Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Naproxen Actavis 250 mg tabletter Naproxen Actavis 500 mg tabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Naproksen 250 mg eller 500 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Tabletter. Tablettene har delestrek. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Revmatoid artritt. Juvenil revmatoid artritt. Morbus Bekhterev. Artrose. Akutte anfall av urinsyregikt. Akutte inflammasjonstilstander i muskelskjelettsystemet. Primær dysmenoré. Primær og spiralindusert menoragi. Akutte anfall av migrene. Smerter etter mindre operative inngrep f.eks tannekstraksjoner. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid (se pkt. 4.4). Revmatoid artritt, Morbus Bekhterev, artrose: Voksne og barn over 50 kg: 250 mg morgen og kveld. Dosen kan ved behov økes til 750 eller 1000 mg pr døgn og fordeles på 1 eller 2 doser. Ved artrose bør behandlingen gis intermitterende, avhengig av pasientens plager. Juvenil revmatoid artritt: Barn over 5 år: 125 mg morgen og kveld. Barn over 50 kg : Voksen dose Akutte anfall av urinsyregikt, akutte inflammasjonstilstander i muskel-skjelettsystemet, primær dysmenoré, primær og spiralindusert menoragi, akutte anfall av migrene, smerter etter mindre operative inngrep: Voksne: 1. dose mg. Deretter mg daglig fordelt på 2 doser. 4.3 Kontraindikasjoner Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor ett eller flere av hjelpestoffene listet opp i pkt Graviditetens tredje trimester (se 4.6 Fertilitet, graviditet og amming).

2 Aktiv eller tidligere gjentatte ulcus pepticum/blødninger (to eller flere påviste hendelser med sår eller blødning). Gastrointestinal blødning eller perforasjon realatert til tidligere NSAIDs behandling. Skal ikke gis dersom acetylsalisylsyre, andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler eller analgetika har forårsaket allergiske manifestasjoner (f.eks. astma, rhinitt eller urtikaria). Alvorlig hjertesvikt og/eller nyresvikt (glomerulusfiltrasjon <30 ml/min). 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Samtidig bruk av NSAIDs, inkludert spesifikke cyklooksygenase-2 hemmere bør unngås. Ved langtidsbruk (> 3 mnd) av analgetika med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH - medication-overuse headache) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør bruken av analgetika seponeres i samråd med lege. Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid. (se punkt 4.2 og GI-og kardiovaskulær risiko under). Bruk av naproksen kan redusere fertiliteten hos kvinner og anb efales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide. Hos kvinner som har problemer med å bli gravide, eller er under utredning for infertilitet, bør seponering av naproksen vurderes (se pkt. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming og pkt. 5.1 Farmakodynamiske egenskaper). Bør brukes med forsiktighet til pasienter med astma. Pasienter med ulcus pepticum eller alvorlig dyspepsi i anamnesen må vurderes særskilt og kontrolleres jevnlig. Kan maskere symptomer på ulcus. Gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner som kan være fatale har vært rapportert for alle NSAIDs på ethvert tidspunkt under behandlingen. Dette kan oppstå med eller uten forvarsel eller tidligere alvorlige gastrointestinale hendelser. Risikoen for gastrointestinal blødning, sår eller perforasjon øker med høyere NSAIDs-dose og er økt hos pasienter med tidligere sår, særlig hvis såret har vært komplisert av blødning eller perforasjon (se pkt. 4.3), og hos eldre. Slike pasienter bør starte behandling med laveste tilgjengelige dose. Profylaktisk kombinasjonsbehandling (f.eks. med misoprostol eller protonpumpehemmere) bør vurderes til disse pasientene, samt hos pasienter som behandles med lavdose acetylsalisylsyre eller andre legemidler som øker faren for gastrointestinale hendelser (se under og pkt. 4.5). Pasienter, særlig eldre, med tidligere gastrointestinal toksisitet bør anmodes om å kontakte legen sin ved uvanlige abdominale symptomer (særlig blødning), spesielt under oppstart av behandlingen. Det bør utvises forsiktighet hos pasienter som samtidig benytter legemidler som øker faren for sår eller blødning, slik som kortikosteroider, antikoagulantia som warfarin, selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) eller midler med platehemmende effekt, som acetylsalisylsyre (se pkt. 4.5). Hvis gastrointestinale blødninger eller sår oppstår under behandling med NSAIDs, bør behandlingen avsluttes. NSAIDs bør gis med forsiktighet til pasienter med tidligere gastrointestinal sykdom (ulcerøs kolitt,

3 Crohns sykdom), da slik sykdom kan forverres (se pkt. 4.8). Alvorlige hudreaksjoner, noen av dem fatale, inkludert eksfoliativ dermatitt, Stevens-Johnson syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse er rapportert svært sjelden i forbindelse med NSAIDs (se pkt. 4.8). Pasientene synes å ha høyest risiko for disse reaksjonene tidlig i behandlingen, flertallet av reaksjonene oppstår i løpet av den første behandlingsmåneden. Naproksen bør seponeres ved første tegn til hudutslett, slimhinnelesjoner eller andre tegn på overfølsomhet. Kan gi reversibel hemning av plateaggregasjonen med risiko for forlenget blødningstid. Anvendes med forsiktighet til pasienter med koagulasjonsdefekter og pasienter med systemisk lupus erythematosus (SLE). Kan maskere tegn på infeksjon. Forsiktighet ved signifikant nedsatt nyrefunksjon, med overvåking av serum kreatinin eller kreatinin clearance. Hos pasienter med nedsatt renal blodgjennomstrømning pga f.eks. levercirrhose, hjertesvikt, preeksisterende nyresykdom, alderdomssvekkelse eller natriumrestriksjoner bør nyrefunksjonen kontrolleres før og under behandling. Dosereduksjon bør overveies hos disse. Bør ikke gis om kreatininclearance er under 20 ml/minutt. Forsiktighet med høye doser ved leversykdom og til eldre. Eldre: Eldre har høyere frekvens av NSAIDs-relaterte bivirkninger, dette gjelder særlig gastrointestinale blødninger og perforasjoner, som kan være fatale. Pediatrisk populasjon: Sikkerhet ved bruk av naproksen til barn under 5 år er ikke dokumentert. Ut fra teoretiske betraktninger og studier over virkningsmekanismen for antiflogistika er det mulighet for at behandling over lang tid kan forsinke tilhelingsprosesser, inklusiv frakturtilheling. Det er videre mulig at artrose kan vise rask progresjon under kontinuerlig behandling med antiflogistika. Kardiovaskulære og cerebrovaskulære effekter Monitorering og veiledning er nødvendig for pasienter som tidligere har hatt hypertensjon og/eller mild til moderat hjertesvikt fordi væskeretensjon og ødem er rapportert under behandling med NSAIDs. Kliniske studier og epidemiologiske data tyder på at bruk av koksiber og visse NSAIDs (spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling) kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag). Selv om data tyder på at naproksen (1000 mg daglig) kan være forbundet med en lavere risiko, kan en viss risiko ikke utelukkes. Pasienter med ukontrollert hypertensjon, hjertesvikt, kjent iskemisk hjertesykdom, perifer arteriesykdom, og/eller cerebrovaskulær sykdom bør bare behandles med naproksen etter nøye vurdering. Tilsvarende vurdering bør gjøres før oppstart av langtidsbehandling hos pasienter med risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (for eksempel hypertensjon, hyperlipidemi, diabetes mellitus, røyking). Dette legemidlet inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-galaktose malabsorpsjon bør ikke bruke dette legemidlet.

4 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Antikoagulantia:NSAID-preparatene hemmer trombocytaggregasjon og skader slimhinnen i gastrointestinalkanalen, dette kan føre til økt risiko for gastrointestinale blødninger hos pasienter som står på antikoagulantia. Risikoen er spesielt stor ved samtidig behandling med et NSAID-preparat og et dikumarolpreparat (warfarin). Kombinasjonen bør derfor unngås. Begge preparater metaboliseres via CYP 2 C9. NSAIDs hemmer metabolismen av disse antikoagulantia (warfarin), og forsterker dermed warfarinets effekter på blødningstiden (se pkt. 4.4). Antidiabetika: NSAIDs hemmer metabolismen av antidiabetika, og gir dermed økt effekt av antidiabetika. Tiklopidin: NSAIDs bør ikke kombineres med tiklopidin pga additiv hemning av trobocytfunksjonen. Diuretika: NSAIDs kan motvirke den diuretiske effekten av furosemid og bumetanid, muligens via hemning av prostaglandinsyntesen. De kan og motvirke den antihypertensive effekt av tiazider (ikke sulindak). Risikoen for akutt nyresvikt, vanligvis reversibel, kan øke hos enkelte pasienter med nedsatt nyrefunksjon (f.eks. dehydrerte pasienter eller eldre) når angiotensin II antagonister kombineres med NSAIDs. Kombinasjonen bør derfor administreres med forsiktighet, særlig hos eldre. Pasientene bør være tilstrekkelig hydrert og det bør vurderes kontroll av nyrefunksjonen etter oppstart av kombinasjonsbehandlingen og deretter regelmessig. Betablokkere: NSAIDs motvirker den antihypertensive effekten (ikke sulindak) Metotreksat: Naproksen hemmer den tubulære sekresjonen, det kan også være metabolsk interaksjon, med derav minsket clearance. Dette fører til risiko for forsterket effekt av metotrexat. Ved høydosebehandling av metotrexat bør samtidig bruk av NSAIDs unngås. En eventuell interaksjon mellom NSAIDs og metotrexat skal overveies også ved lavdosebehandling med metotrexat, spesielt for pasienter med nedsatt nyrefunksjon. Ciklosporin: NSAIDs samtidig med ciklosporin anses å kunne øke risikoen for nyretoksisitet pga nedsatt syntese av prostacyklin i nyren. Ved kombinasjonsbehandling skal nyrefunksjonen følges nøye. Kortikosteroider: økt risiko for gastrointestinale sår eller blødning (se pkt. 4.4). Lititum: Naproksen reduserer litiums renale clearance, hvilket fører til at serumkonsentrasjon av litium øker opptil 40 %. Kombinasjonen bør unngås, dersom det ikke er mulig med frekvente serumkontroller av litium for å styre dosen. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRIer): økt risiko for gastrointestinal blødning (se pkt. 4.4) ACE-hemmere: Samtidig behandling med NSAIDs og ACE-hemmere kan øke risikoen for akutt nyresvikt. Dessuten kan den antihypertensive effekten av ACE-hemmere minskes. Probenecid:Samtidig behandling med probenecid gir redusert utskillelse og derav økt effekt av naproksen. Kombinasjonen bør unngås.

5 Fenytoin: Naproksen kan gi økt effekt av fenytoin, grunnet interaksjon ved binding til plasmaproteiner displacement. Antacida (Al 3+, Mg 2+ ): Antacida (Al 3+, Mg 2+ ) kan redusere absorpsjonen av naproksen. Na-hydrogenkarbonat:Na-hydrogenkarbonat kan øke effekten av naproksen ved å øke absorpsjonen. Etanol:Samtidig bruk av etanol og NSAIDs øker blødningsfaren. Acetylsalicylsyre: Kombinasjonen med ASA øker risiko for bivirkninger. Andre NSAIDs: Samtidig bruk av naproksen og andre NSAIDs anbefales ikke pga økt mulighet for gastrointestinal toksisitet, og liten eller ingen økning i effekten. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet: Som for andre legemidler som hemmer prostaglandinsyntesen er naproksen ikke anbefalt til kvinner som forsøker å bli gravide (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler og 5.1 Farmakodynamiske egenskaper). Hemming av prostaglandinsyntesen kan ha skadelige effekter på svangerskapsforløpet og/eller den embryonale/føtale utviklingen. Resultater fra epidemiologiske studier indikerer økt risiko for abort, kardiovaskulære misdannelser og gastroschisis etter bruk av prostaglandinsyntesehemmere tidlig i svangerskapet. Den absolutte risikoen for kardiovaskulære misdannelser var øket fra mindre enn 1 % til omtrent 1,5 %. Risikoen antas å øke med dose og behandlingsvarighet. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet (se 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata). Naproksen skal ikke brukes under første og andre trimester hvis ikke strengt nødvendig. Dersom naproksen brukes av kvinner som forsøker å bli gravide, eller i første og andre trimester av svangerskapet, bør dosen være så lav og behandlingsvarigheten så kort som mulig. Brukt i tredje trimester kan prostaglandinsyntesehemmere gi følgende effekter på fosteret: kardiopulmonal toksisitet (med prematur lukking av ductus arteriosus og pulmonal hypertensjon) renal dysfunksjon, som kan lede til nyresvikt og oligohydroamnion for moren og det nyfødte barnet: mulig forlenget blødningsperiode, en antiaggregerende effekt som kan forekomme selv ved svært lave doser hemming av rieaktivitet og dermed forsinket eller forlenget fødsel. Naproksen er derfor kontraindisert under graviditetens siste trimester (se 4.3 Kontraindikasjoner). Amming:Konsentrasjonen i morsmelk er ca. 1 % av serumkonsentrasjonen. Det er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket.

6 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Legemidlet antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Pasienter bør informeres om at Naproxen Actavis tabletter kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, som gjør at reaksjonsevnen kan nedsettes. 4.8 Bivirkninger Bivirkningene har i hovedsak sammenheng med den farmakologiske effekten av naproksen på prostaglandinsyntesen.ved å anvende enterotabletter kan de gastrointestinale bivirkningene reduseres. Gastrointestinalt: De vanligste bivirkningene er av gastrointestinal natur. Peptiske sår, perforasjoner og gastrointestinale blødninger, som kan være fatale særlig hos eldre (se pkt. 4.4), kan forekomme. Kvalme, oppkast, diaré, flatulens, forstoppelse, dyspepsi, abdominal smerte, melena, hematemese, ulcerøs stomatitt, forverring av kolitt og Crohns sykdom (se pkt. 4.4) er rapportert etter bruk av NSAIDs. Gastritt er sett med lavere frekvens. Dermatologisk: Bolløse reaksjoner inkludert Stevens-Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse (svært sjelden). Sykdommer i blod og lymfatiske organer Svært Vanlige Mindre vanlige Sjeldne vanlige Hematuri, trombocytopeni, granulocytopeni, leukopeni, aplastisk og hemolytisk anemi, agranulocytose. Øyesykdommer Synsforstyrrelser Sykdommer i øre og Øresus Hørselskader labyrint Karsykdommer Perifert ødem, feber Vaskulitt Gastrointestinale sykdommer Kolitt, perforasjoner Sykdommer i lever og galleveier Sykdommer i nyre og urinveier Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediatinum Hud- og underhudssykdommer Dyspepsi, kvalme, diaré, brekninger, buksmerter Hudutslett Blødninger, ulcus, ulcerativ stomatitt, fatale tilfeller er rapportert. Ikterus Nefropati Rhinitt, astma Urtikaria, fotosensitiv dermatitt Toksisitet (i isolerte tilfeller fatalt), unormale leverfunksjonsprøver, hepatitt Eosinofil pneumonitt Stevens-Johnsons syndrom, angioneurotisk ødem,

7 Nevrologiske sykdommer Hodepine, trøtthet, svimmelhet Psykiatriske lidelser Søvnløshet, Endokrine sykdommer Forstyrrelser i immunsystemet epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Psykiske forstyrrelser som konsentrasjonsvansker glemsomhet, forvirring og lett uro Natriumretensjon Håravfall Anafylaktiske reaksjoner, aseptisk meningitt Natriumretensjon er ikke rapportert i metabolske studier, men det er mulig at pasienter med mistenkt eller verifisert hjertesvikt løper større risiko ved medisinering med naproksen. Laboratorieverdier: Kan påvirke laboratorietester av 17-ketogene steroider og 5-HIAA i urin, og bør derfor seponeres midlertidig i 48 timer før slike tester. Ødem, hypertensjon og hjertesvikt er rapportert under behandling med NSAIDs. Kliniske studier og epidemiologiske data tyder på at bruk av visse NSAIDs (spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling) kan være forbundet med en liten økning i risiko for arterielle tromboser (for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag) (se punkt 4.4). 4.9 Overdosering Symptomer på overdosering kan være kvalme, brekninger, magesmerter, øresus, takykardi. Ved høye doser desorientering, motorisk uro evt kramper. Behandles med ventrikkeltømming, kull. Antacida ved behov. Korreksjon av syre- basebalansen. Hemodialyse har ingen anvendelse pga høy proteinbindingsgrad. Sørg for god diurese. Forøvrig symptomatisk behandling. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Ikke steroid antiinflammatorisk middel. ATC-kode: M01A E02 Virkningsmekanisme Hemmer prostaglandinsyntesen, men virkningsmekanismen er ikke helt klarlagt. Farmakodynamiske effekter Prostaglandiner er involvert i eggløsning, bruk av prostaglandinsyntesehemmere kan derfor påvirke fertilitet hos kvinner (se 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler og 4.6 Graviditet og amming). Har effekt på hyperkontraktilitet i uterus og senker forhøyet basaltonus. Naproksen har vist minsket menstruasjonsblødning ved primær og spiralindusert menorragi.

8 Naproksen forlenger blødningstid og hemmer trombocyttaggregasjonen. Naproksen hemmer den renale prostaglandinsyntesen (se forsiktighetsregler) 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon : Absorberes fullstendig. Etter peroral enkeltdose gitt fastende fås maksimal plasmakonsentrasjon etter ca 1 1/2 time. Absorpsjonen påvirkes ikke av samtidig inntak av mat. Distribusjon Proteinbinding: > 99% Distribusjonsvolum: 0,09 l/kg Effektiv plasmakonsentrasjon: >0,50 µg/ml Fordeling: Fordeles bare i liten grad til vevene, hoveddelen gjenfinnes i blodet. Biotransformasjon Ingen aktive metabolitter. Kun høyredreiende optisk isomer brukes. Metaboliseres vesentlig ved demetylering og konjugering. Utskillelse Utskillelse: Halveringstid: Clearance: Varighet av effekt: Molvekt: PKa-verdi: 4,2 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Ca 95% utskilles i urinen, fortrinnsvis som inaktive metabolitter. Ca 10% utskilles uomdannet. 1-2% utskilles i faeces timer, gjennomsnittlig 13 timer. 0,13 ml/min/kg 6-12 timer etter enkeltdose. Naproksen viser log-lineær kinetikk i eliminasjonsfasen Reproduksjonstoksiske studier har vist at administrasjon av prostaglandinsyntesehemmere økte pre- og postimplantasjonstap og embryo/føtal død. I tillegg er det rapportert økt forekomst av en rekke misdannelser, inkludert kardiovaskulære, i dyr gitt prostaglandinsyntesehemmer under organogenesen. Det er ikke funnet data på gentoksisitet. 2 års karsinogenesestudier på rotter har ikke vist karsinogene effekter av naproksen. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Laktosemonohydrat, krysskarmellosenatrium (E466), hypromellose (E464), vannfri kolloidal silika, magnesiumstearat. 6.2 Uforlikeligheter Ikke aktuelt. 6.3 Holdbarhet

9 5 år. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Ingen spesielle forholdsregler vedrørende oppbevaringen. 6.5 Emballasje (type og innhold) Blister, polyetenboks og endose. Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ikke aktuelt. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Actavis Group hf. Reykjavikurvegi IS-220 Hafnarfjordur Island 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) Naproxen Actavis 250 mg tabletter: MTnr Naproxen Actavis 500 mg tabletter: MTnr DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE MT-dato for første gang: Siste fornyelse 250 mg tabletter: mg tabletter: OPPDATERINGSDATO