Referat KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid

Transkript

1 bov, Til stede: Kirsti Strand (Hdir), Kari Aanjesen Dahle (Hdir, sak 1-4), Jan Tvedt (Hdir, sak 4-7), Anne Gitte Hertzberg (HOD), Odd-Sigurd Vegsund (KRD), Hermund Urstad (Husbanken), Jocelyn Clench Aas (FHI), Anne Jensen (KS), Eli Karin Fosse (Stavanger kommune), Janne Visnes Melgaard (Holmestrand kommune), Inge Bendik Sandvold (Fylkesmannen i Vestfold), Marit Engen (Fylkesmannen i Buskerud), Petter Dahle (NAPHA), Harald Tønseth (SSB), Dag R. Abrahamsen (SSB, møteleder), Borgny Vold (SSB, ref.) Referat KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid Sak 1. Innledning, referat fra 16.1, utkast mandat Dag Abrahamsen gikk gjennom endringer i referatutkast fra møtet som er gjort etter første gangs utsending ( ). Etter innspill er det gjort enkelte endringer under sak 2 ( Bakgrunn for opprettelse av gruppa ) og sak 3 (Presentasjonsrunde og forventninger til arbeidet ). I tillegg mindre endringer av mer korrekturmessig art. Lenkene til presentasjonene i møtet fungerte ikke etter at SSB lanserte ny webside. Referatet ble godkjent. SSB retter opp lenkene og legger deretter referatet ut på web. Borgny Vold gikk gjennom endringer i utkast mandat etter gruppens første møte, jf. utkast mandat datert (sakspapir møte 16.1) og (sakspapir i dag). Følgende endringer er gjort i 26.2-versjonen: Beskrivelse av bakgrunn for opprettelse av gruppen er tatt ut og erstattet av nytt punkt 1 Avgrensing og definisjoner etter innspill fra KRD i møtet Beskrivelsene som er tatt inn er hentet fra Helsedirektoratets rapporteringsskjema på områdene (IS-8 og IS- 24). Dette kan tjene som utgangspunkt for gruppas videre arbeid, hvor en av utfordringene vil være å finne pragmatiske løsninger for avgrensning av områdene. Kulepunkt om deltakelse fra NAPHA og KoRus er endret. Punkt 3 ( Mandat ) er konkretisert og deler av teksten som i forrige versjon var plassert under punkt 1 ( Bakgrunn ) er flyttet hit. Punktlisten over arbeidsgruppens oppgaver i punkt 3 er utvidet med nytt punkt Arbeide for begrepsbestemmelse og avgrensning av psykisk helsearbeid og rusarbeid med utgangspunkt i statistiske standarder. Det er tatt med et tillegg i punktet om vurdering av nye datakilder/ utvidelse av KOSTRA-rapportering Her er det særlig viktig å vurdere hvordan datagrunnlaget bedre kan dekke utfordringer knyttet til samhandling, finansielle virkemidler, forebygging og folkehelse. Odd Vegund mente at henvisningen i siste setning i forrige kulepunkt er av så stor betydning at det bør presenteres i innledningen til kulepunktene, jf. referat fra møtet Dette fikk støtte av flere som synes mandatet fokuserer for lite på forebyggende tiltak og tiltak som ikke er individrettede. Det er likevel viktig å være bevisst at KOSTRA ikke er egnet til å dekke det totale databehovet på området. Borgny Vold omarbeider punkt 3, slik at det poengteres sterkere Side 1

2 at et hovedmål med gruppens arbeid er å sikre at datagrunnlaget blir bedre egnet for å dekke utfordringer knyttet til samhandling, finansielle virkemidler, forebygging og folkehelse. For øvrig ingen merknader til oppdatert utkast til mandat. Vedtak: Referat godkjent uten merknader. SSB korrigerer lenker og legger referatet ut på ssb.no. I mandatet inkluderer SSB setning om at gruppen skal vurdere hvordan datagrunnlaget bedre kan dekke utfordringer knyttet til samhandling, finansielle virkemidler, forebygging og folkehelse under punkt 3. Mandat. Nytt utkast til mandat sendes gruppa sammen med utkast referat, og endelig godkjenning gjøres per e-post. Ansvarlig: Tidsfrist: SSB (Offentliggjøring av referat fra og nytt utkast til mandat) (Innspill til referat, samt godkjenning av mandat) Sak 2. Side 2 Avgrensning av psykisk helsearbeid og rusarbeid. Helsemyndighetenes behov for indikatorer. Øvrige instansers behov Dokumentasjon: _Sak2_Fremtidig_databehov_innspill.doc Sak2_Indikatorbehov_innspill fra gruppen.xls Sak2_Helsemyndighetenes informasjonsbehov_kari-hdir.ppt Sak2_Prop91L.pdf Sak 2_Forslag-prosess-lang-sikt.ppt På møtet fikk gruppen i oppgave å lage liste over indikatorer som er ønskelige å inkludere i KOSTRA, dvs. på kommunenivå, uavhengig av om data foreligger. Tilbakemeldinger fra følgende er mottatt og samlet i Word-dokument: Helsedirektoratet, ved Kari Aanjesen Dahle og Jan Tvedt Helse- og omsorgsdepartementet, ved Sandro Melgalvis Folkehelseinstituttet, ved Jocelyn Clench-Aas Stavanger kommune, ved Eli Karin Fosse Husbanken, ved Hermund Urstad Fylkesmannen i Vestfold, ved Inge Bendik Sandvold Fylkesmannen i Buskerud, ved Marit Engen Innspillene er samlet i dokument (sakspapir). De mest konkrete innspill til indikatorer (ev. grunnlagstall) er i tillegg samlet i regneark (sakspapir). Regnearket har til sammen 109 forslag til indikatorer/grunnlagstall, men dette er ikke uttømmende, og er basert på SSBs tolkning av innspillene. Borgny Vold foreslo at regnearket skal fungere som arbeidsdokument fremover, og at gruppa veksler mellom utvikling på kort sikt (gjennomføres om våren) og videreutvikling på lengre sikt (gjennomføres om høsten). Kari Aanjesen Dahle presenterte Helsemyndighetens samlede databehov med utgangspunkt i to sider fra proposisjonen om Helse- og omsorgsloven som ble delt ut på møtet (Prop 97 L, vedlagt). Hun fokuserte på samlet databehov, uten hensyn til hva som er egnet for KOSTRA og hva ikke. Helsemyndighetene har behov for data på både individnivå og tjenestenivå, samt data som kan belyse risikofaktorer og helsetilstanden i befolkningen. På de ulike nivåene er det behov for mål

3 på produksjon, mål på effekt/resultat og økonomidata. I tillegg har en behov for informasjon om kvalitet på tjenestene. Nasjonale myndigheter har behov for data på både kommunenivå og aggregerte størrelser (fylke, nasjonalt). Kari Aanjesen Dahle trakk frem følgende databehov på individnivå: Forekomst. Eksempler på indikatorer: o Antall personer med rusproblemer/psykiske problemer per innbyggere o Andel i ulike funksjonsgrupper. o Antall personer med rusproblemer/psykiske problemer totalt o Antall personer med rusproblemer/psykiske problemer som mottar kommunal hjelp o Antall personer med rusproblemer/psykiske problemer som har omsorg for barn Kjennetegn ved brukerne. Eksempel på sentrale variable: o Kjønn o Alder o Utdanningsnivå o Funksjonsnivå (relatert til f.eks. arbeidsliv, sosial fungering, bolig, økonomi, fysisk helse, psykisk helse) Data på individnivå kan bidra til å belyse tjenestebehov. Det bør utvikles mål på pasientforløp. Databehov på tjenestenivå: Antall tjenester/tiltak i ulike kategorier Kapasiteten på tjenestene o Antall plasser o Antall årsverk Kvaliteten på tjenestene o Brukererfaringsundersøkelser o Andre kvalitetsmål Kompetanse o Personalets utdanning, formelle kompetanse Det er behov for oversikt over nivå i kommunene på ulike tjenester: Hvilke tjenester tilbys, og hvor mange årsverk er knyttet til dem. I forlengelsen av dette er det behov for data om: Organisering i ulike kommuner Samarbeid (både internt og mellom nivåer, samarbeidsavtaler) Databehov om risikofaktorer og helsetilstanden i befolkningen Oversikt over negative og positive faktorer som kan påvirke helsetilstanden. Sentralt for å kunne iverksette forebyggende tiltak. Databehov produksjon og effekt/resultat Produksjon o Antall konsultasjoner o Antall brukere av ulike tjenester Effekter Side 3

4 o Antall som bedrer sitt funksjonsnivå o Antall som blir friske Behov for kunnskap om hvordan det går med brukerne, basert på målinger av funksjonsnivå og/eller undersøkelser av brukererfaringer. Øvrig databehov Økonomi: o Hvor mye koster gruppen som helhet? o Hvor mye koster personer på ulike funksjonsnivå? Slike data vil være svært viktig for å utvikle system for kommunal medfinansiering og ordninger for utskrivningsklare pasienter. Kvalitative tilbakemeldinger o Kommunenes erfaringer og vurderinger av tilstand og utfordringer. Slike data er svært nyttige for å forstå mer av prosessene bak tallene. I IS-24 er det blant annet åpne spørsmål i IS-24 hvor de ansvarlige for psykisk helsearbeid i kommunene blir bedt om å redegjøre for de største utfordringene i sin kommune. Svarene blir oppsummert og ses i sammenheng med kvantitative resultater. For 2011 pekte 90 prosent av kommunene på at den største utfordringen var tidligere utskrivning fra spesialisthelsetjenesten, som medfører at en større andel av ressursene må brukes på de sykeste, noe som betyr mindre ressurser til forebyggende arbeid (jf. Slettebak et. al Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2011, Det var stor enighet i gruppen om at presentasjonen ga et godt bilde av hva slags data det er behov for, og at gjennomgangen kan bidra til å strukturere arbeidet omkring ulike typer data som det er ønskelig å integrere i KOSTRA på lengre sikt. Helsedirektoratet understreket viktigheten av at gruppen samtidig som det fokuseres på utvikling på lengre sikt også arbeides i kortsiktig perspektiv - å gjøre de data som tross alt finnes i KOSTRA lettere tilgjengelige. Øvrige gruppemedlemmer presentere hva de har vektlagt i sine innspill. Det ble trukket frem enkelte hovedtemaer som er særlig etterspurt: Data om bolig og målgruppens boforhold Forløpsdata (pasientforløp, samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommunale helsetjenester) Diagnoseopplysninger i IPLOS er ikke velegnet foreløpig (manglende rapportering og dårlig datakvalitet). Hjelpebehov (funksjonsevne) er grunnlag for tildeling av tjenester, og må ses i forhold til diagnose for å identifisere brukergrupper. Kirsti Strand informerte om at en hovedsatsning i IPLOS er å få tilstrekkelig kvalitet på diagnoser, og at man inntil videre ikke vil gå videre med andre og alternative forslag, som å registrere problemområde / hovedproblem. Behov for å kunne fordele mottakere av tjenester etter alder. Årsverk det ble understreket at den skjemabasert rapporteringen (IS- 8/IS-24) har store kvalitetsmessige utfordringer, og at alternative datakilder bør vurderes. Plasser i institusjon avsatt for målgruppene er også interessant (se også sak 3). Side 4

5 Viktig med informasjon om kommunenes lavterskeltilbud, ikke bare vedtaksbaserte individrettede tjenester! Helse- og omsorgstjenestene skal være generelle, ikke diagnosebaserte Det ble understreket at også personer som takker nei til hjelp av ulik art, koster penger for kommunene. Slik er det ikke noe direkte samsvar mellom antall som har tjenestevedtak og utgifter. Kari Aanjesen Dahle fortalte at det er inngått en tre års kontrakt mellom Helsedirektoratet og KORFOR om systemet Brukerplan. I avtalen ligger nærmere undersøkelse av reliabilitet og validitet (flere personer får samme case til koding, og at grad av samsvar eller avvik i kodingen undersøkes). Jocelyn Clench Aas påpekte at OECD-indikatorene som hun sendte inn som innspill ikke var satt inn i regnearket. Borgny Vold legger OECD-indikatorene inn i regnearket, for å legge til rette for strukturert vurdering fremover. Borgny Vold foreslo følgende for videre prosess: Regnearket med indikatorforslag blir sentralt arbeidsdokument for videre arbeid. SSB bearbeider regnearket slik: o Legge til OECD-indikatorer o Strukturere/systematisere med utgangspunkt i hovedtemaer som presentert av Helsedirektoratet Øvrige deltakere supplerer liste over ønskede indikatorer, ev. grunnlagsdata. Temaer fordeles på møter høsten 2013, hvor relevante eksterne miljøer inviteres til å presentere. I etterkant av de enkelte møtene arbeides det med å konkretisere forslag til indikatorer, definere datakilder, vurdere datakvalitet og lage tidsplan for realisering. Gruppa vil veksle mellom et kortsiktig perspektiv (våren), og et langsiktig perspektiv (høsten). Med utgangspunkt i dette ble det foreslått å gjennomføre tre møter høsten 2013, hvor indikatorer innenfor avgrensede tema blir satt på dagsorden. Forslag til møteplan for høsten drøftes i møte 8.mai. Medio september 2013 Forslag til tema: Kjennetegn ved tjenestene; årsverk SSB presenterer sitt arbeid og videre planer Rambøll og SINTEF og inviteres for å informere om årsverk rapportert i IS-8 og IS-24. Også andre kjennetegn ved tjenestene enn dem som gjelder årsverk og som rapporteres i IS-8 og IS-24 bør drøftes. Primo oktober 2013 Forslag til tema: Kjennetegn ved brukerne og kjennetegn ved tjenestene KORFOR inviteres til å informere om systemet Brukerplan. Helsedirektoratet informerer om videre planer for Brukerplan. Helsedirektoratet/SSB informerer om mulighetene i IPLOS. Okt./nov Forslag til tema 1: Risikofaktorer, helsetilstand og tjenestebehov FHI informerer om sitt statistikksystem Kommunehelsa ( Side 5

6 SSB informerer om faktaark for Behovsprofil i KOSTRA Forslag til tema 2: Resultater for brukerne Helsedirektoratet/NAPHA inviteres til å snakke om arbeidet med kvalitetsindikatorer i psykisk helse og rus primær Forslag til tema 3: Resultater/produksjon Ev. innkalling av eksterne deltakere vurderes senere. Vedtak: SSBs forslag til videre oppfølging av indikatorer, inkl. ulike temaer på tre møter høsten 2013 ble godkjent. SSB presiserer planene for høsten for behandling på møtet 8. mai. Ansvarlig: SSB Tidsfrist: 24. april (frist for utsending av sakspapirer til møtet ). Sak 3. Publisering i KOSTRA på kort sikt Dokumentasjon: Sak3_Indikatorurderingsskjema_SSB.xls SAK 3_Publ kort sikt.ppt Aarsverk-videreutd-psyk-per-10000_innb_kommune_2011.xls SSB fremmet forslag om at det ved første publisering i 2014, med indikatorer t.o.m. 2013, bør presenteres ett samlet faktaark for psykisk helse- og rusarbeid. Årsakene til dette er både at de to fagområdene er tett forbundet, samt at antall indikatorer det er mulig å publisere så raskt er svært begrenset. Etter hvert som det blir mulig å publisere flere indikatorer, kan splitting av faktaarket i to tas opp til ny vurdering i arbeidsgruppen. I sakspapir har ledere for KOSTRA-arbeidsgrupper gitt nærmere informasjon om indikatorer som per i dag publiseres i andre KOSTRA-faktaark, samt mulige nye indikatorer basert på KOSTRAs datagrunnlag. Her ligger informasjon om innhold i indikator (datakilde for teller og nevner samt beregning), datakvalitet, hva indikatoren kan belyse og en samlet vurdering av om publisering anbefales. I sakspapiret gjennomgås totalt 21 mulige indikatorer, men enkelte er tenkt som alternative mål på det samme. Blant annet kan man ta utgangspunkt i to ulike årsverksbegreper avtalte årsverk eller avtalte årsverk ekskl. lange fravær. Borgny Vold gjorde kort rede for at i forslagene fra SSB er begge størrelser hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk og basert på en punkttelling (andre uke i november). SSB foreslår ikke publisering av avtalte årsverk ekskl. lange fravær i faktaark for psykisk helsearbeid og rusarbeid, noe både personvernhensyn og risiko for tilfeldige svingninger på så lavt publiseringsnivå som kommune taler for. I SSB rapport Psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene Utredning av muligheter for utvikling av ny statistikk i KOSTRA: statusrapport 2012 (SSBnotat 2013/05) finnes oversikt over de foreslåtte indikatorene som publiseres i andre faktaark i KOSTRA i vedlegg C (2011-tall, kommune og aggregerte størrelser). På møtet ble det delt ut beregning av ytterligere en indikator, nr. 10 under ( Årsverk personale med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (helse- og omsorgstjenester + sosialtjeneste + barnevern) - vedlagt). Side 6

7 Borgny Vold gikk gjennom 13 av de foreslåtte indikatorene: 1. Netto driftsutgifter til personer med rusprobl per innb år 2. Andel netto driftsutgifter til personer med rusproblemer Indikatorene publiseres i dag i faktaark for sosialtjenesten, og er basert på rapportering på funksjon 243. Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkl. avskrivninger etter at driftsinntekter (blant annet øremerkede tilskudd fra staten) er trukket fra. Dette gir utgifter som dekkes av kommunens frie inntekter. Intensjonen med indikatorene er å vise kommunenes prioritering av frie midler på individrettede tiltak for personer med rusmiddelproblemer. SSB foreslår at indikatorene publiseres inntil videre, se også sak 5 for drøfting av funksjon 243. Fra gruppen kom det innspill om at det i tillegg bør publiseres indikator som viser brutto driftsutgifter for funksjon 243, som viser kommunenes utgifter totalt, uavhengig av finansiering. Det ble stilt spørsmål om hvorfor aldersgruppen år er valgt i nevneren, og kom forslag om å endre aldersgruppen til år. Bakgrunnen for forslaget er at kommunenes erfaring er at rusmisbrukerne er yngre enn før. 3. Andel nyinnflyttede med psykiske lidelser 4. Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere 5. Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Indikatorene publiseres i dag i faktaark for kommunale boliger. Intensjonen med indikatorene er å vise hvor stor andel av nyinnflyttede i kommunale boliger som har de spesifiserte problemene. Indikatorene omfatter nyinnflyttede i både ordinære kommunale boliger og omsorgsboliger (boliger med bemanning). Erfaring viser at rapportering innebærer en viss grad av skjønn, men at datakvaliteten har blitt bedre de siste årene, som følge av økt fokus på tildeling av bolig til ulike utsatte grupper. Både kommunene og statlige myndigheter etterspør slike data. SSB anbefaler at indikatorene publiseres, men at navn på indikatorer må gjennomgås på nytt når indikatorene ev publiseres i ny sammenheng. Eksempel: Andel nyinnflyttede i kommunal bolig med psykiske lidelser. Det ble påpekt at brukere med samtidig rusproblematikk og psykiske lidelser i nasjonal veileder fra Helsedirektoratet omtales som personer med ROP-lidelser (samtidig ruslidelse og psykisk lidelse), og det foreslås at navn på indikator 5 endres i tråd med dette ( Andel nyinnflyttede i kommunal bolig med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROPlidelse ). Informasjon om dette videreformidles til KOSTRA-gruppen for kommunale boliger. 6. Andel med psykiske lidelser, på venteliste 7. Andel rusmiddelmisbrukere på venteliste 8. Andel rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser på venteliste Indikatorene publiseres i dag i faktaark for kommunale boliger og viser hvor stor andel av husstandene på venteliste for indikatoren som har de spesifiserte problemene. Det er bare om lag 40 prosent av kommunene som rapporterer ventelistetall fordelt på ulike grupper. Årsaken til dette er at ikke alle kommuner har en ventelisteordning slik denne er definert i skjema 13. Rapportering er basert på en viss grad av skjønn fra saksbehandler, men også her mener SSB at datakvaliteten, for de kommuner som rapporterer, har blitt bedre de senere årene. For disse indikatorene presenteres bare kommunetall, ikke aggregerte størrelser. SSB anbefaler at indikatorene publiseres, men navn bør gjennomgås før ev publisering i ny sammenheng. Andel på venteliste for kommunal bolig med psykiske lidelser. Se innspill til navnsetting knyttet til ROP-lidelser over. 9. Årsverk personale med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (helse- og omsorgstjenester) Side 7

8 10. Årsverk personale med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (helse- og omsorgstjenester + sosialtjeneste + barnevern) Førstnevnte indikator (9) blir per i dag publisert i faktaark for kommunehelsetjenesten (da som antall personer istedenfor årsverk), mens sistnevnte ikke blir publisert. I utgangspunktet foreslo SSB bare publisering av indikatoren som omfatter flest kommunale områder (nr. 10), men ba i møtet gruppen vurdere om også indikatoren som bare omfatter helse- og omsorgstjenester bør publiseres. Intensjonen med de to indikatorene er å vise den formelle kompetanse som kommunens ansatte representerer. I registerbasert sysselsettingsstatistikk er de registrerte videreutdanningene knyttet til avlagt eksamen (formell kompetanse) i nærmere definerte videreutdanninger. Videreutdanningene som inkluderes er høgskoleutdanninger av minst ett års varighet (60 studiepoeng), som i utgangspunktet krever grunnutdanning på høgskolenivå. Gruppen spurte om det kan være aktuelt å også inkludere tverrfaglige videreutdanninger i rusfag. Før beslutning om innhold i indikator/indikatorer for publisering tas, ønsket gruppen å få se dekomponerte tall, som viser de ulike faktorene som kan inngå i ulike varianter av indikatoren, dvs. splitting på hvert enkelt område, samt de to nevnte grupper av videreutdanninger. 11. Årsverk kliniske psykologer per innbyggere (helse- og omsorgstjenester) Gruppen hadde ikke fått utdelt tallmateriale for denne indikatoren, da det samlet sett er få årsverk for psykologer i kommunene, og at man i register ikke kan identifisere de privatpraktiserende psykologer som har avtale med kommunene. SSB foreslo ikke publisering i 2014, men at det ble arbeidet videre med blant annet å vurdere å inkludere flere tjenesteområder enn helse- og omsorgstjenesten, f.eks. PPT. Anne Gitte Hertzberg ga tilbakemelding om at HOD er interessert i å kunne se antall psykologer i kommunen separat, ikke kun som et samlet tall inkludert for eksempel PPT. 12. Antall vedtak om kjøp av tiltak til rusmiddelmisbrukere av aktører utenfor kommunen per innbyggere Grunnlagsdata (antall vedtak) publiseres på nivå 3 i KOSTRA-Sosialtjenesten, men det er ikke utviklet indikator på nivå 2. Variabelen viser kjøp av tjenester fra private aktører og andre kommuner, som gjelder kommunens oppfølging av misbrukere med behov for tiltak etter rusreformen. SSB mener dette er en relevant indikator å publisere, og ba om tilbakemelding på avgrensning av nevneren (hele befolkningen eller befolkningen år?). Som for forslagene til indikatorer som gjelder funksjon 243 (nr. 1 og 2 over), mente gruppa at aldersgruppen år kan være et alternativ. Imidlertid er det sannsynlig at de fleste tiltak for rusmisbrukere i alderen år vil være registrert i barnevernsstatistikken. Eli Karin Fosse påpekte at antall vedtak kan være upresist, da flere vedtak kan knyttes til et og samme tiltak. Hun anbefalte derfor på sikt at indikatoren endres til antall personer (rusmiddelmisbrukere) med tiltak/tjenester fra aktører utenfor kommunen per innbyggere. Forslaget bringes videre til KOSTRA-gruppen for sosialtjenesten. 13. Antall vedtak om midlertidige tiltak til rusmiddelmisbrukere per innbyggere Side 8

9 Grunnlagsdata (antall vedtak) publiseres på nivå 3 i KOSTRA-Sosialtjenesten, men det er ikke utviklet indikator på nivå 2. Variabelen viser vedtak om midlertidige tiltak av ulike slag. Denne kan uttrykke kommunal innsats og oppfølging av plikten til å yte midlertidige tiltak. SSB mener dette er en relevant indikator å publisere, men som for forrige indikator ba de om tilbakemelding på aldersavgrensning av nevneren (hele befolkningen eller befolkningen år). Gruppa ga tilbakemelding om at avgrensning til aldersgruppa år bør vurderes også her. I likhet med forrige indikator, kan antall vedtak være upresist, da flere vedtak kan knyttes til et og samme tiltak. På sikt bør det derfor vurderes å endre indikatoren til å gjelde antall personer, heller enn antall vedtak. Forslaget bringes videre til KOSTRA-gruppen for sosialtjenesten. Vedtak: SSB gjør grunnarbeid for vurdering av ytterligere én indikator med utgangspunkt i brutto driftsutgifter funksjon 243. For øvrig fremlegges tallgrunnlag for samtlige indikatorforslag, som er tilstrekkelig dekomponert til at gruppen kan ta stilling til ulike alternative beregningsmetoder for de enkelte forslag. Utvikles som sakspapir til møtet Ansvarlig: SSB Tidsfrist: Sak 4. Endring i datagrunnlag i KOSTRA på kort sikt Dokumentasjon: _Sak4_Datagrunnlag.doc Borgny Vold informerte om at flere andre KOSTRA-arbeidsgrupper arbeider med videreutvikling av spørsmål i skjema som vil ha betydning for fremtidig datagrunnlag knyttet til psykisk helsearbeid og rus. Dersom vår gruppe skal gi ytterligere forslag til endringer som sett fra vårt ståsted er ønskelige, må disse komme i god tid, være konkrete og svært godt begrunnet. I sakspapir er informasjon om datagrunnlag på de enkelte områdene, samt pågående prosesser, samlet. Av særlig betydning for vår gruppe er arbeidet som skjer i arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester: Spørsmål om samarbeidsavtaler mellom ulike nivåer (spesialisthelsetjeneste/ kommunal helse- og omsorgstjeneste) er satt på agendaen i vår, men det vil neppe bli foreslått endringer på kort sikt. Arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester vurderer om spørsmål om dagsenter/eldresenter bør utvides til å dekke flere typer dagtilbud i kommunene. Per i dag er dagsenter for personer med psykiske lidelser spesifisert, mens ev tilbud til rusavhengige (i omsorgstjenesten) forutsettes rapportert under andre dagsenter. Det er viktig å arbeide videre med grenseoppgangen mellom omsorgstjenester og sosialtjenester i statistisk sammenheng. Hvorvidt det vil være relevant å inkludere spørsmål om væresteder for rusavhengige i skjema 4, eller om dette er mer aktuelt for skjema 7, må avklares mellom arbeidsgruppene for hhv. Helse- og omsorgstjenester og Sosialtjenester. Arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid holdes informert om arbeidet. Det kan også være aktuelt å sende utkast til endringer i skjema 4 på høring til gruppen. Side 9

10 Det pågår arbeid for å sikre at spørsmål om plasser i helse- og omsorgsinstitusjoner er egnet for å gi ny statistikk om samhandling. Per i dag spørres det for langtidsplasser om det finnes plasser avsatt for særskilte grupper, herunder psykiske lidelser og rusavhengige. For tidsbegrensede (korttids)plasser er det per i dag kun spørsmål om medisinske plasser, hvor det spørres om antall plasser og finansieringsordninger (herunder tilskudd fra helseforetak ). Arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester vurderer å utvide spørsmål om tidsbegrensede plasser til å dekke også psykisk helse og rus. For øvrig er det en viss usikkerhet om hvorvidt plasser i Omsorgsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere etter nytt lovverk bør betraktes på linje med øvrige døgninstitusjoner i omsorgstjenesten (sykehjem mv.). Dag Abrahamsen etterlyste et klart svar på utfordringen, som også påvirker registrering av kostnader og ansatte etter funksjon. Også på dette punkt holdes arbeidsgruppen orientert om konklusjoner. Arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester vil også være ansvarlig for å gi innspill til KOSTRAs regnskapsgruppe om behov for endringer i funksjonskontoplanen for å dekke kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (spesialisthelsetjeneste). Endringer vil antakelig først gjelde for regnskapsåret Forslag må være drøftet med berørte arbeidsgrupper i tide for behandling i KOSTRAs samordningsråd høsten Gruppen kom ikke med konkrete innspill til nødvendige endringer i KOSTRA på kort sikt. Vedtak: Arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid la ikke frem ønsker om endringer i datagrunnlag på kort sikt. Gruppen holdes orientert om arbeid som skjer i øvrige KOSTRA-arbeidsgrupper som behandler spørsmål av betydning. Ansvarlig: SSB Tidsfrist: - Sak 5. Drøfting funksjon 243 Dokumentasjon: _Sak5_f243.doc Harald Tønseth innledet med å stille spørsmål om alle satsningsområder er egnet for å styres etter regnskapstall. I sakspapir gjennomgås argumenter for og mot endringer i KOSTRAfunksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer. Det har gjennom flere år og fra ulike hold vært stilt spørsmål om avgrensningen av funksjonen er entydig og om det er mulig å gi sammenlignbare tall for ulike kommuner. Det er behov for å se på funksjonen i to ulike tidsperspektiv: 1. På kort sikt er det nødvendig å gi entydig lovforankring. Til og med 2011 var funksjonen definert med utgangspunkt i daværende sosialtjenestelovens kap 6 Særlige tiltak overfor rusmiddelmisbrukere, men lovhenvisningen er nå falt bort og ikke erstattet med annen. Det er for eksempel uklart om ny Helse- og omsorgslov medfører at omsorgsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere skal regnskapsføres på funksjon 243 som tidligere, eller på funksjon 253 (Helse- og omsorgstjenester i institusjon). 2. På lengre sikt er det nødvendig å avklare om funksjonen bør presiseres, utvides, innskrenkes eller avvikles. Når det gjelder punkt 1, vil det inntil ev. endring mht punkt 2 gjennomføres, være behov for å gi en klar lovhenvisning og ansvaret for dette ligger hos helsemyndighetene (Helse- og omsorgsdepartementet/helsedirektoratet). KOSTRA-arbeidsgruppen for sosialtjenesten har Side 10

11 ansvar for funksjonen, og avklaring må foreligge så snart som mulig for å sikre behandling av saken for 2014 og innarbeiding i rapport til Samordningsrådet. Også når det gjelder punkt 2, ligger ansvaret for avklaring hos Helsedirektoratet. Det er viktig med en bred gjennomgang uten forhastede endringer. En utredning kan også vurdere muligheter for å innføre ny funksjon for helse- og omsorgstjenester for målgruppene personer med psykiske lidelser og rusavhengighet. SSBs foreløpige konklusjon har vært at funksjon 243 bør utgå, og tiltak som i dag regnskapsføres her i sin helhet bør flyttes til funksjon 242 (Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid). En del har vært urolige for mulighetene for å følge ressursbruk (dimensjonering) til rusfeltet dersom ikke funksjon 243 opprettholdes i en eller annen form. Tønseth understreket at det kan være andre måter å følge dette, gjennom å kombinere data om personell, tjenester og mottakere. Å utvikle et slikt datasett som svarer til forvaltningens tilsynsbehov, vil være en oppgave for denne KOSTRA-arbeidsgruppen. I mai vil det avklares om Arbeids- og velferdsdirektoratet bevilger midler for en total gjennomgang av statistikkgrunnlaget for sosialtjenestene. Hensiktsmessigheten av dagens funksjonsinndeling på sosialsektoren (inkl. funksjon 243) er en mulig del av et slikt prosjekt. Det er viktig at Helsedirektoratets arbeid samordnes med et slikt eventuelt mer omfattende prosjekt. Kirsti Strand påpekte at ASSS-kommunene v/stavanger tidligere har understreket sitt behov for funksjon 243, noe som også gjenspeiles i indikatorforslag fra Stavanger kommune (sak 2). Det er ut fra dette ønskelig at ASSS-nettverket involveres i utredningsarbeidet som Helsedirektoratet skal lede. Marit Engen påpekte at rusavhengige skal ha tilbud om tjenester på lik linje med andre, og at det ut fra en slik forståelse synes feil å definere funksjoner med utgangspunkt i en særskilt målgruppe. Jan Tvedt understreket at intensjonen i nytt lovverk er at spesialisert kompetanse i kommunene skal bidra til behandling av personer med psykiske lidelser/-vansker. Ulik organisering i kommunene og ulik fordeling av tjenester mellom sosialtjeneste og helse- og omsorgstjeneste gir utfordringer i å gi sammenlignbare tall. Vedtak: Ansvarlig: Tidsfrist: Helsedirektoratet arbeider videre med å finne løsninger på kort og lang sikt når det gjelder funksjon 243, grensedragningen mot helse- og omsorgstjenester og ev foreslå ny (nye?) funksjoner innen helse- og omsorgstjenesten. SSB og kommunene (Stavanger) bidrar i arbeidet som gjennomføres i underutvalg til arbeidsgruppen for PHA/KRA og samordnes med ev utviklingsarbeid på sosialfeltet i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2014 videreføres funksjon 243 med uendret innhold, men Helsedirektoratet må opplyse hvilke henvisninger til nytt lovverk som skal benyttes i funksjonsveiledningen. Helsedirektoratet Underutvalg etableres før sommeren Videre tidsfrister for arbeidet vurderes når det er avklart om Avdir gir støtte til full gjennomgang av sosialstatistikken. Sak 6. Individrapportering av problemer hos mottakere av økonomisk sosialhjelp Dokumentasjon: _Sak6_individrapp_øk-sosialhjelp_Pilotrapport doc Sak6_Pilot-KOSTRAmøte 18.mars 2013.pptx Side 11

12 Kirsti Strand presenterte forslag til individrapportering av problemer hos mottakere av økonomisk sosialhjelp i KOSTRA-skjema 11 (Registreringsskjema for sosialhjelp). Bakgrunnen for forslaget er ønsket om mer og bedre data om rus og psykisk helse i kommunene, som nedfelt i Helsedirektoratets oppdrag fra HOD, opptrappingsplanene for psykisk helsearbeid og rusarbeid og rapport fra Riksrevisjonen. Fra Helsedirektoratet er det et ønske at mer av rapporteringen skal inn i KOSTRA. I 2010 gjennomførte konsulentfirmaet Fürst og Høverstad på vegne av Helsedirektoratet et prosjekt for å se på mulighetene for ny kunnskap om kommunale tjenester til personer med rusmiddelproblemer og/eller psykiske lidelser gjennom KOSTRA. 14 kommuner deltok i dette prosjektet. I dette prosjektet ble det konkludert med at en forutsetning for å kunne utarbeide sammenlignbar statistikk på kommunenivå er at kilden for rapportering er fortløpende registreringer i de fagsystemene som brukes i tjenestenes saksbehandling og forvaltning. Videre må fagsystemene bygge på standardiserte kodeverk og retningslinjer for registrering. Prosjektet foreslo å arbeide videre med Sosialtjenesten ved registrering av årsak/problem, Omsorgstjenesten med registrering av problemområder i tillegg til diagnoseopplysninger i IPLOS, samt helsestasjons-/skolehelsetjenesten. Forslag om å etablere ny rapportering av hovedproblem/årsak til vedtak om økonomisk sosialhjelp ble fremmet for KOSTRAs samordningsråd allerede i Helsedirektoratet ble bedt om å utrede problemstillingen nærmere og gjennomføre en pilotundersøkelse. I 2012 ble saken igjen tatt opp med utgangspunkt i gjennomført pilotundersøkelse. KOSTRAarbeidsgruppen for sosiale tjenester kom ikke til enighet om hvorvidt de ville anbefale eller fraråde slik utvidelse av skjema 11, og Samordningsrådet overlot saken til arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid, som da ble besluttet opprettet. Alle 3 fagsystem som brukes i sosialtjenesten (som til sammen omfatter over 95 % av kommunene) har allerede etablert felter for frivillig registrering av problemområde, men det fantes ikke noe standardisert kodeverk. Det varierer derfor også hvorvidt, og på hvilken måte, de enkelte kommunene benytter mulighetene. Det ble utarbeidet forslag til et felles standardisert kodeverk som ble prøvd ut i fire kommuner. I piloteringen var det definert at viktigste problemer eller utfordringer som ligger til grunn for kontakt med sosialtjenesten skal registreres, ikke grunnlag for vedtak om økonomisk sosialhjelp. Kodeverket som ble testet var inndelt i to bolker: 1) Helsemessige utfordringer og 2) Praktiske utfordringer. Det skulle være obligatorisk å krysse av for minst et alternativ i hver bolk, men ble understreket at vet ikke ville være et gyldig alternativ under helsemessige utfordringer, da slike forhold ikke alltid skal bli eller blir avdekket før etter langvarig kontakt mellom klient og saksbehandler. Kodene skal oppdateres ved hver ny kontakt, og vil anti utfordringer av betydning for tjenestebehovet som er kjent for saksbehandler. Pilotundersøkelsen skulle gi svar på fem spørsmål: 1. Gir kodene dekkende alternativer? Piloten viste: Tilfredsstillende alternativer Kun forslag om en ny kode under praktiske utfordringer: Språk 2. Er det greit å avgjøre relevante koder? Piloten viste: Avhenger av hvilken avdeling som koder Side 12

13 Kjennskap til klienten avgjørende 3. Fungerte fagsystemet ved koding? Piloten viste: Greit å legge inn kode i fagsystemet Lett å bruke Lett å endre koder dersom situasjonen for klienten endret seg eller ny kunnskap ble kjent for saksbehandler Ikke alle fagsystem hadde gjort avkryssing obligatorisk i de to bolkene. 4. Kan tallene gi nyttig informasjon? Piloten viste: Viser alle de mest aktuelle problemområdene Gjelder alle tjenestemottakere Kan synliggjøre problemområder Fra antakelser til statistikk lokalt og sentralt Kommunene ser nytte for eget bruk 5. Bør dette bli KOSTRA-rapportering? Piloten viste: Del av samlet innsats for å synliggjøre problemområder/ brukergrupper Fra skjønnsmessige anslag til uttrekk fra fagsystem Stor etterspørsel etter statistikk knyttet til brukergrupper KOSTRA som viktigste kilde for informasjon på kommunenivå Alternativet er manglende data, eller dårligere data og særskilte rapporteringer Formålet med pilotprosjektet var ikke å gi tall for statistisk bruk (faglig analyse), men å teste gjennomføring og utfordringer ved opplegget. Opplegget er drøftet i ulike fora: Referansegruppen 2010 (hvor bl.a. Helsedirektoratet, KS, Husbanken, kommuner og SSB deltok) KOSTRA-sosialtjenestegruppe Pilotarbeidsgruppen (Helsedirektoratet, 4 kommuner, systemleverandører) Møter mellom Helsedirektoratet og NAV Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk Helsedirektoratets punkter for oppfølging før forslag ev på nytt fremmes for Samordningsrådet, denne gang fra KOSTRA-arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid: Endelig fastsetting av kodeverk Informasjon til kommunene Del av samlet innsats Hjemmelsgrunnlag Ved fremtidig rapportering vil det være viktig å synliggjøre tallene i dialog med kommunene, samt å se disse data i sammenheng med øvrige data, for å kunne gi bedre bilde av helheten. I diskusjonen etter presentasjonen kom det frem at både kommunene, Fylkesmenn og SSB er i tvil om hvordan ulik organisering av tjenester (i og utenfor NAV) vil virke inn på registreringen. Flere kommuner registrerer oppfølging av brukere - også rusavhengige - i helse- Side 13

14 og omsorgssektoren, der det brukes andre fagsystem enn sosialkontortjenestens. Informasjon om brukere registrert i ett system er ikke automatisk tilgjengelig for saksbehandlere i andre tjenester. Det er ikke uten videre juridisk grunnlag for at saksbehandlere i sosialkontortjenesten skal ha kjennskap til brukernes helsemessige utfordringer. Dette kan medføre at de saksbehandlere som har mest kunnskap til utfordringene hos mottakere av kommunale tjenester, ikke er med i kodingen som skal ligge til grunn for rapportering i skjema 11. Spørsmålet er da hvor sikker statistikk som ev kan utarbeides. Marit Engen mente at det er feil å bruke NAV til å rapportere informasjon som ligger i fagsystemer for helse- og omsorgstjenestene. Her er spørsmålet om IPLOS kan være et alternativ. Det er flere utfordringer med IPLOS, både at andelen brukere med registrert diagnose er lav, at diagnose i medisinsk forstand ikke er så relevant når det gjelder brukere med psykiske lidelser/-vansker og/eller rusmiddelavhengighet og at fastsettelse av funksjonsnivå synes å være tilpasset personer med somatiske utfordringer. Jan Tvedt delte oppfatningen om at IPLOS er for innrettet på brukere med somatiske problemstillinger. Mange tjenester som er viktige for våre målgrupper registreres ikke i IPLOS, da de ikke tildeles ut fra vedtak. Harald Tønseth understreket at det synes drastisk å pålegge kommunene ny og omfattende rapportering, så lenge vi ikke kjenner til datakvaliteten. Det er et spørsmål om systemet Brukerplan på sikt kan gi bedre muligheter for statistikk om brukere av kommunale tjenester enn det utvidelse av skjema 11 kan gi. Som svar på dette sa Kirsti Strand at Helsedirektoratet ikke ser på ev utvidelse av skjema 11 som en mellomløsning i påvente av at Brukerplan skal ha stor nok dekningsgrad. Datakildene ses som potensielt komplementære. Selv om Brukerplan på sikt må antas å gi mer relevante og mer heldekkende data, mente hun KOSTRA både før og etter Brukerplan må dekke samme problematikk. Dag Abrahamsen spurte om de utfordringene som fremkom i diskusjonen burde initiere ny pilotering, for særlig å klarlegge hva organisering av tjenestene og bruk av flere fagsystem vil bety for resultatene. Eli Karin Fosse spurte om det kunne være aktuelt å la ASSS-kommunene bidra til å klarlegge spørsmålene som her kom opp. Nettverket for sosialtjenesten skal ha møte 7. og 8. juni, og det kan være mulig å få problemstillingene på agendaen. Et forslag er at ASSS-kommunene tar ut fra eget sosialsystem hva som er registrert som hovedproblem (ut fra lokale koder, ikke standardisert kodeverk) for mottakere av økonomisk sosialhjelp i f.eks. en to måneders periode. I tillegg bør ASSS-kommunene svare på spørsmål om organisering, bruk av ulike fagsystem og kommunikasjon mellom ulike fagsystemer. Gruppen var enig i at dette var et konstruktivt forslag som kan bringe saken videre. Det er p.t. uklart om en drøfting i ASSS så sent som i begynnelsen av juni gjør en iverksettelse f.o.m mindre realistisk. Det ble stilt spørsmål om hvorvidt svar fra ASSS-kommunene kan gi tilstrekkelig grunnlag for å fatte en prinsipiell avgjørelse. Det er klart at situasjonen i mindre kommuner kan avvike fra situasjonen i de største kommunene, men det var enighet om at dersom slik rapportering ikke kan gi gode data fra ASSS-kommunene, kan heller ikke andre gjøre det, og forslaget bør i så fall skrinlegges. Vedtak: Helsedirektoratet og SSB samarbeider om å sende en henvendelse til ASSSsosialtjenesten ved Veslemøy Hellem og inviterer seg inn i samlingen i juni. SSB innkaller Helsedirektoratet til planleggingsmøte rett over påske. Side 14

15 Ansvarlig: Tidsfrist: SSB Helsedirektoratet og SSB avklarer oppfølging i ASSS-nettverket i løpet av april. Sak 7. Eventuelt Ingen saker til eventuelt Side 15