Planprogram for områderegulering av Andenes havn Oppdragsnr.:

Transkript

1 Planprogram for områderegulering av Andenes havn Oppdragsnr.:

2 Planprogram for områderegulering av Andenes havn. Revisjon: Forslag til planprogram ASBJ JSS/BHJ ASBJ Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Side 2 av 26

3 Planprogram for områderegulering av Andenes havn. Revisjon: 00 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Organisering av planarbeidet Konsekvensutredning Planprogrammets formål 6 2 Tiltaksbeskrivelse Planområde Dagens situasjon Trafikk over havna Havnas infrastruktur Tiltaket utvikling av fiskerihavna Behov Mål 15 3 Utredningsprogram Tiltaksutredninger Grunnforhold Miljøundersøkelser av forurensede masser Strømningsforhold, vind og bølger Konsekvensanalyser Generelt om metodikk alternativet Ikke-prissatte konsekvenser Prissatte konsekvenser Andre konsekvenser 22 4 Planprosess Planprosess og plantype Medvirkning Planlagt fremdrift Innspill til planprogram 25 5 Kilder Side 3 av 26

4 Planprogram for områderegulering av Andenes havn. Error! Reference source not found. Revisjon: 00 Forord Kystverket Nordland planlegger tiltak for å bedre sikkerhet, tilgjengelighet og liggeforhold i hele Andenes havn, for kystflåte, industriflåte og fremmedflåte. Planprogram for «områderegulering av Andenes havn» omhandler aktuelle utdypingstiltak i farleden, molotiltak og deponering av masse, samt hvilke videre utredninger som skal gjennomføres før tiltaket evt. iverksettes. Etter plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Andøy kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Kommunen fremmer planen til vedtaksbehandling. Kystverket legger ut forslag til planprogram på høring og offentlig ettersyn til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Samtidig varsles oppstart av arbeidet med reguleringsplanen. Innspill til planprogrammet kan meldes skriftlig til: Norconsult AS ved Aslaug Bjørke Klæbuvegen 127 B 7031 Trondheim E-post: aslaug.bjorke@norconsult.com Tlf Frist for innspill er satt til 13.februar 2015 Trondheim, desember Side 4 av 26

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Andøy kommune er en av Nordlands største fiskerikommuner. Andenes havn, nord i Andøy kommune, er kommunens viktigste fiskerihavn. Den har en unik beliggenhet med kort avstand til eggakanten og de rike fiskefeltene i området. Sentral beliggenhet og en etter hvert god infrastruktur for mottak og uttransport (båt, bil, fly) gjør Andenes havn til en av de mest attraktive fiskerihavnene i nordre Nord-Norge. Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapning og bosetting langs kysten. Nasjonal transportplan , kap presiserer at: Framtidig utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til utviklingen både innen fiskeflåten og fiskeindustrien. Utviklingen innen fiskerinæringen har ført til større og færre båter og en mer havgående flåte. Anløp av større gods, fryse- og containerskip for transport av fisk og fiskeprodukter til markedene stiller større krav til dybde og manøvreringsareal i havnebassenget. Det er samtidig viktig å bedre framkommeligheten til farleden inn til fiskerihavnene. Både markedsmessig og arealmessig finnes et stort potensiale for økt aktivitet ved Andenes havn. Den er i dag en foretrukket fiskerihavn for en økende andel av fiskeflåten. Andøy kommune ønsker å utvikle havna til å bli en av de beste fiskerihavner i Norge. Dette vil i følge Strategisk næringsplan for Andøy kreve tiltak knyttet til infrastruktur, tjenestetilbud, velferd, leveringsforhold, liggeplasser, logistikk og omdømmebygging. Dagens havn og havnefasiliteter begrenser imidlertid kapasiteten for landing av fisk og mottak av fartøy, og dermed også mulighetene for ytterligere næringsutvikling knyttet til havna. Arealene i havna er i dag lite utnyttet. For at potensialet skal kunne hentes ut må havna gjennomgå en rekke større utbyggingstiltak. Med bakgrunn i dette har Kystverket og Andøy kommune igangsatt planarbeid for en større utbygging. Hensikten er å bedre sikkerhet, tilgjengelighet og liggeforhold i hele havna, for kystflåte, industriflåte og fremmedflåte, samt å legge til rette for økt næringsaktivitet. Andenes havn er det største foreslåtte fiskerihavntiltaket i Nasjonal transportplan I Kystverkets handlingsprogram for perioden er tiltak for Andenes havn ført opp med oppstart og gjennomføring i siste del av planperioden, Det er satt av 510 mill. kr til tiltaket. 1.2 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kystverket Nordland er initiativtaker og tiltakshaver for planarbeidet. Kontaktperson er Atle Rønning Side 5 av 26

6 Etter Plan og bygningslovens 3-7 overtar Kystverket etter avtale med Andøy kommune oppgavene planadministrasjonen i kommunen har med å organisere planarbeidet og utarbeide planforslag. Dette innebærer at Kystverket legger planforslag ut til høring og offentlig ettersyn og behandler innspillene i sluttbehandlingen. Kommunen fremmer så planen til vedtaksbehandling. For Kystverket er det viktig at alle aktører i planprosessen er enige i premissene for planleggingen. Det er med bakgrunn i dette nedsatt en referansegruppe som skal gi innspill til forming av tiltaket. Referansegruppen vil møtes ca. fire ganger underveis i planprosessen. Referansegruppens mandat er å representere sine interessegrupper og å gi innspill til forming av tiltaket. Referansegruppen består av: Kystverket Nordland Andøy kommune Andøy havnevesen Andenes havfiskeselskap Andøy fiskarlag Andøy næringsforening Andenes Fiskemottak Forsvaret v/forsvarets logistikkorganisasjon Andøy testsenter AS Andenes utmarksselskap Arbeidet med planprogrammet, videre utredninger og utarbeidelse av reguleringsplan vil bli framlagt og diskutert på møter i referansegruppa. 1.3 KONSEKVENSUTREDNING Andøy kommune har vurdert at tiltaket faller innenfor forskrift om konsekvensutredning. Tiltaket faller inn under 2 tiltak som alltid skal konsekvensutredes - på grunn av opparbeidelse av areal på mer enn m PLANPROGRAMMETS FORMÅL Formålet med planprogrammet er å: Redegjøre for hensikt og mål med prosjektet Redegjøre for rammer og premisser i planarbeidet Beskrive tiltak Beskrive problemstillinger som skal utredes, herunder valg av metode Beskrive organisering og framdrift i planarbeidet Beskrive opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet Side 6 av 26

7 2 Tiltaksbeskrivelse 2.1 PLANOMRÅDE Planområdet omfatter nødvendig sjø- og landareal for å sikre en fremtidsrettet utvikling av Andenes fiskerihavn. Ny områdereguleringsplan for fiskerihavna vil bygge videre på eksisterende reguleringsplan for havna (planid ) og de utredninger som ble gjort i sammenheng med denne. Ny plan vil erstatte eksisterende plan der planene overlapper hverandre. Figur 1 viser foreløpig planavgrensning (rødstripet). Det vil i løpet av planprosessen identifiseres deponiområder i sjø utenfor moloene som skal kunne benyttes dersom massene ikke kan benyttes for landvinning inne i havna, foreløpige lokaliteter er skravert med blå sirkler. Alle andre tiltak vil foregå innenfor eksisterende moloer og i forbindelse med disse. Endelig plan vil få et planområde som er avgrenset til havneområdet samt eksakte deponilokaliteter. Figur 1: Planområdet Side 7 av 26

8 Tonn Oppdragsnr.: DAGENS SITUASJON Andenes havn er ei fiskerihavn med funksjoner som industrihavn og trafikkhavn. Havna er organisert som et kommunalt foretak gjennom Andøy havn KF. Havna har status som EØS-havn. Dette innebærer at fartøyer fra EØS-land kan lande fangster for transitt uten omsetningsplikt. Andenes havn er kommunens hovedhavn for fiskeriflåten. Det skal i følge havneplanen legges til rette for å utvikle et mest mulig komplett servicetilbud for fiskeflåten i havna, samt tiltak som kan styrke havna som EØS-havn. I dette ligger det også at næringsareal og infrastruktur skal utbygges for å legge til rette for vekst i sjørettet virksomhet Trafikk over havna I tillegg til Andenes havn så er også Nordmela, Bleik, Dverberg og Skjoldehamn registrert som fiskerihavner i Andøy. Det er imidlertid ikke registrert statistikk for fiskeriprodukter over Skjoldehamn. Figuren under viser Andenes havn sin dominans som fiskerihavn. Tallene bør ses i sammenheng med tallene registrert for gods for Andenes havn. Det meste av godset er uttransport av salt fisk med unntak, se avsnitt om gods Fiskeprodukter Andøy kommune Andenes Bleik Dverberg Nordmela Fiske/Gods 0 Figur 2: Utvikling av håndtering av fiskeprodukter i Andøy kommune (Kilde: Andøy Havnevesen). På godssiden er det Risøyhamn som er hovedhavn for rutegående trafikk og for løsfart som følger hovedleia. Andenes gir lengre seilingstid og benyttes derfor ikke normalt som godshavn. Den mottar imidlertid gods for spesielle lokale hendelser slik som i 2011 og 2012 ifm. utbygging av Miljøgate i Andenes sentrum samt Kystverkets reparasjon av moloer. I 2014 har det vært håndtert Side 8 av 26

9 Passasjerer Tonn Oppdragsnr.: store mengder gods til Andøya flystasjon. Godstallene for Andenes består også av uttransport av salt fisk. Dette er anslått til ca tonn i året. Siden år 2000 har følgende mengder gods vært håndtert over havner i Andøy kommune: Godshåndtering Andøy kommune Andenes havn Nordmela Fiske/Gods Kvalnes Risøyhamn 0 Figur 3: Utvikling av godshåndtering i Andøy kommune (Kilde: Andøy Havnevesen). Når det gjelder transport av ferjepassasjer så er volumet redusert mye siden slutten av 90-tallet, og har vært relativt stabilt /svakt stigende på 200-tallet. Turisme knyttet til hvalsafari må man kunne si er relativt stabilt. Passasjerer Andøy havnedistrikt Andenes Hvalsafari Andenes Ferje Bleik Puffin/seal safari Risøyhamn Hurtigruten Side 9 av 26

10 Figur 4: Passasjerutvikling ferje og turisttrafikk i Andøy kommune (Kilde: Andøy Havnevesen). I perioden er følgende grunnstøtinger registrert ved Andenes havn (Kilde: Andøy Havnevesen). I tillegg er Havnevesenet kjent med at det har vært flere grunnstøtinger som ikke er innmeldt. Tabell 1: Grunnstøtinger ved Andenes havn Sted Antall Østre Steingrunn 7 Vestre Steingrunn 1 Leisundet 10 Vestre havn og Senholmen 4 Østre havn Havnas infrastruktur Andenes havn har mye vær, og som følge av de naturgitte forutsetningene er det bygd ut et etter hvert omfattende dekningsverk. Havna fikk sine første dekningsverk allerede i 1893, og framstår i dag som et av Nord-Europas større moloanlegg med nærmere 3 km molo. Figur 5. Oversikt over Andenes havn Side 10 av 26

11 Figur 6. Inndeling av Andenes havn Andenes havn består av vestre, midtre og østre havn. Østre havn (industrihavna) Havneanlegget i østre havn består av industrikaier, kai for forsvaret (Natokaia) samt ferjekai. Anlegget brukes av Ferjesambandet Andøy og Senja, lokale og regionale fiskefartøy, Forsvaret, Kystverket, industriaktører inklusive godsbåter, turistaktører m.fl. I dag er det kun østre havn som har dybde nok til å ta inn større fartøy. Innseilingen til østre havn er en flaskehals og tilfredsstiller ikke dagens krav til sjøsikkerhet. Manglende dybde, bredde og for liten vendesirkel setter begrensninger for en effektiv drift. Særlig er det to grunner i innseilingen og problemet med sandvandring som setter begrensninger for bruken av denne delen av havna. I den videre beskrivelsen omtales dette nærmere. Figur 7. Hovedinnseilingen til Andenes havn- østre havn. Østre havn er for liten i forhold til dagens og fremtidens behov. Bak kaifrontene er det lite ledige industriområder for nyetableringer eller utvidelser av eksisterende virksomheter. I tillegg legger ferjekaia med nødvendig adkomstveg og oppstillingsplasser beslag på en god del areal Side 11 av 26

12 Ferjeforbindelse til Senja Havna har fergeforbindelse til Senja i sommerhalvåret. Fra oppstarten av ferjeruta i 1996 og frem til 2008, har fergen vært drevet privat. I samband med at fergesambandet og veien frem til fergeleie fikk riksveistatus (nå fylkesvei) overtok Statens Vegvesen i 2008 driften av sambandet. Fylkesvei 974/976 på vestsiden av Andøy har fått status som Nasjonal turistvei og endepunktet for turistvegen er fergeleie i Andenes havn. Midtre havn Mellom østre og vestre havn er det et stort område innenfor moloene som ikke er benyttet til havne-/industriformål (midtre havn). Deler av dette området er allerede avsatt av til industriformål i eksisterende reguleringsplan, som vist i Figur 8. Mellom østre og vestre havn er det en seilbar forbindelse som går nord for Industrisjeteen. Denne strekningen har liten bredde og dybde, og fungerer derfor kun for mindre fartøy. I tillegg gir moloåpningen mot nord (mellom Skarvbarren og Børingmoloen) bølgepågang i dette området. Figur 8: Eksisterende reguleringsplan for Andenes havn. Vestre havn Vestre havn rommer i dag en del sjørettet næringsvirksomhet, bl.a. overnatting i rorbuer, og hvalsafari. Fiskeflåten, både hjemmeflåte og fremmedflåte, ønsker å bruke også vestre havn som liggehavn. Den er imidlertid for liten til å romme alle i dag. Derfor benyttes østre havn også til dette formålet. Vestre havn har for liten dybde til å kunne ta inn større fartøy. Den er i tillegg utsatt for bølgepågang mellom Gammelmoloen og Skarvbarren Side 12 av 26

13 Innseilingen er problematisk og Andøy kommune har fra Kystverket fått tilsagn om finansiering til å gjennomføre utdypingstiltak i den vestligste korridoren, se Figur 9. Etter søknad er frist for ferdigstillelse utsatt til utgangen av Tiltaket omfatter utdyping i vestre havn og bruk av utdypingsmassene til landvinning. Det forutsettes at masser deponeres innenfor areal avsatt til nye næringsareal i eksisterende reguleringsplan. Forurensede sedimenter er planlagt lagt i deponi i oppfyllingsområdet. Figur 9: Utdypingstiltak i vestre havn. 2.3 TILTAKET UTVIKLING AV FISKERIHAVNA Nærheten til fiskeriressursene og dens tilknytning til annen samferdselsinfrastruktur (riksveg, ferje, flyplass), gjør Andenes havn godt egnet både som fiskerihavn og som transportknutepunkt. Kommunen ønsker å videreutvikle Andenes havn som kommunens hovedhavn for fiskeflåte og industriflåte. Tiltakene skal legge til rette for at Andøy kommune får ei fremtidsrettet havn som legger grunnlag for økt verdiskaping innen sjørettet næringsvirksomhet, for containertransport og servicefunksjoner, og som tilfredsstiller kravene til ei EØS-havn. Figur 10 viser hvilke tiltak som kan være aktuelle. Områder for utdypinger, deponi/etablering av kai og næringsareal, samt moloflytting og -forlengelser er grovt skissert. Det er nedsatt en referansegruppe som jobber med å optimalisere tiltakene i forhold til de behov som er registrert. Dette arbeidet vil ferdigstilles i et forprosjekt som vil danne grunnlag for ny reguleringsplan Side 13 av 26

14 Figur 10: Aktuelle tiltak i Andenes havn Behov Innseiling og manøvrering På grunn av de stedlige forhold med stor sandvandring, skjer det en oppgrunning av hovedinnseilingen til østre havn. Dybden i innseilingen er ca 6,5 meter og den blir stadig mindre. Det er behov for å se på tiltak som kan begrense oppgrunningen og samtidig sikre en roligere innseiling. Utvikling mot større og dyperegående fiske- og transportfartøy øker behovet for utdyping både i innseilingen til østre havn og i havneområdet ellers. Havna er for trang og for grunn for de største fiskefartøy og for mange av de fartøy som går i godstrafikk langs kysten. Innseilingen er dimensjonert for opp til 60 meter lange fartøy, mens det er behov for å ta inn fartøy med lengde opp til 150 meters for å håndtere containere og andre lastbærere (Kilde: kommunedelplan for havn, Andøy kommune). Manøvreringen i havna er et problem. Fartøyer må i dag bakke ut og snu i åpent farvann. Kaikapasitet Kaikapasiteten ved kaianlegget i østre havn er for liten for det antall fartøy som skal betjenes. Da det ikke er oppankringsmuligheter i havna, må en del fartøyer henvises til andre havner. Dette medfører at bedrifter på Andenes går glipp av råstoff, og den fryselagerkapasiteten som er bygd opp ikke utnyttes fullt ut. Problemet blir spesielt stort når det er høysesong for landing av fisk. Østre havn fungerer i dag også som liggehavna for fiskeflåten (hjemmeflåte og fremmedflåte), samt for turistbåter (hvalsafari), noe som ytterligere belaster kaikapasiteten. I forbindelse med at det Side 14 av 26

15 gjennom post-60 midler gjennomføres utdyping i vestre havn, er det ytret ønske om at det i reguleringsplanen opparbeides kaiareal for liggehavn for disse flåtene i vestre havn. Ferdsel mellom havnedelene Ferdsel mellom de to havnedelene kan i dag kun gjøres med mindre fartøy. Med etablering av liggehavn i vestre havn vil det være behov for at fartøyene skal kunne bevege seg mellom havnedelene. Uten en slik forbindelse må fartøyene ut i åpent hav dersom de skal seile sørover mot Harstad f.eks. En forbindelse mellom havnedelene er i så måte også et sikkerhetstiltak. Næringsareal Økt næringsetablering: Kommunen ønsker å stimulere til økt sjørettet næringsetablering i havna. I dag er landareal og kaikapasitet knappe faktorer for å få til dette. Overskuddsmasse fra utdypingstiltak bør dermed utnyttes til landvinning i havna. Nye landområder bør også tilrettelegges med mulighet for å anlegge ny dypvannskai med terminal- og containerområde. Servicefunksjoner: Mellomlagring av utstyr for å ivareta servicefunksjoner for fiskeflåten har skjedd på verdifullt kaiareal fordi annet areal har vært overbelastet. Det er derfor behov for å utvide næringsområdet slik at slike funksjoner kan trekkes bort fra kaiarealene Mål Samfunnsmål Andenes skal innen år 2025 ha ei effektiv havn som betjener en samlet fiskeflåte, godsfartøy samt andre aktuelle fartøy, og som gjennom tilgang på næringsareal stimulerer til etablering av en variert og sjørettet service- og næringsvirksomhet. Effektmål Effektmål 1: Hovedinnseilingen til Andenes havn er trygg og har en seilingsdybde og bredde som sikrer innseilingen for aktuelle fartøy. Behovet for fremtidig vedlikeholdsmudring er redusert. Aktuelle tiltak: Forlenge Børingmoloen for å gi en bedre skjerming av innseilingen og redusert opphoping av sand. Utdyping og breddeutvidelse av innseilingen. Effektmål 2: Sjøen innenfor moloene er betydelig roligere i forhold til dagens situasjon. Aktuelle tiltak: Bedre skjermingen ved vestre innseiling ved å forlenge Skarvbarren mot vest. Stenge åpningen mot nord, mellom Skarvbarren og Børingmoloen for å redusere bølgepågang inne i havnebassenget. Ved å stenge nordre innseiling kan Industrisjeteen fjernes, noe som åpner for en intern farled mellom østre og vestre del av havna Side 15 av 26

16 Effektmål 3: Havna har økt seilingsdybde, større vendesirkel, økt kaikapasitet, flere liggeområder for Aktuelle hjemmeflåte tiltak: og fremmedflåte, samt en fremtidsrettet utvidelse av dagen næringsareal. Utdype i industrihavna Aktuelle tiltak: Utvide og utdype dagens interne øst-vest led inne i havnebassenget. Utdype i forbindelse med liggehavn i østre havn Vestre del av Børingmoloen flyttes noe mot nord for å frigjøre sjøareal til en vendesirkel i nærheten av industrihavna. Fjerne industrisjeteen. Opparbeide arealer innenfor moloene til kaiarealer og liggehavn. Utvide dagens næringsareal. Identifisere deponiområder utenfor havna Side 16 av 26

17 3 Utredningsprogram 3.1 TILTAKSUTREDNINGER Grunnforhold Det er ikke registrert risikoforhold innenfor planområdet. Det er utført fjellkartlegging i flere deler av havna (NGI 2007). Undersøkelsene ble gjennomført for å vurdere bergkvalitetens egnethet til molostein. Det vurderes som sannsynlig at store deler av det aktuelle uttaksområdet er egnet for utsprengning av moloblokk i størrelsesorden 2m3. Det er utført grunnundersøkelser. Ut fra flyfoto og tidligere utdypinger i havna/innseilingen forventes det varierende tykkelse av sand over fjell. Det er ikke noe som tilsier utfordrende grunnforhold for bygging av moloer, utdypingsområder og oppfyllinger. Grunnforhold ved eventuelle massedeponi utenfor planområdet må vurderes Miljøundersøkelser av forurensede masser Figuren under viser hvor det er utført miljøundersøkelser innenfor havneområdet i perioden 2007 til I tillegg har kommunen gjennomført undersøkelser på innsiden av Gammelmoloen. Figur 11: Undersøkte områder forurensede masser Side 17 av 26

18 Rapport fra undersøkelsene (Multiconsult 2008) påviser funn av miljøgifter i tilstandsklasse III og V hvilket utløser krav om tiltak for å hindre spredning av forurensing dersom området skal mudres eller utfylles. Rapporter fra Multiconsult og NGI er oppgitt i kildeliste. Eksisterende resultater gir en god pekepinn på miljøtilstanden i havna. Miljøundersøkelser har begrenset holdbarhet, og deler av berørte områder omfattes ikke av utførte undersøkelser. Før tiltaket igangsettes må det imidlertid tas nye miljøprøver og utarbeides en miljøoppfølgingsplan Strømningsforhold, vind og bølger. Sandvandring/tilsilting i vestre innseiling (Leisundet) er et problem i Andenes havn. Målinger av strømforhold ble nylig gjennomført av Sintef (Sintef 2014). Det er videre gjort omfattende studier/analyser av situasjonen for å komme frem til en utbyggingsløsning som vil redusere behovet for vedlikeholdsmudring. Undersøkelser, beregninger og modellforsøk skal omtales i reguleringsplanen. Det skal også omtales behov for vedlikeholdsmudring. Det er i prosjektet gjennomført omfattende bølgeanalyser. Det skal i reguleringsplan omtales hvordan tiltaket vurderes i forhold til vind og bølger. 3.2 KONSEKVENSANALYSER Generelt om metodikk Konsekvenser av tiltakene skal analyseres på reguleringsplannivå. Det skal utredes i henhold til Statens vegvesenets håndbok V712- Konsekvensanalyser der dette er formålstjenlig. Det vises til håndboken for nærmere beskrivelse av metodikk. I konsekvensanalysen skal alternativene vurderes opp mot 0-alternaivet. Konsekvensanalysene skal være relevante for de beslutninger som skal tas. Dette gjør at utredningsnivået for de ulike temaene vil variere. Utredningen skal være mest mulig kortfattet og beslutningsrelevant og bygge mest mulig på kjent kunnskap. Avbøtende tiltak skal beskrives ved evt. negative konsekvenser for de ulike tema. I samarbeid med Kystverket skal det gjøres en vurdering av hvilke avbøtende tiltak som skal innarbeides i reguleringsplanforslaget. De tiltak som innarbeides skal kostnadsberegnes og legges til anleggskostnadene. Konsekvensgrad skal ta hensyn til innarbeidede avbøtende tiltak. Tiltakenes fysiske inngrep, samt midlertidige og varige deponi/utfyllingsområder som er relatert til tiltaket, skal inngå i konsekvensanalysene. Konsekvenser i forbindelse med anleggsperioden skal vurderes innenfor de fagtema der dette er aktuelt alternativet 0-alternativet er sammenlikningsgrunnlag for de alternativer som utredes. 0-alternativet defineres som havna utbygd ihht. eksisterende reguleringsplan samt de utdypingstiltak som kommunen nå planlegger i vestre havn, se kapittel Error! Reference source not found Side 18 av 26

19 Det skal gjøres en beskrivelse av 0-alternativet som viser konsekvenser for utviklingen i området dersom tiltaket ikke gjennomføres Ikke-prissatte konsekvenser Landskapsbilde Temaet omhandler estetiske verdier i landskapet, visuell opplevelse av omgivelsene og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av tiltaket. Krav til utredning Tiltaket utredes i forhold til både nær- og fjernvirkning, og inngrepene må vurderes i forhold til lokalisering, skala, dimensjoner, linjeføring og utforming. Elementer i utredningen er nye molotiltak, eventuelle deponiområder på land og nytt næringsareal med bebyggelse. Virkninger i landskapsbildet skal illustreres. Naturmangfold Temaet omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene på landjorda, i ferskvann, brakkvann og saltvann. Deler av området i dagens havn er tidligere sterkt berørt gjennom utdypinger og etablering av moloer. Tiltakets influensområde strekker seg imidlertid utover havna pga. endret sandvandring i forbindelse med aktuelle moloforlengelser. Andenes ligger innenfor et område registrert innenfor marin verneplan. Marin verneplan skal danne et nettverk av marine beskyttede områder med hensikt å ta vare på marine naturverdier og økosystemer. Områdene skal dekke variasjonsbredden i norsk marin natur. Det er ellers ikke registrert verdifulle naturområder eller forekomster av spesielle arter innenfor havneområdet. Det er registrert gyteområder for torsk sør-øst for planområdet. Der er ikke registrert akvakulturlokaliteter i området. Krav til utredning. Basert på eksisterende kunnskap skal det beskrives hvilke konsekvenser tiltaket kan få for naturmangfold til lands og til vanns. Herunder hvorvidt endret mønster for sandvandring vil ha konsekvenser for fisk og andre naturverdier. Nødvendig beredskapstiltak i anleggsperioden skal vurderes for å redusere tilslamming og eventuell spredning av forurensning. Det må omtales hvilke konsekvenser tiltaket kan få for fiskeriinteresser i anleggsfasen. Alle offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfold skal vurderes etter naturmangfoldsloven 8-12, og vurderingene skal fremgå i konsekvensutredningen. Kulturminner og kulturmiljø Side 19 av 26

20 Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner (eldre enn 1537), nyere tids kulturminner og kulturmiljøer innen planområdet (kulturminneloven). Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område hvor kulturminner inngår som en del av en større enhet eller sammenheng. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Konsekvenser for kulturminner er tidligere utredet ifm. vedtatt reguleringsplan for Andenes havn. Det er ikke utført marinarkeologiske undersøkelser i de områder som blir berørt av tiltaket. Krav til utredning Det må i løpet av planfasen avklares gjennomføring av marinarkeologiske undersøkelser med Tromsø museum. Tiltak ved eventuelle funn omtales og hensyntas i reguleringsplan. Nærmiljø og friluftsliv Temaet defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft på fritid med sikte på miljøforandring, mosjon, rekreasjon, og naturopplevelse. Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Sørvest for Andenes finnes flere statlig sikrede friluftslivsområder. Store deler av de landnære områdene i planområdet er registrert som viktige friluftslivsområder. Krav til utredning. Friluftsliv. Tiltakets betydning for landbasert friluftsliv, så vel som for fritidsflåten skal vurderes. Her vil bruksmuligheter og områdenes attraktivitet være aktuelle fokus. Nærmiljø. Økt trafikk og virksomhet i havna vil kunne ha negative virkninger for nærmiljøet. Det skal vurderes hvorvidt økt trafikk gjennom by og boligområder gir barrierevirkning og utrygge sentrumsgater, boområder / skoleveger.. Avbøtende tiltak foreslås Reiseliv Konsekvenser for reiseliv er tidligere utredet i gjeldende reguleringsplan. Nytt planforslag vil medføre noen endringer i havna som vil kunne påvirke reiselivet. Av spesiell interesse er hensynet til nasjonal turistveg, ferjetrafikken til Senja og fasiliteter knyttet til hvalsafari. Krav til utredning Det anses ikke som nødvendig med en ny konsekvensutredning i ny plan. Planen må imidlertid beskrive hvordan reiselivet er hensyntatt, og konsekvenser for reiselivet må omtales i planbeskrivelsen Side 20 av 26

21 3.2.4 Prissatte konsekvenser Nytte-/kostnadsanalyser Krav til utredning Det skal utarbeides kostnadsoverslag for alle tiltak som grunnlag for analyse av prissatte konsekvenser. Kostnadene skal gjennomgå en usikkerhetsanalyse i henhold til anslagsmetoden. Det skal utarbeides nytte-/kostnadsanalyser i tråd med Statens vegvesens håndbok V712. Støy Tiltaket vil kunne få konsekvenser for støyømfintlig bebyggelse i areal i og rundt planområdet. Deler av konsekvensene prissettes og inngår i den samfunnsøkonomiske analysen. Krav til utredning Endrede støyforhold som en følge av tiltaket skal utredes. Av spesiell interesse er endrede støyforhold i forbindelse med opparbeiding og drift av næringsareal, samt økt landverts trafikk i forbindelse med økt kapasitet i havna. Støykonsekvenser i anleggsfasen skal også utredes. Avbøtende tiltak for både anleggs- og driftsfase skal foreslås. Luftforurensing Tiltakene vil kunne føre til forurensende utslipp til luft i og rundt planområdet. Deler av konsekvensene prissettes og inngår i den samfunnsøkonomiske analysen. Krav til utredning Endrede støvforhold som en konsekvens av tiltaket skal utredes. Av spesiell interesse er støvflukt fra nye næringsareal og virksomheter som etablerer seg der, samt økt landverts trafikk i forbindelse med økt kapasitet i havna. Støvforhold i anleggsfasen skal også utredes. Avbøtende tiltak for både anleggs- og driftsfase skal foreslås Side 21 av 26

22 3.2.5 Andre konsekvenser Regional utvikling Temaet handler om å synliggjøre hvordan tilgjengelighetsforbedringer eller endrede forutsetninger for å utnytte arealer, kan gi nye muligheter eller begrensninger for befolkning og næringsliv. Krav til utredning. Det beskrives hvordan næringsliv, sysselsetting, bosetting og arealbruksmønster kan påvirkes av tiltaket. Temaer kan være: Arbeidsmarked Næringsliv Kommunikasjonsknutepunkter Forhold til regional planstrategi og samferdselsplan for Vesterålen. Trafikale forhold Planlagte vil kunne sikre en vesentlig større kapasitet i havna både i forhold til fiskeflåte og industriflåte. Økt kapasitet i havna samt utbygging av næringsareal vil medføre økt landverts trafikk. Krav til utredning Sjøverts trafikk Det skal gjøres en risikovurdering med hensyn til fare for sammenstøt og grunnstøting. Det skal utarbeides ny merkeplan for farvannet. Det skal omtales hvilke begrensninger/muligheter tiltaket vil skape for skipstrafikk og fiskeflåte. Landverts trafikk Det skal gis en oversikt over dagens trafikkbilde ut fra eksisterende trafikktall. Fremtidig trafikktall estimeres ut fra erfaringstall og mulige utnyttingsscenarier for havn og næringsareal. Det skal utredes konsekvenser av endring i trafikkbildet i anleggs- og driftsfase. Viktige problemstillinger er: o Vegens bæreevne o Virkning ift. trafikkavvikling, beboere og næringsdrivende. o Virkning ift. ferjetrafikken Avbøtende tiltak skal vurderes Side 22 av 26

23 Sprenging og rystelser Utdypingstiltakene samt behovet for store moloblokker generer behov for mye sprengningsarbeider. Krav til utredning Det må i reguleringsplanen beskrives hvordan sprengningsarbeidene er tenkt gjennomført, og hvordan det i anleggsperioden kan tas hensyn til annen virksomhet i havna. Vanndirektivet Krav til utredning. Alle offentlige beslutninger som kan berøre innlands overflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann skal vurderes etter vanndirektivet. Vurderingen skal fremgå i planbeskrivelsen Side 23 av 26

24 4 Planprosess 4.1 PLANPROSESS OG PLANTYPE Det utarbeides en områdereguleringsplansom grunnlag for de planlagte utbedringstiltakenei Andenes havn. Planprosessen vil følge de krav til rutiner og saksbehandlingsprosedyrer som Plan og bygningsloven og Andøy kommune krever. For tiltaket skal det utarbeides en områdereguleringsplan. 4.2 MEDVIRKNING Planoppstart Det ble avholdt oppstartsmøter for planarbeidet med Andøy kommune og Reguleringsplanoppstart for utbedringstiltakene i Andenes havn meldes samtidig med at planprogram for «Områderegulering for Andenes havn» legges ut til offentlig ettersyn. Planprogram Plan- og fagmyndigheter, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter skal ha mulighet til å gi innspill til hva som bør utredes i forbindelse med de foreslåtte tiltakene ved Andenes havn. Hva som skal utredes bestemmes i planprogrammet. Planprogrammet utarbeides av Norconsult på vegne av Kystverket Nordland. Før planprogrammet kunngjøres og legges ut til offentlig ettersyn, skal Andøy kommune ha planprogrammet til vurdering. I tråd med PBL 5-2 sendes planprogrammet ut til berørte parter og til statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. Grunneiere, lag, foreninger og offentlige myndigheter varsles med brev og gis anledning til å komme med uttalelser til planprogrammet. Høringsperioden for planprogrammet er 6 uker. Det vil bli avholdt et folkemøte ved fremlegging av planprogram. Her vil det bli informert om tiltaket og det gis anledning til å komme med innspill. Reguleringsplan Referansegruppen og brukere av arealene vil ha et aktivt mandat i formingen av tiltaket. Det holdes nær kontakt med kommune og innsigelsesmyndigheter underveis i planarbeidet. Som vedtaksmyndighet vil kommunen ha planen til behandling før den legges ut til offentlig ettersyn Side 24 av 26

25 Det avholdes et folkemøte i forbindelse med at reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn. Høringsperioden for reguleringsplanen er 6 uker. 4.3 PLANLAGT FREMDRIFT Tidsperiode Aktivitet Desember 2014 Melding om planoppstart, fremlegging av planprogram 9.desember 2014 Folkemøte, fremlegging av planprogram Januar Februar 2015 Høring av planprogram Mars 2015 Fastsetting av planprogram Februar 2015 September 2015 Utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredninger September 2015 Folkemøte, fremlegging av plan Oktober-November 2015 Høring og offentlig ettersyn av reguleringsplan og KU Desember 2015 Avsluttende kommunal behandling av reguleringsplan 4.4 INNSPILL TIL PLANPROGRAM Fylles inn etter høring Side 25 av 26

26 5 Kilder Andøy kommune 2003: Kommunedelplan for havn Andøy kommune 2010: Handlingsplan for næring i Andøy Andøy kommune 2010: Strategisk næringsplan Kystverkets handlingsprogram Kystverket 2014: Farledsnormal Multiconsult 2008: Innledende miljøundersøkelse av sjøbunnsedimenter. Rapport NGI 2007: Moloreparasjoner Andenes Havn, Geologisk vurdering av mulige molosteinuttak. Rapport NGI 2009: Kystverket. Andenes. Miljøundersøkelser ved dumping av masser. Datarapport R. NGI 2010: Andenes havn. Miljøteknisk undersøkelse. Rapport R NTP Samferdselsplan Vesterålen 2009 Statens vegvesen 2014 (2006): Håndbok V712 Konsekvensanalyser Sintef 2014: Andenes havn, strømforhold. Rapport F Side 26 av 26