SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Nasjonal journaltilgang for pasienter. 23. februar 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Nasjonal journaltilgang for pasienter. 23. februar 2011"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Nasjonal journaltilgang for pasienter 23. februar 2011 InnoMed, Helse Midt-Norge, MTFS, 7489 Trondheim Telefon: , Fax: ,

2 2 RAPPORT - Forprosjekt Prosjekttittel: Nasjonal journaltilgang for pasienter Prosjektområde: Pasient selvbetjening Dato 23. februar 2011 Utarbeidet av: Sissel Jor Status: - 2

3 3 Innhold 1 SAMMENDRAG OM OMRÅDET BAKGRUNN NASJONAL HELSEPORTAL HELSENORGE.NO DEN DANSKE LØSNINGEN SUNDHED.DK MÅLSETTING MED PROSJEKTET FORPROSJEKTETS MÅLSETTING TILDELING AV MIDLER ORGANISERING AV PROSJEKTET PROSJEKTORGANISERING FORANKRING RESULTATET FRA PROSJEKTET FORANKRING TILGJENGELIGGJØRING AV JOURNALINFORMASJON Arbeidets organisering og gjennomføring Anbefaling Vurderinger AVGRENSNING MOT ANDRE NASJONALE PROSJEKTER STANDARDISERT LØSNING Standardiseringsbehov Arkitektur EKSEMPLER: SUNDHED.DK ARKITEKTUR TEKNOLOGIANALYSE - MINJOURNAL FORRETNINGSMODELL FINNES DET INTERESSERTE BEDRIFTER FORSLAG TIL VIDEREFØRING KONFERANSE OM NASJONAL JOURNALTILGANG SUNDHED.DK

4 4 1 Sammendrag Pasienters tilgang til egne medisinske opplysninger er både en rettighet og en mulighet for økt aktivering i egen helse. Elektronisk adgang kan tilrettelegge for dette. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener også at denne typen pasientportalen kan bidra til håndtering av helseutfordringene som står foran oss både i vesten og i den tredje verden. Den globale trenden innen helse går på desentralisering av tjenester til pasientens hjem. 1, 2. Helse Sør-Øst RHF besøkte Kaiser Permanente høsten 2010 og der rapporteres det om reduksjon i antall besøk med 20 % etter at de tok i bruk elektronisk kommunikasjon med pasienten. Pasienten er helsevesenets mest uutnyttede ressurs. De både ønsker og trenger tilgang til informasjon og dialog med helsevesenet i. Slik tilgang forbedrer tilliten mellom lege og pasient, bidrar til jevnbyrdighet i dialogen mellom dem, har en positiv effekt på medisinbruk, pasientopplæring og kan bidra til bedre livskvalitet og bedre håndtering av kroniske lidelser. Norsk revmatikerforbund begrunner i et brev til forprosjekt for Nasjonal tilgang til journal for pasienter sitt ønske om tilgang til egen journal elektronisk blant annet med: i) det kan gi pasienter større mulighet for å ta ansvar for egen helse ii) det kan bli enklere for pasienten å delta i avgjørelsen av tiltak, behandling og/eller medisinbruk iii) det kan bli enklere for pasienten å følge med om fastlegen følger opp anbefalte tiltak fra spesialisthelsetjensten blir fulgt opp iv) selve dialogen med fastlegen kan bli enklere da pasienten i forkant kan sette seg inn i sin egen epikrise og derav forberede spørsmål og søke kunnskap om egen diagnose v) det er en utfordring for mange pasienter å få med seg all informasjon som blir gitt muntlig ved en konsultasjon, noe som ofte fører til at viktige spørsmål uteblir. Samtidig er det viktig å beskytte informasjonen til sårbare grupper slik at løsningen ikke får utilsiktede konsekvenser. Forprosjektet mener at dette kan hånderes organisatorisk og elektronisk og er så viktig at en løsning på disse forutsetningene må håndteres tidlig i et hovedprosjekt. Det er også viktig å merke seg at denne kommunikasjonsformen ikke har vært særlig utbredt i Norge hittil. Betydelige endringer i helsearbeideres måte å dokumentere på kan være en utilsiktet konsekvens, men også til nytte på lenger sikt. Dette må man være oppmerksom på i en endringsfase for å sikre at etablerte rutiner ikke bare blir borte uten å ha blitt gjennomgått. Samtidig vil pasienten settes i stand til å ta mer ansvar for egen helse, noe som er i tråd med Samhandlingsreformen og ønsket om å gjøre pasienten bedre i stand til å håndtere sin egen situasjon. Forprosjekt for Nasjonal journaltilgang er i tråd med den ønskede utvikling. I 2009 tok Helse Sør-Øst RHF inititativ for en søknad til Innomed som godkjente og bevilget midler for Arbeidet med forprosjektet har vist at det er stor vilje til samarbeid og mange sammenfallende behov på tvers av pasientgrupper og helsepersonell. Forprosjektet skal også vurdere om og hvordan den eksisterende pasientportalen MinJournal kan benyttes som en slik plattform. Helsedirektoratet pekte i tilsagnsbrevet på planene om en nasjonal helseportal og ønsker å se på disse forprosjektene (Nasjonal journaltilgang og Pasientinformasjon ii ) i denne sammenheng. Forprosjekt fikk i oppgave å utrede hva nasjonal journaltilgang for pasienttilgang skal innebære, vurdere om dagens pasientportal på Oslo universitetssykehus, MinJournal.no kunne egne seg som en slik i Det vises til vedlegg 3 vedrørende forskning, sine undersøkelser samt tilbakemeldinger fra norske pasientforeninger som alle bekrefter norske og utenlandske studier på dette området. ii Innomed forprosjekt 2010: Behovskartlegging og konseptutvikling for medisinsk og ikke-medisinsk informasjon til pasienter 4

5 5 plattform og skissere hva som eventuelt mangler. I løpet av forprosjektperioden har Helsedirektoratet startet arbeidet med en nasjonal pasientportal som har en bredere målsetning enn forprosjektet, men som også omhandler pasientens tilgang til egen informasjon. IKT-avdelingen ved Oslo universitetssykehus deltar også i arbeidet med helseportalen for å bidra med erfaringer fra arbeidet rundt MinJournal. Forprosjektet mener det er ønskelig med en nasjonal pasientportal som gir felles tilgang til pasientens helsekontakter og har derfor ikke gjennomført de planlagte aktivitetene rundt leverandørsamarbeid og kravspesifikasjon. Forprosjektet har også hatt en tett og god kontakt med det danske alternativet, sundhed.dk, der vi har fått mye nyttig informasjon. Forprosjektet mener at både helseportalen og et tilknyttet pilotprosjekt for nasjonal journaltilgan bør etablere et nært samarbeid med den danske løsningen. På den måten kan Norge komme raskt i gang, få opp en god startplattform for deretter å utvikle tjenestene i samarbeid med danskene. Arbeid med å øke tilgjenelighet av helsetjenester via nettet må være en intergrert del av helsetjenestens kvalitetsforbedringsarbeid som løpende dokumenteres og evalueres. Forprosjektets viktigste anbefalinger: Det bør snarest etableres et pilotprosjekt med oppstart snarest mulig som knyttes opp mot den nye helseportalen benytter dagens MinJournal løsning for å gi pasienter tilknyttet enkelte helseforetak i Helse Sør-Øst adgang til følgende tjenester o Epikrise o Logg over oppslag i egen journal o Sikker meldingstjeneste (sikker epost) o Sporing av henvisninger så snart det er teknisk mulig Utarbeide anbefaling og retningslinjer for samtykke / reservasjon Foreslå løsninger på håndtering av differensiert tilgang til journal Evaluering av erfaringer for videre arbeid med bredding av denne typen tjenester Forprosjektet takker alle som har bidratt til gode diskusjoner og tilbakemeldinger gjennom deltakelse i møter eller skriftlige innspill. 5

6 6 2 Om området 2.1 Bakgrunn Helsevesenet i mange land har innført elektroniske tjenester for sine innbyggere. Kombineres slike tjenester med annen nytenkning rundt organisering av helsetjenesten, kan dette bidra til å løse noen av utfordringene med den forventede økning i antall eldre og pasienter med kroniske sykdommer. De siste par årene har det skjedd en rekke spennende aktiviteter i Norge: Samhandlingsreformen (St.meld.nr 47 3 ), Teknologirådets anbefalinger om ehelse: Pasienten på nett og Pasientjournal på nett: Tilgang, bruk og muligheter 4, åpen netthøring i forbindelse med Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 5, og arbeidet med eresept 6 blant annet. InnoMeds visjon er Helsebasert verdiskapning til beste for pasienter og samfunnet. Med dette som utgangspunkt fikk forprosjektet Nasjonal journaltilgang for pasienter støtte derfra i begynnelsen av Nasjonal helseportal helsenorge.no Forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan inneholder målsetninger som passer overens med forprosjekt for Nasjonal journaltilgang for pasienter. Det skal etableres en Nasjonal helseportal hvor pasienter, brukere og pårørende har enkel og effektiv tilgang til kvalitetssikret og oppdatert informasjon om sykdom og behandling, tjenestetilbudet i sektoren, rettigheter og støtteordninger. I tillegg skal det tilstrebes lett tilgang til faglige retningslinjer og prosedyrer. Portalen bør videre tilby elektronisk timebestilling, fjernkonsultasjon, kommunikasjon med helsepersonell, fornying av resepter med mer. Etter hvert bør også elektronisk tilgang til egne data og mulighet for dialog med helsetjenesten være tilgjengelig for pasienten. Forslag til Nasjonal helse- og omsorgsplan: Fremtidens helsetjeneste Helsedirektoratet har påbegynt arbeidet med å etablere første versjon av den nasjonale helseportalen helsenorge.no. Forprosjektet for Nasjonal journaltilgang for pasienten ønsker å bidra med erfaring og kunnskap slik at helsevesenet i Norge får en enhetlig struktur for tilgang til informasjon for norske pasienter. Forprosjektet ønsker å forenkle arbeidet med å etablere en nasjonal pasientportal og utarbeide en omforent forretningsplan for en slik portal. 2.3 Den danske løsningen Sundhed.dk Den danske nasjonale helseportalen Sundhed.dk ble etablert i Forprosjektet har brukt tid på å kartlegge deres arbeid og løsningens filosofi, funksjonalitet og teknologi da det danske samfunn og helsevesen ligner på det norske. Forprosjektet har derfor utarbeidet et eget kapittel (7) som beskriver den danske løsningen. 6

7 7 3 Målsetting med prosjektet 3.1 Forprosjektets målsetting Målsetningen med prosjektet som beskrevet i søknad og mandat er: Nasjonal journaltilgang for norske innbyggere vil bidra til mer velinformerte pasienter som deltar på en likeverdig måte i sin egen behandling og derved bidrar til å øke effektiviteten og kvaliteten på den behandlingen som ytes av helsevesenet. Forprosjektet skal legge grunnlaget for et hovedprosjekt gjennom å: Forankre forprosjektet hos de regionale helseforetakene, kommunehelsetjenesten og pasientforeninger Klargjøre hvilken journalinformasjon og hvilke tjenester pasientene bør få tilgang til samt klargjøre hva dette innebærer av nødvendige integrasjoner Gjennomføre en grenseoppgang mot andre nasjonale prosjekter som kjernejournal iii og e-resept iv Beskrive anbefalt arkitektur og etablere en utbyggingsplan for MinJournal. Sikkerhetsrisikovurdere sikkerhetsløsningen i MinJournal og implementere eventuelle tiltak Utarbeide et forslag til en forretningsmodell (og betalingsmekanismer) for nasjonal journaltilgang Identifisere mulige industripartnere for videreføring og kommersialisering Med bakgrunn i søknaden til Innomed, vilkår knyttet til bevilgningen av midler og prosjektmandat godkjent av styringsgruppen ble følgende målsetninger besluttet. Forprosjektet skal: Forankre prosjektet nasjonalt hos o Regionale helseforetak o Kommunesektoren o Pasientforeninger o Legeforeningen o Nasjonale kompetansesentre Anbefale hvilken journalinformasjon pasienten bør få tilgang til, fra hvilke helsetilbydere og hvordan det bør innføres (gradvis eller samtidig) Anbefale en arkitektur i tråd med NIKTs retningslinjer og en plan for utvikling i denne retning o Klargjøre hva som skal til for å videreutvikle MinJournal v til en pasientportal som kan gi tilgang til aktuell informasjon (nasjonal journaltilgang). o Klargjøre hvilke journalsystemer og andre systemer med journalinformasjon det bør utvikles grensesnitt mot Avklare grenseoppgang mellom denne løsningen og andre nasjonae prosjekter Legge frem en sikkerhetsrisikovurdering Presentere en anbefalt forretningsmodell iii iv v MinJournal er pasientportalen utviklet ved Oslo universitetssykehus HF som er utgangspunktet for søknaden. 7

8 8 o Vurdere betalingsmekanismer Utpeke relevante leverandører for et eventuelt hovedprosjekt o Kontakt med leverandører 3.2 Tildeling av midler Etter vedtak i Innovasjon Norge ble prosjektet tildelt NOK der ble bevilget for å arrangere en konferanse om Nasjonal journaltilgang med følgende krav (se kapittel 6): Invitasjon til denne konferansen bør gå ut bredt. Dette inkluderer representanter for Storting, departementer, direktorat, pasientorganisasjoner, Datatilsynet, Bioteknologinemnda, Forskningsetiske komiteer, Legeforeningen og andre profesjonsforeninger, IKT-bedrifter m.fl. Foredragsholderne bør også være bredt sammensatt. Målet med konferansen er å bidra til nasjonal forankring og en felles vilje om å drive prosjektet fremover. Helsedirektoratet innvilget et tilskudd på inntil kr til Nasjonal journaltilgang over kapittel 781 post 21 på statsbudsjettet for 2010 den med følgende vilkår: Tilskuddet er gitt ut fra søknadens budsjett, forventet måloppnåelse, framdriftsplan, samt følgende vedtak i InnoMeds styringsgruppe 26. november 2009 o Prosjektet må forankres nasjonalt i AD-møtet og det må etableres en nasjonal referansegruppe o Kommunesektoren må trekkes inn i prosjektet o Forretningsmodellen må avklares som første aktivitet i forprosjektet. Sykehusene må gi tydelige signaler på om dette blir en tjeneste som man kan være villig til å betale for o Markedspotensialet og betalingsvillighet må kartlegges og o Det må redegjøres for de dilemmaene man har og mulige kritiske informasjonshull må dekkes før eller siden. Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter gjennomføring av forprosjektet i tråd med søknadens budsjett, forventet måloppnåelse, framdriftsplan, samt vedtak i styringsgruppen. 8

9 9 4 Organisering av prosjektet 4.1 Prosjektorganisering Arbeidet er gjennomført i et samarbeid mellom Prosjekteier: Leder av styringsgruppen: Prosjektleder: Prosjektadministrator: Styringsgruppe Referansegruppe Oslo universitetssykehus HF Andreas Moan Sissel Jor Inven2 (tidligere Medinnova) ved Per Michaelsen Se nedenfor Se nedenfor Prosjektorganisasjon: Styringsgruppe: Andreas Moan, OUS Arnt Egil Hasfjord, HM RHF Hans Nielsen Hauge, HSØ RHF Henrik Paus, HDir Eirik Nikolai Arnesen, YLF Karsten Kehlet, AF /NFA May-Britt Knobloch, Kreftforeningen Sindre Børke, Diabetesforeningen Sissel Skarsgaard, NSF/Elin-K Ivar Kvalø, Namskogan kommune Siri Cathrine Rølland, KTV HSØ Per Michaelsen, Innomed Prosjektleder: Sissel Jor Referansegruppe: Sharon Gibsztein, NFCF Ann-Britt Nilsen, UNN/NST Berit Immerstein, Randaberg kommune Birgitte Holmene, 12k / Vestfold Jacob Hygen, KITH Målfrid Frahm Jensen, Mental Helse Inger-Lise Hognerud, Hiv Norge Arnt Ole Ree, HSØ RHF Ivar Olav Berge, OUS Marte Rime Bø, OUS Per Michaelsen, Innomed/Inven2 Figur 1: Organisering Roller Ansvar Tilhørighet Evt. Navn Prosjekteier Ansvarlig for mandatets Oslo universitetssykehus HF innhold og de ressurser prosjektet skal få Styringsgruppeleder Godkjenner leveranser og Oslo universitetssykehus HF Andreas Moan tar nødvendige beslutninger underveis Styringsgruppemedlem Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen Helse Midt-Norge RHF Arnt Egil Hasfjord 9

10 10 Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Styringsgruppemedlem Prosjektleder Prosjektadministrativ Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe Referansegruppe underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Godkjenner leveranser og deltar i beslutningsprosessen underveis i prosjektet Ansvarlig for utførelsen av mandatet Ansvarlig for økonomi og administrasjon Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Helse Sør-Øst RHF Helsedirektoratet Legeforeningen, Yngre legers forening Legeforeningen, Norsk forening for almenmedisin Kreftforeningen Diabetesforeningen Norsk sykepleieforbund /Elin- K Namskogan kommune Konserntillitsvalgt HSØ Innomed / Inven2 Oslo universitetssykehus HF Innomed / Inven2 Norsk forening for cystisk fibrose Universitetssykehuset i Nord- Norge / Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Randaberg kommune 12 kommune samarbeidet i Vestfold Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) Mental Helse Hiv Norge Hans Nielsen Hauge Henrik Paus Eirik Nikolai Arnesen Karsten Kehlet / Ståle O. Sagabråten May-Britt Knobloch Sindre Børke Sissel Skarsgaard Ivar Kvalø Siri Cathrine Rølland Per Michaelsen Sissel Jor Per Michaelsen Sharon Gibsztein Ann-Britt Nilsen Berit Immerstein Birgitte Holmene Jacob Hygen Målfrid Frahm Jensen Inger-Lise Hognerud 10

11 11 Referansegruppe Referansegruppe Utforming av forslag til styringsgruppen Utforming av forslag til styringsgruppen Helse Sør-Øst RHF Oslo universitetssykehus HF Arnt Ole Ree Ivar Olav Berge/Marte Rime Bø 4.2 Forankring sundhed.dk Kommuner Hdir Kommuner Diabetesfor Kommuner Legeforeningen Møteplass HOD Styringsgruppe NST/Elin-k Pasientforeninger Styringsgruppe Ref.gruppe NIKT IN Helse Midt NSEP Hdir IN Figur 2: Forankringsprosess KITH NIKT KITH NFA-foreningen HelsIT pres. 11, Sundhed.dk Ref.gruppe NFSF-foreningen Healthworld pres Styringsgruppe Styringsgruppe Regionale helseforetak Helse Sør-Øst RHF er representert i styringsgruppen med klinisk IKT-direktør Hans Nielsen Hauge og Helse Midt-Norge RHF er representert i styringsgruppen ved rådgiver Arnt Egil Hasfjord. Fagdirektør i alle RHF ene ble kontaktet i februar Helse Nord RHF og Helse Vest RHF takket nei til å sitte i styringsgruppen. Helse Nord er representert i referansegruppen og begge organisasjoner er informert etter eget ønske ved at Nasjonal IKT har fått presentert prosjektet i to omganger. Pasientforeninger Forprosjektet har avholdt et fellesmøte med pasientforeninger 14. oktober 2010 med 10 representanter fra 9 forskjellige foreninger. I tillegg har prosjektet fått skriftlig tilbakemelding fra ytterligere 5 pasientforeninger og har hatt presentasjoner og diskusjoner på brukersamlingen til Senter for Sjeldne diagnoser 15. oktober 2010 og ungdomsforeningen til Cystisk fibrose 13.november Pasientforeninger er også representert i styringsgruppen og referansegruppen. Kommuner Forprosjektet har etablert et godt samarbeid med 12-kommune samarbeidet i Vestfold, Randaberg kommune og Namsskogan kommune. Det er avholdt 2 særskilte møter med kommunerepresentantene og i tillegg er de representert i referansegruppen. Samarbeidet vil fortsette utover forprosjektet. Prosjektleder for Elin-K er representert i styringsgruppen. Nasjonal IKT. Forprosjektet ble tatt opp som en informasjonssak i Programkontoret for Nasjonal IKT (PEF) med oppfølging mot slutten av prosjektet PEF uttalte at det er sentralt at pasienten får større tilgang til journalen sin, og enkelte HF allerede har tatt store steg i denne retningen. E-kommunikasjon med pasienter er komplekst og vil kreve store investeringer, men dette vil på sikt kunne fungere som en kraftfull driver for forbedring. Det er viktig å se dette i sammenheng med nasjonale initiativ, samt å bringe dette prosjektet inn i en struktur med riktig finansiering og ressurstilgang. 11

12 12 Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP). Forprosjektet hadde møte med Anders Grimsmo, NSEP og Arnt-Egil Hasfjord, Helse Midt-Norge RHF 23/ Det var en positiv utveksling av erfaringer og forprosjektet fikk med seg nyttige råd i det videre arbeidet. KITH. Det er avholdt to møter med KITH i Oslo og Trondheim (21/ og 21/6-2010). I tillegg sitter det en representant fra KITH i referansegruppen. Legeforeningen. Forprosjektet hadde et informasjonsmøte med Legeforeningen 25/ (fagsjef Audun Fredriksen, visepresident Arne Refsum, Leder PSL Synnøve Bratlie og leder almenlegeforeningen Trond Egil Hansen). Legeforeningen har 2 representanter i styringsgruppen. Helsedirektoratet. Forprosjektet har hatt flere møter med Helsedirektoratet og prosjekt for Nasjonal helseportal i løpet av prosjektperioden inklusive et felles møte med Sundhed.dk Helsedirektoratet er representert i styringsgruppen for forprosjektet. Helse- og omsorgsdepartmentet. Forprosjektet har hatt et møte med Helsedepartementet 30/ og 5 representanter fra departementet deltok på felles besøk hos Sundhed.dk Norsk Helsenett. 2 representanter fra Norsk helsenett deltok på felles besøk hos Sundhed.dk Ansattes organisasjoner i spesialisthelsetjenesten er representert ved KTV (konserntillitsvalgt HSØ). Representanten er oppnevnt av KTV fra alle de fem hovedsammenslutningene i de fire helseregionene og har i tillegg til skriftlig informasjon underveis presentert prosjektet kort på en samling for alle KTV. 12

13 13 5 Resultatet fra prosjektet 5.1 Forankring Forprosjektet viser til kapittel 4.1 og 4.2 for en nærmere beskrivelse av prosjektorganisering og forankring. For å oppnå en slik forankring har forprosjektet hatt en utstrakt reise- og møtevirksomhet og presentasjoner av forprosjektet blant annet på Møteplass Gardermoen 3.juni, HelsIT og HealthWorld Tilgjengeliggjøring av journalinformasjon Arbeidets organisering og gjennomføring Arbeidet med anbefaling av tilgang til journal har vært den viktigste diskusjonen i hele forankringsarbeidet i tillegg til at det har vært diskutert og behandlet i møter med pasientorganisasjoner, referansegruppen og styringsgruppen Anbefaling Pasienter bør få tilgang til egen journal elektronisk Som prinsipp bør pasienten ha tilgang til hele sin journal fra alle aktører som skriver journal med de unntak som allerede er lovfestet. Forprosjektet ønsker å presisere at elektronisk tilgang til egen journal må være et tillegg til vanlig behandling og den informasjonsplikten helsepersonellet allerede har, ikke en erstatning. Helsepersonell må også for fremtiden informere pasienten i henhold til de retningslinjer sykehuset eller fastlegen har. Forprosjektet dreier seg om pasientens tilgang til sin egen journal og tar ikke sikte på å løse kjernejournalproblematikk som tilgang på tvers. Anbefalt innføringsplan - journalinformasjon Gruppen anbefaler en gradvis innføring av pasientens tilgang til journalinformasjon og mener at den viktigste informasjonen å starte med i de første fasene er: Epikriser Logg over oppslag i journal Sikker meldingstjeneste (sikker epost) Henvisninger (i første rekke sporing av hvor henvisningen er) Prøvesvar Brev og poliklinikknotater Styringsgruppen mener at epikriser, logg, sikker meldingstjeneste og henvisningssporing bør prioriteres først, noe som også vil bidra til bedre samhandling. Epikrisen gis til pasienten i papirform på flere avdelinger/helseforetak i dag. Helse Sør-Øst har innført epikrise-i-hånden som et tilbud til regionens pasienter. Epikrisen gjør det enklere for pasienten å delta i sin egen behandling samt forberede seg i forkant av oppfølging hos fastlege. I de tilfeller der sykehuset ferdigstiller en utskrivningsrapport i forkant av epikrisen bør også denne tilgjengeliggjøres. 13

14 14 Logg over hvem som har vært inne på pasientens journal er svært viktig og vil ha en effekt både for å sikre større tillit og åpenhet samtidig som dette sannsynligvis vil føre til nedgang i antall ureglementerte innsyn. Loggen vil vise hva som skjer i de lokale systemene på helseforetakene da forprosjektet foreslår å ikke kopiere informasjonen. Pasienten må informeres om avvik. Sikker meldingstjeneste (sikker epost) er en forutsetning slik at det er mulig for pasienter å kunne stille spørsmål om ting de ikke forstår. Erfaringer og studier fra organisasjoner som har tilbudt slike tjenester over tid, viser at dette gir fordeler for helsepersonell og pasienter, kan gi store besparelser i antall pasientbesøk vi og gir stor pasienttilfredshet. I tillegg er det viktig for å avskaffe ulovlig epostkommunikasjon som i dag foregår. Henvisninger, primært sporing av henvisninger, dvs hvor langt er min henvisning kommet? vil være en verdsatt tjeneste. Legeforeningen mener at sporing av henvisninger bør settes i gang snarest. Dette er viktig og tidsbesparende både for pasienter og fastleger. Prøvesvar (laboratorieresultater og røntgensvar) er viktig for pasienten. I dag er rutinen slik at pasienten kun blir kontaktet dersom prøvene viser unormale funn og det kan ta to-tre uker før pasienten hører noe. Dette gir unødvendig bekymring og mange telefoner. Enkelte kronikergrupper følger selv med på sine prøvesvar og gjør tilpasninger i kosthold eller medisinering i henhold til dette. På dette området var meningene mer delt. Legeforeningen ville foretrekke å gi pasienten beskjed om at det er kommet svar slik at pasienten kan ringe sin lege for å få vite dette, mens andre i styringsgruppen mente at alle svar burde gjøres tilgjengelig for pasienten uten filtreringsmekanismer. Forprosjektet anbefaler en forsinkelsesmekanisme slik at legen kan nå å kontakte pasienten før svaret er tilgjengelig elektronisk. I Danmark får pasienten beskjed om at svaret foreligger slik at de kan ta kontakt med sin fastlege. Tolkningen må være tydelig med god forklaringsfunksjon slik at pasientene bedre kan forstå hva svaret innebærer (positiv-negativ, svar utenfor normalverdi etc), og bør være kombinert med sikker meldingstjeneste. Brev og polikliniske notater anbefales tilgjengeliggjort slik at pasienter som ikke har vært innlagt får samme oversikt som innlagte pasienter. Anbefalt innføringsplan: Journaldokumenter fra helseforetak først Det anbefales å starte med journalinformasjon fra helseforetakene. Helseforetakene er mest aktuelle både når det gjelder epikriser, henvisninger og logg. I tillegg er helseforetakene større organisasjoner som betjener flere pasienter per helseforetak enn hver enkelt fastlege. Dagens fastlegejournaler egner seg dårligere for elektronisk tilgang i dag. På sikt bør tilgang til både fastlegejournal og journaler fra kommunehelsetjenesten etableres. Åpenhet rundt egen informasjon kan føre til en større tillit i befolkningen til helsevesenet 7. Legene i styringsgruppen uttalte at deres erfaring tilsier at de ikke har opplevd at informasjon har vært til skade i motsetning til mangel på informasjon, men ønsker imidlertid å sikre gode løsninger for slik tilgang og ta vare på svake grupper. Kommunehelsetjenesten dokumenterer mye angående pasientens funksjonsnivå og helsetilstand samt praktisk informasjon om avtaler, hvem som kommer, pasientens medisineringsoversikt etc. som det vil vi Hans Nielsen Hauge, Helse Sør-Øst RHF rapporterte fra et besøk hos Kaiser Permanente høsten 2010 der det ble oppgitt en reduksjon på 20 % i kontorbesøk ved legekontor som hadde tatt i bruk elektronisk kommunikasjon med pasienter. 14

15 15 være interessant og nyttig for pasient og pårørende å ha tilgang til. Funksjonsvariabler (minste datasett) fra Iplos bør også tilgjengeliggjøres etter hvert. Fastlegene har ofte den tetteste medisinske kontakten med pasientene, og det vil derfor være ønskelig med tilgang til denne informasjonen på sikt. Det foregår et arbeid i primærhelsetjenesten for å definere et velfungerende EPJ (EPJ-løftet) der pasientkommunikasjon er et av temaene. Det bør opprettes en kontakt med Norsk forening for allmennmedisin/fastlegene for å kunne legge til rette for pasientens innsyn i egen journal og viktig informasjon om sin egen helse fra sin primære medisinske kontakt. Det er viktig for pasienten å få tilgang til all informasjon og kommunikasjon med helsevesenet gjennom et felles grensesnitt slik at løsninger som skal etableres fremover må kunne knyttes sammen. Dette vil også forenkle kommunikasjonen mellom helsepersonell i forskjellige helseinstitusjoner. Hvordan pasientene bør få tilgang til sin elektroniske journal Pasienten bør få sikker tilgang til sin egen journal elektronisk. Om dette skal skje automatisk med rett til å reservere seg eller om man bør anbefale at pasienten får denne tilgangen gjennom kontakt med sin lege bør vurderes nærmere. Mulige alternativer, isolert eller kombinert, er: a. Automatisk, men med reservasjonsrett b. Etter kontakt med lege c. I samråd med lege (i hvert fall for noen grupper) Det må være mulighet for at pasienten eller pasient i samarbeid med sin lege kan sperre tilgangen til hele eller deler av journalen ved hjelp av visuelle hjelpemidler. Dette er spesielt viktig overfor pasienter som muligens kan presses til å vise frem sensitiv informasjon eller som ikke vil ha sin informasjon tilgjengelig fra Internett. Dersom pasienten har sperret opplysningene, bør det være legekontakt før reåpning for å beskytte pasienten. Flere i styringsgruppen ønsket at pasienten skal få tilgang automatisk (eventuelt med online samtykke) men med reservasjonsrett slik at de kan be om at journaltilgang stenges. I Danmark kan publikum selv stenge tilgangen og må deretter til lege for å få åpnet denne igjen. Legeforeningen mener at alle bør få tilgangen fra sin fastlege, kanskje sammen med en forklaring eller en brosjyre, mens representanter for HivNorge mener at enkelte pasientgrupper bør få tilgang i samråd med spesialist. Argumentet for dette er at det er enklere å gå fra en forsiktig tilnærming til en mer åpen praksis enn motsatt. Folks holdninger til hva som er sensitivt forandrer seg over tid og er kulturelt og aldersbestemt, men helseopplysninger er i følge vårt lovverk sensitivt.. Det ble reist spørsmål om hvordan man skal håndtere at noen grupper vil kunne bli tvunget av familiemedlemmer til å vise frem sin journal (ungdom med innvandrerbakgrunn, mishandlede kvinner med voldelige ektemenn, ektefeller eller foreldre til ungdom mellom 12 og 16 år). Flere i styringsgruppen mener at man må ta hensyn til de som er vanskeligstilt og finne gode løsninger som vil ivareta deres interesser også. Fremmedspråklige må også ivaretas. Mulighet til å distribuere eller dele journalopplysninger Det anbefales ikke å gi pasienten selv mulighet til å distribuere journalopplysninger i første omgang. Dette for å beskytte pasienten mot press fra organisasjoner med interesse for journalinformasjon (som forsikringsselskaper eller NAV) Vurderinger 15

16 16 Sikkerhet og personvern Sikkerheten er svært viktig, både tilgangskontroll internt på sykehuset og sikkerhet knyttet til at ingen andre vil få tilgang til pasientens journal på nett. Forholdet mellom lege og pasient bygger på tillit. Taushetsplikten er grunnleggende for det nødvendige tillitsforholdet mellom befolkningen og helsetjenesten, og mellom behandler og pasienten. Enhver skal kunne oppsøke helsetjenesten for hjelp og skal ha trygghet for at mottakeren bevarer taushet om de opplysninger som mottas. Det er en forutsetning for en god, trygg og ansvarsbevisst helsetjeneste. Arbeidet med har vist at det er mulig å etablere sikre tjenester med dagens teknologi. Godkjent sikkerhetsrisikovurdering av løsningen MinJournal.no er vedlagt sluttrapporten. Det er i ferd med å etableres en ny sikkerhetsløsning for autentisering og kryptering for offentlige tjenester på nett fra Difi og det er etablert to piloter med denne løsningen knyttet til eresept/mineresepter. Sikkerhetsrisikovurdering Forprosjektet har utført en sikkerhetsrisikovurdering basert på arkitekturen i den eksisterende pasientportalen MinJournal med den foreslåtte arkitekturen for Webservices som slår opp i originaldokumentasjonen der den ligger. Sikkerhetsrisikovurderingen er godkjent. Fordeler og ulemper ved pasientens tilgang til egen journal Fordeler ved slik tilgang kan være: Pasienten har mulighet til å forberede seg i forkant av dialog med fastlege og derav forberede spørsmål og søke kunnskap om egen diagnose. Det vil også bidra til mer jevnbyrdighet i dialogen mellom lege og pasient. Det kan gi pasientene større mulighet for å ta ansvar for egen helse Det kan bli enklere for pasienten å delta i avgjørelsen av tiltak, behandling og/eller medisinbruk Det kan gi store besparelser på kontor/poliklinikkbesøk for helsevesenet. Det kan bli enklere for pasienten å følge med om fastlegen følger opp anbefalt behandling fra spesialisthelsetjenesten Tilgang til egen journal er viktig i forbindelse med nødvendig oppfølging i kommunehelsetjenesten Det er en utfordring for mange pasienter å få med seg all informasjon som blir gitt muntlig ved en konsultasjon, noe som ofte fører til at viktige spørsmål uteblir der og da. Da er det fint for pasienten å kunne lese gjennom journalen og stille spørsmål i etterkant av konsultasjonen. Engasjement og kontinuitet gir helsegevinst. Pasienten kan bidra til at kvaliteten på journalen forbedres ved korrigere feil vii. Ulemper ved slik tilgang kan omfatte: Journalen er et arbeidsverktøy for helsepersonell (legen) og elektronisk tilgang for pasientene vil gjøre det vanskelig å dokumentere foreløpige hypoteser og lignende Enkelte personer som ikke ønsker at andre skal se deres journal kan bli tvunget til det. Enkelte pasientgrupper som behersker PC og Internett (dvs yngre pasienter) vil kunne få et fortrinn over eldre, ikke så PC-dyktige personer. Slik tilgang kan medføre at pasienter vil be om at visse ting ikke blir dokumentert. At helsepersonell kan ta for gitt at pasientene leser og forstår sin egen journal og dermed ikke vii Erfaringer med epikrise i hånden og Oslo legevakt viser at teksten forandrer seg når helsepersonellet vet at pasientene vil lese dokumentasjonen. Erfaringene fra nevnte eksempler viser at kvaliteten blir bedre og pasienter blir mer fornøyd. 16

17 17 informerer tilstrekkelig overfor pasienten. Å lese og fortolke journalen hjemmefra kan skape misforståelser og unødig uro dersom pasienten ikke forstår innholdet Erfaringsmateriale og forskning I Danmark får innbyggerne tilgang til sine kliniske data via e-journalen fra følgende tidligere fylker: Nordjylland, Viborg, Århus, Vejle, Sønderjylland og Fyn samt Region Hovedstaden og Region Sjælland. De fleste land i den vestlige verden har etablert eller er i ferd med å etablere pasientportaler som blant annet gir pasienten tilgang til egen informasjon. Noen steder som USA har man tilbudt denne typen pasientportaler i år med stort antall brukere. Mye av den forskning viser erfaringer med slik tilgang til journal kommer herfra. De undersøkelser og studier som er gjort viser at pasientene ønsker tilgang til egen journal kombinert med sikker epost 8, 9, 10. Internettbruken øker raskt blant eldre innbyggere og eldre pasiener ønsker også elektronisk kommunikasjon med sin lege 11. Pasientene uttaler at de føler seg tryggere 12 og at tilgang til egen journal styrker forholdet mellom lege og pasient 13. Forskningen viser en tendens til besparelser for legekontorene 14, 15, 16 og at sikker epost og elektroniske møter reduserer besøk og telefoner til legen 17. Det er imidlertid lite dokumentasjon for psykiatriske pasienter. Se også vedlegg Avgrensning mot andre nasjonale prosjekter eresepter MineResepter er en del av ereseptløsningen og er en tjeneste tilgjengelig på internett som vil gi pasientene tilgang til å se sine egne gyldige elektroniske resepter med tilhørende utleveringer foretatt hos apotek ogbandagist. Løsningen omfatter også mulligheten til å se egne barns resepter og mottatte eller avgitte fullmakter til innsyn for andre personer. Denne tjenesten vil koordineres mot den nasjonale helseportalen. Helseportalen. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig gi innsparing. Danmark har lykkes med å etablere en nasjonal, offentlig helseportal for pasienter og helsepersonell. Sundhed.dk er inngangsporten til det danske offentlige helsevesen. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å etablere en nasjonal helseportal, helsenorge.no, hvor pasienter, brukere og pårørende har enkel og effektiv tilgang til kvalitetssikret og oppdatert informasjon om sykdom og behandling, tjenestetilbudet i sektoren, rettigheter og støtteordninger. I tillegg skal det tilstrebes lett tilgang til faglige retningslinjer og prosedyrer. Portalen skal på sikt tilby tjenester som elektronisk timebestilling, fjernkonsultasjon, kommunikasjon med helsepersonell, fornying av resepter med mer. Det anbefales en trinnvis tilnærming med samling, tilpasning og bruk av eksisterende tjenester i en felles portal. Helsenorge.no må omfatte Nasjonal journaltilgang for pasienten. Det er imidlertid for tidlig å si mer om den nasjonale arkitekturen og dermed hvordan MinJournal passer inn i en slik portal. Før et eventuelt hovedprosjekt er det viktig å få en avtale med Helsedirektoratet slik at vi sikrer at pasientene får en felles inngangsport til all kommunikasjon med helsevesenet. 17

18 18 Kjernejournal (eller oppsummert pasientoversikt) og tilgang til egne data er to forskjellige ting. Kjernejournal er primært for akutte situasjoner for helsepersonell. MinJournal dreier seg om å lese informasjon som er lagret. Det er imidlertid tenkt at pasienten skal ha tilgang til den informasjonen om dem som kjernejournalen tilbyr også, og dette bør koordineres via den nye helseportalen. Første versjon er planlagt å inneholde: Oversikt over pasientens legemiddelbruk (utleverte resepter) Kritisk informasjon (cave, spesielle diagnoser etc) Pasientens tidligere kontakter med spesialisthelsetjenesten Pasientens fastlege Logg over oppslag i kjernejournal ID-porten er den nye felles autentiseringsløsningen for høyeste sikkerhetsnivå i offentlig sektor. IDporten skal gi norske innbyggere og forretningsdrivende enkel og sikker tilgang til offentlige tjenester. Ansvaret for disse tjenestene ligger hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Nasjonal eid har som målsetning å gi innbyggerne en brukervennlig og sikker elektronisk identitet som det offentlige tildeler og fører kontroll med. Meldingsløftet handler om informasjon som sendes fra en helseaktør til en annen på tvers av virksomhetsgrenser. Meldingene sendes over helsenettet, og målet er effektiv informasjonsflyt og bedre sikkerhet. Innsatsen har vært konsentrert om legekontor og helseforetak. Fra 2010 er det satset på at pleie- og omsorgstjenesten skal kunne utveksle elektroniske meldinger med legekontor og helseforetak. Det langsiktige målbildet er at all meldingsutveksling som tidligere var papirbasert skal foregå elektronisk, enten i form av meldinger eller i form av andre løsninger. Pasienten selv vil ikke ha direkte tilgang til slike meldinger og meldingsløftet er derfor ikke relevant når vi snakker om kommunikasjon med pasienten. 5.4 Standardisert løsning Standardiseringsbehov En framtidig helseportal skal samle informasjon fra en rekke ulike kilder og presentere den for brukeren (pasienten) på en enhetlig og forståelig måte. Avgrenset til den personlige helseinformasjon gjelder dette blant annet:informasjon fra pasientens journaler/fagsystemer. Informasjon om pasientens helsekontakter, dvs. hvor det har vært gjennomført eller er planlagt konsultasjoner og/ eller behandling. Det er behov for å standardisere både på hvordan de ulike systemer skal håndtere tilgang til informasjon til helseportalen, og hvordan denne skal presenteres overfor pasienten Arkitektur Regjeringen har besluttet at IKT-løsninger for statlige virksomheter skal benytte felles arkitekturprinsipper. I forvaltningsmeldingen St.meld. nr. 19 ( ) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap presenteres de 7 obligatoriske arkitekturprinsippene: 1. Tjenesteorientering 2. Interoperabilitet 3. Tilgjengelighet 4. Sikkerhetshet 5. Åpenhet 6. Fleksibilitet 18

19 19 7. Skalerbarhet Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet Gjennom den nasjonale arkitekturarenaen Arena for sektorarkitektur, ledet av KITH, har helsesektoren i fellesskap operasjonalisert de 7 nasjonale arkitekturprinsippene ved å spisse krav og behov som er spesifikke for sektoren, herunder lover og forskrifter. Disse fellesprinsippene skal ligge som et felles fundament innenfor hele helsesektoren, og ytterligere spissing og konkretisering hos de ulike aktørene skal således bygge videre på disse. Status for felles arkitekturprinsipper innenfor helse- og velferdsområdet er at de er utarbeidet gjennom en lengre konsensus og ligger inne for endelig vedtak i Nasjonalt arkitekturutvalg (i regi av Helsedirektoratet) mars Nasjonal IKT tjenesteorientert arkitektur 18 Nasjonal IKT har i rapporten Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten beskrevet krav til systemer som etableres innenfor spesialisthelsetjenesten for at de skal passe sammen og fungere i sammenheng. Arkitekturprinsipper Virksomhetenes omgivelser, visjon, mål og strategier er grunnleggende føringer for arkitekturen. Arkitekturprinsipper er regler for utarbeidelse av arkitekturen). Gode arkitekturprinsipper er relevante for virksomheten og søker å løse viktige utfordringer (endringsevne er for eksempel relevant for de fleste virksomheter i dag). Prinsippene er av varig karakter. Hovedformål med prinsippene: Peke ut retning slik at gode løsninger kan finnes Fungere som evalueringskriterier for foreslåtte løsninger Uttrykke verdien av arkitekturen for virksomheten Tydeliggjøre implikasjoner av arkitekturen for virksomheten Følgende prinsipper er definert av Nasjonal IKT: Helhetstenking heller enn suboptimalisering Interoperabilitet Forsvarlig tilgang til informasjon Endringsevne og fleksibilitet Leverandøruavhengighet Gjenbruk av informasjon gjennom tjenester Kontrollere teknologivariasjoner Kontrollere funksjonell redundans Horisontal og vertikal konsolidering Modne standarder og teknologier IKT-anskaffelser i spesialisthelsetjenesten må være i tråd med både de nasjonale sektoruavhengige prinsippene, felles arkitekturprinsipper for helsesektoren samt de spesifikke prinsippene for spesialisthelsetjenesten. Valgt tilnærming for å oppfylle prinsippene fra Nasjonal IKT er tjenesteorientering. Tjenesteorientering innebærer å designe arkitekturen med utgangspunkt i forretningsprosesser. Et modulært design med løse koblinger og klare funksjonelle ansvarsområder skal bidra til større fleksibilitet og dertil bedret endringsevnen samt å støtte opp om bruk av de tjenester. 19

20 20 Referansemodell for løsningsarkitektur Nasjonal IKT opererer med en lagdelt arkitektur i fire nivå. Funksjonalitet og data i tilbys i form av gjenbrukbare tjenester som prosesslaget bruker til å utføre ønsket funksjonalitet og tilby den i brukerens arbeidsflate. Figur 3: Løsningsarkitektur Tjenester Arkitekturmålbildet innebærer at man bygger opp et bibliotek av tjenester som kan gjenbrukes på ulike nivåer. Noen tjenester vil ha nasjonalt omfang og skal gjenbrukes av alle landets helseforetak, noen vil være felles for en region, mens andre tjenester bare vil ha et lokalt omfang. Standarder Bruk av internasjonale standarder både for teknologi og informasjon er sentrale virkemiddel for å realisere arkitekturprinsippene til Nasjonal IKT. Følgende standarder er vedtatt brukt: WebServicesstandarden for teknisk å koble systemer sammen, HL7 versjon 3 for utveksling av informasjon, og BPMN/BPEL for modellering og eksekvering av prosesser er sentrale standarder i rapporten. Nasjonal helseportal Høsten 2010 sendte Helse- og sosialdepartementet et oppdrag til Helsedirektoratet om å etablere en nasjonal helseportal for norske innbyggere. Første versjon skal være klar i juni 2011 og vil i første omgang inneholde generell informasjon som generell informasjon om helse og helsetjenesten. 20

Nasjonal journaltilgang for pasienter til glede eller besvær. Sissel Jor Oslo universitetsykehus HF

Nasjonal journaltilgang for pasienter til glede eller besvær. Sissel Jor Oslo universitetsykehus HF Nasjonal journaltilgang for pasienter til glede eller besvær Sissel Jor Oslo universitetsykehus HF Agenda Bakgrunn Innomed forprosjekt Epikrise i hånden og på nett Hvorfor elektronisk tilgang til journal?

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring Sissel Jor Oslo universitetssykehus HF Stab IKT Klinikk, forskning og samhandling Tidsskriftet, 2002 Hva skal jeg snakke om? Hvorfor pasientmedvirkning

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen Styremøte TTL Tromsø, 13. mars 2014 Lokalt pilotprosjekt - nasjonal portal Prosjektet skal gi pasienter elektronisk tilgang til sin journal ved

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Slik kan Helse-Norge samhandle

Slik kan Helse-Norge samhandle Slik kan Helse-Norge samhandle Helsit 2009 24. september 2009 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Leder Norsk ehelse Forum Selskapet DIPS ehelse løsninger for det norske og nordiske markedet Har avtaler

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir.

Ny lovgivning nye muligheter. Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Ny lovgivning nye muligheter Normkonferansen 2014 Rica Holmenkollen Park Hotell, Oslo, 14. oktober 2014 Erik M. Hansen, adm. dir. Helse Vest IKT AS Pasientjournalloven 9 Samarbeid mellom virksomheter

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008

RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 RAPPORT Forprosjekt: WebChoice et unikt webbasert støttesystem for pasienter med kroniske sykdommer 27. november 2008 InnoMed, Helse Midt-Norge v/christoffer Ellingsen, Medinnova AS, Rikshospitalet 0027

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen

IHE i Norge. Petter Østbye. Adm. dir. Sectra Norge AS. Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen IHE i Norge Petter Østbye Adm. dir. Sectra Norge AS Medforfattere: Espen Møller, Roald Bergstrøm, Aslak Aslaksen Doc. No/Page 1(xx) Innhold Introduksjon Føringer innenfor informasjonsutveksling Utfordringen

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Innsyn i journalnotater på nett

Innsyn i journalnotater på nett Innsyn i journalnotater på nett Pasrl. 5-1.Rett til innsyn i journal Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring

Detaljer

www.minjournal.no På nett med helsevesenet

www.minjournal.no På nett med helsevesenet Foto: Shutterstock Helseopplysninger på nett På nett med helsevesenet Foto: Shutterstock Oslo universitetssykehus HF og MinJournal om pasienttjenester på nett er et nettsted hvor du kan kommunisere med

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Det skjer nå i Helse Nord

Det skjer nå i Helse Nord Morgendagens helsetjeneste: Det skjer nå i Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal Hvorfor elektronisk tilgang til journal? Pasienten blir delaktig i egen helse. Enklere for pasienten å bruke

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal

Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Pasienters elektroniske innsyn i egen journal Tove Sørensen, Ragnhild Varmedal og Eva Skipenes Tromsø, 5. mai 2014 Elektronisk innsyn i journal Utredning journalinnsyn UNN Teknisk test av uttrekk fra DIPS

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler

E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler E-resept og kjernejournal Nyttige verktøy for legemiddelssamstemming og legemiddelsamtaler Nina Refsum Norske Sykehusfarmasøyters Forening 12. mars 2015 Dette vil du få høre om Hva kjernejournal er Hva

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Status for ehelse (ekommunekartleggingen

Detaljer

Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014

Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014 Pasientrettet journal Elektronisk tilgang til egen pasientjournal HelstIT 2014 Sigurd From Utviklingsdirektør, DIPS ASA Tore Dundas Produktlinjeleder, DIPS ASA Pasientens helsetjeneste Én innbygger én

Detaljer

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?"

Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett? Personvern - Problem eller en grunnleggende demokratisk rett?" Hva er personvern? retten til et privatliv OG Alle mennesker har en ukrenkelig egenverdi. Som enkeltmenneske har du derfor rett på en privat

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Helse Norge.no Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum»

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» avdelingsdirektør Roar Olsen Healthworld, 01. november 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Marit Nygård, journalarkivet UNN STYRK årskonferanse Tromsø, 17. september 2015 Elektronisk tilgang til pasientjournal

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Samhandlingsplattform

Samhandlingsplattform Fra Samhandlingsarkitektur til Samhandlingsplattform HelsIT 2011 Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim Forfattere: Hans-Olav Warholm og Bjarte Aksnes www.kith.no Helt kort om oss Hans-Olav Warholm:

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger

Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger Ny lov nye muligheter for deling av pasientopplysninger - regelverksendringene - felles journal i Helse Nord 17.09.15 - STYRK Årskonferanse 2015 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen, FIKS Fra én journal

Detaljer

Pasient 2.0 Hva slags politikk trenger vi?

Pasient 2.0 Hva slags politikk trenger vi? Pasient 2.0 Hva slags politikk trenger vi? Ekspertgruppen Sissel Jor, seksjonsleder IT-avdelingen, OUS Tom Christensen, adm. dir. KITH Deede Gammon, forsker, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin

Detaljer

MinJournal Pasientsentrert databehandling

MinJournal Pasientsentrert databehandling MinJournal Pasientsentrert databehandling Personlig journal Visjon! En personlig journal (PHR) er en elektronisk journal som pasienten selv styrer, eier og kontrollerer. En personlig, fullstendig, oppdatert

Detaljer

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak)

DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet. NIKT-tiltak 1001 (henvisning mellom helseforetak) Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING - for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Prosjektledelse: Sissel Skarsgaard NSF Annebeth Askevold KITH Finansiering:

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Bjørn Nilsen, styringsgruppeleder, IT-sjef, Helse Nord RHF

Bjørn Nilsen, styringsgruppeleder, IT-sjef, Helse Nord RHF Møtereferat Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 19.6.2015 Møtetype: Styringsgruppemøte prosjekt elektronisk tilgang til pasientjournal Møtedato: 19.6.2015, 11.00 13.00 Møtested:

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: fra proof-of-concept til regional tjeneste

Elektronisk tilgang til pasientjournal: fra proof-of-concept til regional tjeneste Elektronisk tilgang til pasientjournal: fra proof-of-concept til regional tjeneste Alle bilder er illustrasjonsfoto fra www.colourbox.com Tove Sørensen og Ragnhild Varmedal HelsIT, 15. oktober 2014 Prosjektet

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Overordnet målsetting Utvikle en teknisk løsning som er Brukervennlig Gir god datakvalitet

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord

Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Elektronisk tilgang til pasientjournal: erfaringer fra Helse Nord Tove Sørensen, prosjektleder Eva Skipenes, sikkerhetsansvarlig i prosjektet Norm-konferansen 14.-15. okt. 2015 Elektronisk tilgang til

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten Jacob Hygen, kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet Utsnitt av livslinje Mars 99 Direktør KITH 50 år Des 99 Diagnose myelomatose Apr

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Utprøving av NHN-adresseregister

Utprøving av NHN-adresseregister Utprøving av NHN-adresseregister Prosjektleder: Sissel Skarsgaard Norsk Sykepleierforbund Prosjektansvarlig: Merete Lyngstad Norsk Sykepleierforbund Godkjent av: Side 2 av 5 1. Innholdsfortegnelse 2. Sammendrag

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Har du sett epikrise på nett! Epikrise til pasienter i MinJournal

Har du sett epikrise på nett! Epikrise til pasienter i MinJournal Har du sett epikrise på nett! Epikrise til pasienter i MinJournal Ingrid Heitmann og Marte Rime Bø Stab økonomi, juridisk og IKT Oslo universitetssykehus HF Disposisjon Kort om MinJournal Bakgrunn Funksjonalitet

Detaljer

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012

Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Regional brukerkonferanse, Helse Nord Elisabeth Giil, seniorrådgiver i Helsedirektoratet 10. mai 2012 Den offentlige helseportalen ble lansert i juni 2011 Besøkende 120000 111613 106190 115208 100000 80000

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Hvor lenge skal vi finne oss i det?

Hvor lenge skal vi finne oss i det? Hvor lenge skal vi finne oss i det? Noen refleksjoner om det å være nettbruker og pasient Kjell Arne Grøtting 23.09.2010 Bakgrunn Pasientopplevelser vinteren 2010 Studiereise til California februar 2010

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen

Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen MØTEREFERAT Møtedato Tid Møtested 05.03.2014 10:00 15:00 Park Inn Airport Hotel, Gardermoen Deltakere Fravær Referat sendes Referent Bjørn Larsen, Kristin Bang, Kjell Arne Grøtting, Morten Laudal, Inger

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer