Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet Gyldighet 2018/2019 Rev 01

Transkript

1 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet Gyldighet 2018/2019 Rev 01

2

3 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. OM UD 21 Metadata KORTTITTEL: UD 21 SIKKERHETSGRADE UGRADERT RING: IKRAFTTREDELSE: HJEMMEL: Direktiv for landmilitær virksomhet pkt. 2.2 k. ANSVARLIG FAGMYNDIGHET: Sjef Hæren GJELDER FOR: Forsvaret FORRIGE VERSJON: 2018/2019 av Bakgrunn UD 21 revisjon er produsert i henhold til Forsvarets Standard for Elektroniske Publikasjoner FS Både den elektroniske utgaven og papirutgaven er produsert fra EN informasjonskilde, basert på standarden XML, extensible Markup Language Web utgaven Web utgaven av UD 21 finnes på Forsvarets oversikt over bestemmelser, Instrukser og Direktiver (FOBID). Denne utgaven vil være en PDF produsert utgave av det til enhver tid gyldige datagrunnlag for sikkerhetsbestemmelsene. Papir utgave I UD 21 henviser ord i brun tekst til at ordet er definert i kap. 0.2 DEFINISJONER Papirutgaven finnes i et restopplag ved Grafisk/LMS OPSSTØ Østerdalen og OPSSTØ Bardufoss. Bidragsytere i produksjon Omslag design og layout: Forsvarets mediesenter (ref FMS) Produksjon: HVS og mkdok.no Illustrasjoner og bilder: FMS/M&K Dokumentasjon AS Trykk og innbinding av papirutgave: AIT Oslo Rev 01 1

4 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. FORORD Sjef Hærens Forord Jeg fastsetter UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser til bruk for aktiviteter relatert til landmilitær virksomhet 1. Utdanning, trening, øvelser og gjennomføring av operasjoner i Norge og utlandet innebærer risiko for ulykker. Realisme under oppøving skal forberede personellet og avdelingene på å gjøre de riktige valgene når situasjonene er uklare og vanskelige under skarpe operasjoner. Operasjoner og militære aktiviteter er i sin natur risikobetont. For å kunne trene realistisk er det viktig å finne en god balanse mellom sikkerhet og risiko. UD 21 skal bidra til å finne riktig balanse for å gi et best mulig treningsutbytte. UD 21 er et regelverk som også gjelder for operasjoner i utlandet. Vi må sørge for at forskjellen mellom trening hjemme og operasjoner i utlandet blir så liten som mulig. Dette gjelder både bruk av materiell, trening, prosedyrer og anvendelse av sikkerhetsbestemmelser. Sikkerhet er et sjefsansvar, men vi er avhengige av at hver og en av oss tar et ansvar for egen og andres sikkerhet. Vi skal redusere risikoen for ulykker og alvorlige hendelser for vårt personell og Forsvarets omgivelser gjennom: gode holdninger løs oppdraget og ta vare på personellet at utdanning og trening tilpasses det kompetanse og ferdighetsnivå som personellet har rutiner og prosedyrer som tar høyde for at menneskelige feil og teknisk svikt kan forekomme rapportering av ulykker, nestenulykker og avvik Odin Johannesen, Sjef Hæren 1) Styrkeproduksjon, understøttelse og anvendelse av militære kapasiteter og våpensystemer som opererer på land land, jf "Direktiv for landmilitær virksomhet" pkt. 1.3 a 2 Rev 01

5 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kapittelinndeling Innhold Innhold Kapittel 0: Innledning og Definisjoner Fra pkt 0 Kapittel 1: Alminnelige bestemmelser for sikkerhet 1 Kapittel 2: Ammunisjon og blindgjengere, miner og sprengning 2 Kapittel 3: Skyting alle våpen 3 Kapittel 4: Kjøring og transporttjeneste 4 Kapittel 5: Øvinger og annen tjeneste 5 Kapittel 6: Militær tjenestehund 6 Kapittel 7: Aktiviteter i kystmiljø, vann og vassdrag 7 Kapittel 8: Strid korte hold 8 Vedlegg Faglig ansvarsfordeling Kap0 Kap1 Kap2 Kap3 Kap4 Kap5 Kap6 Kap7 Kap8 Vedlegg Fag Ansv Rev 01 1

6 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2 Rev 01

7 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. INNHOLDSFORTEGNELSE KAP. FORORD Sjef Hærens Forord Innhold KAP 0. INNLEDNING OG DEFINISJONER INNLEDNING Formål... Virkeområde... Fravikelse... Ansvar for bestemmelsene... Ansvar for revisjon av bestemmelser, kunngjøring og publisering... Sikkerhetsmeldinger... Innføring av nye aktiviteter og materielltyper... Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell... Sertifisering... Materiellsikkerhet... Bruk av personell og materiell i forbindelse med test og utvikling DEFINISJONER Ammunisjon... Avdelingssjef... Avdelingsvåpen... Blindgjengere... Blindgjengerområde... Detonasjon... Detonator... Direktiv... Ekserserammunisjon... Eksplosiv... Eksplosivrydding... Eksplosjon... Etterbrenner... Fagmyndighet... Forsager... Gel... Hjemmelsgrunnlag... Høyeksplosiv... Ikke eksplosiv men farlig stoff... Ildsektoren... Ildstilling... Improviserte eksplosiver (terrorbomber)... Infanterivåpen... Klikk... Kortholdspatron... Lette terrenggående kjøretøy, Sommer, LTK/S... Lette terrenggående kjøretøy, Vinter, LTK/V... Løpssikre brannrør... Løsammunisjon... Miner... Modifisering/konfigurasjonsendring:... Myndighet... Målområdet... Overdrager... Pyroteknisk ammunisjon... Rev 01 3

8 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Risiko... Risikovurdering... Restriksjonert ammunisjon... Selvantennelse... Sikkerhet... Sikkerhetsstopper... Simunition... Skredfarlig lende... Skyte og øvingsfelt... Skyting... Sperret ammunisjon... Standplass... Utgiver... UTM Markeringsammunisjon... KAP 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR SIKKERHET INNLEDNING Landmilitær aktivitet Risiko Risikovurdering Risikohåndtering Personellets ansvar og plikter Ledelse av aktiviteter Rapportering KAP 2. AMMUNISJON OG BLINDGJENGERE, MINER OG SPRENGNING BRUK, BEHANDLING OG KONTROLL AV AMMUNISJON Alminnelig Brukende avdelings ansvar Innlevering av ammunisjon Innlevering av tomgods Uregelmessigheter ved ammunisjon Rapportering etter skyting/sprengning/håndgranatkasting Rapportering om uregelmessigheter ved bruk av ammunisjon/eksplosiver med skade på personell og/ eller materiell... Prøver og forsøk med ammunisjon BLINDGJENGERE, FERDSEL I SKYTEFELT OG EKSPLOSIVRYDDING Eksplosivrydding i skyte og øvingsfelt Ferdsel i skyte og øvingsfelt Krav til inngjerding, merking og varsling av blindgjengerområder... Eksplosivrydding utenfor skytefelt MINETJENESTE Alminnelig Legging av miner Rydding av miner Rydding av minefeller SPRENGNINGSTJENESTE Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Kontroll av sprengstoffer og tennmidler Særskilte bestemmelser for materiellets bruk og behandling Rev 01

9 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Utføring av sprengning Farlig område Hørselsvern TILVENNINGSØVINGER MED SPRENGLADNINGER Alminnelig Personell som ikke må delta i tilvenningsøvinger ILDMARKERING OG ILDMARKERINGSMIDLER Alminnelig Hørselsvern Løspatron for våpen til og med 12,7mm Knallskudd (håndgranatsimulator) Røyk Klikk/blindgjenger/forsager Sprengstoff KAP 3. SKYTING ALLE VÅPEN SKYTING Beskyttelsesutstyr BEHANDLING AV VÅPEN OG AMMUNISJON Behandling av våpen Behandling av ammunisjon ENKELTMANNS OG AVDELINGSSKYTING Generelle bestemmelser Ild og bevegelse Over og forbiskyting med hånd og avdelingsvåpen SKYTING MED HÅND OG AVDELINGSVÅPEN Generelle bestemmelser Simunition øvingssystem ,7 mm MITR mm granatutskytningsrør (GUR) Kruttgasser Skyting mot stålmål Signaturdemper Pistol SKARPSKYTTERE OG SKARPSKYTTERVÅPEN Godkjente skarpskyttere Godkjente skarpskyttervåpen Forbiskyting Skyting med skarpskyttervåpen Felttjeneste LYSRAKETTER, AMMUNISJON SIGNALPISTOL OG VARSLINGSBLUSS Nedslagsområde for lysammunisjon Håndavfyrt lysrakett Signalpistol Varslingsbluss HÅNDGRANATER Generelt Grunnleggende kasteøving med splint og sjokkhåndgranater Videregående kasteøvinger med splint og sjokkhåndgranater Innhold Rev 01 5

10 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Røykgranater Flashbang og øvingsgranat SEKTORVIRKENDE LADNINGER Ladning, sektorvirkende, lett M19 og tung M Standplass for demonstrasjonsskyting av ladning sektorvirkende M19 og M BOMBEKASTERE Generelle bestemmelser Bruk av ildledningssystemet til sikkerhetskontroll ved skyting Overskyting Skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under m... PANSERVERNVÅPEN Generelle bestemmelser M mm Carl Gustaf rekylfri kanon (RFK) Javelin SKYTING MED/FRAVOGN OG KJØRETØY Generelle bestemmelser Skyting med vogn Skyting fra kjøretøy og vogn Skyting med CV9030 SPV / STRILED Skyting med CV90RWS Skyting med Leopard 2 A4 NO ARTILLERI, SKYTING MOT LANDMÅL Alminnelig Personell for ledelse og kontroll Retningslinjer for bruk av ildledningssystemet Direkte retting Forholdsregler ved funksjoneringsfeil Farlig område Overskyting Manuell bruk av sikkerhetsmal til sikkerhetskontroll ved skyting:... Brenning av drivladningskrutt Konstruksjon av sikkerhetsmal for Feltartilleriet Konstruksjon av malene Overskyting med feltartilleriskyts, kaliber 105mm og større Brenning av drivladningskrutt Hørselvern Brannfare i målområdet Laser avstandsmåler ARTILLERI, PRØVE OG FORSØKSSKYTING Generelt Personell for ledelse og kontroll Prøve og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt tilleggsbestemmelser... FORHOLDSREGLER VED FUNKSJONERINGSFEIL Alminnelig del SKYTING MOT LUFTMÅL Alminnelig Rev 01

11 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Personell for ledelse og kontroll... Farlig område SKYTING MED CV9030 SPV/ STRILED Alminnelig... Personell for ledelse og kontroll... Varsling/merking av vogner... Laseravstandsmålere... Laserpekere... Våpenbetjening... Skyting med håndvåpen fra luker... Farlig område... Skyting i bevegelse... Skyting mot luftmål med MK30 og MITR... Innvisning til mål i BMS... Bruk av løsammunisjon KAP 4. KJØRING OG TRANSPORTTJENESTE FELLESBESTEMMELSER Alminnelig... Personelltransport... Materielltransport på kjøretøy... Tauing av personell på ski etter kjøretøy... Rygging med militære kjøretøy... Berging av/med militære kjøretøy... Kjøring med personell på skytters plass i hjulkjøretøyer... Vading med hjulgående kjøretøy... Passering av bro lagt av Leguan eller bropanservogn BELTEKJØRETØY P6 300M Alminnelig... Kjøring over islagte elver og sjøer... Vading... Sleping av beltevogn KOMMANDOPLASSKONTAINER, 2x1 og 3x1 Generelt DRIVSTOFFTANKFLAK LITER Kontroll før transport... Sjåførs kontrollplikt ved transport... Sjåførs kontrollplikt ved avlasting... Kontroll før bruk... Sikkerhetsavstander for etablering av tankeplass BELTEVOGN 206 Alminnelig... Fremføring på flytende isdekker... Fremføring over vann og vassdrag... Beltevogn, brukt som kommandoplass/sambandsbærer LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY, SOMMER(LTKS) Alminnelig... Overgang over islagt vann LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY VINTER (LTKV) Alminnelig... Overgang over islagt vann Rev 01 7 Innhold

12 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. MOTORSYKKEL Alminnelig PATRULJEKJØRETØY Alminnelig Videregående utdanning og trening av patruljevognførere IVECO LMV MB MULTI Dingo FUCHS SISU FELLESBESTEMMELSER FOR PANSREDE BELTEGÅENDE KJØRETØY Alminnelig Forflyttning på vei og i terreng Ryggekamera Samtrening/ tjeneste mellom pansrede beltekjøretøy og fotstyrke Kjøring med periskoper/stengte luker Vading med kjøretøy Manøver i nærheten av vann og myrer STRIDSVOGN LEOPARD 2A4NO, BERGEPANSERVOGN NM217, INGENIØRPANSERVOGN NM189 OG BROPANSERVOGN NM190 Alminnelig VOGNER AV M113SERIEN Alminnelig På og avstigning Kjetting M109A3GN Alminnelig CV90 Alminnelig Forflytning ved bruk av videosystem Strid fra luke Bemanning av vognførerplass OPPLASTING OG TRANSPORT AV HJULOG BELTEKJØRETØY PÅ JERNBANEVOGNER/ KJØRING PÅ JERNBANENS OMRÅDE Alminnelig Opp og avlasting fra jernbanevogn OPP/AVLASTING AV HJUL OG BELTEKJØRETØY PÅ SKIP/ KJØRING PÅ HAVNEOMRÅDE Alminnelig Opp og avlasting av skip OPP/AVLASTNING AV BELTE OG HJULKJØRETØY FRA SEMITRAILER (VOGNTOG) Generelt STASJONÆR BRUK AV KJØRETØY/ FORHOLDSREGLER MOT KULLOSFORGIFTNING Alminnelig Rev 01

13 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. INSPEKSJON OG ARBEID UNDER, FORAN ELLER BAK MOTORKJØRETØY Alminnelig FLYTRANSPORT Alminnelig Ansvar Ferdsel på flyplass Inn og utlasting Under flyging HELIKOPTERTRANSPORT Alminnelig Fareområde Ansvar Røyking/åpen ild Hørselsvern Landingsfelt Transport av personell Transport av materiell Oversikt over tegn og signaler Prosedyrer i inn og utlastingsområder Planlegging av operasjoner med nattoptikk SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR OPERATIV KJØRING, ESKORTETJENESTE OG MILITÆR LIVVAKTTJENESTE Generelt Tekniske kjøreøvelser Taktiske kjøreøvelser KAP 5. ØVINGER OG ANNEN TJENESTE OPPTREDEN AV PERSONELL PÅ BAKKEN NÅR PANSREDE BELTEKJØRETØY DELTAR I ØVINGER Alminnelig IVARETAKELSE AV STRÅLEVERN UNDER ØVING OG TRENING MED STRÅLINGSKILDER Alminnelig Radiologisk Røntgenstråling Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet KHz 300 GHz... Laserstråling Fiber ØVING MED AKUSTISK SKUDDLOKALISERINGSSYSTEM Alminnelig Personell Over og forbiskyting Kontroll av materiell/ammunisjon Samband Innhold Rev 01 9

14 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. BRUK AV SIMULATORER FRA SAAB TRAINING SYSTEMS Alminnelig Krav til bruker Spesifikke bestemmelser CBRNUTDANNING, ØVING OG OPERASJONER Tetthetskontroll av vernemaske Kjemisk Radioaktivitet Øving og trening med skarpe stridsmidler eller trusselstoffer DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN I FELT Generelt TRENING PÅ MILITÆRE OPERASJONER I BEBYGDE OMRÅDER (MOBO) / URBANT TERRENG (MOUT) Alminnelig FERDSEL I BRATT OG KREVENDE LENDE Alminnelig Øvingslederens plikter Overog utforfiring av personell og båre SIKKERHETSREGLER VED INNSETTING FRA HELIKOPTER VED BRUK AV RAPELL, FASTROPE, SPIEPICKUP OG HELOCAST Generelt KLIMATISK FORÅRSAKEDE SKADER Generelt Særlige forhold ved høy temperatur Særlige forhold ved lav temperatur Særlige forhold ved UV stråler (sol) IDRETTSANLEGG OG IDRETTSARRANGEMENT Hinderbaner og hinderløp Overgang over vassdrag Overgang på tau eller midlertidige broarrangement Våpenbruk Fysisk aktivitet i varmt vær Konkurranser i kaldt vær SIKKERHETSREGLER / FORSKRIFT FOR GJENNOMFØRING AV INFUSJONS, INJEKSJONS OG INTRA OSSIØS UNDERVISNING OG BRUK I FORSVARET Generelt Forholdsregler Prosedyre i fm testing av HIV og hepatitt ved infusjonskurs Praktiske øvelser VINTERTJENESTE Kompetansekrav for avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær virksomhet i Forsvaret... Forberedelser og gjennomføring av øvelser i lende der det er mulighet for snøskred Figurantgrop. Bruk av helt nedgravd figurant ved redningsøvelser i snøskred... Sikkerhetsregler for snøhule/grop Sikkerhetsregler for improviserte bivuakker, nødbivuakker og tak Rev 01

15 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. tiske bivuakker i snø... Opptreden i snøskredfarlig lende i spesielle situasjoner Avdelinger med operativt behov for å ferdes i skredutsatt terreng... BESTEMMELSER FOR OMGANG MED ILD, FYRING I TELT, OPPFY RING AV KOKEAPPARATER OG BELYSNINGSMATERIELL Fyring i telt Oppfyring av bærbare koke og varmekilder Kullosforgiftning Bråtebrenning, gress og lyngsviing ved Forsvarets områder Omgang med ild under øvinger i skog og mark BRUK AV MASSEFORFLYTTINGSMASKINER, KRAN, TRUCK OG ARBEIDSUTSTYR Generelt Leguan Ingeniørpanservogn og bropanservogn Terex Finlay J1160 Grovknuseverk Semitilhenger Leguanbro SIKKERHETSREGLER VED FELTLINJEBYGGING Generelt RADIO/RADIOLINJETJENESTE Alminnelig Behandling av akkumulatorer Festing av utstyr i kjøretøy Jording av radio/radiolinjeutstyr Antenner Mikrobølgeutstyr Sikkerhetsregler ved feltlinjebygging Plassering av sambandsinstallasjon, radio/radiolinje nær høyspentledning Hørselsvern Transport og behandling av brannfarlige væsker SIKKERHETSREGLER FOR TRENING I OPPTREDEN VED FRIHETSBERØVELSE / CONDUCT AFTER CAPTURE (CAC) Alminnelig SANITETSTJENESTEN Generelt Kompetansekrav Plan for førstehjelp, behandling og evakuering Kullosforgiftning HØRSEL, LARMSKADER OG BESKYTTELSESUTSTYR Larmskade Hørselsvern i Forsvaret TILTAK VED ULYKKER OG HENDELSER I FORSVARET Sjekkliste til anvendelse ved hendelser og ulykker i Forsvaret REDNINGSTJENESTEN I NORGE Generelt Koordineringsansvar ved søk og redningsaksjoner Ledelsesapparatet Forsvarets støtte Innhold Rev 01 11

16 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Organisering... Rapportering og gransking av ulykker og hendelser i Forsvaret VEISPERRINGER VAKTHOLD OG MERKING Alminnelig MESTRINGSØVELSER OG HYPOTERMI Generelt GÅENDE PERSONELL PÅ VEG MUAS/NUAS UAV generelt... Myndighet... Sertifisering... Forhold... Godkjenning/Autorisasjon... Bruk av sivile droner KAP 6. MILITÆR TJENESTEHUND BRUK AV MILITÆR TJENESTEHUND Alminnelig... Personell... Materiell og utstyr... Verneutstyr... Transport... Feltmessig oppstalling... Øvelser... Skader... Bruk av militær tjenestehund som maktmiddel... Militære politimyndighet... Ansvarsforhold ved bruk av skarp hund... Merking av militær tjenestehund under trening og øvelser... Bruk av søkshund eksplosiver... Søk etter skarpe miner... Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding (blindgjengere)... Personlig sikkerhetsutrustning KAP 7. AKTIVITETER I KYSTMILJØ, VANN OG VASSDRAG GENERELT Innledning... Fagansvar... Ledelse og ansvarsforhold... Sertifisering... Tjeneste på og ved vann og vassdrag... Klimatiske forhold... Definisjoner... Flytemidler/Redningsutstyr... Støttelitteratur SÆRBESTEMMELSER VED ULIKE AKTIVITETER Vading over vassdrag... Svømming over vassdrag... Bading... Ledelse og kontroll... Ferge inkl alternativ bruk av pontonger Rev

17 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Båt... Sjøforsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering av trykkammer... Bruprosjektering og bruslagning... Overgang over islagte elver og sjøer... Isens faktiske bæredekke... Marsjdisiplin... Under forflyttninger i lendet med beltevogner og pansrede kjøretøy der det er vanskelig å fastslå om en kjører over islagte vann og elver, skal følgende utføres:... Tilvenningsøvelse ved gjennomgang av is SPESIELLE BESTEMMELSER FOR BRUK AV SIVILE FARTØY Definisjon... Transport med motorkuttere/skøyter... Utfyllende bestemmelser for LGF, motorkuttere og skøyter KAP 8. STRID KORTE HOLD NÆRKAMP Alminnelig... Kamp med våpen... Kamp uten våpen... Nærkampskyting... Utdanningsansvarlig/Øvingslederens (instruktørens) plikter SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR MASSETJENESTE Alminnelig... Øvingsleder og sikkerhetskontrollører... Effektorer... Sanitet... Krav til utrustning SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV MINDRE DØDELIGE VÅPEN (MDV), AMMUNISJON OG VIRKEMIDLER Alminnelig... Utdanning, trening og øving... Separat delutdanning MDV... Definisjoner og bruksområder Rev Innhold

18 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. VEDLEGG KONSTRUKSJON AV SIKKERHETSMALER FOR DI REKTESKYTENDE VÅPEN... Vedlegg 1 KONSTRUKSJON AV MAL FOR SEKTORLADNINGER... Vedlegg 2 EKSEMPEL PÅ UTFYLLING AV RAPPORT VED BRUK AV AMMUNISJON/EKSPLOSIVER BL Vedlegg 6A ENGELSK UTGAVE AV BL Vedlegg 6B REGISTRERINGSSKJEMA MISSILER... Vedlegg 6C REGLER FOR SIKRING AV LUFTTRAFIKKEN UN DER SKYTE OG BOMBEØVINGER, PRØVESKYTING ETC... Vedlegg 7 RADARSETT GIRAFFE MK IV, FORBUDT OMRÅDE... Vedlegg 8A ARTILLERILOKALISERINGSRADAR (ARTHUR), FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE... Vedlegg 8B NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ64M2...Vedlegg 8E TOR JAMMEVOGN, FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE... Vedlegg 8F SATELLITTUTSTYR... Vedlegg 8G RCIED JAMMER...Vedlegg 8H RADIOLINJESTASJON NO/VRC532...Vedlegg 8I DEKNINGSTYKKELSER...Vedlegg 9 TRANSPORT OG BEHANDLING AV BRANNFARLIGE VÆSKER OG FARLIGE STOFFER... Vedlegg 11A TILLEGGSOPPLYSNINGER RELATERT TIL RED NINGSBEREDSKAP I HÆREN... Vedlegg 12A SIKKERHETSREGLER FOR BRUK AV LASER...Vedlegg 13 DIREKTIV FOR ØVELSER MV VED KRAFTFORSY Vedlegg 14 NINGSANLEGG... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 15 SIKKERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 16 SIKKERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 17 SIKKERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 18 SIKKERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 19 SIKKERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 20 SIKKERHETSMALER... INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV Vedlegg 21 KERHETSMALER... TEST AV VÅPENSYSTEMER OG AMMUNISJON Vedlegg 22 UNDER UTVIKLING... SKJEMA FOR VURDERING AV RISIKO... Vedlegg 24 SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING HÆREN... Vedlegg 25 SØKNAD OM FRAVIKELSER FRA UD 21...Vedlegg Rev 01

19 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 0 INNLEDNING OG DEFINISJONER 0.1 INNLEDNING Formål For å minimere risikoen for skader og tap av liv har Forsvaret rammer som regulerer utdanning, trening, øvelser og operasjoner. UD 21 er et overordnet rammeverk som Kap0 regulerer et minimum av sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet. Den virksomheten Forsvaret bedriver, både i fredstid og under øving, samt under operasjoner, er preget av betydelig risiko. Det er samtidig en kjensgjerning at avdelingene må trene realistisk for å være i stand til å løse de oppdrag som kan bli pålagt. Ved å ivareta sikkerhetsbestemmelsene for landmilitær virksomhet, i kombinasjon med annet regelverk, prosedyrebeskrivelser, driller, og god risikohåndtering er målet å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag. Sikkerhetsbestemmelsene for landmilitær virksomhet skal legge et grunnlag for det operative sikkerhetsarbeidet, hvor operativ sikkerhet er et systematisk arbeid med sikkerhets og risikoforhold for å optimalisere yteevne og slagkraft, og derved minimalisere risiko for sykdom, skade, tap og ulykker i militære operasjoner og aktiviteter. Derfor er også den overordnede målsetningen med operativ sikkerhet; å bidra til realistisk og relevant utdanning, trening og øving, der risiko er identifisert og akseptert Virkeområde Bestemmelsene gjelder for landmilitær virksomhet i Norge, når ikke annet følger av overordnet sivilt og militært regelverk, eller bestemmelser gitt av sjef FOH (eller de taktiske styrkesjefene) for styrker underlagt hans kommando. Bestemmelsene gjelder for styrker underlagt FOH kommando som løser oppdrag både nasjonalt og i utlandet. Bestemmelsene gitt her gjelder foran eventuelle instrukser for skyte og øvingsfelt, og bestemmelser gitt i reglement, betjeningsinstrukser, prosedyrebeskrivelser og driller Fravikelse Alminnelig Bestemmelsene kan bare fravikes når nødverge, nødrett eller andre særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Særlige omstendigheter kan være i forbindelse med gjennomføring av operasjoner og trening på spesielle teknikker for løsning av oppdrag i operasjoner. I alle tilfeller skal det gjennomføres en vurdering, herunder vurdering av risiko, værforhold, tidsaspektet, situasjonen i området, personellsikkerhet mv. Søknad om fravikelser fra UD 21 fremsendes på eget skjema, se vedlegg 26, Prosedyre er beskrevet i de etterfølgende punkter. Rev 01 15

20 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Fravik operasjoner i og utenfor Norge. Dersom ikke andre bestemmelser er gitt av sjef FOH, gjelder følgende retningslinjer for norske styrker underlagt FOHs kommando: 1. UD 21 gjelder, men viker for særskilte operative behov. Særskilte operative behov foreligger når en bestemt handlemåte kreves for å løse ens oppdrag i samsvar med gitte ordrer/instrukser og innenfor gjeldende mandat, eller det å fravike innebærer mindre risiko enn å overholde. dersom situasjonen tilsier det skal sjef for selvstendig avdeling i utlandet 1 gi skriftlig forhåndsgodkjenning når UD 21 kan fravikes under operasjoner vil det kunne være behov for å trene på ulike oppdrag. UD 21 gjelder, men terskelen for å gi fravik vil normalt kunne være høyere Fravik Utdanning, trening og øving i og utenfor Norge. Det kan gis fravik fra bestemmelsene i forbindelse med utdanning, trening og øving i Norge eller utlandet. For avdelinger med behov for fravik skal følgende prosedyre nyttes: behovet for fravik fremmes til fagansvarlig, se vedlegg om faglig ansvarsfordeling, gjennom linjen fagansvarlige skal skriftlig gi faglig tilslutning til aktiviteten, med bakgrunn i behov, dokumentert ferdighet og godkjent opplegg for gjennomføring Etter faglig tilslutning kan sjef i linjen skriftlig tillate fravikelse. Følgende skal være kopiadressater til tillatelsen: Sikkerhetsinspektør i Hæren Sikkerhetsinspektør eller tilsvarende i aktuell forsvarsgren De respektive fagansvarlige Nivå for å innvilge fravik Det laveste nivået for skriftlig å tillate fravikelse er for forsvarsgrenene og fellesinstitusjonene som følger: FOH: Sjef FOH for styrker underlagt FOHs kommando i og utenfor Norge. Sjef Hæren Sjef SjøForsvaret Sjef LuftForsvaret Sjef Heimevernet Forsvarets spesialstyrker: Sjef FS Fellesinstitusjoner (f.eks FPVS, FLO, FHS, FSAN): Sjef respektive institusjoner. 1) *) Sjef for selvstendig avdeling er avdelingssjef som er avgitt av FOH og står under kommando av en multinasjonal styrkesjef tilsv (for eksempel sjef PRT/RCN) 16 Rev 01

21 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ansvar for bestemmelsene Sjef Hæren har ansvaret for å tolke og gi informasjon om bestemmelser samt det overordnede ansvaret for generell veiledning og opplæring. Herunder ligger også ansvar og myndighet til å føre tilsyn både i egen forsvarsgren, og med hvordan landmilitær virksomhet utføres i andre Forsvarsgrener og under alliert trening. Alle fagansvarlige har et spesielt ansvar for å støtte Sjef Hæren med oppfølging av egne bestemmelser. Sikkerhetsinspektøren i Hæren fører tilsyn med bestemmelsene for landmilitær virksomhet på vegne av Sjef Hæren. Dette gjelder både innad i Hæren, så vell som ellers i Forsvaret og under alliert trening. Alle sjefer har ansvar for at eget og underlagt personell blir gjort kjent med bestemmelsene, herunder endringer, og at de blir fulgt Ansvar for revisjon av bestemmelser, kunngjøring og publisering Ansvar for utarbeiding av nye bestemmelser og revisjon av eldre bestemmelser I henhold til delegasjonsskriv fra Forsvarssjefen, datert 8. Oktober 2007, er Sjef Hæren gitt myndighet til å utgi bestemmelsene. Sjef Hæren har delegert myndighet til å utarbeide og ajourholde UD 21 til Sikkerhetsinspektøren i Hæren, Sjef Hærens Våpenskole (HVS) og de fagansvarlige innenfor sitt respektive ansvarsområde. Se Faglig ansvarsfordeling. Den enkelte fagansvarlige har på vegne av Sjef Hæren ansvar for at det blir vedtatt nødvendige bestemmelser innenfor deres respektive ansvarsområder. Sikkerhetsinspektøren i Hæren er på vegne av Sjef Hæren ansvarlig redaktør og utgiver av disse bestemmelsene. Arbeidet støttes av de fagansvarlige. Seksjon for Operativ Sikkerhet ved HVS har det daglige oppfølgingsansvaret for sikkerhetsbestemmelsene for landmilitær virksomhet. Sikkerhetsinspektøren i Hæren har et spesielt ansvar for at bestemmelsene utvikles i tråd med målsetningen for operativ sikkerhet og Forsvarets operative behov. Kunngjøring og publisering UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet kunngjøres og publiseres på Forsvarets Intranett. Dokumentet finnes i FOBIDbasen under regelverksportalen. I tillegg skal sikkerhetsbestemmelsene legges ut på internett og linkes til Forsvarets Rapporterings App (RAPP). Den publiserte elektroniske utgaven er den offisielle og til enhver tid oppdaterte og gjeldende versjonen av dette dokumentet. Dokumentet oppdateres normalt elektronisk hvert kvartal. Unntak fra dette gjelder hvor det foreligger særskilte og helt nødvendige behov for endringer utover den kvartalsvise revisjonen av dokumentet. Seksjon for Operativ Sikkerhet ved HVS har det utøvende ansvar for denne revisjonen. Bestemmelsene skal også trykkes opp i papirutgave i nødvendig antall til å distribueres ned på lagsnivå. Bestemmelsene skal forefinnes både i norsk og engelsk versjon elektronisk og i papirformat Rev Kap0

22 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Revisjon og rettelser Ved revisjon og rettelser skal utgiver påse at saken er så godt opplyst som mulig, og skal herunder vurdere behovet for konsekvensutredning, høringsrunder samt foreleggelse for juridisk og annen faglig gjennomgang før endelig godkjenning av bestemmelsene. Hovedrevisjon av bestemmelsene gjennomføres normalt hvert andre år. Sikkerhetsinspektøren/Sjef HVS i Hæren er ansvarlig for gjennomføring av ny revisjon. Ved revisjon og rettelser skal endringer og nye bestemmelser implementeres i regelverket. Alle endringer og nye bestemmelser oppdateres i elektronisk utgave som rettelser og tillegg. Dersom endringene har store sikkerhetsmessige konsekvenser kan endringene i tillegg gis ut som sikkerhetsmelding. Nettutgaven må alltid kontrolleres for endringer før en øvelse/ aktivitet iverksettes. Prosedyre for rettelser er beskrevet under faglig ansvarsfordeling Alle endringer siden forrige hovedrevisjon er i UD 21 merket med grå bakgrunn Alle endringer siden trykket offisiell utgave er i dette dokument merket med rød bakgrunn. NB! Dette gjelder kun nettutgaven i FOBIDbasen på Forsvarets intranett. Opphevelse av bestemmelser i dette dokument Samling av bestemmelser eller enkeltbestemmelser skal oppheves når det finnes hensiktmessig eller når det ikke lenger er behov for den aktuelle bestemmelsen. De fagansvarlige skal hele tiden jobbe aktivt for å vurdere nødvendigheten av bestemmelser, og fjerne de som er irrelevante eller unødvendige. Bestemmelser skal oppheves av den som har fagansvar innen det aktuelle området. Ref pkt Sikkerhetsmeldinger Spesielt viktige endringer av bestemmelser, driller og prosedyrer, eller stans i bruk av øvelser eller materiell, skal bekreftes via en sikkerhetsmelding. Det er kun Sikkerhetsinspektøren i Hæren som kan gi ut sikkerhetsmeldinger, eller oppheve disse. I praksis forestår seksjon for operativ sikkerhet denne kommunikasjonen på vegne av Sikkerthetsinspektøren De fagansvarlige kan gi ut faglige meldinger på sine kanaler, men ordet sikkerhetsmelding skal kun benyttes i spesielt viktige saker Innføring av nye aktiviteter og materielltyper Forsvaret vil være i kontinuerlig utvikling, noe som blant annet vil innebære utvikling av nye teknikker og utprøving av nytt materiell. Det er viktig at bestemmelsene ivaretar dette behovet, samtidig som sikkerheten til personellet og forsvarets operative behov ivaretas. Før materiell eller teknikker tas i bruk, enten som del av utprøving eller troppeprøver, eller til regulært bruk, skal som et minimum følgende være på plass: Grunnleggende beskrivelser av konsept/ teknikk/ prosedyrer/ bruk (reglement, prosedyrebeskrivelser, nødvendige sertifiseringskrav og utdanningsprogrammer). Nødvendig opplæring gitt og dokumentert. 18 Rev 01

23 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Sikkerhetsbestemmelser være gjennomgått og godkjent. Risikovurdering være gjennomført. Den respektive styrkesjef være informert. Avdelingssjef være informert Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell Materiell i Forsvaret skal ikke brukes ut over begrensninger gitt i lov, forskrifter eller Kap0 militært regelverk. Materiell skal forvaltes i henhold til Forsvarssjefens direktiv for materiellforvaltning i Forsvaret (DMF). Modifisering/konfigurasjonsendring av materiell skal ikke foretas uten godkjenning. Alle forslag til modifikasjoner og/ eller endringer skal forelegges fagmyndighet i FLO. Før modifisert/ endret materiell tas i bruk skal fagansvarlig (faglig ansvarsfordeling) avgjøre om pkt kommer til anvendelse som en følge av modifikasjonene/ endringene av materiellet. Tilpasning av materiell og utstyr kan gjøres så lenge det ikke går inn under definisjonene av modifisering/ konfigurasjonsendring Sertifisering Sertifisering er en prosess som leder frem til en teknisk godkjenning og dokumentasjon av absolutte og ufravikelige minimumsferdigheter som grunnlag for videre praktisk trening og utdanning under veiledning i en definert organisatorisk ramme. Gjennom sertifiseringer sikres dokumentasjon og et minimumsnivå av kompetanse innen områder med stor risiko. Ved sertifisering dokumenteres ferdighetsnivå og kvalifikasjoner i form av et sertifikat, med angivelse av tids og gyldighetsomfang. Oversikt over gyldige sertifiseringsordninger for landmilitær virksomhet finnes i vedlegg 25. Oversikten ajourholdes i henhold til fagansvarsoversikten Materiellsikkerhet Sikkerhetsgodkjent materiell. Bestemmelser for driftsetting av materiell er under revidering. Bestemmelsene her skal følge bestemmelsene gitt i direktivet og oppdateres etter endelig godkjenning. Henvisninger til overordnet regelverk for materiellsikkerhet: Forsvarsdepartementets retningslinjer for materiellforvaltning i forsvarssektoren Bestemmelser for materiellforvaltning i Forsvaret(BMF) Direktiv for utøvelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) under operativ virksomhet mv i Forsvaret. FSJ Direktiv Krav til sikkerhetsstyring. Rev 01 19

24 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Bruk av personell og materiell i forbindelse med test og utvikling Retningslinjer er på høring i HST. Punktet oppdateres deretter, men som et minimum følges samme minimumskrav som skissert i pkt DEFINISJONER Ammunisjon En felles betegnelse som omfatter alle slags våpen som kan sendes i en ballistisk, eller styrt bane, så som prosjektiler, raketter, granater, torpedoer, bomber og styrte våpen med nødvendige drivladninger, tennmidler, brannrør, detonatorer og ladninger, kjemiske ladninger, eller ladninger av andre stoffer. I sin videste betydning, er betegnelsen ikke begrenset til våpen som nevnt ovenfor, men inkluderer i tillegg alle eksplosiver og pyrotekniske innretninger som kan anvendes til belysning, saluttering, minering, utsprengning, hastighetsøkning, retarderende atskillelse, utskytning av personell, materielloperering, eller stopping av mekanismer, demolering, narring, øvelse, trening, bevoktning, jakt eller sport. Avdelingssjef Avdelingssjefer finnes på flere nivå i organisasjonen avhengig av stilling. Med avdelingssjef menes normalt Bataljonsjef (HærLuft) eller Skvadronsjef (Sjø). I enkelte tilfeller i UD 21 blir også avdelingssjef benyttet for ett lavere nivå som f. eks Kompanisjef/Eskadronsjef/Batterisjef (Hær), Skipssjef (Sjø) eller Batterisjef/Skvadronsjef (Luft). Avdelingsvåpen Med avdelingsvåpen menes M72 Panservern rakett, 84mm Rekylfri kanon, Eryx (trådstyrt missil system), Javelin (missil system), LMG (5,56mm lett maskingevær), MMG (7,62mm middels tungt maskingevær), HMG (12,7mm tungt maskingevær), 40mm GUR (granatutskytningsrør), GMG (granat maskingevær), HK 417 og 12,7mm MØR (skarpskyttervåpen), signalpistol og 81mm BK. Blindgjengere Blindgjengere er ammunisjon som etter å ha blitt utskutt, kastet, sluppet, eller forsøkt omsatt på annen måte, ikke har fungert normalt i forhold til sin virkemåte. Følgende skal i tillegg betraktes som blindgjengere: ammunisjon, som er skadet ved brann, eller er kastet omkring av eksplosjon, skadet ammunisjon som kan representere en risiko funnet ammunisjon Blindgjengerområde Med blindgjengerområde menes et avgrenset område i skyte og øvingsfelt hvor det gjennomføres eller er gjennomført skyting, kasting og sprengningsøvelser med ammunisjon og eksplosiver som kan gi blindgjengere. Detonasjon Detonasjon innledes av en trykkbølge, et fortetningsstøt, forårsaket av et initieringsmiddel, f eks fenghette. Denne trykkbølgen forplanter seg gjennom eksplosivet med en større hastighet enn lyden i emnet og etterfølges av den kjemiske 20 Rev 01

25 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. omsetningen. Detonasjonshastigheten varierer mellom ca m/sek. Detonator En komponent i en sprengningskjede som kan bringes til omsetning, enten ved en elektrisk eller mekanisk impuls, ved flamme, eller glødende partikler fra en deflagrerende substans. Dens oppgave er å initiere en stabil detonasjon i det påfølgende ledd i kjeden. Direktiv Er betegnelsen på de regelverk i Forsvaret som utgis av Forsvarssjefen, og som fastsetter rettigheter og plikter for Forsvarets personell, eller gir regler for hvordan Forsvarets underliggende avdelinger skal utføre sine gjøremål eller organiseres. Ekserserammunisjon Ekserserammunisjon er kald ammunisjon beregnet til bruk ved ladeøvelser, drill osv. Ekserserammunisjonen inneholder ingen form for eksplosiver, pyrotekniske eller andre farlige stoffer. Eksplosiv Et stoff eller blanding av stoffer som skal frembringe en eksplosiv eller pyroteknisk effekt. Betegnelsen omfatter ikke en eksplosiv atmosfære av gass, damp eller støv. Eksplosivrydding EOD (Explosive ordnance disposal). Med eksplosivrydding menes all tjeneste i forbindelse med leting, merking, rapportering, fjerning eller tilintetgjøring av blindgjengere og annen ammunisjon som må fjernes fra skytefelt eller områder utenfor skytefelt. Fjerning/tilintetgjøring av improviserte eksplosive innretninger er å betrakte som eksplosivrydding. Tilintetgjøring av kassert/utrangert ammunisjon betraktes ikke som eksplosivrydding. Eksplosjon Den mekaniske virkning og varmevirkning fra den kjemiske reaksjon i et eksplosiv under en detonasjon eller deflagrasjon i lukket rom. Uttrykket eksplosjon kan også brukes som fellesbetegnelse for detonasjon og deflagrasjon i lukket rom. Etterbrenner Etterbrenner er en forsinket forbrenning av tenn eller drivladning ved avfyringen. En kan ikke forutsi hvor stor forsinkelse det blir, men i de fleste tilfeller vil den falle innenfor et tidsområde fra brøkdelen av et sekund til flere minutter. Da en ikke kan skille en etterbrenner fra en regulær klikk, må klikk betraktes som etterbrenner, og de forholdsregler og tidsintervaller som er fastsatt for de enkelte våpen/ammunisjonstyper, må overholdes. Fagmyndighet Ansvar og myndighet til å fastsette krav og angi faglige rammer innen et gitt virksomhetsområde for hele Forsvaret, herunder utvikle og være faglig rådgiver innen dette området, samt foreta kontroll og gi pålegg ved avvik. Deler av myndigheten kan videre delegeres som fagansvar. Forsager Forsager er sprengstoff eller sprengladning som etter forsøk på tenning ikke Rev Kap0

26 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. detonerer. Gel Gel brukes her som betegnelse for et brannfarlig stoff av halvfast konsistens, som regel en væske tilsatt et fortykningsmiddel. Hjemmelsgrunnlag De grunnlag som gir kompetanse til å treffe rettslig bindende normering (f. eks, lov, forskrift, Forsvarets kommandomyndighet, organisasjons og instruksjonsrett, eiendomsrett, sedvane, overordnet direktiv, avtaler mv.) Høyeksplosiv Et eksplosiv som ved normal anvendelse gir de virkninger som er karakteristisk for en detonasjon. Ikke eksplosiv men farlig stoff Stoffer som kan inngå i visse ammunisjonstyper for å frembringe spesielle virkninger. Eksempel: Hvitt fosfor. Ildsektoren Ildsektoren (høyre og venstre begrensning) angir største (minste) tillatte overlegning i side og angis enten direkte i lendet, med kompassretning eller med rettepunkt og overlegning fra dette. Ildstilling Det sted hvor en skyter fra. Improviserte eksplosiver (terrorbomber) IED (Improvised Explosive Devices). Med improviserte eksplosiver (terrorbomber), forstås ladninger som er laget og plassert/tenkt plassert, og som er beregnet for å drepe, vansire, plage og eller forstyrre personer/grupper av personer, eller for å ødelegge og/eller okkupere privat eller offentlig eiendom. De inneholder eksplosiver eller eksplosive, gassholdige, pyrotekniske og/eller brannstiftende kjemikalier. De kan bestå av eller inneholde militært materiell men er ofte selvlaget av ikke militære gjenstander. Infanterivåpen Våpen med kaliber 12,7mm eller mindre. Klikk Klikk er en fullstendig uteblivelse av funksjonering ved våpenavfyring. Klikk kan skyldes feil ved avtrekkermekanismen eller feil ved tennladning eller drivladning. En klikk er i seg selv ufarlig, dersom den ikke oppstår i varmskutte automatvåpen/våpen, da gjelder spesielle forholdsregler som er spesifisert i de ulike våpenreglementer. Klikk kan ikke umiddelbart skilles ut fra en etterbrenner og skal betraktes som en etterbrenner inntil en slik mulighet er eliminert. Kortholdspatron Patron hvor alt unntatt endestykket er fremstilt av plast. Hylse og prosjektil er støpt i et stykke med bruddanvisning som ved avfyring sikrer at prosjektilet løsrives og skytes ut i en ballistisk bane. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det 22 Rev 01

27 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. skarpe prosjektilets bane. Selv om dette prosjektilets lette vekt resulterer i en kortere rekkevidde som således medfører et i utstrekning mindre farlig område, må kortholdspatronen likevel ansees som skarp ammunisjon. Kortholdspatron med sporlys. Patronen er tilsvarende ovennevnte patron med unntak av at prosjektilet inneholder en sporlyskopp av aluminium. Lette terrenggående kjøretøy, Sommer, LTK/S LTK/S (4 og 6 hjuls terrengsykler) er et system som består av både kjøretøy og henger, der hele systemet er konfigurert for Forsvarets spesielle bruk. Lette terrenggående kjøretøy, Vinter, LTK/V LTK/V (Snøskooter) er et system som består av både kjøretøy og slede, der hele systemet er konfigurert for Forsvarets spesielle bruk. Løpssikre brannrør Løpssikre brannrør er brannrør som er slik konstruert at de ikke skal kunne eksplodere i løpet (røret) eller ved munningen og dermed forårsake skade på personell (betjening). Løsammunisjon Løsammunisjon er betegnelse på all ammunisjon som er konstruert for å gi eller markere skuddsmell. Løsammunisjon har normalt ikke prosjektil som forlater våpenet. Miner En mine er en eksplosiv innretning konstruert for å plassere under, på eller i nærheten av bakken og som blir utløst av tilstedeværelsen, nærheten eller i kontakt med person, landkjøretøy, luftfartøy, båt eller landgangsfartøy. Modifisering/konfigurasjonsendring: Endring i materiellets/systemets funksjonelle eller fysiske egenskaper. På teknisk materiell gjelder følgende definisjon: Alle endringer på teknisk materiell utover godkjent konfigurasjon som vist i TH10, eller i henhold til utgitte materiell tekniske ordrer (MTO) utgitt av fagmyndighet. Myndighet Den kompetanse en person, avdeling eller tilsvarende har til å binde seg selv eller bestemme over andre (treffe avgjørelser) Målområdet Målområdet er den del av skytefeltet som det kan skytes mot fra en bestemt standplass, og med bestemt(e) våpen. Målområdets begrensninger skal fremgå av instruksen for vedkommende bane, og i den grad det er praktisk gjennomførbart, synliggjøres i terrenget. Målområdet skal velges slik at blindgjengerfaren reduseres til det minst mulige. I målområdet etableres mål avhengig av behov og muligheter. Ut fra målområdet bestemmes farlig område ved bruk av sikkerhetsmal (er) for det (de) våpen som tillates brukt på vedkommende bane. Rev Kap0

28 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Overdrager Overdrager er en høyeksplosiv mellomladning som inngår i sprengningskjeden mellom detonator og høyeksplosivfyllingen til forsterkning av detonasjonsbølgen fra detonatoren, slik at en pålitelig initiering av hovedladningen oppnås. Pyroteknisk ammunisjon Ammunisjon som, foruten brennbare stoffer, inneholder kjemikalier som frembringer ild, lys, røyk eller lyd. Pyroteknisk ammunisjon kan, under visse forhold, være eksplosjonsfarlig. Risiko Risiko er muligheten for at uønskede hendelser inntreffer. Eller; sannsynlighet x konsekvens. Risikovurdering Risikovurdering er prosessen som identifiserer, vurderer og styrer ulike risiko, trinn 13 Restriksjonert ammunisjon Ammunisjon som er belagt med bruksrestriksjoner. Selvantennelse Selvantennelse av patroner og granater i ladd våpen er en funksjon av en eller flere eksplosivkomponenter på grunn av for varmt kammer. I slike tilfeller er det overveiende sannsynlig at drivladningen og/eller tennpatronen vil bli omsatt før eksplosivene i granat og brannrør. Dersom tennpatronen eller drivladningen skulle bli omsatt, vil skuddløsningen skje med normal hastighet og forsåvidt med normal funksjonering. Det må imidlertid anses som meget viktig at ladning i for varme våpen unngås, dersom en ikke kan foreta avfyring umiddelbart etter ladning. Under enhver omstendighet må patronen/granat ikke ligge lenger i våpenets kammer enn angitt for de forskjellige våpentyper. Sikkerhet Sikkerhet er fravær av forhold som fører til uønskede hendelser, avvik eller nestenulykker/ulykker. Sikkerhetsstopper Sikkerhetsstopper brukes for å hindre at et våpen rettes for lavt, for høyt eller utenfor de tillatte ildsektorbegrensninger. Sikkerhetsstopper kan ordnes ved hjelp av stokker, sandsekker, torv, skytestol e l som må plasseres på en slik måte at våpenet ikke kan rettes feil. Dette kontrollerer man ved å bruke siktet. Simunition Øvingssystem for håndvåpen, deriblant MP5 og pistol. Systemet kan nyttes i både ensidige og tosidige øvelser, og vil ved treff kunne gi en fargemarkering av treffpunkt. Våpensystemet monteres i tjenestevåpen, eller er fast montert i våpen avsatt til bruk med Simunition. Ammunisjonen til MP5 og pistol er for Forsvaret 9mm hylse med et underkalibret, lett deformerbart, hult, lettvektsplastprosjektil som inneholder et såpebasert, vannløselig fargestoff. Den er å regne som ferskvare, da fargestoffet etter en tid vil tørke inn. Ammunisjonen er da uegnet i tosidige øvelser. 24 Rev 01

29 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det skarpe prosjektilets bane. Det er vesentlig at nødvendig personlig beskyttelsesutstyr nyttes, da treff uten beskyttelsesutstyr vil kunne medføre tildels alvorlige skader. Ammunisjonen må ikke forveksles med Simunition CQT, som er en skarp kortholdsammunisjon. Skredfarlig lende Lende hvor det kan gå skred. Alle snødekte områder i en fjellside eller i en skråning med større høydeforskjell enn 5 m, som er brattere enn 30o og som ikke er dekket av Kap0 tett skog. Skyte og øvingsfelt Med skyte og øvingsfelt, menes alle skytebaner, skytefelt, sprengningsfelt eller øvingsfelt på eller utenfor militært område, som brukes eller har vært i bruk av Forsvaret. Skyting Med skyting menes også skyting med løsammunisjon, håndgranatkasting, sprengning og tilsvarende øvinger. Sperret ammunisjon Ammunisjon som er belagt med forbud mot utlevering og bruk. Standplass Et begrenset område hvor man kan ha en eller flere ildstillinger. Utgiver Den person, avdeling eller tilsvarende som er tillagt ansvar og myndighet for å utgi et direktiv, reglement eller liknende. UTM Markeringsammunisjon Øvingssystem for håndvåpen, deriblant MP5 og pistol. Systemet kan nyttes i både ensidige og tosidige øvelser, og vil ved treff kunne gi en fargemarkering av treffpunktet. Våpensystemet monters i tjenestevåpen, eller er fast montert i våpen avsatt til bruk med UTM. Ammunisjon til MP5 og pistol er for Forsvaret 9mm hylse med et underkalibret, lett deformerbart lettvektsprosjektil som inneholder et leppestiftbasert vannløselig fargestoff. På korte hold er prosjektilbanen tilnærmet lik det skarpe prosjektilets bane. Det er vesentlig at nødvendig personlig beskyttelsesutstyr nyttes, da treff uten beskyttelsesutstyr vil kunne medføre til dels alvorlige skader. Ammunisjonen må ikke forveksles med UTMs skarpe kortholdsammunisjon. Rev 01 25

30 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 26 Rev 01

31 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER FOR SIKKERHET 1.1 INNLEDNING Landmilitær aktivitet Risiko Kap1 Figur: 1.1 Soldater fra stormingeniørtroppen under vinterøvelsen Innledning Risikovurdering skal gjennomføres før, under og etter alle aktiviteter/operasjoner. Vurderingen skal gjennomføres på overordnet og underordnet nivå i en hensiktsmessig struktur, hvor det sikres at også utførende ledd gjennomfører risikovurderingen. Landmilitær aktivitet innebærer stor risiko. For å kunne utdanne og trene soldater og avdelinger realistisk, må vi være i stand til å forholde oss til risiko. En forutsetning for å få dette til er å etablere kultur for risikobasert tilnærming til aktiviteter. Dette innebærer evne til både å kunne vurdere risiko forut for og under gjennomføring av aktiviteter, og i neste omgang kunne håndtere risiko i gjennomføringen av aktiviteter. Ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal være i stand til å etablere et situasjonsbilde av aktuell risiko, et risikobilde. Hensikten med risikovurderinger er å redusere risiko til et akseptabelt nivå som står i forhold til gevinsten en oppnår ved å løse et oppdrag. Rev 01 27

32 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Risikovurdering trinnsprosess skjematisk Trinn 1 Identifiser farene Trinn 2 Vurder farene Trinn 3 Utvikle tiltak og foreta beslutning Trinn 4 Iverksett tiltakene Trinn 5 Overvåk og evaluer tiltakene Figur: 1.2 Risikohåndteringsprosessen trinns prosess innhold 1. Identifiser farer; a. analyser oppdraget b. foreløpig risikovurdering, liste alle mulige farer forbundet med de ulike faser i operasjonen c. liste mulige årsaker til at farene oppstår 2. Vurder farene; a. bestem konsekvensen av de ulike farer; 1. ubetydelig stort sett fravær av konsekvens b. c. 2. lav/mindre ubetydelig konsekvens. 3. moderat kan forårsake mindre skade, lett sykdom, mindre skade på materiell 4. alvorlig kan føre til alvorlig skade, sykdom, skade på materiell etc. Alvorlig skade defineres som; enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Se rutiner for melding og tilfeller av alvorlig skade beskrevet på internett under 5. kritisk/svært alvorlig kan føre til død og alvorlige skader, tap av viktig materiell bestem sannsynligheten av at de ulike farene kan inntreffe; 1. meget liten hendelsen vil sjelden eller aldri inntreffe 2. liten hendelsen vil sjelden inntreffe 3. moderat hendelsen vil antakelig kunne komme til å inntreffe 4. stor hendelsen vil inntreffe etter hvert 5. svært stor hendelsen vil inntreffe umiddelbart eller i løpet av kort tid foreløpig beslutning om ulike farer basert på konsekvens og sannsynlighet 3. Utvikle tiltak som bestemmer gjenværende risiko og foreta beslutning; 28 Rev 01

33 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. a. utvikle tiltak som motvirker risiko for de enkelte farer; 1. prioriter først tiltak som motvirker farer med høy risiko 2. bestem gjenværende risiko 3. foreløpig beslutning 4. Iverksett tiltakene; a. innfør tiltakene b. kommuniser tiltakene til alle nivå i organisasjonen 5. Overvåk og evaluer tiltakene; a. håndhev at tiltakene gjennomføres og etterleves på alle nivå b. vær oppmerksom på at endringer kan skje og at justeringer gjøres c. gjennomfør korrigerende handlinger om nødvendig Kap1 Vedlegg 24 benyttes i praktisk gjennomføring av risikovurderingen Risikohåndtering Den som er ansvarlig for gjennomføring av aktiviteter skal bruke det gitte rammeverket for risikohåndtering, og må tilpasse dette til det risikobilde som er fremkommet gjennom risikovurderingen. Dette kan innebære ytterligere tiltak enn det som er beskrevet i UD 21. Risikohåndtering innebærer IKKE å redusere beskrevne sikkerhetstiltak. UD21 gir føringer, rammer, begrensninger og muligheter for hvordan risiko skal håndteres. Risikohåndtering bygger på: fagekspertise og kompetanse, hvor fagmiljøet har vurdert risiko ved aktiviteten, for så å utarbeide en norm for håndtering av aktuell aktivitet erfaringslæring hvor føringer, rammer og begrensninger blir til etter at man f.eks har avdekket risikoområder som følge av hendelser, uhell eller ulykker risikohåndteringer etter trinn 15 Forsvaret skal i størst mulig grad søke å avdekke risiko i forkant av aktiviteter, for på denne måten å skape størst mulig trygghet i gjennomføring. Operasjonalisering av risikovurderinger Alle risikovurderinger skal omsettes eller operasjonaliseres til faktisk risikohåndtering. Det innebærer at tiltak for å redusere eller håndtere risiko blir utført i praktisk handling, trinn 45. Dette kan gjøres på forskjellige måter, enten at alt deltagende personell blir orientert om risikovurderingen eller at tiltakene i vurderingen innarbeides i en evt øvingsordre (tilsv). Den beste metoden er en kombinasjon av disse. Dette forutsetter god kommunikasjon og systemer for formidling av risikovurderingene. Rev 01 29

34 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Personellets ansvar og plikter. Figur: 1.3 Ordre gis Alminnelig For å redusere risikoen ved gjennomføring av aktiviteter, skal alt deltakende personell, befal, vervede og menige: Være klar over det ansvar de har ovenfor sine overordnede, sideordnede, underordnede, tredjepart og seg selv. Ha inngående kjennskap til det materiellet de skal behandle, kjenne faren ved feilaktig behandling, og være i stand til å utføre korrekte prosedyrer og driller. Spesielt fokus skal legges på håndgrep og handling ved funksjoneringsfeil. Være nøyaktige under all tjeneste som angår behandling av materiell, gjennomføring av teknikker og overholdelse av sikkerhetsbestemmelser Melde fra om nesten ulykker og brudd på sikkerhetsbestemmelser. Før en aktivitet starter skal hver enkelt deltaker (herunder også tilskuere og observatører) kjenne de sikkerhetsbestemmelser den enkelte plikter å følge, og personlig ha sjekket sitt sikkerhetsutstyr. Alle skal instrueres i de nødvendige sikkerhetsbestemmelsene. Befalet skal kjenne sine pålagte særplikter. Befalet skal videre kjenne den enkeltes ansvar og plikter, og bestemmelsene for den enkelte materielltype. Der vervede eller sivile gis samme myndighet som befal skal de følge befalets særplikter. Den enkeltes ansvar og plikter Med den enkelte menes her: enhver militær; herunder befal, vervet eller menig, eller sivile, som direkte eller indirekte deltar i aktiviteten (gjelder også tilskuere og observatører). Ingen skal på egen hånd behandle materiell, våpen, ammunisjon eller 30 Rev 01

35 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. eksplosiver: Før den enkelte har fått tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i trygg behandling og kjenner sikkerhetsbestemmelsene for bruk av respektive materiell og teknikker dersom den enkelte er påvirket av rusmidler Dersom den enkelte ikke føler seg tilstrekkelig kompetent i henhold til punkt (unntaket her er under mestring og seleksjonsøvelser der man etter en risikovurdering kan flytte dette ansvaret over på øvingsleder). Den som mener seg uskikket skal melde fra til nærmeste overordnede umiddelbart. Den enkelte skal vise forsiktighet ved bruk av materiell, ammunisjon og eksplosiver Kap1 for å unngå ulykker og nestenulykker. Det pålegges den enkelte å gripe inn ovenfor feilaktig behandling av materiell, ammunisjon og eksplosiver, og bruk som strider mot gjeldende sikkerhetsbestemmelser. Det er den enkeltes ansvar å bruke våpen, utstyr og teknikker i henhold til prosedyrer og driller, videre å utøve stridstriller og stridsteknikk på en korrekt måte, så lenge tilfredsstillende opplæring er gitt på forhånd. Befalets særplikter (det enkelte befals ansvar og plikter) Befal som driver utdanning og trening skal ha inngående kjennskap til behandling og bruk av det materiell og teknikker det undervises i, samt til de aktuelle (sentrale og lokale) sikkerhetsbestemmelser. Befal som blir pålagt å planlegge, lede eller gjennomføre aktiviteter, skal såfremt vedkommende anser seg uskikket, melde fra til nærmeste foresatte. Det påhviler derfor det enkelte befal et særlig ansvar på dette området. Før aktiviteter igangsettes skal den ansvarlige leder for utdanningen/treningen (f eks kompanisjef eller tilsv) sørge for at den enkelte har tilfredsstillende kjennskap til bruk og behandling av materiell/teknikker, samt at sikkerhetsbestemmelsene for dette er kjent. Før instruksjon og tørrøving med våpen finner sted skal ansvarlig instruktør forvisse seg, ved inspeksjon, om at alle våpen og utrustning er tømt for skarp ammunisjon. Det samme gjelder for løsammunisjon dersom det ikke er tatt en vurdering på at dette skal nyttes og øvelsene lagt opp deretter. Befal som blir beordret som øvingsleder, skyteleder, sprengningsleder, sikkerhetssjef, sikkerhetsoffiser, sikkerhetskontrollør, og tilsvarende roller plikter å sette seg inn i de bestemmelsene som gjelder for de respektive rollene. Alt befal skal kjenne metodikken for risikovurdering. Alt befal skal selv være i stand til å gjennomføre risikohåndteringsprosessen og gjennomføre denne for all type aktivitet de står ansvarlig for. Ansvarlig befal for aktiviteten skal sørge for at tiltak fra risikohåndteringsprosessen blir kommunisert og implementert gjennom forberedelser og en tilstrekkelig inbrief/ oppdragsbrief. Videre påse at aktiviteten debrifes for å fange opp erfaringer og nesten ulykker. Det pålegges alt befal et spesielt ansvar for kontinuerlig vurdere risiko og treffe tiltak for å håndtere risiko dersom forutsetninger/ situasjonen endrer seg. Rev 01 31

36 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Sjefens ansvar og plikter Enhver sjef som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av aktiviteter, eller beordrer aktivitet gjennomført, skal forsikre seg om: at befal eller vervede som beordres, innehar rett kompetanse og er kvalifisert for oppgaven at nytt personell får nødvendig opplæring til å fungere i stilling at personellet kan anvende gjeldende sikkerhetsbestemmelser for det materiell og de teknikker som skal nyttes at passende øvingsområde/fasiliteter/baner stilles til rådighet at gjeldende instrukser for det aktuelle øvingsområdet (skytebane, skytefelt, øvingsfasiliteter, tilsvarende) er tilgjengelig og blir brukt. at riktig ammunisjon, materiell og andre ressurser stilles til rådighet at befal og vervede får tilstrekkelig tid til forberedelser at øvende styrke får tilstrekkelig informasjon og tid til forberedelser. at det blant det befal og vervede som beordres til å delta på aktiviteten finnes personell med spesiell kompetanse når dette er krevd (eksempel på dette kan være kompetanse for sprengning av blindgjengere eller personell med sanitetskompetanse). at varslingsplan og sanitetsplan er kjent og forberedt, at pålagt sanitetsmateriell er tilstede, og at pålagt beskyttelsesutstyr benyttes. at det settes av tilstrekkelig tid til etterarbeid. 32 Rev 01

37 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ledelse av aktiviteter Kap1 Figur: 1.4 På oppdrag Alminnelig Aktiviteter skal bare finne sted under ledelse av en øvingsleder. Med øvingsleder menes et hvilket som helst kvalifisert befal, uavhengig av tjenestestilling for øvrig. Nærmeste overordnet sjef skal sørge for at vedkommende som nyttes som øvingsleder har nødvendig kompetanse og kvalifikasjon til å lede gitt aktivitet. Avhengig av aktivitetens omfang kan øvingsleder beordre (få tildelt) personell med følgende spesifikke kvalifikasjoner og roller: Skyteleder (sprengningsleder) Sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser) Ved sammensatte aktiviteter, beordres normalt en sikkerhetssjef som er ansvarlig for sikkerheten knyttet til aktiviteten. Han/hun har under seg det nødvendige antall sikkerhetsoffiserer, sikkerhetskontrollører og sikkerhetsposter Sikkerhetsoffiserer Sikkerhetskontrollører Sikkerhetsposter Målsjef med nødvendig målpersonell Øvingsleder og sikkerhetspersonell skal bære vest godt synlig så sant det ikke i øvingsbestemmelsene ikke er spesifisert at de ikke skal dette av hensyn til øvelsens art. I så fall skal dette risiko vurderes og tiltak for å synliggjøre deres funksjon og plassering skal iverksettes. Øvingsleder kan ved aktiviteter av mindre omfang overta de andre rollene sine plikter. Dersom dette gjøres skal det ligge en risikovurdering til grunn for avgjørelsen. Rev 01 33

38 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Øvingsleder kan også, når han/ hun er kvalifisert for dette, forestå sprengning av eventuelle blindgjengere og forsagere. Øvingslederen Øvingslederen er ansvarlig for å planlegge og lede gjennomføringen av aktiviteter på en slik måte at den ikke strider mot fastsatte sikkerhetsbestemmelser og instrukser. Øvingslederen har spesielle plikter som skal følges, herunder: Sørge for at risikovurdering av aktiviteten er gjennomført, nødvendige tiltak kommunisert og implementert, samt at overordnede, sikkerhetsapparatet, og deltakende personell har den nødvendige risikoforståelse og risikoaksept. Herunder spesielt sørge for at faktorene vær, føre, lys, andre og andre egne i området, samt lokale forhold og bestemmelser blir vurdert og kommunisert. Det er øvingsleders ansvar å påse at det blir gjennomført oppdragsbrief, brief før kjøring, og sikkerhetsbrief! Sørge for at nødvendige tilleggsbestemmelser til gjeldende sikkerhetsinstruks blir utført, basert på aktuelt risikobilde. Sette seg inn i bestemmelser som gjelder for øvingsleder, gitt for spesifikke aktiviteter andre steder i sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet. Meddele deltakende personell (herunder også tilskuere og observatører) og hjelpere hvilke sikkerhetsbestemmelser og instrukser som gjelder under aktiviteten. Herunder aktuelle tiltak fra egen risikovurdering. Beordre bruk av beskyttelsesutstyr i samsvar med bestemmelsene, eller som er utledet av egen risikovurdering. Koordinere og forvisse seg om at andre som øver eller befinner seg i nærområdet ikke påvirker, eller blir påvirket av, egen øvelse. Der det er nødvendig utenfor instruksrammene koordinere og iverksette egne kontrolltiltak og koordineringstiltak. Sammen med lokal skytefeltadministrasjon (sjef) vurdere faren ved manøver inn i nedslagsfelt, og dersom dette gjennomføres vurdere og iverksette tiltak for å ivareta sikkerheten til deltakende personell og materiell. Ha tilstede førstehjelpsutstyr og transportmidler for transport av sårede med plass til å frakte pasient liggende, fortrinnsvis på båre/ backboard, og med plass til behandler/ overvåker ved siden av pasienten, i samsvar med bestemmelser for vedkommende aktivitet og lokale instrukser. Være kjent med lokale varslingsplaner og møtepunkt. Ha telefon eller sambandsmidler tilgjengelig for rask og effektiv varsling/ evakuering. Ha til stede førstehjelpsutstyr og transportmidler for transport av sårede med plass til båre/backboard og med plass til en behandler/overvåker ved siden av pasienten, i samsvar med bestemmelser for vedkommende aktivitet og lokale instrukser. Ha etablert brannvern som angitt i sikkerhetsinstruksen for vedkommende skyte og øvingsfelt/treningsfasilitet. I den utstrekning det er mulig skal brannfaren reduseres ved: Hensiktsmessig valg av øvingsområde/nedslagsområde 34 Rev 01

39 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Hensiktsmessig valg, bruk og behandling av ammunisjon og materiell Oppstår det brann innen et område som er definert som blindgjengerområde skal alt personell trekkes ut straks. Det er under ingen omstendighet tillatt å utføre brannslokking med personell i et slikt område. Blindgjengerområde skal ved brann avsperres og ilden tillates å brenne ut innenfor dette området Stanse skyting, eventuelt avbryte aktivitet, når det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner Når aktuelt sørge for at sprengstoff og tennmidler er til stede for sprenging av blindgjengere og forsagere, og til enhver tid vite hvor befal og vervede med sprengningssertifikat oppholder seg Når aktuelt sørge for at blindgjengere og forsagere blir sprengt straks, eller umiddelbart etter avsluttet aktivitet Hvis spesielle forhold umuliggjør sprengning av blindgjenger(e) og forsagere samme dag som aktiviteten pågår, skal rapport snarest leveres til administrativ sjef, området merkes og vakthold vurderes etablert Når aktuelt sørge for at rapport ved bruk av ammunisjon/ eksplosiver (Bl 750) blir fylt ut etter skyting/ sprengning i henhold til bestemmelsene i Kapittel 2 og vedlegg 6A Øvingsleder skal hele tiden være tilstede under aktiviteten, på en slik måte at vedkommende er i stand til å løse pålagte oppgaver som skissert over. Dersom øvingsleder må løse andre oppgaver utenom aktiviteten skal assisterende øvingsleder overta, eller det skal utpekes ny øvingsleder. Skyteleder/sprengningsleder Skyteleder/ sprengningsleder beordres blant kvalifisert befal eller vervede. Vervet personell kan autoriseres som skyteleder av avdelingssjef (bataljonssjef tilsvarende). Det forutsettes minimum 2 års relevant tjeneste som vervet, og at vedkommende innehar de faglige og personlige egenskaper som avdelingssjefen anser nødvendig. Der det foreligger krav til formalkompetanse gjelder dette selvfølgelig (skyteleder/ instruktørkurs med mer). Vervede i rollen som skyteleder/ sprengningsleder er underlagt samme bestemmelsene i punkt Befalets særplikter. Skyteleder/ sprengningsleder leder en spesiell del av en øving. Han/ hun får sitt ansvar, plikter og virkeområde angitt av øvingslederen. Skytelederens øvrige plikter fremgår av kapittel 3; skyting og detaljbestemmelser for de respektive våpen. Sprengningslederens plikter fremgår av punkt Sikkerhetssjef og sikkerhetsoffiserer Sikkerhetsoffiserer beordres blant kvalifiserte offiserer (eller annet kvalifisert befal). Det beordres normalt en sikkerhetsoffiser til hver pågående aktivitet. Pågår det flere aktiviteter i umiddelbar nærhet av hverandre, kan det beordres en felles sikkerhetsoffiser. Dersom aktivitetene ikke er i umiddelbar nærhet av hverandre, eller det er vanskelig Rev Kap1

40 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. for en sikkerhetsoffiser å holde oversikt med flere aktiviteter, skal det beordres flere sikkerhetsoffiserer. Der det er beordret mer enn en sikkerhetsoffiser skal det også beordres en sikkerhetssjef som har det overordnede og koordinerende ansvaret. Sikkerhetssjef er ansvarlig for sikkerheten ved alle aktivitetssteder og aktiviteter, sikkerhetsoffiseren for den/ de spesifikke aktivitetene han/ hun er beordret til. Sikkerhetssjefen og sikkerhetsoffiseren har underlagt det nødvendige antall sikkerhetskontrollører og sikkerhetsposter. Sikkerhetssjefen har ansvaret for sikkerhetstjenesten ved alle aktivitetssteder, sikkerhetsoffiseren for sikkerheten ved den aktiviteten han er beordret til. Sikkerhetssjefen har under seg det nødvendige antall sikkerhetskontrollører og sikkerhetsposter. Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) er ansvarlig overfor øvingslederen for: At sikkerhetsoffiserer og sikkerhetskontrollører kjenner sine plikter At sikkerhetkontrollører og sikkerhetsposter kjenner sine plikter, kjenner aktiviteten, og innehar de nødvendige ferdigheter og egenskaper for å fungere i rollen. At aktiviteten stanses eller reduseres når det er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. At all ildgivning skjer innenfor den fastsatte sektor og begrensninger i dybde Der ildgivning skjer utenfor sektor skal dette være klarert med øvingsleder og skytefeltoffiser, være innenfor sikkerhets malene, og kommunisert til alle andre involverte. At ammunisjonen er kontrollert på foreskreven måte At andre ikke befinner seg innenfor farlig område. Forøvrig plikter sikkerhetssjefen og sikkerhetsoffiseren å følge de bestemmelser som framgår i kap 3 og under de respektive våpen Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) er faglig foresatt avdelingens personell i sikkerhetsspørsmål. Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) skal oppholde seg der vedkommende best kan kontrollere aktiviteten. Vedkommende skal om mulig oppholde seg i nærheten av øvingslederen eller ha direkte samband. Samband skal normalt etableres mellom sikkerhetssjef, sikkerhetsoffiser og sikkerhetskontrollør og sikkerhetspost (sikkerhetssamband). Sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) kan, når det er hensiktsmessig, overta sikkerhetskontrollørens plikter. Sikkerhetskontrollør Nødvendig antall sikkerhetskontrollører beordres blant kvalifiserte offiserer, sersjanter, korporaler, vervede og vernepliktige. Befal og vervede som deltar i aktiviteten kan ikke, med de unntak som fremgår senere i de enkelte avsnitt, samtidig gjøre tjeneste som sikkerhetskontrollører. Sikkerhetsinstruktører skal ikke gis tilleggsoppgaver. Sikkerhetskontrolløren er ansvarlig overfor sikkerhetssjefen (sikkerhetsoffiseren) for at sikkerhetsbestemmelsene blir overholdt. Angitte plikter for sikkerhetssjefen 36 Rev 01

41 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser (sikkerhetsoffiseren) gjelder også tillempet for sikkerhetskontrolløren, likeledes de spesielle plikter for sikkerhetskontrollør som er beskrevet for den enkelte aktivitet/materielltype senere i disse bestemmelser. Sikkerhetskontrolløren skal ikke forlate det våpen, eller det område vedkommende er tildelt, så lenge aktiviteten pågår. Sikkerhetspost Sikkerhetspost settes ut, etter øvingsleders/ sikkerhetssjefs nærmere bestemmelse, for å løse en begrenset oppgave som: å hindre at noen slipper inn i det farlige området å melde fra når fly eller fartøy kommer inn i det farlige området å melde fra om dyr. å melde fra om brann å melde fra om signaler (tegn). Målsjef Målsjefen er ansvarlig overfor øvingslederen for at målene er riktig plassert og at målpersonellets sikkerhet er ivaretatt. Vedkommende skal oppholde seg der det er best å lede og kontrollere tjenesten, og skal om mulig ha samband med øvingsleder og sikkerhetssjef (sikkerhetsoffiser). Målsjefen har følgende spesielle plikter: kontrollere målområder og våpensystemer (ammunisjonstyper) opp mot sikkerhets maler og sikkerhetsavstander. forberede og holde i orden mål og ildmarkering(er) instruere målpersonellet melde fra til øvingslederen når målarrangementet er klart og målpersonellet i sikkert område (dekning). melde fra (gi signal) når aktiviteten av sikkerhetsmessige årsaker må stanses merke seg eller få melding om blindgjengere, samt melde dette til foresatt eventuelt merke, sperre av, eller gjerde inn område der det finnes blindgjengere Rapportering Alt personell skal pålegges: Ammunisjonsrapportering i henhold til bestemmelser i kapittel Kap1 Gjennomføre debrief og rapportere forslag til endringer i sikkerhetsbestemmelser, teknikk, taktikk og prosedyrer (TTP). Alt personell skal pålegges: å rapportere uønskede hendelser, avvik og nestenulykker gjennom pålagte rapporteringssystemer. å rapportere forhold som kan antas å føre til endring og forbedring av gjeldende sentrale og lokale sikkerhetsbestemmelser. å rapportere brudd på sikkerhetsbestemmelsene. Rev 01 37

42 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 38 Rev 01

43 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2 AMMUNISJON OG BLINDGJENGERE, MINER OG SPRENGNING 2.1 BRUK, BEHANDLING OG KONTROLL AV AMMUNISJON Kap2 Figur: 2.1 Eksplosjon Alminnelig Forsvarsmateriell Felleskapasiteter er fagmyndighet ammunisjon og er ansvarlig for å føre rutinemessige kontroll med ammunisjon. Fagmyndigheten er ansvarlig for å gi regler om behandling og kontroll av ammunisjon, vedlikehold, lagring, transport og hvilke regler som skal følges for rapportering etter bruk. Fagmyndigheten skal sørge for at meldinger om ammunisjon som er pålagt restriksjoner blir bekjentgjort. Ammunisjon kan av sikkerhetsmessige eller andre årsaker bli pålagt restriksjoner eller bli sperret for bruk. Normalt meddeles slike bruksbegrensninger i form av Ammunisjonsrestriksjoner for Forsvaret. Før en ammunisjonstype benyttes skal det kontrolleres om den er belagt med restriksjoner eller sperringer. Ved utlevering av ammunisjon pålagt restriksjoner skal depot (ammunisjonslager) gjøre brukende avdeling oppmerksom på restriksjonen og levere med kopi av denne. Før skyting skal ammunisjonen kontrolleres og klargjøres som bestemt for vedkommende ammunisjons og våpentype. Jfr øvrige pkt i UD 21, Rev 01 39

44 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser ammunisjonsdatablad, våpenreglementer og tekniske håndbøker. Røyking og åpen ild er forbudt nærmere enn 30 m fra ammunisjon. Dette gjelder ikke bruk av løsammunisjon under øvinger eller mindre lager av håndvåpenammunisjon under feltmessige skarpskytinger. Praktisk skjønn legges her til grunn. Detaljerte regler for lagring, transport, kontroll og vedlikehold og avhending av ammunisjon er gitt i reglementsserien Reglement for ammunisjonstjenesten Brukende avdelings ansvar Ved mottak av ammunisjon er brukende avdeling ansvarlig for å kontrollere at ammunisjonen er av riktig type. Når ammunisjon pålagt restriksjoner mottas, skal det kontrolleres at en kopi av ammunsjonsrestriksjonen følger med. Brukende avdeling skal forsikre seg om at restriksjoner som senere blir gitt, blir forsvarlig registrert. Brukende avdeling er ansvarlig for at ammunisjonen lagres forskriftsmessig. Ved utlevering skal øvende avdeling gjøres oppmerksom på eventuelle restriksjoner og gis en kopi av denne. Ammunisjon som er pakket ut av originalemballasje skal legges tilbake i originalemballasje når den ikke nyttes. Ammunisjon skal under øvinger plasseres slik at den ikke utsettes for påkjenninger som kan være årsak til ulykker. Ammunisjon skal behandles varsomt og beskyttes mot fuktighet og høy temperatur Innlevering av ammunisjon Figur: 2.2 Desarmering 40 Rev 01

45 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ved innlevering eller innlagring av ammunisjn som blir til overs etter øvinger skal det foretas en inspeksjon av ammunisjonen hvor følgende forhold skal kontrolleres dersom emballasjen har vært åpnet: at ammunisjonen er uten skader eller mangler at alle transportsikringer og andre beskyttelsesanretninger er satt på plass at ammunisjonen er pakket i den emballasjen den ble mottatt i, slik at bla lot nr stemmer overens på ammunisjon og emballasje at innhold i restpakninger er avstivet, slik at det ikke oppstår skade på ammunisjonen Innlevering av tomgods Returpliktig tomgods (paller, kasser, kogger, mv.) skal returneres uskadet, tørre og rene. Det er tillatt å bruke tomme ammunisjonskasser som emballasje for tomme Kap2 hylser og annet tomgods som skal returneres. Slike kasser mv skal være påsatt merkelapp, blankett 07551B«Fri for eksplosiver», som viser hvilken avdeling som har tømt pakningen og gått god for at den er tom for ammunisjon/eksplosiver. Den som har kontrollert tomgodset, er ved sin underskrift på merkelappen ansvarlig for at alt eksplosivt stoff er fjernet. Foresatt befal skal også underskrive merkelappen som bekreftelse på at kontroll er foretatt. Gjenpart av merkelappen med underskrift skal legges inn i tomgodset.. Mottakende avdeling skal kontrollere tomgodset før videreforsendelse. Tomgods skal ikke lagres sammen med ammunisjon/ eksplosiver Uregelmessigheter ved ammunisjon Skyteøvinger med skarp og/eller øvingsammunisjon skal stoppes dersom følgende uregelmessigheter forekommer: 2 blindgjengere etter hverandre fra ett våpen under samme skyting, eller gjennomsnittet av blindgjengere overstiger 10 % av det totale antall skudd/avfyringer/sprengninge, eller 2 forsagere etter hverandre, eller 2 klikk (gjelder ikke for ammunisjon til og med 12,7mm) Mener øvings (skyte)leder at årsaken til blindgjengere kan være: ugunstig anslagsvinkel ugunstig nedslagsfelt for lite målobjekt eller dårlig skivemateriell Søkes den eventuelle årsak eliminert ved at man velger: ny standplass og/eller ny skyteretning (nedslagsfelt) større og/eller mer solid skivemateriell Forekommer det fremdeles uregelmessigheter under skyting, skal skytingen stoppes, og forholdet skal rapporteres (se pkt 2.1.7). Er øvings/skyteleder av den mening at ammunisjonen fra en bestemt lot er årsaken til blindgjengere, skal skytingen ikke fortsette med mindre en har ammunisjon fra en annen lot til disposisjon. Dette gjelder også ved sprengningsøvelser ol dersom Rev 01 41

46 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser forsagere eller andre uregelmessigheter oppstår. Forholdet rapporteres som angitt i pkt Under skyting med artilleri og/eller bombekastere skal den ansvarlige øvings/skyteleder på grunnlag av antall observerte blindgjengere vurdere om skytingen skal stoppes eller ikke. Skulle årsaken til klikk skyldes feil ved våpenet, bytter øvingsleder/skyteleder dette ut og skytingen kan fortsette. Forekommer det fremdeles klikk, skal skytingen stoppes etter reglene gitt i pkt og forholdet skal rapporteres jfr pkt Rapportering etter skyting/sprengning/håndgranatkasting Bruk av digital blankett 750 (DBL750) Etter all bruk av ammunisjon og eksplosiver, unntatt løsammunisjon <20 mm og ildmarkeringsmidler1, skal rapporteres i fastsatt rapporteringssystem i nettportalen på FISBasis ved bruk av Digital Blankett 750 (DBL750) Skyte og miljørapport ved bruk av ammunisjon/eksplosiver». For missiler gjelder i tillegg egne rutiner for rapportering av hvert individ hvor også registreringsskjema missiler iht vedlegg 6C skal benyttes. Hovedformålet med rapporteringen er å rapportere uregelmessigheter med ammunisjonen, sekundært å registrere miljøbelastning i skyte og øvingsfelt (SØF). Når skytefelt /skytebane er bestilt gjennom SMART/Remedy og tid for gjennomført skyting er passert, vil det automatisk bli generert en epost til skyteleder/ øvingsleder med link til DBL750 for registrering av ammunisjonsforbruket. Denne linken må benyttes for at bestillings ID skal registreres og purring opphøre. Hvis skytefelt /skytebane ikke er bestilt gjennom SMART/Remedy skal følgende link benyttes: Ved uregelmessigheter, inkludert feilfunksjonering med løsammunisjon og ildmarkeringsmidler, skal avviksrapporten i DBL750 fylles ut og uregelmessigheten beskrives detaljert, herunder rådende værforhold, temperatur, nedslagsfeltets beskaffenhet og hvorvidt blindgjengere er sprengt eller ikke. Vedlegg 6B viser en engelsk utgave av blankett 750 som fylles ut av utenlandske avdelinger ved skyting i norske skytefelt. Utfylt blankett leveres skytefeltadministrasjonen for registrering Rapportering om uregelmessigheter ved bruk av ammunisjon/eksplosiver med skade på personell og/ eller materiell Ved ulykker /uregelmessigheter med person og/eller materiellskade der ammunisjon eller eksplosiver er involvert, skal foreløpig rapport/melding gis til fagmyndighet ammunisjon hurtigst mulig pr telefon, tlf / 5752 eller / , alternativt på mobil eller Ved uregelmessigheter der hvor også våpen er involvert skal foreløpig rapport/ melding også gis til Forsvarsmateriell landkapasiteter teknisk avdeling, våpenseksjonen på «FMA LANDKAP FAGMYNDIGHET VÅPEN (postboks)» og/eller på tlf / eller på mobil For å lette fagmyndighetens arbeid med å finne årsaken til uregelmessigheten er det viktig at våpenet/våpensystemet ikke demonteres og pusses, da kan verdifulle spor 1) Sprengstoff og tennmidler benyttet som ildmarkeringsmiddel skal rapporteres 42 Rev 01

47 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. gå tapt. Unntak herfra er når det er igjen ammunisjon i våpenet som må fjernes for å gjøre det håndterings og transportsikkert. Dersom mulig skal våpenet avleveres umiddelbart til våpenteknisk personell. Fagmyndigheten vil i hvert enkelt tilfelle gi retningslinjer for hva som skal skje videre med våpenet/våpensystemet Prøver og forsøk med ammunisjon Det er ikke tillatt å gjennomføre prøve og forsøksvirksomhet med ammunisjon uten tillatelse fra fagmyndighet ammunisjon. Når ammunisjon og eksplosiver benyttes på en måte som ikke er beskrevet i våpen eller sprengningsreglement skal det fastlegges et detaljert prøveprogram som skal godkjennes av fagmyndighet ammunisjon. For sikkerhetsregler ifm prøver og forsøk av våpensystemer og ammunisjon som er under utvikling vises det til vedlegg BLINDGJENGERE, FERDSEL I SKYTEFELT OG EKSPLOSIVRYDDING Kap2 Figur: 2.3 Blindgjenger Eksplosivrydding i skyte og øvingsfelt Generell regel ved funn av blindgjengere: RØR DEM IKKE MERK FUNNSTEDET MELD FRA OM FUNNET Blindgjengere kan være meget ømfintlige, og den minste bevegelse kan føre til at de går av med full virkning. Blindgjengere som har ligget i årevis utgjør samme risiko som da den oppsto. Rev 01 43

48 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Planlegging og gjennomføring Eksplosivrydding planlegges og gjennomføres i samsvar med Reglement for eksplosivrydding i skyte og øvingsfelt (REFSØF), og Håndbok for eksplosivrydding i skyte og øvingsfelt (HEODSØF). For eksplosivrydding ved avhending av SØF henvises det i tillegg til Håndbok for eksplosivrydding ved avhending av skyte og øvingsfelt (HEODASØF). Håndtering/flytting av blindgjengere Blindgjengere skal tilintetgjøres av personell med sprengningssertifikat og kompetanse for sprengning av blindgjengere. Må en blindgjenger flyttes skal dette gjøres iht. retningslinjer gitt i HEODSØF. Avvik fra HEODSØF kan bare gjøres av personell med sprengningssertifikat klasse III, eller den denne bemyndiger. Vakthold Dersom det ansees nødvendig, skal vakthold etableres eller området avsperres for å hindre at mennesker eller husdyr kan bli drept eller skadet pga. blindgjengere. Ferdsel i skyte og øvingsfelt All ferdsel i skyte og øvingsfelter innebærer risiko, selv utenfor de etablerte blindgjengerområder. Det skal derfor utvises generell årvåkenhet ved ferdsel i skyte og øvingsfelter. Ansvar: Avdelingssjef for vedkommende avdeling som ferdes i skyte og øvingsfelt, herunder blindgjengerområder, er ansvarlig for sikkerheten til personellet og at bestemmelsene følges Sjef for skytefeltadministrasjonen skal støtte øvende avdeling med informasjon om risiko og farer ved bruk av feltet. Følgende bestemmelser gjelder for ferdsel i skyte og øvingsfelter: a. All ferdsel skal skje etter retningslinjer gitt av skytefeltadministrasjonen gjennom skytefeltinstruks, varslingsrutiner og angitte varsler etc. b. Rute/område som skal nyttes, samt aktivitet som skal gjennomføres, skal forelegges skytefeltadministrasjonen før aktiviteten starter. c. Personell skal være informert om blindgjengerfaren og eventuelle spesielle tiltak som må iverksettes. d. Eventuelle funn skal merkes og rapporteres til skytefeltadministrasjonen. e. Samband skal være opprettet med skytefeltadministrasjonen under gjennomføring av aktiviteter. f. Det skal overfor sivile bekjentgjøres gjennom merking/skilting/oppslag at all ferdsel skjer på eget ansvar innenfor merket område. g. Brenning av bål, bruk av engangsgrill og tilsvarende er forbudt i blindgjengerområder. Unntak kan beskrives i den enkelte skytefeltinstruks hvis blindgjengerfaren er svært liten. 44 Rev 01

49 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ferdsel i blindgjengerområde Det skilles mellom: Militært og sivilt ansatte Personell i skytefeltadministrasjonen Sivile a. Militært og sivilt ansatte All ferdsel innenfor inngjerdede blindgjengerområder er forbudt med unntak av for eksplosivryddegrupper. Ferdsel i blindgjengerområde skal som en hovedregel begrenses eller unngås. Ferdsel i blindgjengerområder kan gjennomføres under visse forutsetninger: Det kreves spesiell årvåkenhet, utarbeidelse av en ordre samt risikovurdering av aktiviteten som skal gjennomføres. En ordre med risikovurdering og tiltak skal utarbeides i samråd med skytefeltadministrasjonen før aktiviteten gjennomføres. Det understrekes at skytefeltets status i hvert enkelt tilfelle gjennomgås for å vurdere hvilke aktiviteter som kan gjennomføres. Med skytefeltets status menes her blant annet feltets alder og bruk, status på årlig hovedryddinger og type ammunisjon som er nyttet Kap2 Ordren skal utarbeides av øvende avdeling og som et minimum skal den inneholde: Type aktivitet som skal gjennomføres Ruter/områder i blindgjengerområdet som skal nyttes Vurdering om hvorfor blindgjengerområdet skal/må nyttes Sanitetsberedskap med spesielt henblikk på den stedlige blindgjengerfare Brannvernberedskap med spesielt henblikk på den stedlige blindgjengerfare Håndtering av blindgjengere Vurdering av treningsutbytte opp mot risiko/blindgjengerfare Rsikovurdering gjennomføres i henhold til UD 21, pkt Brukerne skal ikke selv starte slokking av brann i nedslagsfelt for ammunisjon som kan gi blindgjengere og i reelle blindgjengerområder. Lokale reguleringer for å redusere risiko ved ferdsel i blindgjengerområde skal fremgå av lokal skytefeltinstruks. b. Personell i skytefeltadministrasjonen Alt arbeid i blingjengerområder vedrørende klargjøring og vedlikehold av målmateriell, samt annet arbeid, skal godkjennes av sjef skyte og øvingsfelt. Det skal for alle arbeidsformål utarbeides stående operasjonsprosedyrer (SOP) eller generelle operasjonsprosedyrer (GOP). Rev 01 45

50 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. SOP/GOP skal som minimum inneholde: Rutiner for hvordan arbeidet skal utføres Faremomenter ved ammunisjon/blindgjengere Håndtering ved funn av ammunisjon/blindgjengere Bruk av kjøretøyer/maskiner Bruk av sambandsmidler Sanitetsberedskap Brannvernberedskap Når arbeid skal utføres av eksterne/innleide, skal personell fra skytefeltadministrasjonen følge disse under arbeidets utførelse, eller gi nødvendig opplæring i de bestemmelser som gjelder. Skytefeltadministrasjonen bør ha personell med kompetanse innen eksplosivrydding (klasse III) til vurdering av alle forhold i skyte og øvingsfeltet. c Sivile Siviles ferdsel i blindgjengerområder skal begrenses i størst mulig grad. Regler for ferdsel i blindgjengerområder skal reguleres/bekjentgjøres i flerbruksplaner, samt ved generell og spesiell merking/skilting. Det skal ved slik bekjentgjøring komme klart frem at all ferdsel innenfor merket område skjer på eget ansvar. Krav til inngjerding, merking og varsling av blindgjengerområder Blindgjengerområder for M72, 40mm geværgranat og 40mm automatisk granatkaster skal gjerdes inn og merkes. Merking og gjerde skal tilpasses og være hensiktsmessig etter en felles risikovurdering mellom fagmyndighet (GIH) og Forsvarsbygg (FB). FB er ansvarlig for merking og varsling av blindgjengerfelt i henhold til «Håndbok for skyte og øvingsfelt» Eksplosivrydding utenfor skytefelt Ansvar og myndighet Forsvaret kan i henhold til "Instruks for Forsvarets bistand til Politiet, Bistandsinstruksen", bistå Politiet med uskadeliggjøring av ammunisjon og eksplosiver av militær opprinnelse som blir funnet på både militært og sivilt område. Funn av ammunisjon og eksplosiver på sivilt område meldes til sivil politimyndighet. Sivil politimyndighet kan, ved behov, anmode FOH om bistand for uskadeliggjøring av funnet. FOH skal vurdere bistandens omfang og beordre EODoffiserer i Forsvaret for bistand til sivil politimyndighet. Sjefen for eksplosivryddegruppen (ERG) som blir beordret, skal løse oppdraget i samarbeid med vedkommende politimyndighet og i samsvar med gjeldende prosedyrer for uskadeliggjøring. Vedkommende politimyndighet er ansvarlig for operasjonen, inkludert evakuering av sivilt område, vakthold, sanitet og brannberedskap. Funn på militært område meldes direkte til 46 Rev 01

51 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser FOH. Hvis oppdraget er av en slik art at sivil grunn/ sivile blir berørt skal lokal politimyndighet kontaktes for videre koordinering. Kategorisering Eksplosivryddeoppdrag skal deles inn i kategorier avhengig av potensiell trussel balansert med akseptabel risiko gjennomføring av eksplosivryddingen medfører, og fastsetter hvor raskt tiltak må iverksettes. Kategori blir normalt tildelt av oppdragsgiver basert på EODfaglige råd. Kategori A oppdrag representerer den største trusselen overfor EODpersonell og bruk av denne kategorien skal fastsettes særskilt av operativ sjef. Hvis kategori ikke blir gitt sammen med oppdraget, må operatøren selv anbefale kategori til beordrende myndighet ut fra situasjonen på stedet. Under oppdragets gjennomføring skal operatøren løpende vurdere oppdragets kategorisering og anbefale eventuelle endringer. Kategorien gitt av beordrende myndighet er ikke absolutt hvis situasjonen forandrer seg. Endring av fastsatt Kap2 kategori gjøres i dialog med oppdragsgiver. Kategori A Denne kategori omfatter tilfeller som representerer en alvorlig og øyeblikkelig fare eller trussel ovenfor personell.kategori Atilfeller skal gå foran alle andre tilfeller, og eksplosivryddeoperasjoner skal iverksettes øyeblikkelig, uten hensyn til risiko for ryddepersonellet. Kategori B Denne kategori omfatter tilfeller som representerer en indirekte fare eller trussel ovenfor materiell, viktige installasjoner og bygninger, eller en indirekte trussel overfor personell. Analyse av eksplosivryddeoperasjonen og eventuell sikkerhetsventetid skal gjennomføres for å redusere fare for eksplosivryddepersonellet. Kategori C Denne kategori omfatter tilfeller som representerer liten trussel. Slike tilfeller blir normalt utført etter kategori A og B tilfeller. Eksplosivryddeoperasjonen skal gjennomføres slik at trusselen overfor eksplosivryddepersonellet, øvrig personell, materiell, installasjoner og bygninger blir minimalisert. Kategori D Denne kategori omfatter tilfeller som ikke representerer noen øyeblikkelig trussel overfor personell, installasjoner og bygninger. Eksplosivryddeoperasjonen planlegges og gjennomføres på avtalt tidspunkt. Eksplosivrydding av konvensjonell ammunisjon gjennomføring Rydding av konvensjonell ammunisjon og eksplosiver utenfor skyte og øvingsfelt skal utføres av en eksplosivryddegruppe (ERG). Denne skal bestå av minimum 2 personer. Sjefen for gruppen skal ha sprengningssertifikat kl III. Uskadeliggjøringen skal skje i samsvar med fastsatte eksplosivryddeprosedyrer. Sjef ERG skal forelegge sin plan for løsning av oppdraget for stedlig politimyndighet, som skal godkjenne planen før den iverksettes. Planen skal inneholde: Akseptable alternative løsninger med risikovurdering og sannsynlig Rev 01 47

52 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. skadeomfang Anbefaling av alternativ, evt. i prioritetsrekkefølge. Dersom det oppstår uenighet med stedlig politimyndighet vedrørende oppdragets gjennomføring, eller at sjef ERG ikke er i stand til å løse oppdraget, skal sjef ERG straks melde dette til beordrende myndighet og anmode om avklaring, eller be om støtte til å løse oppdraget. Figur: 2.4 Demolering av eksplosiver Eksplosivrydding av improviserte eksplosive innretninger terrorbomber gjennomføring Rydding av improviserte eksplosive innretninger (IEDD) skal gjennomføres av en ERG. Denne skal bestå av minimum 2 autoriserte IEDD operatører. Operasjonen skal gjennomføres i samsvar med fastsatte teknikker, taktikker og prosedyrer. Sjef ERG skal forelegge sin plan for løsning av oppdraget for stedlig politimyndighet, som skal godkjenne planen før den iverksettes. Planen skal inneholde: Akseptable alternativer med risikovurdering og sannsynlig skadeomfang Anbefaling av alternativ, eventuelt alternativer i prioritetsrekkefølge. Dersom det oppstår uenighet med stedlig politimyndighet vedrørende oppdragets gjennomføring, eller at sjef ERG ikke er i stand til å løse oppdraget, skal sjef ERG straks melde dette til FOH og anmode om støtte og avklaring av saken. 48 Rev 01

53 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap2 Figur: 2.5 Eksplosiv rydding Samband Sikkerhetssamband skal ivaretas i nødvendig grad i forbindelse med oppdragsløsning. Rapportering Sjef ERG skal etter oppdrag sende skriftlig rapport til beordrende myndighet.. Normalt settes graderingen av rapporten til FORTROLIG da dette letter politiets arbeid hvis rapporten skal brukes i videre politiarbeid. Rev 01 49

54 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2.3 MINETJENESTE Figur: 2.6 Innsamling av miner Alminnelig Med skarpe miner menes: Miner som inneholder sprengstoff og har tenner. Skarpe miner uten tenner skal betraktes som en sprengstoff ladning, og må behandles deretter improviserte miner utført ved hjelp av ferdigladninger eller annet sprengstoff og med tenner Skarpe miner skal i fredstid bare nyttes til instruksjon og ved demonstrasjoner. Ved instruksjon er det ikke tillatt å klargjøre minen(sette i tenne). Under demonstrasjoner skal bare en mine settes av om gangen. Blir det benyttet low order teknikker på miner skal disse sprenges på stedet umiddelbart etter demonstrasjonen. Minen kan kun utstyres med tenner under demonstrasjoner godkjent av fagmyndighet og av godkjent instruktør. Under den øvrige utdanning i minetjeneste nyttes ekserser eller øvingsminer. Tenner uten fenghette kan nyttes også under øvinger. Om ikke embaleringsmåten forutsetter noe annet, skal miner og tennere oppbevares og transporteres hver for seg slik at overslag ikke kan finne sted. En mine med sprengstoff uten tenner skal fra et sikkerhetsmessig synspunkt betraktes som en sprengladning uten tennmidler. 50 Rev 01

55 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ved demonstrasjonssprengning, gjelder følgende: minen skal ikke være utstyrt med minetenner (unntak se pkt ), men sprenges med bruk av en tenner tiltenkt sprengning.. Når tenneren ikke anses tilstrekkelig som initieringsladning, skal det nyttes en overdragerladning, f.eks. C4. utlagte miner og ladninger skal merkes og bevoktes personell som ikke deltar i forberedelsene til demonstrasjonene, skal være i dekningeller på sikker avstand en slik demonstrasjon er en regulær sprengning som har til hensikt å vise effekten av minen eller øve profesjonelle enheter som utøver minetjeneste i sitt daglige virke.. Sikkerhetsbestemmelsene for sprengning skal følges, vist minen har en større sikkerhetsavstand enn ved sprengning er det denne som skal benyttes. Kap Legging av miner I fredstid kan følgende miner legges: ekserserminer øvingsminer. Feltene skal: registreres rapporteres bevoktes. Dette iht reglementariske bestemmelser. Felter inneholdende miner med øvingsladninger og skarpe tennere skal bevoktes inntil feltet er ryddet Rydding av miner Figur: 2.7 Markering av mine Rev 01 51

56 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Under rydding av skarpe miner i fredstid skal, om mulig, minene etter å ha blitt lokalisert, sprenges på stedet. Sprenglegemet skal gjøres i stand på forhånd, og bare en mann skal plassere ladningen på minen. En mine skal sprenges om gangen. De Sikkerhetsregler som gjelder for sprengning, skal under denne delen av arbeidet følges. Jfr likevel dette kapittel pkt o flg. Dersom minen av hensyn til skadevirkninger ikke kan sprenges på stedet, må den desarmeres og fjernes. Deretter uskadeliggjøres den ved sprengning på sikkert sted. Dette skjer i samsvar med gjeldende forskrifter. Desarmering beordres utført av ansvarlig sjef for ryddearbeidet. Ved desarmering (behandling/ åpning) av miner skal våpenbeskrivelser/ reglementer følges. Dette skal gjøres av kvalifisert personell. Ved rydding av miner med øvingsladning og/eller skarpe tennere skal det utvises ekstra aktsomhet for å unngå skader. Opplysninger om feltets innhold (sammensetning) skal innhentes før rydding iverksettes. Lett bærbart mineryddesystem Farlig område: Figur: 2.8 Handling ved klikk: rakettmotoren tenner ikke: Vent i minimum 30 min. Kontakt øvingsleder MERKNAD Øvingsleder destruerer rakett og tenner på egnet sted. detonerende lunte med ladninger omsettes ikke etter utskytning: Vent 52 Rev 01

57 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. minimum 30 min. Kontakt øvingsleder Tungt bærbart mineryddesystem Farlig område: Kap2 Figur: 2.9 Handling ved klikk: rakettmotoren tenner ikke: Vent i minimum 30 min. Kontakt øvingsleder MERKNAD Øvingsleder destruerer rakett og tenner på egnet sted. detonerende lunte med ladninger omsettes ikke etter utskytning: Vent minimum 30 min. Kontakt øvingsleder Eksplosivt mineryddesystem, kjøretøymontert Alminnelig Forsvarets logistikkorganisasjon/systemstyringsavdelingen (FLO/S) har tidligere anskaffet eksplosivt mineryddesystem, kjøretøymontert (MICLIC) for integrasjon på beltevogn BV 206. Dette systemet er i dag i bruk ved Ingeniørbataljonen Rev 01 53

58 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Personell For eksplosivslange M58 Personell innenfor "OMRÅDE F" skal oppholde seg i pansret kjøretøy (M113, LEO 1 osv) eller tilsvarende dekning samt benytte ørepropper og øreklokker Tilskuere uten hørselsvern skal ikke oppholde seg innenfor "FARLIG OMRÅDE" eller "STØYSONEN". Tilskuere med ørepropper og øreklokker skal oppholde seg minst 1000 m unna og bak detonasjonsområdet For eksplosivslange M68 Personell innenfor "OMRÅDE F", unntatt vognmannskapet, skal oppholde seg i pansret kjøretøy (M113, LEO 1 osv) eller tilsvarende dekning samt benytte ørepropper og øreklokker. Tilskuere skal ikke oppholde seg innenfor "FARLIG OMRÅDE" eller "STØYSONEN" ved avfyring. Farlig område for avfyring av eksplosivslange, detaljert skisse av fragmentsone for M58 og farlig område for ekplosiveslange M68 Figur: 2.10 Farlig område M58 54 Rev 01

59 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap2 Figur: 2.11 Detaljert skisse av fragmentsonen ved avfyring av eksplosivslange (M58) Rev 01 55

60 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 2.12 Farlig område M68 Handling ved klikk av rakettmotor FARE! Vent i min 30 minutter etter siste forsøk på å avfyre raketten før du nærmer deg utskytningsrampen. 1. visuelt sjekk at styreskinnen til raketten har riktig elevasjon (45470) 2. sjekk koblingene mellom kontrollboksen og avfyringsapparatet og mellom kontrollboksen og hovedkabelen til utskytningsrampen. 3. sjekk at velgeren på kontrollboksen står på "ROCKET", og operer avfyringsapparatet en gang til, mens du forsikrer deg om at hendelen presses helt ned gjentatte ganger 4. hvis raketten fungerer, fortsett som normalt til avfyring av eksplosiv slange 5. hvis de elektriske koblingene virker å være i orden, så kan problemet være avfyringsapparatet 6. koble fra avfyringsapparatet, sett velgeren på kontrollboksen på "TEST/SAFE" 7. aktiver avfyringsapparatet til grønn lampe lyser. a. hvis grønn diode ikke lyser bytt til et annet avfyringsapparat og prøv å avfyre raketten igjen 56 Rev 01

61 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. b. hvis dioden lyser, koble testapparatet M51 til kretsen. Sett velgeren på "ROCKET" og operer testapparatet 8. hvis dioden på testapparatet ikke lyser, sett velgeren på "TEST/SAFE" å koble fra testapparatet. Vent 30 min. Fjern kontakten for raketten i panelet på ladningscontaineren. Installer kortslutningspluggen i stedet. Koble på testapparatet. Sett velgeren på "ROCKET". Operer testapparatet 9. hvis dioden på test apparatet ikke lyser da er det et problem med den elektriske kretsen. Fortsett med punkt hvis lysdioden på testapparatet lyser, da er det et problem med avfyringsapparatet eller med rakettmotoren. Hvis avfyringsapparatet fungerer, fortsett med punkt koble fra testapparatet. Sett på beskyttelseshetten på kontakten til raketten, på strømpanelet. Senk styreskinnen, fjern sikringsbolten i utblåsningspluggen i enden av raketten. Koble fra kontakten til den eksplosive slangen og sett på beskyttelseshetten Kap2 MERK! Mål strømpanelet på ladningscontaineren med multimeter. 12. koble fra testapparatet. Sett på beskyttelseshetten på kontakten til raketten, på strømpanelet. Senk styreskinnen, fjern sikringsbolten i utblåsningspluggen i enden av raketten. Fjern raketten fra styreskinnen. Merk raketten med "BLINDGJENGER", og pakk denne ned i originalkassen igjen. Merk kassen med "BLINDGJENGER" 13. raketten destrueres av kvalifisert personell Handling ved klikk av eksplosiv slange Koble fra avfyringsapparatet. FARE! Vent minimum 30 minutter etter siste forsøk på å avfyre eksplosivslangen, før en forlater dekningsrommet/bærekjøretøyet. sjekk at den elektriske kontakten fra ladningen er ordentlig festet til strømpanelet på ladningscontaineren. Returner til dekningsrommet/bærekjøretøyet. Prøv og initier den eksplosive slangen engang til hvis slangen fremdeles ikke detonerer, reduser strekket i forankringstauet ved å flytte vognen noe bakover. Prøv og initier den eksplosive slangen engang til. Hvis den eksplosive slangen ikke lar seg initiere, er den klassifisert som blindgjenger Rev 01 57

62 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. FARE! Det å nærme seg en utlagt eksplosiv slange krever ytterst varsomhet da tenneren i de fleste tilfeller vil være armert og sensitiv mot statisk elektrisitet I fredstid: Hvis den eksplosive slangen ikke vil detonere. Vent 30 min. Deretter kontakt kvalifisert personell. Den eksplosive slangen kan detoneres ved å plassere en tenner i første C4 blokka på slangen. Ikke rør tenneren til eksplosiv slangen, men hvis mulig se om tenneren er armert (rødt merke vises i vinduet) I krigstid: Hvis den eksplosive slangen ikke vil detonere. Prøv å detonere slangen ved bruk av våpen fra bærekjøretøyet eller fra beskyttende kjøretøy i nærheten. Hvis dette ikke går, koble den eksplosive slangen fra ladningscontaineren og evakuer bærekjøretøyet til sikker avstand. Deretter kan eksplosiv slangen forsøkes detonert ved hjelp av artilleri av og til er det deler av eksplosiv slangen som ikke detonerer, dette skyldes oftest brudd i de detonerende luntene der hvor de ulike seksjonene av eksplosiv slangen er koblet sammen. Disse udetonerte bitene kan detoneres av kyndig personell ved bruk av en tenner som settes i en av C4 blokkene. hvis forankringstauet ryker under utskyting, vil den elektriske kabelen rives i stykker. Det er da umulig å detonere eksplosiv slangen fra bærekjøretøyet. Kyndig personell kan da detonere eksplosiv slangen ved å plassere en tenner i en av de første C4 blokkene Rydding av minefeller En minefelle er en sprengladning som utløses ved en tilsynelatende ufarlig ytre påvirkning. Under utlegging av minefeller for ryddetrening skal det ikke nyttes skarpe ladninger eller miner. Heller ikke skal det nyttes tenner som har detonator (fenghette) fast montert. Tenner med tennhette kan nyttes. Andre skarpe markeringsmidler eller øvingsladninger er ikke tillatt. Under utlegging av minefeller er tennerens sikringsstift(er) det siste som skal fjernes ved hjelp av snor. Tenner skal da være på plass i ekserserladningen. For korrekt og forsvarlig behandling av de enkelte tennere som kan nyttes til minefeller, vises til gjeldende våpenbeskrivelse og reglementer. Før øving tar til, skal øvingleder (instruktør) sørge for kontroll av alt materiell Rev 01

63 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2.4 SPRENGNINGSTJENESTE Kap2 Figur: 2.13 Sprengningskurs Alminnelig Skarpe tennmidler skal bare plasseres i ladning når denne skal sprenges. Tennmidler som ikke har gått av eller tennmidler og sprengstoff som ikke har detonert fullstendig, skal betraktes som forsagere og uskadeliggjøres i samsvar med bestemmelsene for dette. Største tillatte ladning for skytefelt og øvingsplasser skal fastsettes i sikkerhetsinstruksene for disse. Etter at ladning i lukket rom, tunneler m v er avfyrt, skal personell ikke gå inn før etter minimum 15 minutter, eller etter at utlufting har funnet sted. På et sprengningsfelt kan det, om utstrekningen av feltet gjør det mulig, utføres sprengninger på mer enn en standplass. Feltet bør da gi muligheter for observasjon mellom standplassene. Dersom lendet gir absolutt sikkerhet mot splinter, steinsprut m v kan sprengninger skje uavhengig av hverandre. Befal og vervet som beordres som øvingsleder og/eller sprengningsleder, skal ha sprengningssertifikat, som er et militært bevis for at vedkommende er autorisert for å lede sprengningsøvinger/ demonstrasjoner/sprengning av konstruksjoner Personell for ledelse og kontroll Ved sprengningsøvinger skal følgende funksjoner dekkes: øvingsleder sprengningsleder sikkerhetsoffiser sikkerhetskontrollør Rev 01 59

64 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser sikkerhetsposter For generelle ansvarsområder og plikter se Ved øvinger på en standplass kan øvingsleder ivareta sprengningslederens, sikkerhetsoffiserens og sikkerhetskontrollørens plikter. Under øvinger på lagsnivå, kurs/ utdanning og mindre komplekse øvinger kan en sersjant, med gjennomført 2årig etat utdanning, være øvingsleder. Foregår det sprengning på flere standplasser, skal det beordres en sprengningsleder til hver standplass. Sprengningsleder kan da ivareta sikkerhetskontrollørens plikter og øvingsleder kan ivareta sikkerhetsoffiserens plikter. Ved omfattende øvinger, er øvingsleder ansvarlig for å ha tilstrekkelig med sikkerhetskontrollører, og det skal da også beordres sikkerhetssjef og sikkerhetsoffiser(er). Ved sprengningsøvinger skal det alltid beordres sikkerhetsposter. Antallet bestemmes av øvingsleder etter øvingens omfang og feltets utstrekning. I etablerte sprengningsfelt skal instruksene for feltet følges. Øvingslederen skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt : sørge for at sivile myndigheter, politimester, lensmann, blir kontaktet for å klarlegge de særskilte sikkerhetstiltak som kreves om sprengningsarbeider skal utføres nær tettbebyggelse, offentlige kommunikasjonslinjer o l påse at bare det strengt nødvendige antall personer som forbereder sprengningen og plasserer tennmidlene, er til stede påse at annet personell holdes i dekning eller utenfor det farlige området påse at sprengstoff, tennmidler og øvrig sprengningsutstyr holdes adskilt og under bevoktning påse at bestemmelsene om behandling, oppbevaring og transport av sprengstoff og tennmidler blir fulgt (Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret) Foretas sprengning på flere standplasser som delvis overlapper hverandres farlige område, skal øvingsleder gi ordre om avfyring. Jfr også: Regler for sikring av lufttrafikken,vedlegg 7 pkt 6. Sprengningslederen skal: påse at alle Sikkerhetsbestemmelsene følges selv eller ved underordnet befal og vervet kontrollere at sprengstoff, tennmidler samt fordemning er i forskriftsmessig stand påse at største tillatte ladningsvekt ikke overskrides påse at nøkkelen til elektrisk avfyringsapparatet eller annen tennanordning oppbevares utilgjengelig for uvedkommende påse at sprengstoff og tennmidler blir beskyttet mot detonasjoner under pågående øvinger frita for bruk av hjelm om denne vanskeliggjør sprengningsforberedelsene gi melding til øvingsleder når det er klart for avfyring kontrollere at alt personell innen det farlige området er i splintsikker dekning og i dekning mot detonasjonsbølgen, før ordre om avfyring gis 60 Rev 01

65 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser påse at de som skal avfyre ladningen, melder dette ved å rope Varsko her tre ganger, og når alle som ikke er direkte sysselsatt med avfyringen er kommet i dekning, rope Fyr her, og deretter tenne lunten eller koble til avfyringsapparat og sette av ladningen(e) sørge for tidsintervall mellom detonasjonene slik at disse lett kan observeres og telles. Antall detonasjoner skal registreres observere eller la andre observere forløpet av sprengningen undersøke eller la andre undersøke samtlige sprengningsobjekter ved ordren Kom igjen gi tillatelse til å forlate dekning. Sprengningsstedet(ene) skal være kontrollert før ordren gis påse at forsagere blir sprengt så snart ventetiden er overholdt Sikkerhetsoffiser kontrollere at sprengningsutstyr, sprengstoff og tennmidler ikke blir liggende igjen etter øvingene Kap2 Sikkerhetsoffiser beordres kun ved omfattende sprengningsøvinger. Hans plikter fremgår av Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter i : kontrollere personellets utstyr (hjelm, hørselsvern, enkeltmannspakke) påse at sprengstoff, tennmidler og fordemning er kontrollert oppbevare nøkkel til avfyringsapparatet og først utlevere denne når det er klart til avfyring eller ordre om avfyring er gitt av øvingslederen kontrollere at sikkerhetsposter som er satt ut, gjentar signal/rop Varsko her om forestående sprengning telle antall detonasjoner sammen med sprengningslederen eller den han peker ut, undersøke samtlige sprengningsobjekter som er sprengt kontrollere at ingen forlater dekning før sikkerhetspostene har gjentatt ropet Kom igjen påse at ingen mobiltelefoner bringes med på sprengningsfeltet Sikkerhetsposten skal i tillegg til de alminnelige plikter i gjenta rop som Varsko her, Fyr her og Kom igjen. Øvrig personell. På standplass der sprengning forberedes, skal bare det personell oppholde seg som er strengt nødvendig for beregning og plassering av de enkelte ladninger, utlegging av avfyringskretser, plassering av tennmidler og personell for ledelse og kontroll. Unntak fra dette tillates under opplærings og demonstrasjonssprengning. Slik tillatelse gis av kompanisjef eller høyere sjef. Plassering av fenghette i ladning eller i kontakt med avfyringskretsene skal ikke finne sted før tilskuerne er i de områder som før demonstrasjonen er tatt ut og merket for dem. Rev 01 61

66 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Kontroll av sprengstoffer og tennmidler Før øvinger skal sprengstoff og tennmidler kontrolleres i samsvar med gjeldende reglementer og bestemmelser. Se Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret Særskilte bestemmelser for materiellets bruk og behandling Sprengstoff skal behandles i samsvar med gjeldende våpenreglementer. Måle, tenn og initieringsmidler skal nyttes og behandles i samsvar med gjeldende våpenreglementer. For øvrig skal følgende iakttas: a. kruttlunte. Minste tillatte lengde ved bruk av lunte forbundet med fenghette er 25 cm. Ved bruk av lunte til avfyring av sprengstoff er minste tillatte lengde l00 cm med tillegg av 1 cm for hvert sekund det tar å gå i dekning. Lunten tennes med fyrstikk eller luntetenner. Ved tenning av flere ladninger skal man kutte lunten i ulike lengder for å gjøre det mulig å telle de enkelte detonasjoner. Ca 15 cm forskjell i lengdene anses som passende b. detonerende lunte. Detonerende lunte er sprengstoff, og skal behandles i hht gjeldende våpenreglement c. kopling av lunte og fenghette. Fenghette festes til kruttlunte med luntetang eller annen egnet tang d. luntetenner. For tenning av lunte nyttes en rekke forskjellige tennere (slagtenner, rivtenner, friksjonstenner m fl) e. tennslange (som f eks Nonel ). Tennslangen i seg selv regnes ikke som sprengstoff, men dersom den er påkrympet fenghette betraktes enheten som sprengstoff. De fleste noneltennere er av type NPED. Av denne grunn fastlegges en sikkerhetsavstand på 50 m ved sprengning av tenner alene når den ikke er tildekket. Dersom personellet oppholder seg bak godkjent sikkerhetsskjold (V m/s), med splintbriller og står oppstilt tilnærmet 90 grader på ladningens angrepsretning kan sikkerhetsavstanden reduseres til 1m. f. Elektrisk avfyring. Ved bruk av elektrisk avfyring gjelder følgende: elektrisk avfyring skal ikke nyttes under tordenvær eller under værforhold hvis elektriske utladninger er sannsynlige elektrisk avfyringsapparat kobles ikke til kretsen før etter at det er ropt FYR HER sprengning i nærheten av radar må ikke finne sted før denne er slått av det er forbudt å ha påslått mobiltelefon der elektriske fenghetter benyttes pga NPED teknikken (tenner uten primærsprengstoff) inneholder tenneren en liten stålhylse. Av denne grunn fastlegges en sikkerhetsavstand på 50 m ved sprengning av tenner alene når den ikke er tildekket. Dette gjelder vår nye elektriske tenner GR U (1A) elektrisk avfyring skal ikke nyttes nærmere høyspentlinjer og høyspentkabler enn hva som er oppgitt under 62 Rev 01

67 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Gruppe A tennere (std elektrisk mil nr 8) skal ikke benyttes nærmere høyspentlinjer enn 200 meter Gruppe 1 tennere Fordelingsnettets drifts Luftledning avstand i spn (kv) m Jordkabel avstand i m > Kap2 Gruppe 2 og gruppe 3 tennere Fordelingsnettets drifts Luftledning avstand i spn (kv) m Jordkabel avstand i m < > Avstandene regnes som horisontalavstand unntatt for ladearbeid under jord, hvor de er å betrakte som totalavstand Elektrisk avfyring i nærheten av sendere som utstråler elektromagnetisk energi må ikke finne sted nærmere enn hva som er angitt i nedenstående tabeller: Gruppe A tennere Utstrålt effekt i watt Avstand i meter Gruppe 1 tennere 2) Ved bruk av trege tennere i gr. 2 og 3 kan avstandene reduseres inntil det halve av det angitte. Opplysninger om radiosenderens effekt og frekvens får man ved å kontakte senderstasjonen. Rev 01 63

68 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Utstrålt effekt i watt Avstand i meter Utstrålt effekt i kilowatt Avstand i meter sikkerhetsavstandene gjelder ikke for radaranlegg ved seriekobling av fenghetter må ikke overflødig ledning kuttes. (Det vil endre motstand og følsomheten i fenghetten.) Tennledninger som er for lange foldes forsiktig sammen. Avfyringssystem, radiokontrollert (TASS Taktisk Aktiviserings og SikringsSystem). Før bruk skal man kode originale koder inn i mottakeren(e). Dette for å unngå at koder fra andre enheter kan ligge i mottakeren(e). 64 Rev 01

69 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Utføring av sprengning Kap2 Figur: 2.14 Sprengning Enhver sprengning skal utføres i samsvar med gjeldende våpenreglement. For øvrig skal følgende bestemmelser alltid overholdes: før fenghetten føres inn i sprengstoffet skal det lages fenghettebrønn ved ladning av borehull skal det bare nyttes ladestokk av tre. Ladning som setter seg fast må ikke støtes ned, men sprenges bort etter at brenning er foretatt, er det forbudt å bore i hullet. Det kan ligge igjen udetonert sprengstoff i gryta før gryta lades på nytt må den avkjøles i minst 30 minutter fordemning må ikke inneholde stein Når forsagere forekommer, skal en overholde fastsatt ventetid (jfr neste punkt). Ved elektrisk avfyring skal avfyringsapparatet frakobles og det kontrolleres om kretsen er sluttet. Finner en ikke feil i kretsen, skal avfyring prøves med et annet avfyringsapparat. Detonerer ikke ladningen etter dette, må en anta at fenghetten(e) er defekt(e). Den (de) defekte fenghetter skal ikke fjernes fra ladningen, men en ekstra ladning skal legges på, hvoretter hele ladningen settes av. Når en ladning ikke har gått av (forsager), eller når det er tvil om den har gått av skal ingen forlate dekning før: ved kruttluntetenning: 30 minutter ved elektrisk tenning og tennslange (som NONEL): 10 minutter. Borehullsladninger som forsager, må ikke bores eller pirkes ut. Eventuell fordemning fjernes forsiktig til ca 15 cm fra den gamle ladningen aldri nærmere. (Ladningshøyden fremgår av borplanen). Ny borehullsladning med fenghette plasseres så over den gamle ladningen, og hullet sprenges på nytt. En kan også bore et nytt borehull minst 1 m fra det gamle hullet maksimalt ned til ladningshøyden. Rev 01 65

70 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Avstanden må økes i fjell hvor det forekommer slepper og åpninger. Det nye borehullet skal være parallelt med det gamle. Når den nye ladningen detonerer, vil det som regel bli utkast av sprengstoff fra borehullet med forsager. Dette sprengstoff må snarest ødelegges. Flytende sprengstoffer og sprengstoffer basert på ammoniumnitrat og brenselolje (som Anolit), kan nøytraliseres med vann. Ved borehullssprengninger kan det forekomme at ikke omsatt sprengstoff blir liggende i den utsprengte massen. Før tømming eller utlasting av utsprengt masse skal det visuelt kontrolleres at det ikke finnes uomsatt sprengstoff i røysa. Slikt sprengstoff fjernes for hånd og ødelegges, fortrinnsvis ved brenning. Dersom det under arbeidets gang oppdages uomsatt løst sprengstoff, skal arbeidet straks stanses og sprengstoffet fjernes slik som nevnt ovenfor Farlig område Det farlige område begrenses av en sirkel med ladningen i sentrum. Ved sprengning oppstår følgende virkninger: splintvirkning lufttrykkvirkning markvibrasjoner Utstrekningen av det farlige området avgjøres derfor av ladningens størrelse, materialet i sprengningsobjektet, fordemning, markens beskaffenhet og det omliggende lende. Retningslinjer for å kunne bestemme det farlige områdets utstrekning går fram av etterfølgende tabeller: Farlig område på grunn av splintvirkning. Sprengningsobjektet Ladningens størrelse Farlig områdes radius i åpent lende og ved sprengningsplass uten dekning Tre, steinfri jord og sand eller is Inntil 0,1 kg 50 m 0,1 0,5 kg m Over 0,5 kg Minst 200 m Inntil 0,5 kg 400 m Over 0,5 kg Minst 500 m Inntil 0,5 kg 500 m 0,5 5,0 kg 800 m Over 5,0 kg 1000 m Stein og steinholdig jord Jern, tre og jern sammen Det farlige området kan reduseres dersom objektet er dekket på betryggende vis med skytematter, sammenbundne stokker, faskiner o l. Ved sprengning av blindgjengere, jfr punktene om splintavstandene for de ulike granater. Ildmarkering, se dette kapittel pkt o flg. Der hvor øvingsleder er usikker på hva som er gjeldende sikkerhetsavstand benyttes høyeste oppgitte sikkerhetsavstand innenfor den mengden 66 Rev 01

71 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser sprengstoff til den type sprengningsobjekt. Farlig område på grunn av lufttrykkvirkningen mot vindusruter. Ladningens størrelse Farlig områdes radius i åpent lende og ved sprengningsplass uten dekning Inntil 0,1 kg 75 m 0,1 0,5 kg m 0,5 2,0 kg m 3,0 kg 230 m 4,0 kg 275 m 5,0 10,0 kg m 10,0 15,0 kg m 15,0 20,0 kg m 20,0 25,0 kg m Over 25,0 kg Minst 700 m Kap2 I trange dalsøkk o l har detonasjonsbølgen en kraftigere virkning enn i åpent lende. Det farlige området blir da noe større enn nevnt ovenfor. Farlig område på grunn av markvibrasjoner. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, slik at bygninger, bruer, rørledninger m v ikke skades. Ved sprengning i borehull nær bygninger eller andre verdier som kan skades av vibrasjoner, må borehullene ikke være for dype eller overlades. Følgende data skal følges: Tillatt avstand til objektet Borehullsdybde Ladning 1 m (min avstand) 0,6 m 0,2 kg 1,0 1,5 m 0,8 m 0,3 kg 1,5 2,5 m 1,2 m 0,4 kg 2,5 5,0 m 2,0 m 0,7 kg Farlig område for fenghette. Fenghetter inneholder sprengstoff og skal behandles deretter. Ved sprengning av en enkelt fenghette på åpen sprengningsplass er det farlige områdets radius 20 m. Se også pkt e og f Hørselsvern Alt personell innenfor radius 100 m fra ladningen, skal nytte både ørepropper og øreklokker jfr også pkt Rev 01 67

72 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2.5 TILVENNINGSØVINGER MED SPRENGLADNINGER Alminnelig Ved tilvenningsøvinger skal følgende iakttas: Alt personell skal bære hjelm og ha hørselsvern samt enkeltmannspakke Under detonasjonen skal hodet holdes slik at detonasjonsbølgen ikke river av hjelmen Øvingene skal ledes av en offiser (om mulig kompanisjef eller tilsv) Øvingene skal gi økende ladning etter hvert (progresjonsnorm 135 kg) Personellet skal ha sikker dekning mot splinter, steinsprut o l. Ingen må være nærmere enn 5 m når konsentrerte ladninger på opp til 5 kg sprenges. Ved 5 kg ladning utsettes man da for en trykkvirkning på ca 1 bar = 1 atmosfære = 194 db, som er på grensen av hva et menneske tåler uten å få indre trykkskader (kfr neste punkt) Ved konsentrerte ladninger over 5 kg økes sikkerhetsavstanden til 10 meter For ladninger på 5 kg eller mer tillates kun en påvirkning pr døgn Det må ikke nyttes større konsentrerte ladninger enn 15 kg ved tilvenningsøvinger. Ladningene plasseres slik at stein ikke kan bli kastet opp ved sprengningen Ved sprengning av langstrakte ladninger av større vekt enn 15 kg (hindersprengning) skal personellet være i ladningens lengderetning og minst 5 m fra ladningens nærmeste del på grunn av lufttrykkvirkningen Normalt nyttes TNT som sprengstoff. Dersom sprengstoff med lavere sprengstoffkoeffisient benyttes, skal maksimal ladningsstørrelse reduseres med tilsvarende forhold. For sprengstoff med høyere koeffisient gjelder de oppgitte maksimale ladningsstørrelser Ildmarkering ved stridstilvenningsøving, se pkt Ladningen(e) skal ikke være pakket inn i metall, tre, papp el lign, og må heller ikke inneholde slike materialer Personell som ikke må delta i tilvenningsøvinger Personell som ikke skal delta i tilvenningsøvinger: Personell med hørselsmåltall 2 (jfr pkt 5.20) Personell som ved tidligere tilvenningsøvinger eller smell fra grovkalibret våpen har vist tegn/symptomer på hørselskade (nedsatt hørsel, øresmerter, øresus, utover et meget kort tidsrom) Personell som etter siste sprengladning viser symptomer/tegn på hørselskader (nedsatt hørsel, øresmerter, øresus, utover et meget kort tidsrom). Ved slike symptomer skal vedkommende straks tas ut av enhver form for støytjeneste og straks fremstilles for hørselundersøkelse hos lege. 68 Rev 01

73 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2.6 Personell som etter forutgående sprengladnings påvirkning viser symptomer på indre trykkskader (nedsatt oppmerksomhet, tungpusten, hjerteklapp, hodepine, mavesmerter) skal straks fremstilles for undersøkelse hos lege. ILDMARKERING OG ILDMARKERINGSMIDLER Alminnelig Ildmarkering skal kun foregå med godkjente markeringsmidler: Løsammunisjon Knallskudd (håndgranatsimulator) Røyk Sprengstoff/tennmidler. Kap2 Sikkerhetsregler for de forskjellige typer markeringsmidler fremgår under de enkelte våpen/kaliber, samt de etterfølgende punkter. Bruk av løsammunisjon Viser til "Skyting alle våpen" pkt Hørselsvern Støy fra omsetting av ildmarkeringsmidler/løsammunisjon medfører risiko for hørselskader. Ved bruk av slike midler skal alle innen en radius av 25 m fra våpnet/ ladningen nytte hørselsvern, minimum ørepropper. Et lite antall skudd ved innledende/overraskende sammenstøtstrid kan dog aksepteres uten at hørselsvern brukes, i det tidsrommet som kreves for å ta på hørselsvern. Ved mistanke om hørselskade (nedsatt hørsel, øresmerter, øresus, utover et meget kort tidsrom), skal vedkommende fremstilles for lege til kontroll. Jfr pkt Løspatron for våpen til og med 12,7mm Viser til pkt Knallskudd (håndgranatsimulator) Knallskudd (håndgranatsimulator) må ikke kastes nærmere personell enn 10 m. Det er forbudt å bruke knallskudd (håndgranatsimulator) i lukket rom hvor personell oppholder seg. Beskyttelseskapsel skal bare tas av ripeflaten umiddelbart før bruk. Lokk over fyrstikkhodet skal alltid sitte på knallskuddet (håndgranatsimulatoren) når det ikke er i bruk. Ved mistanke om forsager skal lokket settes på, etter gjeldende ventetid. Jfr pkt Røyk Bestemmelsene for bruk av røyk står i pkt o flg Klikk/blindgjenger/forsager Ildmarkeringsmidler som ikke omsettes ved avfyring skal behandles iht følgende bestemmelser: løsammunisjon for pistol, gevær og mitraljøser. Se under det enkelte Rev 01 69

74 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. våpen/kaliber. løspatron for KNALLSKUDD (HÅNDGRANATSIMULATOR) og RØYKBOKSER skal bli i sine utskytingsanordninger/bli liggende på bakken i min 30 minutter før de berøres. Etter foreskrevet ventetid skal disse ildmarkeringsmidlene tas hånd om av brukeren og tilintetgjøres av personell med minimum sprengningssertifikat kl I. Om nødvendig skal de merkes der de ligger, slik at de kan gjenfinnes for senere tilintetgjørelse Sprengstoff For ildmarkering med sprengstoff gjelder følgende bestemmelser: Den enkelte ladning skal være på maksimum 0,1 kg hvis avstanden til personell er mindre enn 50 m. Over denne avstand brukes tabellen i dette kapittel ladningen avfyres elektrisk eller med tennslange Ladningen skal normalt avfyres i sprengningsgrop (jfr pkt ) hvis avstanden fra personell er mindre enn 50 m Det skal bare være en ladning i hver grop Hvis avfyringen ikke kan skje fra et sted med oversikt over hver enkelt ladning, skal øvingsleder eller sikkerhetskontrollør fra et slikt oversiktssted ha telefon eller radiosamband med det befal eller vervet som avfyrer ladningen (ved elektrisk avfyring, se pkt ) Personell i oppreist stilling skal ikke kunne komme nærmere ladningen (kanten av gropen) enn 7 m, og personell i krypende eller ålende stilling eller i skytegroper ikke nærmere enn 2 m når ladningen sprenges Alt personell skal ha hjelm samt øreklokker og ørepropper. Jfr pkt 5.20 Sprengningsgrop som nevnt i pkt lages ved at det graves ut et krater ikke mindre enn 1 m i diameter og minst 0,6 m dypt. Sidene i krateret skal skråne inn mot midten. Jordsmonnet krateret graves i, må ikke inneholde stein større enn 1 cm i diameter. Hvis dette er tilfelle, må krateret graves større og fores med finkornet sand av minst 10 cm tykkelse overalt, slik at formen blir som nevnt ovenfor. Gropen kan være fylt med vann. I så fall skal ladningen henge i et snøre (hyssing) slik at den ikke berører bunn eller side av gropen (jfr pkt ). Vannet må være fritt for flytende gjenstander som pinner, blikkbokser, is o l. Om vinteren kan gropen graves i snø. Snøen må ikke inneholde is eller hardfrosne snøklumper. Ladningen må ikke dekkes med annet enn vann eller snø. For å hindre personell i å komme for nær ladningene, skal gropene omgis av et piggtrådgjerde eller annen form for hindring. Det skal være minst 10 m mellom hver grop. Gjerdet settes opp i en avstand av 2 m fra kanten av gropene. Avfyringskabler eller tennslanger skal graves ned eller legges slik at personell ikke kan komme i berøring med dem. Ildmarkering med sprengstoff kan også foregå uten at ladningen er plassert i avfyringsgroper. Hvis avstanden til personell er mindre enn 50 m, skal ladningen være på maksimum 0,1 kg og henge i snøre/hyssing minst 25 cm fra bakken eller fra gjenstander som kan gi splinter (stein, tre, metall, is ol). Ladningen skal ikke være pakket inn i metall, tre, papp e 1, og må heller ikke inneholde slike materialer (unntatt fenghette med ledning). Fenghetten skal være helt dekket av sprengstoffet. 70 Rev 01

75 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Personell må hindres i å komme nærmere ladningen enn 20 m. Ladningene må plasseres slik at de ikke kan bli truffet av fragmenter. Det skal være minst 5 m mellom hver ladning. Avfyringskabelen skal behandles som i pkt På avstander over 50 m skal bestemmelsen for sprengning følges, jfr pkt o flg. Ildmarkering med sprengstoff er tillatt under stridstilvenningsøvinger (jfr pkt ). Ildmarkering skal foregå etter bestemmelsene i pkt For stridstilvenningsøvinger gjelder spesielt at markeringsladning ikke skal være større enn 0,1 kg. Det skal være minst 10 m mellom sprengningsgropene. Avyring må ikke skje mens det skytes eller umiddelbart etter skyting over ladningene eller deres nærhet. Det er bare tillatt å avfyre en ladning om gangen. Avfyring må bare foregå når personellet kan ses klart fra avfyringssted og våpen. Før øvingen tar til, kontrolleres at sprengningsgropene er laget som beskrevet i pkt , og at der ikke finnes ting som kan skade personell (stein, kvist o l). Kap2 Rev 01 71

76 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 72 Rev 01

77 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 3 SKYTING ALLE VÅPEN 3.1 SKYTING Kap3 Figur: 3.1 Angripende Leopard Beskyttelsesutstyr Øyebeskyttelse Øyebeskyttelse bør nyttes ved all skyting med hånd og avdelingsvåpen, samt all bruk av granater. Godkjent øyebeskyttelse er: Utleverte vernebriller Utleverte snø/støvbriller Nattoptikk Vernemaske Øyebeskyttelse skal nyttes ved all skyting med hånd og avdelingsvåpen, samt all bruk av granater: Ved tosidig bruk av løsammunisjon og Simunition Hørselvern Dobbelt hørselvern skal benyttes ved all skyting, samt all bruk av granater. Dette gjelder normalt for alt personell innenfor 100 meter, se pkt Unntak fra dette er: Ved mindre, utilsiktede stridskontakter kan den initierende stridskontakt gjennomføres uten hørselvern. Skytteren er selv ansvarlig for så raskt som mulig å ta på seg hørselvern. Ved bruk av røyk gass og branngranat. Rev 01 73

78 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Bruk av hjelm Hjelm skal benyttes (med hakerem festet) av alt personell: som befinner seg innenfor farlig område ved sprengningstjeneste, minetjeneste og bruk av stridsgranater. Unntak kan gis dersom man oppholder seg i sikker dekning som befinner seg innenfor farlig område 1 ved skyting med Javelin som befinner seg i nærområdet under tosidig øving med øvingsgranat og flashbang innenfor 100 m av bombekaster (under skyting) 3.2 BEHANDLING AV VÅPEN OG AMMUNISJON Figur: 3.2 MITR på trefot Behandling av våpen Våpenreglene 1. Behandle alltid alle våpen som om de er ladd Pek eller sikt aldri på noe du ikke er beredt på å bekjempe. 3. Avsikre våpenet først i det øyeblikk våpenet rettes mot målet. 4. Hold fingeren av avtrekkeren til siktene er på målet og du har til hensikt å skyte. 5. Kjenn ditt mål, hva som er rundt, foran og bak det. Unntak fra våpenreglene Under utdanning, trening og øving kan det gjøres unntak fra regel nr 2, under følgende bestemmelser: 74 Rev 01

79 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Kun etter beordring eller godkjenning av befal Det gjennomføres visitasjon av alle våpen, magasin og utrustning som skal benyttes Kun løsammunisjon eller tørrøving Den enkeltes ansvar Den enkelte er ansvarlig for: å følge våpenreglene å gripe inn overfor behandling og bruk av våpen eller ammunisjon som strider mot gjeldende sikkerhetsbestemmelser Å aldri røre blindgjengere/forsagere eller gjenstander vedkommende ikke kjenner. Ved funn av blindgjengere/forsagere eller ukjente gjenstander skal stedet merkes. Nærmeste overordnede skal øyeblikkelig varsles. Før og under skyting: at den ammunisjon som er mottatt er av riktig type at ammunisjonen er ren og uskadd at feil type eller skadet ammunisjon blir tilbakelevert at våpenet har riktig pipe at riktig rekylforsterker/flammedemper og sluttstykke er montert at løpet er uskadd og fritt for fremmedlegemer (som kan forårsake løpssprengning) Kap3 Utdanning, trening og øving Under utdanning, trening og øving er den enkelte i tillegg ansvarlig for: at man ikke er i besittelse av ammunisjon etter endt utdanning, trening og øving. Dersom man finner ammunisjon skal denne leveres til nærmeste overordnede Under bruk av skarp ammunisjon: å stanse skyting dersom mennesker eller dyr kommer inn i farlig område. Skyteleder er ansvarlig for: å påse at det gjennomføres visitasjon av alt deltagende personell etter all bruk av skarp ammunisjon å påse at utlevering og innlevering av ammunisjon organiseres slik at forskjellige typer ammunisjon ikke blandes å påse at all behandling av våpen og ammunisjon foregår etter sikkerhetsbestemmelsene Behandling av ammunisjon Den enkeltes ansvar Den enkelte er ansvarlig for: at det ikke benyttes ammunisjon som ikke er godkjent for det aktuelle våpen Rev 01 75

80 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser at ammunisjonen ikke nyttes til andre formål enn det den er tiltenkt å ikke adskille ammunisjon eller ammunisjonskomponenter uten tillatelse fra fagansvarlig myndighet (FLO) at ammunisjon av forskjellige typer ikke blandes. Utdanning, trening og øving Under utdanning, trening og øving er den enkelte i tillegg ansvarlig for: å ikke gjennomføre ladningøvelser med skarp ammunisjon unntatt i forbindelse med skyting. Løsammunisjon kan benyttes sammen med skarp ammunisjon under skyteutdanning for å fremtvinge funksjonsfeil ved våpenet. Skytingen skal da følge alle bestemmelser for skarp ammunisjon. 3.3 ENKELTMANNS OG AVDELINGSSKYTING Figur: 3.3 HK Generelle bestemmelser Baneinstrukser All skyting skal foregå innenfor bestemmelsene gitt i instruks for gjeldende bane/felt. Den enkelte bane og anlegg har sikkerhetsmaler som er beregnet ut fra tillatt aktivitet i instruks. Ved behov for nye teknikker, skytemetoder og liknende, skal instruks endres og sikkerhetsmessig klareres ut, før skytingen tar til. Forsvarsbygg (FB) er ansvarlig for å kontrollere at en slik endring er i henhold til gjeldende bestemmelser. Ledelse All skyting skal foregå under ledelse av en kvalifisert skyteleder, etter bestemmelser fastsatt under "Ledelse av aktiviteter" pkt Rev 01

81 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Som hovedregel gjelder at kvalifisert befal kan lede skyting med egen enhet, eller enhet på samme nivå. Det vil si at en troppssjef/troppsersjant kan lede skyting på troppsnivå, og kompanisjef/kompanisersjant kan lede skyting på kompaninivå. Avvik fra denne regelen kan gjøres etter avdelingssjefs vurdering. Skyteutdannelse i patruljenærstrid skal ledes av instruktør som har bestått «patruljenærstrid instruktørkurs». Progresjon i henhold til ferdighetsnivå Det er skyteleders ansvar å kontrollere at ferdighetsnivået er tilstrekkelig til å øke kompleksiteten, eller gå videre i progresjonen. Tørrøving Øvingsleder/skyteleder avgjør hvorvidt en skyteøvelse skal tørrøves før den gjennomføres skarpt (og eventuelt i hvilket omfang). Dette baseres på øvende avdelings faktiske utdannings/treningsnivå, samt rådende vær, føre og lysforhold. Kombinasjon av nærkamp og skyting Overgangen mellom nærkampteknikker og skyting krever nøye planlegging og sikkerhetsfokus. Det er ikke tillatt å kombinere nærkampteknikker mot levende motstandere og skarp (les: dødelig) ammunisjon. Kap3 45gradersregelen Alle våpen (ammunisjon) har egne sikkerhetsmaler, som beskriver hvilken minimumsvinkel man må ha mellom skyteretning (siktelinjen) og andre egne. Malene ligger som vedlegg til UD 21. Felles for alle sikkerhetsmalene er at rikosjettvinkelen (?, se vedlegg 1) er 45. Det vil si at fra første mulige nedslag (Dmin) skal det ikke være egne innenfor 45 graders vinkel av skyteretningen. Første mulig nedslag bør i mange tilfeller regnes som 0 meter, dersom det eksempelvis er usikker maskeklaring. Ved liggende skytestilling i mørke kan man si at det er en generell usikkerhet knyttet til om skytteren har maskeklaring for våpenet, og man bør derfor anslå første mulig nedslag til 0 meter. Under skyting med hånd og avdelingsvåpen skal det normalt ikke være andre egne innenfor 45 graders vinkel av skyteretningen, regnet ut fra våpenets løpsmunning. Unntak fra regelen som åpner for en skytevinkel mindre enn 45, men større enn sikkerhetsmalen: Dersom det er sikker dekning (for den aktuelle ammunisjonstype) mellom skytteren og andre egne. Ved over og forbiskyting, etter de gitte sikkerhetsbestemmelser (pkt ). Rev 01 77

82 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: gradersregelen Ild og bevegelse Ild og bevegelse All skyting som innebærer at et element (person/kjøretøy) gir dekningsild fra en posisjon mens et annet element flytter, betegnes som ild og bevegelse. Før ild og bevegelse gjennomføres skarpt, skal skytteren beherske våpenreglene, samt ha utvist tilstrekkelig situasjonsbevissthet (hvor andre skyttere/enheter befinner seg) under tørrtreningen. Under ild og bevegelse med skarp ammunisjon skal øvingsleder/skyteleder påse at: Det er tilstrekkelig antall sikkerhetskontrollører til å holde oversikt over alle bevegelige enheter. Normen er en sikkerhetskontrollør per bevegelige enhet, men dette bestemmes ut fra avdelingens treningsnivå, øvelsens kompleksitet og de rådende forhold. Sikkerhetskontrollørene er utdannet/kvalifisert/kompetent til å være sikkerhetskontrollør. Sikkerhetskontrollørene er plassert og utstyrt slik at de kan stanse skytingen umiddelbart idet en farlig situasjon oppstår. Dette medfører at alle kontrollører 78 Rev 01

83 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. bør ha fløyte og internsamband, i tillegg til det som er beskrevet i pkt Normalt skal øvingsleder og sikkerhetskontrollører bære samband som ligger på øvende enhets nett, slik at de har samme situasjonsforståelse som øvende avdeling, samt mulighet til å bryte inn ved behov. Skyting i mørke og under forhold med lite lys Skyting i mørke og skumring stiller økte krav til sikkerhetsapparatet. Normalt skal en skyteøvelse gjennomføres i lyse før den gjennomføres i mørke. I tillegg til bestemmelsene for ild og bevegelse gjelder følgende: Alt deltagende personell/enheter (inkludert sikkerhetskontrollører) skal være merket med lyskilde (lightstick). Dersom ikke ALLE sikkerhetskontrollører eller øvende personell har nattoptikk, skal det benyttes lightstick med synlig lys. Dersom alle har nattoptikk, kan det benyttes IRlightstick. Sikkerhetsstopper/ rettemidler skal nyttes for avdelingsvåpen når det anses nødvendig Sikkerhetskontrollørene skal utrustes med nattoptikk dersom forholdene krever det for å oppnå visuell oversikt over bevegelige enheter Samtlige sikkerhetskontrollører skal ha lykt med hvitt lys Over og forbiskyting med hånd og avdelingsvåpen Generelt Over og forbiskyting innebærer et kontrollert avvik fra 45 gradersregelen. Det kan være aktuelt i operasjoner, og bør derfor øves med de samme bestemmelser. I tillegg kan det gjennomføres som stridstilvenning, hvor målet er å tilvenne soldaten til stridsfeltet. Stridstilvenning er en spesiell type skyting som krever god planlegging samt en rekke praktiske sikkerhetstiltak. Over og forbiskyting er etter de følgende retningslinjer tillatt ved avdelinger som har tilfredsstillende ferdighet i behandling av våpen og opptreden som avdeling. Avdelingssjef har myndighet til å vurdere dette. Det er forbudt med over og forbiskyting: med pistol, GUR og panservernvåpen Kap3 med underkalibrert ammunisjon Ustabile og stabile våpenplattformer Ustabile plattformer defineres som «håndholdt eller ved bruk av tofot». Stabile plattformer defineres som «fastmontert eller ved bruk av trefot». Kjøretøymontasje regnes som fastmontert. Sikkerhetskontrolløren Under utdanning, trening og øving skal sikkerhetskontrollører ved skytterne påse at forutsetningene for over og/eller forbiskyting er ivaretatt. Sikkerhetskontrollører ved avdelingen det skal skytes over/forbi er ansvarlig for at de ikke beveger seg inn i forhåndsdefinert farlig område. Rev 01 79

84 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Forbiskyting Forbiskyting er tillatt under følgende forutsetninger: Målene det skytes mot ligger bortenfor andre egne (forbiskytingsstedet). Første mulige nedslag skal ligge så langt frem at rikosjettvinkelen (45 ) blir bortenfor andre egne. Dersom skytteren vet med sikkerhet hvor andre egne befinner seg, kan vinkelen reduseres til 200 streker (11,25 ). «Vet med sikkerhet» kan være enten fysisk observasjon i skyteøyeblikket, eller tilstrekkelige ildkoordingeringstiltak mellom skytter og de det skal skytes forbi. Ved bruk av sikkerhetsstoppere i side kan vinkelen mellom forbiskytingsstedet og kulebane reduseres til 100 streker, men likevel ikke mindre enn 6 meter. Overskyting med ustabile plattformer Overskyting med ustabile plattformer tillates under følgende forutsetninger: Samtlige våpen som nyttes skal være innskutt. Siktelinjen skal være minst 100 streker (men ikke under 5 m) over overskytingspunktet (avdelingen). Vinkelen (avstanden) måles fra bakken. Dersom bakken er skogbevokst, skal siktelinjen gå minst 100 streker (likevel ikke under 5 m) over høyeste tretopp eller lendegjenstand. Det skal nyttes sikkerhetsstopper i høyde og side (faste linjer) for å hindre at siktelinjen ufrivillig senkes eller at våpenet kommer kan virke utenfor designert sektor. Disse skal kontrolleres underveis. Denne kontrollen skal gjennomføres ved ildavbrudd. Skytter skal vite med sikkerhet hvor andre egne befinner seg. «Vite med sikkerhet» kan være enten fysisk observasjon i skyteøyeblikket, eller tilstrekkelige ildkoordingeringstiltak mellom skytter og de det skal skytes forbi. Under utdanning, trening og øving gjelder i tillegg følgende bestemmelser: Skytter skal vite med sikkerhet hvor andre egne befinner seg. «Vite med sikkerhet» kan være enten fysisk observasjon i skyteøyeblikket, eller tilstrekkelige ildkoordingeringstiltak mellom skytter og de det skal skytes forbi. Våpnene skal kontrollskytes fra den aktuelle skytestilling. Det skal kontrollskytes minst 100 skudd per pipe. Kontrollskytingen skal fastslå spredningen i høyde. Laveste treff i spredningsbildet skal nyttes ved fastsettelse av overskytingshøyden. Under kontrollskytingen skal det også kontrolleres om det forekommer kulesprengninger, kulbutering eller andre uregelmessigheter. Forekommer dette, må vedkommende våpen og ammunisjon ikke nyttes. Våpnene skal ikke benyttes til annen aktivitet mellom kontrollskyting og selve gjennomføringen. 80 Rev 01

85 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Overskyting med stabile plattformer Overskyting med stabile plattformer tillates med de samme bestemmelser som ustabile plattformer, med følgende unntak: Siktelinjen skal være minst 70 streker (men ikke under 5 m) over overskytingspunktet (avdelingen). Vinkelen (avstanden) måles fra bakken. Dersom bakken er skogbevokst, skal siktelinjen gå minst 70 streker (likevel ikke under 5 m) over høyeste tretopp eller lendegjenstand Stridstilvenningsøvelser De øvrige bestemmelsene for over og forbiskyting skal følges dersom ikke andre bestemmelser er gitt nedenfor. Over og forbiskyting tillates i forbindelse med stridstilvenning under følgende forutsetninger: Det farlige områdets grenser i side og dybde skal være angitt for sikkerhetskontrollører og skyttere. Skyteseriene skal ikke overstige 8 skudd. Det skytes maksimalt med 4 våpen samtidig. Dersom det benyttes mer enn ett våpen, skal hver skytter tildeles en ildsektor. Ildsektorene skal ikke overlappe Kap3 hverandre i det område overskyting pågår. Siktelinjen til overskytingspunktet og målet det skytes mot, skal være lik eller større enn vinkelen i tabellen nedenfor: (vinkelen måles fra bakken, eller fra høyeste tretopp/ lendegjenstand) Stridstilvenning på hold under 100 meter tillates under følgende forutsetninger: Ved bruk av signalpistol skal denne også kontrollskytes med tiltenkt ammunisjon (LOT) i forkant, for å definere laveste tillatte siktepunkt Overskytingshøyden skal være minimum 3 meter fra krypende personell. Overskytingshøyden regnes fra det høyeste sted (bakkehinder) som personell skal krype eller åle over, til laveste treff i spredningsbildet. Finnes det gjenstander som stikker høyere opp, skal overskytingshøyden regnes fra disse. Dersom det er fysisk mulig for personellet det skytes over å forflytte seg oppreist, skal overskytingshøyden være 3 meter over hodehøyde (2 meter personhøyde=5m). Forbiskyting Forbiskyting er tillatt med både stabile og ustabile plattformer (gevær, automatgevær, maskingevær og mitraljøse). Bestemmelsene for overskyting gjelder også for forbiskyting, med følgende tillegg: Målene det skytes mot, skal ligge bortenfor forbiskytingsstedet. Vinkelen (avstanden) mellom forbiskytingsstedet og kulebane skal være minst 100 streker (likevel ikke mindre enn 6 m). Det skal benyttes sikkerhetsstopper i side og høyde (faste linjer), og de skal kontrolleres underveis. Denne kontrollen skal gjennomføres ved ildavbrudd. Rev 01 81

86 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 3.4 SKYTING MED HÅND OG AVDELINGSVÅPEN Figur: 3.5 Skyting med 12,7mm mitraljøse på 3fot Generelle bestemmelser Sikkerhetsmaler Detaljer omkring konstruksjon av sikkerhetsmaler er beskrevet i vedlegg 1 "Konstruksjon av maler for direkteskytende våpen " og verdier for de enkelte våpentypenes maler se vedleggene 15, 16, 17, 18 og 19. "Inngangverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal". Eksemplarer av utregnet mal til bruk ved planlegging skal gjøres tilgjengelig av Forsvarsbygg (FB) lokalt. Andre retningslinjer Våpentekniske reglement og utdanningsdirektiv gir retningslinjer for bruk av ammunisjon (hånd, avdelingsvåpen og ammunisjon). Skytefeltinstruks gir spesielle retningslinjer tilpasset stedegne forhold. Ansvarlig skyteleder skal påse at gitte retningslinjer følges. Avstand mellom skyttere Under skyting med våpen med kaliber mindre enn eller lik 12,7mm er avfyring ikke tillatt når sidemannens øre er nærmere våpenmunningen enn 1 meter. Unntak fra dette kan gis ved bruk av signaturdemper, da kan avstanden reduseres til 50 cm. Kontroll av nedslagsfelt Nedslagsfelt for prosjektiler som kan bli nærmere enn 20 meter fra eget personell skal forhåndskontrolleres, slik at det sikres mot eventuelle rikosjetter eller andre fragmenter som kan skade eget personell. Fare for selvantennelse Ved automatvåpen som er blitt så varme at fare for selvantennelse foreligger, skal Rev 01

87 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser våpenet tømmes før 10 sekunder er gått. Lar dette seg ikke gjøre, skal man vente minst 5 minutter før tømming finner sted. Kortholdsammunisjon Kortholdsammunisjon skal behandles som skarp ammunisjon og må ikke under noen omstendighet brukes som eller blandes med løsammunisjon. Løsammunisjon Dersom det ikke er montert rekylforsterker på våpen med kaliber opp til og med 12,7 mm, er minste skyteavstand med løsammunisjon mot personell 20 meter. Ved bruk av ovenfor nevnte løsskytingssystemer skal øyebeskyttelse også nyttes av skytter. Dersom godkjent rekylforsterker er montert på våpenet, og alle deltagere benytter øyebeskyttelse, gjelder følgende sikkerhetsavstander: Simunition øvingssystem Simunition øvingssystem er et samlebegrep for både våpen, våpeninnlegg og ammunisjon. Tosidig trening kan gjennomføres med Simunition FX under følgende bestemmelser. Kap3 Skyteleder Skyteleder for øving med Simunition skal ha gjennomført utdanning fastsatt av fagansvarlig. Skyteleder skal i tillegg til de normale oppgaver: Påse at Simunition ammunisjon ikke blir blandet med annen ammunisjon Påse at ubeskyttet personell ikke uhindret kan ta seg inn i farlig område. Ammunisjon Simunition FX (mykt farge stoff): Brukes til tosidig trening Simunition CQT (hard plast): Brukes kun til ensidig trening Simunition Securiblank (kun drivkraft): Brukes for å simulere våpeneffekt under tosidig trening Simunition FX ammunisjon er ferskvare med holdbarhetsdato. Ammunisjon skal lagres i 20 grader. Fargestoffet vil gradvis tørke inn. Ammunisjon som er tørket inn skal ikke benyttes ved tosidig øvelser. Denne ammunisjon kan benyttes ved ensidig trening. Ved bruk i temperaturer under 5 grader må øvingsleder kontrollere at ammunisjon ikke er blitt for hard jevnlig. Farlig område Farlig område er definert til en radius på 75 meter. Sikker dekning (som vegger) vil naturligvis kunne begrense denne. Beskyttelsesutstyr Alt personell som befinner seg innenfor det farlige området skal minimum benytte øyebeskyttelse. Personell som aktivt skal delta i tosidig øving skal i tillegg benytte: hjelm Rev 01 83

88 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. ansiktsmaske halskrage suspensorium hansker heldekkende uniform (minimum to lag) Beskyttelsesutstyret skal ikke fjernes før øvingen er stanset. Dersom noen føler ubehag med utstyret, eller ser andre som har tatt av beskyttelsesutstyret, kan også øvende personell beordre stans i øvingen ,7 mm MITR Spesielle bestemmelser for MPammunisjon For skyting med 12,7mm Multipurpose (MP, MPT) og APS ammunisjon gjelder spesielle bestemmelser for skyting mot bakkemål og luftmål. Prosjektilet er å regne som en blindgjenger dersom det ikke omsettes ved anslag. Nedslagsfeltet for skyting mot bakkemål skal være et blindgjengerfelt, fortrinnsvis med hardt underlag for å øke muligheten for omsettning. Minste tillatte skyteavstand (A min) med skarp ammunisjon (MP, MPT og APS) mot godkjente bakkemål er 100 meter. Skyting mot luftmål skal foregå i godkjente skytefelt der nedslaget er over sjø mm granatutskytningsrør (GUR) Sikkerhetskontrolløren Under utdanning, trening og øving skal sikkerhetskontrolløren skal påse at: Skytteren opptrer i henhold til våpenreglene Ved uerfarne skyttere, skal i tillegg sikkerhetskontrolløren påse at: munningen på granatrøret er fri for snø og smuss granaten har fri bane til målet, spesielt med tanke på at våpenet har bæring. Skytteren Skytteren er ansvarlig for: Å følge våpenreglene At munningen på granatrøret er fri for snø og smuss At granaten har fri bane til målet, spesielt med tanke på at våpenet har bæring. Forflytning med ladd våpen Det er tillatt å rykke fram med våpenet ladd og sikret. Unntak fra denne regelen er når våpenet ikke er montert på HK416, da skal GUR lades når man er i stilling og har til hensikt å skyte. Dersom det ikke gjennomføres skyting, skal våpenet tømmes før videre fordlytning. Spesielle bestemmelser for sprenggranat Skyting med sprenggranat krever godkjente blindgjengerfelt. Sprenggranaten har en innebygget selvødelegger som setter av granaten etter ca 8 sekunder. Dersom denne fungerer og granaten sprenges, regnes den ikke som en 84 Rev 01

89 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. blindgjenger. Ved eventuelle blindgjengere i feltet skal øvingsleder registrere hvor disse har landet, og melde dette til den ansvarlige for skytefeltet umiddelbart etter skyting. Ikke avfyrte granater (grunnet klikk) skal behandles som blindgjengere, og skal ikke tas ut av våpenet før det har gått minst 1 minutt Kruttgasser Kullosforgiftning Kap3 Figur: 3.6 Kruttrøyk i fm skyting Ved skyting fra overdekkede og innebygde stillinger, kjøretøyer, stridsvogner o l kan kruttgassen forårsake kullosforgiftning. Ved øvingsskyting skal en derfor iaktta følgende dersom det er fare for kullosforgiftning: eventuelt ventilasjonsanlegg (luke) skal være i funksjon (åpen) så snart det er mulig, skal en foreta fullstendig utluftning stillingen og/eller kjøretøyet må under ingen omstendighet låses eller stenges innenfra Vanlige filterpatroner for vernemaske beskytter ikke mot kullos. For innendørs skytebaner gjelder egne bestemmelser iht. miljølovgivning, dette skal være regulert i instruksen for banen. Helseforebyggende tiltak Helseforebyggende tiltak relatert til skyting med blyfri ammunisjon 5,56mm NM255/256, samt blyholdig ammunisjon: Skyting tillates kun på utendørsbaner eller på innebygde/overbygde standplasser med bruk av godkjent ventilasjon. Ved indikasjoner på helseplager skal skyting umiddelbart stanse. Skyteleder vurderer situasjonen og bestemmer om skyting kan fortsette. Personell som har fått påvist plager, skal framstilles for helsepersonell. Det skal tas skytepause en gang i timen. Rev 01 85

90 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Under skyting på innebygde/overbygde standplasser skal den totale skytetiden pr normal arbeidsdag (8timers dag) normalt ikke overskride 4 timer Skyting mot stålmål Generelt Skyteleder er ansvarlig for all bruk av stålmål, herunder å følge alle de påfølgende punktene. Skyteleder er videre ansvarlig for at alle deltagere er kjent med prosedyren og sine plikter og ansvar. Samtlige tilstedeværende skal så lenge skyting pågår benytte briller som beskytter mot fragmenter. Briller kan kun tas av på skyteleders ordre. Skyteleder skal kontrollere at ammunisjonen er av korrekt type før skytterne starter å fylle magasiner. Det tillates ikke flytting mellom ulike standplasser/baner med fylte magasiner med mindre samme ammunisjon benyttes på alle standplasser/baner. Ammunisjon med høyere rikosjettfare enn den som skal brukes under skytingen skal ikke være tilgjengelig på standplass. Eksempelvis skal ikke ammunisjon med stålkjerne være tilgjengelig dersom banen er rigget for bruk av frangible. Kalibere og ammunisjonstype Alle håndvåpenkalibere i rifle, pistol og hagle kan benyttes mot stålmål, med følgende unntak: Hagle kal. 12 med stålhagl da det gir svært høy rikosjettfare Hagle kal. 12 slugs ødelegger standard stålmål og benyttes kun på «utskutte» mål på avstand over 75 meter. 12,7 mm, alle ammunisjonstyper, da disse ødelegger standard stålmål. Panserbrytende ammunisjon, alle kalibre ødelegger standard stålmål og gir økt rikosjettfare. Kan kun benyttes på «utskutte» stålmål på avstander over 200 meter. Ammunisjon til bruk på stålmål finnes generelt i tre varianter, som har ulike egenskaper og sikkerhetsavstander: Frangible er den primære ammunisjon for bruk på stålmål på grunn av dens begrensede rikosjettfare. Ulike typer frangible ammunisjon har ulike egenskaper. Denne prosedyren baserer seg på bruk av 5,56 mm Federal BC og 9 mm Speer Lawman. Eventuelle andre ammunisjonstyper må testes før bruk for å verifisere at de ikke gir økt rikosjettfare. Blyholdig, mantlet ammunisjon. Sekundær ammunisjon for bruk på stålmål. Begrenset rikosjettfare (få store, høyhastighetsfragmenter). Gir bly og mantelfragmenter i området under/rundt målene. Ammunisjon med stålkjerne. Siste valg for skyting på stålmål. Økt rikosjettfare (større fragmenter med høyere hastighet). Gir stål og mantelfragmenter i et større område under/rundt målene, samt fare for tilbakekast. 86 Rev 01

91 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Minimum skyteavstander Frangible Blykjerne Stålkjerne 4,6 mm 0,5 m 5m 100 m 9 mm 0,5 m 10 m 100 m 5,56 mm 0,5 m 50 m* 100 m 7,62 mm 2m 25 m 150 m m** 50 m** 200 m Kal m*** 5 m*** Ikke tillatt * 5,56 blyammunisjon med SS109prosjektil har en herdet stålpenetrator som gir en økt rikosjettfare. Ren blykjerneammunisjon har minimumsavstand 10 meter. **.338 bør ikke benyttes på kortere avstand enn 200 meter for å unngå skade på målene *** Gjelder kun for ammunisjon med hagl (trap/skeet/buckshot). Kompakte prosjektiler (slugs/hatton) bør ikke benyttes mot stålmål fordi de ødelegger målene. Kap3 De oppgitte minimumsavstandene er absolutte. Ved å øke avstandene vil man redusere rikosjettfare ytterligere, samt redusere slitasjen på målene. Målenes tilstand korte/lange hold Alle målene skal inspiseres av skyteleder før bruk for å avdekke faktorer som kan øke risikoen. Dette gjelder primært ujevn overflate. Stålmålene skal ideelt ha en helt jevn overflate for å unngå rikosjettfare. Dersom målene blir beskutt med ammunisjon med stålkjerne eller med annen ammunisjon på svært kort hold vil det lages hakk i fronten av målplaten. Mål som har hakk eller ujevn overflate skal ikke benyttes på korte hold, uavhengig av kaliber og ammunisjon. Kasserte/farlige mål benyttes til langholdsskyting (>100 meter) og merkes på baksiden med «LR» for «Long Range». Rikosjetter Rikosjettene fra målene går i hovedsak ut tilnærmet parallelt med flaten på målet. Det skal tilstrebes å plassere målene slik at de står rett mot skytteren. Dersom målene får stor vinkel til skytteren vil det kunne gi redusert knusing av prosjektilet, noe som øker faren for rikosjetter. Frangible ammunisjon gir et minimum av rikosjettfare. Prosjektilene går i oppløsning ved treff i stålmålene, og blir redusert til «metallpulver». Disse små fragmentene har likevel en viss energi som kan påføre skade ved feil bruk. Totalt sett gir frangible en betydelig redusert risiko, og er derfor den primære ammunisjonstypen for bruk på stålmål. Figurene under viser risikosonen for skyting med frangible mot stålmål. Utenfor de oppgitte maksimalavstandene vil gjennomslagskraften til fragmenter være redusert til et nivå der det er minimal fare for skade. Platene henger slik at de danner 65 vinkel med horisontalplanet. Rev 01 87

92 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: Risikosoner for skyting på stålmål med 5,56 Federal BC: Ca 15 til hver side med en maksimal rekkevidde på 200 cm. Figur: 3.8 Risikosoner for skyting på stålmål med 9 mm Speer Lawman: Ca 7 til hver side med en maksimal rekkevidde på 250 cm Effekt av slitte plater Ref. punkt : Dersom stålmålene blir slitt, vil farlig avstand øke. Etter noen 1) Figurer og data for risikosoner er hentet fra FFIrapportene 2012/00834 (9 mm) og 2012/02380 (5,56) 88 Rev 01

93 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. tusen treff, spesielt med tyngre kalibre, vil overflatene på stålmålene få små hakk, og hele platen vil begynne å bues (kantene vender bort fra skytteren). Effekten av dette kan ses i figurene under. Kap3 Figur: 3.9 Risikosoner for skyting på slitt stålmål med 9 mm Speer Lawman: Farlig område øker fra 250 cm til 400 cm Figur: 3.10 Risikosoner for skyting med stor sidevinkel på slitt stålmål med 9 mm Speer Lawman: Farlig område øker til 800 cm Rev 01 89

94 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Oppsett og vinkler Stålmålene skal plasseres og skyteøvelsene planlegges på en slik måte at skyteretningen blir mest mulig vinkelrett på målene. Utgangsvinkelen på fragmentene må tas med i plassering av målarrangement. Det betyr at banen må tilfredsstille tilstrekkelig oppfang av disse fragmentene, eventuelt må det være en avstand i side tilsvarende minst tre ganger minimums skyteavstand. Dersom flere stålmål benyttes på samme standplass skal de plasseres enten på linje eller med minimum 1 meters avstand i dybde. Dette for å unngå at rikosjetter treffer et annet mål og dermed endrer vinkel kraftig. Skytterne har også ansvar for å være bevisst sin posisjon i forhold til målene, og ikke beskyte mål som står i feil vinkel, ref. sikkerhetsregel 5: «Kjenn ditt mål hva som er rundt, foran og bak det». Figur: 3.11 Sikker plassering av flere mål på linje 90 Rev 01

95 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.12 Kap3 Sikker plassering av flere mål forskjøvet i dybde Figur: 3.13 Farlig plassering av flere mål IKKE TILLATT Underlag Underlaget skal være av en slik art at det ikke gir økt rikosjettfare. For frangible er det hensiktsmessig med et hardt underlag som betong eller tilsvarende som fanger opp fragmentene. Ved fjerning av metallstøv fra frangible skal tilstrekkelig Rev 01 91

96 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. verneutstyr benyttes for å unngå metallforgiftning. For skyting på stålmål med annen ammunisjon enn frangible skal flatt, mykt (jord/sand/grus) underlag brukes. Underlag med harde flater som skrår mot skytterne (for eksempel større steiner) skal unngås. Ved rikosjettfremmende underlag skal minimumsavstanden til målene økes Signaturdemper Bruk av signaturdemper tillates etter følgende bestemmelser: Godkjent signaturdemper kan monteres på HK416, HK417, MP7 og MRAD. Etter første gangs montering av demperen skal det kontrolleres at demperen er i linje med løpet. Etter all montering skal det kontrolleres at demperen sitter helt fast, at det ikke er slark mellom våpen og demper. Frangible ammunisjon skal ikke nyttes, fordi fragmenter vil ødelegge demperen. Demperen vil etter et begrenset antall skudd bli svært varm. Skytteren må derfor utøve forsiktighet for ikke å påføre brannskader på seg selv, andre eller materiell. Under utdanning, trening og øving gjelder følgende bestemmelser. Våpenet skal alltid være tømt og kontrollert før montering av demperen Jevn skuddbelastning er maksimalt 15 skudd per minutt. Ved hurtig skuddbelastning (> 15 per minutt) skal våpen og demper avkjøles etter 90 skudd. Skyting kan gjenopptas når demperen er kald nok til at den kan berøres med bar hånd. Avkjøling skal skje ved luftkjøling. I strid kan demperen avkjøles med vann. Dersom signaturdemperen blir så varm at den endrer farge (gløder), skal skyting avsluttes, og sluttstykket låses i bakre stilling. Dette på grunn av fare for skade på demper, samt fare for overoppheting av våpenet med følgende «cookoff». Våpenet skal tømmes før eventuell innvendig fukting av signaturdemperen. Pistol Bruk av pistol tillates etter følgende bestemmelser: Hylster skal alltid benyttes ved bæring av pistol. Bæring av pistol i magasinlomme eller stukket ned i buksen/beltet er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å benytte hylster med pekefingerutløste låsesystemer, grunnet økt risiko for vådeskudd. 92 Rev 01

97 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser SKARPSKYTTERE OG SKARPSKYTTERVÅPEN Godkjente skarpskyttere Forsvarets definerte nivåer for skarpskyttere, med tilhørende krav til utdanning er følgende: Bruker kurs Hk 417 og/eller 12,7 MØR Grunnleggende skarpskytter utdanning/marksman Videregående skarpskytter utdanning Skarpskytter spesialist Skarpskytter instruktør Skarpskytter hovedinstruktør Skarpskytter mesterinstruktør Personell som har gjennomført utdanning før 2017 vil konverteres slik: Kap3 Tidl. Kurs nivåer Ny nivå betegnelse Skarpskytterkurs nivå 1 eller Fagkurs 1 (HV) Tilsvarer Bruker kurs Hk 417 og/eller 12,7 MØR og Grunnleggende skarpskytter utdanning/marksman g Skarpskytterkurs nivå 2 eller Fagkurs 2 (HV) Videregående skarpskytter utdannin Skarpskytterkurs nivå 3 Skarpskytter spesialist (med forbehold att det er gjennomført etterutdanning på MRAD.338) Godkjente skarpskyttervåpen Følgende våpen defineres som skarpskyttervåpen: Hk 416 med Elcan 14, M995 nattkikkertsikte eller S&B PM IIsikte Hk 417 med S&B PM II sikte MRAD.338 med PM II sikte 12,7 MØR med PMII eller Hensholdt sikte. Andre kombinasjoner av skarpskyttervåpnene HK417, MRAD, 12,7 MØR og sikter skal ikke gjennomføres uten godkjenning fra FLO og fagansvarlig ved HVS Forbiskyting Skarpskyttere kan gjennomføre forbiskyting etter følgende bestemmelser: Skarpskytterne skal ha fullstendig maskeklaring helt frem til forbiskytingspunktet. Skytter og spotter skal være godkjent etter gjeldende utdanningsprogram for Forsvarets skarpskyttere. Personell som kun har gjennomført brukerkurs skarpskyttervåpen HK417/12,7MØR skal forholde seg til de normale regler for forbiskyting. Maksimal vindhastighet ved skytteren er 10m/s (90 grader på skyteretningen) Rev 01 93

98 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Det er kun tillatt å bruke helmantlet, stålfri ammunisjon i alle kaliber, med tanke på splint og rikosjettfare Kontrollskyting bør gjennomføres i forkant av trening og øving. Tabellen angir tillatt sikkerhetsvinkel mellom mål og forbiskytingsstedet. Vinkelen reguleres ut ifra bestått godkjent utdanningsnivå. Dette danner grunnlaget for alle sikkerhetsvinkler på avstander under 1000 meter. Sikkerheten ivaretas ytterligere ved at maksimalt tillatt skyteavstand til målet reguleres av skytterens nivåklassifisering. Sikkerhetsvinkler i streker/meter: 94 Rev 01

99 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap3 Figur: 3.14 Tillatt sikkerhetsvinkel mellom mål og forbiskytingsstedet Rev 01 95

100 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Tabellen forutsetter at våpenet og ammunisjonen som benyttes tilfredsstiller presisjonskravet til under 1 MOA Skyting med skarpskyttervåpen Skyting fra bevegelig plattform Ved skyting fra bevegelig plattform, herunder båt, helikopter, kjøretøy så skal våpenet være sikret til skytter eller farkost på en slik måte at det ikke vil falle av eller ut av farkosten. Ved skyting fra helikopter skal det benyttes hylsefanger og signaturdemper. Ved skyting fra bevegelig plattform skal skytter ha gjennomført utdanning/ kurs som skal godkjennes via fagansvarlig. Skytingen skal godkjennes av farkostens sjef. Skyting fra improviserte skytestillinger Ved skyting skal primært reglementert primærskytestilling for skarpskytter benyttes. Når en skytter skal skyte fra en improvisert skytestilling skal vedkommende tilstrebe og ha 3punkt støtte på våpen (fremre skytestøtte, bakre skytestøtte og kolbe). Ved bruk av improviserte skytestøtte skal støtten ikke presse på løpet. Dette vil medføre treffpunkt forandring på våpenet. Ved bruk av improviserte skytestøtte skal støtten ikke presse for hardt på forskjefte, dette vil medføre at løpet påvirkes og dermed treffpunktet. Ved bruk av makker sin skulder som støtte, skal signaturdemper nyttes, og makkeren skal benytte vernebriller. Ved alle improviserte skytestillinger er skytteren ansvarlig for å vurdere egen treffsikkerhet relatert til sikkerhetsvinkel til andre egne. Tabellen angir minimum tillatte sikkerhetsvinkel ved skyting, men skytter må selv vurdere de faktiske forhold og tilpasse vinkelen til dette. Skyting fra feltstillinger Ved skyting fra ildstillinger hvor skytter, våpen eller annet materiell kan falle/skli avgårde skal materiell og personell sikres på en hensiktsmessig måte. Slike ildstillinger kan være tak, bratt lende, stilas o.l. Skuddbelastning skarpskyttervåpen HK417 er anskaffet som ett skarpskyttervåpen, og skal ikke benyttes som en angrepsrifle. Hk417 skal benyttes med kikkertsikte S&B PM II. Unntaket er i en slik en kritisk situasjon hvor skytter må ha ett høyt ildvolum for å forsvare seg selv eller andre. Det enkelte våpenreglement angir tillatt belastning. Våpenet vil ha permanent skade på pipen dersom flammedemper og/eller deler av pipen skifter farge (blålig/lillafarge). I slike tilfeller vil presisjonen ikke lenger nødvendigvis være til den standard som tilfredsstiller kravene til forbiskyting. Våpenet skal leveres inn til teknisk kontroll for slitasje og presisjonstest. Signaturdemperen vil bli svært varm under skyting. Forsiktighet skal utvises for å unngå brannskade på personell. Hansker bør benyttes for å demontere demper fra våpen. Mirage og målforflytting Ved kraftig mirage i målområdet vil skytteren kunne oppleve en tilsynelatende Rev 01

101 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser målforflytting i siktebilde. Skytteren er ansvarlig for å vurdere om han skal skyte. Dersom våpenet og pipen er varmt, vil skytteren oppleve ett forstyrret siktebilde pga mirage som gjør identifisering av målet vanskelig. Dersom dette skjer, bør skytteren ta en ildpause inntil sikker identifisering av målet kan gjennomføres. Loop hole/skyting fra små hull For å utdanne innen «loop hole»skyting så skal instruktøren være minimum hovedinstruktører. For å gjennomføre «loop hole»skyting så skal skytteren ha gjennomført reglementert utdanning. Når utregningsformelen benyttes, så skal det alltid benyttes en sikkerhetsmargin som er minimum 1 cm i tillegg til våpenets kaliber. Ved øving så benyttes det papplate som simulerer vegg. Skytter/makkerparet er selv ansvarlig for at han har fri bæring/skuddfelt i forkant av dekningen/veggen. Sikkerhetskontrollør skal i tillegg påse dette. Ved loophole skyting gjennom skjerm, skal skjermen være av slik tykkelse/beskaffenhet at det ikke vil påvirke prosjektilet. Under utdanning og trening hvor hensikten med skyting er å teste ut formel, så faller kravet til sikkerhetsmarginen på 1cm bort, så lenge veggen med loopholet er av Kap3 papp. Ildstilling i bygg Skarpskyttere vil gjerne etablere seg på dypet inne i bygget, gjerne flere rom i dybden. Ved skyting fra bygg er skarpskytterne ansvarlig for at de har oversikt over området rundt, slik at annet personell ikke kan gå inn i skuddlinjen. Dette gjelder både innenfor og utenfor bygget under skyting. Dører og vinduer som kan bevege på seg under skuddløsning, bør sikres med kiler, tau, e.l. Under utdanning, øving og trening er i tillegg skyteleder ansvarlig for å etablere de nødvendige sperringer, sikkerhetsposter og sikkerhetskontrollør etter behov og gjeldene instrukser Skyting gjennom skjerm Med begrepet skjem menes det en falskvegg som settes opp i forkant av ildtillingen. Denne skjermen vil normalt være ett myggnett, duk, stoff e.l som skal lage en falsk vegg eller ett skyggeområde foran en ildstilling. Ved skyting gjennom skjerm, så skal den enkelte skytter/spotter verifisere bæring for våpenet i forkant av skjermen før skudd avfyres. Ved utdanning, øving og trening bør i tillegg sikkerhetskontrollør påse dette. Skjermens tykkelse skal ikke overskride 2mm. Evt. må det lages et skyteskår i skjermen. Skyting gjennom glass/vinduer Ved bruk av spesiell ammunisjon som homogene kuler, tactical bondet ammunition ol skal tillatelse hentes inn av materiell eier (FLO) via fagansvarlig mester instruktør ved våpenskolen. Under utdanning, trening og øving i skyting igjennom glass, hvor glasset er i forkant av ildstilling, så skal skytter og spotter benytte heldekkende bekledning og Rev 01 97

102 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser øyebeskyttelse. Close target range Ved innskyting ved bruk av «Close target range» metoden, skal det ikke benyttes måltyper som kan forårsake rikosjetter (innskyting på første krysningspunkt mellom siktelinje og prosjektilbanen, normalt mindre enn 20m). Bruk av termisk sikte Ved bruk av termisk sikte SVIPIR II bør målet alltid verifiseres før det engasjeres. Verifiseringen gjøres med annen dag, natt eller termisk optikk med høyere oppløsning. Eventuelt så kan det benyttes laserpeker hvis situasjonen tillater dette Felttjeneste Ghillie suit Ghillesuitens beskaffenhet vil ofte føre til at tørr vegetasjon vil sitte igjen i drakten, og kombinasjonen med strie/jute og uttørket vegetasjon gjør at ferdsel rundt åpen flamme skal unngås. Røyking av sigaretter o.l. ved bruk av ghillie suite er ikke tillatt. Stalking Før en stalk begynner, skal skarpskytteren alltid forvisse seg om at ruten og ildstillingen ikke vil gå inn i ett farlig område, herunder nedslagsfelt, skytebaner osv. Når skarpskytteren skal gå i FFP (final firing position) under stalking øvelser, skal skarpskytteren forvisse seg om at vedkommende ikke ligger i skuddlinjen til andre skarpskyttere som er innenfor sikkerhetsavstand for bruk av løsammunisjon LYSRAKETTER, AMMUNISJON SIGNALPISTOL OG VARSLINGSBLUSS Nedslagsområde for lysammunisjon Under utdanning, trening og øving skal nedslagsområdet for all lysammunisjon (lysrakett, signalpistol, lysgranat) velges slik at bygninger og lett antennelige materialer ikke finnes innen en avstand av 250 m Håndavfyrt lysrakett Bestemmelser for bruk Raketten skal ha fri bane ved avfyring (klar av trær og busker). Utskytingsrøret skal holdes ved siden av kroppen under avfyring, for å unngå brannskade av bakblåsen. Bruk av lysrakett fra kjøretøy Klargjøring og ildhåndgrep på håndavfyrte lysraketter skal foretas med raketten på utsiden av kjøretøyet/lukekanten. Forsagere Ved klikk skal utskytinganordningen holdes i skyteretningen i minimum 30 sekunder. Forsagere skal behandles slik at den til enhver tid peker i ufarlig retning, i tilfelle forsinket avfyring forekommer. Forsagere skal leveres til kyndig personell for destruksjon. Beskyttelsesutstyr Rev 01

103 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Enkelt hørselvern skal benyttes av skytter samt personell i umiddelbar nærhet Signalpistol Bestemmelser for bruk Kap3 Figur: 3.15 Anbefalt skytestilling for signalpistol Raketten skal ha fri bane ved avfyring (klar av trær og busker). Utskytingsrøret skal holdes ved siden av kroppen under avfyring, for å unngå brannskade av bakblåsen. Bruk av signalpistol fra kjøretøy Signalpistol skal ikke lades inne i eller oppbevares ladd i kjøretøy. Forsagere Ved klikk skal pistolen holdes i skyteretningen i minimum 30 sekunder. Forsagere skal leveres til kyndig personell for destruksjon. Beskyttelsesutstyr Enkelt hørselvern skal benyttes av skytter samt personell i umiddelbar nærhet Varslingsbluss Bestemmelser for bruk Den som monterer varslingsbluss er ansvarlig for at: varslingsbluss bare benyttes utendørs montasjen er tilstrekkelig godt festet brennbart materiale innenfor 0,5 m er fjernet forsagere håndteres korrekt Rev 01 99

104 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Under utdanning, trening og øving er vedkommende i tillegg ansvarlig for at: varslingsblusset plasseres slik at det ikke kan skade personell som utløser det (minimum 2 meter over bakken, fortrinnsvis pekende rett opp) varslingsblusset tas ned etter endt øving Forsagere Ved klikk skal blusset ikke berøres innen 5 minutter. Forsagere skal behandles slik at den til enhver tid peker i ufarlig retning, i tilfelle forsinket avfyring forekommer. Forsagere skal leveres til kyndig personell for destruksjon. Beskyttelsesutstyr Beskyttelsesbriller og enkelt hørselvern benyttes ved montering og demontering HÅNDGRANATER Figur: 3.16 Trening på granatkasting Generelt Virkeområde Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av håndgranater gjelder kun under utdanning, trening og øving. Beskyttelsessutstyr Ved all bruk av strids og øvingsgranater skal alt øvende personell benytte: Ved tosidig øving/trening med bruk av øvingsgranat og flashbang, skal øvingsleder/ sikkerhetskontrollør vurdere behovet for at personell i utsatte stillinger benytter tannbeskytter. Spesielt gjelder dette ved MOUT, samt trening i stillingssystem og grop. Ettersom tannbeskytter begrenser kommunikasjonsevnen, gis det åpning for at det begrenses til kun markører. Farlig område Rev 01

105 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Far l ig rad ius X Målområde Kastegrop Venteplass Hvileområde Figur: 3.17 Kap3 Farlig område for håndgranater Type granat Farlig radius Merknad Stridshåndgranater: GRANAT, HÅND, splint, 150 m DM 61 Forbudt i (delvis) lukket rom og nær vegg/flate pga trykkskaderisiko jfr GRANAT, HÅND, sjokk M m Som pkt over GRANAT, HÅND, sjokk MK3A2 100 m Som pkt over GRANAT, HÅND, sjokk HGR m Disse er ikke forbudt i (delvis) lukket rom GRANAT, HÅND, sjokk,flashbang 5m Som pkt over. Kan settes til 1m hvis pkt følges Type granat Farlig radius Merknad Øvingshåndgranater: GRANAT, HÅND, øving, 10 m DM 78 Kan settes til 1m hvis pkt følges. Ekserserhåndgranater: GRANAT, HÅND, ekser 10 m Kan settes til 1m hvis pkt. Rev

106 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser følges. ser, (alle typer) Brannhåndgranater: GRANAT, HÅND, brann, 10 m (alle typer) Type granat Farlig radius Merknad 5m Forbudt i lukket rom. Vernemaske skal nyttes nærmere enn 5 meter. Gasshåndgranater: GRANAT HÅND, CS, (alle typer) Røykhåndgranater/ Røykbokser: GRANAT, HÅND, RØYK, SPONTAN 10 m Forbudt i lukket rom. GRANAT, HÅND, RØYK, M88 HC 5m Som pkt over GRANAT, HÅND, RØYK, M8HC 5m Som pkt over GRANAT, HÅND, RØYK, RØD M 18 5m Som pkt over GRANAT, HÅND, farget 5 m røyk (alle typer) Som pkt over GRANAT, 76mm, SPON 25 m TAN HC, DM 45 og DM 45 F1 Som pkt over Blindgjengere splint, sjokk og branngranater Ved blindgjengere skal alt personell bli i dekning i 30 minutter. Det skal ikke kastes flere granater på den samme bane i ventetiden. Blindgjengeren skal finnes og sprenges før kasting fortsetter. Flytting av blindgjenger er kun tillatt av personell med sprengningssertifikat kl III. Blindgjengere flashbang, røyk, gass og øvingsgranater Granater som ikke detonerer/avfyrer skal ligge i minst 5 minutter, i tilfelle forsinket avfyring forekommer. Granaten skal deretter behandles forsiktig, og oppbevares slik at den ikke kan forårsake skade. Deretter skal den leveres til kyndig personell for destruksjon. Snødekt mark Ved kasteøving med splint og sjokkhåndgranat på snødekt mark skal snøen enten måkes vekk eller hardtrampes før kasting iverksettes. Merking og bruk av tape på håndgranater Merking av, og bruk av tape på håndgranater skal ikke forekomme. Dette gjelder alle 102 Rev 01

107 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser typer bånd, tape og maling. Merking er å anse som modifisering av granaten og kan hindre riktig virkemåte. Forbudet gjelder for alle typer håndgranater med ladninger og/eller tennere. Sikringssplint Ved bruk av alle granattyper skal sikringssplint tas vare på av kaster til granaten er kastet og detonert Grunnleggende kasteøving med splint og sjokkhåndgranater Personell for ledelse og kontroll Ved grunnleggende kasteøving med splint og sjokkgranat skal normalt følgende personell beordres: øvingsleder / skyteleder sikkerhetskontrollør i hver kastegrop ansvarlig for vente og hvileplass Øvingslederen Øvingsleder/skyteleder skal i tillegg til de alminnelige plikter: påse at alt personell som befinner seg innenfor den angitte sikkerhetsavstand, er i sikker dekning før kasting iverksettes Kap3 påse at blindgjengere sprenges før øving/trening fortsetter. Sikkerhetskontrolløren Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter: oppholde seg sammen med kasteren i kastegropen og stå slik at vedkommende kan gripe inn øyeblikkelig ved feilaktig behandling av håndgranaten kontrollere at kasteren ikke har på seg utstyr som kan være til hinder for kastingen kontrollere klargjøringen av håndgranatene kontrollere at sikringen ikke oppheves før på ordre sørge for at kasteren og en selv følger granatens bane med øynene, slik at de kan se omtrent hvor den vil komme til å bli liggende. Deretter sørge for at begge øyeblikkelig inntar dekning være oppmerksom på at flyvetiden ved særlig høye kast kan gå opp mot tennmekanismens brennetid, slik at sikkerhetskontrolløren i så fall må sørge for dekning tidligere enn normalt i forhold til granatens bane dersom granaten faller ned ved siden av kasteren etter at sikringsstiften er fjernet, skal kasteren og sikkerhetskontrolløren umiddelbart innta forhåndsdefinert dekning Øvrig personell Øvrig personell er ansvarlig for å oppholde seg i anvist sikker dekning (eller utenfor det farlige området) inntil annen ordre gis. Rev

108 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Kastegrop Grunnleggende kasteøvinger med splint og sjokkgranater skal foregå fra forberedt kastegrop. Kasting fra flere groper innen samme farlige område er tillatt på permanente baner, men bare fra en grop av gangen. Kastegropen skal gi sikker dekning for kaster og sikkerhetskontrollør. Behandling av granater Ved grunnleggende kasteøving skal granaten bæres i fiberboksen fram til kastegropen, slik at sikkerhetskontrolløren kan verifisere at soldaten kontrollerer og behandler granaten korrekt Videregående kasteøvinger med splint og sjokkhåndgranater Krav til deltagere Videregående kasteøving er feltmessig kasting og/eller bruk av håndgranat kombinert med stridsdriller. Som minimum for å gjennomføre videregående kasteøving må man ha gjennomført utdanningsprogram for håndgranater og vist at man behersker stridsdriller med bruk av øvingsgranater korrekt over flere gjennomføringer. Deltagerne skal være drillet i prosedyrer for hva de skal gjøre hvis granaten ikke lander i definert nedslagsområde. Spesielle bestemmelser Under videregående kasteøving gjelder følgende spesielle bestemmelser: øvingen skal være gjennomgått på forhånd Det er tillatt å kaste fra naturlige dekninger. Ved utplassering av skiver skal det kontrolleres at det er mulig å kaste på den fra sikker dekning. Ved kasting i mørke skal både de som kaster og sikkerhetskontrollør bruke nattoptikk. Det er kun tillatt å kaste en ny håndgranat etter at foregående granat har detonert. Nedslagsområde for håndgranaten skal være tatt ut på forhånd og oppfylle følgende krav (se figur 3.18 for nedslagsområdets dimensjoner). Det skal være mulig å se hvor granaten blir liggende. Eventuell snø skal være fjernet eller hardtrampet. Det skal ikke være vegetasjon eller gjenstander som kan føre til tilbakekast av granaten. 104 Rev 01

109 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap3 Figur: 3.18 Nedslagsområde Røykgranater Beskyttelsesutstyr Personell som skal utløse eller kaste røyk skal benytte stridsbriller. Spesielt ved bruk av spontan røyk er det fare for utkast av fragmenter og TTC væske. Dersom TTCvæsken kommer i kontakt med øyne, nese, munn eller hud, skal det umiddelbart skylles med rikelige mengder vann i minst 15 minutter. Dersom personell tilsiktet eller utilsiktet oppholder seg i, eller passerer gjennom, et område med røyk, skal vernemaske benyttes. Krav til øvende personell Virkningen av den aktuelle røyktypen skal være kjent for øvende personell. Dette for å være i stand til å vurdere sikkerheten i forhold til egen manøver, og personellets eksponering for røyk. Her henvises det til gjeldende reglement. Røyken som Rev

110 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser utvikles, spesielt HCrøyk, er å anse som giftig. Røykpartiklene kan skade lungeblærene. Det er vanskelig å angi en nedre grense for påvirkningstid eller for konsentrasjon av røyk der en med sikkerhet kan si at røyken ikke er skadelig. Område for bruk av røykgranat Bruk av røyk skal ikke forekomme i lukket eller i delvis lukket rom, unntatt for spesielle øvelser med bruk av røykdykkerutstyr. Utendørs skal røyk nyttes i en slik utstrekning at hensikten oppnås uten at personell kommer til skade. Normalt vil hensikten være å hindre innsyn eller skape skjul, og konsentrasjonen skal ikke være høyere enn nødvendig for å oppnå hensikten. Røyk må ikke legges slik at røyk driver inn over områder hvor det befinner seg sivilt personell eller husdyr. Kasting av røyk fra kjøretøy Ved kasting av røykgranat fra kjøretøy, skal granaten holdes på utsiden av kjøretøyet når sikringssplinten trekkes ut Flashbang og øvingsgranat Sikkerhetsbestemmelser ved tosidig trening Ved bruk av flashbang skal markører stå oppreist for å redusere faren for at granaten detonerer tett inntil kroppen. Dette overstyrer eventuelle bestemmelser om at markører skal legge seg ned når de er «utslått». Personell innenfor øvingsområdet skal ikke fjerne beskyttelsesutstyr før ordren om det gis av sikkerhetskontrollør/øvingsleder. Den som kaster skal tilstrebe å ikke treffe motstanderen fysisk. Dersom en granat lander innenfor 1m fra personell, skal man flytte seg for å oppnå minimum 1 meters avstand. En granat som er kastet skal ikke plukkes opp før den er detonert. 106 Rev 01

111 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 3.8 SEKTORVIRKENDE LADNINGER Kap3 Figur: 3.19 Sektorvirkende ladning M Ladning, sektorvirkende, lett M19 og tung M Detaljer for konstruksjon av sikkerhetsmal og inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal se vedlegg 21 hvis blendering benyttes kan oppgitte avstander reduseres i samsvar med UD 21, vedlegg 9 (Splintene fra ladningen betraktes som prosjektil geværskudd) For sprengning/avfyring av ladningen skal det beordres personell som angitt i UD 21 pkt Ved eventuelle forsagere skal man forholde seg til de bestemmelser som gjelder for det materiell som benyttes til avfyring Standplass for demonstrasjonsskyting av ladning sektorvirkende M19 og M Personell kan oppholde seg bak blenderingen ved sprengning av M19 og M100 i blendering bygd iht fig 3.16 og Minimumsavstand fra personellet til blenderingen er 50 m. Det er ingen restriksjoner angående bruk av avfyringssystem, radiokontrollert (TASS Taktisk Aktiverings og Sikringssystem) i forbindelse med bruk av ladning M19 og M100. Før bruk skal man kode originale koder inn i mottakeren(e). Dette for å unngå at koder fra andre enheter kan ligge i mottakeren(e) Rev

112 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.20 Standplass, sett fra siden 108 Rev 01

113 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap3 Figur: 3.21 Standplass, sett ovenfra Rev

114 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.22 Farlig område i horisontalplanet 110 Rev 01

115 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 3.9 BOMBEKASTERE Kap3 Figur: 3.23 Skyting med BK fra BV Generelle bestemmelser Personell for ledelse og kontroll Under utdanning, trening og øving med skarp ammunisjon skal normalt følgende personell beordres: øvingsleder / skyteleder sikkerhetskontrollør ved hvert våpen Øvingslederen Øvingsleder/ skyteleder er normalt troppsjef. Øvingsleder/skyteleder skal i tillegg til de alminnelige plikter : påse at alt personell som befinner seg innenfor den angitte sikkerhetsavstand er i sikker dekning før kasting iverksettes påse at blindgjengere sprenges før øving/trening fortsetter fastsette stillingsområdet/ manøverområdet for bombekasterne og ildlederlag definere målområdet, og sørge for at det farlige området ligger innenfor tillatte grenser i skytefeltet kontrollere at målområdet er fritt for personell og dyr før skytingen starter, og underveis stanse skytingen dersom fly eller helikopter kommer inn mot det farlige området, dersom nødvendig skal det beordres luftobservasjonspost påse at blindgjengere så langt det er mulig blir registrert etter skyting Rev

116 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Sikkerhetssjefen Sikkerhetssjefen er normalt troppssersjanten eller KObefalet. Sikkerhetssjefen skal i tillegg til de alminnelige plikter: markere målområdet med øvre og nedre høydebegrensning for skytingen, samt eventuelle områder med restriksjoner på skytekart markere bombekasternes og ildledernes posisjoner fastsette ildsektoren, samt største og minste tillatte ladning (og evt. oppsats) og meddele dette til sikkerhetskontrollørene kontrollere målets beliggenhet mot målområdet på skytekartet bestemme og overføre skytedata til bombekasterne ved innskyting kontrollere det ildtekniske grunnlaget (ITG) og plasseringen av målet slik at granaten ikke faller utenfor målområdet Ved skyting med spredt gruppering kan gruppesjef ivareta sikkerhetssjefens plikter og gjøremål ved våpen, som er: før skyting, kontrollere grunnforholdene under hver bakplate dersom det skytes fra bakkemontet BK før skyting, ved bruk av kompass, kontrollere at høyre og venstre ildsektoren er korrekt merket for hver enkelt bombekaster med merkestokker som ikke kan forveksles med rettestokkene før skyting kontrollere at det er minst 20 m mellom hver bombekaster før skyting kontrollere bombekasterens fiksering og orientering Sikkerhetskontrolløren Sikkerhetskontrollør på bombekasterstandplass er normalt lagføreren. Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter: kontrollere at røret er tørrpusset (undersøkes med pussestokk og rent pussegarn) beordre merking av ildsektoren i samsvar med gjeldende restriksjoner og kontrollere at merkingen er tilfredsstillende utført om vinteren og på dårlig grunn påse at våpenet ikke faller over ende under skyting kontrollere at våpenet har full maskeklaring påse at alt personell innenfor 100 m av våpenet nytter hørselvern og hjelm kontrollere at bombekasteren ikke rettes inn utenfor den merkede ildsektoren påse at pålagte restriksjoner for ladning og oppsats blir overholdt påse at ildordre blir riktig forstått av betjeningen påse at det kun er EN mann som lader bombekasteren (dobbeltlading er ikke tillatt) og at riktig teknikk benyttes påse at sikkerhetsanordninger kontrolleres av betjeningen og at ammunisjonen klargjøres på fastsatt måte 112 Rev 01

117 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser ved skyting om vinteren være særlig oppmerksom på kondens i røret ved nedbør påse at betjeningen beskytter rør og ammunisjon mot fuktighet være på vakt mot unormal setting av fotplaten, herunder stanse skytingen og melde fra til sikkerhetssjefen dersom settingen utgjør mer enn 10 streker pr skudd påse at det ikke er personell, fly eller helikopter på vei inn det farlige området påse at klikkprosedyre følges og tømming av klikk foregår på fastsatt måte Farlig område Kap3 Figur: 3.24 Farlig område ved skyting med løpssikre brannrør Farlig område fremgår av figuren over. Det tillates ikke personell innenfor dette området (unntak ved overskyting) Personell på bombekasterplass trenger ikke sikker dekning Farlig område i høyde er luftrommet over figuren. Det defineres ved å ta utgangspunkt i største topppunkthøyde som vil bli benyttet under skytingen, pluss splintavstand (k). Toppunkthøyden beregnes på grunnlag av ammunisjon, ladning og elevasjon. Sikker høyde regnes ut på grunnlag av dette og avrundes oppad til nærmeste 1000 fot (jfr Vedlegg 7). Følgende data legges til grunn for alle ammunisjonstyper: Rev

118 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Usikkert ildteknisk grunnlag (ITG) Sikkert ildteknisk grunnlag (ITG) Amax Lengste skyteavstand for aktuell ladning A Faktisk skyteavstand Amin Korteste skyteavstand for aktuelle ladning l farlig avstand for treff bortenfor målet f+k farlig avstand for treff hi 0,4 x Amin, men minst 0,4 x Amin, men minst tenfor målet 500 meter 500 meter W Sidespredningsvinkel 100 streker 50 streker M Sikkerhetsvinkel 500 streker 500 streker k Splintavstand 300 m 300 m 20% av A, men mini 10% av A, men minimum 340 meter mum 170 meter Merk: Ved bruk av manuelle sikkerhetsmaler, nyttes A max for å beregne verdien l. Bruk av sikkerhetsmal for sikkert ITG avgjøres av skyteleder. Verdier for sikkert ITG kan brukes når følgende faktorer er oppfylt: Fastskutt fotplate på samtlige våpen Treffbilde tilsier sikker ITG Vær, kruttemp, innmåling (mål, OP, vpn) iht FR 816 Skyteavstand Tabell for Amin og A max for de enkelte ladninger: Granat type NM 123 (SPR) WP G40 (RØYK) NM 150 (LYS) Ladning Amin Amax Amin Amax Amin Amax Under utdanning, trening og øving er det ikke tillatt å skyte med ladning 0. Handling ved manglende avfyring Ved skyting med bombekaster gjelder følgende ved manglende avfyring: Vent i minimum 1 minutt før granaten tas ut av røret 114 Rev 01

119 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Dersom det ikke er synlige skader på granaten så kan granaten forsøkes nyttet en gang til, da i påfølgende skyting og uten stillingsskifte Dersom fortsatt manglende avfyring skal brannrør om mulig sikres, og granaten skal legges bort på anvist sted for sprengning Beskyttelsesutstyr Alt personell innenfor radius 100 m fra våpenet skal nytte dobbelt hørselvern og hjelm Bruk av ildledningssystemet til sikkerhetskontroll ved skyting I ildledningssystemet er det et sikkerhetsprogram for skarpskyting i fred. Dette programmet er basert på samme grunnlagsdata som er brukt ved konstruksjon av sikkerhetsmaler. Når ildledningssystemet er klargjort som beskrevet under vil ildledningssystemet automatisk foreta sikkerhetskontroll før skytedata fremvises. Følgende data skal være satt inn i ildledningssystemet og kontrollert av sikkerhetssjef/sikkerhetskontrollør før skyting: Våpenets fikseringsdata OP posisjoner Punkter med restriksjoner Målområdets grenser med minste og største tillatte høyde Ugyldige data for vær slettes Kap3 Følgende data settes inn ved behov: Kretedata Værdata Kruttemperatur Sikkerhetskontrollen i ildledningssystemet utføres for hvert enkelt våpen, og det kontrolleres: Under UTØ: at brukt målhøyde er mellom angitt minste og største tillatte høyde (for å sikre at eventuell grov feil i høydeangivelsen på målet ikke skal resultere i farlig område utenfor skytefeltet) Under UTØ: farlig område rundt målet er innenfor angitt skytefelt lagrede egne avdelinger og OP er er utenfor farlig område. Denne kontrollen utføres for å sikre at ingen OP er eller punkter med restriksjoner (lagret som OPer) er innenfor farlig område rundt målet eller overskytingsområdet at de første 100 meterne av det farlige området foran bombekasteren er fritt for personell og kjøretøy (ODIN FSS starter ikke sikkerhetsberegningen for det farlige området før etter 100 meter ut i banen) Ildledningssystemet tillates ikke brukt til sikkerhetskontroll: Ved overskyting, må sikkert område beregnes manuelt. Dersom ildledningssystemet brukes i «War Mode» Rev

120 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. I disse tilfeller skal sikkerhetskontroll gjennomføres manuelt med sikkerhetsmal Overskyting Overskyting med bombekaster er tillatt under følgende bestemmelser: Området mellom bombekasteren og farlige område rundt målet benevnes overskytingsområdet. I overskytingsområdet er det bare tillatt å oppholde seg i fulltreffsikker dekning. Med fulltreffsikker dekning menes M113, CV90 eller stridsvogn under skalkede luker (lukket og låst med låseanordning). Det er ikke tillatt med overskyting dersom nærhetsfunksjon er valgt på brannrøret. Farlig område rundt målet, defineres av: farlig avstand for treff hitenfor målet (f) farlig avstand for treff bortenfor målet (I) sidespredningsvinkel (W) splintavstand (k). Splintavstand (k) settes til 50 m for alle ammunisjonstyper. Da virkningen av en del av disse faktorene er avhengig av skyteavstand vil farlig område rundt målet variere med skyteavstand Skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under 100 m Ved skyting med kalde granater med lengste skuddvidde under 100 m, skal en påse at ingen befinner seg i skuddretningen innenfor maksimums avstand PANSERVERNVÅPEN Generelle bestemmelser Personell for ledelse og kontroll Ved utdanning, trening og øving med panservernvåpen skal normalt følgende personell beordres: Øvingsleder / skyteleder en sikkerhetskontrollør ved hvert våpen Sikkerhetskontrolløren Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter (pkt ): påse at ingen er i eller beveger seg inn i farlig område foran eller bak våpenet mens våpenet er ladd (RFK, Javelin) eller spent (M72). påse at ingen har kroppsdeler i en slik stilling at de kan skades av bakblåsen. påse at de spesielle sikkerhetsbestemmelser for våpenet følges. påse at kontroll av ammunisjon, klargjøring, ildhåndgrep og betjening av våpenet foregår iht reglement. 116 Rev 01

121 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. forby flytting (stillingsskifte) med ladd (RFK, Javelin) eller spent (M72) våpen. forby over og forbiskyting med panservernvåpen. straks rapportere til øvingsleder/skyteleder om blindgjengere Øvrig personell På standplassen skal bare det personell som er nødvendig for ledelse, kontroll og skyting oppholde seg M72 Kap3 Figur: 3.25 Skarpskyting med M M72 benyttes som samlebetegnelse for alle M72modeller (NM72F1, M72A5, M72A6, M72A7, M72A9, M72 ASM RC, M72 EC LAW, M72 øvingssystem). Spesielle bestemmelser For all bruk av M72 gjelder følgende bestemmelser: Forflytning med spent våpen er ikke tillatt. Det skal ikke skytes fra overdekket stilling, lukket eller delvis lukket rom. Det skal ikke være vertikale hindringer nærmere enn 2 meter bak våpenet ved avfyring. Bakstykket skal holdes minimum 20 cm over bakken ved avfyring. Minste skyteavstand for all M72 er 75 meter. Under utdanning, trening og øving gjelder i tillegg følgende bestemmelser: Det skal ikke skytes fra kjøretøy. Dersom det skytes med flere våpen fra samme standplass skal det være minimum 5 meters avstand mellom våpnene. Rev

122 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Farlig område Farlig område foran fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen. Tabell med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for M72 er satt inn som vedlegg 17. Figuren viser farlig område bak våpenet: Figur: 3.26 Farlig område for fullkalibret M72 til venstre. 21mm øvingssystem og løspatron til høyre Handling ved manglende avfyring Ved skyting med M72 og NM72 gjelder følgende ved manglende avfyring: Ta nytt avtrekk umiddelbart. Meld "KLIKK", vent 10 sekunder og før deretter sikringen tilbake mot SAFE til den henger seg opp, (ved klikk går den bare 1 cm tilbake før den stopper). Vent 1 minutt med våpenet innrettet mot målet, ta våpenet ned fra skulderen og trykk på stoppeplatens deksel til låsingen oppheves. skyv våpenet 15 cm sammen, og spenn deretter våpenet på nytt. Innta skytestilling, opphev sikringen og skyt. Dersom avfyringen fortsatt uteblir: Meld "KLIKK", vent 10 sekunder og før deretter sikringen tilbake mot SAFE Spenn ned våpenet. Håndter våpenet meget forsiktig, pekende i ufarlig retning. Oppbevar det i sikker avstand fra personell og annen ammunisjon. Vent 1 minutt med våpenet innrettet mot målet. Våpenet skal deretter håndteres og destrueres av kyndig personell. Blindgjenger Alt personell skal avvente i sikker avstand fra blindgjengeren i minimum 5 minutter etter avfyring. Blindgjengere skal ikke røres/flyttes på, men sprenges på stedet. Avbrukket motorrør hvor brannrør og/eller deler av stridshode sitter på, må betraktes som blindgjenger og sprenges på stedet. Hvis det blir fastslått at motorrøret ikke inneholder eksplosive komponenter kan det behandles som skrap. Øvingssystem 21mm (M72S) For øvingssystemet gjelder følgende bestemmelser: Ved manglende avfyring med M72S skal prosedyren for M72/NM72 følges. 118 Rev 01

123 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Det er ikke tillatt å skyte dersom personell er innenfor farlig område foran eller bak våpenet. Øvingssystemene skal være fri for fett, sand, fuktighet, snø og andre forurensninger før de lades. Røret skal pusses og tolkes mellom hvert skudd. Tolken skal passere lett gjennom løpet. Kontroller at raketten er fri for korrosjon, skjevheter eller andre skader. Den som lader våpenet er ansvarlig for å kontrollere at skiven med fikseringsstiftene sitter fast, og at fikseringsstiftene er fjærbelastet. Sikkerhetskontrolløren skal kontrollere at alle fikseringsstifter er i riktig posisjon før skyting. Kontrollen foretas skrått tilside bakfra, utenfor farlig område, etter at våpenet er spent. Etter kontrollen gis ildordre. Løspatron for M72 For bruk av løspatron i M72 gjelder følgende bestemmelser: Ved manglende avfyring med løspatron skal prosedyren for M72/NM72 følges. Dersom ammunisjonen ikke lar seg avfyre kan den behandles som annen feilfunksjonert håndvåpenammunisjon. Ved forflytning med ladd våpen, skal våpnet være sikret og nedspent. Det er ikke tillatt å skyte dersom personell er innenfor farlig område foran eller bak våpenet. Farlig område foran våpenet tilsvarer farlig område bak, se pkt. Kap3 Rev

124 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser mm Carl Gustaf rekylfri kanon (RFK) Figur: mm Carl Gustav under ildgivning Spesielle bestemmelser For all bruk av RFK gjelder følgende bestemmelser: Forflytning med ladd våpen skal ikke forekomme. Det skal ikke skytes fra overdekket stilling, lukket eller delvis lukket rom. Det skal ikke skytes fra kjøretøy. Dersom det skytes med flere våpen fra samme standplass skal det være minimum 5 meters avstand mellom våpnene. Dersom det skytes fra flere standplasser samtidig skal det være minimum 25 meters avstand mellom standplassene. Det skal ikke være vertikale hindringer nærmere enn 5 meter bak våpenet ved avfyring. Bakstykket skal holdes minimum 20 cm over bakken ved avfyring. Lysgranat skal bare skytes fra stående eller knestående stilling. Farlig område Farlig område foran våpenet fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen. Tabell med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for RFK er satt inn som vedlegg 18. Figurene definerer farlig område bak våpenet: 120 Rev 01

125 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.28 Farlig område bak RFK med bruk av fullkalibret ammunisjon Kap3 Figur: 3.29 Farlig område bak RFK med øvingssystem, indregevær og løspatron Minste skyteavstand Tabellen i vedlegg 18 definerer inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmaler. Amin angir minste tillatte avstand til første mulige nedslag. Det er forbudt å skyte på kortere avstand enn angitt dette, dersom ikke alt personell innenfor denne avstanden fra mulig nedslagspunkt har sikker dekning. Ammunisjonstype Avstand (m) Merknad Sprenggranat 400 Minste sikkerhetsavstand er 150 m selv med sikker dekning. Pansergranat 150 Røykgranat 150 Lysgranat 300 Øvingsgranat 50 Rev

126 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Handling ved manglende avfyring Ved skyting med 84mm RFK gjelder følgende ved manglende avfyring: våpenet skal spennes umiddelbart etter klikk og nytt avtrekk skal tas dersom fortsatt ikke avfyring meldes "KLIKK", og deretter skal man vente i 1 minutt før granaten kan tas ut Dersom våpenet er svært varmt slik at fare for selvantennelse er til stede: Forlat våpenet og påse at alt personell er i sikker dekning fra våpenet. Etter at våpenet er avkjølt (normalt 30 minutter) kan våpenet tømmes. Granaten skal deretter holdes adskilt fra annen ammunisjon inntil det er avklart om det er ammunisjon eller våpen som har forårsaket feilen. Blindgjenger Alt personell skal avvente i sikker avstand fra blindgjengeren i minimum 5 minutter etter avfyring. Blindgjengere skal ikke røres/flyttes på, men sprenges på stedet. Avbrukket motorrør hvor brannrør og/eller deler av stridshode sitter på, må betraktes som blindgjenger og sprenges på stedet. Hvis det blir fastslått at motorrøret ikke inneholder eksplosive komponenter kan det behandles som skrap. Lysgranat Ved utdanning, trening og øving bør fallskjermene fjernes etter skyting, for å unngå skade på dyr. Løspatron For bruk av løspatron i RFK gjelder følgende bestemmelser: Ved manglende avfyring med løspatron skal den prosedyren følges. Dersom ammunisjonen ikke lar seg avfyre kan den behandles som annen feilfunksjonert håndvåpenammunisjon. Figur: 3.30 Farlig område foran våpenet ved bruk av løspatron 122 Rev 01

127 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Javelin Figur: 3.31 Kap3 Trening med Javelin Spesielle bestemmelser For all bruk av Javelin gjelder følgende bestemmelser: Det skal ikke skytes fra kjøretøy. Siktelinjen fra våpenet til målet skal være fri for vegetasjon, og det skal ikke være vegetasjon eller gjenstander over den forventede missilbanen (missilet vil stige). Det skal ikke være vertikale hindringer nærmere enn 2 meter bak våpenet ved avfyring. Ved skyting fra overbygd stilling skal det være en åpning bak våpenet som tillater avgassene å unnslippe. Størrelsen på denne åpningen skal være minst 30 cm høy og 90 cm bred. Skyteåpningen skal være minst 30 cm høy og 60 cm bred. CLU skal ikke rettes mot sola eller andre sterke lyskilder, da dette kan skade CLU en. Batteri akkumulator BB390B/U skal ikke benyttes i forbindelse med skarpskyting. Det skal ikke skytes dersom temperaturen er under 30 C eller over 60 C. Beskyttelsesutstyr Alt personell innenfor farlig område 2 skal benytte hjelm og øyebeskyttelse. Våpenet har ansiktsbeskyttelse for skytteren. Dersom denne beskyttelsen er skadd/borte må skytteren benytte venstre øyet til å sikte med slik at ansiktet får beskyttelse ved avfyring, eller beskytte seg på annen måte. Ved skyting i dårlig ventilerte omgivelser skal personellet benytte filtermaske Rev

128 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. (klasse 3) Farlig område Farlig område fremkommer av skissen under. Kun skytter og lader skal oppholde seg innenfor farlig område 2. Det skal ikke være eget personell innenfor farlig område 1 og 3. Figur: 3.32 Farlige områder for skyting med Javelin Handling ved manglende avfyring Handling ved Misfire og Missile BIT failure: Avtrekk får klikk, melder MISFIRE klikk 1 Forsøk umiddelbart et nytt avtrekk. Slipp seeker trigger og avfyringsknappen. forsøk ny Lockon og avtrekk x 2 hvis fortsatt klikk, meld MISFIRE klikk 2 Skru av CLU. Ta våpensystemet av skulder/ trefot. 124 Rev 01

129 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Ta CLU av LTA/ missil og legg det på bakken med håndtakene opp. Rengjør eventuelt koblingene mellom CLU og missil for fremmedelementer. Koble sammen CLU og LTA/ missil. Bytt BCU ta system på skulder/trefot og skru på CLU Repeter engasjement. Dersom fortsatt klikk, bytt missil. Øyblikkelig handling ved Hangfire Avtrekk får HANGFIRE Forsøk umiddelbart et nytt avtrekk Ny lockon, avtrekk x2(dersom mulig) Dersom ikke avfyring meld HANGFIRE HANGFIRE HANGFIRE Fortsett å sikte på målet i et (1) minutt i krigstid/ fem (5) minutter i fredstid Dersom missilet ikke har dratt av gårde innen tiden, skru av CLU Løsne LTA/ missil fra CLU`en og legg det på bakken med håndtakene opp. Missilet skal fortsatt peke mot målområdet og bakblåstområdet skal være tomt. Bytt missil, gjenoppta engasjement Personell flytter seg minimum 25m vekk fra missilet. Eventuelt flyttes missilet. Kap3 Blindgjenger Panserbrytende missil som ikke har detonert ved anslag eller fordi banemotoren ikke har tent, skal om mulig sprenges på stedet. Det er ikke tillatt å sprenge en blindgjenger før etter 60 minutter. Ved ladningsplassering før 100 timer etter avfyring er det absolutt forbudt å berøre missilet. Ladningen legges nær inntil missilet. Etter 100 timer kan ladning legges på missilet (Jfr UD 1615). Skyting fra lukket rom Ved skyting fra lukkede rom gjelder følgende bestemmelser Personell i rommet skal benytte filtermaske. Løse gjenstander bak våpenet skal fjernes. Dører og vinduer skal være åpne. Det skal ikke være lettantennelige gjenstander i rommet. Brannslukkingsutstyr skal være tilgjengelig dersom det skytes i rom med brennbart materiale (møbler, trevegger, osv). Skytteren skal enten nytte vinduskarmen for støtte eller bruke trefoten. Ved bruk av trefoten skal våpenmunning være maksimalt 30 cm fra vindusåpningen. Rev

130 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Rommet skal ha følgende minimumsmål: Grunnflate: 370cm x 460 cm Høyde: 215 cm Rommets volum: 36 m3 (oppnås ved angitt grunnflate x høyde) Rommet skal ha minst et vindu og en dør av følgende størrelse (slik at skadelige avgasser skal ha mulighet til å unnslippe rommet): Vinduets åpning: 0,45 m 2(61cm x 77 cm) Dørens åpning: 1,8 m2 (90cm x 201cm) 3.11 SKYTING MED/FRAVOGN OG KJØRETØY Generelle bestemmelser Virkeområde Dette kapittelet angir sikkerhetsbestemmelsene for all skyting med tårnmonterte og håndholdte våpen på vogn og kjøretøy. Vogn defineres i dette kapittelet som stridsvogn og CV90SPV. Plassering av ammunisjon Ammunisjon skal plasseres iht. tekniske håndbøker og pakningsplaner for de enkelte vogner og kjøretøy. Under all utdanning, trening og øving skal det føres streng kontroll med hvordan ammunisjon oppbevares i kjøretøy. Samband Under utdanning, trening og øving skal det være etablert samband mellom skyteleder og alle deltakende vogner/kjøretøy, samt til sikkerhetssjef/ sikkerhetskontrollører når dette ansees påkrevd. Skyting skal stanse dersom sambandet svikter. Dersom kun skyteleder har felles sambandsmiddel med øvende styrke, skal øvrige sikkerhetskontrollører som minimum ha etablert samband med skyteleder. Mobiltelefon anses ikke som samband i denne forbindelse. Skyting fra standplass med flere vogner Under utdanning, trening og øving skal vognene normalt stå på linje under kjøring. Bruk av røyk på vogn/kjøretøy Ved all bruk av røyk fra fastmonterte kastere på vogn/kjøretøy gjelder følgende bestemmelser: Før all røykammunisjon nyttes skal vindforhold og brannfare vurderes lokalt. For vognrøyk skal også skuddfeltet vurderes Ved avfyring av røykkastere, skal en sektor med 80 m radius og en bredde på 120 grader, være fri for personell. Sektoren bestemmes ut fra skyteretning. Ved utdanning, trening og øving skal det normalt ikke benyttes røykammunisjon nærmere enn 200 meter fra sivilt personell, dyr, bebodde strøk og offentlig vei. Dersom øvingsleder påser at det er sikkerhetsmessig forsvarlig kan denne reduseres til 80 meter. Dersom personell tilsiktet eller utilsiktet oppholder seg i, eller passerer gjennom, et område med røyk, skal vernemaske benyttes. 126 Rev 01

131 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Ved symptomer på røykforgiftning, (sterke hosteanfall, svie, hodepine, kvalme,åndedrettsbesvær etc) skal personellet gis frisk luft, hvile og om nødvendig surstofftilførsel. Personellet bringes til lege liggende og på hurtigst mulige måte. Ved lading/tømming av utskytningsrørene skal anleggets strømbryter være slått av. Ved lading skal man også påse at utskytningsrørets bunnplate sitter fast Indirekte skyting Indirekte skyting (ildledelse fra observasjonspost) er ikke tillatt for andre våpensystem enn artilleri og bombekaster Skyting med vogn Før skyting Før all skyting med vogn skal det gjennomføres KTS og STRID iht. reglement. Det er skyteleders ansvar å kontrollere skytslogger i forkant av utdanning, trening og øving, og å følge opp at disse oppdaters ved øvingens slutt. Farlig område Farlig område fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen og ammunisjonstype. Tabell med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for finnes i vedleggene. Forklaring til konstruksjon av sikkerhetsmal er gitt i Vedlegg 1. Varsling/merking av vogner Under utdanning, trening og øving skal alle vogner som bærer ammunisjon føre flagg, og i mørke nytte lykter med farget glass. Flagg og lykter skal være godt synlige. Følgende signaler skal nyttes: Grønt flagg eller lykt: Våpen tømt og kontrollert Rødt flagg eller lykt: Våpen ladd og klar til skyting. Ingen opp eller avstigning. Dette gjelder ikke personell som deltar i skyteøvelsen Rødt og gult flagg eller lykter: Våpen ladd. Teknisk feil har oppstått. Kap3 Grønt og gult flagg eller Våpen tømt og kontrollert. Teknisk feil har oppstått. lykter: Skyting med vogn i bevegelse Under fremrykning, ved utført prosedyre STRID / RØDT FLAGG gjelder følgende bestemmelser: Øvingsleder er ansvarlig for at antall vogner og kompleksitet på øvelsen tilpasses til forholdene. Rør/piper skal aldri peke direkte mot eget personell eller andre kjøretøy. I tilfeller der vogner skal passere forbi hverandre skal våpen sikres og eleveres. Minstekrav til plassering i bredde og dybde angis av sikkerhetsmal for den enkelte ammunisjonstype. For de aller fleste ammunisjonstyper vil «45 Rev

132 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. graders regelen» være dekkende, samt 5 meter sidespredning for kjøretøy på linje Over og forbiskyting med vogn Vilkår for overskyting og forbiskyting angir muligheten for å trene på ildstøtte mellom enheter. Ved normal skyting angis muligheten av ammunisjonens sikkerhetsmal, skyting skal ikke forekomme dersom personell er innenfor det som malen angir som farlig område. Ved over og forbiskyting tillates likevel dette, under gitte forutsetninger. Dette punktet tar for seg over og forbiskyting med CV90 30 mm og Leopard mm. For øvrige våpen se pkt Det er ikke tillatt å drive over og forbiskyting med RWS, inntil ytterligere bestemmelser foreligger. Bestemmelser som er felles for over og forbiskyting: våpenet skal være godkjent innskutt og ha godkjent siktekontroll skyteavstanden er større enn summen av l sa + f + s. Faktorene l(sa) og s er oppgitt i egne vedlegg. Faktoren f = 200 meter for alle ammunisjonstyper for CV90 og Leopard 2, gitt at A(min) er mindre enn 2000m. Dersom A(min) er større enn 2000m blir faktoren f= 400m. det skal IKKE nyttes IMHET (120mm), eller liknende ammunisjon som har temperingsfuksjon og/eller svært følsomt brannrør («superquick»). IMTPT kald granat) tillates brukt. CV90 skal nytte full ildledningsfunksjon. For Leopard tillates skyting i alle driftstrinn. Avstand mellom munning og over/forbiskytingssted skal være minst lik l(sa) for den aktuelle ammunisjonstypen. Bestemmelser som er spesifikke for overskyting: Vognene skal ikke forflytte seg under ildgivningen. Kulebanen skal gå minst 8 meter over overskytingsstedets høyeste punkt. (høyde på vegetasjon/bygg/kjøretøy/personell +8 meter) Figur: 3.33 Sikkerhetsbestemmelser for overskyting 128 Rev 01

133 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Bestemmelser som er spesifikke for forbiskyting: Dersom skytende vogn er stillestående skal vinkelen mellom kulebane og forbiskytningsstedet være minimum 70 streker (likevel ikke mindre enn 6 meter). Dersom skytende vogn er i bevegelse skal vinkelen mellom kulebane og forbiskytningssted være minimum 100 streker (likevel ikke mindre enn 10 meter). Skytende vogn skal ikke nytte dynamisk forsprang. Forbiskytingsstedets bortre grense skal være minst f + s fra nedslagsområdets hitre grense. Kap3 Figur: 3.34 Sikkerhetsbestemmelser for forbiskyting Beskyttelsesutstyr Vognbesetningen nytter vognens eget hjelmheadset som hørselvern. Ved behov nyttes også ørepropper. Ved skyting med kanon skal alt personell innen en radius på 15 meter fra kanonmunning nytte øyebeskyttelse i tillegg til dobbelt hørselvern Skyting fra kjøretøy og vogn Sikkerhetskontrolløren Sikkerhetskontrolløren skal i tillegg til de alminnelige plikter (pkt ): Rette spesiell oppmerksomhet mot at skytterne har maskeklaring ved avfyring Rette spesiell oppmerksomhet mot skytternes våpenføring. Tillatte våpen Det er tillatt å skyte med alle typer håndvåpen fra kjøretøy og vogn. Unntaket er pistol; det er ikke tillatt å skyte med pistol ut gjennom skytterskår/gitter, på grunn av manglende mulighet for innfesting av våpenet og rikosjettfare. Rev

134 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Det er ikke tillatt å skyte med panservernvåpen fra kjøretøy og vogn. Spesielle bestemmelser For all skyting fra kjøretøy og vogn gjelder følgende bestemmelser: Skytteren skal sitte/stå stødig under avfyring Våpenmunningen skal være på utsiden av kjøretøyet/vognen ved avfyring. Unntak fra dette er ved bruk av MP7 og HK416K, som har svært korte piper. Det påligger da skytter et særlig ansvar for å påse maskeklaring ved avfyring. Dersom kjøretøyet/vognen er i bevegelse er det skytters ansvar å vurdere om det er forsvarlig å skyte, basert på egne ferdigheter. Under utdanning, trening og øving skal farten på kjøretøyet tilpasses til skytterens ferdigheter. Det er tillatt med ladde våpen i vogn og kjøretøy. I pansrede vogner/kjøretøy bør man under utdanning, trening og øving praktisere halvladde våpen, denne beslutningen har avdelingssjef myndighet til å ta. Dersom våpenet er ladd i kjøretøy/vogn, skal det være festet til våpenstativ, bæres i bærereim eller holdes i pistolgrep. Ved skyting gjennom glassruter skal man i tillegg til hørselvern og øyebeskyttelse benytte heldekkende bekledning og ansiktsbeskyttelse. Ved skyting gjennom skyteskår eller gitter, skal: munningen på våpenet være inne i skyteskår/gitter Skyting fra SISU Under utdanning, trening og øving gjelder følgende bestemmelser for skyting fra SISU: Ved skyting fra luke og skyteskår samtidig skal det være to sikkerhetskontrollører, en i vognen og en oppe på vognen våpenet festes til vognen med reim i våpenets avtrekkerbøyle før våpenet lades Sikkerhetskontrolløren kan i forbindelse med skyting under bevegelse ri på vognen. Hastigheten skal ikke overstige 10 km/t, og sikkerhetskontrolløren skal være sikret. Skyting med CV9030 SPV / STRILED De følgende punkter regulerer all skyting med kanon fra CV9030 SPV/ STRILED. Sikkerhetsregler fastsatt i ekserserreglement (Reglement for stormpanservognlaget CV9030 SPV/ STRILED), tekniske håndbøker og skytefeltinstrukser gjelder i tillegg til disse bestemmelser. Personell på tårnet Under utdanning, trening og øving tillates det at sikkerhetskontrollør for vogn og/ eller fotlag oppholder seg utvendig på tårnet, sittende i utstyrsrom 22 og 23. Sikkerhetskontrollør skal bære hjelm eller hjelmheadset samt hørselvern og øyebeskyttelse. Sikkerhetskontrollør for vognlag skal være tilsluttet vognens intercomsystem. Vognkommandør plikter i slike situasjoner å vise særlig aktpågivenhet ved forflytning av vognen. Videre kreves det at det legges inn manuell 130 Rev 01

135 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser rettebegrensning på RWS i sektor fra i forhold til tårn. Varsling/merking av vogner For CV9030 SPV/STRILES gjelder følgende unntak fra pkt : Grønt flagg eller lykt kan benyttes selv om kanonen (MK30) ikke er tømt og kontrollert, forutsatt at drivaksel er utmontert, og våpenet er mekanisk og elektrisk sikret Grønt flagg og/eller lykt brukes selv om ATK Bushmaster 7,62 Chain Gun har patron i rotor, forutsatt at våpenet er mekanisk og elektrisk sikret Laserpekere Under trening, utdanning og øving tillates det kun å benytte «ØYESIKKER» modus. Laseren er da å betrakte som sikker for det frie øye. I «IKKE ØYESIKKER» modus er laserpekerne klassifisert som 3B. Farlig område rundt skytende vogn i urbane områder Ved skyting med MK30 i bebygd område kan bebyggelsens plassering tett inntil skytende vogn føre til trykkskader for personell på bakken. I slike tilfeller skal det etableres en sikkerhetssone på 50m rundt skytende vogn hvor det er påkrevd å Kap3 benytte beskyttelsesutstyr som hjelm, briller og hørselsvern, samt at det må vises aktsomhet i forhold til at glass og andre bygningsmaterialer kan knuse/løsne og falle ned ved skuddløsning. Skytende vogn skal varsle andre egne før skuddløsning. Skyting mot luftmål med MK30 og MITR Når luftmålmodus nyttes kan ukontrollert retting av våpen forekomme hvis målet forsvinner utenfor kanonens rettebegrensning i høyde. Derfor skal manuelle rettebegrensninger tilpasset ildsektor aktiveres ved all skyting mot luftmål i fredstid. I tillegg skal det være minst 20 meter avstand mellom skytende vogner. Innvisning til mål i BMS Etter innvisning til mål angitt i BMS med tårnvåpen eller RWS skal målet verifiseres gjennom siktebildet til det aktuelle våpen før ildgivning tillates. Etter skyting Det kan oppstå lenkebrudd under skyting. Dette kan medføre at noe av ammunisjonen glir tilbake i fleksikanalen/magasinet. Dette må derfor kontrolleres nøye etter endt skyting. Løsammunisjon Ved skyting/øving med 30mm løsammunisjon er farlig område foran munning 30 meter og 20 til hver side. Skyting med CV90RWS De følgende punkter regulerer skyting med RWS fra CV90RWS. Sikkerhetsregler fastsatt i Reglement for stormingeniørpanservognlaget CV90RWS STING, Reglement for Protector NORDIC fjernstyrt våpenstasjon, tekniske håndbøker og skytefeltinstrukser gjelder i tillegg til disse bestemmelser. Personell på tårnet Under utdanning, trening og øving tillates det at sikkerhetskontrollør for vogn og/ eller fotlag oppholder seg utvendig på tårnet, sittende i utstyrsrom 22 og 23. Sikkerhetskontrollør skal bære hjelm eller hjelmheadset samt hørselvern og Rev

136 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser øyebeskyttelse. Sikkerhetskontrollør for vognlag skal være tilsluttet vognens intercomsystem. Vognkommandør plikter i slike situasjoner å vise særlig aktpågivenhet ved forflytning av vognen. Videre kreves det at det legges inn manuell rettebegrensning på RWS i sektor fra Innvisning til mål i BMS Etter innvisning til mål angitt i BMS med RWS skal målet verifiseres gjennom siktebildet til det aktuelle våpen før ildgivning tillates. Over og forbiskyting Det er ikke tillatt å drive over og forbiskyting med RWS. Skyting med Leopard 2 A4 NO De følgende punkter regulerer skyting med 120mm fra Leopard 2A4. Utfyllende sikkerhetsregler finnes i «Reglement for stridsvognslag, Leopard 2 A4 NO /NO2» og tekniske håndbøker for Leopard 2 A4. Spesielle bestemmelser Våpnen skal holdes rettet i ildsektoren til de er tømt. Vognførers luke skal være skalket under skyting. Det er forbudt å ta ut ekstra granat fra beredskapsbunker i tårnet før granaten i kammeret er skutt. Døra til beredskapsbunker skal alltid være lukket i avfyringsøyeblikket, og lader skal holde seg fast og observere bakstykket på kanonen når det skytes. Sikkerhetskontrollør skal foreta teknisk kontroll av beredskapsbunker før skyting tar til. Skyting med stridsvognkanon og tårnmitraljøse under bevegelse er kun tillatt med driftstrinn «Stab På». I øvrige driftstrinn skal skyteholdt nyttes. Farlig område for kanon Under skyting med stridsvogn bør personell på bakken bør ikke være lengre frem enn fjerde løpehjul for stridsvognen og ha visuell forbindelse med vognkommandøren på stridsvognen. Farlig område rundt skytende vogn i urbane områder Ved skyting med stridsvognkanon i bebygd område kan bebyggelsens plassering tett inntil skytende vogn føre til trykkskader for personell på bakken. I slike tilfeller skal det etableres en sikkerhetssone på 50m rundt skytende vogn hvor det er påkrevd å benytte beskyttelsesutstyr som hjelm, briller og hørselsvern, samt at det må vises aktsomhet i forhold til at glass og andre bygningsmaterialer kan knuse/løsne og falle ned ved skuddløsning. Avsittet personell kan bli skadet av overtrykk ved skuddløsning og må derfor plassere seg minst 10 meter bak skytende vogn. Skytende vogn skal varsle andre egne før skuddløsning. Løsammunisjon DM 54 HOFFMANN: Farlig område er 50 m foran munningen og 25 m til hver side forskyteretningen. Det er ikke tillatt å avfyre løsskudd DM 54 i tettsteder eller nærmere bygninger enn 150 m Løsammunisjon DM 54 har ingen forsinkelse og omsettes momentant. Det er 132 Rev 01

137 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. ikke tillatt å bruke dette materiell på ikke foreskreven måte eller ved hjelp av improviserte avfyringssystemer Ved lading skal hovedbryter og sikring være avslått på kontrollboks Løsskuddenes støpsel skal være dekket av kortslutningshetten til alle løsskuddene er plassert i utskytingsrørene. Lader skal stå til siden for ellerbak utskytingsrørene under lading. Når løsskuddenes støpsler settes i kontaktene, ARTILLERI, SKYTING MOT LANDMÅL Kap3 Figur: mm feltartilleri M Alminnelig Disse bestemmelser gjelder for skyting med 155 mm felthaubitz M109A3GNM. Bestemmelsene gjelder foran eventuelle bestemmelser i våpenreglementene. Ved skyting med andre artillerisystemer i Norge (for eksempel allierte) skal disse bestemmelsene gjelde så langt som mulig. Eventuelle tilpasninger skal fremmes fagansvarlig. Spesielle sikkerhetsregler som angår betjening og bruk av våpenet, og som ikke er beskrevet i disse bestemmelser gjelder fullt ut. Betegnelsen kanon er nyttet som fellesbetegnelse for kanon og haubits. Kanonen er ladd når granat, krutt og tennpatron er satt i røret og kilen lukket. Ladd kanon skal alltid være sikret inntil KK gir ordre «FYR». Gjennom hele ildledningsskjeden skal prinsippet om dobbeltkontroll følges. Dette innebærer at enhver innsetting av data skal kontrolleres av en annen person. For eksempel kooff/koass, OPoff/Opass. Driller for dette er beskrevet i respektive reglementer. De overordnede sikkerhetsbestemmelser og alminnelige bestemmelser for sanitetstjeneste, kontroll av ammunisjon, bruk av hørselvern ( dobbelt hørselvern, eller andre godkjente midler, skal nyttes nærmere enn 100 meter fra artilleri som skyter) og brannfare ( beskrevet i aktuelle skytefeltinstrukser skal ivaretas av Rev

138 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. øvingsleder og hans sikkerhetspersonell Personell for ledelse og kontroll Under skyting med artilleri er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell: øvingsleder skyteleder (kan også være øvingsleder) sikkerhetssjef (ved skyting i høyere forband enn batteri) sikkerhetsoffiser(er) sikkerhetskontrollør(er) sikkerhetsposter (etter behov) målsjef, (ved behov) Øvingsleder Normalt er øvingsleder sjef for øvende avdeling. Der dette ikke er ønskelig eller hensiktsmessig kan det beordres annet kvalifisert befal som øvingsleder. I tillegg til de alminnelige plikter iht pkt skal øvingsleder: utarbeide nødvendige tilleggsbestemmelser til gjeldende sikkerhetsinstruks og gi dette skriftlig til sikkerhetspersonellet meddele deltakende personell (herunder også tilskuere og observatører) sikkerhetsbestemmelser og instrukser som gjelder for øvingen fastsette stillingsområde(r), OPområde(r), skytefelt, helst også målområde, og sørge for at sikkerhetspersonell er kjent med dette angi ildsektor for sikkerhetspersonell som er engasjert ved direkte retting sørge for at sanitetstjenesten er i overensstemmelse med pkt 5.19 sørge for registrering og rapportering av blindgjengere i samsvar med pkt 2.1.6, pkt og instruksen for skytefeltet. Skyteleder Skyteleder beordres blant kvalifisert befal. Når det er flere skyteledere som nytter samme målområde skal det være samband mellom skytelederne. Han bør være utstyrt med karthvor det er inntegnet tildelt skytefelt, målområde og områder/ punkter med restriksjoner. I tillegg til de alminnelige plikter iht pkt skal skyteleder: a. Før skyting: motta direktiver for plassering og eventuelt manøverområde for OPer fra øvingsleder 134 Rev 01 kontrollere at OPposisjoner og andre punkter av sikkerhetsmessig betydning sendes KO og at OPene er i innrapportert posisjon. Er det flere OPer i samme posisjon er det sikkerhetsmessig tilfredsstillende at en OP sender sin posisjon. Ved digital sending skal posisjon verifiseres med muntlig tilbakelesing. Skyteleder melder til sikkerhetssjef og øvrige skyteledere som nytter samme målområde om eventuelle bevegelser som endrer OPenes posisjon

139 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. b velge mål som sikkerhetsmessig kan beskytes Under skyting: melde til KO om eventuelle unormale skudd og eventuelt stoppe skytingen dersom disse forårsaker fare utenfor skytefeltets grenser eller innenfor område med restriksjoner stoppe skytingen dersom det observeres eller mottas melding om personell innenfor farlig område registrere eventuelle blindgjengere (posisjon) for senere rapportering. c. Etter skyting: fyll ut og lever Blankett 750 se Vedlegg 6A, til skytebaneadministrasjonen (jfr pkt ). d. Ved skyting, direkte retting, se pkt Sikkerhetssjef Det skal beordres en sikkerhetssjef ved skyting i bataljon og høyere forbandsom sikkerhetssjef beordres normalt avdelingens S3. Han må ha samband med skyteleder/ne, sikkerhetsoffiserer samt sikkerhetsposter som skal regulere trafikk etter sikkerhetssjefens bestemmelser. Ref pkt I tillegg til de alminnelige plikter iht pkt skal sikkerhetssjef: iverksette utsetting av sikkerhetsposter etter direktiv fra øvingsleder, samt beordre ytterlige poster etter behov stoppe skytingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker påse at alle rapporterte OPer og punkter med restriksjoner er kjent av sikkerhetsoffiser/ene Kap3 Sikkerhetsoffiser Det skal være en sikkerhetsoffiser i hvert batteri (stillingsområde). Kommandoplassoffiser er normalt sikkerhetsoffiser. I hans fravær er vakthavende offiser sikkerhetsoffiser. I tillegg til de alminnelige plikter iht pkt er sikkerhetsoffiser ansvarlig for: Klargjøring av ildledningssystemet før skyting: kanonposisjoner herunder manuell tilbakelesing fra sikkerhetskontrollør kanon OPposisjoner og punkter med restriksjoner, herunder tilbakelesing fra OP/IKO skytefeltets grenser med minste og største tillatt høyde og skytefelt aktivert ugyldige data for Vo og værtelegram skal nullstilles eller erstattes med standarddata Følgende skal settes inn når data er klare: Vodata for ammunisjon (lot Vo), værdata, Rev

140 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. kruttemperatur og vektklasse for granatene. Bestemmelse av skytedata samt sikkerhetskontroll, herunder kontrollere målets beliggenhet mot skytekartet (papir eller elektronisk). Bruk av manuell sikkerhetsmal iht Kontroll av GR (jfr pkt ), og bestemmelse av skytedata samt sikkerhetskontroll, herunder kontrollere målets beliggenhet mot skytekartet (papir eller elektronisk) Bruk av manuell sikkerhetsmal iht Overføring av skytedata til kanonene Bruk, behandling og kontroll av ammunisjon i batteriet: behandler ammunisjonen varsomt og at den skånes mot vær og vind, sterke støt, sollys og høy temperatur følger mottatte bestemmelser ved bruk av ammunisjon med restriksjoner ikke fjerner transportsikring på mekaniske tidsbrannrør eller gummihetten på nærhetsbrannrør før like før lading Å stoppe skytingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Å iverksette utsetting av sikkerhetsposter etter direktiv fra øvingsleder og sikkerhetssjef, samt beordre ytterlige poster etter behov (for eksempel til å regulere eventuell trafikk i det farlige område foran kanonene). Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at sikkerhetsposten kjenner sine plikter og har samband til kommandoplassen. Å påse at skytsene er gruppert med minst 50 meter avstand ved skyting med ladninger på over 4 moduler Sikkerhetskontrollør kanon Normalt vil kanonkommandør beordres som sikkerhetskontrollør for sin kanon. I tillegg til generelle plikter iht pkt er han ansvarlig for: påse at behandling av ammunisjon i/ved kanonen er sikkerhetsmessig forsvarlig betjening av kanonen utføres som beskrevet i ekserserreglementet for kanonen påse at alt personell innenfor en radius 100 m fra våpenet, skal nytter hørselvern, øreklokker og ørepropper i kombinasjon, eller andre godkjente midler som gir tilsvarende beskyttelse. Se også pkt 5.20 at ved skyting med ladninger på over 4 moduler DM 72 skal skytsene grupperes med minst 50 meters avstand. Kanonbetjeningen skal oppholde seg på skytset eller rett bak skytset. kontrollere at det ikke er personell, fly eller helikopter i, eller på vei inn i, farlig område ved kanonen at det ikke skytes i nærkrete eller andre hindringer i farlig område ved kanonen at ved ordren «CHECK FIRE» skal skyting umiddelbart opphøre og kanonen sikres at hans kanon skyter på ordre fra ILS eller batteriko med beordret ammunisjon 136 Rev 01

141 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. og skytedata, herunder for hvert skudd kontrollere: granattype og vektklasse brannrør og brannrørets innstilling ladning inkludert LOT NR retning elevasjon Kurselever Når kurselever som ledd i opplæringen gjør tjeneste som normalt gir sikkerhetsmessig ansvar, beordres annet befal som tillegges det sikkerhetsmessige ansvar. Øvingsleder kan ut fra elevens standpunkt bestemme at eleven skal ha det sikkerhetsmessige ansvaret som følger tjenestestillingen. Kontroll av grunnretning (GR) og skytsets posisjon Gruppesjef (eller annen kvalifisert kontrollør) melder klar til KO når GR er kontrollert og skytsets posisjon i NAVPOS er sjekket mot ekstern militær GPS. Skyting skal ikke startes før GR og posisjon er kontrollert og funnet i orden. Kontroll Kap3 av GR og posisjon skal gjennomføres etter flytting og minimum engang per døgn. Stoppe skytingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker Personell med sikkerhetsansvar skal stoppe all skyting i batteriet når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker. Sikkerhetsmessige årsaker er bla: farlig område utenfor skytefeltgrensen OP eller punkter med restriksjoner innenfor farlig område personell innenfor farlig område foran kanonene fly eller helikopter innenfor farlig område andre årsaker spesifisert i skytefeltinstruks Sikkerhetsoffiser skal gi melding til skyteleder/sikkerhetssjef dersom det ikke kan skytes av sikkerhetsmessige årsaker Retningslinjer for bruk av ildledningssystemet All manuell innsetting av data skal gjøres med dobbeltkontroll, dvs en person setter inn data som så leses ut av systemet til offiser som kontrollerer mot blankett. I ildledningssystemet er det et sikkerhetsprogram for skarpskyting i fred. Dette programmet er basert på samme grunnlagsdata som er brukt ved konstruksjon av sikkerhetsmaler. Når ildledningssystemet er klargjort vil ildledningssystemet automatisk foreta sikkerhetskontroll før skytedata fremvises. Dersom sikkert ildteknisk grunnlag ikke er etablert, må ODIN FSS settes til usikker ITG eller sikkerhetskontroll utføres manuelt (jfr pkt ). Kontrollen utføres for hver enkelt kanon, og det kontrolleres i rekkefølge at: a. brukt målhøyde er mellom angitt minste og største tillatte høyde. Denne kontrollen utføres for å sikre at eventuell grov feil i høydeangivelsen på målet ikke skal resultere i farlig område utenfor skytefeltet Rev

142 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. b. farlig område rundt målet er innenfor angitt skytefelt c. lagrede egne avdelinger (inkludert OPer) er utenfor farlig område. d. kulebanens høyde er høyere enn overskytingens høyde pluss sikkerhetstillegg e. dersom sikkert ildteknisk grunnlag ikke er etablert, må sikkerhetskontroll utføres manuelt (jfr pkt ) Sikkerhetsprogrammet i ildledningssystemet stopper beregningen av skytedata til et mål som ikke kan beskytes av årsaker nevnt over i punktene bd. Spesielle varsler i ildledningssystemet tilkjennegir årsaken til at skytedata ikke beregnes. Ved målhøydevarsel punkt a. er det mulig å beregne skytedata. I slike tilfeller kan en utføre skytingen dersom det etter plotting av målet på kartet viser seg at angitt målhøyde er i overensstemmelse med avlest høyde på kartet. Dersom ildledningssystemet brukes brukes i «War mode» skal sikkerhetkontroll gjennomføres manuelt med sikkerhetmal Direkte retting Under skyting med direkte retting er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell: øvingsleder skyteleder kanonkommandør Øvingsleder skal utføre de relevante plikter som er listet i pkt Ved uttak av farlig område, skal det nyttes egen sikkerhetsmal for direkte retting 3.38 Skyteleder er overfor øvingsleder ansvarlig for at gjeldende Sikkerhetsbestemmelser blir overholdt. Alle sikkerhetsmessige plikter i forbindelse med skyting, direkte retting, er beskrevet i dette punktet. Han skal: påse at kanonene står på linje påse at målene er innenfor angitt ildsektor påse at avstand kanon mål er over 800 m for 155mm FH påse at ladd kanon ikke rettes utenfor angitt ildsektor. Sektormerker eller sikkerhetsstoppere kan brukes for å markere ildsektoren påse at mottatte bestemmelser for bruk av ammunisjon med restriksjoner blir fulgt. stoppe skytingen når det oppdages brudd på Sikkerhetsbestemmelsene og når det av annen grunn oppstår fare. Kanonkommandør er ovenfor skyteleder ansvarlig for at hans kanon kun skyter mot angitte mål. Alle sikkerhetsmessige plikter i forbindelse med skyting, direkte retting, er beskrevet i dette punktet. Han skal påse at: kanonen lades med beordret granattype og ladning 138 Rev 01

143 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Forholdsregler ved funksjoneringsfeil En klikk er feilfunksjonering hvor krutt eller tennpatron ikke tenner når avtrekk og to repeter avtrekk er foretatt. Dette kan skyldes feil i avtrekkermekanismen, tennpatronen, drivladningen eller tett flammekanal. En kan ikke umiddelbart skille mellom en etterbrenner og en ufullstendig funksjonering av avtrekkermekanismen og/eller tennmidlene. Derfor betraktes klikk som en etterbrenner inntil en slik mulighet er borte. Fjerning av tennpatron, eller åpning av kile skal derfor ikke foretas før 10 min etter siste avtrekk. Kanonen skal hele tiden være rettet mot målet. Prosedyre ved klikk er beskrevet i detalj i «Eksersersreglement for M109A3GNM» Utstøtt granat For alle ammunisjonstyper med brannrør gjelder at en ikke skal nytte granater som er støtt ut av kammeret forfra. For å unngå utstøting bør en alltid forsøke å skyte ut granater som er ansatt. En utstøtt granat skal fraktes bort fra batteriområdet og sprenges Farlig område Farlig område ved kanonene er begrenset av sikkerhetsvinkelen (M) i forhold til Den til enhver tid gjeldende skyteretning. og farlig avstand foran kanonene. Sikkerhetsvinkel (M) er 500 streker. Farlig avstand foran kanonene er 300 m. Farlig område rundt målet defineres av: a. farlig avstand for treff hitenfor målet (f) b. farlig avstand for treff bortenfor målet (I) c. sidespredningsvinkel (W) d. rikosjettvinkel (Q) og rikosjettavstand (c) e. splintavstand (k). Da virkningen av en del av disse faktorene er avhengig av skyteavstand vil farlig område rundt målet variere med skyteavstand. Overskytningsområdet. I dette farlige område inngår: sikkerhetsvinkel (M) Kap3 splintavstand (k). Overskyting av dette område er tillatt når spesielle forutsetninger er oppfylt (jfr pkt ). Farlig område i høyde er luftrommet over det (de) farlige område(r) opp til den største toppunkthøyde som vil bli nyttet under skytingen, pluss splintavstand (k). Toppunkthøyden beregnes på grunnlag av ammunisjon, ladning og elevasjon. Sikker høyde regnes ut på grunnlag av dette og avrundes oppad til nærmeste 1000 fot (jfr Vedlegg 7) Overskyting Med overskyting menes skyting over personell som oppholder seg i Rev

144 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. overskytingsområdet mellom kanonstillingen og målet. Overskyting er tillatt med følgende ammunisjon: sprenggranater med anslagsbrannrør, sprenggranater med tidsbrannrør i den del av kulebanen som er mer enn splintavstanden k over bakkeplan, fosforgranater med anslagsbrannrør, lysgranater med tidsbrannrør, Overskyting med andre ammunisjonstyper er ikke tillatt. Ved overskyting må følgende betingelser være oppfylt: personellet innenfor sikkerhetsvinkelen (M) må være minst 300 m fra skytsene, personellet må være minst f+k fra målets hitre grense (dersom forholdsregler er tatt for å beskytte personellet mot splinter, kan virkningen av rk reduseres), kulebanens høyde over overskytingspunktet må være høyere enn overskytingspunktets høyde pluss et sikkerhetstillegg i høyde. Sikkerhetstillegget i høyde er for å unngå nedslag i overskytingsområdet på grunn av våpenets høydespredning, unøyaktigheter ved bestemmelse av høyde på batteri og overskytingspunkt samt endringer i værets innflytelse. Ved bruk av ildledningssystemet er sikkerhetstillegget meterverdien av 4 fsh + 75 meter. Ved manuell sikkerhetskontroll er sikkerhetstillegget 20 streker Manuell bruk av sikkerhetsmal til sikkerhetskontroll ved skyting: Når sikkerhetsmal brukes til sikkerhetskontroll skal dette gjøres av sikkerhetsoffiser. Det skal nøye påses at malen har riktig målestokk og ladning. Eksempel på sikkerhetsmal er gitt i fig Rev 01

145 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap3 Figur: 3.36 Eksempel på farlig område angitt på sikkerhetsmal Forberedelse for skyting utføres slik: a. Sett av på kart: yttergrensen på tildelt skytefelt Rev

146 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. b. kanons posisjon OPer og eventuelt andre punkter med restriksjoner i området. Ved overskyting bestemmes minste tillatte elevasjon til overskytingspunktet for aktuell(e) ladning(er) slik: bestem elevasjon til overskytingspunktet; legg til sikkerhetstillegget i høyde (20 streker) noter minste tillatte elevasjon på sikkerhetsmalen for vedkommende ladning (fig 3.41). Kontroll ved skyting a. sett av punktet (målet) det skal bestemmes skytedata til på kartet. Kontroller at angitt målhøyde er mellom minste og største tillatte målhøyde b. legg sikkerhetsmalens målmerke over det avsatte punktet og orienter malen slik at midtlinjen (BMlinjen) ligger over kanonstillingen. Påse at riktig sikkerhetsmal nyttes (målestokk og ladning) c. kontroller at ingen del av linje som representerer farlig område rundt målet er utenfor skytefeltets grenser d. kontroller at ingen punkter med restriksjoner er innenfor det farlige området rundt målet e. ved overskyting kontroller i tillegg til ad at elevasjon er større enn minste tillatte elevasjon notert på malen f. ved skyting med andre granat/brannrørskombinasjoner enn det som er nevnt i pkt kontroller i tillegg at ad at områder med personell ikke er innenfor overskytingsområdet. g. dersom en skyter med usikkert ildteknisk grunnlag skal ODIN FSS settes til usikker ITG eller sikkerhetskontroll utføres manuelt (jfr pkt ah) dersom skytedata bestemmes med skytetabell, skal første skyting sikkerhetskontrolleres slik: a. farlig område hitenfor målet begrenses av linjen D r Dmaks, farlig område på siden av målet begrenses av stiplet linje på sikkerhetsmalen og farlig område bortenfor målet begrenses av linjen for gjeldende skyteavstand. Overskyting er ikke tillatt i siste fjerdedel av kulebanen h. dersom det skytes på overgrader behøver ikke rikosjettfaren tas hensyn til. Linjen Dr Dmaks begrenser farlig område Skyting med BONUS Ved skarpskyting med BONUSgranater nyttes samme sikkerhetsmal som ve skyting med sprengranater Brenning av drivladningskrutt Følgende bestemmelser gjelder for brenning av delladninger som har blitt til overs etter skarpskyting i skytefelt. Disse bestemmelser gir tilstrekkelig grunnlag for 142 Rev 01

147 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser brenning av drivladningskrutt i små mengder (inntil 30 kg)i tilknyttning til ildstillinger. Bestemmelser angående tilintetgjørelse av større mengder krutt (demolering) fremgår av Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret. Eventuelle restriksjoner ved de respektive skytefelt (f eks årstid etc) må sees i sammenheng med bestemmelsene. Brenningen skal foregå på et egnet brennsted ved de repektive kanongrupper før ansvarlig kanonkommandør forlater gruppeområdet. I motsatt fall skal delladninger som har blitt til overs samles opp og fraktes i merkede kogger. a. gruppesjefer og kanonkommandører skal være opplært i teknikken med brenning av krutt i små mengder. Personell som skal brenne større mengder krutt skal ha sprengningssertifikat kl I evt kl III. Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at personellet kjenner utfyllende bestemmelser som gjelder skytefeltet b. c gruppesjefen skal bestemme egnet brennsted for sin gruppe og beordre en av kanonkommandørene som ansvarlig brennleder i gruppeområdet. Gruppesjefen skal påvise brennstedet for brennlederen, forvisse seg om at brennlederen kan bestemmelsene og gi nødvendige tilleggsbestemmelser om brenningen Ved valg av egnet brennsted skal gruppesjefen ta hensyn til: vindretning vindstyrke som ikke kan medføre fare for personell og antenne materiell, vegetasjon etc brennstedet skal være minst 300 m fra bolighus, offentlige trafikklinjer etc faresoneradius på 100 m slik at personell og materiell ikke skades Kap3 brennstedet velges slik at vegetasjon eller annet materiale ikke kan spre ilden Kanonkommandør beordret som ansvarlig brennleder er overfor sikkerhetsoffiser ansvarlig for at brenningen foregår forskriftsmessig. Bestemmelser for brenningen I en omgang kan det brennes inntil 20 (155mm FH). Delladningsposene legges ut i ett lag som vist på Tenning foregår ved bruk av 1 m svartkruttlunte som det er tapet en bunt stormstikker til. Har man ikke stormstikker, kan det brukes en hel eske vanlige fyrstikker. Esken åpnes ca 10mm slik at svovelendene synes godt. Svartkruttlunten stikkes inn i esken fra andre enden og helt fram til svovelet. Svovelet legges i kontakt med første kruttpose/ bunt. Det skal aldri brennes krutt ved å sette direkte fyr på det med fyrstikk. Slik tenning kan meget lett forårsake brannskader på personell. Kruttbålet skal ikke mates ved påkasting av mer krutt. Etter brenning skal det særlig kontrolleres at ilden er helt slukket, slik at omliggende vegetasjon ikke blir antent senere. Eventuelle kruttrester skal samles sammen og brennes separat. På samme sted skal det ikke foretas mer enn en brenning pr dag. Dersom en ny brenning foretas samme dag, skal denne foregå minst 50 m fra det område som ble berørt av den foregående brenning. Rev

148 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Konstruksjon av sikkerhetsmal for Feltartilleriet For skarpskyting i fred, skal det konstrueres sikkerhetsmaler for de aktuelle ladninger. Malene skal være for målestokk 1: og/eller 1: Det konstrueres egen sikkerhetsmal for direkte retting. Hver mal gjelder for en bestemt ladning og for et bestemt intervall av utgangshastighet (Vo). Dersom to skytstyper er ballistisk like, kan det nyttes felles maler. Avgjørelse om dette tas av Fagsjef Artilleri og Luftvern. Malene skal merkes med målestokk, skytstype, ladning og Vo område. Sikkerhetsmalens utseende og merking framgår av fig Konstruksjon av malene Følgende faktorer legges til grunn for konstruksjon av malene: Dmax: Største skyteavstand som kan oppnås med en bestemt ladning/ granatkombinasjon Amin: Minste tillatte skyteavstand for en bestemt ladning/ granatkombinasjon Dr: Dersom skyteavstand er større enn D r, behøver ikke rikosjettfaren å tas hensyn til A: Aktuell skyteavstand (hver 1000 m fra A min til D maks) Qp: Avstand fra målet til det punkt rikosjettvinkelen Q skal måles fra c: Rikosjettavstand BRh: Bredden på farlig område hitenfor målet k: Splintavstand M: Sikkerhetsvinkel Q: Rikosjettvinkel W: Sidespredningsvinkel l: Farlig avstand bortenfor målet f: Farlig avstand hitenfor målet Oversikt over D maks, Dr og Amin for 155mm og 105mm NM 28 og OEF3 HB/BB i M109A3GNM framgår av følgende tabell: 144 Rev 01

149 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Ammunisjon Ladn Dmax Dr Amin Voområde NM28/ OEF3 HB 3W NM28/ OEF3 HB 4W NM28/ OEF3 HB 5W NM28/ OEF3 HB 6W NM28/ OEF3 HB 7W NM28/ OEF3 HB NM28/ OEF3 HB OEF3 HB OEF3 BB 7W OEF3 BB OEF3 BB Kap3 Ved skyting med Base Bleed ammuinsjon må det tas hensyn til at det er en teoretisk mulighet for at Base Bleed elementet ikke fungerer, og at granaten dermed vil gå betydelig kortere enn beregnet. For å ta hensyn til dette ved beregning av sikkerhetsmal, skal Farlig avstand hitenfor målet beregnes med grunnlag i en forkortet skyteavstand A i henhold til følgende tabell: Rev

150 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Ladn 7W BB Skyteavstand(km) Forkortet skyteavstand (km) Ladn 40 BB Ladn 50 BB Forkortet skyteavstand (km) Forkortet skyteavstand (km) 9 7,9 10 8,7 11 9,5 9, ,4 10, ,2 11, ,1 11, ,9 12,7 12, ,7 13,5 13, ,5 14,4 14, ,2 15,2 15, ,1 16, ,9 16, ,7 17, ,4 18, , , , , , , ,8 Farlig område beregnes slik: For A < Dr (rikosjett kan forekomme) l =0,4 x Dr 0,3 x A c = 0,001 x (Dmaks x W) + 0,1 x (Dr A) BRh = 0,001 x Dmaks x W f = 0,1 x A NB! f min = 400 meter For A > Dr (rikosjettfare tas ikke hensyn til) 146 Rev 01

151 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. l = f = 0,1 x Dr c = BRh = 0,001 x Dmaks x W Kap3 Figur: 3.37 Konstruksjon av sikkerhetsmal for feltartilleri Fellesverdier a. Qp= 0,1 x Dr + k NB! Qp min = 1200 meter W = 20 (streker) Q = 400 (streker) M = 500 (streker) b. Verdi for k er kaliberavhengig. For 155mm settes k lik 600 meter. Ved beregning skal alle avstander angis i meter. Farlig område bortenfor målet framkommer ved å slå en sirkelbue om målet med radius (l + k). Farlig område hiten for målet framkommer ved å slå en sirkelbue om målet med radius (f + k). Overskytingsområdet Overskytingsområdet har bredden BRh der farlig område hitenfor målet slutter, og smalner av til bredden k 300 m foran skytset. Farlig område ved usikkert ildteknisk grunnlag Området framkommer ved å trekke linjen D r Dmaks ut til maksimal bredde for farlig område bortenfor målet, og deretter trekke linjen for maksimal bredde ned til Rev

152 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. knekkpunktet. Linjene stiples. Konstruksjon av mal framgår av fig For skytefelt med bestemte stillingsområder og begrensede nedslagsområder kan det konstrueres spesialmaler hvor Dmakssettes lik største tillatte skyteavstand i vedkommende felt (Dtillatt). Malen skal da i tillegg til vanlig merking merkes SPESIALMAL FOR STILLINGSOMRÅDE RU... I SKYTEFELT... Dtillatt=...M Sikkerhetsmal, direkte retting (fig 3.38) konstrueres for følgende skyteavstander: 155mm FH m 105mm FH m. Dersom det skal skytes på større avstand enn 2000 m, brukes mal for indirekte retting. Grunnlagsdata for konstruksjon av sikkerhetsmal fremgår av følgende tabell: Farlig avst for Splintavst (k) Rikosjett vin Rikosjett nedslag hitenkel (Q) avst (c) for målet (f) 20% av A min 155mm:600 m 400 streker minst 200 m 148 Rev 01 Farlig avst for nedslag bortenfor nedslagsområdet (l) 0.1 (D max A D 0.4 x D max min) 0.3 x A max

153 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap3 Figur: 3.38 Eksempel på sikkerhetsmal, direkte retting. NB! Ikke i målestokk Dersom det ikke skal tas hensyn til rikosjetter, faller rikosjettvinkelen (Q) og rikosjettavstanden (c) bort. Farlig avstand for nedslag bortenfor nedslagsområdet (l) beregnes da slik: l = 0,1 x Dmax. Sidespredningsvinkel W er: 20 streker ved faste mål 100 streker ved bevegelige mål I praksis kan sikkerhetsmal for direkte retting som gjelder for både faste og bevegelige mål konstrueres slik: a. Farlig område hitenfor målet fremkommer slik (fig 3.39): bestem f+k Rev

154 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. b. c. slå en halvsirkel om minste tillatte skyteavstand med radius f+k. Farlig område bortenfor målet fremkommer slik (fig 3.39): avsett Q avsett k fra Q avsett f+k fra skyteretningen der denne er større enn Q+k bestem c+k og avsett denne fra skyteretningen der denne er mindre enn Q+k bestem l+k og denne som radius slå en sirkelbue fra avstand 2000 m. eksempel på merking av malen fremgår av fig 3.38 Figur: 3.39 Konstruksjon av sikkerhetsmal, direkte retting 150 Rev 01

155 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Overskyting med feltartilleriskyts, kaliber 105mm og større Figur: 3.40 Kap3 Skyting med feltartilleri Med overskyting menes skyting over personell som oppholder seg i overskytingsområdet mellom kanonstillingen og målet. Overskyting er tillatt med følgende ammunisjon: sprenggranater med anslagsbrannrør sprenggranater med tidsbrannrør i den del av kulebanen som er mer enn splintavstanden k over bakkeplan fosforgranater med anslagsbrannrør lysgranater med tidsbrannrør Overskyting med andre ammunisjonstyper er ikke tillatt. Ved overskyting må følgende betingelser være oppfylt: personellet innenfor sikkerhetsvinkelen (M) må være minst 300 m fra skytsene personellet må være minst f+k fra målets hitre grense (dersom forholdsregler er tatt for å beskytte personellet mot splinter, kan virkningen av rk reduseres) kulebanens høyde over overskytingspunktet må være høyere enn overskytingspunktets høyde pluss et sikkerhets tillegg i høyde. 2 2) Sikkerhetstillegget i høyde er for å unngå nedslag i overskytingspunktet på grunn av våpenets høydespredning, unøyaktigheter ved bestemmelse av høyde på batteri og overskytingspunkt samt endringer i værets innflytelse. Ved bruk av regnemaskin er sikkerhetstillegget meterverdien av 4 fsh +75 m. Ved skyting med spr/tp kommer i tillegg høydetillegg som angitt ovenfor. Ved manuell sikkerhetskontroll er sikkerhetstillegget 20 streker, se Rev

156 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.41 Eksempel på merking av minste elevasjon på sikkerhetsmal Brenning av drivladningskrutt Følgende bestemmelser gjelder for brenning av delladninger som har blitt til overs etter skarpskyting i skytefelt. Disse bestemmelser gir tilstrekkelig grunnlag for brenning av drivladningskrutt i små mengder (inntil 30 kg)i tilknyttning til ildstillinger. Bestemmelser angående tilintetgjørelse av større mengder krutt (demolering) fremgår av Retningslinjer for ammunisjonstjenesten i Forsvaret. Eventuelle restriksjoner ved de respektive skytefelt (f eks årstid etc) må sees i sammenheng med bestemmelsene. 152 Rev 01

157 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Brenningen skal foregå på et egnet brennsted ved de repektive kanongrupper før ansvarlig kanonkommandør forlater gruppeområdet. I motsatt fall skal delladninger som har blitt til overs samles opp og fraktes i merkede kogger. a. gruppesjefer og kanonkommandører skal være opplært i teknikken med brenning av krutt i små mengder. Personell som skal brenne større mengder krutt skal ha sprengningssertifikat kl I evt kl III. Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at personellet kjenner utfyllende bestemmelser som gjelder skytefeltet b. gruppesjefen skal bestemme egnet brennsted for sin gruppe og beordre en av kanonkommandørene som ansvarlig brennleder i gruppeområdet. Gruppesjefen skal påvise brennstedet for brennlederen, forvisse seg om at brennlederen kan bestemmelsene og gi nødvendige tilleggsbestemmelser om brenningen Ved valg av egnet brennsted skal gruppesjefen ta hensyn til: vindretning vindstyrke som ikke kan medføre fare for personell og antenne materiell, vegetasjon etc brennstedet skal være minst 300 m fra bolighus, offentlige trafikklinjer etc faresoneradius på 100 m slik at personell og materiell ikke skades brennstedet velges slik at vegetasjon eller annet materiale ikke kan spre ilden Kap Kanonkommandør beordret som ansvarlig brennleder er overfor sikkerhetsoffiser ansvarlig for at brenningen foregår forskriftsmessig. Som medhjelper benyttes den andre kanonkommandøren i gruppen Bestemmelser for brenningen I en omgang kan det brennes inntil 20 (155mm FH). Delladningsposene legges ut i ett lag som vist på fig Tenning foregår ved bruk av 1 m svartkruttlunte som det er tapet en bunt stormstikker til. Har man ikke stormstikker, kan det brukes en hel eske vanlige fyrstikker. Esken åpnes ca 10mm slik at svovelendene synes godt. Svartkruttlunten stikkes inn i esken fra andre enden og helt fram til svovelet. Svovelet legges i kontakt med første kruttpose/ bunt. Det skal aldri brennes krutt ved å sette direkte fyr på det med fyrstikk. Slik tenning kan meget lett forårsake brannskader på personell. Kruttbålet skal ikke mates ved påkasting av mer krutt. Etter brenning skal det særlig kontrolleres at ilden er helt slukket, slik at omliggende vegetasjon ikke blir antent senere. Eventuelle kruttrester skal samles sammen og brennes separat. På samme sted skal det ikke foretas mer enn en brenning pr dag. Dersom en ny brenning foretas samme dag, skal denne foregå minst 50 m fra det område som ble berørt av den foregående brenning. Rev

158 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.42 Brenning av drivladningskrutt Hørselvern Alt personell innenfor en radius 100 m fra våpenet/våpnene, skal nytte hørselvern, øreklokker og ørepropper i kombinasjon, eller andre godkjente midler som gir tilsvarende beskyttelse. Se også pkt 5.20 o flg Skyting på store ladninger Med store ladninger menes ladninger tilsvarende ladning DM72 4 moduler og større. Ved skyting på store ladninger skal skytsene grupperes med minst 50 meters avstand. Kanonbetjeningen skal oppholde seg på skytset eller rett bak skytset. 154 Rev 01

159 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Brannfare i målområdet Se bestemmelser for branntjeneste i lokal instruks for skytebane Laser avstandsmåler Se pkt om Laserstråling 3.13 ARTILLERI, PRØVE OG FORSØKSSKYTING Kap3 Figur: 3.43 Nytt materiell må testes Generelt Bestemmelsene i avsnitt "Artilleri, skyting mot landmål" gjelder også for dette avsnittet. Bestemmelsene nevnt i dette avsnittet kommer i tillegg. Med prøve og forsøksskyting forstås følgende: all skyting med ikke kvalifisert våpen og/eller ammunisjon Våpen og ammunisjon skal være godkjent for prøven/forsøket av ansvarlig myndighet Personell for ledelse og kontroll Under prøve og forsøksskyting skal følgende personell med ansvar for sikkerheten beordres: prøve og forsøksleder (kan samtidig være skyteleder) skyteleder sikkerhetsoffiser sikkerhetskontrollør sikkerhetsposter (iht instruks og type forsøk) Prøve og forsøksleder beordres blant godt kvalifisert personell fra den avdeling/institusjon som er ansvarlig for prøven/forsøket. Den som beordres må ha Rev

160 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. gode kunnskaper om det materiellet som inngår i prøven/forsøket. Ved prøve og forsøksskytinger overtar prøve og forsøksleder øvingsleders oppgaver og plikter (jfr pkt ). I tillegg skal han: utarbeide plan (beskrivelse) for prøven/forsøket med nødvendige Sikkerhetsbestemmelser. Planen skal fremmes fagmyndigheten for godkjenning 1 måned før prøven/forsøket skal finne sted orientere alt involvert personell om prøven/forsøket og forvisse seg om at alt personell har mottatt og forstått instrukser og ordrer gi tillatelse til avvik fra planen dersom dette anses nødvendig og det ikke medfører sikkerhetsmessige konsekvenser av betydelig omfang Skyteleder beordres blant godt kvalifisert personell. Han kan samtidig være prøve/forsøksleder, og skal da beordres fra den avdeling/institusjon som er ansvarlig for prøven/forsøket. Han har plikter som nevnt i pkt Sikkerhetsoffiser beordres blant godt kvalifisert personell. Han har de samme plikter som nevnt i pkt I tillegg skal han: ta ut v/h begrensning og max/min elevasjon Sikkerhetskontrollør beordres dersom prøve og forsøksleder finner det nødvendig for gjennomføringen av prøven/forsøket. Sikkerhetskontrollør skal alltid beordres ved prøve og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt. Sikkerhetskontrollørens plikter er listet i pkt Sikkerhetsposter beordres iht gjeldende skytefeltinstruks samt i den grad prøve og forsøksleder finner det nødvendig for gjennomføring av prøven/forsøket Prøve og forsøksskyting med artilleri fra områder utenfor skytefelt tilleggsbestemmelser Området som skal brukes, må godkjennes av vedkommende DIF. Varsling iverksettes iht Skytefeltinstruksen og Skytefelthåndboka samt Vedlegg 7. I tillegg må prøve og forsøksleder vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig i hvert enkelt tilfelle. Skyting kan normalt ikke foregå over offentlig vei, jernbane eller fast bebodd område med mindre området kan sperres/kontrolleres for personell under pågående skyting. Dog kan skyting foregå over mindre veier som kan sperres/kontrolleres, og over bebygd område hvor det ikke befinner seg personell, feks hytteområder (jfr varsling iht. skytefelthåndbok). For å kontrollere at personell ikke befinner seg i overskytingsområdet bør søk gjennomføres. Primært gjennomføres søk fra luften med helikopter/fly hver dag før skytingen starter. Eventuelt kan søk på bakken foretas dersom dette er mer praktisk. Rett antall ladninger med rett størrelse skal klargjøres og kontrolleres før skyting tar til. Ladninger som har blitt til overs og delladninger skal fjernes fra kanonen før skyting. Ved skyting med mekaniske tidsbrannrør skal brannrørets tidsinnstilling (tp) kontrolleres av KK og sikkerhetskontrollør. Det skal beordres en sikkerhetskontrollør pr kanon (tilsv). Sikkerhetskontrolløren har følgende plikter: Rev 01

161 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. påse at det skytes innenfor v/h begrensning og max/min elevasjon sørge for merking på/ved kanonene for å gjennomføre ovennevnte kontroll kontrollere klargjort ammunisjon riktig antall og størrelse på ladningene kontrollere tiloversblevne delladninger, antall og tilstand kontrollere brannrørets tidsinnstilling når dette er aktuelt stoppe skytingen dersom sikkerheten krever det Sikkerhetskontrolløren kan ikke pålegges gjøremål utenom de sikkerhetsmessige FORHOLDSREGLER VED FUNKSJONERINGSFEIL Alminnelig del Ved skyting med automatisk kanon fra 20mm og større, unntatt stridsvognkanon (jfr pkt ) og maskinkanon MK 30 Bushmaster (jfr pkt 3.16), skal følgende forholdsregler tas når feilfunksjonering oppstår: Kap3 a. Oppstår en feilfunksjonering (ikke skuddløsning), skal en, dersom avtrekkermekanismen kan spennes på ny uten at kile eller sluttstykkemekanismen må åpnes eller låsing av denne oppheves, foreta et nytt avfyringsforsøk. Dersom skuddløsning fortsatt ikke oppnås, skal en vente i ett minutt før kile eller sluttstykkemekanisme åpnes og patron fjernes fra kammeret b. For våpen hvor avtrekkermekanismen ikke kan spennes på ny uten å åpne kile eller sluttstykkemekanismen og/eller oppheve låsningen, skal en vente i ett minutt etter avtrekksforsøket før kile eller sluttstykkemekanismen åpnes og patronen fjernes c. Etter at patronen er fjernet fra våpenet, skal det holdes adskilt fra annen ammunisjon inntil det er undersøkt om det er ammunisjonen eller våpenet som har forårsaket feilen. Bringer undersøkelsen på det rene at det er feil med ammunisjonen (patronen), skal patronen fjernes fra alt annet materiell og søkes tilintetgjort snarest. d. Dersom feilen skyldes våpenet, kan patronen lades på ny og skytes enten i annet våpen eller i samme våpen etter at feilen ved våpenet er utbedret e. Før kile og sluttstykkemekanismen åpnes for å fjerne en patron hvor skuddløsning ikke er oppnådd, skal det personell som ikke må delta i operasjonen, evakueres til dekning eller til betryggende avstand fra våpenet f. Våpenmunningen skal hele tiden være rettet mot målet, og alt personell skal være unna eventuell munningsblåst g. Dersom man lader et våpen med svært varmt kammer, og patronen ikke kan avfyres eller fjernes fra våpenet innen 15 sekunder, skal det ikke gjøres forsøk på å fjerne patronen fra kammeret før våpenet er avkjølt h. For 20mm RH 202 gjelder følgende rutine når funksjoneringsfeil oppstår: Rev

162 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Oppstår en funksjoneringsfeil skal en vente i 30 sek. før patronen fjernes fra kammeret. Om det er skutt mer enn 75 skudd regnes kanonen som varm. I de tilfeller kanonen må regnes som varm skal patronen fjernes fra kammeret innen 1 minutt. Om patronen ikke lar seg fjerne fra kammeret innen 1 minutt fra funksjoneringsfeil oppstod, skal overflødig personell evakueres og kanonrøret kjøles inntil en kan ta på røret uten å føle ubehag. Deretter kan patronen fjernes fra kammeret Ved skyting med: 40mm kanoner alle amtyper (unntatt automat og stridsvognkanoner jfr pkt og punkt over) 75mm kanoner alle amtyper 105mm kanoner alle amtyper skal følgende forholdsregler tas når feilfunksjonering oppstår: a. Oppstår en funksjoneringsfeil (ikke skuddløsning), skal en, dersom avtrekkermekanismen kan spennes på ny uten at kilemekanismen åpnes eller låsingen oppheves, foreta ytterligere 2 avfyringsforsøk. Dersom skuddløsning fortsatt ikke oppnås, skal en vente i 2 minutter fra siste forsøk før kilemekanismen åpnes og patronen fjernes b. For våpen hvor avtrekkermekanismen ikke kan spennes på ny uten at kilemekaniamen åpnes eller låsingen oppheves, skal en vente i 2 minutter fra første avtrekksforsøk før kilemekanismen åpnes, og patronen fjernes c. Etter at patronen er fjernet fra våpenet, skal det holdes adskilt fra annen ammunisjon inntil det er undersøkt om det er ammunisjonen eller våpenet som har forårsaket feilen. Bringer undersøkelsen på det rene at det er feil med ammunisjonen, skal patronen fjernes fra alt annet materiell og søkes tilintetgjort snarest d. Dersom feilen skyldes våpenet, kan patronen lades på ny og skytes enten i annet våpen eller i samme våpen etter at feilen ved våpenet er utbedret e. Før kilemekanismen åpnes for å fjerne en patron hvor skuddløsning ikke er oppnådd, skal det personell som ikke må betjene operasjonen, evakueres til dekning eller betryggende avstand f. Våpenmunningen skal hele tiden være rettet mot målet (ufarlig retning), og alt personell skal være unna eventuell munningsblåst g. Dersom man lader et våpen med svært varmt kammer og patronen ikke kan avfyres eller fjernes fra våpenet innen 5 minutter, evakueres alt personell til et sikkert sted i en 2 timers periode. Etter 2timersperioden og dersom det ansees nødvendig, skal våpenet bringes til et sikkert eller fjerntliggende sted, før patronen fjernes. Dersom flytting av våpen blir foretatt, iakttas følgende: Ved delt ammunisjon hvor kilemekanismen skal være lukket, skal hylsen tas ut før flytting foretas og kammer og 158 Rev 01

163 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. kilemekanisme dekkes med f eks tvist for å beskytte kammer og kilens frontside hvis granat skulle falle ut av løpet under transport h Ved enhetsammunisjon ventes med tømming av våpen til kanonen er brakt til det nye sted. Ved tømming av våpen under forhold nevnt i dette pkt, bør ammunisjonskyndig personell være til stede Spesielle merknader. For alle ammunisjonstyper med brannrør gjelder at en ikke skal nytte granat/patron som har vært støtt ut av kammeret forfra. At patronen sitter fast i kammeret kan være dimensjonsfeil på patronen (hylse og/eller prosjektil), dessuten kan brannrøret være skadet ved utstøtningsprosessen. Høyt trykk i kanonen. Enkelte forhold kan imidlertid resultere i for høyt trykk, og for å eliminere denne mulighet skal følgende iakttas: En skal ikke nytte ammunisjon som har temperatur utenfor de fastsatte grenser Unngå å lade med for varmt kammer En må kun nytte drivladning som er bestemt for ammunisjons og/eller våpentype En må heller ikke nytte flere delladninger enn bestemt som full ladning for den spesielle ammunisjons og/eller våpentype. Kap3 Utfyllende bestemmelser finnes i de respektive våpenreglementer. Rev

164 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser SKYTING MOT LUFTMÅL Figur: 3.44 Drone i oppløsning ved luftmålskyting Alminnelig Når en nytter radarfølging for retting av kanoner, skal skyting avbrytes når målfly ikke lenger kan følges med øynene. For berging av sluppet wire skal øvingslederen beordre personell, om ikke særskilte forhold tilsier noe annet (for eksempel gjeldende kontraktbestemmelser med flyselskapet). Personellet skal instrueres om ikke å berøre wiren før en er sikker på at den ikke er i berøring med elektrisk ledning. Ved skyting med direkte retting skal kikkertsiktet (retteinstrumentet) være forsynt med øyebeskytter og pannestøtte, når dette inngår i utrustningen. Ved klikk skal skytset holdes i skyteretningen. Personell som ikke er i dekning, skal ikke oppholde seg foran eller i høyde med munningen når feilen rettes. For øvrig forholdes som fastsatt i våpenreglement. Ved skyting over sjøen skal det være til stede en (om nødvendig to) bemannet(e) motorbåt(er) med samband til øvingslederen, slik at begge sektorgrensene kan voktes effektivt mot innseiling. Sikringsbåt kan unnværes når øvingsleder har den nødvendige oversikt over skytesektoren fra standplass eller ved hjelp av observasjonsposter utenfor standplass, slik at det kan tas hensyn til all trafikk som passerer inn i skytefeltet. Når skyts er påmontert hjelpevåpen, gjelder i tillegg Sikkerhetsbestemmelsene for dette. Ved skyting med norske avdelinger på skytefelt i utlandet, skal det aktuelle skytefeltets Sikkerhetsregler følges. Dersom skytefeltets bestemmelser ikke overtrer bestemmelser gitt i UD21, nyttes skytefeltets bestemmelser fullt ut. Skulle det være uoverensstemmelser mellom skytefeltets bestemmelser og UD21, skal den strengeste fortolkning av sikkerhetsbegrepet legges til grunn Rev 01

165 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Personell for ledelse og kontroll Ved skyting skal normalt følgende personell beordres: øvingsleder (skyteleder) sikkerhetsoffiser(er) sikkerhetskontrollør(er) assisterende sikkerhetskontrollør(er) sikkerhetsplotter sikkerhetsplottepost(er) sikkerhetspost(er) Øvingslederen beordrer etter behov skyteleder(e), for eksempel når det samtidig skal skytes fra to ulike standplasser eller med ulike våpen. Øvingslederen skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt : a. Før skyting: sørge for kontroll av ammunisjon b Kap3 kontrollere orienteringen av skytset Etter skyting: sørge for telling av resterende ammunisjon kontrollere at skytsene er tømt sørge for eventuell vekktransportering av ammunisjon sørge for vakthold ved ammunisjon som ikke skal transporteres vekk Sikkerhetsoffiseren skal være offiser. Han har kommandoen over alt sikkerhetspersonell ved avdelingen. Overfor øvingslederen er han ansvarlig for at sikkerhetstjenesten ordnes i samsvar med sikkerhetsinstruksen og gitte ordrer, og for ledelsen av sikkerhetstjenesten. I tillegg til de alminnelige plikter i pkt skal han: instruere sikkerhetskontrollørene om de bestemmelser som gjelder for den særskilte øving kontrollere sikkerhetskontrollørenes virksomhet og stadig holde dem ajour om båter, fly el i området kontrollere personellets utstyr (hjelm, hørselsvern, flagg mm) påse at bestemmelsene om klikk følges påse at ingen er foran munningen etter at ordre om lading er gitt instruere sikkerhetsposter sette ut, instruere og kontrollere sikkerhetsplotteposter ved kanonvis ildgiving forvisse seg om at skyting kan finne sted, før ordre om ildåpning gis melde fra til øvingsleder når ild kan åpnes og når noe hindrer skyting av Rev

166 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. sikkerhetsmessige grunner når luft og/eller sjøfartøyer er i (eller under skyting ventes å komme inn i) det farlige området 3. når målflyet kan utsettes for fare på grunn av rikosjetter mm 4. når han ser at granaten(e) (sporlyset) passerer nær målflyet(innen halve lengden av slepewiren) 5. når målflyet er nær ved å havarere, har fått motorskade eller har gitt signal stopp ilden (radio eller lyssignal) Sikkerhetsoffiseren skal ha en sirene for å stanse ilden når det anses nødvendig, for eksempel når skuddløsningen hindrer personellet i å høre vanlig fløytesignal. Sikkerhetskontrolløren. Sikkerhetskontrollør beordres til hvert skyts. Sikkerhetskontrollør beordres til følgeradar når det skytes med fjernstyrt skyts. Sikkerhetskontrollør ved skyts skal i tillegg til de alminnelige plikter i pkt : påse at skytset ikke er rettet utenfor den grense for sidevinkel og elevasjon sikkerhetsoffiseren har gitt, og at røret ikke peker mot eller foran målflyet, eller mot et punkt bak flyet som er nærmere flyet enn 1/4 avslep virens lengde (jfr pkt ) stanse enhver skyting: 1. når røret peker mot eller foran målflyet, eller mot et punkt bak flyet, som er nærmere enn 1/4 av slepwirens lengde når målet følges, ved tegn angi når det av sikkerhetsmessige grunner ikke er noe til hinder for ildgivning. Som tegn på at skyting kan finne sted, skal han holde opp et rødt flagg. Ved fjernstyrt skyts skal han stå slik at han ikke skades av røret dersom det svinges hurtig. Sikkerhetskontrollør ved radar overvåker materiell og mål og gir tillatelse til ildgivning når alt fungerer normalt og kanonenes sikkerhetskontrollører holder sine røde flagg oppe. Assisterende sikkerhetskontrollør. Assisterende sikkerhetskontrollør beordres til hvert skyts: ved skyting over eller forbi tropper ved skyting mot kommende mål når angrepsvinkelens horisontalprojeksjon er < 20 grader Assisterende sikkerhetskontrollør ved skyts skal: melde til sikkerhetskontrolløren når skytset er rettet utenfor den gitte grense for sideretning eller elevasjon assistere sikkerhetskontrolløren etter dennes nærmere bestemmelse Sikkerhetsplotteren. Han beordres når observasjonforholdene gjør det nødvendig. Sikkerhetsplotteren skal på grunnlag av sikkerhetsplottepostenes rapporter hele tiden plotte båter el i det farlige området og holde sikkerhetsoffiseren orientert om dette. 162 Rev 01

167 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Sikkerhetsplotteposten. Sikkerhetsplottepost beordres når observasjonsforholdene gjør det nødvendig. Plottepost kan være utstyrt med radarsett. Plotteposten skal bestå av et passende antall mann (minst to) med god erfaring i å betjene instrumentet. Plotteposten skal: kontinuerlig overvåke det gitte sjø og/eller landområdet melde til sikkerhetsplotteren om båter el som ikke deltar i øvingen, oppholder seg i eller nærmer seg det farlige området melde fra dersom oppdrag ikke kan løses på grunn av tretthet, dårlig sikt o.l Sikkerhetsposten. Han beordres etter behov for overvåkning av luftområdet Farlig område Ved skyting (unntatt speilskyting) kan målflygeren og det nødvendige personell for skyting oppholde seg i det farlige området. For sikkerheten til målflygeren gjelder særskilte bestemmelser. Det øvrige personell trenger ikke ta dekning ved skuddløsningen. Karakteren av luftmålskyting (stort skyteområde, hurtig mål) gjør det nødvendig at fastlegging av det farlige området forenkles sammenlignet med skyting mot markmål. Normalt er det ikke mulig å stenge av det farlige området helt. Det blir derfor som regel nødvendig, foruten det farlige området, å regne med et tilfeldig indre farlig område som er bevegelig med målet. Ved samtidig skyting mot to slepte mål regnes med to (indre) farlige områder. Om fartøy el kommer inn i det farlige området, kan skytingen fortsette så lenge det med sikkerhet kan fastslås at fartøyet ikke kommer inn i det indre farlige området. Det farlige området fastlegges tillempet slik som angitt i skytefelthåndboken. Utseendet av det farlige området går fram av eksemplet i fig Delt farlig område kan tillates under forutsetning av: at skyting skjer med en kombinasjon av prosjektiler og rør som tillater delt farlig område Kap3 at kulebanen innen overskytingsområdet går minst 8 m over marknivået og 6 m over lendegjenstander. Ved skyting over og forbi tropp med luftvernmitraljøse og luftvernautomatkanon og med kanon med maskinretting, skal det tas forholdsregler som hindrer at røret rettes i farlig retning. Ved skyting over og forbi tropp med luftvernmitraljøse og luftvernautomatkanon og med kanon med maskinretting, skal det tas forholdsregler som hindrer at røret rettes i farlig retning. Rev

168 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Prosjektiler og brannrør Delt farlig Område Tillatt Munnings avstand r i meter Sikkerhets vinkel M i streker Sidesprednings vinkel W i streker 12,7mm og mindre kaliber Ja mm, Alle Ja massive prosjektiler Alle sprenggranater Ja inkludert MPgranater Vo Alle pansergranater Nei Vo Indre farlig område utgjøres av en sektor: med spissen i skytset med sentrumslinjen gjennom forsprangspunktet med bortre begrensning lik en bue med radius h med sidespredningsvinkel W. Det skal ikke etableres indre farlig område når det skytes med skyts på fjernstyring radarretting. Dette innebærer at farlig område alltid må være fritt for personell og fartøyer. Ved håndretting/nærstyring og fjernstyring optisk retting kan indre farlig område etableres. All skyting skal øyeblikkelig opphøre når luftfartøyer (unntatt slepemålsfly) beveger seg inn i farlig område, uansett om indre farlig område er etablert eller ikke. Det farlige området ved skytset avgjøres av: sikkerhetsvinkel (M) munningsavstand (r) splintavstand (h). Disse verdiene tas fram ved å benytte tabellene i Rev 01

169 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap3 Figur: 3.45 Eksempel på bevegelig indre farlig område ved skyting mot luftmål. Rev

170 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 3.46 Eksempel på farlig område og indre farlig område som kan brukes ved skyting mot luftmål ved håndretting/nærstyring og fjernstyring optisk retting. Ved fjernstyring radarretting er skytesektoren lik sektoren for farlig område minus 25 grader på begge sider. (Indre farlig område brukes ikke ved fjernstyring radarretting) Farlig avstand i skuddretningen (h) og splintavstand (k). K Kaliber h Sprenggrana Kalde prosjektiler og øvingster og MPgra granater nater Panserprosjektiler Øvingsammunisjon 12,7mm m 50 m 25 m 25 m 20mm m 75 m 40 m 40 m 40mm L/ m 400 m 75 m 75 m 40mm L/ m 400 m 75 m 75 m Farlig område (indre farlig område) bestemmer i samsvar med foranstående områdets utstrekning på bakken (sjøen). Ved skyting tas med i det farlige området (indre farlig område) det luftrom som er over dette bakke(sjø)området opp til følgende høyder: 166 Rev 01

171 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kaliber Høyde 20mm m 40mm L/ m 40mm L/ m >40mm m Største tillatte elevasjon er 65 grader. Denne elevasjon tillates bare overskredet ved særskilte forsøksskytinger. Ved skyting med luftvernmitraljøse (unntatt hjelpevåpen på 40mm og større skyts) og 20mm luftvernautomatkanon mot mål på kommende kurs (angrepsvinkelens horisontalprosjeksjon < 20 grader), er det først tillatt å åpne ild når slepflyet har nådd 65 graders høydevinkel (målvinkel) SKYTING MED CV9030 SPV/ STRILED Kap3 Figur: 3.47 Skyting med CV Alminnelig De følgende punkter regulerer all skyting med tårnmonterte våpen og håndholdte våpen fra CV9030 SPV/ STRILED. Sikkerhetsregler fastsatt i ekserserreglement (Reglement for stormpanservognlaget CV9030 SPV/ STRILED), tekniske håndbøker og skytefeltinstrukser gjelder i tillegg til disse bestemmelser. Før skyting skal våpnene være klargjort iht. KTS og STRID jfr. Reglement for stormpanservognlaget CV9030 SPV/ STRILED. Ved skyting i fred skal våpnene ikke rettes mot personell eller andre vogner så lenge det opereres med RØDT FLAGG. Før ildgivning er sikkerhetskontrollør ansvarlig for å kontrollere at ildsektoren er fri og at våpenet har bæring ut til 100 m slik at ammunisjon ikke avsettes utilsiktet før den har passert sikkerhetssonen. Dette kan kontrolleres vha. rørkamera eller visuelt over lukering avhengig av valgt våpentype Rev

172 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Personell for ledelse og kontroll Se pkt ofl. I utdanningssituasjoner tillates det at sikkerhetskontrollør for vogn og/ eller fotlag oppholder seg utvendig på tårnet, sittende i utstyrsrom 22 og 23. Sikkerhetskontrollør skal bære hjelm eller hjelmheadset samt hørselsvern og splintbriller. Sikkerhetskontrollør for vognlag skal være tilsluttet vognens intercomsystem. Vognkommandør plikter i slike situasjoner å vise særlig aktpågivenhet ved forflytning av vognen. Videre kreves det at det legges inn manuell rettebegrensning på RWS i sektor fra i forhold til tårn. Figur: 3.48 RWS rettebegrensning Varsling/merking av vogner Ved skyting i fredstid skal vognene føre flagg for å varsle våpenklargjøringsstatus for omgivelsene. I mørke nyttes lykter med farget glass. Flagg og lykter skal være godt synlige. For CV9030 SPV/ STRILED gjelder følgende: a. Grønt flagg eller lykt: MK30 (ATK Bushmaster II 30mm) Tømt og kontrollert eller Rev 01 Ladd (patron i rotor) Drivaksel utmontert Mekanisk sikret

173 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Elektrisk sikret og Ammunisjon på vogn MITR 7,62 (ATK Bushmaster 7,62 Chain Gun) Tømt og kontrollert eller Ladd (patroner i rotor) Mekanisk sikret Elektrisk sikret RWS (Alle våpentyper) Tømt og kontrollert b. Rødt flagg eller lykt: Våpen ladd c. Gult flagg i kombinasjon med rødt eller grønt: Funksjoneringsfeil på våpensystem Kap3 Laseravstandsmålere Alle laseravstandsmålere på vognen er øyesikker for det frie øyet. Personell skal ikke eksponeres for laser innenfor sikkerhetsavstander gitt av UD 21 med mindre dette er særskilt regulert i øvingsbestemmelser Laserpekere I fredstid tillates det kun å benytte «ØYESIKKER» modus og er da å betrakte som sikker for det frie øye. Se for øvrig pkt Laserstråling Våpenbetjening Alminnelig Gjelder alle våpen: MK30 ATK Bushmaster II 30mm MITR ATK Bushmaster 7,62 Chain Gun RWS 12,7MM Mitraljøse 40MM AGK 7,62MM Maskingevær FNMAG 5,56MM Lett maskingevær LMG a. Tøm våpen kontroller skal gjennomføres før enhver befatning med våpnene. Tilbringer (rotor), sluttstykke og kammer må kontrolleres nøye, evt med lykt for å verifisere at det er tømt. b. Før det skytes med kanonen, skal det kontrolleres at: Rev

174 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. c. d kanonrøret/ piper er fritt for fremmedlegemer f eks. snø og is prosedyre KTS, iht. Reglement for stormpanservognlaget CV9030 SPV/ STRILED, er gjennomført prosedyre STRID, iht. Reglement for stormpanservognlaget CV9030 SPV/ STRILED, er gjennomført Ved skyting skal: friskluftsviften være slått på (og stå på i minst 10 minutter etter avsluttet skyting) ved skyting med kanon skal alt personell med hode over luke samt personell innen en radius på 15 meter fra kanonmunning nytte splintbriller, eller dekke til øyne på annen måte f.eks. ved bruk av kikkert eller håndflate ved skyting i lavere driftstrinn kan eller vil deler av systemets sikkerhetsfunksjoner være utkoblet. Vognkommandør må derfor vise ekstra stor aktsomhet Etter skyting det kan oppstå lenkebrudd under skyting. Dette kan medføre at noe av ammunisjonen glir tilbake i fleksikanalen/magasinet. Dette må derfor kontrolleres nøye etter endt skyting Skyting med håndvåpen fra luker Det er ikke tillatt å skyte med M72/NM72, 84mm RFK/tilsv. fra luker Ved skyting fra vogn i bevegelse skal farten tilpasses terrengets beskaffenhet, samt skytterens erfaringsnivå, slik at ukontrollert våpenføring hos skytteren ikke oppstår Alle ildhåndgrep (lading, tømming og tilsvarende) skal gjennomføres over lukekanten Skyting fra luker skal foregå med våpenet plassert med kolben mot skulderen Alt personell over lukekant skal nytte splintbriller Farlig område Alminnelig Farlig område fremkommer i utarbeidet sikkerhetsmal for det enkelte våpen og ammunisjonstype. Tabell med inngangsverdier for utarbeidelse av sikkerhetsmal for MK30, MITR og RWS våpen finnes i vedlegg 15 og vedlegg 16. Forklaring til konstruksjon av sikkerhetsmal er gitt i Vedlegg 1. Farlig område foran munning Farlig område foran munning er hhv lsa og ßsa jfr vedlegg 15 og 16 (også definert som sikkerhetsavstand og sikkerhetsvinkel). Farlig område rundt skytende vogn i urbane områder Ved skyting med MK30 i bebygd område kan bebyggelsens plassering tett inntil Rev 01

175 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. skytende vogn føre til trykkskader for personell på bakken. I slike tilfeller skal det etableres en sikkerhetssone på 50m rundt skytende vogn hvor det er påkrevd å benytte beskyttelsesutstyr som hjelm, briller og hørselsvern, samt at det må vises aktsomhet i forhold til at glass og andre bygningsmaterialer kan knuse/løsne og falle ned ved skuddløsning. Skytende vogn varsle andre egne før skuddløsning Skyting i bevegelse Denne type skyting stiller store krav til øvingsleder og deltakere. Under fremrykning, ved utført prosedyre STRID gjelder følgende: antall kjøretøy og kompleksitet på øvelsen skal tilpasses utdanningsnivået iht. avdelingssjefens bestemmelser. Erfaring og kompetanse hos den enkelte vognkommandør er spesielt viktig ift hvor vanskelig/realistisk/kompleks øvelsen kan legges opp røret/piper skal aldri peke direkte mot personell eller andre kjøretøy. Ved eksempelvis passering bak andre kjøretøy skal våpen sikres elektrisk og rør/ piper eleveres og ikke oppheves før ildsektoren igjen er fri sikkerheten ivaretas primært gjennom fokus og bevisstgjøring på detaljer på alle nivå fra dag én i utdanningen, tilpassing av forflytning og målspill iht ter Kap3 rengets beskaffenhet opp mot sikkerhetsmaler og ikke minst tilpassing av øvelsen til utdannings og erfaringsnivået Skyting mot luftmål med MK30 og MITR Når luftmålmodus nyttes kan ukontrollert retting av våpen forekomme hvis målet forsvinner utenfor kanonens rettebegrensning i høyde. Derfor skal manuelle rettebegrensninger tilpasset ildsektor aktiveres ved all skyting mot luftmål i fredstid. I tillegg skal det være minst 20 meter avstand mellom skytende vogner. Se forøvrig pkt Innvisning til mål i BMS Etter innvisning til mål angitt i BMS med tårn eller RWSvåpen skal målet verifiseres gjennom siktebildet til det aktuelle våpen før ildgivning tillates Bruk av løsammunisjon Maskinkanon Ved skyting/øving med 30mm løsammunisjon er farlig område foran munning 30 meter og 20 til hver side MITR og RWS våpen Se pkt o flg. Rev

176 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 172 Rev 01

177 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 4 KJØRING OG TRANSPORTTJENESTE 4.1 FELLESBESTEMMELSER Figur: 4.1 Kap4 Vognfører SISU Alminnelig Dette avsnittet omfatter alminnelige bestemmelser for bruk av kjøretøyer i militær regi. Særskilte bestemmelser for det enkelte kjøretøy kommer i tillegg. Utdanning For å føre Forsvarets kjøretøy må vognfører ha førerkort i riktig klasse og Forsvarets førerbevis for aktuelt kjøretøy. Unntak: Alder: Militært personell i tjeneste for Forsvaret eller Sivilforsvaret som har førerkort klasse B, kan avlegge praktisk førerprøve i klassene C, CE, C1, C1E, D1 eller D1E. For klassene D og DE kan praktisk førerprøve avlegges fra fylte 20 år. Forsvarets førerbevis utstedes etter bestått førerprøve ved Statens Vegvesen og bestått militærspesifikk utdanning på aktuelt kjøretøy. Forsvarets førerbevis sammen med førerkort klasse B gir førerrett i aktuell klasse for personell som ikke har oppnådd minimumsalder for utstedelse av sivilt førerkort. MB 240GD/290GD(N)/300GD(N): Kan føres med førerkort klasse B etter bestått vognførerutdanning MB feltvogn uavhengig av hvilken førerkortklasse kjøretøyet er registert for. Klasse E: MB 240GD/290GD(N)/300GD(N) med tilhenger kan føres med førerkort klasse B etter bestått vognførerutdanning MB feltvogn og eventuell tilleggsmodul uavhengig Rev

178 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. av hvilken førerkortklasse kjøretøyet er registrert for. Lastevogn med tilhenger tillatt totalvekt inntil 5 tonn kan føres med førerrett klasse C etter bestått vognførerutdanning på lastevogntypen og tilleggsmodul for tilhenger. Klasse S: Ved bruk i Forsvarets tjeneste kreves det for førere av LTK/V førerkort klasse B og bestått vognførerutdanning på LTK/V. Forsvarets førerbevis sammen med førerkort klasse B dokumenterer lovligheten av kjøringen i Forsvarets tjeneste. Kode 160 (utrykning): Utrykningskjøring krever kode 160. (sivil godkjenning) For vernepliktig personell som ikke oppfyller alderskravet utstedes Forsvarets førerbevis etter bestått militært utrykningskurs. Godkjenning av vognførere Før militærspesifikk vognførerutdanning påbegynnes skal vognføreren ha førerrett for den førerkortklassen som kjøretøyet krever, med mindre annet er spesifisert i godkjent utdanningsprogram. Minimumskravet om førerkort klasse B, kan aldri fravikes. Godkjenning som militær vognfører gjøres av godkjent instruktør iht. gjeldende utdanningsprogram. Utdanningen registreres i rulleblad. Registrering i rulleblad hjemler utstedelse av Forsvarets førerbevis, som er eneste gyldige dokumentasjon på at militær utdanning er gjennomført. Forsvarets førerbevis med tidsbegrensning er gyldig også etter utløpsdato. Krav til sivile førerkort for føring av følgende kjøretøy: Type kjøretøy Miltærspesifikk utdanning Sivilt førerkort MB 240GD/ 290 GD(N)/300GD(N) MB feltvogn + evt. tilleggsmoduler Kl.B MB 270CDI/280CDI/300CDI MB feltvogn + evt. tilleggsmoduler Kl.B Tillatt totalvekt inntil 3500 kg MB Pansret, alle modeller MB feltvogn + evt. tilleggsmoduler Kl. C1 MB 270CDI/280CDI/300CDI MB feltvogn + evt. tilleggsmoduler Kl. C1 Tillatt totalvekt over 3500 kg MB Multi MB Multi MB 814/815/816/Vario MB 814/815/816/Vario + evt. tilleg Kl. C1 gsmoduler Kl. C1 Toyota Land Cruiser 200 AT TLC 200 ATM M Kl. C1 Toyota Land Cruiser TLC ATM 78/79/100/105/120 Tillatt totalvekt inntil 3500 kg Kl. B Toyota Land Cruiser 100/105 TLC ATM Tillatt totalvekt over 3500 kg Kl. C1 174 Rev 01

179 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Iveco LMV Iveco LMV Kl. C1 Iveco LMV LAV 4 Iveco LMV LAV 4 Kl. C Iveco LMV LAV 4 med tilhenger Iveco LMV LAV 4 Kl. C + C1E LTKS LTKS Kl. B LTKV LTKV Kl. B BV 206 BV206 sommer/vinter Kl. B Scania P92/ P93/ 113 Scania P92/P93/P113 + evt. tilleggs Kl. C moduler MAN MAN SX + evt. tilleggsmoduler Kl. C Mercedes actros Mercedes Actros + evt tilleggsmoduler Kl. C Scania Brannvogn Brannvogn + evt tilleggsmoduler Dingo 2 Dingo 2 Kl. C Dingo 2 med tilhenger Dingo 2 Kl. C + C1E SISU SISU Kl. C Fuchs Fuchs Kl. C Scania R143 m/ henger (TT) Scania R143 Tungtransport Kl. CE EMPL ATWS LOG henger EMPL ATWS LOGhenger Kl. CE Motorsykkel MCutdanning Kl. A Kap4 For øvrige kjøretøy refereres det til vognkort. Bruk av arbeidsutstyr: I henhold til Arbeidsmiljølovens 32 og Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav FOR kapittel 10 samt sikkerhetsgodkjenningen av materiell (FLO fagmyndighetskrav) kreves dokumentasjon på godkjent opplæring for bruk av arbeidsutstyr. Eksempel på slikt utstyr er bakløfter, krokløft, kran, vinsj og lignende. Dokumentasjon på gjennomført opplæring registreres i rulleblad. Teknisk personell Verkstedpersonell og teknikere ved Forsvarets verksteder, skal ha gjennomført nødvendig dokumentert utdanning gitt av verksmester eller avdelingssjef for å kunne nytte og prøvekjøre kjøretøy i forbindelse med reparasjonsarbeid. Arbeidsordre for oppdraget skal medbringes. Verkstedpersonell behøver ikke Forsvarets førerbevis i forbindelse med reparasjonsarbeid. Gyldig sivilt førerkort og arbeidsordre skal fremvises. Fravikelse av bestemmelsene gitt i dette punkt Bestemmelsene gitt i pkt kan bare fravikes når særlige omstendigheter gjør Rev

180 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. dette nødvendig. Fravikelser fra UD 21 er beskrevet i pkt Krigsskadereparasjon Kun personell med bestått minimum 1.linjes Krigsskadereparasjonskurs, kan gjennomføre KSRreparasjoner. Personell som oppholder seg i støysone >85db skal nytte ørepropper. I støysoner >110db skal ørepropper og øreklokker nyttes. Se pkt 5.20 Sjef for avdeling som gjennomfører transporttjenesten eller den han bemyndiger er ansvarlig for at sikkerhetsbestemmelsene for tjenesten blir overholdt. På hjulkjøretøy unntatt patruljekjøretøy benyttes begrepene dirigent og hjelpemann. Disse defineres slik: Dirigent: Styrer kjøretøyets bevegelser ved hjelp av standardiserte tegn. Som tegn og signaler for dirigering nyttes standard i henhold til STANAG 2454/AMovP1(A). Hjelpemann: Til støtte for vognfører. Det skal beordres hjelpemann: Ved kjøring i krevende og uoversiktlig terreng for å ved behov støtte vognfører. Ved transport av personell. Hjelpemannen skal påse at transportert personell og vognfører overholder sikkerhetsreglene. Hjelpemannen skal beordres av sjef for transportert avdeling. Vognførers ansvar, jf. Vegtrafikkloven 23 Før kjøringen begynner, skal vognfører forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet Etter kjøring skal vognfører kontrollere kjøretøyets tilstand og rapportere avvik. Selv om hjelpemann/dirigent nyttes har vognfører ansvaret. Unntak pansrede kampkjøretøy, ref. pkt Opptreden i skredfarlig lende, se pkt Ved bruk av BT og andre ildmarkerings systemer, må det utvises særskilt aktsomhet ved personell og materielltransport, slik at markørladninger ikke volder skade ved avsetting. Det skal under kjøring, tas høyde for at samband kan kutte ved treff fra andre BTsystemer. Se pkt 5.4. Sikkerhetsseler Alle som fører eller er passasjer i militære kjøretøy skal nytte sikkerhetsseler/sitteslynge der slike er montert. Unntatt der det er nevnt andre steder i UD 21 at sikkerhetsselene ikke skal nyttes grunnet oppdragets art. Kjøretøy som transporterer usikret personell, skal ikke overskride 50 km/t, unntatt pansrede kjøretøy og patruljekjøretøy. Bruk av stridshjelm og stridsvest under administrativ kjøring og kjøring på vei Det er ikke tillatt å bruke stridshjelm og/eller stridsvest under kjøring med hjulkjøretøy på offentlig vei utenfor Forsvarets skyte og øvingsfelt og definerte 176 Rev 01

181 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser øvingsområder. Ved kjøring i skyte og øvingsfelt samt øvingsområder der stridshjelm og/eller stridsvest anses som nødvendig, skal bruk av denne utrustning være et eget punkt i risikovurdering. Maksimal hastighet ved kjøring med stridshjelm og/eller stridsvest er 40 km/t. Vognførers hvile Det er et sjefsansvar å planlegge og dokumentere hvile for vognførere. Det er vognførers ansvar å ikke føre vogn dersom han er for trett eller sliten, jf. Vegtrafikkloven 21. Kjøring med nattoptikk og mørklagt kjøretøy Under øving på offentlig vei skal kjøretøyets kjørelys nyttes, jf. Trafikkreglene 15. Øving med nattoptikk på vei i Forsvarets skyte og øvingsfelt eller rekvirerte øvingsområder med forskriftsmessig merking, skal kun gjennomføres etter avdelingssjefens godkjennelse, basert på lokale trafikkforhold og besetningens utdanningsnivå, samt gjeldende regelverk i vedkommende skytefelt. Ved kjøring på vei med avskjermede lykter/stridslys, eller mørklagt, skal nattoptikk være klargjort og lett tilgjengelig for vognkommandør/hjelpemann og/eller skytter slik at disse kan benyttes for observasjon. Ved skarpskytingsøvelser er det tillat å observere med nattoptikk og våpensikter i lyse og mørke når forflytningen skjer langs forberedte kjøreløyper. Opphold utenpå kjøretøy Ved utførelse av arbeid, som medfører opphold utenpå kjøretøyet som ved instruksjon, og i rollen som sikkerhetskontrollør, skal det i hvert enkelte tilfelle vurderes tiltak om å ta i bruk beskyttelses og/eller sikringsutstyr for å unngå fallskader. Ved fremføring på flytende isdekker skal bestemmelsene i Håndbok militær isklassifisering (2014 og nyere) følges. Forflytning på vei og i terreng Under kjøring i terreng skal det utvises særlig forsiktighet i sidehelling. Handling ved velt Ved fare for velt under kjøring med toppsikrer, skal denne sitte ned. Ved velt skal mannskapet bak i bilen dra toppsikrer ned og holde denne nede til bilen har kommet til ro Personelltransport Antall personer i kjøretøyet må ikke overskride antall gitt i vognkort. Transport av personell på utsiden av kjøretøy er ikke tillatt med mindre dette er gitt dispensasjon for andre steder i UD 21. Ved personelltransport med følgende kjøretøytyper kan følgende antall transporteres i tillegg til registrerte sitteplasser jf. Forskrift om bruk av kjøretøy 3.1 pkt. 2c: Kap4 Rev

182 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Kjøretøy Antall personer Scania 8 tonn 26 personer på plan Scania 8 tonn m/kran 20 personer på plan Scania 5 tonn 20 personer på plan BV i fremvogn inklusiv fører, 11 i bakvogn LTKS 2 på LTK inklusiv fører, 2 i henger LTKV 2 på LTK inklusiv fører, 4 i slede P6300M 4 personer inklusiv fører i fremvogn Personelltransport med MB 240GD/290GD/300GD Administrativ transport av usikret personell på offentlig vei er ikke tillatt. Administrativ transport av usikret personell internt i skyte og øvingsfelt, militære leirer og i forbindelse med øvelser på sivilt område der øvingsområde er rekvirert og merket tillates. Maksimal hastighet er 40 km/t. Transport av usikret personell samtidig som det trekkes tilhenger tillates kun etter at avdelingssjef har utarbeidet en risikovurdering for aktiviteten. Personelltransport med lastevogn Lastevogner bør ikke nyttes til transport av personell. Lastevogner som nyttes til personelltransport skal være utstyrt med veltebøyler, benker med sikkerhetsbelter, presenning samt kommunikasjonsmulighet mellom førerplass og lasterom. Avdelingssjef skal utarbeide en egen risikovurdering for aktiviteten. For kjøring på vinterføre skal vognførere ha gjennomført sikkerhetskurs på bane tunge kjøretøy. Maksimal hastighet er 40 km/t. Personell og materiell (med unntak av personlig stridsutrustning) skal ikke plasseres på samme kjøretøy. Personelltransport er ikke tillatt på lastevogner med bakløfter. Ved større personelltransporter (fire kjøretøyer eller mer), skal transporten organiseres som kolonne, med hjelpemann i første og i siste kjøretøy. Personell skal ikke transporteres i samme rom sombrannfarlig væske eller sprengstoff. Eventuelle unntak står beskrevet under den enkelte kjøretøytype. Kjøretøy som sleper eller blir slept skal ikke nyttes til personelltransport. Unntatt er 2 manns besetning på LTK. Ved kjøring i krevende terreng, der det synes hensiktsmessig, skal passasjerer stige av inntil den aktuelle strekningen er passert. Ved personelltransport med personlig våpen skal pipen peke nedover. 178 Rev 01

183 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Materielltransport på kjøretøy Fører av militært motorkjøretøy som transporterer materiell skal være kvalifisert for transport av vedkommende materiell. Kjøretøyets tillatte totalvekt skal ikke overskrides. All last skal sikres i henhold til lastsikringsprogram LADOK Kjøretøy som ikke er beskrevet i LADOK må ha, og følge egen godkjent pakningsplan. Transport av brannfarlige væsker og farlige stoffer. Gjeldende ADR bestemmelser følges Transport av ammunisjon og eksplosiver: Gjeldende ADR bestemmelser Retningslinjer for ammunisjonsforvaltning i Forsvaret Veltefare Scania P93 bør grunnet stor veltefare ikke benyttes til transport av containere med høyt tyngdepunkt, da kjøretøyet ikke har stabilisatorstag eller tilsvarende. Når Scania P93 nyttes til å transportere containere, skal det utvises særlig aktsomhet rettet mot veltefaren som følge av høyt tyngdepunkt Tauing av personell på ski etter kjøretøy Tauing av personell på ski er tillatt etter alle kjøretøy. Alt personell som taues samt vognførere skal kvalifiseres før personellet taues på offentlig vei. Det skal kommanderes en sjef for hvert taulag. Taulagsjefen skal plassere seg bakerst i taulaget. Han skal beordre en utkikksmann på tauende kjøretøy. Han skal videre påse at alt personell følger gjeldende bestemmelser, herunder sørge for at personellet slipper tauet når det er det er påkrevd på grunn av lendet. Utkikksmann på tauende kjøretøy skal ha kommunikasjon med vognfører. Utkikksmann varsler vognfører hvis tauet personell faller eller har andre problemer. Han varsler videre tauet personell ved endring i hastighet, start, stopp, rygging osv. Ved kolonnekjøring skal det være minimum 50 meter mellom sistemann i et taulag og neste kjøretøy. Køkjører skal ikke taue personell. Ved kjøring i mørke skal sistemann i hvert taulag nytte vest godt synlig og lightstick. Hastigheten ved tauing skal ikke overstige 30 km/t. De beste skiløperne skal plasseres fremst i tauet. Antallet løpere som taues må avpasses etter kjøretøytype og forholdene på stedet. For avstander og øvrig plassering se fig Kap4 Rev

184 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 4.2 Snørekjøring, eksempel Rygging med militære kjøretøy Rygging med militære kjøretøy må ikke finne sted hvis ikke vognfører har full kontroll over området der det skal rygges. Nyttes det hjelpemann skal denne ha visuell forbindelse og/eller radiosamband med vognfører samt kontroll på hindringer i nærheten av kjøretøyet. Som tegn og signaler for dirigering nyttes standard i henhold til STANAG 2454/AMovP1(A) Berging av/med militære kjøretøy I forbindelse med berging, herunder også selvberging, skal reglene for bergingstjeneste i tekniske håndbøker, TF 13 Håndbok for motorvognførere, HF 162 Nyttige tips for bilbergere, MS 167 Veiledning for bilbergere og ekserserreglementet følges. Ved bergingsoperasjoner skal den eldste fagmann innen bergingsfaget eller den han beordrer, lede bergingen. Personell på bakken skal følge bergingsleders henvisninger, samt sikkerhetsregler beskrevet i HF 162. Personell i vogner skal også lukke luker over sin plass. Ved utførelse av selvberging, skal personellet ha opplæring i henhold til Forsvarets utdanningsprogram for vognfører for aktuelt kjøretøy Rev 01

185 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ved utførelse av 1, 2 og 3 linjes berging, skal personellet ha opplæring i henhold til Forsvarets utdanningsprogram for berging. Ved sleping av Forsvarets materiell skal Sikkerhetsbestemmelsene og reglene i Teknisk håndbok følges for det aktuelle kjøretøy. Sleping på offentlig veg med tau, stropp, wire og lignende skal begrenses til 1 km og maks hastighet 10km/t. Ved sleping av Forsvarets hjulkjøretøy skal Sikkerhetsbestemmelsene og reglene i Teknisk håndbok følges for det aktuelle kjøretøy. Maksimal hastighet ved sleping på offentlig vei med stag er likevel 60 km/ t. Max vekt på slep i henhold til Forskrift om bruk av kjøretøy 42 pkt 4.a. Ved sleping i terreng, eller havarist uten bremser, skal havaristen vekt ikke overskride vekten på sleper. Kjøretøy som sleper eller slepes skal ikke nyttes til personelltransport Kjøring med personell på skytters plass i hjulkjøretøyer Disse bestemmelsene er gitt etter innvilget søknad og presisering fra Vegdirektoratet, ref. skriv 2006/ /Forsvaret/444 og 2013/ : For hjulkjøretøyer er det tillatt å kjøre med personell på skytters plass under øvelse og trening i Norge samt ved internasjonale operasjoner. Dette under forutsetning av at kjøretøyene er registrert på og i bruk av Forsvaret. Dispensasjonen for kjøring med personell på skytters plass gir ikke anledning til å Kap4 overskride kjøretøyets registrerte antall sitteplasser med unntak av i øvingsfelt. For kjøring med kjøretøy der våpen er montert i ringmontasje kreves særlig aktsomhet. Når skytters plass er bemannet, kreves spesiell vurdering av fremrykningsakse i forhold til hastighet. Hjulkjøretøy med personell på skytters plass skal være utrustet med wirekutter der dette finnes til kjøretøytypen. Beskyttelsesutstyr på skytters plass: Bruk av hjelm og påmontering av utstyr på denne vurderes i det enkelte tilfelle med tanke på fare for slagskade og nakkeskade Beskyttelsesbriller bør nyttes dersom operative hensyn tillater det. Beskyttelsesvest. med krage og skulderplate bør nyttes dersom operative hensyn tillater det Vading med hjulgående kjøretøy Med vading menes kryssing av bekk/elv/vassdrag der festet for slepestropp går under vann. Før vading med hjulgående kjøretøy skal alle vogner klargjøres med fastmontert bergingsstropp. Før vading skal kjøretøyet klargjøres etter bestemmelser i Teknisk Håndbok. Der denne ikke er dekkende, bør følgende utføres i forbindelse med vading: Motor og bremser kjøles ned Eksternt varmeapparat skrus av før vading og kjøres 30 min etter vading. Lys og unødige strømforbrukere skrues av, og lamper kjøles ned før vading. Ta av sikkerhetsbelter. Rev

186 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Evakueringsruter klargjøres. Gjennomfør rekognosering av vadestedet før vading iverksettes. Flerhjulsdrift bør settes på der dette er mulig. Hengerkontakt tas ut. Steng tappekraner, bunnplugger og dreneringsskruer. Kjør sakte, hold jevn hastighet Bremser skal funksjonstestes etter vading Passering av bro lagt av Leguan eller bropanservogn Figur: 4.3 Leguanbro Generelt Passering av leguanbro MLC 60/70 skal kun skje med trent personell. Med trent personell menes mannskaper som under kontrollerte former har trent på passering av Leguanbro tidligere. Passering Ved passering av leguan bro gjelder følgende passeringsbestemmelser: Kjøretøyet skal rettes inn før det kjøres opp på broen. Maks hastighet er 16 km/t. Unngå kraftig sving oppå broen. Unngå kraftig retardasjon/akslerasjon på broen. Påse at hele kjøretøyet er av broen før det svinges. Påse at det ikke er gjørme, snø eller is på brodekke som kan føre til at kjøretøyet kan skli av broen. 182 Rev 01

187 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 4.2 BELTEKJØRETØY P6 300M Figur: 4.4 P6300 i terreng Alminnelig Beltevognen skal føres med lukkede dører. Alt personell skal nytte sikkerhetsseler. Karosseriet har luke i tak. Det er forberedt for montering av 12,7mm mitraljøse på tak. Personell skal ikke transporteres på utsiden av beltevogn Kjøring over islagte elver og sjøer Det vises til pkt til Vading Beltevognen kan ikke svømme. Vading kan skje inntil 0,8 meters dybde. Da vading kan forekomme under meget ulike forhold, kan det bare gis alminnelige sikkerhetsanvisninger for denne tjenesten. Øvingsleder skal i hvert enkelt tilfelle vurdere hvordan sikkerhetstjenesten skal ordnes. Han skal ta hensyn til de særegne forhold på stedet, herunder vanndybde, strøm, vind, bølger, grunnforhold, trafikk, årstid og avdelingens utdannelsesnivå. Krav til overgangssted: stranden og bunnen skal være slik at vognene kan kjøre mest mulig vinkelrett på ut og ilandkjøringsstedet ved ut og ilandkjøringsstedet skal det være jevn skråning over og under vannet, og det skal ikke være så bratt at vannet kan renne inn i vognene bunnen på overgangsstedet skal være fast nok til å bære vognene og være fri for hindringer vanndybden på øvingsstedet må ikke overskride hva som er bestemt for Kap4 Rev

188 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. vogntypen under vading, og det må tas hensyn til oppdemning som forårsakes av vognens kjørefart og vannets strømhastighet Øvingsleder skal i hvert enkelt tilfelle vurdere om utkjøringssted, rute og ilandkjøringssted skal merkes. Ved vading med beltevogn når vannstrømmen er så stri at personell ikke kan vade, vises det til pkt 7.2.1, spesielt vading og svømming Klargjøring, kontroll og gjennomføring av vading, skal være i samsvar med tekniske håndbøker og ekserserreglementer Sleping av beltevogn Viser til kapittel pkt KOMMANDOPLASSKONTAINER, 2x1 og 3x1 Figur: 4.5 KO plass i full aktivitet Generelt Kommandoplasscontainer blir fraktet av krokløfter eller containerkjøretøy, og sikkerhetsbestemmelser ved av og pålasting på kjøretøy reguleres i Sikkerhetsbestemmelsene for transporttjeneste. Kommandoplasscontainer skal av stabilitetshensyn ikke transporteres med Scania P 93 eller tilsvarende. Regulering av sammenslåing av container Ansvarlig for tjenesten ved aktuell container skal alltid forsikre seg om at det ikke befinner seg personell inne i containeren når denne skal slås sammen og klargjøres for transport, da det er fare for klemskader Rev 01

189 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 4.4 DRIVSTOFFTANKFLAK LITER Personell som skal ta i bruk Forsvarets tankflak skal ha gjennomført dokumentert opplæring Kontroll før transport Følgende punkter skal være klargjort av bruker, men skal sjekkes av hentende sjåfør. Sjåføren skal: sjekk at hovedstrømsbryter står av sjekk at nødutløser står inne og er stengt sjekk at trekk foran på vifte er nede sjekk at domlokkene er igjen og at stigtrinn er oppe og rekkverk nede sjekk at ADRskiltene og faresedlene er til stede og samsvarer med last gå en runde rundt tankcontaineren og sjekke at det ikke er noe løst i skapene, sjekke at alle dører er stengt og at det ikke er synlige skader Sjåførs kontrollplikt ved transport Sjåføren skal sjekke at følgende er til stede: transportdokument/fraktbrev SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER Tiltak ved ulykker eller nødsituasjoner godkjennelsesattest på tankcontainer(skal ligge i venstre framskap på tankcontainer) ADRgodkjennelsesattest på kjøretøyet ADRtank kompetansebevis skal følge sjåføren sammen med førerkort Sjåførs kontrollplikt ved avlasting Sjåføren skal: gå ut av bilen å sjekke at underlaget er jevnt og flatt for å unngå skader på tankcontaineren når denne settes på bakken Kap4 sjekke at det ikke er oppstått lekkasje på tankcontaineren under Rev

190 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Kontroll før bruk Sikkerhetsbestemmelser før bruk: merking av området absorbenter klargjøres og legges ut jording av tankcontainer ned i bakken brannslokkingsapparater tas ut, og settes i det området det skal arbeides vernebekledning tas på (dress, hansker, maske og vernebriller ) peiling av tankcontainer for å fastslå mengde Bruker skal sjekke følgende før start av aggregat: at det er F34 på drivstofftanken til aggregatet rulle opp trekket som er foran vifta sjekke batterier for smuss og irr. sjekk at jordingen er i orden peile olje skru på hovedstrømsbryter trekke ut nødutløseren gløde i 58 sek. hvis aggregatet er kaldt starte aggregat Sikkerhetsavstander for etablering av tankeplass Offentlig plass og vei 7,5 meter Jernbane/Høyspentledning 25 meter Åpen flamme 50 meter Forlegning/kjøkken 50 meter Mellom kannestabler 3 meter 186 Rev 01

191 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 4.5 BELTEVOGN 206 Figur: 4.6 Beltevogn på vei ut i terrenget Alminnelig Krav til utdanning Vognfører skal ha sivilt førerkort klasse B og godkjent BV206DN6 vognfører grunnkurs. hvis det kan ventes kjøring på snø og isdekket veg, skal vognfører ha BV206DN6 Vognfører påbygning glattkjøring Kap4 hvis det kan ventes kjøring i områder med potensiell skredfare eller islagte vann, skal vognfører ha BV206DN6 Vognfører påbygning vinter hvis vognen skal brukes til fremføring i vann over vadedybde, skal vognfører ha BV206DN6 Vognfører påbygning svømming hvis krokløftpåbygg skal brukes skal vognføreren ha BV206DN6 Vognfører påbygning krokløft for annen bruk, og for andre vognkonfigurasjoner, skal avdelingssjef kunne dokumentere nødvendig tilleggsutdanning Generelle sikkerhetsbestemmelser Maksimal tillatt hastighet med BV 206 er 40 km/t. Beltevognen skal føres med lukkede luker og dører. Unntatt fra dette er: under ombord og avstigning av landgangsfartøyer ved tauing av personell på ski på ordre fra bergingsleder ved berging av beltevogn under beordret trening av fastlagte stridsdriller Rev

192 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ved fremføring av BV206 i ukjent lende skal aksen planlegges og rekognoseres, slik at blant annet forhold som flytende isdekker, potensiell skredfare i området, miljørestriksjoner og kjøretøyets tekniske begrensninger er ivaretatt. Nødprosedyrer Nødprosedyre ved brann varsles med korte varslingssignal alt personell evakuerer på raskeste måte mot vindretningen, og samles minimum 30 meter fra vogna Nødprosedyre ved gjennomgang av is varsles med langt varslingssignal alt personell tar av personlig utrustning alt personell evakuerer gjennom dører/ vinduer merket «nødutgang» personellet samles på taket på frem/ bakvogn til videre evakuering er organisert Vognførers ansvar Som en del av kontroll før kjøring skal vognfører kontrollere at: tetteduker er fjernet dreneringsplugger er skrudd i lasten er forskriftsmessig sikret, ikke overstiger tillatt nyttelast i vognkort og ikke sperrer for nødutganger Som en del av klargjøring for personelltransport, skal vognfører kontrollere at: alle setebelter som skal brukes er i forskriftsmessig stand varslingssignalet mellom fram og bakvogn fungerer dører og luker kan åpnes og lukkes, og er merket korrekt brannslukker (2 kg.) er umiddelbart tilgjengelig for transportert personell plassering av last og personell ikke hindrer bruk av nødutganger transportert personell ikke overstiger antall tillatt etter vognkort transportert personell er sikret med setebelte transportert personell er i stand til å gjennomføre «Nødprosedyre ved brann» og «Nødprosedyre ved gjennomgang av is.» Vognførers handling ved brann varsle «iverksett nødprosedyre ved brann» med korte støt med signalknappen til evakuering starter stopp motor evakuere transportert personell minimum 30 meter bort fra vogna mot vindretningen ta kontroll på evakuert personell 188 Rev 01

193 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. sikre skadestedet; herunder hindre at uvedkommende kommer nærmere enn 200 meter sørge for varsling av brann i beltevogn til Brannvesenet iverksette skadebegrensende tiltak hvis det kan skje uten fare for liv og helse Vognførers handling ved gjennomgang av is varsle «iverksett nødprosedyre ved gjennomgang av is» med langt støt med signalknappen til evakuering starter stopp motor kontroller at alt personell er evakuert til tak på frem/ bakvogn iverksette videre evakuering til tryggeste is så snart som mulig, bruk sikringstau hvis mulig evakuer videre i kjørte spor til trygg grunn sikre skadestedet; hindre uvedkommen adgang varsle gjennomgang av is tjenesteveg ta kontroll på evakuert personell Fremføring på flytende isdekker Klargjøring av beltevogn for fremføring på flytende isdekker Vognfører skal kontrollere at: alt personell foruten vognfører har forlatt vogna Kap4 dreneringsplugger er montert dører er lukket og pakninger er tette takluker er åpne ståltau og skitau er festet i slepekrok og lagt i åpen kveil med flottør på tak framvogn Fremføring over vann og vassdrag Vading Vading med beltevogn defineres som fremføring over vann og vassdrag der dybden på vadestedet ikke på noe sted overstiger 1 meter for BV206 Transportversjon. For andre vogntyper gjelder vadedybder som fremgår av teknisk håndbok for aktuell versjon. Vading, der bredden på vadestrekningen overstiger beltevognens lengde, skal følge bestemmelsene for vading i kapittel 7, punkt For vading, der vadestrekningen er kortere enn beltevognens lengde, skal vadestedet rekognoseres og om nødvendig utbedres. Personell som rekognoserer slikt vadested skal sikres, om nødvendig med tau til trygg grunn. Rev

194 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Svømming Svømming med beltevogn defineres som fremføring av vogn som flyter. Slik fremføring skal beordres av avdelingssjef eller den han bemyndiger. Ved svømming med beltevogn, skal bestemmelsene i kapittel 7, punkt følges. Bombekaster, mellomramme og krokløft versjon av BV206 kan ikke svømme. Klargjøring for svømming med beltevogn Vognfører skal kontrollere følgende forhold: bølgehøyden må ikke overskride 10 cm strømningshastigheten må ikke overskride 1 m/s dreneringspluggene skal være godt tilskrudd. vognas takluker skal være åpne dørlistene skal være rengjort og dørene skal være tette varslingssignal mellom fram og bakvogn skal kontrolleres lensepumpene skal funksjonstestes med minst 20 liter vann i hver vogndel fremre luftinntak skal ha montert tetteduk og gitteret skal være satt opp i bakkant ståltau og skitau skal være festet i slepekrok og lagt i åpen kveil med flottør på tak framvogn ved transport av personell i bakvogn skal vognas sideluke åpnes passasjerer og last i bakvogn skal fordeles jevnt i vognen, utrustning og sikkerhetsbelter skal være av alt personell skal bruke godkjente flytemidler kategori 2 hjelper skal stå oppreist i takluke og se etter hindringer i vannet hjelper skal visuelt kontrollere at framvognas pakninger, dreneringsplugg og karosseri ikke slipper inn vann Nødprosedyre For svømmende beltevogn som må evakueres, brukes «Nødprosedyre for gjennomgang av is» Beltevogn, brukt som kommandoplass/sambandsbærer Under transport hvor funksjonsvogner, KOplass og sambandsbærere (tilsvarende) skal være operative kan det transporteres generatorsett og inntil 4 drivstoffkanner med generatorbensin sammen med nødvendig personell. Generatorsettets bensintank eller drivstoffkanner skal ikke åpnes inne i kjøretøyet. Drivstoffkannene skal ved risteprøve vise tetthet (ikke synbar fuktighet) før de lastes inn i kjøretøyet. Generatorsett og drivstoffkanner skal plasseres lengst mulig bort fra varmekilder i kjøretøyet. Det er forbudt å røyke under slik transport. Når varmeapparat brukes under kjøring skal hendelen for lufttilførsel stå slik at apparatet tilføres luft utenfra (ikke omluft fra vogna). Finnes annen transportmulighet skal generatorsett og drivstoffkanner 190 Rev 01

195 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. transporteres adskilt fra personell. Ved stasjonær drift skal generatorsett og drivstoff til disse tas ut av vogna. Forholdsregler mot eksosforgiftning ved stasjonær bruk av kjøretøyet, se dette kapittel punkt LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY, SOMMER(LTKS) Kap4 Figur: 4.7 LTKS i vanskelig terreng Alminnelig For å føre LTKS skal vognfører ha sivilt førerkort klasse B og godkjent militært vognførerkurs på LTKS. Fører og passasjer skal nytte Emerket hjelm. Under kjøring i større hastigheter enn gangfart skal briller brukes. Under kjøring bør det benyttes antrekk som gir en god beskyttelse mot kuldepåvirking og klemskader. Ryggskinne anbefales brukt. Før start av LTKS med variatordrift skal fører kontrollere at gasswire løper fritt. Vading Maksimal vadedybde for LTKS er 60 cm. Forøvrig vises det til pkt Hastighet Maksimal hastighet for LTKS er 60 km/t. Med henger tilkoblet er tillatt hastighet Rev

196 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Km/t. Inntil 2 personer tillates transportert i tilhenger. Hastigheten er da begrenset til 30 km/t Ved sleping av LTKS henvises det til dette kapittel pkt Refleksvest bør nyttes ved kjøring på offentlig veg. Kjetting Maksimal hastighet for LTKS med kjettinger er 40 km/t 2 styrekjettinger monteres sammen med spacere til samtlige bolter på forhjul, 2 drivhjulskjettinger skal alltid være montert når kjetting på forhjul brukes (bakerste aksling på 6x6) Færre kjettinger tillates ikke benyttet på grunn av endrede kjøreegenskaper og økt slitasje Bruk av kjettinger i utmark, skal godkjennes av miljøvernoffiser Ved bruk av kjetting skal ettertrekking av hjulmuttere utføres daglig Overgang over islagt vann Ved overgang over islagt vann skal en følge bestemmelsene i pkt LETT TERRENGGÅENDE KJØRETØY VINTER (LTKV) Figur: 4.8 LTKV på patrulje Alminnelig Vognfører skal ha sivilt førerkort klasse B og godkjent militært vognførerkurs på LTKV Fører og passasjer skal nytte Emerket styrthjelm. Andre typer hjelmer kan på ordre fra avdelingssjef nyttes når det etter risikovurdering fastslås at bruk av Emerket hjelm gir forhøyet risiko. Under kjøring i større hastighet enn gangfart Rev 01

197 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser skal briller nyttes. Under kjøring bør det nyttes antrekk som gir en god beskyttelse mot kuldepåvirkning og klemskader. Ryggskinne anbefales. Før motoren startes skal det kontrolleres at gasswiren løper fritt. Når nødstoppsnor er montert skal denne festes til kropp før kjøring. Ved kjøring i krevende terreng hvor det er stor risiko for velt eller skade grunnet at nødstoppen utløses, kan leder av aktiviteten etter risikovurdering pålegge fører å ikke feste nødstoppsnor til kropp. Tauing av personell på ski skal skje i henhold til dette kapittel pkt Maksimal hastighet i terreng og på vei ikke åpen for alminnelig ferdsel er 60 km/t. Med tilkoblet slede med og uten personell er maksimal hastighet 40 km/t Når fører eller passasjerer nytter annen hjelm enn Emerket hjelm er maksimal hastighet 40 km/t. Maksimal hastighet på offentlig vei er 30 km/t med og uten slede. Maksimal antall personer i slede er 4 stk. Ved sleping av LTKV henvises det til pkt og pkt Kjøring på vei utenom Forsvarets skyte og øvingsfelt skal generelt kun forekomme unntaksvis dersom veiskulder eller annen lendetrase er utilgjengelig. Refleksvest skal nyttes. Ved kryssing av veg skal krysningspunkt rekognoseres på forhånd slik at krysningen kan foregå uhindret. Krysningen skal ledes slik at øvrig trafikk ikke blir hindret eller Kap4 forstyrret Overgang over islagt vann Ved overgang over islagt vann skal bestemmelsene i pkt følges. 4.8 MOTORSYKKEL Alminnelig Fører og passasjer på motorsykkel skal alltid nytte Emerket (godkjent) hjelm. Videre nyttes motorsykkeldress, støvler, hansker og vest godt synlig. Våpen festes i stativ eller bæres over ryggen med pipen pekende mot høyre skulder. 4.9 PATRULJEKJØRETØY Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i Utdanningsprogram for patruljevognførere Patruljekjøretøy er en fellesbetegnelse for kjøretøy med påmontert våpen, der selve kjøretøyet er essensielt for å løse oppdraget. Kjøretøyet er definert som patruljekjøretøy under gjennomføring av oppdrag, med fullt oppsatt mannskap. Alt materiell skal være stroppet fast og sikret før kjøring starter. Det skal legges spesielt vekt på at kjøretøyet ikke blir lastet slik at veltefaren øker, samt at fester tåler den belastning som utstyret påføres under kjøring. Rev

198 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Videregående utdanning og trening av patruljevognførere For videregående utdanning og trening av patruljevognførere gjelder sikkerhetsbestemmelsene i pkt 4.22, med unntak av pkt Ansvar, 1. setning. For videregående utdanning og trening av patruljevognførere skal instruktør være godkjent av fagmyndighet (Fagsjef manøver) IVECO LMV Figur: 4.9 IVECO LMV Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i TH /23810 TH /23810D TH /23824 TH /23824E Det skal ikke være løse gjenstander (vannflasker, ammunisjon, mm) innvendig i kabin under bruk. Alle gjenstander som skal transporteres innvendig i kabinen skal være sikret iht brukerhåndboken. På grunn av fare for hodeskader skal hjelm som beskytter mot slag og støt benyttes av alt personell som opererer på IVECO LMV/LAV MB MULTI På grunn av fare for hodeskader skal hjelm som beskytter mot slag og støt benyttes av alt personell som opererer på MULTI. Utfyllende bestemmelser står beskrevet i TH / Multi II godtas kun brukt som toseter ved forflytning på offentlig vei. Sidevendt baksete og sitteslynge kan på offentlig vei kun benyttes ifm militærtaktiske øvelser/ operasjoner. 194 Rev 01

199 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Multi III godtas brukt som fireseter ved forflytinng på offentlig vei. Baksetebenk på venstre side kan benyttes, men da skal ikke farten overstige 50km/t. Sidevendt baksete og sitteslynge kan på offentlig vei kun benyttes ifm militærtaktiske øvelser/ operasjoner. Vinsj tillates under transport/forflytning på offentlig vei ikke påmontert foran eller bak. Frontruter skal sikres med stropper ved bruk på offentlig vei. Våpenstasjoner for MG3/Minimi (Astolpe og bak) må under transport/forflytning plasseres i en slik posisjon at det er minst mulig fare for personellskade ved bråstopp/kollisjon Dingo 2 Kap4 Figur: 4.10 Dingo 2 Øvelseskjøring Rev

200 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i: T12DINGO2NOR_2v FUCHS Figur: 4.11 Fuchs CBRN Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i: TH Panservogn, Fuchs NBC NOR TH B Panservogn. Fuchs NBC NOR I leir skal veiviser alltid nyttes, og vogna skal låses i 1. gir. Takluka over operatør 2 skal ikke åpnes under andre omstendigheter enn ved vedlikehold eller ved en evakuering av vogn. Dette for å skåne de elektriske komponentene som er rett under denne luka, fra vær og vann. Under rygging av Fuchs innenfor leirområdet skal alltid TO veivisere dirigere forflyttingen fra bakken. Ved rygging som ledes fra vogn, skal baksikrer assistere vognkommandør med observasjon og kommandoer. Når det oppholder seg personell i stridrommet skal det utnevnes en baksikrer. Baksikrers oppgaver er: å videreformidle VK kommander og kommunikasjon å melde klart bak når folk sitter på sine respektive plasser med sikkerhetsbelte på og bakdøra er lukket og låst. Det er VK oppgave å sørge for at baksikrer er kjent med det de sikkerhets regler som gjelder for Fuchs. 196 Rev 01

201 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser SISU Figur: 4.12 SISU i sanitesvognversjon Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i: TH /23210 Panservogn, hjul, XA185 TH /23224E Panservogn, hjul, XA185 TH /20710 Panservogn, hjul, XA186 TH /20724E Panservogn, hjul, XA186 TH /21610 Panservogn, hjul, XA203 TH /21624E Panservogn, hjul, XA203 Forflytting av Sisu innenfor leirområdet kan det ledes fra vogn under følgende betingelser: Det skal nyttes en vognkommandør opp av fremre høyre luke Kap4 Vognen skal låses i første gir, og vognen skal bevege seg i gåtempo. (diskusjon, vi ser ikke behovet for dette når man har 2 personer opp av lukene) Under rygging av Sisu innenfor leirområdet skal alltid TO veivisere dirigere forflyttingen fra bakken. Ved rygging som ledes fra vogn, skal baksikrer assistere vognkommandør med observasjon og kommandoer. Når det oppholder seg personell i stridrommet skal det utnevnes en baksikrer. Baksikrers oppgaver er: å videreformidle VK kommander og kommunikasjon å melde klart bak når folk sitter på sine respektive plasser med sikkerhetsbelte Rev

202 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. på og bakdøra er lukket og låst. Det er VK oppgave å sørge for at baksikrer er kjent med det de sikkerhets regler som gjelder for SISU FELLESBESTEMMELSER FOR PANSREDE BELTEGÅENDE KJØRETØY Figur: 4.13 Bergepanser på oppdrag Alminnelig Orden «STÅ STILL» og «EVAKUER» har prioritet foran andre ordre. Enhver i besetningen kan gi disse ordrene. «STÅ STILL» innebærer at alle pågående handlinger opphører/fryses og at vognen stanses så fort som mulig. «EVAKUER» innebærer at vognen stanses så fort som mulig, slik at besetningenkan forlate vognen raskest mulig. Personell som har sin primærfunksjon på pansrede beltegående kjøretøy skal nytte godkjent kampvogndress når feltmessig manøver finner sted. Ved bruk av kroppspansring, skal denne bæres under dressen. Personell som sitter/står i åpen luke tillates å nytte jakke utenpå kampvogndressen. Når motoren er i gang har man følgende alternativer: vognførers plass betjenes av et besetningsmedlem vognen skal være parkert i henhold til følgende bestemmelser: Vognen skal parkeres på flatest mulig underlag. Parkeringsbrems, og eventuell rattlås, skal være på. Langs offentlig vei skal parklys nyttes. Stabiliserte systemer skal være slått av. 198 Rev 01

203 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Våpen skal tømmes/sikres. Girvelger skal settes i nøytral. Lokal Koordinerende Myndighet (LKM)/Plassmajor kan godkjenne at forflytting innenfor leirområde tillates gjennomført uten veiviser på bakken. Veiviser skal: lede forflytting av kjøretøyer innenfor leirområdet, inn og ut av bygninger, inne i bygninger, opp og avlasting på tilhenger, båt, jernbane og havneområder og i bivuakk bruke standardiserte tegn og signaler før kjøretøyet settes i bevegelse, påse at ingen befinner seg under, like foran eller bak vognen være minst 4 m unna kjøretøyet påse at det ikke befinner seg personell mellom vogn med motor i gang og en fast gjenstand, dersom avstanden er mindre enn 10 meter. påse at det ikke befinner seg personell utenpå vognen under forflytning raskt kunne oppnå øyesamband med vognfører bevege seg i gåtempo gå kun framover og i side, aldri gå baklengs nytte hjelpemann ved rygging og i uoversiktlig lende Kap4 Røyking og bruk av åpen ild i vognene er ikke tillatt. Luker og dører skal være sikret før forflytting. Når personell forflytter seg mellom tårn og skrog, skal tårnet være låst og rettemekanismer slått av. Eneste unntak for dette er M109 A3GN. Vognene kan bare brukes når brannsluknings og førstehjelpsutstyr er tilstede og i orden. I situasjoner hvor det er personell til fots i nærområdet, skal alle i besetningen gjøres oppmerksom på dette. Vognkommandør eller lader skal observere fra åpen luke og være spesielt oppmerksom på dette personellet. Besetningen skal nytte vognens headsett og ved behov også ørepropper. Jfr. pkt Transport av personell utenpå/ridning, er ikke tillatt. Unntak for dette er under vading, samt for sikkerhetskontrollører der det er nødvendig. På og avstigning skal bare finne sted når vogna står stille og parkeringsbrems er påsatt. Likedan skal stabilisering/rettesystem slås av, og våpen sikres. På og avstigning ledes av vognkommandøren. Når motoren er i gang, skal vognføreren varsles om all opp og avstigning. Rev

204 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Forflyttning på vei og i terreng All forflytting skal ledes av godkjent vognkommandør. Som unntak gjelder regler for bruk av veiviser. En godkjent vognkommandør defineres som en person som har bestått vognkommandørutdanning på den aktuelle kjøretøytypen i henhold til gjeldende fagplaner. Vognkommandøren skal oppholde seg der hvor han best kan lede vognen, normalt i sin egen luke. Vognkommandøren skal ha internsamband med vognfører. Dersom vognkommandøren ikke effektivt kan løse sin oppgave fra vognen, skal han stige av og lede vognen fra bakken. Vognkommandørens plikter Vognkommandøren skal: forvisse seg om at sikkerhetsbestemmelsene er kjent av det personell som skal transporteres ha kommandoen over alt personell som oppholder seg på kjøretøyet kontrollere at tårnet er låst, våpen er sikret før på og avstiging lede på eller avstigning kontrollere at vognen er klar til marsj (KTM) alltid forsikre seg om at det er klart rundt sitt kjøretøy før det settes i bevegelse varsle personellet som transporteres når dette er nødvendig følge alminnelige fellesbestemmelser for skyting med/fra kjøretøy. Jfr pkt 3.12 Vognbesetningen skal ha internsamband. I stridsrom skal minst en være tilsluttet internsambandet dersom dette er montert. Ved dreining av tårn skal vognførers luke være lukket. Under kjøring skal det påses at antennene ikke tar opp i elektriske ledninger. Under kjøring skal besetning sitte/stå på sine respektive plasser. Dersom sikkerhetsbelter er montert skal disse brukes. Instruktør kan under skolemessig utdanning og skarpskyting tillates å oppholde seg utenpå vogn som er i bevegelse. Instruktøren skal da ha internsamband til øvrig mannskap, være sikret og det skal utvises særskilt forsiktighet mtp hastighet og manøvrering. Under slik utdannelse er det tillatt å dreie tårn. På offentlig vei skal alle kjøretøy nytte kjørelys. Manøver i terreng tillates uten bruk av belysning. Den enkelte vognkommandør plikter imidlertid å vurdere om stridslys skal nyttes sammen med lysforsterkning også utenfor vei. Ved kjøring med redusert eller ingen belysning, skal lysforsterkningsbrille være klargjort og lett tilgjengelig for vognkommandør eller lader/ skytter slik at disse kan benyttes for observasjon til dirigering og varsling om evt hindringer. Stridslys bør nyttes når personell på bakken opptrer nærmere enn 40 meter fra vognen. 200 Rev 01

205 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Sikkerhetskontrolløren Følger bestemmelsene i pkt Under skolemessig utdanning og skarpskyting tillates sikkerhetskontrollør å oppholde seg utenpå vogn som er i bevegelse. Instruktøren skal da ha internsamband til øvrig mannskap, være sikret og det skal utvises særskilt forsiktighet mtp hastighet og manøvrering. Under slik utdannelse er det tillatt å dreie tårn. Sikkerhetskontrolløren skal ha internsamband med vognbesetningen når han transporteres utenpå kjøretøyet Ryggekamera Når ryggekamera nyttes skal VK forvisse seg om at området bak vognen er fritt før vognen settes i bevegelse Samtrening/ tjeneste mellom pansrede beltekjøretøy og fotstyrke se pkt 5.1 Opptreden av personell på bakken når pansrede beltekjøretøyer deltar i øvinger se pkt 5.7 Trening på militære operasjoner i bebygde områder (MOBO) / Urbant terreng (MOUT) Kjøring med periskoper/stengte luker Under forflyttinger der vognfører observerer gjennom frontkamera eller periskoper, i Kap4 lyse og i mørke, skal vognkommandør eller lader/skytter observere fra åpen luke. Dersom vognkommandøren sitter nede for å betjene VKsikte ifm med taktisk marsj, skal lader/skytter observere fra sin luke og varsle om evt hindringer i forflytningen. I tilfeller hvor man har sikkerhetskontrollør utenpå vognen tillates det manøver med alle luker skalket. Dette forutsetter at sikkerhetskontrollør har internsamband med besetningen, og at treningen skjer i et dertil egnet område. Ved skarpskyting tillates forflytting uten observasjon over luke på den skytebane som nyttes. Dette tillates også under tørrøving, så fremt skytefeltets instruks for vakthold gjennomføres Vading med kjøretøy Øvingsleder, eller annet kvalifisert befal, utpekt av avd sjef, skal i hvert enkelt tilfelle vurdere hvordan sikkerhetstjenesten skal ordnes. Øvingsleder skal ta hensyn til de særegne forhold på stedet, herunder vanndybde, strøm, vind, bølger, grunnforhold, trafikk, lysforhold, årstid og avdelingens utdanningsnivå. Se også pkt Før vading og overgang over vassdrag finner sted, skal vognen klargjøres etter gjeldende reglementer. Før vading og overgang over vassdrag finner sted, skal personellet ha trent evakuering fra vogn. Nødpusteutstyr skal være tilstede og i henhold til krav. Krav til overgangsstedet: stranden og bunnen skal være slik at vognen kan kjøre og vade mest mulig vinkelrett på ut og ilandkjøringsstedet ved ut og ilandkjøringsstedet skal det være jevn skråning over og under Rev

206 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. vannet, og det bør være langgrunt ut og ilandkjøringsstedet skal være fritt for hindringer, både over og under vannet, og bør ikke være myrlendt ut og ilandkjøringsstedet skal ikke være så bratt at vannet utilsiktet kan renne inn gjennom vognens luker vannflaten skal være fri for større grener. stokker o l. bunnen på overgangsstedet skal være fast nok til å bære vognen og være fri for hindringer strømhastigheten og vannføringen må ikke kunne medføre at vognen blir revet med av strømmen Før vading skal grunnforholdene på steder hvor vognene skal vade, undersøkes av ingeniør / dykker. Kravet om dykker fravikes ved vading over bekker og vassdrag med liten vannføring (strøm) og der bunnforhold og vanndybdene er kjent Før vading skal kjøretøyet klargjøres i henholdt til kjøretøyspesifikk teknisk håndbok Ved dypvading på tvers av vassdrag over 100 meter bredde skal det klargjøres redningsbåt. Se punkt Under vading og overgang over islagte elver og sjøer, skal det være radiosamband mellom alle vognene som deltar, samt øvingsleder Dersom vassdraget er under 100 meter bredt skal det være en bergingsvogn, er vassdraget over 100 meter bredt skal det være en bergingsvogn på hver bredd. Bergingsvogn skal plasseres nedstrøms Ved dypvading, når vannet er så dypt eller strømmen så stri at personell ikke kan vade, skal alt personell, unntatt vognfører, sitte iført redningsvest utenpå. Redningsvest til vognfører skal ligge lett tilgjengelig utenpå vognen, men ikke iføres om bord Ved vading kan vannet nå høyere opp enn den egentlige vanndybde avhengig av bølgen som oppstår pga vognens og/eller vannets hastighet. Det er høyden på bølgen som bestemmer praktisk vanndybde for vogna Ved vading/svømming når vannet er så dypt og strømmen så stri at personell ikke kan vade skal følgende materiell/personell være klargjort ved overgangsstedet: froskemann/dykker vogn for bergning (klargjort/kontrollert for vading inntil dypest klargjorte vadedybde for vognene som vader.) redningsbåt, jfr pkt Ved vading over bekker og mindre vassdrag med liten vannføring hvor det ikke er fare for personell og materiell, kan kravet om båt/vogn for berging fravikes Manøver i nærheten av vann og myrer For manøver i nærheten av islagte vann og myrer gjelder følgende: Evakuering skal være øvet på forut for øvingen Sikkerhetsbrief og lendevurdering skal gjennomføres forut for øving i terreng 202 Rev 01

207 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. som er ukjent for avdeling Vognkommandør skal bruke kart og hvis tilgjengelig BMS under orienteringen Snødekte flater, uten vegetasjon bør unngås Vognene kjøres med åpne luker. Unntak for dette er vognføreren på stridsvogn og stormpanservogn. Nødpusteutstyr skal være klargjort Evakueringsveier skal være klargjort Ved mistanke om at man har kjørt ut på islagt vann eller myr skal man straks: evakuere kjøretøy melde posisjon og situasjon til avdelingen avvente ordre for videre opptreden Planlagt overgang av islagt vann Planlagt overgang av islagt vann skal godkjennes av minimum bataljonssjef Istykkelsen og vanndybden skal fastslås. Se. Detaljer for gjennomføring og kravene til istykkelse, se pkt til pkt Klargjøring for dypvading skal gjennomføres I fredsdrift tillates ikke personell å oppholde seg i stridsrom under overgang av islagt vann Kap4 Rev

208 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser STRIDSVOGN LEOPARD 2A4NO, BERGEPANSERVOGN NM217, INGENIØRPANSERVOGN NM189 OG BROPANSERVOGN NM190 Figur: 4.14 Leopard 2A4 NO Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i: Reglement for stridsvognlaget, Leopard 2 A4 NO/NO2 Håndbok for stridsvogntroppen i felt TH /20313B Leopard 1, skrog, ettersynsforskrifter TH /20310 Leopard 1 A4, kjøretøydelen TH /20410 Leopard 2, kjøretøydelen TH /20010 Leopard 2, tårndelen Håndbok for spesialpansertroppen i felt TH /22810 Bropanservogn, broleggerdelen TH /22813B Bropanservogn, ettersynsforskrifter TH /22710 Ingeniørpanservogn TH /22713B Ingeniørpanservogn, ettersyneforskrifter TH /21910 Bergepanservogn TH /21910D Bergepanservogn TH /21913B Bergepanservogn 204 Rev 01

209 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. SO /21910 Bergepanservogn For Leopard 2 A4 NO skal alle besetningsplasser i tårnet være besatt når driftstrinn STAB PÅ nyttes. Ved kjøring i vann der dybden er 40 cm eller dypere, skal dykkerhydraulikken aktiveres. VOGNER AV M113SERIEN Kap4 Figur: 4.15 Fra luka på M Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i: TH /23010 TH for spesifikt kjøretøy På og avstigning På og avstigning må bare finne sted når vognen står stille. Ut og innlastning skal foregå over rampen eller gjennom døren. Vognfører, vognkommandør og skytter kan stige av og på i fronten. På og avstigning på siden er ikke tillatt Kjetting Ved bruk av kjetting skal det benyttes kjetting i samtlige monteringshull. Ved brudd eller skader skal skadet kjetting fjernes straks, og gjenværende kjetting roteres slik at man minst har 4 kjetting i kontakt med underlaget til enhver tid. Skadet kjetting skal erstattes snarest. Rev

210 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser M109A3GN Figur: 4.16 M109 Transport på jernbanevogn Alminnelig Utfyllende bestemmelser står beskrevet i: TH / Rev 01

211 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser CV90 Figur: Alminnelig De følgende punkter regulerer all forflytning og transport av CV9030. Sikkerhetsregler fastsatt i ekserser reglement (Reglement for stormpanservognlaget CV9030 SPV/ STRILED, Reglement for stormpanseringeniørvognlaget CV90RWS STING), tekniske håndbøker og utdanningsprogrammer gjelder i tillegg. For å opprettholde overlevelsesevnen til personellet i vognen i tilfelle mine/ IED detonasjon under kjøretøyet er det satt krav til totalhøyde til personell for den enkelte plass i vognen Kap4 Rev

212 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 4.18 SPV Figur: 4.19 STRILED 208 Rev 01

213 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 4.20 CV90 RWS Kap Forflytning ved bruk av videosystem Under forutsetning av at vognens videosystem er operativt og siktforholdene ligger til rette for det det tillates følgende: Rygging innenfor leirområde og biuvakk, inn og ut av bygninger, inne i bygninger, opp og avlasting på tilhenger kan utføres med en veiviser, som står bak vognen, når vognfører benytter ryggekamera for observasjon. På kommando fra vognkommandør kan vognfører forflytte vognen ved bruk av kamera for observasjon. Ved rygging SKAL vognfører alltid aktivere ryggekamera og bruke dette for observasjon så lenge vognen er i bevegelse. Det tillates å trene forflytning med skalkede luker (samtlige) når dette er definert som et særskilt øvingsmål. Øvingsleder skal i samråd med avdelingssjef tilpasse øvelsens kompleksitet for deltakernes trenings og erfaringsnivå. Alle deltakere og annet personell i nærheten skal være informert før slik trening igangsettes Strid fra luke Trening og øving med "STRID FRA LUKE" skal gjennomføres i passende lende. Kompleksitet og tempo i øvelsen skal tilpasses trenings og erfaringsnivå til den enkelte deltaker. På CV9030 skal «SEKTOR FRONT» være aktivert så lenge vognen er i bevegelse ved manøver i kupert terreng med vegetasjon, i mørke eller dårlig sikt, som medfører risiko for at kanonrøret kan treffe trær, bygninger eller tilsvarende Bemanning av vognførerplass Under forutsetning av at vognfører har parkert vognen iht prosedyre kan motor være Rev

214 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. i gang selv når vognfører ikke bemanner vognførerplassen. Videre tillates det, for CV9030, at motor kan startes og stoppes fra tårnet når APS er aktivert OPPLASTING OG TRANSPORT AV HJULOG BELTEKJØRETØY PÅ JERNBANEVOGNER/ KJØRING PÅ JERNBANENS OMRÅDE Alminnelig Ansvarlig befal fra transportert avdeling plikter å orientere alt militært personell som skal ferdes på jernbanens område, eller deltar i jernbanetransport om bestemmelsene gitt i denne seksjon før ankomst stasjonsområdet. Før oppstart av lasting eller lossing skal det gjennomføres sikkerhetsbrief gitt av ansvarlig transportkontrollbefal. Denne skal inkludere faremomenter, sikkerhetssoner, krav til verneutstyr og forhold til annen trafikk på området. Denne sikkerhetsbriefen skal også inneholde en gjennomgang av lastrekkefølge og generell praktisk løsning av laste/losseoperasjonen. Kjøretøy skal ikke kjøre inn på eller krysse jernbanens område før tillatelse er gitt av ansvarlig transportkontrollpersonell. Når det på jernbanens område er kontaktledning for elektriske lokomotiv, skal antenner tas ned før kjøretøy kjører inn på området. De skal ikke settes opp igjen før området er forlatt. Antenner skal også tas ned ved kryssing av jernbanespor med kontaktledning. Når kjøretøy skal krysse jernbanespor innenfor stasjonsområder som ikke er sikret med bom og/eller lyssignal, skal det plasseres en vakt ved krysningsstedet. Standardiserte tegn skal benyttes, og det skal være øyekontakt mellom vakt og vognfører. Er det flere parallelle spor ved krysningsstedet, skal det settes ut flere vakter slik at kryssing av jernbanespor kan foregå sikkert Opp og avlasting fra jernbanevogn Alt personell som deltar i opp/avlasting på jernbane skal bære vest godt synlig. Personell som skal utføre lastsikring/ta av lastsikring skal nytte hansker. Opp og avlastning skal ikke starte før tillatelse er gitt av ansvarlig transportkontrollpersonell. Før opp/avlasting starter skal ansvarlig transportkontrollpersonell innhente bekreftelse fra ansvarlig jernbanefunksjonær om: at toget står på rett spor at bremsene på vognene er slått på og er koblet til kroken på enderampen at strøm på eventuell kontaktledning er koblet fra, og om det eventuelt er andre strømførende ledninger i nærheten Det må ikke klatres på tak av kjøretøy eller last før det er gitt klarsignal fra ansvarlig transportkontrollpersonell. Klarsignal blir gitt når ansvarlig transportkontrollpersonell har forvisset seg at strømmen i kjøreledninger er frakoblet og jordet. Under opp/avlasting av godsvogner må lasten håndteres med aktsomhet, slik at 210 Rev 01

215 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser lasten eller de som håndterer den ikke kommer i farlig nærhet av kontaktledningen eller andre spenningsførende deler (farlig nærhet er avstander på mindre enn 1 meter fra spenningsførende deler). Ved sporskifte som krever innkobling av kontaktledning må ALT arbeid innstilles på gjeldende jernbanespor. Arbeidet skal ikke starte opp igjen før tillatelse blir gitt fra ansvarlig transportkontrollpersonell. Det skal være en veiviser/dirigent for hvert kjøretøy som skal kjøre på eller av jernbanevogn. Veiviseren/dirigenten skal opptre i samsvar med veivisers plikter i pkt i dette kapittel, med unntak av kulepunkt 8 og 9. Dersom veiviser/dirigent må flytte seg under på/ avlasting, skal kjøretøyet stanses, veiviser/dirigenten flytte seg til ny posisjon og der gjenoppta dirigeringen. Ved eventuell opp/avlasting på fri linje (utenom stasjonsområde) må det treffes spesielle sikkerhetstiltak i samråd med linjeeier. Opp/avlastning samt sikring av kjøretøy skal skje i samsvar med TF 21, "Reglement for militære jernbanetransporter" og TF 22, "Lastehåndbok for militære. OPP/AVLASTING AV HJUL OG BELTEKJØRETØY PÅ SKIP/ KJØRING PÅ HAVNEOMRÅDE Alminnelig Ansvarlig befal fra transportert avdeling plikter å orientere alt militært personell som skal ferdes på havneområdet eller deltar i transport om bestemmelsene gitt i denne seksjon før ankomst havneområdet. Før oppstart av lasting eller lossing skal det gjennomføres sikkerhetsbrief gitt av ansvarlig transportkontrollbefal. Denne skal inkludere faremomenter, sikkerhetssoner, krav til verneutstyr og forhold til annen trafikk på området. Denne sikkerhetsbriefen skal også inneholde en gjennomgang av lastrekkefølge og generell praktisk løsning av laste/losseoperasjonen. Kjøring inn på samt inne på havneområdet skal kun skje på ordre fra transportkontrollpersonell, eventuelt fra ansvarlig havnefunksjonær. Kjøretøy som kjører inne på havneområdet skal bruke varselblink eller vanlig rotorlys for å være synlig. Personell som beveger seg inne på havneområdet skal bære refleksvest og på ordre gitt av transportkontrollpersonell eller ansvarlig havnefunksjonær benytte hjelm. Enkeltpersoner skal ikke bevege seg inne på havneområdet uten tillatelse fra transportkontrollpersonell. All militær transport skal organiseres slik at ikke annen aktivitet på havneområdet blir hindret Opp og avlasting av skip Havnemyndighetene er ansvarlig for havnens sikkerhet. Lasting/lossing av skip skal ikke starte før tillatelse er gitt av ansvarlig transportkontrollpersonell. Hvert dekk på fartøyet skal ha en ansvarlig dekksjef (fra transportert avdeling) som skal sørge for en sikker og kontrollert opp/avlasting i henhold til transportkontrollpersonellets Kap4 Rev

216 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser retningslinjer. Ved ombord/ilandstigning fra landgangsfartøyer og ferger skal kun fører og eventuell vognkommandør oppholde seg i motorvognen. Ansvarlig befal fra transportert avdeling plikter å orientere alt militært personell som skal ferdes på havneområdet eller deltar i transport om bestemmelsene gitt i denne seksjon før ankomst havneområdet. OPP/AVLASTNING AV BELTE OG HJULKJØRETØY FRA SEMITRAILER (VOGNTOG) Generelt Vognfører på semitrailer (vogntoget) er ansvarlig for opplasting/ avlasting. Vest godt synlig bør nyttes. Området som nyttes skal være oversiktlig. Lastes eller losses det på offentlig veg skal det være etablert varsling, og om nødvendig, dirigering av andre trafikanter. Vogntoget skal nytte parkeringslys. Som tegn og signaler for dirigering nyttes standard i henhold til STANAG 2454/AMovP1(A). Ved dårlig sikt når tegngiving med armer er umulig, skal tegn gis med lommelykt. Alt personell unntatt vognføreren på det dirigerte kjøretøy og eventuelt en hjelpemann for dirigenten, skal holdes på en avstand som er minst fire ganger lengden av kjøretøyet som lastes på eller av. Dersom det er behov for en hjelpemann under opplastingen/avlastingen skal han stå med øyekontakt med dirigenten og på sikker avstand inntil det dirigerte kjøretøy står i ro med motoren stanset og bremsene satt på. Vognføreren på dirigert kjøretøy skal bare flytte kjøretøyet når han har øyekontakt med/mottar signal fra den som dirigerer opplasting/ avlasting. Det er forbudt å oppholde seg på semitrailerens lasteplan når vognen er opplastet og har motoren i gang. Opplasting Når det dirigerte kjøretøy er kjørt/dirigert inntil kjørebroene skal den som dirigerer opplastingen med en gang flytte seg fra semitrailerens plan og innta en sikker posisjon på svanehalsen før videre dirigering foretas. Oppstår det behov for justering av kjørebroene etter at det dirigerte kjøretøy er dirigert inntil, skal det dirigeres tilbake og motoren stoppes. Det dirigerte kjøretøy skal bli stående ved kjørebroen inntil den som dirigerer har flyttet seg fra semitrailerens plan og opp på svanehalsen. Avlasting Avlasting skal skje i omvendt rekkefølge. Alle unntatt vognføreren skal oppholde seg i sikker avstand som anført i pkt , pkt 6. Dirigenten på plass på semitraileren Rev 01

217 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Vognføreren på det dirigerte kjøretøy skal IKKE starte motoren før han har øyekontakt med og får tegn fra dirigenten. Ved lossing av pansret beltekjøretøy skal vognfører på beltekjøretøyet slippe styrespakene/rattet og trille kontrollert ned når vognen bikker ned på kjørebruene. dirigenten blir stående helt til avlastet kjøretøy har forlatt semitraileren Festing/avtaking av festeanordninger. Før festing/avtaking av festeanordninger tar til skal opplastet kjøretøy stå i ro med motoren slått av og bremsene satt på. STASJONÆR BRUK AV KJØRETØY/ FORHOLDSREGLER MOT KULLOSFORGIFTNING Alminnelig Etter kjøring i terreng skal eksosanlegg kontrolleres for brekkasje og andre skader før kjøretøyets motor nyttes stasjonært. Når personell må oppholde seg i stridsrom eller førerhus, og kjøretøyets motor brukes stasjonært, bensin/dieseldrevet varmeapparat er i drift eller hvis aggregat brukes, skal en luke/vindu alltid holdes åpen og en person skal til enhver tid være våken for å påse at hvilende personell ikke kullosforgiftes. Det påligger ansvarlig sjef å føre kontroll med at nevnte forbud/påbud overholdes. Førstehjelp ved kullosforgiftning, se pkt Kap4 INSPEKSJON OG ARBEID UNDER, FORAN ELLER BAK MOTORKJØRETØY Figur: 4.21 Reparasjon av kjøretøy i felt Rev

218 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Alminnelig Kryp aldri under oppjekket motorkjøretøy med mindre kjøretøyet er sikret mot å falle ned. Sikring foretas med bukker el. Før arbeid eller inspeksjon av motorkjøretøy igangsettes skal den som er ansvarlig for reparasjonen/inspeksjonen kontrollere at: eventuell tenningsnøkkel fjernes fra kjøretøyet og at stopphendelen er trukket ut på dieselkjøretøyer som har dette kjøretøy som ikke har motoren i gang har parkeringsbremsen tilkoblet og giret i lavgir annen person ikke oppholder seg i kjøretøyets førerhus med mindre dette er avtalt og nødvendig for å løse arbeidsoppdraget kjøretøy som på grunn av inspeksjon/arbeid må ha motoren igang har parkeringsbremsen tilkoblet kjøretøy som står i bakke eller på glatt underlag er sikret mot å rulle eller gli ved hjelp av skoringsklosser, eventuelt kileformede treklosser (minstestigning 35 grader), stein eller lignende 4.20 FLYTRANSPORT Figur: 4.22 Ombordstigning på C130 Hercules Alminnelig Nedennevnte Sikkerhetsbestemmelser for flytransport er i overensstemmelse med: BSL E 41 "Forskrift om adgang og ferdsel på flyplasser på land" BTF 4002 "Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret" BTF 4005 "Bestemmelser for transporttjenesten i Forsvaret", planlegging og gjennomføring av lufttransport i fred 214 Rev 01

219 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. IATA "International Air Transport Association" AFMAN US Air Force Manual Bestemmelsene i dette avsnitt tar først og fremst sikte på transport av personell med fly. Angående transport av materiell og da spesielt farlig gods vises til bestemmelser i IATA og AFMAN Ansvar Transportert avdeling er ansvarlig for å instruere personellet i gjeldende Sikkerhetsbestemmelser for transport med fly før ankomst til terminal. Ved transport av materiell (gods) bør avsenderen ta kontakt med transportkontrollorganisasjonens representanter eller FLO/Transport Ferdsel på flyplass All ferdsel på flyplass reguleres av autorisert personell. Transportert avdeling skal forholde seg til anvisninger gitt av disse Inn og utlasting Inn og utlasting skal ledes av autorisert personell. Følgende sikkerhetsbestemmelser gjelder: Røyking er forbudt. Ørepropper eller hørselvern skal nyttes ved opphold innenfor 50 m fra propellfly, og innenfor 150 m fra jetfly med motoren i gang. Løst hodeplagg som lue, beret og lignende skal ikke nyttes Under flyging Fra det øyeblikk et fly er lastet og oppsatt for avgang, har flyets kaptein kommandoen over alle som er om bord uansett grad. Hørselvern/ørepropper skal på ordre nyttes under transporten. Kap4 Rev

220 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser HELIKOPTERTRANSPORT Figur: 4.23 Sårede transporteres bort Alminnelig Sikkerhetsbestemmelser samt bestemmelser som er spesielle for de forskjellige helikoptertyper skal følges. Se også TF 42 (Hefte 1 og 2), Helikoptertransporter i felt. Transportert avdeling er ansvarlig for å instruere personellet i gjeldende sikkerhetsbestemmelser for transport med helikopter før ankomst til opplastingssted. For personell som oppholder seg i eller ved helikopter skal mobiltelefon alltid være slått av når helikopteret er i gang. Transportert personell må være spesielt oppmerksom på følgende faremomenter når helikopteret står på bakken med motoren i gang (se fig 4.24): Hovedrotorens høyde over bakken Halerotorens høyde over bakken. Utblåsningsgassen fra helikopter med turbinmotor. Støynivået som gjør det umulig å høre f eks varselrop. Blåsten fra hovedrotoren (løse gjenstander, sand, snø ol). Flere helikoptre samtidig eller like etter hverandre på samme landingsfelt. Eventuell motorsvikt under landing, avgang og hovring. Inntreffer dette skal helikopteret gå til VENSTRE, og personell på bakken til HØYRE sett i flyretningen. Utstikkende antenner med mer i nesen på en del helikoptertyper som lett kan bli skadet/ deformert dersom f eks personell holder seg fast i, eller kommer bort i disse. Personell som beveger seg i nærheten av helikopternesen må 216 Rev 01

221 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. derfor være aktpågivende Fareområde I forbindelse med helikoptertransport er et område som strekker seg fra helikopteret og 15 m utenfor rotorbanene (ytre ende av hoved og halerotorene) definert som fareområde (ref ATP 49). Personell og kjøretøybevegelser i fareområdet skal være ledet/ kontrollert og bare skje etter klarsignal fra helikopterbesetningen og i angitte retninger/sektorer. I skrånende terreng skal personellbevegelser skje på nedhellende side av helikopteret Ansvar Transportert avdeling er ansvarlig for å sette seg inn i/instruere i gjeldende Sikkerhetsbestemmelser for transport av personell og materiell med helikopter. Nødvendig assistanse fås hos støttende helikopteravdeling. Helikopteravdelingen er ansvarlig for: At helikoptrene er utstyrt i samsvar med pålagt oppdrag. At personellet blir utstyrt med redningsvest samt instruert i bruken av den dersom det skal flys over vann. Å bistå bruker/transportert avdeling med instruksjon i sikkerhetsbestemmelser og opptreden ved nødlanding samt eventuelle spesielle bestemmelser for vedkommende helikoptertype. At all last blir forsvarlig surret i henhold til bestemmelsene. Å kontrollere/godkjenne underhengende last. Kap4 VIKTIG: GÅ ALDRI BAKOVER LANGS HELIKOPTERETS HALEBOM (BAK HELIKOPTERKROPPEN) NÅR HELIKOPTERET STÅR MED MOTOREN I GANG! Figur: 4.24 Faremomenter ved helikopter Rev

222 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Røyking/åpen ild Røyking og annen bruk av åpen ild er forbudt inne i og på bakken, innenfor en radius på 30 m fra et helikopter Hørselsvern Ørepropper eller annet godkjent hørselsvern skal brukes av alt personell som oppholder seg på bakken innenfor en radius på 50 m fra et helikopter. For opphold i helikopter se pkt Landingsfelt På landingsfeltet skal: Det alltid herske god orden, nøye ledelse og kontroll av virksomheten. Bare personell som er beordret til tjeneste i direkte tilknytning til helikoptrene, eller personell under inn/utlasting, oppholde seg. Jordtegnduker eller annet løst materiell brukt til merking av feltet, fjernes før helikoptrene lander, for å unngå at de blåses opp i rotorene. Personell og kjøretøyforflytninger være ledet/kontrollert. Når det er helikopter på bakken, skal klarsignal fra helikopterbesetningen være gitt før forflytninger settes i gang (jfr. pkt om over). Tilstrekkelig førstehjelps og brannslokkingsorganisering være etablert, minimum pr landingspunkt: 1. Sekk, sanitetssoldat. 2. Båre. 3. Brannslukningsapparat, 6kg. 218 Rev 01

223 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kap4 Figur: 4.25 Forflytning til og fra helikopter Transport av personell Ved innlasting skal: Hver personellast ledes av en på forhånd beordret transportfører. Klargjort personellast oppholde seg på anvist venteplass til innlasting beordres. Innlasting settes i gang etter klarsignal fra helikopterbesetningen. forflytning fra venteplass til helikopteret skal gå skrått forfra, fortrinnsvis på helikopterets høyre side sett i flyretningen, eller i skrånende terreng på nedhellende side av helikopteret (jfr. fig 4.25). Pakning bæres løsspent over en skulder/i en hånd og plasseres i helikopteret. Pakninger og utstyr må aldri kastes til eller fra helikopter. Våpen være tømt og sikret. Lange gjenstander (ski, staver, våpen, antenner ol) bæres horisontalt.. Ved forflytning under helikopterets hovedrotor, skal en gå framoverbøyd og holde fast på lue og eventuelle andre løse, lette gjenstander. Sikkerhetsbelte spennes fast og holdes fastspent fra en er på plass i Rev

224 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. helikopteret og til utlasting beordres. Helikopterdører lukkes forsvarlig så de ikke blir vrengt av blåsten fra rotoren. Under flyging skal: Alt personell sitte fastspent i sine sikkerhetsbelter til utlasting beordres. Våpen holdes mellom knærne med kolben opp (for å unngå eventuell beskadigelse av taket i lasterommet). Anvisninger/ordre fra helikopterbesetningen, eventuelt gjennom transportføreren, følges fullt ut og umiddelbart av hensyn til flysikkerheten. Ved varsel om nødsituasjon/nødlanding (se tabell i pkt under) følges fastsatte prosedyrer og helikopterbesetningens ordrer. Generelt gjelder følgende: 1. legg våpen på gulvet, plasser begge beina på våpenet. Stram sikkerhetsbeltet, bøy framover så langt som mulig og ta godt tak under knærne med armene. Bli i denne stilling til helikopteret er i ro 2. etter landing: bli i helikopteret til besetningen eller transportføreren gir ordre om utlasting. 3. ved landing på vann: blås ikke opp redningsvestene før en er ute av helikopteret. Ved utlasting: Skal personellet raskt forlate helikopteret til en eller begge sider, avhengig av helikoptertype og forholdsordre, laste ut eventuell avdelingsutrustning og legge seg ned på bakken innenfor rotorbanen.. Være spesielt oppmerksom på andre helikoptre i nærheten. Når helikopteret har tatt av igjen, ledes personellet bort fra landingsfeltet Transport av materiell Klargjøring: Farlig last (ammunisjon, eksplosiver, brannfarlige eller etsende væsker/ stoffer, gassbeholdere ol) for innvending lasting, skal forhåndsgodkjennes av helikopteravdeling/besetning. Kontroller emballasje, spesielt at beholdere for brannfarlige væsker og gass er tette. Kontroller løfteredskap for underhengende last, at den er ubeskadiget og har tilstrekkelig løfteevne (SWL/WLL). Kontroller at hver helikopterlast er forsvarlig klargjort og pakket i nett/ påfestet stropper og at lastens vekt ikke overskrider oppgitt nyttelast. Inn og utlasting: 1. Ved transport av materiell som innvendig eller utvendig last, skjer inn og utlasting etter anvisning fra helikopterbesetningen. 2. Ved transport av materiell som underhengende last skal følgende iakttas: 220 Rev 01

225 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. For hvert landingspunkt skal det være en signalmann. Vedkommende bør være utstyrt/merket på en måte som gjør det lett for flygeren å se hvem som har ansvaret for dirigeringen. Antall personell som arbeider under helikopteret med påhuking av last, skal holdes så lavt som mulig. Både signalmann og opphuker (og eventuell hjelpemann) bør være utstyrt med briller for å beskytte øynene mot sand eller snø som virvles opp av rotoren. Opphukeren bør benytte jordingssett på grunn av statisk elektrisitet i helikopteret ved hovring. Ved motorsvikt under opphuking av last går helikopteret til venstre (sett i helikopterets lengderetning). Personell under helikopteret skal dersom dette merkes, hurtigst mulig gå til høyre (se fig 4.26) Kap4 Rev

226 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 4.26 Plassering av personell ved flyging med underhengende last. (jf. ATP490g TF421) NØDPROSEDYRE: Helikopter går til VENSTRE, personell går til HØYRE Oversikt over tegn og signaler Tegn og signaler gis iht. ATP 49. Generelt Lysforsterkningsbriller/nattoptikk er blitt et vanlig hjelpemiddel i forbindelse med helikopteroperasjoner om natten. Fordelen er at besetningen kan fly tilnærmet på samme vis som om dagen samtidig som man gis skjul av mørket Prosedyrer i inn og utlastingsområder Det er viktig at lys benyttes så lite som mulig i et inn og utlastningsområde ved operasjoner der nattoptikk brukes da dette forstyrrer helikopterbesetningen. Om nødvendig bør det utarbeides en lysplan der konvensjonelle lys eller IRlys blir benyttet. 222 Rev 01

227 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Røde lys skal unngås da denne fargen er forbeholdt merking av luftfartshindringer samt at lysforsterkningsbrillene er sensitive for denne fargen. Det enkelte landingspunkt kan merkes med lightstick eller lommelykt. Dersom det er fare for oppvirvling av snø, gress, sand og lignende må merking av landingspunkter gjøres med tanke på å sikre besetningen gode referanser for landing og avgang. Personell på landingspunktet kan i dette tilfellet være gode referanser Planlegging av operasjoner med nattoptikk Generelt vil planlegging av en operasjon med nattoptikk kreve mer detaljert planlegging enn en tilsvarende operasjon om dagen SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR OPERATIV KJØRING, ESKORTETJENESTE OG MILITÆR LIVVAKTTJENESTE Generelt Disse sikkerhetsbestemmelser gjelder for følgende trening/øving og kjørekurs; VIP sjåfør, taktisk kjørekurs, teknisk kjørekurs samt eskorte bruker og instruktørkurs Sikkerhetsbestemmelsene skal gjennomgås med elever før kjøreleksjon gjennomføres. Ansvar Kap4 FMPA er fagmyndighet innenfor all type kjøring som fremgår av pkt Ansvarlig instruktør skal være godkjent av fagmyndighet (FMPA). Instruktører skal i tillegg være godkjente av avdelingssjef. Antall elever pr instruktør skal ikke overskride 6 stk. Elevene skal minimum ha førerrett kl B (fremvises før kjøring begynner), og skal ha kjørt bil i min 1 år. For føring av kjøretøy med førerrett kl A, C og D, gjelder Førerkortforskriften (FOR ), hvor det stilles krav til å ha førerrett innenfor aktuell klasse. Sjåføren er ansvarlig jfr vegtrafikkloven. Øvingsleder er ansvarlig for å ivareta sikkerheten ved gjennomføring av øvelsene, herunder ansvarlig for å gjennomføre kjøretøykontroll. Denne skal også utpeke kvalifisert sanitetspersonell til å ivareta sanitets og ulykkesberedskap. Øvingsleder er i tillegg ansvarlig for å kjenne til kartreferanse ved sanitetsplass, da i form av både UTM, men også latitude og longitude, for eventuelt behov for rekvirering av sivile sanitetsressurser. Instruktør(er) har rett og plikt til å bortvise personell og avbryte utdanningen for disse ved gjentatte uønskede hendelser, og/eller for personell som ikke følger anvisninger gitt av instruktør. Kjøretøykontroll Alle kjøretøy som benyttes i undervisningen skal være registrerte, kontrollerte og godkjente iht. vegtrafikkloven og kjøretøyforskriftene Følgende skal vektlegges under kjøretøykontroll før moment og høyhastighetsøvelser: dekk (luft, slitasje, rift, buler, fremmedlegemer i gummi, osv) felger (hele, merk baksiden av felg, hjulmuttere fastskrudd ) Rev

228 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. fjærbein og støtdempere (knekt fjær, evt lekkasje eller slitte støtdempere) bremser (bremsekraftforsterker, bremsevæske, jevn bremsevirkning, vandring på bremsepedal, brudd/lekkasje i system) motor (merk spesielt: Oljenivå, oljelekkasje, evt oljekjøler, kjølevæske, lekkasje i drivstoffanlegg) kjøretøyets generelle egnethet for å gjennomføre planlagt øvingsmoment seter, hodestøtter, setebelter (tilstand og eventuelle skader, hodestøttens justeringsmuligheter, setejustering) vindusruter (hele, muligheter for åpning) dørlåser (mulighet for å åpne) batteri (påse at batteri og batteriklemmer sitter fastskrudd Før øvelsene starter, skal elevene gjennomgå opplæring i riktig handling ved skader på kjøretøy, ulykker, handling ved brann, miljøskader etc. Ved alle standplasser skal følgende være på plass: minimum sanitetsveske sanitetssoldat, ullpledd, båre + evakueringskjøretøy spett, slegge, vindusknuser, beltekutter 4 stk brannslukkerapparat, á 6 kg (kontrolleres) mobiltelefon og annet sikkerhetssamband Øvelser Alle tekniske kjøreøvelser skal gjennomføres på lukket bane, avsperret for annen trafikk med kjegler og/eller minetape. Egne områder kan tas ut for å gi elevene mulighet til selvøvelser. Disse skal også merkes på samme måte. Parkering, rednings og hvile område på banen skal defineres og bekjentgjøres for alt personell som deltar. KUN øvelser som er gjennomgått av instruktør skal øves. Ved øvelser som er komplekse i forhold til drill, og øvelser som krever spesiell stor grad av fokus på sikkerhet, skal øvelsen gjennomføres av instruktør før elevene gjennomfører. Øvelsen skal kun øves når instruktør har gitt ordre om dette. Det kreves at elevene utviser en høy grad av ansvarlighet, fornuftig og voksen holdning til bl.a hastighetstilpasning både på og utenfor øvelsesområdet. Elever og/eller instruktør er ansvarlig for å avbryte øvelser når en faresituasjon oppstår. Det skal legges inn regelmessige pauser og sikringstiltak som bidrar til å redusere risikoen ved øvelsene. Øvelser Instruktør skal påse at det blir gjennomført hvilepauser Sikkerhetsbelte skal nyttes av alle i kjøretøy Vinduene skal være lukket Det skal gjøres en konkret vurdering av øvingsleder i forhold til eventuell bruk av 224 Rev 01

229 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. hjelm for å redusere risikoen ved potensielle uhell Ved øvelser på momentbane, gjennombrudd, platekontakt og «fish tail» skal alle kjøretøy være tomme for løst utstyr, alternativt festet iht bestemmelser gitt i Forskrift om bruk av kjøretøy (FOR ) vognfører skal påse at kjøretøyets Pbrems er på før han/hun forlater kjøretøyet Tekniske kjøreøvelser Teknisk kjøring Med teknisk kjøring menes her isolerte øvelser eller trening hvor det fokuseres på den enkeltes tekniske utførelse. Eks: kjøregårdsøvelser, kjeglekjøring, nødbrems, unnamanøver, gjennombrudd, vipping, platekontakt osv. Kjøreøvelser på momentbane Hovedregelen er at det kun er ett kjøretøy i øvelsesbanen om gangen. Unntak er på instruktørs ordre, da i den hensikt å øve samhandling med flere kjøretøy kun ett kjøretøy i øvelsesbanen av gangen Ved bremseøvelser skal banen ikke være rettet mot noen form for hindring Instruktører skal være plassert slik at han ikke utsetter seg selv for fare og normalt ikke stå i kjørebanen. elev skal forholde seg til tegn/signaler gitt av instruktør returvei og ventepunkt skal defineres på alle øvelser Kap4 Øvelser i gjennombrudd, platekontakt og "fish tail" Egnet letthjelm og hansker skal benyttes Vernebriller skal nyttes evt skarpe gjenstander på bil skal fjernes hastigheten skal normalt ikke overskride 30 km/t Kjøretøyet skal ikke låses innvendig Kjøretøy med knuste ruter skal ikke benyttes til slike øvelser Kjøring på høyhastighetsbane Lokal sikkerhetsinstruks for aktuell bane skal gjennomgås med elever og instruktører før start av øvelsene og/eller kjøringen Taktiske kjøreøvelser Taktisk kjøring Med taktisk kjøring menes her øvelser eller trening hvor det fokuseres på sammensatte taktiske handlinger. Eks: blokkering front/bak, tobils kjøring, plassering ift av og påkjøring, kryss og rundkjøring, utlastingsdrill, anslagsdrill, tilbaketrekkingsdrill osv. Militært øvingsområde Vegtrafikkloven med aktuelle forskrifter skal følges ved alle former for kjøring Lokal SO skal følges Øvelsene skal gjennomgås før gjennomføring Instruktør skal styre progresjon og tempo Instruktør må varsle / merke vei ved øvelser som kan hindre annen trafikk Rev

230 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Vognfører skal være spesielt oppmerksom ved utlastingsdriller og anslagsdriller Utenfor militært øvingsområde Instruktør skal påse at trafikkreglene overholdes Sivilt politi skal varsles om pågående aktivitet Ved øvelser som krever spesiell oppmerksomhet fra publikum skal kjøretøy merkes med "Forsvaret øvelse pågår" Eventuell lokal instruks for område skal gjennomgås og etterlev 226 Rev 01

231 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 5 ØVINGER OG ANNEN TJENESTE 5.1 OPPTREDEN AV PERSONELL PÅ BAKKEN NÅR PANSREDE BELTEKJØRETØY DELTAR I ØVINGER Figur: 5.1 Kap5 Vintertjeneste Alminnelig Ved utdanning, trening og øving skal personell på bakken gå frem fra skjul, groper, dekningsrom m v og gi seg tydelig til kjenne når pansrede kjøretøy kommer nærmere enn 50 m. Avsittet personell som opererer i tilknytning til vogner skal utvise særskilt årvåkenhet Soving under eller nærmere enn 20 m bak og foran pansrede beltekjøretøy er forbudt. Unntak fra dette kan gjøres i kommandoplasser hvor baktelt festet til vogn også nyttes til soving gitt at det alltid er minst en person våken i teltet/bak i vogna. Ved utdanning, trening og øving mellom pansrede kjøretøy og fotstyrke, gjelder følgende: Personell som har øyesamband og/eller radiosamband med vognen tillates å bevege seg mellom vogner og faste gjenstander når avstanden mellom disse er mer enn 4 meter. Under andre forhold er kravet minimum 10 meter Det er ikke tillatt å ta stilling (sittende, liggende, stående) foran eller rett bak vogner. Unntak kan gjøres når rampe/ dør er åpen for utlasting av utstyr og materiell som skal nyttes av fotstyrken. Oppholdet skal gjøres så kort som mulig. Tegn og/ eller signal skal være avtalt og etablert mellom vogn og fotstyrke om Rev

232 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. at område er klart før kjøretøyet kan flyttes Under utdanning, trening og øving i uoversiktlig lende, MOUT, stillingssystemer ol hvor det kan være fare for over og påkjøring av skal øvingsleder sørge for at det er sikkerhetskontrollører tilstede som kan påse at dette ikke skjer. Bruk av kjøretøy ved massetjeneste gjelder punkt Bruk av kjøretøy IVARETAKELSE AV STRÅLEVERN UNDER ØVING OG TRENING MED STRÅLINGSKILDER Figur: 5.2 Observasjonspost i aktiv tjeneste Alminnelig Bruk av strålingskilder under landmilitære aktiviteter baserer seg på implementering av STANAGer Norge har ratifisert. Innen bruk av laser og lasersikkerhet er STANAG 3606 ARSP4 og STANAG 4495 AEP 4495 de mest sentrale. Stråling er inndelt i ioniserende og ikke ioniserende stråling. Ioniserende stråling omfatter stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling. Ikkeioniserende stråling omfatter optisk stråling, radiofrekvent stråling, elektriske og magnetiske felt og ultralyd. Strålevernorganisasjon Den enkelte DIF skal ha en strålevernorganisasjon. Strålevernledere skal være utpekt med klart ansvar og myndighet til å ivareta DIF sin lovpålagte forpliktelse innen strålevern. Følgende roller ivaretar strålevern i Forsvaret: 228 Rev 01

233 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Strålevernansvarlig Dette begrepet skal kun brukes om Forsvarets utpekte øverste ansvarlige innen strålevern i FLO. Strålevernkoordinator Omtaler en person med ansvar for oppfølging av strålevern lokalt i DIFene. Det kan være behov for flere strålevernledere ved hver DIF. Ansvar og myndighet som følger rollen avklares skriftlig for den enkelte. Brukes betegnelsen uten tillegg omfatter dette et overordnet ansvar for alt strålevern innen vedkommendes enhet/ avdeling. Strålevernkoordinator Laser På engelsk omtales dette Laser Safety Officer (LSO). Begrepet brukes både i STANAG 3606 og europeisk laserstandard IEC som Forsvaret er lovpålagt å følge. Strålevernleder Laser er en strålevernleder med ansvar begrenset til å gjelde laser. Strålevernkoordinator Ioniserende stråling Dette er en strålevernkoordinator med ansvar begrenset til å gjelde ioniserende stråling (røntgen, radiologisk stråling ) Strålevernkoordinator Radiofrekvent stråling Dette er en strålevernkoordinator med ansvar begrenset til å gjelde stråling fra radar og kommunikasjonsutstyr. Dette innebærer blant annet kontroll og oversikt med at bruk av radiofrekvent stråling brukes i godkjente materiellkonfigurasjoner og i henhold til bestemmelser gitt av forvaltningen. Strålevernkoordinatorer ved DIF eller ved avdelinger i DIF skal ha oversikt over alle Kap5 strålingskilder innen sitt ansvarsområde. Bruker skal ikke benytte andre strålingskilder enn de som er godkjent av FLO. Operatør av materiell som avgir stråling skal nytte disse i henhold til bestemmelser gitt av FLO. Operatør av strålingskilder skal ha nødvendig opplæring i anvendelse og bruk av strålingskilden og være autorisert for bruk av disse. Hendelser og ulykker ved anvendelse av stråling skal umiddelbart varsles til lokal strålevernansvarlig. Rapportering i henhold til pkt Radiologisk Se pkt 5.5.2, Radiologisk Røntgenstråling Operatører av røntgenkilder skal ha grundig opplæring innen sikker håndtering av disse og være sertifisert som operatør. Operatører av røntgenkilder skal være autorisert for bruk av disse innen sitt bruksområde Radiofrekvent stråling fra radar og antenner i frekvensområdet 10 KHz 300 GHz Radarmateriell og enkelte typer sambandsmateriell stråler ut radiobølger med høyt energiinnhold. Hvis disse bølgene treffer personell forårsaker de oppvarming av det Rev

234 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser bestrålte kroppsvevet. Kroppsdeler med dårlig evne til å lede bort varme, spesielt øynene og testiklene, kan bli påført skade. Skadens omfang er avhengig av strålingens intensitet og varighet. Sannsynligheten for at skade skal oppstå avtar med økende avstand til strålingskilden, men øker med økende bestrålingstid. Grenseverdier for fastsettelse av farlig område er bestemt av ICNIRP sine grenseverdier. Fagmyndighet skal omsette disse til sikkerhetsmal for radiofrekvente strålingskilder til anvendelse for bruker. Det er kun elektromagnetisk strålende systemer som er i henhold til godkjent konfigurasjon gitt av fagmyndighet som er tillatt brukt. Gjeldende sikkerhetsmal for den enkelte radiofrekvente strålingskilde skal følges. Farlig område skal være merket i henhold til fagmyndighets krav. Alt personell plikter å utvise stor forsiktighet under omgang med materiell som kan sende ut radiobølger innenfor dette frekvensområdet. Selv om de beskrevne sikkerhetssoner overholdes, kan skader oppstå. Spesielt kan skader på arvestoffene oppstå selv ved meget lav intensitet dersom bestrålingen gjentas regelmessig over en periode Laserstråling Risiko Bruk av laser avstandsmålere og annet laserbasert utstyr kan forårsake øyeskade på personell som blir truffet av laserstrålen, enten direkte eller via en refleks. Skader kan oppstå dersom avstanden mellom laser og person er mindre enn laserens sikre avstand. Ved tilstrekkelig høye intensiteter kan laserstråling også gi alvorlige brannskader på både personell (hud, klær) og materiell. Eksponering med ultrafiolett laserstråling kan føre til solbrenthet eller snøblindhet, og eksponering med store doser av slik stråling kan gi økt risiko for kreft. Lasere i det synlige område medfører også risiko for blending av personell som utfører kritiske funksjoner, f.eks. førere av fly, kjøretøyer og kraner. Laser fareklasser Lasere er i henhold til den internasjonale standarden IEC klassifisert i følgende fareklasser i forhold til den risikoen de representerer: Klasse 1: Lasere som ikke representerer noen reell risiko for øyeskader Klasse 1M: Lasere som kun er farlige dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende optikk Klasse 2: Lasere med bølgelengde i den synlige delen av spekteret, som ikke vil forårsake skade dersom den som belyses lukker øyet når han merker at han blir belyst (naturlig blunkerefleks). Klasse 2M: Lasere med bølgelengde i den synlige del av spekteret, som normalt er ufarlige pga. øyets naturlige blunkerefleks (jf. Klasse 2), men som kan forårsake skade dersom man ser inn i strålen gjennom forstørrende optikk. 230 Rev 01

235 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Klasse 3R: Lasere som representerer en potensiell, men lav, risiko for øyeskader. Dette betyr at man skal være svært uforsiktig eller uheldig for å få en permanent øyeskade. Noen av de laserpekerne som benyttes i forbindelse med foredrag, etc. tilhører denne klassen. Tidligere standarder benyttet fareklasse 3A, som på de fleste områder tilsvarer den nye klassen 3R. Klasse 3B: Lasere som gir gradvis økende risiko fra lav for effekter ned mot grensen for Klasse 3R til svært høy for effekter opp mot grensen for Klasse 4. Lasere i denne klassen vil normalt gi øyeskade dersom man får hele effekten inn i øyet, og skadeomfanget vil øke med økende effekt. Mindre skader på hud vil også kunne forekomme. Klasse 4: Lasere som alltid representerer en svært høy risiko for øyeskader. Slike lasere kan også gi øyeskade dersom man ser på en diffus refleks fra det punktet strålen treffer, og de kan gi alvorlige brannskader på hud, klær, etc. Lasere som ikke er klassifisert i henhold til IEC er ikke lovlige etter norsk lov. Det fremgår at det bare er lasere i klasse 1 som kan benyttes fritt uten tanke på risiko for skade. Bruk av alle andre lasertyper forutsetter kunnskap om den faren de Kap5 representerer og at man iverksetter nødvendige tiltak for å hindre at noen blir belyst på en slik måte at skader kan forekomme. Dette innebærer at man må ha full oversikt over det området hvor det kan foreligge fare (risikosonen) og at personell som befinner seg i risikosonen benytter godkjent verneutstyr (f.eks. beskyttelsesbriller eller beskyttelsesfilter på observasjonsutstyr). Sikkerhetsavstander og risikosoner Alle lasere unntatt lasere i fareklasse 1 kan forårsake øyeskader på personell som befinner seg innenfor en viss sikkerhetsavstand. Den sikre avstanden mot et nakent øye kalles gjerne NOHD (nominal ocular hazard distance) i utstyrsmanualer. Hvis man ser inn i laserstrålen med kikkert, øker energien som treffer øyet, og sikker avstand vil grovt regnet øke proporsjonalt med forstørrelsen til kikkerten. Man benytter da gjerne uttrykket EOHD (extended ocular hazard distance). Den sikre avstanden er bestemt av laserens egenskaper, slik som utgangseffekt, pulsenergi, pulsrate, bølgelengde, og stråledivergens (spredningsvinkel). Hvis flere lasere benyttes samtidig fra samme plattform vil sikkerhetsavstanden kunne øke ytterligere. En liste over lasere som benyttes i Forsvaret, med spesifikasjon av fareklasse og verdier for NOHD og EOHD er gitt i Vedlegg 13. NOHD og EOHD gjengitt i vedlegg 13 for de enkelte laserne skal følges. Objekter med speilende overflater i målområdet kan føre til at det farlige området utvides ukontrollert ved at stråler fortsetter i andre retninger enn det man har planlagt. Eksempler på slike overflater kan være vindusglass, sladrespeil på Rev

236 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser kjøretøyer og blanke metalldeler. Det gir derfor generelt ikke tilstrekkelig beskyttelse at personer som oppholder seg i det farlige området vender ansiktet bort eller unnlater å se mot laseren. Slike objekter i måleområdet bør fjernes, overmales med matt maling eller tildekkes før laser brukes. Dersom dette ikke er mulig eller ønskelig, må hvert enkelt mål observeres nøye slik at måling mot speilende objekter unngås. Måles det mot speilende objekter, må farlig område utvides. Speilende overflater i øvingsområde skal i den utstrekning det er praktisk mulig eller nødvendig tildekkes eller fjernes før laser anvendes. Risikosonen i en øving bestemmes av de nevnte sikkerhetsavstandene (NOHD, EOHD) og de retningene (sektorene) som laserstrålene tillates pekt i under øvingen. Det må også tas hensyn til muligheten for at strålen kan treffe speilende overflater i målområdet (se ovenfor). Det er avgjørende for sikkerheten at både laseroperatørene og de andre involverte er kjent med risikosonens utstrekning. Risikosonens yttergrense skal merkes tydelig. Øyebeskyttelse Dersom det under en øving er nødvendig at personell oppholder seg inne i risikosonen, må disse være utstyrt med tilstrekkelig øyebeskyttelse. Dette kan være spesialbriller med høy optisk dempning på de aktuelle laserbølgelengdene eller det kan være dempefiltre som monteres i observasjonsutstyr (kikkert, etc.). En tabell som viser sammenheng mellom optisk demping og korreksjonsfaktorer som benyttes til å beregne korrigerte sikkerhetsavstander finnes i Vedlegg 13. Det er strålevernkoordinator Laser som godkjenner bruken av briller og optikk i forhold til lasere og laserbølgelengder som anvendes. Operatører har under ingen omstendighet myndighet til å bestemme hva som er riktige briller å benytte under øving med laser hvor personell befinner seg bestrålt område. Beskyttelse av hud og klær Ved bruk av Klasse 4 lasere skal man også ta hensyn til faren for forbrenning av hud og antennelse av klær eller andre gjenstander. For lasere med bølgelengder i det ultrafiolette området (under 400 nm) kan det være nødvendig å beskytte huden for å unngå solbrenthet og økt risiko for hudkreft. Øvingsfelt og godkjenning Bruk av laser skal hovedsakelig foregå på steder som er godkjent for dette. Ved øving utenfor godkjente skytefelt forestår strålevernkoordinator ved DIF godkjenning av laserbruken. Strålevernkoordinator i linjen kan selv anbefale øving og trening ved bruk av laser basert på deterministisk metode for risikovurdering. Anbefaling som baserer seg på sannsynlighetsbasert metode skal være etter risikovurdering fra FFI eller annen fagekspertise godkjent av strålevernansvarlig i Forsvaret. Styrkesjefer eller underlagte avdelingssjefer med fullmakt kan godkjenne øving og trening med laser basert på sannsynlighetsbasert metode under ovennevnte forutsetning. All bruk av laser som krever bruk av Forsvarets dispensasjon for bruk av laser skal forelegges Strålevernansvarlig i Forsvaret for godkjenning. 232 Rev 01

237 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Innendørs bruk av laser Ansvarlig instruktør eller bruker skal sikre at bruken av laser skjer på en trygg måte som ikke medfører risiko for tredje person. Sikringstiltak skal være i henhold til laserklasse og godkjent av person med kompetanse innen lasersikkerhet. Presentasjoner Tillatte laserpekere anvendt i forbindelse med presentasjoner inne (f.eks Power Point) skal være laser av fareklasse 1, 1M, 2 eller 2M. Merking Faste øvingsfelt skal være merket med varselskilt. Ved bruk av tilfeldige øvingsfelt bedømmer øvingsleder i samråd med lokal strålevernkoordinator eller lasersikkerhetsoffiser behovet for og omfanget av merking og behovet for å sette ut vaktposter. Risikosonens yttergrense skal merkes tydelig, og informasjon om dette skal gis til alle involverte. Forsvarsbygg er ansvarlig for riktig merking av etablerte skytefelt. Øvrige tiltak Ved bruk av lasere med bølgelengder i det synlige spekteret skal risiko for blending av sjåfører, piloter, båtførere og øvrige som er kritisk avhengige av synet under utførelse av sine gjøremål vurderes, og identifiserte sikkerhetstiltak iverksettes. Direkte belysning med laser mot følsomt optisk og infrarødt deteksjonsutstyr, som for eksempel TVkamera og lysforsterker, skal unngås. Under bruk skal det tas hensyn til at laser også kan forårsake øyeskader på dyr. Rutiner ved ulykker Dersom det er grunn til å anta at noen har mottatt en for stor dose laserlys i øynene, skal vedkommende omgående framstilles for lege, og lokal strålevernkoordinator eller lasersikkerhetsoffiser skal straks varsles om hendelsen. Personell for ledelse og kontroll Roller i linjen Ved bruk av lasere er ansvaret for sikkerheten tillagt følgende personell: øvingsleder sikkerhetsoffiser sikkerhetssjef (ved målinger fra flere standplasser samtidig) operatør av lasersystem Øvingsleder Det skal alltid være en ansvarlig øvingsleder. I tillegg til pliktene oppført i pkt skal han ved øvinger hvor det benyttes laserutstyr: sørge for at det utarbeides sikkerhetsinstruks for bruk av laserlys under øvingen kontrollere at sikkerhetsinstruksen blir fulgt Dersom øvingsleder ikke selv har nødvendig autorisasjon til å utarbeide sikkerhetsinstruksen, skal han benytte en autorisert rådgiver til dette. Dette kan være Rev Kap5

238 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. strålevernkoordinator dersom denne har nødvendig opplæring i lasersikkerhet, eller strålevernkoordinator Laser. Sikkerhetsoffiser (se pkt ) Sikkerhetsoffiser skal beordres når øvingsleder ikke kan delta i øvingen. Sikkerhetsoffiseren kan samtidig være leder for annen øving der strålingskilder brukes som hjelpemiddel. Sikkerhetsoffiseren overtar de av øvingsleders plikter som angår bruken av strålingskilde på standplass etter øvingsleders bestemmelse. Sikkerhetsoffiser skal forvisse seg om at sikkerhetstiltak gitt i øvingsordre ivaretas. Sikkerhetssjef (se pkt ) Dersom strålingskilder brukes samtidig på flere standplasser slik at øvingsleder/sikkerhetsoffiser ikke kan utøve sikkerhetsmessig kontroll, skal det beordres en sikkerhetssjef. Sikkerhetssjefen skal koordinere sikkerheten og varsle personell innom farlig område før strålingskildene anvendes. Operatør av lasersystem Operatør av lasersystem skal: ha gjennomgått opplæring innen lasersikkerhet i henhold til pkt være autorisert bruker av det aktuelle lasersystemet kjenne sikkerhetsinstruksen mht bruk av laser i øvingen før bruk kontrollere at optikken ikke har synlige skader påse at laser alltid er rettet mot måleområdet når kraftkilden er tilkoblet, eventuelt at den er rettet mot bakken når retting mot målområdet ikke er hensiktsmessig observere målet gjennom laserens siktemidler før laseren aktiveres aldri aktivere laseren før nødvendig varsling om dette er gitt til alle involverte aldri rette strålen mot personer dersom disse befinner seg inne i risikosonen og det er usikkert om de benytter påbudt øyebeskyttelse ved påbudt bruk av laser i treningsmodus, kontrollere at denne er aktivert Sikkerhetsinstruks Ved øvingsmessig bruk av laser skal øvingsleder sørge for at det utarbeides en sikkerhetsinstruks som inntas i øvingsordre eller stående ordre, jfr pkt Instruksen skal gjøres kjent for alt involvert personell og skal inneholde informasjon om følgende: krav til opplæring av laser operatører og øvrige involverte hvilke lasersystemer som blir benyttet og deres fareklasser NOHD og evt. EHD for de enkelte systemene hvilke observasjonssystemer (kikkert, etc.) som er tillatt brukt spesifikasjon av risikosoner krav til merking av risikosoner krav til beskyttelsesutstyr (briller, filtre, etc.), hvis noen skal befinne seg 234 Rev 01

239 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. innenfor risikosonen, og kontroll av dette hvordan lasersystemene skal brukes (f.eks. hvor det er tillatt å rette strålen, om det skal benyttes treningsmodus, etc.) hvordan speilende objekter skal håndteres (tildekking, etc.) varslingsrutiner (hvordan alle involverte skal varsles før laser aktiveres og hvordan de varsles om at lasere ikke lenger er i bruk eller tillatt brukt) adgangskontroll (hvordan kontrolleres at uvedkommende og personell uten godkjent beskyttelse ikke kommer inn i risikosonen) Opplæring Forsvarets kompetansesenter logistikk ved Forsvarets logistikkskole (FKL FLS) er ansvarlig for all opplæring innen lasersikkerhet av operative brukere i Forsvaret. Kurs for Strålevernkoordinator Laser. Strålevernansvarlig i FLO Systemstyringsavdelingen er ansvarlig for opplæringen av strålevernkoordinator Laser. Kurs for Hovedinstruktører i lasersikkerhet. FKL FLS utdanner og godkjenner hovedinstruktør laser for berørte avdelinger etter behov. Grunnkurs i lasersikkerhet for laseroperatører. Godkjente hovedinstruktører laser er ansvarlig for opplæring av laseroperatører ved egen avdeling i henhold til føringer gitt av FKL FLS. Autorisasjonskurs for lasersystem. Avdelingene er selv ansvarlige for at nødvendig materiell spesifikk opplæring av laseroperatør med fokus på riktig bruk og Kap5 håndtering av aktuelt lasermateriell gjennomføres forut for autorisasjon av laseroperatør. Personell som ikke har nødvendig opplæring innen lasersikkerhet og autorisasjon for bruk av lasermateriell skal ikke anvende lasermateriell Fiber Alminnelig Arbeid med fiber på de enkelte materiellsystem skal ivaretas i henhold til gjeldende arbeidsrutine ØVING MED AKUSTISK SKUDDLOKALISERINGSSYSTEM Alminnelig De følgende bestemmelser kommer til anvendelse ved øving på bruk av akustisk skuddlokaliseringssystem med skarp ammunisjon Personell Øving på bruk av akustisk skuddlokaliseringssystem med skarp ammunisjon skal ledes av en kvalifisert offiser eller kvalifisert befalingsmann. Med kvalifisert forstås at vedkommende har gjennomgått instruktørkurs på det akustiske skuddlokaliseringssystemet, og at avdelingssjef anser vedkommende kvalifisert til å lede slike øvinger. Rev

240 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Over og forbiskyting Over og forbiskyting skal utføres iht bestemmelser i pkt Dersom det skal øves med ikkepansrede vogner eller utenfor skuddsikker overdekning skal skyttere være kvalifiserte skarpskyttere, se pkt Kontroll av materiell/ammunisjon Akustisk skuddlokaliseringssystem skal kontrolleres og gjøres klart til strid før øvelsen starter. Våpen skal være innskutt/kontrollskutt Samband Det skal etableres radiosamband mellom den som leder øvelsen, skyttere og vogner/ standplasser med akustisk skuddlokaliseringssystem. I tillegg til radiosamband skal det avtales et utvetydig tegn for Stans skyting mellom den som leder øvelsen, skyttere og vogner/standplasser. 5.4 BRUK AV SIMULATORER FRA SAAB TRAINING SYSTEMS Alminnelig Simulatormateriell tilhørende Kamptreningssenteret (KTS)/HVS er anskaffet for å trene enkeltmenn og avdelinger i stridshandlinger. Simulatormateriellet simulerer beskytning vha laserlys og radiosignaler. Konsekvensene for de/det som har blitt truffet av laserlyset, evt. har mottatt en radiomelding som tilsier detonasjon av ammunisjon i nærheten, blir formidlet til den enkelte via høyttalere og/eller i display tilhørende utrustningen. Alle lasere som nyttes er øyesikre (Klasse 1). Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av standard løsammunisjon gjelder. Hørselsvern skal nyttes ved bruk av pyroteknikk i simulatorene til panservernvåpen, hovedskyts stridsvogn og signalpenn, ildmarkering. Hørselsvern skal også nyttes når simulator for sektorvirkende ladninger avfyres (høyt lydnivå i høyttaler som markerer avfyring). Sikkerhetsbestemmelsene med tanke på farlig avstand for den pyrotekniske ammunisjonen som simulerer smell/glimt/røyk fra den enkelte simulator, er lik bestemmelsene for avfyring av det enkelte våpen simulatoren erstatter. Holder for pyroteknikk som viser at et kjøretøy er utslått (Target Effect Signature Simulator TESS) er montert på alle pansrede kjøretøy. Pyroteknikken (rød røyk) utløses automatisk når kjøretøyet blir slått ut. Etter utlevering skal all pyroteknisk ammunisjon oppbevares i egne futteral når den ikke er ladet i simulatorene. Detaljerte beskrivelser av den enkelte simulator og hva brukerne må ta hensyn til framkommer i instruktørhåndbøker og brukerhåndbøker (foldere) som er tilgjengelige via Forsvarets intranett (hjemmeside KTS/HVS samt i SAP DMS). 236 Rev 01

241 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Krav til bruker Utlevering og bruk av simulatormateriellet krever opplæring fra godkjent instruktør. Instruktørkurs gjennomføres i regi av Kamptreningssenteret Spesifikke bestemmelser Simulator for vernemaskefilter Simulatoren gir INGEN beskyttelse mot røyk/gass. TESS på pansrede kjøre Farlig område rundt holderen; avstand 0,5 m (vertikalt tøy og horisontalt). Utskytningsenhet for ild Farlig område rundt holderen; avstand 0.5 m (vertikalt markering og horisontalt). Håndholdt ildmarkering Vendes vekk fra kroppen ved bruk. Aluminiumsrøret kan bli svært varmt (brannskade/brannfare). Signalpenn, ildmarkering Avfyres opp i luften med avfyringshånden over hodehøyde. Påse at det ikke er hindringer i veien for markeringssatsen som skytes ut. Skal ikke rettes mot personell, levende vesener eller luftfartøy. Universal Target System Når strømsatt sensorutrustning er plassert på panseret (UTS) av et kjøretøy, og man kjører i mørke eller dårlig sikt, skal LEDlysene som vender bakover mot vognføreren dekkes til (fare for at vognføreren blir blendet hvis kjøretøyet får en simulert skade eller blir utslått) CBRNUTDANNING, ØVING OG OPERASJONER Tetthetskontroll av vernemaske Vernemasken skal tetthetskontrolleres minimum 1 gang pr år. Ved tetthetskontroll skilles det mellom lav og høy konsentrasjon av CSgass. Følgende utregning av konsentrasjoner skal benyttes: Ved grovkontroll skal lav konsentrasjon benyttes. Antallet tabletter som gir lav konsentrasjon regnes ut ved å dele rommets volum i m³ på 30. En bruker alltid hele tabletter og avrunder nedover til nærmeste hele tablett (minst 1 tablett). EKSEMPEL: Dersom rommet er 70 m³er regnestykket 70 m³ : 30 = 2,3 = 2 tabletter. Ved finkontroll skal høy konsentrasjon benyttes. Antallet tabletter som gir høy konsentrasjon regnes ut ved å dele rommets volum i m³ på 4. En bruker alltid hele tabletter og avrunder oppover til nærmeste hele tablett. EKSEMPEL: Dersom rommet er 70 m³ er regnestykket 70 m³ : 4 = 17,5 = 18 tabletter. Grovkontroll skal alltid gjennomføres før finkontroll. Tetthetskontrollen kan kombineres med en tilvenningsøvelse ( sniffeprøven ) hvor soldaten får kjenne hvordan CS virker uten vernemaske i maksimalt 10 sekunder. Rev Kap5

242 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Konsentrasjonen skal være som for grovkontroll (lav konsentrasjon). Alt personell bør ha på personlig vernedrakt ved gjennomføring av tetthetskontroll CSgranat skal IKKE brukes i lukket rom til gjennomføring av tetthetskontroll av vernemaske. En granat tilsvarer ca 225 tabletter! Personell som føler ubehag eller har vernemaske som ikke er tett må straks forlate rommet/teltet hvor tilpasningen foregår. Videre tilpassing og justering skjer i frisk luft før ny tetthetskontroll foretas. Tetthetskontroll skal gjennomføres av minst 2 instruktører, hvorav en er inne i rommet/teltet og en er utenfor. Faste installasjoner for gjennomføring av tetthetskontroll (gassbu eller lignende) skal ha oppslag som viser utregning av lav og høy konsentrasjon med tilhørende antall CStabletter. Ved lav konsentrasjon er følgende tillatt: kontroll av maskens tetthet før høy konsentrasjon brukes sniffeprøve spise og drikke bytte av filterpatron personlig rens andre kritiske oppgaver man ønsker å øve i et forurenset område, som bruk og betjening av våpen, samband eller førstehjelp Ved høy konsentrasjon skal aktiviteten begrenses til: kontroll av maskens tetthet ved å gjennomføre følgende øvelser: a. bevege hodet fra side til side, så langt som mulig b. bevege hodet opp og ned, så langt som mulig c. fremoverbøyd bevege hodet fra side til side, så langt det går o snakketest d. hoppe på stedet 10 ganger Symptomer ved lav konsentrasjon dersom vernemasken ikke er tett, eller ikke er i bruk: svie/kløe i øyne lett irritasjon i nese og luftveier lett svie på eksponert hud Symptomer ved høy konsentrasjon dersom vernemasken ikke er tett, eller ikke er i bruk: brysttetthet kvalme og brekningerr slim fra nese og munn sterk svie på eksponert hud 238 Rev 01

243 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Symptomene oppstår umiddelbart. De kan reduseres ved å ta på vernemaske eller oppsøke frisk luft. Unngå å bruke vann eller gni ansiktet, øynene eller eksponert hud, da dette vil forsterke symptomene. Fullers jord kan brukes for å lindre svie på huden. Figur: 5.3 Kjemisk søk med CAM (Chemical Agent Monitor) Kjemisk Oppbevaring og håndtering av CS og simulanter, kjemiske stridsmidler Kap5 CS er klassifisert som ammunisjon og skal oppbevares i henhold til retningslinjer for ammunisjon. CS tablettene skal alltid oppbevares original emballasje. Datablad skal være tilgjengelig på lagringsstedet. Håndtering og bruk av CS tabletter skal gjøres med beskyttelseshansker på. Simulanter skal ikke lagres i bygninger hvor personell har permanent opphold, eller sammen med eksplosiver, brannfarlige stoffer, elektronisk utstyr, optiske instrumenter og næringsmidler. Simulanter skal lagres i låst rom. Datablad skal være tilgjengelig på lagringsstedet. Simulanter skal så langt mulig transporteres i original emballasje. Benyttes annen emballasje skal den merkes tydelig med type innhold. Håndtering og bruk av simulanter skal gjøres med vernemaske og beskyttelseshansker på. Simulanter skal ikke brukes mot ubeskyttet personell. Simulantene SIFON, SIFOS og SIFOX er på vei ut av Forsvaret, men brukes inntil lagrene er tomme. Simulantene Cgul (ikkevarig nervestridsmiddel) og Cgrønn (varig nervestridsmiddel) er i varierende grad irriterende og etsende. Simulanten Crød (hudstridsmiddel) er klassifisert som helseskadelig og miljøfarlig, farlig gods klasse 9 med farenummer 90 og UNnr Crød kan gi forgiftninger og kontakt kan gi irritasjon. Den kan være svært giftig for organismer i vann og kan forårsake skadelige langtidseffekter i vannmiljøer. Rev

244 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Bruk av CS under utdanning og øving Bruk av CS granater må ikke finne sted: nærmere enn 800 m i medvindsretningen fra sivil bebyggelse eller steder der sivile vanligvis ferdes nærmere enn 500 m i medvindsretningen fra landingsplasser for fly og helikoptre når flyoperasjoner pågår nærmere enn 500 m fra operasjonsfasiliteter ved radarstasjoner og radiostasjoner for luftkontroll i lukkede rom, telt eller kjøretøyer, unntatt ved organisert tetthetskontroll når CSgranater nyttes, skal innbyrdes avstand være minst 20 m og plasseringen på tvers av vindretningen. ved bruk av CStabletter for tetthetskontroll er minimumsavstand til infrastruktur 50 m. Ved ugunstige vindforhold må avstanden økes. Ansvarlig øvingsleder ved øvinger hvor CS blir brukt skal kontrollere at deltakende personell er: orientert om at CS kan bli brukt kjent med virkningene av CS og tiltak som skal iverksettes om sterkt ubehag skulle inntreffe utstyrt med vernemaske og at denne bæres i beredskapsstilling trent i bruk av vernemaske og at masken er tilpasset og kontrollert Forut for øvelsen skal den enkelte kontrollere at vernemasken er fri for skader og at den fungerer ved å holde for vernemaskefilterets innåndingsåpning og trekke pusten (masken skal klebe seg til ansiktet uten at luft siver inn). Filterpatroner skal kontrolleres og patroner med stor pustemotstand skal erstattes. Ansvarlig øvingsleder skal sørge for å hindre sivil trafikk inn i forurenset område samt kontrollere at militære vognførere har påsatt vernemaske før passering og at kjørehastigheten settes ned slik at sikker kjøring finner sted. Personell med sterke ubehagsymptomer må snarest hjelpes ut av det forurensede området og hindres i å ta av vernemasken før rent område er nådd. Personell som er sterkt forkjølet, har astma, problemer med luftveiene, er gravide eller viser nedsatt allmenntilstand, skal ikke utsettes for CS. Nedsatt allmenntilstand på grunn av mestringsøvelser og andre harde fysiske påkjenninger er i utgangspunktet ikke grunnlag for ikke å bli utsatt for CS. Bruk av simulanter under utdanning og øving Simulanter skal ikke brukes mot ubeskyttet personell. Før øvinger med simulanter skal personellet ha foretatt tetthetskontroll av vernemaske. Øvinger med simulanter skal foregå under ledelse av befal som tilfredsstiller krav til kompetanse gitt i Bestemmelser for CBRNvernutdanning i Forsvaret. Ved bruk av simulanter skal minimum vernemaske og hansker brukes. Kontakt med bar hud skal unngås. 240 Rev 01

245 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Rød simulant skal ikke brukes i terreng som gir avrenning til elver, drikkevannskilder eller andre sårbare vannmiljøer Radioaktivitet Forsvaret er i fredstid underlagt nasjonale lover og forskrifter for eksponering av ioniserende stråling. Personell i Forsvaret er underlagt de samme bestemmelser som befolkningen for øvrig og skal ikke eksponeres for mer enn 1mSv pr år utover normal bakgrunnsstråling. Ved forvaltning av radioaktive kilder, materiell som inneholder radioaktive kilder eller materiell som kan avgi radioaktiv stråling ved bruk, skal Forsvaret forholde seg til nasjonale bestemmelser og forskrifter, samt materiellets brukerhåndbok og sikkerhetsbestemmelser. For utfyllende bestemmelser henvises det til Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) Bestemmelse for beskyttelse av personell mot ioniserende stråling Bestemmelse for bruk av Forsvarets dosemålersystem for ioniserende stråling Øving og trening med skarpe stridsmidler eller trusselstoffer Øving og trening med skarpe kjemiske stridsmidler og radioaktive kilder innebærer risiko for liv og helse, og skal avgrenses til tjenestlige behov. Slik øving og trening skal bare gjøres etter at relevant utdanning er gjennomført. Under all trening, øving og håndtering av radioaktive kilder skal det benyttes personlig dosemåler. Mottatt dose skal registreres og dokumenteres i doseprotokoll. Kap5 Umiddelbart før øvelser med skarpe kjemiske stridsmidler skal personellet gjennomføre tetthetskontroll av sin personlige vernemaske, uavhengig av den årlige kontrollen av vernemasken. Vernedrakter som er beregnet til øving skal ikke brukes under øving med skarpe stridsmidler eller trusselstoffer. Det skal tas blodprøver med tilhørende analyse av personellet før og etter øving og trening med skarpe stridsmidler eller trusselstoffer, og prøveverdiene skal registreres i den enkeltes helseprotokoll. FABCS skal rådføres før gjennomføring av øving og trening med skarpe stridsmidler eller trusselstoffer. Rev

246 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 5.6 DESINFEKSJON AV DRIKKEVANN I FELT Generelt Militært personell skal forsynes med drikkevann som oppfyller kravene satt i Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), for å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag. Drikkevann i felt og tappepunkter for vann skal godkjennes av veterinæroffiser. Klor Drikkevann benyttet i felt skal desinfiseres med et klorpreparat som er godkjent av VET&MSB/FSAN. Klortilsetningen dreper sykdomsfremkallende mikrober som finnes i vannet, og sikrer vannets kvalitet under lagring. Bruk av klorpreparater til desinfeksjon av drikkevann er grundig undersøkt og utgjør ikke en helserisiko. Dersom det benyttes flaskevann fra produsent godkjent av veterinæroffiser stilles det ikke krav til kloring. Flaskevann er holdbart ett døgn etter åpning. Holdbarheten kan forlenges ved tilsetting av klor. I fredstid skal drikkevannet holde en konsentrasjon av fritt klor på minimum 0,5 mg/l 30 minutter etter tilsetting. Ved internasjonale operasjoner og nasjonal krise/krig skal drikkevannet holde en konsentrasjon av fritt klor på minimum 1,0 mg/l 30 minutter etter tilsetting. Riktig konsentrasjon i feltflaske/camelback oppnås ved å tilsette én 1liters klortablett pr liter vann. Dette tilfredsstiller kravet til klorkonsentrasjon i internasjonale operasjoner og nasjonal krise/krig. Riktig konsentrasjon i 20 liters kanne oppnås ved å tilsette én 20liters klortablett pr 20 liter vann i fredstid og to 20liters klortabletter pr 20 liter vann i internasjonale operasjoner og nasjonal krise/krig. Vannet er i begge tilfeller klart til å drikkes 30 minutter etter tilsetting av klortabletten. Klorert drikkevann som er lagret på 20 liters kanne er holdbart i 7 dager. Etter 7 dager må det erstattes med nytt drikkevann og klorering gjentas som beskrevet i forrige avsnitt. For korrekt klorering av større volum (vannhenger, vanntankflak ol.) bør klornivået måles etter tilsetting av tabletter. Klortabletter til desinfeksjon av drikkevann er tilgjengelig ved anrop på rammeavtale nummer LBBUT01. Tablettene heter Aquatabs og inneholder virkestoffet natrium dikloroisocyanurat. Ulike tabletter er tilgjengelig for desinfeksjon av ulike volum. Se tabell for en oversikt over tilgjengelige tabletter: Rev 01

247 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Volum Antall pr. SAPnr pakke NATOnr Innhold NADCC Konsentrasjon i vann (ppm) 1 liter ,5 mg liter ,5 mg ,0 20 liter mg ,5 20 liter mg , liter mg , liter mg ,5 Oppbevaringsmateriell (flasker, kanner, vannhengere ol.) Oppbevaringsmateriell (f.eks. feltflaske, Camelback, vannkanne eller vannhenger) tiltenkt drikkevann skal ikke benyttes til å lagre andre væsker. Ved all bruk av klor til desinfeksjon av drikkevann er det viktig at oppbevaringsmateriell (f.eks. feltflaske, Camelback, vannkanne eller vannhenger) er rent og desinfisert før tilsetting av drikkevann og klor. Dersom materiellet er møkkete vil klorpreparatet reagere med forurensningen og føre til en uappetittlig klorsmak og lukt på drikkevannet. Oppbevaringsmateriell som er synlig møkkete skal rengjøres før desinfeksjon eller byttes. Til desinfeksjon av oppbevaringsmateriell benyttes en løsning som gir 25,0 mg/l totalt klor i kanna/tanken. Dette kalles sjokkklorering. Klorløsningen skal stå på kanna/tanken i 24 timer. Desinfeksjonstiden kan reduseres til 8 timer ved å bruke en løsning som gir 50 mg/l totalt klor i kanna/tanken. Etter endt desinfeksjon skylles oppbevaringsmateriellet godt med godkjent drikkevann, før det fylles og benyttes til forsyning. Sjokkklorering av oppbevaringsmateriell gjennomføres minst 2 ganger pr år og på: 1. nytt oppbevaringsmateriell før førstegangs bruk 2. oppbevaringsmateriell som har blitt reparert eller vært på service 3. oppbevaringsmateriell hvor man mistenker eller har påvist sykdomsfremkallende forurensning 4. oppbevaringsmateriell som har vært fylt med ikkegodkjent drikkevann Klorløsning til desinfeksjon av oppbevaringsmateriell kan lages ved bruk av Klorin. Se tabellen under for mengde Klorin til desinfeksjon av ulike volum: Rev Kap5

248 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Volum vann Mengde Klorin 1l 5 dråper 10 dråper 20 l 5 ml 10 ml 1000 l 2,5 dl 5 dl Alternativt kan man benytte klortabletter til desinfeksjon av oppbevaringsmateriell. Da benyttes hhv. 25 eller 50 ganger så mange tabletter som angitt i pkt F.eks. til en desinfeksjonsløsning på 20 liter med 25 mg/l totalt klor, kan man benytte 50 stk. 20 l tabletter eller 0,5 stk l tablett. Beholdere som skal lagres skal være tørre før de settes bort. 20 liters kanner skal lagres opp ned med korken av i egnet hylle eller stativ. Bruk av ikkegodkjente vannkilder I situasjoner hvor personell forsynes med vann fra vannkilder som ikke er inspisert og godkjent av veterinæroffiser må man iverksette ekstra tiltak for å sikre at vannet er trygt å drikke. Eksempelvis SEREsituasjoner og jegeroppdrag kan nødvendiggjøre slike tiltak. Vann fra en vannkilde som ikke er godkjent av veterinæroffiser, skal kokes i minst 1 minutt. På steder høyere enn 2000 moh. skal drikkevannet kokes i minst 3 minutter. Koking er nødvendig for å drepe sykdomsfremkallende organismer som er resistente mot klor. Deretter skal vannet klores i henhold til bestemmelsene i pkt før det er å anse som drikkevann. Dersom vannet er grumsete eller farget dobles klormengden angitt i pkt F.eks. til desinfeksjon av vann på feltflaske/camelback tilsettes to 1liters klortabletter pr liter grumsete eller farget vann. Selv dobling av klormengden garanterer ikke at slikt vann blir fritt for sykdomsfremkallende mikrober. Avdelinger med spesielle behov for bruk av ikkegodkjente vannkilder bes kontakte Kontorsjef Næringsmiddelhygiene/VET&MSB/FSAN for vurdering av andre løsninger for desinfeksjon. 244 Rev 01

249 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 5.7 TRENING PÅ MILITÆRE OPERASJONER I BEBYGDE OMRÅDER (MOBO) / URBANT TERRENG (MOUT) Figur: 5.4 Trening på strid i bebygd område i urbant terreng Alminnelig Ved all øving innen MOBO skal følgende beskyttelsesutstyr benyttes: Heldekkende uniform Dobbelt hørselvern når ammunisjon nyttes Godkjente beskyttelsesbriller, eventuelt vernemaske Hansker Kap5 Følgende utstyr bør benyttes: Knebeskyttelse Tildekking av hals, spesielt ved bruk av flashbang Ved tosidig øvelse skal også tannbeskyttelse benyttes av markører. Dersom markører er utstyrt med håndgranater må begge parter nytte tannbeskyttelse. Alt personell som beveger seg i eller rundt bebyggelse når det øves bør benytte beskyttelseutstyr som nevnt i pkt Tannbeskyttelse trengs kun å benyttes av øvende parter. Beskyttelsesutstyr kan først fjernes når øvingsleder beordrer stans, tøm våpenkontroller og stans i øvelsen. Alt personell som er innenfor øvingsområdet, kan beordre stans i øvelsen, dersom det er sikkerhetsmessige grunner til dette. Alle som er på øvingsområde og følger øvelsen som sikkerhetskontrollør, instruktør, øvingsleder o.l. skal nytte markeringsvest. Markering/sikring i og rundt bygg For å unngå uønskede situasjoner bør det nyttes markering der man ikke ønsker Rev

250 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser entring eller bevegelse. Dette gjelder både fot og vogn. Ved bruk av åpninger (hull i gulv) skal instruktører eller andre påse at det er umulig for personell og falle ned. Ved øvelser i oppstigning/nedfiring fra 3. etasje eller høyere eller ved høyder over 5 meter skal personell sikres fra toppen. Fester til forankring av tau ved oppstigning/nedstigning skal godkjennes av øvingsleder, eller kvalifisert sikkerhetspersonell godkjent av øvingsleder. Improviserte stiger eller lignende hjelpemidler skal godkjennes av øvingsleder, eller kvalifisert sikkerhetspersonell godkjent av øvingsleder. Ved bruk av øvingshåndgranat DM78, FlashBang og ekserserhåndgranat skal det utvises stor aktsomhet slik at personell ikke blir skadet som følge av at de treffes av granatene. Ved bruk av FlashBang skal markører under ingen omstendighet være liggende. Se pkt Ved øvelser i oppstigning/nedfiring fra 3. etasje eller høyere eller ved høyder over 5 meter skal personell sikres fra toppen. Fester til forankring av tau ved oppstigning/nedstigning skal godkjennes av øvingsleder, eller kvalifisert sikkerhetspersonell godkjent av øvingsleder. Improviserte stiger eller lignende hjelpemidler skal godkjennes av øvingsleder, eller kvalifisert sikkerhetspersonell godkjent av øvingsleder. Båre, ullteppe, sanitetsveske nr 1 og sanitetskjøretøy skal være tilstede ved all øving. Scenariolandsbyer skal ha egen sikkerhetsinstruks. Ved samtrening av fotstyrker og panser/kjøretøy, gjelder følgende: alt personell i kjøretøy og på bakken må vise særdeles aktsomhet for å unngå ulykker spesielt vognenes dødsoner på siden og bak skal unngås, avstand fra vogn til fast gjenstand kan være ned til 5 meter så lenge øyesamband er etablert mellom personell på bakken og vognbesetning (Ekserserreglement for Kavaleriet, Leopard 2 A4 NO). Dersom ikke øyesamband er etablert er kravet minst 10 meter vognen må ikke svinge, kjøre fremover/bakover uten at vognfører, vognkommandør og evt. baksikrer(gjelder SPV) har forsikret seg om at dette er mulig (for eksempel unngå klemfare for personell som oppholder seg mellom kjøretøy og bygninger) ved trening av MOBO, gis det unntak fra pkt 8671, om at bakdøren skal være lukket ved forflytning av vognen. Det skal dog ikke gås inn eller ut av vognen når denne er i bevegelse I tillegg presiseres bestemmelsene i følgende kapitler/punkter: Kap Punkt 3 "Skyting alle våpen" Pkt Bestemmelser for bruk av løsammunisjon for våpen til og med 12,7mm. Pkt Farlig område ved bruk av håndgranater. Pkt Varslingsbluss 5 "Kjøring og transporttjeneste" Pkt Forflytning med panser. Pkt Forflytning med CV9030N/F1 246 Rev 01

251 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Båre, ullteppe, sanitetsveske nr 1 og sanitetskjøretøy skal være tilstede ved all øving. 5.8 FERDSEL I BRATT OG KREVENDE LENDE Figur: 5.5 Rapellering ned fjellskrent Alminnelig Bestemmelsene kommer til anvendelse ved øvinger og aktivitet i bratt og krevende terreng, hvor ferdsel innebærer eksponering for risikomomenter som fall, steinsprang Kap5 og ras. Bestemmelsene gjelder for hele året og innebefatter også ferdsel på bre. Øvingsaktivitet knyttet til klatring/ferdsel i krevende terreng tjener primært to hensikter i Forsvaret: Som tilkomstteknikk i avdelinger som har dette som del av operativt konsept Som klatreaktivitet anvendt som element i mestringsøvelser og annen treningsaktivitet. Aktivitet knyttet til begge hensikter faller inn under sikkerhetsbestemmelsene i UD 21. Avdelingssjef avgjør på bakgrunn av vurdering, om avdelingens øvingsaktivitet er av en karakter som medfører at bestemmelsene kommer til anvendelse. Kvalifisert personell Øvinger av denne karakter skal ledes av kvalifisert personell. Med kvalifisert personell menes det at vedkommende skal ha gjennomført grundig opplæring i klatremetodikk, enten gjennom militære eller sivile opplæringsprogram, og at dette kan dokumenteres. Vel så viktig er det at vedkommende praktiserer ulike former for klatring jevnlig og holder seg oppdatert på hva som er gjeldende metodikk og anbefalt materiell til ulik type klatreaktivitet. Øvingsleder skal også ha erfaring i å drive opplæringsaktivitet i klatring. Avdelingssjef har ansvar for å avgjøre om leder av slike øvinger anses som skikket. Øvingsleders reelle kompetanse skal fremlegges for avdelingssjef i forkant av aktuell Rev

252 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. øvelse som grunnlag for vurdering Øvingslederens plikter Øvingslederen skal på forhånd ha satt seg inn i øvingsleders plikter i kap 1, samt avdelingens egne instrukser for ferdsel i bratt og krevende lende. Øvingsleder er også ansvarlig for at deltakende personell kjenner disse. Øvingsleder skal sørge for at øvingens kompleksitet ikke overskrider deltakernes forutsetninger. Øvingsleder er videre ansvarlig for at ferdsel i krevende lende ikke blir igangsatt før personellet har tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter til å ivareta egen sikkerhet. Øvingslederen er ansvarlig for følgende sikringstiltak: velge et egnet øvingsområde for aktiviteten og administrere personell og materiell på en slik måte at risikofylte situasjoner minimeres påse at tilstrekkelig med hensiktsmessig sikringsmateriell er tilgjengelig for deltakerne kontrollere at tauverk og øvrig sikringsmateriell er i god stand påse at anvendt utstyr er godkjent for den aktuelle bruken ha nødvendig førstehjelpsutstyr disponibelt påse at alle deltakere bruker hjelm når situasjonen krever dette ha planlagte tiltak for eventuell evakuering av skadet personell sørge for å anvende egnet sikringsmateriell ved ferdsel på bre sørge for at rappell/utfiring alltid blir gjennomført med sikring Klatre materiell Avdelinger som besitter klatreutstyr skal utvikle gode rutiner for oppbevaring, vedlikehold og kassering av materiell Overog utforfiring av personell og båre Trening og øving på disse områdene skal kun forekomme i avdelinger med definerte behov for denne type aktivitet, og skal av sikkerhetsmessige årsaker gjennomføres i samsvar med spesifikke retningslinjer utarbeidet av fagmyndigheten i hvert enkelt tilfelle. 248 Rev 01

253 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 5.9 SIKKERHETSREGLER VED INNSETTING FRA HELIKOPTER VED BRUK AV RAPELL, FASTROPE, SPIEPICKUP OG HELOCAST Kap5 Figur: 5.6 Trening på "Fastrope" Generelt Innsettingsteknikkene Helocast, Fastrope og Rapell, samt extractionsteknikken SPIE pick up, skal gjennomføres ihht RFL Reglement for spesialoperasjoner med helikopter Rev

254 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser KLIMATISK FORÅRSAKEDE SKADER Figur: 5.7 Tjeneste i kalde strøk Generelt Det skal foreligge dokumentert risiko og sårbaranalyse for gjennomgang før øvelsen/ aktiviteten, og skal forelegges undersøkelseskommisjon etter uønsket hendelse. Tjeneste i områder med høye og lave temperaturer utgjør en helserisiko for Forsvarets personell. Forebygging av klimaskader er et sjefsansvar. Generell forebygging og førstehjelp ved temperaturskader er beskrevet i Lærebok i sanitetsfagtjenesten. Faktorer som eksponeringstid, grad av fysisk aktivitet, væskeforbruk/tilgang, luftfuktighet og akklimatisering må inkluderes i vurderingen sammen med den øvrige sikkerhetsrisiko. Avdelingens lege har det medisinske ansvar og skal inkluderes i en slik vurdering. Befalet har ansvaret for oppfølging og kontroll av mannskapet og for at nødvendige tiltak iverksettes for å forebygge skader Særlige forhold ved høy temperatur For å forebygge heteutmattelse og heteslag, skal det tas hensyn til temperaturen ved påkledning og fysisk aktivitet. Når dagtemperaturen antaes å overstige 25 grader skal hard fysisk aktivitet tilpasses temperaturen og den fysiske aktiviteten tilstrebes gjennomført på den tiden av dagen når temperaturen er lavere (for eksempel før 250 Rev 01

255 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser eller etter 16.00). Personellet skal ha tilgang på tilstrekkelig elektrolyttholdig drikke. I forbindelse med deployering til Internasjonale operasjoner, eller trening/øvelser i andre klimasoner, er det påkrevet å ta spesielle hensyn. For å redusere helserisikoen skal fysisk aktivitet begrenses den første tiden etter deployering, slik at kroppen får akklimatisert seg. Dette skjer i samråd med ansvarlig lege. Begrensninger i fysisk aktivitet som øvelser og konkurranser er beskrevet i pkt Særlige forhold ved lav temperatur Kap5 Figur: 5.8 Full kontroll ved hjelp av telemark teknikk Befalet skal sørge for at mannskapet er hensiktsmessig kledd etter forholdene. Ved temperaturer under minus 10 grader Celsius, når det er lav temperatur i kombinasjon med vind (windchillfaktoren er minus 10 eller kaldere) og/eller når det er lav temperatur i kombinasjon med høy luftfuktighet, skal makkertjeneste kontroll iverksettes og følges opp. Særlig vaktsomhet skal vises ved forebygging av skader på ekstremitetene. Ved mer enn ett døgns opphold i kjølig og fuktig miljø skal det gjennomføres daglig fotinspeksjon med tanke på symptomer på skyttergravsfot. Ved frostskader skal tiltak beskrevet i UD 415 iverksettes. Her finnes en oversikt på symptomer på frostskader og øyeblikkelige tiltak og behandling av disse. Rev

256 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Kortfattet informasjon finnes også i Sikkerhetshåndboken. Konkurranser i kaldt vær er beskrevet i pkt Figur: 5.9 Windchillfaktoren tabell Særlige forhold ved UV stråler (sol) Når soldaten utsettes for sollys medfører det fare for skader på hud (hudforbrenning/hudkreft) og øyne ( snøblindhet ). Dette skal forebygges. Når soldaten utsettes for sterkt sollys skal all eksponert hud beskyttes. Dette medfører enten at huden tildekkes eller bruk av solkrem med sterk beskyttelsesfaktor. Når det er sol, lettskyet eller tåke og soldaten oppholder seg over lengre tid (over 2 timer) ved reflekterende flater som snø, sand eller vann, skal solbriller benyttes. 252 Rev 01

257 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser IDRETTSANLEGG OG IDRETTSARRANGEMENT Hinderbaner og hinderløp Figur: 5.10 Hinderløype Kap5 Hinder baner som er forutsatt brukt til konkurranser i samsvar med gjeldende regler for militær femkamp, skal være konstruert i samsvar med Det internasjonale militære idrettsforbunds (CISMs) regler og etter godkjente tegninger. Tillempninger av slik hinderbane er ikke tillatt. Spesiell baneinstruks er ikke nødvendig. Konkurransehinderbaner skal godkjennes og registreres ved Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt(nih/f) Permanente hinderbaneanlegg av annen art som er forutsatt brukt til utdanning/ trening og interne konkurranser utenom forannevnte CISManlegg, skal forelegges vedkommende forsvarsgrenstab for godkjenning. Det skal utarbeides instruks for bruk av slike baner. Hinder i andre feltmessige øvinger og konkurranser godkjennes av vedkommende avdelingssjef/øvingsleder. Generelle Sikkerhetsregler for hinderbaner/hinderløp skal følges. Byggelederen (Forsvarsbygg/ andre) er ansvarlig for at banen bygningsteknisk er tilfredsstillende utført. Baneinstruksen for hinderbaner som ikke er CISMbaner, skal inneholde bestemmelser om: utsatte steder i hinderbanen hvor særlige tiltak er påkrevet.dette kan omfatte varsling om de utsatte steder ved hjelp av merking eller poster lassering av sanitetspersonell og materiell og eventuelt annet personell og materiell som anses påkrevet for en sikkerhetsmessig forsvarlig Rev

258 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. gjennomføring av hinderløpet retningslinjer for banens bruk. Baneinstruksen bør inneholde en instruksjonsmessig beskrivelse for riktig passering av de aktuelle hindre. Øvingslederens plikter. Øvingslederen skal på forhånd ha satt seg inn i gjeldende Sikkerhetsregler om hinderløp og vedkommende baneinstruks. Før øvingen tar til, skal han kontrollere at materiell som nyttes under hinderløpet (tauverk, stillaser mm), er i forsvarlig og forskriftsmessig stand, og at klargjøring av nedhoppsgroper ol blir iverksatt. Han skal særlig vurdere hvorvidt spesielle forhold (ising, sleipt treverk, dårlig sikt mm) gjør det nødvendig å sløyfe (sperre) enkelte hindre, eventuelt utsette løpets avvikling. Han skal sørge for at nødvendig sanitetsmateriell er til stede. Øvingslederen skal påse at samtlige deltakere har fått demonstrert og instruksjonsmessig innøvet passering av hvert enkelt hinder før de beordres til å gå igjennom hinderbanen. For øvrig skal øvingene legges opp med en naturlig og riktig progresjon og ta hensyn til såvel fysiske og psykiske faktorer. Konkurransemomentet skal ikke legges inn før deltakeren har oppnådd en teknisk tilfredsstillende utførelse i passering av de enkelte hindre. Særskilte bestemmelser. Når skyting, svømming, vading eller andre risikobetonte øvelser er innlagt i hinderløpet, skal gjeldende Sikkerhetsregler for disse disipliner legges til grunn. Ved arrangement av hinderløp for flere avdelinger, er påmeldende avdeling ansvarlig for at deltakerne har fått demonstrert og instruksjonsmessig innøvet passering av hvert enkelt hinder og har oppnådd en tilfredsstillende ferdighet i passering av disse. Dette gjelder likevel bare for de hindre som er av standard type. Arrangøren er ansvarlig for at deltakerne blir orientert om og får mulighet til å gjøre seg kjent med de hindre som ikke er av standard type (hindre som ikke inngår i hinderbane etter Det internasjonale militære idrettsforbunds mønster). Ved hinderbaner som er åpne for alminnelig ferdsel, må LFM påse at hindrene ikke representerer noen fare for f. eks lekende barn. Spesielt må taustigene sikres slik at de ikke kan nyttes som huske. Defekte hindre, som ikke kan repareres, skal rives omgående dersom de representerer fare ved bruk Overgang over vassdrag Vading under idrettskonkurranser kan forekomme under ulike forhold. Det kan derfor bare gis alminnelige Sikkerhetsregler for dette. Avdelingssjef eller øvingsleder skal rekognosere vadestedet før øvingen settes i gang. Vadestedets bredde, dybde, strøm og bunnforhold skal undersøkes. Bunnen skal være så fast at deltakeren ikke synker. Vanndybden bør ikke være over 1 meter og strømhastigheten skal ikke være så stor at fotfestet svikter (prøves). Bredden skal ikke være større enn at redningspersonell med sikkerhet kan nå deltakere som får vanskeligheter. Vadestedet skal begrenses og merkes grundig. Det skal spennes opp ledetau/ redningstau. Er det strøm i vannet skal tauet spennes nedstrøms. Tauet skal være synlig og lett å gripe fatt i. Flytende nylontau bør benyttes. Redningspersonell skal normalt beordres (se unntak i pkt ), ha klargjort og kunne bruke redningsmateriell tilpasset det aktuelle behov. Se pkt Rev 01

259 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ved vading over bekker og mindre vassdrag med liten vannføring hvor det er minimal fare for ulykke, kan bestemmelsene i pkt og pkt fravikes Overgang på tau eller midlertidige broarrangement. Kap5 Figur: 5.11 Bruk av to tau gir bedre stabilitet og kontroll Overgang på tau eller midlertidige broarrangement. I tillegg til bestemmelsene i pkt , pkt og pkt 7.2.1, skal tauene ikke spennes så høyt at det er fare for at deltakerne skader seg om de faller ned. Tau/ broarrangementet skal også dimensjoneres slik at det tåler belastningen det utsettes for Våpenbruk Ved gjennomføring av militære idrettsarrangementer hvor skarpskyting er en del av gjennomføringen skal følgende bestemmelser følges: a. Kontroll av våpen skal gjennomføres umiddelbart før skyting ved at våpenet trekkes gjennom med pussestokk. (Dette gjelder ikke for våpen cal. 22 som har egen munningsbeskytter.) b. Magasin på lad våpen skal først gjennomføres når deltakeren er i stilling på standplass. Det er ikke tillatt å ha skudd i våpenet (kammer/ magasin/bånd) under løpet. c. Tøm våpen kontroller skal gjennomføres av den enkelte før ildstillingen på standplass forlates. Rev

260 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. d. e. Visitasjon av at våpen er tømt skal gjennomføres slik: når konkurransen eller arrangementet gjennomføres som lags eller patruljeløp skal lagfører eller patruljefører visitere de våpen det er skutt med før ildstillingene på standplass forlates automatvåpen som maskingevær, pistol og maskinpistol skal alltid visiteres før ildstilling på standplass forlates under arrangementer hvor det er treffteller eller kontrollør for hver skytter skal våpenet alltid visiteres før standplass forlates. Gjennomføres flere skytinger under ett og samme løp (skiskyting) skal våpen, hvis det er treffteller eller kontrollør for hver skytter, visiteres våpen etter siste skyting under større mesterskap og konkurranser i skiskyting hvor Norges skiskytterforbunds (NSSF) regler følges, gjelder disse i alle andre tilfeller skal våpen visiteres senest rett etter målpassering Ammunisjon som ikke er benyttet, skal samles inn i forbindelse med visitasjonen Se også kap 3 pkt Behandling av våpen. Hørselsvern. Se pkt I konkurranser med skyting med kaliber 22 eller enda mer støysvake våpen skal minimum ørepropper eller øreklokker benyttes. Vernepliktig personell med hørselsmåletall 2 tillates ikke å delta i idrettsarrangementer med skarpskyting Fysisk aktivitet i varmt vær Bakgrunnslitteratur for Sikkerhetsregler for fysisk aktivitet i varmt vær er Norges Idrettsforbunds emnehefte nr 5. Idrett i varmt klima utarbeidet av professor Sigmund B Strømme og Lærebok om "Menneskets Fysiologi", kapittel 12 om temperatureguleringen av Sand, Sjaastad og Haug. Videre vises også til UD 1279 "Faglige meddelelser fra sanitetssjefen, varme og kulde, UD 415, Lærebok i sanitetsfagstjeneste kap 22, samt Hærens Sikkerhetshåndbok. Alt befal som skal lede fysisk aktivitet, herunder også sluttet og spredt orden samt konkurranser, må sette seg inn i ovennevnte litteratur. Dette gjelder uansett hvilke klimatiske forhold man befinner seg i. Når temperaturen (målt i skyggen) er 25 grader C eller høyere, bør fysisk aktivitet flyttes til før kl 1000 eller etter kl Når temperaturen er fra grader C i skyggen, skal det foretas lettelser i antrekket og en bør tilstrebe bruk av kortbukse og singlet. Dersom spesielle øvinger må foregå i feltuniform eller arbeidsuniform skal: uniformsjakken knappes opp, eventuelt bare holdes sammen i livet ved hjelp av livsnor buksene brettes opp til knehøyde lue tas av Når temperaturen er fra grader C i skyggen skal det utvises varsomhet med anstrengende fysisk aktivitet. Det skal ikke arrangeres langdistanseløp o.lign på over 1500 m, eller utmarsjer/ marsjkonkurranser eller lignende av mer enn 30 min 256 Rev 01

261 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser varighet. Øvelser i sluttet og spredt orden skal ikke vare mer enn 30 min. Pause mellom to leksjoner skal være minst 30 min med mulighet for inntak av kald drikke og opphold i skyggen. Når temperaturen er grader C eller høyere i skyggen bør langvarige utmarsjer, marsjkonkurranser o.lign. unngås. Medisinsk personell skal være tilstede. Når temperaturen overskrider 30 grader skal all fysisk aktivitet innstilles. Dette gjelder også sluttet og spredt orden. Når temperaturen er 25 grader C eller mer, skal det være anledning til å innta drikke før, under og umiddelbart etter fysisk anstrengelse. Ved løp og utmarsj over 5000 m skal væske kunne inntas hver 45 km. Ved sluttet og spredt orden skal væske kunne inntas mellom hver time. Væsken som drikkes skal fortrinnsvis inneholde mellom 30 og 70 g sukker pr liter. 12 g koksalt pr liter samt tilsetting av smaksstoffer, f eks appelsinekstrakt, sitronekstrakt, eplesaft o l. Væsken skal være avkjølet til ca grader C. Det bør også være mulighet for inntak av iskald drikke. Noen generelle anbefalinger på væskeinntak (den enkelte må prøve seg frem under trening og individualisere disse etter egne behov): sørg for å være i væskebalanse før trening tren på å tåle hyppige inntak av væske drikk minimum 57 dl pr time under tyngre fysisk belastning drikk før du føler deg tørst. drikk ofte (hvert 1015 min), men gjerne i små porsjoner ( ml) bruk sportsdrikke med både karbohydrat (47%) og salt ved aktiviteter på over Kap5 1 time øk væske og saltinntaket i forbindelse med tyngre fysisk belastning over 1000 moh øk vann og saltandelen i drikken Når temperaturen er 25 grader C eller mer, påligger det ansvarlig offiser å informere befal og deltakere om symptomer på heteutmatting og heteslag. (Se Norges Idrettsforbunds emnehefte nr 5, s 40 og 41). Det skal informeres om betydningen av å innta rikelig med drikke før, under og etter fysisk aktivitet.det skal også gis informasjon om førstehjelpstiltak Konkurranser i kaldt vær Kuldegrensen for arrangement av militære konkurranser følger Norges Skiforbunds regelverk. Dette innebærer en temperaturgrense på 15 grader C for løp over 15 km lengde og 18 grader for løp kortere enn 15 km. Ved temperaturer under denne grense skal avdelingens sjef i samråd med avdelingslege og idrettsoffiser avgjøre om og eventuelt hvordan konkurransen skal gjennomføres. I tillegg til temperatur og varighet av kuldepåvirkningen er luftens fuktighet og vindhastighet viktige faktorer som må tas med i vurderingen av om konkurransen skal gjennomføres. Det kan derfor være situasjoner hvor værforholdene betinger en vurdering av sikkerhet før temperaturen er så lav som 15 grader C Rev

262 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Den effektive temperatur (hensyn tatt til avkjøling ved vind) kan avleses av tabell SIKKERHETSREGLER / FORSKRIFT FOR GJENNOMFØRING AV INFUSJONSINJEKSJONS OG INTRA OSSIØS UNDERVISNING OG BRUK I FORSVARET Figur: 5.12 Administrering av Infusjon til skadet personell Generelt All tjeneste som innebærer kontakt med blod innebærer en risiko for overføring av bakterier/virus (smitte). Nødvendige tiltak skal iverksettes for å begrense direktekontakt med blod. Hensikten er å redusere smittefare dersom slik kontakt finner sted og for å avklare smitterisiko dersom direktekontakt eventuelt skulle ha funnet sted. Alt personell som deltar på infusjonstjeneste, herunder kurs, undervisning og trening inkludert injeksjoner skal pålegges å fremstille seg for lege dersom de har, eller har mistanke om at de kan ha hatt sykdom som nevnt i pkt Er personellet usikker på om hvorvidt det foreligger sykdom, skal personellet fremstilles for lege Forholdsregler Før praktiske øvelser iverksettes SKAL instruktøren gjennomgå de hygieniske forholdsregler som gjelder for øvelser hvor det kan oppstå blodsøl: begrense blodsøl til et minimum alt blodforurenset forbruksmateriell skal kastes i egne dedikerte beholdere og/eller sekker (tilstrebe bruk av godkjente avfallsløsninger; gule søppelposer/sekker og gule beholdere for stikkende/skjærende avfall. Røde poser/ sekker er godkjent for organisk avfall og behandles som smitteavfall). 258 Rev 01

263 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Dette avfallet destrueres ved forbrenningsanlegg i mottak for risikoavfall blodtilsølt varig materiell(utstyr og inventar) som ikke destrueres, skal etter endt undervisning dekontamineres. Ved massiv forurensning: Fjerne all synlig forurensing (bruk kaldt vann og absorberende materiale), ved bruk av bøtte eller vaksevannsfat(varig materiell); bruk avfallspose for å beskytte materiellet mot eksponering Kontaminert rengjøringsmateriell emballeres og behandles som risikoavfall, plasseres i dedikert avfallssekk/beholder. Varig materiell dekontamineres, forbruksmateriell destrueres. Egnet dekontaminasjonsmiddel, KLORAMIN 5%, påføres forurenset flate/utstyr med klut eller svamp. Virketid 60 minutter ved tilsølt flate, ved avtørket flate er virketiden 30 minutter. Etter endt desinfeksjonstid er smittestoff uskadeliggjort og vanlig rengjøring kan foretas Personell som har sår/rifter på hendene skal tildekke hudskader(plaster mv)før prosedyretrening begynner.. Slike skader samt plasteret skal ikke tas av før vask/desinfeksjon har funnet sted ved bruk av KLORHEXIDIN 0,5mg/ml eller 70% sprit. ALT PERSONELL SKAL NYTTE ENGANGSHANSKER Prosedyre i fm testing av HIV og hepatitt ved infusjonskurs Prosedyre for oppfølging etter stikkskade/blodsøl: Førstehjelp ved stikk: tilstreb blødning fra skadestedet, for eksempel ved lett trykk omkring, men unngå kraftig klemming eller massasje vask og skyll stikkstedet med såpe og vann desinfiser med klorhexidinsprit 5 mg/ml eller 70% sprit Førstehjelp ved blodsprut i munnen: skyll gjentatte ganger med vann og hydrogenperoksyd 3% i 34 min. (vanlig munnskyllevann med hydrogenperoksyd) Førstehjelp ved blodsøl i øyne: skyll med rikelig fysiologisk saltvann/vann i 34 min. Videre tiltak: Kursansvarlig lege må vurdere hendelsen og de tiltak som ut i fra situasjonen må iverksettes. Ved stikkuhell som kan medføre smitte gjennomføres følgende tiltak: det tas blodprøve samme dag av personen som kanylen ble brukt på. Blodprøven skal testes for HIVantistoff, hepatitt Cantistoff, hepatitt Bantistoff (antihbc) og hepatitt Bantigen (HbsAg). Det tas en»nullprøve» av eksponert personell (vedkommende som stakk seg på kanylen). Personen skal testes på HIVantistoff, hepatitt Cantistoff, hepatitt Bantistoff (antihbc) og hepatitt Bantigen (HbsAg) Rev Kap5

264 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. etter stikkuhell gis den eksponerte tilbud om hepatitt B vaksine og spesifikt immunglobulin (HBIG). Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine. Vaksinasjon utføres som hurtigvaksinasjon, dvs en dose ved 0, 1 og 2 måneder og booster etter ett år. Vaksinen gis før svaret på blodprøvene foreligger. Ved mistanke om HIV bør posteksposisjonell medikamentell profylakse iverksettes innen 2 timer. Hvis dette tilfellet oppstår skal spesialist i infeksjonsmedisin kontaktes den videre oppfølging av personen som er blitt eksponert for mulig blodsmitte er avhengig av resultatene av de serologiske testene. Dersom kildepersonen er negativ er ingen flere tiltak nødvendig, bortsett fra kontrollprøve 6 måneder etter hendelsen. Det er opp til den enkelte lege, i samarbeid med pasienten, om vaksinasjonsprogrammet skal fortsette. Personer som tester positivt må følges opp av avdelingens sykestue/legekontor ansvarlig for kurset varsles alltid om stikkuhell. Det skal alltid skrives skademelding til Rikstrygdeverket, RTVblankett Den utfylte blanketten sendes frem som det fremkommer av skjemaet. Utgifter til hepatitt Bvaksine og spesifikt immunglobulin brukt som posteksponeringsprofylakse dekkes av Folketrygden etter "blåresept" ordningen. Vaksine og spesifikt immunglobulin bestilles fra nasjonalt folkehelseinstitutt, vaksineavdelingen eller nærmeste sykehus. Hendelsen skal registreres i HRMFiF Praktiske øvelser Det skal alltid være en medisinsk ansvarlig lege for aktiviteten. Legen skal kunne kontaktes under all praktisk undervisning trening eller øvelse. Legen godkjenner aktivitetens instruktører. Det stilles krav til at alle instruktører og hjelpeinstruktører har relevant praksis for å kunne lede og veilede i denne type trening. Praktiske øvelser i venepunksjon skal legges opp slik at en instruktør kontrollerer den praktiske gjennomføringen ved hver enkelt venepunksjon. Minstekrav for instruktører er autorisasjon som fagarbeider ambulanse eller sykepleier. Vernepliktige mannskaper som har autorisasjon som fagarbeider ambulanse eller sykepleier kan nyttes som hjelpeinstruktør/ kontrollør. Instruktør skal før praktisk øvelse i venepunksjon kontrollere at det utstyr som nyttes er sterilt. Videre kontrolleres at utstyr som har vært i bruk tidligere, er rengjort, eks. for blodsøl. Perifer venekanyle I forbindelse med opplæring i venekanylering gis det tillatelse til å administrere sterilt fysiologisk saltvann, etter følgende kriterier: gjennomført undervisning og trening i bruken av utstyr og væsker på infusjonsattrapp trening med bruk av infusjonsattrapp skal holdes klart atskilt fra skarp trening. Sammenblanding av utstyr og væsker, mellom trening på attrapp og skarp gjennomføring skal ikke forekomme utstyr og væsker som skal brukes til skarp øving, skal være innenfor 260 Rev 01

265 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. holdbarhetsdato og prinsipper om aseptik og sterilitet skal følges strengt kun fysiologiske saltvannløsning(nacl 0,9 %) skal nyttes infundert væske skal aldri overstige 100 ml Praktisk Injeksjonslære I forbindelse med opplæring i injeksjonsteknikk (subcutan, intramuskulær) gis det tillatelse til å administrere sterilt fysiologisk saltvann, etter følgende kriterier: gjennomført undervisning og trening i bruken av utstyr og væsker injeksjonssprøyte, kanyle og væske som skal brukes til skarp øving, skal være innenfor holdbarhetsdato og prinsipper om aseptik og sterilitet skal følges strengt kun fysiologiske saltvannløsning (NaCl 0,9 %) skal nyttes infundert væske skal aldri overstige 5 ml Intra ossiøs tilgang og infusjon Referanse: Faglig meddelelse nr 8 fra FSAN, Doculive samt prosedyre og risikovurdering. Prehospitale prosedyrer/akuttmedisinske tilstander Sammendrag: Personell som skal planlegge og/eller gjennomføre utdanning, trening eller skarp tjeneste skal lese Faglig meddelelse nr. 8 samt gjennomføre risikovurdering før aktiviteten iverksettes. Prosedyre for bruk og seponering(fjerning/avrytelse) fremgår i Prehospitale Prosedyrer. Rev Kap5

266 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser VINTERTJENESTE Figur: 5.13 Vassdalen Kompetansekrav for avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær virksomhet i Forsvaret Forsvarssjefen har fastsatt Direktiv for kompetansekrav til avdelinger innen vintertjeneste for landmilitær virksomhet i Forsvaret til bruk i Forsvaret. J.fr. Direktivet, fravikelse fra dette direktiv følger de samme bestemmelser som for UD 21 og er beskrevet i UD 21 pkt Fagansvarlig i denne sammenheng er sjef Forsvarets Vinterskole (FVS) og behov for fravikelse skal rettes til FVS Forberedelser og gjennomføring av øvelser i lende der det er mulighet for snøskred Øvingsleders ansvar Øvingsleder er ansvarlig for å vurdere og iverksette tiltak for å fastslå snøskredfaren. Forhold som har innvirkning på snøskredfaren er: Været med nedbør, vind og temperatur Snødekkets lagdeling og stabilitet Terrengform og bratthet Dette gjelder under planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Under gjennomføring av øvelsen er det øvingsleders ansvar, til enhver tid, å holde seg 262 Rev 01

267 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser orientert om den aktuelle snøskredfare. Dette for at han kan foreta eventuelle justeringer på øvingsopplegget som f. eks. marsjrute, bivuakkplasser og iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten. Det faglige ansvar skal tillegges en spesielt utdannet person eller gruppe. Jfr UD 6818 Veiledning i vintertjeneste, Snøkjennskap. Vurdering av snøskredfare før øvelser Vurdering av snøskredfaren skal starte når planleggingen av øvelsen har kommet så langt at øvingsområdet er fastsatt. Øvingslederen, eller den han utpeker, skal foreta en grundig kartstudie av øvingsområdet, med tanke på skredfarlige områder. I tillegg skal det innhentes informasjon om de fremherskende værforhold i øvingsområdet. Det skal gjennomføres en rekognosering så tett opp til øvingsstart som mulig for å ha et mest mulig oppdatert bilde av snø og lendeforholdene. I tillegg bør det gjennomføres rekognosering av øvingsområdet på barmark. Snøskredkart skal benyttes. Hvis ikke snøskredkart forefinnes, skal både utløsningsområder (SONE 1) og utløpsområder (SONE 2) markeres på kart. Områdene skal stadfestes under en lenderekognosering. Snøskredfarevarsel skal gis ut før øvingsstart. Vurdering av snøskredfaren under øvelser. Det skal foretas daglig og rutinemessig kontroll av snødekket for å se om stabiliteten i snøen forandrer seg. Øvingsleder skal ha tilgang til værmelding minimum to ganger i døgnet. Snøskredfarevarsel skal sendes ut minst en gang i døgnet. Øvingsleder skal ha en kvalifisert person eller gruppe som minimum har Kap5 gjennomført skredvarslingskurs hos fagmyndighet for vintertjeneste, eller tilsvarende utdanning godkjent av sjef Forsvarets vinterskole. Denne person/gruppe er faglig ansvarlig for utarbeidelse av daglige snøskredfarevarsler. Skredgruppe Ved felttjenesteøvelser som omfatter avdeling(er) større enn bataljon(tilsvarende)skal det etableres egen skredgruppe. Bemanning av skredgruppen avhenger av øvingsområdets geografiske utstrekning, antall deltakende avdelinger og fastsettes for den enkelte øvelse. Skredgruppen skal som et minimum bestå av 2 mann med skredvarslingskompetanse. Deres primæroppgave under felttjenesteøvelsen skal være skredvarsling. Det er sjef FVS som skal godkjenne sjef skredgruppen. Sjef Skredgruppe skal være underlagt øvingsledelsen Figurantgrop. Bruk av helt nedgravd figurant ved redningsøvelser i snøskred Generelt Under skredredningsøvelser og utdanning innenfor redning i snøskred vil bruk av figuranter være naturlig. Dersom figurant nedgraves fullstendig skal figurantgrop nyttes. Øvingsleder har ansvaret for at øvelsen går i terreng som ikke er skredfarlig og at figurantgrop tilfredsstiller gitte krav. Følgende krav skal ivaretas: Øvingsleder skal utnevne en figurantansvarlig person. Personen skal loggføre Rev

268 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. nedgravingstidspunkt, posisjon og sambandssjekker Snøen over figurantgrop skal være fas Figuranten skal være frivillig Figuranten bør ikke ligge nedgravd lenger enn 3 timer og skal ikke ligge nedgravd lenger enn 4 timer Figuranten skal ha med søkestang som er delvis satt sammen og ført opp igjennom taket Figuranten skal ha med radiosamband med ekstra batteri og det skal gjennomføres sambandssjekk FØR gjengraving. Deretter skal det gjennomføres sambandssjekk hvert 15.minutt. Figuranten skal ha med 2 liggeunderlag, sovepose/fjellduk og være iført varme og tette klær for god komfort. Det ene liggeunderlaget skal ligge over figuranten for å beskytte mot søkestenger. Figuranten skal ha beskyttelse foran ansikt mot søkestenger, for eksempel en spade Krav til figurantgropen Figur: 5.14 Graving av figurantgrop Grav rett ned i snøen ca 2 m. Deretter graver man seg inn under fast snø, ca 75 cm med en bredde (kroppslengde) på ca 220 cm. Taket på figurantgropen utgjør ca 140cm hvorav minimum 100cm skal bestå av fast, hardpakket snø. Hardheten skal tilsi at man skal kunne gå på snøen uten at støvelen synker ned. Høyden på figurantgropen må være stor nok til at figuranten kan ligge fritt minimum 6075 cm Søkestang monteres og føres ned slik at figuranten lett når den, om figuranten 264 Rev 01

269 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. ikke oppnår annen forbindelse med figurantansvarlig. Den kobles slik at den ikke syns fra overflaten Figurantgropens posisjon skal kunne lokaliseres på minimum to uavhengige måter, som for eksempel sender/mottaker, 10sifret kartreferanse fra GPS og krysspeiling Sikkerhetsregler for snøhule/grop Alminnelig Snøhule er en snøbivuakk som i sin helhet graves som en hule inn i en eksisterende snøfonn eller skavl med små begrensede åpninger. Snøskavlen det graves snøhule i, skal ikke være høyere enn 5 m. Dette måles loddrett fra bunnen av slukten under skavlen til høyeste punkt på skavlen. Snøhulen skal graves inn så høyt som mulig i skavlen. Utforming Vegger og tak skal formes til en kuppel og ha en minimums tykkelse på 30 cm hardpakket snø, på grunn av styrke. Bivuakken skal ventileres med et hull høyt i rommet på minimum 10 cm i diameter. Kontinuerlig vedlikehold av ventilasjonshullet er spesielt viktig ved snøfokk. Streifvakt Ved overnatting i snøhule skal det beordres streifvakt som kontrollerer: Oppbygging av snø Om taket i hula siger At luftehullet med skistav er åpent Kap5 Værforholdene avgjør hvor ofte streifvakt skal gjennomføres. Dersom den øvende avdelingen har vaktpersonell våkent til enhver tid i eller utenfor snøhulen kan kravet om streifvakt fravikes. Vaktpersonellet har samme ansvar som streifvakt ville hatt. Merking Inngang skal merkes tydelig med søkestang/stav/spade eller tilsvarende. Merkingen må også være tydelig i dårlig sikt og mørke (Lightstick e.l). Spade skal være tilgjengelig på både innsiden og utsiden av inngangen til hule og grop. Bruk av varmekilder Bruk av varmekilde/ kokeapparat er forbudt inne i snøhulen. Skal det smeltes snø eller lages mat ved hjelp av varmekilde må dette gjøres utenfor snøhulen gjerne i en egen nisje. Varmekilden må være plassert slik at varm luft eller avgasser ikke kan trekke inn i hulen Sikkerhetsregler for improviserte bivuakker, nødbivuakker og taktiske bivuakker i snø Alminnelig Disse bestemmelsene regulerer bruken av andre bivuakker i snø enn snøhule, som kantgrop, flatgrop, snøkuppel (Quincy) og lignende. Dette er bivuakker som kan brukes som improviserte bivuakker, nødbivuakker og snøbivuakker i taktisk setting. Når man skal benytte nødbivuakker eller taktiske bivuakker i snø må man gjøre en Rev

270 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser vurdering av værforholdene og plasseringen av bivuakken i forhold til sannsynligheten for at den kan bli begravd av snø eller snøføyk. Dersom det er fare for å bli begravd skal det vurderes merking og vaktordning som reduserer risikoen for at bivuakken snør ned og at ventilasjon i konstruksjonen opphører. Utforming For kantgrop skal taktykkelsen bestå av minst 30 cm hardpakket snø. Dersom kantgrop, flatgrop eller snøkuppel er bygget slik at de er tette, og at det ikke er åpenbare åpninger inn til oppholdsrommet, skal det lages åpning til ventilasjon. Bivuakken skal ventileres med et hull høyt i rommet på minimum 10 cm i diameter. Kontinuerlig vedlikehold av ventilasjonshullet er spesielt viktig ved snøfokk. Streifvakt Det er normalt samme krav til streivfakt som ved bruk av snøhule. For avdelinger med høyt treningsnivå som benytter nødbivuakker eller taktiske bivuakker i snø som en del av deres operasjonskonsept, kan avdelingssjefen fravike kravet om streifvakt. Personellet må i slike tilfeller ha vurdert konstruksjonen som robust nok, i tillegg til at det er våkent personell innenfor eller utenfor som kontinuerlig kan vedlikeholde ventilasjonsåpningene og kontrollere konstruksjonen. Merking Det er normalt samme krav til merking som ved bruk av snøhule. For avdelinger med høyt treningsnivå som benytter snøbivuakkene som en del av deres operasjonskonsept kan avdelingssjefen fravike kravet om merking. Dersom alt personell befinner seg i snøbivuakken samtidig må værforholdene vurderes for å unngå faren for å bli begravd av snø eller snøføyk. Ved tvilstilfeller må det opprettes systemer som gjør det mulig å både lokalisere bivuakken utenifra og gir mulighet til å signalere plasseringen innenfra, samtidig som man må kunne grave seg ut innenifra. Lokalisering av bivuakken kan foregå ved for eksempel å stikke ut en søkestang innenfra, benytte skredsøker og/eller RECCO, GPS posisjon o.l. Opptreden i snøskredfarlig lende i spesielle situasjoner Det presiseres at øvinger ikke er tvingende grunn for å forflytte seg igjennom og/ eller oppholde seg i terreng utsatt for snøskred. Snøskredvarsling Personell som arbeider med snøskredvarsling skal ha gjennomført kurs i snøskredvarsling ved Forsvarets vinterskole. Personellet skal som en hovedregel forholde seg til sikkert terreng. Dersom forholdene tilsier det kan skredvarslingspersonell bevege seg i snødekt terreng brattere enn 30 grader. Denne situasjonen krever at det er behov for å gjøre observasjoner av snødekket i relevant terreng over 30 grader og at det er gjort vurderinger av terrenget og snødekket som tilsier at forflytningen er uten unødig risiko. En person som arbeider med snøskredvarsling skal ikke lede andre personer eller grupper i snøskredutsatt terreng. Søks og redningsoperasjoner Ved søks og redningsoperasjoner i terreng utsatt for snøskred må sjef på stedet vurdere terrenget og velge den marsjvei som ut fra hans kunnskaper, erfaring og rådende forhold tilsier minst mulig risiko for egen avdeling. Søks og 266 Rev 01

271 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser redningsoperasjoner ved snøskredulykker bør ledes av en Fagleder skred utdannet gjennom Forsvarets skredredningskurs. Utilsiktet forflytning inn i skredfarlig område Har en avdeling eller en person utilsiktet og uforvarende kommet inn i et terreng utsatt for snøskred vurderer sjefen på stedet, eller personen, ulike handlemåter på å komme seg ut av området på sikrest mulig måte. Dersom det å forbli i området oppfattes som det tryggeste, kan sjef på stedet vurdere dette Avdelinger med operativt behov for å ferdes i skredutsatt terreng Avdelinger som skal ferdes i snødekt terreng brattere enn 30 grader må ha operativt behov for det. Hver patrulje som skal ferdes i snødekt terreng brattere enn 30 grader skal ledes av en person med Ferdselskurs i skredutsatt terreng. Kurset Ferdselskurs i skredutsatt terreng tilbys ved Forsvarets vinterskole samt avdelinger som har delegert myndighet til å utdanne eget personell. Det er de operative krav som bestemmer hvilke avdelinger som har operativt behov for å ferdes i snødekt terreng brattere enn 30 grader BESTEMMELSER FOR OMGANG MED ILD, FYRING I TELT, OPPFYRING AV KOKEAPPARATER OG BELYSNINGSMATERIELL Fyring i telt Når det nyttes varmekilde i telt (kokeapparat, vedovn, multifuel M94) eller stearinlys/lykter som lyskilde, skal alltid fyringsvakt beordres. Ved bruk av varmluftsaggregat VA/M 15/40 som varmekilde skal det kontrolleres 1 gang pr time at aggregatet fungerer tilfredsstillende. Før teltovner tas i bruk i telt, skal avdelingen forsikre seg om at de ikke er malt med aluminiumsmaling eller tilsvarende. Hensikten med fyringsvakt er kontinuerlig kontroll med lys og varmekilder slik at teltbrann unngås og varmekilden ikke slukner. Dersom varmekilde med åpen flamme nyttes varme og kokeapparat skal flammen brenne med en ren blå flamme. Da er forbrenningen så effektiv som mulig. Fyringsvakten skal være spesielt oppmerksom når det er kjele/panne på brenneren. Det skal da luftes i teltet. Fyringsvakten kan ikke kombineres med vakthold utenfor teltet. Vakten skal ikke gjenomføres i liggende stilling, og skal ikke være opptatt med gjøremål som hindrer ham eller henne i å passe varmen. Ved bytte av fyringsvakter er det avtroppende vakts ansvar å vekke neste vakt. Avtroppende fyringsvakt skal ikke avslutte som fyringsvakt før neste med sikkerhet er våken, kommet ut av posen og er i sittende stilling I telt hvor varmekilde nyttes, skal kniver eller bajonetter være til stede og plassert hensiktsmessig for eventuell utskjæring gjennom teltduk ved brann. I teltovner beregnet for kun vedfyring er det strengt forbudt å bruke bensin, parafin, sprit, eller andre meget ildsfarlige væsker. Ved oppfyring i kald ovn kan en dog, Rev Kap5

272 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser under meget stor aktpågivenhet, fukte veden i parafin som ikke under noen omstendigheter må helles fra kanne/flaske o l direkte i ovnen. Teltovnen, multifuel er utviklet for flytende og fast brensel. Det viktigste brenselet er drivstoff F34, men teltovnen fungerer også bra med parafin, diesel eller ved. Før bruk av ovnen skal det kontrolleres at jerrykanner inneholder drivstoff F34, parafin eller diesel. Jerrykannen må ikke inneholde bensin, og skal plasseres på utsiden av teltet. For å unngå smelting, knekk eller tilstopping av drivstoffslangen, er det viktig at denne strekkes mest mulig ut, og ikke under noen omstendigheter ligger sammen kveilet innenfor beskyttelsesburet til ovnen. Slangen må anbringes slik at en unngår de mest trafikkerte områdene i teltet, dette for å hindre at slangen blir skadet ved at man tråkker på den. Plassering av drivstoffkanne og slange skal sammenfalle med definert " skitten side" i teltet Oppfyring av bærbare koke og varmekilder Forsvaret benytter seg primært av OPTIMUS 111 og MSR XGK EX som koke og varmekilde. Forsvarets OPTIMUS 111 er konstruert for bruk av parafinholdige petroleums produkter. Forsvarets MSR XGK EX er konstruert for å nytte flere typer brennstoff som parafinholdige petroleums produkter og Heptan (renset bensin). Når bensin, etanol, rødsprit (denaturert sprit) nyttes i kokeapparater, skal brukerne vise den største aktsomhet av hensyn til brann og eksplosjonsfaren. Oppfyring og fylling av koke og varmekilde skal foregå under kontrollerte forhold utenfor sovedel i teltet (helst utenfor teltet) når trykket på tanken utlignes Bærbare koke og varmekilder som er konstruert for andre typer drivstoff kan benytte de drivstoff typene som produsenten anbefaler. MSR XGK EX For sikker bruk er følgende viktig: før bruk skal det kontrolleres at dyse på koke og varmekilde er rett type ift brennstoff som nyttes med parafinholdige petroleums produkter som hoved brensel skal forvarmingsfilten fuktes med forvarmingsvæske fra kanne som hindrer spill med Heptan som hoved brensel nyttes denne også som forvarmings væske. Forvarmingsfilten fuktes med Heptan gjennom dyse i kokeapparatet før utligning av trykk på drivstofflasker skal brenner slukkes, flaske frakobles og holdes vekk fra brennerhodet, annen åpen ild og øyne OPTIMUS 111 For sikker bruk er følgende viktig: ved forvarming fylles spritskålen med forvarmingsvæske fra kanne som hindrer spill all varme skal være slukket og tanklokk åpnet før væske fylles i spritskålen 268 Rev 01

273 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Kullosforgiftning Se pkt Bråtebrenning, gress og lyngsviing ved Forsvarets områder Forsvarsdepartementet har 5. september 1958 bestemt at det i og ved militære etablissementer er forbudt å brenne bråte, foreta gress og lyngsviing o l uten særskilt tillatelse av etablissementets brannsjef. Forbudet gjelder uansett årstid og kommer i tillegg til Forskrifter for bråtebrenning, lyngsviing m v i Forskrifter til lov om brannvesenet av 19. november (Branntekniske lover og forskrifter, Del HI, s 16). Se også skogbrannloven av 14. juli 1893 med forskrifter. (Del VI i nevnte publikasjon.) Omgang med ild under øvinger i skog og mark Forsvarsdepartementet har 25. november 1958 gitt følgende påbud m.v : En gjør merksam på lov av 14. juli 1893 om innskrenkningen i bruk av ild i skog og mark. I lovens paragraf 1 er bestemt: Under tørt Veir eller stærk Vind skal det være Enhver forbudt i Skog eller Mark at bruge Ild paa saadanne Steder og under saadanne Omsten digheder, at Skogbrand deraf kan befryktes at opstaa. Som følge av inntrufne tilfelle av skogbrann hvor årsaken etter alt å dømme har vært uforsiktig omgang med ild, pålegges alt befal under øvinger i skog og mark å føre en skjerpet kontroll med at mannskapene viser tilbørlig aktsomhet. Befalet bør i denne forbindelse gjøre mannskapene merksam på straffelovens paragraf 352 om uforsiktighet med ild eller ildsfarlige stoffer BRUK AV MASSEFORFLYTTINGSMASKINER, KRAN, TRUCK OG ARBEIDSUTSTYR Generelt Alminnelig Fører av masseforflyttingsmaskin, kran og truck skal ha gyldig kompetansebevis på maskintypen som brukes. Fører av masseforflyttingsmaskin, kran eller truck skal også ha gjennomført dokumentert opplæring på materiellet. (For eksempel bedriftsintern opplæring BIO kurs) Dokumentert opplæring på masseforflyttingsmaskin, kran og truck skal være registrert i Forsvarets database for Sertifisert sikkerhetsopplæring i Forsvaret (SOPP). Brukere av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet, skal ha gjennomført dokumentert opplæring før materiellet taes i bruk. Dokumentert opplæring på arbeidsutstyr skal være registrert i Forsvarets personaldatabase (P3). Krav til førerkort fremkommer av førerkortforskriften. Det vises til Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende Rev Kap5

274 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser tekniske krav FOR Forskriften gjelder bruk av alle typer arbeidsutstyr. Med arbeidsutstyr menes alle tekniske innretninger som benyttes i fremstillingen av produkter eller ved utførelse av arbeid. Med særlig forsiktighet, forstås materiell som etter en risikovurdering kan medføre fare for brukeren Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt Bruk av motorkjedesager m/tilleggsatser og ryddesager a. Alminnelig Det henvises til pkt om bruk av arbeidsutstyr. I tillegg gjelder følgende: b. c. Vernemateriell Vernemateriellet skal tilfredsstille Arbeidstilsynets spesifikasjoner. De som skal betjene motorsag, skal ha utlevert og bruke: bukse, verne, skogsarbeider hjelm, verne, plast, monterbar, m/kort brem og nettingvisir støvler, verne, skogsarbeider, evt gummistøvler m/verneinnlegg votter, verne, skogsarbeider, fiberpels, m/verneinnlegg over venstre hånd Sanitetstjeneste Den enkelte operatør skal ha enkeltmannspakke i vanntett pakning i brystlomma. Der hvor flere operatører er i virksomhet, skal det være organisert sanitetstjeneste. Dette krever at følgende materiell skal være tilstede: båre, sanitet, m/to ulltepper og surretau veske, sanitet 1 transportmiddel. d. forskrifter for bruk Det bør være minst to personer sammen ved bruk av motorkjedesag. Ved større arbeider hvor flere sager benyttes samtidig, skal det være kyndig arbeidsledelse. e. Bestemmelser for is og teleborsats Ved bruk av is og telebor, skal følgende verneutstyr nyttes: støvler, verne m/innlegg briller, verne eller hjelm m/visir hansker/votter, verne Forøvrig må det vises forsiktighet ved ansetting av boret (spesielt isbor). Arbeidet startes på lavt turtall, og økes jevnt (for å unngå at boret skal vandre). Ved skifte av bor stoppes motor Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte 270 Rev 01

275 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt Bruk av fjellboremaskin m/utstyr a. Alminnelig Det henvises til pkt om bruk av arbeidsutstyr. I tillegg gjelder følgende: b. Vernemateriell Materiellet skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet. Det personell som betjener fjellboremaskin, skal ha utlevert og bruke: arbeidshansker hjelm, verne maske, luftfiltrering støvler, verne vernebriller Dersom bruk av hjelm er særlig uhensiktsmessig og krav til sikkerhet tillater det, kan hjelmen sløyfes Personell som borer, eller befinner seg i nærheten, skal benytte støvmaske så lenge det er støv i luften. Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader. Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt Borerigg Det henvises til pkt om bruk av arbeidsutstyr. Dokumentert opplæring på borerigg skal være registrert i Forsvarets database for Sertifisert sikkerhetsopplæring i Forsvaret(SOPP). I tillegg gjelder følgende: personell som oppholder seg ved boreriggen, skal benytte støvmaske hvis det er støv i luften. Kvartsholdig steinstøv kan gi alvorlige helseskader Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt Markforsterkning system MLC 70 Det henvises til pkt om bruk av arbeidsutstyr. Dokumentert opplæring på Markforsterknings system MLC 70 skal være registrert i Forsvarets database for Sertifisert sikkerhetsopplæring i Forsvaret(SOPP). I tillegg gjelder følgende: personell som opererer systemet skal alltid benytte seg av hørselsvern. Se pkt 5.20 Personell som ikke opererer systemet skal holde minimum 10 m avstand Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt Rev Kap5

276 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Spesielle bestemmelser masseforflytningsmaskiner a. Skulle bremsene svikte under kjøring i utforbakke, gir ned, eventuelt sett retningsvelgeren i revers og gi forsiktig gass. Skulle ikke dette være nok, bruk håndbrekket og eventuelt skuffen/skjæret til å få stanset. b. En maskin med hydraulisk girkasse må ikke taues uten at spesielle forholdsregler er tatt. Se maskinens/vognens instruksjonsbok. c. Vær oppmerksom på faren ved leddede maskiner. Ved reparasjoner i leddet, ved oppjekking og ved frakting av maskinen på tilhenger eller jernbane, skal svinglåsen alltid være montert. d. Ved bruk av vinsj for berging el lign, se TF 13, hefte 3. Trykkluftanlegg/kompressorer Alt personell som har ansvar for bruk/tilsyn med kompressorer og trykkluftanlegg, plikter å følge disse bestemmelser: lek aldri med trykkluft. Rett aldri luftslanger mot noen. På kort hold er lufttrykket så kraftig at det kan medføre stor skade kontroller sikkerhetsventiler før bruk. En trykkluftsbeholder har samme sprengvirkning som en bombe fjern ikke beskyttelsesdeksler, skjermer o l og foreta aldri justeringer på kompressoren mens motoren er i gang, hvis ikke beskrevet i TH kontroller at luften er avstengt før slanger kobles fra kluss aldri med sikkerhetsventilenes innstilling eller montering fylling av drivstoff må aldri skje mens motoren er i gang eller i nærheten av åpen ild. Bruk aldri lettflyktige væsker ved rengjøring av anleggets deler/utstyr (bensin, lynol) kontroller at kompressorens styresystem virker normalt etter oppstartingen. Ved bruk av trykkluftdrevet arbeidsutstyr gjelder følgende: rett aldri trykkluftdrevet slagverktøy mot noen. Bor, spader, meisler o l kan løsne og bli slengt ut med stor kraft før renblåsing av slanger må disse sikres. Personell som oppholder seg i eller ved Forsvarets materiell skal nytte hørselsvern der dette er påkrevd. Se pkt Forskrifter for bruk av maskinelt utstyr på verkstedvogn Alminnelige bestemmelser Den ansvarlige verkstedleder skal til enhver tid påse at maskiner og verktøy på verkstedvognen blir vedlikeholdt, kontrollert og passet på en slik måte at det personell som betjener dem er sikret mot skade. Sikring mot brann Brannslukningsapparat skal være oppsatt på et lett tilgjengelig sted på vognen. Vedlikehold og kontrollert etter gjeldende forskrift, herunder Forskrift om bruk av 272 Rev 01

277 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. arbeidsutstyr. 26 juni Det må kontrolleres at apparatet til enhver tid er fullt. Bruk av aggregatet Aggregatet må ikke kjøres inne i lukket rom uten at det er sørget for tett eksosledning som fører ut i det fri. Under arbeid med aggregatet må det sørges for god jordledning. hørselsvern. Minimum ørepropper skal benyttes, jfr pkt Bruk av slipemaskin Det høyest tillatte omdreiningstall for slipeskiven skal være kontrollert og funnet riktig (for spindelhastigheten) før den blir montert i maskinen. Jfr Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. 26. juni Påse at montasje gjøres etter brukerhåndbok. hørselsvern. Minimum ørepropper skal benyttes, jfr pkt Gasssveiseapparat Viser til "forskrift om sveisning, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemesling, lodding og sliping (varmt arbeid), 26. febr Gass og surstoffbeholdere må være solid montert på vognen. Flaskene må ikke støte mot hverandre eller falle ned. Under flytting av vognen skal manometrene monteres av og beskyttelseskapslene skrues på. Flasker, manometre, slanger og sveisehåndtak må kontrolleres for lekkasje. Gassflaskene må ikke utsettes for varme. Kun personell med opplæring i sveising må ha adgang til å bruke apparatet. Briller eller skjerm brukes under sveising Dreiebenken Kap5 Jfr Forskrift om bruk av arbeidsutstyr. 26. juni Dreiebenken må kun tillates brukt av kyndig personell. Dreieren må ha tilstrekkelig plass og arbeidsro slik at han ikke uforvarende kan komme i berøring med bevegelige maskindeler og at heller ikke hans klær kan bli fanget opp av slike deler. Dreieren skal bruke tettsittende lærmansjetter e l på armene og ellers ikke bære fritthengende klesplagg som kan fanges av arbeidsstykket. Langt hår bør sikres. Chocksnøkkel tas ut. Hørselsvern. Minimum ørepropper skal benyttes, jfr pkt Sikkerhetsregler og bruk av verneutstyr ved øvelser med boltepistol a. boltepistolen er et skuddverktøy, som må behandles med samme omtanke og forsiktighet som et vanlig skytevåpen. b. boltepistolen skal under lagring oppbevares i en solid kasse der patroner, bolter og annet utstyr plasseres i separate rom. c. kontroller at pistolen fungerer normalt før skyting. Ved lading gjelder samme sikkerhetsregler som for håndvåpen. d. under skyting skal det brukes hjelm, hørselsvern (kombinasjon av ørepropper og øreklokker) og vernebriller. Det skal brukes riktig type splintvern under skytingen. e. advarselskiltene (A5 format), med tekst: Advarsel. Skyting med boltepistol pågår, skal før skyting settes opp på nødvendige steder i nærheten av Rev

278 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. skyteplassen. Husk faren for avbøying og gjennomskyting f. ammunisjon må ikke bæres løst i lommene, men oppbevares i formfaste esker. Disse skal være merket slik at ammunisjonen kan identifiseres g. ved klikk kan boltepistolen tidligst åpnes 30 sekunder etter avfyringen Leguan Leguan hjulgående brolegger Broleggeren skal kun kjøres og opereres av personell med godkjent utdannelse på kjøretøyet, samt inneha sivilt førerkort klasse C. Utfyllende bestemmelser på betjening av Leguan står i TH /20010 del 1 og TH /20010 del Ingeniørpanservogn og bropanservogn Generelt Se pkt Ved betjening av vogn med tilhørende spesialutrustning skal, i tillegg til pkt 4.11, vognkommandøren og vognfører ha gjennomført og bestått operatørkurs på den aktuelle vogntype. Utfyllende bestemmelser på betjening av bropanservogn står i TH / Utfyllende bestemmelser på betjening av ingeniørpanservogn står i TH / Terex Finlay J1160 Grovknuseverk Generelt Knuseverket skal kun opereres av personell som har gjennomført og bestått operatørkurs Terex Finlay J1160 Grovknuser. Bestått opplæring skal være registrert med riktig kompetansekode på rulleblad. Utfyllende bestemmelser for betjening av knuseverket finnes i TH / Opplasting/transport Under opplasting skal det benyttes fjernkontroll med radiofunksjon. Sikkerhetsavstanden til knuseverket under opp/avlasting er minimum 10 meter. Lastsikring skal gjennomføres i henhold til prosedyre beskrevet i Forsvarets LADOK database. Montering/demontering av matetrakt Montering og demontering av komponenter for vektreduksjon skal gjennomføre etter prosedyre beskrevet i TH / Alle løfteoperasjoner skal utføres med sertifisert løfteutstyr og løfteredskaper. Knusing Maskinfører i gravemaskin som laster i knuseverket skal til enhver tid benytte dobbelt hørselvern i form av øreplugger/propper og hørselvern klasse 3. Maskinfører i hjullaster som tar unna knuste masser, skal under knusing benytte hørselvern i form av øreplugger/propper Rev 01

279 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Ved opphold utenfor maskiner, innenfor en radius av 10 meter fra verket, skal det benyttes dobbelt hørselvern. Ved opphold innenfor en radius på 10 meter fra knuseverket skal det benyttes hørselvern, hjelm, hansker, vernebriller, vernesko og godt synlig arbeidstøy Semitilhenger Leguanbro Generelt Semitilhengeren skal kun opereres av personell som har dokumentert opplæring registrert i Forsvarets personelldatabase. Utfyllende bestemmelser for betjening av semitilhengeren finnes i TH / Utlegg eller opptak av bropakke på semitilhenger Utlegg eller opptak av bropakke skal kun utføres av personell med Leguan brolegger eller NM190 BroPV kurs. Sikkerhetsavstanden til semitilhengeren under utlegg eller opptak av bropakke er minimum 10 meter. Personell skal aldri oppholde seg under broen når broleggeren plukker opp eller legger fra seg bropakke på semitilhengeren. Demontering eller montering av bropakke på semitilhengeren Demontering eller montering av bropakke på semitilhengeren Demontering og montering av bropakke skal kun gjennomføres av personell med dokumentert opplæring og etter prosedyrer beskrevet i TH / Lastsikring skal gjennomføres i henhold til prosedyre i håndbok og LADOK. Kap5 Kjøring av semitilhenger leguanbro med forsvarets trekkvogn, alle typer Det er kun personell med førerkort klasse CE som er kvalifisert til å kjøre semitilhenger leguanbro og trekkvogn. Det er kun personell med typeopplæring på semitilhengeren som kan kjøre trekkvogn med semitilhenger leguanbro Rev

280 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser SIKKERHETSREGLER VED FELTLINJEBYGGING Figur: 5.15 Bygging av feltlinjer Generelt Alminnelig Ved bygging av feltlinje skal bestemmelsene i Felthåndbok i sambands tjeneste, Del 4 Feltlinjetjeneste, følges. Spesielt må en være oppmerksom på bestemmelsene om kryssing av veier, jernbaner og sterkstrømkurser. Klatring i stolper og master for sterkstrømlinjer, lavspente så vel som høyspente, er forbudt. Ved bruk av utleggerstenger, rajer ol i nærheten av sterkstrømlinjer må det utvises forsiktighet og omtanke slik at de ikke kommer i berøring med de strømførende ledninger. Linjebygging langs vei Ved bygging av feltlinje langs vei skal trafikkreglene overholdes. Kjøretøyet skal alltid kjøre på høyre side av veien. Ved stopp skal kjøretøyet kjøres så langt ut mot siden av veien som mulig slik at det er til minst mulig hindring for den øvrige trafikk. På uoversiktlig vei og under dårlige vær, føre og lysforhold må personellet være ekstra oppmerksomme slik at farlige situasjoner ikke oppstår. Refleksvester skal nyttes av feltlinjepersonell ved linjebygging langs trafikkert vei uansett lysforhold. Likeledes skal kjøretøyet være utstyrt med, og ha i bruk gult roterende varsellys Rev 01

281 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Festing av utstyr i feltlinjekjøretøyer Utleggerapparatet skal være forsvarlig festet til kjøretøyet slik at det ikke rives løs om kabelen under utlegging/inntaking skulle feste seg, dvs at kabelen (WD1/1T) må kunne slites av uten at apparatet løsner. Øvrig utstyr så som kabeltromler, utstyrskasser osv skal også være sikret slik at det ikke kan forskyve seg under kjøringen. Kryssing av sterkstrømkurser Kryssing av sterkstrømkurser skal utføres slik som beskrevet i Felthåndbok i sambandstjenesten del 4. Klatring i stolper og master for sterkstrømlinjer, lavspente så vel som høyspente, er forbudt. Ved bruk av utleggerstenger og feltlinjestolper i nærheten av sterkstrømlinjer må det utvises forsiktighet og omtanke slik at de ikke kommer i berøring med strømførende ledninger Bruk av klatreutstyr og klatring i stolper Før klatringen tar til skal det alltid undersøkes om stolpene tåler påkjenningen. Sikkerhetsbelte Ved arbeid i stolper, master og i høyden for øvrig, skal det alltid brukes sikkerhetsbelte. Sikkerhetsbelte med stropper, remmer og kroker skal alltid kontrolleres før utstyret tas på. Sikkerhetsbeltet spennes på før en går opp. Ved arbeid i stolper skal festestroppen brukes også ved opp og nedstigning. Festestroppen justeres til riktig lengde slik: stå med stolpeskoene festet i stolpen før festestroppen rundt stolpen og fest krokene len bakover med strak kropp til festestroppen strammes når festestroppen er riktig regulert skal hendene kunne møtes på baksiden av stolpen uten å overlappe hverandre (strake armer) Kap5 Stolpesko Før stolpesko tas på kontrolleres det at: alle pigger sitter fast og har tilstrekkelig lengde og skarphet skoene ikke har farlige rustskader gripearmer og fotplate ikke er deformert lærremmene er i god stand Stolpeskoene skal slutte godt rundt stolpen. Remmene skal være skikkelig fastspent. Øvde klatrere kan la være å bruke bakremmene. Ved oppklatring løftes hælen slik at piggene frigjøres. Skoene føres opp langs stolpen cm, hvoretter hælen senkes og piggene trykkes inn. Skoenes gripearmer skal ikke løftes ut til siden. Når en er kommet opp i riktig arbeidshøyde, festes skoene like overfor hverandre. Kroppstyngden skal hvile på hælene. Både sikkerhetsbelte og stolpesko skal årlig kontrolleres ved høyere linjes verksted. Kontrollmerke skal være festet til utstyret. Merking av sperrevakter ved militær veisperring. Se pkt Rev

282 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser RADIO/RADIOLINJETJENESTE Alminnelig Opphold i stasjonære kjøretøy når motor er i gang og/eller generatorsett brukes. Se pkt o flg Behandling av akkumulatorer Akkumulatorer må behandles med forsiktighet slik at elektrolytt ikke lekker ut. Dette gjelder spesielt under innsetting/uttaking av kjøretøy og under transport. Spesiell forsiktighet må vises ved transport med helikopter, etc. Syren er sterkt etsende og kan påføre personell og materiell store skader. Dersom elektrolytt lekker ut må den vaskes vekk med vann så fort som mulig. Batteriluke på vogner med ekstra batterisett må være i åpen posisjon ved stans og lading av batteri, da lading medfører utvikling av lettantennelig gass Festing av utstyr i kjøretøy Alt K2IS materiell SKAL være montert i kjøretøyet iht godkjente MTOer. Det er ikke tillat å gjøre endringer på monteringen av K2IS materiellet i kjøretøyet, da monteringen iht godkjent MTO, er godkjent med tanke på RADHAZ, EMC og TEMPEST. Annet utstyr skal også være sikret slik at det ikke kan forskyve seg under kjøringen. Pakningsplan for kjøretøyet skal overholdes Jording av radio/radiolinjeutstyr Jording av K2IS materiellet skal utføres iht beskrivelsene i godkjente MTOer. Denne jordingen er også en forutsetning for at radioantennene skal kunne få et best mulig stålingsbilde. Stasjonert utstyr montert i bygning. Dersom radio/radiolinjeutstyr krever jording av funksjonelle eller sikkerhetsmessige grunner, skal slikt anlegg ikke monteres eller benyttes i bygning eller deler av bygning (rom) hvor det elektriske anlegget ikke er jordet, uten at faren for berøringsspenning mellom fast elektrisk anlegg og radioutstyret er vurdert. Er det elektriske anlegget i rommet fastmontert og i god stand, og er det liten fare for samtidig berøring av radioutstyr og elektrisk anlegg, vurderes risikoen som lav. Slikt radio/radiolinjeutstyr bør helst kun benyttes i bygning eller deler av bygning (rom) hvor det elektriske anlegget allerede er jordet. Jording av utstyret skal skje ved tilkobling til jord i elektrisk tavle. Dersom utstyret jordes ved bruk av jordspyd skal det likevel legges en utjevningsforbindelse til bygningens jordingsanlegg, med tilkobling i elektrisk tavle. Jording kun ved tilkobling til vannrør i bygget er ikke tillatt Antenner Antennene skal reises som beskrevet i Felthåndbok i sambandstjeneste, del 2 og 3. Korte antennemaster kan festes på annen måte enn beskrevet (til trær, stolper o l), dersom dette er mer praktisk og ikke innebærer noen fare for personell eller skade av materiell. For meget korte antennemaster kan bestemmelsene om bardunering fravikes dersom det ikke er noen fare for at antennemast og/eller antenneelement kan 278 Rev 01

283 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser skades eller være til fare for personell. På radiosett med høy maksimal utgangseffekt (100 w og oppover) vil det være meget høye spenninger på antennetilkoplingen. Berøring kan være livsfarlig. Ved til og frakopling av antennen skal derfor settet slås av. Nedbinding av antenner under kjøring. Under kjøring skal kjøretøymonterte glassfiberantenner bindes ned slik at de ikke når opp i kraftlinjer, telefonledninger og andre gjenstander som kan skade personell og materiell. Stålpiskantenner og andre korte antenner slik som f.eks GPS og UHFantenner trenger ikke å bindes ned. Kraftlinjers frie høyde ved kryssing av offentlig vei skal være min 5 m. Over private veier, innkjøringer og i terrenget kan kraftlinjers frie høyde gå helt ned til 4 m. Fører av radiokjøretøy skal også ha sin oppmerksomhet rettet mot andre kryssende ledninger, veiunderganger, bruer osv hvor den frie høyden kan være enda mindre. Kjøretøymonterte antenner skal aldri bindes ned mer enn 45 gr. Hvis dette ikke er nok, skal antenner skrus ut av sokkelen. Dette kan være aktuelt ved passering av lave underganger, kjøring under trær osv og særlig ved innkjøring i garasjer og verksteder. Ved rygging med nedbundet antenne skal det kontrolleres at antennen ikke hekter seg fast i ledninger, grener på trær osv Mikrobølgeutstyr Generelt Nøye forhåndsregler må tas når man håndterer feltkablene mellom basisbåndenheten og kontrollenheten, da de kan føre en spenning på 148 volt. Ved bruk av radiolinjeutstyr i Ghzområdet skal ikke personellet oppholde seg for nær reflektoren hvis utstyret er i drift. Selv om det er små effekter kan disse radiostrålene skade øynene dersom en ser direkte på reflektoren. Sikkerhetsavstand Kap5 til antennen er 1 meter. Strålingsfare forøvrig, se pkt o flg Sikkerhetsregler ved feltlinjebygging Se pkt Plassering av sambandsinstallasjon, radio/radiolinje nær høyspentledning En sambandsinstallasjon, radio/radiolinje, eller kjøretøy som inneholder sambandsmateriell skal ikke plasseres nærmere en strømførende høyspentledning enn 20 m. Denne avstanden gjelder også installasjonens tilleggsutstyr, så som antenner, barduner og generatorsett Hørselsvern Ved sambandstjenesten og spesielt ved enhver bruk av headset (også walkman ), vil lydstyrken på signal/tale ofte bli så sterk at det innebærer risiko for larmskade. Lydstyrken skal derfor settes så svakt som mulig uten at signaloppfattelsen reduseres. I sterk bakgrunnsstøy (over 85 dba, dvs i eller nær kjøretøy, fartøy, fly, aggregat mm) skal ørepropper benyttes, også innenfor eventuelt headset. Dette vil oftest gi uendret eller bedret taleoppfattelsesevne, fordi øreproppen demper både signalet og støyen slik at tydeligheten (dvs styrkeforholdet mellom signal og bakgrunnsstøy) blir uendret med lydstyrken i et litt mer behagelig leie. Bruk av åpen mikrofon i støy bør reduseres til et minimum da mikrofonen plukker opp støyen og Rev

284 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. sender denne forsterket inn i headsettet (ørene) både hos sender og mottaker og gir økende risiko for larmskade, samt forverrede høreforhold for begge. Se også pkt Transport og behandling av brannfarlige væsker Se Vedlegg 11 A 5.18 SIKKERHETSREGLER FOR TRENING I OPPTREDEN VED FRIHETSBERØVELSE / CONDUCT AFTER CAPTURE (CAC) Alminnelig Trening i opptreden ved frihetsberøvelse / Conduct after Capture (CAC), er regulert av Forsvarssjefens direktiv for opptreden ved frihetsberøvelse under militære operasjoner Conduct After Capture (CAC). Sjefen for Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) er fagansvarlig for CAC trening. Som fagansvarlig er sjef FEH ansvarlig for å utforme sikkerhetsregler for CACtrening. All trening i opptreden ved frihetsberøvelse/conduct after capture (CAC) skal gjennomføres av avdeling som er autorisert av fagmyndighet for opptreden ved frihetsberøvelse SANITETSTJENESTEN Figur: 5.16 Feltsykehus Generelt Sanitet er et sjefsansvar. Sjefen skal legge forholdene til rette for og sikre at sanitetstjenesten utføres forsvarlig og med kvalitet. Det skal være tilstrekkelig, kvalitativt tilfredsstillende sanitetsmateriell Personell som ivaretar avdelingens syke og sårede skal være utdannet og trent jamfør retningslinjer fra Fagmyndighet sanitet. 280 Rev 01

285 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Selv om sikkerhet er høyt prioritert i Forsvaret, er aktiviteten av en slik karakter at skader kan inntreffe. Dette gjelder ved gjennomføring av øvelser/trening så vel som i skarpe oppdrag Kompetansekrav Offiserer, befal eller sivile som leder risikofylt tjeneste/øvelse/ aktivitet, skal minimum ha sanitetskompetanse FIRST RESPONDER (nivå 2 i førstehjelp), samt skal kunne være i stand til å anvende prinsipper for ledelse av skadested før de beordres til å lede aktiviteteter med risiko for uønskede hendelser. Alt vernepliktig personell skal ha sanitetskompetanse FIRST RESPONDER (nivå 2 i førstehjelp) i løpet av førstegangstjenesten. Alt personell skal være i stand til å bruke utlevert sanitetsutstyr korrekt. Sanitetsutstyr som inngår i avdelingen skal ivaretas slik at det til enhver tid er operativt, spesielt med tanke på temperaturer, fuktighet og at holdbarhetsdato ikke er utløpt på materiellet. Ved utdanning, treninger, eller øvinger av avdelinger kompani størrelse eller tilsvarende, skal hver avdeling ha personell med førstehjelpskompetanse MEDIC eller COMBAT MEDIC (tilsvarende nivå 3), og minimum 1 person med sanitet som primærfunksjon. Sanitetsberedskap ved aktiviteter, trening, eller øvelse basert på restrisiko uavhenig avdelingsstørrelse. Sanitetsberedskap skal planlegges etter restrisikonivå. Restrisikonivået er styrende for planlegning av sanitetstjenesten. Ved Lav risikoaktivitet Kap5 Alt personell som deltar på øvinger skal ha med seg personlig sanitetsutstyr (FC 1) jf etter eget utdanningsnivå. Ved Middels risikoaktivitet I tillegg til enkeltmannsutstyr skal sanitetsutstyr lag (FC2) og personell med kompetanse for bruk av sanitetsutstyr lag (FC 2) bør forefinnes. Ved Høy Risikoaktivitet. Sanitetspersonell med sanitetskompetanse Medic eller Combat Medic skal være tilstede. Sanitetspersonellet medbringer sanitetsutyr ihenhold til kompetanse. Sanitetspersonellet skal ha telefonkontakt med utpekt «bakvaktslege»lege Plan for førstehjelp, behandling og evakuering Før aktivitet, trening eller øvelse med risiko for uønskede hendelser skal det utvikles plan for sanitetstjenesten. Plan skal være kjent for alt personell. Planen skal inneholde momenter om: Varsling og varslingsrutiner Sanitetsmateriell (avdelingsmateriell) lokal skadestedsledelse Behandling av skadde Lys og varme Rev

286 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Metoder for evakuering (Grid for, eller forhåndsdefinert helikopterlandeplass) Som minimum skal planen inneholde rutiner for kontakt med nødnummer 110, 112 og 113, Avdelinger som tjenestegjør i utlandet, skal ha en plan som ivaretar de samme krav til behandling og evakuering som i Norge Kullosforgiftning Kullos eller karbonmonoksyd (CO) er en meget giftig og farlig gass. Den er fargeløs og luktefri, og en vil ikke merke gassen før giftvirkningen setter inn. Det er fare for kullosforgiftning når kullforbindelser (parafin, propan etc) brenner uten tilstrekkelig lufttilgang. Forgiftning beror på at kullos tas opp i blodet langt lettere enn oksygen selv om det er nok oksygen i luften. Oksygenet blokkeres for opptak i de røde blodlegemer, det oppstår en form for indre kvelning. Det første tegn på kullosforgiftning er lett hodepine, deretter kvalme. Ved sterkere forgiftning øker hodepinen, man blir slapp, faller til slutt sammen og mister bevisstheten. En kullosforgiftet pasient har en påfallende rød hudfarge. Kullosforgiftning forhindres effektivt ved god ventilasjon. Førstehjelp: bring den skadede ut i frisk luft 5.20 sørg for frie luftveier, og fjern matrester og oppkast gi kunstig åndedrett med munntilmunnmetoden puster pasienten selv, la ham ligge i ro i sideleie sørg for at han ikke fryser sørg for legehjelp så snart som mulig HØRSEL, LARMSKADER OG BESKYTTELSESUTSTYR Larmskade Ved å utsette seg for støy over 85 db kan man få varig skade av hørselen. Hørselsskaden avhenger av tiden man er utsatt for støy og bare en enkel påvirkning kan om den er kraftig eller langvarig være nok til hørselen er skadet for alltid. Hørselsskaden er avhengig av lydtrykket som måles i db. Målingen av db er logaritmisk, det betyr at en økning av lydtrykket på 3 db fra 85 db til 88dB fører til at lyden blir dobbelt så sterk. Normalt tåler ørene å utsettes for en kontinuerlig støy, ikke smell/skudd, på 85 db i 8 timer pr. døgn. Om lydstyrken fordobles reduseres den tiden man kan utsettes for støy til halvparten. Støy over dette nivået lager et høyt lydtrykk i det indre øret som ødelegger hørselscellene. Cellene som dør først er de som oppfatter konsonanter. Hjernen vil ikke lenger kunne oppfatte disse bokstavene og selv med høreapparat vil man kunne ha vanskelig for å kommunisere med andre. Derfor er det viktig å ta vare på hørselen og skjerme seg mot støy. 282 Rev 01

287 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Hørselsvern i Forsvaret Ørepropper E.A.R. propp Propper av ekspanderende skumplast Demper lyden ca 3035 db i lavfrekvensområdet (f eks. motordur) og 3540 db i høyfrekvensområdet (f eks. smell/skudd). Kan rengjøres og brukes flere ganger. Må klemmes sammen til en tynn sylinder og settes godt inn i øregangen. Vil ved normal hørsel ikke hindre kommunikasjonsevnen i støy eller under headset/øreklokke. Bilsom glassdun Demper ca 1520 db i lavfrekvensområdet og 2025 db i høyfrekvensområdet. Dårligere dempning enn E.A.R. proppen. Kan benyttes ved støynivå opp til 95 db. Engangspropper Custom fit Formstøpte ørepropper type ER15 som er spesielt tilpasset med akustisk filter som demper 9, 15 eller 25 db. Vaskbare med lang levetid. Gir jevnere dempning og bedre taleoppfattelse. Mindre irritasjon av øregangen. Øreklokker Vanlige øreklokker demper godt i høyfrekvensområdet, tilsvarende E.A.R. proppen men langt dårligere i lavfrekvensområdet, dårligere enn E.A.R. proppen. For at de skal dempe godt må øreklokkene sitte godt rundt ørene. Ringen rundt øreklokkene Kap5 som presses mot hodet kan enten være skumgummi eller væskefylt. Ringen må skiftes om den er skadet. Lette øreklokker Forsvarets standard øreklokker. Demper ca. 05 db i lavfrekvensområdet og 3035 db i høyfrekvensområdet. Tunge øreklokker Demper ca 1015 db i lavfrekvensområdet og 3540 db i høyfrekvensområdet. Øreklokker med elektronisk kommunikasjonsutstyr. Har mikrofon, forsterker og høretelefon montert i øreklokken. Forsterker lave ytre lydnivåer som tale og demper høye lydnivåer. Letter kommunikasjon over kortere avstander på mindre enn 50 m om talestyrken overstiger bakgrunnsstøyen. Øreklokker med passivt kommunikasjonsutstyr Har en ventil som demper lydestyrke over 80 db. Dempningsevnen øker inntil 120 db. Tillater åpen kommunikasjon i området. Headset Øreklokker med kommunikasjonsmulighet via radio/intercom. Lyddempning som den passive dempningen for vedkommende øreklokke. Dempningen er 510 db dårligere når man tar imot kommunikasjonslyd fordi talelyden må være Rev

288 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. sterkere enn bakgrunnsstøyen for å få normal taleoppfattelse. Active Noise Reduction systemer (ANR) Åpne systemer. En liten mikrofon på utsiden fanger opp støyen som faseforskyves 180 grader, som føres tilbake i motfase, som bølger som møtes på vannet, og reduserer støyen. Gir en dempning på ca 20 db og er best egnet for jevn og lavfrekvent støy der øreklokker gir dårlig dempning. ANR kan erstatte påbudt ørepropp innenfor headset for støynivåer under 95 db. Gir tydeligere kommunikasjon. Må ha ekstern energikilde, batteri eller elektrisk tilkobling Øreklokker med intern radiokommunikasjon Tunge øreklokker med benledningsmikrofon i den ene øreklokken med kontakt mot kjevebenet. Lyden går via en radioenhet som bæres på kroppen til andre personer med samme øreklokke system. Egner seg godt i sterk bakgrunnsstøy og på avstand. Støydempning som for tunge øreklokker. Krever batterier. Støykilder og valg av hørselsvern Personell som deltar i tjeneste med skyting og sprengning eller oppholder seg innenfor 100 m fra slike støykilder skal informeres om faren skade av hørselen og pålegges å bruke hørselsvern. Unntatt herfra er personell i hus eller som er tilfredsstillende skjermet mot støy. Unntatt herfra er situasjoner der hørselsvernet forårsaker at sikkerheten ikke ivaretas tilfredsstillende. Befalingsmann kan beordre eller tillate at det gjøres endringer i dette pålegg. I så fall skal personellet fremstilles for hørselsprøve snarest mulig etter hendelsen. Normalt skal E.A.R. ørepropper benyttes: ved lydnivå høyere enn 85 db eller ved toppverdier av lydnivå høyere enn 130 db ved kontinuerlig støy på opptil 110 db ved skyting med løsammunisjon innenfor headset når slikt benyttes i anvisergrav E.A.R. propper og øreklokker benyttes: ved lydnivå over 110 db(kontinuerlig støy) ved toppverdier av lydnivået som er høyere enn 130 db(impulsstøy) I oversikten over støykilder med anbefalt hørselsvern er det i enkelte tilfelle angitt minstetid for støyeksponering som vil gi hørselsskade. Støykilde Lydnivå db Hørselsvern ørepropper + øreklokker Våpen Pistol/revolver 284 Rev 01

289 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. HK416 Ikke målt ørepropper + øreklokker Gevær AG3 161 ørepropper + øreklokker Maskingevær MG3 155 ørepropper + øreklokker 30mm 155 ørepropper + headset/ øreklokker Carl Gustav 84mm 185 ørepropper + øreklokker Bombekaster 81mm 182 ørepropper + øreklokker Javelin fra rom i hus 167,9 ørepropper + øreklokker Javelin fra overbygd skyt 172,3 tergrop ørepropper + øreklokker Javelin fra bar mark 162,7 ørepropper + øreklokker 120mm utvendig 50m 119 ørepropper + headset/ øreklokker Kanon 155mm normal ladning 195 ørepropper + øreklokker Kanon 155mm ladning ørepropper + øreklokker 91 ørepropper (15 min) Kjøretøy Beltevogn Kap5 Stridsvogn Leopard i ter 108 reng 40 km/t ørepropper Leopard 2 i 0 km/t 80 ørepropper + stridsvognhjelm Stridsvogn Leopard på grusvei 40 km/t 108 ørepropper + øreklokker Leopard 2 på vei 50 km/t 108,5 ørepropper + stridsvognhjelm Stridsvogn Leopard på grusvei 66 km/t 115 ørepropper + øreklokker CV9030N/F1 på vei 50 km/t 102 ørepropper + stridsvognhjelm/øreklokker CV9030N/F1 terreng 30 km/t 99 ørepropper + stridsvognhjelm/øreklokker Caterpillar 106 ørepropper Tournadozer 108 ørepropper Veihøvel VHK 116 BM m/fresmotor 89 ørepropper + øreklokker M 109 G 110 ørepropper Rev

290 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. M 113 A 1 30 miles/hour 109 ørepropper M 113 A 1 30 miles/hour 112 Diehl ørepropper + øreklokker M113 på vei 30 km/t 104 ørepropper + stridsvognhjelm M113 i terreng 30 km/t 95 ørepropper + stridsvognhjelm M ørepropper + øreklokker UNIMOG ørepropper + øreklokker (2 timer) UNIMOG ørepropper + øreklokker (2 timer) Volvo ørepropper + øreklokker (30 min) Helikopter ørepropper + øreklokker (14 min) C130 Taksing, 20 m avstand 105 ørepropper (4 min) C130 Under flygning, lasterom 93 ørepropper + øreklokker (1 timer) Aggregat rom 105 ørepropper Kompressorer ørepropper Kompressor med pressluftbor 109 ørepropper + øreklokker (2 min) Fly Maskinrom Retningslinjer ved mistanke om støyskade eller opphold i støy uten hørselsvern Ved følgende symptomer hos personell som har vært eksponert for støy uten hørselsvern: nedsatt hørsel piping i ørene øresus øresmerter Skal vedkommende fremstilles for legeundersøkelse og hørselsmåling snarest mulig. 286 Rev 01

291 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser TILTAK VED ULYKKER OG HENDELSER I FORSVARET Kap5 Figur: 5.17 Sea King redningshelikopter under utførelse av heiseoppdrag Sjekkliste til anvendelse ved hendelser og ulykker i Forsvaret Militær sjef eventuelt eldste befalingsmann på ulykkesstedet skal: Varsle lege og/eller akutt medisinsk sentral dersom nødvendig (tlf 113) Iverksette tiltak som forhindrer at tilstanden til skadet personell forverres Iverksette tiltak som forhindrer at skade eventuelt påløper flere personer Sørge for: 1. at tilskadekomne gis førstehjelp så raskt som mulig 2. nødvendig transport av skadede til lege evt sykehus 3. at ulykkesstedet sperres av ved behov 4. å kartlegge hendelsesforløpet best mulig (notater, skisser og fotografier) 5. å sikre og beskytte materiell og utstyr som har tilknytning til ulykken Notere navn og eventuelt også adresse og telefonnr til vitner. Vitner bør forbli på stedet til politi/mp har frigitt disse. Rev

292 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Varsle Politiet ved trafikkulykker, ved akutt behov for redningstjeneste, og når tredje parts interesser er berørt (tlf 112) Varsle avdelingssjef eller nærmest høyere sjef med informasjon om: Når og hvor ulykken skjedde Navn på personell som er rammet Skadens omfang Hvilke tiltak som er i verksatt Berørt avdeling skal snarest mulig fremsende en skriftlig "INCSPOTREP" til FOH J3 på egnet sambandsmiddel Avdelingssjef eller nærmest høyere sjef, er gitt rapporteringsansvar til høyere myndighet og til sivile instanser, når ulykke har medført: Tap av menneskeliv Personellskade Betydelig skade på, eller tap av militær eller fremmed eiendom Rapportering skal fremmes skriftlig, eventuelt pr. telefon: Til vakthavende offiser ved FOH J3 tlf mil / siv Najonal MP OPS (FDN , sivil , mobil ), epost mpo@mil.no (FIS basis og ugradert). Til politimesteren i det distrikt hvor ulykken er skjedd Til sivile myndigheter som antas å ville treffe øyeblikkelige forføyninger i forbindelse med ulykken. Følgende opplysninger skal innrapporteres: hendelsesforløpet hvilke tiltak som er iverksatt navn på personell som er savnet tilstand til personell hvor ev skadede er ført kontaktperson (POC) ved avdelingen navn, adresse og evt telefonnummer til nærmeste slektninger Videre saksbehandling i Forsvaret: FOH vil orientere internt, samt videreformidle opplysninger til FST Operasjonsavdelingen/SITSEN. FST Operasjonsavdelingen/SITSEN vil underrette FSJ og FD Sjef FOH vil ut fra hendelsens karakter vurdere om det skal nedsettes en undersøkelseskommisjon. Militærpolitiet vil etterforske ulykken/hendelsen avhengig av dens karakter. 288 Rev 01

293 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Ved ulykker der ammunisjon/eksplosiver er involvert, skal melding gis hurtigst mulig til FLO FELLESKAP AMM, tlf /41, mobil /41, telefaks / REDNINGSTJENESTEN I NORGE Figur: 5.18 På vei opp Kap Generelt Justisdepartementet er ansvarlig for den offentlige redningstjenesten i Norge. Tjenesten omfatter både land, sjø, og flyredning.til å koordinere redningsaksjoner er det etablert 2 Hovedredningssentraler hhv i Bødø i nord, og på Sola i sør. Sentralene har kun dedikerte ressurser i form av redningshelikoptre. Disse er avgitt fra, og opereres hhv av LuftForsvaret (Sea King), og av sivile kontraktører (Svalbard). I tillegg til dedikerte ressurser benyttes offentlige, samt innleid materiell ved behov. 1. Samvirkeprinsippet Redningstjenesten i Norge utøves som et samvirke mellom dedikerte ressurser, offentlige enheter, frivillige organisasjoner og private selskaper. Samvirkeprinsippet innbærer at alle offentlige instanser som besitter kvalifisert personell og/eller egnet materiell, har plikt til å delta i aksjoner. Forsvaret er i denne sammenheng redningstjenestens største bidragsyter. 2. Virkeområde Den nasjonale redningstjenesten omfatter land, luft, og flyredning. Hovedoppgavene er redning og søk etter savnede personer. Ansvaret utøves innenfor et geografisk område definert iht internasjonale konvensjoner (Search and Rescue Region Norway/SRR). Dette inkluderer fastlandsnorge, Svalbard, kystnære farvann, og havområder iht fastsatt delelinje mellom tilstøtende SRR Rev

294 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Koordineringsansvar ved søk og redningsaksjoner HRSS/N og politietaten har ansvaret for å lede redningsaksjoner på norsk jord, selv om forholdet finner sted på militært område. Ved ulykke i Forsvaret skal militært personell iht sjekkliste pkt , lede og koordinere nødvendige tiltak, inntil den offentlige redningstjenesten overtar ansvaret HRSS/N har det overordnede ansvaret for koordinering av alle redningsaksjoner innenfor Norges SRR. Ulykker og hendelser til havs koordineres av HRS direkte. Det samme gjelder for aksjoner ifm flyulykker, uansett lokalisering. For redningsaksjoner på fastlandsnorge, på fastlandet av Svalbard, samt på sjøen i kystnære farvann, delegeres koordineringsansvaret normalt til politiet (lokal redningssentral/lrs). HRS kan allikevel tilbakekalle koordinering, dersom dette ansees hensiktsmessig eller nødvendig. For aksjonen som gjennomføres over mer en ett politidistrikt avgjør HRS hvilket som skal ha ansvaret. Ressursoverføringer mellom politidistrikter koordineres av HRS, selv om aksjonen ledes fra LRS. Når politiet er involvert i redningsaksjoner opprettes det normalt en skadestedsleder. Som regel er dette en person fra Lennsmannkontoret i området der aksjonen pågår. Dersom han/hun utøver sitt virke på militært område innebærer dette at militært personell i hovedsak skal følge dennes anvisninger. Politiet har derimot ikke kommandomyndighet over militært personell. Det forutsettes allikevel at Forsvarets personell bistår skadestedsleder i den grad dette lar seg gjøre. Der særskilt hensyn fordres skal Forsvarets personell uoppfordret informere skadestedsleder Ledelsesapparatet Justisdepartementet ved rednings og beredskapsavdelingen (RBA) representerer det høyeste nivået innenfor norsk redningstjeneste. Under seg har departementet de 2 hovedredningssentralene (HRS), samt helikoptre som inngår i den offentlige redningstjenesten. HRSS/N har det overordnede ansvaret for samtlige søk, og redningsaksjoner som gjennomføres i norsk ansvarsområde. HRSS/N er til enhver tid bemannet med 2 redningsledere. Deres oppgave er å betjene alle påløpende aksjoner. Ved større aksjoner innkalles i tillegg den Kollektive redningsledelsen. Denne består av politimesteren (Stavanger eller Bodø politidistrikt), samt representanter fra Forsvaret (FOH sjø og luft rep.), Telenor, AVINOR, Helsevesenet, Kystverket, Den norske kirke, og pressetalsmann. Lokale redningssentraler opprettes ad hoc ved landets 27 politidistrikt, og ved Sysselmannskontoret på Svalbard. Sentralene har sin egen redningsledelse med Politimesteren/Sysselmann som formann Forsvarets støtte Forsvaret yter støtte til redningstjenesten basert på samvirkeprinsippet med bakgrunn i følgende forhold: Anmodning om støtte fra HRS eller LRS Forsvarets eventuelle proaktive tilbud til støtte av redningsaksjonen Forsvarets tilgjengelighet på personell, utstyr og materiell Ved en ulykke på land hvor Forsvarets avdelinger deltar i redningsarbeidet, skal berørt avdeling tilby liaison (kontaktmann/lo) til skadestedsleder. Dette gjelder 290 Rev 01

295 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. også når allierte avdelinger er involvert. LO til skadestedsleder er situasjonsbetinget, og skal avgis hvis LRS ønsker det. Liaisonelementet skal ha kompetanse på samband og sanitetstjeneste (spesielt lokale forhold) samt militære ressurser i videste forstand Organisering Se vedlegg 12A Rapportering og gransking av ulykker og hendelser i Forsvaret Det vises til Kongelig resolusjon av 6 januar VEISPERRINGER VAKTHOLD OG MERKING Alminnelig Veisperring på offentlig vei skal kun etableres under øvelser, hvor området er rekvirert. Veisperringen skal utføres som markert sperring. Til markering nyttes kveilehinder (alternativt spanske ryttere). Det er forbudt å bruke kjøretøy, stein el som kan føre til ulykke eller skade på materiell. Veisperringer skal ikke bygges på uoversiktlig sted (veisving, bakketopp ol) der det kan medføre fare for trafikk. Ansvarlig øvingsledelse kontakter normalt stedlig politi eller veimyndighet før øvelsen (for avtale og samråd om trafikktetthet, veiens beskaffenhet, assistanse/utlån av materiell mv). Sperring m/sperrevakter og fareskilter skal plasseres som vist på fig Foruten sperrevakter og hinder består en veisperring av et veisperringssett. Kap5 I mørke skal sperrevakten være utstyrt med lommelykt m/rødt lys Rev

296 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 5.19 Veisperring Sjef for den avdeling som har fått ordre om å utføre et bestemt veisperringsoppdrag (tropp tilsv) er ansvarlig for at det stilles sperrevakt og at disse er tilstrekkelig instruert til å kunne utføre sine oppgaver sikkert og effektivt. Det skal være fri sikt fra skilt til sperring. Trafikkjeglene nærmest veikanten skal plasseres 50 cm inn på veibanen. Som sperring skal brukes kveilehinder eller spansk rytter. Sperringene skal hver ikke dekke mer enn 1/3 av veibanen. Den ytterste kjegle ved hvert kveilehinder plasseres midt ut for hinderet og minimum 0,5 m utenfor selve hinderet og ikke lenger ut enn at minimum halve veibanen er fri på motsatt side. På sterkt trafikkert vei skal sperrevakten bestå av MPutdannet personell. Sperrevakten skal funksjonsmessig knyttes direkte til det taktiske vakthold på stedet, men skal trafikksikkerhetsmessig være helt uavhengig av dette. Taktisk vakthold og kontroll av kjøretøy ved sperringen skal så vidt mulig skje utenfor veibanen. Sivil trafikk skal normalt ikke stanses unntatt når trafikksikkerhetsmessige hensyn gjør dette nødvendig. Slik trafikk skal dirigeres og gis tegn om redusert hastighet. Sivile kjøretøy/trafikanter skal ikke kontrolleres. Sperrevaktene skal påse at unødig 292 Rev 01

297 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. opphold ved eller i nærheten av veisperringen ikke finner sted MESTRINGSØVELSER OG HYPOTERMI Figur: Generelt Hypotermi defineres av Arbeidstilsynet som alvorlig skade. Aktivitet som gjennomføres vil omfattes av Arbeidsmiljøloven. Aktivitet som innebærer risiko for hypotermi må derfor vurderes grundig av ansvarlig Øvingsleder. Begrepet «Mestringsøvelse» Mestringsøvelse er ett begrep for å beskrive aktiviteter og øvelser der hensikten er å selektere eller øve deltageren i å opprettholde stridsevnen og sin mestringstro under fysisk og psykisk krevende forhold. Kjennetegn ved mestringsøvelser kan være at deltageren blir fratatt grunnleggende fysiologiske behov som ernæring, hvile og restitusjon, ofte i kombinasjon med lite informasjon, knappe tidsfrister og påføring av stress. Deltagende personell gis i liten grad kontroll over hvilke belastninger de blir utsatt for og er således avhengig av øvingsledelsen for ivaretagelse av de sikkerhetsmessige forholdene. Målsetninger og virkemidler Generelle virkemidler og målsetninger med mestringsøvelser: Redusere kognitive egenskaper for å synliggjøre behovet for overlæring og drill. Skape utfordrende fysisk miljø for å fremtvinge korrekt stridsteknikk for å opprettholde stridsevnen. Påføre stress gjennom mangel på informasjon for å skape en arena med stor grad av usikkerhet. Skape utfordrende situasjoner for å øve samarbeidsevner samt øke mestringstro og selvinnsikt. Rev Kap5

298 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Krav til kompetanse Kompetansegrunnlag for øvingsleder: Skal være Kompanisjef/ tilsvarende. Øvingsledelsen skal følge hele øvelsen i felt. Kompetansegrunnlag for følgebefal/instruktører: Ha gjennomført leksjoner som for deltagerne. Kjenne til sikkerhetsorganisasjonen. Skal ha gjennomført tilsvarende øvelse som deltager Ha minimum 2 år tjeneste som befal. Kompetansegrunnlag for deltakere: Før øvelsens start skal deltagerne ha gjennomgått: Leksjon om kuldeskader Bekledningsleksjon Gjennomgang av kroppens reaksjoner på den type påkjenning de vil bli utsatt for Instruktør som holder leksjonene skal være troppsjef eller tilsvarende. Kompetansekrav sanitet: Sanitet nivå 3 tilstede Oppvarmet evakueringskjøretøy. Oppvarmet telt Tilgang på lege (beredskap) Det skal være tilgjengelig termometer for å kunne måle rektal temperatur. Det gjøres oppmerksom på at alminnelige termometre ofte ikke kan måle temperaturer under 34 grader celsius. Bruk av hudtemperatur og måling av øretermometer er ikke validerte metoder og kan ikke erstatte rektalmåling til bruks for å anslå en redusert kjernetemperatur. Særlig risikofylte aktiviteter Forsvaret har behov for å kunne gjennomføre øvelsesaktivitet som medfører at personell eksponeres for kulde/kaldt vann, herunder ulike typer vannhindre. Definisjon av vannhinder, er der hvor store deler av kroppen omsluttes av vann. Følgende krav er gjeldende ved gjennomføring av vannhinder: Opphold i vannhinder (over 12 grader) skal ikke overstige 15 minutter. Opphold i vannhinder (912 grader) skal ikke overstige 10 minutter. Opphold i kaldt vannhinder (58 grader) skal ikke overstige 5 minutter. Opphold i isvann (04 grader) skal ikke gjennomføres (gjelder ikke gjennomgang råk, når dette gjennomføres som enkeltleksjoner, med uthvilt personell). 294 Rev 01

299 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Disse tidene er å regne som absolutte maksimalgrenser og skal ikke overskrides. I tillegg vil den enkelte øvingsleder ha et betydelig ansvar for å avkorte tiden med ekstrem kuldeeksponering dersom klimatiske forhold, andre øvingsmomenter eller den enkeltes helsesituasjon tilsier kortere eksponeringstid. Øvingsleder må både under planlegging og gjennomføring vurdere tiden i vannhinder opp mot aktiviteter knyttet til dette og aktiviteter før og etter. Øvingsleder må sikre at stridsevne opprettholdes og at personellet ikke utsettes for hypotermi Hypotermi Hypotermi er svært komplisert og avhenger av flere individuelle faktorer. Opplevelsen av redusert kjernetemperatur og responsen hos den enkelte er svært individuell og vanskelig å detektere. Dette gjelder spesielt under mestringsøvelser hvor personellet er utmattet og symptomer på hypotermi er sammenfallende med tegn på utmattelse eller søvnmangel. Hypotermi vil øke faren for andre skader (falltraumer, kuttskader osv) fordi hypotermi reduserer motoriske og kognitive evner. For en skadet person vil hypotermi kunne være en større fare enn den egentlige skaden, og ved alvorlige traumer vurderes pasienten å ha hypotermi allerede ved kjernetemperatur på 36 grader celsius. Dette fordi selv 1 grad fall i kjernetemperatur påvirker en rekke av kroppens viktige forsvarsfunksjoner og påvirker evnen til å overleve en akutt skadesituasjon. Inspeksjon og oppfølging Særlig vaktsomhet skal vises ved forebygging av skader på ekstremitetene. Det skal gjennomføres inspeksjoner av ekstremiteter som føtter, hender og eksponert hud (Sibir) to ganger i døgnet. Risikovurdering Risikovurderinger som gjennomføres i forbindelse med mestringsøvelser må inkludere den økte risikoen for sekvensielle skader representert av personer med hypotermi, utmattelse og søvnmangel GÅENDE PERSONELL PÅ VEG For ferdsel langs kjørebane på trafikkert veg uten gang eller sykkelveg skal personellet gå ytterst langs venstre vegkant i gangretningen. Dersom det eksisterer gang eller sykkelveg på stedet, skal denne nyttes. For personell av minimum lags størrelse, i marsj langs trafikkert veg, skal i skumring, i mørke eller i grålysning følgende minimumstiltak iverksettes: Hver mann skal ha refleksbånd festet på høyre ankel. Ved administrative forflytninger skal i tillegg fremste og bakerste mann bære vest godt synlig og lightstick. Enkeltpersonell skal under de samme forhold bruke refleks. Personell med tilknytning til kjøretøy, skal under samme forhold bruke vest godt synlig ved opphold langs vegen. Rev Kap5

300 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser MUAS/NUAS UAV generelt Med Unmanned Aerial Vehicle (UAV) menes en ubemannet motordrevet innretning som er bestemte til å bevege seg i luften ved hjelp av aerodynamiske krefter, som kan startes, manøvreres og landes ved hjelp av enten; radiosignaler fra en UAS bakkekontrollstasjon eller ved hjelp av forhåndsprogrammerte systemer om bord. UAV klassifiseres etter vekt: Klasse Benevnel Normalt se kommandonivå Normal operasjonshøyde Normal Operasjonsmoduoperas/ Kontrollmodus sjonsradius KLASSE 0 (< 60g*) Nano g < 200 fot < 2 km BVLOS VLOS / RLOS KLASSE I (<150 kg) SMALL Taktisk k Employs launch Opp til 5000 ft AGL 50 km (LOS) BVLOS VLOS / RLOS MINI 2 20 kg Stridstek Opp til nisk Ma 3000 ft nual AGL launch 25 km (LOS) BVLOS VLOS / RLOS MICRO <2 kg Stridstek Opp til nisk Ma 200 ft nual AGL launch 5 km (LOS) BVLOS VLOS / RLOS Enkeltmann Myndighet All myndighet vedrørende flyging med ubemannede systemer i det Norske forsvaret ligger på Luftoperativt Inspektorat (LOI), og reguleres igjennom Bestemmelser for militær luftfart Sertifisering MUAS: Operatører på denne vektklassen, klasse 1, vil sertifiseres gjennom kurs utviklet og gitt av Luftforsvarets Flyoperative Trenings og Sertifiseringssenter (LFTS). Selve typeutsjekken vil ikke nødvendigvis være lik fra system til system, men teorigrunnlaget for sertifiseringen vil være lik for ulike UAVtyper innen vektklassen. NUAS: LFTS er ansvarlig for opplæring av instruktører og operatører på denne klasse UAS. Med opplæring i denne sammenheng menes at operatøren blir gitt en førstegangsopplæring på systemet både operativt og teknisk. Godkjente instruktører ute i avdelingene er gitt tillatelse til å utdanne operatører Forhold Værminima er for operasjoner er det høyeste av minima beskrevet i systemets hånd 296 Rev 01

301 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. bok, minima for luftrom/område det flys i eller fartøyssjefens kvalifikasjoner. Værminima for avgang og landing er det høyeste av: Kravet til sikt og skydekke er i henhold til farkostens håndbok. 500 meter sikt og 300 fot skydekke. Flyging i varslet eller rapporterte isingsforhold skal ikke forekomme uten montert og funksjonerende avisings/antiisingsutstyr. Farkostens håndbok skal brukes til å fastsette begrensninger med hensyn til ising Godkjenning/Autorisasjon Flyvning av UAV fra Kl 1 og opp skal godkjennes for å unngå faresituasjoner i luftrommet. Dette gjøres forskjellig fra utdanning og trening til øvelser og operasjoner avhengig av organisatorisk overbygning og området hvor det skal flys. Dersom øvelsen er av en slik art at autorisasjonsmyndighet befinner seg i tjenestevei, (f.eks brigadeko) skal anmodning om luftrom og autorisasjon gå dit. Når autorisasjonsmyndighet ikke er tilgjengelig tjenestevei, må autorisasjon gis av UAS OS hos LFTS. All planlagt flyging med UAV skal meldes inn til ordreutstedende myndighet og være publisert på gjeldende Air Tasking Order (ATO). All flyging skal i den utstrekning det er mulig også meldes inn til ordreutstedende myndighet for å publiseres på Coordinated Air Operations Program (CAOP). Oppdukkende behov under øvelser vil måtte være innenfor innmeldt ATO for hele øvelsen. Ved behov for flyging utenfor fare og restriksjonsområder skal UAV operatør eller dennes avdeling/enhet søke om NOTAM til LOI Bruk av sivile droner Alle ubemannede luftfartøysystemer bortsett fra systemer som faller inn under klasse 0 er gjenstand for godkjenning og sertifisering hos FMA Luftkap: Teknisk luftdyktighetsgodkjenning Utdanning og sertifisering av operatører. Fagansvaret for kvalifisering og sertifisering ligger hos Luftforsvarets Utdanningsinspektorat, ved avdeling for luftoperativ fagutdanning. Henvendelser rundt bruk av sivil UAV tas med UAS Operativ støtte. Rev Kap5

302 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 6 MILITÆR TJENESTEHUND 6.1 BRUK AV MILITÆR TJENESTEHUND Figur: 6.1 Hund i tjeneste Alminnelig Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av militær tjenestehund regulerer all utdanning og bruk av hund i Forsvaret. Gjennomføringsansvaret for all bruk av militære tjenestehunder er delegert til Sjef Forsvarets hundeskole (Sjef FHSK). I spørsmål som angår helsemessig kontroll, førstehjelp og hospitalisering av hunder forholder SJFHSK seg til regelverk utgitt av Veterinærinspektøren (FSAN/VETINSP). Sikkerhetsbestemmelsene gjelder for all bruk av militær tjenestehund. Sikkerhetsbestemmelsene må ses i sammenheng med «Reglement om hundetjenesten», samt lokalt utarbeidede instrukser ved avdelinger som benytter militær tjenestehund. Til enhver tid gjeldende «Godkjenningsprogram for Militære tjenestehunder» inneholder også reguleringer som må være kjent for militære hundeførere og faglige ansvarlige for militær hundetjeneste Personell Rekruttering av personell til hundetjenesten skjer på frivillig grunnlag. Militært og sivilt personell i Forsvaret som skal føre eller bruke militær tjenestehund skal ha gjennomført utdanning som kvalifiserer til Operatørnivå 1, jfr. Rammeplan felles fagutdanning hundetjenesten. Personell som skal tjenestegjøre som hunderøkter for militær tjenestehund skal ha gjennomgått og bestått 2 ukers røkterkurs i Forsvaret. Personell som deltar i trening av militær tjenestehund plikter å sette seg inn i Sikkerhetsbestemmelsene for bruk av militær tjenestehund, samt de lokalt utarbeidede instrukser som gjelder på det enkelte tjenestested. Det skal kontrolleres Rev 01

303 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. om hundeføreren har den nødvendige kontroll over tjenestehunden før tjenestehunden kan benyttes som maktmiddel Materiell og utstyr Alt materiell som nyttes under oppdrag, trening, transport og oppstalling av hunder skal være godkjent av fagmyndighet. Fagseksjonen/FHSK anbefaler leverandører av approbert utstyr. Materiellet skal være av en slik beskaffenhet at det ikke kan påføre skade på personell eller hund., ref. Dyrevelferdslovens 3. Halsbånd, førerline og sporline skal kontrolleres daglig for brudd eller skader for å unngå at utstyret slites av ved et plutselig rykk fra hunden. Munnkurver, beskyttelsesarmer og drakter skal være hele og uten skarpe kanter. Munnkurv brukt under transport skal være perforert og ikke hindre normal luftutveksling rundt hundens snute. Transportkasser for hund skal være godkjent av VETINSP og skal sjekkes før de brukes. Hundefører skal påse at kassene er hele og uten sprekker, at de er uten skarpe kanter, at låsemekanismen på døra fungerer og at kassen er skrudd sammen på korrekt måte. Ved stuving av kasser skal det påses at ventilasjonsåpninger ikke tildekkes, og at eller nødvendig tilgang til lys hindres Verneutstyr I situasjoner der verneutstyr som splintsikker vest, skuddsikker vest, hjelm osv. benyttes av hundefører, skal hunden benytte vernevest dersom dette er hensiktsmessig. Om hunden skal benytte vernevest eller ikke skal vurderes av hundefaglig ansvarlig ved avdelingen Transport Transport av hund skal foregå i samsvar med Lov om dyrevelferd 11 slik at hundene ikke utsettes for unødig lidelse, og etter gjeldende sivilt og militært regelverk. Tjenestehundene skal ha forsvarlig tilsyn og stell. Ved forflyttning skal hund som hovedregel føres i førerline. Unntak fra dette er på ordre fra ansvarshavende ifm opplæring og/eller tjenesteoppdrag som nødvendiggjør frikoblet hund. Transport av hund skal som hovedregel foregå i kjøretøy som har bur montert. Der bur ikke er montert må godkjent transportkasse eller munnkurv benyttes. Ved forflytting av mer enn to hunder i kjøretøy uten påmontert bur eller transportkasse, skal hundeførerne følge med hundene og holde disse adskilt, samt at munnkurv skal benyttes. Alle kjøretøy som benyttes til transport av hunder bør ha luftavkjølingsanlegg og mulighet for oppvarming ved kaldt vær. I forbindelse med operasjoner i utlandet skal det tilstrebes løsninger som er så tett opp til dette som mulig, avhengig av hvilket kjøretøy og dens beskaffenhet som benyttes i forbindelse med transport av hund. Transport av hundeekvipasjer på lastevogn skal gjennomføres iht pkt Hundeførerne skal sitte med ryggen mot hverandre og holde hundene mellom beina Rev Kap6

304 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser med halsbåndet på strup. Hundene skal ha munnkurv på. Vognkommandør skal påse at transportert personell og vognfører overholder Sikkerhetsbestemmelsene. Ved behov etableres samband mellom vognkommandør og hundefører. Ved transport på kjøretøy der sittebenkene er montert slik at hundeførerne blir sittende med front mot hverandre, må det utvises ekstra overvåkenhet. Transporteres hunder i tilhenger skal disse være godkjent iht. sivile lover og regler for transport av dyr og eventuelle bestemmelser gitt av VETINSP. Ved transport av hunder og hundeførere i helikopter skal hundene ha munnkurv på. Hundeførerne skal sitte ved siden av hverandre og holde hundene mellom beina med godt tak rundt halsbåndet og munnkurven, samt ha halsbåndet på strup. Transportfører uten hund skal overvåke transporten. Han eller hun skal påse at hundefører ikke sovner, samt gi assistanse ved behov. Det må være mulighet for kommunikasjon mellom transportfører og fører av helikopteret. Ettersom hunder og hundeførere sitter meget tett sammen, må det utvises ekstra påpasselighet og førerlinen tres gjennom "lasteøyet" på gulvet. Dersom det er plass bør transportkasse benyttes. Under alle forlytninger i marine fartøyer som gummibåt eller tilsvarende skal militære tjenestehunder påsettes godkjent flytevest merket "Forsvaret". Nyttes Lett terreng kjøretøy (LTK) Sommer/Vinter til transport av hund og hundefører, skal hunden i hovedsak transporteres i fastmontert bur. Dersom fastmontert bur ikke nyttes, skal hundefører holde hunden mellom beina med halsbånd på strup. Ved sterk kulde skal hunden påsettes varmedekken. Nyttes beltevogn til transport av hund og hundefører, skal hundefører holde hunden mellom beina med halsbånd på strup. Hunden skal ha munnkurv på. Ved plass i beltevogn bør hunden transporteres i transportkasse. Forsvaret må i tillegg alltid forholde seg til enhver tid gjeldende sivile lover og regler for transport av hunder i transportkasse og tilhengere. 300 Rev 01

305 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 6.2 Transport av hund i helikopter Kap Feltmessig oppstalling Ved feltmessig oppstalling skal det alltid nyttes godkjent kjetting eller wire. Oppstallingskjetting og wire skal denne være utstyrt med to karabinkroker. Karabinkrokene skal være av en type som ikke lar seg åpne av hunden. Kjettingen skal være uten svake punkter. Oppstallingen skal foretas slik at ingen uforvarende kan komme i kontakt med hundene. Om nødvendig skal det settes ut sikkerhetspost(er). Oppstallingen skal finne sted på en slik måte at hunden ikke kan komme nærmere enn 4 meter fra eventuelle stier. Oppstallingsplassen må kontrolleres med henblikk på å unngå forhold som kan påføre hunden skade. Eventuelle feil og mangler skal utbedres før hunden settes ut. Oppstallingskjettingen festes løst rundt en trestamme med karabinkroken, slik at hunden kan bevege seg fritt rundt treet i kjettingens lengde (ca 1,5 m). Hundens kjettinghalsbånd skal være på strup. Det er brukers ansvar å sørge for at valgt løsning ivaretar dyrevelferden Rev

306 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Øvelser Ved bruk av militær tjenestehund på markøroppdrag skal personellet som kan komme i kontakt med hund, eller blir anholdt av hundeekvipasje, kjenne til hvordan de skal opptre ovenfor hunden og hundeførers kommando. Markørpersonellet skal under ingen omstendighet gjøre utfall mot hund, hundefører og/eller øvrig personell som følger ekvipasjen, med mindre dette er et spesifikt øvingsmoment eller øvingsmål. Dersom hunden benyttes i aktivt angrep, skal godkjent beskyttelsesarm, heldrakt eller munnkurv benyttes Hundefører plikter å ha kontroll på hunden under markøroppdrag slik at den ikke påfører øvende personell eller andre bittskader Skader Skader på personell som er forårsaket av tjenestehund skal uten unntak behandles av lege. Ved oppstått sykdom eller skade på tjenestehund skal veterinær kontaktes, og hunden fremstilles for undersøkelse og eventuell behandling hos veterinær så raskt som mulig. Ved akutte, livstruende tilstander skal tjenestehund bringes til veterinær uten forsinkelse. Rapportering av skader på tjenestehund eller hundefører skal gjøres i samsvar med «Direktiv for håndtering og oppfølging av ulykker involverende Forsvaret». Eier eller innehaver av militær tjenestehund kan bli holdt erstatningsansvarlig etter reglene i Hundeloven 26 og Bruk av militær tjenestehund som maktmiddel Militær tjenestehund kan benyttes som maktmiddel (på ordre), i nødverge, nødrett, jfr. straffelovens 17 og 18, som egen beskyttelse eller i pågripelsessistuasjoner. Hovedregelen for krigsmenns bruk av maktmidler er at det ikke skal brukes sterkere makt enn det som er nødvendig. Graden av makt må vurderes ut fra den skade som blir eller kan bli påført. Før en tjenestehund kan brukes som maktmiddel, skal mildere midler forgjeves ha vært forsøkt brukt, med mindre dette anses åpenbart utilstrekkelig eller uhensiktsmessig. Det må til enhver tid vurderes om bruk av militær tjenestehund som maktmiddel er strengt nødvendig. Når tjenestehunden benyttes for å stanse flyktende personer skal hundeføreren anrope og advare den flyktende personen før hunden kobles fri. Dette gjøres ved at hundeføreren med høy stemme roper to ganger «Stans eller jeg slipper hunden». I tilfeller hvor anropet varer så lenge at den flyktende kan unnslippe, er det tilstrekkelig at anropet gjøres en gang. Ved bruk eller trussel om bruk av militær tjenestehund som maktmiddel skal hundeføreren snarest mulig rapportere til nærmeste foresatte, som deretter rapporterer dette til rette vedkommende på tjenestestedet. Ved personskade som følge av hundebitt vises det til pkt og flg Militære politimyndighet Militære befalingsmenn, militærpoliti samt militære vakter kan bruke skarptrent tjenestehund som maktmiddel dersom dette er nødvendig under utøvelse av politimyndighet etter lov om politimyndighet i det militære forsvar 1 og 3, jfr. politilovens Rev 01

307 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Ansvarsforhold ved bruk av skarp hund Utfører militære hundeførere selvstendig oppdrag og ikke er direkte underlagt foresattes kommando, må de selv vurdere om hunden kan benyttes som maktmiddel. Er han under ledsagelse eller under kommando av foresatt og/eller at overordnet personell er til stede, tas avgjørelsen av den foresatte. Ansvaret for bruk av hunden hviler da på den som har gitt ordren om bruk av hunden Merking av militær tjenestehund under trening og øvelser Shunder/ Militære tjenestehunder i HV Under brukshundøvelser hvor hund er frittløpende utendørs, f eks rundering, lavinesøk, feltsøk, etc, skal hunden alltid være merket med godkjent merketrekant med tekst: «Forsvaret». Under trening i andre brukshunddisipliner og under øvelser samt skarpe oppdrag, skal bruk av merketrekant vurderes i hvert enkelt tilfelle av ansvarshavende. Godkjent merketrekant kan rekvireres fra Forsvarets hundeskole Bruk av søkshund eksplosiver Det skilles mellom 2 typer trussel: spesifikk bombetrussel uspesifikk bombetrussel Spesifikk bombetrussel Det foreligger detaljerte opplysninger om bomben; plassering, tid for detonasjon, avsettingsmekanisme, utseende, etc. På ordre fra åstedsleder iverksetter hundeføreren søk og klarering mot objektet. Uspesifikk bombetrussel Det foreligger ikke detaljerte opplysninger om bomben, men en har mistanke om at en bombe kan være plassert på et angitt sted. På ordre fra åstedsleder iverksetter hundeføreren søk (av aktuelt objekt/område/akse i henhold til gjeldende taktiske og tekniske prosedyrer) Ved bruk av søkshund eksplosiver skiller vi mellom 2 typer søk: søk ved trussel søk ved klarering Søk ved trussel hundefører (1er) skal ved hjelp av hund påvise eventuelle bomber i hjelpemann (2er) skal gå bak hundefører, og hans oppgave er systematisk å merke klarert vei, samt merke tilbaketrekkingsrute fra påvist eksplosiv til EOD/IEDDpersonellets kontrollpunkt, 2er skal ha godkjent EOD/IEDD utdanning hjelm og verneutsyr for hundefører skal benyttes av både 1er og 2er EOD personell skal være tilstede. Søk ved klarering det eksisterer ingen indikasjoner på at noen bombe eksisterer, men objekter Rev Kap6

308 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. eventuelle områder ønskes klarert, f eks i forbindelse med VIPbesøk hundefører kan operere alene hjelm og splintvest skal benyttes ved markering overtar EOD personell og uskadeliggjør eksplosivene Søk etter skarpe miner Hundeekvipasjene skal være godkjent av FHSK og 2er skal være godkjent av Fagsjef INGENIØR. Søkene skal alltid gjennomføres med 2er. Under kontrollerte treningssøk med hund etter skarpe miner skal alltid gjeldende SOP følges. Forutsetning: For at hundeekvipasjene kan utføre oppdrag i skarpe minefelt skal trening i skarpe, kontrollerte minefelt jevnlig ha vært gjennomført. Operativ hundeekvipasje må trene på originale miner, med originalt sprengstoff, fra det aktuelle området Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding (blindgjengere) Søk etter bomblets, bombletsemballasje, samt eksplosivrydding (blindgjengere) med hundeekvipasje, kan kun iverksettes dersom hundeekvipasjen er trent og godkjent på sprengstoff og emballasje for den enkelte bomblets. For øvrig gjelder de samme sikkerhetsbestemmelser for bomblets som for skarpe miner Personlig sikkerhetsutrustning Hundefører og 2er som deltar i minesøk og eksplosivrydding skal ha følgende personlige verneutstyr tilgjengelig: enkeltmannspakke hjelm m/visir beskyttelsesdress 304 Rev 01

309 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 7 AKTIVITETER I KYSTMILJØ, VANN OG VASSDRAG 7.1 GENERELT Figur: 7.1 Kystjegere i aksjon Innledning Dette kapittel omhandler og regulerer all aktivitet i kystmiljø, vann og vassdrag Generelt om aktivitet i og på vann, sikkerhet og ledelse er beskrevet i del en av kapittelet. I del to er det beskrevet spesielle særhensyn til de ulike aktivitetene Alle som planlegger eller gjennomfører tjeneste i, på og ved vann skal sette seg inn i kapittelet Fagansvar For tjeneste i og på vann har Ingeniør fagansvar For bading er NIH/F fagansvarlig For nødpusteutstyr til pansret materiell har Ingeniør fagansvar Ledelse og ansvarsforhold Bestemmelser under kapittel 1 gjelder for denne typen aktiviteter Spesielle bestemmelser som gjelder for båt og ferge: Ved alle avdelinger der båter eller ferger nyttes skal det beordres en sjøsikkerhetsoffiser. Sjøsikkerhetsoffiseren beordres blant kvalifiserte offiserer. Med kvalifisert menes en offiser med utstrakt utdanning og erfaring innen fagtjenesten, minimum militært båtfører sertifikat klasse 2. Han skal godkjenne alle båt og ferge oppdrag som gjennomføres ved avdelingen. Han vurderer dette ut fra: materiellets type og tilstand Rev Kap7

310 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. personellets kompetanse, bekledning, sertifisering og utdanningsnivå værforhold, bølgeforhold, og vindforhold oppdragets kompleksitet og distanse Sjøsikkerhetsoffiser gir i hvert enkelt tilfelle føringer for hvordan sikkerhetstjenesten skal ordnes. Avhengig av øvelsens omfang kan offiseren velge om han/hun vil følge oppdraget om bord i sikringsbåt eller om offiseren vil beordre, eventuelt få tildelt sikkerhetssjef og sikkerhetskontrollør (jfr pkt 1.1.5) som fyller denne funksjonen. Sikkerhetssjef/sikkerhetsoffiser(er) beordres blant kvalifiserte offiserer. Med kvalifisert menes en offiser med militær båtførersertifikat minimum klasse 2. Som sikkerhetskontrollører kan også kvalifiserte sersjanter og korporaler beordres, med minimum militært båtførersertifikat klasse 1. Sikkerhetspersonellet er ansvarlig overfor sjøsikkerhetsoffiser at gjeldene Sikkerhetsbestemmelser blir overholdt og at forutsetninger for et godkjent båt oppdrag ikke endres. Sikkerhetsoffiser og sikkerhetskontrollør er bemyndiget til å stanse øvingen når dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Sjøsikkerhetsoffiser må snarest informeres om dette. Oppholdsstedet skal være der de best kan kontrollere øvingen. Normalt sett er dette om bord i sikringsbåt. Forhold det skal tas hensyn til er blant annet: vanndybde, strøm, vind, bølger, grunnforhold, lysforhold, vanntemperatur, annen trafikk, utdanningsnivå og sertifisering Sertifisering Definisjon: For all bruk av motoriserte båter og ferge skal personell sertifiseres. Alle sertifikater erverves ved godkjent kurs/søknad til fagansvarlig. KL 1: Enkel bruk av motorisert båt i forbindelse med transport eller arbeid i kjent eller skjermet vassdrag/farvann i lyse. Uten tyngre krav til Navigasjon KL 2: Påbygning til klasse 1, Båtfører kan føre båten selvstendig på havet, i bølger og i mørke/redusert sikt KL 2 Ferge: Kan virke som fergefører/motormann under ledelse av en fergekommandør og håndterer fremdriftssystemet etter ordre fra Fergekommandøren KL 3: Lede større båtoperasjoner, utdanning og føre ledelsesfartøy KL 3 Ferge: Lede større fergeoperasjoner og utdanning Tjeneste på og ved vann og vassdrag Definisjon: Tjeneste der det er umiddelbar fare for å falle i vannet. Påkrevd sikkerhetsutstyr: Godkjente flytemidler, alternativt kan tau være festet på kropp på en slik måte at det ikke faller av. Hjelpemann, som befinner seg i motsatt side av tauet, skal befinne seg på sikker grunn. 306 Rev 01

311 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Klimatiske forhold Alt vann i Norge defineres som kaldt vann, dvs forholdsregler må være tilpasset vanntemperaturen og ikke lufttemperaturen, ref pkt 5.10 i UD 21. Denne tommelfingerregelen kan brukes som utgangspunkt for beregning av tid i vann ved ulike temperatur. Regelen tar utgangspunkt i normal fysisk form og forteller om tiden det tar før man er ute av stand til å ta vare på seg selv. Regelen tar ikke høyde for lokale frostskader. Uansett bekledning: Tid: Isvann (05 grader) 5 min. Kaldt vann (510grader 15 min. Merk; evnen til å overleve i kaldt vann er svært individuell. Ved fysisk utmattelse vil evnen synke betraktelig. Regelen må derfor kun brukes som et utgangspunkt Definisjoner Redningsbåt: Bør være motordrevet, unntatt dersom forholdene tilsier at det er tilstrekkelig uten. Er båten motorisert skal båtføreren være sertifisert for bruk. Båten skal ha en kapasitet og stabilitet som gjør den egnet for å ta personell opp av vannet. Båten skal bemannes minimum av 1 båtfører og 12 hjelpemenn som er dyktige svømmere. Redningsbåten skal være utrustet med: kasteline eventuelt livbøye søkelys (eventuelt kraftig lommelykt) øsekar 2 padleårer, ikkemotorisert: 4 stk båtshake tau sanitetsutstyr tilpasset oppdraget samband til den/de som sikres og til land Kap7 Sikringsbåt Sikringsbåt skal være motordrevet og bemannes minimum av 1 erfaren båtfører og 12 hjelpemenn som er dyktige svømmere. Sikringsbåten skal ha minst samme egenskaper som båten(e) den er satt til å sikre, og må ikke lastes slik at funksjonen som sikringsbåt forringes. Båten må ha kapasitet til å ta personell opp av vannet. Sikringsbåten skal være utrustet med: kasteline med livbøye søkelys øsekar padleårer i reserve båtshake Rev

312 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. tau, minimum 20m sanitetsutstyr tilpasset oppdraget dregg/anker m/kjetting og tau ved operasjoner ved kysten/større vannspeil skal det være maritim VHF (tilgang til kanal 16 + arbeids kanaler) brannslukkingsapparat (gjelder båter der dette er en del av satsen) 5 nødraketter, rødt lys eventuelt signalpistol m 5 røde lys lanterner ved operasjoner på sjøen i mørke og nedsatt sikt bør sikringsbåt være utstyrt med radar og navigasjonssystem Flytemidler/Redningsutstyr Generelt Godkjente flytemidler er påkrevd ved arbeid i, på og ved vann. Definisjoner Godkjente flytemidler: Kategori 1 Velferdsbruk: Vanlige klær, rolige og stabile værforhold, skjermet farvann. Minimum Flytevest tilpasset egen vekt Kategori 2 Tjeneste ved/på vannet. Vanlig uniform minimum oppdrift på flytemiddel 150N Kategori 3 Offshore operasjoner. Kategori 4 Tyngre bekledning. (Stridsutrustning) NSEN 399 Lifejackets 275N Aquasafen er godkjent for inntil kategori 2. Aquasafen har en levetid på ca 10 år. Redningsutstyr Oppblåsbart flytemiddel må kontrolleres iht. krav for aktuell type av autorisert personell, Aquasafe skal kontrolleres årlig må kontrolleres av bruker før bruk. Dvs en visuell sjekk, avhengig av type vest kan den blåses opp med munnstykket og se etter lekkasjer. Korrekt pakking er viktig! skal være ytterste plagg, dvs ingen remmer, klesplagg eller lignende skal dekke. Overlevelsesdrakt se til at glidelåser og lukkemekanismer er inntakt flyteelementer er tilstede og inntakt må kontrolleres jevnlig av bruker Flytevest/redningsvest 308 Rev 01

313 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser kontroller at vesten er hel og at flyteelementer er tilstede og inntakt Test av flytemidler/redningsutstyr Bør gjennomføres av alle som disponerer slikt utstyr for å bli komfortable med utstyret. Med dette menes å bruke utstyret i det vannet/under de forhold det vil bli benyttet. Gjennomføring: avgrenset område ikke mulighet for avdrift ved strøm/vind påvirkning ved test av oppblåsbare flytemidler skal tau festes på kropp på en slik måte at dette ikke kan falle av redningsbåt skal være tilstede varmestue/telt skal være tilgjengelig sanitetsutstyr Støttelitteratur Sjøfartsdirektoratets temahefte 14 Temahefte "Mennesket og vannet". 7.2 SÆRBESTEMMELSER VED ULIKE AKTIVITETER Vading over vassdrag Vading med kjøretøy Vading med kjøretøy skal kun forekomme på etablerte vadesteder eller steder rekognosert av ingeniørdykkere. Flytemidler i henhold til Kategori 2 skal være tilgjengelig. Særbestemmelser for den enkelte kjøretøytype er beskrevet under det aktuelle kjøretøy i UD 21 og i teknisk håndbok Bestemmelser for vading med kjøretøy utstyrt med nødpusteutstyr er regulert som del av vognføreropplæringen for det aktuelle kjøretøy. Bestemmelser og krav fastsettes av fagmyndighet Manøver Vading med personell Underpunktene gjelder kun for personell til fots. Definisjon Fotfeste og balanse skal kunne opprettholdes ved passering av vann til fots med maks 1 meter dybde, dersom fotfeste og balanse ikke er tilstede skal bestemmelser for svømming nyttes Strømhastighet må tas med i vurderingen av fotfeste Rev Kap7

314 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Forberedelser Overgangsstedet skal rekognoseres med tanke på bredde, dybde, vannstandsvariasjon, strøm, bunnforhold, vanntemperatur. Rekognoseringen skal gjennomføres av øvingsleder/den som skal lede øvingen. Overgangsstedet skal prøves før øvelse iverksettes. Se også pkt Tjeneste på og ved vann og vassdrag. Ledelse og kontroll Øvingsleder skal ha kontroll/oversikt over overgangsstedet Øvingsleder skal kunne kommunisere med redningsbåt Utførelse/sikringstiltak Redningsbåt skal være tilgjengelig. Sikringstau skal strammes slik at det ikke kan trekkes ned i vannet når det belastes av den/de som sikres. Sikringstauet skal prøves og etterkontrolleres. Ledeline skal ikke fungere som sikringstau. Sikringstau skal spennes opp nedstrøms og sikres med flottører eller peler. Det skal ikke være flere i vannet enn det sikringspersonell og båt har kapasitet til å berge. Ved vading i mørke og nedsatt sikt skal de som vader markeres med vanntett lyskilde og utstyres med flytemidler iht. kategori 1. Sikringstau merkes med vanntett lyskilde. Lightstick er å betrakte som vanntett lyskilde. Vernemaske skal under ingen omstendighet benyttes ved vading Svømming over vassdrag Svømming med kjøretøy Svømming med kjøretøy skal kun forekomme på rekognoserte svømmeområder. Militær dykker skal være til stede og klar til å yte assistanse før, under og etter svømming med kjøretøy. Militær dykker skal dykkeledes av militær dykkeleder. Flytemidler i henhold til Kategori 2 skal være tilgjengelig. Særbestemmelser for den enkelte kjøretøy type er beskrevet under det aktuelle kjøretøy i UD 21 og i teknisk håndbok. Bestemmelser for svømming med kjøretøy utstyrt med nødpusteutstyr er regulert som del av vognføreropplæringen for det aktuelle kjøretøy. Bestemmelser og krav fastsettes av fagmyndighet Manøver. Svømming med personell Definisjon Passering av vassdrag når dybden overstiger 1 meter eller når personellet ikke har tilstrekkelig fotfeste og balanse. 310 Rev 01

315 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Forberedelser Overgangsstedet skal rekognoseres med tanke på bredde, dybde, vannstandsvariasjon, strøm, bunnforhold, vanntemperatur strøm øker vanskeligheten med sikringsarbeidet strømhastigheter over 0,5 m/s skal vurderes opp mot tilgjengelige sikringsressurser Rekognoseringen skal gjennomføres av øvingsleder/den som skal lede øvingen. Overgangsstedet skal prøves før øvelse iverksettes. Ledelse og kontroll Øvingsleder skal ha kontroll/oversikt over overgangsstedet Øvingsleder skal kunne kommunisere med redningsbåt Utførelse/sikringstiltak Redningsbåt ref skal være til stede Sikringstau skal strammes slik at det ikke kan trekkes ned i vannet når det belastes av den/de som sikres. Sikringstauet skal prøves og etterkontrolleres. Flytemidler iht. kategori 1 skal benyttes. Ledeline skal ikke fungere som sikringstau. Sikringstau skal spennes opp nedstrøms og sikres med flottører eller peler. Det skal ikke være flere i vannet enn at øvingsleder har kontroll og ikke flere enn det sikringspersonell/båt har kapasitet til å berge. Ved svømming i mørke og nedsatt sikt skal de som svømmer markeres med vanntett lyskilde. Militær dykker skal være til stede og klar til å yte assistanse før, under og etter svømming med personell. Militær dykkeleder skal lede dykkingen. Sikringstau merkes med vanntett lyskilde. Lightstick er å betrakte som vanntett lyskilde. Ved svømming skal ingen gjenstander eller utrustning utover flytemidler være festet til kroppen. Kap7 Vernemaske skal under ingen omstendighet benyttes ved svømming Bading Alminnelig Friluftsbading ved militære avdelinger og institusjoner kan foregå enten som fri bading eller som avdelingsbading. Fri bading er enkeltvis bading i fritiden på personellets eget initiativ og ansvar. Avdelingsbading er bading under kontroll av en ansvarshavende befal. All bading i tjenestetiden skal foregå som avdelingsbading i samsvar med bestemmelsene i pkt Fri bading skal følge vanlige forsiktighetsregler og de bestemmelser som måtte være fastlagt for de enkelte badeplasser. På badeplasser innen leirområdet skal følgende redningsmateriell alltid være til stede: livbøye(r) m/15 m line/tau båtshake. Rev

316 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. I leirområdet hvor det er større badeplasser (tjern, sjø o lign.) med dypt vann skal det være en båt eller solid flåte. Båten/flåten skal være så stor at den godt bærer og gir plass for to personer og så stabil at person som trenger hjelp eller er forulykket, kan trekkes inn uten at den kantrer. Videre må båten/flåten være så stor at opplivningsforsøk kan gjennomføres om bord. På badeplasser utenfor leirområdet (bading som arrangeres i forbindelse med marsjer eller feltmessige øvinger) skal redningsbelte og tau være i beredskap. Lokal Koordinerende Myndighet (LKM)/ Plassmajor kan forby bading på bestemte steder innen leiren og i dennes umiddelbare nærhet Ledelse og kontroll Avdelingsbading for militært personell skal alltid foregå under full kontroll og under kommando av en befal (offiser eller sersjant). Den eldste tilstedeværende befal ved avdelingen skal ha kommandoen og er ansvarlig for at nedennevnte sikkerhetsforanstaltninger blir gjennomført: bading tillates bare på et begrenset, oversiktlig område (f eks en liten bukt). Ordinært bør badeplassen være godkjent på forhånd av Lokal Koordinerende Myndighet (LKM)/ Plassmajor eller avdelingssjef. Avdelingsbading tillates ikke når temperaturen i vannet er under 15 grader C. Bading på dypt vann bør ikke foregå før 1 time etter regulære måltider eller store anstrengelser (utmarsj, utholdenhetsprøver o lign.) eller hvis avdelingen har gått lenge uten mat skal badingen foregå på ukjent badeplass, må den som har kommandoen, undersøke bunn og strømforhold før bading finner sted avdelingsbading tillates ikke på steder med synkebunn eller hvor strømmen er sterkere enn 1,5 m/sek de som ikke er svømmedyktige, anvises et bestemt område på grunt vann, og en god svømmer settes til å passe på. Befal skal være til stede før badingen settes mannskapene sammen to og to som gjensidig skal passe på hverandre. De skal instrueres om å holde seg i nærheten av hverandre Tilstøter det den ene noe, skal den andre søke å redde sin kamerat, samtidig som han påkaller hjelp det tas ut minst 2 gode svømmere som fra hver sin ende av badeplassen skal holde tilsyn med de badende og hjelpe til dersom noe skulle komme på. Svømmere skal være i badeantrekk det skal ikke være over 40 badende pr befal når det er båt (flåte) til stede (se pkt , 2. avsnitt), skal den bemannes med minst 1 god svømmer og 1 roer, og plasseres på utsiden av de badende båten skal være utstyrt med livbøye m/15 m line ingen tillates å svømme lenger ut enn til båten. Når det ikke er båt til stede, fastsettes en bestemt største avstand fra stranden badingens varighet avhenger av vær og temperaturforhold. Som regel skal ingen være i vannet mer enn en halv time 312 Rev 01

317 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 7.2 Badevakters plassering ved bading ved sjø Stuping må ikke forekomme uten at det på forhånd er brakt på det rene at bunnforholdene (dybde) er sådanne at dette kan foregå uten risiko. stuping fra større høyde enn en 1 meter må ikke foretas. det kan dispenseres fra disse bestemmelser når spesielle forhold tilsier det, slik som trening for konkurransesvømmere, instruksjon o l. For stuping i badebasseng, se pkt ref Krav til bassenget Ferge inkl alternativ bruk av pontonger Definisjoner Flytende konstruksjon som kan benyttes til å frakte materiell og kjøretøy over elver, innsjøer og hav. UNIFLOTE Ferge 2000 Bukserbåt defineres som båt, så lenge den ikke er koblet på ferga og underlagt fergekommandøren. Faremomenter Ved bygging og drift av ferge er det ulike faremomenter det må tas høyde for: klemskader kulderelaterte skader søl av smøremidler/drivstoff farer i forbindelse med bruk av kran Rev Kap7

318 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser drukning Ledelse og kontroll Fergekommandør leder byggingen og har det sikkerhetsmessige ansvaret. Fergekommandør har kommando om bord og er ansvarlig for navigering, manøvrering og sikkerhet. Støttet avdeling skal før de går om bord på fergen informeres om: fergens egenskaper ansvars og kommandoforhold om bord sikkerhetsmateriellet og bruken av dette inkl flytemidler plassering og opptreden handling ved brann og mann over bord Sertifisering og krav til personell For å kunne virke som fergemannskap skal man ha sertifikat kl 1. Fergefører/motormann skal inneha kl 2F. Fergekommandør skal ha kl. 2F, bør ha kl 3F. Utførelse/sikringstiltak Ved bygging av ferge benyttes ofte kran. Kranfører skal være sertifisert for den kranen han opererer. Kranførerens hjelpemenn skal ha god kjennskap til materiellet som skal benyttes under løft. Kranføreren har ansvaret for sikkerheten i forbindelse med kraningen og skal instruere personell om opptreden på byggeplassen. Ved bygging av ferge skal følgende sikkerhetsmateriell nyttes: hjelm arbeidshansker godkjente flytemidler vernesko Under av og påkjøring skal kun fører være om bord i kjøretøyet og kjøretøyet skal dirigeres av personell som står under fergekommandørens kommando, 4 6 hjulstrekk skal være innkoplet. Førerhyttens dører skal være ulåste og vinduene nedrullet. På beltekjøretøyer med luker skal vognførers luke være låst i åpen stilling. Fører skal ikke benytte setebeltet under påkjøring og heller ikke ha flytevesten påkledd. Denne skal være lett tilgjengelig. Kjøretøy skal plasseres slik at fergen ligger mest mulig horisontalt i vannet og har god stabilitet. Kjøretøy stroppes etter fergens eget reglement, håndbrekket skal settes på/bremsene låses og kjøretøyet settes i førstegear (lav). Alt materiell skal festes til fergen, avdelingsvåpen og stridsviktig materiell skal i tillegg sikres med tilstrekkelig oppdriftsmidler. Ved drift av ferge skal alt personell om bord nytte godkjent flytemidler. Personell om bord skal primært oppholde seg oppå eller utenfor kjøretøy, hvis personell pga praktiske hensyn må sitte inne i kjøretøy skal sikkerhetsbelter være løsnet, presenning opprullet og vinduer rullet ned. 314 Rev 01

319 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Sikringsbåt skal være tilstede så lenge fergen er på vannet. Sikringsbåten kan også fungere som arbeidsbåt, så lenge dette ikke forringer funksjon som sikringsbåt. Fergens lanterner skal være tent i mørke og nedsatt sikt, unntak kan gjøres under taktisk forflyttning og dersom sjøsikkerhetsoffiser vurderer dette som sikkerhetsmessig forsvarlig. Fergen skal utrustes med følgende sikkerhetsmateriell: kasteline med livbøye søkelys (kan være handholdt) ekstra tauverk 4 anker med kjetting og tau båtshake 12kg's brannslukkingsapparat sanitetsutstyr tilpasset oppdraget 5 nødraketter, rødt lys eventuelt signalpistol m 5 røde lys under operasjoner ved kysten/større vannspeil skal fergen utstyres med maritim VHF, med tilgang til kanal 16 og arbeidskanaler lanterner reservedeler og verktøy iht sats Mannskaper skal ha følgende på kropp: 2 Lightsticks fløyte godkjente flytemidler Uniflote pongtonger Uniflote pongtonger er et allsidig byggesystem og nyttes i hovedsak til 3 ulike bruksområder. Kap7 1. Som ferge med bukserbåter, vinsj eller påhengsmotorer som fremdriftsmiddel. 2. Som flytende bro ved å seriekoble pongtongene eller i samvirke med elementbromateriell. 3. Som ulike flytende arbeidsplattformer herunder f.eks. kaianlegg og dykkeplattform. Uniflote som ferge Uniflote ferge tåler relativt grov sjø, men hensyn til lasten og fremdriftssystemet er det begrenset mulighet for bruk av ferge under sterk vind og høye bølger. Ved bølgehøyder over 1m skal fergen ikke driftes. Fergen er utsatt for drift ved vind/strøm. Avdriften merkes spesielt når fergen ligger inntil land. Fergeleiet skal derfor så langt det er mulig legges på skjermet sted. Når Uniflote pongtonger fungerer som ferge skal sikkerhetsregler beskrevet i pkt følges. Ved bruk av vinsj som fremdriftsmiddel gjelder følgende sikkerhetstiltak i tillegg: To sikringsbåter bør benyttes, en på hver side av fergen, fordi ved et stramt Rev

320 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. ståltau vil ikke sikringsbåten klare å passere til den andre siden av fergen. Dersom situasjonen tilsier at det ikke er mulig å benytte to sikringsbåter, skal sikkerhetsansvarlig for aktiviteten vurdere denne situasjonen i risikoanalysen Dersom aktiviteten gjennomføres i et trafikkert område for sivile fritidsbåter, må ståltauet merkes når fergen ikke er i drift. Når fergen er i drift bør det være en rutine for å varsle innkommende sivile fritidsbåter. Eksempelvis med skilt på elvebredden, eller som en oppgave til sikringsbåten/e. Fergen skal ikke være i drift ved vannføring i elv over 2 m/s. I tillegg må det tas hensyn til drivende isblokker eller trestokker. Under slike forhold bør det utplasseres en vaktpost som står oppstrøms som og har mulighet for å varsle fergemannskapet. Uniflote som flytende bro Ved å seriekoble pongtonger eller i samvirke med elementbromateriell kan det etableres flytende bro. Slik etablering skal utføres av personell med erfaring og kompetanse i bruk av materiellet som ferge, minimum klasse 1. Omfang og vanskelighetsgrad av byggingen er førende for hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for aktiviteten. Det skal gjennomføres en grundig risikovurdering før arbeidet tar til. Det er spesielt viktig å forankre flytende broer tilstrekkelig i hele broens lengde for å hindre sideveis forflytning. Underpunktene beskrevet i og skal etterfølges. Sikringstiltak skal være adekvate og sett opp imot omfang og størrelse på operasjonen. Ved bygging av flytende bro benyttes ofte kra. Retningslinjer for bruk av kranen, hvilket sikkerhetsmateriell skal benyttes ved bygging og rutiner ved avog påkjøring er beskrevet i punkt Ved drift av flytende bro skal alt personell på broa nytte godkjent flytemidler. Sikringsbåt bør nyttes, men det er ikke ett krav. Bruk av sikringsbåt bestemmes av den enkelte broslagning gjennom en grundig risikovurdering. Sikringsbåten kan også fungere som arbeidsbåt, så lenge dette ikke forringer funksjon som sikringsbåt. Flytende bro skal utrustes med følgende sikkerhetsmateriell: kasteline med livbøye søkelys (kan være håndholdt) ekstra tauverk sanitetsutstyr tilpasset oppdraget Mannskaper som oppholder seg på broa skal ha følgende på kropp: 2 Lightsticks fløyte godkjente flytemidler Uniflote som flytende arbeidsplattform Pongtongene kan settes sammen i ulike konfigurasjoner og fungere som arbeidsplattform. Dette kan være som f.eks. fergekai, heiseplattform og generell plattform for dykking. Når pongtongene nyttes til denne typen formål skal 316 Rev 01

321 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser sikringstiltakene listet under «Uniflote som flytende bro» følges. Ferge 2000 Ferge 2000 er byggesett av pongtonger og leguan bro. Fremdriftssystemet er motorpongtonger. Fergen transporteres på land ved hjelp av spesialkjøretøyer, og settes sammen på vannet ved hjelp spesialkjøretøyer og soldater. Fergen skal primært brukes under stabile og rolige værforhold. Maks bølgehøyde er 1m, men forholdet mellom bølgehøyde/bølgelengde er viktigere enn bølgehøyden isolert. Fergens kapasitet må derfor vurderes ut fra forholdene. Vær obs på kjølvannsbølger fra andre fartøy. Spesialkjøretøy til F2000, deles inn i kranbil, krokbil (spesialflak underpunkt krokbil). Henvisning HUP 111. Krav til førerkort klasse C og sivilt G8 sertifikat til kran. Henvisning "Bruk av anleggsutstyr", forskrift for kranbil. Ved launching av pontonger skal det ikke oppholde seg personell i pongtongens fallretning. Spesiell klemfare under montering/demontering. Ferge 2000 tatt i bruk for troppe og konseptuelle prøver, endringer og tillegg til dette punktet vil komme Båt Definisjoner Skjermet/lukket farvann: Innsjøer og små elver. Kystfarvann/større vannspeil: Store innsjøer, fjorder, kystnære områder, samt store elver. Båtoperasjoner: Alle former for militær bruk av båt i Hæren. Sivile båter: Alle former for ikkemilitære båter, kanoer og kajakker. Faremomenter Ved bruk av båt er det ulike faremomenter det må tas høyde for: klemskader kulderelaterte skader søl av smøremidler/drivstoff høyenergiskader drukning Merk at effektiv kulde kombinert med fuktige omgivelser øker faren for kulderelaterte skader betraktelig. Ledelse og kontroll Båtfører har kommandoen og ansvaret om bord. Rev Kap7

322 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Støttet personell skal før de går om bord i båten informeres om: ansvars og kommandoforhold om bord båtens egenskaper sikkerhetsmateriell og bruk av dette plassering av pakninger og personell opptreden i båten ved: brann mann over bord kantring inntak av vann motorhavari Sertifisering og krav til personell Båtfører må ha sertifisering for de forhold han skal føre båten under. Han må også ha utsjekk på den båt typen han skal føre. I avdelinger der det er båtlag, skal båtlagfører minimum ha klasse 2. Kun motoriserte båter krever sertifisering. Krav til båter Båter som benyttes skal være minimum CE godkjent, og egnet for den bruken de utsettes for. Utførelse/sikringstiltak Alt personell om bord skal bruke flytemidler. Personell som oppholder seg i båt, bør ha klær som sikrer mot nedkjøling ved ulykker. Alt utstyr skal festes til båten, avdelingsvåpen og stridsviktig materiell skal i tillegg sikres med tilstrekkelig flytemidler. Sikringsbåt skal alltid være tilstede, men sikringsbåt kan operere selvstendig i kjent farvann, lyse og bølgehøyde under 1 meter. Dersom avstanden til land kan bli større enn 100 m skal det være tilgjengelig båt på samme vannspeil/farvann. Lanterner skal være tent i mørke og nedsatt sikt, unntak kan gjøres under taktisk forflyttning og dersom sjøsikkerhetsoffiser vurderer dette som sikkerhetsmessig forsvarlig. Opererer flere båter sammen skal internt samband være tilgjengelig mellom båtene. Båt skal utrustes med følgende sikkerhetsmateriell: kasteline med livbøye søkelys (kan være handholdt) ekstra tauverk dregg/anker med kjetting og tau båtshake padleårer brannslukkingsapparat (gjelder båter der dette er en del av satsen) 318 Rev 01

323 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. sanitetsutstyr tilpasset oppdraget 5 nødraketter, rødt lys eventuelt signalpistol m 5 røde lys lanterner reservedeler og verktøy iht sats Båtfører skal ha følgende på kropp: 2 Lightsticks Fløyte godkjente flytemidler Hund (dyr) i båt Henviser til pkt 6.1 BRUK AV MILITÆR TJENESTEHUND Bruk av sivil båt Velferdsbruk: Enkelt personer som bruker båt frivillig og på eget ansvar: sivile regler nyttes den som låner ut materiell skal sørge for at nødvendig sikkerhets materiell er tilstede, og at låneren er kjent med bruken av dette Organisert militær bruk: Avdelinger eller grupper som benytter sivile båter i forbindelse med kurs, turer og lignende. Sivile regler nyttes, med følgende unntak: det skal utpekes en øvingsleder. Øvingsleder er ansvarlig for at alle benytter godkjent flytemiddel. Øvingslederen skal vurdere værforhold, bølgeforhold, og vindforhold og skal avbryte dersom han finner det uforsvarlig å fortsette. øvingsleder skal informere om opptreden i båt generelt og ved ulykker. Øvingsleder skal ha en plan for varsling Sjøforsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering av trykkammer Se SUP 12 C SjøForsvarets reglement for dykking, overflatesvømming og operering av trykkammer Bruprosjektering og bruslagning Generelt Alle planlagte bruslagninger i militær regi, foruten bruk av kampstøtte bruer (Leguan), skal rapporteres til og koordineres med fagseksjonen ved Hærens Våpenskole. Dette for at Forsvaret skal kunne drive forsvarlig og riktig bruk av brumateriellet i Forsvaret. Enhver brukonstruksjon etablert i Forsvarets regi, foruten kampstøtte bruer, skal ha et dokumentert eierskap, livsløp og avklart ansvar for oppfølging av brua. Brukonstruksjoner som er prosjektert for kun militær bruk, skal overvåkes av en bruvakt under hele sin levetid, eller frem til brua blir klassifisert og skiltet for allmenn ferdsel. Bruvakten skal sørge for at det er kun militær trafikk som benytter brua, og drive kontinuerlig vedlikehold og oppfølging. Rev Kap7

324 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Alle bruer, også kampstøttebruer Leguan, som etableres for å støtte allmenn ferdsel (sivil trafikk), skal være godkjent av Vegdirektoratet. Bruklassetabeller som er beskrevet i UD 926 er ikke gyldig fra og med Definisjoner Bruprosjektering Omhandler helheten av planleggings og forberedelsesfasen som er påkrevd å gjennomføre i forkant av en bruslagning. Bruslagning Den fysiske etableringen av en konstruksjon som skal benyttes av personell og/eller kjøretøy til å passere et gap. Elementbru Brua består av modulbaserte elementer som kan monteres og demonteres flere ganger. I tillegg har elementene har flere anvendelsesområder i brusystemet. Baileybrusystem er Forsvarets nåværende elementbrumateriell. Improviserte bruer Bru som består av tilgjengelige byggematerialer hvor disse materialene sin karakteristiske fasthet er klassifisert av faglig militært personell. Dette er aktuelt i områder hvor Eurokoder, nasjonale standarder og forskrifter er manglende med tanke på materialenes fasthet. Kampstøtte bru Fungerer som direkte mobilitetsstøtte for kampavdelingene ved at bruslagningen gjennomføres hurtig. Spennet for disse bruene er relativt korte (under 30 meter). Generell støtte bru Fungerer som mobilitetsfremmende tiltak ved patruljeakser og som erstatning for kampstøtte bruer ved behov for høyere antall lastvekslinger. Dette er bruer som primært har et spenn på under 40 meter, og som håndtere langt flere lastvekslinger enn kampstøtte bruer. Det kan være mulighet for å bygge brua over flere spenn ved enkelte brusystemer. Logistikk støtte bru Fungerer som mobilitetsfremmende tiltak ved forsyningsakser og akser hvor det aller tyngste materiellet ferdes (MLC høyere enn 80). Dette er bruer som har et spenn på over 40 meter, og som har tilstrekkelig kapasitet til å støtte samtlige kjøretøy i teateret Kompetansenivå Bruingeniør 1Lett Godkjent personell innen anleggs og byggeledelse ved bruk av elementbrumateriell, og er godkjent for å gjennomføre fellesfaglige brukurs og militære bruslagninger. Bruingeniør 1Tung Godkjent personell innen prosjektering av elementbruer, og er godkjent for å gjennomføre bruprosjekteringen av militære bruslagninger. 320 Rev 01

325 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Bruingeniør 1Instruktør Godkjent personell innen bruprosjektering og bruslagning ved bruk av elementbrumateriell. Personellet er kompetent til å avholde kurs for kompetansenivået Bruingeniør 1Lett. Oppdrags og situasjonsanalysen for bruprosjektering i Hæren Figur: 7.3 Oppdrags og situasjonsanalysen gir bruprosjekteringsmetodene som skal benyttes sett i forhold til oppdraget og situasjonen man er i. Per i dag benyttes kun analytisk vurdering siden det ikke foreligger tilstrekkelig med empiri til å utarbeide den grafiske vurderingen. Hver prosjekteringsmetode sier noe om hvilke kontroller som må gjennomføres i prosjekteringen. Eksempelvis vil en prosjektering for kun militær bruk gjennomføres Kap7 hurtigere enn en prosjektering for både militær og sivil bruk. Grunnlagsmateriale før prosjektering Alle bruer som militært skal prosjekteres, skal ha følgende grunnlagsmateriale tilgjengelig før en eventuell prosjektering kan iverksettes: ordre eller varslingsordre om utførelse av bruslagning (fra bataljon/brigade/høyere) oversiktskart med kartreferanse detaljkart og/eller skisse over bruslagningsområdet, med målsetting ønsket MLC for både hjul og beltekjøretøy hvilken funksjon brua skal ha, herunder Combat support / General support / Logistic support maksimal levetid eier av brua med tanke på oppfølging og vedlikehold gjennom hele levetiden Rev

326 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Roller og ansvar De beskrevne rollene og ansvarsområdene skal oppfylles ved hver bruslagning, foruten kampstøtte bruer, hvor brukonstruksjonen skal benyttes som en overgang: Prosjekterende: skal inneha kompetansen Bruingeniør 1Tung utarbeider prosjekteringsdokumentasjonen for bruslagningen, som kontrolleres og dokumenteres ved Hærens Våpenskole er ansvarlig for at brukonstruksjonens bæreevne og bruk er som forespeilet av dokumentasjonen Byggeleder: skal inneha kompetansen Bruingeniør 1Lett planlegger og organiserer bruslagningen ut i fra prosjekteringsdokumentasjonen leder og ansvarlig for anlegget er ansvarlig for at brua er riktig montert, og at detaljer fra prosjekteringsdokumentasjonen blir fulgt under monteringen gjennomfører risikovurdering og ansvarlig for oppfølgingen av denne gjennom hele bruslagningen Materiellsjef: bør inneha kompetansen Bruingeniør 1Lett planlegger og organiserer materiellkontrollen og materiellflyten ut i fra byggeleders plan er ansvarlig for at materiellets status samsvarer med det som er beskrevet i prosjekteringsdokumentasjonen Sikkerhetsbefal: rollen kan overholdes av byggeleder ved mindre anlegg. Ved større anlegg bør sikkerhetsbefal utnevnes. skal til enhver tid ha fokus på sikkerheten ved anlegget ved å følge opp risikovurderingen, og oppdatere denne og anlegget ved endringer Maskinførere: skal inneha maskinfører/kranførerbevis for den maskinen som benyttes skal kun bruke kjøretøy og løfteutstyr som er sertifisert og godkjent er ansvarlig for at maskinen opereres forsvarlig på anleggsområdet Verneutstyr Personell tilknyttet byggeplass skal ha følgende sikkerhetsutstyr: hjelm 322 Rev 01

327 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. vernesko (sko med ståltupp og CEmerking) hansker fallsikringsutstyr ved arbeid i høyden Overgang over islagte elver og sjøer Passering av islagte vann for personell til fots eller med lette terrengkjøretøy med og uten slede Fagtjenesten rundt ferdsel på is er delt opp i flere typer militær bruk. UD 21 omhandler kun sikker ferdsel til fots og på lette terrengkjøretøy på flytende isdekker. For annen militær bruk av flytende isdekker henvises det til ny Håndbok for Militær isklassifisering i Hæren som er det nødvendige grunnlaget for å utøve planlegging, rekognosering og bruk av flytende isdekker som bærende dekke ved militær bruk. De prosedyrer og regler som er beskrevet i UD 21 er gjeldende for militære styrker som rekognoserer is og tilrettelegger isdekker for militær bruk. Norske styrker skal ikke planlegge, rekognosere eller tilrettelegge for sivil bruk av is. I enkelte scenarier vil det være nødvendig å støtte ved bistandsanmodninger. Det må da presiseres tydelig av utførende at det foreligger en sannsynlighet for uriktig klassifisering. Under opplæring av befal som skal kunne planlegge, rekognosere og bruke isen benyttes ny Håndbok for Militær isklassifisering i Hæren som primær pensumlitteratur. Alminnelig Bestemmelsene gjelder kun ferskvann, ikke havis eller blandet fersk/saltvann (brakkvann). Overgang over islagte vann forbindes med risiko, primært fordi gjennomgang av is byr på farlige forhold for personell, og sekundært fordi isens bæreevne er vanskelig å forutse. Avdelingssjef eller det befal bemyndiget kommando skal nøye vurdere hvilke forhold som råder og beslutte/ anbefale overgang av islagte vann. For å nytte metodene beskrevet i kapittel 4 og 5 kreves det at den utøvende/ansvarlige har gjennomført og bestått «kurs militær isklassifisering». Kap7 Is på strømmende vann er mest krevende å klassifisere som et bærende dekke. Disse reglene er ikke spesifisert for å kunne avdekke sikre parametere for smale elver med høye strømningshastigheter. For kryssing av smale elver med store og varierende strømningsforhold over 1 m/s vil kunnskap, erfaring og riktige vurderinger spille så stor rolle at sikkerheten om isens bæring ikke lar seg definere. Ved dybde og strømningsmåling vil risikoen ved gjennomgang eller vassing kunne vurderes. Rekognosering, vurdering og måling av isen Ved rekognosering av is skal minst 2 personer arbeide sammen. Den ene skal oppholde seg på land eller sikker is og sikre den andre som foretar målinger. Materiell som behøves for rekognosering av is for denne type ferdsel: Isbor alternativt øks eller isbile. Drivmekanisme er vilkårlig, men håndholdt og minimum 50 millimeter diameter er et krav. Det anbefales større diameter for lettere å inspisere borhullets vegger iht. pkt Måling av isens tykkelse og kvalitet, ISvurdering Rev

328 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Sikringstau,minimum 25m langt, minimum 10mm i diameter skal nyttes. Snøspade/ skuffe, for å måke vekk snø før boring, og for å tette borhullet etter målingen. Metermål, for å måle størrelser med mm og cm nøyaktighet. Hodelykt/Lommelykt, for å lyse ned i borhullet og fastsette isens kvalitet. Vinkelpinne, lages evnt. på stedet, se figur 7.4. Ispigger, alternativt skistaver Tauet festes sikkert rundt kroppen, under armene på den som skal foreta målinger på umålt is. Den andre enden av tauet sikres av den andre soldaten som står på land eller på sikker is. Ved måling av is på strømmende vann skal tauet holdes stramt. Personen på umålt is skal ikke bære pakning, utrustning, hjelm eller våpen, men kun nødvendig vinterkledning og rekognoseringsmateriell. Isen skal rekognoseres i hele traseens lengde, og gjennomføres med 2 forskjellige betraktninger TERRENG og IS. Terrengvurdering (vurdering av lende, snøen og isens overflate) TERRENGvurderingen skal alltid legges til grunn for valg av rute og sted for måling av isen. Utslag på TERRENGvurderingen og andre risikomomenter langs marsjruten bør resultere i nytt rutevalg. Forholdene beskrevet 29 er risikomomenter hvis fenomenet oppstår innenfor 25m fra traseen. 1. Vurdering av værhistorikk og grundig kartstudie er et suksesskriterium for trygg militær ferdsel. Årets værhistorikk er essensielt, tidligere års værhistorikk gir kun en pekepinn om hvilke forhold som kan forventes. M711 (1:50 000) kart er normalt tilstrekkelig for topografi og mobilitetsvurderinger. Faktorer som høyde over havet, vannskillet, regulerte vann, utbredning av våtmark og vannspeil utløser grunnlag for vurderinger som gjøres under rekognosering. For strømmende vann bør orto, satellitt eller flyfoto benyttes for å avdekke grunner, steiner, innsnevringer og partier med stille vannoverflate. For eksempel vil fotografier av vannet ved tynn is eller uten is kunne tilkjennegi hvor på vannspeilet vannet har hastighet og strømninger. 2. Temperaturen som omslutter isen påvirker direkte isdekkets bæreevne. Hvis isens overflate har en temperatur mellom 5ºC og 20ºC er dette det mest gunstige for ferdsel til fots og med lette terrengkjøretøy. Over og under dette temperatursjiktet svekkes isens bæreevne (se figur 7.6). 3. Ujevn snødybde eller småflekker uten snø kommer av vind eller at vannet på stedet har en annen sirkulasjon eller strømning enn det omliggende vannet. Ofte er isen tynnere på disse stedene. 4. Is som ikke er dekket av snø vil kunne få solskader, dvs at isen forandrer struktur av sollys. Dette vil kunne gi en istype som kalles nålis1 Dette kan også oppstå etter perioder med overvann og mildvær. 1) Nålis er is avlange luftbobler og vann som står vertikalt i isen og som kommer av solvarme. 324 Rev 01

329 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 5. Ved utløp av bekker og andre vassdrag vil strømningsforholdene i vannet ha en annen karakter. Strømningsforholdene vil også påvirkes av nedbør, smelting og lignende som også kommer fra tilsigende bekker og vassdrag. På disse stedene vil også isen ofte ha mange forskjellige lag og eventuelt overvann Ved innsnevringer, nes, grunner og yttersvinger i elver er det ofte høyere strømningshastighet på vannet under isen. Dette medfører tynnere is som kan ha mindre oppdrift enn isens vekt (se figur 7.4). Det forekommer også hulrom mellom vannspeil og is. 7. Overgang av regulerte vann, andre vassdrag med varierende vannstand og strømningshastighet innebærer økt risiko for uheldige fenomener. Dersom dette gjennomføres fordres bevissthet om de rådende forhold. 8. Overvann vil øke smelteeffekten på isen fordi det flytende vannet har høyere temperatur enn isen den omslutter. Isen vil derfor også øke temperatur, som igjen svekker isens bæreevne. Overvann kan ligge isolert under et snødekke i mange døgn med streng kulde uten å fryse, dvs at isen ikke opplever kulde hvis overvannet ikke fryser. Strømmende overvann øker smelteeffekten drastisk. 9. Sprekker, råk og ujevnheter i isens overflate tyder på forhold som ikke er til fordel for isens bæreevne. Våte sprekker må unngås. Kap7 Figur: 7.4 Fribord 2) Overvann er vann som ligger oppå isens overflate, ofte kommer dette av at snølast presser isen ned. Rev

330 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Måling av isens tykkelse og kvalitet (is vurdering) Det skal normalt bores 1 målehull for hver 25. meter langs hele traseen. For vassdrag og elver med strømninshastighet skal det normalt bores et målehull for hver 10. meter langs traseen. Lengste avstand fra land er 10m fra første og siste borhull. Borhullene plasseres 12 meter til siden for ønsket/merket trasevalg, alltid nedstrøms for traseen. Et borhull bør ikke plasseres nærmere enn 2m fra et tidligere borhull. På de store vannspeilene (sjøene) hvor det ikke foreligger spesielle strømningsforhold, vil det være hensiktsmessig å øke avstanden mellom borhullene til hver 50. meter. Dersom isen er 50% tykkere enn minimumstykkelsen gitt i Klassifiseringstabell, ansees isen på det aktuelle vannet som trygg. Det er tilstrekkelig med to målehull for å verifisere dette. Da er TERRENGvurderingen som grunnlag nok for sikker ferdsel. ISvurdering må startes på nytt der hvor forholdene skifter. Dersom isen i første borrehull er 100% mer enn minimumskravet gitt i Klassifiseringstabell, kan tilsvarende vann i samme terreng 3 ansees som trygge. Da er det tilstrekkelig med TERRENGvurderingen som grunnlag. Det bør utføres stikkontroller og ISvurdering må startes på nytt der hvor forholdene skifter. For vassdrag og elver med strømningshastighet kan det, dersom ortofoto er benyttet under kartstudie for å avdekke de stille vannspeilene, utføres følgende forenkling; Dersom isen er 200% tykkere enn minimumstykkelsen gitt i Klassifiseringstabell, ansees isen på det aktuelle vannet som trygg. Det er tilstrekkelig med to målehull for å verifisere dette. Da er det tilstrekkelig å ferdes med TERRENGvurderingen som grunnlag, men det må kontrollmåles ved de punkter avdekket under kartstudiet. ISvurdering må startes på nytt der hvor forholdene skifter. 3) Med tilsvarende vann i samme terreng menes stillestående vann med tilsvarende høyde over havet, terreng, snødybde og klima. 326 Rev 01

331 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figur: 7.5 Til høyre vises en vinkelpinne laget av bjørk. Legg merke til at snittet på vinkelen er spikket 90 på stavens hovedretning, dette for å lettere kunne stikke spissen sideveis inn mellom forskjellige lag av is. Pinnen er lett å lage i felt. Til venstre vises en prototype ispirk i stål, denne har festet et målebånd direkte til staven. Dette illustrerer i denne sammenhengen vinkelpinnens funksjon og hensikt. En tredje mulighet er å slå en spiker gjennom en lekt. Dette er et godt verktøy for å tolke isens kvalitet og porøsitet med litt trening. Kap Ved boring og inspisering av borhull, skal følgende gjennomføres og utredes: 1. Måk vekk snø (60x60cm) ned til isen 12 meter nedstrøms for ønsket trasevalg. 2. Mål evnt. snødybde, fra øverste del av fast dekke og opp. 3. Mål evnt. overvann, fra øverste del av fast dekke og opp. 4. Bor et hull loddrett i isen. Det er viktig at den som borer lager seg en mening om hvor hard isen er ut i fra hvor stor motstand boret har. Dette vil med erfaring gi en god pekepinn på hvilke lag av is som finnes. 5. Mål istykkelsen med vinkelpinnen (se figur 7.5). Det måles fra underkanten på isen til øverste del av fast dekke. 6. Kontroller at vannet dekker minst 90% av istykkelsen. Dvs at det er mindre enn 10% fribord målt fra øverste del av fast dekke (se figur 7.4) og at isen har oppdrift. Rev

332 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Fjern sørpe fra borhullet, og lys med hodelykt/lommelykt ned i hullet for å visuelt bedømme isens karakter (se pkt ). 8. Bruk vinkelpinnen til å pirke i borhullets vegger for å avdekke eventuelle mellomrom mellom isens forskjellige lag. For nærmere inspeksjon benyttes armen og fingrene for å tolke borhullets forskjellige islag ut ifra isens hardhet og porøsitet. 9. Borhullene tettes umiddelbart etter måling med våt pakket sørpe (ikke tørr /hvit snø). Det er viktig at hullet pakkes godt igjen i hele borhullets lengde, og at dette får muligheten til å fryse igjen, dvs ikke legg snø over borhullet. Isens faktiske bæredekke Isens tykkelse består som oftest av flere sjikt. Isens bæreevne bestemmes ikke av isens tykkelse alene, men av isdekkets oppbygning. Vi ser etter det vi kaller for bæredekke, det defineres som: Kun hovedsjiktet av sammenfrosne kombinasjoner av stålis og sørpe/skareis, kalles bæredekke. Dette er det nederste sjiktet av stålis og evnt. sammenfrosset sørpe/ skareis. Sørpe/skareis er ugjennomsiktig is, grå og kompakt. Denne består av frossen blanding av smeltevann, regn og snø. Denne teller 50% tykkelse. Må ikke forveksles med skareis som er hvit. Stålis er homogen og gjennomsiktig is. Den kan få et gråblått skjær ved veldig lave temperaturer (<20ºC). Denne finnes nederst i borhullet. Tilfrysning av dette sjiktet skjer nederst i istykkelsen og er alltid en del av bæredekket. Stålis teller 100% tykkelse. Ofte finner man en mellomting mellom disse 2 typene is. Stålis med mange luftbobler og/eller fremmedlegemer, som for eksempel barnåler, løv, sandkorn og lignende. Ved tvilstilfeller og nålis 4 skal isen vurderes som sørpe/skareis selv om den er gjennomsiktig. Nålis oppstår som oftest i vårløsningen og oppstår pga varmegrader, spesielt direkte sollys vil forårsake dette. Figur: 7.6 Isens bæreevne 4) Nålis er is med luft og vannbobler som er avlange og som står vertikalt i isen. Dette opptrer i spalter mellom iskrystallene. 328 Rev 01

333 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Klassifiseringstabell Tabell tar høyde for gjennomsnittstemperaturen i løpet av den angitte tiden. Fenomen A B C D Temperatur mellom 20 og 0 C Kaldere Kaldere enn 20 C i enn mer enn 48 timer 20 C, varmere enn 0ºC eller overvann i mer enn 6 timer i døgnet Varmere enn 0ºC eller overvann i mer enn 48 timer Soldat til fots, på 8 cm ski/truger, max 140 kg. 10 cm 15 cm Personell med 10 cm pulk, max 240 kg. 15 cm 23cm 17 cm 20 cm 30 cm Sikkerheten 15 cm skal revurderes, krever grundig 23cm TERRENGog IS30 cm vurdering. Lynx scooter med 22 cm slede, max 1200 kg 25 cm 38 cm 38 cm Lynx scooter uten slede, max 650 kg Sikkerheten skal revurderes, krever grundig TERRENG og ISvurdering. Oppleves isen som myk ved belastning, avbrytes overgangen. Kap7 Rev

334 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Marsjdisiplin Husk at is er en elastisk plate som ligger og flyter på en væske. Dette fordrer marsjdisiplin. Huske ord: I FASITEN IKKE parker eller stopp på isen FØLG med på værforholdene, spesielt nedbør og temperatur ALLTID forbered vading, svømming og evakuering SE etter strømmende vann, sprekker og ujevnheter på isen IKKE akselerer, sladd eller bråbrems på isen TILSTREB å holde jevn hastighet i rettest mulig linje, 1540km/t for LTKV ENVEIS passering i et spor NÆRMESTE marsjavstand; 10m til fots og 30m LTK Under forflyttninger i lendet med beltevogner og pansrede kjøretøy der det er vanskelig å fastslå om en kjører over islagte vann og elver, skal følgende utføres: Stridsvogner og selvdrevet artilleri: vognene kjøres med åpne luker. Vognføreren kjører med lukket luke og observerer gjennom periskopene tårnet skal låses i den stilling som sikrer at vognføreren kan forlate vognen øyeblikkelig gjennom nødutgangen og vognførerluken. Videre skal nødutgangen til vognfører være fri for utstyr (løsutstyr, lagsutstyr o l) slik at vognfører lett kan evakuere ut nødutgangen stridsvogn, stormpanservogn og pansret bergingsvogn klargjøres for vading. (Se ekserserreglement/teknisk håndbok) betjening på selvdrevet artilleri lastes ut og forflyttes evt til fots Øvrige pansrede kjøretøy: vognene skal kjøres med åpne luker vogner av M113familien skal være klargjort for svømming evakuering fra vogn skal være øvd før forflyttning se detaljer i ekserserreglement/teknisk håndbok 330 Rev 01

335 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Beltevogner: alle bunnpluggene skal være iskrudd dersom det er personell i bakvogn, skal sidelukene åpnes og festes i overkant personellet skal drilles i nødprosedyre/drill et ca 30 m langt tau festes til slepekroken. Tauet skal være i åpen kveil med livbøye, tom drivstoffkanne el festet til enden sikkerhetsseler løsnes dersom disse er i bruk Tilvenningsøvelse ved gjennomgang av is Definisjon Øvelse der hensikten er å kjenne til hvordan kroppen reagerer på kaldt vann, og teknikk for å komme seg opp på trygg is. Med utrustning i dette punkt menes uniform, ski, staver, ryggsekk eller stridssekk. Grunnutrustning og våpen skal ikke benyttes, da dette gir en kraftig negativ oppdrift som kan forårsake at personen synker og setter personellet i fare for drukning. Kan gjennomføres med eller uten utrustning. Øvelsen skal demonstreres før gjennomføring. Faremomenter Inhalering av kaldt vann, som kan medføre hosteanfall og ukontrollerte reflekser. Frost og kuldeskader. Jfr UD Veiledning i Vintertjeneste Vinterskader Forberedelser Isen og veien frem til der gjennomgangen skal finne sted, skal rekognoseres iht pkt Ambisjonsnivå for øvelsen må vurderes i forhold til avdelingens faktiske treningsnivå og værforhold. Ledelse og kontroll Øvingsleder er ansvarlig for trygg gjennomføring. Person med minimum førstehjelpsutdanning nivå 3 skal være tilstede. Øvingsleder skal vurdere værets (temperatur, vind, luftfuktighet og nedbør) innvirkning på gjennomgang råk og på aktiviteter som gjennomføres i forkant og etterkant. Dette fordi det er av stor viktighet at personellet ikke er kalde før gjennomføring og at aktivitet i etterkant sikrer god varmeproduksjon. Utførelse/sikringstiltak Den som øves skal sikres med et tau under armene. Tauet skal festes på en slik måte at det ikke kan falle av. Brukes sekk skal tauet festes slik at sekken kan tas av kroppen uten at kroppen mister sikring. Den som sikrer skal hele tiden befinne seg på et sted der han raskt kan hjelpe den øvende opp av vannet. Varmestue/telt/oppvarmet kjøretøy skal være tilgjengelig. Sanitetskjøretøy med båre, pasientteppe, pasientvarmer og sanitetsveske skal være tilgjengelig Rev Kap7

336 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Alt materiell (ski, sekk osv.) skal sikres med eget tau, sikrer skal ikke være den samme som sikrer den øvende. Antrekk Minimumsantrekk under hele øvelsen er marsjstøvler, langt undertøy, arbeidsuniform, hodeplagg og håndbekledning. 7.3 SPESIELLE BESTEMMELSER FOR BRUK AV SIVILE FARTØY Definisjon Med operasjoner i kystnære farvann menes her bruk av skøyter, motorkuttere, sivile ferger og fartøyer Transport med motorkuttere/skøyter Det regnes EN fot skøytelengde pr mann ved kortere transporter og TO fot skøytelengder pr mann ved lengre transporter. Følgende sikkerhetsmateriell skal finnes ombord: 1 livbåt flåte 2 flåter til transportert styrke (ekstra) 12 livbøyer 12 båtshaker redningsvest til hver mann Utfyllende bestemmelser for LGF, motorkuttere og skøyter Figur: 7.7 Landgang fra langangsfartøyer(lgf) 332 Rev 01

337 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Under transport skal personell oppholde seg i lasterom, lugar og kahytt. Det skal under overfart være beordret transportfører, havarigjeng og bøyevakter. Bøyevakten skal være tilvist oppholdssted og gjort kjent med sine gjøremål. Bruk av åpen ild er strengt forbudt. Ved alle typer avdelingstransporter skal det før overfarten være beordret følgende personell som bl a skal føre kontroll med sikkerhet under innlasting, overfart og utlasting: innlastingssjef: På land i innlastingsområdet innlastingsoffiser(er) EN til hvert fartøy transportfører(er) EN til hvert fartøy. Ved mindre transporter kan transportførerjobben kombineres med de andre TO funksjonene. Følgende sikkerhetsmessige forhold skal tas til følge ved transportert avdeling. Før transport: det skal finnes redningsvester til alt personell alt personell skal være kjent med hvordan redningsvesten skal bæres (livbeltedrill) alt personell skal ha gjennomgått rutiner ved brann/og havarialarm og mann "over bord" brann og bøyevakt skal være beordret og anvist oppholdssted det skal være tatt ut en havarigjeng på 6 mann personellet skal vite ved hvilken flåte de skal møte, og hvor flåten er plassert stuegjeng skal være beordret og instruert i sine gjøremål Under innlasting, overfart og utlasting: Innlasting: ansvarlig befal på land (innlastingssjef) dirigerer personell og kjøre tøy Kap7 fra strand til fartøy. Alt personell på land skal følge hans anvisninger stuegjeng skal dirigere kjøretøyer ombord personell som ikke har spesielle oppdrag skal IKKE oppholde seg på dekk under innlasting avstand mellom kjøretøyene under ombordkjøring skal ikke være mindre enn 10 m en vognfører skal sitte i kjøretøyet under ombordkjøring. Han skal bli i kjøretøyet til innlastingen er ferdig og får tillatelse til å forlate kjøretøyet samtlige skal ha fått utlevert redningsvest før eller idet de går/ kommer ombord drivstoff/ammunisjonskjøretøy plasseres helt forut eller akterut. Det Rev

338 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. samme gjelder hjullaster/gravelaster når slik er med ingen kjøretøy nærmere skott enn 60 cm avstand mellom kjøretøyer i lengderetningen skal være minst 20 cm personell skal IKKE ombord før kjøretøyene er på plass. Dette av hensyn til personellsikkerheten innlastingsoffiser skal melde fra til fartøysjef når innlastingen er ferdig hørselsvern skal benyttes av personell som oppholder seg i nærheten av støyende kjøretøy For å unngå skade på personell og materiell som kan oppstå pga ukyndig dirigering, presiseres det at innlastningsoffiseren er ansvarlig for å ha personell tilstede for å dirigere kjøretøyene ombord i fartøyene iht lasteplan godkjent av fartøysjefen. Sjåførene skal være med på surring av lasten for å sikre at de riktige surringsfestene på kjøretøyene blir brukt Under overfarten: Under overfarten skal følgende sikkerhetsmessige forhold tas til følge: transportfører er ansvarlig overfor skipssjef bøyevakter skal være beordret, tilvist sted og instruert i sine gjøremål brannvakt og havarigjeng skal være beordret. Brannvakt skal ha tilvist sted på dekk ved havarialarm skal havarigjeng møte foran broen (styrbord vange) alt personell skal vite hvilken flåte de skal møte ved redningsvest skal bæres av alt personell under overfarten ved opphold utenfor banjer/lugar bruk av åpen ild, herunder fyring av primus er forbudt ombord røyking er i utgangspunktet ikke tillatt, men skipssjefen kan vurdere å fravike dette og anvise område all form for opphold i/under kjøretøy er strengt forbudt Ombord har fartøysjef den hele og fulle kommando. Under forlis/brann skal personell som ikke har spesielle gjøremål forholde seg i ro på anvist sted for å gi arbeidsrom til mannskapet og hjelpemannskaper. Aktuelle gjøremål vil, etter situasjonen, være: redningsvest på, og kontroll av denne frem med brannslukningsmateriell sikkerhetsmateriell flyttes til sikrere sted, klar til bruk på ordre alt småbåtmateriell skal sjøsettes alt ekstra brannfarlig stoff og eksplosiver klar for dumping (dumpes på ordre) 334 Rev 01

339 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. signallys, lysraketter, lommelykter etc fordeles samling på anvist sted for hurtig å kunne forlate fartøyet Kap7 Rev

340 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8 STRID KORTE HOLD 8.1 NÆRKAMP Figur: 8.1 Soldat forberedt for Nærkamp trening Alminnelig Alle bestemmelsene for Nærkamp gjelder kun for utdanning, trening og øving. Utdanning, trening og øving i Nærkamp skal ledes av en godkjent instruktør som har gjennomført og bestått Instruktørkurs Nærkamp nivå 1, nivå 2 eller nivå 3 i regi av fagansvarlig. Fom. 1. januar 2018 gjelder alle instruktørgodkjenninger for maksimalt 5 år. For å opprettholde sin instruktørgodkjenning plikter den enkelte instruktør å holde seg faglig oppdatert, og ila. denne perioden å delta på minimum EN treningssamling for nærkampinstuktører i regi av fagansvarlig eller arrangere/gjennomføre instruktørkurs nivå 1 eller 2 i tilsvarende periode. Tidligere kurs gjennomført ved BS, KS eller egne instruktørkurs gjennomført før 2001 gir ingen godkjenning til å instruere i militær Nærkamp etter nye bestemmelser. Sivile instruktører eller sivile kurs, graderinger eller sertifiseringer gir ingen godkjenning eller myndighet til å instruere i militær Nærkamp. Instruktørutdanningen er delt inn i tre nivåer med målbare krav til kunnskaper, 336 Rev 01

341 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. ferdigheter og holdninger, ref håndbok for Nærkamp. Instruktørgodkjenning eller godkjenningene gjennomføres kun på kurs i regi av fagansvarlig Kamp med våpen Det er ikke tillatt å trene blokkeringer og slagteknikker med våpen mann mot mann, da dette kan medføre skader på personell eller våpen. Attrappvåpen skal nyttes ved trening på blokkeringer og slagteknikker med våpen. Våpen kan brukes ved sparring når motstanderen har et slagvåpen som ikke skader det våpenet, eksempelvis lette treningsbatonger eller lette trestokker. Under kombinerte MOBO og nærkamptreninger og øvelser kan våpen nyttes. I denne sammenheng skal det byttes til attrappvåpen hvis våpen underveis skal nyttes til blokkeringer og slagteknikker. Sikkerhetsbestemmelsene for MOBO og Simunition må ses i sammenheng med sikkerhetsbestemmelsene for Nærkamp ved trening og øving der disse stridsteknikkene og ammunisjonen nyttes sammen. Når det er behov for å trene teknikker med hode og hals som mål uten beskyttelsesutstyr, kan våpen nyttes mot en motstander, men uten at våpenet kommer i direkte kontakt med motstanderen. Teknikkene tilstrebes korrekt gjennomført, men avstanden reguleres slik at det ikke oppstår kroppskontakt. Kamp mann mot mann med attrappvåpen tilpasses etter ferdighetsnivå og tilgjengelig beskyttelsesutstyr. Det er ikke tillatt å bruke blank bajonett i Nærkamp. Med blank bajonett menes bajonett uten balg. Ved trening i angrep og forsvar mot stikkvåpen som bajonett, kniv, skarpe gjenstander etc. skal det benyttes attrappkniver av gummi eller tykke tusjer med butt tupp (Penol 100 tilsvarende) som angrepsvåpen. Beskyttelsesbriller (stridsbriller, tilsvarende), halskrage og tannbeskytter skal benyttes. Fokuset på offensive bajonett/ knivteknikker skal ha overkroppen, armer og ben som primærmål under trening. Det skal ikke brukes offensive bajonett/ knivteknikker mot hodet, hals, nakke under trening. Hvis det er nødvendig å trene på offensive bajonett/ knivteknikker med hodet, hals, nakke som mål, skal dette trenes på ved bruk av nærkampdukke Poor Bob (tilsvarende) Kamp uten våpen Fall, kast og nedrivningsteknikker skal trenes uten hjelm, med grundig oppvarming og med rett progresjon grunnet faren for nakkeskader. Hjelm kan brukes etter instruktørens vurdering av ferdighetsnivået, men ikke før videregående teknikker beherskes. Sparring med bruk av slag, spark og støtteknikker kan trenes uten beskyttelsesutstyr hvis intensiteten er lav, og det fokuseres på teknisk utførelse. Tannbeskytter skal benyttes. For avdelinger med vernepliktige mannskaper inne til førstgangstjeneste er det tillatt å trene Nærkamp i rekruttperioden som ensidig trening. Det er også tillatt å bruke nærkamprelaterte oppvarmingsøvelser hvor hovedfokuset er fysisk belastning og ikke tosidig sparring, Ved bruk av nærkamprelaterte oppvarmingsøvelser skal det Rev Kap8

342 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. tilstrebes at makkerparet har tilsvarende fysisk form, styrke og vekt. For avdelinger med vernepliktige mannskaper inne til førstegangstjeneste skal ikke sparring eller tosidige nærkampløyper gjennomføres i rekruttperioden. Tosidig trening kan gjennomføres etter rekruttperioden, når teknikkene det skal trenes på beherskes. Ved tosidig nærkamptrening skal det tilstrebes at markørene har tilsvarende fysisk form, styrke og vekst som øvende styrke. Sparring med høy intensitet og kraftfulle teknikker skal kun trenes med utøvere på et videregående og erfarent nivå. Hele kroppen kan benyttes som mål. Det er instruktørens ansvar å vurdere om den enkelte er skikket til dette. Alle slag, spark og støt mot hode og hals skal være kontrollert, og primært benyttes for å markere for manglende forsvar/guard. I denne forbindelse skal det benyttes beskyttelsesutstyr, minimum boksehjelm, hansker, suspensorium, leggskinn og tannbeskytter. Intensiteten skal være tilpasset ferdighetsnivået Nærkampskyting Ved gjennomføring av kombinerte nærkamp og skyteøvelser med skarp ammunisjon plikter øvingsleder å ha satt seg inn i sikkerhetsreglene for de aktuelle skytevåpen og ammunisjonstyper. Øvingsleder er ansvarlig for å beordre skyteleder og nødvendig antall sikkerhetskontrollører for at øvelsene skal kunne gjennomføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Øvingsområdet med standplass skal deles inn i tydelige avmerkede soner, eksempelvis sone 1 skyting, sone 2 nærkamp, sone 3 løp. Det er tillatt med halvladd våpen, samt å bære magasiner med skarp ammunisjon i grunnutrustning (GRU)/stridsvest. Sikkerhetskontrollørene skal spesielt påse at våpen ikke lades før skytteren er i stilling, og har fått ordre om "ILD" av skytebaneleder Utdanningsansvarlig/Øvingslederens (instruktørens) plikter Planlegging av helhetlig utdanning, trening, øving og tosidige øvelser i Nærkamp skal normalt ledes av en erfaren nærkampinstruktør nivå 2 eller 3. Hvis det helhetlige ansvaret gis til en nærkampinstruktør nivå 1 skal han/ hun få sin plan godkjent av troppssjef eller høyere. Den som er utdanningsansvarlig eller øvingsleder skal ha ansvaret for planlegging, risikovurdering, og lede tosidige nærkampøvelser. Instruksjon og utdanning gjennomføres normalt av godkjente nærkamp instruktører nivå 1. Utdanningen kan innledningsvis komprimeres, men bør deretter repeteres jevnlig og spres ut over hele utdanningsåret. Skader forårsaket av for høy kompleksitet og intensitet vil kunne unngås ved fokus på og grundig innlæring av basisferdigheter, progressiv motstand og rolig progresjon i utdanningen. Øvingslederen plikter å ha satt seg inn i sikkerhetsreglene for de enkelte øvinger og er også ansvarlig for at deltakende personell kjenner sikkerhetsbestemmelsene for den enkelte øving. 338 Rev 01

343 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Øvingslederen skal påse at samtlige deltakere har fått demonstrert og instruksjonsmessig innøvet de enkelte slag, spark, grep og våpenteknikker før hurtighet og kraft legges inn i øvingene. Øvingslederen skal herunder påpeke hva som må utføres med forsiktighet. Ved øvinger hvor samspill med motstanderen er nødvendig, gjelder tilsvarende bestemmelser for motstanderens opptreden. Samarbeidet under slike øvinger skal vektlegges. En egen plan for markørspillet med ORM skal utarbeides ved alle tosidige nærkampløyper og øvelser. Øvingslederen skal velge standplass for disse øvinger med tanke på å oppnå god kontroll, slik at skader unngås ved fall. Nærkamptrening søker å utvikle evne til kontrollert aggresjon. Deltakere som ikke klarer å kontrollere sin aggresjon skal tas ut av treningen. Øvingslederen skal kontrollere at egnet beskyttelsesutstyr er tilgjengelig og i godkjent tilstand før all trening og øving starter. Tannbeskytter skal alltid benyttes ved nærkampaktivitet uansett intensitet og ferdighetsnivå. Egnet beskyttelsesutstyr skal nyttes ved trening og øvinger med høy intensitet, og kontrolleres jevnlig vedbruk av sikkerhetskontrollørene. Ved tosidige øvelser skal markørene benytte heldekkende beskyttelsesantrekk og heldekkende hjelm med visir på alle poster hvor det er kamp med våpen/ våpenattrapper. Alle teknikker mot hode/ hals/ nakke skal gjennomføres med kontrollert kraft. Boksehjelm skal kun nyttes på poster hvor det sparres kontrollert uten våpen/ våpenattrapper. Hvis det er behov for å trene teknikkene med full kraft,skal det gjøres mot nærkampdukke. Nærkamp er tillatt gjennomført under tosidige felttjenesteøvelser, dersom dette er en del av øvingsopplegget og ledes av godkjent nærkampinstruktør. Ved tosidig nærkamptrening skal det tilstrebes at markørene har tilsvarende fysisk form/styrke som øvende styrke. Ved fysisk krevende poster skal det tilstrebes at markørene dubleres og rulleres med jevne mellomrom. Ved tosidig nærkamptrening skal den antatt beste soldatenfra den øvende styrken gjennomføre nærkamptreningen først. Dette vil gi instruktøren et utgangspunkt for å tilpasse nærkamptreningens tekniske innhold, progresjon og intensitet. Ved tosidig nærkamptrening skal håret enten være kortklipt og følge hodes form, Kap8 eller være oppsatt i krone eller 1 eller 2 fletter. Håret oppsatt i fletter, skal ha en maksimal lengde på 30 cm målt fra kravens kant. Båre, ullteppe, sanitetsveske nr 1 eller større, ispose og teip samt sanitetskjøretøy skal alltid være til stede under nærkamptrening. SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR MASSETJENESTE Alminnelig Utdanning. Trening og øving Utdanning, trening og øving i Massetjeneste skal ledes av en godkjent instruktør som har gjennomført og bestått Instruktørkurs Massetjeneste nivå 1, nivå 2 eller nivå 3 i Rev

344 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. regi av fagansvarlig Sivile instruktører eller sivile kurs, graderinger eller sertifiseringer gir ingen godkjenning eller myndighet til å instruere i militær Massetjeneste. Massetjenesteinstruktør nivå 1 (Instruktør): Instruktøren kan selvstendig drive utdanning, trening og øving med egen avdeling. Nivå 1 godkjenning gis etter fullført og bestått Massetjenesteinstruktør nivå 1kurs i regi av fagansvarlig. Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til selvstendig å drive utdanning, trening og øving med egen avdeling. Massetjenesteinstruktør nivå 2 (Hovedinstruktør): Instruktøren kan selvstendig drive utdanning, trening og øving med egen avdeling, samt godkjenne nye instruktører til nivå 1 i regi av fagansvarlig. Nivå 2godkjenning gis etter fullført og bestått Massetjeneste instruktør nivå 1 og nivå 2kurs i regi av fagansvarlig, samt minimum 2 års virke som nivå 1instruktør ved egen avdeling. Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til selvstendig å drive utdanning, trening og øving med egen avdeling, samt myndighet til å godkjenne nye instruktører til nivå 1. Massetjenesteinstruktør nivå 3 (Mesterinstruktør): Nivå 3godkjenning gis etter fullført og bestått Massetjeneste instruktør nivå 1 og nivå 2kurs, og med minimum 5 års virke som instruktør totalt på nivå 1 og 2. Nivå 3godkjenning gis av fagansvarlig etter særskilt søknad og behov. Instruktøren skal ha tilfredstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til selvstendig å kunne forvalte fagansvaret og drive utdanning og godkjenning av nye instruktører til nivå 1 og Øvingsleder og sikkerhetskontrollører Tosidige øvelser Tosidige øvelser i Massetjeneste kan raskt eskalere og komme ut av kontroll. Øvingsleder Skal planlegge øvelsene slik at det er minst mulig risiko for at personellet skades under øvelsen. Det skal være tre sikkerhetskontrollører for fremste tropp (øvingsleder, sikkerhetskontrollør 1 og 2). Sikkerhetskontrollørene skal bære refleksvest og fløyte. Ingen andre enn sikkerhetskontrollørene skal nytte fløyte. Dersom sikkerhetskontrollørene blåser i fløyten skal situasjonen fryses umiddelbart. Ved mindre øvelser kan samme person fungere både som øvingsleder og sikkerhetskontrollør 1. Øvingsleder må ha bestått instruktørkurs for Massetjeneste nivå 1, 2 eller 3, godkjent av fagmyndighet. Øvingsleder kan være troppssjef ved ensidig troppstrening, herunder ha det overordnede ansvaret under gjennomføringen av treningen. 340 Rev 01

345 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Øvingsleder er ansvarlig for å beordre det nødvendige antall sikkerhetskontrollører ut i fra hvilke øvingsmål som skal trenes. Sikkerhetskontrollør 1: Kontrollør for øvende avdeling Sikkerhetskontrollør 2: Kontrollør for markørstyrken Sikkerhetskontrollør 3: Kontrollør for vognstyrken ikkerhetskontrollør 4: Kontrollør for MDV Sikkerhetskontrollør 5: Kontrollør for hund Sikkerhetskontrollør X: Kontrollør for X Øvingsleder skal sette seg inn i bestemmelsene for ledelse av aktiviteter Effektorer Markørstyrken Markørstyrken skal ha forståelse og innblikk i faget, dette for å unngå unødvendige skader, og for å få riktig fremgangsmåte og eskalering i treningen. Markørstyrken må være trent på oppdraget, før en tosidig øvelse starter. Markørstyrken skal følge retningslinjer for markørstyrke. Ref Lesehefte Massetjeneste v 1.0 side 42. Øvende styrke Ved tosidige øvelser skal øvende styrke nytte egnet beskyttelsesutstyr mens øvelsen pågår. Bruk av kjøretøy Samtlige involverte skal være klar over gjeldene sikkerhetsbestemmelser for aktuelle kjøretøy. På kjøretøy som har vognkommandør er vognkommandøren ansvarlig for sikkerheten i og omkring kjøretøyet. På kjøretøy uten vognkommandør har vognføreren dette ansvaret. Samtlige involverteskal være klar over gjeldene sikkerhetsbestemmelser for aktuelle kjøretøy. På kjøretøy som har vognkommandør er vognkommandøren ansvarlig for sikkerheten i og omkring kjøretøyet. På kjøretøy uten vognkommandør har vognføreren dette ansvaret. Personell på bakken kan stå tett inntil kjøretøy som står i ro, forutsatt at involvert personell er koordinert. Ved forflytning av kjøretøy er vognkommandør/vognfører ansvarlig for å kontrollere Kap8 at personell holder en avstand på minimum 2 meter fra vognen, og at før forflytning kan foretas. Kjøretøyet skal varsle med hornet før det setter i marsj med: 3 korte støt fremover, 2 korte støt bakover. Ved utdanning, trening og øving skal vognkommandør/vognfører ha øyekontakt og tillatelse fra sikkerhetskontrollør før kjøretøyet kan sette i marsj. Sikkerhetskontrollør med ansvar for vognstyrken bruker samband som kommunikasjonsmiddel til vognkommandørene. Det skal ikke kastes store gjenstander på skjoldlinjen når kjøretøy og skjoldlinjen er i bevegelse. Dette for å unngå at noen faller inn mot og under kjøretøyet. Kjøretøyet skal ikke tillates å flytte hvis vognkommandørs/vognførers synsfelt er begrenset. Bruk av hund Ref. pkt , bruk av militær tjenestehund Rev

346 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Alt deltagende personell skal briefes av hundefører i forkant av en øvelse, for å forstå hvordan hunden oppfører seg. Sanitet på stedet skal varsles og forberedes på behandling av bitt, brudd og klemskader. Figuranter som ikke har sikkerhetsdrakt v/trening m/hund uten munnkurv, skal instrueres av ansvarlig hundefører før gjennomføring. Disse pålegges alltid å befinne seg minst 2 meter foran hunden. Når hunden skal gjennom skjoldrekken, skal luka være minimum 2m på ubeskyttet og 1m på beskyttet personell. Når hunden skal ut gjennom skjoldlinjen skal personellet i skjoldlinjen, der hvor hunden skal utpassere, ta et skritt tilbake og til siden og vende slik at personellet blir stående ansikt til ansikt, klar til å lukke luken så snart hunden har utpassert. Hundefører skal holde hunden ved "FOT" med kort line i alle situasjoner der andre egne er nærmere enn 5m, helt til ekvipasjen har utpassert skjoldrekka. Dersom markørstyrken tillates å kaste, skal skjoldrekken, ryddegjengen og reserve kjenne til sin oppgave om å beskytte hund og fører. Ikke ta fysisk kontakt med hund annet enn på ordre. Ikke slå/spark hunden. Ikke kast gjenstander på hunden. Ikke spring inn mellom hund og hundefører eller bak hunden. Bruk av ild Bruk av ild er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste. Det skal utøves stor forsiktighet med bruk av åpen ild, eksempelvis ved brenning av bildekk, varmetilvenning eller annen bruk av brennbar væske. Minst to personer skal ha med minimum ett 6 kilos brannslukningsapparat hver som er klar til bruk. Ved tosidige øvelser skal det være minst 2 brannslukningsapparater i reserve. Ved bruk av ild under tosidig trening skal varmetilvenning gjennomføres for både øvende og markørstyrke i forkant av treningen. Under tosidig trening hvor ild benyttes skal minst to personer skal ha med minimum ett brannslukningsapparat hver som er klar til bruk. Ved tosidige øvelser skal det være minst 2 brannslukningsapparater i reserve. Dette personellet skal bære flammehemmende bekledning. Bruk av Molotovcocktail Bruk av Molotovcocktail er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste. Molotovcocktail skal ikke kastes direkte mot personell i tosidige øvelser, men skal kastes mot et spesielt oppmerket mål eller område hvor omgivelsene ikke er brennbare. Molotovcocktail skal primært brukes for å illustrere effekten og farene av den, og sekundært for å trene utvalgte brannmenn. Bruk av kastegjenstander Bruk av kastegjenstander er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste. Kastegjenstandene skal kontrolleres av en sikkerhetskontrollør før de benyttes. Det skal kun benyttes gjenstander som ikke er store, tunge eller skarpe. Eksempler på godkjente kastegjenstander er halvfulle plastflasker, treklosser, sand og grus, vegetasjon, matavfall etc. 342 Rev 01

347 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Bruk av Mindre dødelige våpen (MDV) Bruk av MDV er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste, dersom dette er en del av kurs eller tosidig øvelse. Hagle og 40mm granatutskytningsrør (GUR) Ved bruk av hagle MDV eller 40mm granatutskytningsrør (GUR) skal kun MDVammunisjonstyper nyttes. Det er ikke tillatt å skyte direkte mot personell, men kun mot skivemateriell i oppmerkede områder, eller i lufta. Simunition innlegg til hagle og 40mm kan brukes til direkte skyting mot personell. Bestemmelsene for bruk av Simunition øvingssystem skal følges. Pepperspray Pepperspray skal ikke brukes i tosidige øvelser. Det finnes øvingssprayer som kan nyttes i tosidige øvelser, dersom det er et poeng å øve bruken av dette. Personell som kan bli eksponert for pepperspray skal bære beskyttelsesbriller Batong Bruk av batong er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste. Ved bruk av batong under tosidige øvelser skal det nyttes øvingsbatonger. Slag med batong skal ikke rettes mot hodet, men mot de store muskelgruppene i armer og bein. Bruk av vannkanon Bruk av vannkanon er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste. Kun personell med godkjent opplæring kan betjene vannkanon eller vannslanger med høyt trykk under tosidige øvelser. Dersom det nyttes vannkanon montert på kjøretøy, skal det ikke spyles direkte på personell på avstander nærmere enn 50 meter. Dersom vannkanonen rettes mot bakken i den hensikt å skape steinsprut og støv i luften skal markørpersonell være utstyrt med heldekkende antrekk og beskyttelsesbriller. Øvende styrke må være klar over de gjeldene sikkerhetsbestemmelsene for det aktuelle kjøretøyet. Bruk av CSgass Bruk av CSgass er tillatt under utdanning, trening og øving i Massetjeneste. Bestemmelsene for bruk av CSgass skal følges. Sanitet Ved trening på massetjeneste skal Sanitetsveske nr 1 eller større, båre, ullteppe og et evakueringskjøretøy være tilstede. Ved tosidige øvelser på tropps nivå og høyere skal det være sanitetspersonell nivå 3 eller høyere til stede. Sanitetspersonellet må på forhånd være informert om hvilke skader som mest sannsynlig kan oppstå, om det skal nyttes hund, åpen ild, kjøretøy eller ildmarkeringsmidler Krav til utrustning Etter øvingsleders bestemmelser. Ved tosidige øvelser skal øvende styrke nytte beskyttelses utstyr mens øvelsen pågår, minimum: Hjelm (PBU hjelm tillatt) Beskyttelesebriller Rev Kap8

348 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8.3 Tannbeskytter Enkelt hørselvern (ved behov kan ørepropper nyttes) Vest (PBU stridsvest eller massetjenestevest) Albuebeskytter Hansker (PBU hansker eller massetjenestehansker) Susp Leggbeskyttere Goretex uniform, boblejakke eller andre uniforms artikler som lett smelter eller brenner lett skal IKKE benyttes i Massetjeneste SIKKERHETSBESTEMMELSER FOR BRUK OG BEHANDLING AV MINDRE DØDELIGE VÅPEN (MDV), AMMUNISJON OG VIRKEMIDLER Alminnelig Fagansvar HVS ved Fagsjef Manøver har det totale fagansvaret for utdanning og operativ bruk av Mindre Dødelige Våpen, ammunisjon og virkemidler (MDV) i Forsvaret. Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er fagmyndighet for teknisk forvaltning av våpen, ammunisjon og materiell til MDV. Fagansvaret er delegert til FLO Felleskapasiteter Utdanning, trening og øving Utdanning, trening og øving i MDV skal ledes av en godkjent instruktør som har gjennomført og bestått Instruktørkurs MDV nivå 1, nivå 2 eller nivå 3 i regi av fagansvarlig. Sivile instruktører eller sivile kurs, graderinger eller sertifiseringer gir ingen godkjenning eller myndighet til å instruere i militær bruk av MDV. MDVinstruktør nivå 1 (Instruktør): Instruktøren kan selvstendig drive utdanning, trening og øving med egen avdeling. Nivå 1 godkjenning gis etter fullført og bestått MDVinstruktør nivå 1kurs i regi av fagansvarlig. Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til selvstendig å drive utdanning, trening og øving med egen avdeling. MDVinstruktør nivå 2 (Hovedinstruktør): Instruktøren kan selvstendig drive utdanning, trening og øving med egen avdeling, samt godkjenne nye instruktører til nivå 1 i regi av fagansvarlig. Nivå 2godkjenning gis etter fullført og bestått MDVinstruktør nivå 1 og nivå 2kurs i regi av fagansvarlig, samt minimum 2 års virke som nivå 1instruktør ved egen avdeling. Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til 344 Rev 01

349 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser selvstendig å drive utdanning, trening og øving med egen avdeling, samt myndighet til å godkjenne nye instruktører til nivå 1. MDVinstruktør nivå 3 (Mesterinstruktør): Nivå 3godkjenning gis etter fullført og bestått MDVinstruktør nivå 1 og nivå 2kurs, og med minimum 5 års virke som instruktør totalt på nivå 1 og 2. Nivå 3godkjenning gis av fagansvarlig etter særskilt søknad og behov. Instruktøren skal ha tilfredsstillende kunnskaper, ferdigheter og holdninger til selvstendig å kunne være en rådgiver for HVS/ Fagsjef Manøver, og selvstendig kunne drive utdanning og godkjenning av nye instruktører til nivå 1 og 2. Separat delutdanning MDV Instruktører som kun har gjennomført og bestått enkelt vise emner innen våpen eller stridstekniske kurs godkjent av fagansvarlig kan gjennomføre utdanning tilsvarende som godkjenningen gjelder for, eksempelvis hagle kurs i regi av fagansvarlig Definisjoner og bruksområder Mindre Dødelige Våpen (MDV) MDV begrenser seg ikke til våpen, men gjelder også for ammunisjon og virkemidler. Eksempler på MDV omfatter, men er ikke begrenset til, slagvåpen, gassvåpen, elektrosjokkvåpen, vannkanoner, laservåpen og blendere, lyskastere, lydkanoner, arrestasjonsnett, droner, kinetiske og områdevirkende våpensystemer. Slagvåpen Med slagvåpen menes kort kølle (gummikølle), teleskopbatong og lang kølle. Slag med batong skal rettes mot de store muskelgruppene i armer, bein og sete. Batong skal ikke rettes mot hodet, hals, nakke, Solar Plexus eller ryggrad. Ved tosidig trening skal det benyttes godkjent og heldekkende beskyttelsesantrekk. Gjennomføring av godkjenningstest batong Det skal være en instruktør som evaluerer utførelsen, og en trent markør i drakt som motstander til den som testes. Testbeskrivelse finnes i fagplaner for MDV. Utdanning i bruk av batongpute/ slagpute for batong Deltagere på utdanning i batong skal gis opplæring i bruk av batongpute, med Kap8 definerte krav til målområde. Håndjern Med håndjern menes sammenkoblede metallenker med låsemekanisme, som brukes for å kontrollere eller pasifisere anholdte personer, normalt ved å låse hender eller føtter sammen. Håndjern til bruk i Forsvaret skal være av kjedet type, være selvlåsende, utført i metall og ha transportsikring. Håndjern av leddet type er IKKE tillatt brukt i Forsvaret etter 1. januar Gassvåpen Med gassvåpen menes CSgass, Pepperspray og andre tilsvarende, mindre dødelige gasser, herunder håndholdte, våpenmonterte og kjøretøymonterte gassvåpen. Pepperspray skal kun nyttes av personell med godkjent opplæring i regi av fagansvarlige Rev

350 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. NB! Personell som er ansvarlig for instruktørutdanning skal ha gjennomført nivå 1 kontaminering for å bli godkjent instruktør. Pepperspray er definert som ammunisjon, og må lagres i frostfri kasun. Kun godkjente pepperspraytyper, som er mulig å rekvirere gjennom eget forsyningssystem skal brukes. Under utdanning skal det brukes håndholdt pepperspray. Utdanningen skal gjennomføres iht. gjeldende fagplan og utdanningsprogram gitt av fagansvarlige. Utdanning på pepperspray skal gjennomføres i sammenheng med arrestasjonsteknikk, håndjern og batong. Pepperspray kan eksponeres på personer på tre ulike måter: Nivå 1 kontaminering Personen eksponeres direkte for skarp pepperspray. Dette gjennomføres ved at personen direkte blir sprayet over øynene med skarp pepperspray. Nivå 2 kontaminering Personen eksponeres indirekte for skarp pepperspray. Dette gjennomføres ved at personen blir påført en hjelm, hvor innsiden av hjelmen umiddelbart før eksponering blir sprayet med skarp pepperspray. Nivå 3 kontaminering Personen eksponeres indirekte for skarp pepperspray. Dette gjennomføres ved at omgivelsene personen skal oppholde seg i umiddelbart før eksponering blir sprayet med skarp pepperspray, for deretter å plassere personen i disse omgivelsene. Direkte eksponering av skarp pepperspray (nivå 1 kontaminering) skal IKKE gjennomføres på vernepliktige soldater, som er inne til førstegangstjeneste. Nivå 1 kontaminering kan gjennomføres etter frivillighet for andre personell kategorier. Nivå 1 og 2 kontaminering skal kun gjennomføres i regi av fagansvarlige. Nivå 3 kontaminering kan gjennomføres i regi av egen avdeling, såfremt instruktørene er godkjent av fagansvarlige. Renseprosedyrer: For alle typer kontaminering skal instruktøren sørge for korrekt renseprosedyre. Etter gjennomført testløype for nivå 1 og nivå 2 kontaminering skal testkandidaten straks skylle øynene og ansiktet under rennende vann. Ved behov gjennomføres tilsvarende prosedyre etter nivå 3 kontaminering Instruktøren skal gjøre testkandidaten oppmerksom på at han/hun ikke skal gni øynene eller irritert hud, men kun å blunke aktivt med øynene, da dette vil redusere effekten Instruktøren skal gjøre testkandidaten oppmerksom på at peppersprayen ikke skal svelges, men at munn, svelg og nese skal skylles med vann som spyttes ut Kontaktlinser og sminke fjernes før testen gjennomføres Testen bør gjennomføres på et skjermet område, hvor uvedkommende ikke har innsyn Det skal være sanitetspersonell nivå 3 tilstede. Disse skal følge opp testkandidatene i minimum 2 timer etter gjennomført test Det skal det være båre, sanitetsveske og evakueringskjøretøy tilstede. 346 Rev 01

351 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Elektrosjokkvåpen Med elektrosjokkvåpen menes våpensystemer som gir lokal strømpåvirkning, eller skyter direktetreffende ammunisjon, som gir total eller delvis muskelkontraksjon på den som eksponeres for våpenet. Elektrosjokkvåpen brukes PT kun til prøver og forsøk i regi av fagansvarlig. Eksponeringsnivåer Eksponering av elektrosjokkvåpen deles inn to nivåer: Nivå 1 eksponering er direkte påvirkning av sentralnervesystemet Nivå 2 eksponering er direkte påføring av lokal smerte (Stungun effekt). Utdanning og operativ bruk Elektrosjokkvåpen skal ikke benyttes på personell med hjerteproblemer eller Pacemaker under utdanning. Ved nivå 1 eksponering under utdanning skal det være lege til stede. Laservåpen og blendere Med laservåpen og blendere menes våpensystemer som lyser direktetreffende laserstråler mot personell eller kjøretøy med et skarpt lys, som brukes for å advare eller stanse personell på avstand, eller isolere personell eller kjøretøy i et område. Lyskastere Med lyskastere menes våpensystemer som lyser med et høyintensitets og langtrekkende lys med en blendefunksjon, som brukes for å advare eller stanse personell på avstand, eller isolere personell eller kjøretøy i et område. Lyskastere brukes PT kun til prøver og forsøk i regi av fagansvarlig. Ved tosidig trening skal minimum sikkerhetsavstand for den aktuelle lyskasteren overholdes. Lydkanoner Med lydkanoner menes våpensystemer som brukes mot personell med høy og/eller ubehagelig lyd, for å advare eller stanse personell på avstand, samt tvinge personell ut på ønsket avstand, herunder kommunikasjonsverktøy og lydbølger. Lydkanon kan være skadelig for hørselen innenfor farlig område. Alt personell i farlig område skal benytte hørselvern, øreklokker og propper i kombinasjon, eller andre godkjente midler som gir tilsvarende beskyttelse. Eksponeringstiden i farlig område skal minimeres. Arrestasjonsnett Med arrestasjonsnett menes våpensystemer som kan skytes direktetreffende eller midlertidig monteres for å kontrollere, redusere bevegelse eller stanse personell, kjøretøy eller materiell. Arrestasjonsnett brukes PT kun til prøver og forsøk i regi av fagansvarlig. Arrestasjonsnett for kjøretøy skal benyttes på et område med et tilstrekkelig sikkerhetsområde i forhold til kjøretøyets hastighet slik at kjøretøyet kan stanses på en kontrollert måte. Med arrestasjonsnett menes våpensystemer som kan skytes direktetreffende eller midlertidig monteres for å kontrollere, redusere bevegelse eller stanse personell, kjøretøy eller materiell. Rev Kap8

352 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser Droner Med droner menes fjernstyrte og ubemannede farkoster, som kan operere i luften, på land eller over og under vann. Droner og forsvar mot bruk av droner brukes PT kun til prøver og forsøk i regi av fagansvarlig. Ved bruk av Forsvarets våpensystemer som forsvar mot droner gjelder sikkerhetsbestemmelsene for bruk og behandling av det enkelte våpen og ammunisjonstype. Det skal utvises særlig forsiktighet ved bruk av MDV mot droner under utdanning, trening og øving på sivil grunn og eiendom. Kinetiske og områdevirkende våpensystemer Kinetiske og områdevirkende våpensystemer skal ikke benyttes på personell under trening. Vannkanoner Vannkanoner brukes PT kun til prøver og forsøk i regi av fagansvarlig. Vannkanoner skal ikke benyttes direkte på personell under trening. 348 Rev 01

353 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 1. 1 KONSTRUKSJON AV SIKKERHETSMALER FOR DIREKTESKYTENDE VÅPEN Definisjon av begreper V01. Bakblåstområde Et trekantet område bak våpenet med dybde og største bredde V02. Maksimal Rikosjettrekkevidde (MRR) Den maksimale avstand, målt fra standplass som en rikosjett kan nå etter ett eller flere treff mot bakken V03. Første mulige nedslag (D min ) Avstand til nedslag når våpenet er elevert med nominell elevasjon minus maksimalt avvik ( ned ) nedover. α V04. Lengste mulige nedslag (D max ) Avstand til nedslag når våpenet er elevert med nominell elevasjon pluss maksimalt avvik ( α ) oppover. opp V05. Maksimal rekkevidde (A max ) Lengste rekkevidde som er fysisk mulig, dvs. rekkevidden ved optimal elevasjon. Denne verdien er tabulert i vedlegg 15 til 21. V06. Minste tillatte rekkevidde (A min ) Minste tillatte avstand til første mulige nedslag. Avstanden til målet må være stor nok til at første mulige nedslag blir lengre enn A min. V07. Nedslagsområdet Det området hvor ammunisjon kan treffe bakken første gang V08. Rikosjettområdet Det området en rikosjett kan havne etter ett eller flere treff mot bakken V09. Rikosjettspredning (W R ) Det maksimale avvik (i meter) til side for opprinnelig skuddretning en rikosjett kan få etter ett eller flere treff mot bakken β V10. Rikosjettvinkel ( ) Den maksimale vinkel som en rikosjett kan avvike fra opprinnelig skuddretning etter ett eller flere treff mot bakken, målt fra første treffpunkt mot bakken α V11. Sidespredning ( ) side Maksimal forventet feil i treffpunkt sideveis (i form av vinkel til hver side for skyteretningen) pga siktefeil, våpenfeil eller meteorologisk påvirkning V12. Sikkerhetsavstand (l sa ) Sikkerhetsvinkel ( β ) sa Sikkerhetssone foran våpenet beskrevet med radius l sa og vinkel β til hver side sa for Vedlegg Rev

354 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. skyteretningen. Kan skyldes drivspeil, partikler, obturator mm. V13. Skuddretning Den rette linjen mellom standplass og skuddets første nedslagspunkt V14. Skyteretning Den rette linjen mellom standplass og mål V15. Splintavstand (s) Farlig avstand for treff av splinter målt fra detonasjonspunktet til ammunisjonen V16. Kritisk nedslagsvinkel (IA crit ) Største nedslagsvinkel hvor man normalt kan få rikosjett. Denne er normalt satt til 30 (533 streker) for spinnstabiliserte prosjektiler og 16.9 (300 streker) for finnestabiliserte prosjektiler. V17. Total spredningsvinkel splintskur ( ) Total vinkelbredde (målt fra side til side) på splintskuren fra en sektorladning. Denne vinkelen inkluderer ikke retteunøyaktighet. Konstruksjon av sikkerhetsmal for direkteskytende våpen 1. Trekk opp skyteretningen δ 2. Markér maksimal sidespredning i vinkel ( ) til hver side for skyteretningen side 3. Bestem og markér avstand til første mulige nedslag (D min ). Venstre og høyre begrensning for denne avstanden er punktene A og B 4. Bestem og markér avstand til lengste mulige nedslag (D max ). Venstre og høyre begrensning for denne avstanden er punktene L og M 5. Området som dannes av punktene ABML er nedslagsområdet (se figurene V1.1, V1.2 og V1.3) 6. Markér MRR som en strek på tvers av skyteretningen eller som en bue med sentrum i standplass. Venstre og høyre begrensning av denne avstanden er punktene C og D. Dersom MRR er kortere enn avstand til første mulige nedslag, kan punktene 7 11 (rikosjettområdet) ses bort fra 7. Trekk rikosjettvinklene med utgangspunkt i A og B. Disse linjene danner en vinkel lik rikosjettvinkelen ( β ) med henholdsvis venstre og høyre sidespredning. Disse linjene er markert med a og b 8. Trekk linjer bakover fra C og D som danner 45 o med henholdsvis venstre og høyre sidespredning. Disse linjene kan vi kalle c og d. Skjæringspunktet mellom a og c kan vi kalle E. Skjæringspunktet mellom b og d kan vi kalle F 9. Trekk linjer som maksimal rikosjettspredning parallelt med venstre og høyre sidespredning i en avstand W R utenfor disse. Disse linjene kan vi kalle e og f 10. Dersom linjene e og f ligger innenfor henholdsvis E og F, markeres følgende skjæringspunkter: G skjæringen mellom a og e α 350 Rev 01

355 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. H skjæringen mellom b og f J skjæringen mellom c og e K skjæringen mellom d og f 11. Rikosjettområdet er nå definert som området begrenset av punktene ABHKDCJGA, (se figur V1.1) eller, dersom betingelsen i punkt 10 ikke er oppfylt, av punktene ABFDCEA (se figur V1.2) 12. Dersom ammunisjonen er splintdannende må det trekkes et belte rundt hele nedslagsområdet med bredde lik farlig splintavstand s 13. Dersom ammunisjonen er splintdannende og det er fare for omsetning av stridshodet etter rikosjett må fareområdet for splinter også trekkes opp som et belte med bredde lik s rundt hele rikosjettområdet 14. Dersom ammunisjonen er splintdannende og det er fare for prematur omsetning av brannrøret må splintområdet utvides med en bredde s til venstre og til høyre for området mellom standplass og nedslagsområdet 15. Eventuelt farlig område foran munning framstilles som en sektor med en vinkel lik sikkerhetsvinkelen β til hver side for sidespredningsvinkelen sa og med radius l sa 16. Eventuelt farlig område bak våpenet framstilles som en likebeint trekant med høyde u og grunnlinje y og med spissen i våpenet 17. I de følgende tegningen er det kun de fete linjene og skyteretningen (stiplet) som utgjør malen. De tynne heltrukne linjene kan fjernes. Vedlegg Rev

356 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Figurer Følgende figurer er utarbeidet for konstruksjoner av sikkerhetsmaler: Mal for ammunisjon som ikke danner splinter. Ingen fareområder rundt skytset C D c d J K WR WR L M F G H MRR a b a b A B e f Figur: V1.1 Mal for ammunisjon uten splinter 352 Rev 01

357 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Mal for splintdannende ammunisjon med stor rikosjettspredning. Farlig område foran munning og bak våpenet C D c d E F WR WR L M MRR a b a b A B e f b s a l sa u y Figur: V1.2 Mal for ammunisjon med splinter Vedlegg Rev

358 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Mal for splintdannende ammunisjon hvor avstand til lengste mulige nedslag er lenger enn MRR. Farlig område foran munning L M C D c d J K WR WR E F G H MRR a b a b A B e f b s a l sa Figur: V1.3 Mal for ammunisjon med splinter ved skyteavstand mer enn MRR, med farlig område foran munning 354 Rev 01

359 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 2. 2 KONSTRUKSJON AV MAL FOR SEKTORLADNINGER Alminnelig Slike ladninger sender ut splinter i form av stålkuler i en gitt sektor. I tillegg kan splinter fra beholder, stativ, tenner bli kastet ut i tilfeldige retninger. Bredden på den farlige sektoren er den totale spredningsvinkelen for splintskur pluss en instillingsnøyaktighet på 200 streker til hver side pluss bredden på rikosjettområdet. En skjematisk mal er vist nedenfor. I (D r max ) δ+2α W R β s Vedlegg Figur: V2.1 Rev

360 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 356 Rev 01

361 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 6A. EKSEMPEL PÅ UTFYLLING AV RAPPORT VED BRUK AV AMMUNISJON/EKSPLOSIVER BL 750 Skyte og miljørapport ved bruk av ammunisjon/eksplosiver Retningslinjer for utfylling: Denne rapporten skal fylles ut ved all bruk av ammunisjon (uansett kaliber), eksplosiver, håndgranatkasting, bomber og skyting med raketter/missiler. Ved skyting med enhetsammunisjon rapporteres kun ett katalognr, ett lot nr og en Tk. Ved skyting med delt ammunisjon, rapporteres brannrør granat drivladning og tennpatron på samme rapportskjema. For noen våpensystemer (individstyrt ammunisjon) gjelder i tillegg egen rapportering på spesiell blankett/rapport. Etter endt skyting skal blanketten registreres i nettportalen på FISBasis, DBL_750. Det vises til UD 21 pkt og Disse feltene skal alltid fylles ut. Avdeling Skytefelt Dato Skyteleder ####### Berger RØ FLO FELLEKAP AMMAMS Målområde / Øvingsområde (kartref) Standplass Myrvoll Ammunisjonsdata 10 2 Nei Disse feltene fylles kun ut ved blindgjengere, klikk eller andre uregelmessigheter. Våpentype og våpen nr./reg. nr Utleverende depot/lager Angi sannsynlig årsak til blindgjenger, klikk eller uregelmessighet: Løten Visuelt inntrykk av ammunisjonen God Ugunstig anslagsvinkel Har emballasjen vært åpnet? Ja Nei Nedslagsfeltets beskaffenhet Stein/grus Værforhold Vind Temperatur Regn Svak Vind 8 Evt vedlegg Underskrift skyteleder Er eventuelle blindgjengere sprengt? Hvis Nei, oppgi kartreferanse Ja Nei 1475 Forsvaret Bl 0750 B (Utg 1106) Vedlegg Rev

362 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 358 Rev 01

363 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 6B. ENGELSK UTGAVE AV BL 750 Report on use of ammunition/explosives Instruction for filling in this form: This report must be filled in after use of any ammunition (regardless of calibre), explosives, hand grenades, bombs and rockets/missiles. When firing fixed ammunition only one catalogue number and one lot number is to be reported. When firing separateloading ammunition, the fuze grenade propellant and ignition cartridge are to be reported on the same form. Some weaponsystems has special forms that shall be filled in addition to this report. This report is to be delivered to the range officer. Always fill in this section: Unit Area Date Range officer US MARINES RØ Capt Nilsen Target area (Map reference) 1234 Firing line A1 Ammunition data Other irregularities (Y/N) Number of misfires Number of UXOs Condition Rounds fired Lot number Designation NATO Catalogue number ROCKET NM72 01RA NO Fill in this section when UXO, misfires or other irregularities: Probable cause of UXO, misfire or other irregularities: Delivered from depot Weapon system and weapon number Impact area condition Løten Seals broken? Visual condition Yes No Good Impact area condition Rock/gravel Weather condition Wind Temprature Rain Weak wind 8 Appendix Range officer If uxos, are they demolished? If No, give map referanses Bl 0750 B (Utg 304) Yes No Forsvaret Vedlegg Rev

364 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 360 Rev 01

365 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 6C. REGISTRERINGSSKJEMA MISSILER Vedlegg Rev

366 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 362 Rev 01

367 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 7. 7 REGLER FOR SIKRING AV LUFTTRAFIKKEN UNDER SKYTE OG BOMBEØVINGER, PRØVESKYTING ETC. 1 Virkeområde Disse regler gjelder innenfor norsk territorium og de deler av internasjonalt farvann som faller innenfor norske flygeinformasjonsregioner (FIR). Bestemmelsene om skyting i de etterfølgende punkter skal gjelde for all skyting når prosjektilers, bombers eller raketters bane på noe punkt vil være høyere enn 100 m (300 fot) over lendet/vannet. Skyting med direkte retting når kulebanen ikke vil nå høyere enn 100 m (300 fot) over bakken/ vannet, og øvingsleder/skyteleder har visuell kontroll med standplass og nedslagsområde, samt håndgranatkasting og sprengningsøvinger kommer ikke inn under bestemmelsene om skyting i det etterfølgende, unntatt for de forhold som er behandlet i pkt 5. 2 Fareområde og kontrollert luftrom a. Et fareområde er et luftrom av bestemte dimensjoner, der det i angitte tidsrom kan forekomme virksomhet (skyting/øvinger) som er farlig for luftfartøy under flyging: et stadig aktivt fareområde er et nærmere angitt område i tilknytning til et skytefelt hvor skyting, uten utstedelse av NOTAM, kan gjennomføres til alle tider av døgnet ( med de unntak som er angitt i merknadsfeltet for det enkelte område, j.f. AIP Norge ENR 51, pkt. 3.5). Stadig aktive fareområder skal søkes avgrenset til et minimum. Forsvarsdepartementet besørger slike fareområder godkjent og kunngjort. Stadig aktive fareområder kan ikke etableres over internasjonalt farvann. Godkjente stadig aktive fareområder er angitt i AIP Norge, ENR 51, pkt 3.5. og synliggjort på relevante kart i ENR 6. et fareområde aktivt bare etter kunngjøring i NOTAM er et nærmere angitt område i tilknytning til et skytefelt hvor skyting kan gjennomføres etter at melding er gitt som bestemt i pkt 4. Dersom slik melding ikke er gitt av ansvarlig myndighet og kunngjort for lufttrafikken ved NOTAM, blir området betraktet som ufarlig for luftfartøyer. For å forenkle kunngjøringen om aktivitet i de mest brukte midlertidige fareområder er disse angitt i AIP Norge, side ENR 51, pkt 3.6. b. Kontrollert luftrom er et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes flygekontrolltjeneste for kontrollerte flyginger (se definisjoner av kontrollområde og kontrollsone). For all skyting i kontrollert luftrom gjelder spesielle regler, se pkt 5. Vedlegg Rev

368 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 3 Skyting i fareområde aktivt bare etter kunngjøring i NOTAM. a. Skyting i ovennevnte fareområder skal på forhånd være koordinert med flygeaktivitet i vedkommende område, fortrinnsvis ved en terminplan for kortere eller lengre periode. b. Koordineringen skal foregå ved NAOC i samarbeid med berørt kontrollsentral. Tvilsspørsmål med hensyn til hvorvidt et skyteprogram kan gjennomføres eller ikke, avgjøres av øverstkommanderende, eventuelt i samråd med sjefflygeleder ved vedkommende kontrollsentral. c. Flygekontrolltjenesten kan, når flygekontrollmessige forhold gjør det nødvendig, beordre midlertidig stans i pågående skyting i disse fareområdene. 4 Melding om skyting i fareområde aktivt etter kunngjøring i NOTAM. Når skyting skal foregå i fareområde aktivt bare etter kunngjøring i NOTAM, skal NOTAM søknad fremsendes NAOC eller NORTG, senest 14 dager før skytingen skal foregå for godkjenning. Bruk av Sjøforsvarets skytefelt rettes til NORTG mens øvrige henvendelser rettes NAOC. NAOC og NORTG vil koordinere aktiviteten internt og med berørt kontrollsentral før de sender melding om skyting til AVINOR v/notamkontoret. Gjenpart av meldingen sendes til berørt kontrollsentral. (FIR og sektorgrenser fremgår av AIPNorge, ENR og ENR 6.225) Meldingen skal være AVINOR v/notamkontoret i hende senest 1 uke før skytingen skal foregå. AVINOR vil utstede de nødvendige opplysninger om skytingen til luftfarten i form av NOTAM. NORTG Telefon: NAOC Telefon: NAOC fax Faks: AVINORs adresse er: NOTAMkontoret Telefon: Postboks Gardermoen faks: Oslo kontrollsentral Luftveien 16 Pb 506 Kontrollsentralenes adresser er: Stavanger kontrollsentral 3440 Røyken 4055 Stavanger Lufthavn Telefon: Telefaks: Bodø kontrollsentral Bodø Lufthavn Telefon: Telefaks: Rev 01

369 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser BODØ Telefon: Telefaks: Melding om skyting skal inneholde: a. Dato og klokkesett for skytingen, fortrinnsvis i UTC eller angi hvis lokaltid er brukt. b. Skytingens art. c. Fareområdets horisontale grenser angis enten i form av rette linjer mellom punkter angitt i geografisk lengde og bredde (Greenwich), eller i form av en geografisk posisjon (Greenwich) pluss farlige sektorer angitt i grader (rettvisende peiling) og sektorlengde. Hvis fareområdet ikke er et område som er definert i AIP Norge bør senterpunkt og radius for området være inkludert i manuset som oversendes NOTAMkontoret d. Fareområdets øvre grense angitt i fot over havet. For fareområder bare aktive etter kunngjøring i NOTAM, som er angitt i AIP Norge, ENR 51, pkt. 3.6, skal melding om skyting inneholde opplysninger om dato og klokkeslett for skytingen samt eventuelle avvik fra tidligere registrerte opplysninger. Hvis sikker høyde overstiger høyden angitt i ENR 51, skal dette markeres spesielt og klareres med angjeldende kontrollsentral, dette bekreftes i så fall på samme manus. 5 Skyting i fareområde innenfor kontrollert luftrom a. Øvinger som medfører restriksjoner i kontrollert luftrom, bør unngås. b. Hvis skyting må foregå i kontrollert luftrom, skal direkte samband være etablert pr telefon, radiotelefon eller radio mellom øvingsleder/skyteleder og vedkommende kontrollsentral/kontrolltårn, normalt ved skytende avdelings forsorg. I tvilstilfeller, eksempelvis ved nyetablering av kontrollert luftrom over allerede eksisterende skytestandplasser, skal spørsmålet om ansvar for opprettelse av pålagt samband om nødvendig forelegges Forsvarsdepartementet ad vanlig tjenestevei. Flygekontrolltjenesten avgjør på grunnlag av den innmeldte øvre grense for fareområdet og det kontrollerte luftroms nedre grense om direkte samband unntaksvis kan sløyfes. c. I kontrollsoner skal all skyting, håndgranatkasting og sprengning innmeldes til nærmeste kontrolltårn og direkte samband etableres som angitt i pkt 5 b, når kontrolltårnet forlanger det. d. Flygekontrolltjenesten kan, når flygekontrollmessige forhold gjør det nødvendig, beordre midlertidig stans i pågående skyting i kontrollert luftrom. 6 Øvingsleders/skyteleders ansvar. a. Før enhver skyting i fareområder som berører kontrollert luftrom, skal øvingsleder/skyteleder forvisse seg om at flygekontrolltjenesten er kjent med aktiviteten. b. Øvingsleder/skyteleder er under alle øvinger ansvarlig for straks midlertidig å stanse øvingen dersom luftfartøy kommer i farlig nærhet av øvingsområdet. Vedlegg Rev

370 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. c. Øvingsleder/skyteleder skal snarest over telefon gi melding til flygekontrolltjenesten om fly som er kommet inn i kunngjort fareområde. Meldingen skal bekreftes ved skriftlig rapport til sjefflygeleder ved angjeldende kontrollsentral med gjenpart til FOH J3 Luft. d. Hvis kunngjort skyting blir avlyst, eller gjennomført før den kunngjorte tid for skyting er omme, skal telefonisk eller telegrafisk melding sendes snarest, selv om avlysningen først skjer i det øyeblikk skytingen skulle ha begynt. 7 Stabens ansvar HST/SST/LST er ansvarlig for fordeling av ajourførte utgaver av AIP, Norge, ENR 51 til forsvarsgrenenes avdelinger og stasjoner. HST foretar fordeling av ENR 51 til de av Forsvarets institusjoner utenfor forsvarsgrenene som vil ha bruk for det. 8 Definisjoner nyttet i luftfarten. AIP Norge (Aeronautical Information Publication, Norway). En håndbok utgitt av Avinor, med opplysninger av varig art av betydning for gjennomføring av flyging. Flygeinformasjonsregion (flight information region) FIR. Et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes flygeinformasjonstjeneste og alarmtjeneste. Merknad: Opplysninger om flygeinformasjonsregioners beliggenhet og utstrekning samt fareområder er gitt i AIP Norge, del ENR. Innflygingskontrollenhet (approach control unit) APP. En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger som ankommer til eller går fra en eller flere flyplasser. Terminalområde (terminal control area) TMA. Et kontrollområde, vanligvis etablert der flere ATSruter løper sammen i nærheten av en eller flere større flyplasser. Merknad: Opplysninger om terminalområders beliggenhet og utstrekning er gitt i AIP Norge, del ENR. ATSrute er en fellesbetegnelse for luftled, kontrollert og ukontrollert rute, innflygings og utflygingsrute etc. Kontrollert luftrom (controlled airspace). Et luftrom av bestemte dimensjoner der det ytes flygekontrolltjeneste for kontrollerte flyginger. Kontrollområde (control area) CTA. Et kontrollert luftrom som strekker seg vertikalt oppover fra en nærmere angitt høyde over jordoverflaten. Kontrollsentral (air traffic control centre) ACC. En enhet som yter flygekontrolltjeneste til kontrollerte flyginger i kontrollområder underlagt dens myndighet. Kontrollsone (control zone) CTR. Et kontrollert luftrom som strekker seg fra jordoverflaten opp til en nærmere angitt øvre grense. Kontrolltårn (aerodrome control tower) TWR. En enhet som yter flygekontrolltjeneste for lokaltrafikk. Lavflygingsområde (low flying area). Et område hvor det etter spesiell autorisasjon kan utføres lavflyging med militært luftfartøy i høydesjiktet fot over bakken/vannet. Merknad: Lavflygingsområdenes utstrekning fremgår av Low Flying Charts (LFC) Norway (2 kartblad i målestokk 1:500000). Innen godkjent skytefelt kan lavflyging autoriseres ned til 50 fot over bakken/vannet. 366 Rev 01

371 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Luftled (airway). Et kontrollområde eller del av et kontrollområde i form av en korridor. Merknad: Opplysninger om luftleder er gitt i AIP Norge, del ENR. NOTAM (notice to airmen). En melding som distibueres ved telekommunikasjon og som inneholder opplysninger om opprettelse, tilstand eller endring av navigasjonshjelpemiddel, tjeneste, forskrift eller fareforhold som det er viktig i tide å få kjennskap til for personell som har med planlegging eller gjennomføring av flyginger å gjøre. AIP SUP: Inneholder opplysninger om midlertidige forandringer av lang varighet, eller forandringer av kort varighet med mye tekst/grafikk i beskrivelsene. Vedlegg Rev

372 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 368 Rev 01

373 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8A Vedlegg 8A. RADARSETT GIRAFFE MK IV, FORBUDT OMRÅDE Alminnelig 1 Da en ved kun å betrakte radaren ikke kan fastslå om den sender ut radiobølger eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår når antennemasten er reist. Stillestående antenne 2 Forbudt område der personell ikke under noen omstendighet må befinne seg har begrensning i et område som er 125 meter foran reflektoren og har bredde 4 meter. Høyden på området er 14 meter ved radaren (fra marknivå) og 26 meter ved 125 m (hvis marknivået ved 125 meter befinner seg 6 m under marknivået ved radaren). Det forbudte området er vist i figuren: 125 m 4 m Forbudt område 4 m 26 m Forbudt område 14 m 6 m 125 m Stillestående antenne Figur: V8 Aa Forbudt og farlig område, radarsett Giraffe MK IV stillestående antenne Roterende antenne 3 Forbudt område der personell ikke under noen omstendighet må befinne seg har begrensning i en sirkel med radius 16 meter målt fra reflektoren. Høyden på området er fra 4 til 13 meter ved radaren (målt fra marknivå) og ved avstand 16 meter fra 3 til 14 meter (regnet ut fra radarens marknivå). Det forbudte området er vist i figuren: Vedlegg Rev

374 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 16 m Forbudt område 13 m Forbudt område 4 m 3 m 14 m 16 m Normal drift (antenne rotasjon) Figur: V8 Ab Forbudt og farlig område, radarsett Giraffe MK IV roterende antenne 4 I tillegg til de restriksjoner som er nevnt gjelder Sikkerhetsregler fastsatt i de tekniske håndbøker for materiellet. 370 Rev 01

375 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8B Vedlegg 8B. ARTILLERILOKALISERINGSRADAR (ARTHUR), FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE Figur: V8 Ba 1 En radar stråler ut kraftig høyfrekvent energi som kan være skadelig for mennesker. Følgende bestemmelser og begrensninger for bruk og vedlikehold av ALR må derfor følges. Personer som har operert inn metalldeler i kroppen (såkalt pacemaker) bør unngå elektromagnetiske felt. Følgende verdier gjelder for den elektromagnetiske feltstyrkens gjennomsnittsverdi ved frekvenser mellom 300 MHz 300 GHz: Under 1 sekund: 300V/m (250W/m 2 ) Under et hvilket som helst tidsrom på 6 minutter: 60 V/m (10 W/m 2 ). Bestråling med denne tettheten får skje under maksimalt 8 timer/døgn På grunnlag av disse verdiene defineres to områder som må tas hensyn til under radarsending: Forbudt område og Tillatt område Strålingen er i Cbåndsområdet, og beskrives som en stillestående antennelobe som beskrevet under: Vedlegg Rev

376 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. ADVARSEL Det er livsfarlig og dermed forbudt og oppholde seg i forbudt område så lenge radaren sender. I ALR kan man ikke være helt sikker på om antenneloben er stillestående eller ikke. Sikkerhetsavstanden beregnes da for en stillestående lobe. Horisontale avstander er referert til antennens rotasjonsakse eller senterlinje C L. Vertikale avstander refereres til antennens basislinje (fastpunkt) B L. Pilen indikerer lobens retning. R er radien for forbudt område. Den totale lobehøyden H er summen av H 1, H 2 og H 3, som angir høyde over, respektive under B L. Retning og utstrekning for det forbudte området refereres til C L, B L og bakkenivå G L. H 1 angir høyden over B L hvis antennens elevasjon er 84 o. H 2 angir høyden for B L over G L. H 3 angir høyden under G L hvis antennens elevasjon er 97 o og radaren er plassert på en høyde. Det er viktig å legge merke til at sideveis går strålingsdiagrammet ut fra antennens sentrumslinje,c L, og følger så antennens dreievinkel i forhold til bakvognen. "Hot spots", plasser med forsterket stråleintensitet, kan forekomme hvis strålingen reflekteres fra noen rette flater for så å interferere med den direkte strålingen. I naturen kan f.eks. blanke/isdekte sjøer og kjøretøy eller andre slette metallenheter i det forbudte området, forårsake reflekser. Ved fare for såkalte "Hot spots" kan man øke det forbudte området til R=320 m for vinkeldeler av halvsirkelen. Forbudt område (skygget) rett bakover fra beltevognen, som på bildet under, er å betrakte som normalgrupperingstilfellet. Det er også tillatt å dreie antennen innen 45 o til + 90 o, slik at det skygglagte forbudte halvsylindriske området fyller ut det oppmerkede området, uten at strålingsnivået utenfor døren på bakvognen havner over tillatt nivå. Ved dreiing av antennen til ³ + 90 o er det forbudt å oppholde seg i framvognen av følgende grunner. I verste fall havner loben 3,8 o under basislinjen BL ved antenneelevasjon lik 97 o. Loben befinner seg da 0,5 m over det fremste venstre hjørne av framvognen, der strålingsnivået er ca. 10 ganger høyere enn normalt tillatt. Framvognens plastkarosseri er ikke skjermet. Bakvognens innemiljø påvirkes ikke, da bakvognen er skjermet. Muligheten for å dreie antennen 150 må betraktes som unormalt i fredstid på grunn av at det forbudte halvsylindriske området da kan hindre opphold i framvognen og/eller inn og utpassering til operatørplassene i bakvognen. 372 Rev 01

377 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. C L o +45 Tillatt 0 o Forbudt o +90 R=160m o 45 R=160m o 45 H =52 m 1 Forbudt H=66 m B L H =3,5 m 2 H =10,5 m 3 R=160m BL G L C L Figur: V8 Bb Forbudt og farlig område ARTILLERI LOKALISERINGSRADAR ARTHUR Vedlegg Rev

378 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 374 Rev 01

379 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8E Vedlegg 8E. NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ64M2 Alminnelig 1 Da man ved kun å betrakte radaren ikke kan fastslå om den sender ut radiobølger eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår når antennen er oppreist. Figur: V8 Ea NASAMS AIR DEFENCE RADAR MPQ64M2 Ikkeroterende antenne 2 Personell skal ikke oppholde seg innenfor en avstand av 10 m foran antenne som sender ut radiobølger. Opphold på bakkenivå, under nivået til antennens pidestall, utgjør ingen fare for personell. Roterende antenne 3 Opphold ved antennen når den roterer, utgjør ingen fare for personell. Vedlegg Rev

380 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 376 Rev 01

381 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8F Vedlegg 8F. TOR JAMMEVOGN, FORBUDT OG FARLIG OMRÅDE Alminnelig 1 1. Da man kun ved å betrakte jammevognen ikke kan fastslå om den sender ut radiobølger eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår når antennen er i oppreist stilling. Unntaket fra dette er personell som jobber på vognen og dermed har kjennskap til om utstråling pågår eller ikke. 2. Farlig område er 10 meter rundt vognens ytterkanter i alle retninger. Innenfor dette område er det bare tillatt å oppholde seg i en begrenset tidsperiode. 3. Forbudt område er på taket til vognen, her er det ikke lov å oppholde seg når utstråling av radiobølger pågår. 4. Eneste lovlige veg opp på taket av bakvognen er via stigetrinn foran på bakvognen, her sitter sikkerhetsbryter som utløses så snart noen trår på det nederste stigetrinnet. Farlig Område Tor Jammer på P6 10m 10m 10m Figur: V8 Farlig område for TOR jammevogn Vedlegg Rev

382 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 378 Rev 01

383 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8G Vedlegg 8G. SATELLITTUTSTYR Alminnelig 1 Generelt for satellitt kommunikasjonsutstyr er at man har en antenne som er rettet mot en satellitt. Denne antennen(parabolen) kan ha en subreflektor montert foran med sender og mottakerhode, også kalt hornet. Personer SKAL ikke oppholde seg i lengre tid foran antennen Hornet Parabolen Subreflektor Figur: V8 Ga Vanlige komponenter VSAT. Antennene er normalt påtegnet en minimum sikkerhetsavstand. Som et minimum skal denne alltid følges. Normal sendeeffekt gir en sikkerhetsradius foran antennen på minimum 2 meter fra hornet på VSAT (uansett bånd). På INMARSAT er sikkerhetsradiusen foran antennen på minimum 1 meter. Disse radiusene gjelder uansett hvordan parabolen er vinklet. Vinkelen er geografisk betinget, er man langt nord vil vinkelen være mindre, og da vil strålingen gå mer langs bakken. Vedlegg Rev

384 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. a b Figur: V8 Gb a. Stor vinkel (For eksempel i Sør Norge) b. Liten vinkel (For eksempel i Nord Norge) 380 Rev 01

385 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8H Vedlegg 8H. RCIED JAMMER Forbudt og farlig område Alminnelig 1 RCIED jammer er montert på ulike kjøretøytyper. Systemet identifiseres ved dets forholdsvis store antall senderantenner(4 eller flere), typisk montert på tak, panser, støtfanger eller tilsvarende. Ved førerplass vil man finne følgende merking: Figur: V8 Ha 2 Da man kun ved å betrakte et kjøretøy ikke kan fastslå om systemet sender ut radiobølger eller ikke, skal personell alltid forholde seg som om utstråling pågår. Unntaket fra dette er autorisert personell som betjener kjøretøyet og dermed har kjennskap til om utstråling pågår heller ikke. Den enkelte antenne er merket med: Figur: V8 Hb 3 Farlig område er inntil 1,5 meter fra alle systemets antenner i alle retninger. Innenfor dette område er det bare tillatt å oppholde seg i en begrenset tidsperiode. Unntak fra dette er personell som har opplæring på den enkelte konfigurasjon og dermed innehar nødvendig kjennskap til den enkelte antennes plassering og sikkerhetsavstand. 4 Forbudt område er tak, panser el tilsvarende på det enkelte kjøretøy der er det ikke er lov til å oppholde seg når utstråling av radiobølger pågår. Unntak fra dette er personell som har opplæring på den enkelte kjøretøykonfigurasjon og dermed innehar nødvendig kjennskap til den enkelte antennes plassering og Vedlegg Rev

386 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. sikkerhetsavstand i forhold til våpenstativer, vognførerluker eller lignende. 5 Montasje eller modifikasjon av RCIED jammer skal utelukkende utføres av autorisert personell etter godkjente monteringsforskrifter. Det er kun teknisk fagmyndighet i Forsvarsmateriell som har anledning til å sertifisere nye plattformer. Uautorisert modifikasjon av systemet er IKKE tillatt, og kan medføre fare for liv og helse. 6 I tillegg til de restriksjoner som her er nevnt gjelder sikkerhetsregler fastsatt i tekniske håndbøker for materiellet 382 Rev 01

387 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 8I Vedlegg 8I. RADIOLINJESTASJON NO/VRC532 Alminnelig 1 RFstråling: Målingene er utført med antenne AS532N, og resultatene/retningslinjene er kun gjeldende for sender/mottaker RT532N sammen med antenne AS532N. 2 Personell skal forholde seg som om antennen sender ut radiobølger og følge sikkerhetsavstander så lenge det er usikkerhet om antennen er frakoblet radiosenderen eller at antennen ikke er elevert i mast. Forbudt og farlig område 3 Basert på resultater av målinger gjennomført av Nemko Group i forhold til EUanbefalte grenseverdier 1, og målinger gjennomført av Forsvaret i forhold til Forsvarssjefens retningslinjer med hensyn til vern mot eksponering for elektromagnetiske felt under 300GHz i Forsvarets militære organisasjon 2, er det innført følgende retningslinjer: Figur: V8 Ia Farlig og forbudt område RADIOLINJESTASJON NO/VRC532 Vedlegg 1) EUanbefalte grenseverdier er publisert i COUNCIL RECOMMENDATION of 12 July 1999 on the limitation of exposure of the general public to electromagnetic fields (0 Hz to 300 GHz) (1999/519/EC). 2) Tillatte eksponeringsnivåer refereres til ICNIRP Guidelines 7/99. Anbefalt av Statens Stålevern. Rev

388 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 4 Personell skal ikke oppholde seg nærmere enn 3,5 meter i front av antennen under sending (se figur over). Det er ikke forbundet med fare å oppholde seg utenfor keepoutof zone under sending. Ikke berør antennen (grid eller feeder) under sending. Det skal benyttes dobbeltskjermet antennekabel. 384 Rev 01

389 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 9. 9 DEKNINGSTYKKELSER 1 Enkeltskudd direkte treff av kalde prosjektiler. Dekningstykkelse i cm: Dekningens art 7,62 m 9mm 12,7m m Stålplate (230 HB) Fast vegg: murstein mm 1 75mm Merknad betong betong, armert tømmer 150 Vegg av løst materiale støttet opp av bord eller tømmer: leire % hvis leira er våt jord % hvis jorda er våt sand % hvis sanda er våt singel Sandsekker fylt med: leire % hvis leira er våt jord % hvis jorda er våt sand og grus Løs voll av: leire % hvis leira er våt jord % hvis jorda er våt sand % hvis sanda er våt Vedlegg 1) Samme dekningstykkelser gjelder for 20 mm MP (NM75) som for 40mm. Rev

390 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 2 Splinterdetoneringsavstand 20 m fra dekningen. Dekningstykkelse i cm: Dekningens art Splinter fra granater og raketter Kal 75mm og mindre Stålplate 1,5 2 2,5 Fast vegg: murstein betong armert betong 7, tømmer Vegg av løst materiale støttet opp av bord: singel jord Sandsekker fylt med: jord sand og grus Løs voll av: jord sand Kal 105mm Kal 155mm Merknad 386 Rev 01

391 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Dekningens art 7,62mm 12,7mm 40mm 2 F75mm Merknad pbr pbr Sand og grus Løs voll av: leire % hvis leira er våt jord % hvis jorda er våt sand % hvis sanda er våt 3 Inntrengning pluss detonasjon av ett treff. Dekningstykkelse i cm: Sprenggranat Dekningens art Kal 75mm Kal 105mm Kal 155mm Armert betong (280 kg/cm 2 ) Murstein eller betong Tømmerstokker: (20 cm diameter forankret) Singel eller knust stein Stampet jord Hulladningsprosjektiler. Dekningstykkelse i cm: Rekylfri våpen Kal Kal Dekningens art 66mm 84mm Stålplate Armert betong Vedlegg 2) Samme dekningstykkelser gjelder for 20 mm MP (NM75) Rev

392 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 388 Rev 01

393 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 11a Vedlegg 11A. TRANSPORT OG BEHANDLING AV BRANNFARLIGE VÆSKER OG FARLIGE STOFFER Alminnelig 1 Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk av 21 mai 1971, med senere endringer/tillegg, setter meget strenge regler for blant annet transport, håndtering og oppbevaring av brannfarlige væsker. Med hjemmel i loven har Kongen og Kom munaldepartementet gitt utfyllende bestemmelser og unntak fra loven.denne loven er opphevet, erstattet av lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven). 2 Unntak under feltforhold. Gjelder ikke da loven er endret. Kongen har i Statsråd av 17 februar 1977 bestemt at følgende paragrafer i Lov om brannfarlige varer ikke gjelder under feltøvinger. Lovens paragrafer 10, 11, 21, 22 og 28. Forskriftenes kap 4. Forskriftenes kap 8 paragraf 9. For mer informasjon, vises til BIH 2028 Unntak for Forsvaret fra Lov og forskrift om brannfarlig vare. BIH 2028 er opphevet. Forskrift om brannfarlig vare er opphevet og erstattet med Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Lagring og bruk av oljeprodukter i garnison. 3 Det vises til: LOV nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. kapittel 4. TF 135 Håndbok for Forsvarets motorvognførere. Lagring og transport av bensin og andre lettantennelige væsker. FS , Kjemiske stoffer og produkter. Transport, lagring, behandling og omtapping under feltøvinger 4 Det vises til: TF 135 Lagring og transport av bensin og andre lett antennelige væsker. FS , Kjemiske stoffer og produkter. Lov om vern mot forurensninger og om avfall. BIH 2028 Fredstidsbestemmelser for omtapping av drivstoff under feltforhold.bih 2028 er opphevet. Vedlegg Rev

394 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Berging av kjøretøy med brannfarlige varer 5 Det vises til: TF 135 Håndbok for Forsvarets motorvognførere. 6 Det vises til ADR vegtransport av farlig gods, utgitt av Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap (DSB). Verneutstyr mot bensindamp 7 Vernemaske mot bensindamp skal brukes av alt personell som under feltforhold tapper om bensin fra tankbil til kanner osv og som derved utsetter seg for bensindamp. Maske skal også brukes av sjåfører og hjelpemenn på tankbiler og kannebiler når disse utsettes for bensindamp under fylling, lasting og lossing av jerrykanner. Maskene skal også leveres ut og brukes i de tilfeller hvor vedkommende sjef i samråd med verneombud/miljøutvalg bestemmer at vernemaske mot bensindamp er påkrevet. 390 Rev 01

395 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 12A Vedlegg 12A. TILLEGGSOPPLYSNINGER RELATERT TIL REDNINGSBEREDSKAP I HÆREN Regler om tiltak og undersøkelser mv ved ulykker og hendelser i Forsvaret 1 FOH er Undersøkelsesmyndighet ved ulykker og hendelser i Forsvaret. Det vises til Kongelig resolusjon av 6 januar Ansvar FOH 2 FOH skal tilrettelegge Forsvarets operative virksomhet slik at: Forsvarets kapasiteter kan bistå den offentlige redningstjenesten under ledelse av HRS/LRS, men med opprettholdelse av militær kommando og organisasjon samvirke mellom Forsvaret og den offentlige redningstjenesten blir tilrettelagt slik at en unngår misforståelser og tapt moment under en pågående operasjon Den offentlige redningstjenesten vet hvilken støtte Forsvaret kan yte, spesielt under felttjenesteøvelser og hvorledes samvirke skal søkes gjennomført og den militære del skal ledes. Organisasjon/ansvarsforhold 3 Hærens redningsberedskap skal baseres på: øvingens omfang (antall deltakere) øvingslende og realistiske risikofaktorer LRS/HRS muligheter og begrensninger i den aktuelle øvingssituasjon forberedt og planlagt støtte fra andre forsvarsgrener og eventuelt sivile institusjoner og/ eller sivile organisasjoner. 4 Avdelingssjefer på alle nivå har ansvaret for egne avdelingers redningsberedskap. Ved øvelser ned til brigadeøvelser skal øvingslederen gi direktiv for redningstjeneste med sikte på å koordinere innsats av ressurser, eventuelt lede en større redningsaksjon. Dersom ulykke inntreffer skal avdelingssjef: straks iverksette redningstjeneste med egen avdeling melde ulykken til foresatt og direkte til sivil politimyndighet lede redningsaksjon til overordnet eller sivil politimyndighet overtar ledelse og ansvar. 5 Det faglige ansvar for rednings og sanitetstjeneste følger avdelingsnivået. Den ansvarlige fagstabsoffiser har det faglige ansvar for planlegging, utdanning og øvrige forberedelser innen sin del av redningstjenesten. 6 Organisering av redningstjeneste for øvelser som gjennomføres av underavdeling(er) ut fra garnison eller repøvsenter fastsettes i avdelingens stående ordre etter de Vedlegg Rev

396 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. prinsipper som er fastsatt i dette avsnitt. 7 Ved avdelingsøvelser utenfor garnison/repøv senter skal adekvat materiell for redningstjeneste i fred medtaes, i tillegg til KOPmateriell. Dersom avdelingssjefen ikke vurderer egne ressurser å være tilstrekkelige, skal overordnet sjef anmodes om støtte. Lokal redningssentral skal orienteres om alle øvelser av noen størrelse, eller som er av slik karakter at det kan bli aktuelt med innsetting av LRS. Ved øvelser av noen størrelse på landjorden tilstiles Lokal redningssentral (LRS) en oversikt over øvingsområdet og deltakende avdelinger. Hvis øvelsen går over flere politidistrikter (LRSer) bør et orienterende kontaktmøte med LRSene avholdes. 8 Alle øvingsordrer skal ha et punkt om redningstjeneste. Dette punktet kan gjøres kort ved å henvise til stående ordre. Norske og allierte avdelinger som deltar i øvelser i Norge skal vite hvordan denne redningstjenesten er organisert og hvordan hjelp kan tilkalles om behovet oppstår. 9 Den aktuelle kommandolege skal orientere sivile helsemyndigheter, treffe nødvendige avtaler med sivile sykehus samt gi nødvendige direktiver til enhetens/kommandoens sanitetsstaber og avdelinger. 10 Ved øvinger i brigadeforband skal redningstjeneste i prinsippet organiseres slik: a. Bataljon, kp/esk/btt skal ha utarbeidet SO for redningstjeneste basert på: egen avdelings sanitetsorganisasjon direktiv fra høyere avdeling forhåndsplanlagt/forberedt støtte fra høyere avdeling. b. Brigadens redningstjeneste skal baseres på EN redningsgruppe slik oppsatt at den kan settes inn ved de fleste typer ulykker. Organisasjonen skal være så fleksibel at en avhengig av ulykkens størrelse og type kan bruke kun de ledd som er nødvendig. Følgende element kan inngå i en redningsgruppe: Kommandogruppe/ledelseselement skal være forberedt på innsetting ved større... ulykker/katastrofer. Gruppens oppgave er å lede all form for militær redningstjeneste inntil LRS/HRS overtar ansvar og ledelse av aksjonen. Deretter fortsetter gruppen som samvirkende ledd til sivil skadestedleder og som ledelse for de militære styrker som deltar i aksjonen. Administrasjonsgruppe for å støtte en aksjon med f eks proviant, drivstoff, forbruksvarer, transport etc Sanitetsgruppe for behandling og evakuering av skadede. Styrken hentes normalt fra Sanitetskompani/brigade eller Sanitetsbataljonen. Styrken disponeres normalt ut fra taktisk situasjon, for så å løsrives ved innsetting av redningsstyrken. Styrken skal ved behov kunne stille fagleder sanitet, inntill høyere enhet gjør dette. Styrken skal ivareta skadelederansvaret inntil rammet avdeling/høyere enhet/lrs gjør dette. Planlegging Avdelingen som stiller sanitetsgruppen skal ha en plan for: 392 Rev 01

397 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Hvilket personell og materiell som inngår i styrken. Hvor pasientene skal evakueres. Samband for styrken, herunder evne til kontakt med sivile installasjoner. Eventuelt andre underavdelinger som skal forberede tiltak for redningsberedskap. Kontakt med brigadens utrykningsstyrke for øvrig. Gruppen bør minimum bestå av en leder for styrken (skadestedsleder/operativ leder sanitet), en lege og tre evakueringskjøretøyer. ETT helikopter som kan settes inn på kort varsel for å kunne gi sanitetsgruppen nødvendig evne til hurtig (rettidig) innsetting. Selv om dette helikopterets primæroppgave er innsetting ved ulykke/katastrofe, kan det nyttes for evakuering av reelle pasienter og for øvinger som ikke svekker redningsberedskapen vesentlig Sambandsgruppe for opprettelse av samband til politiet og evt andre. Gruppen kan vanskelig være fast organisert. Den organiseres etter behov ved den enkelte aksjon. Planleggingen skal gå på hvor ressurser kan frigjøres Militærpoliti til trafikkregulering og evt vakthold Bergings/havarigruppe for innsetting ved ulykker med kjøretøy, fly og fartøy Søkegruppe for søk etter bortkommet personell og søk i skred. Avdelingen skal forhåndsutpekes for slik innsetting Skredgruppe med lavinehunder Evt andre. Følgende personell bør inngå i gruppen: sjef: G3 evt G4 sanoff/lege: sanopsoff evt stabens lege mp off: mest mulig erfaren mpoffiser sb off: sb off med detaljerte opplysninger om sambandsopplegget under øvelsen. Medbringer operatør og sb middel skredoff: ved vinteroperasjoner. Kommandogruppen forutsettes forflyttet til innsatsområdet med hurtigst mulige transportmiddel. Ved mindre ulykker vil det kanskje være unødvendig å skille ut gruppen, og i stedet lede aksjonen direkte fra aktuell kommandoplass. liaisonoffiser(er) til HRS/LRS skal være utpekt på forhånd. Disse er politiets rådgivere og skal arbeide i redningssentral(ene) som kan ligge langt fra skadestedet. LOer skal være godt orientert om avdelingen(e), om deres oppdrag, ressurser og kapasitet, samt ressurser til andre forsvarsgrener i nærområdet Vedlegg Rev

398 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 11 Det skal være fastsatt SOI for bruk under redningsaksjoner, hvor spesielt samband til helikopter, sivilt sykehus, kdogrupper og LRS er angitt. 12 Om noen av disse gruppene må pålegges beredskap slik at den effekt de får ut av øvelsen blir mindre enn de øvrige, må dette aksepteres. Hoveddelen bør imidlertid kunne delta i sitt vanlige oppdrag. Eksempel på sanitetsgruppe som inngår i brigadens utrykningsstyrke for redningstjeneste, se pkt 10 b. 394 Rev 01

399 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg SIKKERHETSREGLER FOR BRUK AV LASER Alminnelig 1 Disse bestemmelsene er utledet fra og kommer i tillegg til Kapittel 6, pkt og Sikker avstand (NOHD) Forstørrende optikk samler laserstråle som passerer gjennom det optiske systemet inn på observatørs øye. Sikkerhetsavstander knyttet til forstørrende optikk økes kraftig og omtales EOHD (Extended Occular Hazard Distance). 3 Sikker avstand NOHD (Nominal Occular Hazard Distance) defineres som minste avstand hvor den utstrålte energien fra laseren ikke vil medføre skader på et øye som eksponeres for laserstrålen. Stanag 3606 omtaler dette Rs. Sikkerhetstabeller med sikkerhetsdata for lasere og deres ulike konfigurasjoner følger. Vedlegg Rev

400 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Konfigurasjon NOHD EHD Nødvendig øyebeskyttelse Laser (Produktnavn) Laser avstandsmålere NM81 LP10 TL Filter Fare klasse Bølge Puls/ Multi lengde kontin. Kort 7x50 eksp + on. (<3m s) 10X x1 20+ Ikke forst OD Forst OD db nm meter meter ubenevnt 3B 1064 NM129 3B Vector IV Vector Vector 21? LP10 TL 1M en puls/ 10 sek 5 pulser/ 10 sek 10 pulser/ 10 sek dempefilter IS 2000 G Vingrange 30? Eller 42? PLRF Vectronix PLRF Vectronix (sivil) LP16 LRF for CV 90 (Cilas) 1M M M M B Enke lt puls OD 396 Rev 01

401 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Konfigurasjon NOHD EHD Nødvendig øyebeskyttelse Laser (Produktnavn) flaserpekere Hvpn LAM/ AN PEQ 6 M6X000 (rød) Filter Fare klasse Bølge Puls/ Multi lengde kontin. Kort 7x50 eksp + on. (<3m s) 10X x1 20+ Ikke forst OD Forst OD db nm meter meter ubenevnt 3R M6X100 (IR) 3R AN/PEQ 2 tidlig versjon AN/PEQ 2A Treningsmodus AN/PEQ2A Taktisk/skarp modus AN PEQ 6 norsk versjon 3B 3R B B 830 Skarp peker 3B Skarp illuminator Skarp kombinasjon 3B Trening peker Trening kombinasjon LAM/ AN PEQ , , , ,0 Enke lt puls OD Vedlegg Rev

402 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Konfigurasjon NOHD EHD Nødvendig øyebeskyttelse Laser (Produktnavn) Laserpeker avd.vpn + luftstøtte Filter Fare klasse Bølge Puls/ Multi lengde kontin. Kort 7x50 eksp + on. (<3m s) 10X x1 20+ Ikke forst OD Forst OD db nm meter meter ubenevnt GBD III 3B IZLID 1000P high Low Puls IZLID 200P high 3B low 3B pulse 3B GCP1/1A 3B GCP1B 3B Pantera Aeropoint HPLT V pulse Enke lt puls OD 398 Rev 01

403 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Konfigurasjon NOHD EHD Nødvendig øyebeskyttelse Laser (Produktnavn) Laser designatorer CILAS DHY 307 Filter Fare klasse Bølge Puls/ Multi lengde kontin. Kort 7x50 eksp + on. (<3m s) 10X x1 20+ Ikke forst OD Forst OD db nm meter meter ubenevnt k m 116k m training filter 21, GLTD II LTDI Enke lt puls OD Konfigurasjon NOHD EHD Nødvendig øyebeskyttelse Laser (Produktnavn) Lasere Diverse DI 1600 (Landmåling) Zeiss Cilas Miles BT 46/52/53 Filter Fare klasse Bølge Puls/ Multi lengde kontin. Kort 7x50 eksp + on. (<3m s) 10X x1 20+ Ikke forst OD Forst OD db nm meter meter ubenevnt Enke lt puls OD Vedlegg Rev

404 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Konfigurasjon NOHD EHD Nødvendig øyebeskyttelse Laser (Produktnavn) Konfigurasjoner av lasere og lasersystem Vingtaqs (LP16 + Aeropoint) Vingtaqs (LP16 + DHY307 + Aeropoint) training filter DHY + Aeropoint M6X + AN/ PEQ 2A (norsk) training modus Filter Fare klasse Bølge Puls/ Multi lengde kontin. Kort 7x50 eksp + on. (<3m s) 10X x1 20+ Ikke forst OD Forst OD db nm meter meter ubenevnt 3B 830, , 830, , 830, Effekt av forstørrende optikk 5 Bruk av forstørrende optikk øker sikkerhetsavstand til laserkilde. Ved bruk av forstørrende optikk skal oppgitt NOHD multipliseres med optikkens forstørrelsesfaktor! Transmisjon på optikk er satt til 100 % EOHD = NOHD * Forstørrelse 6 Effekt av laserdempefilter på optikk Sikkerhetsfilter laser på optikk reduserer sikkerhetsavstand til laserkilde. 270 Enke lt puls OD Laserdempefilter (Optisk demping OD) Korreksjonsfaktor 1 1, ,6 4 4,5 5 5,5 6 3, Rev 01

405 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Merk at OD tilsvarer dbverdi/10. I manualer og håndbøker vil dempingen være oppgitt enten som OD eller i db. For å fastsette korrigert sikkerhetsavstand laser (NOHD korr) til optikk inneholdende sikkerhetsfilter laser divideres gjeldende sikkerhetsavstand NOHD med gjeldende korreksjonsfaktor for ikke forstørrende optikk. NOHD_korr = NOHD / Korreksjonsfaktor (Gjelder ikkeforstørrende optikk) NOHD_korr = NOHD_M / Korreksjonsfaktor (Gjelder forstørrende optikk) 7 Beregningsgrunnlag Beregningene er utført i henhold til europeisk laserstandard IEC og STANAG 3606 ED. NR. 6. Transmisjonen er satt til 100 %, reflektorer har 100 % reflektans og en divergens på 1 mrad. Ved bruk av laser dempningsfilter gjelder ovenstående tabell. Vedlegg Rev

406 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 402 Rev 01

407 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg DIREKTIV FOR ØVELSER MV VED KRAFTFORSYNINGSANLEGG Fastsatt av Elektrisitetstilsynet og Norges vassdrags og energiverk med virkning fra 1 september 1993 Noter Etter fastsettelsen av dette direktivet i 1993 er det foretatt en del endringer i annet regelverk mv. Henvisning med noter til det som i dag gjelder er forklart bakerst i dokumentet. Notene er oppdatert i juni FORORD I henhold til "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg" 905 Adgang 1 (Elektrisitetstilsynet 2 ), er det kun vedkommende driftsleder eller en av denne bemyndiget som kan gi adgangstillatelse til høyspenningsanlegg I medhold av Energilovens 66 er bruker og eier av kraftforsyningsanlegg pliktig til å gi Norges vassdrags og energiverk (NVE) 3 og de disse gir fullmakt, adgang til anlegget mot skriftlig legitimasjon I henhold til "Retningslinjer for sikring av kraftforsyningsanlegg" (NVE, januar 1993) 4, plikter eier av kraftforsyningsanlegg å samarbeide med de lokale vaktstyrker. Dette gjelder bl.a. muligheter for regelmessige øvelser ved aktuelle kraftforsyningsanlegg i den grad "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg" tillater dette 1) Erstattet av 15 Adgang i " "Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av høyspenningsanlegg". Fastsatt av Produkt og Elektrisitetstilsynet 30. oktober 1998 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 2. 2) Nå "Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap" (DSB) 3) Nå "Norges vassdrags og energidirektorat" (NVE) 4) Erstattet av kapittel 5. sikringstiltak i "Forskrift om beredskap i kraftforsyningen" (BfK). Fastsatt av Norges vassdrags og energidirektorat 16 desember 2002 med hjemmel i forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 71, og lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 76 Jf. også Direktivet "Objektsikring vakthold og sikring av kraftforsyningsanlegg" fastsatt av NVE, januar Vedlegg Rev

408 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Dette direktiv er utarbeidet for å klargjøre forholdet mellom ovennevnte bestemmelser, og ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig gjennomføring av øvelser ved kraftforsyningsanlegg. Direktivet gir nærmere regler for hvordan øvelser ved kraftforsyningsanlegg skal planlegges og gjennomføres, og hvilket ansvar som påhviler den enkelte Direktivet er utarbeidet av et rådgivende utvalg oppnevnt av NVE. Utvalget har bestått av representanter fra Forsvaret, Justisdepartementet, Landsdelspolitikammer østlandet, Statkraft SF, Statnett SF, Elektrisitetstilsynet og Norges vassdrags og energiverk Direktivet er godkjent av ovennevnte institusjoner Direktivet fastsettes til bruk med virkning fra 1 september Brukere anmodes om å sende NVE eventuelle kommentarer og forslag til forbedringer innen ett år Direktivet er offentlig jfr Off. loven 5. Elektrisitetstilsynet Norges vassdrags og energiverk 1 september ) Opprinnelig unntatt offentlighet. Unntaket fra offentlighet er opphevet ved senere vedtak dvs. dette direktivet er offentlig tilgjengelig (selv om de måtte være påtrykt IKKE OFFENTLIG e.l.). 404 Rev 01

409 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 1 INNLEDNING 1.1 Virkeområde Direktivet fastsettes for øvelser ved alle kraftforsyningsanlegg, hvor det etter "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg" 905 Adgang, kreves adgangstillatelse av hensyn til personsikkerheten (Elektrisitetstilsynet) eller hvor det etter "Retningslinjer for sikring av kraftforsyningsanlegg" (Norges vassdrags og energiverk) kan pålegges gjennomført sikringstiltak 1.2 Formål En del kraftforsyningsanlegg er prioritert for væpnet vakthold om situasjonen skulle tilsi det. Vaktstyrker/innsatsstyrker kan komme fra politi, bedriftsheimevern, heimevern (HV) eller andre styrker fra Forsvaret For at vaktstyrken/innsatsstyrken skal bli kjent med anleggene er det nødvendig å gjennomføre realistiske øvelser. Dette direktiv gir regler for en sikker og hensiktsmessig gjennomføring av øvelsene, med vekt på å redusere den risiko som øvingsvirksomhet innen høyspenningsanlegg medfører. Direktivet dekker de krav som er stilt i "Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg", 905 Adgang, for denne typen aktivitet 2 VARSLING OG PLANLEGGING 2.1 Varsling Avdeling HVdistrikt, politikammer ol. som planlegger øvelser ved kraftforsyningsanlegg sender skriftlig melding til vedkommende anleggseier (v/driftsleder) med gjenpart til vedkommende stasjonsleder Melding sendes så snart øvelsen er endelig berammet senest 2 mnd. før øvelsen skal avholdes Det gis opplysninger om tidsrom, varighet, omfang og andre viktige forhold Det angis spesielt om øvelsen helt eller delvis planlegges avholdt innenfor kraftforsyningsanleggets inngjerdte/avstengte område 2.2 Kontaktpersoner Avdelingen oppnevner en øvingsleder som forestår den konkrete planlegging og gjennomføring av øvelsen ved vedkommende kraftforsyningsanlegg Øvingslederen og anleggseier v/driftsleder eller en av denne bemyndiget fungerer som kontaktpersoner 2.3 Planlegging I god tid før øvelsen avtales et planleggingsmøte mellom ovennevnte kontaktpersoner hvor opplegg og detaljer spesielt med tanke på personsikkerheten drøftes og fastsettes Kraftforsyningsanlegget skal befares og øvelsens konkrete innhold/momenter avklares. Følgende fastsettes (avmerkes tydelig på kart): De områder/deler av anlegget hvor det i ht. Driftsforskrifter for høyspenningsanlegg, 905 Adgang, kreves adgangstillatelse dvs. rom og inngjerdet område for høyspenningsanlegg De deler av anlegget hvor det er behov for å øve og hvor adgangstillatelse kan gis (dvs. hhv. "sikkert" og avsperret område) Vedlegg Rev

410 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Restriksjoner som må legges på selve øvingsvirksomheten/momenter som skal øves Når det gjelder sikkerhetstiltak vises til nedenforstående punkter 3 GJENNOMFØRING ANSVAR OG PLIKTER 3.1 Omfang Øvelsen avgrenses normalt til en virkedag samt en kveld (til kl 2400). I tillegg avsettes på forutgående/etterfølgende virkedag om nødvendig tid til forberedelser, instruksjon, opprydding m.m. Øvingsstyrken/innsatsstyrken må ikke være større enn at det er mulig å drive effektiv instruksjon/ kontroll forut for øvelsen og holde oversikt under øvelsen. Tillatt antall bør vurderes i hvert enkelt tilfelle 3.2 Forberedelser Anleggets eier må sørge for tilstrekkelig bemanning av stasjonen under øvelsen, slik at det kan holdes generell oversikt over øvelsen Driftsleder eller en av denne bemyndiget sørger i samarbeid med øvingsleder og øvende avdeling for merking/skilting, avsperring av "farlige" anleggsdeler/ områder, avlåsing av høyspenningsrom, batterirom, sambandsrom ol. eller om mulig utkobling av deler av anlegget Normalt gis øvingsstyrken tilgang til bruk av anleggets fasiliteter som toalett, rom som egner seg til kommandoplass, tjenstlig bruk av telefon, oppholds/ hvilerom ol., Når det gjelder tilretteleggelse av forholdene for vaktstyrken for øvrig vises bl.a. til "Retningslinjer for sikring av kraftforsyningsanlegg" (NVE) Øvingsleder er ansvarlig for å sette sjef for øvende avdeling inn i alle planer og avtaler vedrørende sikkerhetsmessige forhold ved kraftforsyningsanlegget Sjef for øvende avdeling skal før øvelsen sette seg inn i alle planer, avtaler og bestemmelser vedrørende sikkerhetsmessige forhold m.m. ved kraftforsyningsanlegget 3.3 Adgang (jfr. pkt. 1.2) Forut for øvelsen velger sjef for øvende avdeling ut de mannskaper som skal gis adgang til kraftforsyningsanlegget. Samtlige må være personer denne anser skikket til å bli gitt adgang. Driftsleder eller en av denne bemyndiget kan kreve navneliste over personer erklært skikket Før øvelsen starter skal driftsleder eller en av denne bemyndiget sørge for at utpekte mannskaper får nødvendig sikkerhetsmessig instruksjon omfattende: gjennomgang av plantegninger og anleggets oppbygging faremomenter risikoavstand & sikkerhetsavstand elulykker & førstehjelp befaring i anlegget "sikkert" område & avsperringer spesielle forhold (bruk av kjøretøy, sambandsutstyr ol.) 406 Rev 01

411 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Til disse kan driftsleder eller en av denne bemyndiget skrive ut egne tidsbegrensede adgangskort. Adgangskortene skal være nummererte slik at det holdes oversikt over hvem som er tildelt det enkelte kort. Sjef for øvende avdeling er ansvarlig for egne mannskapers sikkerhet under øvelsen. Denne skal påse at samtlige personer som i forbindelse med øvelsen gis adgang til anlegget ansees skikket og har fått den nødvendige sikkerhetsmessig instruksjon (jfr. pkt 3.3.1). Øvingsleder er ansvarlig for at øvelsen foregår innenfor avtalt(e) område(er), og at øvelsen for øvrig gjennomføres som avtalt. Øvingsdeltakere som ikke retter seg etter gitte anvisninger herunder skilting og avsperringer kan bortvises fra inngjerdet område for høyspenningsanlegg av øvingsleder eller sjef for øvende avdeling. Driftsleder eller en av denne bemyndiget kan forlange at disse foretar slik bortvisning umiddelbart Dersom øvelsen eller øvingsmomenter etter driftsleder eller en av denne bemyndigets vurdering utvikler seg på en sikkerhetsmessig uheldig måte, skal øvelsen/momentet straks avbrytes Sjef for øvende avdeling er ansvarlig for opprydding mv. etter øvingsvirksomheten Eventuelle skader som øvingsdeltakerne måtte påføre objekteier eller andre skal straks rapporteres tjenestevei 3.4 Spesielle forhold Bruk av kjøretøyer tillates ikke innen anlegget Dersom det under planleggingen framkommer spesielle behov kan driftsleder eller en av denne bemyndiget godkjenne: stasjonære kjøretøy (kommando, sambands, ambulansebil ol), som anbringes i posisjon før øvelsen starter og trekkes ut etter at øvelsen er avsluttet ikkestasjonære kjøretøyer i forbindelse med spesielle innsatsoppdrag, forutsatt at disse kun benyttes i transportganger beregnet for kjøretøyer i henhold til i "Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg", avmerket med sperrelinjer Alle kjøretøyer skal være uten antenner eller andre høye gjenstander Medbringelse og bruk av lange gjenstander på over ca 2 m som antenner, stiger m.m., tillates ikke innen anlegget Spesielle behov for bruk av stiger til å entre bygninger ol. må avklares under planleggingen av øvelsen slik at dette skjer i sikkert område og at nødvendige sperringer blir satt opp Bruk av sambandsutstyr som radiosendere, kabel ol., og bruk av øvingsammunisjon, knallskudd, lysraketter, røykgranater o.l., må avklares under planleggingen av øvelsen og godkjennes av driftsleder eller en denne har bemyndiget 6) Erstattet av 39 Forholdsregler mot berøringsfare i "Forskrifter for elektriske anlegg forsyningsanlegg" (FEAF). Fastsatt av Elektrisitetstilsynet 18. august 1994 med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr med senere endringer, jfr fullmakt gitt i Kronprinsregentens resolusjon 14. desember Vedlegg Rev

412 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Det må tas særlige hensyn ved gjennomføring av øvelser i mørke og dårlig sikt. Oppstår særlig redusert sikt som følge av tett tåke, snødrev ol. bør øvelsen avbrytes eller utsettes 3.5 Ansvar ved ulykker Driftsleder eller en denne har bemyndiget har ansvaret for å sørge for den nødvendige sikkerhetsmessige instruksjon, foreta avsperringer ol. (jfr. pkt og 3.3.1). Øvingsleder og den enkelte deltaker har ansvaret for å følge angitt instruksjoner, retningslinjer, avsperringer ol Dersom det skjer ulykker som følge av at gitte instruksjoner og retningslinjer ikke er blitt fulgt ved at f.eks. avsperringer er blitt overtrådt, hviler ansvaret på øvingsleder og den enkelte deltaker 4 EVALUERING OG OPPFØLGING 4.1 Umiddelbart etter at øvelsen er gjennomført, foretas på stedet en evaluering/ "debriefing" av øvelsen hvor også de sikkerhetsmessig forhold gjennomgås Sjef for øvende avdeling sender en tilbakemelding til objekteier med gjenpart til DIF/lokal forvaltningsmyndighet/tilsvarende 7. Om nødvendig avholdes et evalueringsmøte med objekteier. Hhv. øvingsleder og driftsleder eller en av denne bemyndiget er ansvarlig for oppfølging i form av konkrete tiltak og tillegg/endringer i planverket 5 ØKONOMISKE FORHOLD 5.1 Den enkelte part dekker egne kostnader ved tilretteleggelse og gjennomføring av øvelser som avholdes i ht. dette direktiv 6 IKRAFTTREDEN 6.1 Dette direktiv er fastsatt av Elektrisitetstilsynet i medhold av lov av 24 mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og av Norges vassdrags og energiverk (NVE) i medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. Energiloven. Direktivet fastsettes til bruk med virkning fra 1 september ) Forsvaret har vært gjennom store organisatoriske endringer de senere år. Det er ulikt hvordan baser, enheter, garnisoner er organisert og rapportering/oppfølging må tilpasses lokalt. 408 Rev 01

413 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER Håndvåpen I Våpen MP7 enkelskudd MP7 flerskudd HK416 primærsikte enkeltskudd HK416 sekundærsikte enkeltskudd HK416 flerskudd LMG Minimi Ammunisjon 4.6mm 4.6mm 5.56mm 5.56mm 5.56mm 5.56mm A max (m) A min (m) α side ( ) α opp ( ) α ned ( ) IA crit ( ) β ( ) MRR (m) * 2490* 2490* 2490* W R (m) s (m) Merknad * Ved skyting på avstander inntil 600 m kan MRR=1900 m og WR=320 m brukes Vedlegg Rev

414 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Våpen Håndvåpen II HK417 FN MAG/ MG3 Andre 7.62mm enkeltskudd MRAD.338 Ammunisjon 7.62mm 7.62mm 7.62mm 7.62mm 8.6mm 9mm A max (m) A min (m) α side ( ) α opp ( ) α ned ( ) IA crit ( ) β ( ) MRR (m) W R (m) s (m) Merknad AG3 enkeltskudd Skarpskytter MP5/Pistol enkeltskudd 410 Rev 01

415 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER 12,7mm og Mellomkaliber Våpen MØR M2** M2 Mk II Mk II Mk II GMG*** Ammo 12.7mm MP/TP A max (m) 5150 A min (m) 100 α side ( ) 5 α opp ( ) 5 α ned ( ) 5 IA crit ( ) 533 β 12.7mm MP/TP 12.7mm RR 30mm MP/TP 30mm 30mm APFSDS TPDS 40mm / / / ( ) MRR (m) W R (m) s (m) 100* 100* 0 120* β sa ( ) l sa (m) Merknad (1) Merknad (2) Gjelder også Ball/ APS Gjelder sporlys. 10% kortere avstand uten sporlys Vedlegg * Gjelder kun for splintdannende ammunisjon ** Gjelder for alle plattformer *** GMGverdier med / angir enkeltskudd/flerskudd. Rev

416 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 412 Rev 01

417 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER PV Våpen Ammo M72 skarp Javelin * A max (m) A min (m) 75 α side ( ) α opp ( ) α ned ( ) IA crit ( ) 300 β( ) 100/200 ** 100/200 ** 100/200 ** 800 MRR (m) 830 W R (m) s(m) 200 β sa ( ) 500 l sa (m) 200 u (m) y (m) Merknad * Egen metodikk for utarbeidelse av sikkerhetsmal. Se Håndbok for skyte og øvingsfelt. ** For hhv stillestående mål/bevegelige mål Vedlegg Rev

418 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 414 Rev 01

419 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER 84mm RFK "Carl Gustav" Ammo HE FF V441B HEAT FFV551 SMK FFV469 ILL FF V545 Øving NM227 63mm øving NM191 Øving 7.62mm A max (m) A min (m) α side ( ) α opp ( ) α ned ( ) IA crit ( ) β ( ) MRR (m) W R (m) s (m) β sa ( ) l sa (m) µ (m) y (m) Merknad Vedlegg Rev

420 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 416 Rev 01

421 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER BLÅPLAST Ammo 5.56 mm 7.62 mm 12.7 mm A max (m) A min (m) α side ( ) (stille) 8(61) 14(24) 5(19) α side ( ) (vind) 14(62) 27(34) 56(59) α opp ( ) α ned ( ) IA crit β ( ) MRR (m) W R (m) 30 40* 60* s(m) Merknad: Enkeltskudd med flerskudd i parentes Vedlegg Rev

422 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 418 Rev 01

423 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER Leo II stridsvogn 120mm Ammo HEAT DM 12A1 TPCSDS GX558B * Gjelder kun for splintdannende ammunisjon IM HE/TP 27mm ØV NM253/25 SCORE 4 A max (m) A min (m) α side ( ) α opp ( ) α ned ( ) IA crit ( ) β ( ) MRR (m) W R (m) s (m) * 0 β sa ( ) l sa (m) Merknad Vedlegg Rev

424 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 420 Rev 01

425 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg INNGANGSVERDIER FOR UTARBEIDELSE AV SIKKERHETSMALER Sektorvirkende ladninger Ammo M19 M100 A max (m) α ( ) IA crit ( ) β ( ) MRR (m) W R (m) s (m) δ ( )* Merknad * Total spredningsvinkel for splintskur Vedlegg Rev

426 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 422 Rev 01

427 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg TEST AV VÅPENSYSTEMER OG AMMUNISJON UNDER UTVIKLING Generelt Dette vedlegg gjelder alle tester som ikke dekkes av, eller som tillegg til kapitlene 1, 2 og 3 i UD 21. Dette omfatter utvikling/modifisering eller tilleggsutstyr etc til våpensystemer og ammunisjon som ikke fullt ut er kvalifisert og naturlig dekkes i øvrige kapitler. Systemene som testes kan kreve spesielle tiltak for å minske risikoen for skader på eget personell og 3. person. Disse tiltakene kan være personlig beskyttelsesutstyr, fysiske tiltak eller beskyttelsesrom som benyttes under avfyring. Personell for ledelse og kontroll Under denne type testskyting skal følgende personell med ansvar for sikkerheten beordres: Testleder (kan samtidig være skyteleder) Skyteleder (kan samtidig være testleder) Sikkerhetsoffiser (kan samtidig være sikkerhetskontrollør og EOD offiser) Sikkerhetskontrollør Sikkerhetsposter (iht instruks og type tester) EOD offiser Testing initieres normalt av fagmyndighet, i forbindelse med modifisering eller materiellanskaffelse, eller av forskningsmiljø/industri. Testpersonell beordres blant godt kvalifisert personell. Testleder vil normalt være fra Forsvarsmateriell landkapasiteter, test og verifikasjonsavdelingen. Før testen starter skal det foreligge en testplan som beskriver alle tester samt en vurdering av sikkerheten som kan omfatte sikkerhetsmaler, sikkerhetsvurderinger og EOD prosedyrer. Disse dokumentene skal være forelagt fagmyndighet og ansvarlig myndighet for skyte/testfelt og skal være godkjent før testen starter. Det skal avholdes et møte før testen starter for å forsikre seg om at alt deltakende personell kjenner testplanen og gjeldende Sikkerhetsregler. Avvik fra planen skal ikke medføre at sikkerheten reduseres. Ved tvil avbrytes vedkommende test til ny sikkerhetsvurdering foreligger. Plan for eventuelle besøkende skal inngå i testplanen og det skal beordres en person for ledsagelse av disse. Vedlegg Rev

428 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Sikkerhetsvurderinger Dersom sikkerhetsmal ikke foreligger skal en sikkerhetsvurdering utføres av kvalifisert personell, for eksempel ved FFI. Denne skal omfatte vurdering av sikkerhet for eget personell og 3. person. Sannsynligheter for skade for eget personell og 3. person bør være i samsvar med det som er akseptabelt for samfunnet generelt. Det kan aksepteres at etablerte sikkerhetsmaler reduseres i tilfeller hvor våpenets bevegelser hindres fysisk og at spesielle dokumenterte prosedyrer sikrer riktige innstillinger av våpensystemene. Dette vil også være tilfelle når omsetting av ammunisjonen er garantert, for eksempel ved skyting i kulvert. 424 Rev 01

429 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 24. SKJEMA FOR VURDERING AV RISIKO Risikovurdering Oppdrag/oppgave: Utført av: Dato: Side: Nr: Hovedaktivitet: Fare: Årsak: Utfyllende kommentarer: Avdeling: av sider: K :(1) S:(2) R:(3) Tiltak: A,F : (4) Restrisiko:(5) K: S: R: Merknad: [1] Konsekvens: 5Kritisk/svært alvorlig, 4Alvorlig, 3Moderat, 2Lav/mindre, 1Ubetydlig [2] Sannsynlighet: 5Svært stor, 4Stor, 3Moderat, 2 Liten, 1Meget liten [3] Konsekvens * sannsynlighet. [4] Ansvar og frist [5] Restrisiko/gjenværende risiko etter at tiltak er iverksatt. Bl 1021 B ( ) Vedlegg Rev

430 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 426 Rev 01

431 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 25. SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING HÆREN v Gyldighet Vedlegg 25 Merknad SERTIFISERINGSLISTE UTDANNING HÆREN. Fag kode Fag/Tjenestestilling Krav Utd. tid Krav til bestått Fagansvar Vognfører Leopard 2 Kl B Soldater/grenaderer/befal VF Kurs Leo timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Leopard 1 Kl B Soldater/grenaderer/befal VF kurs Leo 1 99,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører CV9030N/F1 Kl B Soldater/grenaderer/befal VF Kurs CV9030N/F1 136,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører M113 A2 Kl B Soldater/grenaderer/befal VF Kurs M113 A2 90,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører M113 F3 Kl B Soldater/grenaderer/befal VF Kurs M113 F3 90,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører M109 Kl B Soldater/grenaderer/befal VF Kurs M109 3 uker Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Sisu Kl C Soldater/grenaderer/befal VF Kurs SISU 63,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Fuchs Kl C Soldater/grenaderer/befal VF Kurs FUCHS 3 uke Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Iveco Kl C1 Soldater/grenaderer/befal VF Kurs IVECO 60 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Iveco LAV 4 Kl C1 Soldater/grenaderer/befal VF Kurs IVECO 60 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Multi Kl C1 Soldater/grenaderer/befal VF kurs Multi 62,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Vognfører Dingo 2 Kl C Soldater/grenaderer/befal VF kurs Dingo 2 60 timer Avsluttende prøve, teoretisk og MAN 10 år praktisk Kjøreinstruktør Leopard 2 Kl B Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs Leo 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Kjøreinstruktør Leopard 1 Kl B Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs Leo 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Kjøreinstruktør Cv9030N/F1 Kl B Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Cv9030N/F Kjøreinstruktør M113 A2 Kl B Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år M113 A Kjøreinstruktør M113 F3 Kl B Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år M113 F Kjøreinstruktør Sisu kl C Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs Sisu 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Kjøreinstruktør Iveco/LAV 4 Kl C1/C Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Iveco/LAV Kjøreinstruktør Multi Kl C1 Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs Multi 68,5 timer Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Kjøreinstruktør Dingo Kl C Grenaderer/befal Kjøreinstruktørkurs 68,5 t Avsluttende prøve, teoretisk MAN 5 år Dingo MUAS Operatør sertifisering Muas Soldater/grenader/befal Operatørkurs Raven 1+3 uker Eksamen, teoretisk og praktisk MAN Ingen introduksjonskurs MUAS begrensning Operatør PUMA MUAS Muas Operatør Soldater/grenader/befal Typegodkjenning PUMA 1 uke Eksamen, teoretisk og praktisk MAN Ingen sertifisering MUAS begrensning Skytter/lader Leopard 2 Seleksjon v/avd Soldater/grenader/befal Tårnkurs Leo 2 3 uker Eksamen, teoretisk og MAN Ingen praktisk.skarpskyting. begrensning Skytter CV9030 Seleksjon v/avd Soldat/grenader/befal Tårnkurs CV uker Eksamen, teoretisk og MAN Ingen praktisk.skarpskyting. begrensning Vognkommandør Leopard Kl B Befal VK kurs Leo 2 (Inkl VF 10 uker Eksamen, teoretisk og MAN 10 år og tårnkurs Leo 2) praktisk.skarpskyting. Vognkommandør Leopard Kl B Befal VK Kurs Leo 1 (Inkl VF 10 uker Eksamen, teoretisk og praktisk. MAN 10 år kurs Leo 1) Vognkommandør CV 9030 Kl B Befal VK Kurs CV9030 (Inkl 10 uker Eksamen, teoretisk og MAN 10 år VF og tårnkurs CV9030) praktisk.skarpskyting. Vognkommandør M113 Kl B Befal VK Kurs M113 (Inkl VF 3 uker Eksamen, teoretisk og praktisk MAN 10 år kurs M113) Vognkommandør Sisu Kl B Befal VK kurs SISU (Inkl Mil 2 uker Eksamen, teoretisk og praktisk MAN 10 år VF kurs SISU) Vognkommandør Fuchs Kl B Befal VK Kurs FUCHS (Inkl Mil 2 uker Eksamen, teoretisk og praktisk MAN 10 år VF kurs FUCHS) Sanitet nivå 3 Bestått Soldat/grenader/befal 102 timer Eksamen, teoretisk og praktisk FSAN FSAN Krav til resertifisering ved operasjoner i utlandet. Innhold iht FSANs fagplaner Krav til resertifisering ved operasjoner i utlandet. Innhold iht FSANs fagplaner Sanitet nivå 2 Bestått Soldat/grenader/befal 39 timer Eksamen, teoretisk og praktisk FSAN Ingen begrensning Vedlegg Rev

432 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Pers som skal ha tilgang til krypto Kryptograd II 2 dager Bestått FSA Ingen Sloven m/forskr gradert tom HEMMELIG, merket begrensning KRYPTO eller for å reparere, vedlikeholde utstyret (FIS 714) Pers som skal ha tilgang til krypto Kryptograd I 5 dager Bestått FSA Ingen Sloven m/forskr gradert tom STRENGT HEMMELIG, begrensning merket KRYPTO, produsere kryptonøkler eller å operere kryptosystem godkjent for ATOMAL, STRENGT HEMMELIG, KRYPTO, EKSKLUSIV eller tilsvarende.(fis 7 15) Mannskap som fører motorpotonger Ferge Tjeneste i Bro og 2 uker Eksamen, teoretisk og praktisk ING Oversetning og bukserbåter Mannskap som Båt Tjeneste i Bro og fører båter i lyse og 2 uker Eksamen, teoretisk og praktisk ING Oversetning uten store krav til navigering. Befal som kommanderer ferge og Ferge Ferge kl 1 1 uke Eksamen, teoretisk og praktisk ING navigerer. Mannskap som fører båter i mørke og Båt Båt kl 1 1 uke Eksamen, teoretisk og praktisk ING lavsikt med krav om å navigere. Befal Ferge Ferge kl 2 i minst Ikke satt Eksamen, teoretisk og praktisk ING 1år og søknad til fagansvarlig Båt kl 2 i minst 1 år Båt Befal Ikke satt Eksamen, teoretisk og praktisk ING og søknad til fagansvarlig Leguan Brolegger Sivil lastebil kl C 2 uker Eksamen, teoretisk og praktisk ING Eksamen, teoretisk og praktisk ING MAN SX 2000 Sivil lastebil kl C 1 uke Bestått teoretisk eksamen ING 21060D, Anleggsmaskin Har eller er tiltenkt Manskaper og befal som skal føre 32 timer Ingen relevant tjeneste maskiner med krav til gjennomført 32 (1uke) begrensning timer sikkerhetskurs Mannskaper og befal 21060D, Anleggsmaskin 32 timer som har behov 40 timer Eksamen teoretisk og prakstisk ING Ingen Gir sivilt kompetansebevis på sikkerhetskurs for kompetansebevis på (uke) begrensning anleggsmaskin anleggsmaskin i tjenesten. Manskaper og befal som har 21060D, Anleggsmaskin Maskinførerbevis, behov for 23 timer (3 Eksamen, teoretisk og praktisk ING Ingen førerkort klasse å føre spesiell maskin i forsvaret. dager) begrensning B(C for dumper) 21555E Hydrema 910 MCV2 Førerkort klasse B Minerydder 3 uker Eksamen teoretisk og prakstisk ING 5 år 1 uke miner hos MER, 2 uker vogn hos PAMA 21455E Ingernilørpanser vogn Militært førerkort Soldat/grenader/befal 4 uker Eksamen teoretisk og prakstisk ING 5 år NM189 operatørkurs på Leopard 1 skrog, 32 t sikkerhetskurs 21257D Bropanser NM190 Militært førerkort Soldat/grenader/befal 4 uker Eksamen teoretisk og prakstisk ING 5 år operatørkurs på Leopard 1 Sprengning kl 1 Befal/grenaderer Grunnleggende spreng 10 dager bestått 80% av teori/praksis ING Intet Sprengning kl II A 113 timer 5 år Befal ønskelig om Fjellsprengning bestått 80% av teori/praksis ING B&A bakgrunn Generell spregningskompetanse Spregningssertifikat kl 1A 70% bestått på praktisk og ING generell spregningskompetanse med teoretisk eksamen blindgjengerspregning Fjellsprengning Spregningssertifikat kl 1B Krav til 4 uker 70% bestått på praktisk og FKL forkunnskaper er teoretisk eksamen sprengningssertifik at klasse I A Krav til Spregningssertifikat kl 3B EOD 12 uker 70% bestått på praktisk og FKL 5 år forkunnskaper er teoretisk eksamen sprengningssertifik at klasse I B Krav til Spregningssertifikat kl 3C EOD 5 uker 70% bestått på praktisk og FKL 1 år. forkunnskaper er teoretisk eksamen sprengningssertifik at klasse III B Krav til Spregningssertifikat kl 3F. FKL 5 år Hærens tidligere klasse III. forkunnskaper er I tillegg til klasse I B, å forestå, lede og sprengningssertifik instruere i eksplosivrydding av alle at klasse I B typer eksplosiver og blindgjengere Vidregående minerydding Befal Ingeniør Mine/eksplosivrydder 292 timer 70 % av teori/praksis ING 5 år rettet mot rene minerydde oppdrag 428 Rev 01

433 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. WICS work in confied Befal og lag, må Ing soldater og befal med EOR 40 timer Eksamen, teoretisk og praktisk ING 2 år Kjøpes av britene NSC spaces ha intermediate (uke) søk i bunn, ønskelig med EOR Kjemikaliedykking Befal og lag, må CBRN soldater og befal 40 timer Eksamen, teoretisk og praktisk FABCS Kjøpes sivilt ha bestått (uke) røykdykker Røykdykking Befal og lag CBRN soldater og befal 40 timer Klaustest + teoretisk og praktisk FABCS Kan kjøpes både sivilt og på SSS Instruktørkurs iht utlysning Yrkesbefal / avdelingsbefal 14 dager Praktisk og teoretisk prøve FMPA 5 år eskortetjeneste Instruktørkurs pepperspray iht fagplan Yrkesbefal / avdelingsbefal 50 timer Praktisk og teoretisk prøve FMPA Uavklart og batong Patruljehundefører nivå 6.0 Bestått:Praktiskk Alle kategorier Internasjonalt * * Bestått: Sertifisert operatør FHSK Gjelder i 1 år. prøve m/hund iht sekundært nasjonalt patruljehundefører nivå 6 godkjenningsprogr amet Søkshundefører nivå S 6.0 Bestått:Praktiskk Alle kategorier Internasjonalt * * Bestått: Sertifisert operatør FHSK Gjelder i 1 år. prøve m/hund iht sekundært nasjonalt patruljehundefører nivå 6 godkjenningsprogramet Vedlegg Rev

434 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. 430 Rev 01

435 UD 21 Forsvarets sikkerhetsbestemmelser. Vedlegg 26. SØKNAD OM FRAVIKELSER FRA UD 21 Søknad om fravik fra sikkerhetsbestemmelser i UD 21; Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet. Søknad fra avdeling Hva søknaden gjelder Hvilke underavdelinger fraviket skal gjelde for Hvilke tidsrom søknaden skal gjelde for Hvilke sikkerhetsbestemmelser det søkes fravik for Avdelingens begrunnelse for behov for fravik Avdelingssjefens vurdering av risiko Avdelingssjefens risikovurdering og plan for gjennomføring Beskrivelse av opplegg og plan for gjennomføring Sikkerhetskultur Avdelingens beskrivelse av eget nivå innenfor operativ sikkerhet Vedlegg Ledelse Kompetanse Erfaringslæring Rev