Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet Gyldighet 2016/2017 Rev 05

Transkript

1 UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet Gyldighet 2016/2017 Rev 05

2

3 Metadata OM UD 2-1 KORTTITTEL: UD 2-1 SIKKERHETSGRADE- RING: UGRADERT IKRAFTTREDELSE: HJEMMEL: Direktiv for landmilitær virksomhet pkt. 2.2 k. ANSVARLIG FAG- MYNDIGHET: GJELDER FOR: Generalinspektøren for Hæren Forsvaret FORRIGE VERSJON: 2016/2017 revisjon 04 Bakgrunn UD 2-1 revisjon er produsert i henhold til Forsvarets Standard for Elektroniske Publikasjoner - FS Både den elektroniske utgaven og papirutgaven er produsert fra EN informasjonskilde, basert på standarden XML, extensible Markup Language Web utgaven Web utgaven av UD 2-1 finnes på Forsvarets oversikt over bestemmelser, Instrukser og Direktiver (FOBID). Denne utgaven vil være en PDF produsert utgave av det til enhver tid gyldige datagrunnlag for sikkerhetsbestemmelsene. Papir utgave I UD 2-1 henviser ord i brun tekst til at ordet er definert i kap. 0.2 DEFINISJONER Papirutgaven finnes i et restopplag ved Grafisk/LMS OPSSTØ Østerdalen og OPSSTØ Bardufoss. Bidragsytere i produksjon Omslag design og layout: Forsvarets mediesenter (ref FMS) Produksjon: HVS og mkdok.no Illustrasjoner og bilder: FMS/M&K Dokumentasjon AS Trykk og innbinding av papirutgave: AIT Oslo Rev 05 1

4 FORORD GIHs Forord Jeg fastsetter UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser til bruk for aktiviteter relatert til landmilitær virksomhet 1. Utdanning, trening, øvelser og gjennomføring av operasjoner i Norge og utlandet innebærer risiko for ulykker. Realisme under oppøving skal forberede personellet og avdelingene på å gjøre de riktige valgene når situasjonene er uklare og vanskelige under skarpe operasjoner. Operasjoner og militære aktiviteter er i sin natur risikobetont. For å kunne trene realistisk er det viktig å finne en god balanse mellom sikkerhet og risiko. UD 2-1 skal bidra til å finne riktig balanse for å gi et best mulig treningsutbytte. UD 2-1 er et regelverk som også gjelder for operasjoner i utlandet. Vi må sørge for at forskjellen mellom trening hjemme og operasjoner i utlandet blir så liten som mulig. Dette gjelder både bruk av materiell, trening, prosedyrer og anvendelse av sikkerhetsbestemmelser. Sikkerhet er et sjefsansvar, men vi er avhengige av at hver og en av oss tar et ansvar for egen og andres sikkerhet. Vi skal redusere risikoen for ulykker og alvorlige hendelser for vårt personell og Forsvarets omgivelser gjennom: - gode holdninger - løs oppdraget og ta vare på personellet - at utdanning og trening tilpasses det kompetanse - og ferdighetsnivå som personellet har - rutiner og prosedyrer som tar høyde for at menneskelige feil og teknisk svikt kan forekomme - rapportering av ulykker, nestenulykker og avvik Odin Johannesen, Chief of Staff of the Norwegian Army 1) Styrkeproduksjon, understøttelse og anvendelse av militære kapasiteter og våpensystemer som opererer på land 2 Rev 05

5 Kapittelinndeling Innhold Innhold Kapittel 0: Innledning og Definisjoner Fra pkt 0 Kap-0 Kapittel 1: Alminnelige bestemmelser for sikkerhet Fra pkt 1 Kap-1 Kapittel 2: Ammunisjon og blindgjengere, miner og sprengning 2 Kap-2 Kapittel 3: Skyting alle våpen 3 Kap-3 Kapittel 4: Kjøring og transporttjeneste 4 Kap-4 Kapittel 5: Øvinger og annen tjeneste 5 Kap-5 Kapittel 6: Militær tjenestehund / Massetjeneste 6 Kap-6 Kapittel 7: Aktiviteter i kystmiljø, vann og vassdrag 7 Kap-7 Vedlegg Vedlegg Faglig ansvarsfordeling Fag Ansv Rev 05 1

6 2 Rev 05

7 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP. FORORD GIHs Forord KAP 0. INNLEDNING OG DEFINISJONER INNLEDNING Formål Virkeområde Fravikelse Ansvar for bestemmelsene Ansvar for revisjon av bestemmelser, kunngjøring og publisering Innføring av nye aktiviteter og materielltyper Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell Sertifisering Materiellsikkerhet DEFINISJONER Ammunisjon... Avdelingssjef... Avdelingsvåpen... Blindgjengere... Blindgjengerområde... Detonasjon... Detonator... Direktiv... Ekserserammunisjon... Eksplosiv... Eksplosivrydding... Eksplosjon... Etterbrenner... Fagmyndighet... Forsager... Gel... Hjemmelsgrunnlag... Høyeksplosiv... Ikke eksplosiv - men farlig stoff... Ildsektoren... Ildstilling... Improviserte eksplosiver (terrorbomber)... Infanterivåpen... Klikk... Kortholdspatron... Lette terrenggående kjøretøy, Sommer, LTK/S... Lette terrenggående kjøretøy, Vinter, LTK/V... Løpssikre brannrør... Løsammunisjon... Miner... Modifisering/konfigurasjonsendring:... Myndighet... Målområdet... Overdrager... Pyroteknisk ammunisjon... Restriksjonert ammunisjon... Selvantennelse... Innhold Rev 05 3

8 Sikkerhetsstopper... Simunition... Skredfarlig lende... Skyte- og øvingsfelt... Skyting... Sperret ammunisjon... Standplass... Utgiver... UTM Markeringsammunisjon... KAP 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR SIKKERHET INNLEDNING Landmilitær aktivitet - Risiko Risikovurdering Risikohåndtering Personellets ansvar og plikter Ledelse av aktiviteter Rapportering KAP 2. AMMUNISJON OG BLINDGJENGERE, MINER OG SPRENGNING BRUK, BEHANDLING OG KONTROLL AV AMMUNISJON Alminnelig Fagmyndighetens ansvar Brukende avdelings ansvar Øvende avdelings ansvar Innlevering av ammunisjon Innlevering av tomgods Uregelmessigheter ved ammunisjon Handling ved blindgjengere Handling ved klikk under skyteøvinger Rapportering etter skyting/sprengning/håndgranatkasting Rapportering om uregelmessigheter ved bruk av ammunisjon/eksplosiver Røyking og bruk av åpen ild Prøver og forsøk med ammunisjon Bestemmelser for skyteleder BLINDGJENGERE, FERDSEL I SKYTEFELT OG EKSPLOSIVRYD- DING Eksplosivrydding i skyte- og øvingsfelt Ferdsel i skyte- og øvingsfelt Krav til inngjerding, merking og varsling av blindgjengerområder... Eksplosivrydding utenfor skytefelt MINETJENESTE Alminnelig Legging av miner Rydding av miner Rydding av minefeller SPRENGNINGSTJENESTE Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Kontroll av sprengstoffer og tennmidler Rev 05

9 Særskilte bestemmelser for materiellets bruk og behandling Utføring av sprengning Farlig område Hørselsvern TILVENNINGSØVINGER MED SPRENGLADNINGER Alminnelig Personell som ikke må delta i tilvenningsøvinger ILDMARKERING OG ILDMARKERINGSMIDLER Alminnelig Hørselsvern Løspatron for våpen til og med 12,7mm Knallskudd (håndgranatsimulator) Røyk Klikk/blindgjenger/forsager Sprengstoff KAP 3. SKYTING ALLE VÅPEN SKYTING Beskyttelsesutstyr Ansvarsinndeling for skyte- og øvingsfelt Direkteskytende våpen Styrte våpen Krumbanevåpen BEHANDLING AV VÅPEN OG AMMUNISJON - DEN ENKELTES AN- SVAR OG PLIKTER Alminnelig Sikkerhetsbestemmelser under instruksjon Bruk av skarp ammunisjon Unntak for instruksjon/blanding av skarp- og løsammunisjon Bruk av løsammunisjon ENKELTMANNS- OG AVDELINGSSKYTING Alminnelig Ledelse Grunnleggende krav Kruttgasser- tiltak mot kullosforgiftning Helseforebyggende tiltak SKYTING MED HÅND- OG AVDELINGSVÅPEN Alminnelig ,7mm MITR mm granatutskytningsrør (GUR) Farlig område Bestemmelser for bruk av løsammunisjon hånd- og avdelingsvåpen... Over- og forbiskyting LYSRAKETTER, AMMUNISJON SIGNALPISTOL OG VARSLINGS- BLUSS Lysraketter Ammunisjon for signalpistol Nedslagsområde for lysammunisjon Varslingsbluss Klikk/blindgjengere/forsagere Innhold Rev 05 5

10 SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK AV MARKERINGSAMMU- NISJON SIMUNITION Generelt Personellets standpunkt Farlig område Unntak fra bruk av beskyttelsesutstyr Demonstrasjoner Personell for ledelse og kontroll HÅNDGRANATER Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Videregående kasteøvinger med splint- og sjokkhåndgranater Kasting med brann-, røyk-, signal- og øvingsgranater Farlig område Hørselsvern Blindgjengere Flashbang (FB) DM-78 Øving og Innsats for granat, hånd, sound & flash, øving SEKTORVIRKENDE LADNINGER Ladning, sektorvirkende, lett M-19 og tung M Standplass for demonstrasjonsskyting av ladning sektorvirkende M og M BOMBEKASTERE Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Øvrig personell Kontroll av ammunisjon Farlig område Overskyting med bombekaster Skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under m... Hørselsvern Forholdsregler ved funksjoneringsfeil Brenning av delladninger Laser avstandsmåler PANSERVERNVÅPEN Panservernrakett M mm rekylfri kanon Panservernvåpen Javelin panserbekjempelsessystem middels rekkevidde... ALMINNELIGE FELLESBESTEMMELSER FOR SKYTING MED/FRA KJØRETØY Alminnelig Personell som ikke deltar i øvelsen Hørselsvern Laser avstandsmåler Plassering av ammunisjon Samband Varsling/merking av vogner Skyting fra standplass med flere vogner Indirekte skyting Skyting i bevegelse Rev 05

11 Skyting i og fra kjøretøy Over og forbiskyting med kjøretøymonterte våpen Farlig område for stridsvogns- og maskinkanoner Skyting med våpenstasjon (RWS) Bruk av røykkastere, signalpistol og lysraketter, samt kasting av røykboks... SKYTING LEOPARD 2 A4 NO Alminnelig Skyting under bevegelse Ildmarkeringsmidler Skyting med 27mm innleggsrør, SCORE Laser avstandsmåler SKYTING MED STORMPANSERVOGN CV9030N/F1 Alminnelig Maskinkanon MK 30 - Bushmaster II Skyting med håndvåpen fra stridsluke, lagførerluke og skyteskår Farlig område Skyting mot luftmål med maskinkanon Skyting med løsammunisjon til maskinkanon SKYTING FRA SISU Skyting fra SISU ARTILLERI, SKYTING MOT LANDMÅL Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Retningslinjer for bruk av ildledningssystemet Direkte retting Forholdsregler ved funksjoneringsfeil Farlig område Overskyting Manuell bruk av sikkerhetsmal til sikkerhetskontroll ved skyting:... Brenning av drivladningskrutt Konstruksjon av sikkerhetsmal for Feltartilleriet Konstruksjon av malene Overskyting med feltartilleriskyts, kaliber 105mm og større Brenning av drivladningskrutt Hørselvern Brannfare i målområdet Laser avstandsmåler ARTILLERI, PRØVE- OG FORSØKSSKYTING Generelt Personell for ledelse og kontroll Prøve- og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt tilleggsbestemmelser... FORHOLDSREGLER VED FUNKSJONERINGSFEIL Alminnelig del SKYTING MOT LUFTMÅL Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Farlig område Innhold Rev 05 7

12 SKARPSKYTTERE OG SKARPSKYTTERVÅPEN Godkjente skarpskyttere Sikkerhetsvinkler for forbiskyting for godkjente skarpskyttere Øving med Skarpskyttervåpen SKYTING MED CV9030 SPV/ STRILED Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Varsling/merking av vogner Laseravstandsmålere Laserpekere Våpenbetjening Skyting med håndvåpen fra luker Farlig område Skyting i bevegelse Skyting mot luftmål med MK30 og MITR Innvisning til mål i BMS Bruk av løsammunisjon KAP 4. KJØRING OG TRANSPORTTJENESTE FELLESBESTEMMELSER Alminnelig Personelltransport Materielltransport på kjøretøy Tauing av personell på ski etter kjøretøy Rygging med militære kjøretøy Berging av/med militære kjøretøy Kjøring med personell på skytters plass i hjulkjøretøyer Vading med hjulgående kjøretøy Passering av bro lagt av Leguan eller bropanservogn BELTEKJØRETØY P6-300M Alminnelig Kjøring over islagte elver og sjøer Vading Sleping av beltevogn KOMMANDOPLASSKONTAINER, 2x1 og 3x1 Generelt DRIVSTOFFTANKFLAK LITER Kontroll før transport Sjåførs kontrollplikt ved transport Sjåførs kontrollplikt ved avlasting Kontroll før bruk Sikkerhetsavstander for etablering av tankeplass BELTEVOGN 206 Alminnelig Fremføring på flytende isdekker Fremføring over vann og vassdrag Beltevogn, brukt som kommandoplass/sambandsbærer LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY, SOMMER(LTK-S) Alminnelig Overgang over islagt vann Rev 05

13 LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY VINTER (LTK-V) Alminnelig Overgang over islagt vann MOTORSYKKEL Alminnelig PATRULJEKJØRETØY Alminnelig Videregående utdanning og trening av patruljevognførere IVECO LMV/LAV MB MULTI I, II og III Dingo FUCHS SISU FELLESBESTEMMELSER FOR PANSREDE BELTEGÅENDE KJØRE- TØY Alminnelig Forflyttning på vei og i terreng Ryggekamera Samtrening/ tjeneste mellom pansrede beltekjøretøy og fotstyrke Kjøring med periskoper/stengte luker Vading med kjøretøy Manøver i nærheten av vann og myrer STRIDSVOGN LEOPARD 2A4NO, BERGEPANSERVOGN NM217, INGE- NIØRPANSERVOGN NM189 OG BROPANSERVOGN NM190 Alminnelig STORMPANSERVOGN CV9030N/F1 Alminnelig VOGNER AV M-113-SERIEN Alminnelig På- og avstigning Kjetting M109A3GN Alminnelig OPPLASTING OG TRANSPORT AV HJUL-OG BELTEKJØRETØY PÅ JERNBANEVOGNER/ KJØRING PÅ JERNBANENS OMRÅDE Alminnelig Opp- og avlasting fra jernbanevogn Innhold Rev 05 9

14 OPP-/AVLASTING AV HJUL- OG BELTEKJØRETØY PÅ SKIP/ KJØ- RING PÅ HAVNEOMRÅDE Alminnelig Opp- og avlasting av skip OPP-/AVLASTNING AV BELTE- OG HJULKJØRETØY FRA SEMI- TRAILER (VOGNTOG) Generelt STASJONÆR BRUK AV KJØRETØY/ FORHOLDSREGLER MOT KULLOSFORGIFTNING Alminnelig INSPEKSJON OG ARBEID UNDER, FORAN ELLER BAK MOTOR- KJØRETØY Alminnelig FLYTRANSPORT Alminnelig Ansvar Ferdsel på flyplass Inn- og utlasting Under flyging HELIKOPTERTRANSPORT Alminnelig Fareområde Ansvar Røyking/åpen ild Hørselsvern Landingsfelt Transport av personell Transport av materiell Oversikt over tegn og signaler Prosedyrer i inn- og utlastingsområder Planlegging av operasjoner med nattoptikk SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR OPERATIV KJØRING IFM ES- KORTETJENESTE OG MILITÆR LIVVAKTTJENESTE Generelt Tekniske kjøreøvelser Taktiske kjøreøvelser CV9030 SPV/ STRILED Alminnelig Forflytning ved bruk av videosystem Strid fra luke Bemanning av vognførerplass KAP 5. ØVINGER OG ANNEN TJENESTE OPPTREDEN AV PERSONELL PÅ BAKKEN NÅR PANSREDE BELTE- KJØRETØY DELTAR I ØVINGER Alminnelig Rev 05

15 PERSONSIKKERHET VED BRUK AV MATERIELL SOM INNEHOL- DER ELLER KAN INNEHOLDE RADIOAKTIVT STOFF ELLER SOM AVGIR STRÅLING UNDER BRUK Alminnelig Radiologisk Røntgenstråling fra ikke medisinske strålingskilder Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet KHz 300 GHz... Laserstråling Fiber ØVING MED AKUSTISK SKUDDLOKALISERINGSSYSTEM Alminnelig Personell Over- og forbiskyting Kontroll av materiell/ammunisjon Samband BRUK AV SIMULATORER FRA SAAB TRAINING SYSTEMS Alminnelig Krav til bruker Spesifikke bestemmelser CBRN-UTDANNING, ØVING OG OPERASJONER Tetthetskontroll av vernemaske Kjemisk Radioaktivitet Øving og trening med skarpe stridsmidler eller trusselstoffer DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN I FELT Alminnelig NÆRKAMP Alminnelig Kamp med våpen Kamp uten våpen Nærkampskyting Utdanningsansvarlig/Øvingslederens (instruktørens) plikter TRENING PÅ MILITÆRE OPERASJONER I BEBYGDE OMRÅDER (MOBO) Alminnelig FERDSEL I BRATT OG KREVENDE LENDE Alminnelig Øvingslederens plikter Over-og utforfiring av personell og båre SIKKERHETSREGLER VED INNSETTING FRA HELIKOPTER VED BRUK AV RAPELL, FASTROPE, SPIE-PICKUP OG HELOCAST Generelt ansvar Rapell Fastrope Spie pickup Helocast Innhold Rev 05 11

16 KLIMATISK FORÅRSAKEDE SKADER Generelt Særlige forhold ved høy temperatur Særlige forhold ved lav temperatur Særlige forhold ved UV stråler (sol) IDRETTSANLEGG OG IDRETTSARRANGEMENT Hinderbaner og hinderløp Overgang over vassdrag Overgang på tau eller midlertidige broarrangement Våpenbruk Fysisk aktivitet i varmt vær Konkurranser i kaldt vær SIKKERHETSREGLER / FORSKRIFTER FOR GJENNOMFØRING AV INFUSJONSKURS I FORSVARET Generelt Forholdsregler Prosedyre i fm testing av HIV- og hepatitt ved infusjonskurs Praktiske øvelser VINTERTJENESTE Kompetansekrav for avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær virksomhet i Forsvaret... Forberedelser og gjennomføring av øvelser i lende der det er mulighet for snøskred Figurantgrop. Bruk av helt nedgravd figurant ved redningsøvelser i snøskred... Sikkerhetsregler for snøhule/grop Opptreden i snøskredfarlig lende i spesielle situasjoner BESTEMMELSER FOR OMGANG MED ILD, FYRING I TELT, OPPFY- RING AV KOKEAPPARATER OG BELYSNINGSMATERIELL Fyring i telt Oppfyring av bærbare koke og varmekilder Kullosforgiftning Bråtebrenning, gress- og lyngsviing ved Forsvarets områder Omgang med ild under øvinger i skog og mark BRUK AV MASSEFORFLYTTINGSMASKINER, KRAN, TRUCK OG AR- BEIDSUTSTYR Generelt Leguan Ingeniørpanservogn og bropanservogn SIKKERHETSREGLER VED FELTLINJEBYGGING Generelt RADIO-/RADIOLINJETJENESTE Alminnelig Behandling av akkumulatorer Festing av utstyr i kjøretøy Jording av radio-/radiolinjeutstyr Antenner Mikrobølgeutstyr Sikkerhetsregler ved feltlinjebygging Plassering av sambandsinstallasjon, radio/radiolinje nær høyspentledning Rev 05

17 Hørselsvern Transport og behandling av brannfarlige væsker SIKKERHETSREGLER FOR TRENING I OPPTREDEN VED FRIHETS- BERØVELSE / CONDUCT AFTER CAPTURE (CAC) Alminnelig SANITETSTJENESTEN Generelt Kompetansekrav Plan for førstehjelp, behandling og evakuering Kullosforgiftning HØRSEL, LARMSKADER OG BESKYTTELSESUTSTYR Larmskade Hørselsvern i Forsvaret TILTAK VED ULYKKER OG HENDELSER I FORSVARET Sjekkliste til anvendelse ved hendelser og ulykker i Forsvaret REDNINGSTJENESTEN I NORGE Generelt Koordineringsansvar ved søk og redningsaksjoner Ledelsesapparatet Forsvarets støtte Organisering Rapportering og gransking av ulykker og hendelser i Forsvaret VEISPERRINGER VAKTHOLD OG MERKING Alminnelig MESTRINGSØVELSER OG HYPOTERMI Generelt GÅENDE PERSONELL PÅ VEG KAP 6. MILITÆR TJENESTEHUND / MASSETJENESTE BRUK AV MILITÆR TJENESTEHUND Alminnelig Personell Materiell og utstyr Verneutstyr Transport Oppstalling Øvelser Skader Generelt om bruk av militær tjenestehund i tvangssituasjon Nødvergesituasjoner straffeloven Nødrettssituasjoner straffeloven Militære politimyndighet Ansvarsforhold ved bruk av skarp hund Bruk av tjenestehund ved anvendelse av tvangsmidler Bruk av tjenestehund ved pågripelse Merking av militær tjenestehund under trening og øvelser Bruk av søkshund eksplosiver Søk etter skarpe miner Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding (blindgjengere)... Innhold Rev 05 13

18 Personlig sikkerhetsutrustning SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR MASSETJENESTE Alminnelig Øvingsleder og sikkerhetskontrollører Effektorer Sanitet Krav til utrustning SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV MINDRE DØDELIGE VÅPEN (MDV), AMMUNISJON- OG - VIRKEMIDLER Alminnelig Definisjoner Utdanning, trening og øving Slagvåpen Gassvåpen Elektrosjokkvåpen Laserblendere Lyskastere Lydkanoner Arrestasjonsnett Kinetiske og områdevirkende våpensystemer Vannkanoner Nyanskaffelser MDV inkl. ammunisjon og virkemidler KAP 7. AKTIVITETER I KYSTMILJØ, VANN OG VASSDRAG GENERELT Innledning Fagansvar Ledelse og ansvarsforhold Sertifisering Tjeneste på og ved vann og vassdrag Klimatiske forhold Definisjoner Flytemidler/Redningsutstyr Støttelitteratur SÆRBESTEMMELSER VED ULIKE AKTIVITETER Vading over vassdrag Svømming over vassdrag Bading Ledelse og kontroll Særskilte bestemmelser for bading i badebasseng Ferge inkl alternativ bruk av pontonger Båt Sjøforsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering av trykkammer... Bruprosjektering og bruslagning Overgang over islagte elver og sjøer Isens faktiske bæredekke Marsjdisiplin Under forflyttninger i lendet med beltevogner og pansrede kjøretøy der det er vanskelig å fastslå om en kjører over islagte vann og elver, skal følgende utføres:... Tilvenningsøvelse ved gjennomgang av is Rev 05

19 SPESIELLE BESTEMMELSER FOR BRUK AV SIVILE FARTØY Definisjon Transport med motorkuttere/skøyter Utfyllende bestemmelser for LGF, motorkuttere og skøyter Innhold Rev 05 15

20 VEDLEGG KONSTRUKSJON AV SIKKERHETSMALER FOR DI- REKTESKYTENDE VÅPEN... Vedlegg 1 KONSTRUKSJON AV MAL FOR SEKTORLADNINGER... Vedlegg 2 EKSEMPEL PÅ UTFYLLING AV RAPPORT VED BRUK AV AMMUNISJON/EKSPLOSIVER BL Vedlegg 6A ENGELSK UTGAVE AV BL Vedlegg 6B REGLER FOR SIKRING AV LUFTTRAFIKKEN UN- DER SKYTE OG BOMBEØVINGER, PRØVESKYTING ETC... Vedlegg 7 RADARSETT GIRAFFE MK IV, FORBUDT OMRÅDE... Vedlegg 8A ARTILLERILOKALISERINGSRADAR (ARTHUR), FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE... Vedlegg 8B RADARSETT AN/PPS Vedlegg 8C NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ-64M2...Vedlegg 8E TOR JAMMEVOGN, FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE... Vedlegg 8F SATELLITTUTSTYR... Vedlegg 8G RC-IED JAMMER...Vedlegg 8H RADIOLINJESTASJON NO/VRC Vedlegg 8I DEKNINGSTYKKELSER...Vedlegg 9 TRANSPORT OG BEHANDLING AV BRANNFARLIGE VÆSKER OG FARLIGE STOFFER... Vedlegg 11A TILLEGGSOPPLYSNINGER RELATERT TIL RED- NINGSBEREDSKAP I HÆREN... Vedlegg 12A SIKKERHETSREGLER FOR BRUK AV LASER...Vedlegg 13 DIREKTIV FOR ØVELSER MV VED KRAFTFORSY- Vedlegg 14 NINGSANLEGG... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 15 KERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 16 KERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 17 KERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 18 KERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 19 KERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 20 KERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIK- Vedlegg 21 KERHETSMALER... TEST AV IKKE KVALIFISERTE VÅPENSYSTEMER Vedlegg 22 OG AMMUNISJON... SKJEMA FOR VURDERING AV RISIKO... Vedlegg 24 SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING - HÆREN... Vedlegg 25 SØKNAD OM FRAVIKELSER FRA UD Vedlegg Rev 05

21 0 INNLEDNING OG DEFINISJONER 0.1 INNLEDNING Formål For å minimere risikoen for skader og tap av liv har Forsvaret rammer som regulerer utdanning, trening, øvelser og operasjoner. UD 2-1 er et overordnet rammeverk som regulerer et minimum av sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet. Den virksomheten Forsvaret bedriver, både i fredstid og under øving, samt under operasjoner, er preget av betydelig risiko. Det er samtidig en kjensgjerning at avdelingene må trene realistisk for å være i stand til å løse de oppdrag som kan bli pålagt. Ved å ivareta sikkerhetsbestemmelsene i UD 2-1 kombinert med annet regelverk, og god risikohåndtering, er målet å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag UD 2-1 skal bidra til å legge grunnlaget for det operative sikkerhetsarbeidet, hvor operativ sikkerhet er et systematisk arbeid med sikkerhets- og risikoforhold for å optimalisere yteevne og slagkraft, og derved minimalisere risiko for sykdom, skade, tap og ulykker i militære operasjoner og aktiviteter Virkeområde Bestemmelsene gjelder for landmilitær virksomhet i Norge, når ikke annet følger av overordnet sivilt og militært regelverk, eller bestemmelser gitt av sjef FOH for styrker underlagt hans kommando. UD 2-1 gjelder for styrker underlagt FOHs kommando som løser oppdrag i operasjoner i og utenfor Norge. Se også pkt Fravikelse. Bestemmelser gitt her gjelder foran evt bestemmelser i våpenreglement, betjeningsinstrukser o.l Fravikelse Alminnelig Bestemmelsene kan bare fravikes når nødverge, nødrett eller andre særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Særlige omstendigheter kan være i forbindelse med gjennomføring av operasjoner og trening på spesielle teknikker for løsning av oppdrag i operasjoner. I alle tilfeller skal det gjennomføres en vurdering, herunder vurdering av risiko, værforhold, tidsaspektet, situasjonen i området, personellsikkerhet mv. Søknad om fravikelser fra UD 2-1 fremsendes på eget skjema, se vedlegg 26, Prosedyre er beskrevet i de etterfølgende punkter. Kap-0 Rev 05 17

22 Fravik operasjoner i og utenfor Norge. Dersom ikke andre bestemmelser er gitt av sjef FOH, gjelder følgende retningslinjer for norske styrker underlagt FOHs kommando: 1. UD 2-1 gjelder, men viker for særskilte operative behov. Særskilte operative behov foreligger når en bestemt handlemåte kreves for å løse ens oppdrag i samsvar med gitte ordrer/instrukser og innenfor gjeldende mandat, eller det å fravike innebærer mindre risiko enn å overholde. dersom situasjonen tilsier det skal sjef for selvstendig avdeling i utlandet 1 gi skriftlig forhåndsgodkjenning når UD 2-1 kan fravikes 2. under operasjoner vil det kunne være behov for å trene på ulike oppdrag. UD 2-1 gjelder, men terskelen for å gi fravik vil normalt kunne være høyere Fravik - Øving, trening og utdanning i og utenfor Norge. Det kan gis fravik fra bestemmelsene i forbindelse med øving, trening og utdanning i Norge eller utlandet. For avdelinger med behov for fravik skal følgende prosedyre nyttes: - behovet for fravik fremmes til fagansvarlig, se vedlegg om faglig ansvarsfordeling, gjennom linjen - fagansvarlige skal skriftlig gi faglig tilslutning til aktiviteten, med bakgrunn i behov, dokumentert ferdighet og godkjent opplegg for gjennomføring Etter faglig tilslutning kan sjef i linjen skriftlig tillate fravikelse. Følgende skal være kopiadressater til tillatelsen: - Sikkerhetsinspektør i Hæren - Sikkerhetsinspektør eller tilsvarende i aktuell forsvarsgren - De respektive fagansvarlige Nivå for å innvilge fravik Det laveste nivået for skriftlig å tillate fravikelse er for forsvarsgrenene og fellesinstitusjonene som følger: - FOH: Sjef FOH for styrker underlagt FOHs kommando i og utenfor Norge. - Hæren: GIH - SjøForsvaret: GIS - LuftForsvaret: GIL - Heimevernet: GIHV - Forsvarets spesialstyrker: Sjef FS - Fellesinstitusjoner (f.eks FPVS, FLO, FHS, FSAN): Sjef respektive institusjoner. 1) *) Sjef for selvstendig avdeling er avdelingssjef som er avgitt av FOH og står under kommando av en multinasjonal styrkesjef tilsv (for eksempel sjef PRT/RCN) 18 Rev 05

23 0.1.4 Ansvar for bestemmelsene GIH har ansvaret for å tolke og gi informasjon om bestemmelser samt det overordnede ansvaret for generell veiledning og opplæring. Alle sjefer har ansvaret for at eget og underlagt personell blir gjort kjent med bestemmelsene, herunder endringer, og at de blir fulgt Ansvar for revisjon av bestemmelser, kunngjøring og publisering Ansvar for utarbeiding av nye bestemmelser og revisjon av eldre bestemmelser I henhold til Direktiv for landmilitær virksomhet, er GIH gitt myndighet til å utgi bestemmelsene. GIH har delegert myndighet til å utarbeide og ajourholde UD 2-1 til Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren og fagansvarlige innenfor deres ansvarsområder. Ref faglig ansvarsfordeling. Den enkelte fagansvarlige har på vegne av GIH ansvar for at det blir vedtatt nødvendige bestemmelser innenfor deres respektive ansvarsområder. Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren er på vegne av GIH ansvarlig redaktør og utgiver for disse bestemmelsene. Arbeidet støttes av Stab/HVS Kunngjøring og publisering UD 2-1 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet kunngjøres og publiseres på Forsvarets Intranett. Dokumentet finnes i FOBID-basen under regelverksportalen. Den publiserte elektroniske utgaven er den offisielle og til enhver tid oppdaterte og gjeldende versjonen av dette dokumentet. Dokumentet oppdateres normalt elektronisk hvert kvartal. Unntak fra dette gjelder hvor det foreligger særskilte og helt nødvendige behov for endringer utover den kvartalsvise revisjonen av dokumentet Revisjon og rettelser Ved revisjon og rettelser skal utgiver påse at saken er så godt opplyst som mulig, og skal herunder vurdere behovet for konsekvensutredning, høringsrunder samt foreleggelse for juridisk og annen faglig gjennomgang før endelig godkjenning av bestemmelsene. Hovedrevisjon av bestemmelsene gjennomføres normalt hvert andre år. Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren er ansvarlig for gjennomføring av ny revisjon. Ved revisjon og rettelser skal endringer og nye bestemmelser implementeres i regelverket. Alle endringer og nye bestemmelser oppdateres i elektronisk utgave som rettelser og tillegg. Dersom endringene har store sikkerhetsmessige konsekvenser kan endringene i tillegg gis ut som sikkerhetsmelding. Nettutgaven må alltid kontrolleres for endringer før en øvelse/ aktivitet iverksettes. Prosedyre for rettelser er beskrevet under faglig ansvarsfordeling Alle endringer siden forrige hovedrevisjon er i UD 2-1 merket med grå bakgrunn Alle endringer siden trykket offisiell utgave er i dette dokument merket med rød bakgrunn. NB! Dette gjelder kun nettutgaven i FOBID-basen på Forsvarets intranett. Kap-0 Rev 05 19

24 Opphevelse av bestemmelser i dette dokument Samling av bestemmelser eller enkeltbestemmelser skal oppheves når det finnes hensiktmessig eller når det ikke lenger er behov for den aktuelle bestemmelse. Bestemmelser skal oppheves av den som har fagansvar innen det aktuelle området. Ref pkt Innføring av nye aktiviteter og materielltyper Forsvaret vil være i kontinuerlig utvikling, noe som f eks innebærer utvikling av nye teknikker og utprøving av nytt materiell. Før avdelinger/personell i Forsvaret tar i bruk materiell eller teknikker, enten som ordinær bruk eller som del av forsøk eller troppeprøver, skal følgende være utarbeidet og dokumentert: - grunnleggende beskrivelse av konsept/teknikk/bruk (bla utdanningsprogram) og opplæring i dette skal være gitt - sikkerhetsbestemmelser for aktuell aktivitet og opplæring i disse skal være gitt - risikovurdering av aktiviteten Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell Materiell i Forsvaret skal ikke brukes utover begrensinger gitt i lov, forskrift eller militært regelverk. Materiell skal forvaltes iht «1000 Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret». Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell skal ikke foretas uten godkjenning. Alle forslag til modifikasjoner og/eller endringer av konfigurasjonen på materiell skal forelegges fagmyndighet i FLO. Før modifisert/endret materiell tas i bruk skal fagansvarlig (i henhold til faglig ansvarsfordeling i UD 2-1, gule sider) avgjøre om pkt kommer til anvendelse som en følge av modifiseringen/endringen. Tilpasning av materiell og utstyr kan utføres så lenge det ikke går inn under definisjonen modifisering/konfigurasjonsendring Sertifisering Sertifisering er en prosess som leder frem til en teknisk godkjenning og dokumentasjon av absolutte og ufravikelige minimumsferdigheter som grunnlag for videre praktisk trening og utdanning under veiledning i en definert organisatorisk ramme. Gjennom sertifiseringer sikres dokumentasjon og et minimumsnivå av kompetanse innen områder med stor risiko. Ved sertifisering dokumenteres ferdighetsnivå og kvalifikasjoner i form av et sertifikat, med angivelse av tids- og gyldighetsomfang. Oversikt over gjeldende sertifiseringsordninger for landmilitær virksomhet finnes i vedlegg 25. Oversikten à jour holdes i henhold til fagansvarsoversikten Materiellsikkerhet Sikkerhetsgodkjent materiell. Materiell til bruk i Forsvaret skal være sikkerhetsgodkjent av sjef FLO eller den som bemyndiges. Materiell som stilles til disposisjon for bruk i Forsvaret skal være planlagt, konstruert og innrettet slik at personell ved tiltenkt bruk av materiellet får 20 Rev 05

25 optimal funksjon og er vernet mot skader på liv og helse. Beslutning om fravikelse på sikkerhetsgodkjent materiell kan kun fattes av FSJ eller den som er gitt fullmakt. I nødssituasjoner kan det være nødvendig å avvike fra sikkerhetsgodkjenningen av materiellet. Slike avvik skal i ettertid rapporteres til fagmyndighet Henvisninger til overordnet regelverk for materiellsikkerhet: - Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning i forsvarssektoren - Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret(BMF) - Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret. - FSJ Direktiv Krav til sikkerhetsstyring. 0.2 DEFINISJONER Ammunisjon En felles betegnelse som omfatter alle slags våpen som kan sendes i en ballistisk, eller styrt bane, så som prosjektiler, raketter, granater, torpedoer, bomber og styrte våpen med nødvendige drivladninger, tennmidler, brannrør, detonatorer og ladninger, kjemiske ladninger, eller ladninger av andre stoffer. I sin videste betydning, er betegnelsen ikke begrenset til våpen som nevnt ovenfor, men inkluderer i tillegg alle eksplosiver og pyrotekniske innretninger som kan anvendes til belysning, saluttering, minering, utsprengning, hastighetsøkning, retarderende atskillelse, utskytning av personell, materielloperering, eller stopping av mekanismer, demolering, narring, øvelse, trening, bevoktning, jakt eller sport. Avdelingssjef Avdelingssjefer finnes på flere nivå i organisasjonen avhengig av stilling. Med avdelingssjef menes normalt Bataljonsjef (Hær-Luft) eller Skvadronsjef (Sjø). I enkelte tilfeller i UD 2-1 blir også avdelingssjef benyttet for ett lavere nivå som f. eks Kompanisjef/Eskadronsjef/Batterisjef (Hær), Skipssjef (Sjø) eller Batterisjef/Skvadronsjef (Luft). Avdelingsvåpen Med avdelingsvåpen menes M72 Panservern rakett, 84mm Rekylfri kanon, Eryx (trådstyrt missil system), Javelin (missil system), LMG (5,56mm - lett maskingevær), MMG (7,62mm - middels tungt maskingevær), HMG (12,7mm - tungt maskingevær), 40mm GUR (granatutskytningsrør), GMG (granat maskingevær), HK 417 og 12,7mm MØR (skarpskyttervåpen), signalpistol og 81mm BK. Blindgjengere Blindgjengere er ammunisjon som etter å ha blitt utskutt, kastet, sluppet, eller forsøkt omsatt på annen måte, ikke har fungert normalt i forhold til sin virkemåte. Følgende skal i tillegg betraktes som blindgjengere: - ammunisjon, som er skadet ved brann, eller er kastet omkring av eksplosjon, skadet ammunisjon som kan representere en risiko Kap-0 Rev 05 21

26 - funnet ammunisjon Blindgjengerområde Med blindgjengerområde menes et avgrenset område i skyte- og øvingsfelt hvor det gjennomføres eller er gjennomført skyting, kasting og sprengningsøvelser med ammunisjon og eksplosiver som kan gi blindgjengere. Detonasjon Detonasjon innledes av en trykkbølge, et fortetningsstøt, forårsaket av et initieringsmiddel, f eks fenghette. Denne trykkbølgen forplanter seg gjennom eksplosivet med en større hastighet enn lyden i emnet og etterfølges av den kjemiske omsetningen. Detonasjonshastigheten varierer mellom ca m/sek. Detonator En komponent i en sprengningskjede som kan bringes til omsetning, enten ved en elektrisk eller mekanisk impuls, ved flamme, eller glødende partikler fra en deflagrerende substans. Dens oppgave er å initiere en stabil detonasjon i det påfølgende ledd i kjeden. Direktiv Er betegnelsen på de regelverk i Forsvaret som utgis av Forsvarssjefen, og som fastsetter rettigheter og plikter for Forsvarets personell, eller gir regler for hvordan Forsvarets underliggende avdelinger skal utføre sine gjøremål eller organiseres. Ekserserammunisjon Ekserserammunisjon er kald ammunisjon beregnet til bruk ved ladeøvelser, drill osv. Ekserserammunisjonen inneholder ingen form for eksplosiver, pyrotekniske eller andre farlige stoffer. Eksplosiv Et stoff eller blanding av stoffer som skal frembringe en eksplosiv eller pyroteknisk effekt. Betegnelsen omfatter ikke en eksplosiv atmosfære av gass, damp eller støv. Eksplosivrydding EOD (Explosive ordnance disposal). Med eksplosivrydding menes all tjeneste i forbindelse med leting, merking, rapportering, fjerning eller tilintetgjøring av blindgjengere og annen ammunisjon som må fjernes fra skytefelt eller områder utenfor skytefelt. Fjerning/tilintetgjøring av improviserte eksplosive innretninger er å betrakte som eksplosivrydding. Tilintetgjøring av kassert/utrangert ammunisjon betraktes ikke som eksplosivrydding. Eksplosjon Den mekaniske virkning og varmevirkning fra den kjemiske reaksjon i et eksplosiv under en detonasjon eller deflagrasjon i lukket rom. Uttrykket eksplosjon kan også brukes som fellesbetegnelse for detonasjon og deflagrasjon i lukket rom. Etterbrenner Etterbrenner er en forsinket forbrenning av tenn- eller drivladning ved avfyringen. En kan ikke forutsi hvor stor forsinkelse det blir, men i de fleste tilfeller vil den falle innenfor et tidsområde fra brøkdelen av et sekund til flere minutter. Da en ikke kan 22 Rev 05

27 skille en etterbrenner fra en regulær klikk, må klikk betraktes som etterbrenner, og de forholdsregler og tidsintervaller som er fastsatt for de enkelte våpen/ammunisjonstyper, må overholdes. Fagmyndighet Ansvar og myndighet til å fastsette krav og angi faglige rammer innen et gitt virksomhetsområde for hele Forsvaret, herunder utvikle og være faglig rådgiver innen dette området, samt foreta kontroll og gi pålegg ved avvik. Deler av myndigheten kan videre delegeres som fagansvar. Forsager Forsager er sprengstoff eller sprengladning som etter forsøk på tenning ikke detonerer. Gel Gel brukes her som betegnelse for et brannfarlig stoff av halvfast konsistens, som regel en væske tilsatt et fortykningsmiddel. Hjemmelsgrunnlag De grunnlag som gir kompetanse til å treffe rettslig bindende normering (f. eks, lov, forskrift, Forsvarets kommandomyndighet, organisasjons og instruksjonsrett, eiendomsrett, sedvane, overordnet direktiv, avtaler mv.) Høyeksplosiv Et eksplosiv som ved normal anvendelse gir de virkninger som er karakteristisk for en detonasjon. Ikke eksplosiv - men farlig stoff Stoffer som kan inngå i visse ammunisjonstyper for å frembringe spesielle virkninger. Eksempel: Hvitt fosfor. Ildsektoren Ildsektoren (høyre og venstre begrensning) angir største (minste) tillatte overlegning i side og angis enten direkte i lendet, med kompassretning eller med rettepunkt og overlegning fra dette. Ildstilling Det sted hvor en skyter fra. Improviserte eksplosiver (terrorbomber) IED (Improvised Explosive Devices). Med improviserte eksplosiver (terror-bomber), forstås ladninger som er laget og plassert/tenkt plassert, og som er beregnet for å drepe, vansire, plage- og eller forstyrre personer/grupper av personer, eller for å ødelegge og/eller okkupere privat eller offentlig eiendom. De inneholder eksplosiver eller eksplosive, gassholdige, pyrotekniske og/eller brannstiftende kjemikalier. De kan bestå av eller inneholde militært materiell men er ofte selvlaget av ikke militære gjenstander. Infanterivåpen Våpen med kaliber 12,7mm eller mindre. Kap-0 Rev 05 23

28 Klikk Klikk er en fullstendig uteblivelse av funksjonering ved våpenavfyring. Klikk kan skyldes feil ved avtrekkermekanismen eller feil ved tennladning eller drivladning. En klikk er i seg selv ufarlig, dersom den ikke oppstår i varmskutte automatvåpen/våpen, da gjelder spesielle forholdsregler som er spesifisert i de ulike våpenreglementer. Klikk kan ikke umiddelbart skilles ut fra en etterbrenner og skal betraktes som en etterbrenner inntil en slik mulighet er eliminert. Kortholdspatron Patron hvor alt unntatt endestykket er fremstilt av plast. Hylse og prosjektil er støpt i et stykke med bruddanvisning som ved avfyring sikrer at prosjektilet løsrives og skytes ut i en ballistisk bane. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det skarpe prosjektilets bane. Selv om dette prosjektilets lette vekt resulterer i en kortere rekkevidde som således medfører et i utstrekning mindre farlig område, må kortholdspatronen likevel ansees som skarp ammunisjon. Kortholdspatron med sporlys. Patronen er tilsvarende ovennevnte patron med unntak av at prosjektilet inneholder en sporlyskopp av aluminium. Lette terrenggående kjøretøy, Sommer, LTK/S LTK/S (4- og 6 hjuls terrengsykler) er et system som består av både kjøretøy og henger, der hele systemet er konfigurert for Forsvarets spesielle bruk. Lette terrenggående kjøretøy, Vinter, LTK/V LTK/V (Snøskooter) er et system som består av både kjøretøy og slede, der hele systemet er konfigurert for Forsvarets spesielle bruk. Løpssikre brannrør Løpssikre brannrør er brannrør som er slik konstruert at de ikke skal kunne eksplodere i løpet (røret) eller ved munningen og dermed forårsake skade på personell (betjening). Løsammunisjon Løsammunisjon er betegnelse på all ammunisjon som er konstruert for å gi eller markere skuddsmell. Løsammunisjon har normalt ikke prosjektil som forlater våpenet. Miner En mine er en eksplosiv innretning konstruert for å plassere under, på eller i nærheten av bakken og som blir utløst av tilstedeværelsen, nærheten eller i kontakt med person, landkjøretøy, luftfartøy, båt eller landgangsfartøy. Modifisering/konfigurasjonsendring: Endring i materiellets/systemets funksjonelle eller fysiske egenskaper. På teknisk materiell gjelder følgende definisjon: - Alle endringer på teknisk materiell utover godkjent konfigurasjon som vist i TH-10, eller i henhold til utgitte materiell tekniske ordrer (MTO) utgitt av fagmyndighet. Myndighet Den kompetanse en person, avdeling eller tilsvarende har til å binde seg selv eller 24 Rev 05

29 bestemme over andre (treffe avgjørelser) Målområdet Målområdet er den del av skytefeltet som det kan skytes mot fra en bestemt standplass, og med bestemt(e) våpen. Målområdets begrensninger skal fremgå av instruksen for vedkommende bane, og i den grad det er praktisk gjennomførbart, synliggjøres i terrenget. Målområdet skal velges slik at blindgjengerfaren reduseres til det minst mulige. I målområdet etableres mål avhengig av behov og muligheter. Ut fra målområdet bestemmes farlig område ved bruk av sikkerhetsmal (er) for det (de) våpen som tillates brukt på vedkommende bane. Overdrager Overdrager er en høyeksplosiv mellomladning som inngår i sprengningskjeden mellom detonator og høyeksplosivfyllingen til forsterkning av detonasjonsbølgen fra detonatoren, slik at en pålitelig initiering av hovedladningen oppnås. Pyroteknisk ammunisjon Ammunisjon som, foruten brennbare stoffer, inneholder kjemikalier som frembringer ild, lys, røyk eller lyd. Pyroteknisk ammunisjon kan, under visse forhold, være eksplosjonsfarlig. Restriksjonert ammunisjon Ammunisjon som er belagt med bruksrestriksjoner. Selvantennelse Selvantennelse av patroner og granater i ladd våpen er en funksjon av en eller flere eksplosivkomponenter på grunn av for varmt kammer. I slike tilfeller er det overveiende sannsynlig at drivladningen og/eller tennpatronen vil bli omsatt før eksplosivene i granat og brannrør. Dersom tennpatronen eller drivladningen skulle bli omsatt, vil skuddløsningen skje med normal hastighet og forsåvidt med normal funksjonering. Det må imidlertid anses som meget viktig at ladning i for varme våpen unngås, dersom en ikke kan foreta avfyring umiddelbart etter ladning. Under enhver omstendighet må patronen/granat ikke ligge lenger i våpenets kammer enn angitt for de forskjellige våpentyper. Sikkerhetsstopper Sikkerhetsstopper brukes for å hindre at et våpen rettes for lavt, for høyt eller utenfor de tillatte ildsektorbegrensninger. Sikkerhetsstopper kan ordnes ved hjelp av stokker, sandsekker, torv, skytestol e l som må plasseres på en slik måte at våpenet ikke kan rettes feil. Dette kontrollerer man ved å bruke siktet. Simunition Øvingssystem for håndvåpen, deriblant MP5 og pistol. Systemet kan nyttes i både ensidige og tosidige øvelser, og vil ved treff kunne gi en fargemarkering av treffpunkt. Våpensystemet monteres i tjenestevåpen, eller er fast montert i våpen avsatt til bruk med Simunition. Ammunisjonen til MP5 og pistol er for Forsvaret 9mm hylse med et underkalibret, lett deformerbart, hult, lettvektsplastprosjektil som inneholder et såpebasert, vannløselig fargestoff. Den er å regne som ferskvare, da fargestoffet etter en tid vil tørke inn. Ammunisjonen er da uegnet i tosidige øvelser. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det skarpe prosjektilets bane. Det er Kap-0 Rev 05 25

30 vesentlig at nødvendig personlig beskyttelsesutstyr nyttes, da treff uten beskyttelsesutstyr vil kunne medføre tildels alvorlige skader. Ammunisjonen må ikke forveksles med Simunition CQT, som er en skarp kortholdsammunisjon. Skredfarlig lende Lende hvor det kan gå skred. Alle snødekte områder i en fjellside eller i en skråning med større høydeforskjell enn 5 m, som er brattere enn 30 o og som ikke er dekket av tett skog. Skyte- og øvingsfelt Med skyte- og øvingsfelt, menes alle skytebaner, skytefelt, sprengningsfelt eller øvingsfelt på eller utenfor militært område, som brukes eller har vært i bruk av Forsvaret. Skyting Med skyting menes også skyting med løsammunisjon, håndgranatkasting, sprengning og tilsvarende øvinger. Sperret ammunisjon Ammunisjon som er belagt med forbud mot utlevering og bruk. Standplass Et begrenset område hvor man kan ha en eller flere ildstillinger. Utgiver Den person, avdeling eller tilsvarende som er tillagt ansvar og myndighet for å utgi et direktiv, reglement eller liknende. UTM Markeringsammunisjon Øvingssystem for håndvåpen, deriblant MP5 og pistol. Systemet kan nyttes i både ensidige og tosidige øvelser, og vil ved treff kunne gi en fargemarkering av treffpunktet. Våpensystemet monters i tjenestevåpen, eller er fast montert i våpen avsatt til bruk med UTM. Ammunisjon til MP5 og pistol er for Forsvaret 9mm hylse med et underkalibret, lett deformerbart lettvektsprosjektil som inneholder et leppestiftbasert vannløselig fargestoff. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det skarpe prosjektilets bane. Det er vesentlig at nødvendig personlig beskyttelsesutstyr nyttes, da treff uten beskyttelsesutstyr vil kunne medføre til dels alvorlige skader. Ammunisjonen må ikke forveksles med UTMs skarpe kortholdsammunisjon. 26 Rev 05

31 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR SIKKERHET 1.1 INNLEDNING Landmilitær aktivitet - Risiko Kap-1 Figur: 1.1 Soldater fra stormingeniørtroppen under vinterøvelsen Innledning Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen. Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag Risikovurdering Definisjoner Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller nestenulykker/ulykker. Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens. Rev 05 27

32 Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko, trinn trinnsprosess skjematisk Trinn 1 Identifiser farene Trinn 2 Vurder farene Trinn 3 Utvikle tiltak og foreta beslutning Figur: 1.2 Risikohåndteringsprosessen Trinn 4 Iverksett tiltakene Trinn 5 Overvåk og evaluer tiltakene trinns prosess - innhold 1. Identifiser farer; a. analyser oppdraget b. foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i operasjonen c. liste mulige årsaker til at farene oppstår 2. Vurder farene; a. bestem konsekvensen av de ulike farer; 1. ubetydelig - stort sett fravær av konsekvens 2. lav/mindre - ubetydelig konsekvens. 3. moderat - kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på materiell 4. alvorlig - kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc. Alvorlig skade defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Se rutiner for melding og tilfeller av alvorlig skade beskrevet på internett under 5. kritisk/svært alvorlig - kan føre til død og alvorlige skader, tap av viktig materiell b. bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe; 1. meget liten hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe 2. liten - hendelsen vil sjelden inntreffe 3. moderat - hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe 4. stor - hendelsen vil inntreffe etter hvert 5. svært stor - hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid c. foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet 28 Rev 05