dette er lagt til grunn for prisjustering av kjøp av varer og tjenester. Den kommunale deflator (gjennomsnittlig lønns og prisvekst for kommunale tjenester) er beregnet til 4,2 % i regjeringens forslag til statsbudsjett. Med unntak av selvkostområdene er prisene på kommunale tjenester i hovedsak forutsatt å øke med denne satsen. Budsjettposter til kjøp av tjenester fra private (hovedsakelig private barnehager og sykehjemsplassene på Betania og Furuly) økes med 4,2 % Etter eksisterende regler vil kommunen framføre premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad over 15 år. Rådmannen vil påpeke at dagens bokføringsregler påfører kommunen en 7

8 likviditetsbelastning når årets premie overstiger langsiktig kostnad. Denne belastningen kan ikke lånefinansieres. Hvis vi får flere år hvor den betalbare premien overstiger den langsiktige kostnaden kan det bli nødvendig å bevilge midler til å styrke kommunens likviditetsreserve. Arbeidsgivers pensjonskostnad er innarbeidet i sektorenes budsjettrammer med et nivå på 14,22 % for Vital, 9,9 % for statens pensjonskasse og 14,8 % for sykepleieordningen i KLP. I tillegg er det ut fra budsjett fra pensjonsleverandørene forutsatt inntektsføring av premieavvik på ca 18,5 millioner. Denne inntekten er budsjettert i sektor 109 reserver. Budsjettet for er satt opp ut fra en forutsetning om at man får avsluttet regnskapet for 2007 i teknisk balanse. Regnskapsrapport for 3. kvartal signaliserer at dette er en krevende forutsetning. Om netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser slik utvikling i planperioden: Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % 0,55 % 0,26 % 0,31 % 1,10 % Netto driftsresultat ex selvkost Netto driftsresultat ex selvkost i% 0,81 % 0,51 % 0,56 % 1,32 % Under punkt er det gitt en spesifisert oversikt over de elementene som til sammen gir kommunens netto driftsresultat. Kommunen har gjennom de siste årene med lave renter bygget opp selvkostfond. Når nå rentene stiger brukes selvkostfondene til å avdempe veksten i gebyrnivået for de samme tjenestene. Vi har ikke anledning til å opprettholde store selvkostfond over tid. Selvkostfondene er egentlig abonnentenes midler, netto driftsresultat bør derfor korrigeres for selvkost for å være et godt mål på hvor stor del av årets inntekter som ikke brukes til årets utgifter. For å nå 3 % netto driftsresultat må vi nå et resultat på vel 32 millioner. Da må enten inntektene økes, eller utgiftene reduseres med vel 23 millioner i forhold til rådmannens budsjettforslag for Både 2009 og 2010 krever større innstramming, mens vi med vekstforutsetningene i økonomiplanen bare mangler 18 millioner i Likestillingslovens krav om redegjørelse for likestillingsaktiviteten i virksomheten vil det bli nærmere redegjort for i årsmelding For øvrig viser rådmannen til innstillingen og spesifikasjonene av det enkelte tiltak i det tekniske budsjettvedlegget. Rådmannens forslag til budsjett 2008 og økonomiplan er utarbeidet i faste 2008 priser, og rådmannen forutsetter at staten kompenserer for den reelle lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. Med andre ord: ingen skjulte effektiviseringskrav fra statens side gjennom underregulering av lønns og prisvekst. 8

9 1.2 Investeringsbudsjett Rådmannen har fortsatt arbeidet med å legge investeringsbudsjettet om fra å være et finansieringsbudsjett til å være et forbruksbudsjett. Budsjett 2008 og økonomiplan er preget av at dette arbeidet er videreført, og i hovedsak fullført. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett for viser kun de prosjekter som har bevilgning disse årene. I tillegg til disse vil det også bli arbeidet med å fullføre en del prosjekter som er ferdig finansiert i 2007, men hvor noe arbeid gjenstår. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2008 er stort, og det er ikke usannsynlig at en større eller mindre del av noen av prosjektene som er oppført i budsjett 2008 vil måtte overføres til 2009 ved budsjettjustering i løpet av Kontonavn Regnskap 2006 Oppr.Bud Investeringsutgifter MVA kompensasjon Avdragsutgifter Utlån Dekn. tidl. års regnsk.m.merforbruk Overf. til fond Avsetn. til bundne fond Salg av anleggsmidler Refusjoner Investeringslån Avgiftslån Startlån / Husbank Mottatte avdrag utlån Bruk av tidl. års regnsk.m.mindreforbruk Bruk av disp fond Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Overføring fra driftsregnskap Regnskapsmessig merforbruk Totalt I sak 55/07 i juni 2007 vedtok kommunestyret å nedsette en arbeidsgruppe med følgende oppdrag: å vurdere investeringsporteføljen, årlig investeringsnivå og totale investeringer for planperioden Gruppen definerte at vurderinger av økte inntekter og reduserte utgifter for kommunen for å finansiere investeringene falt inn under mandatet. Gruppen ville vurdere investeringene i et lengre perspektiv enn til Gruppen ble ledet av ordføreren. Gruppen hadde 3 møter. Det avsluttende møtet i Gargia gikk over 2 dager, og endte med signaler til rådmannen som har vært førende for administrasjonens arbeid med investeringsbudsjettet for planperioden Følgende faste investeringsprosjekter som tidligere har ligget i økonomiplanen er strøket: Utstyr skolene (fra 2009) Tiltak i distriktet Vedlikehold kirker og kirkegårder Kjøp av maskiner Asfaltering Prosjektene har i større eller mindre grad preg av å egentlig være drift, og tiltakene 9

10 bør derfor søkes finansiert over driftsbudsjettet. Rådmannen har ikke funnet rom for dette i driftsbudsjettet for perioden Dette er problematisk både for Oppvekstsektoren, Drift og utbygging og for Alta kirkelige fellesråd. I tillegg er rusboligene på Dalebakken ikke tatt med i rådmannens forslag til investeringsbudsjett. Flere mindre prosjekter som hadde bevilgning i perioden er også utsatt til etter Rådmannen har i stor grad fulgt føringene som ble gitt av økonomiutvalget. Rådmannen har lagt til grunn for budsjettet at kommunestyret godkjenner avtalen med Fellesrådet om realisering av Nordlyskatedralen. Gruppen bestilte også en ekstern sårbarhetsanalyse av Alta kommunes økonomi. Econ presenterte sin rapport i Alta 12. september. I rapporten sier Econ blant annet følgende: Hva er en bærekraftig økonomisk utvikling Det er ikke opplagt hva vi skal legge i begrepet økonomisk bærekraft for en kommune. En intuitiv tilnærming kan være at økonomisk bærekraft innebærer at kommunenes budsjetter i en eller annen forstand skal kunne videreføres uten at det fører kommunen inn i noen krise. Formuesbevaring er viktig prinsipp i kommuneloven for å sikre en forsvarlig økonomiforvaltning over tid. Prinsippet er ikke formelt nedfelt i loven eller dens forskrifter, men er avledet av formuleringer i loven. For å bevare formuen i kommunesektoren mener Det Tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 prosent av brutto driftsinntekter. En slik regel innbærer at kommunene løpende dekker alle sine driftsutgifter, renteutgifter og gjenanskaffelsesverdien av avskrivninger på realkapitalen i kommunene. For Altas del har ikke hatt tilgang til nødvendige data for gjenanskaffelsesverdien av avskrininger på realkapitalen for å vurdere på hvilket nivå netto driftsresultat bør ligge. ECON vil derfor som et utgangspunkt legge til grunn at Alta bør ha et netto driftsresultat på om lag 3 prosent av driftsinntektene for å sikre en forsvarlig økonomiforvaltning Videre skriver Econ under sin vurdering av Alta følgende: De reviderte anslagene for budsjett og økonomiplan tilsier at Alta kommune er inne i en økonomisk og finansiell utvikling som ikke er bærekraftig dersom de vedtatte investeringene gjennomføres. Våre beregninger viser at netto driftsresultat svekkes klart og ligger langt under TBUs anbefalte nivå på 3 prosent. Mest sannsynlig risikerer Alta kommune å måtte stramme inn sine budsjetter kraftig senere, dersom en tillater en gjeldsoppbygging som følger av de vedtatte investeringsplanene. Siden netto driftsresultatet ligger langt under det som normalt vil gi en bærekraftig økonomisk og finansiell utvikling, vil ikke et lavere investeringsnivå etter 2010 alene bidra til å rette opp de ubalansene som et høyt investeringsnivå i perioden 2007 til 2010, innebærer. Heller ikke eventuell utsettelse av deler av de planlagte investeringene fra 2007 til 2008 vil endre dette hovedbildet. ECON vil også bemerke at Alta kommunes økonomiske og finansielle situasjon i 2007 må karakteriseres som svak sett i forhold til den svært gunstige inntektsveksten som kommunesektoren har hatt de siste årene.. Investeringsrammene i kommunen har de siste årene vært svært høye. Dette videreføres i 2008 og dels i 2009, mens investeringsnivået justeres betydelig ned for 2010 og Slik rådmannen ser det er dette nødvendig for å avdempe veksten i kommunens gjeld, og gjennom dette på sikt gi rom for å kunne styrke den løpende drifta av kommunen uten å svekke netto driftsresultat. Årsaken til at investeringsnivået ikke avdempes før i 2010 er i hovedsak at kommunen må sluttføre allerede igangsatte prosjekter. Som nevnt under driftsbudsjettet, så er det varslet en omlegging av reglene for 10

11 bokføring av momskompensasjon fra investeringer fra I og med at investeringsnivået reduseres kraftig, og de gjenstående investeringer i all hovedsak ikke genererer momskompensasjon, vil omleggingen i liten grad påvirke investeringsbudsjettet. De konkrete reglene for bokføring er ennå ikke utformet, og investeringsbudsjettet for er derfor ikke justert for regelendringen. Når momskompensasjonen inntektsføres i investeringsbudsjettet vil dette medføre at prosjekter som genererer momskompensasjon bare vil trenge lånefinansiering til kostnadene ex moms. Kommunestyret må vurdere å redusere investeringsnivået med ca 50 millioner i Hvis dette skal ha virkning for drifta i planperioden må de prosjektene som tas ut flyttes til etter 2011 og da fortrinnsvis søkes finansiert med minst mulig bruk av lån. Et slikt grep vil gi merkbare resultater på kostnadene til renter og avdrag allerede fra (4,5 mill) Øvre Alta skole og Bul-hallen er blant de prosjekter som ennå ikke er igangsatt, og som derfor kan forskyves. 1.3 Budsjettprosess m.v. Prosessen med å utarbeide budsjett for 2008 og for økonomiplanperioden startet i juni gjennom Kommunestyrets tildeling av Foreløpige budsjettrammer Budsjettrammene for 2008 ble fremmet så tidlig i et forsøk på å involvere sektorene og hovedutvalgene bedre i de prioriteringer som må gjøres. Rådmannen tok utgangspunkt i gjeldende økonomiplan, kommuneøkonomiproposisjonen som ble fremmet av regjeringen i mai, samt budsjettregulering 1/2007. Det har ikke vært fremmet flere budsjettreguleringer i 2007 jfr. kvartalsrapportene. De endringene som kom i forbindelse med offentliggjøringen av statsbudsjettet i oktober er innarbeidet. I hovedsak kommer veksten i kommunesektoren i 2008 i form av øremerkede midler innenfor barnehage, grunnskole (økt timetall) og opptrappingsplanen innen psykiatrien. Som det fremkommer av budsjettdokumentet dekker den øvrige økningen i de frie inntekter på langt nær kostnadsveksten for øvrig. Rådmannen har lagt opp til at budsjettprosessen administrativt skal være involverende. Dette har vi i varierende grad fått til i år. I og med at sektorene har fått reduserte rammer forutsetter dette en ny utfordring og endret prosess for de fleste. Fokuset administrativt har vært å synliggjøre utfordringene og klargjøre konsekvensene internt i organisasjonen og ut mot politikerne og samfunnet. Om vi har lykkes med dette er vanskelig å ha noen eksakt oppfatning av, men det har vært en offentlig debatt om hvilke prioriteringer kommunen står overfor de kommende årene. Samtlige sektorer må etter at driftsrammene er fastsatt av Kommunestyret gå igjennom egen drift og komme med forslag til strukturelle endringer av egen drift. I tillegg forutsetter rådmannen at det blir en prioriteringsdebatt i kommunestyret hvor bl.a. fordelingen av driftsmidler mellom sektorene blir et viktig tema. Det er allerede gjennomført en administrativ oppjustering av driftsrammen til Helse- og sosial. Den politiske involveringen har denne høsten vært ivaretatt av både de gamle og de nye hovedutvalgene. I tillegg har økonomiutvalget (ad-hoc utvalg) gitt rådmannen klare føringer i forhold til investeringsbudsjettet. Valget i høst og de økonomiske forutsetningene som ligger for driften i 2008 har medført at administrasjonen har hatt et stort tidspress med å få budsjettdokumentet ferdigstilt innenfor de fristene som fremkommer av kommuneloven og vårt eget reglement. Når det er sagt så er ikke situasjonen i Alta noe spesiell i forhold til mange andre kommuner. Vi har for 2008 et omstillingsbehov på ca 20 mill. Sett i forhold til totalbudsjettet burde dette være en overkommelig oppgave, og ikke føre til noen dramatisk reduksjon i tjenestetilbudet 11

12 til befolkningen. Hovedutfordringen blir å dempe veksten både innenfor driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. Som vekstkommune innser rådmannen at dette kan bli en utfordring, men vi må tilnærme oss denne virkeligheten på en konstruktiv og positiv måte. I løpet av første halvår 2008 vil det skje store organisatoriske endringer. Dette gjelder spesielt etableringen av en barn og unge sektor, opprettelse av en samfunnsutviklingsenhet i rådmannens stab, sammenslåing av PU og DU, samling av kultur og landbruk, samt nye politiske strukturer innenfor råd og utvalg. Dette blir gjort for å sette oss i stand til å drive mer rasjonelle, målrettede og helhetlige tjenester overfor innbyggerne. I løpet av 2008 skal budsjett, reglement, delegasjoner, arkiv m.m. som er tilpasset den nye organisasjonsstrukturen på plass. Dette kommer til å kreve mye arbeid. Rådmannen har gitt noen føringer i overordnet Virksomhetsplan for 2008 om hva som skal prioriteres i forhold til Alta Vil samfunnsdelen. Dette er innbakt i budsjettdokumentet. Hovedfokusområdene er beholdt for 2008, men det er foretatt noen endringer av hva vi skal ha spesiell fokus på i Rapportering til politisk nivå i forhold til kommuneplanens handlingsdel og virksomhetsplanene vil skje i et samlet dokument. Dette blir nytt for Rådmannen vil i løpet av våren invitere Kommunestyret til en debatt vedrørende rullering av hovedfokusområdene i kommuneplanen for perioden Rådmannen tar sikte på å få på plass et helhetlig målstyringssystem for Alta kommune i løpet av Dette skal innarbeides i budsjettet for Målet er at vi skal bli bedre i stand til å rapportere på måloppnåelse/resultater. Dette arbeidet pågår for fullt. Årsmeldingen for 2006 var første steget på denne prosessen, og vil bli ytterligere forbedret gjennom årsmeldingen for Kommunestyret må tidlig i 2008 ta stilling til noen strukturelle grep, reduksjon i dekningsgrader og andre grep som vil bli fremmet fra administrasjonen først og fremst gjennom Økonomiutvalget. Dette må gjøres for å tilpasse driften av Alta kommune til realistiske økonomiske rammer i økonomiplanperioden. 12

13 2 Vedtak årsbudsjett 2008 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 120/07 Resultat: Arkivsak: 07/3456 Tittel: SP: BUDSJETT 2008 Kommunestyrets vedtak: 1. Det fremlagte forslag til Alta kommunes driftsbudsjett for 2008 basert på økonomiplanforutsetningene, vedtas med samlet netto ramme til sektorene på 654,419 millioner. 2. Netto rammene fordeles slik mellom sektorene: Sektor 109 Ansvar.1199/reserver og nye bevilgninger Sektor 110 Sentrale styringsorganer og fellesutgifter Sektor 114 Lærlinger Sektor 210 Skole-/Undervisning Sektor 270 Barnehagesektoren Sektor 300 Helse-og sosialsektoren Sektor 400 Plan-og utviklingssektoren Sektor 440 Næringsfonds 705 Sektor 510 Kultursektoren Sektor 600 Drift-og utbyggingssektoren Sektor 610 Selvkostområdene Sektor 730 Revisjonen Sektor 740 Alta Havn KF Sektor 750 Kirkelig Fellesråd (tilskudd til) Totalt Alle sektorer Rammetilskudd og skatt er budsjettert med basis i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett og med forutsetning om 1,1 % befolkningsvekst i Endringer som følge av at faktisk folketall pr legges til grunn for det endelige rammetilskudd, og eventuelle endringer som følge av Stortingets budsjettbehandling innarbeides ved budsjettregulering. 4. Det avsettes netto 80,566 mill til dekning av renter og avdrag, og brukes netto 8,972 mill av fond ut over den bruk og avsetning til fond som inngår i sektorenes rammer. 13

14 5. Det avsettes 15,671 millioner av årets driftsmidler til investering. 6. Investeringsrammen for 2008 fastsettes til 261,689 mill.kr. herav formidlingslån/ startlån på 20 mill.kr, avdrag på formidlingslån 3,909 mill og avsetning av udisponert inntekt 4 millioner. 7. Alta kommunes skattøre for 2008 skal være lovens maksimumssatser. 8. Eiendomsskattesatsen skal være 0,7 % 9. Avgifter vedr. vann, avløp og renovasjon (VAR-området) gis prosentvis disse endringer: Årsavgift vann 6 % Tilknytningsavgift vann 0 % Årsavgift avløp. 15 % Tilknytningsavgift avløp 0 % Renovasjon... 0 % Årsavgift slam.. 8 % Feieavgift 15 % 10. Kommunestyret ber om at det tidlig i 2008 fremmes egen sak vedr endringer i Forskrift om gebyrer etter plan- og bygningslov, delingslov med mer. Denne forskriftsendringen forventes å øke gebyrinntektene med 1 million kroner. 11. Alta kommunestyre ber om at det fremmes egen sak i løpet av 1. halvår 2008 med nytt takseringsregelverk for eiendomsbeskatning som omfatter hele kommunen. 12. Alta kommunestyre bevilger Kr til tilrettelegging/gjennomføring av utvidelse av eiendomsbeskatningen til å gjelde hele kommunen. Midlene anvendes til en prosjektstilling i Plan-og utviklingssektoren for oppdatering av GAB data. Prosjektstillingen finansieres gjennom økt eiendomsskatt. 13. Kommunestyret vedtar å opprette ½ stillingshjemmel for å imøtekomme de nye arbeidsoppgaver knyttet ny matrikkellov. Stillingen finansieres ved økte gebyrinntekter. 14. Rådmannens budsjettforslag for 2008 inneholder ingen andre nye stillinger som ikke allerede er vedtatt, eller som det ikke fremmes egne saker til kommunestyret om. Opptrappingsplanen for psykiatri vil gi rom for nye stillinger. Disse vil bli fremmet som egne saker. Omfordelingen av 5 millioner kroner fra de øvrige sektorer til helse vil kreve bemanningsreduksjoner. Det vil bli fremmet egne saker til kommunestyret på disse endringene. Midlene som tilføres helse skal ikke øke antall stillinger i denne sektoren, men sikre finansiering av allerede opprettede stillinger. 15. Foreldrebetaling i barnehagene videreføres med kr Det forutsettes at økningen i statstilskuddet dekker opp for den manglende prisjusteringen av foreldrebetalingen. 16. Foreldrebetalingen i SFO økes med 4,2 %. 14

15 17. Prisen på parkering økes fra 12 til 18 kroner, 50 % av de økte inntektene øremerkes styrking av kollektivtilbudet i Alta. 18. For alle andre avgifter/gebyrer/leier/tjenester økes satsene med 4,2 % dersom det ikke er fattet annet vedtak i løpet av 2.halvår Billettprisene på svømmebasseng, samt elevavgifter musikkskolen fastsettes av hovedutvalget for kultur og næring. 20. De nye tiltak som i budsjettregulering er vist videreført i økonomiplanperioden er videreført. 21. Kommunestyret fastholder forutsetningen om at staten v/ Helse Finnmark øker sitt finansieringsbidrag for sykestua med minimum 1 million kroner. Sykestueprosjektet i regi av Helse Nord som skulle avklare sykestuenes rolle i spesialisthelsetjenesten både faglig, organisatorisk og finansielt forventes å styrke sykestuefinansieringen ytterligere. 22. Kommunestyret delegerer til Formannskapet å godkjenne fordeling av virkningen av de resterende lokale forhandlinger for 2007, og virkningen av lønnsoppgjøret for 2008 fra sektor 109 Reserver til de øvrige sektorer. 23. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 24. I henhold til plan- og bygningslovens 20-1 rulleres kommuneplanens handlingsdel. Rulleringen innebærer at fokusområdene som ble vedtatt for perioden videreføres for Det legges imidlertid opp til en mer grundig revisjon handlingsdelen i forkant av planperioden Låneopptak. Kommunestyret vil med basis i investeringsbudsjettet for 2008 på i alt 261,689 mill.kr. delegere til rådmannen å foreta låneopptak på i alt 177,503 mill.kr. I tillegg kommer opptak av lån til videre utlån (formidlingslån) på 20 mill.kr. 26. Rafsbotn idrettslag får kjøpe eiendom GBR 40/63 i Rafsbotn for 20 kroner per kvadratmeter. Rafsbotn idrettslag må etablere ballbinde og lekeområde innenfor GBR 40/224 som en del av utbyggingen av idrettsanlegget. 27. DRIFT 1. Kommunestyret vedtar å opprette en ny stilling ved Kulturskolen, finansieres med økte inntekter fra foreldrebetaling 2. Prisen på parkering økes fra 12 til 18 kroner, 50 % av de økte inntektene øremerkes styrking av kollektivtilbudet i Alta. 3. Stillingen som miljødetektiv videreføres inntil det foreligger avklaring i forhold til Vefas. 4. Posten materiell/utstyr i skolene økes med 1 mill pr. år i planperioden. 5. Kommunestyre reduserer posten organisasjonsutvikling med hvert år i planperioden. 6. Alta kommune garanterer med simpelt forløfte for eventuell tilbakebetaling av tildelte spillemidler til Nordlysbadet AS. Garantitiden settes til 20 år fra tilsagn om tildeling av spillemidler 15

16 28. Investering 1. Renovering Øvre Alta skole -20,0 mill 2. Øyra servicebase -3,0mill 3. BUL hallen - reduseres med -5,0 mill 4. Ettervernsboligene reduseres -2,0mill 5. Alta U-skole lille gymsal -2,0 mill 6. Vertshuset omsorgsboliger reduseres -3,0 mill 7. Oterfaret barnehage reduseres -1,4 mill 8. IKT utstyr skoler tas inn i ,0 mill 9. Asfalt nye veier +1,0 mill 10. Skiskytteranlegget Kaiskuru +1,9 mill 11. Salg bolig Åslia -3,0 mill Total innsparing 36,5 mill Til Pkt. 3: Trinn 1 gjennomføres med oppstart tidlig Trinn 2 gjennomgås med sikte på kostnadsbesparelser og oppstart om mulig høsten Trinn 2 behandles som egen sak i kommunestyret. Kommunestyret ber videre rådmannen vurdere salg av Kommunale eiendommer uten betydning for kommunens drift, bl.a. 1. Transfarelv skole 2. Opptreningssenteret 29. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. VERBALFORSLAG. Alta kommune går inn i en periode med sterkere press på den kommunale økonomien. Etter flere år med høy vekst i driftebudsjettet og innvesteringer innenfor barnehager, skoler og helse er det nå behov å bremse opp. Driftsbudsjettet for 2008 gir ingen mulighet for å ta inn nye tiltak uten at disse knyttes opp mot økte inntekter og/eller omprioriteringer. Det blir derfor viktig at alle sektorer bruker 2008 til en grundig gjennomgang av de tiltak som ligger i budsjettet, og søker å redusere utgiftsnivået. Innvesteringsnivået i rådmannens budsjettforslag er fortsatt svært ekspansivt. Kostnadene i flere av de sist vedtatte prosjektene ligger svært høyt som følge av et opphetet byggemarked. Det er derfor viktig at Alta Kommune søker å redusere innvesteringene i 2008 og En reduksjon av innvesteringsnivået vil gi mindre uttak av bufferfondet for å saldere budsjettet ev. kan innsparingen benyttes til nødvendige tiltak for å skjerme tiltak for barn og unge.. Kommunestyret vil vise til den betydelige fraflyttingen Finnmark har som en primærutfordring, og at det spesielt er ungdom og unge voksne fylkes tappes for. Barn og unge er vår største og viktigste fremtidsressurs. Alta har så langt vært skånet for en massiv utflytting, men dette er ikke noe vi kan ta som en selvfølge. Vår viktigste jobb er å sikre gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge, og aktivt legge til rette for at unge også i fremtiden velger Finnmark og Alta som fremtidig bosted. Kommunestyret vurderer det derfor å være sentralt å investere i den største ressursen Alta har våre barn og unge. Kulturskolen og Huset er viktige kultur- og fritidsarenaer for barn og unge i Alta. Kommunestyret ber om at det gjøres en nærmere vurdering av aktivitet, organisering,. utvikling 16

17 og rammebetingelser for disse tilbudene som fremlegges kommunestyret som egne saker innen første kvartal Utviklingen innenfor boligmarkedet i Alta gir særskilte utfordringer for ungdom, og for mange unge blir det en økonomisk umulighet å skaffe seg egen bolig. Kommunestyret vil derfor be om at økonomiutvalget, formannskapet og planutvalget har et sterkt fokus på utviklingen av nye boligområder, og bidrar til å sikre en aktiv kommunal tilrettelegging for boligutbygging. Det er videre en sentral politisk oppgave å sikre gode kommunikasjonsløsninger. Busstilbudet i Alta kommune er ikke tilfredsstillende, noe som spesielt rammer barn, unge og eldre. Kommunestyret ber om at ordførere særskilt følger dette opp overfor Finnmark fylkeskommune. Kommunestyret er sterkt kritisk til fylkeskommunens oppfølging av videregående skole i Alta, og kan ikke akseptere at både linjetilbud, dimensjonering av elevplasser og boligtilbud for borteboende elever i svært mange år har vært svært kritikkverdig. Kommunestyret ber ordførere ta initiativ til å invitere ansvarlige fylkespolitikere til en samling i Alta der kommunepolitikere, representanter fra elveråd, ungdomsråd, opplæringskontor og næringsliv er representert, for en nærmere gjennomgang og drøfting av tilbudet ved Alta Videregående skole. Alta kommune vil se positivt på at ideelle nonprofitte private aktører etablerer seg innen rusomsorgen i kommunen. 17

18 3 Vedtak økonomiplan Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 121/07 Resultat: Arkivsak: 07/3457 Tittel: SP: ØKONOMIPLAN Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret godkjenner at følgende budsjettforutsetninger legges til grunn i økonomiplanen for : 1. Frie inntekter (rammetilskudd/skatter) innarbeides basert på en befolkningsvekst på 1,1 % årlig i planperioden. Befolkningsveksten for hele landet forutsettes å bli 0,8 % årlig i planperioden. Det forutsettes realvekst i skatteinntektene på landsplan på 1 milliard fra Dette gir ca 3,3 mill til Alta kommune. 2. Nord-Norge tilskuddet forutsettes prisjustert hvert år i planperioden. 3. Skjønnstilskudd forutsettes videreført på nivå med tildelingen for Pensjonskostnad er innarbeidet med ca 16,22 % for Vital, 11,9 % for Statens pensjonskasse, og 16,8 % for sykepleieordningen i KLP (alle inklusive 2 % medlemsandel) Premieavvik i forhold til forventet langsiktig pensjonskostnad framføres etter reglene for føring av pensjonskostnader. 5. Kommunestyret forutsetter at det gjennom 2008 foretas en gjennomgang av organisasjonen og forberedes strukturelle endringer som gir en netto innsparing på 8 millioner kroner årlig fra Alta kommunestyre vedtar å foreta utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen og retaksering av eiendommer innenfor eksisterende eiendomsskattegrense med virkning fra Det forutsettes at denne gjennomgangen øker eiendomsskatten med 20 millioner årlig. 7. Renter og avdragsbelastning er innarbeidet med 5,5 % rente på nye lån fra 2007, 5,7 % rente fra 2008, 6 % i 2009 og 6,5 % i 2011og gjennomsnittlig avdragstid på 30 år. Det opptas bare selvkostlån på 34.1 mill kroner og lån til videre utlån i 2010 med 20 mill kroner. Renten for selvkostlånene er beregnet til 6.2 % og 5.5 % for lån til videre utlån. 8. Investeringene i perioden beløper seg til totalt 564,163 mill. kr. Herav utlån og avdrag på lån til videreutlån 99,014 mill. kr. 9. Det er lagt til grunn for planperioden at momskompensasjon fra investeringer flyttes fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet fra Det forutsettes at staten dekker reell lønns og prisvekst i økonomiplanperioden. For omregning av renter og avdrag til faste 2008 priser forutsettes det at den gjennomsnittlige lønns og prisvekst i kommunen (kommunal deflator) blir på minimum 4,2 %. 11. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til de endringer som er beskrevet i de tekniske vedlegg til driftsbudsjettet. 18

19 12. Kommunestyret gir for øvrig sin tilslutning til det fremlagte investeringsbudsjett med rådmannens merknader. 13. Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2008 priser Rafsbotn idrettslag får kjøpe eiendom GBR 40/63 i Rafsbotn for 20 kroner per kvadratmeter. Rafsbotn idrettslag må etablere ballbinde og lekeområde innenfor GBR 40/224 som en del av utbyggingen av idrettsanlegget. 15. DRIFT. 1. Kommunestyret vedtar å opprette en ny stilling ved Kulturskolen, finansieres med økte inntekter fra foreldrebetaling 2. Prisen på parkering økes fra 12 til 18 kroner, 50 % av de økte inntektene øremerkes styrking av kollektivtilbudet i Alta. 3. Stillingen som miljødetektiv videreføres inntil det foreligger avklaring i forhold til Vefas 4. Posten materiell/utstyr i skolene økes med 1 mill pr. år i planperioden 5. Kommunestyre reduserer posten organisasjonsutvikling med hvert år i planperioden. 6. Alta kommune garanterer med simpelt forløfte for eventuell tilbakebetaling av tildelte spillemidler til Nordlysbadet AS. Garantitiden settes til 20 år fra tilsagn om tildeling av spillemidler. 16. INNVESTERING 1. Renovering Øvre Alta skole -20,0 mill 2. Øyra servicebase -3,0 mill 3. BUL hallen - reduseres med -5,0 mill 4. Ettervernsboligene reduseres -2,0 mill 5. Alta U-skole lille gymsal -2,0 mill 6. Vertshuset omsorgsboliger reduseres -3,0 mill 7. Oterfaret barnehage reduseres -1,4 mill 8. IKT utstyr skoler tas inn i ,0 mill 9. Asfalt nye veier + 1,0 mill 10. Skiskytteranlegget Kaiskuru +1,9 mill 11. Salg bolig Åslia -3,0 mill Total innsparing 36,5 mill Til Pkt. 3: Trinn 1 gjennomføres med oppstart tidlig Trinn 2 gjennomgås med sikte på kostnadsbesparelser og oppstart om mulig høsten Trinn 2 behandles som egen sak i kommunestyret. Kommunestyret ber videre rådmannen vurdere salg av Kommunale eiendommer uten betydning for kommunens drift, bl.a. 1. Transfarelv skole 2. Opptreningssenteret VERBALFORSLAG. Alta kommune går inn i en periode med sterkere press på den kommunale økonomien. Etter flere år med høy vekst i driftebudsjettet og innvesteringer innenfor barnehager, skoler og helse er det nå behov å bremse opp. 19

20 Driftsbudsjettet for 2008 gir ingen mulighet for å ta inn nye tiltak uten at disse knyttes opp mot økte inntekter og/eller omprioriteringer. Det blir derfor viktig at alle sektorer bruker 2008 til en grundig gjennomgang av de tiltak som ligger i budsjettet, og søker å redusere utgiftsnivået. Innvesteringsnivået i rådmannens budsjettforslag er fortsatt svært ekspansivt. Kostnadene i flere av de sist vedtatte prosjektene ligger svært høyt som følge av et opphetet byggemarked. Det er derfor viktig at Alta Kommune søker å redusere innvesteringene i 2008 og En reduksjon av innvesteringsnivået vil gi mindre uttak av bufferfondet for å saldere budsjettet ev. kan innsparingen benyttes til nødvendige tiltak for å skjerme tiltak for barn og unge.. Kommunestyret vil vise til den betydelige fraflyttingen Finnmark har som en primærutfordring, og at det spesielt er ungdom og unge voksne fylkes tappes for. Barn og unge er vår største og viktigste fremtidsressurs. Alta har så langt vært skånet for en massiv utflytting, men dette er ikke noe vi kan ta som en selvfølge. Vår viktigste jobb er å sikre gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge, og aktivt legge til rette for at unge også i fremtiden velger Finnmark og Alta som fremtidig bosted. Kommunestyret vurderer det derfor å være sentralt å investere i den største ressursen Alta har våre barn og unge. Kulturskolen og Huset er viktige kultur- og fritidsarenaer for barn og unge i Alta. Kommunestyret ber om at det gjøres en nærmere vurdering av aktivitet, organisering,. utvikling og rammebetingelser for disse tilbudene som fremlegges kommunestyret som egne saker innen første kvartal Utviklingen innenfor boligmarkedet i Alta gir særskilte utfordringer for ungdom, og for mange unge blir det en økonomisk umulighet å skaffe seg egen bolig. Kommunestyret vil derfor be om at økonomiutvalget, formannskapet og planutvalget har et sterkt fokus på utviklingen av nye boligområder, og bidrar til å sikre en aktiv kommunal tilrettelegging for boligutbygging. Det er videre en sentral politisk oppgave å sikre gode kommunikasjonsløsninger. Busstilbudet i Alta kommune er ikke tilfredsstillende, noe som spesielt rammer barn, unge og eldre. Kommunestyret ber om at ordførere særskilt følger dette opp overfor Finnmark fylkeskommune. Kommunestyret er sterkt kritisk til fylkeskommunens oppfølging av videregående skole i Alta, og kan ikke akseptere at både linjetilbud, dimensjonering av elevplasser og boligtilbud for borteboende elever i svært mange år har vært svært kritikkverdig. Kommunestyret ber ordførere ta initiativ til å invitere ansvarlige fylkespolitikere til en samling i Alta der kommunepolitikere, representanter fra elveråd, ungdomsråd, opplæringskontor og næringsliv er representert, for en nærmere gjennomgang og drøfting av tilbudet ved Alta Videregående skole. Alta kommune vil se positivt på at ideelle nonprofitte private aktører etablerer seg innen rusomsorgen i kommunen. 20

21 4 Vedtak detaljering budsjett 2008 Kommunestyret behandlet sektorenes detaljering av tildelt ramme, og forslag til tiltak for å overholde rammene i sitt møte og fattet slikt vedtak: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 21/08 Resultat: Arkivsak: 08/610 Tittel: SP: BUDSJETT DETALJERING Kommunestyrets vedtak: Kommunestyret vedtar følgende tiltak for å dekke inn pålagte kutt og justere sektorenes drift slik at tildelte rammer fra K sak 120/07 Budsjett 2008 kan holdes: 1. Stillingen som arkivleder inndras. 2. Budsjettposten til informasjon og markedsføringstiltak reduseres. 3. De tidligere sektorene 210 Undervisning og 270 Barnehage sees under ett i ny sektor 210 Barn og unge. 4. Kommunestyre ber om at det gjennomføres et folkemøte i området Kvalfjord Altneset med det formål å avklare framtidig skolelokalisering i området. Kommunestyret vil likevel slå fast at det i området kun skal være (etableres) en 1-10 skole. Saken avgjøres endelig i aprilmøtet Rognsund leirskole opprettholdes. Administrasjonen bes legge til rette slik at tilbudet også kan benyttes av elever fra andre kommuner, og utleie til private virksomheter. 6. Langfjordbotn barnehage og SFO nedlegges fra høsten 08. Dersom barnetallet igjen øker vil tilbudene gjenopprettes. 7. Refusjon elevutgifter økes med 0,5 millioner årlig 8. Økningen i skolenes driftsbudsjetter med 1 million utsettes til Ny organisasjonsstruktur i Helse og sosialsektoren må vurderes. 10. Avtalene med legene reforhandles for å gjenopprette full selvkostdekning 11. Det etableres en vikarpool i helse og sosial sektoren 12. Alle sektorer må ha fokus på tiltak som kan redusere sykefraværet. Virksomheter som har høyt sykefravær må følges særskilt nøye. 13. Bruk av vikarer, overtid og ekstrahjelp i helse og sosial må gjennomgås kritisk og reduseres. 14. En avdeling ved Ekornsvingen sykehjem legges ned. Det opprettes 2 nye stillinger i hjemmetjenesten, og spesielt bør nattjenesten styrkes. 15. Kjøkkendriften ved Kåfjord sykehjem og Vertshuset omorganiseres 16. Sekretariatsfunksjonen for eldrerådet og rådet for funksjonshemmede flyttes til rådmannen og organiseres som for ungdomsrådet med virkning fra Kommunestyret slutter seg til de øvrige punkter under andre tiltak i helse og sosialsektoren i følge saksframlegget. 18. Oppstart av nye psykiatriboliger utsettes til høsten

22 19. Tilskuddsposter Kultur kuttes med 0,2 millioner 20. Veivedlikehold reduseres med 0,225 mill 21. Park og idrett reduseres med 0,075 mill 22. Planlagte større vedlikeholdstiltak bygg reduseres med 0,7 mill 23. Kurs og vedlikehold brann reduseres med 0,1 mill 24. Kutt i fellesposter drift og utbygging 0,15 mill 25. Det etableres ansettelsesstopp ved ledighet i stillinger. Administrasjonsutvalget i samråd med rådmannen gis fullmakt til ansettelser i stillinger der det er helt nødvendig. 26. Kantinedriften på Rådhuset og Helsesenteret driftes til tilnærmet selvkost. 27. Kommunestyret ber administrasjonen utrede konsekvenser og rutiner for saksbehandlingen ved en eventuell nedleggelse av omsorgsutvalget. 28. Kommunestyret ber om at kommunens totale reiseutgifter reduseres med 10%. 29. Kommunestyret ber om at alle sektorer synliggjør kostnader og inndekning i alle saksframlegg og innstillinger før politisk behandling Disse vedtatte tiltakene er delvis innarbeidet i sektorenes rammer gjennom pålagte kutt på til sammen 5 millioner kroner overført til helse og sosialsektoren, og delvis ytterligere tiltak hvor konsekvensene vil bli innregulert som budsjettreguleringer i 2008 etter hvert som de konkrete konsekvensene av tiltakene blir synliggjort. 22

23 5 Leseveiledning til budsjett og økonomiplan Alta kommune presenterer årsbudsjett 2008 og økonomiplan i et samlet dokument der årsbudsjett 2008 utgjør første år i økonomiplanen. Kommunestyret behandler årsbudsjett og økonomiplan som separate saker. Vedtak i årsbudsjettsaken er en bindende plan for pengebruken i kommunen. Her kreves det også at budsjettet blir presentert i obligatorisk oppsatte skjemaer, både for drift og investering. Økonomiplanens utforming og innhold er friere, men planen skal være realistisk, oversiktlig satt opp, balansere mellom utgifter og inntekter, omfatte hele kommunens virksomhet samt være rullerende og omfatte de neste 4 år. I rådmannens innstilling til vedtak vedrørende budsjett 2008og økonomiplan er noen budsjettposter som i de obligatoriske skjema hører hjemme under frie disponible inntekter, netto finansinntekter og netto fondsavsetninger, (skjema 1A) plassert i driftssektorenes rammer. Eksempel på dette er avsetning av overskudd på parkeringsordningen som vi budsjetterer i drift og utbyggingssektoren, men som er gruppert som avsetninger på skjema 1A av staten. Det er derfor ikke fullstendig samsvar i fordelingen mellom på den ene siden de offisielle skjema 1A (Til fordeling drift) og 1B (Fordelt til drift) og på den andre siden fordelingen mellom sektorene 800-9XX og driftssektorene Lesere som vil sammenlikne Alta kommune med andre kommuner må ta utgangspunkt i de offisielle skjema 1A og 1B. Lesere som vil se budsjettet i sammenheng med kommunens egen organisasjons og ansvarsstruktur anbefales å ha hovedblikk på det sektorfordelte budsjettet. (sektor). I punkt 8.11 og i dette dokument finner leseren de offisielle skjema 1A og 1B. Kommunens driftsbudsjett fordelt sektorvis finnes i punkt Generelt om kommunens økonomistyring. Aller først: Det er ikke lenger noe krav om at formannskapet skal legge fram en innstilling til kommunestyret. Som tidligere vil rådmannens forslag til innstilling være utgangspunkt for partienes behandling av budsjettet. Rådmannens saksframlegg og innstillinger som på mange måter blir en konklusjon av budsjettgjennomgangen legges derfor aller fremst i dette budsjettdokumentet. Formannskapets innstilling til årsbudsjettet/økonomiplan skal for øvrig legges ut til alminnelig ettersyn tidlig nok til at allmennheten får anledning til reelt å vurdere de fremsatte forslag og senest 14 dager før innstillingen behandles av kommunestyret. Det vedtatte årsbudsjett skal foreligge som et samlet dokument senest i det året budsjettet gjelder for. Dokumentet skal deretter straks sendes departementet til orientering. Senere skal diverse økonomiske oversikter (på artsnivå) utarbeides og oversendes departementet snarest senest 15.februar i det året budsjettet gjelder for. Planer som omfatter deler av virksomheten skal integreres i økonomiplanen (for eksempel sektorplaner, eller delplaner for å utløse statstilskudd). Kommunen står fritt til å avgjøre hvordan økonomiplanen skal samordnes med kommuneplanen. Økonomiplanen er for øvrig oppstilt slik at kommunens økonomisk handlefrihet tydelig framkommer, dvs. hva som står til disposisjon for nye tiltak etter at dagens driftsnivå og igangsatte vedtak er lagt inn i budsjettet. Kommunestyret vedtar kommunebudsjettet basert på kommunens ansvarsdimensjon Det er anledning til å utarbeide årsbudsjett og økonomiplan i samme dokument, slik kommunen gjør i dag. Koblingen mellom 23