Kanalen. Kulturminne registrert i Moss. Koordinat: Ø: , N: , 22 EU89-UTM Sone 32 KM-nr: Kanalen innseiling fra Værlebukta

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kanalen. Kulturminne registrert i Moss. Koordinat: Ø: , N: , 22 EU89-UTM Sone 32 KM-nr: Kanalen innseiling fra Værlebukta"

Kjersti Simonsen
5 år siden
Visninger:

1 Kulturminne registrert i Moss Kanalen Koordinat: Ø: , N: , 22 EU89-UTM Sone 32 KM-nr: Tilstand: Intakt Kanalen innseiling fra Værlebukta Kanalen sett sørover mot Værlebukta foto: Arild Austad

2 KANALEN Skiller Jeløy fra fastlandet. Ble gravd da landhevingen gjorde Jeløy til en halvøy. Jeløy opprinnelig en øy - ble landfast da Værlesanden dukket opp I Vikingtiden, det vil si at for 1000 år siden, var Jeløy en øy, og skip kunne gå fra Værlebukta til Sundet. Under istiden hadde et flere kilometer tykt islag presset landet nedover, og da isen var smeltet, lå landet fremdeles vesentlig lavere enn nå. Men da tyngden over var borte, steg landet igjen i starten raskt, men etterhvert langsommere. Som kjent hever landet seg fremdeles. Her i vårt område er landhevingen 4 mm/år. Landhevingen gjorde Jeløy til en halvøy. Landtungen mellom Jeløy og fastlandet kalles Værlesanden. Som navnet tilsier, består overflaten av bare sand, og området har aldri vært dyrket. Det tilhørte Helgerød. Bredden har økt fra 270 m på tidlig 1700-tall til 366 m i Grensene for Værlesanden er noe diffuse, men området har på bysiden gått opp til der hvor jernbanen går i dag. På Jeløysiden var grensen antagelig opp mot Øysteins gate. Kanalen sett nordover foto: Arild Austad Behovet for en kanal Moss utviklet seg til et tettsted på 1500-tallet. Utgangspunktet var Mossfossen. Den er stor nok til å drive sagbruk og møller. Tømmer kan fløtes i Vansjø til sagene, og fossen ligger så nær sjøen at trelasten kan transporteres direkte til skipene. Havnen i Sundet er lun og trygg, men Sundet er smalt, og dette førte til problemer for seilskutene. Allerede i 1647 skrev Aucke Feckessen, som var medeier i seilskuta Den Norske Løve, om de forsinkelser som oppsto i Moss Havn ved ugunstig vindretning.

3 Disse problemene kunne løses om man gravde en kanal. Dette ble samme år tatt opp i et brev fra stattholder Hannibal Sehestedt til Kongen, men det var kanskje ikke så rart: Han eide Værne kloster, som igjen eide en mengde eiendommer i området. Han var dessuten svigersønn til kong Christian IV. Men siden kongen døde allerede i februar 1648, var det kanskje slutt på støtten derfra. I hvert fall kan vi ikke se at dette førte til noen konkrete resultater. I 1704 kjøpte en av kongens nærmeste området nord for fossen og anla Moss Jernverk. Kongen, Fredrik IV, var på Moss det året og uttalte at det burde være hensiktsmessig å anlegge en kanal gjennom Værlesanden. Etableringen av Jernverket var sikkert en del av den militære strategien for forsvar av Norge. Jernverket fikk privilegier og statlige bestillinger på kuler og granater, senere også kanoner til festningene i Halden og Fredrikstad. Kanalplanene ble det imidlertid ikke noe av foreløpig. I 1804 oppfordret den kongelige Kanaldireksjonen i København, rent generelt til Meddelelse om hensiktsmæssige Steder til Kanalanlæg for at lette Kommunikationen og Vandtransporten. Dette førte til at amtmannn Hofgaard i Smaalenene gjorde de dansk/norske myndighetene oppmerksom på Værlesanden. Kanalen nordover mot Mossesundet foto: Arild Austad Hva ville det koste å anlegge en kanal? Kaptein Kramer fikk i oppdrag å foreta de nødvendige undersøkelser og komme med et kostnadsoverslag. Hans arbeide var avsluttet i Kanalens bredde var (omregnet) 40 meter og dybden 6 meter. Kostnaden var riksdaler med en anleggstid på 4 år. Det var forutsatt bygget en alminnelig klaffebro med lengde på 10 meter. Det skjedde ikke noe mer før byens magistrat bragte saken i erindring og forslo at det istedenfor dosering skulle bygges mur på begge sider.

4 Arbeidet med kanalen kom i gang Kong Fredrik VI fikk satt arbeidet i gang ved en kongelig resolusjon i I resolusjonen ble det påpekt at det var gått lang tid siden kostnadsoverslaget. Derfor skulle kostnadene i første omgang betales av Kongens kasse mot et senere oppgjør. Kongen kjøpte araealet for 3000 riksdaler av Cristian Berg. Arbeidet kom i gang i Arbeidet ble utført av i alt 100 mann og 4 underofficerer. Dette var innkommanderte mannskaper, og av disse var 20 håndverkere. I tillegg kom 7 leide håndverkere. Det ble gravd ut ca kubikkmeter. Det var sprengt ut ca. 60 kubikkmeter sten til bruk ved bybroen. Det var også anskaffet trematerialer til broen, og det var bygd hus for den fremtidige oppsynsmann for kanalen. Arbeidet stoppet opp Samtidig foregikk den siste delen av Napoleonskrigene, hvor Danmark/Norge var på den tapende siden. Det innebar at alle soldatene som skulle grave kanal, ble trukket tilbak til militære oppgaver. Som vi husker, ble det fredsavtale i Kiel i januar 1814, hvor Sverige fikk Norge som krigsbytte. I løpet av noen måneder fikk vi 17. mai med Grunnloven og egen konge, krig med Sverige og Mossekonvensjonen, som ga oss et selvstendig land med felles konge med Sverige. I tida etter 1814 var økonomien i Norge elendig, og noe kanalbygging var ikke aktuelt. Tvert imot ble festeavgifter forhøyet på området og oppsynsmannsboligen solgt. Nye initiativ Men det ble gjort noen forsøk på å komme videre. For eksempel utarbeide tollinspektør Schive en plan for en kanal for prammer. Først mot slutten av 1830-årene bedret økonomien seg. Dessuten fikk vi formannskapsloven i Det styrket kommunenes stilling. I 1839/40 ble Værlesanden innlemmet i byen. På det tidspunktet var det mange hus på eiendommen. Først på 1850-tallet ble det virkelig fart i sakene. Amtmann Birch-Reichenwald engasjerte den svenske ingeniør og oberst Nils Ericson. Hans konklusjon var klar: Dette kanalanlegget synes lett å få til. Han viste blant annet til at det ikke var fjell, store stener eller hard grus i de massene som en 5 m dyp kanal skal skjære igjennom. Ericsons overslag var på ca spesidaler omregnet til dagens pengeverdi tilsvarer det ca. 100 millioner kroner. Det var et sterkt ønske i byen om å få dette til. Det ble foreslått at å bruke havnekassens midler, låne et dampmudderapparat av marinen og ta opp et lån på spesidaler. Den 30. juli 1852 ble prosjektet godkjent ved kongelig resolusjon. Bro over kanalen Broen skulle ligge på 6 pontonger. Så snart bystyret hadde fattet sitt vedtak, ble det flagget i hele byen. Den opprinnelige planen hadde en pontongbru, men det ble under arbeidets gang gjort om til en jerntrekkbro/rullebro. Den ble levert av Motala Mek Verksted (Sverige). Broen lendgde er 120 fot og bredden 13 fot: l = 37.5 m, b = 4 m. Åpning 5.november Samlet kostnat ca spesidaler. Det var forutsetningen ved starten at staten skulle bidra med 25% men da man var ferdig, hadde staten bidratt med ca 50%. Broen skulle trekkes en halvdel til hver side, av en mann på hver side.

I foten av skråning etablertes en mur eller såkalt berme.

5 Mye av det som vi ser langs kanalen i dag, ble utført i 1855: Mur langs sidene med pullerter. Molo mot Værlebukta og brygger mot Sunder. I foten av skråning etablertes en mur eller såkalt berme. Langs kanalen ble det ganske snart etablert virksomhet. Gassverket var ferdig i 1857 og Toldboden i Tollboden Kanalens østside med Tollboden foto: Arild Austad

6 Kanalområdet forskjønnes Det tok sin tid før det ble råd til opprydding ved kanalen: Logns Plass med Kanalparken ble anlagt i 1878 mens apoteker Logn var ordfører. Siste planering/beplanting på østsiden var ferdig i Kanalens vestside Kanalens østside foto: Arild Austad

7 Ny kanalbro I 1888 ble det bygget ny bro ved siden av den gamle. Den ble levert av Moss Mek Verksted, og ble svinget til siden ved manuell sveiving: en mann på hver side av kanalen. Neste bro den nåværende kom i 1957 også levert av Moss Mek. Verksted. Det var som kjent en klaffebro. Siste gang åpnet i Teksten er en tale holdt av Nils Bjørnebekk 6. juni MER INFO OM KANALBROENE: Se kulturminne nr Kanalbroen Sist endret

Like dokumenter

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om