Newton Camp modul 1003 "Fangene på fortet"

Transkript

1 Newton Camp modul 1003 "Fangene på fortet" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Vi besøker et gammelt fort og finner ut hva det ble brukt til. Hvor mye veier fortet og hvordan fikk de all steinen ut på holmen i 1810? Hvilke fiender skulle fortet vokte mot? Hvordan bygget folk broer og bueganger før? Hvordan virker en kanon, og kan prosektilbanen sammenlignes med å kaste smutt? Aktiviteter: Vi får møte en fanejunker Vi beregner hvor mye fortet veier Vi får demonstrert en kanon Vi bygger modell av en ekte bro/buegang Vi kaster på blink med kuler av ulike slag Modulen piloteres sommeren 2008.

2 1. Navn "Fangene på fortet" 2. Kort beskrivelse Vi besøker et gammelt fort og finner ut hva det ble brukt til. Hvor mye veier fortet og hvordan fikk de all steinen ut på holmen i 1810? Hvilke fiender skulle fortet vokte mot? Hvordan bygget folk broer og bueganger før? Hvordan virker en kanon, og kan prosektilbanen sammenlignes med å kaste smutt? Aktiviteter: Vi får møte en fanejunker Vi beregner hvor mye fortet veier Vi får demonstrert en kanon Vi bygger modell av en ekte bro/buegang Vi kaster på blink med kuler av ulike slag Modulen piloteres sommeren Dagsplan Kl Oppmøte på fortet Kl Aktivitet 1: Bli kjent med fortet (Deltagerne studerer fortet på egenhånd og skriver ned ting de lurer på. Dette brukes i innledningen der en fanejunker forteller om fortets historie.) Kl Aktivitet 2: Beregne fortets circa-vekt (Vha målebånd skal deltagerne fordelt på 4 grupper måle fortets dimensjoner og beregne hvor mange tonn stein som gikk med på å bygge det.) Kl Lunsj Kl Aktivitet 3: Gr. 1: Studere fortets arkitektur (Lage en romersk bue, sammenligne med buegangen på fortet) Gr.2: Kanonene på fortet (hvordan er kanonkulens prosjektilbane, kaste bowlingkule og klinkekuler på stikka, hvor skyter kanonene (se på kart) Kl Avfyring av kanon (Bli kjent med kanonens oppbygging og virkemåte) Kl Gr 2: Studere fortets arkitektur (Lage en romersk bue, sammenligne med buegangen på fortet) Gr.1: Kanonene på fortet (hvordan er kanonkulens prosjektilbane, kaste bowlingkule og klinkekuler på stikka, hvor skyter kanonene (se på kart) Kl. 16: Henting. 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Arkitektur (romerske bue, brobygging), matematikk (vekt, volum, geometri), lokalhistorie, fysikk (prosjektilbane, kanonens virkemåte) 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål 2/7

3 Nyholmen skandse er et bynært kystfort fra Følgende tekst er bakgrunnsinformasjon for modulen slik den ble gjennomført i Bodø. Nyholmen skandse Utdrag fra Ola Sæther: Nyholms skandse ved Bodø. Fra kystfort i ruiner til levende samlingspunkt. Nyholmen skanse ved innløpet til Bodø havn, ble bygget i 1810, for å beskytte faktoriet på Hundholmen, som stedet den gang het, mot angrep fra de engelske krigsskip. Hundholmen ble en viktig havn og opplagsplass for russisk korn. Kornforsyningene fra Kvitsjøen fikk vital betydning for Nordnorge den engelske blokaden , og bidro i stor grad til å berge landsdelen fra hungersnød. Også militære forsyninger, krutt og våpen, kom fra Russland via Kvitsjøen. Under sjøkrigen mot England ble det bygget bortimot hundre provisoriske kystfort langs Norskekysten som støttepunkter for kystfarten. I Nordnorge ble bygget to fort, det ene på Nyholmen, det andre ved Hammerfest i Finnmark. I den lange fredsperioden for Norge før 2 verdenskrig var det krigen mot Sverige og England som var selve KRIGEN for generasjoner av nordmenn. Tjenesten i kystvernet ga resultater. Motstanderen fikk ikke satt seg fast på kysten, vårt eget sjøforsvar fikk brukbare støttepunkter. Kornfarten på Russland ble holdt i gang og bidro til at landet og landsdelen kom helskinnet gjennom nødsårene. Skansen-kystfortet på Nyholmen var med sine 12 kanoner og en besetning på inntil 150 mann et forsvarsanlegg å regne med for en angriper. Skansen kom ikke i kamp så lenge krigen varte, de engelske krigsskip holdt seg unna og viste seg ikke i farvannene ved Hundholmen. INyholmen skanse ble endelig nedlagt som kystfort i 1835 og overlatt til "tidens tand". Da arbeidet for å bevare og gjenoppbygge Nyholms skandse ble tatt opp i slutten av 1960-åra framsto anlegget som ruin i utkanten av industriområdet ved Bodø havn. Her på Nyholmen sto også et annet verdifullt kulturminne i forfall, det første innseilings-fyret til Bodø fra I dag er fyrbygningen restaurert, og fra det gjenoppbyggete skanseanlegget er det salutt på høytidsdager og under arrangementer. Fylkeshovedstaden Bodø med sine om lag innbyggere er i dag som en ny by. Det meste av en gamle trebebyggelsen i sentrum gikk tapt under tyskernes angrep i Skansen på Nyholmen er det eneste byggverk som er bevart fra byanleggets første år. Skansen gir et godt bilde av hvordan et kystfort fra Englandskrigen så ut. Den er et minnesmerke fra de begivenhetsrike åra , om nødsåra, om kornsforsyningene fra Russland, og ikke minst over de nordlandske fiskerbønder som gjorde tjeneste i kystvernet under krigen. Det gamle kystfort har nå fått en ny tilværelse som levende kulturminne, landemerke og populært samlingssted under arrangementer. Faktoriet på Hundholmen og kornforsyningene fra Kvitsjøen. Nordnorge var avhengig av ubrutte og regelmessige kornforsyninger utenfra. Kornfarten på Arkhangelsk og Kvitsjøen måtte sikres. Faktoriet på Hundholmen var etablert i 1803 av kjøpmenn fra Trondheim. Virksomheten var allsidig, med oppkjøp av fiskeprodukter og utførsel både til inn- utlandet. Faktoriets egen galeas med de danske skipper Hansen seilte regelmessig til Kvitsjøen etter korn. Hundholmen hadde god havn, og kunne med sine to innløp beseiles uansett vindretning. Men stedet lå åpent til ut mot Vestfjorden, her kunne en angriper seile rett inn uten å behøve los. Samtidig var stedet viktig som opplag og transitthavn, besøkt av et stort antall fartøyer, både norske og utenlandske. Allerede første krigsåret hadde innnførselen av rui\ussisk korn over Hundholmen betydelige dimensjoner. 3/7

4 I 1808 hadde den dansk-norske stat kjøpt tønner rug og rugmel fra Russland. Dette ble ført til Norge over Arkhangelsk ved firmaet Aleksei Popov & Sønn. 12 russiske skip fraktet tønner av rugen til Bodø samme høst. 562 tønner ble lagt opp på i faktoriets pakkhus, resten ble losset over på 17 norske fartøyer og seilt videre til Trondheim. Under blokaden ble seilingssesongen langs Nordlandskysten forlenget, trafikken tom seg opp om høsten etter at engelskmennene hadde forlatt norske farvann.. Ennå midtvinters 1808/09 kom det mange skip til Hundholmen fra Vestlandet og Trøndelag for å hente korn. Neste høst, i 1809 lå et stort antall fartøyer på havna i Hundholmen og ventet på kornskutene fra Arkhangelsk. Men de lot vente på seg, etter de engelske flåteraidene mot Kola, Hasvik og Hammerfest denne sommeren nølte russeskipperne med å seile vestover. Først helt mot slutten av seilingssesongen gikk 38 skuter gikk ut fra Arkhangelsk. Men flåten kom ut i en voldsom storm, og bare 11 av skutene nådde Norge med kornlast. Den høsten forliste også Hundholmens galeas på veg til Arkhangelsk, og hele mannskapet omkom. Nyholms skandse. I desember 1809 beordret von Krogh ingeniørkaptein Christian Fredrik Malthe Friis og marineløytnant Jakob Johan Lund nordover for å rekognosere stedene hvor det kunne anlegges kystfort? til handelens og landets sikkerhet hvor til like krigsfartøier kan søke beskyttelse?. To steder var allerede utpekt, Hundholmen i Nordland, og Hammerfest i Finnmark. Fortet på Nyholmen. Friis valgte å konsentrere sitt forsvarsanlegg på toppen av Nyholmen. Her ville han ha skuddfelt til alle retninger og kunne bestryke handelsstedet, havna og alle innløp. Fra Nyholmen var det også kort avstand over til fastlandet etter assistanse og forsyninger. Forsvarsanlegget som Friis anla på toppen av Nyholmen i ca 30 meters høyde ble hovedskansen med 5 kanoner, og vest for denne et forsenket batteri med 3 kanoner. Flyndreeffekt på kanonskuddene oppnådde Friis fra tre batterier lavere i terrenget, ett med to kanoner mot vestre innløp, ett med en kanon mot nordre innløp, og ett med en kanon mot havna som også kunne skyte flankerende vestover foran skansen. Med sin kombinasjon av høy og lav plassering av skytset var befestningen på Nyholmen, kanskje et av de best anlagte og innrettede av de provisoriske kystfortene. Farlig for en angriper, og vanskelig å nedkjempe både fra sjøen og av en landsatt styrke. Den dominerende Lille Hjertøya ble i kartmaterialet og av Friis vurdert som ubestigelig og derfor ikke som en trussel mot anlegget på Nyholmen. Festningen hadde nå ti kanoner, til de åtte åttepundere var det fra Trondhjem kommet to tolvpunds kanoner på hjullavett. I hovedskansen er vollene i tråd med stående direktiv, med brystvern i mannshøyde. Trusselen. På den andre side må handelstedet Hundholmen med sine kornlagre og sin skipstrafikk og sin greie adkomst inn Saltenfjorden ses som et mulig krigsmål og som et fristende bytte for de engelske krigsskip til og fra Nordkapp. Men forsvart av kanonene og jegerne på Nyholmen ville et angrep på Hundholmen kostet engelskmennene dyrt, trolig for dyrt. Hundholmen ble ikke angrepet, skansen på Nyholmen kom ikke i kamp. I 1815 ble Nyholms skandse satt på fredsfot og overført til amtets sivile myndigheter. Kanonene ble løftet av affutasjene som ble lagret i skansens sjøhus, krutt og handvåpen ble låst inne for lagring. Skansen nedlegges og overlates til "Tidens Tand". Det var ikke alle som så nytten av å befeste Hundholmen. Biskopen i Nordland Krogh var en av dem som mente festningen på Nyholmen var uten noen berettigelse. Faren var jo over 4/7

5 når skipene var kommet helskinnet nordfra til Hundholmen. Han tvilte på at faktoriet var så viktig at de fortjente så kostbar en beskyttelse. "Gid man i stedet herfor (festningen) hadde gitt oss en ordentlig kjøpstad med fri handel. Før dette skjer kommer landet seg ikke" skrev han i mai Biskopens synspunkter når det gjaldt festningen vant ikke fram hos myndighetene, men kjøpstad ble det noen år senere, da Hundholmen i 1816 ble Bodø by. Men skansen på Nyholmen kan ha vært tungen på vektskålen da lokaliseringen av den nye kjøpstad ble besluttet i København i 1813, mens det ennå var krig. Det framgangsrike handelssted Hundholmen huset allerede mange av en kjøpstads institusjoner, så var det også et kystfort til forsvar av stedet. Men nå i 1830-åra var klokken definitivt slagen for skansen på Nyholmen. De provisoriske kystfortene hadde vært en suksess under sjøkrigen i , nå var tiden løpt fra dem. Nå var det fredens tid, Norge var i union med erkefienden, det var vekst og fremgang, og en rivende utvikling i kystfart, fiskerier og militær teknologi. I løpet av en femtiårsperiode etter 1814 ble mer enn halvparten av fortene rasert. Når det gjaldt skansen fikk "Tidens Tand" etter sigende god hjelp av innbyggere i Bodø. På et oversiktsfoto av Nyholmen fra 1880-åra er intet tilbake å se av vollene, skanseområdet er nærmest planert ut. Lokal tradisjon forteller at grunnmurer til hus i Bodø ble bygget av stein fra skansen, jord fra vollene ble til eng og til potetåker for fyrvokterens familie. Som årene gikk kom det mer bebyggelse på Nyholmen, Fyrvesenets brygger og verksteder like etter århundreskiftet, i 1907 ny fyrlykt på vestspissen av holmen ved innseilingen til havna, ny fyrvokterbolig i åra.selve skanseområdet ble ikke berørt av denne virksomheten. Men under tyskernes okkupasjon ble det bygget kanonstillinger på selve skanseområdet, i sydvestre del ble det sprengt ut dekningsrom, og stein fra skansemurene ble brukt i støpemurer og kanonststillinger. Etter krigen ble Nyholmen landfast med bru og fyllinger, det ble bygget veg hit, østre del av holmen ble industriområde. Da området her ble sprengt ut og planert for bygging av den moderne maskinfabrikk Rapp fabrikker forsvant også de gamle kaier og brygger fra 1800-tallet. På midten av 1960-tallet hadde maskinfabrikken behov for arealutvidelse og samtidig for stein til fyllinger og planering, og foreslo å sprenge bort den del av holmen hvor det gamle fyrhuset fra 1875 sto. Det kommunale havnestyre stilte seg ikke avvisende til prosjektet. Men nå var verneinteressene i Bodø alarmert. Geometri på skandsen. Volum av et prisme (=3D-rektangel) utregn es slik: Volum V = Grunnflate høyde = l b h Massetetthet= vekt/volum. Granitt/gneis har massetetthet: 2,6 kg/dm3.. Fortets arkitektur. Hvordan laget folk broer og bueganger av stein? En nøkkelstein er den kileformede steinen som sitter øverst i en steinbue (bro/portal) og holder alle de andre sammen. På bildene ser vi hvordan romerne kunne bygge buer som kunne bære stor vekt. På den måten kunne de lage portaler, vinduer og knytte sammen bropilarer. Søylene til høyre og venstre tar av for vekten som måtte legges på toppen av buen. Den utkragete buen er den mest primitive. Den bygges ved at hver stein på siden av en åpning stikker ut forbi den som hviler på, helt til de møtes og danner en bro uten noen overligger eller dekkstein.denne buen ble utviklet i mange deler av verden. Utkragingen kan gi tunneler, eller hvis det gjøres rundt hele bygningen, kan det gi en kuppel. Den ekte buen er satt sammen av radiære, kileformete steiner som danner en halvsirkel. Ekte buer blir brukt til å bygge tunneler, hvelv og broer. Bygges de helt rundt, danner de en kuppel. Kreftene virker på en måte som gjør konstruksjonen veldig stabil. Denne måten å bygge buer på er også materialbesparende. Kaste smutt Kaste smutt, også kalt slå smutt, smutte stein, kaste flyndre, flindre, flintre, slå munk, munke, fiskesprett, fiske, skjene og annet, er en lek eller et spill der et barn eller en voksen kaster en liten, flat stein bortover en vannflate 5/7

6 slik at den faller på flatsida og spretter opp i flere hopp («slår smutt»). Det gjelder å få til flest mulige hopp («smutt») på vannet. Hoppene sees som ringer på vannoverflaten. Det er viktig å finne en passe stor, flat og rund stein, holde kroppen og armen i rett stilling og utføre kastet med kraft og i den riktige, flate vinkelen i forhold til vannflaten slik at steinen kommer i rotasjon og skjener bortover. Verdensrekorden skal være 51 smutt med ett steinkast. Kastet ble videofilmet av en amerikaner i 2007 og er godkjent av redaksjonen bak Guinness' rekordbok. Leken er nevnt i skrift allerede i 1583, i et engelsk dokument som forteller at en kan kaste både med steiner og østersskall. 5. Egnet sted for gjennomføring Fort, festning, e.l. 6. Anbefalt aldersgruppe år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen 4 klossesett (romersk bue), lange målebånd, laminerte ark, tusj, oppgaveark, bowlingkule, klinkekuler 8.2 Materiell/oppgaver Laminerte skisse over fortet, byggetegning romersk bue, kart over Nyholmen, Hjartøya og byen, samt ark med formel for volum av et prisme Fangene på fortet.pdf 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Kl. 10 på fortet 9.2 Hentetid og -sted Kl. 16 på fortet 9.3 Utstyr for deltakere Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Sekk med kopp, tallerken/skål og bestikk, drikkeflaske med vann (ikke første dag), klesskift (pakket i pose), klær og sko etter vær, sitteplate, pølsespidd, solkrem. 6/7

7 NB. Ikke egen turkniv Utstyr for denne modulen: Intet utover det faste utstyret. 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere Veilederne må ha førstehjelpskunnskaper Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler gjennomgåes i forkant av aktiviteten. Deltagere som unnlater å etterkomme sikkerhetsreglene i tråd med veiledernes tilrettevisninger, kan bli sendt hjem Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av FIRST Scandinavia ved Anne Kristiansen, Tom Andre Knudsen og Nyholmen Skandses Compagnie ved Åsmund Ringholm 7/7