SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJ EKT Fiskerisektoren - med fokus på teknologi o~ millø

Transkript

1 Vestlandssamarbeldet Marin sektor SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJ EKT Fiskerisektoren - med fokus på teknologi o~ millø i GENEREll SØKNADSINFORMASJON: Tittel på forstudiet/forprosjektet: Muligheter for Innovasjon i fremtidens fiskeflåte SgkjarbedrlftJorganisasjon: Pelagisk Forening, Slottsgaten 3, 5003 Bergen, Telefon: Organisasjonsnr: Kontaktperson: Mariann Frantsen, mariann(wpelagisk net Desse er med på søknaden: Namn på Kontaktperson: Rolle i forstudiet/forprosjektet: bedrift/organisasjon: Pelagisk ForenIng Mariann Frantsen Prosjekteier/-søker SINTEF Fiskeri og havbruk Kristian Henriksen Prosjektieder Geografisk virkeområde (fylker): Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Total søknadssum: NOK Totalkostnad på forprosjektet/forstudlet: NOK Av dette er % offentleg støtte? 50%

2 Vestlandssamarbeldet Marin sektor SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus på teknologi og miljø BAKGRUNN FOR FORSTUDIET/FORPROSJEKTET 2 A GJE El KORT BESKRIVING AV BAKGRUNNEN FOR Å SETTE I GANG DETTE FORSTUDIET/FORPROSJEKtET: Fiskerinæringa i de fire Vestlands-fylkene (Møre og Romsdal, Sogn og fjordane, Hordaland og Rogaland), er blant de største fiskeridistriktene i Norge. Dette gje der både innen torskefiskeriene og i pelagisk sektor, samt kyst- og havfiske. De fire fylkene konstituerer sterke fiskerimiljø innen u ike teknologiske tilpasninger til fisket. Møre og Romsdal har store andeler innen både kyst- og havfiske etter torskearter og pelagiske fiskeri, Sogn og Fjordane er hjemfylke for store deler av den norske autolineflåten, Hordaland og spesielt Austevoll-regionen er det sterkeste miljøet inne pelagiske fiskeri i Norge, og Rogaland har betydelige aktivitet innen pelagisk tråling og ringnot. Til sammen genererer fiskerisektoren store eksportinntekter. Sektoren gir betydelig sysselsetting som skaper viktige ringvirkninger og økonomisk aktivitet i de fire fylkene. Ved siden av kjerneaktiviteten fiskeri, er det et viktig kjennetegn at Vestlandet også har en betydelig maritim industri som leverer et bredt spekter av spisskompetent utstyrs- og innsatsfaktorer til fiskerinæringa.l internasjonal målestokk, defineres verkstedindustrien på Nord-Vestlandet som verdensledende når det gjelder bygging og utrusting av havgående fiskefartøyer innen autoline, trålfiske og pelagisk fiskeri. Regionen er hovedleverandør av havfisketeknologi til store fiskerinasjoner som eksempelvis Island, Færøyene, Grønland, Nord-Amerika, samt New Zealand. For Vestlandet er det et viktig mål å holde ved like, samt styrke posisjonene innen både fiskerisektoren internt i Norge, og når det gjelder den videre utviklingen av maritime utstyrleverandører til fiskerisektoren. Til tross for den sterke posisjonen innen maritim sektor, står likevel både fangstleddet og leverandørindustrien overfor betydelige utfordringer. Som følge av betydelig teknologisk effektivisering i fiskeriene, samt at fiskeflåten skal følge lønns- og kostnadsutviklingen i en åpen økonomi, har strukturpolitiske tiltak for å redusere ulønnsom overkapasitet i fangstieddet, fått alt større betydning. Siden 90-tallet har følgelig markedsbaserte strukturtiltak stått på dagsorden. Antall fartøyer viser betydelig reduksjon og det er økt konsentrasjon hva gjelder eierskap i fiskeflåten. Denne utviklingen er også representativ for de fire fylkene på Vestlandet:

3 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus på teknologi og miljø Tabell 1: Utvikling antall fartøyer for M&R, S&F, Hordaland og Rogaland, År Fylke Møre og Romsdal SognogFjordane Hordaland Rogaland Samlet Kilde: Økonomiske og biologiske nøkkeltall for de norske fiskeriene (Fiskeridirektoratet, 2011). Bare i løpet av de siste 10 årene, er antall fartøyer i de fire Vestlands-fylkene redusert med over 50%. Denne utviklingen gjelder for både trålerflåten som fisker reke- og torskearter, autolineflåten, samt den pelagiske flåten som fisker med trål og ringnot. På landsbasis er eksempelvis torsketrålerflåten redusert fra ca. 130 fartøyer i 1988 til totalt 40 fartøyer idag. Tilsvarende er ringnotflåten i Norge redusert fra vel 400 fartøyer på 70-tallet til ca. 80 fartøyer av i dag. Gitt at kvotefordelingen mellom ulike fartøy- og redskapsgrupper ligger fast, har den sterke reduksjonen i antall fartøyer ført til at de gjenværende fartøyene har fått styrka kvotegrunnlaget. Med referanse til utviklingen i antall fartøyer som er beskrevet foran, har likevel fylkene på Vestlandet klart å beholde de relative andelene av norske fiskeressurser. Fra ulike tradisjonsrike produsenter av innsatsfaktorertil fiskeflåten, er det likevel uttalt bekymring for den sterke reduksjonen av antall fartøyer. I et videre perspektiv ser man for seg ytterligere reduksjoner i fiskeflåten som framtidig marked. For at utstyrsprodusentene skal overleve og ekspandere i forhold til framtidige markeder, innebærer reduksjonen i de tradisjonelle markedene (antall fiskefartøyer) at de må omstille seg for produksjon av nye produkter og nye markeder innen nye sektorer, eksempelvis innen offshore, seismikk og akvakulturindustrien. Og gitt at de tradisjonelle markedene innen fiskeflåten viser nedgang, reduseres også utstyrleverandørenes vilje til å bruke egne ressurser på utvikling av nye og spisskompetente produkter for ulike deler av fiskeflåten. Som følge av at antall leverand~rer til fiskeflåten reduseres, er det en viktig hypotese at produktene fra viktige utstyrsprodusenter kan bli mer generiske (generaliseres til ulike formål) eller at de blir mindre spesialtilpasset fiskeflåtens behov. Videre gjelder det at fremtidig utviklings- og innovasjonsrate for utstyr til fiskeflåten kan bli redusert. For fiskeflåten kan en slik utvikling være negativt. En fallende innovasjonsrate, i forhold til teknologiutvikling og miljøprofil, går på tvers av fremtidige behov for en bærekraftig høsting av fiskeressursene. Denne tilnærmingen refererer blant annet til at forbruket av drivstoff har blitt en betydelig kostnadsfaktor, myndighetene har 3

4 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus på teknologi og millø innført NOE-avgift for fiskeflåten og bærekraftbegrepet knyttes stadig sterkere til høstingen av marine ressurser. Sistnevnte har en direkte forbindelse til at Norge bl.a. har bundet seg til internasjonale avtaler om å redusere NC~ og COrutslippene fra ulike industrielle virksomheter, inkludert utslippene fra den norske fiskeflåten. I tillegg gjelder det at Norge skal ta i bruk økosystembaserte forvaltningsprinsipper for høstingen av marine ressurser. Slike nye forvaltningsprinsipper innebærer at flere bærekraftindikatorer skal inkluderes i hvilke teknologiske tilpasninger til fisket som kan defineres som bærekraftig høsting av fiskeressursene, eksempelvis omfanget av utslipp fra fiske, skader på havbunn og effekter på andre deler av det totale økosystemet. Slike perspektiver har også Økende bevissthet hos konsumenter i de internasjonale fiskemarkedene. For framtida antas det at miljøvennlig og bærekraftig fiskeri, kan være en viktig forutsetning for posisjonering hos store kjøpere i de internasjonale markedene. I et strategisk perspektiv gjelder det også at Norge deler og forvalter felles fiskeressursene i lag med andre nasjoner, eksempelvis EU i Norskehavet/Nordsjøen og Russland i Barentshavet. Dette betyr at vi ikke har noe eksklusivt fortrinn hva gjelder fiskeressurser i forhold til andre nasjoner som grenser til Nord-Atlanteren. I tillegg er Norge et utpreget høykostland og vi kan vanskelig konkurrere på pris og kostnader. En viktig antakelse er derfor at Norge og Vestlandets ledende posisjon innen fiskeriteknologi, representerer et viktig komparativt fortrinn. På denne bakgrunn, må det være en viktig målsetting å holde vedlike og styrke det maritime klyngenes fremtidige posisjon, også når det gjelder utviklingen av fiskeflåten og utstyrleverandører på Vestlandet. 2B KORLEIS ER FORSTUDIET FORANKRA I BRANSJEN/NÆRINGA/KJÅ AKTØRANE Forprosjektet er forankra i fiskerinæringen gjennom medlemmene til Pelagisk forening. Med Pelagisk forening, menes her også medlemsbedriftene/-fartøyene til foreningen. Totalt teller medlemmene 34 fartøyer i kyst- og havfiåten. Se vedlegg 4 for en nærmere oversikt over bedrifter og fartøyer. I tillegg er prosjektet forankra til fiskerinæringen gjennom samarbeidsparter, SINTEF Fiskeri og havbruk, sin inngående kjennskap til norsk fiskerinæring. Pelagisk forening er kjent med at det i utlysningen etterspørres to samarbeidsbedrifter i to ulike fylker. I dette forprosjektet ser foreningen det som hensiktsmessig at arbeidet gjennomføres av SINTEF Fiskeri og havbruk på vegne av Pelagisk forening. Dette på bakgrunn av de inngående kjennskapene SINTEF Fiskeri og havbruk har om norsk fiskerinæring. Videre er i tillegg prosjektet forankret til alle fire fylkene, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, gjennom medlemmene til foreningen. 4

5 Vestlandssamarbeldet Marin sektor SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus Då teknologi og miljø MÅl. FOR FORSTUDIET/FORPROSJEKTET KVA SKAL EIN EVER Formålet med forprosjektet skal være å belyse hvordan fiskeflåten og utstyrsprodusenter kan holde vedlike og styrke vilkårene for videre innovasjoner som rettes inn mot de deler av fangstleddet som er representativt for Vestlandet. 3A KVA PROBLEMSTILLING SKAL FORSTIJDIET/FORPROSJEKTET TA FØRE SEG OG KORLEIS LØYSE DENNE? I lys av de strukturelle endringene og utfordringene som er beskrevet i kap. 2A, skal forprosjektet bidra til å klargjøre rammevilkårene for fremtidige innovasjoner når det gjelder utviklingen av miljøvennlig fiskeriteknologi. Adressat for forprosjektet vil være ulike typer næringsaktører fra flskeflåten, utstyrsleverandører, samt representanter innen forsknings- og utviklingssektoren (F0U), som tematiserer utvikling av miljøvennlig fiskeriteknologi, hvordan disse samhandler i dag og krav til fremtidig nyorganisering. På denne bakgrunn, vil vi fokusere på følgende problemstillinger: 1. Hvilke teknologiområder innen de ulike fiskerisegmentene antas å representere det største potensialet hva gjelder effektiv, miljøvennlig og generelt bærekraftig flskeriteknologi? 2. Hvordan erfarer/opplever aktører innen fiskeflåten og utstyrleverandører dagens marked og vilkårene for innovasjoner når det gjelder leveranser av utstyr til fiskeflåten? 3. Hvordan ser utstyrsprodusentene for seg det fremtidige markedet for egen virksomhet, vil foretakene fortsatt satse på å utvikle utstyr til flskeflåten eller vil foretakene i større grad omstille seg for å utvikle nye produkter i forhold til nye markeder (eksempelvis offshare, seismikk, havbruk etc)? 4. Hvordan kan man holde ved like- og styrke rammevilkårene og de faglige prosessene for nye innovasjoner som rettes inn mot næringer som er gjenstand for betydelige strukturelle endringer (jfr flskeflåten)? Som ledd i å besvare problemstillingene som er skissert foran, vil vi utarbeide et strukturert spørreskjema som tematiserer de tre problemstillingene i vid forstand. Adressat for spørreundersøkelsen skal være et representativt utvalg av ulike typer aktører innen fiskerisektoren og utstyrsleverandører på Vestlandet. Spørreundersøkelsen skal utarbeides på en slik måte atvi identifiserer en populasjon av næringsaktører som er representative for tema. De anonymiserte svarene kan programmeres i eksempelvis SPSS (Statistical Package for Social Science). Omfanget av spørreundersøkelsen, den faglige tilnærmingen og de statistiske analysene fra ulike respondenter, skal sikre at resultater og funn er representative og presenteres på en faglig og profesjonell

6 S~KNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus nå teknologi o~ miljø måte. Som ledd i gjennomføringer av spørreundersøkelsen, vil det være relevant å trekke inn et profesjonelt foretak, eksempelvis TNS Gallup el. For å forankre funnene fra spørreundersøkelsen og dybdeintervjuene, til fiskerinæringen og leverandørene tilknyttet dette, vil vi arrangere en workshop hvor resultatene vil bli presentert og diskutert. En slik workshop vil i tillegg åpne opp for innspill til innretning av hovedprosjekt, basert på resultatene framkommet i forprosjektet. Det overordnete målet med forprosjektet, er med dette å identifisere sentrale rammebetingelser, flaskehalser, drivere og potensialet for framtidige innovasjoner innen området miljøvennlig fiskeriteknologi. Dette vil legge til grunn rammene for et eventuelt hovedprosjekt. Målsettingen skal være at forprosjektet kan klargjøre viktige problemstillinger som vi eventuelt kan ta videre i et større hovedprosjekt. Disse problemstillingene vil igjen bli satt inn i en skisse for gjennomføring av et hovedprosjekt. I denne planen vil mål/problemstillinger bli presentert, i tillegg til aktuelle samarbeidspartnere for prosjektet. 3B KVA FAKTORAR MÅ OPPFYLLAST I FORSTUDIET/FORPROSJEKTET FOR AT EIN GÅR VIDARE MED EIT HOVUDPROSJEKT (KRITISKE SUKSESSFAKTORAR)? For at et hovedprosjekt skal kunne gjennomføres, må forprosjektet ha identifisert sentrale rammebetingelser, flaskehalser, drivere og potensialet for framtidige innovasjoner innen området miljøvennlig fiskeriteknologi. I tillegg må forprosjektet ha fastsatt viktige problemstillinger som kan videreføres til et hovedprosjekt. VARIGHEIT Startdato: Sluttdato: Tal månader: 5

7 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus nå teknologi og miljø GJENNOMFØRING AV FORSTUDIET Forprosjektet blir gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk, i på oppdrag av Pelagisk forening. SINTEF Fiskeri og havbruk vil stå for prosjektiedelse og gjennomføring, mens Pelagisk forening vil forankre arbeidet i fiskerinæringen i de fire Vestlandsfylkene, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Prosjektet vil bestå av arbeidsfaser: 1. Innledende arbeid og innhenting av informasjon 2. Analyser av data og informasjon 3. Utarbeidelse av rapport 4. Oversendelse av rapport til Vestlandssamarbeidet Marin sektor og gjennomføring av Workshop: Presentasjon av resultater og debatt. Arbeidsfase 1: Innledende arbeid og innhenting av informasjon Det vil bli innhentet informasjon fra fiskebåtrederi og leverandører til fiskerinæringen. Metode for innhenting av informasjon fra fiskebåtrederi og utstyrsleverandører vil være spørreundersøkelse. Denne spørreundersøkelsen vil bli utarbeidet og gjennomført i samarbeid med et profesjonelt foretak, eksempelvis TNS Gallup. Som nevnt i 3A, vil spørreundersøkelsen bli utarbeidet slik at resultatene kan programmeres i SPSS. For å sikre nytteverdi og relevans av spørreundersøkelsen, vil utarbeidelsen kreve tid, og bør gjennomføres i samarbeid med et profesjonelt foretak. Så snart undersøkelsen er ferdig utarbeidet vil den bli sendt ut til representativt antall aktører i, og tilknyttet til, norsk fiskerinæring. På bakgrunn av tidligere erfaringer, vet vi at denne innhentingen tar tid, og vil kreve flere runder. For å sikre at en har fått inn god nok informasjon kan det være relevant med supplerende informasjon ved hjelp av dybdeintervjuer. Disse vil bli gjennomført av SINTEF Fiskeri og havbruk, via telefon. Metode for telefonintervjuer lntervjuene vil følge en intervjuguide som utvikles i forkant av intervjurunden. Guiden har til formål å standardisere problemstillingene og spørsmålene. SINTEF vil gjennomføre intervju med fiskebåtrederier, samt intervju med utstyrsleverandører tilknyttet fiskerinæringen, før intervjuguiden evalueres og eventuelt justeres etter behov. Deretter vil intervjurunden kompletteres, før all informasjon systematiseres og analyseres i videre arbeid med rapporten. Antall intervjuer vil bli fastsatt i forhold til behov utover innhentet informasjon via spørreundersøkelsen. SINTEF vil intervjue følgende: Utstyrsleverandører Fiskebåtrederi Eventuelt Andre aktører / personer som vil kunne bidra med verdifull informasjon i forhold til oppdragets leveranser.

8 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJ EKT Fiskerisektoren - med fokus på teknologi og miliø Arbeidsfase 2: Analyser og bearbeidelse av data. Basert på arbeidet gjort i AF1, vil SINTEF foreta vurderinger knyttet de fastsatte problemstillingene. Her vil SINTEF benytte den unike fag- og erfaringskompetanse som er bygget opp på instituttet over lang tid gjennom relevant prosjektarbeid og fagprofll til de ulike involverte forskere og rådgivere. Arbeidsfase 3: Sammenstilling av rapport. Alt arbeid som er utført i de foregående arbeidsfaser vil sammenstilles i en rapport som vil gjennomgå kvalitetssikring, før den overleveres til Vestlandssamarbeidet Marin sektor. Arbeidsfase 4: Oversendelse av rapport og gjennomføring av workshop Pelagisk forening tar sikte på å levere rapport til Vestlandssamarbeidet Marin sektor innen 22 uker etter signering av kontrakt. I etterkant ønsker Pelagisk forening og SINTEF å arrangere EN workshop, for å presentere resultatene fra prosjektet for interessenter. Tidspian Avtale signert Spørreundersøkelse utarbeidet Innhente informasjon All informasjon innhentet Vurdering av innhentet P11! informasjon il 111 Fullført vurdering Sammenstilling av resultater Sammenstilling av rapport Fullført rapport Rapport oversendt Workshop gjennomført Uker etter signering av kontrakt x x x x x x Forutsetning Dette arbeidet baserer seg i stor grad på innhenting av informasjon fra fiskebåtrederier og utstyrsleverandører. Tilgjengeligheten av intervjuobjekter, har ikke SINTEF kontroll over, og manglende tilgjengelighet vil kunne bety justering i tidspunkt for leveransen. Pelagisk forening og SINTEF forutsetter at et representativt antall bedrifter har mulighet til å delta på de planlagte workshopene i dette prosjektet. Dersom et stort antall rederier ikke har mulighet for å delta i løpet av de planlagte ukene, vil det kunne bety en justering av tidspunkt for disse. 8

9 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus Då teknologi og milie Prosjektteam Prosjektet vil bli gjennomført av følgende kjerneteam fra SINTEF Rolle Navn Stilling Prosjektleder Kristian Henriksen Rådgiver Prosjektarbeider Dag Standal Seniorforsker I tillegg vil SINTEF Fiskeri og havbruk benytte seg av supplerende personell, ansatt ved instituttet, dersom det skulle komme behov. Vi henviser til vedlagte CVer som gir et mer fyllestgjørende bilde av den enkeltes kompetanse. 6 ØKONOMI 1I~I J )4lini~ai1UTGIFTER - SUM (kr) 1) administrasjon/personalkostnader 1) ) driftsutgifter i forstudiet/forprosjeket (møter, reise etc) 0 4) Innkjøp av eksterne FoU tenester ) Innkjøp av andre tenester (t.d. prosessleiing) ) Andre kostnader (Gjennomføring av Workshops) SUM thimesatsen er maks 500 kr/time (ulønna arbeid kan ikkje godkjennast). FINANSIERINGSPLAN &3!t11 (kr) 1) Eigeninnsats i form av arbeid 1) ) Eigeninnsats i form av kapital 0 3) Vestlandssamarbeidet Marin sektor ) Anna offentleg støtte 0 6) Andre private midlar 0 SUM ) Timesatsen er maks 500 kr/time (ulønna arbeid kan ikkje godkjennast). 9

10 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus nå teknolorl o~ miljø RAPPORTE RING Når forstudiet/forprosjektet er slutt, skal det innan 3 mnd. sendast inn ein sluttrapport til Vestlandssamarbeidet Marin sektor. Nærare krav om denne vert gitt i tilsegnsbrev. KRD krev i tillegg ein nettbasert rapportering frå alle prosjekt/tiltak som før økonomisk støtte gjennom midlar del overfører til fylkeskommunane. Dette skal rapporterast direkte frå prosjektet. Nærare om dette i tilsegnet. Dersom det er større awik i høve til oppsett plan, skal dette rapporterast til din kontakt i Vestlandssamarbeidet marin sektor. Revisor sin attestasjon for sluttregnskap er eit krav for tilsegn over kr , 8 VEDLEGG List opp eventuelle vedlegg: Vedlegg nr: CV Kristian Henriksen 1 CV Dagstandal 2 Intensjonskontrakt mellom Pelagisk forening og SINTEF Fiskeri og havbruk 3 Oversikt over medlemmene til Pelagisk forening 4 8 UNDERSKRIFT ~ Ansvarleg: )Jû/IVUA. ffdqr~

11 SØKNAD FORSTUDIE/FORPROSJEKT Fiskerisektoren - med fokus oå teknologi o~ miljø SEND SØKNADEN TIL: VESTLANDSSAMARBEIDET MARIN SEKTOR ROGALAND FYLEKSKOMMUNE V/ARNE BERGE POSTBOKS STAVANGER E-POST: rne.ber TELEFON: SØKNADSFRIST ER 1 FEBRUAR 012

12