UNN på flyttefot PINGVINEN. UNN flytter tjenester ut i kommunene. Lenvik står klare til å ta imot. HELSEMAGASINET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNN på flyttefot PINGVINEN. UNN flytter tjenester ut i kommunene. Lenvik står klare til å ta imot. HELSEMAGASINET"

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN Nr årg. 6 UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE UNN på flyttefot UNN flytter tjenester ut i kommunene. Lenvik står klare til å ta imot. 4 Pendler til Harstad for barna 10 Slik blir rehabiliteringen i nord - 9 sider ekstra! Mjølnertrener Ivar Morten 12 Normark: -Gi mer ros! PÅ FØDEAVDELINGEN PORTRETTET GILBERT TAKKER UNN SØKER PINGVINER HJERNEFORSKER I VERDENSKLASSE

2 Omstilling Leder Slipp studentene til Samordningen av alle helsefagutdanningene i Tromsø under samme tak ved det helsevitenskapelige fakultet er en framtidens handling. Universitetet i Tromsø går foran og viser at man virkelig ønsker å utvikle et godt samarbeid mellom de ulike helsefagene allerede mens morgendagens arbeidstakere er under utdanning. Vi skal ikke se bort fra at det kan ha en viss betydning at leger, psykologer, tannleger, sykepleiere og farmasøyter har en felles lærearena, jobber sammen i praksis og sitter ved siden av hverandre i forelesningssalen. Det er også en stor mulighet for det nye fakultetet, i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), å få til en kvalitetsutdanning hvis UNN tar sin del av ansvaret for undervisning og opplæring av fremtidens studenter på alvor. UNN er og blir landsdelens største praksisarena for de som ønsker å jobbe med helse. UNN må derfor forvalte undervisningsansvaret klokt slik at man kan høste kvalitativt gode medarbeidere i årene som kommer. Vi har i denne utgaven av Pingvinen valgt å rette oppmerksomhet mot det nye helsevitenskapelige fakultet fordi det er viktig at vi lykkes med denne konstruksjonen i nord. Et moderne og attraktivt utdanningstilbud i landsdelen er avgjørende for at vi i Nord-Norge skal kunne rekruttere sårt tiltrengt arbeidskraft. Et viktig element i den fremtidige helseutdanning er å videreutvikle desentralisert utdanning. Dekan ved det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn Sundsfjord fastslår at man i nord er helt i front når det gjelder desentralisert utdanning. Lakse-effekten som innebærer at folk i stor grad blir i den landsdelen de har vokst opp i og tatt utdanning i, er i enda større grad gjeldende for desentralisert utdanning. Det viser seg at folk som tar desentralisert utdanning blir i de distriktene der de bor under utdanningen. Samhandlingsreformen har som et mål å ruste opp kommunene med mer helsepersonell og skaffe arbeidskraft med en annen kompetansesammensetning enn i dag. Fakultets ledelse er proaktiv og sier at primærhelsetjenesten i større grad enn før vil bli arena for klinisk undervisning. Og i Lenvik klapper rådmann Margrethe Hagerupsen i hendene og ønsker seg etterutdanning av sykepleiere fra sykehjemsnivå til intermediær post. Ledelsen både ved det helsevitenskapelige fakultet og ved UNN er ivrig etter å få til et tettere samarbeid. Kanskje er det ikke så lenge til vi kan åpne en studentdrevet sengepost eller poliklinikk i UNN? La oss skape litt nordnorsk sisu, slippe helsefagstudentene i Nord-Norge til og etablere trygge øvingsarenaer med tett oppfølging av rutinerte UNN-medarbeidere. Og la oss gjøre det før andre universitetssykehus stjeler idéen og studentene fra oss. Fra kort langt og Hilde Pettersen redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Renate Alsén Øvergård Journalister Charlotte Danielsen Viktor Enoksen Tommy Høgseth Ole Petter Barø Høgseth Fotograf Arthur Arnesen Art Director Tor Åge L Vorren Annonser: Tips: Sengepost for urologi og endokrin kirurgi har flørtet med gynekologisk sengepost i feriene. I sommer ble postene «parret» på ordentlig, og et samliv av lengre varighet etablert. Charlotte Danielsen Tekst og foto Omstillingen har bydd på utfordringer, men personalet er optimistisk og beholder humøret. - Vi må bare berømme personalet. Midt oppi støv, boring, uro og mange pasienter på korridoren har ting gått forholdsvis greit. Personalet har holdt tunga rett i munnen. De har taklet utfordringene og skapt en rolig

3 Tross store utfordringer i hverdagen smiler personalet på den nye sengeposten for gynekologi, urologi og endokrinologi. Fra venstre: Marit Søreng, Mira Ovanger, Hanne Enoksen, May Tove Ludvigsen, Ragnhild Skeie, Helga Parr, Inger Brunstrøm, Astrid M. Hestad, Malin Berglund og Elisabeth Elverum. 3 Bildetekst1: Bildetekst 2: sommerflørt til varig samliv Oversykepleier Ann Harriet Konradsen berømmer et samlet personale for virkelig å stå i de faglige, organisatoriske og miljømessige utfordringene den nye avdelingen står overfor. atmosfære på avdelingen, roser avdelingssykepleier Inger Brunstrøm. Sengepost for gynekologi, urologi og endokrin kirurgi er nå samlet på C5. Totalt antall sengeplasser er redusert fra 50 til 28. Det har medført at man ikke kan jobbe på samme måte som før. Man ventet på forhånd at det ville bli overtallige blant personalet, og derfor ble staben redusert. Vikarer som hadde fått opplæring på de to avdelingene måtte gå. Det endte med underbemanning på den nye avdelinga, og det måtte leies inn nye og fremmede vikarer fra vikarbyrå i sommer. Trenger tid Sengeposten har til tider føltes som en byggeplass der mye har manglet før sammenslåingen. Byggingen har pågått siden sammenslåingen i sommer, og vil trolig fortsette en god stund framover, ifølge de ansatte. Til gjengjeld har personalet fått nye og bedre arbeidsrom, samt et fint pauserom. Men personalet trenger opplæring i nye fagfelt, noe som koster både tid og penger. De ser dessuten at behovet for sengeplasser er større enn de klarer å dekke slik ting er i dag. Omstillingen har med andre ord ikke gått helt smertefritt for seg, og sengeposten trenger tid på seg for å få alt på plass. Men personalet ved den nye sengposten er ved godt mot, og ser det positive i omstillingen. Skal lære mer - Vi ser fram til å få et skikkelig lagerrom og et større kjøkken, og ikke minst til å lære mer om hverandres fagområder, forteller avdelingssykepleier Astrid Moholt Hestad. Hun deler kontor med Brunstrøm som også er avdelingssykepleier. De to ser nytten i å jobbe tett sammen for å bli så samkjørte som mulig. Avdelingene som er slått sammen har samarbeidet før. De har tidligere vært midlertidig sammenslåtte i høytider og i sommerferier. Personalet kjente derfor til hverandre før den varige sammenslåingen. Det har vært en fordel. Oversykepleier Ann Harriet Konradsen sier at omstillingsprosessen som ventet har vært en stor utfordring både med tanke på planlagt pasientbehandling, pasientflyt og for arbeidsmiljøet. - Noen av forutsetningene for å lykkes er ennå ikke helt på plass, men vi arbeider målrettet med saken på sengeposten og internt i klinikk for kirurgi, kreft og kvinnesykdommer. Vi har selvsagt som mål at det skal bli bedre, både for personalet, men ikke minst for alle pasientene innen de tre fagfeltene, understreker hun.

4 4 ME-virus To tredjedeler av pasientene med kronisk utmattelsessyndrom (ME) hadde et spesielt virus, viser en amerikansk undersøkelse. ME, rammer antageligvis rundt 17 millioner mennesker verden over, og et sted mellom og nordmenn. Likevel vet vi lite om årsakene til lidelsen. Da forskerne undersøkte celler fra mennesker med ME, fant de ut at hele 67 prosent av prøvene inneholdt et spesielt virus. Det samme viruset fantes bare i 3,7 prosent av prøvene fra friske mennesker. (forskning.no) Bekymringer for eldre En fersk doktorgradsavhandling viser at flere eldre som befinner seg på venteliste ikke får tak i nok mat og drikke og lever under uverdige forhold. Bekymring og fortvilelse preger livssituasjonen til pårørende av eldre som venter på sykehjemsplass. Det er Aud-Mari Sohini Fjelltun ved Universitetet i Tromsø som står bak den ferske avhandlingen. (forskning.no) Færre døde under depresjonen Færre amerikanere døde under den økonomiske krisa på 1930-tallet enn i oppgangstider, hevder ny studie. Men om folk blir friskere i krisetider, er omstridt. I den ferske studien viser forfatterne at det var en nedgang i dødelighet for alle aldersgrupper i åra Nedgangen gjelder begge kjønn og ulike etniske grupper. Flere studier peker i samme retning. Fra Norge er det kjent at folkehelsa på noen områder ble bedre under den tyske okkupasjonen - antagelig på grunn av at mange ble nødt til å leve sunnere. (forskning.no). Syke slipper reising: UNN flytter dit folk bor Lenvik tjuvstartet på samhandlingsreformen, og har både fødestue, røntgen, områdegeriatri og kreftsykepleier. Nå kommer dialysemaskiner, hudog lysbehandling. Lenvik kommune har vært klare for samhandlingsreformen lenge før den ble presentert. Fra venstre: Rådmann Margrethe Hagerupsen, Hanne Ness Eidsvik og Lill Tove Jakobsen. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto U NN flytter en rekke tjenester ut i kommunene. Lenvik er godt forberedt på samhandlingsreformen. Kommunen har jobbet med desentralisering av spesialisthelsetjenester i seks år. Pasientene skal få behandling der de bor. Allerede for seks år siden, i 2003, begynte vi å jobbe med desentralisering av spesialhelsetjenesten. Vi ønsket å bli en sterkere region i nord, og etablere nye arbeidsplasser. Men først og fremst ønsket vi å gi pasientene et bedre tilbud, slik at de slipper å reise langt for å få behandling. Da Bjarne Håkon Hanssen kom på banen med sine tanker, hadde vi lenge vært inne i de tankene. Dette var ikke nytt for oss, sier rådmann Margrethe Hagerupsen i Lenvik kommune. Fra pilotfase til driftsfase Fra før av hadde de fødestua og områdegeriatrisk tjeneste, der slagpasienter rehabiliteres og demente utredes. I 2009 gikk de over fra pilotfase til driftsfase for distrikstsmedisinsk senter i Midt-Troms. Her har Lenvik en nasjonal rolle. De har ansatt en koordinator som arbeider med erfaringsoverføring mellom DMS-ene i Norge. I fjor ble det også ansatt en kreftsykepleier. Nå slipper folk som fra før av er veldig syke å bruke to dager for å reise til og fra Tromsø. Røntgen er også på plass i kommunen, og fire dialysemaskiner skal komme. I tillegg jobbes det med tilbud om hud- og lysbehandling. Prosjektene har vært mange fra interkommunal legevakt til «Senja-legen» og intermediær sengepost. Utdanner egne folk Utdanning av egne folk har de lenge drevet med ved studiesenteret i samarbeid med helsefaghøgskolen. For å ivareta de nye kvalifiseringskravene ønsker de å initiere, planlegge og igangsette et desentralisert kvalifisering- og videreutdanningsforløp for helsepersonell som skal jobbe ved distriktsmedisinsk senter. Dette må gjøres desentralisert sammen med etablerte utdanningsinstitusjoner, men gjennomføres lokalt, sier Hagerupsen. Derfor er forventningene store til det nye helsevitenskapelige fakultet. Tidligere har de hatt et godt samarbeid med Høgskolen i Tromsø. Dekan Arnfinn Andersen var en god støttespiller, og den velviljen han har vist håper vi fortsetter. Han har sett den desentraliserte utdanningen som den gevinsten den er. Nå ønsker vi blant annet å få i gang etterutdanning av sykepleiere fra sykehjemsnivå til intermediær post. Lederutdanninger vil også være sentralt i framtida når de skal overta mange oppgaver på kommunalt nivå. Motor Lenvik har flere små kommuner i nær tilknytning, og ønsker derfor å være en motor i regionen Men det er viktig å få fram at vi ikke ønsker å overta oppgaver som den enkelte kommune kan gjøre selv. Det er oppgaver som enkelte kommuner er for små til å ivareta selv, vi kan sammarbeide om. Vi ønsker ikke å tråkke i andres bed, forsikrer Hagerupsen. Økonomisk tjener de ikke på dette Lenvik kommune har strukket seg langt økonomisk ved flere av de etablerte tiltakene. Gevinsten ved å desentralisere noen av de tjenestene vi har jobbet med er i hovedsak fordelene den enkelte pasient har. Samfunnsøkonomien i dette vises ikke i noens regnskap, og det er vår utfordring. Jeg mener at pengene som kommer som økning til kommunene i forbindelse med nye oppgaver i reformen burde være øremerket de første årene for å synliggjøre utfordringene, slik som blant annet opptrappingsplanen i psykiatri. Ellers er jeg redd for at de kan gå med til inndekning av andre utfordringer som kommunene har, sier Lenviks rådmann. Utfordringer Vi har ikke sittet på gjerdet og ventet. Lenvik er godt rustet. Men det gjenstår ennå mange utfordringer. Det må bygges opp tilbud som både pasienter og leger har tillit til. Legene må blant annet avlæres i å sende pasienter til UNN, og i stedet bruke etablerte tilbud lokalt der dette er mest hensiktsmessig. Å gjøre pasientene trygge er også viktig. Det er viktig for oss å bevise at det er høy kompetanse her slik at omdømmet blir bra.

5 - Halvparten av nyfødte vil bli 100 London (NTB): Mer enn annethvert barn som nå fødes i verdens rike land, vil leve til de blir 100 år eller enda eldre. Og de vil ha god helse til svært langt opp i årene, mener forskere. Forskerne skriver i det anerkjente britiske legetidsskriftet The Lancet at mennesker i de rike landene kan sies å ha fire livsstadier: Barn, voksen, ung alderdom og eldre alderdom. Og de «gamle gamle» er like friske som de «unge gamle». (forskning.no) Unødvendig syke Søvnproblemer fordobler forbruket av helsetjenester og medisiner. Tilstanden kunne vært unngått med enkle grep, og det kunne spart samfunnet for store kostnader. Selv når en tar høyde for at personer med søvnvansker ofte har andre sykdommer, finner vi at søvnproblemer i seg selv mer enn fordobler forbruket av medisiner og helsetjenester, sier Børge Sivertsen, postdoktor ved Avdeling for klinisk psykologi, UiB. Studien viste også at søvnløse har dobbelt så høy risiko for langtids sykefravær og uføretrygd. (forskning.no) Internkonvoluttene må komme seg hjem Brune konvolutter i A4-størrelse som lyder navnet internkonvolutter er på vandring i sykehuset i Breivika. De kan ha leid seg inn på legekontorer, hos kontorpersonell, ved ulike ekspedisjoner, hos forskere og utviklingsassistenter. Ja, kanskje til og meg hos kjøkkensjefen. De er sterkt savnet av samboerne på sentrallageret som begynner å bli få i antall. Vær snill å hjelpe dem å finne veien hjem til sentrallageret. 5 Ønsker seg: Studentdrevne sengeposter Helsevitenskapelig fakultet drømmer om studentdrevne sengeposter og poliklinikker, og om tettere bånd til kommunene og UNN. Nytenkning og samhandling er stikkordene for undervisningen som vil prege morgendagens helsefagsstudenter. Ti profesjoner er nå samlet på samme fakultet, og utdanningen vil bære preg av samarbeid mellom disse i større grad enn tidligere. Som et av mange alternativ ser pro-dekan Inger Njølstad ved medisinstudiet og dekan Arnfinn Sundsfjord ved det helsevitenskapelige fakultet, for seg studentdrevne sengeposter og poliklinikker etter modell fra Sverige. Her er de viktigste tiltakene Reformens viktigste grep er at finansieringsansvar flyttes fra staten til kommunene. I tillegg tar Regjeringen nakketak på fastlegene. «MEDFINANSIERINGSANSVAR». Kommunene skal overta deler av regningen som Staten i dag betaler for sykehusene. Dette «medfinansieringsansvaret» tilsvarer ca. 13 milliarder. Endringen skal motivere kommunene til å begrense bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging. FLYTTER OPPGAVER. Regjeringen vil satse mer på den kommunale helsetjenesten legevakter, sykehjem, skolehelsetjeneste, helsestasjon og lignende. I tillegg får kommunene nye oppgaver knyttet til rehabilitering og forebygging. NAKKEGREP PÅ FASTLEGENE. I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken i det offentliges tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager. Det ligger i kortene at fastlegene må forplikte seg til mer offentlig helsetjeneste, sier en sentral kilde i Regjeringen. MER KOMMUNESAMARBEID. Budskapet til kommunene i meldingen er krystallklart: Samarbeid! Regjeringen vil at små kommuner skal gå sammen om å bygge ut «helsesentra» lokalt. Kilde: (www.aftenposten.no) Studentdrevne sengeposter? Her kan flere profesjoner samarbeide mot slutten av sin utdanning. Dette kan være observasjonsposter der pasientene er mer eller mindre utskrivingsklare.vi må legge konkrete planer for samarbeid, og da må strukturene legges til rette for det på UNN og i andre helseinstitusjoner. Vi må utrede hva slags muligheter som kan realiseres. Og det er stor vilje for å få det til på alle plan, sier Njølstad. Sundsfjord ser også for seg simuleringssentre som en felles arena for grunnutdanning og videreutdanning av helsepersonell. Her vil de kunne trene på ulike ferdigheter i mange fag. Det finnes allerede et ferdighetssenter i UNN, men det dekker ikke de nye kravene til areal, drift og utstyr. UNN og helsefakultetet har felles interesse av å utvikle undervisiningssentre og drifte dem sammen. Jeg tror det vil bli lettere for UNN å forholde seg til oss når alle helsefagene er samlet under én paraply, fortsetter Sundsfjord. Samarbeid i utdanningen I framtiden må det også tas hensyn til at driften på UNN går mer og mer over til dagbehandling. Dette har vi visst om i mange år, og da må det gjøres endringer i den praktiske undervisningen. Studentene må bli mer aktive i poliklinikken. I noen fag er dette på plass, i andre ikke. Og i denne forbindelse vil også en studentdrevet sengepost bli mer aktuell, sier Njølstad. Kroken sykehjem har vært en viktig arena for undervisning for høgskolen. Slike undervisningsarenaer vil vi trenge flere av i framtiden. Vi kan tenke oss situasjoner på et sykehjem der en gruppe studenter jobber sammen om en konkret pasient. Det kan være at en farmasøyt, sykepleier Vårt samfunnsoppdrag er å utdanne morgendagens helsearbeidere med større kunnskap om og forståelse for hverandres profesjon. Her forventer vi at de ansatte på UNN også er gode rollemodeller for studentene, sier dekan for det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn Sundsfjord. og lege går gjennom medikamentlista. Eller i hjemmetjenesten der de undersøker en pasient som har søkt om sykehjemsplass. Vi må finne de arenaene som de naturlig kan samarbeide på. Nå skal det settes sammen et undervisningutvalg som skal planlegge hvordan den nye undervisningen skal foregå. Ut i kommunene I forbindelse med samhandlingsreformen vil kommunene bli enda viktigere som arena for utdanning. I tillegg til at flere helsetjenester skal ut på kommunenivå, handler det om at befolkningen blir eldre, og flere vil derfor være nødt til å få behandling i sitt hjemmemiljø. Da er vi helt avhengige av at yrkesgruppene jobber sammen og kjenner kompetansen til hverandre, sier Njølstad. Sundsfjord sier at primærhelsetjenesten i større grad enn før vil bli en arena for klinisk undervisning. Han påpeker at det derfor er viktig at kommunene har et faglig og pedagogisk stimulerende miljø å tilby også for helsefagstudenter i grunnutdanningene. s

6 6 s I front Vi er helt i front når det gjelder desentralisert utdanning. Universitetet i Tromsø startet jo som et politisk prosjekt med tanke på å utdanne høyt kvalifisert personell til landsdelen. Forskning og erfaring viser at folk blir i den regionen hvor de er vokst opp og tatt sin utdanning det kaller vi lakse-effekten. Dette er en ny variant av lakse-effekten. Det viser seg at helsepersonell også i stor grad blir i de distriktene der de tar den desentraliserte utdanninga, sier dekan ved det helsevitenskapelige fakultet, Arnfinn Sundsfjord. Hvis kommunene klarer å bidra med tydeligere fagutvikling, så vil de også i større grad kunne trekke til seg og stabilisere den kompetansen de trenger. Vi håper vi skal klare å legge til rette for mer utdanning i hjemmetjenesten i kommunene. Distrikstmedisinske sentre vil også bli en større arena enn i dag. De ønsker seg mer praksis fra medisinstudentene enn de har i dag, avslutter Njølstad. Det helsevitenskapelige fakultet: 7 institutt 10 profesjonsstudier som utdanner: Leger Sykepleiere Fysioterapeuter Ergoterapeuter Radiografer Bioingeniører Psykologer Tannleger Tannpleiere Farmasøyter Kraftsenter for forskning Kampen om forskningsmidlene har blitt tøffere med årene. Fokuset på robuste forskningsmiljøer og god kvalitet på forskningen, vil derfor være særdeles viktig for Det helsevitenskapelige fakultet og UNN. I høst starter vi et felles forskningsutvalg med sentrale forskningsleder fra UNN og UiT. Vi har felles planer for helsevitenskapelig forskning, og vi må ha en arena der vi diskuterer de langsiktige perspektivene på denne forskningen, sier Arnfinn Sundsfjord. Ekstern evaluering av all helsefaglig forskning i Norge har vist at den er fragmentert og for lite robust og fokusert. Allerede i 1991 da MH-bygget ble åpnet, var framtidsvisjonen at de ulike utdanningene skulle slås sammen i bygget, med felles undervisning i starten før de ble delt og mot slutten av studiet, forteller pro-dekan Inger Njølstad. Derfor må det satses på robuste forskningsmiljøer slik at vi kan levere forskning av høy kvalitet og være en god arena for forskerutdanning. Dette er svært viktig for at vi skal kunne være attraktive arbeidsarenaer for yngre kolleger og at vi skal kunne konkurrere om nasjonale og internasjonale forskningsmidler. Sundsfjord ser med glede på at bredden i helsevitenskapelig forskning er blitt større de siste årene. Økt akademisering av andre helsefag er forsterket. Sykepleiere, fysioteraputer og andre profesjoner innen helsefag tar i større grad mastergrader og doktorgrader, sier dekanen. God mat gir god behandling UNN får nå sitt eget ernæringssenter hvor man går nye veier for å hjelpe feilog underernærte. Charlotte Danielsen Tekst og foto Klinikksjef Arthur Revhaug og senterleder Hugo Nilssen ved det nye ernæringssenteret ser fram til økt fokus på ernæring på UNN. Målet er å få mer fokus mot ernæring, som for alvor skal fram i lyset som en viktig del av behandlingen av alle pasientgrupper. - Vi vil at alle som jobber med pasienter skal få fokus på ernæring. Kompetanse skal bygges gjennom samhandling på tvers av avdelinger og klinikker for å etablere prosedyrer for kartlegging og tiltak, forteller senterleder Hugo Nilssen. Han poengterer at riktig ernæring er viktig for at medisinsk behandling skal fungere optimalt. Underernæring og feilernæring kan være med på å øke liggetiden for pasienter og forårsake flere reinnleggelser. - Tidligere hadde vi en liten avdeling med 100 prosent fokus på ernæring, og mange andre som hadde et litt perifert fokus på dette. Nå skal kliniske ernæringsfysiologer jobbe i et mer formalisert samarbeid med andre profesjoner i en senterorganisering, utdyper klinikksjef Arthur Revhaug. Internasjonalt samarbeid Han forteller videre at senteret, gjennom sin styringsgruppe, har etablert samarbeid med både nasjonale og internasjonale miljøer innen fagfeltet. Dette tror de er viktig for å kunne lykkes med satsingen. Det nye ernæringssenteret lanseres offisielt 20. og 21. oktober, og står ansvarlig for UNNs onsdagsmøte 21. oktober. Her vil blant annet to av styringsgruppens medlemmer, seniorrådgiver fra helsedirektoratet, Guro Smedshaug, snakke om nasjonal strategi for bedre ernæringsbehandling og leder for ernæringssenteret ved Ålborg sykehus, dr. Henrik Rasmussen, presentere deres ernæringsstrategi. Flått i nord Torni Myrbakk og Dag Hvidsten hadde mange besøkende på standen sin i løpet av Forskningsdagene. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Vi har fått masse spørsmål fra folk. Om vi har flått i Tromsø, om man kan få sykdom av flått og om den kan overføre sykdom og virus, sier Myrbakk, lege ved mikrobiologen. Og ja, det er observert flått blant annet på Kvaløya kan hun fortelle. Nå skal flåtten kartlegges for å finne ut om det er stedegen flåttbestand i nord, eller om den har kommet via trekkfugl. Samarbeid med veterinærer I første omgang skal det foretas en undersøkelse av forekomsten av flått hos hund på 33 veterinærklinikker i Nord-Norge, samt Telemark som kontrollfylke. Telemark har høy forekomst av flått og flåttsykdom hos mennesker. Flåtten vil så sendes til laboratorier hvor de vil bli undersøkt for Borrelia og Anaplasma-bakterier. Forskerne håper på å finne ut hvor langt nord flåtten er kommet, og Prosjektleder Kevin Thon og postdoktor Maciel Zortea ved NST, er med på å utvikle et diagnostiseringssystem som kan identifisere ondartede føflekker. om hvor stor tettheten er. Dette for å kunne treffe tiltak for å motvirke skadevirkninger av flåtten. Identifiserer føflekker På Forskningsdagene var det også forskere fra Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). De hadde med seg en tidlig versjon av framtidens hudlege - et digitalkamera med et optisk verktøy; et såkalt dermatoskop. Ved hjelp av dette kan legen ta bilde av føflekkene til pasientene, og se under overflaten på disse. Målet er å avgjøre om føflekken er harmløs eller farlig. Slik det er nå kuttes det føflekker for fote. Men apparatet er ennå i tidlig utviklingsstadium, forteller prosjektleder Kevin Thon. Legene Torni Myrbakk og Dag Hvidsten fra mikrobiologen, hadde flått med seg på Forskningsdagene, som de besøkende kunne betrakte i mikroskop.

7 Velkommen til kurs/konferanse! Vesterålen Hotel & Kongressenter er designet for kurs og konferanser i alle størrelser. Med de ulike overnattingsmuligheter og det mangfoldet av lokalkombinasjoner som vi har, kan en trygt si at vi er et av landets mest komplette arrangørsteder for konferanser og kongresser. Aktiviteter som spiller på det som særpreger vår region, vil være sentrale i vårt tilbud. Da kommer vi ikke bort fra praktfull natur, fiske, mat, hurtigruten og humor. Når vi i tillegg har vårt eget kulturhus der vi kan tilby deg ulike lokale, nasjonale og internasjonale kunstnere, ligger alt til rette for store opplevelser hos oss. Vi står med glede til tjeneste for deg og ditt arrangement! - verdens nordligste sirupsfabrikk - Til iskrem-dessertspekemat-vilt-ost-marinader Vesterålen Hotel & Kongressenter Postboks 63, 8455 Stokmarknes - Telefon: , Telefax: Tyttebærsirup fra Reisa er kåret til «Årets produkt i Troms 2009» og skal delta i den nasjonale finalen i «JAKTEN PÅ SMAKEN AV NORGE» Reisa AS Solbakken 15, 9152 Sørkjosen Nettbutikk: Telefon: epost: Sykehusapotekene har høstkampanje med fokus på HUD 50% på alle Cosmica kroppspleieprodukter samt gode tilbud på en rekke andre hudpleieserier Spør oss om gode råd og brosjyrer! Velkommen innom! TLF

8 Individuelt tilpassede hjelpemidler Mellomveien 23, 9007 Tromsø Telefon Telefax e-post: Du har fritt sykehusvalg Ring ANNONSEKAMPANJER KUNDEMAGASIN NETTPUBLISERINGER MOTION GRAPHICS PROFILERING DESIGN DM ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ Det nyeste innen kroppsbehandling Jobbnorge.no Mer energi på å jobben Frisk frukt på jobben gir deg k f overskudd k å bb og gjør deg sunnere. Frukt er perfekt å nyte som mellommåltid! Ta kontakt og få en gratis kurv levert til din bedrift! 3 kg kr 142,- 5 kg kr 190,- 7 kg kr 250,- (eks 14% mva) kg kr 142,- 5 kg kr 190,- 7 kg kr 250,- (eks 14% mva) Frukten i dette området leveres av: Frukten i dette området leveres av: TROMSØ ASVO AS, TLF: jobbfrukt.no Reduserer fett og cellulitt, strammer opp, hjelper mot smerter og sirkulasjonsproblemer m.m. Hemmeligheten en kombinasjon av elektronisk muskelstimulering, infrarød varme og ultralyd. Skippergt 28, 3. etg. Tlf Gratis prøvetime Du finner oss på ICA Storelva NORICOM NORD AS Bodø - Tromsø - Trondheim - Ålesund KURS HØSTEN 2009 PC grunnopplæring Trinn 1 Datakortet - full pakke Kunnskapi Nord Terminalgt TROMSØ Oppstart 16. november Oppstart 16. november Vi tilbyr tilpassede kurs innen programvare fra Microsoft og Adobe for bedrifter og organisasjoner. Ta kontakt for et tilbud på opplæring som er skreddersydd for dine behov KURS OG MØTELOKALER I TROMSØ Vi har alt av fasiliteter/utstyr for en proff gjennomføring av kurs i nydelig beliggenhet sør på Tromsøya. Rimeligste hotell og kursarrangør i Tromsø? Oppussede rom med kabel- TV og minibar Gratis oppkobling til trådløst nettverk Kort vei til Tromsø sentrum Gratis parkering Velkommen til en flott kursopplevelse! SYDSPISSEN HOTELL HOTELL Rimelig Rimelig overnatting! overnatting! For nærmere info og bestilling For nærmere info og bestilling tlf Fax tlf Fax PASIENT- OG BRUKEROMBUDET skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Vi gir råd og veiledning til pasienter, brukere, pårørende og helsepersonell. Ta gjerne kontakt. Pasient- og brukerombudene i Helse Nord: Finnmark: Nordland: Troms: Coop-medlemmer får penger tilbake! Coop medlemmer får kjøpeutbytte rett inn på medlemskontoen og faste medlemsrabatter hver gang de handler i Coop-butikkene. Meld deg inn i nærmeste Coop-butikk i dag! Det lønner seg å være Coop-medlem! Rørleggertjenester HARSTAD: Comfort Harstad A/S. Tlf: E-post: NARVIK: Comfort Narvik Rørleggerforretning A/S Tlf: E-post: TROMSØ: Comfort Tromsø HT Rør A/S. Tlf: E-post:

9 Gjesten 9 Tilbakemelding som virkemiddel for vekst! Ivar Morten Normark, medmenneske. I et sammensatt og innholdsrikt liv, blant annet som sønn, bror, kjæreste, venn, medmenneske, lærer og fotballtrener har jeg mange ganger filosofert over nøkkelen til å skape trivsel. Jeg er genuint overbevist om at det i enhver organisasjon eller bedrift, er den humane kapital som er desidert viktigst, og at måten vi forvalter dette gullet på, er avgjørende for utvikling og vekst. Derfor vil jeg formidle noen innspill om tilbakemelding. Jeg lever, og jobber, etter tesen om at mennesker som trives, gjør gode prestasjoner, som igjen gir gode resultat. I begrepet trives ligger mange moment, blant annet det å bli stilt krav til. Men det kan vi ta for oss en annen gang. så hvorfor gjør vi ikke det? Til det spørsmålet er det noen som svarer at det kan være farlig å skryte for mye. Man kan bli innbilsk og tro at man er noe. Sjøl opplever jeg at jeg tenker at jeg skal gjøre det senere. Huske på å finne en anledning, og så si at personen har gjort en god jobb. Og så glemmer jeg det og rosen koker bort i kålen. Et annet moment er måten vi responderer på tilbakemelding på. Bagatelliserer vi ros med det var da så lite eller møter kritikk med jo, men.. Den klassiske er ektemannen som plutselig finner ut at kona fortjener en oppmerksomhet, kommer hjem med blomster og konfekt og blir møtt med: Har du vært utro? Husk at tilbakemelding i utgangspunktet er en støtte og oppmuntring. Så måten vi møter den på kan være avgjørende for om den vil fortsette. «Min erfaring er at mennesket ALDRI kan få nok tilbakemelding.» være verdt å tenke igjennom. Så si nettopp det. Hvem får sjeldnest tilbakemelding? Jeg levde i den villfarelse at det ofte er lederen. Vi ledere har gått kurs, vet å rose og rise, men svever alene på toppen uten at noen gir oss kritikk. Bortsett fra i uformelle lag hvor vi ikke er tilstede. Kan så være, men for noen år siden kom en vis kvinne med følgende innspill. Den som sjeldnest får tilbakemelding, er den som gjør som forventet. Det opplever jeg som et viktig innspill! Tenk på om det er noen i din nærhet som er pliktoppfyllende, aldri syk, gjør jobben sin, stiller opp, og aldri klager. Gir vi dem nok oppmerksomhet? Eller tenker vi: Knut, nei han behøver jeg ikke tenke på, han klarer seg fint uansett. Stakkars oss den dagen disse ressursene er borte. En konsekvens av mitt utgangspunkt er at jeg hver eneste dag våkner og tenker på hva JEG kan gjøre for å gjøre omgivelsene mine gode. Hva kan jeg som kjæreste og leder bidra til for at mine kjære, og mine medarbeidere skal få best mulig forutsetninger for gode prestasjoner? Min erfaring er at mennesket ALDRI kan få nok tilbakemelding. Det er noe grunnleggende i oss i forhold til det å bli sett, få anerkjennelse, og også innspill til forandring og forbedring. Det paradoksale i denne sammenheng er at ALLE vet at vi burde rose mer, Jeg deler tilbakemelding inn i to deler. Positiv forsterkning og korrigering. Positiv forsterkning bør gjøres umiddelbart, og i plenum eller ansikt til ansikt. Eller begge deler. Korrigering skal man være varsom med og bør derfor helst gjøres på tomannshånd. Etter hvert som man er trygge på hverandre kan man bruke varianter av dette. En fin måte å motta ros på, er ganske enkelt å si Takk! Noe mer trengs ikke. Selv om man er uenig i en kritikk er det allikevel et forsøk fra tilbakemelderen på å gi et innspill sett fra et annet ståsted. Det kan UNN har i dag ca 5800 ansatte, som hver og en har sosiale relasjoner til minst mennesker. Hvis alle en gang hver eneste dag gir en tilbakemelding til en kollega, vil vi få større forutsetninger for trivsel, bedre produksjon, mindre sykefravær, bedre samarbeid, kort og godt et bedre sykehus. Hvis alle tar det med seg ut av jobben og inn i sitt sosiale liv, berører vi over mennesker. Da øker mulighetene for vekst i Nord Norge, selv om noen skulle finne på å tro at de er noe, eller kanskje nettopp derfor.

10 10 PÅ FARTEN: Barnelege Martin Sørensen har pakket kofferten og er på vei tilbake til Universitetssykehuset i Tromsø. Denne gangen blir han med helikopteret hjem til Ishavsbyen. Nok en vellykket ambuleringsperiode i Harstad er unnagjort. Pendler til Kathea TILFREDS: Kathea Mathisen (6) fra Kilbotn utenfor Harstad går fast til barnelege Martin Sørensen ved UNN Harstad. Hun, pappa Hugo og mamma Line Mathisen er strålende fornøyd med opplegget. Kathea Mathisen (6) bor i Kilbotn utenfor Harstad. Hun har Tromsø-legen Martin Sørensen som fast barnelege. Ole Petter Barø Høgset Tekst og foto UNN Harstad er bemannet med ambulerende barnelege deler av uken hele året igjennom. En velfungerende ambuleringsordning, der barneleger fra UNN Tromsø deler på vaktene, gjør susen. Ordningen har vært gjennomført siden Slipper reise Lille Kathea har vært plaget med eksem og har jevnlig fått oppfølging og behandling hos UNN. Nå slipper de å ta turen til Tromsø for å snakke med en barnelege. I stedet for mange timer i bil eller båt, blir det en kort kjøretur fra hjemstedet i Kilbotn til UNN Harstad. - Det er helt supert at vi slipper den lange turen til Tromsø for å få behandling. Nå trenger vi nesten ikke å ta fri fra jobb for å reise til legen. Skulle vi ha reist til Tromsø, måtte vi tatt fri både en og to dager for å få Kathea til legen, utdyper ekteparet fra Kilbotn. Helikoptertur Ambuleringsperioden til barnelege Martin Sørensen er snart over for denne gangen. Siden 2004 har Sørensen gitt sitt bidrag med vakter ved UNN Harstad. Tromsø-legen har arbeidet ved Harstad sykehus siden mandag. Nå viser kalenderen onsdag. Tredagers-oppholdet i Harstad er straks tilbakelagt. Normalt ville reisen tilbake til Tromsø blitt gjort med båt, men på grunn av et sykt nyfødt barn, blir båten skiftet ut med helikopter. - Jeg trives veldig godt her i Harstad. Ambuleringsordningen fungerer utmerket. Vi har ingen problemer med å fylle opp vaktene, selv om det er en frivillig ordning. Når mange tar i et tak trenger det ikke å bli så mye på hver, sier barnelegen, og utdyper; - Siden vi er flere forskjellige barneleger med ulik kompetanse som deltar i ambuleringsordningen, setter vi opp timer der barn som har bestemte plager får en lege med kompetanse på akkurat det området. Det betyr at vi må være veldig strukturert for å få kabalen til å

11 11 Erfaringskonsulent Astrid Weber og avdelingsrådgiver Borghild M. Helland er i gang med brukerundersøkelse ved psykiatrisk senter for Tromsø og omegn voksenpsykiatrisk poliklinikk. gå opp. Kathea er et slikt eksempel. Hun er på en måte min pasient og vi sørger for at hun får timer når jeg er i Harstad, forklarer overlege Sørensen. Samfunnsøkonomisk gunstig Helsesøster Bente Jørgensen kan bekrefte at ambuleringsordningen ved barnepoliklinikken ved UNN Harstad fungerer optimalt. - Vi får veldig mange gode tilbakemeldinger fra pasienter og foreldre som har timer hos oss. De er godt fornøyd med denne ordningen som sikrer at leger med ulike spesialfelt jobber hos oss jevnlig. Selvsagt er det en del pasienter som fortsatt må henvises til UNN Tromsø, men for de fleste er det nok med et besøk når legen med riktig kompetanse er tilstede her. Barnelege Martin Sørensen er fornøyd med tilværelsen i Harstad. - Folk i Harstad er veldig takknemlig for at de kan bli behandlet der de bor. Samtidig er ordningen samfunnsøkonomisk gunstig. Det er lettere og billigere å forflytte en person, enn å flytte en hel gruppe, oppsummerer Sørensen. Brukernes talerør Astrid Weber er ansatt for å bringe inn brukernes stemme ved psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Hun har startet en undersøkelse for å hente inn erfaringer fra brukerne ved voksenpsykiatrisk poliklinikk. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Undersøkelsen skal ut til brukere ved voksenpsykiatrisk poliklinikk, og i etterkant skal det eventuelt utføres oppfølgende dybdeintervjuer ved poliklinikken. Det handler om å få tak i brukernes opplevelse av tilbudet. Undersøkelsen vil forhåpentligvis gi oss svar på hvilke tiltak som bør settes i gang for å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i senteret, forteller Weber. Hun arbeider som erfaringskonsulent og har med andre ord selv erfaring som bruker innenfor systemet. Brukernes talerør Webers jobb er å være brukernes og de pårørendes talerør, slik at tjenestene skal utvikles til beste for dem. Foruten sin egen erfaring, får hun innspill ved blant annet å bevege seg i pasientmiljøet. Forbedringsforslagene og tilbakemldingene bringer hun videre til rette instans. Brukermedvirkning er kommet for å bli som et av de bærende prinsippene innen psykisk helsevern. Både som en metode for kvalitetssikring og videreutvikling av tilbudet, samt at brukerne skal ha inflytelse på det behandlingstilbudet de mottar. Det kan være lettere for brukerne å gi tilbakemeldinger til noen som har samme erfaring som dem, forteller senterrådgiver Borghild M. Helland. Prosjektmidler For snart tre år siden ga Helse Nord midler for tilsetting av en brukerkonsulent. Snart er prosjekttiden ute, men de håper på forlengelse. I tillegg til å ha brukererfaring er hun utdannet sosionom, noe som er en kjempefordel da hun kjenner tjenesteapparatet fra begge «sider». Gjennom Astrid får vi på senteret stilt de kritiske spørsmålene, sier Helland. For eksempel om lange ventelister ved poliklinikken. Eller at pasientene blir tilbudt begrenset antall samtaler med en gang de kommer hit, noe som ofte står i sterk kontrast til brukernes egen formening om behovet, skyter Weber inn. Tiltak Weber peker på noen områder hvor det allerede er satt i gang driftstiltak. Det ene gjelder tilbudet til pårørende. Det er viktig at pårørende også får et tilbud, og inviteres i så stor grad som mulig. Det er vanskelig å stå i en situasjon der noen av dine nærmeste sliter. Det andre er å styrke tiltakene rundt barn av psykisk syke. Vi ser på hvordan behovet er for barn som har en forelder som er psykisk syk, og hvordan vi kan ivareta barnet best mulig. De har også krav på informasjon om mors og fars situasjon. Webers stilling er nå forlenget ut året. Så vil Helse Nord vurdere om dette skal bli en fast ordning på bakgrunn av erfaringene. Prosjektets overordnede mål er å bringe brukerne sine erfaringer, kunnskap og innsikt i senterets virksomhet for å utforme tjenestetilbudet til beste for brukerne og pårørende. Prosjektets brukermedvirkning vil omfatte både brukere og pårørende.

12 12 Her er tiltakene i kreftkampen Helse Nord har satset hardt på kreftrehabilitering er året hvor de vil få full uttelling for prioriteringen. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto «Kraft mot kreft» er en paraply over en rekke tiltak som skal forbedre samhandling og pasientforløp for personer som blir rammet av kreft og for deres pårørende. Disse familiene trenger et koordinert tilbud av lengre varighet. Selv om man er erklært frisk kan det være vanskelig å mestre hverdag og jobb etter behandling. Overgangen fra sykehus til eget hus kan lett oppleves som å falle mellom to stoler eller i en dyp avgrunn, sier Merete Blankholm, rådgiver ved Re-ForsK, Rehabiliteringsklinikken. En av tre Hver tredje nordmann rammes av kreft. Ved utgangen av 2007 levde personer med en kreftdiagnose. Flere overlever og flere lever lengre med sin kreftsykdom. Det betyr at det er flere som har behov for gode, tilrettelagte og koordinerte rehabiliteringstilbud. Visse former for kreft kan også sees på som en kronisk sykdom, påpeker Blankholm. Det er forsket mye på kreft, men ikke så mye på senskader, langtidsfølger eller tilbakekomst til arbeidsliv. Tiltak Utfordringen er at det ofte er manglende sammenheng mellom tilbud som finnes i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, og andre instanser som er involvert i rehabiliteringsforløpet. Derfor har Helse Nord via Kronikersatsingen initiert en rekke tiltak i dialog med Kreftforeningen, relevante fagmiljøer og utdanningsinsinstitusjoner. Vi jobber på spreng for å kombinere alle gode krefter til fordel for pasienten og pårørende, forsikrer Blankholm. Her er tiltakene gjennom «Kronikersatsingen»: En «Start-konferanse» er avholdt for å sette rehabilitering av personer med kreftdiagnose på dagsordenen. Det er ytviklet kompetansetilbud til alle ambulante rehabiliteringsteam i RHF. Man har samlet en ressursgruppe bestående av fagfolk og brukere. Det er utviklet og iverksatt et regionalt tverrfaglig kompetanseprogram for kreftrehabilitering over fire semestre for erfarne fagfolk fra kommunehelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og brukere. Det er oppnevnt sakkyndig representant fra fagmiljø vedrørende kreftbehandling til «Ragionalt fagråd for habilitering og rehabilitering». Det er startet prosjekt i samarbeid mellom rehabiliteringsklinikken på UNN HF, ambulant rehabiliteringsteam (ART), Kreftforeningen, private institusjoner og Lærings- og Mestringssentre. Prosjektet skal utvikle modeller for gode pasientforløp for rehabilitering hvor opphold i privat institusjon er en del av rehabiliteringen. Man har hatt dialog med forsknings- og utviklingsprosjekter innen kreftrehabilitering. Man har fulgt opp fem prosjekter vedrørende kreftrehabilitering som pågår i de private rehabiliteringsinstitusjoner. Det er planlagt oppsamling av erfaringer fra alle prosjekter som har kreftrehabilitering som mål. Man har startet oppbygging av nettverk for kreftrehabilitering for å få til gode faglige retningslinjer og kvalitet i tilbudene. Rehabilitering Rehabilitering er å bistå personer med fysisk eller psykisk nedsatt funksjonsevne til i størst mulig utstrekning å gjenvinne denne. Er problemet medfødt, brukes gjerne ordet habilitering. Rehabilitering i nord Kreftpasienten: Frisk på pap Bare to måneder etter at hun fikk kreftdiagnosen, ble Tove Hauan Løvli friskmeldt. Men kampen var ikke over. Charlotte Danielsen Tekst og foto Tove Hauan Løvli fikk kreftdiagnosen i oktober Drøyt to måneder etterpå ble hun skrevet ut fra sykehuset med beskjeden: Nå er du frisk, dra hjem. Men så enkelt var det ikke, kampen var langt fra over for Tove, som bor i Movika like utenfor Tromsø. Hun går nå til jevnlige kontroller og er frisk på papiret. Men både fysiske og psykiske ettervirkninger henger ennå igjen. Hun er fortsatt ikke like sterk som før, selv etter tre år. Hun makter ikke å jobbe mer enn i 50 prosent stilling, og sliter fortsatt med tunge tanker. Trengte samtaleterapi Da hun ble syk var sønnene hennes fem, åtte og ti år gamle. Tove tok seg selv i å føle frykt på barnas vegne. Hvordan skulle det gå med dem oppi det hele? Og straks en av guttene hostet eller ble forkjølet ble mamma redd det skulle være kreft. Hun gråt masse og trengte noen å snakke med. - Jeg er heldig og har et godt nettverk rundt meg. Mannen min tok seg fri fra jobben der han måtte bo på Svalbard i ukene, for å være hjemme og ta seg av det praktiske. Sønnene mine var også fantastiske, og jeg har familie og venner som stilte opp. Men man vil jo ikke belaste de nærmeste med for mye. Jeg ville være sterk for mann og barn, og jeg ville ikke slite ut vennene mine. Så jeg ba fastlegen om henvisning til psykolog, forteller Tove. Ressurssterk Hun roser legene og pleierne hun møtte på sykehuset under behandlingen. Der fikk hun flere skuldre å gråte på, og hun følte seg godt ivaretatt mens hun fikk cellegift og stråleterapi. Men da behandlingen var over og hun skulle starte på veien tilbake til hverdagen, følte hun seg overlatt til seg selv. Tove er en ressurssterk og handlekraftig kvinne, så hun klarte selv å få den hjelpen hun følte hun trengte. Dessuten er hun utdannet fysioterapeut som har jobbet med rehabilitering

13 13 Tove Hauan Løvli mener man bør gi kreftpasienter en tettere oppfølging også etter at behandlingen er over. iret av MS-pasienter siden Hun visste derfor litt om hvilken hjelp som fantes i systemet, og hvor hun skulle henvende seg for å få hjelp. Men alle vet ikke dette, og Tove etterlyser en tettere oppfølging fra helsevesenet når kreftpasienter skrives ut av sykehuset. Fysisk, psykisk og sosialt Av egen erfaring skulle Tove ønske at hun hadde fått veiledning av en kostholdsekspert og noen å prate med om det som var vanskelig, for eksempel en psykiatrisk sykepleier. Opplæring i å finne veien gjennom NAV-systemet hadde heller ikke vært å forakte. Den fysiske opptreningen tok Tove seg selv av gjennom aktiv bruk av naturen hjemme i Movika, men andre kreftpasienter trenger kanskje veiledning og motivasjonshjelp. I tillegg kunne barna hatt behov for å bli fulgt opp på grunn av sin egen redsel og frykt, noe Tove selv ordnet med gjennom fastlegen. Totalt sett etterlyser Tove fysisk, psykisk og sosial rehabilitering etter kreft. Hun tilbrakte en uke på Montebellosenteret ved Lillehammer i 2007, på eget initiativ. Det er et landsdekkende informasjons- og kurssenter for de som har, eller har hatt kreft, og for deres pårørende. Oppholdet var nyttig, men på langt nær dekkende for det behovet Tove hadde. Formidabel livsglede I dag går livet lettere, men ettervirkningene av kreften er ikke helt borte. Men mest av alt ønsker Tove å fokusere på gleden over livet, de små tingene i hverdagen og takknemligheten over alt som er bra. - Jeg var kjempeglad i livet før jeg ble syk, men nå er denne livsgleden formidabel. Jeg kjenner meg privilegert over at jeg er der jeg er, og setter pris på å høre fuglene synge i buskene, smiler Tove. Ukjent tilbud til kreftpasienter Kreftpasienter i nord har fått et nytt rehabiliteringstilbud - på Nordtun HelseRehab i Meløy kommune i Nordland. Nordtun HelseRehab er en privatdrevet rehabiliteringsinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten. Institusjonen, som har vært i drift siden 2005, har avtale med det regionale helseforetak Helse Nord. Nordtun tilbyr rehabilitering til flere pasientgrupper, og fra 2008 også et nytt tilbud om grupperehabilitering for kreftpasienter. Sølvi Bowen var med da man satte i gang et pilotprosjekt med rehabilitering av kreftpasienter i grupper i fjor. Gleden over livet - Vi ble kurset om NAV-systemet, hadde fysisk trening i gymsal tilrettelagt for den enkelte, lærte meditasjonsteknikker, fikk massasje, gikk turer i nærmiljøet og hadde malekurs. Det handler jo ikke bare om det fysiske, men også om å gjøre livet komfortabelt for den enkelte, og finne gleden ved livet, forteller Sølvi, som lever med uhelbredelig beinmargskreft, men får behandling for forlengelse av livet. Hun har også to opphold på Montebello-senteret ved Lillehammer bak seg, som også har vært givende. Men opplegget på Nordtun falt bedre i smak for Bodø-kvinnen. - Må informere bedre Akkurat som Tove Hauan Løvli har også Sølvi erfart at det ikke legges veldig godt til rette for oppfølging av kreftpasienter. Sølvi fikk informasjon om Nordtun under behandling på sykehuset, men Montebello fant hun ut om via venner og kjente. - De som jobber på sykehusavdelingene må bli flinkere til å informere kreftpasienter om hva som finnes. Det er jo ikke mangel på velvilje, men de synes kanskje også det er vanskelig å vite hvordan man skal ta det opp. Men mange av oss trenger å vite mer, og også de pårørende trenger mer informasjon og omtanke, mener Sølvi, og minner om at dette gjelder alle typer alvorlig sykdom og ikke bare kreft. Hun legger vekt på at det er viktig å finne noe givende å bruke tida på. Ikke alle kreftpasienter har et ønske om å løpe flere mil når de blir i bedre form. Noen har andre interesser, som Sølvi som heller velger å utforske sin kreative side. - Jeg nyter livet og har det godt. Livet er ikke slutt selv om man får kreft, slår hun fast, til tross for sin alvorlige diagnose. Forsøksprosjekt Gruppetilbudet om kreftrehabilitering på Nordtun er foreløpig et prosjektfinansiert opplegg som tar et år om gangen. Dette er andre året med gruppetilbud, og man håper man får støtte til å gjøre det samme neste år. - Kreftpasienter er en voksende gruppe, dessverre. På sikt bør vi klare å utvikle et tilbud til denne gruppen i vår egen landsdel. Kurbadet i Tromsø har fått noe tilsvarende det vi har fått, men ellers finnes det ikke noe særlig tilbud i nord. Svakheten ved Montebello er jo at det er langt borte, mener Sverre Monsen, nestleder ved Nordtun HelseRehab og prosjektleder for kreftrehabiliteringen. Fakta Nordtun Ligger i Meløy kommune i Nordland midt mellom de to største byene Bodø og Mo i Rana. Har 57 Rehabiliteringsplasser, tilrettelagt for bevegelses-, syns- og hørselshemmede Har uteanlegg med flere terasser, stor park, rullestolveier, rasteplasser, grillplasser, båtbrygge, badebrygge og fiskebrygge Tilbyr aromaterapi, fotpleie, arbeidsstue, frisør, prest og poliklinikk fysioterapi. Har tilbud til pasienter som har/har gjennomgått større operasjoner/ ortopediske inngrep, pasienter som har gjennomgått store inngrep eller omfattende behandling og som har rehabiliteringsbehov, pasienter med inflammatoriske revmatiske lidelser, pasienter med ikke-inflammatoriske lidelser/muskel-skjelettlidelser, pasienter med hjerneslag, pasi-

14 Satser langsiktig Kommunene 14 og de private institusjonene blir sentrale i Helse Nords videre satsing på å utvikle tilbudene innen habilitering og rehabilitering. Renate Alsén Øvergård Tekst Fra politisk hold har det kommet sterke signaler om å satse på rehabilitering. I Helse Nord var de allerede i forkant med kronikersatsingen, fordi de vurderte selv at dette var viktig. Historisk sett har helsevesenet dreid seg om å redde liv, og få det akutte på plass. Utviklingen både i Norge og andre land er at det satses faglig på rehabilitering i stadig større grad., sier Knut Tjeldnes, rådgiver i Helse Nord. Rehabilitering i nord Rehabiliteringsrådgiver Audhild Høyem svarer på telefoner om rehabilitering og guider folk videre i systemet. Kronikersatsingen Nå er det igangsatt en nasjonal strategi for rehabilitering , der man er opptatt av at flere grupper skal få rehabilitering. For å få dette til må kommunene sterkere på banen, og samarbeidet med de private helseinstitusjonene fortsatt være godt. Rådgiver Knut Tjeldnes i Helse Nord Det kan ikke være så stort press på sykehusene når det gjelder rehabilitering. Det klarer de ikke. Det ligger i samhandlingsreformen at kommunene skal på banen og ta seg av en større del av rehabiliteringstilbudet enn i dag. Vi håper at mye skal kunne løses der folk bor, men det er en utfordring at kommunene er så små, og at økonomien er så forskjellig, sier Tjeldnes. Ansvar til kommunene Spesialisthelsetjenesten skal fortsatt ta seg av slikt som det ikke er naturlig at kommunene tar seg av. For eksempel forventer man ikke at kommunene har nevrologer og andre spesialister som rehabiliteringspasienter ofte trenger. Kommunene skal derimot ta seg av pasienter der det ikke er naturlig at spesialisthelsetjenesten tar dette ansvaret, som mest mulig alminnelige tjenester hvor spisskompetanse ikke er nødvendig. Har du for eksempel kroniske smerter, så kommer du inn på sykehuset for å få en undersøkelse og en avklaring av diagnosen. Dette er ikke direkte rehabilitering, men et ledd i å få det. Etterpå kan det kanskje bli et opphold på kurbadet i Tromsø eller på Helsesportsenteret i Valnesfjord, før man kommer til hjemkommunen igjen. I kommunen får man hjelp av fagfolk når man kommer hjem. Det være seg fysioterapi eller psykologer. Men man trenger ikke å ha vært innom sykehus for å kunne benytte seg av tilbud i kommunen. Private helsetjenester Når det gjelder de private rehabiliteringstjenestene så har Helse Nord startet en ny avtaleprosess. Vi er interessert i langsiktige avtaler med rehabiliteringsinstitusjonene. De er en viktig del av rehabiliteringstilbudet. Flere av de er eid av private organisasjoner som selv startet opp fordi det offentlige gjorde lite for disse pasientgruppene. Tjeldnes mener Helse Nord i stor grad har lyktes med handlingsplanene og har fått mange tiltak på plass. Vi har fulgt opp handlingsplanene siden i Men det var ett år vi ikke hadde penger; i 2007, og da fikk vi ikke til noen nye tiltak. Men ellers har vi støttet opp om dem. For 2010 kan jeg ikke spå. Men fra politisk hold pålegges vi å styrke rehabiliteringen, og de påleggene følger vi nøye. Her er de seks private institusjonene i nord. Opptreningssenteret i Finnmark. (Alta) Skibotnsenteret Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (Tromsø). Salangen HelseRehab Valnesfjord Helsesportsenter Nordtun HelseRehab (Engavågen). Gir pasientene Pasientene skal leve livet, ikke bruke tid og krefter på å koordinere hjelpen de trenger, sier rehabiliteringsrådgiver Audhild Høyem. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Hverdagen skal bli lettere for personer i en habiliterings- eller rehabiliteringsprosess. De nye stikkordene for samhandling er «Individuell plan» og «Koordinerende enhet». Personer som er i en habiliterings- og rehabiliteringsprosess trenger spesiell oppfølging siden det dreier seg om lange forløp og komplekse tilstander. Det er viktig med sammenheng og kontiniutet i tiltakene, forteller rehabiliteringsrådgiver Audhild Høyem i Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Koordinerende enhet (KE) og Individuell plan (IP) er iverksatt for å bedre tilbudene til personer med langvarige behov for koordinerte tjenester. Koordinerende Enhet En koordinerende enhet skal ha oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i regionen, og være et kontaktpunkt, altså noen som kan guide folk videre i systemet. Kommunene er pålagt å etablere en slik enhet, men det er dessverre ikke alle som har fått dette på plass, sier Høyem. Individuell Plan Individuell plan kommer dermed inn. Dette er en plan som skal inneholde hver enkelts mål, ressurser og behov for tjenester, og en koordinator har ansvaret for å «sy» dette sammen. IP handler om at brukerne skal ha en samordnet tjeneste rundt seg. Mennesker som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan dersom de ønsker det. Da er det snakk om mer enn bare fysioterapi. Det er mange funksjonshemmede eller pårørende som opplever at de sitter med et helt kontor og er administrator for å koordinere tjenester. Og jo flere tjenester en bruker trenger, jo viktigere er det at det er en sammenheng. For eksempel kan det dreie seg om et funksjonshemmet barn som trenger drosje til skole og andre helsetilbud, hjelp på skolen og i hjemmet, fysioterapi og andre helsetjenester. Mange som har fått IP er fornøyde.

15 15 tid til å leve De kan bruke livet til å leve og ikke til å være administrator. En koordinator kan være alt fra en sykepleier, til helsesøster eller fysioterapeut for å nevne noe. Brukeren kan selv komme med ønsker om hvem dette skal være. Informasjonsportal En stor del av arbeidet i regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, er å gi informasjon. Høyem har laget en informasjonsportal om rehabilitering i Nord-Norge på nettsidene til Helse Nord. Informasjonen omfatter blant annet navn og adresser til koordinerende enheter eller kontaktpersoner for ReHabilitering i alle kommuner, samt nyheter og annen relevant informasjon. Nettsiden er en fellesressurs for helsepersonell og pasienter. Høyem sitter også med informasjonstelefonen for ReHabilitering. Den kimer ofte på kontoret. Det er blant annet fastleger, pasienter og pårørende som ringer. De har spørsmål om alt fra hva som finnes av rehabiliteringstilbud til hvilke skjemaer som må fylles ut, og om egenandelen ved private tilbud. Høyem guider dem videre i systemet. I tillegg sender hun ut nyhtesbrev hvert kvartal med informasjon om nye tilbud. Individuell plan Personer som har behov for langvarige og koordinerte helse- og eller sosiale tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan (IP) skal inneholde en oversikt over mål, ressurser og behov for tjenester. Brukeren har rett til å være med på å lage planen. Planen skal være et verktøy for samarbeid mellom bruker og tjenesteapparat. Den skal styrke samhandlingen for at brukeren skal få sine behov dekket. En koordinator skal til enhver tid ha hovedansvaret for oppfølging av planen. Koordinerende enhet En koordinerende enhet skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og helseregionen. Enheten skal være et kontaktpunkt for samarbeid. Den koordinerende enheten skal sørge for at tjenestene som en bruker trenger, skal sees i sammenheng, og at det er kontinuitet i tiltakene over tid. Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. Prosjektleder og pedagog Eirik Øvernes ved NST har vært med på å lage nettstedet. Kokebok for individuell plan Narsjonalt senter for samhandling og telemedisin har sammen med Helse Midt- Norge utviklet et nettsted med kokebok for individuell plan. Dette nettstedet er for alle som har befatning med IP å gjøre. Det være seg pasienter, pårørende, helsepersonell eller koordinatorer av IP, forteller Eirik Øvernes, pedagog og prosjektleder ved NST. Her kan man hente ut informasjon om alt fra juridiske forhold til rettigheter til en punktvis «kokebok» om hvordan man lager en individuell plan. I tillegg finnes det kortfilmer som illustrerer typiske situasjoner innenfor emnet. Diskusjonsforum Prosjektet ble startet på bakgrunn av at det er varierende kunnskap om IP i kommunene. Her vil de kunne få bred informasjon, og slipper å hente inn brosjyrer og dokumenter. Vi prøver via nettstedet å svare litt på utfordringene som kommunene har opplevd. Vi har også opprettet et diskusjonsforum som skal være en møteplass, forteller Øvernes. Bygge kunnskap Han håper at nettestedet skal være med på å bygge opp kunnskap om temaet slik at terskelen blir lavere for å ta dette i bruk eller å være koordinator. Dette arbeidet er så viktig, og det er viktig å få bygd opp en plan rundt de som trenger langvarig rehabilitering. At det finnes en plan om hva som skal skje når vedkommende for eksempel kommer i pubertetetn, eller flytte hjemmefra. Det handler om forutsigbarhet i hverdagen.

16 16 Rehabilitering i nord Rehabiliteringstilbud for personer med Huntingtons sykdom Mål: Å gi tilbud med intensiv trening for å vedlikeholde nåværende funksjonsnivå lengst mulig. Kontaktperson: Kompetanseoppbygging og fagutvikling i forhold til diagnosen CFS/ME Mål: Å heve kompetansenivået hos aktuelle faggrupper Kontaktperson: Rehabiliterings I Helse Nord pågår det en rekke rehabiliteringsprosjekter på ulike nivå. Felles for disse er at de tilfører regionen viktig kunnskap innenfor et fagområde som er i sterk vekst og utvikling. Her finner du en oversikt over pågående rehabiliteringsprosjekt i Helse Nord pr. oktober Bruk gjerne denne oversikten til å kontakte prosjektledere og få innsikt og kunnskap om enkeltprosjekter. Tverrfaglig samarbeid mellom fysioterapeut og synspedagog i behandling av hjerneslagpasienter Mål: Å finne sammenhengen mellom syn og motorisk funksjon Kontakperson: Bonusprosjektet funksjonstrening av eldre Mål: Å evaluere hvor mye eldre kan opprettholde god funksjon fysisk og mentalt gjennom regelmessig treningsprogram. Kontaktperson: Krefter i bevegelse Mål: Å bidra til at barn og unge med kreftsykdom raskest mulig gjenvinner funksjon og god livskvalitet Kontaktperson: Seksualitet og forebygging av seksuelle overgrep Mål: Å lage håndbok til alle kommuner i Finnmark. Kontaktperson: Rehabiliteringsnettverk Midt-Troms Mål: Kompetanseheving innen tverrfaglig geriatrisk rehabilitering Kontaktperson: Intensiv motorisk trening av barn med cerebral parese Mål: Å evaluere effekten av gangtrening på tredemølle hos barn med CP. Kontaktperson: Tilgjengelighet i nasjonalpark. Friluftsliv for funksjonshemmede Mål: Å øke tilgjengelighet og naturopplevelse for alle i Sjunkhatten Barnas nasjonalpark Kontaktperson: Lymfødembehandling til kroniske diabetesleggsår Mål: Å utvikle kurs for pleiepersonell Kontaktperson: Kunnskap og samhandling Mål: Kommunikasjon og samarbeid mellom sykehus og kommuner ved geriatriske tilstander Kontaktperson: ibedrift Å benytte arbeidsplassen som arena for helseinformasjon og forebyggende intervensjon ved uspesifikke muskel- og skjelettplager. Kontaktperson: CFS/ME Mål: Gruppebasert tilnærming til brukere med utmattethet. Kontaktperson: Overgang fra ungdom til voksen for personer med lett utviklingshemming Mål: Å utvikle metoder for bedre faglig tilbud til målgruppen. Kontaktperson:

17 Rehabilitering i nord 17 prosjekt gir kunnskap Sammen rehabiliteres vi i Nordens Paris Mål: Å lage et varig gruppetilbud til kreftpasienter i samarbeid med Tromsø kommune. Kontaktperson: Kompetanseutviklings-prosjekt kronisk utmattelsessyndrom Mål: Å øke kompetansen hos helsepersonell som jobber med pasienter som har kronisk utmattelsessyndrom. Kontaktperson: Rehabilitering for kreftpasienter i Helse Nord Mål: Å utvikle et tilbud for kreftrehabilitering etter sykehusopphold. Kontakperson: Arbeidsrettet rehabilitering som dagtilbud Mål: Å mestre arbeidssituasjon i en tilbakeførings-/arbeidssøkerfase. Kontaktperson: Virker synsforstyrrelser inn på hvordan hjerneslagpasienter beveger seg? Mål: Å utforske hvordan synsforstyrrelser virker inn på hvordan hjerneslagspasienter beveger seg. Kontaktperson: Oppfølgingsrehabilitering av kols Kontaktperson: Blivende kompetanse Mål: Å utvikle en modell for kompetanseoverføring mellom sykehus og kommuneh elsetjenesten Kontaktperson: Atlet-studien Mål: Å finne ut om personer med inkomplett ryggmargskade kan lære å gå. Kontakperson: Veien videre Mål: Å utvikle nytt rehabiliteringstilbud til kreftpasienter Kontaktperson: Salangen HelseRehab møter fremtiden omstilling og utvikling Mål: Å utvikle nye opptrenings- og rehabiliteringsprodukter ved Salangen HelseRehab. Kontaktperson: Rehabiliteringstilbud til kreftpasienter Mål: Styrkende rehabilitering mestring. Kontaktperson: Lærings- og mestringssenteret, UNN Mål: Å utvikle nye lærings- og mestringstilbud innenfor følgende områder: Revmaskole for Wegeners Granulomatose Kontaktperson: Revmaskole for ungdom Kontaktperson: Helsesamling for barn/voksne med ryggmargsbrokk/hydrocephalus Kontakperson: IKT-nettverkssamling for nærpersoner til brukere Kontaktperson: Mestringskurs for brystkreftopererte Kontaktperson: Mestringskurs for prostatakreftopererte Kontaktperson: Familiesamling for barn med cerebral parese Kontaktperson: Senskader poliomyelitt Kontakt: Pårørendekurs for brukere med erhvervet hjerneskade med kognitiv svikt Kontaktperson: Pårørendekurs for brukere av rehabiliteringstjenesten psykisk helse Kontaktperson: Slagrammede og deres pårørende Kontaktperson: Pårørende til utviklingshemmede v/avdeling for spesialisert habilitering, UNN Harstad Kronisk utmattelsessyndrom (ME/CSF) Kontaktperson: Unge slagrammede Kontaktperson: Å flytte fra foreldrehjemmet Kontaktperson: Å leve med slag Kontaktperson: ADHD/ADD foreldrekurs Kontaktperson: Asperger foreldrekurs Kontaktperson: Aspergers ungdomsgruppe Kontaktperson: Mestring av livet for unge med kreftdiagnose Kontaktperson:

18 18 Rehabilitering i nord Trente seg tilbake i arbe Han våknet opp med hjerneslag. Nå er fysioterapeut Roy Arntzen tilbake i jobb gjennom hard trening og synsrehabilitering ved UNN i Harstad. som mangler sidesyn, og hvordan vi kan lage gode kontrastforhold i spisesituasjoner, forteller sykepleier Kirsti Skaanes. Når vi alle har samme informasjon om pasienten, og vet hva som er gunstig for hans eller hennes rehabiliteringspross, kan vi jobbe i samme retning, påpeker fysioterapeut Tove Hofsøy. Helsedirektoratet Tekst Ole Petter Barø Høgset foto Det kjentes ut som han var i en karusell. Alt snurret rundt da Roy Arntsen våknet en vintermorgen i fjor. Fysioterapeuten klarte ikke å stå på beina. Han krøp over gulvet til telefonen for å ringe etter hjelp. Heldigvis kom jeg raskt til sykehuset. Jo tidligere du kommer til lege, jo større sjanser er det for at det skal gå bra, forteller Roy Arntsen, ett år etterpå. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Harstad ble det konstatert hjerneslag. Da han våknet på sykehuset, hadde han store synsproblemer. De fleste som får slag, blir lam i en fot eller arm. Jeg mistet kontroll over øyemuskulaturen. Alt var bare striper, og de hoppet både opp og ned og hit og dit. Jeg hadde også problemer med dobbeltsyn, forteller han. Roy Arntsen trodde ikke det var mulig å gjøre noe med det og avskrev muligheten for å få hjelp. Men sykehuset i Harstad driver synstrening av slagpasienter og har egen synspedagog i sitt tverrfaglige team. Sjelden utredet Først ble den praktiske synsfunksjonen grundig utredet. Deretter begynte Roy Arntsen med synstrening. Sammen med synspedagogen trente han ofte flere ganger daglig og på flere forskjellige måter for å styrke kontrollen over øyemuskulaturen. Bjørg Steiro er tverrfaglig leder for rehabiliteringsavdelingen ved sykehuset i Harstad. Foto: Thor- Wiggo Skille Det var egentlig spesialisert fysioterapi på øynene vi drev med. Midlene var enkle, men treningen krevende, forteller fysioterapeuten. En grundig utredning av den praktiske synsfunksjonen kan også gi verdifull informasjon til både ergoterapeut, fysioterapeut, logoped og pleiere, sier synspedagog Kari Iversen. For synsrehabiliteringen foregår ikke alltid bare sammen med synspedagogen, men det kan også være treningstimer der andre fagpersoner er med. Mange ulike yrkesgrupper har jobbet rundt Roy Arntsen i hans rehabilitering. Simuleringsbrille Da var det viktig at alle kjente til hvordan synsproblemene påvirket hverdagen hans, sier Iversen. Hun laget en simuleringsbrille til terapeutene og pleierne slik at de selv kunne få erfare hvordan verden så ut med Roy Arntsens problemer. Også for oss pleiere er det viktig å legge opp det daglige stellet og arbeidet best mulig med tanke på synsfunksjonen. Det er viktig at vi vet hvordan vi skal opptre, og hvordan vi kan gjøre hverdagssituasjonene til en del av treningen. Det handler om helt enkle ting. Som for eksempel hvilken side vi plasserer oss på i forhold til en pasient «Det har jo vært en sorgprosess å få livet snudd opp ned på denne måten, og ikke kunne fungere som før. Men det føles godt å kunne bidra og være til nytte for andre» Roy Arntzen Tverrfaglighet Bjørg Steiro, tverrfaglig leder ved Rehabiliteringsavdelingen, understreker at tverrfaglighet er et overordnet mål. Og hun er klar på at det krever mye av de enkelte fagpersonene. I mange tilfeller er man den eneste fra sin faggruppe i ansvarsgruppen, og den eneste som kan ivareta sitt fag. Samtidig lærer vi mye av hverandre, på tvers av faggruppene, sier hun. Flittig pasient Roy Arntsen var en ivrig rehabiliteringspasient, som trente flittig, både på egen hånd og sammen med terapeuter og pleiere. Han brukte også omgivelsene og rommet rundt seg, til for eksempel balansetrening. Som fysioterapeut har han selv god innsikt i hvor viktig det er med egen innsats. Jeg visste hele tiden at det er mulig å bli bedre etter et slag, men det krever hardt arbeid og mye trening, sier han. Fysioterapeut Tove Hofsøy karakteriserer ham som en ivrig pasient. Egeninnsatsen har helt klart stor betydning for rehabiliteringsprosessen, påpeker hun. For Roy Arntsen var ønsket om å komme tilbake i jobb en viktig drivkraft. Uføretrygd anså han som helt uaktuelt. Nå jobber han 30 prosent og regner med å trappe gradvis opp. Ettervirkninger Synsfunksjonen hans er normalisert. Den delen av treningen er han ferdig med. Han er fortsatt i en rehabiliteringsprosess, men nå er det andre ting som står i fokus. Målet er full jobb, men han vet ennå ikke om\ han vil klare det. Han merker ennå ettervirkningene av slaget. En blir helt enormt sliten og trøtt etter et slag. Jeg må jobbe med hvordan jeg skal prioritere energien og kreftene mine, sier han. Han innser også at livsførselen og tempoet nok var med på å forårsake sykdommen. Det var fullt kjør og full pepp hele tiden. Jeg valgte å overse signalene og tenkte ikke på at det ikke var særlig lurt, sier Roy Arntsen. Han har hatt mange dype og lange samtaler med ergoterapeut Bente Pettersen om livet og jobben. De har snakket mye om målet med rehabiliteringen. Roy Arntsen har innsett at han må lære seg å leve litt annerledes enn før. Nytt syn på rehabilitering Nå samarbeider Bente Pettersen og Roy Arntsen om å lage et undervisningsopplegg for unge slagrammede. Det gir meg mye å kunne bruke mine egne erfaringer på denne måten. Det har jo vært en sorgprosess å få livet snudd opp ned på denne måten, og ikke kunne fungere som før. Men det føles godt å kunne bidra og være til nytte for andre, forteller Roy Arntsen. Han medgir at han har fått et nytt syn på rehabilitering. Det er mer dyptpløyende, og prosessen favner bredere enn jeg trodde. Da synspedagogen begynte sitt arbeid, så skjønte jeg ikke hva det dreide seg om. Men jeg hadde jo aldri vært der jeg er i dag uten den treningen!

19 19 id «Jeg visste hele tiden at det er mulig å bli bedre etter et slag, men det krever hardt arbeid og mye trening.» Roy Arntzen Klinikksjef ved Rehabiliteringsklinikken Jorun Støvne Pettersen i et av opptreningsrommene ved UNN. Det satses hardt på rehabilitering i framtiden, og man er opptattav at flere pasienter skal få dette når de legges inn på sykehusene. Tung satsing på sterk tenåring De siste årene har det vært en stor utvikling innen rehabilitering. I framtiden vil det satses enda mer. Renate Alsén Øvergård Tekst og foto Spesialiserte tilbud innen rehabilitering er en «ung» spesialitet i sykehusene. Det har bare eksistert i femten år. Per i dag er det 270 ansatte på UNN ved Rehabiliteringsklinikken, det er én sengepost i Harstad og én i Tromsø, samt alle fysioteraputene og ergoterpeutene som jobber på sykehuset, sier klinikksjef ved Rehabiliteringsklinikken, Jorun Støvne Pettersen. Klinikken gir tjenester til hele UNN. Alt fra barn til geriatriske pasienter. Og som universitetssykehus har UNN regionale oppgaver fra Helgeland i sør til Kirkenes i nord. I framtiden vil det være viktig for UNN å ivareta nettopp denne regionale oppgaven, sier klinikksjefen på spørsmål om hva UNN tenker om framtiden for nordnorske pasienter som trenger rehabilitering. Samhandling Vi forventer ikke at det finnes kompetanse overalt, og derfor er det viktig for oss å ivareta de regionale oppgavene, og ha den spisskompetansen som trenges for nettopp dette. Å forbedre samhandlinga med andre rehabiliteringstilbud vil også være viktig. Som kommunehelsetjenesten, lokalsykehus og private opptreningsinstitusjoner som får pasienter etter rehabilitering på UNN. Vi tenker jo at de skal komme raskere tilbake til kommunen, og da må det bygges opp flere tilbud i kommunehelsetjenesten. Den tyngste rehabiliteringsperioden tar vi her, men så må pasientene overflyttes enten til tilbud i hjemkommunen eller til en privat opptreningsinstitusjon. I dag er det ofte ikke noe å flytte pasientene til, og ofte mister de det tverrfaglige. Vi håper at samhandlingsreformen skal være med på å bidra til flere tilbud i kommunen, sier Støvne Pettersen. Roy Arntsen mistet kontrollen over øyemuskulaturen etter slaget. Men synsrehabilitering ved UNN Harstad har hjulpet. Nå samarbeider han med ergoterapeut Bente Pettersen om et undervisningsopplegg for slagrammede. Mer forskning må til Internt i UNN skal det også arbeides med rutiner og samhandling. Vi må samhandle godt internt slik at vi er en forutsigbar samarbeidspartner i systemet. Våre rutiner må forbedres med møter mellom avdelingene, og vi må strømlinjeforme pasientforløpene, slik at de opplever et tilpasset tilbud. Det skal være så få flaskehalser som mulig. Sist men ikke minst håper Støvne Pettersen at de skal klare å stimulere til økt forskning på området. Rehabiliteringsmedisin er et forskningssvakt område siden det er en ung spesialitet. Det er få fagpersoner, som samtidig skal drive forskning. I 2008 ble det opprettet en regional forsknings- og kompetanseenhet på UNN. Hit er det dedikert ressurser, og vi håper å få opp forskningen innenfor området, sier klinikksjefen.

20 Velg Universal Contour Wrap og på kun 2 timer garanterer vi at du vil tape minst 15 cm! Om du ikke gjør det, betaler du heller ikke for behandlingen! Dette høres kanskje for godt ut til å være sant, men med et gjennomsnittlig tap på mellom cm etter første behandling, er vi sikre på at du vil bli imponert! Vi garanterer at tapet vil holde seg i 30 dager*. Slik at du kan nyte godene av din investering i lang tid etter din første behandling! For garantiens gyldighet kontakt: essens dagspa Grønnegata 27, 9008 Tromsø Tlf Er make-up tatovering noe for meg? 90% av alle kvinner bruker kosmetikk hver eneste dag og uten unntak synes vi alle at vi ser og føler bedre ut med litt make-up, om det så bare er ett lett strøk med lipgloss eller en dasch maskara. Make-up gir utviltsomt enn boost til vår selvfølelse. Mange kvinner tror semi-permanent make-up vil vises for det det er, vi beviser at du ikke har noe å bekymre deg over. Med 10 års erfaring i make-up tatovering og make-up er Elisabeth Kristiansen og hennes team av konsulenter hos essens dagspa de rette til å skape en lett og naturlig look som betyr farvel til smusset eye-liner og utglidd lebestift. Si hei til åpne, klare øyner, velformede bryn og definerte lepper. Vi kreerer alternativer for deg, ønsker du en mer spenstig look eller farger er dette også en oppgave for oss. Se mer informasjon og priser på vår nettside: LYST Å GJØRE NOE MED HUDEN DIN? START MED EN KONSULTASJON HOS DIN HUDTERAPEUT! Av: Lill-Heidi Jentoft, Kommentarer: Dr. Jennifer Linder MD, Dermatolog. Dr. Linder driver privat praksis i Scottsdale, Arizona og Sitter i fakultetet til The Department Of Dermatology ved universitetet i California. Er også Sjefsforsker for PCA SKIN. Nå er tiden inne for å fornye huden din. Om huden din er tørr, eller har rynker og linjer, grove porer og småurenheter, fortvil ikke! Vi har problemløsningene huden din trenger! Det finnes flere ulike veier til sunn og strålende hud, alle metodene vi forteller om i denne artikkelen er de mest populære og anerkjente behandlingene på verdensbasis når det gjelder hudfornyelse! HUDSLIPING Overfladiske og medium dype hudslipinger kan utførers på områder som ansikt, hals og armer. Dette områder som er utsatt for sol som i tillegg til å gjøre oss brun og fin fremskynder aldringsprosessen! Hudsliping er mest effektiv for deg som er tidlig i aldringsprosessen eller for deg med milde arr, sorte prikker og store porer. Prosedyren er egnet for etniske og lyse hudtyper. For å forbedre huden din trenger du som oftes en kur. Hjemmeprodukter og regelmessige behandlinger for å vedlikeholde resultatene er en nødvendighet. Koster fra kr 990,- VEKK MED DE DOVNE CELLULITTER OG VALKER Noen cellulitter er mer gjenstridig enn andre - surprise!- de sitter på områder vi kvinner hater å ha dem på,- lår, rumpe. hofter, overarmer og ofte har vi ogå små fettputer rundt knær, armhuler og ankler. Uansett hvor flink man er med kosthold og trening så skrumper disse feminine fettdepoter ikke inn, de blir tvert imot mer fremtredene. NÅ VET VI HVORFOR, de inneholder dovent fett, og vi vet også hvordan man kvitter seg med det. Man kler på seg en hvit bodystocking, legger seg ned på benken og lar maskinen starte. Allerede etter første behandling føler mange seg lettere og hos mange sitter klærne løsere. Vi snakker om Endermologie Lippomassasje. Vi har selv lagt ben og rumpe til en test, og vi har også hørt hva TRIVSEL MED EGEN KROPP Trening og godt kosthold er ikke alltid nok. Stadig flere søker nå til EuroCosmetic AS klinikk for plastisk kirurgi for å fikse på det de gjerne skulle sett anderledes. - Det er ingen tvil om at terskelen for å søke plastikkirurgiske inngrep er blitt lavere, sier daglig leder Mette Eriksson. En del av forklaringen er endring i holdninger og at folk har bekjente som har oppnådd gode resultater med plastisk kirurgi. Før Etter KJEMISK PEELING Visste du at den berømte kjemiske peelingen kommer i tre smaker (lett, medium og dyp)? Generelt gjelder regelen desto dypere den kjemiske peelingen jobber desto mer imponerende blir resultatet! Men husk også regelen desto dypere peelingen jobber desto mer ubehag under behandlingen opplever du, samt at huden din trenger lengre tid på å komme seg etter prosedyren. Lette kjemisk peelinger eller populært kalt lunsj peelinger er fantastisk på kviser, sorte prikker, arr, og fine linjer og rynker. De virker også meget bra på pigmentflekker og ujevn tørr hud. Disse fjerner kun det ytterste hudlaget. Behandlingen gir glatt, myk og strålende hud. Arr, solskader, pigmenteringer og fine linjer er indikasjoner med meget gode resultater, behandlingen må gjentas om du ønsker å jobbe med hudfornyelse. Koster fra kr. 990,-. Lette til medium dype peelinger kalt TCA og Jessner`s Peelinger er generelt brukt til å behandle hud med moderate solskader som rynker, linjer, pigmenteringer og/eller ujevn hudtone. Koster fra kr 990,-. Dype kjemiske peelinger som rene TCA og Phenol Peeling utføres kun av leger og gir en fantastisk hudfornyelse på fremtredene hudaldring! Det beregnes fra 2-4 ukers en av Europas annerkjente fedmeforskere har å si om hva som skjer under overflaten. Professor Max Lafontan resarch unit U858 i Toulouse, Frankrike forklarer at fettceller over tid kan bli lat, dette fettet samler seg i klynger og blir fanget i sammenpresset bindevev med dårlig sirkulasjon og harde kollagenfibre. Når en kvinne slanker seg taper hun fett fra overkroppen. Det bildet kjenner vi godt, bryst mister fylde, ansikt henger. Men der vi har typiske fettdepoter, omkring mage og underkropp skjer det lite, fordi fettet er dovent. Stor etterspørsel i nord Stor etterspørsel i nord har gjort at EuroCosmetic AS har åpnet filial i Tromsø. Vi har konsultasjoner hos essens dagspa og gjør behandlinger på Ishavsklinikken. Time bestilling kan gjøres direkte til essens eller EuroCosmetic på telefon Les mer Moderne kombinasjonsbehandlinger er i stadig økende interesse. Hva med 10 minutters Quick-Fix hvor legen kan behandle sinterynker, folder og friske opp huden uten at man trenger å ta seg fri fra jobb eller sosialt liv. Vi utfører også Sculptra som kan bygge opp tapt volum i ansiktet. Dette kan i mange tilfeller erstatte ansiktsløft. ANNONSE rekonvalensetid etter behandling. Koster fra kr. 5000,-. LASER OG IPL Laser fornyelse fjerner også øverste del av hudlaget slik at man glatter ut linjer og rynker. Laserlyset stimulerer underhuden vår til å fornye seg. Egner seg best for lyse hudtyper på grunn av bivirkninger som hyperpigmenteringer på sensitive hudtyper. Det beregnes fra 2-4 ukers rekonvalesens etter behandling. Koster fra kr 6000,-. IPL- intensivt pulserende lys, er en behandling som jobber mye på samme måte som Laser lys, bare ikke med samme styrke og dermed med kortere rekonvalesens tid. IPL er effektiv på samme konstitusjoner som laser men krever flere behandlinger. Det beregnes fra 0 14 dager rekonvalesens. Koster fra kr 2000,-. Begge behandlingene gir gode resultater på pigmentflekker og brukes også på uønsket hårvekst. Jeg foretrekker lette til medium kjemiske peelinger i serier fordi de tillater klientene å gå på jobb, og føle seg vel selv i prosessen etter behandlingen hvor hudfornyelsen finner sted! Dr. Linder Hvordan oppnår jeg frisk og strålende hud? Jeg vil anbefale PCA Sensi Peel. Sensi Peel fjerner døde hudceller og booster huden din med fuktighet, resultatet holder seg i flere uker etter en behandling. - Dr. Linder Ved å indope ett slags kunstig blodkar kunne Professor Lafontan følge hvordan det harde vevet løsnet og det dovne fettet etter lippomassasjen ble frigjordt fra depotene og kunne forbrennes. Hundrevis av kliniske studier og FAD godkjenning bekrefter effektiviteten av Endermologie Lippomassasje som idag anvendes over hele verden og har glattet ut og formet figuren på tusenvis av kvinner- noen av dem med berømte bakdeler. EN RIKTIG "STAR TREATMENT" FOR ALLE Filmstjerner og toppmodeller har som alle andre sine svakheter. Stjernetrener Gunnar Peterson i Beverly Hills uttaler at problemsoner hos hans klientell tidligere måtte redigeres på bilder, jobber han nå med Endermologie Lippomassasje i tilegg til trening for å oppnå de beste resultater. Blant hans klienter er foruten Jennifer Lopez også Amber Valetta og Gwen Stefani. Menn er også igang med behandlingen, de har jo også sine "love handlers". Brystproteser med garanti mot innkapsling, gir økt trygghet for kvinner. EuroCosmetic tilbyr alle typer plastikk kirurgi. Pris Pris er viktig men viktigst er kirurgens dyktighet og erfaring. Ansvarlig plastikkirurg på EuroCosmetic er Marcus Eriksson. Han ble overlege på Plastikkir. avdeling på Regionsykehuset i Tromsø allerede i år gammel. Han har foretatt mer enn plastikk- kirurgiske inngrep og er en av de mest rutinerte plastikkirurger i Norge. På laget har han blant andre også Dr. Stephan Truedsson som har lang erfaring innen estetisk medisin. Elisabeth Kristiansen make-up artist/ linergist Marcus Eriksson Ansvarlig plastikkirurg Mette Eriksson daglig leder Nye metoder og garanti Laser-lift det siste innen ansiktsløft med bruk av innvendig laser Grønnegata 27, 9008 Tromsø Tlf

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF

Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene. Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Revmatologi ved de private rehabiliteringsinstitusjonene Knut Tjeldnes seniorrådgiver, fagavdelingen Helse Nord RHF Tilbud ved rehabiliteringsinstitusjonene Pasienter i habiliteringstjenestens målgrupper

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019

Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref.: Vår ref.: 2014/1774/THA004 Dato: 13.10.2014 Høringsuttalelse - fagplan for revmatologi Helse Nord 2014-20192019 Vedlagt er Nordlandssykehusets høringsuttalelse

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Hvorfor nettverk? Første skritt. Oppstart. Hvorfor nettverk? (forts) 23.06.2011

Hvorfor nettverk? Første skritt. Oppstart. Hvorfor nettverk? (forts) 23.06.2011 Leder AU Regionalt fagnettverk for kreftrehabilitering Trude Kristiansen, Nordlandssykehuset Bodø Bakgrunn Egen arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet Nasjonalt fokus Det har vært iverksatt flere tiltak,

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Innspill til «Høring utkast til

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM for på UNN VÅREN 2015 PROGRAM Erik Hardeng Kristin Jensen «Da mannen min var innlagt på sykehuset var det så fint for meg og ha en plass og gå til. Nå er han borte og livet mitt er halvt. Heldigvis er

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten

Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Praksisarenaer i primærhelsetjenesten Dekanmøtet i medisin 2014 Inger Njølstad Prodekan utdanning medisin og odontologi Helseprofesjonsutdanningenes hovedoppqaver Forskningsbasert utdanning for dagens

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester.

Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. Vedlegg 3 b til samarbeidsavtalen Samarbeid om inntak, innleggelse og behandling av pasienter med behov for psykiske helsetjenester. 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND

KOMPETANSEREKKE FOR KUNNSKAPSPARKEN HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER HELGELAND KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND KOMPETANSEREKKE FOR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTER MO I RANA o 21. JANUAR HJELPEAPPARATETS MØTE MED KREFTPASIENTEN o 2. FEBRUAR KREFTSYKDOMMER OG BEHANDLINGSMETODER

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Kommunenes bestillinger

Kommunenes bestillinger Kommunenes bestillinger Evne til tverrprofesjonelt arbeid Kunnskap om velferdssystemet og helhetlig forståelse av rammene Kompetanse i å arbeide med personer med sammensatte behov Utdanningsmeldingens

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse Utviklingstrekk diabetes Økningen av forekomsten av type 2-diabetes er dramatisk Behandlingen

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer