Referat fra møtet , i arbeidsgruppen for kommunalt disponerte boliger.

Transkript

1 ehf, (Dag har sørget for "input" til referatet). Til stede: Agnes Aall Ritland (KRD, Bolig og bygningsavdelingen), Stine Rønning (KRD, Bolig og bygningsavdelingen), Aud Kristiansen (Ski kommune/ks), Trygve Mollan (Oslo kommune, Helse- og velferdsetaten/kbl), Jan Erik Tvedt (Husbanken), Liv Kristensen (Husbanken, Utviklingsstab, Regionkontor Oslo), Dagfinn Solaas (Kristiansand kommune/ks), Stine Lien (Sosial- og helsedirektoratet, avd. for kommunale tjenester), Dag R. Abrahamsen (SSB, seksjon for helsestatistikk), Else Tveiten (SSB, seksjon for helsestatistikk). Referat fra møtet , i arbeidsgruppen for kommunalt disponerte boliger. Sak 1. Referat fra siste møte. Det var ingen kommentarer til referatet. Sak 2. Presentasjon av noen foreløpige Kostra-tall. Else presenterte 2003-data for kommunalt disponerte boliger basert på foreløpige og hovedsakelig ureviderte tall fra Kostra-publiseringen 15. mars i år. Sak 3. Siste nytt om "bokart". Liv Kristensen orienterte om status for "bokart". Dette er "et elektronisk system for kontinuerlig kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet, og gjennomførte tiltak for disse" (sitat fra Husbankens brosjyre). Dette er nå klart til bruk, og er presentert for kommunene bl.a. via brosjyrer og fylkesvise konferanser. Systemet er også presentert via Husbankens internett-sider, og kan bl.a. bestilles via internett. Så langt har 23 kommuner og 1 bydel i Oslo bestilt "bokart". Første publisering av tall fra kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet ved hjelp av "bokart" vil være presentasjon av 2005-data i Sak 4. Neste års skjema og veiledning. a. Svarprosenter for hvert enkelt spørsmål i skjemaet. Dette ble fremlagt som bakgrunnsinformasjon for den forholdsvis omfattende gjennomgangen av spørsmålene i skjemaet, som arbeidsgruppen skal foreta for utforming av neste års skjema. Svarprosentene for spørsmålene er hovedsakelig mellom 96 og 100, med unntak av prosentene for spørsmål 9 "Kartlegging av vanskeligstilte husstander med boligbehov". Her ligger svarprosentene hovedsakelig mellom 50 og 80. b. Spørsmål 2 og 3. Telleenheten i spørsmål 2. I spørsmål 2 telles antall boliger kommunen disponerer. Det er fremdeles behov for en klargjøring av definisjonen av en bolig (som= en boenhet). Vedtak: Else lager nytt utkast til definisjon etter å ha undersøkt boligdefinisjonen i Folke- og boligtellingen i Ssb. Det ble videre vurdert å ta ut spørsmålet om antall omsorgsboliger. Vi må undersøke nærmere om Husbankens tall dekker det vi ønsker å få av opplysninger om dette. Husbanken har kun tilveksten, ikke avgang, slik at netto-tall/beholdningsstørrelsen som spm. 2 gir, kan bli borte. Et annet moment 1

2 med dagens spørsmål om omsorgsboliger er at vi ikke får med boliger som er tilpasset til omsorgsbolig-formål før 1994, og utenom oppstartingstilskudd fra Husbanken. Vedtak: Else, i samarbeid med Husbanken (først og fremst v/jan Erik Tvedt) utreder konsekvensene av å kutte spørsmålet om antall omsorgsboliger, først og fremst med tanke på hva vi mister av opplysninger. Telleenheten i spørsmål 3. Etter en presisering som ble gjort kjent for kommunene i januar 2004, telles det per i dag, antall leiekontrakter i kommunalt disponerte boenheter i spørsmål 3. Momenter fra diskusjonen: Antall leiekontrakter i en boenhet vil kunne variere etter boligstørrelse og søkers behov, slik definisjonen av boenhet er per i dag. Antall leiekontrakter sier dermed ikke noe om hvor mange av kommunens boliger som er bebodd. Antall leiekontrakter i spm. 3 vil kunne overstige antall boliger til disposisjon i spm. 2. For privateide boliger der kommunen har disposisjonsrett/tildelingsrett, inngås leiekontrakter mellom eier (f.eks. boligbyggelaget) og bruker. Det tar tid fra vedtak til leiekontrakt inngås. Noen kommuner tildeler bolig/inngår leiekontrakt uten at det fattes vedtak. Er det noen kommuner som har ubebodde boliger? Viktig å vite: hvor mange kommunen skaffer bolig til. Vi er interessert i beholdning, antall vedtak og omløpshastighet. Hvor lange kontrakter inngås? Bostedsløse-satsingen: 3-måneders-vedtak. Skal bare ha ett vedtak i utgangspunktet. Vedtak: Vi fortsetter å telle antall leiekontrakter. Det ble vurdert å ta ut spørsmål 3 i sin nåværende form, på grunn av antatt dårlig kvalitet på antall leiekontrakter etter brukergruppe. Momenter fra diskusjonen: Bedre å ta utgangspunkt i antall vedtak i spørsmål 4. Sitat fra Trygve Mollan: "Dataene fra de større byene jeg har vært i kontakt med er svært lite holdbare og ikke egnet for analyse/sammenlikninger. Det føres ikke registre over husstandene som bebor kommunale boliger. Nytten av ev. slike registre er også diskutabel i forhold til arbeidsmengde/kostnader med å innføre og ajourføre. De fleste større byer benytter 3-5 års kontrakter på de fleste leieforhold (ekskl. eldre og en del funksjonshemmedegrupper), slik at en for analyseformål bør kunne lese endringer i kommunenes prioriteringer ved å sammenlikne vedtak etter målgruppe år for år. Dersom en er ute etter å se hvem som blir boende i kommunale boliger over tid, bør det foretas andre typer undersøkelser om dette. Over tid vil jo også husstandenes sammensetning kunne endres og i og for seg målgruppestatus også." Må vurderes nøye om vi mister opplysninger vi ønsker å ha. Kan endringstallene i spm. 4 si noe om nivået? Hva med avgang av boliger? Hva med salg av kommunale boliger? Mister man andelen funksjonshemmede ved å kutte ut spm. 3? Mister beholdningen. Ikke noe poeng å beholde spm. 3 hvis tallene er feil. Boligtilbudet skal være fleksibelt med hensyn til brukerens behov. Men press politisk for å vite noe om kapasitet for de ulike gruppene. 2

3 Interessert i å måle størrelser som antall disponible boliger i forhold til tilveksten. De store byene utgjør stor del av opplysningene i spm. 3. Lettere å få gode data fra disse. Er et estimat basert på disse opplysningene tilstrekkelig? Kan man stole på venteliste-tallene i spm. 4? Neppe, men antall vedtak sier mye. Kutte ut spm. 3 og heller lage et spørsmål om tilgjengelighet i og til boligen? Særskilt tilrettelagte boliger gir momskompensasjon. Er boligen egnet for ulike brukergrupper? Boligene tilpasses etter behov. Hvor viktig er det å vite noe om tilpasning hvert år? Tilstrekkelig å bruke opplysninger fra levekårsundersøkelser - utvalg? IPLOS vil kunne gi data ala spm. 3. Hvis man mottar bolig som eneste tjeneste, faller en da utenfor IPLOSstatistikken? Dag har sjekket IPLOS i ettertid: Vedtak om bolig tildeles ut fra et omsorgs- og/eller pleieformål, og gis for en periode. Når perioden er utløpt, må en ha nytt vedtak for å beholde boligen. IPLOS er dermed uttømmende til enhver tid, og gir oversikt over også de som får vedtak om kun bolig som eneste tjeneste. Det forutsetter selvfølgelig at kommunene har praksis om at fordeling av bolig forutsetter behovsprøvd vedtak. Alle som har mottatt bolig ut fra et omsorgsog/eller pleieformål skal registreres, men det kan nok bli 2006 før alle er registrert. Bokart er ikke koblet direkte til IPLOS. IPLOS er obligatorisk, mens Bokart er frivillig. Det er forskjellig def. av bostedsløse i Bokart og IPLOS Vedtak: Hvorvidt spørsmål 3 kan tas ut av skjemaet må vurderes nærmere. Vurderer også å legge inn et spørsmål om antall leiekontrakter i spm. 2 hvis spm. 3 tas ut. Else gjør undersøkelser. Inndelingen av brukergruppene bør endres. Dette gjelder spm. 3, 4 og 9. Skille ut personer med psykiske lidelser som egen gruppe. Ikke dele inn etter alder. Alder er ikke tildelingsgrunn. Likevel aktuelt å ha en egen tabell med mottakergrupper fordelt på alder? Flyktningegruppen ikke entydig. Flyktninger endrer status etter hvert, men registreres etter hvordan en opprinnelig ga vedtak om bolig. Man øremerker ikke boliger til flyktninger. På samme måte som for alder, er heller ikke flyktning et tildelingskriterium. Må ha et behov som tilsier vedtak. Angående flyktninger, så må man også ta med de private løsningene - se på bosettingstall. Kommunene jobber ulikt ved bosetting av flyktninger. Spesifisere gruppen "Andre behovsprøvde". Få frem rusmisbrukere, økonomisk vanskeligstilte m.m. Mer spesifisering av grupper for å minske andelen i "andre"-gruppen. Tror denne gruppen i dag brukes mye. Medfører dårlige tall. Personal-boliger utgjør sannsynligvis liten andel av "Andre uten behovsprøving". Tall fra Rana kommune: fordelingen personalboliger til rekrutteringsformål og boliger for "sosiale tilfeller" er 20 til 80. Tidligere var det omvendt. 3

4 Vedtak: Vi endrer brukergruppe-inndelingen i spm. 3, 4 og 9 slik at den samsvarer med Bokart. Bokart har følgende målgrupper: 1)Bevegelseshemmet/fysisk funksjonshemmet, 2)Psykisk utviklingshemmet, 3)Annen funksjonshemmet, 4)Psykiske lidelser, 5)Flyktning, 1. gangs etablert, 6)Flyktning, 2. gangs etablert, 7)Rusmiddelmisbruker, 8)Sosialt vanskeligstilt, 9)Økonomisk vanskeligstilt. Det vil være aktuelt å slå sammen noen av disse gruppene, samt å ha en "Andre"-gruppe. Beslutning om dette på møtet 18/5. c. Spørsmål 5. Vurdering av telleenhet, antall husstander, antall vedtak, antall opphold. Momenter fra diskusjonen: De fleste er enslige, kun få par, og få med barn. Ønsker kunnskap om varigheten på barnefamiliers opphold i midlertidig bolig. Lave tall, mye prikking på kommune-nivå. Viktigst med total-tall (landstall). Bruke tall for de største byene som estimat? Finnes det informasjon om dette andre steder? Kutte ut å telle antall husstander. Telle opphold etter varighet, men få frem hva som gjelder barn. Mister da informasjon om husstander med mange opphold. Antall korttidsopphold for husstander med barn er det sentrale, ikke om samme husstand benytter midlertidig botilbud flere ganger. Noen kommuner har oppgitt antall overnattingsdøgn i stedet for antall opphold. Ønsker kunnskap om omfanget av inngåtte kvalitetsavtaler mellom kommunene og de midlertidige botilbudene. Få fram hvilke kommuner som bruker tilbudene med inngåtte kvalitetsavtaler. Ønsker kunnskap om omfang av bruk av midlertidig botilbud i etterkant av institusjonsopphold. Bruke IPLOS eller annen individbasert statistikk i stedet. Vedtak: Teller kun antall opphold, og opphold fordelt etter varighet, men med tilleggsspørsmål om antall opphold (også etter varighet) for barnefamilier. Else utarbeider konkret tekst-forslag, også forslag til spørsmål angående kvalitetsavtaler. d. Spørsmål 7. Trenger vi så detaljert inndeling? Nok med totaltall? Momenter fra diskusjonen. Enkelt for kommunene å fylle ut. Tror mange bruker gruppen "Andre husstander" fordi de øvrige gruppene ikke er relevante. Sitat fra Trygve Mollan: "Det er svært få kommuner som viser seg å ha kommunal bostøtte. Med bakgrunn i formålet om å forenkle rapporteringen mest mulig bør det da vurderes om det er nok å spørre kommunene om de har en kommunal bostøtteordning. Nærmere dokumentasjon om innretningen og hvem som mottar støtte kan da innhentes enkelt når statlige virksomheter eller andre har behov for det." Ønsker tilleggsspørsmål om kommunenes kroneutgifter til kommunal bostøtte (totalbeløpet). 4

5 Dette skal kunne leses ut av regnskapet. Bostøtte-beløpet skal ligge i KOSTRA-artskontoplan. Vedtak: Ikke trukket noen endelig beslutning på møtet. Husbankrepresentantene sjekker intern bostøtterapport. Else sjekker Kostra-regnskapet angående kronebeløpet til kommunal bostøtte. e. Spørsmål 9. Samordning av brukergruppe-inndelingen. Vedtak: Bokart-inndeling innarbeides. Det blir da følgende inndeling av boligkriteriene: 1)Uten egen eid/leid bolig, 2)Står i fare for å miste boligen og 3)Uegnet bolig. Brukergruppe-inndeling som nevnt i pkt. 4 b., ballpunkt 5 ovenfor. Overføre data fra Bokart for de kommuner som benytter dette verktøyet. Gjelder fra og med innsamlingen av 2005-data i Vurdere etter hvert å ta ut spørsmål 9 og bruke Bokart-kommuner som estimat. f. Andre forslag til skjemaendringer? Punktet ble ikke behandlet, grunnet tidsnød. g. Vurdere verdien av skjemaendringer mot "kostnaden" ved tidsseriebrudd. Momenter fra diskusjonen: Er foreløpig en forholdsvis kort tidsserie - har data for perioden Endringer som innebærer tidsseriebrudd må begrunnes godt for å bli godtatt av Samordningsrådet. Samordningsrådet ble orientert i fjor om at en grundig skjema-gjennomgang ville bli foretatt etter tre år. Vedtak: Skjema-endringer vil bli foreslått, hovedsakelig begrunnet ut fra behov for kvalitets-forbedring, men også for å rette opp direkte feil. Sak 5. KRDs forventninger til arbeidsgruppene. Forventning 1: Arbeide for indikatorer for brukerrettet informasjon - kø/ventelister, brukerbetaling. Arbeidsgruppen har behandlet dette på et tidligere møte. Mange kommuner har ikke ventelister. Boligsøknader som ikke fører til vedtak om tildeling, blir sendt videre i hjelpesystemet, ev. avslått. Brukerbetalingen som er relevant i denne sammenheng, er husleien korrigert for bostøtten. Disse størrelsene varierer så mye mellom ulike boligtyper og ulike beboerkategorier, at en sammenligning mellom kommuner ikke er relevant. Vedtak: Arbeidsgruppen vurderer dette som ikke relevante indikatorer for kommunalt disponible boliger. Forventning 2: Arbeidsgruppen skal utarbeide minst 3 kvalitetsindikatorer. Arbeidsgruppen kan ikke innfri en slik forventning nå, men vil arbeide videre med saken. Vedtak: Arbeidsgruppen arbeider videre med dette til høsten. Vurderer å oppnevne en egen gruppe som skal jobbe med dette. Forventning 3: KS/KRD's effektivitetsnettverk skal gis anledning til å gi innspill om nøkkeltall. Arbeidsgruppen behandlet ikke saken, grunnet tidsnød. 5

6 Forventning 4: Arbeidsgruppene skal vurdere behov for revisjons- og kontrollhandlinger, samt eventuelt innhold og omfang av slike handlinger. Arbeidsgruppen behandlet ikke saken, grunnet tidsnød. Sak 6. Orientering om nytt faktaark for kjøp av varer og tjenester. Arbeidsgruppen er orientert om saken i form av vedlagte sakspapir. Ikke kommentert utover dette, igjen på grunn av tidsnød. Sak 7. Eventuelt. Sitat fra Trygve Mollan: "Det hadde vært svært interessant å kunne gjennomført en god kvalitativ analyse av sammenliknbarheten av en del av de data som rapporteres. Særlig på området "kommunale boliger" (hvem bor), kan det være mye skjønnsbasert utfylling både i skjema 13 og 6. Har SSB midler til å sette ut mindre evalueringer for eksempel gjennomført som intervjuer av de som fyller ut rapporteringsskjemaer i et utvalg kommuner?. Husbanken? Hva gjør SSB selv?" Det ble besluttet å ha et oppfølgingsmøte tirsdag 18. mai kl for å sluttbehandle saker fra dette møtet og ta opp ubehandlede saker på dagsordenen for dette møtet. 6