Forebygging og ikke-kirurgisk behandling av fedme

Transkript

1 Møtesaksnummer 26/15 Saksnummer 15/00145 Dato Kontaktperson Hege Wang Sak Forebygging og ikke-kirurgisk behandling av fedme Rådets tidligere behandling Nasjonalt råd behandlet 10. februar 2014 en sak om kirurgisk behandling ved fedme. Bakgrunnen for den saken var den sterke økningen i denne typen kirurgi. I sitt vedtak sa rådet blant annet: «Rådet vil følge opp saken med konkrete forslag om hvordan kunnskapsgrunnlaget, blant annet i form av registerdata, kan styrkes for forebygging, behandling og oppfølging av personer med sykelig overvekt og fedme. I oppfølgingen ønsker rådet å belyse hvordan fedme kan forebygges blant annet med strukturelle tiltak, hvordan styrke ikkeoperative behandlingsmetoder, særlig hos barn, unge og familier samt hvordan unngå sykeliggjøring av barn i risikosonen.» Bakgrunn Overvekt og fedme er assosiert med en rekke helseproblemer og utgjør en stor folkehelseutfordring. Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at over 50 prosent av den voksne befolkningen i fylket har overvekt eller fedme, 2,5 % har sykelig overvekt. Andelen kvinner og menn med fedme er omtrent lik. Basert på denne undersøkelsen er det estimert at omtrent nordmenn har sykelig overvekt. Forekomsten av overvekt og fedme er størst i sosioøkonomisk svake grupper, dette gjelder både for barn og voksne. Det er en fare for at utviklingen av overvekt og fedme i deler av barnebefolkningen vil kunne bidra til opprettholde sosiale helseforskjeller fremover. Tidsskriftet Lancet drøftet den globale fedmeedemien i Et av hovedbudskapene var at «for å motvirke fedmeepidemien er det nødvendig med en politikk på overordnet nivå som motvirker de mekanismene i samfunnet som fremmer fedme. Dette krever nasjonal ledelse, regulering og investering i programmer, forebygging og forskning.» Foreløpig er det ingen land som har klart å snu trenden med en stadig økende andel av overvekt og fedme, og det er ingen klare konklusjoner på hvilke tiltak som er mest effektive for å forebygge og redusere andel med overvekt/fedme i befolkningen. Den økende andelen med problematisk overvekt/fedme tyder på at mange ikke klarer å håndtere det fedmefremmende samfunnet vi lever i. Spenningen mellom samfunnets ansvar og enkeltindividers ansvar for levevaner og helse post@kvalitetogprioritering.no 1 / 5

2 problematiseres i Folkehelsemeldingen 34 ( ). «Det må være en balanse mellom fellesskapets ansvar for befolkningens helse og den enkeltes ansvar for egen helse. Hver enkelt har et betydelig ansvar for egen helse og myndighet og innflytelse over eget liv. Samtidig er enkeltmenneskets handlingsrom på mange områder begrenset av forhold som er utenfor individets kontroll. Selv røyking, fysisk aktivitet og kosthold påvirkes av økonomiske og sosiale bakgrunnsfaktorer som den enkelte ikke har valgt.» Det finnes få tilbud i helsetjenesten til overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Derimot er det satset på å bygge opp kapasiteten innen fedmekirurgi for sykelig overvektige. Fedmekirurgi er vist å være et effektivt tiltak for vektreduksjon og reduksjon av diabetes hos den enkelte pasient, men langtidsvirkningene er dårlig kjent. Folkehelseinstituttets direktør og rådets nestleder Camilla Stoltenberg og Kunnskapssenterets direktør Magne Nylenna spør i en kronikk i Dagens Næringsliv : «Skal kirurgi slanke de overvektige?»(1) Utredning og avgrensing av saken Til denne saken har Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet tatt utgangspunkt i rådets vedtak og utarbeidet to notater. Folkehelseinstituttet gir en gjennomgang av datagrunnlaget i Norge for vektutvikling i befolkningen og status på registerområdet. Helsedirektoratet tar utgangspunkt i nyere litteratur og internasjonale anbefalinger og drøfter hvordan fedme kan forebygges, og effekten av ikke-operative behandlingsmetoder. Nasjonalt kunnskapssenter er i ferd med å ferdigstille en rapport om behandling av overvekt hos barn og unge. Rapporten ble bestilt av Ålesund sykehus og Oslo Universitetssykehus, og noen av hovedfunnene i rapporten presenteres her i form av et saksdokument fra Kunnskapssenteret. Disse tre dokumentene vil være grunnlaget for rådets diskusjon og vedtak i denne saken. Dette saksframlegget gir en kort oppsummering av disse dokumentene og berører noen andre relevante tema. Helsedirektoratets notat nevner Sundhedsstyrelsens (Danmark) «forebyggelsespakker» om overvekt, som skal støtte kommunenes forebyggende arbeid. Det er nylig kartlagt om danske kommuner har implementert disse pakkene, og denne kartleggingen omtales. Til slutt gjøres det kort rede for noen aktuelle politiske prosesser innen folkehelsefeltet i Norge. Dokument fra Folkehelseinstituttet Godt folkehelsearbeid forutsetter løpende oversikt over befolkningens helse og sykdomsforhold. I Norge er det behov for kontinuerlig og landsdekkende data om høyde og vekt blant barn, unge og voksne for å kunne ha oversikt over forekomst av overvekt og fedme i befolkingen. Både registerdata og befolkningsrettede helseundersøkelser er gode datakilder. Det som finnes av datakilder i dag gir ikke et samlet bilde av utviklingen i befolkningen. Det er post@kvalitetogprioritering.no 2 / 5

3 derfor behov for bedre helseregistre og systematiske og landsrepresentative helseundersøkelser. Folkehelseinstituttet anbefaler at det legges til rette for at data om høyde og vekt blant barn og pasienter i allmennlegetjenesten inngår i det kommunale helse- og omsorgsregisteret, som er under utvikling. Dokument fra Helsedirektoratet En rekke internasjonale og nasjonale rapporter og retningslinjer om overvekt og fedme er publisert siden midten av 1990-tallet. Foreløpig er det ingen land som har klart å snu trenden med en stadig økende andel av overvekt og fedme, og det er ingen klare konklusjoner på hvilke tiltak som er mest effektive for å forebygge og redusere andel med overvekt/fedme i befolkningen. Rapportene understreker at det er behov for en bred tilnærming og en kombinasjon av ulike tiltak, både befolkningsrettede og tiltak rettet mot høyrisikogrupper. Mange av rapportene understreker at tiltak mot gravide og barn bør prioriteres. Virkemidler som lovgivning og regulering, pris, planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene og informasjons- og kommunikasjonsarbeid når ut til hele befolkningen. Helsetjenesten spiller en viktig rolle for å fange opp risiko-personer tidlig, samt gi veiledning om forebygging og behandling og tilbud om oppføling av personer som har behov for det. Når det gjelder tidlig intervensjon og ikke-operative tilbud til personer med overvekt/fedme, eller med økt risiko for dette, er helsetjenestens tilbud mangelfullt i. Nesten halvparten av de 223 frisklivssentralene har tilbud til barn/unge/familier med overvekt/fedme. Helsedirektoratets anbefalinger er formulert i leders vedtaksforslag, og omfatter både strukturelle tiltak og tiltak i kommunehelsetjenesten. Dokument fra Kunnskapssenteret Dokumentet er basert på en foreløpig versjon av en rapport om behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Det er søkt systematisk etter systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier. Studiene har hatt gjennomsnittlig endring i kroppsmasseindeks (KMI) på som utfallsmål. Data er oppsummert og sammenstilt, og det er gjort meta-analyser der det var mulig. Resultatene viser at også ikke-operative tiltak har effekt, men betydelig mindre enn kirurgi. Sammensatte livsstilsintervensjoner rettet mot familien ga reduksjon i kroppsmasseindeks på omtrent 1 enhet (KMI). Intervensjoner med endring av fysisk aktivitet ga en liten reduksjon av KMI (0,25 enheter). Medikamentell i Se notatet Helsedirektoratet skrev til saken om fedmekirurgi. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 5

4 behandling ga en reduksjon av KMI på omtrent 1,5 enhet. Kirurgi ga en reduksjon av KMI på 11,5 enheter. Kartlegging av danske kommuners implementering av forebyggelsespakker mot overvekt Sundhedsstyrelsen har utarbeidet 11 forebyggelsepakker (2). Dette er kunnskaps-baserte verktøy til kommunene med faglige anbefalinger som kan bidra til å prioritere og kvalitetsutvikle det kommunale forebyggelsesarbeidet. De 11 temaene er: alkohol, fysisk aktivitet, hygiene, inneklima i skoler, mat og måltider, mental helse, overvekt, seksuellhelse, solbeskyttelse, stoff, tobakk samt et felles introduksjonshefte. Det er etablert et senter for forebygging i KL (kommunenes landsforening) som har som mål å bistå kommunene med implementering av forebyggingspakkene i perioden Center for interventionsforskning har utgitt en rapport som kartlegger implementeringen av overvektspakken (3). Resultatene viser at 71 % av kommunene har etablert et forebyggende tilbud til skolebarn med moderat overvekt, 44 % rettet mot førskolebarn og 41 % mot ungdom. Pågående politiske prosesser 19. mars stilte stortingsrepresentant Ruth Grung et spørsmål til helseministeren om finansiering av behandlingstilbudet til alvorlig overvektige barn og unge (interpellasjon nummer 46) (4). Grung viste i sitt spørsmål til den sterke økningen i antall fedmeoperasjoner for voksne. I sitt svar uttalte statsråden blant annet at det er viktig å styrke det forebyggende arbeidet, samtidig som de som er rammet av overvekt og sykelig fedme, må få god hjelp. Statsråden pekte i sitt svar også på den kommende drøftingen i rådet og uttalte: «Jeg er glad for at Nasjonalt for kvalitet og prioritering i helsetjenesten i 2015 vil belyse hvordan overvekt kan forebygges, bl.a. med strukturelle tiltak. Rådet skal også se på hvordan vi kan styrke ikke-operative behandlingsmetoder særlig for barn og unge og deres familier.». Regjeringen presenterte 27. mars en stortingsmelding om folkehelse, Folkehelsemeldingen: Mestring og muligheter. Meldingen inneholder strategier for å styrke folkehelsearbeidet og legge til rette for sunne helsevalg. I omtalen av meldingen sies det: «Regjeringen vil utvikle en folkehelsepolitikk som skaper muligheter og fremmer mestring. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter, presenteres ny politikk på områder som regjeringen mener ikke har vært tilstrekkelig prioritert eller som krever nye grep. Psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbeidet, arbeidet med å fremme en helsevennlig livsstil skal få en mer positiv vinkling og det skal utvikles en ny og moderne eldrepolitikk.»(5) Meldingen skal behandles av Stortinget. Det er varslet at det kommer en primærhelsemelding i løpet av våren, og at helsetilbudet til barn og unge vil omtales særskilt i denne. post@kvalitetogprioritering.no 4 / 5

5 Referanser: 1. Nylenna M, Stoltenberg C. Skal kirurgi slanke de overvektige? Dagens Næringsliv Sundhedsstyrelsens forebyggelsespakker. Sundhedsstyrelsen. [Oppdatert ; Lest ]. Tilgjengelig fra: 3. Kommunernes arbejde med implementering af Sundhedsstyrelsens forebyggelsespakker. Midtvejsrapport. København: Center for interventionsforskning; Interpellasjon Stortinget [Oppdatert ; Lest ]. Tilgjengelig fra: 5. Ny folkehelsemelding Mestring og muligheter. Helse- og omsorgsdepartementet. [Oppdatert ; Lest ]. Tilgjengelig fra: 5 / 5