Referat fra KOSTRA arbeidsgruppemøte for psykisk helsearbeid

Transkript

1 met, 12. mai 2014 Til stede: Frafall: Dag Abrahamsen (SSB), Linda M. Allertsen (SSB), Nina Brøyn (Helsedirektoratet Helsedir), Petter Dahle (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid - NAPHA), Marit Engen (Fylkesmannen i Buskerud), Kari Hesselberg (KS), Kirsti Strand (Helsedir), Hermund Urstad (Husbanken), Odd-Sigurd Vegsund (Kommunalog moderniseringsdepartementet - KMD), Merete Thonstad (SSB). Deler av møtet: Janne Visnes Melgaard (Holmestrand kommune). Ellen Elster (Arbeids- og velferdsdirektoratet), Eli Karin Fosse (Stavanger kommune), Thor Hallgeir Johansen (Helsedir), Sandro Moe Melgalvis (Helse- og omsorgsdepartementet - HOD), Inge Bendik Sandvold (Fylkesmannen i Vestfold), Lena Sjølie (Nøtterøy kommune), Jan Tvedt (Helsedir), Jocelyn Clench Aas (Folkehelseinstituttet - FHI) Dagsorden Sak 0. Møteinnkaling og referat... 1 Sak 1. Ny KOSTRA-publisering på området... 2 Sak 2. Hvordan hente årsverk for psykisk helsearbeid og rusarbeid fra register... 2 Sak 3. Utdanning fra register... 3 Sak 4. Hjemmetjenestekartlegging - prosjektutkast... 4 Sak 5. Årsverkstall for psykologer - aktuelt å legge inn i KOSTRA-skjema?... 5 Sak 6. KOSTRAS regnskapsfunksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer... 6 Sak 7. Nytt fra IS-8/IS-24-rapportering... 7 Sak 8. Kvalitetsindikatorer i psykisk helsearbeid og rusarbeid... 7 Sak 9. Eventuelt og avslutning av møtet... 7 Vedlegg til sak 1: KOSTRA faktaark publisert juni 2014 Referat fra KOSTRA arbeidsgruppemøte for psykisk helsearbeid Sak 0. Møteinnkaling og referat Innledningsvis ble det slått fast at frafallet til dagens møte var stort. Det er ønskelig at arbeidsgruppens medlemmer har en vararepresentant, som også er kjent med fagfeltet. Ny i arbeidsgruppen er Kari Hesselberg fra KS, som erstatter Anne Jensen. Merete Thonstad er ellers ny representant fra SSB. Det ble informert om at kun siste referat fra arbeidsgruppene for tiden ligger ute på nett. Referat fra forrige møte, og en oversikt over arbeidsgruppens medlemmer finnes her: 1

2 Sak 1. Ny KOSTRA-publisering på området Dokumentasjon: Presentasjon fra SSB: Møte 12.5 Psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene.pptx Faktaarket for psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene, med sammenstilte indikatorer på området ble for første gang publisert i mars Link til faktaarket: ummer=0&regioner=010100@2013%2cekg13@2013%2ceka01@2013%2ceakuo@201 3%2CEAK@2013&faktaark=K P2003 For å finne faktaarket: ssb.no KOSTRA KOSTRA-databasen (faktaarkene) Detaljerte nøkkeltall (Må velge en kommune ved første gangs bruk) Psykisk helsearbeid og rusarbeid Tilsvarende indikatorer finnes i Statistikkbanken, foreløpig under Pleie og omsorg: Se tabell for landet bakerst i referatet. Sak 2. Hvordan hente årsverk for psykisk helsearbeid og rusarbeid fra register Dokumentasjon: Presentasjon fra SSB: Aareg-Enhetsreg_ _psyk-rus.pptx. SSB presenterte muligheter og utfordringer ved bruk av registre til å lage årsverksstatistikk for psykisk helse og rusarbeid. Mer kunnskap om målgruppene knyttet til den enkelte virksomhet i Enhetsregisteret (ER) kan bidra til å erstatte dagens skjemarapportering til Helsedirektoratet på psykisk helsearbeid og rusarbeid med registerdata. Boligkartleggingen i 2011 bidro til at en klarte å fange opp rundt 40 prosent 1 av årsverkene til voksne som ble rapportert til Helsedirektoratet via IS-24. En utvidelse av boligkartleggingen til å omfatte hele hjemmetjenesten vil kunne øke denne andelen betraktelig. SSB får mange henvendelser om målgrupper og detaljer innen hjemmetjenesten som en pt. ikke kan svare på. Bl.a. har KS og ASSS (storkommunesamarbeidet) ønske om en mer differensiert kontoplan. Uttesting skal etter planen skje ut august 2014, for så å kjøre kartlegging i september-oktober. En av fordelene med å bruke ER er umiddelbar oppdatering i kommunenes systemer ved endringer. Dette gir bedre kvalitet, for f.eks. personellendringer og årsverk, samt det gir mulighet til å etablere ny statistikk bakover i tid. Koblede enheter: 1) Alle aktive virksomheter i ER, 2) Fødselsnummer + avtalte timer i AAregisteret -> Beregne årsverk Integrerte tjenester/samlokalisering er en utfordring: Organisasjonsnummer gir en adresse, men kan inneholde både sykehjem og bofelleskap i samme bygg. Slike enheter burde ha hvert sitt organisasjonsnummer med ulike næringskoder. Tverrgående revisjon og kommunikasjon mellom fagavdeling, regnskapsavdeling og personalavdeling er viktig. 1 Under møtet ble det her gitt feil tall 2

3 KS var positive til å tenke registerdata framfor skjema. NAPHA påpekte at tilbudet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i hjemmetjenesten nå gjelder mer enn bare boliger, også ambulerende tilbud og dagsentre er blitt viktigere. Helsedirektoratet: Det vil være hensiktsmessig om det framover ryddes opp, slik at det blir best mulig samsvar mellom enheter og registerføring. Hvor langt kan man komme, når utviklingen går i en annen retning. Mye tyder på at det er vanligere at en ansatt jobber mer på tvers. En utvikling på sikt vil være å kunne ta med prosentvis fordeling av ansattes oppgaver i mangfold, også internt i enheter. Men dette er kanskje en endring som ikke register vil kunne fange opp? Sak 3. Utdanning fra register Dokumentasjon: Presentasjon fra SSB: Utdanning hva finnes i registre i SSB.pptx SSB orienterte om Norsk utdanningsdatabase (NUDB), som ligger i SSBs Seksjon for utdanningsstatistikk. SSB mottar data i oktober måned fra Database for høyere utdanning (i Bergen) for påbegynte og avsluttede utdanninger for hele forrige skoleår. Det vil si perioden fra og med august forutgående år. I tillegg er det noen utdanningsinstitusjoner som sender inn data selv. Det utføres en relativt omfattende revisjonsprosess fram til mai måned, med kontroll på blant annet NUS-koder2, emnekoder og studieprogram på universitet/høyskole. Kvaliteten vurderes som god. I NUDB ligger alt av utdanning f.o.m. videregående nivå, og alle avlagte studiepoeng ved utdanningsinstitusjoner (fra 1999). NUS-2000 benyttes som kodeverk, og institusjonene setter selv kode etter type utdanning og nivå. Norsk utdanningsdatabase benyttes for å angi personer med helsefaglig utdanning i utdanningsfilen for helse- og sosialpersonell, ved siden av Helsepersonellregisteret (HPR) og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). I tillegg inneholder denne filen også personer uten en slik utdanning, men som er sysselsatt i helse- og sosialtjenester (fra Befolkningens utdanningsnivå, BU). Videreutdanning på utdanningsfilen har følgende krav: Må omfatte minimum 30 studiepoeng avlagt på universitet eller høyskole som er registrert i NUDB, og personen må ha en helse- og sosialfaglig grunnutdanning. Utfordring: Kun bosatte er med, og utdanninger på norske høyskoler/universitet. Det er gjennomført egne datainnsamlinger for å kartlegge personer med utdanning fra utlandet, sist i Det finnes ca. 75 NUS-koder for videreutdanning innen helse- og sosialsektoren. En av disse er Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, psykisk helsearbeid, som benyttes i dag til indikatoren Årsverk av personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Andre videreutdanninger som kan være relevante for vårt område: Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, rusproblematikk Videreutdanning i vernepleie, rusomsorg Videreutdanning for sykepleiere har 21 ulike NUS-koder, der vi i dag publiserer psykiatriske sykepleiere. Andre videreutdanninger, som kan være relevante, er videreutdanning innen traume og videreutdanning innen katastrofesykepleie. 2 Norsk standard for utdanningsgruppering 3

4 Fagskole er påbygning etter videregående med varighet på 6 mnd - 2 år. Dette er ikke videregående, og ikke universitet/høyskole, og defineres også mellom disse i NUS-kodeverket. Ifølge seksjon for utdanning er det flere som tar denne yrkesfaglige utdanningen. Her kan følgende ev være relevante å se nærmere på: Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid Fagskoleutdanning, rusomsorg Oppfølging: SSB tester registeruttrekk for årsverk for personell med følgende utdanning: Videreutdanning for helse- og sosialsektoren, rusproblematikk Videreutdanning i vernepleie, rusomsorg Fagskoleutdanning, psykisk helsearbeid Fagskoleutdanning, rusomsorg Tidsfrist: Sak 4. Hjemmetjenestekartlegging - prosjektutkast Dokumentasjon: Notat fra SSB datert : Kartlegging av hjemmetjenesten prosjektutkast Presentasjon fra SSB: Kartlegging_hjemmetj_ psyk-rus2.pptx SSB presenterte prosjektet om kartlegging av hjemmetjenestene for PHA og RA. Rapportering til IS-24 for 2012 indikerer at om lag 60 prosent av arbeidet rettet mot psykisk helse og rus i kommunene foregår innen hjemmetjenesten. Kommunens utgifter til hjemmetjenester beløp seg til rundt 46 milliarder i Mens institusjonstilbudet i kommunene er temmelig ensartet og først og fremst rettet mot eldre eller personer med særlig stort bistandsbehov, er hjemmetjenesten langt mer mangfoldig. Utgiftene i hjemmetjenestene går til mange ulike målgrupper, med både yngre og eldre brukere. KOSTRA regnskapskontoplan har kun én regnskapsfunksjon for hele området. Dermed vil sammenligning av ressursbruken (utgifter/personell) mellom kommunene være en utfordring, ettersom en ikke vet hvordan omfang, bistandsbehov og organisering av tjenester for ulike målgrupper slår ut. KS og ASSS (storkommunesamarbeidet) har her sagt seg villig til å bidra med uttesting. Kartleggingen har også til hensikt å få oversikt over omfanget av integrerte tjenester og integrerte målgrupper, som er en stor utfordring om en skal kunne fordele ressursinnsats etter målgruppe. I tillegg til dagens omfang er det også et spørsmål om slik integrasjon er i økning. En gjentakelse av undersøkelsen om noen år vil kunne gi svar på hvilken vei denne utviklingen går. Holmestrand kommune ser et stort behov for å splitte funksjon 254 for flere enn ASSSkommunene. Slik det er nå, er det begrenset hvor mye kommunene selv kan benytte disse tallene tilknyttet hjemmetjeneste. De må de selv ringe rundt til kommuner de anser å kunne sammenlikne seg med, for å høre hva de enkelte kommunene har registrert på f.eks. utviklingshemming og eldre. SSB understreket at KOSTRA er til for kommunene, så her kommer KS sterkt inn og har et ansvar. Det er viktig å få innspill fra både store og små kommuner. Viktig å få vite hva KS mener prinsipielt. SSB har inntrykk at de store kommunene ønsker å dele opp funksjonen, men for de minste kommuner kan behovet være mindre. Det kommer innspill om at det er åpning for at ulike kommuner kan ha ulik rapportering i KOSTRA, kanskje dette er veien å gå når det gjelder oppsplitting av funksjon 254? For IPLOS-data publiseres tilsvarende en del data kun for de største kommunene. 4

5 Husbanken stiller spørsmål om det er en felles oppfatning av hva som er målgruppen for en tjenesteytende enhet? Dette er en stor utfordring. SSB påpekte at dette også gjelder for IS-24 og IS-8. SSB pekte på utfordringen knyttet til integrerte tjenester og målgrupper: 1. «Ekte integrering» Ansatte arbeider på tvers etter behov. Sannsynligvis er det mye av dette i små kommuner, og økende? 2. Samlokalisering av flere næringer, f.eks. sykehjem og hjemmetjenestebase: Mindre problem. Flere enheter på samme adresse, men hver ansatt arbeider kun på én næring. Sak 5. Årsverkstall for psykologer - aktuelt å legge inn i KOSTRA-skjema? Dokumentasjon: Notat fra SSB datert : Psykologtjeneste - inn i KOSTRA-skjema? I IS-24 ligger det spørsmål om hvor mange årsverk som utføres av psykolog i hver kommune, fordelt på tjenester til barn/unge og voksne. Det kan være aktuelt å hente et totaltall fra register i stedet, eller eventuelt legge spørsmålet inn i KOSTRA-skjemaet. Det er interesse for å kunne gi oversikt over antall psykologer på helsestasjon og skolehelsetjeneste, noe som per i dag ikke er mulig. NAPHA informerer om at kommunene søker tilskuddsordningene for ansettelse av psykologer for helsetjenester. Det er en satsning på gang her, med mål om flere psykologer i kommunene, også for voksne. Frisklivsmidler er sentralt her, og kommunene kan også søke på tilskudd for raskt psykisk helsevern. SSB spurte om det finnes noen oversikt over venteliste, og er dette vurdert ev i IS-24- rapporteringen? Helsedirektoratet svarte nei til dette. SSB hadde i notatet laget en liste over spørsmål til drøfting på møtet: 1. Skille på psykologer og psykologspesialister? 2. NAPHA mente at et slikt skille ikke var nødvendigskille på privatpraktiserende psykolog med driftsavtale og fastlønnet (dvs. kommunalt ansatt) psykolog? I hovedsak er psykologer i kommunen fast ansatt i kommunen, altså ikke privatpraktiserende. Dette medfører at registeruttrekk etter utdanning/yrke bør gi tilnærmet komplette data. 3. Tjenesteområde inndeling etter KOSTRA-funksjon eller hovedområde? I IS-24 er det skilt mellom barn/unge og voksne, men fra register er tallene mindre findelt. 4. Kø og ventelister a. Har dette vært vurdert av Helsedirektoratet/Sintef? b. Aktuelt i KOSTRA-skjema? Oversikt over data for kø/venteliste har ikke vært tema, og derfor foreløpig ikke aktuelt i KOSTRA. 5. Hvilke kommuner skal testes ut? a. De 10 største (ASSS / KS) b. Kommuner representert i KOSTRA arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid/rusarbeid (Nøtterøy, Holmestrand, Stavanger) og helse-omsorg (Oslo, Bergen, Hamar, Tolga) c. Annet? 5

6 Ettersom en nå ønsker å undersøke registerløsning framfor skjema, vil uttesting i første omgang rettes mot større kommuner der data fra ulike kilder avviker (f.eks. IS-8/24 vs KOSTRA). Vedtak: Det foreslås ikke egne KOSTRA-skjemaspørsmål om psykologårsverk i kommunene i denne omgang. Oppfølging: SSB undersøker i stedet nærmere registerdata og Psykologforeningens tall, og sammenstiller disse med IS-24, som Sintef samler inn. (Solveig Ose). Ansvar: SSB Tidsfrist: Sak 6. KOSTRAS regnskapsfunksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer SSB tok opp spørsmålet om hva som ble igjen om ev. omsorgsinstitusjoner for personer med rusmiddelproblemer ble trukket ut av KOSTRA-funksjon 243. NAPHA påpekte at det likevel vil være mye annet som ikke kan betegnes botilbud igjen i funksjonen. I tillegg til å avvente endelig avgjørelse på ev. flytting av omsorgsinstitusjoner for personer med rusmiddelproblemer fra funksjonen 243, anbefalte SSB å avvente kartlegging av hjemmetjenesten før en vurderer hvordan rusfunksjonen skal håndteres. Sak 7. Oversikt over private omsorgsinstitusjoner for rusmisbrukere: Dokumentasjon: Notat fra SSB datert : Kartlegging av rusomsorgsinstitusjoner I den nye versjonen av IPLOS vil omsorgsinstitusjoner for personer med rusmiddelproblemer være en del av pleie- og omsorg. I KOSTRA skjema 5 ble de kommunale rusomsorgsinstitusjonene inkludert for 2012-rapportering, og for årets 2013 rapportering også de private. Det viste seg imidlertid at kommunene i mindre grad hadde oversikt over de private enhetene, og det synes som om det er en del feilregistreringer her når det gjelder næring rusomsorgsinstitusjon. Ofte har dessuten disse institusjonene kun avtale med helseforetak. For de som også har avtale med kommuner og ofte mange kommuner, er det en utfordring å fordele personelldata og plasser i statistikken. SSB tok derfor opp spørsmålet om en burde prioritere å få mer kunnskap om disse. Fylkesmannsrådgiveren påpekte at kommunen har ansvaret for helse- og omsorgstjenester som utføres av private aktører for brukere/pasienter, som kommunen kjøper slike tilbud fra. Husbanken bemerket at private organisasjoner som Blå Kors og Kirkens bymisjon har mange virksomheter som det er viktig å ha oversikt over for å få helheten. SSB foreslo å kontakte de største private virksomhetene både for å få en best mulig oversikt over enhetene, både når det gjelder avtaleforhold mot kommuner og helseforetak, og hvorvidt de var optimalt registrert i Enhetsregisteret. 6

7 SSB etterlyste definisjoner for grensesettingen mellom institusjon og boliger for personer med rusmiddelproblemer, hvilke rettigheter og lov-/forskriftshenvisninger som gjelder, og hvilken instans som ev. har tilsyn med botilbud. Fylkesmannens rådgiver påtok seg ansvaret for å undersøke dette nærmere. Oppfølging: Utarbeide kortfattet oversikt over rettigheter, lov-/forskriftshenvisninger samt tilsynsmyndighet for aktuelle tjenester for personer med rusmiddelproblemer. Ansvar: FM Buskerud Tidsfrist: Sak 8. Nytt fra IS-8/IS-24-rapportering Verken Helsedirektoratets hovedansvarlige for IS-8/IS-24 eller Sintef var til stede, men Helsedirektoratets representanter kjente ikke til problemer med rapporteringen. SSB kunne opplyse at Sintef v/ Solveig Ose hadde sluttet seg til forslag om sammenstilling av IS-24-tall med registertall, i første omgang kontakt med utvalgte kommuner om hvilke enheter i Enhetsregisteret som hadde årsverk som inngikk i rapporteringen. Sak 9. Kvalitetsindikatorer i psykisk helsearbeid og rusarbeid Dokumentasjon: Nina Brøyn, Helsedirektoratet: NinaBrøyn-SSB-KOSTRA Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem.pptx Nina Brøyn fra Helsedirektoratet holdt innlegg med informasjon om arbeidet med kvalitetsindikatorer for psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunen. I arbeidsgruppen der deltar også Thor Halgeir Johansen, Kari Hesselberg og Linda M. Allertsen. Gruppen ble etablert i januar 2013 og har hatt flere møter. Nå er gruppen i dialog med SSB for å diskutere mulige kvalitetsindikatorer innen KOSTRA. Neste møte hvor dette skal diskuteres er i juni. Helsedirektoratet ønsker å motta forslag på kvalitetsindikatorer, både slike som skal publiseres på kort sikt, i november i år, og på lang sikt i Kvalitetsindikatorer publiseres på Helsenorge.no. Sak 10. Eventuelt og avslutning av møtet Neste arbeidsgruppemøte blir i november i år. SSB sender ut innkalling over sommeren. Hovedtema ble da foreslått til å være Brukerplan og IPLOS. 7

8 Vedlegg til sak 1: KOSTRA faktaark for psykisk helsearbeid og rusarbeid Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innb år, konsern Andel netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblemer, konsern 14,9 15,2 15,6 16,6 17,5 Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) 3,8 3,8 3,9 4,1 4,1 Årsverk av personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyg 6,5 6,7 6,9 7,2 7,5 Brutto driftsutgifter til personer med rusproblemer per innbygger år Andel nyinnflyttede med psykiske lidelser Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Andel med psykiske lidelser, på venteliste Andel rusmiddelmisbrukere på venteliste Andel rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser, på venteliste Antall vedtak om kjøp av tiltak til rusmiddelmisbrukere av aktører utenfor komm.. 2,3 2,6 1,9 2,1 Antall vedtak om kjøp av tiltak til rusmiddelmisbrukere av aktører utenfor kom.. 3, ,3 Antall vedtak om midlertidige tiltak til rusmiddelmisbrukere per innbygg.. 2,6 2,5 3 2,9 Antall vedtak om midlertidige tiltak til rusmiddelmisbrukere per innbygg