PREPARATOMTALE. Barn 6 måneder - 12 år (> 7 kg): Akutte smertefulle tilstander og feber forbundet med øvre luftveisinfeksjoner

Transkript

1 PREPARATOMTALE 1 LEGEMDLETS NAVN Ibux 20 mg/ml mikstur, suspensjon Ibux 40 mg/ml mikstur, suspensjon 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml suspensjon inneholder 20 mg ibuprofen. En ml suspensjon inneholder 40 mg ibuprofen. Hjelpestoffer med kjent effekt: Natriumsakkarin 0,5 mg/ml og flytende maltitol 500 mg/ml. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Mikstur, suspensjon. Hvit til off-white suspensjon med jordbæraroma. 4 KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Symptomatisk behandling av - feber milde til moderate smerter slik som tannverk, smerter etter operative inngrep, hodepine (inkludert migrene), og smerter i muskelskjelettsystemet (f.eks ryggsmerter, mindre skader slik som forstuing og belastninger) smertefulle tilstander (f.eks. sår hals og øreverk) forårsaket av faryngitt, tonsillitt og otitis dysmenoré Barn 6 måneder - 12 år (> 7 kg): Akutte smertefulle tilstander og feber forbundet med øvre luftveisinfeksjoner 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Behandling bør initieres med lavest mulig effektiv dose slik at dosen kan justeres basert på terapeutisk respons og mulige bivirkninger. Ved langtidsbehandling må lavest mulig vedlikeholdsdose benyttes. Bivirkningene kan minimeres ved å bruke lavest mulig effektive dose i kortest mulig tidsperiode som er nødvendig for å kontrollere symptomene (se pkt. 4.4). 20 mg/ml: Voksne og barn over 12 år: Feber, milde til moderate smerter og smertefulle tilstander: 200 mg-400 mg (10-20 ml) som en enkelt dose eller inntil 4 ganger daglig. Maksimal daglig dose er imidlertid 1200 mg (60 ml). Intervallet mellom to doser bør være minimum 4 timer. Enkeltdoser over 400 mg (20 ml) er ikke vist å gi noen smertestillende tilleggseffekt. Dysmenoré: 400 mg (20 ml) 1-3 ganger daglig, etter behov. Det bør være et intervall på minimum 4-6 timer mellom dosene. Behandlingen bør påbegynnes ved første tegn på ubehag ved menstruasjon.

2 Barn 6 måneder - 12 år (> 7 kg): Akutte smertefulle tilstander og feber forbundet med øvre luftveisinfeksjoner: 5-10 mg ibuprofen/kg kroppsvekt som enkeltdose eller mg/kg kroppsvekt per dag i henhold til tabellen nedenfor. Kroppsvekt bør brukes når dosen skal beregnes (oppgitt alder er omtrentlig). Vekt Alder Dose 7-10 kg 6-12 måneder 2,5 ml 3 ganger daglig kg 1-6 år 5 ml inntil 4 ganger daglig kg 6-9 år 10 ml inntil 3 ganger daglig kg 9-12 år 10 ml inntil 4 ganger daglig Dosen bør gis hver 6. time inntil 4 ganger daglig. Bør ikke gis til barn under 6 måneder eller barn som veier mindre enn 7 kg. 40 mg/ml: Voksne og barn over 12 år: Feber, milde til moderate smerter og smertefulle tilstander: 200 mg-400 mg (5-10 ml) som enkel dose eller inntil 4 ganger daglig. Maksimal daglig dose er imidlertid 1200 mg (30 ml). Intervallet mellom dosene bør minimum være 4 timer. Enkeltdoser over 400 mg (10 ml) er ikke vist å ha noen smertestillende tilleggseffekt. Dysmenoré: 400 mg (10 ml) 1-3 ganger daglig etter behov. Det bør være et intervall på minimum 4-6 timer mellom dosene. Behandlingen bør påbegynnes ved første tegn på menstruelt ubehag. Barn 6 måneder - 12 år (> 7 kg): Akutte smertefulle tilstander og feber forbundet med øvre luftveisinfeksjoner: 5-10 mg ibuprofen/kg kroppsvekt som enkel dose eller mg/kg kroppsvekt per dag i henhold til tabellen nedenfor. Kroppsvekt bør brukes når dosen skal beregnes (oppgitt alder er omtrentlig). Vekt Alder Dose 7-10 kg 6-12 måneder 1 ml 3 ganger daglig kg 1-6 år 2,5 ml inntil 4 ganger daglig kg 3-7 år 5 ml inntil 3 ganger daglig kg 8-12 år 5 ml inntil 4 ganger daglig Dosen bør gis hver 6. time inntil 4 ganger daglig. Bør ikke gis til barn under 6 mnd eller barn som veier under 7 kg. For barn under 6 år anbefales bruk av Ibux mikstur 20 mg/ml for å kunne gi en nøyaktig dose. Eldre Eldre har en økt risiko for alvorlige konsekvenser av bivirkninger. Hvis et NSAID vurderes som nødvendig å bruke, bør laveste effektive dose brukes over kortest mulig tid. Pasienten bør monitoreres regelmessig for gastrointestinal blødning i løpet av NSAID-behandling. Hvis nyre- eller leverfunksjonen er svekket, bør dosen vurderes individuelt. Nedsatt nyrefunksjon Forsiktighet bør utvises ved dosering av ibuprofen hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Dosen bør vurderes individuelt. Dosen bør være så lav som mulig og nyrefunksjonen bør monitoreres (se avsnittene 4.3, 4.4 og 5.2). Nedsatt leverfunksjon Forsiktighet bør utvises ved dosering hos pasienter med nedsatt leverfunksjon. Dosen bør vurderes individuelt og dosen bør være så lav som mulig (se avsnitt 4.3, 4.4 og 5.2).

3 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor ibuprofen eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt På grunn av kryssreaksjon bør ikke Ibux mikstur gis til barn som tidligere har hatt symptomer på astma, rhinitt eller urtikaria forbundet med inntak av acetylsalisylsyre eller et annet ikke-steroid antiinflammatorisk legemiddel. Tilstander med økt tendens til blødninger. Cerebrovaskulær blødning eller annen aktiv blødning. Tidligere gastrointestinal (GI) blødning eller perforasjoner, relatert til tidligere NSAID-behandling. Aktiv gastrisk eller duodenalsår eller tidligere tilbakevendende peptisk sår/blødning (to eller flere påviste hendelser av sår eller blødning). Alvorlig leversvikt. Alvorlig hjertesvikt Alvorlig nyresykdom (glomerulusfiltrasjon < 30 ml/minutt) (se pkt 4.4). Graviditetens tredje trimester (se 4.6 Fertilitet, graviditet og amming). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Bruk av Ibux mikstur samtidig med andre NSAIDs, inkludert cyklooksygenase-2 selektive hemmere, bør unngås. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid (se pkt 4.2 og GI og kardiovaskulær risiko under). Laveste effektive dose bør derfor justeres individuelt. Som med andre NSAIDs, kan ibuprofen maskere tegn på infeksjon. Eldre: Eldre har en økt frekvens av bivirkninger som følge av bruk av NSAIDs, spesielt gastrointestinal (GI) blødning og/eller perforering, som kan være fatal. Eldre pasienter har oftere nedsatt nyre-, hjerte-, eller leverfunksjon. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner: Pasienter med tidligere bivirkninger i GI-traktus, spesielt eldre, bør rapportere alle uvanlige abdominale symptomer (spesielt GI-blødning) spesielt i tidlige faser av behandlingen. Forsiktighet bør utvises ved behandling av eldre pasienter som generelt har en økt frekvens av bivirkninger. Konsekvenser av bivirkninger slik som gastrointestinal blødning og/eller perforering blir ofte mer alvorlig hos eldre og de kan opptre uten noen varslende symptomer, og uten at de har manifestert seg tidligere. Forsiktighet bør utvises hos pasienter som samtidig bruker legemidler som øker faren for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer) eller midler med platehemmende effekt, som ASA (se pkt 4.5). Risiko for GI-blødning, sår eller perforering er høyere med økte doser av NSAIDs hos pasienter som tidligere har hatt sår, spesielt hvis såret er komplisert av blødning eller perforasjon (se pkt 4.3), og hos eldre. Slike pasienter bør starte behandlingen med laveste tilgjengelig dose. Kombinasjonsbehandling med beskyttende midler f.eks. misoprostol eller protonpumpehemmere bør vurderes for disse pasientene og for pasienter som krever samtidig lav dose ASA eller andre legemidler som kan øke gastrointestinal risiko (se under og pkt 4.5). Gastrointestinal blødning, sår eller perforering, som kan være fatal, er rapportert med alle NSAIDs til enhver tid i løpet av behandlingen, med eller uten varslende symptomer eller tidligere tilfeller av alvorlige GI-hendelser. Når GI-blødning eller sår oppstår hos pasienter som bruker Ibux mikstur, bør behandlingen seponeres.

4 NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med tidligere gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom) siden deres tilstand kan bli forverret (se pkt 4.8). Renale effekter Ibuprofen bør gis med forsiktighet og lavere doser hos pasienter med nedsatt nyre-eller leverfunksjon og hos eldre pasienter. Nyrefunksjonen bør monitoreres periodevis ved langtidsbehandling. Ibuprofen er kontraindisert hos pasienter med alvorlig redusert nyrefunksjon (se pkt 4.3). Forsiktighet bør utvises hos dehydrerte pasienter. Som for andre NSAIDs, har langsiktig bruk av ibuprofen resultert i papillær nekrose og andre patologiske forandringer i nyrene. Nyretoksisitet er også sett hos pasienter der nyre- prostaglandiner har en kompensatorisk rolle i opprettholdelsen av normal nyreperfusjon. Hos disse pasientene kan administrering av et NSAID forårsake en doseavhengig reduksjon av prostaglandindannelsen og dernest i renal blodstrøm, noe som kan forårsake nyresvikt. De som er mest utsatt for dette er pasienter med nedsatt nyrefunksjon, hjertesvikt, nedsatt leverfunksjon, eldre og pasienter som får diuretika eller ACE-hemmere. Symptomene er vanligvis reversible etter seponering av NSAID. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter Monitorering og rådgivning er nødvendig for pasienter med tidligere hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt, fordi væskeretensjon og ødem er rapportert i assosiasjon med NSAIDbehandling. Kliniske studier indikerer at bruk av ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg/dag) kan være assosiert med en liten økt risiko for arterielle trombotiske hendelser (for eksempel myokardinfarkt eller slag). Vurdert samlet tyder ikke epidemiske studier på at ibuprofen ved lave doser (f.eks mg/dag) er assosiert med en økt risiko for myokardinfarkt. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt med stuvning (NYHA II-III), etablert iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom skal bare behandles med ibuprofen etter grundig vurdering, og høye doser (2400 mg/dag) bør unngås. Tilsvarende bør en vurdering gjøres før start av langtidsbehandling til pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (f.eks hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Hudreaksjoner Alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse er rapportert i svært sjeldne tilfeller ved bruk av NSAIDs. Pasientene synes å være mest utsatt for denne type reaksjoner tidlig i behandlingen; de fleste tilfellene oppstår i løpet av første behandlingsmåned. Ibux mikstur bør seponeres dersom pasienten får utslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på hypersensitivitet. Varicella kan i svært sjeldne tilfeller føre til komplikasjoner med alvorlige kutane infeksjoner og bløtvevsinfeksjoner. Det kan ikke utelukkes at NSAIDs kan bidra til en forverring av disse infeksjonene. Derfor anbefales det å unngå bruk av Ibux mikstur dersom man har varicella. Pasienter med gastrointestinale problemer, SLE, hematologiske eller koagulasjonsforstyrrelser og astma bør behandles med forsiktighet og monitoreres nøye i løpet av NSAID-behandling siden tilstanden kan forverres med NSAIDs. Ibuprofen kan hemme plateaggregering, noe som resulterer i forlengelse av blødningstiden. Respiratoriske sykdommer Bronkospasme kan forekomme hos pasienter som lider av eller har hatt bronkialastma eller allergisykdommer.

5 Aseptisk meningitt Aseptisk meningitt er observert i sjeldne tilfeller hos pasienter behandlet med ibuprofen. Selv om det er mer sannsynlig at det opptrer hos pasienter med systemisk lupus erythematosus og relaterte bindevevssykdommer, så har det blitt rapportert hos pasienter som ikke har en underliggende kronisk sykdom. Fertilitet Bruk av Ibux mikstur kan redusere fertiliteten og derfor er den ikke anbefalt til kvinner som prøver å bli gravide. Dette gjelder alle legemidler som hemmer cyklooksygenase/prostaglandinsyntese. Effekten er reversibel og opphører når det ikke er noen eksponering overfor legemidlet lenger. Ibux mikstur inneholder maltitol. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med fruktoseintoleranse bør ikke ta dette legemidlet. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Følgende kombinasjoner med Ibux mikstur bør unngås: Acetylsalisylsyre. NSAID-legemidler bør ikke kombineres med acetylsalisylsyre på grunn av økt risiko for blødning. Eksperimentelle data tyder på at ibuprofen kan utkonkurrere og dermed hemme effekten av lave doser acetylsalisylsyre på blodplateaggregering når de gis samtidig. Selv om det er usikkerhet knyttet til ekstrapolasjon av disse dataene til den kliniske situasjonen, kan man ikke utelukke at jevnlig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser acetylsalisylsyre. Det vurderes ikke som sannsynlig at det vil være klinisk relevante effekter ved sporadisk bruk av ibuprofen (se pkt. 5.1). Andre NSAIDs. Samtidig bruk av NSAIDs med ibuprofen bør unngås pga økt risiko for gastrointestinale bivirkninger. Smatidig bruk av to eller flere ulike NSAIDs bidrar ikke til effekt av behandlingen og kan potensielt være skadelig. Metotreksat. NSAIDs hemmer den tubulære sekresjonen av metotreksat og metabolsk interaksjon med redusert clearance av metotreksat kan opptre som resultat. Derfor bør alltid bruk av NSAIDs unngås ved høydosebehandling med metotreksat (se under). Antiblodplatemidler: NSAIDs bør ikke kombineres med platehemmende legemidler slik som tiklopidin pga en additiv hemning av trombocyttfunksjonen. Dikumarolgruppen. NSAIDs kan øke effekten av antikoagulantia, slik som warfarin (se pkt 4.4). Eksperimentelle studier viser at ibuprofen potenserer warfarins effekter på blødningstid. NSAIDs og dikumarolgruppen er metabolisert av samme enzym, CYP 2C9. Hjerteglykosider: NSAIDs kan forverre hjertesvikt, redusere glomerulusfiltrasjonen og øke nivåene av hjerteglykosider (f.eks digoksin) i plasma. Mifepriston En redusert effekt kan teoretisk opptre pga antiprostaglandinegenskaper av ikke-steroid antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs), inkludert aspirin. Begrenset erfaring indikerer at administrering av NSAIDs på samme dag som administrering av prostaglandiner ikke påvirker effekten av mifepristone og prostaglandin på livmorhalsmodning eller uteruskontraktilitet negativt. Den kliniske effekten ved medisinsk abort påvirkes heller ikke. Sulfonylurea

6 Det finnes sjeldne rapporter på hypoglykemi hos pasienter som behandles både med sulfonylurea og ibuprofen. Zidovudin Det finnes evidens på økt risiko for hemartrose og hematom hos HIV-positive med blødersykdom som samtidig behandles med zidovudin og ibuprofen. Følgende kombinasjoner med Ibux mikstur kan kreve dosetilpasning: NSAIDs kan redusere effekten av diuretika og andre blodtrykkssenkende midler. ACE-hemmere og angiotensin-ii-antagonister Det er en økt risiko for akutt nyresvikt, vanligvis reversibel, hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte og/eller eldre pasienter) når behandling med ACE-hemmere eller angiotensin-ii antagonister blir gitt samtidig med NSAIDs, inkl. selektive cyklooksygenase-ii hemmere. Kombinasjonen bør derfor gis med forsiktighet til pasienter med nedsatt nyrefunksjon, spesielt eldre. Pasienter bør være tilstrekkelig hydrert og kontroll av nyrefunksjonen bør overveies etter påbegynt kombinasjonsbehandling, og regelmessig under behandlingen (se pkt. 4.4). Betablokkere NSAIDs motvirker den antihypertensive effekten av betablokkere. Antiblodplatemidler. Samtidig behandling øker risikoen for gastrointestinal blødning (se pkt 4.4). Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIs) SSRIs og NSAIDs medfører hver for seg en blødningsrisiko, f.eks. fra gastrointestinaltraktus. Denne risikoen øker ved kombinasjonsbehandling. Mekanismen kan muligens ha sammenheng med et redusert opptak av serotonin i blodplatene (se pkt. 4.4). Kortikosteroider Samtidig behandling gir økt risiko for gastrointestinal sårdanning eller blødning (se pkt. 4.4). Ciklosporin og takrolimus Administrering av NSAIDs samtidig med ciklosporin eller takrolimus anses å kunne øke risikoen for nyretoksisitet pga. redusert syntese av prostacyklin i nyrene. Derfor må nyrefunksjonen følges nøye under kombinasjonsbehandling. Litium Ibuprofen reduserer renal clearance av litium. Som et resultat av dette kan litium-nivåene i serum stige. Kombinasjonen bør unngås med mindre hyppige kontroller av seruminnholdet av litium kan gjennomføres og en eventuell reduksjon av litiumdosen kan foretas. Kolestyramin Ved samtidig administrering av ibuprofen og kolestyramin forsinkes og reduseres (med 25 %) absorpsjonen av ibuprofen. Disse legemidlene må gis med minst to timers mellomrom. Diuretika NSAID-legemidler (indometacin og propionsyrederivater) kan redusere den diuretiske effekten av furosemid og bumetanid (loop diuretika), muligens via hemning av prostaglandinsyntesen. De kan også motvirke den antihypertensive effekten av tiazider. Diuretika kan øke den nefrotoksiske effekten av NSAIDs. Samtidig administrering av ibuprofen og kaliumsparende diuretika kan føre til hyperkalemi. CYP2C9 hemmere

7 Samtidig administrering av ibuprofen og CYP2C9-hemmere kan øke eksponeringen av ibuprofen (CYP2C9-substrat). I en studie med vorikonazol og flukonazol (CYP2C9-hemmere) kunne man se en økning med ca. 80 til 100 % av S(+)-ibuprofen. Ved samtidig administrering av potente CYP2C9- hemmere må man vurdere en redusering av ibuprofendosen, spesielt hvis høy dose administreres sammen med vorikonazol eller flukonazol. Aminoglykosider NSAIDs kan redusere ekskresjon av aminoglykosider. Barn: Forsiktighet bør utvises når ibuprofen og aminoglykosider blir administrert samtidig. Kaptopril Forsøksstudier indikerer at ibuprofen motvirker effekten av kaptopril på natriumutskillelse. Metotreksat Risikoen for eventuell interaksjon mellom NSAIDs og metotreksat må også tas i betraktning i forbindelse med lavdosebehandling med metotreksat, spesielt hos pasienter med nyresvikt. Når kombinasjonsbehandling gjennomføres, bør nyrefunksjonen monitoreres. Vis forsiktighet hvis både et NSAID og metotreksat gis i løpet av 24 timer, da plasmainnholdet av metotreksat kan øke og resultere i økt toksisitet (se over). Trombolytiske midler: Økt risiko for gastrointestinal blødning (se over). Interaksjonsstudier har ikke blitt utført på voksne. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Resultater fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschise etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var økt fra mindre enn 1 % til omtrent 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Hos dyr har administrasjon av prostaglandinsyntesehemmere ført til en økning i pre- og postimplantasjonstap og embryo/fosterdødelighet. I tillegg er økt forekomst av ulike misdannelser, inkludert kardiovaskulære misdannelser, rapportert hos dyr eksponert for prostaglandinsyntesehemmere under organogeneseperioden. I løpet av 1. og 2.trimester av graviditeten bør ikke Ibux mikstur gis uten at det er strengt nødvendig. Dersom Ibux mikstur brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i første og andre trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Brukt i tredje trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi følgende effekter for fosteret: - kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon). - renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydramnion. Og gi følgende effekter for moren og fosteret i slutten av svangerskapet: - mulig forlenget blødningstid, pga. en anti-aggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser. - hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel. Ibux mikstur er derfor kontraindisert under graviditetens siste trimester.

8 Amming Ibuprofen kan passere over i morsmelk, men med terapeutiske doser ved korttidsbehandling er risikoen for påvirkning på spedbarnet lite sannsynlig. Dersom lengre behandling forskrives, så bør tidlig avvenning vurderes. Fertilitet Bruk av ibuprofen kan svekke fertiliteten og anbefales ikke til kvinner som ønsker å bli gravide. Kvinner som har vanskeligheter med å bli gravide eller er under utredning for infertilitet bør seponering av ibuprofen vurderes. 4.7 Påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Behandling med ibuprofen kan forårsake synsforstyrrelser som en bivirkning. Denne bivirkningen er mindre vanlig, men må tas i betraktning når årvåkenhet er nødvendig, f.eks. når man kjører bil. 4.8 Bivirkninger Bivirkningene er hovedsakelig relatert til farmakologisk effekt av ibuprofen på prostaglandinsyntesen. Bivirkningene som hyppigst ble observert er av gastrointestinal natur. Ved en sjelden bruk av maksimal daglig dose på 1200 mg er bivirkningene mindre vanlig. Bivirkninger som minimum har en mulig relasjon til ibuprofen er vist med MedDRA frekvenskonvensjon og organklasse-system. Følgende frekvensinndeling er brukt: Svært vanlig ( 1/10), vanlig ( 1/100 til <1/10), mindre vanlig ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/10000 til <1/1000), svært sjeldne (<1/10,000) og ukjent (kan ikke estimeres fra tilgjengelig data). Organklasse-system Frekvenser Vanlig (>1/100) Mindre vanlig (1/100-1/1000) Sjeldne (< 1/1000) Sykdommer i blod og lymfatiske organer Aplastisk anemi, leukopeni, trombocytopeni Anafylaktiske reaksjoner Forstyrrelser i immunsystemet Psykiatriske lidelser Insomni, mild angst Depresjon, forvirring Nevrologiske Hodepine sykdommer Aseptisk meningitt, svimmelhet, optisk nevritt, somnolens Øyesykdommer Synsforstyrrelser Toksisk amblyopi Sykdommer i øre og labyrint Hjertesykdommer Karsyksommer Sykdommer i respirasjons-organer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Oppkast, diaré, abdominal-smerter, dyspepsi, kvalme, forstoppelse Hørselsproblemer Astma, bronkospasme, dyspne, rhinitt Blødninger, ulcus, ulcerøs stomatitt Tinnitus Hjertesvikt Hypertensjon Perforasjon, pankreatitt, hematemese, melena, kolitt, eksaserbasjon av ulcerøs kolitt og Crohn s sykdom, gastritt. Flatulens

9 Sykdommer i lever og galle-veier Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i nyre og urinveier Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjons-stedet Eksem Trøtthet Angioødem, urtikaria, purpura, kløe Leverskader, hepatitt, gulsott og forhøyede leverenzymer Bulløse reaksjoner inkludert Stevens- Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erytem multiforme, fotosensitivitet, alopesi Akutt nyresvikt og interstitiell nefritt, renal papillær nekrose, nefrotisk syndrom, nyresvikt Ødem, væskeansamling Peptiske sår, perforasjon eller gastrointestinal blødning, noen ganger fatale spesielt hos eldre, kan opptre (se pkt 4.4). I sjeldne tilfeller er det rapportert om alvorlige hudreaksjoner og alvorlige bløtvev-komplikasjoner i løpet av utbrudd med vannkopper (varicella). Ibuprofen kan forlenge blødningstiden ved reversibelt å hemme trombocytt aggregeringen. I de fleste tilfeller når aseptisk meningitt er rapportert har det eksistert underliggende autoimmun sykdom (slik som systematisk lupus erytematosus, og relatert bindevevssykdom). Det har også blitt rapportert hos pasienter som ikke har underliggende kronisk sykdom. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert i assosiasjon med NSAIDs behandling. Kliniske utprøvinger og epidemiologiske data antyder at bruk av ibuprofen, spesielt ved høye doser (2400 mg daglig) og ved langtidsbehandling kan være assosiert med en liten økning i risiko for arterielle trombotiske hendelser (f.eks myokardinfarkt eller slag, se pkt 4.4). 4.9 Overdosering Toksisitet Risiko for symptomer ved doser > mg/kg. Ved doser > 200 mg/kg er det fare for alvorlige symptomer, men det kan være store variasjoner mellom individer. En dose på 560 mg/kg hos et 15 måneder gammelt barn ga alvorlig forgiftning, 3,2 g hos en 6-åring ga mild til moderat forgiftning, 2,8 til 4 g hos et 1 ½ år gammelt barn og 6 g hos et 6 år gammelt barn ga alvorlig forgiftning, 8 g hos en voksen ga moderat forgiftning og > 20 g hos en voksen svært alvorlig forgiftning. 8 g administrert til en 16-åring påvirket nyrene og 12 g i kombinasjon med alkohol gitt til en tenåring resulterte i akutt tubulær nekrose. Symptomer: Kvalme, abdominal smerte, oppkast (eventuelt med blod). Hodepine, tinnitus, nummenhet, bevisstløshet, kramper. Nystagmus, tåkesyn. Ved høye doser kan tap av bevissthet, kramper (hovedsakelig hos barn) opptre. Bradykardi, hypotensjon. Metabolsk acidose, hypernatremi, renale effekter, hematuri, mulig leverskade. Hypotermi. Isolerte tilfeller av ARDS. Behandling: Det finnes ingen antidoter. Ventrikkeltømming og kull etter behov. Antacida hvis nødvendig. Dersom hypotensjon, intravenøs væske og, dersom nødvendig, inotrop støttende

10 behandling. Sørg for god diurese. Korreksjon av syre-base balansen og elektrolyttforstyrrelser. Generell symptomatisk behandling. 5 FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskl. steroider. Propionsyrederivater. ATC-kode: M01A E01 Ibux mikstur tilhører en gruppe av ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs). Den inneholder propionsyrederivatet p-isobutyl-hydrotrop syre med det generiske navnet ibuprofen. Ibuprofen har anti-inflammatorisk, analgetisk og antipyretiske effekter. Den anti-inflammatoriske effekten er sammenlignbar med aspirin og indometacin. De farmakologiske egenskapene antas å være fra dens evne til å redusere prostaglandinsyntesen. Ibuprofen forlenger blødningstiden ved reversibel hemning av trombocytt aggregering. Ibuprofen hemmer den renale prostaglandinsyntesen. Hos pasienter med normal nyrefunksjon har denne effekten ingen spesiell betydning. Hos pasienter med kronisk nyresvikt, hjerte- eller leversvikt, samt tilstander som involverer endringer i plasmavolum, kan den hemmede prostaglandinsyntesen føre til akutt nyresvikt, væskeretensjon og hjertesvikt (se pkt. 4.3 og 4.4). Eksperimentelle data tyder på at ibuprofen kan utkonkurrere og dermed hemme effekten av lave doser acetylsalisylsyre på blodplateaggregering når de gis samtidig. Noen farmakodynamiske studier viser at når en enkel dose ibuprofen på 400 mg ble tatt innen 8 timer før eller innen 30 minutter etter dosering med hurtigvirkende acetylsalisylsyre (81 mg), ble effekten av acetylsalisylsyre på tromboksanformasjon og blodplateaggregering nedsatt. Selv om det er usikkerhet knyttet til ekstrapolasjon av disse dataene til den kliniske situasjonen, kan en ikke utelukke at jevnlig langtidsbruk av ibuprofen kan redusere den hjertebeskyttende effekten av lave doser acetylsalisylsyre. Det vurderes ikke som sannsynlig at det vil være klinisk relevante effekter ved sporadisk bruk av ibuprofen. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Ibuprofen absorberes raskt fra gastrointestinaltraktus med en biotilgjengelighet på 80-90%. Maksimal serumkonsentrasjon opptrer 1-2 timer etter administrasjon. Studier som inkluderer et standard måltid viser ingen markert påvirkning av mat på total biotilgjengelighet. Distribusjon Ibuprofen er i stor grad bundet til plasmaproteiner (99%). Ibuprofen har et lite distribusjonsvolum på rundt 0,12-0,2 l/kg hos voksne. Biotransformasjon Ibuprofen metaboliseres raskt i leveren via cytokrom P450, fortrinnsvis CYP2C9, til to primære inaktive metabolitter, 2-hydroksyibuprofen og 3-karboksyibuprofen. Etter oralt inntak av legemidlet, kan litt mindre enn 90% av en oral dose av ibuprofen ses i urinen som oksidative metabolitter og deres glukuronkonjugater. Svært lite ibuprofen utskilles uendret i urinen. Eliminasjon Utskillelse via nyrene er både rask og fullstendig. Halveringstiden er ca 2 timer. Utskillelse av ibuprofen er praktisk talt fullstendig 24 timer etter siste dose.

11 Spesielle pasientgrupper Eldre Gitt ingen renal svekkelse, er det kun små, ubetydelige kliniske forskjeller i farmakokinetisk profil og urinutskillelse mellom yngre og eldre mennesker. Barn Systemisk eksponering av ibuprofen etter vekt-justert terapeutisk dose (5 mg/kg til 10 mg/kg kroppsvekt) hos barn i alderen 1 år eller over, fremstår likt som hos voksne. Barn fra 3 måneder til 2,5 år syntes å ha et høyere distribusjonsvolum (L/kg) og clearance (L/kg/t) av ibuprofen enn hos barn fra 2,5 til 12 år. Nedsatt nyrefunksjon En økning i (S)-ibuprofen er blitt observert hos pasienter med lett nedsatt nyrefunksjon, som har en økning i AUC for (S)-ibuprofen og en økning i enantiomer AUC ratio (S: R) sammenlignet med friske kontrollpersoner. Hos pasienter med nyresykdom i siste stadium som er på dialyse, var den gjennomsnittlige frie delen av ibuprofen ca. 3 % sammenlignet med ca. 1 % hos friske frivillige. Alvorlig forverring av nyrefunksjonen kan føre til opphopning av ibuprofenmetabolitter. Betydningen av denne virkningen er ikke kjent. Metabolitter kan elimineres ved hemodialyse (se pkt. 4.2, 4.3 og 4.4). Nedsatt leverfunksjon Leversykdom forårsaket av alkohol med mild til moderat nedsatt leverfunksjon resulterte ikke i betydelig endret farmakokinetiske parametere. I cirrhotiske pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh s score 6-10) behandlet med racemisk ibuprofen gjennomsnittlig 2-ganger forlengelse av halveringstiden var observert og den enantiomere AUC ratio (S/R) var betydelig lavere sammenlignet med friske kontroller som antyder en nedsatt metabolsk omdannelse av (R)-ibuprofen til den aktive (S)-enantiomeren (se pkt 4.2, 4.3 og 4.4). 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Det er ingen prekliniske data som vurderes som relevant i forhold til klinisk sikkerhet utover data inkludert i andre avsnitt av preparatomtalen. 6 FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Natriumsakkarin Natriumbenzoat (E211) Sitronsyre, vannfri Natriumsitrat Hypromellose Xantangummi Maltitol (E965) Glyserol Thaumatin (kun 40 mg/ml mikstur) Jordbæraroma Renset vann

12 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 3 år. 20 mg/ml: Etter første åpning er holdbarheten 6 mnd når oppbevart ved høyst 25 C. 40 mg/ml: Etter første åpning er holdbarheten 6 mnd når oppbevart ved høyst 30 C. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Spesielle forholdsregler for destruksjon PET flaske med barnesikker plastlokk (HDPE) og LDPE stopper. En 5 ml sprøyte medfølger. 20 mg/ml: Pakningsstørrelser: 100 ml, 150 ml eller 200 ml. 40 mg/ml: Pakningsstørrelser: 30 ml, 100 ml, 150 ml eller 200 ml. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon Ingen spesielle forholdsregler. 7 INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Weifa AS Østensjøveien 27 Postboks 6733, Etterstad 0609 Oslo Norge 8 MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER 20 mg/ml: mg/ml: MT-DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE/SISTE FORNYELSE 10 OPPDATERINGSDATO