Utkast Referat KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid 8. mai 2013

Transkript

1 bov, Til stede: Kirsti Strand (Hdir), Jan Tvedt (Hdir), Sandro Moe Melgalvis (HOD), Hermund Urstad (Husbanken), Jocelyn Clench Aas (FHI), Ellen Elster (Avdir), Eli Karin Fosse (Stavanger kommune), Janne Visnes Melgaard (Holmestrand kommune), Lena Sjølie (Nøtterøy kommune), Inge Bendik Sandvold (Fylkesmannen i Vestfold), Dag R. Abrahamsen (SSB, møteleder), Borgny Vold (SSB, ref.) Utkast Referat KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid og rusarbeid 8. mai 2013 Sak 1. Innledning, referat fra 18.mars, Dokumentasjon: _SAK-1_Utkast-referat_ _oppdatert_ doc (sakspapir) SSB v/abrahamsen ønsket velkommen og ba om ev. ytterligere innspill til utkast til referat fra møtet 18.mars, med oppdateringer av 18.april. Det var ingen kommentarer til utkastet, som med det er vedtatt. Inntil videre legges ikke referater fra arbeidsgruppemøter ut på ssb.no, men distribueres til gruppens medlemmer. Vedtak: Referat fra møtet 18.mars 2013 godkjent uten merknader. Sak 2. Mandat Dokumentasjon: _SAK-2_Utkast_Mandat_2013-Oppdatert_ doc (sakspapir) E-postutveksling 17. og 18. april I møtet 18.mars ble det vedtatt at godkjenning av mandat skulle gjøres per e-post i etterkant av møtet. Etter e-postutveksling mellom HOD v/melgalvis, Hdir v/tvedt og SSB v/vold ble det klart at det ikke var mulig å gjennomføre godkjenning per e-post som forutsatt. Da utkast til mandat ble behandlet av gruppen første gang (jf. referat fra møte 16.januar.2013), ble det besluttet å inkludere en foreløpig avgrensning av psykisk helsearbeid og rusarbeid, som skulle være utgangspunkt for senere arbeid, samtidig som det ble forutsatt at gruppen skulle arbeide videre med avgrensning. SSB v/vold foreslo i e-post til gruppen 18.april at mandatet skulle settes på dagsorden også på dagens møte, og spesifiserte tre alternative løsninger: Alt. 1: Stryke punktet «Avgrensning og definisjoner» i sin helhet, jf forslag fra HOD v/melgalvis. Alt.2: Hdir og HOD omformulerer punktet «Avgrensning og definisjoner», jf forslag fra Hdir v/tvedt. Alt.3: Redigere punktet «Avgrensning og definisjoner» i tråd med forslag fra SSB v/vold. SSB anbefalte denne løsningen. Gruppen ble enig om alternativ 3, men med endringer i forhold til utkast av 18.april som foreslått av HOD v/melgalvis i møtet: Innledende og avsluttende tekst under Avgrensning og Side 1

2 definisjoner (tillegg i utkast av 18. april) beholdes, mens den opprinnelige teksten strykes. I tillegg bør Veileder for lokalt rusarbeid nevnes på linje med Statsbudsjettet 2013 og forarbeid til ny helse- og omsorgslov. Avsnittet Avgrensning og definisjoner får dermed følgende ordlyd: Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i de avgrensningene av psykisk helsearbeid og rusarbeid som finnes i Helsedirektoratets rapporteringsskjemaer IS-8 og IS-24. Arbeidsgruppen skal søke pragmatiske løsninger for å få frem indikatorer for psykisk helsearbeid og rusarbeid i KOSTRA som er i tråd med autoritative definisjoner av fagområdene (jf. Statsbudsjettet 2013, Forarbeid til ny helse- og omsorgslov (Prop 91L( ) og Veileder for lokalt rusarbeid (Helsedirektoratet, ferdigstilles 2013)), samtidig som de bygger på bruk av gjeldende statistiske standarder. Hdir v/tvedts oppsummering av autoritative definisjoner av psykisk helsearbeid og rusarbeid, jf. e-post av 17.april., tas inn i rapport til Samordningsrådet for KOSTRA (se også sak 5). Vedtak: Med endringen i mandatets avsnitt Avgrensning og definisjoner som gjengitt over, anses mandatet for gruppen for 2013 å være vedtatt. SSB sender mandat til gruppen sammen med referat, samt legger dette ut på ssb.no. Ansvarlig: SSB Tidsfrist: 16. mai 2013 Sak 3. Orientering fra møter i andre KOSTRA-arbeidsgrupper Dokumentasjon: _Sak-3_komheloms-ref.ppt (vedlagt) a. SSB v/vold orienterte om at hun i forkant av møte i KOSTRA-arbeidsgruppen for Tannhelsetjenesten 6.mai 2013 sonderte med arbeidsgruppelederen om det er mulig å publisere tall for tannhelsetjenester til rusmiddelavhengige, noe som i så fall vil kreve endringer i KOSTRA-skjema 43. I skjemaet inngår det spørsmål om: antall personer i prioriterte grupper antall personer i prioriterte grupper som er undersøkt i løpet av året antall personer i prioriterte grupper som ikke var planlagt innkalt i løpet av prioriteringsåret etterslep (personer som ikke er innkalt til planlagt tid) antall personer under tilsyn Blant de spesifiserte gruppene vil gruppe E Andre prioriterte grupper inkludere rusavhengige. SSB v/vold ba gruppen om å vurdere om rusmiddelavhengige bør spesifiseres i skjemaet. Gruppen var svært interessert i å utrede dette nærmere, ev. i tilknytning til vurdering av om enkelte data bør innsamles på kommunenivå. Hdir informertefor øvrig om at direktoratet har fått i oppdrag fra HOD å evaluere tilbudet til rusmiddelavhengige i tannhelsetjenesten. SSB v/vold vil holde kontakt med arbeidsgruppa for tannhelsetjenesten for å se nærmere på mulighetene og holde PHA/KRA-gruppen oppdatert. b. Hdir v/strand orienterte fra møte i KOSTRA-arbeidsgruppen for sosiale tjenester 22. april SSB har søkt Arbeidsdepartementet om finansiering av en større statistikkgjennomgang for sosialtjenesten og svar ventes i løpet av mai. Dersom dette blir iverksatt, kan det forventes Side 2

3 vesentlige endringer som også kan påvirke mulighetene for statistikk knyttet til psykisk helsearbeid og rusarbeid. På møtet ble det orientert om drøftingen av funksjon 243 (Tilbud til personer med rusmiddelproblemer) i møte i arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid 18.mars, hvor forslaget var å videreføre funksjonen uendret for Arbeidsgruppen for sosialtjenesten støttet forslaget. Hdir orienterte om status for arbeidet med å utvide skjema 11 med spørsmål om problemer og utfordringer hos mottare av økonomisk sosialhjelp. For å få et bredere beslutningsgrunnlag før forslaget ev. reises på nytt i Samordningsrådet, vil saken tas opp i ASSS-nettverkets møte om sosialtjenester 6. og 7. juni. Hdir konkluderer etter ASSS-møtet i juni. c. SSB v/abrahamsen orienterte fra møte i KOSTRA-arbeidsgruppen for Helse- og omsorgstjenester 25.april2013. Regnskap Ny funksjon 255 Medfinansiering somatiske tjenester ble innført fra Kommunene regnskapsførte vel 5 milliarder på denne funksjonen i På sikt kan det være aktuelt med funksjoner tilsvarende funksjoner for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Eventuelt innspill om behov for slike funksjoner bør komme fra arbeidsgruppen for PHA/KRA og SSB minnet om at dersom nye funksjoner skal bli gjeldende fra regnskapsåret 2014 (med publisering i 2015) må forslag innarbeides i rapport til Samordningsrådet for Hvis forslaget ikke fremmes nå, kan endringer tidligst gjelde regnskapsåret 2015 med første publisering i Øyeblikkelig hjelp Hdir har tatt initiativ til å se på sammenhengen mellom somatiske ø-hjelpsplasser som drives i samarbeid med spesialisthelsetjenesten (innhentes i KOSTRA-skjema 5), KOSTRAregnskapsdata (funksjon 256), tilskudd fra Helsedirektoratet og oversikt over samhandlingsavtaler. Det kan på lengre sikt være aktuelt å utvide spørsmålet om ø-hjelpsplasser til å omfatte også psykisk helsetjeneste og rus, men dette vil (foreløpig) ikke være aktuelt å publisere i KOSTRA. Kartlegging av boliger/hjemmetjenesteenheter SSB gjennomførte høsten 2011 en kartlegging av virksomheter med næringskode for bemannede boliger. Kartleggingen var delvis motivert ut fra statistikkbehov innen psykisk helsearbeid og rusarbeid, og skulle fungere som et grunnlag for sammenstilling av data fra ulike registre. Utgangspunktet er virksomheter som er registrert i Enhetsregisteret, og som benyttes i rapporteringer av bl.a. årsverk, utgifter, beboere/brukere (fra IPLOS avhengig av juridisk avklaring). Kommunene har uttrykt at skjema for boligkartlegging kan bidra til å redusere kommunenes særrapporteringer i omsorgstjenesten (IS-8, IS-24, demenskartlegging og rapportering vedrørende ressurskrevende brukere). Kartleggingen har videre bidratt til bedre oversikt over kommunale enheter som produserer omsorgstjenester. HOD ga innspill om at en ev. fremtidig kartlegging bør fokusere på personell/tjenestested, ikke på selve boligen og beboerne. For Husbanken vil det være interessant å få statistikk som kan ses Side 3

4 i sammenheng med tildelte tilskudd til heldøgnstilbud. SSB arbeider med å bedre begrunne formål med kartlegging og hva slags statistikk som kan utvikles. Det kan bl.a. være aktuelt at alle enheter som utfører hjemmetjenester, ikke bare bemannede boliger, inkluderes i en ev. ny kartlegging. Saken vil bli presentert på ASSS-samling (omsorgstjenester) Det vil neppe være aktuelt å innføre nytt KOSTRA-skjema med årlig rapportering, men er foreslått å lage et skjema med KOSTRA-grensesnitt som skal fylles ut ved opprettelse av nye virksomheter med bolignæring i Enhetsregisteret, samt ved endringer i næringskode. Arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester vil ikke fremme forslag om nytt KOSTRAskjema for 2013, men arbeider videre med saken i samarbeid med HOD og øvrige interessenter. Det arbeides for å gjennomføre en uttesting i noen kommuner høsten 2013, mens en ev. ny landsoppfattende kartlegging tidligst kan gjennomføres høsten SSB vil fortsette å bruke opplysninger innhentet gjennom kartleggingen i 2011 for å gjøre utvalg av enheter som kan knyttes til psykisk helsearbeid og rusarbeid når det tas ut årsverk fra register. Institusjonsplasser Fra 2011 har det blitt innhentet antall plasser i tilrettelagt avdeling for personer med psykiske lidelser og i avdeling tilrettelagt for rusomsorg. Som drøftet i møtet i PHA/KRA-gruppen 18.3., fremgikk det ikke entydig av skjemaet om det kun var langtidsplasser, eller også tidsbegrensede plasser som skulle rapporteres. Følgende er rapportert: Avdeling tilrettelagt for personer med psykiske lidelser rusomsorg *) *) Merk at for 2012 har skjema også blitt rapportert fra kommunale institusjoner med næringskode Omsorgsinstitusjoner for rusmiddelmisbrukere - i tillegg til sykehjem mv. 111 av de rapporterte plassene er i omsorgsinstitusjoner for rusmisbrukere. I møtet i arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester ble det drøftet hvorvidt det skulle presiseres at alle plasser skulle rapporteres, uavhengig av oppholdslengde, eller om det burde tas inn egne spørsmål om plasser avsatt for tidsbegrenset opphold/rehabilitering. Hvis alle plasser skal rapporteres, kan oppholdslengden hentes fra IPLOS, forutsatt at korrekt organisasjonsnummer brukes. Arbeidsgruppen for helse- og omsorgstjenester foreslår at det spesifiseres at plasser for personer med psykiske lidelser eller rusproblemer også skal inkludere tidsbegrenset opphold. Videre ble det i møtet diskutert om også private rusinstitusjoner bør rapportere skjema 5. Dette spørsmålet bør arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid vurdere innen oktober Vedtak: Arbeidsgruppen må fremme ev. forslag til endringer i kontoplanen for kommunene i rapporten til Samordningsrådet for KOSTRA allerede i år dersom rapporteringen skal komme i gang f.o.m Arbeidsgruppen bør vurdere om private rusinstitusjoner skal rapportere skjema 5 innen oktober Ansvarlig: Arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene Tidsfrist: Juni 2013/oktober 2013 Side 4

5 Sak 4. Publisering i KOSTRA på kort sikt Dokumentasjon: _SAK-4_Indikatorer_ _kommune.xls (sakspapir) _SAK-4_Indikatorer_årsverk_ _kommune.xls (sakspapir) _Sak4_Publisering.ppt (vedlagt) Formålet med saken var å vedta hvilke indikatorer som skal publiseres i faktaark for psykisk helsearbeid og rusarbeid ved første publisering i mars 2014, samt ved publiseringen i juni 2014 (gjelder indikatorer hvor registerbasert sysselsettingsstatistikk er kilde). Indikatorene skal bygge på eksisterende KOSTRA-data og være enkle å utvikle. Dette blir en start i oppbygging av ny statistikk og vil ikke gi et fulldekkende bilde av psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene. Publiseringen skal inneholde tidsserier. Noen prinsipielle spørsmål Om tidsserier: SSB foreslo at det for alle indikatorer publiseres tidsserie f.o.m. 2010, mens det ev. henvises til de faktaark som indikatoren er hentet fra for lengre tidsserier. Det ble påpekt at vi ikke må binde oss til at det kun er indikatorer som kan utarbeides f.o.m som kan publiseres, men at nye indikatorer kan publiseres med kortere tidsserie. Det ble diskutert om startpunkt for tidsserier kan settes til 2008, for å dekke hele perioden etter avslutning av opptrappingsplanen for psykisk helse. Det ble trukket en foreløpig slutning om at indikatorer som gjelder årsverk bør ha 2008 som startpunkt, mens startpunkt for øvrige indikatorer kan settes til Endelig beslutning fattes nærmere publisering. Om alternative aldersavgrensninger: I sakspapirene til møtet var det for en del indikatorer satt opp alternative beregninger, hvor ulike aldersgrupper er brukt i nevneren. En av disse indikatorene publiseres i dag i faktaark for sosialtjenesten (netto driftsutgifter per innbygger år), og SSB foreslo å bruke samme aldersavgrensning også for øvrige indikatorer. Det ble påpekt at sosialtjeneste er et tilbud som omfatter personer fra 18 år (myndighetsalder), og at aldersavgrensningen år derfor bør velges. SSB påpekte at ulike aldersavgrensninger i ulike faktaark er uheldig. Det rettes en henvendelse til KOSTRA-arbeidsgruppen for sosialtjenesten om å vurdere å endre indikatoren slik at personer år omfattes, og arbeidsgruppen for PHA/KRA vil følge vedtak i denne gruppen. Om regnskapsindikatorer (konsern vs. kommunekasse): Alle KOSTRA-områder publiserer to faktaark, ett for konsern og et for kommunekasse. Faktaarket for konsern er mindre sårbart for ulikheter i organisering mellom kommuner, da ev. kommunale foretak (KF), interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 er inkludert. SSB foreslår i første omgang å etablere faktaark for psykisk helsearbeid og rusarbeid på konsern-nivå. Ev. publisering av indikatorer på kommunekasse-nivå vil kun gjøres om det kommer pålegg om dette fra KOSTRA sentralt. Arbeidsgruppen sluttet seg til SSBs forslag. Side 5

6 Foreslåtte indikatorer Prioritering - to forslag til indikatorer: 1. Netto driftsutgifter til personer med rusprobl per innb år Indikatoren publiseres i dag i faktaark for sosialtjenesten, og er basert på rapportering på funksjon 243. Intensjonen med indikatoren er å vise kommunenes prioritering av frie midler på individrettede tiltak for personer med rusmiddelproblemer målt i forhold til befolkningen. SSB foreslår at indikatoren publiseres inntil videre, og at samme aldersinndeling benyttes som i faktaark for sosialtjenesten (20 66 år). Figur med tidsserie for perioden på fylkesnivå ble vist. Oslo ligger betydelig høyere enn andre fylker: I 2012 hadde Oslo kroner per innbygger år, mens gjennomsnittet for øvrige fylker lå på 373 kroner. Det ble diskutert om befolkningsgrunnlaget burde utvides til å inkludere både yngre og eldre. Gruppen konkluderte imidlertid med at det ikke er hensiktsmessig å gjøre vesentlige endringer i indikatorer hvor regnskapsdata inngår nå. Diskusjonen må tas etter den totale gjennomgangen av funksjoner som kan dekke statistikkbehov innen psykisk helsearbeid og rusarbeid er gjennomført. Se forøvrig generelt punkt om aldersavgrensning over. Vedtak: Det rettes en henvendelse til KOSTRA-arbeidsgruppen for sosialtjeneste hvor de bes om å vurdere om aldersavgrensningen år bør erstatte dagens år. Arbeidsgruppen for psykisk helsearbeid og rusarbeid vil følge beslutningen i sosialtjenestegruppen, og velge samme aldersinndeling for indikator 1 ved publisering. Den samme aldersavgrensningen som velges i indikator 1 vil også benyttes i andre indikatorer (nr. 3, 10 og 11). 2. Andel netto driftsutgifter til personer med rusproblemer Indikatoren publiseres i dag i faktaark for sosialtjenesten, og er basert på rapportering på funksjon 243. Indikatoren viser hvor stor andel av netto driftsutgifter til sosialtjeneste (funksjonene 242, 243 og 281) som er ført på funksjon 243. For landet som helhet er 16,5 prosent av utgiftene ført på funksjon 243, men det er store forskjeller mellom kommuner. For ni kommuner er mer enn 30 prosent av utgiftene ført her. Høy andel henger naturlig nok sammen med høyt kronebeløp på funksjon 243 per innbygger. Ikke overraskende ligger ASSS-kommunene høyt når en sammenligner netto driftsutgifter per innbygger år og andel ført på funksjon 243. Det er også flere mindre kommuner som har (mistenkelig) høye verdier, men SSB har ikke tilstrekkelig lokal kunnskap til å si at dette er feil. Én årsak kan være ulik føringspraksis i kommunene. Vedtak: Indikatoren publiseres. Produktivitet/enhetskostnader ett forslag til indikator: 3. Brutto driftsutgifter tilbud til personer med rusmiddelproblemer per innbygger år Indikatoren publiseres ikke per i dag, men er basert på rapportering på funksjon 243. Brutto driftsutgifter skal gi uttrykk for kommunenes samlede utgifter innenfor de ulike funksjonene og totalt for kommunen, uavhengig av finansiering (øremerkede tilskudd vs. frie midler). Merk at dersom det forekommer kjøp av tjenester mellom kommuner, vil utgiftene regnskapsføres både av kommunen som kjøper (art for kjøp) og av kommunen som selger (som produksjonskostnader). De nasjonale tallene vil derfor bli for høye. Side 6

7 Det ble vist figur med tidsserie for perioden for utvalgte kommuner (ASSSkommunene + kommuner i arbeidsgruppen). Vedtak: Indikatoren publiseres, men endelig beslutning om aldersavgrensning fattes etter at KOSTRA-arbeidsgruppa for sosialtjenesten har vurdert endring i indikator 1. SSB ser nærmere på omfanget av kjøp mellom kommuner for å vurdere nasjonale tall. Utdypende tjenesteindikatorer tre forslag til indikatorer hvor grunnlagsdata er nyinnflyttede i kommunale boliger som rapporteres i KOSTRA-skjema 13: 4. Andel av nyinnflyttede i kommunal bolig som har psykiske lidelser 5. Andel av nyinnflyttede i kommunal bolig som er rusmiddelmisbrukere 6. Andel av nyinnflyttede i kommunal bolig som er rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Indikatorene publiseres i dag i faktaark for kommunale boliger. Intensjonen med indikatorene er å vise hvor stor andel av nyinnflyttede i kommunale boliger som har de spesifiserte problemene. Indikatorene omfatter nyinnflyttede i både ordinære kommunale boliger og omsorgsboliger (boliger med bemanning) og gjelder husstander med nye vedtak som er flyttet inn i kommunal bolig i løpet av året. Indikatorene sier dermed ikke noe om årsak til innflytting hos beboere med lengre botid. Arbeidsgruppen hadde mange innspill til indikatorene, blant annet knyttet til betegnelser på brukergruppene i skjema 13. Det ble bl.a. påpekt at begrepet rusmisbrukere ikke er i tråd med gjeldende språkbruk og at kategorier som rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser kan bli oppfattet ulikt fra en rapportør til en annen. Gruppen er kjent med at rapporteringen i skjema 13 er basert på saksbehandlers skjønn og ikke tar utgangspunkt i diagnoser. Gruppen kan ikke velge å endre navn på indikatorer og bruke andre begreper enn det som ligger i skjema og eksisterende KOSTRA-publisering, men spør seg om begrepsbruken er med på å legge uheldige føringer ved skjemautfylling. Disse spørsmålene ønsker arbeidsgruppen å gi tilbakemelding om til gruppen som eier skjema 13 og eksisterende publisering. Det ble vist en figur hvor 2012-verdi på indikatorene 4, 5 og 6 er satt sammen for ASSSkommunene og kommunene i arbeidsgruppen. Her ble store variasjoner illustrert, noe som fikk gruppen til å spørre seg om indikatorene egentlig er interessante på kommunenivå, eller om publisering på høyere aggregeringsnivå vil være mer hensiktsmessig. Gruppen konkluderte med at indikatorene bør publiseres på kommunenivå. Det kom innspill om at indikatorene alene ikke sier noe om omfanget av nyinnflyttede i kommunale boliger og det ble forslått at ytterligere én indikator blir publisert i tillegg til de tre foreslåtte - antall nyinnflyttede i kommunal bolig i forhold til innbyggertall. Vedtak: Indikatorene publiseres på kommunenivå, men gruppa vurderer å supplere med en indikator som ser antall nyinnflyttede i kommunal bolig i forhold til folkefall. Borgny tar ut grunnlagsdata og forslag til indikator som sendes gruppen sammen med referat. KOSTRAarbeidsgruppen for kommunale boliger og boligvirkemidler skal informeres om diskusjonene av indikatorene. Utdypende tjenesteindikatorer tre forslag til indikatorer hvor grunnlagsdata er husstander på venteliste for kommunal bolig som rapporteres i KOSTRA-skjema 13: Side 7

8 7. Andel på venteliste for kommunal bolig som har psykiske lidelser 8. Andel på venteliste for kommunal bolig som er rusmiddelmisbrukere 9. Andel på venteliste for kommunal bolig som er rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Indikatorene publiseres i faktaark for kommunale boliger og viser hvor stor andel av husstandene på venteliste for kommunal bolig som har de spesifiserte problemene. På venteliste betyr at husstanden har vedtak om tildeling av kommunal bolig, men venter på å flytte inn. Indikatorene publiseres kun på kommunenivå, ikke aggregert nivå, fordi mange kommuner ikke rapporterer husstander på venteliste fordelt etter problemområde. Gruppen gir samme innspill som til indikatorforslag 4, 5 og 6 når det gjelder betegnelse på ulike problemområder/tjenestemottakere. Det ble vist figur for ASSS-kommunene (2012- tall), hvor 2 av 10 kommuner mangler rapportering. Gruppen diskuterte mulige årsaker til manglende rapportering. Hermund Urstad, som også sitter i KOSTRA-arbeidsgruppe for kommunale boliger, fortalte at flere kommuner arbeider med å forbedre sine saksbehandlingssystemer og at datakvaliteten har økt de senere år. Videre ble det diskutert at venteliste slik dette er definert, har begrenset informasjonsverdi, mens det ville være mer interessant å få tall på hvor mange i ulike grupper som mangler bolig eller har uegnet bolig. I fremtiden kan Brukerplan bli en alternativ datakilde. Det ble påpekt at ved bruk av midlertidige boliger, kan kommunene unngå venteliste, samtidig som forholdsvis mange har uegnet bolig. Kommunene er lovpålagt å tilby midlertidig bolig, mens det bare er et sterkt påtrykk til kommunene om å bidra når det gjelder varig bosted Vedtak: Til tross for at det påpekes svakheter, foreslår arbeidsgruppen at indikatorene blir publisert på kommunalt nivå. Utdypende tjenesteindikatorer to forslag til indikatorer hvor grunnlagsdata er tiltak for rusmiddelsbrukere innhentet i KOSTRA-skjema 7: 10. Antall vedtak om kjøp av tiltak til rusmiddelmisbrukere av aktører utenfor kommunen per innbyggere Tilsvarende indikator publiseres ikke i annet faktaark, men grunnlagsdata (antall vedtak) publiseres i faktaark for sosialtjenesten. Indikatoren viser antall vedtak om kjøp av tiltak som produseres av andre enn forvaltningsenheten Kommune x - private, andre kommuner m.v. SSB mener at skjema 7 med rettledning lett kan misforstås og foreslår at det presiseres at her skal vedtak om kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon føres, både kjøp fra private i egne kommuner eller fra stat eller andre kommuner. Det ble påpekt at antall vedtak kan tolkes ulikt. I skjema IS-24 spørres det om for hvor mange personer kommunen kjøper tiltak fra aktører utenfor kommunen, fordelt på ulike typer tjenester, mens i skjema IS-8 spørres det om hvorvidt slike tjenester kjøpes og det oppfordres til å gi utfyllende opplysninger i merknadsfelt (hvem det kjøpes tjenester fra, hvilke tjenester som kjøpes). Enkelte i arbeidsgruppen mener at sammenstillingen av teller og nevner har begrenset informasjonsverdi, da behovstall (antall personer med behov for kommunale tjenester på grunn av rusproblemer) mangler. På sikt kan Brukerplan bli ny datakilde for behovstall. Side 8

9 SSB foreslår at arbeidsgruppen i høst vurderer muligheten til å bruke kommuneregnskapet som kilde for data om kjøp av tjenester (utgifter funksjon 243 art ) enten som erstatning for skjemadata eller for å kvalitetssikre skjemadata. Når det gjelder aldersavgrensning i nevneren, ønsker gruppen primært innbyggere år, men velger samme aldersavgrensning som KOSTRA-arbeidsgruppen for sosialtjenesten faller ned på for indikatorforslag 1 (se denne). Vedtak: Arbeidsgruppa retter en henvendelse til arbeidsgruppen for sosialtjenesten om mulighetene for bedre presisering i skjema/rettledning, og ev. kvalitetssikring mot regnskapsdata. Til tross for svakhetene som er påpekt, anbefaler gruppa publisering. 11. Antall vedtak om midlertidige tiltak til rusmiddelmisbrukere kommunen per innbyggere Tilsvarende indikator publiseres ikke i annet faktaark, men grunnlagsdata (antall vedtak) publiseres i faktaark for sosialtjenesten. Indikatoren viser hvor mange vedtak som kommunen har fattet om midlertidige tiltak i påvente av spesialisert behandling, etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 nr. 1 til nr. 6. Merknaden om telling av antall vedtak (se indikator 10) gjelder også her. Arbeidsgruppen påpekte at i fremtiden kan det være aktuelt å supplere med data fra NPR. Inge Bendik Sandvold kommenterte at av 13 kommuner i Vestfold, var det kun en kommune som hadde rapport på dette punkt. Det er ikke grunn til å tro at dette gir et riktig bilde, og arbeidsgruppen vil rette en henvendelse til arbeidsgruppen for sosialtjenesten om muligheten for å kvalitetssikringen av variabelen. Når det gjelder aldersavgrensning for nevneren, se indikatorforslag 10, jf. 1. Vedtak: Til tross for svakhetene som er påpekt, anbefaler gruppa publisering. Dekningsgrad to forslag til indikatorer hvor grunnlagsdata er hentet fra registerbasert sysselsettingsstatistikk: 12. Avtalte årsverk kommunalt personale med videreutdanning i psykisk helsearbeid per innbyggere (helse- og omsorgstjenester + sosialtjeneste + barnevern) 13. Avtalte årsverk kommunalt personale med videreutdanning i rusarbeid per innbyggere (helse- og omsorgstjenester + sosialtjeneste + barnevern) Indikatorene blir ikke publisert i dag, men inngår i den helhetlige publiseringen av Helse- og sosialpersonell, se Indikatorene viser alle kommunalt ansatte med spesifikk videreutdanning i virksomheter som sorterer under hovednæringsområde Q helse- og sosialtjenester, unntatt sosialtjenester uten botilbud for barn og ungdom (barnehager, skolefritidsordninger, fritidsklubber). Intensjonen med indikatorene er å vise den formelle kompetanse i psykisk helsearbeid/rusarbeid som kommunens ansatte representerer. Merk at indikatorene ikke sier noe om hvorvidt de ansatte med slik videreutdanning faktisk arbeider med psykisk helsearbeid/rusarbeid. Beregning av indikatorene er basert på opplysninger om virksomheten fra Enhetsregisteret (kommunal sektor, næringskode), opplysninger om ansettelsesforhold fra Aa-registeret (ansattes fødselsnummer og avtalt arbeidstid) og opplysninger om de ansatte fra Nasjonal Side 9

10 utdanningsdatabase (avlagt eksamen i spesifiserte høgskoleutdanninger av minst ett års varighet/ 60 studiepoeng, som i utgangspunktet krever grunnutdanning på høgskolenivå). Personer som har videreutdanning i både psykisk helsearbeid og rusarbeid er inkludert i begge indikatorer. Dette utgjør totalt om lag 100 årsverk i 2011, som altså er telt dobbelt, og er med i både indikator 12 og 13. SSB foreslår at det kun publiseres tall for bredt definert helse- og sosialtjenester som er mindre sårbare for ulikheter i organisering enn dersom de enkelte tjenestene publiseres separat. SSB foreslår i første omgang kun å inkludere kommunalt ansatte. En del problemstillinger knyttet til private virksomheter, herunder om de bør sortere under kommunesektoren eller spesialisthelsetjenesten, må avklares før man eventuelt velger å inkludere disse. Det ble vist en figur som satte sammen indikator 11 og 12 for ASSS-kommunene og øvrige kommuner i arbeidsgruppen (2011-data). Det var forholdsvis lite variasjon mellom kommunene. Borgny fortalte at høyest dekningsgrad finner vi i en del mindre kommuner. Vedtak: Indikatorene publiseres som beskrevet, og SSB fortsetter arbeidet med å avklare inkludering av årsverk i privat sektor. Vedtak: Ansvarlig: Tidsfrist: Det arbeides for å sette startpunkt for tidsserier til 2008 når det gjelder indikatorer for årsverk og 2010 for øvrige indikatorer. Arbeidsgruppen ønsker primært å bruke aldersavgrensningen år for indikatorer innen sosialtjeneste, men vil rette seg etter vedtak i KOSTRA-arbeidsgruppe for sosialtjeneste. Arbeidsgruppen vil i første omgang arbeide mot å publisere indikatorer på konsern-nivå. Se ellers vedtak under enkeltforslag til indikatorer. SSB Sak 5. Rapport til Samordningsrådet i KOSTRA Dokumentasjon: _SAK-5_Rapport_Samordningsrådet_psykiskhelserusarbeid_ver doc (sakspapir) _SAK-5_Rapport SR_Vedlegg_IS-8_2012.pdf (sakspapir) _SAK-5_Rapport_SR_Vedlegg_IS24_2012.xlsx (sakspapir) _Sak-5_Rapport_frister.ppt (vedlagt) Borgny Vold informerte om at utkastet som var sendt ut som sakspapir, ikke er et endelig utkast, men mer en disposisjon for punkter som skal inngå i rapport. Siden Samordningsrådet har mange rapporter til behandling, er det viktig at man så langt det er mulig holder seg til den etablerte malen. Hun gikk gjennom hvilke frister gruppen må forholde seg til for å kunne oversende rapporten 1. juli: Torsdag 16. mai: Første utkast til referat fra dagens møte, samt rapportutkast sendes gruppen Fredag 24.mai: Frist for tilbakemeldinger på utkast til referat og rapport. Endringsforslag innarbeides Fredag 31.mai: Godkjenning av referat og gruppens omforente utkast til rapport. Side 10

11 Mandag 3. juni: Omforent utkast til rapport sendes på høring/til orientering til berørte KOSTRA-arbeidsgrupper og Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk. Mandag 10. juni: Høringsfrist 10. juni 1. juli: Ferdigstilling av rapport. Samordning av rapporter fra ulike KOSTRAgrupper. juli: Rapport oversendes Samordningsrådet. 6. september (?): Behandling i KOSTRAs samordningsråd I rapporten skal det redegjøres for de saker gruppen har behandlet med konklusjoner. I utkastet som var sendt ut som sakspapir, omhandlet kapittel 3 Evaluering av siste rapportering skjema IS-8 og IS-24. Gruppen sluttet seg til at det er viktig å dokumentere disse skjemaene, både av hensyn til dokumentasjon av rapportering utenfor KOSTRA til Samordningsrådet, og av hensyn til gruppens videre arbeid, men mente at gjennomgangen burde flyttes til vedlegg til rapporten. Det er viktig at HOD og Hdir vurderer om det allerede i år bør fremmes forslag om nye funksjoner som kan dekke behovet for regnskapsdata knyttet til (kommende) kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Siden tiden er knapp for ferdigstilling av rapport, foreslås det å legge inn en generell tekst uten konkrete forslag, som bør konkretiseres i forkant av møtet i Samordningsrådet i september. Vedtak: SSB utarbeider utkast til rapport og videre behandling følger tidsplanen som referert over. HOD og Hdir vurderer om det allerede i år bør fremmes forslag om nye funksjoner som kan dekke behovet for regnskapsdata knyttet til (kommende) kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ansvarlig: SSB/HOD/Hdir Tidsfrist: 1. utkast sendes 16.mai og endelig rapport oversendes Samordningsrådet 1. juli. Sak 6. Møteplan for høsten 2013 Dokumentasjon: _Sak-6_møteplan høst 2013.ppt (vedlagt) SSB har med utgangspunkt i forslaget om å gjennomføre tre temamøter høsten 2013 (jf. referat fra 18. mars 2013) og øvrige oppgaver som må gjennomføres, utarbeidet et mer detaljert forslag til møteplan. Etter nærmere vurdering er fordelingen av saker på møtedatoer endret i forhold til forslaget fra mars, og enkelte saker må utsettes til våren SSB foreslo tre møter høsten alle foreslåtte datoer er onsdager. Jan Tvedt ba om at møtestart utsettes fra 10:00 til 10:30 på grunn av faste møter i Helsedirektoratet. Dette vil SSB ta hensyn til ved innkalling, men forutsetningen for å utsette møtestart, er at møtet kan avsluttes klokken 15: møte: 18. sept Tema: Risikofaktorer, Helsetilstand og Tjenestebehov FHI informerer om Kommunehelsa SSB informerer om faktaark for Behovsprofil i KOSTRA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid Gruppa ga innspill om at det kan være relevant å invitere flere til møtet: Kirsti Strand pekte på ansvarlige for Helseundersøkelsen i SSB, mens Jan Tvedt foreslo å invitere noen fra SINTEF. Øvrige saker: Side 11

12 Oppfølging etter møte i Samordningsrådet ( ?) Fokus på forslag til indikatorer på lengre sikt knyttet til risikofaktorer, helsetilstand og tjenestebehov med utgangspunkt i gruppens forslag til indikatorer som gruppen startet arbeidet med i møtet møte: 9. okt Tema: Kjennetegn ved brukerne og kjennetegn ved tjenestene KORFOR inviteres til å informere om systemet Brukerplan. Hdir informerer om videre planer for Brukerplan. Helsedirektoratet/SSB informerer om mulighetene i IPLOS Øvrige saker: SSB legger frem (foreløpig) forslag til ny publisering på aggregert nivå Drøfting av regnskapsdata o Helsedirektoratet orienterer om foreløpig status for gjennomgang av funksjonskontoplan o SSBs seksjon for offentlige finanser inviteres for å snakke om mulighetene for å benytte artskontoplanen for å få frem kunnskap om kjøp fra private og andre kommuner. 3. møte: 6. nov Tema: Kjennetegn ved tjenestene - årsverk SSB presenterer (foreløpige) resultater av analyse av årsverk fra register og videre planer, som skal oppsummeres i rapport til Helsedirektoratet desember Rambøll og SINTEF inviteres for å informere om resultater knyttet til årsverk fra IS-8 (rusarbeid) og IS-24 (psykisk helsearbeid). Øvrige saker: Kvantitative data i IS-8 og IS-24 som gjelder andre forhold enn årsverk o Midler til brukermedvirkning (IS-24) o Mottakere av støttekontakt (IS-24) o Overdoser (IS-8) Mulig å erstatte enkelte av variablene i IS-8/IS-24 med KOSTRA-data? Målsetninger og tentativ tidsplan. Vedtak: SSB v/vold arbeider videre med høstens møteplan - kontakter foreslåtte eksterne deltakere og utarbeider dagsorden. Ansvarlig: SSB Tidsfrist: Endelig møteplan skal være klar 14 dager før møtedato, dvs. 4. september, 25. september og 22. oktober Sak 7. Eventuelt Ingen saker til eventuelt Side 12