Møteinnkalling. Hovedutvalget for landbruk og utmark Stortrevet, Åmot kulturhus. Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 11:00 Hovedutvalget for landbruk og utmark Stortrevet, Åmot kulturhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 15/38 Referatsaker PS 15/39 Motorferdsel i utmark - Behandling av søknad om tillatelse til bruk av snøscooter og combitrack - Erik Hartz - sesongene PS 15/40 Motorferdsel i utmark - Behandling av søknad om etablering/ tråkking og bruk av vintervei til området for boring av vannprøver i Dølfjellia PS 15/41 Konsesjon på erverv av fast eiendom - Anne Cathrine Dingstad Åmot kommune, Silje Østerås /S/ Utvalgets leder Stian Daniel Lund Eggen /S/ Sekretær 2

3 PS 15/38 Referatsaker 3

4 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2009/ Saksbehandler: Jens Martin Persson 11757/2015 Arkiv: K01 Dato: Saksframlegg Motorferdsel i utmark - Behandling av søknad om tillatelse til bruk av snøscooter og combitrack - Erik Hartz - sesongene Saksnr. Utvalg Møtedato 15/39 Hovedutvalget for landbruk og utmark Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Kjøring på barmark - Øvre Himmeldalen Seter, Åmot 2 Kopi av brev - Hemmeldalen naturreservat - dispensasjon - motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av materialer mm til seter i Øvre Himmeldalen - Erik Hartz Rådmannens forslag til vedtak: Med henvisning til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai , gis Erik Hartz, og hans to sønner tillatelse til nødvendig transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk i forbindelse restaurering/ vedlikeholdsarbeider på Øvre Hemmeldalen seter i Åmot. Det settes følgende vilkår for tillatelsen: Kjøringen skal foregå på godt snødekt mark i perioden fra vedtaksdato, og frem til og med , og begrenses til maksimalt 15 turer pr sesong/år. For sesongen 2015/2016 skal kjøringen avsluttes senest , for sesongen 2016/2017 skal kjøringen avsluttes senest Kjøringen skal kun være nødvendig kjøring til frakt av materialer, utstyr og arbeidsfolk i forbindelse med restaurering/ vedlikeholdsarbeider på Øvre Hemmeldalen. Kjøringen skal kun foregå etter trase opp Hovdliveien via Hovddalen seter, og over til Hemmeldalen på slepveitraseen. Alternativt ved vanskelige føreforhold, fra Hovdlivegen ca. 1 nedenfor Hovddalssetra, og over Springarmyrene. Kjøringen skal kun skje med grunneiers tillatelse, og under forutsetning av at Rondane- Dovre nasjonalparkstyre gir dispensasjon fra fredningsforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Kopi av tillatelsen skal medbringes under kjøring og fremvises ved kontroll Det skal innen 1. juni etter hver enkelt sesong, rapporteres til Åmot kommune om bruken av snøscooter i.h.t. tillatelsen med tanke på antall turer, dato og formålet med hver enkelt tur. 4

5 Med henvisning til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av , gis Erik Hartz og hans sønner, tillatelse til nødvendig transport av materialer og utstyr sommeren 2016, 2017 og Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for Erik Hartz, og hans 2 sønner, og gjelder for inntil 15 turer i barmarkssesongen, for årene 2016, 2017 og 2018 Tillatelsen gjelder kun transport av materialer og utstyr knyttet til restaurerings/vedlikeholdsarbeider på Øvre Hemmeldalen Seter. Kjøringen skal kun skje med grunneiers tillatelse, og under forutsetning av at Rondane- Dovre nasjonalparkstyre gir dispensasjon fra fredningsforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Kopi av tillatelsen skal medbringes under kjøring og fremvises ved kontroll Transporten skal følge slepeveitrase mellom Hovddalen og Øvre Hemmeldalen. Det skal føres kjørebok over transportene, som skal sendes Åmot kommune innen 1. desember, for hver av sesongene. Bakgrunn Erik Hartz har søkt om å få benytte egen snøscooter vinterstid og egen tobeltet combitrack sommerstid (barmark) i forbindelse med restaurering/ vedlikeholdsarbeider på Øvre Hemmeldalen Seter i Åmot, på like vilkår som tidligere år. Han har i en årrekke omsøkt og fått tilsvarende tillatelser, som er begrunnet ut i fra nødvendig kjøring i forbindelse med restaurerings og vedlikeholdsarbeider. Det er i fra 1999 og frem til i dag utført mye restaureringsarbeider av bygningsmassen på setra. Tidligere år er transportene vinterstid med snøscooter utført/ tillatt med henvisning til motorferdselforskriftens 3 d, som sier at motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk i samsvar med byggetillatelse. Det er per i dag ingen gjeldende byggetillatelser knyttet til Øvre Hemmeldalen seter, slik at en søknad om bruk av snøscooter må vurderes etter forskriftens 6. Åmot kommune har for øvrig fra Rondane- Dovre Nasjonalparkstyre mottatt kopi av gitt dispensasjon fra fredningsforskriften for Hemmeldalen naturreservat, datert , gjeldene bruk av snøscooter for sesongene Vurderinger Øvre Hemmeldalen er uten veiforbindelse og har en gammel bygningsmasse med fortsatt vedlikeholds og restaureringsbehov. Det er de siste årene utført betydelige arbeider på bygningsmassen, og omsøkte tillatelse er et ledd i dette arbeidet. At mye av transportbehovet dekkes på vinterstid er en god løsning miljømessig, men det er ikke urimelig at det også er transportbehov knyttet til barmarksperioden. Dette vil i så fall være transporter som vanskelig kan la seg erstatte med vintertransport. Hartz har tidligere redegjort for restaurerings/ vedlikeholdsarbeidet på Hemmeldalen seter. Motorferdselforskriftens 6, åpner for at det kan gis dispensasjoner når det foreligger særlige behov. Kommunen skal ha en restriktiv holdning til bruk av 6. Dispensasjoner skal kun gis når det ikke foreligger andre måter å løse behovet på. Søker ønsker fortsatt at tillatelsen skal gjelde for flere år, siden restaurering/ vedlikeholdsarbeidene på setra er et mangeårig prosjekt. Rådmannen mener at det her foreligger et særlig behov for omsøkte transport over flere år, slik at det kan åpnes for dispensasjon etter motorferdselforskriftens 6. 5

6 Jf. naturmangfoldslovens 8 (kunnskapsgrunnlaget), heter det bl.a. at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kommunen mener å ha tilstrekkelig kunnskap om dette området og konsekvensene av omsøkte kjøring, slik at det ikke er nødvendig å hente inn ny kunnskap om dette. Jf. naturmangfoldslovens 10 (økosystemets tilnærming og samlet belastning), skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut i fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Kommunen kan ikke se at den omsøkte kjøringen sammen med tilsvarende tillatelser som er gitt i området vil føre til at belastningen vil bli for stor. Jf. naturmangfoldslovens 12 (Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), står det at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Kommunen viser til vilkår om kjøretraseer som er gitt i tillatelsen. Naturmangfoldslovens 9 og 11 vurderes ikke som relevante for omsøkte tiltak Konklusjon Rådmannen tilrår at det gis tillatelse som omsøkt, med de vilkår som fremgår av vedtaket. 6

7 7 file://c:\ephorte\pdfsrvdocproc$\aamot\256381_fix.html Side 1 av Hei! Jeg holder på å planlegge 2-3 turer med Combitrac'n opp på setra nå i løpet av måneden for reparasjon av en pipe og installasjon av en ny. Det skal også hvis tid tillater påføres tjære på låve og fjøs mm. Til dette arbeide ska jeg ha med meg håndverkere. Førstkommende søndag får vi også besøk av Bondekvinnelaget som skal vises rundt, informeres om setras historie og bevertes. Når jeg nå ser at kjøretillatesene for Combitrac'n gitt av Fylkesmann og Kommune gikk ut etter sommeren 2014, noe jeg ikke ble klar over før akkurat nå, spør jeg hva jeg kan gjøre for ikke å få problemer for disse transportene? Jeg beklager at jeg ikke har vært oppmerksom nok på dette! Jeg søker forøvrig om tillatelse på samme vilkår som tidligere for en ny periode. Det vil som vanlig bli flere transporter i løpet av sommeren/høsten. Samtidig ser jeg også at tillatelsen jeg har for snøscootertransporten gitt av Kommunen også har gått ut etter siste sesong. Den ønsker jeg også fornyet for en ny periode på samme vilkår som tidligere.. Fra Fylkesmannen har jeg fått tillatelse tom 2017 for snøscootertransportene. Hører fra dere. Mvh Erik Hartz

8 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Landskapsvernområder : Grimsdalen, Dørålen,Frydalen, VesleHjerkinn Naturreservater: Myldingi,Mesætermyre,Flakkstjønna, Veslehjerkinntjønnin,Kattuglehøi, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen Erik Hartz Sjøgata RENA Att: SAKSBEHANDLER: STEIN MAGNE GREVRUSTEN ARKIVKODE: 2015/646 - DATO: Utvalg Utvalgssak Delegert vedtak 2/2015 HEMMELDALEN NATURRESERVAT - DISPENSASJON - MOTORFERDSEL BRUK AV SNØSKUTER FOR TRANSPORT AV MATERIALER M.M. TIL SETER I ØVRE HIMMELDALEN ERIK HARTZ Vedtak Erik Hartz gis tillatelse til transport av materialer og utstyr til Øvre Himmeldalen i Hemmeldalen naturreservat. Tillatelsen er gitt med hjemmel i 5 pkt. 6 i verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Dispensasjonen blir gitt med følgende vilkår: Til transporten skal det fortrinnsvis brukes leiekjører som er godkjent av kommunen, men Erik Hartz kan også forta transporten ved bruk av egen snøskuter. Dispensasjonen gjelder for inntil 15 turer pr. vintersesong i perioden 2015 til og med Det skal imidlertid legges vekt på å begrense antall turer til det aller mest nødvendige. Transporten skal følge etablert skutertrase fra Hovddalen, alternativt over Springarmyrene. Transporten kan skje fram til og med 15. april. Ved behov for kjøring etter 15. april må det tas kontakt med forvaltningsmyndigheten før kjøring kan foregå. Dispensasjonen må medbringes under transporten for eventuell kontroll. Kjøring i verneområdene skal begrenses til det mest nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet. Vedlagt kjørebok må medbringes under transporten og fylles ut i henhold til veiledningen. Kjørebok skal sendes inn til forvaltningsmyndigheten senest 1. mai hvert år for gjennomsyn. Nasjonalparkforvalter gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Klima- og Miljødepartementet, men sendes til Rondane- Dovre nasjonalparkstyre. POSTADRESSE: POSTBOKS LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: HJERKINNHUSVEGEN HJERKINN TELEFON: E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR:

9 Dokumenter i saken Søknad fra Erik Hartz oversendt i e-post den 11. november Søknaden Søknaden er gjengitt nedenfor: Viser til rapporten (datert ) jeg sendte inn om scootertransportene under vintersesongen 2013/2014 der jeg samtidig søkte om å få fornyet snøscooterløyven. I nevnte mailrapport sto det følgende: Jeg ser også at scooterløyven som ble gitt av Fylkesmannen i Hedmark i brev datert har gått ut med denne sesongen. Løyven ble den gang gitt for 3 sesonger. Jeg tillater meg å be at jeg innvilges ny tillatelse basert på de samme forutsetninger som i forrige tillatelse. Det er ingen forandringer i omfanget av vedlikeholdsoppgaver på seterkomplekset. Fylkesmannen i Hedmark er tidligere gitt utfyllende opplysninger om seterkompleksets kontinuerlig vedlikeholdsbehov. Fylkesmannen i Oppland v/ Stein Magne Grevrusten sendes til orientering i separat mail et notat datert til Åmot Kommune og Fylkesmannen i Hedmark om aktivitetsnivået for å holde setra i god hevd og dermed behovet for motorisert adkomst til setra sommer som vinter. Fra Åmot Kommunes side har jeg fortsatt scooterløyve for neste sesong. Jeg ber om at søknaden behandles. Verneformål og forskrifter Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for verneområdene til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. I medhold av vedtak i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre den 14. mars 2013 er myndighet til å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel delegert til nasjonalparkforvalter/sekretariat. Dette inkluderer eksempelvis saker som omhandler bl.a. motorferdsel både på snødekt mark og barmark, organisert ferdsel, og ferdsel med hest, sykkel eller hundespann. Området for omsøkt transport ligger i Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftens 3 pkt. 4 med noen unntak. Etter 5 pkt. 6 kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til nødvendig motorisert ferdsel på snødekt mark til setrer, hytter og buer for transport av materialer, ved, utstyr m.m. I følge forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat er det i utgangspunktet anledning til å innvilge to turer til hver enkelt hytte pr. vinter for frakt av ved, materialer osv. I følge forvaltningsplanen synes det naturlig at dette kjøreomfanget også legges til grunn for transport til enkeltbygninger innenfor Hemmeldalen naturreservat som har en normal bruksfrekvens. I de fleste tilfeller vil trolig dette være tilstrekkelig for å dekke behovet. I en del tilfeller vil to turer pr. sesong sannsynligvis bli for lite. Behovet for flere turer vil trolig oppstå ved bl.a. nyttetransport til seterområder og andre plasser med mange bygninger med høy bruksfrekvens, eksempelvis Øvre Himmeldalen seter. All transport og motorisert ferdsel skal avvikles senest 15. april på grunn av villreinen sitt trekk inn i området, men i år der påsken kommer seint, kan det vurderes å fravike denne datogrensen. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 2 9

10 I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondaneregionen er det stilt krav om bruk av leiekjører ved nyttetransport til setrer, hytter og buer. Dette kravet er også i samsvar med motorferdselloven med tilhørende nasjonal forskrifts bestemmelser og intensjon. Bruk av leiekjører vil normalt redusere kjøreomfanget, gi økte muligheter for samordning av transport og forenkle kontrollen. Det er også ønskelig at mest mulig av nyttetransporten til setrer, hytter og buer i Hemmeldalen naturreservat kan skje ved bruk av leiekjører som har fått løyve fra kommunen. Imidlertid har ikke alle de berørte kommunene dekket opp sine arealer med en leiekjøringsordning fullt og helt. For grunneiere/rettighetshavere med flere bygninger i naturreservatet som helt eller delvis er knyttet til næringsmessig bruk kan det være upraktisk og vanskelig med et absolutt krav om bruk av leiekjører. Det vil derfor ikke bli stilt et absolutt krav om bruk av leiekjører, men alle med transportbehov til husvære vinterstid anmodes om fortrinnsvis å benytte leiekjører til oppdraget. I forvaltningsplanen er det nevnt at det kan stilles krav om føring av kjørebok ved slik motorisert transport i naturreservatet. Dersom dette vilkåret oppfylles og kjøringen synes å bli utført på en hensynsfull måte, vil det kunne være aktuelt å innvilge flerårige dispensasjoner. I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Nasjonalparkforvalter sin vurdering Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har i dag. Denne verneformen brukes for å sikre urørt eller tilnærmet urørt natur eller en spesiell naturtype som det er knyttet internasjonale, nasjonale eller regionale verneverdier til. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Stillhet og fravær av motordur og motoriserte kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Et enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av mange vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Det er derfor et overordnet mål å begrense den motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat til det som er strengt nødvendige. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder villrein foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet og NINA Rapport 339 fra 2008 som oppsummerer kunnskapsstatus og leveområde, samt tilhørende kart utarbeidet i forbindelse med arbeid med ny regional plan for villreinen i Rondane og Sølnkletten. NINA Rapport 551 utreder konflikten mellom villrein og menneskelig ferdsel i området ( 8). Villreinen, som er et av de viktigste verneformålene i reservatet, trekker sørover og inn i Hemmeldalen utpå vinteren i månedsskifte mars/april. Deretter tas store deler av reservatet i bruk som kalvingsområde utover våren. Dette er bakgrunnen for at motorisert ferdsel ikke er ønskelig etter den 15. april. I forvaltningsplanen er det åpnet for at denne datogrensen kan fravikes noe når påsken er sen. Kjøring etter den 15. april kan ikke påregnes gitt, men ved behov kan forvaltningsmyndigheten kontaktes og det vil bli gjort en vurdering i det enkelte tilfellet. I denne saken har nasjonalparkforvalter lagt vekt på at det er et stort antall bygninger som holdes i hevd på seterområdet, at seterområdet har en omfattende bruk, at det ikke er veiadkomst verken sommer eller vinter til Øvre Himmeldalen og at bruk av snøskuter på frossen og godt snødekt mark i miljømessig sammenheng er den beste løsningen for nødvendig nyttetransport til området. Dette er også i tråd med tidligere dispensasjon gitt av Fylkesmannen i Hedmark. Det er synliggjort et forholdsvis omfattende vedlikeholdsbehov de nærmeste årene som tilsier at det bør gis en dispensasjon for transport med bakgrunn i denne søknaden. Når det gjelder antall transporter vil det i denne saken bli lagt til grunn samme antall turer som i tidligere dispensasjon. Dette vil bli vurdert igjen ved en eventuell ny søknad etter at denne dispensasjonen er utløpt. RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 3 10

11 I denne sammenhengen blir det vurdert at villreinen ikke vil bli nevneverdig forstyrret ved gjennomføring av eventuell transport innenfor gitt tidsfrist, og føre-var-prinsippet vil ikke bli tatt i bruk ( 9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate transporten i en begrenset periode i dette tilfellet. Det er viktig å gjennomføre denne transporten på en varsom måte, og det må etterstrebes å samordne transportene på en slik måte at antall turer begrenses til det aller mest nødvendige. Det legges også vekt på at transporten skal foregå på en slik måte at kjørestrekningen innenfor naturreservatet blir kortest mulig. I tillegg skal kjøringen skje på en slik måte at man unngår unødvendig forstyrrelser av dyreliv, og transporten skal foregå på godt snødekt mark slik at skader på vegetasjonen unngås ( 10). Ved bruk av begrensning på antall turer, definert kjørerute, tidsavgrensning på tillatelse og andre vilkår, gir dette godt grunnlag for at naturmangfoldet ikke skal bli nevneverdig belastet. Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å gjøre tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter mener at det kan gis dispensasjon til transport på vinteren med forutsetning om at vilkårene i tillatelsen oppfylles. Med hilsen Stein Magne Grevrusten Hjerkinn 27. januar 2015 Nasjonalparkforvalter Kopi går i e-post til følgende: Åmot kommune Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten Rådgivende utvalg for nasjonalparker og landskapsvernområder i Rondaneregionen Statens naturoppsyn Rondane Miljødirektoratet Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE SIDE 4 11

12 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Landskapsvernområder : Grimsdalen, Dørålen,Frydalen, VesleHjerkinn Naturreservater: Myldingi,Mesætermyre,Flakkstjønna, Veslehjerkinntjønnin,Kattuglehøi, Grimsdalsmyrene, Hemmeldalen KJØRE BOK. For løyveinnehaver Erik Hartz arkivsak nr. 15/646 Kjøreboka skal medbringes sammen med vedtaket og fylles ut før og etter hver tur. Etter avsluttet sesong skal kjøreboka returneres, enten tillatelsen er brukt eller ikke. Kjørebok sendes til: E-postadresse: fmoppost@fylkesmannen.no Eller: Rondane -Dovre nasjonalparkstyre v/ Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Se neste side. POSTADRESSE: POSTBOKS LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: NORSK VILLREINSENTER NORD 2661 HJERKINN TELEFON: E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR:

13 Kjørebok 2015 sak 15/646 Kjørerute: Fylles ut før turen starter 1) : Fylles ut umiddelbart etter at turen er ferdig 2) : Dato Kmstand: Tid start: Antall kjøretøy Distanse Kjørt : Tid slutt: Kjørt timer: Dato tur 1 Start Start kl Dato tur 2 Start Start kl Dato tur 3 Start Start kl Dato tur 4 Start Start kl Dato tur 5 Start Start kl Dato tur 6 Start Start kl Dato tur 7 Start Start kl Dato tur 8 Start Start kl Dato tur 9 Start Start kl Dato tur 10 Start Start kl Dato tur 11 Start Start kl Dato tur 12 Start Start kl Dato tur 13 Start Start kl Dato tur 14 Start Start kl Dato tur 15 Start Start kl Fylles ut før innsending SUM : SUM timer: Kjøring fram til bestemmelsessted og retur føres som en tur. 1) Grå felt skal være utfylt før kjøring starter. Ved kontroll er manglende utfylling å se på som kjøring uten tillatelse. 2) Hvitt felt fylles ut etter at turen er ferdig. 13 2

14 Kjørebok 2016 sak 15/646 Kjørerute: Fylles ut før turen starter 1) : Fylles ut umiddelbart etter at turen er ferdig 2) : Dato Kmstand: Tid start: Antall kjøretøy Distanse Kjørt : Tid slutt: Kjørt timer: Dato tur 1 Start Start kl Dato tur 2 Start Start kl Dato tur 3 Start Start kl Dato tur 4 Start Start kl Dato tur 5 Start Start kl Dato tur 6 Start Start kl Dato tur 7 Start Start kl Dato tur 8 Start Start kl Dato tur 9 Start Start kl Dato tur 10 Start Start kl Dato tur 11 Start Start kl Dato tur 12 Start Start kl Dato tur 13 Start Start kl Dato tur 14 Start Start kl Dato tur 15 Start Start kl Fylles ut før innsending SUM : SUM timer: Kjøring fram til bestemmelsessted og retur føres som en tur. 3) Grå felt skal være utfylt før kjøring starter. Ved kontroll er manglende utfylling å se på som kjøring uten tillatelse. 4) Hvitt felt fylles ut etter at turen er ferdig. 14 3

15 Kjørebok 2017 sak 15/646 Kjørerute: Fylles ut før turen starter 1) : Fylles ut umiddelbart etter at turen er ferdig 2) : Dato Kmstand: Tid start: Antall kjøretøy Distanse Kjørt : Tid slutt: Kjørt timer: Dato tur 1 Start Start kl Dato tur 2 Start Start kl Dato tur 3 Start Start kl Dato tur 4 Start Start kl Dato tur 5 Start Start kl Dato tur 6 Start Start kl Dato tur 7 Start Start kl Dato tur 8 Start Start kl Dato tur 9 Start Start kl Dato tur 10 Start Start kl Dato tur 11 Start Start kl Dato tur 12 Start Start kl Dato tur 13 Start Start kl Dato tur 14 Start Start kl Dato tur 15 Start Start kl Fylles ut før innsending SUM : SUM timer: Kjøring fram til bestemmelsessted og retur føres som en tur. 5) Grå felt skal være utfylt før kjøring starter. Ved kontroll er manglende utfylling å se på som kjøring uten tillatelse. 6) Hvitt felt fylles ut etter at turen er ferdig. 15 4

16 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2015/ Saksbehandler: Jens Martin Persson 11806/2015 Arkiv: K01 Dato: Saksframlegg Motorferdsel i utmark - Behandling av søknad om etablering/ tråkking og bruk av vintervei til området for boring av vannprøver i Dølfjellia Saksnr. Utvalg Møtedato 15/40 Hovedutvalget for landbruk og utmark Vedlegg som følger saksframlegget: Vedlegg 1 Område for prøveboring vannbrønner 2 Trase prøveboring 3 Søknad om etablering / tråkking og bruk av vintervei til området for boring av vannbrønner i Dølfjellia Rådmannens forslag til vedtak: Med henvisning til forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av , gis Åmot kommune ved Roar Nilsgård tillatelse til: Nødvendig bruk av tråkkemaskin for etablering/tråkking av vintervei Fra Fjellveien innenfor Skramstadsetra og ca. 500 m i terreng, inn til område for tiltenkt prøvetaking jfr. kart vedlagt søknad. Nødvendig bruk av snøscooter på etterhvert etablert vinterveg for inn/ uttransport av borerigg og nødvendig tilhørende utsyr. Nødvendig bruk av snøscooter på etterhvert etablert vinterveg for nødvendig prøvetaking, drift av aggregater m.v. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: Tillatelsen gjelder for bruk av hhv. tråkkemaskin og snøscooter iht. overnevnte, langs beskrevne trase på godt snødekt mark fra vedtaksdato og frem til og med For vintersesongen 2015/2016 skal tråkking/kjøring være avsluttet senest Tillatelsen gjelder kun for nødvendig tråkking med løypemaskin for at vinterveg skal holde til sitt formål, samt til kun nødvendig transport av riggutstyr og videre nødvendig prøvetaking, etterfylling av aggragater m.v. Tråkking av vinterveg og inn/ut transport av rigg og tilhørende utstyr skal gjennomføres av innleid leiekjører. 16

17 Bruk av snøscooter for prøvetaking, etterfylling av aggragater og nødvendig ettersyn/ vedlikehold skal fortrinnsvis gjøres av leiekjører, men kan og gjennomføres av Åmot kommune med egen disponert snøscooter ført av personell fra kommunalteknisk drift. Før egen disponert snøscooter tas i bruk skal regnr. sendes Åmot kommune og Åmot lensmannskontor. Det må innhentes samtykke fra grunneier(e) før tråkking/kjøring/ transport finner sted. Det skal føres kjørebok for tråkking/ kjøring/ transport, som sendes Åmot kommune innen Bakgrunn I forbindelse med forslag til etablering av Vann- og avløpsanlegg for Skramstadsæter/Åsmoraområdet er området for boring av vannbrønner plassert i Dølfjellia vest for Fjellveien på høydekote ca. 706 moh, ca 500 meter vest for Fjellvegen Åmot kommune ønsker å få fram borerigg på vintertråkket vei plassert som vist på vedlagte kartutsnitt. Dette for å slippe å bygge vei hvis det skulle vise seg at det ikke er god nok vannkvalitet i dette området. Det er avtalt med Stein Løvlien slik at de kan begynne å tråkke veien så fort det er nok snø. Boring av vannbrønner antas å bli utført i februar/mars. Det søkes også om å kjøre tråkkemaskin/snøscooter i forbindelse med drift av aggregat i etterkant av at brønnene er etablert. Vurderinger Kommunen kan gi dispensasjon etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, når særlige grunner foreligger. Omsøkt tillatelse anses som et særlig behov, mtp at formålet er fremtidig vann/ avløpsnett for et viktig hytteområde i kommunen. Det er lagt opp til å benytte leiekjører i stor grad. Det er ikke gitt noen begrensninger i antall turer, hverken ift. tråkking av vegtrase eller vannprøvetaking, da det knytter seg stor usikkerhet til både værforhold og omfang ellers. Tillatelsen gis med en varighet på to vintersesonger, da vannprøvetakingsperioden kan strekke seg over en periode på et (1) år. Det vurderes videre som fornuftig å anlegge vinterveg fremover å bygge veg av mer permanent karakter, som også vil påvirke miljøet i større grad. Jf. naturmangfoldslovens 8 (kunnskapsgrunnlaget), heter det bl.a. at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kommunen har tilstrekkelig kunnskap om området, slik at det ikke er nødvendig å hente inn ny kunnskap om dette. Jf. naturmangfoldslovens 10 (økosystemets tilnærming og samlet belastning), skal en påvirkning av et økosystem vurderes ut i fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Omsøkte kjøring vil foregå på snødekt mark vinterstid, i hovedsak ved innleid leiekjører, langs en hensiktsmessig trase, og anses derfor som uproblematisk, i.f.t. en samlet belastning for området. Jf. naturmangfoldslovens 12 (Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), står det at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 17

18 Omsøkte kjøring vil foregå på snødekt mark vinterstid, i hovedsak ved innleid leiekjører, langs en hensiktsmessig trase som er befart på barmark, og anses derfor som fordelaktig fremfor alternativet, som vil være å anlegg/ bygge en mer permanent veg. Naturmangfoldslovens 9 og 11 vurderes ikke som relevante for omsøkte tiltak Konklusjon Det tilrås at Åmot kommune v/ Roar Nilsgård gis tillatelse i tråd med rådmannens forslag til vedtak 18

19 19

20 20

21 Fra: Roar Nilsgård Sendt: 14. desember :25 Til: Jens Martin Persson Kopi: Jesper Engel; Dag Hoffmann Emne: Vintervei til vannbrønnområde Hei! Søknad om etablering/tråkking av vintervei til området for boring av vannbrønner i Dølfjellia. I forbindelse med forslag til etablering av Vann- og avløpsanlegg for Skramstadsæter/Åsmoraområdet er området for boring av vannbrønner plassert i Dølfjellia vest for Fjellveien på høydekote ca. 706 moh.. Åmot kommune ønsker å få fram borerigg på vintertråkket vei plassert som vist på vedlagte kartutsnitt. Dette for å slippe å bygge vei hvis det skulle vise seg at det ikke er god nok vannkvalitet i dette området. Det er avtalt med Stein Løvlien slik at de kan begynne å tråkke veien så fort det er nok snø. Boring av vannbrønner antas å bli utført i februar/mars. Det søkes også om å kjøre tråkkemaskin/snøscooter i forbindelse med drift av aggregat i etterkant av at brønnene er etablert. Med vennlig hilsen Roar Nilsgård Ingeniør Plan roar.nilsgard@amot.kommune.no Torget 1, 2450 Rena Det gjøres oppmerksom på at e-post kan bli journalført som offentlig post. 21

22 Sektor for samfunnsutvikling / Landbruk Vår ref.: 2015/ Saksbehandler: Jesper Engel 11782/2015 Arkiv: 29/94 Dato: Saksframlegg Konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 29 bnr Anne Cathrine Dingstad Saksnr. Utvalg Møtedato 15/41 Hovedutvalget for landbruk og utmark Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom gnr. 29 bnr Kart M=1: gnr. 29 bnr NIBIO - gårdskart gnr. 39 bnr. 12 Anne Cathrine Dingstad - med påtegning 5 NIBIO - gårdskart gnr. 39 bnr utsnitt som viser konsesjonseiendommen 5 Utsnitt av veiplan på konsesjonseiendommen Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av 28. november 2003 med siste endringer 1. juli , 9 og 11, samt vedtaksmyndighet gitt kommunen ved landbruksdepartementets vedtak av 8. desember 2003 vedtar Hovedutvalg for landbruk og utmark i Åmot kommune at Anne Cathrine Dingstad, Karjolkroken 38, 1820 Spydeberg får konsesjon på eiendommen gnr. 29 bnr. 94 i Åmot kommune. Det settes som vilkår at konsesjonseiendommen skal legges til den eiendom søker har fra før og at søker skal drive konsesjonseiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte. Bakgrunn Åmot kommune har mottatt søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom fra Anne Cathrine Dingstad, Karjolkroken 38, 1820 Spydeberg. Dingstad søker om konsesjon på et mindre skogareal inkludert skogsbilvei gnr. 29 bnr. 94, som tidligere har tilhørt Erling Herland. Skogarealet med skogsbilvei ble vedtatt fradelt Herlands eiendom av Hovedutvalg for landbruk og utmark den 3. februar Åmot kommune mottok søknaden den 5. november I forbindelse med etableringen av Rena leir og Rødsmoen øvingsområde overtok Anne Cathrine Dingstad et skogareal som ligger innenfor rikosjettområdet på Rødsmoen. Dette skjedde etter 22

23 Rødsmoenskiftet i For å unngå transport på naboeiendommen til Erling Herland kjøpte Dingstad de ca. 20 dekar inkludert skogsbilvei av Herland. Kjøpet er dermed en arronderingsmessig tilpasning på eiendommen til Dingstad. Løsningen er illustrert på kart som følger saken vedlagt. Eiendom: Kjøper: Selger: Kjøpesum: Heftelser: Gnr. 29 bnr ca. 20 dekar skogsmark med skogsbilvei. Anne Cathrine Dingstad, Karjolkroken 38, 1820 Spydeberg Erling Herland, Øgle Vikenveien 1080, 2450 Rena Kr ,- pluss omkostninger. Eiendommen selges fri for heftelser. Søknaden er sendt kommunen uten kopi av kjøpekontrakt. Landbruksmyndigheten trenger ikke kopi av kjøpekontrakt så lenge søknad om konsesjon er korrekt utfylt. Eiendommen består av et skogareal med påstående skog av middels bonitet og varierende hogstklasse. På eiendommen ligger en ny opprustet skogsbilvei på ca. 300 meter, som vil bli en del av skogsbilveianlegget knyttet til eiendommen til Dingstad. Selv om skogarealet med vei skifter eier vil Herland fortsatt ha nytte av veien og det vil bli inngått avtale mellom Dingstad og Herland om framtidig bruk. Som det framgår av vedlagte gårdskart fra NIBIO (tidligere Skog og Landskap) har Dingstad et samlet skogareal på ca dekar, som ligger nord for Rødsmoen øvingsområde. Størsteparten av eiendommen har middels til høy bonitet. Konsesjonsloven har til formål og regulerer og kontrollerer omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold er mest gagnlige for samfunnet jf. Konsesjonslovens 1. Konsesjonslovens 9 har regler om hvilke forhold det skal legges særlig vekt på ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av fast eiendom, som skal nyttes for landbruksformål. I loven 9 første ledd står det: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Retningslinjene for verdivurdering av landbrukseiendommer framgår av rundskriv M-3/2002, M- 7/2002 og M-4/2004, samt siste presiseringer i forhold til nedre beløpsgrense for konsesjonsvurdering ved erverv av bebygd landbrukseiendom gitt i Rundskriv M-1/2010 og seneste endringer M-2/2012 om nedre beløpsgrense for prisvurdering ved konsesjonsbehandling av bebygd eiendom. Sistnevnte rundskriv kommer ikke i betraktning her da eiendommen er ubebygd. Vurderinger Av Lov nr. 98: Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) 9 første ledd nr. 1 går det fram at det ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal benyttes til landbruksformål, skal legges særlig vekt på blant annet om den avtalte prisen 23

24 tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Regjeringen har i Politisk plattform for Solbergregjeringen varslet at den vil gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom ved å gjøre endringer i eiendomslovgivningen. Målet er å fjerne unødvendige hindringer i lovverket. En av disse er regjeringens vurdering priskontrollen for landbrukseiendommer. Regjeringen signaliserer at de ønsker økt omsetning av landbrukseiendommer og har som ambisjon å gjennomgå regelverket med sikte på forenklinger. I brev fra Det kongelige landbruks- og matdepartement datert 4. desember 2013 henstiller departementet om at prisen partene har avtalt, ikke blir tillagt avgjørende vekt i vurderingen av om det skal gis konsesjon. Konsesjonsloven og hensynet til priskontrollen er foreløpig ikke endret og henstillingen overlater fortsatt til kommunene å ta konkret stilling til om de ulike samfunnsinteressene, som er en del av konsesjonsvurderingen, tilsier at konsesjon gis eller avslås. Skogeiendommen er ikke bebygd og prisvurdering vil da være en del av konsesjonsbehandlingen her. Konsesjonslovens bestemmelser skal realisere mål i landbrukspolitikken. Det gjelder bl.a. mål for å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringen og legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for en langsiktig god ressursforvaltning. Videre er det et mål å legge til rette for inntektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabile heltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket. Skal landbrukspolitiske mål nås, er det nødvendig at bl.a. prisnivået på landbrukseiendommer ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. I tillegg er hensynet til bosetting tillagt særlig vekt. Det er også et hovedmål for landbrukspolitikken å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Det skal derfor legges vekt på om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning. Det skal også tas hensyn til om søkeren er skikket til å drive eiendommen. Til sist skal det vurderes om kjøpet vil tilgodese hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Heretter vil de fem ovenstående punkter bli drøftet. Om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling Beregner man pris pr. dekar med utgangspunkt i totalareal på skogteigen får man ca. kr ,- pr. dekar. Skog i Åmot blir omsatt fra i underkant av kr. 1000,- og opp til ca. kr. 2000,-. Konsesjonsmyndigheten kan i enkelte tilfeller aksepterer en høyere pris (opptil 50 %), hvis det for eksempel er tale mye hogstmoden skog som kan omsettes med en gang og/eller at eiendommen er blitt ervervet som tilleggsareal eller at kjøpet er en arronderingsmessig tilpasning. Siden kjøpet er en praktisk og arronderingsmessig god løsning for Dingstad kan rådmannen i Åmot kommune akseptere en noe høyere dekarpris enn det som er vanlig i Åmot. Det vil i dette tilfelle ikke bli beregnet avkastningsverdi på omsøkt eiendom. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området I konsesjonsloven er bosettingshensynet et forhold som det skal legges særlig vekt på. Eiendommen er ikke bebygd og vil av den grunn ikke være forbundet med krav om bosetting. 24

25 Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning Skogen som Dingstad har er tidligere i transport sammenheng blitt beregnet vestover til Øgleliveien og Fv 606. Etter makeskiftet som ble gjennomført ifm etableringen av Regionfelt Østlandet har Nord-Østerdal Jordskifterett bestemt at hele arealet som Dingstad besitter skal løses østover mot Kjølseterbrua og Fv 607. Det er dermed nødvendig med en arronderingsmessig tilpasning av vei slik at man oppnår en god veiløsning i vestre del av eiendommen. Dette vil man oppnå ved at Dingstad kjøper de ca. 20 dekar av Herland. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen Det skal legges vekt på om erververen kan anses skikket til å drive eiendommen jfr. 9 første ledd nr. 4. For å få konsesjon på en landbrukseiendom kreves det ingen formell landbruksfaglig utdannelse. I konsesjonssøknaden oppgir Dingstad at formålet med ervervet er å drive skogbruk på eiendommen. Dingstad eier og driver skogeiendom i Åmot fra før og har god erfaring med forvaltning av skogeiendom og anses derfor som skikket til å kunne drive eiendommen. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med «helhetlig ressursforvaltning» menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge til grunn for drift og bosetting. jf. M-2/2009. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Det vurderes at ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konklusjon Landbruksmyndigheten i Åmot kommune anbefaler at Anne Cathrine Dingstad, Karjolkroken 38, 1820 Spydeberg får konsesjon på eiendom gnr. 29 bnr. 94 i Åmot kommune. Det settes som vilkår at konsesjonseiendommen skal legges til den eiendom søker har fra før og at søker skal drive konsesjonseiendommen på en landbruksmessig forsvarlig måte. 25

26 26

27 27

28 28

29 29

30 30

31 31

32 32

33 33