KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid Utkast

Transkript

1 bov, Til stede: Kopi til: Arbeidsgruppemedlemmer: Helsedirektoratet: Kirsti Strand, Jan Tvedt (deler av møtet), SSB: Dag Abrahamsen, Borgny Vold (ref.); KS: Anne Jensen, Siv Irèn Storbekk; SINTEF: Solveig Osborg Ose; Oslo Kommune: Kari Smaaland; Fylkesmannen i Vest-Agder: Bodil Bakkan Nielsen; KRD: Eli Johanne Lundemo (tom. sak 2) Gjester: Jørgen Rodal (Helsedirektoratet), NN (Helsedirektoratet, sak 5) Øyvin Kleven (SSB, tom. sak 2) xx KOSTRA-arbeidsgruppe for psykisk helsearbeid Utkast 1. Innledning Ingen merknader til kommentarer til referatet fra møtet 22. januar 2009, som er tilgjengelig på 2. Ekspertevaluering av 2008-skjema Dokumentasjon: PP-presentasjon Øyvin Kleven fra Seksjon for datafangstmetoder i SSB presenterte ekspertevaluering som han og kollega Frode Berglund har gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Oppdraget har vært å gå gjennom tekst og spørsmålsformuleringer, rekkefølgen av spørsmål og bruk av hjelpetekster. Skjemaet er ikke testet på reelle respondenter. Ekspertevalueringen er den enkleste form for testing av et skjema. To personer med generell teoretisk og praktisk skjemakunnskap, men uten kompetanse på feltet, har gått gjennom skjemaet og identifisert mulige problemer og potensial for forbedring. De inntar et respondentperspektiv. Alle spørsmål i skjemaet bør oppfylle innholdsmessige krav, kognitive krav og krav til brukervennlighet. Gjennomgangen er ikke ment som en utdypende liste over problemer, men gir innspill som vi bør reflektere over i videre prosess. Ekspertgjennomgangen konkluderte med at rapporteringsskjema 2 synes godt tilpasset hensikten med skjemaet å innhente informasjon om omfanget av kommunale tjenester overfor brukere med psykiske vansker og lidelser. De påpeker at tilrettelegging av skjemaet kan gjøre det mer respondentvennlig. Skjemaet kan forbedres ved å: Gjøre spørsmålene eksplisitte La hjelpetekster være del av selve spørsmålet eller innledning til spørsmålet Tenke gjennom bruk av veiledninger. Dersom dette er informasjon som respondenten trenger for å svare på spørsmålet, er det uheldig å sette den bakerst Oppfordrer til å forenkle vanskelige ord og formuleringer, og vurdere om slike kan kuttes ut, men at dette må avveies mot bruk av etablerte fagtermer. Generelt bør en søke å forenkle hjelpetekster og veiledning, og eventuelt stryke her. Jobbe frem bedre overganger mellom spørsmålene, som kan gi bedre flyt ved utfylling. Unngå inkonsistens i hjelptekster: slik det er nå, er det en blanding av hva som skal telles, og hva som ikke skal telles 1

2 I diskusjonen kom det frem at det som er fylt ut i kommentarfeltene i skjemaet ikke blir sendt inn til Helsedirektoratet, men kun er tilgjengelig for Fylkesmannen i sin dialog med kommunene. Om et skjema bør inneholde merknadsfelter er omdiskutert, og arbeidsgruppen må vurdere fordeler og ulemper ved dette. Det vil også være av stor interesse å få oversikt over hvilke spørsmål som har hyppig bruk av kommentarfelt. Vold opplyste at i skjema hun tidligere har arbeidet med, har kommentarfeltene vært en viktig kommunikasjonskanal mellom oppgavegiver og SSB, som har vært aktivt brukt i kvalitetssikringsarbeidet. Kleven påpekte at bruken av begrepet representativ uke mot slutten av året kan påvirke data uten at man får vite i hvilken grad det påvirker. Diskuterte mulige alternative strategier, som å bruke fast telletidspunkt, ev med mulighet for å kommentere hvorvidt data er representative for året. Dersom man senere skal vurdere å bruke register som kilde for årsverksdata, vil det være en fordel å bruke samme telletidspunkt (annen uke i november). En annen hovedutfordring er at kategorien psykisk helsearbeid for barn og unge ikke har en klar aldersinndeling. Selv om aldersgruppen 0-17 år oppgis som standard, skal kommunene ved rapportering ta utgangspunkt i den aldersgrensen de selv benytter i tjenestene. Dette varierer mellom kommuner, en del bruker for eksempel aldersinndeling opp til 23 år. Skjemaet spør ikke hvilken aldersinndeling som er lagt til grunn, noe som gjør det vanskelig å tolke tallene. Smaaland mente det ville være interessant å skille ut tjenester til ungdomsgruppen, år, noe som vil være praktisk mulig for Oslos del, både hva gjelder mottakere og årsverk. Det ble påpekt at skillet på 18 år ikke er like relevant etter avslutning av opptrappingsplanen. KRD foreslo at en i skjemaet legger vekt på å avgrense tjenestene i forhold til aldersgruppe, og unngår tjenestebetegnelse hvor innholdet kan variere. Det ble påpekt at spørsmål om hvilken organisasjonsmodell som er valgt i den enkelte kommune (spørsmål 24-26) ikke er egnet til årlig innsamling i KOSTRA, men kanskje mer egnet for utvalgsundersøkelser. Samtidig er dette svært viktig å følge med på. Ose påpekte at kommunenes svar kan variere fra år til år, uten at det har vært en faktisk endring i organisering. Forklaringen kan være at kommuner ofte tar utgangspunkt i en mindre del av kommunenes tjenestetilbud og ikke i tjenestene innen psykisk helsearbeid som helhet. Når det gjelder spørsmål om individuell plan (IP) er hensikten med spørsmålene å si noe om udekket behov. Jensen påpekte at for store og mellomstore kommuner er dette svært vanskelig å oppgi tall for, da opplysningene ikke er tilgjengelig i fagsystem. Oversikten finnes ute i tjenestene, ikke sentralt i kommunen. Tvedt påpekte at for å kunne bevare tidsserier, må en vise varsomhet ved evt. endringer av spørsmålsformuleringer, slik at kommunene ikke oppfatter at man spør om noe nytt. Det ble også påpekt at støttekontakt er en tjeneste i endring, og at mange kommuner i dag velger å ha tilbud om støttegrupper eller fritid med bistand i stedet for tradisjonell støttekontakt. Denne utviklingen er ikke fanget opp i skjemaet. 2

3 3. KOSTRA/IPLOS vs IS24-b Dokumentasjon: Power point Dag Abrahamsen hadde vurdert innsamlede 2007-data mot andre kilder i SSB: KOSTRA IPLOS Personellregister Diagnose er foreløpig ikke obligatorisk i IPLOS, men kommer til høsten dog med reservasjonsrett. Det er høy rapporteringsprosent på IPLOS, men gruppen diskuterte hvor dekkende tallene blir på kommunenivå. Enkelte mente at det kun er pleie og omsorg som rapporteres inn i IPLOS, ikke rus og psykisk helse. Til dette sa Strand at det har vært innkjøringsproblemer, men at IPLOS skal dekke nærmere definerte tjenester uansett hvilke grupper som mottar disse. Abrahamsen påpekte at vedtak skal registreres i IPLOS, men forebyggende arbeid og folkehelsearbeid dekkes ikke. SINTEF har tidligere påpekt problemer med å bruke IPLOS-data til kontrollformål, noe som blant annet henger sammen med hvordan kommunale tjenester til personer med korttidsplass/ avlastning på institusjon trekkes ut, og at sosialkontorene ikke alltid registrerer mottakere av støttekontakt, omsorgslønn og avlastning. Ose viste til andre undersøkelser som tyder på at om lag 70 prosent av mottakere av støttekontakt har psykiske lidelser, og dersom dette legges til grunn, er det stort avvik i IPLOS. Når det gjelder muligheten for å bruke personelldata fra register (hovedsakelig Aa-registeret), ble det påpekt at personell som utfører psykisk helsearbeid, og skal rapporteres i IS-24, kan være registrert på mange ulike næringer i kommunen, herunder kultur. Rodal påpekte at i opptrappingsperioden ( ) er det registrert om lag personer ved videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det er grunn til å tro at omtrent halvparten av disse arbeider i kommunene. Jensen påpekte at de tilbakemeldingene hun har fanget opp fra kommunene, er at personalsystemene ikke er godt egnet for å registrere personell med videreutdanning. Abrahamsen tok opp muligheten for å stille krav til at yrkeskoder blir registrert i Aa-registeret, og at dette vil gi mulighet til å plukke ut ansatte med koder som gjelder psykisk helse. Han refererte til rapport fra Seksjon fra arbeidsmarked i SSB (SSB notater 2008/8) som har sett på muligheten for å bruke registeret for å utvikle statistikk. Et viktig poeng er å understreke at vi bør tenke på kvalitetsheving begge veier: At data innhentet fra IS24-2 kan brukes for å kvalitetssikre andre datakilder. Han understreket at det blir viktig at vi jevnlig vurderer om registre kan tas i bruk for nye variable. 4. Fylkesmannens arbeid med rapportering i 2009 På møtet ble brev til fylkesmennene datert delt ut. Her spørres det etter rådgivernes erfaringer med rapportering i skjema IS-24 for 2007 og Det stilles fire spesifikke spørsmål: Hvorvidt spørsmål er uklare eller vanskelige å forstå; Om det er behov for klarere definisjoner; Om det er viktig innsats som ikke belyses eller om spørsmål ikke er relevante; Om nye spørsmål om individuell plan og avgrensning mot kommunalt rusarbeid er vankelige å besvare. I tillegg spørres det etter eventuell annen tilbakemelding. Jan Tvedt informerte om prosessen mot fylkesmannsembetet for innhenting av 2008-data. Han understreket at det er sterkt ønskelig at ordningen med rådgivere under fylkesmannen for oppfølging av psykisk helsearbeid i kommunene videreføres. Rådgiverne har i dagens rapporteringsløsning hatt en rolle i datainnsamling og kvalitetssikring. Dette arbeidet har hatt som bieffekt at rådgiverne har fått 3

4 svært god kunnskap om hva som foregår i kommunene på feltet. Det er svært viktig at disse rådgiverne med sin store kompetanse også får en rolle ved overgang til KOSTRA-rapportering. 5. Nytteverdi av data innsamlet ved rapporteringsskjema 2 Dokumentasjon: Power-point presentasjon Solveig Osborg Ose la frem hovedfunn for 2007, som presentert i utkast rapport til Helsedirektoratet. Rapporten kvalitetssikres og vil frigis 30.mars Det ble registrert ca årsverk i psykisk helsearbeid i kommunene i 2007, hvorav 75 prosent er knyttet til tjenester for voksne. Det er grunn til å tro at tallene er for høye, men en antar at tallene er egnet til å illustrere utvikling, selv om nivået kan ligge noe høyt. SINTEF Helse har gjennomført omfattende kontroll av data. Ose påpekte at det i kvalitetssikringsarbeidet er viktig å se indikatorene i sammenheng og sammenligne kommuner. Slik informasjon er ikke tilgjengelig for fylkesmennenes rådgivere når de kvalitetssikrer tall før rapportering. Det vil derfor ikke være mulig å overlate kvalitetssikringen i sin helhet til fylkesmennenes rådgivere. Hun informerte også om at mange kommuner ga uttrykk for å være rappotertingstrøtte. Årsverkene i tjenester for voksne er fordelt på 40 prosent knyttet til boliger, 42 prosent til oppfølging (behandling mv.) og 9 prosent til aktivitet/dagsentra. Over halvparten av årsverkene i tjenester for barn og unge går til behandling, oppfølging, rehabilitering og miljøarbeid, 35 prosent går til helsestasjons-/skolehelsetjeneste, og de resterende 11 prosentene til aktiviteter, kultur og fritidstilbud. Over halvparten av årsverkene rettet mot voksne utføres av høgskoleutdannet personell, hvorav de aller fleste har helse- og sosialfaglig utdanning. I tjenestene for barn og unge er det høyere andel høgskoleutdannet personell, 80 prosent. Samlet utføres 30 prosent av årsverkene av personell med videreutdanning i psykisk helsearbeid (på videregående eller høgskolenivå). Andelen er høyere i tjenester for voksne enn i tjenester for barn og unge. Ose gikk videre til å se på hva som bidrar til forskjeller mellom kommuner. Kommuner med få innbyggere har flere årsverk per 1000 innbyggere enn store kommuner, både innen tjenester for voksne og tjenester for barn og unge. Antallet voksne og barn med støttekontakt per innbygger er også høyest i små kommuner. Analyser er også gjort etter KOSTRA-grupper. Ose konkluderte med at data er godt kvalitetskontrollert, noe som gir relativt robuste resultater. Hovedkonklusjonen er at det ikke er kommunens inntekter som bestemmer årsverksinnsats i psykisk helsearbeid, men i større grad etterspørselen fra befolkningen. Etterspørselsforhold, andel uføre med psykiske lidelser og ledighetsraten, påvirker også hvor stor andel av årsverkene som kommunene finansierer selv. Kommuner med høy egenfinansiering har systematisk høyere skatteinntekter. En relativt stor andel av kommunene (17 prosent) har valgt å integrere tjenestene til personer med psykiske lidelser og vansker fullt ut i øvrige tjenester. Hos disse kommunene finner SINTEF systematisk høyere årsverksinnsats og større andel egenfinansiering enn hos andre, men stiller spørsmål til om dette kan skyldes rapporteringsproblematikk. SINTEFS undersøkelse vil fungere som baseline for fremtidig datainnsamling. Fremtidig rapportering og analyser vil bidra til enda bedre data, samt større forståelse for utfordringer og virkemidler innenfor psykisk helsearbeid 4

5 6. KOSTRAs kvalitetssikringsrutiner Dokumentasjon: Power-point presentasjon Borgny Vold gikk gjennom rutiner for kvalitetssikring i KOSTRA. Hun understreket at i KOSTRA tenker man helhetlig omkring kvalitet. Systematisk kvalitetsarbeid må gjennomsyre hele produksjonsprosessen. Tidlig publisering er i seg selv etterspurt, men avveiningen mellom detaljkontroll og tidlig publisering kan gi dilemmaer. I KOSTRA oppfordres oppgavegiverne (kommunene) til å ha et bevisst forhold til egen rapportering, og man fokuserer på å forebygge feil snarere enn å korrigere feil etter rapportering. KOSTRAs rapporteringsløsning med passordbeskyttet rapportering på internett har innebygde muligheter for kvalitetssikring som ikke er mulig med andre rapporteringsløsninger. Hun gikk gjennom hvilke typer kontroller som kan integreres ved utfylling av skjema, og hvilke typer etterkontroller SSB satser på å gjennomføre. Kontrollarbeidet i SSB er basert på forhåndsdefinerte kontroller som suppleres med faglig skjønn. Hun understreket at det vil være behov for å lære av de erfaringer SINTEF har gjort med kvalitetssikring. I KOSTRA er det utviklet et såkalt responssystem, som kan brukes for kontakt med kommuner i forbindelse med kvalitetssikring av data. Systemet er internettbasert og passordbeskyttet. Systemet brukes både for kontakt med kommunene, samtidig som man får en automatisk oversikt over hvordan kontrollene som er definert slår ut. Slik blir det mulig på en enkel måte å kvalitetssikre eget arbeid med revisjon, at man trekker lærdom fra et år til et annet, i en kontinuerlig sirkelbevegelse. 7. Eventuelt Det blir ikke noe møte i arbeidsgruppen før 20. mai. Helsedirektoratet og SSB vil ta kontakt med øvrige representanter via e-post ved behov. 5