Møteinnkalling Fylkesutvalget

Transkript

1 Møteinnkalling Fylkesutvalget Møtested: Fylkeshuset, Valdisholm Tidspunkt: kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Kjerstin Berg, telefon / eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ole Haabeth Leder Arbeiderpartiet Inger-Christin Torp Medlem Arbeiderpartiet Håvard Wennevold Osflaten Medlem Arbeiderpartiet Siv Henriette Jacobsen Medlem Arbeiderpartiet Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Per Inge Bjerknes Nestleder Senterpartiet Eirik Milde Medlem Høyre Erik Mogens Unaas Medlem Høyre Ingjerd Schou Medlem Høyre Erlend Wiborg Medlem Fremskrittspartiet Bente Frederikke Stensrød Medlem Fremskrittspartiet Sarpsborg, 2. april 2012 Ole Haabeth leder

2 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 45/2012 Årsmelding for 2011 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat og vedtak om anvendelse av tilbakeførte midler PS 46/2012 Fylkestrafikksikkerhetsutvalg - reglement for trafikksikkerhetsarbeidet PS 47/2012 Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Ole Henrik Grønn PS 48/2012 Årsbudsjett justering av budsjetterte avskrivninger og amortisering av tidligere års premieavvik PS 49/2012 Investeringsregnskap overføring av midler fra 2011 PS 50/2012 Strategi for eierskap i Østfold Energi 2012 PS 51/2012 Høringsforslag. Regional planstrategi PS 52/2012 Høringsuttalelse. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Vestfold PS 53/2012 Høringsuttalelse. Spydeberg kommune - kommunedelplan for sentrum innsigelse PS 54/2012 Regional plan for vindkraft i Østfold - høringsforslag PS 55/2012 Høringsuttalelse. Kjølen vindkraftanlegg - konsesjonssøknad med konsekvensutredning - innsigelse PS 56/2012 Høringsuttalelse. Høgås og Elgåsen vindkraftverk i Marker kommune. Utredningsprogram PS 57/2012 Gøteborg - Oslo samarbeidet - handlingsplan for 2012 PS 58/2012 Gøteborg - Oslo samarbeidets fremtidige strategier PS 59/2012 Østfold fylkeskommunes deltagelse under Open Days 2012 PS 60/2012 Regionalt Open Days arrangement høsten 2012 PS 61/2012 Samarbeidsalliansen Osloregionen - handlingsprogram for 2012 PS 62/2012 Søknad om støtte til MedCoast Scandinavia 2011 og 2012 PS 63/2012 Connect Østlandet - søknad om driftsstøtte 2012 PS 64/2012 Istandsetting av Akerøy fort - finansiering av delprosjekt 2 PS 65/2012 Hovedprosjekt Infragreen og medfinansiering fra Østfold fylkeskommune PS 66/2012 Økologiske foregangsfylker - søknad om prosjekttilskudd 2012 PS 67/2012 Søknad om Bolystmidler Grenseland - et bedre sted å bo PS 68/2012 De regionale utviklingsavtalenes framtidige rolle i utviklingen av det regionale partnerskapet PS 69/2012 Rekruttering, likestilling og kompetanseheving (RLK) i landbruket - tildeling av midler 2012 PS 70/2012 Orienteringssaker i fylkesutvalget 19. april 2012

3 Saksnr.: 2012/3019 Løpenr /2012 Klassering: 210 Saksbehandler: Hans Jørgen Gade Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Årsmelding for 2011 fra styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat og vedtak om anvendelse av tilbakeførte midler Vedlegg 1. Årsmelding 2011 for styret i Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat Bakgrunn for saken Årsmeldingen for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat ble behandlet i styremøte 21. mars Styret fattet enstemmig slikt vedtak: 1. Årsmeldingen 2011 for styret i Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat vedtas. 2. Meldingen oversendes fylkestingene og kontrollutvalgene i Akershus og Østfold fylkeskommuner til orientering. I samme møte behandlet styret årsregnskap og anvendelse av overskudd for 2011, og følgende enstemmig vedtak ble fattet: 1. Regnskap for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat for 2011 godkjennes. 2. Regnskapets overskudd/besparelse på kr ,06 anvendes slik: Kr ,- tilbakeføres Akershus fylkeskommune Kr ,- tilbakeføres Østfold fylkeskommune Kr ,06 avsettes til AØKS disposisjonsfond Utgiftene til sekretariatets drift er fordelt med 50 % på hver fylkeskommune, jf vedtektene. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen vurderer samspillet mellom kontrollutvalget med dets sekretariat og fylkesrådmannen som meget godt. Fylkesrådmannen vil forslå at de tilbakeførte midlene avsettes til disposisjonsfond.

4 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Årsmelding 2011 for styret for Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat tas til orientering. 2. Tilbakeførte midler fra Akershus og Østfold kontrollutvalgssekretariat, kr ,06,- avsettes på disposisjonsfond. Sarpsborg, 2. april 2012 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

5 Saksnr.: 2011/1219 Løpenr /2012 Klassering: Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget - reglement for trafikksikkerhetsarbeidet Vedlegg 1. Reglement for Fylkestrafikksikkerhetsutvalget Bakgrunn for saken Fylkestinget vedtok i møte 29. september sak 61/2011 ny politisk organisering av fylkestrafikksikkerhetsarbeidet i perioden Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) består av 11 medlemmer personidentisk med SMK-komiteen og møtene avholdes på samme dag som møtene i SMK-komiteen. Opprinnelig instruks for FTU ble vedtatt i fylkestinget sak 57/80, med utgangspunkt i daværende organisering. I instruksens pkt. 6 står det at denne er vedtatt av samferdselsutvalget i Østfold i møte 25. juni 1980 sak A75/80-6, og at den bare kan endres etter vedtak i fylkestinget. FTU har frem til i dag arbeidet etter denne instruksen, men med nødvendige organisatoriske tilpasninger til endringer i kommunal og fylkeskommunal struktur og forvaltning. Med ny organisering av trafikksikkerhetsarbeidet må instruksen tilpasses dagens situasjon. Fakta Fylkestinget vedtak i sak 61/2011 å organisere saksområdet for fylkestrafikksikkerarbeidet som en del av ansvars- og oppgaveområdet til samferdsel, miljø- og klimakomiteen på følgende måte: Det opprettes et eget fylkestrafikksikkerhetsutvalg på 11 medlemmer personidentisk med samferdsel, miljø- og klimakomiteen. Møtene holdes på samme dag som møtene i samferdsel, miljø- og klimakomiteen. Konsultative medlemmer tiltrer med møte- og talerett, og fastsettes med følgende sammensetning: o 3 representanter fra Politiet (representert ved Østfold politidistrikt, Follo politidistrikt og UP-distrikt 1) o 3 representanter fra Statens vegvesen (2 fra avdeling Østfold og 1 fra Trafikant og kjøretøyavdelingen) o Trygg Trafikk v/distriktsleder Østfold fylkeskommune representeres gjennom fylkesrådmannen. Fylkesrådmannens vurdering

6 Med endring i organiseringen av FTU og ønsket om et større fokus på trafikksikkerhet er det nødvendig med et oppdatert reglement. Etter forvaltningsreformen er det også behov for avklaring av rollen til FTU-sekretariatet. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale at det nedsettes en arbeidsgruppe som konkret ser på, og kommer med anbefalinger, i forhold til hvilke type saker FTU skal behandle. I den forbindelse bør også fremtidig organisatorisk plassering vurderes. FTU opprettet i 1998 en skoleveisgruppe som har vært faglig rådgivningsorgan for vurdering av trafikksikkerhet på skolevei. Denne gruppen har ved søknader om skoleskyss mellom hjem og bussholdeplass vurdert om skoleveien kan anses som særlig trafikkfarlig med utgangspunkt i Vegdirektoratets sjekkliste og befaring av den aktuelle skoleveien. Skoleveisgruppen har også fungert som rådgiver for kommunene i Østfold. Østfold kollektivtrafikk har et spesielt fokus på sikker skolevei og det er derfor et behov for at skoleveisgruppen videreføres, med deltagelse av FTU-sekretær, Statens vegvesen og en konsultativ FTU-representant fra politiet. Gruppen kan også være et rådgivningsorgan i øvrige trafikksikkerhetssaker på vegne av FTU. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Reglement for Fylkestrafikksikkerhetsutvalget godkjennes 2. Skoleveisgruppen videreføres med deltagelse av FTU-sekretær, Statens vegvesen og en konsultativ FTU-representant fra politiet 3. Fylkesrådmannen utreder hvilken type saker FTU skal behandle. Sarpsborg, 19. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

7 Saksnr.: 2011/10237 Løpenr /2012 Klassering: 082 Saksbehandler: Anne-Lise Kristoffersen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Søknad om fritak fra folkevalgte verv - Ole Henrik Grønn Vedlegg 1. Søknad datert 27. mars Utrykt vedlegg. Bakgrunn for saken Representanten Ole Henrik Grønn (Ap) søker i epost av 27. mars 2012 om fritak fra alle sine folkevalgte verv i Østfold fylkeskommune fra 24. mars d.å. Årsaken er at han har meldt flytting til Risør kommune i Aust-Agder. Det må oppnevnes nye medlemmer og varamedlemmer i forbindelse med hans utreden. Fakta Ole Henrik Grønn har inneværende folkevalgtperiode følgende verv: 8. vararepresentant for Arbeiderpartiet i fylkestinget. 7. vararepresentant for felleslisten Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til opplæring, kultur og helsekomiteen. Personlig vararepresentant for Håvard Osflaten (Ap) i fylkesrådet for funksjonshemmede. Personlig vararepresentant for Håvard Osflaten (Ap) i NRK Distriktsprogramråd. Kommunelovens bestemmelser Kommunelovens 15, nr 1 bestemmer at den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Krav om å være bosatt i fylket er ett av valgbarhetskravene. Meldinger om utflytting fra fylket tas derfor til etterretning så lenge det er snakk om registreringspliktig utflytting, og krever ikke særskilt fritak. Ved registreringspliktig flytting er hovedregelen at ombud trer endelig ut av de verv en er valgt til med mindre vedkommende skulle flytte tilbake innen to år. Det foreligger ikke opplysninger i søknaden som tilsier at flyttingen ikke er permanent. Opprykk For vervet som varamedlem for Arbeiderpartiet i fylkestinget, gjelder opprykksbestemmelsene i kommunelovens 16 nr 2. De øvrige varamedlemmene i partigruppen rykker opp én plass etter den nummerorden de er valgt. Nyvalg For Ole Henrik Grønns øvrige verv som vara må det velges nye varamedlemmer, jf. kommuneloven 16 nr 3. Disse må komme fra den valgtekniske gruppen Grønn tilhører. Gruppen kan selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen, som fylkestinget oppnevner så fremt de lovbestemte vilkårene gjelder. Oppnevningen i de folkevalgte organene må ivareta kravene til kjønnsbalanse også ved suppleringsvalg.

8 Fylkesrådmannens vurdering Søknaden må tas til etterretning så lenge bosetting i fylket er ett av valgbarhetskravene. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkestinget tar til etterretning at representanten Ole Henrik Grønn, Ap, har meldt utflytting fra Østfold fylke, og dermed trer ut av sine folkevalgte verv i Østfold fylkeskommune fra 24. mars Øvrige varamedlemmene til fylkestinget for Arbeiderpartiet, rykker opp én plass etter den nummerorden de er valgt. Vararepresentant nr 9, blir ny vararepresentant nr 8 osv. 3. Som nytt 7. varamedlem av opplæring, kultur og helsekomiteen for felleslisten Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til opplæring, kultur og helsekomiteen, oppnevnes. 4. Som ny personlig vararepresentant for Håvard Osflaten (Ap) i fylkesrådet for funksjonshemmede oppnevnes.. 5. Som ny personlig vararepresentant for Håvard Osflaten (Ap) i NRK Distriktsprogramråd oppnevnes.. 6. Oppnevningene gjelder for resten av valgperioden Sarpsborg, 29. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Odd-Roald Andreassen fylkesdirektør

9 Saksnr.: 2011/6929 Løpenr /2012 Klassering: 151 Saksbehandler: Turid Kilen Flenstad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Årsbudsjett justering av budsjetterte avskrivninger og amortisering av tidligere års premieavvik Vedlegg Ingen. Avskrivninger I henhold til Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, 4 og 5, skal fylkeskommunens funksjoner (rammeområder i budsjettet) belastes med avskrivninger for å uttrykke forbruk av varige driftsmidler i fylkeskommunens virksomhet. Avskrivningene blir belastet rammeområdene uten fordeling ut på virksomhetene. Motposten til avskrivningene er funksjon 860 (motpost avskrivninger) på inntektssiden i budsjettet. Avskrivningene har derfor ikke resultateffekt. Avskrivningene for 2012 ble budsjettert i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012, dvs. høsten De faktiske avskrivningene var ikke kjent før regnskapet for 2011 var avsluttet. For å eliminere avvik mellom de budsjetterte totalsummer på rammeområdene og innrapporteringen på rammeområdene i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2012, foreslår nå fylkesrådmannen å justere avskrivningene. Avskrivningene for regnskapsåret 2012 utgjør til sammen kr 145,3 mill. Fordelt på rammeområdene i henhold til tabell: Rammeområder - Avskrivninger 2012 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner 5,2 Videregående opplæringstjenester 102,7 Tannhelsetjenester 2,9 Regional utvikling 3,2 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 31,4 Sum fordelt 145,3 Amortisering av tidligere års premieavvik Årets betalte pensjonspremie utgiftsføres i årsregnskapet, men i tillegg blir det beregnet en netto pensjonskostnad. Avviket mellom betalt premie og beregnet netto kostnad skal inntektseller utgiftsføres i årsregnskapet Østfold fylkeskommune har valgt å amortisere premieavviket over 15 år med 1/15 årlig. I henhold til endring i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, 13-4 (endret 23/11-11) skal premieavvik oppstått i 2011 og senere amortiseres over 10 år. Beløpene for regnskapsåret 2011 er bokført etter aktuaroppgaver fra Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Oppgavene ble mottatt i januar Premieavviket for 2011 ble lavere enn antatt. Det budsjetterte beløpet til amortisering av premieavvik kan derfor reduseres med kr 2 mill. til kr 13,9 mill. for 2012.

10 Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Årets budsjetterte avskrivninger justeres opp med kr 8,2 mill. til kr 145,3 mill. Avskrivningene budsjetteres på rammeområdene. Motposten til avskrivningene, funksjon 860, justeres til samme beløp. 2. Budsjettert amortisering av tidligere års premieavvik reduseres med kr 2,0 mill. til kr 13,9 mill. Bruk av pensjonsfond (disposisjonsfond) reduseres tilsvarende. Sarpsborg, 30. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

11 Saksnr.: 2012/2977 Løpenr /2012 Klassering: 212 Saksbehandler: Sidsel Marie Schade Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Investeringsregnskap overføring av midler fra 2011 Vedlegg 1. Oversikt over status investeringsprosjekter 2011 inkl. oversikt over total budsjettramme investeringsregnskap 2012 Bakgrunn for saken Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har i brev av 7.april 2010 presisert forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringer har sin bakgrunn i departementets tolking av kommuneloven samt tilhørende forskrifter. De føringer som har blitt gitt fra departementet kan i korthet beskrives slik: Investeringsbudsjettet er ettårig Investeringsregnskapet skal vise den samlede tilgang og bruk av midler det enkelte år. Alle midler i investeringsregnskapet anses som frie og vil således kunne benyttes som felles finansiering av investeringsporteføljen dersom dette er nødvendig for å sikre tilstrekkelig finansiell dekning av investeringsregnskapet. Fylkeskommunen kan ikke foreta utbetalinger eller pådra seg utgifter i året utover de bevilgninger som er fastsatt i årsbudsjettet for budsjettåret. Kommunal og regionaldepartementets presiseringer er gitt for å bedre politisk styring ved eventuelle svikt av vesentlig art enten i budsjetterte inntekter eller ved vesentlig økning i budsjetterte utgifter. Kommunal- og regionaldepartementet har i løpet av 2011 også utarbeidet en veileder for behandling og avslutning av investeringsregnskapet. Veilederen er utarbeidet for å bidra til god praksis, og for å fremme løsninger for god økonomiforvaltning i samsvar med regelverket. Fakta Det vises til sak 26/2011 hvor investeringsbudsjett for 2011 ble saldert. Dette ble gjort samtidig med at det ble fremlagt en prognose for forventet forbruk med vedtak om inndekking / omprioritering av midler. En videre konsekvens av dette er at ubrukte bevilgninger må bevilges på nytt dersom disse skal benyttes i Eventuelt må det bevilges midler til prosjekter som har benyttet mer enn tildelt ramme for I henhold til presiseringene skal bevilgning foreligge før midler kan disponeres. I det noen prosjekter ikke har nye bevilgninger fra 2012, men kun midler som stammer fra 2011 må denne saken behandles så snart endelige tall for 2011 foreligger, og kan derfor ikke behandles sammen med regnskapet for 2011.

12 For regnskapsåret 2011 viser summen av ubrukte investeringsmidler, kr Dette fordeler seg på lånemidler, kr , fondsmidler, kr , budsjetterte, ikke mottatte tilskudd, kr ,- og mindreforbruk av driftsmidler (budsjettert bruk av 40% mva komp), kr ,-. I henhold til endring i regnskapsforskriften er 40 % av momskompensasjon fra investeringsregnskapet budsjettert til delfinansiering av prosjektene i Til investeringer i fylkesveger er også bompengeinntekter på til sammen kr ,-, benyttet til finansiering i Den økte investeringen medført også merinntekt fra momskompensasjon til finansieringen. Dette har gitt en reduksjon i bruken av fylkekommunens fondsmidler med kr ,-. Ved en gjennomgang av prosjekter fra 2011 finner rådmannen det riktig å trekke inn ubenyttede midler fra enkelte prosjekter. Det henvises til vedlagte oversikt for spesifisering av hvilke prosjekt og beløp dette gjelder. I henhold til departementets veileder anbefales det at prosjekter avsluttes i det prosjektet ferdigstilles for bruker / tas i bruk. Restmidler på disse prosjekter foreslås derfor «frigitt», og avsettes på egen konto for ubrukte frigitte lånemidler. Frigitte lånemidler kan senere benyttes til å finansiere fremtidige investeringer eller redusere fremtidige låneopptak. Ved bruk til fremtidige investeringer vil dette da kunne gjøres uten økonomisk konsekvens, i det rente- og avdragsbelastning allerede er innarbeidet i budsjett og handlingsplan. Fylkesrådmannen ønsker å omtale noen saker spesielt: Trafikksikkerhetstiltak fylkeveger Bompengeinnkrevingen på fylkesveg 108 er avsluttet og bompengeselskapet er avviklet. I henhold til gjeldende regelverk skal overskuddet fra bompengeinnkrevingen anvendes til investeringstiltak på fylkesveier innen Hvaler kommune. Etter avvikling av bompengeselskapet foreligger det et overskudd fra AS Hvalertunnelen på kr ,-. Statens vegvesen har drøftet anvendelsen av overskuddet med Hvaler kommune og foreslår på bakgrunn av disse drøftelsene at overskuddet inngår som en delfinansiering av gang- og sykkelvei/fortau på strekningen Tangenbekken Skjærhallen på fylkesvei 108. Midlene er en del av restmidler på kr ,- j.fr vedlagte oversikt Askim vgs Bygg G For å kunne fullføre prosjektet er det behov for midler til asfaltering av parkeringsanlegg, beplantning og kunst. I alt dreier dette seg om kr 3 mill utover budsjettet for byggeprosjekt. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det er mulig å stoppe prosjektet nå, og ikke ferdigstille uteanleggene, men av hensyn til det totale skolemiljøet er det viktig og riktig å fullføre de gjenstående arbeidene. Kirkeparken vgs Oppgradering av avløp Utbyggingen av Kirkeparken vgs ble ferdigstilt i Det er imidlertid fremkommet behov for å oppgradere avløpsnettet som knytter skolen til det kommunale nettet. Dette bl.a. for å unngå oversvømmelse av det nye garasjeanlegget. Behovet for denne oppgraderingen var ikke med i det opprinnelige byggeprosjektet. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det omdisponeres kr 3 mill til dette arbeidet. Fylkeskommunen er i forhandlinger med Moss kommune vedr deling av ansvaret for avløpsnettet, noe som gjør at sluttregningen sannsynligvis blir mindre enn de kr 3 mill som foreslås bevilget til tiltaket. Nytt skoleadministrativt system Det vises til egen sak om innkjøp av nytt skoleadministrativt system i sak om «Innkjøp av nytt skoleadministrativt system». Fylkesrådmannen foreslår derfor i denne saken at kr 0,65 mill av mindreforbruket på andre prosjekter bevilges til dette kjøpet.

13 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er god styring og kontroll på fylkeskommunes investeringer. Det er få overskridelser av vesentlig art. Prosjekter som er forsinket i forhold til oppstart eller fremdrift medfører at beløpet er bevilget i 2011, men ikke benyttet må bevilges på nytt i Dette vil ikke ha noen økonomisk konsekvens i det låneopptakene allerede er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett og økonomiplan. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Vedlagte oversikt over investeringsprosjekter for 2011 tas til orientering. 2. Investeringsmidler som er inntrukket, totalt kr ,- frigjøres. De ubrukte midlene avsettes/tilbakeføres konti for frigitte investeringsmidler. 3. Ubenyttet investeringsmidler, totalt kr ,-, fra prosjekter som videreføres i 2012 rebudsjetteres. Total ramme for 2012 pr. prosjekt er i kolonne lengst til venstre i vedlagte regneark og utgjør kr ,- 4. Merutgifter til sluttføring av Askim videregående skole bygg G på kr ,- bevilges. Beløpet dekkes av ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. 5. Det bevilges inntil kr ,- til oppgradering av avløpsnettet ved Kirkeparken videregående skole. Beløpet dekkes av ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. Ved eventuell deling av ansvaret for avløpsnettet med Moss kommune reduseres bevilgningen tilsvarende Moss kommunes dekning av utgifter. 6. Det bevilges kr ,- til nytt skoleadministrativt system. Beløpet dekkes av ubrukte lånemidler avsluttede prosjekter. Sarpsborg, 26. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør

14 Saksnr.: 2009/253 Løpenr /2012 Klassering: 037 Saksbehandler: Odd Roald Andreassen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Fylkestinget /2012 Strategi for eierskap i Østfold Energi 2012 Vedlegg 1. Strategi for eierskapet i Østfold Energi Avgitt til eierne 20.februar 2012 Sammendrag I eiermøte i Østfold Energi 3.november 2011 ble det nedsatt et arbeidsutvalg for å utarbeide en ny eierstrategi for Østfold Energi AS. Bakgrunn for arbeidet med en oppdatert eierstrategi er: - Å vise hva eierne vil med selskapet, gjennom klare styringssignaler - At eierne klarer å forene sine interesser - Å gjøre eierne bevisste på selskapets rammevilkår - Å kommunisere selskapets strategi til eierne - Behovet for en forutsigbar utbyttepolitikk Til grunn for arbeidet ligger lovverk, vedtektene og aksjonæravtalen, samt styrets strategi. Selskapets strategi er i korthet effektiv drift og lønnsomme investeringer innen fornybar energi, på forretningsområdene vannkraft, vindkraft og varme. Varmevirksomheten er begrenset til Østfold, mens nedslagsfeltet for øvrig virksomhet er hele landet. Østfold Energi har ikke forretningsvirksomhet i utlandet. Utvalget ser ikke at endringer i eierskapet er aktuelt i det korte perspektiv. Imidlertid står man nasjonalt og globalt foran store kapitalkrevende investeringer innenfor fornybar energi. Utvalget åpner for en utredning om framtidig eierskap i et slikt nytt perspektiv. Utvalget har vurdert balansen mellom ønsket om kortsiktige utbetalinger og ønsket om langsiktig verdiøkning. Utvalgets hovedsyn er at det må være en balanse mellom de to. Når det gjelder utbyttepolitikk foreslår man en løsning med å etablere et nærmest «fast utbyttenivå» som eierne kan påregne, og som selskapet må innstille seg på å levere nesten uansett. Det er styret som har ansvar for å fastlegge selskapets strategi. Ut fra den foreslåtte utbyttepolitikken ønsker utvalget likevel å gi følgende styringssignaler: 1. Selskapets strategi bør konsentreres om forretningsområder hvor selskapet har særpreget kompetanse og hvor det er muligheter for lønnsom vekst framover. 2. Investeringsprogrammet bør prioritere de mest lønnsomme prosjektene. 3. Ulike finansieringsmuligheter bør utforskes for å realisere investeringsprogrammet,

15 herunder delt eierskap med andre og ulike former for ekstern egen- og fremmedkapitalfinansiering Utvalget vurderer kommunikasjon mellom eierne, styret og selskapet. Konkret foreslår man et nytt punkt i aksjonæravtalen som omtaler eiermøtene og gir dem en mer formell rolle i forholdet mellom eierne. I eiermøtene bør det informeres om selskapets status og utvikling. Viktige strategiske spørsmål kan også drøftes. Eiermøtene kan også benyttes til å fatte formelle vedtak hva angår forholdet mellom eierne, f.eks. om endring av aksjonæravtalen. Utvalget ser det som nyttig at det med jevne mellomrom gjennomføres eierstrategiprosesser. Utvalget ser også at selskapet, med sin hovedkontorfunksjon og utviklingsaktiviteter i Østfold, er en bidragsyter til kompetansemiljøet i fylket. Fornybar energier en kunnskapsintensiv fremtidsindustri som Østfold bør se på som en utviklingsmulighet. Utvalget mener at eierskapet i Østfold Energi i hovedsaker et langsiktig finansielt eierskap med Oppmerksomhet på lønnsomhet, verdiutvikling og utbytte. Dette kan kombineres med Samfunnsoppgaven knyttet til forvaltning av norske ressurser og omstilling til mer fornybar energi. Fylkesrådmannens vurdering Utvalget oppsummerer hovedpunktene i sin innstilling og eierne er bedt om å ta stilling til følgende i sin behandling: Østfold Energi skal konsentrere sin virksomhet om verdiskaping innenfor fornybar energi. Selskapets strategi bør konsentreres om forretningsområder hvor selskapet har særpreget kompetanse og hvor det er muligheter for lønnsom vekst fremover. Eierskapet i Østfold Energi bør ligge fast, men muligheten for en minoritetseier som kan tilføre kapital til utvikling bør utredes. Eierskapet er langsiktig finansielt, men med en samfunnsmessig dimensjon. Det bør være en balansert utbyttepolitikk med et fast utbytte som leveres nesten uansett, og et utbytte ut over dette som kan variere. Styrets størrelse og valgreglene endres ikke, men både eiere og valgkomite bør bruke dagens ordning for å sikre et samlet sett kompetent styre. Eiermøtenes rolle som kommunikasjonsarena bør styrkes ved å ta inn et nytt punkt i aksjonæravtalen om eiermøter. Fylkesrådmannen ønsker å påpeke at utvalgets arbeid er bredt forankret med deltakelse fra 5 eiere i arbeidsutvalget, og informasjonsmøter til alle eierne ved oppstart og avslutning av arbeidet. Selskapets administrasjon har vært sekretariat for arbeidet. Fylkesrådmannens forslag til innstilling: Østfold Fylkeskommune slutter seg til den framlagte strategi for eierskap i Østfold Energi AS. Østfold fylkeskommune godkjenner forslaget om å endre aksjonæravtalen vedrørende innføring av mer formelle eiermøter. Sarpsborg, 28. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Odd Roald Andreassen fylkesdirektør

16 Saksnr.: 2010/7830 Løpenr /2012 Klassering: 130 Saksbehandler: Elin Tangen Skeide Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Regional planstrategi Høringsforslag. Vedlegg 1. «Utkast til regional planstrategi for Østfold, » 2. «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.» Vedtatt ved Kongelig resolusjon «Analyse av plansituasjonen i Østfold. Delrapport i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi for Østfold». Analyse & Strategi, jan Utrykt vedlegg. 4. Planstrategi Østfold. Statistikkgrunnlag Østfold Analyse, mars Utrykt vedlegg. 5. FU-sak «Regional planstrategi prosess og utfordringer». Utrykt vedlegg. 6. FU-sak «Regional planstrategi status for arbeidet. Utrykt vedlegg. 7. FU-sak «Regional planstrategi oppstart». Utrykt vedlegg. Sammendrag Regional planstrategi skal gi en oversikt over utfordringer og muligheter for Østfoldsamfunnet og være et verktøy for at tiltak og planer som lages for å møte utfordringene er i tråd med tilgjengelige virkemidler. Fylkesrådmannen legger her fram forslag til høringsdokumentet Regional planstrategi for Østfold Bakgrunn for saken Ny Plan- og bygningslov krever at fylkeskommunene lager en regional planstrategi. Planstrategien skal senest vedtas ett år etter konstituering av nytt fylkesting, dvs oktober 2012, og vedtas for fire år. Regional planstrategi vil etter ny pbl bli fylkeskommunenes eneste obligatoriske plandokument. Hensikten med innføringen av planstrategi er å gi fylkeskommunene (og kommunene) et bedre styringsverktøy. Planstrategien skal gi bedre oversikt og kontroll over rammer og tilgjengelige virkemidler, slik at man får et bedre grunnlag for å prioritere innsatsen og ressursene der de får best effekt. Det har vært ført en grundig prosess over ett og et halvt år. Prosessen har ledet til gode og konkrete anbefalinger. Fylkesrådmannen har gjort en vurdering ift eksisterende planverk og behov for prioritering av innsatsen og fremmer forslag til høringsdokument. Fakta grunnlag for prosessen Planstrategiarbeidet kan forklares som et tredelt arbeidsoppdrag: 1. Drøfte og definere utfordringer og muligheter i Østfoldsamfunnet 2. Skaffe oversikt over virkemidler og tilgjengelige ressurser 3. Prioritere hvilke planer man vil lage eller rullere de neste fire årene ( ) for å spisse innsatsen mot de utfordringene og mulighetene man kan og vil gjøre noe med, samt medvirkning i dette arbeidet.

17 1. Drøfte og definere utfordringer og muligheter i Østfoldsamfunnet Prosessen med regional planstrategi har vært delt inn i 5 faser: 1 Organisering og utarbeiding av arbeidsdokumenter Høst Utarbeiding av grunnlagsmateriale og oppstartsamlinger Vår Valg og innføring i arbeidet for nye folkevalgte Høst Drøftinger og utarbeiding av utkast til regional planstrategi Vår Offentlig ettersyn og vedtak Sommer/høst 2012 Regional planstrategi skal være sittende fylkestings dokument, derfor var det viktig ikke å komme for langt i prosessen før valget. Samtidig er drøftingen av utfordringene og mulighetene i Østfoldsamfunnet sentrale i valgkampen og del av den brede samfunnsdebatten. Prosessens første faser konsentrerte seg derfor om å få opp fersk statistikk og starte drøftingene om utfordringer og muligheter. Etter valget er arbeidet blitt spisset slik at man etter brede drøftinger kan framlegge vedlagte forslag. 24. juni 2011 sendte regjeringen ut sine nasjonale forventninger til planleggingen. Disse er beskrevet i loven og danner føringene for planstrategiarbeidet lokalt og regionalt. De nasjonale forventningene skal ikke gi ny politikk, men skal reflektere det regjeringen mener er spesielt viktig at fylkene og kommunene tar opp i planleggingen etter pbl, for å bidra til gjennomføring av nasjonal politikk i fireårsperioden. De nasjonale forventningene definerer 6 temaer som skal ha prioritet i perioden: 1. Klima og energi 2. By- og tettstedsutvikling 3. Samferdsel og infrastruktur 4. Verdiskaping og næringsutvikling 5. Natur, kulturmiljø og landskap 6. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø De nasjonale forventningene legger sammen med lovverket føringer og rammer for planstrategiarbeidet. Det betyr at de temaene og utfordringene som nevnes skal belyses, i tillegg til det man opplever er de særskilte utfordringene i hvert enkelt fylke. I forslag til regional planstrategi for Østfold er disse drøftingene belyst i underkapitler og struktur som i stor grad reflekterer temaene fra regjeringen. Temaene er i tillegg supplert med kultur og grunnopplæring og kompetanse som sentrale temaer i Østfolds utfordringsbilde. Den regionale planstrategien er eneste obligatoriske plandokument for regionalt nivå. Den skal godkjennes av regjeringen. Gjennom godkjenningsprosessen har regjeringen anledning til å vurdere om regionen har drøftet de pålagte temaene godt nok. Regjeringen kan også pålegge en region et planarbeid som regjeringen anser som nødvendig. De nasjonale forventningene danner grunnlag for de statlige etatenes involvering i planstrategiarbeidet og i deres innspill i de påfølgende planarbeidene. 2. Skaffe oversikt over virkemidler og tilgjengelige ressurser Fylkeskommunen utøver regional utvikling innenfor tjenesteyting og utviklingsoppgaver. Virksomhetene som driver tjenesteyting er i stor grad definert av lovpålagte oppgaver, det er derfor ofte lettere å se handlingsrommet i oppgavene som har som hovedformål å bidra til regional utvikling. Ser man imidlertid også på mulighetene for ulike strategiske grep innenfor tjenesteytingen, er også disse et viktig virkemiddel for Østfoldsamfunnets regionale utvikling. Den strategiske innretningen på fylkeskommunens virksomhet kan sikres gjennom planlegging, men det er avgjørende for gjennomføringsevnen at dette avspeiles i handlingsprogrammer og til Økonomiplan og budsjett.

18 I forhold til Østfoldsamfunnets utfordringer og muligheter strekker imidlertid ikke fylkeskommunens egne ressurser til. Det er avgjørende for resultatene at lokale, regionale og statlige myndigheter samarbeider seg i mellom og inngår samarbeidsavtaler og forpliktende planer og partnerskap med organisasjoner, næringsliv og andre, slik at man i fellesskap trekker samfunnet i riktig retning. Fylkeskommunen er tillagt en rolle som regional utviklingsaktør og må i mange sammenhenger ha en koordinerende funksjon. Regionale planer beskriver utfordringer, setter mål og beskriver dette samspillet. Resultatene av regionale planer er derfor i stor grad avhengig av hva man får til innenfor rammen av partnerskapsstrategier. I Østlandsfylkene forsterkes dette ettersom de har svært lite statlige regionale utviklingsmidler. I utformingen av regionale planer er det etter loven høye krav til medvirkning fra kommuner og øvrige berørte parter som det er forventet jobber i samme retning. Planprosessene ved utarbeidelse av regionale planer er derfor et viktig virkemiddel for å inngå partnerskap og samarbeid på tvers av hele samfunnet, slik at regionen trekker i samme retning. Dette er grunnen til at regional planstrategi har hovedfokus på hvilke regionale planer man prioriterer for å møte utfordringene i fylket. 3. Prioritere hvilke planer man vil lage eller rullere de neste fire årene ( ) for å spisse innsatsen mot de utfordringene og mulighetene man kan og vil gjøre noe med, samt medvirkning i dette arbeidet. Det krever økonomiske ressurser å gjennomføre planprosesser og ikke minst i oppfølgingen av planene med konkrete tiltak. For at dette virkemiddelet skal ha ønsket effekt er det avgjørende at man er seg bevisst de økonomiske og juridiske begrensninger man opererer innenfor. Det krever en bevisst prioritering og kanalisering av ressurser i fellesskap og over tid hvis man vil oppnå ekstraordinære resultater. Østfold har et ferskt planverk. Den eldste planen er fra 2006, for øvrig er alle regionale planer fra 2009 og senere. I prioriteringsarbeidet må man løfte fram det viktigste man kan gjøre noe med. Til dette har det vært kjørt medvirkningsprosesser i flere omganger. En utfordring i planstrategiarbeidet er at kommunene lager planstrategier parallelt, men kravene til disse er av en annen karakter enn kravene til den regionale planstrategien. I planstrategiarbeidet må det foregå en samordning der regional planstrategi omhandler tema som bør følges opp i interkommunale planer eller kommunale planer. Slike planbehov bør også omtales i de kommunale planstrategiene. Motsatt kan også kommunene løfte opp utfordringer som de mener tilhører det regionale nivået og derfor bør behandles i regional planstrategi. Østfold fylkeskommune har to roller i planstrategiarbeidet. Den ene rollen er å være prosessleder og vedtaksmyndighet for den regionale planstrategien. Den andre rollen er veilederrollen overfor kommunene. Planstrategiarbeidet er nytt, det har derfor vært arrangert både «Planforum» og «Planstrategitorg» i 2011 og 2012 som har hatt til hensikt å belyse planstrategi både faglig og som politisk styringsverktøy. I forhold til prosessen med den regionale planstrategien ble det våren 2011 arrangert to workshops hvor administrativ og politisk kommuneledelse og representanter for Østfoldsamfunnet ble invitert til å starte drøftingen av Østfoldsamfunnets utfordringer. Resultatene fra disse samlingene ble oppsummert i FU-sak , og er tatt med som grunnlag for videre drøftinger i I mars 2012 er det avholdt to Framtidsverksteder hvor det er gått i dybden om prioritering av utfordringer og spissing av ressursbruken, slik at fylkesrådmannen har fått gode og konkrete innspill til forslag til høringsdokument. I tillegg har det vært tett samarbeid med Fylkesmannen og drøftinger med statsetatene i fylket.

19 Fylkesrådmannens vurdering Regional planstrategi er en arena for en helhetlig gjennomgang av utfordringer, muligheter, virkemidler og prioriteringer i starten av valgperioden. Slik skal ressursbruken blir prioritert og kanalisert til det planarbeidet man i en helhet ser det er størst behov for. Planstrategien er derfor et svært viktig politisk arbeid. Her får de politiske valgene og målene man har prioritert et konkret avtrykk i et plansystem som skal munne ut i spesifikke handlinger. Det har tidligere vært en for stor avstand fra de langsiktige målene i fylkesplanen til tiltakene i økonomiplan og budsjett, som i stor grad rammes av kortsiktige økonomiske svingninger og rammebetingelser. En av utfordringene har også vært at fylkesplanen i stor grad er rettet mot Østfoldsamfunnet og partnerskapsstrategier, mens økonomiplan og budsjett handler om fylkeskommunens egne midler. Planstrategiverktøyet har et potensiale til å tydeliggjøre utfordringen i å knytte de langsiktige målene til de kortsiktige tiltakene innenfor aktuelle økonomiske rammebetingelser. Planstrategien er også en anledning til å revurdere alle de planer man har på jevnlig basis. Gjennom prosessen som har pågått i ett og et halvt år er det blitt tydelig og befestet at Østfoldsamfunnet har store, felles utfordringer. Østfold har samtidig et ferskt planverk som i stor grad reflekterer de utfordringer som er trukket fram både på verksteder og av regjeringen. Disse ferske planene danner et godt grunnlag for handling og kanalisering av ressurser. Samtidig er det tydeliggjort hvor planverket kan forbedres. Det er spesielt utfordringene i kryssforholdet mellom folkehelse, opplæring og verdiskaping det er synliggjort et behov i prosessen. Østfold kommer litt dårlig ut på levekårsstatistikker. Samtidig vet vi at folks helse er sterkt knyttet til utdanningsnivå, kompetanse og tilknytning til arbeidslivet. Østfold har ikke helt funnet sin posisjon i overgangen fra industrisamfunn til kompetansesamfunn, selv om vi ser at noen trender er på rett vei. Samtidig har Østfold store muligheter for å gripe denne posisjonen på grunn av sin gunstige beliggenhet i nærheten til hovedstaden og mellom Oslo og kontinentet. Østfold har dessuten store natur- og kulturkvaliteter og et gunstig klima. En regional kompetanseplan som fokuserer på grunnopplæring og kompetanse kan bli et viktig virkemiddel for å få hevet befolkningens utdanningsnivå, kompetanse og øket etablering av kompetansekrevende næringsliv. Alle disse resultatmålene vil bidra til bedret folkehelse. Med Regionalplan kultur, Regional plan for folkehelse i Østfold og ny regional kompetanseplan vil temaene som inngår i Fylkesdelplan Barn og unge være ivaretatt. Ansvar og virkemidler vil dessuten være grundigere håndtert og plassert. Fylkesrådmannen foreslår derfor at Fylkesdelplan Barn og unge utgår når kompetanseplanen vedtas. Regional transportplan og Regional vindkraftplan ferdigstilles i løpet av Disse vil bli viktige grunnlag for håndtering av temaer innenfor infrastruktur og næring i årene framover. Kystsoneplanen fra 2006 er den eldste regionale planen vi har. Det ble i fylkesplanvedtaket vedtatt at denne skal rulleres. Enkelte at strategiene og tiltakene i planen har vært vanskelig å følge opp, hvilket peker mot at disse bør gjennomgås. For kommunene er Kystsoneplanen et viktig verktøy for håndtering av presset mot kysten. En rullering av plan vil gjøre det mulig å hente inn erfaringer og slik bidra til å forbedre dette verktøyet ytterligere. Planprogram for Forvaltningsplanen for vannregion Glomma ble ferdigstilt i 2011 og det omfattende arbeidet med planen videreføres over de kommende årene fram mot Dette planarbeidet er strengt definert av EU-direktivet. Østfold fylkeskommune er vannregion for hele Glomma. Fylkesplanen fra 2009 ble først godkjent av regjeringen i Fylkesplanen var resultat av en svært omfattende og krevende prosess. Den er også den eneste i sitt slag på landsbasis og består av mye nybrottsarbeid. Dette innebærer at oppfølgingen av fylkesplanen også er krevende, spesielt oppfølgingen av arealstrategien. Det er igangsatt mange

20 oppfølgingsprosjekter, bl.a. jobbes det med fortetting og transformasjon, utvikling av arealregnskap og interkommunale samarbeid om areal- og transport. 12 kommuneplaner er rullert i henhold til ny fylkesplan. Fylkesrådmannen mener fylkesplan må få noe mer tid til å virke før den rulleres. Det er viktig nå å få på plass alle kommuneplaner og arealregnskap i hele fylket. Annet planarbeid i perioden Selv om fylkesplanen ikke rulleres i denne planstrategiperioden anbefaler fylkesrådmannen at det igangsettes arbeid som det er blitt behov for og som er fylkesplanrelatert. Det foreslås å utarbeide en regional handelsanalyse og en fagrapport om råstoffuttak som vil øke kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget i henholdvis saker som berører handelsutviklingen i områdesentre, og etablering og utvikling av industri basert på råstoffuttak som er stedbundet i fylkesplanens LNF-områder. Fylkesmannen har foreslått, i tillegg til kompetanseplan, at det lages planer for «omforming og fortetting med kvalitet» og «samfunnssikkerhet og klimatilpasning». Dette er viktige temaer som følger av fylkesplanen. I hovedsak berører disse temaene arealbruken i kommunene. Fylkesrådmannen mener fylkesplanens arealstrategi og retningslinjer er riktig arena for et slikt planarbeid på regionalt nivå og mener fokuset kan forsterkes når fylkesplanen skal rulleres. I oppfølging av fylkesplanen er det igangsatt flere samarbeid og prosjekter som fokuserer på fortetting med kvalitet. I fylkeskommunens uttalelser til kommunale planer er også samfunnssikkerhet og klimatilpasning tema. Fylkesrådmannen har utarbeidet en planveileder. Denne skal oppdateres i perioden for å fange opp endringer i ny plan og bygningslov. Det blir viktig å fokusere på god veiledning innen disse temaene. Scenarioene som ligger til grunn for fylkesplanen ble laget til forrige fylkesplan, Grenseløse Østfold. Disse scenariene ligger også til grunn for gjeldende fylkesplan, Østfold mot Fylkesrådmannen ser et behov for en scenarioprosess i forkant og tilknytning til neste regionale planstrategi. Hvis det besluttes å rullere fylkesplanen vil dette danne et godt utgangpunkt for drøftinger også her. Gjennom den nye plan- og bygningsloven har fylkeskommunen fått et nytt planverktøy gjennom regional planbestemmelse som man skal drøfte i regional planstrategi. Dette er en juridisk binding for inntil 10 år som man kan knytte til elementer i en regional plan med arealstrategi. For eksempel kunne denne bundet den langsiktige grensen i fylkesplanen etter at den om få år er fastlagt av kommunene i kommuneplanprosessene og gjennom arealregnskapet. Det er forventninger om at en regional planbestemmelse skal erstatte den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre (RPB) når denne går ut i I denne planstrategiperioden foreslår fylkesrådmannen at regionale planbestemmelser benyttes dersom det er et felles ønske om det fra kommuner og fylkeskommune. Problemstillingen må drøftes på nytt i neste planstrategiprosess. Fylkesrådmannens forslag til vedtak: Forslag til Regional planstrategi for Østfold legges ut på høring med frist 1. september Sarpsborg, *dato Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

21

22 Saksnr.: 2011/13933 Løpenr /2012 Klassering: L10 Saksbehandler: Elin Tangen Skeide Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Høringsuttalelse. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk - Vestfold Vedlegg 1. Høringsbrev, datert Utrykket vedlegg. 2. Høringsforslag «Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Mål, strategier og retningslinjer.» Bakgrunn for saken Vestfold fylkeskommune har utarbeidet et høringsforslag til regional plan for bærekraftig arealpolitikk. I høringen inngår mål, strategier og retningslinjer. Plankart og handlingsplan skal utarbeides og høres senere. Høringsforslaget bygger på planprogrammet som Østfold fylkeskommune ga uttalelse til etter vedtak i Fylkesutvalget 3. juni Fakta Planarbeidet beskrevet i planprogrammet ble opprinnelig delt i 5 delplaner hver med egne, separate planprogram: Delplan 1: Mål og strategier Delplan 2: Styrket kollektivtransport Delplan 3: Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen Delplan 4: Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Delplan 5: Arealstrategi for byer og tettsteder I planprogrammet framgikk det at Vestfold har hentet erfaringer fra både Jæren og Østfold i utformingen av rammene av planarbeidet. Arbeidet med delplanene er nå samlet i ett dokument og sydd sammen til en plan. Delplan 2 som i utgangspunktet ble igangsatt og utarbeidet i forkant av øvrige delplaner har etter høring blitt innarbeidet og samkjørt med øvrige delplaner, i tråd med Østfold fylkeskommunes anbefaling. Formålet med planen er å legge til rette for en bærekraftig arealpolitikk og samtidig skape forutsigbarhet for beslutningstakere, offentlige og private aktører. Vestfold fylkeskommune kan dokumentere en bred medvirkning i planarbeidet. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk er bygd opp med åtte kapitler med hvert sitt samfunnsmål: 1. Samhandling om hovedgrep i arealpolitikken Mål: Vestfold er en bærekraftig og framgangsrik region

23 2. Folkehelse Mål: Ulikheter i folkehelse og levekår er redusert 3. Arealstrategi for byer og tettsteder Mål: Byene, tettstedene og bygdene i Vestfold er attraktive og livskraftige 4. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser Mål: Vestfold er konkurransedyktig nasjonalt og internasjonalt, og trekker til seg kompetent arbeidskraft og nyskapende virksomheter 5. Vern av ikke-fornybare ressurser Mål: De spesielle og uerstattelige verdiene i Vestfolds natur, kulturlandskap og kulturmiljøer er bevart 6. Miljøvennlig og framtidsrettet transportsystem Mål: Transportsystemet er miljøvennlig, sikkert og effektivt 7. Klima og energi Mål: Vestfold er et foregangsfylke for reduserte klimautslipp og miljøvennlig energibruk 8. Samfunnssikkerhet og beredskap Mål: Samfunnssikkerheten i Vestfold er svært høy I tillegg til disse samfunnsmålene henvises det til gjeldende fylkesplan for Vestfold hvor grunnlaget for denne planen ligger. Hvert samfunnsmål er etterfulgt av strategier som igjen er fulgt opp av retningslinjer. Flere strategier kan peke mot samme retningslinje. I tillegg er det utformet effektmål som kan fange opp flere av samfunnsmålene med strategier og retningslinjer. Retningslinjene brukes som grunnlag for bl.a. innspill til NTP, styringsdokumenter for utvikling av fylkesvegnett og kollektivtransport, regionale saker som berører areal- og transportplanlegging og ifm behandling av kommunale plansaker. Fylkesrådmannens vurdering Vestfold fylkeskommune imponerer med et svært omfattende, komplekst planarbeid. Høringsutkastet viser at det har vært jobbet grundig og svært bredt med problemstillingene, som i høy grad sammenfaller med problemstillinger vi er kjent med i Østfold. Planen forsøker å finne en balanse mellom ulike mål innenfor arealer som er begrenset og preget av store konflikter. I arbeidet har det vært jobbet med mange analyser og det er gjort et stort grunnlagsarbeid i form av utredninger og rapporter. Arbeidet har til nå tatt to år. Med vedtak i desember vil planarbeidet til sammen ha tatt tre år. I foreliggende planutkast tas det stilling til mål, strategier og retningslinjer. Det legges også fram et diskusjonsgrunnlag for plankart. Retningslinjene og plankartet med langsiktige utbyggingsgrenser for en rekke byer, tettsteder og regionale næringsområder, blir selve verktøyet med planen og grunnlag for innsigelser, på samme måte som arealstrategien i fylkesplanen «Østfold mot 2050» fungerer. Noen retningslinjer er strengere og noen er mindre strenge enn retningslinjene knyttet til Østfolds arealstrategi. Det blir interessant å lære hva i prosessene og kulturen som har forårsaket forskjellene, og ikke minst å observere arealutviklingen i de to fylkene framover. Arbeidet med plankart skal foregå kommende halvår. Fylkesrådmannen mener det er gunstig å ha ferdigstilt arbeidet med mål og strategier før plankartene. Samtidig er det ofte først når kart kommer på bordet at ulike motsetningsforhold tydeliggjøres. Forhåpentligvis vil det grundige og lange forarbeidet ha lagt grunn for et godt forhandlingsklima for arbeidet. Innretningen på planen og Vestfolds plansystem er annerledes enn i Østfold. Direkte sammenligninger er derfor vanskelig. Regional plan for bærekraftig utvikling skal imidlertid gi føringer for Vestfolds regionale planstrategi. Vestfold har samme framdrift som Østfold i dette arbeidet, med forventet vedtak i oktober. Regional plan for bærekraftig utvikling viser til flere andre regionale planer, slik at det gis inntrykk av et omfattende planverk. Om den regionale

24 planstrategien ikke reduserer noe på antallet planer vil det bli en ressurskrevende øvelse å rullere alle disse, inkludert denne nye, svært omfattende planen. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Østfold fylkeskommune er imponert over Vestfold fylkeskommunes arbeid med Regional plan for bærekraftig utvikling, som har vært et svært omfattende, komplekst planarbeid. Høringsutkastet viser at det har vært jobbet grundig og svært bredt med problemstillingene, som i høy grad sammenfaller med problemstillinger vi er kjent med i Østfold. Planen forsøker å finne en balanse mellom ulike mål innenfor arealer som er begrenset og preget av store konflikter. I arbeidet har det vært jobbet med mange analyser og det er gjort et stort grunnlagsarbeid i form av utredninger og rapporter. Østfold fylkeskommune berømmer arbeidet som er utført. Planen har god oppbygging og har fanget opp et bredt perspektiv gjennom sine samfunnsmål, som berører de fleste og mest sentrale problemstillinger som gjelder arealbruken. Det blir spennende å se den videre prosessen kommende halvår med utarbeidelse av plankart og handlingsprogram som skal følge planen. Innretningen på Vestfolds plansystem er ikke sammenlignbart med Østfolds. Det blir også interessant å se hvordan planarbeidet spiller inn i Vestfolds regionale planstrategi. Østfold fylkeskommune ser fram til å høre mer om og lære av de erfaringer Vestfold har gjort seg, og ikke minst observere arealutviklingen og måloppnåelsen i Vestfold framover som resultat av denne nye planen. Sarpsborg, 29. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

25 Saksnr.: 2012/1854 Løpenr /2012 Klassering: 143 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Høringsuttalelse. Spydeberg kommune - kommunedelplan for sentrum innsigelse Vedlegg 1. Kommunedelplan. Sentrum. Spydeberg Plankart 2. Alle sakens dokumenter kan lese på: =32018&Category.ID=22661&index=false Bakgrunn for saken Spydeberg kommune har i brev datert 20. februar 2012 kunngjort offentlig ettersyn og høring av forslag til kommunedelplan for Sentrum etter Plan- og bygningsloven Frist for uttalelse er satt til 2. april. Fylkesrådmannen har sendt administrativ innstilling i saken innen fristen, med forbehold om endringer som følge av politisk behandling. Det er Fylkesutvalget som gir uttalelse i kommuneplan/kommunedelplansaker, og protokoll fra FU møtet 19. april vil bli oversendt straks etter møtet. Fylkesrådmannens vurdering Generelt Spydeberg kommune har i denne rulleringen gjennomført en «snuoperasjon» i forhold til arealforbruk/arealhusholdering, som er basert på intensjonene i samfunnsdelen (2011), en stedsanalyse og en beregning av fortettingspotensial. Arealhusholdering er ikke et mål i seg selv, men et grep for å nå mål i forhold til verdiskapning, folkehelse og miljø. Som følge av at beregnet fortettingspotensial er så stort at eksisterende tettsted kan ta opp i seg forventet befolkningsvekst i planperioden, er det ikke lagt inn mange nye områder i kommuneplanen. Enkelte fremtidige områder i kommuneplanen er midlertid videreført i gjeldende plan. Kommunen foreslår i tillegg å veksle inn et fremtidig boligområde i gjeldende kommuneplan (Eikebergåsen) med et næringsområde (Løvstad) og et boligområde (Griniskogen nord-vest). Spydeberg kommune lykkes langt på vei i å bygge opp under fylkesplanens intensjoner og målsettinger og samtidig bidra til å nå kommunens egne mål i samfunnsdelen. Fylkesrådmannen vil særlig trekke frem følgende som positivt i forhold til fylkesplanens innsatsområder og kommuneplanens samfunnsdel: Folkehelse: Kommunedelplanen følger opp folkehelsearbeidet i samfunnsdelen ved å stimulere til økt fysisk aktivitet ved å videreutvikle gang-sykkelveinettet, stisystemet, adkomster og underganger til turområder i og rundt sentrum. Fortetting og utvikling av levende bysentrum medvirker også til å etablere attraktive møteplasser. Kommunedelplanen stiller krav til universell utforming, opparbeiding av lekeplasser og sikrer viktig grønnstruktur som Hyllibekken og stadionområdet. Kommunedelplanen bidrar i så måte til å bygge opp under

26 folkehelsestrategien i fylkesplanen. Fylkesrådmannen vil allikevel bemerke at bevisste folkehelsegrep og tilrettelegging for universell utforming kunne vært sterkere fokusert i planbeskrivelsen. Miljø: Kommunedelplanen følger opp miljøaspektet i samfunnsdelen ved å legge areal- og transportprinsipper til grunn for hovedgrepet i planen. Fokus på arealhusholdering og fortetting kan bidra til økt bruk av sykkel og gange fremfor bil. Plangrep med transformasjon av næringsområder i sentrum (Sagtomta) til bolig kan også bidra positivt ved å få tungtransport bort fra Stasjonsgata. Sikring av grønnstruktur er viktig grep i en fortettingsstrategi, i forhold til bokvalitet, men også ut i fra et klimatilpasningsperspektiv. Kommunedelplanen støtter således opp under strategiene i samfunnsdelen og i fylkesplanen. Fylkesrådmannen savner allikevel bedre oppfølging av samfunnsdelens intensjon om estetikk i sentrum og i næringsområder, og anbefaler at det vurderes estetikkbestemmelser. Likeledes bør det vurderes om det skal stilles krav til kjellerparkering der arealutnyttelsen er særlig høy. Verdiskaping: Kommunedelplanen tar grep for å samle sentrumsfunksjoner rundt Stasjonsgata, transformere næringsarealer som bør flyttes ut av sentrum og konsentrere næringsutviklingen ved Myrer skog og Løvstad. Kommunen har gjennom ulike hensynssoner/gjennomføringssoner satt fokus på samlet og helhetlig utvikling av «kjerneområder» for næringsutvikling og sentrumsutvikling i kommunen. Disse blir å regne som egne utviklingsprosjekter for utvalgte områder. Spydeberg en presskommune Spydeberg kommune er en presskommune, og fylkesrådmannen anbefaler at kommunen vurderer å styre markedsinteresse dit kommunen først ønsker utbygging gjennom å detaljere kommunedelplanen mer i utvalgte områder. Kommunen bør vurdere behovet for områderegulering, opp mot om utbygging i visse gjennomføringssoner kan skje som følge av detaljregulering. Kommunedelplanen må da gi klare anvisninger/rammer for en slik detaljregulering. Utarbeiding av boligbyggeprogram er også et anbefalt verktøy både for å styre rekkefølge på utbygging og for å få en god boligstruktur og en hensiktsmessig mix av boligtyper. Fylkesrådmannen savner drøfting av kjøpesenterproblematikk i planbeskrivelsen. Spydeberg er definert som områdesenter i fylkesplanen, og må forhold seg til de regler som kjøpesenteretablering som fylkesplanen angir. For Spydeberg gjelder at det ikke kan etableres kjøpesentra med bruksareal på mer enn 3000m2. Spydeberg kommune, har i regionalt planmøte, 20. mars 2012, presisert at planbestemmelsen i 2.2.1: «Det kan ikke etableres varehus med bruksareal på over 3000 m2», nettopp skal ivareta dette, og at «varehus» her er å forstå som «kjøpesenter». Med denne forståelsen lagt til grunn mener fylkesrådmannen at intensjonen kommunedelplanen er i tråd med kjøpesenterbestemmelsen i fylkesplanen. Fylkesrådmannen mener allikevel at bestemmelsen må omformuleres slik at begrepene er entydige. Dette fordi bestemmelsen om kjøpesenter ikke alene retter seg mot enkeltbygg, men mot handelsområder. Fylkesrådmannen viser i tillegg til FU sak (PS 40/2012), hvor kjøpesenterproblemtikk i områdesentra er drøftet, og hvor det gis føringer for hvordan ønsker om utvikling av handel i områdesentra kan håndteres i påvente av rullering av fylkesplanen. Dersom Spydeberg kommune ønsker å drøfte utvikling i sentrum med kjøpesentra ut over 3000 m2, så må det utarbeides en kartlegging av områdesenterets handelsomland. Kommunedelplanen fastslår at handel ikke er ønskelig i næringsområdet på Løvstad. Fylkesrådmannen mener dette er positivt ut i fra intensjonen om å styrke sentrum. Dette bør ligge som en klar føring for videre regulering av næringsområdene på Myrer skog og Løvstad. Kommunedelplanen forutsetter at gjeldende reguleringsplaner skal gjelde, men at eksempelvis reguleringsplanen for Løvstad endres ved at handel tas ut som formål. Der ikke

27 annet besluttes, følger det av loven at det ved motstrid er siste plan som gjelder. Dette bør komme tydelig frem i plandokumentene og i planregisteret, slik at planstatus og hjemmelsgrunnlaget blir tydelig. Arealøkonomisering Beregnet befolkningsvekst følger kommunens ønske om vekst i samfunnsdelen på 1,5 %. Videre bygger beregning av fortettingspotensialet på en boligeffekt på 1,7. Kommunen foreslår å veksle inn et fremtidig boligområde i gjeldende kommuneplan (Eikebergåsen på 340 daa) med et næringsområde (62 daa på Løvstad) og Griniskogen nord-vest (6 daa). Griniskogen nord-vest ligger utenfor langsiktig grense i fylkesplanen, og er under regulering. Fylkesrådmannen har utarbeidet en oversikt over Spydeberg kommunes bidrag til arealøkonomiseringen i Indre Østfold, som i henhold til fylkesplanen samlet har mer enn tilstrekkelig fremtidige areal inne i gjeldende kommuneplaner til å dekke utbyggingsbehovet i et 40- års perspektiv (Se også kartvedlegg). Arbeidet med arealregnskap i Indre Østfold kan bidra til å nyansere dette bildet noe, men kommunen har dokumentert at det i denne planperioden er mer enn tilstrekkelig arealer inne for å dekke kommunens behov. Navn Transformasjon i daa Grini 4 barnehage Tunveien 14 Essen gartneri 28 Sagtomta 25 Tronstad 150 Vestlia 4,5 Myrvold 16 Videreført fremtidig areal fra gjeldene kpl i daa Løvstad 30 boligområde Lundsjordet 90 Løvstad vestre 62 Griniskogen 6 nordvest Deler av Bjørgetun vest for Myrer skog Nytt areal i daa Eikelia 340 Vollene 5 Areal som ikke inngår i felles arealpott Arealer som inngår felles arealpott 71 Tatt ut fra gjeldende kpl i daa 290, Videreført fremtidig areal fra gjeldene kpl i daa + Nytt areal i daa 8 Tatt ut fra gjeldende kpl i daa Andel av arealpott Beregningene viser at Spydeberg kommune «går i null» i forhold til arealregnskap i denne planperioden, og kommunen har således innfridd retningslinjen i fylkesplanen (5.3.2) om å ikke legge inn nye arealer i denne planperioden. Kommunen har rekkefølgebestemmelse som

28 sikrer at Tronstad ikke bygges ut de første 4 år. Fylkesrådmannen mener dette er positivt, og anbefaler kommunen å drøfte lokalisering av boligområdet ut i fra ATP-prinsipper ved neste kommuneplanrullering. Dette bør ses i sammenheng med vurdering av eventuell flytting av fremtidig offentlig område fra Lundsjordet til Løken. Å legge inn 62 daa dyrket mark på Løvstad for å etablere et sammenhengende næringsområde Myrerskog-Hollebøltangen (Hobøl)-Løvstad er i utgangspunktet i strid med Fylkesplanens retningslinje som sier at fortetting skal foretas før dyrket mark tas i bruk. Nytt område på Løvstad inngår i det området (H 810_10) hvor det er stilt krav om felles planlegging, og hvor kommunen skal utarbeide områderegulering. Fylkesrådmannen anbefaler at kommunen utarbeider områderegulering i nettopp dette området (H810_10) for å få et helhetlig grep om fortetting/transformasjon, funksjoner og estetikk. Fylkesrådmannen stiller seg positiv til denne utvekslingen selv om det går på bekostning av dyrket mark. Dette begrunnes med: - grepet bygger opp under areal- og transportprinsipper (ATP) - grepet bygger opp under ABC- prinsipper for lokalisering av bedrifter - området foreslås utvekslet med Eikebergåsen, som ikke ligger like gunstig til i forhold til ATP-prinsipper. Utvekslingen medfører at kommunen holder seg innenfor fylkesplanens retningslinjer for arealhusholdering. - Spydeberg kommune oppfyller fylkesplanens retningslinjer om fortetting Kommunedelplanen har ikke et 40 års perspektiv, og det er ikke fastsatt langsiktig grense. Sett i lys av at kommunen ikke har tatt i bruk nye arealer, med unntak av de som er vekslet inn, anbefaler Fylkesrådmannen at det jobbes med fastsetting av langsiktig grense etter at arbeidet med arealregnskapet i Indre Østfold er gjennomført. Forholdet til kulturminner og kulturmiljøer Markering av kulturminner Riksantikvaren tilrår i forbindelse med ny PBL at alle automatisk fredete kulturminner skal markeres med rune-r på kommuneplankartet, i henhold til AREALIS-standarden. Dette gjelder både enkeltminner og felt med geografisk utbredelse (flater). Det forutsettes at det benyttes seneste versjon av datasettene i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden for å eksportere disse dataene. Her er også kulturminner under vann markert. Videre skal evt. fredete bygninger og anlegg markeres med FKM (fredet kulturminne) på plankartet. Fylkeskonservatoren forutsetter at de fredete kulturminnene markeres på kartet. Dette skaper større forutsigbarhet og kan bidra til å avverge sak der hvor det oppstår ødeleggelse av fornminner og fredede kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, som kommer i ødeleggende konflikt med nye bygge- og industriområder i planen. Fylkeskommunens kulturminnefaglige vurderinger av de ulike byggetiltak og formål som foreslås i planen, kan imidlertid ikke ses som tilstrekkelige før det er foretatt arkeologiske/kulturhistoriske registreringer der det vil være nødvendig. Vi viser her blant annet til kulturminnelovens bestemmelser om undersøkelsesplikt i 9 og kommunens opplysnings- og samarbeidsplikt etter 25. Av praktiske og økonomiske årsaker lar det seg sjelden gjøre å gjennomføre arkeologiske registreringer før ved oppstart/varsel om planer og tiltak av ulikt omfang, for eksempel ved oppstart av reguleringsarbeider. Av hensyn til mulige funn av automatisk fredete kulturminner, kan Fylkeskommunen, jf. bestemmelsene i Kulturminneloven, kan ikke Fylkeskonservatoren i Østfold gi noen generell aksept med hensyn til kommuneplanens arealbruk. Alle planer og tiltak som kan komme i konflikt med både kjente og ukjente kulturminner, herunder kulturminner som kan ligge skjult under bakken, skal forelegges Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune for vurdering. Dette gjelder også for tiltak i

29 landbruket. Endelig avklaring vil bli gitt etter at planer og tiltak er oversendt for en kulturminnefaglig vurdering. Oversikt over hvilke planer og tiltak som skal oversendes fylkeskommunens forvaltning av kulturminner er utarbeidet i planveilederen for Østfold. Kommunen bør utarbeide gode rutiner for slik oversendelse. Dette hensynet bør derfor tas med, f.eks. i de generelle bestemmelsene som 1.2, evt. innledende under 1. Det henvises her særlig til vedlegg 1 i planveileder Østfold Byggesaksbehandling og kulturminneforvaltning. Vedlegget beskriver hvilke saker som skal sendes Østfold fylkeskommune v/fylkeskonservatoren for uttalelse, dersom det gjelder plan- og byggesaker som medfører dispensasjon fra plan, mindre vesentlige reguleringsendringer, søknadspliktige- eller meldepliktige tiltak. Med hensyn til kulturminner under vann viser vi til brev av fra Norsk Sjøfartsmuseum. Konsekvensvurderinger Det er gjennomført en konsekvensvurdering av nytt byggeområde på Løvstad vestre, som viser konflikt med jordvernhensyn. Fylkesrådmannen vil påpeke at denne konflikten ikke er omtalt i den samlede konsekvensutredningen, som heller fokuserer på at 278 daa LNFområde er tatt ut i forhold til i gjeldende plan. Så lenge det ikke fremkommer hvor mye av dette LNF-området som er dyrket eller dyrkbar mark, så bør dette ikke settes opp mot hverandre. Det bør i den overordnede KU fremkomme at 62 daa dyrket mark foreslås bygget ned som følge av at Løvstad vestre er lagt inn. Fylkesrådmannens faglige råd Beskrivelse 1. Planbeskrivelsen bør løfte frem bevisste folkehelsegrep og universell utforming sterkere. 2. Planbeskrivelsen bør drøfte handelsområder og kjøpesenterproblematikk. Bestemmelser 1. I Planveileder for Østfold (2008) finnes rutiner for Byggesaksbehandling og kulturminneforvaltning i Østfold. Det bør tas inn et eget punkt i bestemmelsene som sikrer at disse rutinene følges. 2. Det bør i bestemmelsen til H570_4, som for H570_5. _6 og _7, settes inn avsnittet som lyder: «Søknad om oppføring av nye boliger, riving av bygninger samt oppretting av ny eiendom i hensynsonen skal oversendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse. Søknad om bygningsmessige endringer skal vurderes oversendt til uttalelse hos regional kulturminnemyndighet, særlig med tanke på Stasjonsgatas karakter.» 3. Spydeberg kommune bør vurdere om det skal utarbeides krav til kjellerparkering der utnyttelsen er særlig høy i sentrum. 4. Kommunen bør vurdere behovet for områderegulering opp mot om utbygging i visse gjennomføringssoner kan skje som følge av detaljregulering. Dette for å styre utbyggingspresset dit kommunen ønsker utvikling, transformasjon/fortetting først. Næringsområdet Myrerskog Løvstad H810_10 bør områdereguleres for at kommunen skal ha et helhetlig grep, slik det fremkommer i bestemmelsene. 5. Kommunen bør vurdere behovet for et boligbyggeprogram for å styre rekkefølge på boligutbygging samt for å få en god boligstruktur / mix av boliger. 6. At handel ikke inngår som funksjon i næringsområdene ved Løvstad bør ligge som en føring i bestemmelsen til H810_ Forholdet til gjeldende planer må komme tydelig frem slik at planstatus og hjemmelsgrunnlag blir entydig. Kart 1. Fredete kulturminner markeres på plankartet. 2. Fredete bygninger og anlegg markeres som FMK (fredet kulturminne) på plankartet.

30 Generelt 1. Kommunen bør ved neste rullering drøfte lokalisering av nye boligområder ved Tronstad i sammenheng med vurdering av flytting av offentlig formål fra Lundsjordet til Løken. Fylkesrådmannens forslag til vedtak Spydeberg kommune har utarbeidet en kommunedelplan for sentrum som oppfattes som et godt instrument for å nå mål både i fylkesplanen og i kommuneplanens samfunnsdel. Østfold fylkeskommune vil særlig trekke frem som positivt at kommunen har et sterkt og bevisst fokus på fortetting og transformasjon samtidig som levende sentrum, grønnstruktur, bokvaliteter og prioriterte gjennomføringssoner for utvikling står sentralt. Det nedlegges innsigelse til utforming av planbestemmelsene på to punkt. 1. Bestemmelsen om «varehus» i pkt må omarbeides, slik at planens intensjon om at det det ikke åpnes for «kjøpesenter» med bruksareal over 3000 m2 blir entydig. Dette fordi bestemmelsen om kjøpesenter i fylkesplanen ikke alene retter seg mot enkeltbygg, men mot handelsområder. 2. Det må tas inn generelle bestemmelser som ivaretar estetikk i sentrum og i næringsområdene. Når bestemmelsene er justert kan kommunedelplan for Spydeberg sentrum egengodkjennes. Sarpsborg, 23. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

31 Saksnr.: 2010/4087 Løpenr /2012 Klassering: S82 Saksbehandler: Svein Syversen Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Regional plan for vindkraft i Østfold - høringsforslag Vedlegg 1. 5 temakart 2. 1 vindkart 3. 1 kart regionalnettet kraft Østfold 4. 1 GIS konfliktkart 5. 2 plankart oversikt Østfold Bakgrunn for saken Fylkesutvalget har vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for vindkraft i Østfold. I møte ble det besluttet: Østfold fylkeskommune skal utarbeide en regional plan for vindkraftutbygging i Østfold. I forbindelse med oppstart av planen skal Østfold fylkeskommune arrangere et møte for alle interessenter. I oppstartsaken vises til at Miljøverndepartementet har oppfordret landets fylkeskommuner til å utarbeide slike planer. Departementet ønsker at alle fylker dermed får et helhetlig og strategisk grunnlag som eventuelle enkeltsøknader om vindkraftanlegg kan vurderes ut fra. I departementets veileder for utarbeidelse av regionale planer uttrykkes: «Utarbeidelse av regionale planer vil styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av søknader om konsesjon for vindkraftanlegg, og bidra til økt forutsigbarhet for utbyggere og samfunnet for øvrig». Samtidig er det et hovedmål for Regjeringen i energipolitikken å legge til rette for effektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri. Tilstrekkelig tilgang på energi er viktig for folk flest i hverdagen og for verdiskaping og arbeidsplasser. Regjeringen har derfor som mål å tilrettelegge for økt utbygging av vindkraft i områder der konfliktene i forhold til andre viktige hensyn er akseptable. Fakta Mål med planen I forbindelse med behandling av planprogrammet har fylkesutvalget vedtatt målsettingen med den regionale planen: Planen skal sikre at enkeltsøknader av vindkraftanlegg i Østfold behandles ut fra helhetlige vurderinger. Planen skal kartfeste tre arealkategorier:

32 1. Mulig egnede områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold 2. Spesielt konfliktfylte områder 3. Ikke aktuelle områder Den viktigste målsetting med planen er å finne egnede områder i Østfold for vindkraftutbygging. Planområde Fylkesutvalget har vedtatt at planen skal omfatte hele fylket. Dette innebærer at det skal tas stilling til bruk av kystsonen og sjøarealene. Planprosessen Fylkeskommunen har hatt en egen intern og bredt sammensatt arbeidsgruppe. Fylkesmannen har vært representert i arbeidsgruppa. I forbindelse med høringsprosessen av planprogrammet har fylkesrådmannen arrangert to åpne møter i Fylkeshuset Informasjon om planforslaget vil også bli holdt i to informasjonsmøter 25. april Fylkesutvalget er fylkeskommunens planmyndighet. Regional plan for vindkraft har stått på sakskartet i fire møter før behandling i fylkesutvalget Størrelse på anlegg I arbeidet med den regionale planen for Østfold er størrelsen på anlegg definert slik: Stort vindkraftanlegg Over 20 turbiner Areal over 5,5 km2 Middels stort vindkraftanlegg turbiner Areal 3 5,5 km2 Lite anlegg 5-10 turbiner Areal 1,5 3 km2 Kart Planforslaget inneholder følgende kart: Vindkart, kart over mulig nettilknytning, fem temakart, konfliktkart etter GIS analyse, to plankart over Østfold og detaljkart over hvert enkelt område som er konsekvensvurdert. Konsekvensvurderinger For hvert område hvor konfliktene syntes å være akseptable, er det foretatt konsekvensvurderinger. Dette går fram av plandokumentets siste kapittel (med to siders tekst til hvert av områdene). Mulig egnede områder Det vises til den regionale planens mål. Gjennom planarbeidet har fylkesrådmannen funnet 10 områder i Østfold som «mulig egnede områder» for vindkraft. Hvert område har gjennomgått en konsekvensvurdering som foreligger i plandokumentet sammen med detaljkart. Fire av områdene ligger nær riksgrensen til Sverige. I en tidlig fase av høringsperioden vil fylkesrådmannen be om et møte med berørte lokale og regionale myndigheter på svensk side for å informere og ellers legge til rette for dialog i høringsfasen. Videre opplegg Fylkesrådmannen foreslår følgende fremdriftsplan: 20 april Planforslaget sendes på høring 25. april Åpne møter om planen. Møte på dagtid og kveldstid. 10. september Høringsfrist planforslag September: Planforslaget bearbeides etter høringen

33 17. oktober: Behandling av regional plan i fylkesutvalget 25. oktober Sluttbehandling av regional plan i fylkestinget Fylkesrådmannens forslag til vedtak Regional plan for vindkraft i Østfold, datert , sendes på høring til berørte parter med frist 10. september Sarpsborg, 30. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

34 Saksnr.: 2010/9093 Løpenr /2012 Klassering: S82 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Høringsuttalelse. Kjølen vindkraftanlegg - konsesjonssøknad med konsekvensutredning - innsigelse Vedlegg 1. Kart over omsøkt alternativ for Kjølen vindkraftverk, alternativ B Alle sakens dokumenter kan ses på: eller på 2. Oversiktskart over omsøkte kraftledningstraseer, og detaljkart over strekningen i kulturlandskap og tettbygd område i Halden. Bakgrunn for saken Kjølen Vindpark AS har, med hjemmel i Energiloven, søkt konsesjon for bygging og drift av Kjølen vindpark i Aremark kommune. Det er samtidig, med hjemmel i Oreigningslova, søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstillatelse. Hafslund Nett AS har samtidig søkt om konsesjon for 132 kv kraftledning fra Kjølen via Brekke til Halden. Bygging av denne linjen er forbeholdt utbygging av Kjølen vindkraftverk. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt begge søknader om konsesjon med konsekvensutredninger (KU) på offentlig ettersyn. KU blir behandlet etter Plan- og bygningsloven. Det er Fylkesutvalget som uttalelser seg i konsesjonssaker. Fylkesrådmann har sendt svar innen fristen 12. april med forbehold om endringer som følge av politisk behandling. Vedtak oversendes NVE straks det foreligger. Fylkesutvalget kan reise innsigelse mot konsesjonssøkte prosjekter. Dette ble innført som nye bestemmelser ved forrige endring av energi- og vassdragslovgivningen. Om tiltaket Hva søkes det om for Kjølen vindkraftverk? Søknad om konsesjon omfatter følgende installasjoner: Vindkraftverk med en installert effekt på 130 MW innenfor omsøkte område i Vestfjella i Aremark kommune. Internt 22 kv jordkabelanlegg i vindkraftverket på total lengde ca. 60 km. 132/22 kv transformatorstasjon øst for Helvedestjern i midtre del av planområdet, med ytelse ca 150 MVA, samt et 132 kv bryterfelt i servicebygg. Bygging av interne veier mellom turbinene (ca 32,0 km) samt utbedring av eksisterende veier innenfor planområdet (ca 10,0 km). I tilfelle tiltakshaver ikke klarer å komme til enighet med alle grunneiere, er det også søkt ekspropriasjons- og forhåndstiltredelse for gjennomføring av tiltaket. To alternative utbyggingsløsninger på 130 MW er utredet: A og B. Type turbin, høyder og antall turbiner blir mao ikke fastlagt gjennom konsesjonsbehandlingen. Konsesjonssøknaden tar utgangspunkt i alternativ B med turbintype Nordex N117 på 2,4 MW. Denne typen gir totalt 54 vindturbiner med navhøyde på 120 meter, og en installert kapasitet på 129,6 MW. Avgrensing av planområdet er beskrevet i brev fra NVE av Dette området samsvarer imidlertid ikke med plankartet som følger saken på offentlig ettersyn. Plankartet tar

35 opp i seg et større område enn det som fremkommer i NVE sin beskrivelse. Det er derfor usikkerhet knyttet til hvilket område som er konsekvensutredet. Hva søkes det om for ny kraftledning Kjølen Brekke - Halden? Søknad om konsesjon omfatter følgende installasjoner: 132 kv kraftledning Halden Brekke - Kjølen 132/48 kv krafttransformator med nødvendig høyspentanlegg inne på Halden trafostasjon 132/22 kv trafo med nødvendig høyspentanlegg i Brekke Demontering/sanering av eksisterende 52/22 kv masterekke Gyldenløve-Brekke Søknaden er begrunnet med at installert effekt for Kjølen vindkraftverk vil være 130 MW og forventet produksjonsmengde på 422 GWh overgår kapasiteten til eksisterende distribusjonsog regionalnettsledninger. Forholdet til KLIMA- og energimål i Fylkesplanen «Østfold mot 2050» Fylkesplanen setter følgende mål om utslippsreduserende tiltak Delmål: Klima og energi: Østfold skal være klimagassnøytralt innen 2030, og innen 2020 skal klimagassutslipp ligge 20% under2005-nivå. Minimum 50% skal tas gjennom lokale tiltak. Innen 2012 skal det oppnås en reduksjon i klimagassutslippene på 10% i forhold til 2005-nivå. I tillegg er det uttrykt mål om økt satsning på fornybar energi. Økt produksjon av fornybar energi i Østfold bidrar til bedre oppfyllelse av målene om reduksjon i klimagassutslipp. I Østfold er det kraftunderskudd grunnet mye kraftintensiv industri. Vindkraftproduksjon i Østfold vil derfor i all hovedsak nyttes lokalt, uten lange overføringsavstander. Med dette menes den fysiske strømmen av elektroner og dennes overføring. Den markedsmessige andelen fornybar energi vil ikke endres uten at en økt andel forbrukere benytter seg av opprinnelsesgarantert fornybar energi. Uansett markedsmessig overføring av strømmen vil vindkraften benyttes til å erstatte kullkraft, som i dag i hovedsak utgjør Europeisk marginalproduksjon av strøm. Utslipp per kwh kullkraft varierer fra g/kWh. Basert på en estimert årsproduksjon på 413 GWh vil dette gi et årlig reduksjonspotensial i punktutslipp på tonn CO2- ekvivalenter. Fakta og fylkesrådmannens vurdering Prosess og fremdrift I 2010 sendte Havgul Clean Energy AS forhåndsmelding med utredningsprogram for Kjølen vindpark, Halden og Aremark til NVE. Denne var på høring 2010, og Østfold fylkeskommune gav en administrativ uttalelse ihht delegeringsreglementet. Etter en samlet vurdering av uttalelser i denne fasen er planområdet endret, og omfatter nå kun områder i Aremark kommune. Utredningsprogrammet ble fastsatt av NVE 6. januar Nærmere eventuell realisering av prosjektet vil det bli utarbeidet mer detaljerte planer for prosjektet. Størrelse, antall turbiner, plassering av turbiner blir endelig fastsatt. Etter 9 i Kulturminneloven vil fylkeskonservator kreve registrering av automatisk fredede kulturminner i området. Ved konflikter vil frigivelse eller alternativ lokalisering bli vurdert. Fylkesrådmannen forutsetter at dette gjelder alle tiltakene det søkes om; turbiner, bygg og veier. NVE skal etter høringen av konsesjonssøknaden avgjøre om KU oppfyller de krav som er satt i uttredningsprogrammet, eller om det er behov for ytterligere utredninger og om det skal gis konsesjon. Videre fremdrift for prosjektet er beskrevet ut i fra gitt konsesjon i løpet av er avsatt til detaljplanlegging og kontrahering. Byggestart er satt til 1. kvartal 2014 med ferdigstillelse innen utgangen av NVE har gitt signaler om at søknaden for Kjølen vindkraftanlegg ikke skal behandles før regional plan er ferdigbehandlet i oktober Dette vil kunne medføre mindre endringer i Havguls fremdriftsplan.

36 Lokalisering og alternativer Kjølen vindkraftverk Søknaden og KU tar utgangspunkt i fastsatt utredningsprogram, med unntak av at avgrensning av planområdet antas å være noe utvidet etter at utredningsprogrammet ble fastsatt. Følgende kriterier ligger til grunn for valg av planområde: - Vindressurser (6,7-6,9 m/s i navhøyde) - Nærhet til kraftledninger med tilstrekkelig overføringskapasitet (tilgjengelig nett med god innmatingskapasitet nær planområdet, i Halden.) - Minimere visuell påvirkning og støybelastning for nærliggende boliger - Enkle topografiske forhold forenkler utbyggingen - Enkel adkomst Fylkesrådmannen påpeker at lokaliseringskriteriene tar ensidig utgangspunkt i utbyggers interesser for enkel og rimelig utbygging med god produksjon. Fylkesrådmannen savner lokaliseringskriterier som vil være viktig i et helhetlig Østfoldperspektiv, og som sammenstiller kunnskap om både vindressurser, nettilgang, topografiske forhold med «de grønne verdiene», for å gjøre en mer balansert avveining. En slik analyse ville gitt et bredere kunnskapsgrunnlag for å vurdere alternative utbyggingslokaliteter. Planområdet ligger i sin helhet i landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanen. Vindkraft har ikke vært tema i kommuneplanleggingen. Tiltaket er i strid med planformålet, men konsesjon kan gis uavhengig av planstatus, da de vurderinger og avklaringer som normalt gjøres på kommuneplannivå forventes å gjøres i konsesjonssaken. Fylkesrådmannen påpeker at det i KU for kommuneplaner gjennomføres alternativvurderinger for lokalisering av ulike tiltak. I konsesjonssaker for vindkraftanlegg gjennomføres dette normalt ikke. Fylkesrådmannen er derfor av den oppfatning at en helhetlig vurdering for kommunen eller fylket savnes som vurderingsunderlag, og at intensjonen med KU-forskriftens alternativvurdering ikke er innfridd. Ny kraftledning Kjølen Brekke Halden KU beskriver ny kraftledning til Halden med strekningsvis ulike alternativer. Disse er som følger: Mellom Halden og Brekke søkes det om to alternativer (alt 1 og 2) i området rundt Blæshøgda, sør for Femsjøen. Det søkes om 4 ulike alternativer for kryssing av dyrket mark i områdene Sandtorp, Lilledal, Lille Bjørnstad gård (alt 1A, 1B, 2A og 2B). Det søkes også om en 132 kv jordkabel, som alternativ til luftledning, på deler av strekningen mellom Halden og Brekke (1c). Kabel er her et alternativ til luftledning fra det regulerte boligområdet sør for Løkkebergveien og helt frem til Halden trafostasjon. Kabelalternativet er utløst av nærføring med boliger, nærføring og konflikt med gjeldende reguleringsplaner og nærføring med eksisterende 420 kv ledning. Mellom Brekke og Kjølen er det kun søkt om ett alternativ. Det er utredet jordkabel fra søndre del av Femsjøen til trafostasjonen i Halden (2c). Denne er ikke omsøkt. Fylkesrådmannens vurdering av alternativene fremkommer under beskrivelsen av de ulike tema i konsekvensutredningen. Vurdert i forhold til de områdene som er konsekvensutredet i forslag til regional plan for vindkraft, så må det for Kjølen vindkraftanlegg bygges relativt lang kraftledning. Dette gjelder særlig når man tar nødvendig oppgraderingen mellom Brekke og Halden med i betraktningen. Utbyggingsplanene for Kjølen vindkraftanlegg Planområdet er på ca 19,9 km2, og de skisserte 54 turbinene er plassert med minimum 450 meters avstand m3 betong graves/sprenges ned i bakken som gravitasjonsfundament for hver turbin. Innvendig i hver turbin monteres en turbintransformator som hever spenningen fra generatorspenning til 22 kv. Fra hver turbin og frem til transformatorstasjonen sentralt i utbyggingsområdet legges et nett av 22kV jordkabler, til sammen ca 60 km kabel. Det må bygges 32 km nye internveier og utbedres ca 10 km vei i området. Planområdet er småkupert med mye fjell i dagen. Fundamentering av turbiner og fremføring av 42 km vei vil medføre sprengning og fylling. Det er ikke utført masseberegninger enda. Fylkesrådmannen

37 påpeker at det ut fra oversendte kart (1:50000) ikke er mulig å få oversikt over hvilke terrengendringer tiltaket vil medføre. I NVE sin veileder til energiloven heter det at detaljeringsnivået med kart og vilkår skal være like detaljert som i en reguleringsplan (1:1000). Tilførselsveier fram til transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg skal fortsatt avklares etter PBL. Fylkesrådmannen forutsetter derfor at dette blir gjort på et senere stadium, og at terrengtilpasning blir vektlagt. Sentralt i utbyggingsområdet etableres en ny 123/22 kv innendørs transformatorstasjon for å heve spenningen fra 22 kv til 132 kv. Bygget på ca m2 rommer også et høyspent koblingsanlegg, kontrollfunksjoner, verksted/lager, sanitæranlegg og oppholdsrom. Fra transformatorstasjonen føres produksjonen via omsøkt nett mot Halden. Driften baserer seg på automatisk styring av hver turbin. Feil varsles til en sentral. Drifts- /vedlikeholdsavtaler er tilgjengelig med varighet på opp til 15 år. Ved nedleggelse av anlegget plikter tidligere konsesjonær å fjerne anlegget, og så langt som mulig føre landskapet tilbake til naturlig tilstand. Det antas at en eventuell. nedleggelse vil skje etter endt levetid, dvs. år Kostnader med tilhørende infrastruktur er beregnet til kr 1,53 mrd, som tilsvarer 11,8 mill. NOK/MW effekt. Iberegnet 2 % overføringstap antas prosjektet å bidra med ca 413 GWh inn på sentralnettet. Omregnet ut fra gjennomsnittlig forbruk på kv/h pr husstand i Norge dekker dette forbruket til husstander. Beregnet ut fra gjennomsnittlig forbruk på kv/h pr østfolding (2010) dekker dette forbruket til innbyggere. Måling av vind er ikke gjennomført. Kjeller Vindteknikk har beregnet vind og utredet produksjonen. Utbygging vil bli vurdert etter av vindmålingene er gjennomført. Konsekvenser, avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Kjølen vindkraftanlegg og ny kraftledning Kjølen Brekke Halden Nedenunder er konsekvensutredningen for både Kjølen vindkraftverk og ny kraftledning Kjølen-Brekke-Halden gjengitt i korte trekk med fylkesrådmannens vurdering. Det er gjennomført KU for en rekke tema i hht til utredningsprogrammet. Områdets karaktertrekk og verdier innenfor hvert tema er beskrevet på en skala fra liten til stor verdi. Konsekvensenes omfang er så beskrevet på en skala fra stor negativ til stor positiv. Avslutningsvis er verdien av området og omfanget av konsekvensene kombinert for å få frem en samlet KU med en skala fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens. For tema støy og forurensning er tilnærmingen noe annerledes. Konsekvensene er vurdert for selve planområdet og for et influensområde som strekker seg 20 km utenfor. Fylkesrådmannen savner temakartene fra fylkesplanen Østfold mot 2050 som kilde for KU og Fylkesmannens rapport «Østfoldlandskap av regional betydning». Her er viktige regionale verdier kartlagt. De vurderingene som er gjort i KU i søknaden har ikke i tilstrekkelig grad tatt i vare disse hensynene. Eksempelvis har hovedgrønnstrukturen gjennom Østfold og Fjellaområdene ikke fått den verdien som gjeldende fylkesplan og høringsforslag til regional vindkraftplan forutsetter. Konsekvenser Samfunnsmessige konsekvenser KU beskriver at vindkraftanlegget kan få kortsiktige og langsiktige økonomiske konsekvenser for kommunen og regionen. KU anslår lokalt/regionalt leveransepotensiale i anleggsperioden på 68 årsverk, og at Aremark kan få 1/3 av dette. Virkningen vurderes som middels positiv i anleggsfasen og ubetydelig liten positiv i driftsfasen. KU påpeker at en utbygging kan få negative konsekvenser for konkrete reiselivssatsinger i Aremark. En ev utbygging er beskrevet å medføre betydelig økonomisk bedring av kommuneøkonomien ved at eiendomsskatten de ti første årene av driftsfasen (forutsatt max sats på 0,7 %) er beregnet til ca 10 mill kr pr år. Virkningen av eiendomsskatten er vurdert å ha stor positiv konsekvens for kommuneøkonomien. Fylkesrådmannens generelle vurdering, er at vindkraft ikke vil gi betydelige utslag på sysselsettingen utover byggefasen, i forhold til tiltakets størrelse. Behovet for personell til overvåking, 1. linje vedlikehold og inspeksjon, vil sannsynligvis være lokalt organisert og

38 sysselsatt. Mer spesialisert overvåkning og avansert vedlikehold vil ikke være forventet å være lokalisert i nærheten av anlegget. Vindkraftanlegg må knyttes sammen med veier av en viss kvalitet og bredde, som langt på vei ligner fylkesveier mer enn private skogsveier. Veiene representerer en verdi for skogbruket i fylket. Effektive skogsveier som tåler stor aksellast vil kunne tjene skogsbiler og hogstmaskiner og øke lønnsomhet på skogsdriften i Østfold, samt øke andel områder hvor det vil være lønnsomt å drive skogsdrift. Landskap Vestfjella KU`ene viser Fjella i Østfold med middels verdi ut i fra lite variasjon, og at dette er det typiske landskapet i regionen. Kombinert med at vindkraftutbygging vil ha stor negativ påvirkning på landskapskarakteren oppsummerer KU med at tiltaket vil ha middels negative konsekvenser for Fjellområda. Fylkesrådmannen viser til Fylkesmannens rapport «Østfoldlandskap av regional betydning» som beskriver Vestfjella som variert skogområde med lite påvirket barskog og åpne myrer. I forslag til regional plan for vindkraft er området beskrevet som «Skoglandskap med svært lite inngrep». Landskapstypen er ett av flere kriterier som ekskluderer områder fra å bli vurdert som mulig utbyggingsområde for vindkraft. En ev. utbygging vil endre landskapskarakteren fra å bære preg av urørthet, til å bli et utbyggingsområde. Siden Fjellaområdet er del av Østfolds mest urørte landskap må konsekvensene beskrives som store til meget store og ikke som middels. KU inneholder fotomontasjer for å vise visuell påvirkning. Det er en svakhet at det ikke er visualisert fra verneområdet. Dette bør gjøres. Kraftledningstrase mot Halden KU for kraftledningen viser at kraftlinjealternativene har liten variasjon i konfliktgrad. Alternativ 2C med jordkabel fra sørenden av Femsjøen og frem til transformatorstasjonen i Bondebakken er mest skånsom mot landskapet. Alternativet er ikke omsøkt. Alternativ 1 kommer bedre ut enn alternativ 2, fordi alternativ 2 blir eksponert mot vannene i Ertemarka, eksempelvis Lille Erte, Fremre Erte og Krusetertjern. Gjennom kulturlandskapet fremstår 1B som mer skånsom enn 1A forbi Lilledal. Fra Lilledal til trafostasjonen i Bondebaken beskrives 1B som mer skånsom enn 1A. Gjennom mer tettbygd sone fra Oreid til trafostasjonen kommer 1C med jordkabel best ut i forhold til landskapshensyn. Fylkesrådmannen påpeker at konfliktene i forhold til landskapsverdiene i Vestfjella er store. En ryddet hugstgate med store master bryter med det «urørte» preget i området, og masteplassering fargesetting av master/traverser, materialvalg på isolatorer og begrenset vegetasjonsrydding er av stor betydning. Fylkesrådmannen anbefaler generelt at parallelføring med eksisterende linjer føres så tett som teknisk mulig for å samle inngrep. Linjestrekket ved Torpedalsveien bør vurderes lagt på veisiden/nordsiden av eksiterende linje av samme grunn. Videre er kryssing av vassdraget nord for Brekke et følsomt punkt. Plassering av master og farge/materialvalg vil her være viktig. Alternativ 1 fremstår som beste alternativ fra Brekke og sørover til inntaket til renseanlegget. Herfra anbefales alt. 1B til kryssing av jernbanen. Det er ikke funnet noen god løsning for kryssing av kulturlandskapet. Fylkesrådmannen anbefaler primært jordkabel på hele strekningen fra Femsjøen til Halden. Denne bør kombineres med anlegging av gangsykkelvei for å binde Tistedalen sammen med Ertemarka. Sekundært at det i samråd med fylkeskonservatoren finnes et nytt alternativ fra jernbanekryssing til eksiterende linje v/oreid. Fra Oreid anbefales alternativ 1C med jordkabel. Kulturminner og kulturmiljø Vestfjella og kraftlinjetrase mot Halden KU`ene gir en faglig god oversikt over kulturminner og kulturmiljøer som berøres i forbindelse med ulike tiltak knyttet til planlagte Kjølen vindkraftverk. Utredningen gir også et godt inntrykk av konfliktene mellom kulturminner/kulturmiljø i området og de tiltak og inngrep i landskapet

39 som skisseres i planen. Omfang- og konsekvensvurderingen for vindparkalternativene viser at tiltak på flere områder vil få stor negativ konsekvens for vurderte kulturmiljøer og kulturminner. Fylkesrådmannen mener den store utfordringen vil være å begrense den visuelle påvirkningen som et slikt anlegg vil få. Fra for eksempel kulturmiljøet langs Haldenvassdraget/Ara vil turbinene/møllene vise seg svært dominerende i landskapet. Det vil her være en stor utfordring å få til tilstrekkelige avbøtende tiltak. I konsekvensutredningen pekes det imidlertid på en rekke nødvendige avbøtende tiltak, som for eksempel flytting eller fjerning av enkelte turbiner, evt. alternativ utforming og kamuflering av turbinene der topografi og vegetasjon kan dempe innsynet. I forbindelse med foreslåtte kraftlinjetraseer vil endringer i trasévalg og mer utbredt bruk av jordkabler kunne forbedre konfliktomfanget vesentlig. Vi vil be om at det gjøres endringsvurderinger, både mht vindmølleanlegget og overføringstraseene, i dialog med fylkeskonservatoren. Vurderingene som ligger til grunn for konsekvensutredningen bygger på kulturminner og kulturmiljøer som er kjent i dag. Det vil imidlertid ikke være mulig å gi noen fullgod faglig vurdering mht konflikter mellom kulturminner og tiltak før det er foretatt arkeologiske registreringer, jf kulturminneloven 9 om undersøkelsesplikt. Biologisk mangfold Vestfjella KU beskriver området med rikt artsmangfold, hvor relativt store, intakte områder gammelskog med klart villmarkspreg, kystmyr og bekkedrag danner grunnlag for de største verdiene. KU viser at store områder innenfor omsøkt område er klassifisert som svært viktig naturtyper. Tiltaket er vurdert å få stor negativ konsekvens som følge av en utbygging i forhold til dagens situasjon. Tiltaket går på bekostning av INON-områder, og ligger på det nærmeste 200 meter fra Vestfjella naturreservat. Fylkesrådmannen påpeker den negative virkningen fragmentering av ett av Østfolds mest intakte naturområder vil ha, og mener utbygging er uforenelig med de naturverdier Vestfjellaområdet representerer. Sett i forhold til de verdier som Vestfjella naturreservat skal ivareta som et «urskogpreget barskogområde» og tiltakets omfang, anses omsøkt planområde å ligge for nært reservatet. Skov- og naturstyrelsen i Danmark (2007) har studert landskapskonsekvenser av store turbiner (150 m høyde). De konkluderer med at turbiner i en sone på 0 4,5 km vil være klart dominerende. Vindmøller i en avstand på inntil 200 meter er da ikke forenlig med opplevelsen av «urskogpreget barskogområde». Forslag til regional plan for vindkraft i Østfold viser INON-områder, naturreservatene og svært viktige viltområder. Kraftledningstrase mot Halden KU viser at kraftledningslinjen går gjennom INON-område nord-øst for Vestfjella naturreservat og gjennom viktige naturtypelokaliteter både i Vestfjella og ved Orød. Kraftlinjen passerer naturreservatet på Brattås i en avstand på 150 meter. Alternativ 1 har færre konflikter enn alternativ 2. Fylkesrådmannen støtter konklusjonen om at alt.1 er mest skånsom ifht biologisk mangfold, men det er konfliktene i selve Vestfjella, hvor det kun er ett alternativ, som gir de største og mest negative konsekvensene. Begrenset vegetasjonsrydding vil være viktig avbøtende tiltak i dette området. Støy KU er basert på beregninger etter metoder beskrevet i T For omsøkt vindkraftanlegg er det beregnet støy ut i fra turbiner på 120 meter. Ingen grenseverdier for støy overskrides for boliger. Ni fritidsboliger ligger i områder hvor grenseverdien for støy overskrides. Dette søkes løst gjennom fjerning/flytting av turbiner eller ved grunneieravtaler/ oppkjøp/ ekspropriasjon. Fylkesrådmannen påpeker at støyberegningene er gjort med utgangspunkt i èn type turbin. Konsesjonsbehandlingen tar ikke stilling til type turbin. Det må mao gjøres nye beregninger dersom det velges en annen turbin, eller dersom ny kunnskap om støy fra valgt turbin endres. Kjølen vindkraftanlegg ligger inn mot det som i kommuneplanen til Rakkestad er lagt ut som

40 stilleområder. Dette er en hensynssone som Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) anbefaler kommunene å bruke i kommuneplanleggingen. I T-1442 «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» heter det at: «Kommunen bør unngå å lokalisere nye støykilder slik at verdifulle stille områder forsvinner eller reduseres i omfang. Fravær av støy er en forutsetning for at frilufts- og rekreasjonsområder og kulturmiljøer skal ha full verdi. Hvilke lydnivåer som oppleves som sjenerende, avhenger av hvilken type område man befinner seg i, og hvilken bruk av området som er ønskelig». KLIF anbefaler at støynivået i stilleområder skal ligge under L den 40 db. Fylkesrådmannen forutsetter at vindkraftanlegg i Aremark ikke utformes slik at det går på bekostning av nabokommunenes stilleområder. Forurensning, avfall, livsløpsanalyse og uforutsatte hendelser KU beskriver faren for forurensning som liten, og at faren minimeres ved oppfølging av miljøoppfølgingsplan som skal utarbeides, krav i entreprisene og opplæring av driftspersonalet. KU beskriver faren for uforutsette hendelser som brann, eksplosjon og fall- og klemskader som liten. For å redusere konsekvensene av avfall fra anlegget bør det utarbeides avfallsplan. Fylkesrådmannen henstiller NVE om å stille krav til miljøoppfølgingsprogram og avfallsplan som del av konsesjonsbehandlingen. Forholdet til lokale drikkevannskilder for både boliger og fritidsboliger må utredes og avklares. NVE bør stille krav om at det stilles økonomisk garanti for istandsetting av området etter at vindkraftanlegget er tatt ned. Skyggekast og refleksblink KU beskriver at 15 fritidsboliger vil bli eksponert for skyggekast som ligger over svenske grenseverdier. Svenske grenseverdier er brukt veiledende siden det ikke finnes i norske retningslinjer. Alle helårsboliger er innenfor grenseverdiene i omsøkt alternativ. KU beskriver at det ikke er nødvendig med oppfølgende undersøkelser. Fylkesrådmannen bemerker at det, på lik linje som med støy, må gjøres nye beregninger dersom det velges en annen turbinplassering eller turbinhøyde. Konsesjonsbehandlingen tar hverken stilling til turbinplassering eller type turbin / turbinhøyde. Ising og iskast KU beskriver beregnet risiko for ising og iskast, og setter Kjølen i den laveste klassen av hyppighet. Iskast fra rotorbladene oppstår normalt når rotoren står i ro, og kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for folk som oppholder seg i nærområdet når turbinene starter opp igjen. Fylkesrådmannen leser av kartlegging i KU av forventet omfang av ising/iskast, at deler av vindkraftanlegget vil ligge i en kategori over det KU beskriver. Dette gjelder søndre og vestre områder. Fylkesrådmannen ber NVE stille krav om at faren blir skiltet i området. Friluftsliv Vestfjella KU viser at området har middels verdi for friluftsliv på lokalt nivå. Dette begrunnes med at området er egnet for tur, jakt og fiske, men at det er få merkede stier og at det er lite i bruk med unntak av noe fiske. Fylkesrådmannen bemerker at planområdet ligger i skog og fjellstrekningen som strekker seg fra Halden Aremark Rakkestad Marker Eidsberg og Trøgstad kommuner, og representerer det store sammenhengende naturområdet med preg av villmark i Østfold. Området egner seg godt til lengre flerdagsturer sommer og vinter, og supplerer derfor de bynære markene og nærturområdene. Dette må legges til grunn når verdien av området vurderes. I fylkesplanen er området betegnet som viktig friluftsområde. Dette er brakt videre inn i Regional plan for fysisk aktivitet (2010), som betegner området som et «sammenhengende skogsområde med naturkvaliteter av regional betydning. Stikkordene er

41 stillhet, gammel barskog og sårbart fugleliv. Fylkesrådmannen mener at planene om Kjølen vindkraftanlegg er i direkte konflikt med den regionale planen. I forslag til regional plan for vindkraft er området klassifisert som regionalt viktig område for friluftsliv. Kraftledningstrase mot Halden KU beskriver at utenom selve planområdet for vindkraftanlegget (se over) går kraftledningen langs og krysser Haldenvassdraget, som har stor betydning som rekreasjonsområde. Videre går traseen i ytterkant av Ankerfjella og påvirker dette lite. Alt 1 går i dagens trase i ytterkant av Ertemarka, mens alt 2 går gjennom Ertemarka i ny trase. Her krysses lysløypa, og linjen er synlig fra vannene som nyttes til bading og padling. Kraftgate med ryddebelte på 40 meter er beskrevet med liten negativ konsekvens for alt 1 og middels for alt. 2. Fylkesrådmannen bemerker at ryddebeltet bør begrenses mest mulig, og at eventuelt kjøreskader etter anlegg må istandsettes. Dette vil ha positiv effekt for flere hensyn. Alternativ 1 er å anbefale ut fra friluftshensyn. Det er ikke gunstig å trekke linjen så langt inn i marka at den eksponeres mot vannene som er mye i bruk som utfartsmål, bading og turgåing sommer og vinter. Farge-/materialvalg og plassering av master ved kryssing av vassdraget er viktig. Reiseliv KU beskriver reiselivet i Aremark som lite utviklet, med lave tall for sysselsetting innen reiseliv. Haldenkanalen beskrives som viktigste attraksjon. Potensialet for å videreutvikle friluftsturisme og fisketurisme i Vestfjella er beskrevet som et potensiale. De kortsiktige effektene av en eventuell utbygging beskrives som ubetydelige. Omfanget av de langsiktige virkningene er ikke beskrevet fordi det er knyttet for mange usikkerhetsmomenter til en slik vurdering. Fylkesrådmannen vil trekke frem at storskala vindkraftanlegg i Vestfjella vil være synlig over lange avstander. Det er ikke et klart svar på hvorvidt synlige vindmøller representerer en svekkelse av opplevelsen av å være turist i Østfold. Hvorvidt vindmøller i landskapet oppleves som negativt vil variere både mellom type turisme/turister og etter personlig oppfatning og vurdering fra hver enkelt turist. Det anses derfor ikke å være noen entydig påvirkning på betingelsene for reiselivet i Østfold. Utbedring av infrastruktur i form av veier og anlegg av nye veier vil representere en tilleggsverdi for reiselivet. Veiene kan gi økt trygghet for ferdende i ellers utilgjengelige friluftsområder, og videre gjøre områdene tilgjengelige for funksjonshemmede. Økt tilgjengeliggjøring av naturområder ved hjelp av bedre veinett må sees i sammenheng med den påvirkningen veien har på områdets attraktivitet. På den andre siden kan tilrettelegging med veier og turbiner i et naturområde som preges av urørthet slå beina under det reiselivet som retter seg mot naturbasert friluftsturisme. Fylkesrådmannen mener det vanskelig kan trekkes noen slutning vedrørende konsekvenser for reiseliv. Fylkesrådmannen viser til at Aremark kommune, som en av 8 parter stiller seg bak charter for Haldenkanalen, et arbeid om en 10-årig plan for steds- og næringsutvikling. Det må vurderes hvorvidt etablering av Kjølen vindkraftanlegg kan forenes med målsettingen for dette prosjektet. Prosjektet skal bidra til: å skape samarbeidsplattformer mellom alle interessenter i utvikling av opplevelsesnæringene og stedsutvikling langs Haldenkanalen lokal medvirkning i forhold til ivaretakelsen og videreutviklingen av natur- og kulturverdier som grunnlag for opplevelsesproduksjon ivaretakelse og videreutvikling av særpregede natur- og kulturverdier, samt sørge for utvikling av kommersielle tilbud med basis i disse bærekraftig verdiskaping

42 Landbruk og infrastruktur Vestfjella KU beskriver at utbygging går på bekostning av skog/utmark. Det er kun ved eventuell veiutbedring ved Skolleborg at det beslaglegges dyrket mark. Gjennomsnittlig har skogen lav bonitet. Det er lite infrastruktur i området i dag, og uttak av tømmer er tungvint og kostbart. Det er lite konflikt i forhold til arealbeslag, da det kun tas ca 460 daa til turbiner og veier. Ny infrastruktur forbedrer uttaksmulighetene vesentlig. Inntekter til grunneiere som kompensasjon fra utbygger vil være viktigste konsekvens for landbruket i området. Fylkesrådmannen ser de positive sidene for landbruket både ved forbedring av uttaksmuligheter og inntekter i form av kompensasjon fra utbygger. Dette er imidlertid argumenter som ikke bør være avgjørende i en lokaliseringsprosess, da kompensasjon fra utbygger er mer en generell vurdering, som vil gjelde uansett hvilke åsrygger i Østfold som er til vurdering. Kraftledningstrase mot Halden KU viser at omsøkte kraftledninger i hovedsak berører utmarksarealer. Inn mot Halden krysses også fulldyrket mark. Dette vil føre til driftsmessige ulemper for bruker. Netto arealbeslag er på 500 daa. Alt. 1A beslaglegger mindre areal enn alt. 1B siden alt.1b ikke innebærer parallelføring med eksisterende linje. Totalt sett er alle alternativ beskrevet med liten negativ konsekvens for ressursgrunnlag og driftsforhold. Fylkesrådmannens anbefaler at det jobbes med et nytt alternativ for kryssing av kulturlandskapet fra Lilledal til Oreid i samråd med fylkeskonservator. Dette vil ha positiv effekt på både landskapet og jordbruksdriften. Stråling fra kraftledninger KU beskriver at for strekningen Kjølen Brekke er det ingen hus eller hytter som befinner seg innenfor utredningsgrensen for stråling. For strekningen Brekke Halden er det ingen hus eller hytter som er innenfor utredningsgrensen. For denne strekningen er det boliger som er i nærføring med omsøkte traseer. 5 stk boliger ligger i en avstand på meter fra senterlinje, men disse er beregnet å være utsatt for mindre stråling enn 0,4 µt, som er utredningsgrensen. For strekningen som planlegges parallelført med Statnetts 420 kv ledning Halden-Skogssäter er boliger og regulerte boligtomter langs Løkkebergveien allerede innenfor utredningsgrensen på 0,4 µt. Ved ny 132 kv ledning her vil magnetfeltet som overskrider 0,4 µt utvides noe fra m til m til hver side i den perioden 420 kv ledningen overfører strøm fra Sverige til Halden. Fylkesrådmannen påpeker at av hensyn til beboere i området bør alt 2c med jordkabel fra søndre del av Femsjøen, eller alternativt 1c med jordkabel gjennom tettbebyggelsen i Halden, velges. Forholdet til høringsforslag til Regional plan for vindkraft Østfold fylkeskommune ønsker å bidra i den nasjonale dugnaden for å innfri de statlige målene for fornybar energi. Det er derfor utarbeidet forslag til regional plan for vindkraft som tar stilling til hvor det i fylket er tilgang på vind, nett og nettkapasitet og samtidig lavt konfliktnivå mot regionale «grønne verdier». Planen skal kartfeste tre arealkategorier: - Mulige egnede områder for utbygging av vindkraftanlegg i Østfold - Spesielt konfliktfylte områder i Østfold - Ikke aktuelle områder for etableringer i Østfold Den viktigste målsettingen med planen er å finne egnede områder i Østfold for vindkraftutbygging. Regional plan for vindkraft forventes sluttbehandlet i oktober Fylkesrådmannen er av den oppfatning at endelig plan må ligge til grunn for vurdering av omsøkte vindkraftanlegg, og at NVE ikke bør behandle konsesjonssøknaden før den regionale planen er vedtatt. Fylkesrådmannen er glad for de signaler NVE har gitt om at enkeltsøknader ikke vil bli konsesjonsbehandlet før den regionale planen foreligger.

43 Fylkesrådmannens samlede anbefaling Høringsforslag til regional plan for vindkraft beskriver Østfolds verdier ut fra eksisterende rapporter/dokumentasjon og har supplert disse der de ikke er fylkesdekkende på et regionalt nivå. Forslag til regional plan for vindkraft viser at konfliktgraden i Vestfjella er så stor i fht verdier for landskap og natur (INON) at området er klassifisert i kategorien «uegnede områder». Forslag til regional plan viser til andre områder (bla i Aremark) som kan være aktuelle både ut fra lavere konfliktgrad, tilgang til vind og nærhet til nett med tilstrekkelig kapasitet. Samtlige områder i forslag til regional plan er mindre enn omsøkt område i Vestfjella. Sett i lys av at Østfold er et lite fylke med mange innbyggere og lite gjenværende naturområder som ikke preges av menneskelig aktivitet (foruten skogsdrift), så er det trolig en riktig tilnærming at Østfold heller skal ha flere mindre vindkraftanlegg, enn noen få store i de sammenhengende og mest urørte naturområdene i fylket. En KU til en vindkraftpark vil i stor grad oppsummere de verdiene vi allerede kjenner til i et område. Beskrevet konfliktgrad vil variere i en KU avhengig av hvilke verdier på en klassifiseringsskala som legges inn. KU vil sjelden bringe inn nye, til nå ukjente, momenter. KU kan bidra til at et vindkraftverk får en utforming som er minst mulig i konflikt med gitte hensyn ved at turbinene omplasseres dersom det er lokale konflikter i fht støy, skyggekast ol. Den største miljøgevinsten vil allikevel ligge i valg av utbyggingsområde. I konsesjonssaker for vindkraft stiller ikke NVE krav om alternativvurderinger i fht lokalisering. Det er altså kun i en regional plan områder med størst konflikter kan lukes ut, og at de områder som har færrest konflikter i fht grønne verdier, og som samtidig har tilstrekkelig tilgang på vind og nett med kapasitet, kan synliggjøres. En regional plan, som vurderer de forhold som NVE vurderer i enkeltsaker vil derfor bidra til den største miljøgevinsten. Oppsummert vil fylkesrådmannen påpeke følgende mangler i tillegg til at lokaliseringen er i strid med forslag til regional plan: 1. Tilførselsveier og interne veier er ikke detaljert nok utredet etter reglene i PBL. 2. Kjølen vindkraftverk er ikke visualisert fra verneområdet i Vestfjella. 3. Vindkraftanlegg med kraftledning reduserer omfanget av INON-områder. 4. Søknaden tar ikke høyde for at det må utføres nye støyberegninger dersom type turbin endres i forhold til den typen som ligger til grunn for beregningene i KU. 5. Støy vindkraftanlegg går på bekostning av stilleområder i Rakkestad kommune. 6. Søknaden tar ikke høyde for at det må gjøres nye beregninger for skyggekast og refleksblink dersom det velges en annen turbinplassering eller turbinhøyde enn det som ligger til grunn for beregningene i KU. 7. Søknaden tar ikke godt nok hensyn til eksponering mot viktige kulturmiljø. 8. For kraftledningene er beste alternativ med jordkabel (2c) ikke omsøkt. Alternativ 1 fra Brekke, i kombinasjon med jordkabel (1c), fremstår som akseptabel, men det er ikke funnet en akseptabel løsning for kryssing av kulturlandskapet fra Lilledal til Oreid. 9. Kombinasjon av jordkabel i alt 2c og legging av gang-/sykkelvei som knytter Tistedal mot Ertemarka er ikke vurdert. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at NVE bør avvente behandlingen av enkeltsaker for vindkraftutbygging i Østfold til regional plan for vindkraft er vedtatt. Alternativt må forslag til regional plan ligge til grunn for behandlingen. Fylkesrådmannen kan ikke anbefale at det gis konsesjon til Kjølen vindkraftanlegg. Det foreslås å nedlegge innsigelse med bakgrunn i forslag til regional plan, som viser omsøkt område i kategorien «uegnede områder». Fylkesrådmanns forslag til vedtak 1. Det er uheldig å ta stilling til enkeltsøknader for vindkraftproduksjon i fylket før den regionale planen for vindkraft er ferdigbehandlet og den overordnede politikken for vindkraftanlegg i fylket et ferdig utformet. En regional plan vil sammenstille kunnskap om både vindressurser, nettilgang og de grønne verdiene, for å gjøre en mer balansert avveining enn det som fremkommer i en enkeltsøknad. Dette brede kunnskapsgrunnlaget er nødvendig for å vurdere alternative utbyggingslokaliteter for eventuelle vindkraftanlegg i Østfold.

44

45 2. På bakgrunn av omfattende konfliktnivå i konsekvensutredningen, manglende alternativvurdering i fylket som helhet og som resultat av at omsøkte område klassifiseres i kategorien «uegnede områder» i forslag til regional plan fremmes det innsigelse til det konsesjonssøkte prosjektet Kjølen vindpark. Sarpsborg, 16. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

46 Saksnr.: 2010/4087 Løpenr /2012 Klassering: S82 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Høringsuttalelse. Høgås og Elgåsen vindkraftverk i Marker kommune. Utredningsprogram Vedlegg: 1. Kart som viser lokalisering av Høgås vindkraftverk med foreslått nettrase. 2. Kart som viser lokalisering av Elgåsen vindkraftverk med foreslått nettrase. Bakgrunn for saken I henhold til Plan- og bygningslovens 14-2 og Energilovens kap. II er forhåndsmelding for Høgås og Elgåsen vindkraftverk utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn. Det er E.ON Vind Sverige AB som er tiltakshaver. I denne fasen gis det tilbakemelding til NVE om hvilke tema og utredninger som vil være viktig i en konsekvensutredning og hvilken prosess som forventes. Etter offentlig ettersyn skal programmet fastsettes og søknad / planforslag med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag av fastsatt utredningsprogram. Søknad / planforslag med konsekvensutredning sendes så på høring. Det er først i denne fasen Østfold fylkeskommune (ØFK) tar stilling til selve søknaden / planforslaget og vurderer konsekvensutredningen. ØFK vil da legge saken frem til politisk behandling. Det foreligger et foreløpig høringsforslag til regional plan for vindkraft for Østfold fylke. Fylkesutvalget skal behandle høringsforslaget for utlegging til offentlig ettersyn. Denne uttalelsen baserer seg på denne det foreløpige høringsforslaget. Forhåndsmelding Krav til innhold i forhåndsmeldingen Meldingen skal inneholde forslag til program for utredningsarbeidet. Forslaget skal gjøre rede for: tiltaket behovet for utredninger opplegg for medvirkning Vurdering av innholdet i forhåndsmeldingen og vurdering av opplegg for medvirkning Forhåndsmeldingen gir kort beskrivelse av vindkraftanleggene med kraftledningskorridorer til det regionale kraftnettet i Ørje og adkomstveier via eksiterende veinett som utbedres. Det er ikke redegjort for behov for utredninger, og Østfold fylkeskommune savner en oversikt over hvilket grunnlag som konsekvensutredningene skal bygge på.

47 I henhold til MD`s veileder Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg bør forhåndsmeldingen inneholde oversikt over registreringer med mer som er gjort i området og, på bakgrunn av kjente data og kontakt med berørte myndigheter, redegjøre for viktige hensyn i området. Forhåndsmeldingen bærer således preg av en manglende prosess. I lys av skisse til regional plan for vindkraft, synes det som om tettere dialog om de hensyn og interesser som er i området også burde ha ligget til grunn for valg av områder. Det synes uheldig å konkludere med en lokalitet for vindkraft før konsekvensene av ulike alternativer er utredet. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at riktig lokalisering er det forholdet som gir størst miljøgevinst for fylket. Ensidig fokusering på tilgang til vind og nett kan medføre at det søkes om vindkraftverk i områder med mange konflikter mot andre hensyn. Disse blir riktignok påpekt og belyst i en konsekvensutredning, men for mange hensyn er det ikke mulig å fremskaffe avbøtende tiltak som monner. Rett lokalisering er derfor alfa-omega for å kunne ta tilstrekkelig hensyn både i forhold til natur, landskap, rekreasjon, støy og visuelle effekter. Vedtak av regional plan med bred drøfting av hvor det er tilstrekkelig vind, tilgang til nett med kapasitet og lavt konfliktnivå i forhold til ulike interesser synes nødvendig før det konkluderes med en eventuell endelig lokalisering i Marker. Regional plan ventes ferdigbehandlet før NVE skal behandle søknad med konsekvensutredning for Høgås og Elgåsen. NVE må da legge den regionale planen til grunn for behandling av selve konsesjonssaken. Utredningsprogrammet angir mulig fremdriftsplan, men sier ikke noe om medvirkning utenom de lovpålagte høringene. Østfold fylkeskommune anbefaler at det etableres «samrådsgruppe», og forventer samtidig å få delta i en slik gruppe, dersom det etableres. Om tiltaket Lokalisering av Høgås og Elgåsen vindpark er basert på følgende hovedkriterier: Jevne og gode vindforhold Kort avstand til kraftnett med tilstrekkelig kapasitet i kraftnettet Unngå verneområder Holde avstand til nærmeste bebyggelse (ca 800 meter eller mer) Høgås vindkraftverkprosjekt er todelt og består av skogkledte åsrygger med et myrområde mellom. Dekker åsene Kalvemyrhøgda, Grytehøgda og Klevertjernåsen, og ligger inn mot grensen til Sverige. Ca 20 turbiner anslås. Elgåsen vindkraftprosjekt ligger sør øst for Ørje på grensen til Rakkestad, og omfatter Brennhusbrenna, Hagatjernhøyda, Svarttjernhøyda og Grimsfjellet. 15 turbiner anslås. For begge områder beskrives vindturbiner på ca meter høyde til navet, og med vingeblad på meter i tillegg. Avstanden mellom turbinene er mellom meter, og veiene mellom turbinene skal være ca 5 m brede. Det skal være jordkabel mellom turbinene i området, som samles i en hovedtrafo hvor spenningen transformeres opp til 47 kv. Det må fremkomme om det også planlegges servicebygg i områdene. ØFK påpeker at forhåndsmeldingen ikke har vurdert tiltaket i forhold til temakartene i Fylkesplanen for Østfold Østfold mot Arbeidet med regional plan for vindkraft er heller ikke omtalt i forhåndsmeldingen. Turbinenes effekt, størrelse, antall og plassering fastsettes ikke i denne fasen av arbeidet. I en konsekvensutredning (KU) er det derfor viktig å ta utgangspunkt i maksimal utnytting. Likeledes må det utredes ulike alternativer med mange mindre turbiner eller få større for å vurdere konflikter mot andre hensyn samt fjernvirkning. De to prosjektene for Høgås og Elgåsen vil utvikles og planlegges parallelt. Felles melding er valgt siden områdene ligger geografisk nær hverandre i samme kommune, og med felles innmatingspunkt på kraftnettet. Fylkesrådmannen forstår meldingen slik at de to prosjektene allikevel ikke er avhengig av hverandre, og at vindmålinger ( ) og beregning av forventet produksjon vil vise om det er økonomisk regningssvarende å ev. etablere bare ett av prosjektene.

48 Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen Viktige miljø- og samfunnsforhold og behov for utredninger Miljøverndepartementet har utarbeidet retningslinjer for planlegging og lokalisering av nye vindkraftanlegg. Med retningslinjene som utgangspunkt anbefaler ØFK at ulike tema utredes før søknaden / planforslaget sendes på høring. For hvert kulepunkt nedenunder skal det i KU redegjøres for datagrunnlaget samt metode som er brukt for å beskrive virkningene. Det skal utarbeides KU for turbiner, veianlegg og kraftlinjer samt en samlet vurdering. Konsekvenser for Rakkestad, Eidsberg og kommuner i Sverige må utredes. For hvert KU tema er Høgås og Elgåsen vurdert i forhold til fylkesplanens temakart og andre navngitte kilder samt at begge områder er vurdert i forhold til høringsforslag til regional plan. Verneområder og overordnet grønnstruktur: o Direkte og indirekte konsekvenser av vindkraftanlegg og kratledninger og veianlegg må vurderes for verneområder, herunder eksponering/fjernvirkning koblet til friluftsinteresser. o Forholdet til Rakkestad kommune sine stilleområder i kommuneplanen inn mot Marker kommune må vurderes. o I fylkesplanen ligger Elgåsen i det som er betegnet «overordnet grønnstruktur» i fylket, det vil si i de sammenhengende naturområdene som strekker seg fra Kornsjøene i sør, via Ertemarka, Vestfjella og Trømborgfjella og inn i Akershus. Høringsforslag til regional vindkraft plan betegner dette området som «naturvernområde». Dette er områdetype som i forslag til regional plan for vindkraft er «ekskludert» som utbyggingsområde. Landskap: o o o o o o o Mest mulig realistisk fremstilling av de visuelle virkningene må utarbeides (Viser til veileder Visualisering av planlagte vindkraftverk 5/2007 av NVE, Riksantikvaren, DN.) Sårbarhet og konsekvenser som følge av utbyggingen må synliggjøres. Konsekvenser for nasjonalt-, regionalt- og lokalt viktige naturlandskap og kulturlandskap må utredes. Haldensvassdraget er på vedleggskart i Fylkesplanen og kulturminneplanen (høringsutkast) for Østfold fylkeskommune registrert som et regionalt verdifullt kulturmiljø. Vassdraget har også stor betydning for reiselivet og opplevelsen av Østfoldlandskapet. Den visuelle virkningen av eventuelle vindmøller sett fra Rødnessjøen og Øymarksjøen må utredes. Eventuelle vindmøller bør plasseres slik at de i minst mulig grad eksponerer seg mot åpne kulturlandskap som for eksempel rundt Øymark kirke. Aktuelle steder for visualisering bør avgjøres i samråd både med berørte kommuner og Østfold fylkeskommunen. Høringsforslag til regional vindkraft plan viser Elgåsen som regionalt viktig skogområde med svært lite inngrep. Dette er områdetype som i forslag til regional plan er ekskludert som utbyggingsområde. Det er ikke knyttet regionale landskapsverdier til området ved Høgås. Kulturminner og kulturmiljø: o o o Ørje sentrum og områdene langs vassdraget er avmerket som regionalt verdifulle kulturmiljøer i fylkesplanen. Selv om de foreslåtte planområdene ikke direkte berører disse, vil begge de foreslåtte nett-traseene gå inn i kulturmiljøene. Kulturmiljøene vil i stor grad påvirkes visuelt av vindturbiner i begge områder, men Elgåsen trolig i større grad enn Høgås (ligger nærmere vassdraget og høyere i terrenget). Visuelle hensyn og tilpasning er en stor utfordring og må utredes. Høringsforslag til regional vindkraft plan betegner dette området med regionale kulturmiljøinteresser til vassdraget og områdene inn mot vassdraget. Det er registrert et røysfelt med uavklart vernestatus nord i det foreslåtte planområdet for Elgåsen, jf. lokalitet ID i den nasjonale

49 kulturminnedatabasen Askeladden. Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor det foreslåtte planområdet for Høgås. o Elgåsen ligger stort sett over den marine grensen på moh i dette området, noe som normalt innebærer at det vil være mindre potensial for nyregistreringer av bosetning- og aktivitetsområder fra steinalder. Høgås ligger sentrert under den marine grensen, noe som innebærer at det her kan være potensial for nyregistreringer av såkalte pionerboplasser fra vår tidligste steinalder. I begge områdene må det påregnes arkeologiske registreringer med hensyn på eventuelle funn av kulturminner, kanskje særlig knyttet til fortidig bruk av utmarksressurser. Det vil ikke kunne gis noen endelig konklusjon med hensyn til kulturminner før kulturhistoriske registreringer er gjennomført. Friluftsliv: o Konfliktgrad i forhold regionalt- og lokalt viktige friluftsområder må utredes. Konfliktgraden vil avhenge av om utbyggingen i vesentlig grad reduserer brukerverdien til de aktuelle friluftsområder. KU må vektlegge utredning av friluftsverdien og opplevelsesverdien som knytter seg til verdien av store sammenhengende områder som ikke er preget av tekniske inngrep i kombinasjon med verneområdene. o Elgåsen er på fylkesplanens temakart natur- og friluftsliv avmerket som regionalt viktig natur- og friluftsområde. o Deler av Høgås er på fylkesplanens temakart natur- og friluftsliv avmerket som regionalt viktig friluftsområde. o Høringsforslag til regional vindkraft plan betegner området ved Elgåsen som regionalt viktig område for friluftsliv. Området ved Høgås er ikke gitt noen regional friluftsverdi. Inngrepsfrie naturområder (INON) og natur Biologisk mangfold: o Naturtyper, rødlistearter og artsbilde må utredes. Ut over konsekvenser for verneområder bør konflikter i forhold til fugl og pattedyr vektlegges o Forholdet til ev INON-områder må utredes. o For Elgås bør truete og sårbare arter med krav til urørthet utredes. o Elgåsen er på fylkesplanens temakart natur- og friluftsliv avmerket som viktig natur- og friluftsområde. o Høringsforslag til regional vindkraft plan er det knyttet generelle viltinteresser til begge områdene. Støy, stråling og skyggekast: o Støy, stråling og skyggekast må utredes i forhold til boliger og fritidsboliger. Avbøtende tiltak ev. vilkår må vurderes. o Støy, stråling og skyggekast må utredes i forhold til fugl og vilt, eks. konsekvenser for spillplasser, hekkeplasser og beiteområder. o Støy- og støvplager som følge av trafikk på nyanlagte veier bør også være en del av utredningen. Avbøtende tiltak bør vurderes. o Støy fra vindkraftanlegg er definert som forurensning etter forurensningsloven. o Stråling fra kraftledninger må utredes særskilt. Forurensning: o Mulige forurensningskilder må beskrives. Virkning og ev. avbøtende tiltak må utredes. Samfunnsmessige forhold: o Virkninger for næringslivet (herunder landbruk) og eventuelt andre ringvirkninger for samfunnet på kort og lang sikt må utredes. o For å sette mulige avbøtende tiltak i system bør det vurderes en samfunnspakke ; eks. etablering av besøkssenter / informasjonssenter, turveinett, skilting med mer. Reiseliv og turisme: o Naturbasert reiseliv kan være et viktig grunnlag for næringsutvikling med tilhørende arbeidsplasser i distriktene. Såkalt geoturisme og økoturisme, der natur og miljø

50 står i fokus, er markedsnisjer med stigende etterspørsel. KU må vurdere virkninger for reiselivsinteressene ved planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Visualisering: o I en KU fase ønsker ØFK å drøfte med tiltakshaver hvilke fotopunkt som skal være grunnlaget for en visualisering av tiltaket. o Alternative lokaliseringer samt type/antall turbiner må vurderes o Fylkesrådmannen vektlegger at forslag til regional plan ikke inneholder visualisering av områder som er konsekvensutredet. Dette er derfor en viktig del av det videre arbeidet i enkeltsaker. Veier og bygg: o Konsekvenser av nye veier og oppgradering av eksisterende må utredes i forhold til naturverdi, landbruksinteresser, opplevelsesverdi og friluftsinteresser. ØFK påpeker at KU må også omfatte anleggsfasen. For hvert tema må det utredes avbøtende tiltak slik at det kan stilles vilkår i konsesjonsbehandlingen. Avbøtende tiltak kan også innebære justering / redusering av planområdet. ØFK viser til MD`s veileder som sier at: I konsekvensutredningen skal aktuell turbinstørrelse og aktuelle plasseringer synliggjøres på kart. Utredningen vil sammen med høringsinnspill synliggjøre konsekvenser ved aktuelle plasseringer. Alternativvurdering Konsekvensutredningen skal: fokusere på beslutningsrelevante problemstillinger vurdere relevante og realistiske alternativer. KU skal angi alternativ lokalisering og alternative tekniske løsninger som skal utredes. Dette er forankret i direktivene som ligger til grunn for lovens bestemmelser om KU. Det skal i utredningsprogrammet avklares hvilke alternativer som skal inngå i utredningsarbeidet. Innenfor lokaliteten må det utredes i forhold til en maksimal utbygging, både med hensyn på antall og størrelse. Ulike varianter ut i fra at synlighet/fjernvirkning og grad av industrialisering av landskapet kan være svært forskjellig avhengig av om det utbygges mange små eller få og større turbiner. Alternativene bør følges av illustrasjon / eksempellayout. Fylkesrådmannen mener at siden det ikke er redegjort for alternative lokalisering så bør, som minimum, vindkraftanleggene utredes med bakgrunn i temakartene til høringsforslaget til regional plan for vindkraft. NVE bør legge regional plan for vindkraftverk til grunn når konsesjonssøknaden skal behandles. Forholdet til regional plan Skissen til høringsforslag til regional plan for vindkraft viser Elgåsen som «ikke egnet område» for vindkraft pga store konflikter med regionale interesser innfor tema landskap, natur/vilt og friluftsliv. Høgås er markert som «mulig egnet område» ut i fra tilstrekkelig vind, tilgang på nett med kapasitet og færre konflikter med regionale interesser. Siden regional plan for vindkraft ikke er behandlet i Fylkesutvalget (FU) enda, nyttes denne veiledende. ØFK oversender vedtaket fra FU møte 19.april straks etter møtet. FU`s vedtak om høringsforslag til regional plan for vindkraft bør legges til grunn for den videre vurderingen av hvordan disse to områdene skal håndteres videre, og om de bør utredes videre eller ikke. Regional plan for vindkraft legges frem for endelig vedtaksbehandling i Fylkestinget i oktober Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. NVE sitt vindatlas viser at store deler av Østfold har lik, jevn og moderat vind. Det betyr at vindkraftutbygging ikke er bundet til èn aktuell lokalitet. I en enkeltsak som denne må derfor alternative lokaliseringer vurderes opp mot hverandre slik KUforskriften krever.

51 2. Riktig lokalisering er det forholdet som gir størst miljøgevinst for fylket. Vedtak av regional plan med bred drøfting av hvor det er tilstrekkelig vind, tilgang til nett med kapasitet og lavt konfliktnivå i forhold til ulike interesser gjennom den regionale planen synes nødvendig før det konkluderes med eventuell endelig lokalisering i Marker. 3. ØFK gjør oppmerksom på at utredningene må dekke forhold også i Rakkestad, Eidsberg og aktuelle kommuner i Sverige. 4. Temakartene i Fylkesplanen Østfold mot 2050 og i forslag til regional plan for vindkraft i Østfold bør ligge til grunn for konsekvensutredning av begge områder. NVE bør legge den regionale planen til grunn når konsesjonssøknaden skal behandles. 5. Høringsforslag til regional plan for vindkraft viser Elgåsen i kategorien «uegnet område» for vindkraftutbygging. På denne bakgrunn varsels det om at Østfold fylkeskommune vurderer å nedlegge innsigelse dersom Elgåsen utredes videre og søknad om konsesjon med konsekvensutredning for dette området sendes på høring. 6. Høringsforslag til regional plan for vindkraft viser Høgås som «mulig egnet område» for vindkraftutbygging. Østfold fylkeskommune anbefaler derfor at området utredes videre. Sarpsborg, Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør

52 Saksnr.: 2012/103 Løpenr /2012 Klassering: Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Gøteborg - Oslo samarbeidet - handlingsplan for 2012 Vedlegg 1. Gøteborg Oslosamarbeidets handlingsplan for Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken Formålet med denne saken er å informere kort om hovedaktivitetene i Gøteborg Oslosamarbeidet i Link til virksomhetsplanen for 2012: Virksomhetsplanen for 2012 ble vedtatt på rådsmøtet i Oslo den 18. november Budsjettet for den planlagte virksomheten i 2012 er på totalt SEK 1,4 mill. Dette er en reduksjon på SEK 0,1 mill fra GO - samarbeidets visjon er: «Göteborg-Oslo-regionen ska vara en hållbar och attraktiv region i Europa med gränslösa möjligheter, dit människor och företag söker sig för att uppleva, bo, verka och utvecklas.» I Gøteborg Oslo samarbeidet har man i 2012 igangsatt en strategidiskusjon i forhold til fremtidige strategier. Et diskusjonsnotat forberedt av kontaktgruppen blir lagt frem for GOrådet i møtet den 26. april. Diskusjonsnotatet legges også frem for fylkesutvalget i en egen sak den 19. april til diskusjon før møtet i GO-rådet. Nedenfor følger en kort beskrivelse av hovedmål og aktiviteter i For mer utfyllende beskrivelser vises det til sakens vedlegg eller linken ovenfor. Kommunikasjonsgruppen (infrastruktur/samferdsel) Kommunikasjonsgruppen jobber for en høy tilgjengelighet innenfor GO-regionen med langsiktig og bærekraftig transport av personer og gods. De kortsiktige målene for arbeidsgruppen i 2012 er: 1. Senest i 2014 skal E6 være utbygd til en trafikksikker firefeltsvei mellom Oslo og Gøteborg 2. Senest i 2014 skal reisetiden med tog mellom Oslo og Gøteborg ha blitt redusert med 30 minutter til 3 ½ time. 3. Senest i 2014 skal det foreligge en beslutning om utbygging av en jernbane som kan tilby 2 timers reisetid mellom Oslo og Gøteborg. For å oppnå disse målene jobbes det med noen prosjekter som pågår/har pågått over flere år. Disse prosjektene er: - Utviklingen av jernbanen Oslo Gøteborg

53 - Utvikling av reiseplanleggingstjenester - Deltagelse i COINCO North 2 Prosjektene er nærmere beskrevet i virksomhetsplanen for Utdanningsgruppen Utdanningsgruppen jobber med å øke kompetansen om GO-samarbeidet hos skolelederne, styrke de nordiske språkenes status og anvendelse, styrke de grunnleggende verdiene knyttet til bærekraftig utvikling og å bidra til erfaringsutveksling og kompetanseøkning i regionen. I 2012 vil utdanningsgruppen jobbe spesielt med: - minst 4 treff for rektorer og elever i løpet av året - de deltagende skolene skal levere bidrag til Ungdommens Fredspris - rekruttere nye skoler i samarbeidet - erfaringsutveksling - Arrangere Ungdommens Fredspris i desember 2012 Kultur & turismegruppen Kultur & turismegruppen har spisset sin innsats inn mot kystkultur hvor målgruppen primært er regionens egne innbyggere for å opparbeide kunnskap om regionens felles kyst, kulturarv og kulturinstitusjoner. Noen viktige mål og aktiviteter for 2012 er: - Gjennomføre prosjektet Din Kyst - Tilrettelegge for oppfølgningsaktiviteter knyttet til TV-produksjonen om kysten mellom Oslo og Gøteborg - Videreføre Nordic FilmLab - Markedsføre lokale arrangementer i hele GO-regionen - Vurdere å gjennomføre en utstilling med kunst langs kysten i Starte opp et forprosjekt i Næringslivsgruppen Næringslivsgruppen skal blant annet bidra til å gjennomføre prosjekter som fremmer GOsamarbeidets mål, stimulere til økonomisk utvikling i regionen og øke den internasjonale attraktiviteten. Noen viktige mål og aktiviteter for næringslivsgruppen i 2012 er: - Markedsføre regionen som en felles næringslivsarena innenfor konseptet The Scandinavian 8 million City. - Arbeidsgruppens plan var å jobbe gjennom COINCO North 2 prosjektet men næringslivsdelen av prosjektet ble tatt ut av den endelige prosjektsøknaden. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for GO samarbeidets løpende virksomhet og for å iverksette GOrådets beslutninger. Oppgaver i 2012: - Samordning av arbeidet i GO-rådet, kontaktgruppen og arbeidsgruppene - Bidra til at Interreg midler brukes som verktøy for å igangsette aktuelle prosjekter - Sende ut nyhetsbrev og oppdatere samarbeidets hjemmeside - Arrangere den årlige GO-konferansen - Samordne arbeidet med de nye strategiene Fylkesrådmannens vurdering I Gøteborg Oslo-samarbeidet jobbes innenfor temaer som er viktige for Østfold og som vi også fokuserer på på hjemmebane. Noen eksempler på dette er utviklingen av E6 til

54 firefeltsvei, jernbanesatsing og fokuset på vår felles kyst overfor innbyggerne i regionen. Gjennom deltagelsen i GO-samarbeidet kan vi dra nytte av våre samarbeidspartneres erfaringer og kompetanse på disse områdene samtidig som vi kan bidra med vår kunnskap og erfaring inn i arbeidet. Sammen kan vi arbeide for å påvirke myndighetene i våre to land slik at de kan støtte opp under våre ønsker og prioriteringer. GO-samarbeidets virksomhetsplan for 2012 inneholder mange oppgaver som vil kunne bidra til en ønsket utvikling både i GOregionen og i Østfold. Det er også positivt at GO-samarbeidet tar initiativ til en fremtidsdiskusjon for å se på hvordan man kan styrke dette samarbeidet ytterligere. Fylkesrådmannen ber fylkesutvalget om å ta virksomhetsplanen for 2012 til orientering. Fylkesrådmannens forslag vedtak Østfold fylkeskommune tar Gøteborg Oslo samarbeidets handlingsplan for 2012 til orientering. Sarpsborg, 20. mars 2012 Atle Haga fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør

55 Saksnr.: 2012/103 Løpenr. 8182/2012 Klassering: Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget /2012 Gøteborg - Oslo samarbeidets fremtidige strategier Vedlegg 1. Diskusjonsnotatet Gøteborg Oslo samarbeidets fremtid 2. Nasjonale og internasjonale samarbeidsorganer roller og satsingsområder. Utrykket vedlegg. Bakgrunn for saken GO-rådet besluttet i møtet den 18. november 2011 å igangsette en strategidiskusjon for å se på hvordan Göteborg-Oslo-samarbeidet kan styrkes ytterligere slik at det blir en strategisk og enda mer kraftfull plattform i en interregional sammenheng. Med det mener man å gjennomgå samarbeidets organisering, rutiner og strategier for å skape forutsetninger for felles samarbeidsområder og der felles utfordringer skal stå i sentrum. Man kaller prosessen for en framtidsdiskusjon og vil gjøre dette for å: identifisere felles utfordringer i området Oslo - Göteborg se over nåværende samarbeidsområder og hvordan de er organisert se over forankringsprosessene få et felles bilde av hvordan samarbeidets mål og visjon skal utarbeides og gjennomføres styrke det politiske engasjementet synliggjøre samarbeidets mål og visjon tydeligere Det er utarbeidet et diskusjonsnotat av kontaktgruppen i GO-samarbeidet (vedlegg til saken). Formålet med diskusjonsnotatet er at GO-rådet skal bruke det som grunnlag for diskusjoner på sitt møte den 26. april Før møtet har hver og en av partnerne i GO-samarbeidet muligheten for å diskutere innholdet i notatet på hjemmebane. Formålet med denne saken er å informere om det arbeidet som pågår med fremtidige strategier og å legge frem notatet til drøfting i Fylkesutvalget. Fylkeskommunens representanter i GO-rådet kan ta med seg innspillene fra fylkesutvalget til møtet den 26. april. Saksfremlegg Diskusjonsnotatet innledes med en beskrivelse av GO-samarbeidet både når det gjelder historie, organisering, noen utfordringer knyttet til arbeidet i de fire faglige arbeidsgruppene og resultater av arbeidet i disse arbeidsgruppene; næringsutvikling, kultur & turisme, utdanning

56 og samferdsel. Videre innholder notatet en gjennomgang av forutsetningene for samarbeid i korridoren Gøteborg Oslo samt at det trekkes frem noen likheter og ulikheter mellom de norske partnerne på den ene siden og de svenske partnerne på den andre siden. Det vises for øvrig til sakens vedlegg når det gjelder innledningen. I diskusjonsnotatet fremkommer det 5 spørsmål som man ønsker å få drøftet hos partnerne: 1. Hva bør være visjonen og målene for samarbeidet? 2. Hva skal være GO-samarbeidets rolle? 3. Hvilke satsingsområder bør GO-samarbeidet fokusere på? 4. Hvordan kan man vitalisere GO-samarbeidet? 5. Finnes det plass til andre partnere enn byer og fylker/regioner? Og hvis ja på hvilke vilkår? I diskusjonsnotatet er det for hvert av spørsmålene listet opp en rekke argumenter for og imot og det er lagt inn flere underspørsmål. Det vises til sakens vedlegg når det gjelder detaljene under hvert av de 5 spørsmålene. Fylkesutvalget vedtok i FU-sak 12/2011 om spissing av arbeidet på de nordiske samarbeidsarenaene at man innenfor GO-samarbeidet skulle ha spesielt fokus på infrastruktur og veg- og jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Gøteborg. Tidsplan for strategiprosessen 18. november 2011 Framtidsdiskusjonen ble tatt opp i GO-rådet. Det ble fattet beslutning om videre prosess. 5. desember 2011 Kontaktgruppen startet med å utarbeide et diskusjonsnotat. 6. februar 2012 Diskusjonsnotat ble sendt eierne. Frem til 26. april Drøfting hos eierne basert på diskusjonsnotatet. 26. april Diskusjonsnotat drøftes i GO-rådet. Juni August/september Beslutningsgrunnlag ferdig Beslutning fattes i GO-rådet Fylkesrådmannens vurdering I fylkeskommunens internasjonale handlingsprogram for fremkommer det at hovedtyngden av samarbeidsarenaer og alliansepartnere innenfor det internasjonale arbeidet finner man i Sverige med svenske regioner. I FU-sak 12/2011 fremkommer det at de nordiske arenaene som fylkeskommunen er medlem av henger sammen geografisk. I FU-sak 20/2010 om spissing av innsatsen på de internasjonale samarbeidsarenaene fremkommer det at hva man samarbeider med nordiske og internasjonale partnere med avhenger av om man har felles utfordringer og om det rent geografisk gir en merverdi å samarbeide. GO-regionen om fatter kommuner og fylker/regioner som rent geografisk henger sammen og som blant annet har felles transportkorridorer og en felles kyst. GO-samarbeidet var for noen år siden en viktig pådriver i arbeidet med å få på plass en 4 felts motorvei i regionen tidligere enn opprinnelig planlagt, og det er fortsatt uløste utfordringer i denne regionen som man kanskje lettere kan løse i fellesskap enn hver for oss. Østfold fylkeskommune og hele regionen trenger et GOsamarbeid så lenge vi har felles utfordringer som lettere kan løses sammen enn hver for oss. Drøfting av de 5 spørsmålene:

57 1. Hva bør være visjonen og målene for samarbeidet? Visjonen skal være ledestjernen for samarbeidet og antyde en ønsket situasjon i fremtiden som man kan strekke seg etter å oppnå. Målene for samarbeidet bør være konkrete og bidra til en utvikling i den ønskete retningen. Dagens visjon er: «Gøteborg Oslo regionen skal være en bærekraftig og attraktiv region i Europa med grenseløse muligheter, dit mennesker og bedrifter søker for å oppleve, bo, jobbe og utvikles.» Dagens visjon er knyttet til hvordan man ønsker at området skal være. For å oppnå denne visjonen kan man bruke GO-samarbeidet som et verktøy. Fylkesrådmannen mener visjonen er god og at den kan være et godt grunnlag for å utlede konkrete målsettinger. Målsettingene bør være knyttet til de utfordringene som må løses for å oppnå visjonen. Videre bør utfordringene være av en slik art at det gir en merverdi å løse dem gjennom et samarbeid over grensen. 2. Hva skal være GO-samarbeidets rolle? En samarbeidsorganisasjon kan velge seg en eller flere roller avhengig av hvilke utfordringer som skal løses og hvordan organisasjonen ønsker å fremstå. Noen eksempler på roller kan være Møteplass Lobbyorganisasjon Operativt verktøy Symbol Frem til nå har GO-samarbeidet vært både en møteplass for medlemsorganisasjonene, man har vært en lobbyorganisasjon overfor myndighetene i EU, Norge og Sverige. Man har også vært et operativt verktøy gjennom at man har utviklet EU-prosjekter for å utnytte finansieringsmulighetene innenfor EU til å løse utfordringer. Det finnes fire andre norske og svenske medlemsorganisasjoner som fylkeskommunen er medlem av og som opererer omtrent i den samme geografien. Disse organisasjonene har også noen av disse rollene: Osloregionens Europakontor operativt verktøy Samarbeidsalliansen Osloregionen møteplass, lobbyorganisasjon, felles strategier Østlandssamarbeidet møteplass, lobbyorganisasjon Den Skandinaviske Arena politisk nettverk Alle de fire rollene som er nevnt innledningsvis under dette punktet er viktige roller som man har benyttet seg av, i større eller mindre grad, i GO-samarbeidet frem til nå. Dilemmaet for fremtiden blir om man skal velge en rolle og rendyrke den eller om man skal velge flere roller. Velger man én rolle slik som Mälardalsrådet (Stockholmsregionen), som har valgt rollen møteplass, så kan man også jobbe med lobbying og utvikling av politikkområder. Mälardalsrådet jobber på denne måten. Å velge én rolle vil bidra til å tydeliggjøre hva samarbeidet er og står for overfor utenom verdenen. Samtidig så kan man internt på møteplassen samarbeide om lobbying, politikkutforming, erfarings- og kunnskapsutveksling. Partnerne kan også bli enige om ulike felles aktiviteter som lobbytiltak, samarbeid om politikkutforming og produksjon av grunnlagsmateriell og utredninger for å støtte pågående prosesser. Fylkesrådmannen anbefaler at GO-samarbeidet tar rollen som en politisk møteplass som blan annet kan arrangere en årlig konferanse/go-ting for aktørene i regionen; offentlig sektor, akademia, næringslivet osv. På denne møtearenaen kan man for eksempel samarbeide om å

58 identifisere felles utfordringer, felles politikkutforming, erfarings- og kunnskapsutveksling, utvikling av felles prosjekter og lobbytiltak. Møteplass Felles utfordringer Politikkutforming Erfarings- og kunnskapsutveksling Lobbying Prosjekter Illustrasjon 3. Hvilke satsingsområder bør GO-samarbeidet fokusere på? I Gøteborg Oslo samarbeidet har man til nå jobbet med felles utfordringer knyttet til samferdsel, næringsutvikling, kultur & turisme og utdanning. En kort presentasjon og evaluering av de fire satsingsområdene er beskrevet i diskusjonsgrunnlaget (vedlegg 1). Som nevnt ovenfor er dagens visjon: «Gøteborg Oslo regionen skal være en bærekraftig og attraktiv region i Europa med grenseløse muligheter, dit mennesker og bedrifter søker for å oppleve, bo, jobbe og utvikles.» Noen viktige utfordringer man står overfor for å oppnå visjonen er: utvikle bærekraftig og effektiv infrastruktur tiltrekke seg bedrifter/bedriftsetablering utvikle forskning knyttet til næringslivet for å skape innovasjon og verdiskapning befolkningen skal ha den kompetansen næringslivet har behov for tiltrekke seg folk med riktig kompetanse klimautfordringer tiltrekke seg turister