Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 70/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 71/13 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 46/13 Gravminner etter markante kvinner 2013/151 Politiske saker Lukka møte: OFF.LOVA 13 JF. FORV.LOVA 13 - LOVBESTEMT TEIEPLIKT 2013/1139 PS 72/13 Søknad om startlån - ***** ***** ***** ***** ***** ***** Ope møte: PS 73/13 Søknad om spelemidlar for godkjenning og 2013/1242 prioritering PS 74/13 Revisjon av retningsliner for utmåling av tilskot til 2013/1423 ikkje-kommunale barnehagar PS 75/13 Søknad om løyve til skjenking av brennevin 2012/531 PS 76/13 Forslag på styremedlemmer til helseforetaka 2013/608 PS 77/13 Møteplan våren 2014 for kommunestyret, 2013/1406 formannskapet og faste utval PS 78/13 Handlingsprogram /1426 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Victoria Ernstsen utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS71/13Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/151 Løpenr /2013 Klassering C50 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 46/13 Levekårsutvalet REFERATSAK GRAVMINNER ETTER MARKANTE KVINNER / 2013/151 Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side7

8 Vedlegg: Nr. Namn 1 Gravminner etter markante kvinner Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side8

9 FORTIDSMINNEFORENINGA POSTBOKS 114, 6001 ALESUND Foreningen til norske Eortidsminnesmerkers Bevaring Bankgiro: SUNNMORE AVDELING KS OG, Ålesund Til Hareid kommune 1.o/3/151 CSc) Gravminner etter markante kvinner I samband med arbeidet som er sett i gang av Fylkeskonservator om kulturminner av nasjonal og regional verdi, og ikkje minst i samband med stemmerettsjubileumsket, vil Fortidsminneforeininga Sunnmore lokallag gjere kommunane merksame ph nokre spesielle kulturminne. Det gjeld gravminner etter markante kvinner. Dette kan til domes vere gravsteinar etter dei distriktsjordmodrene som har arbeidd i dei ulike kommunene eller til domes den forste kvinna som vart vald inn i kommunestyre og /eller formannskap. Når det gjeld distriktsjordmodrene har dei ein spesiell plass i norsk historie. Dei var dei forste utdanna kvinnene i landet vårt, jordmoryrket var det forste profesjonelle yrket som var ope for kvinner, og jordmodrene var dei forste offentleg tilsette funksjonærane. Ph landsbygda i Noreg var dei i over hundre år dei einaste profesjonelle helsearbeidarane. Det er difor svært mange grunnar til å halde minnet om dei i hevd. Jordmodrene hadde eit yrke som ikkje viser noko materielt etter seg. Ein kan ikkje peike ph eit hus eller ein båt eller noko anna konkret som dei skapte, sjolv om det knapt kan seiast vere noko viktigare oppgåve enn å hjelpe nye menneske til verda. Men det som fmst etter nokre av dei, er gravsteinane med namnet deira ph. Av og til vart desse gravsteinane sett opp ph kommunen sin kostnad, slik det til domes vart gjort etter Berte Vasset på Vatne kyrkjegard. Fortidsminneforeninga Sunnmore lokallag vil oppmode politikarar og kommuneforvaltning i samarbeid med kyrkja, om å finne fram til slike graminner etter markante kvinner i kommunen, og ta ansvar for at dei ikkje vert sletta, men tekne vare ph gjennom offentleg kostnad som dei kulturminnene dei er. Med helsing Elise Måseidvåg. :.-YZ leiar i Fortidsminneforeininga Sunnmore lokallag Side9

10 Politiskesaker Side10

11 Politiskesaker Side11

12 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1242 Løpenr. 9978/2013 Klassering D11 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 73/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SØKNAD OM SPELEMIDLAR FOR GODKJENNING OG PRIORITERING RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN / 2013/1242 Tilråding frå rådmannen: 1. Hareid kommunestyre vedtek rullering av handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av vedlegg 1 i saka. 2. Kommunestyret vedtek slik prioritering av søknadane om spelemidlar for 2014: A. Ordinære anlegg 1. Lagerbygg Hareid stadion 2. Sunnmøre Golfklubb driving range B. Nærmiljøanlegg 1. Brandal IL ballbinge rehabilitering Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side12

13 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rullering handlingsprogram i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Uttale frå Hareid Idrettsråd Uprenta saksvedlegg: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ligg på heimesida til kommunen; Skriv inn søkeordet Kommunale planar, klikk på Kommunale planar (Teneste), Klikk i venstremargen på Idrett, fysisk aktivitet, då finn du planen. Samandrag av saka: Denne saka er todelt; -først ei rullering av handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , sidan det er ein føresetnad for søknad om spelemidlar at anlegget det vert søkt om er sett opp på prioritert plass i handlingsprogrammet for delplanen -så ei godkjenning og prioritering av spelemiddelsøknadar for Saksopplysningar: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedteken i kommunestyremøte 17. november 2011 inneheld eit handlingsprogram. Dette kan rullerast årleg om det ligg føre endringar i prioriteringane eller det ligg føre nye planar eller innspel. Ved søknad om spelemidlar gjeld det at anlegget det vert søkt midlar til, er sett opp på prioritert plass i handlingsprogrammet. Søknaden frå Brandal IL gjeld rehabilitering av ballbingen ved Brandal skule. Dette anlegget ligg ikkje inne i handlingsprogrammet, og rådmannen foreslår at dette tiltaket vert rullert inn i handlingsplanen pkt 7.2 Nærmiljøanlegg. Dei andre søknadane som ligg føre, er inne på handlingsprogrammet i kommunedelplanen, slik føreskriftene krev for å få godkjent søknad om spelemidlar. Søknadane skal prioriterast i to kategoriar; 1. Ordinære anlegg (inkludert rehabilitering av anlegg) 2. Nærmiljøanlegg (utandørs anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, i hovudsak knytt til bu- eller opphaldsområde. Gjeld berre utandørsanlegg.) Frå og med 2014 vil tilskotsordninga for mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg falle bort. Grunnlag for tilskot er grensa oppover til kr Samtidig reduserer departementet kravet til minstekostnad for nærmiljøanlegg til kr ein kan søkje om tilskot på inntil 50% av av godkjend kostnad. Frist for innsending av søknader vart sett til 15.oktober 2013, annonsert i lokalavisa 6.september Fristen vart utvida til 25. oktober med annonse 5.oktober i Vikebladet. Søknadane skal leverast elektronisk på nettstaden Innan fristen i oktober var det kome inn ein ny søknad, frå Brandal IL, om rehabilitering av ballbingen ved Brandal skule. Fristen for vidaresending til Kulturavdelinga i fylkeskommunen er 15. januar Utvalssak nr: Side: 2 av 4 Side13

14 Før den tid skal søknadane vere godkjende og prioriterte av kommunen. Administrasjonens framlegg til prioritering bygger på kommunestyret si prioritering i desembermøtet 2012: Ordinære anlegg: Søkjar Type anlegg Merknad 1.Hareid kommune Lagerbygg Hareid stadion 4. gongs søknad 2.Sunnmøre Golfklubb Driving range 4. gongs søknad Nærmiljøanlegg: 1.Brandal IL Ballbinge rehabilitering 1. gongs søknad For 2013 fekk ikkje nokon av søknadane,(lagerbygg ved Hareid stadion og driving range ved golfbana) tilsagn om spelemidlar. Administrasjonen spurde i brevs form om det ikkje var slik at alle kommunar skulle få minst eitt tilsegn om tilskot pr år. Fylkeskulturavdelinga svarte m a dette: «I forhold til tildelinga så er det ikkje slik at kvar kommune vil få spelemidlar kvart år, vi har ca 20 % av godkjent søknadssum til fordeling. Kriteriar til fordeling ligg i den generelle spelemiddelsaka frå mars i år, i tillegg bruker vi og eit fordelingsprinsipp som gjer at det skal vere slik at ingen kommunar på sikt skal bli taparar. Grunnen til at Hareid kom dårleg ut i år er at det har vore gitt mykje midlar til kommunen i løpet av dei siste 5 åra, det er utbetalt 3,7 millionar. Det er ikkje ei enkel fordeling da vi har mange søknader og alle anlegga er like viktig for å utvikle idretten og aktiviteten i fylket.» Vurdering og konklusjon: Det er Hareid kommunestyre som skal prioritere endeleg, og kommunestyrets prioritering har synt seg å vere viktig. Som tidlegare år er Hareid Idrettsråd høyringsinstans, og deira prioritering ligg i vedlegg 2, og er identisk med rådmannen si innstilling. Dei to søknadane på ordinære anlegg er godkjende av fylket i tidlegare søknadsrunder, så dei vert fornya. Rådmannen tilrår at kommunestyret vedtek å rullere inn det nye prosjektet i handlingsprogrammet punkt 7.2. Nytt handlingsprogram i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vert for 2014 som vist i vedlegg 1. Rådmannen vil også tilrå fylgjande prioritering av søknader om spelemidlar for 2014: Ordinære anlegg: 1.Lagerbygg Hareid stadion 2.Sunnmøre Golfklubb driving range Nærmiljøanlegg 1.Brandal IL Ballbinge rehabilitering Folkehelse konsekvensar: Positive Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 4 Side14

15 Utvalssak nr: Side: 4 av 4 Side15

16 HANDLINGSPROGRAM ORDINÆRE ANLEGG/REHABILITERING Alle beløp i 1000 kr Prio Prioriterte tiltak Tiltaks-havar Status Kostnad Finansiering Kommune Spelem Andre søknad 1 Hareidhallen rehabilitering golv Hareid kommune Fornya Lagerbygg Hareid stadion Hareid komm./hareid IL Fornya Driving range golfbana Sunnmøre Golfklubb Fornya Aktivitetshall/turnhall Hareid IL 5 Kunstisbane Verparen skeiseklubb 6 Modellflybane / klubbhus Skala Modellflyklubb NÆRMILJØANLEGG Alle beløp i 1000 kr Prio Prioriterte tiltak Tiltaks-havar Status Kostnad Finansiering Kommune Spelem Andre søknad 1 Ballbinge rehabilitering Brandal IL Ny Sanitæranlegg Ovra Hareid kommune 3 Sandvolleyballbaner Hareid IL 4 Turløyper og trimløyper Hareid IL/Hareid komm. 5 Nærmiljøanlegg sykkelbane Brandal IL /Brandal Vel Forklaring status: Fornya : Godkjend søknad som er innsendt tidlegare, men som ikkje har fått tilsagn om tilskot Ny: Søknad som ikkje tidlegare er sendt (førstegongssøkjar) Forklaring finansiering: Andre: Off. og private tilskot, sponsing, dugnad Side16

17 Side17 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/102957_fix.html Side 1 av Hareid Idrettsråd har i styremøtet 12. november 2013 gjort dette vedkomande prioritering av spelemidlar: Styret i Hareid Idrettsråd sluttar seg samrøystes til tilrådinga frå administrasjonen i Hareid kommune. Hareid Idrettsråd Olav Sindre Rise sekretær

18 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1423 Løpenr /2013 Klassering Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 74/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret REVISJON AV RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR / 2013/1423 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre vedtek Retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar f.o.m 2014 slik dei ligg føre (vedlegg 1). Utskrift til: Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side18

19 Vedlegg: Nr. Namn 1 Retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkjekommunale barnehagar f.o.m Retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkjekommunale barnehagar f.o.m Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Samandrag av saka: Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringar i barnehagelova 8 og 14 for å legge statstilskotet til barnehagane inn i rammetilskotet til kommunane fastsette Regjeringa i statsråd ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlege tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Hareid kommune er med i barnehagenettverket Sjustjerna. Nettverket kjøper tenester med Telemarksforskning for å sikre kvaliteten i utforming av lokale retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Lokale retningsliner vart vedtekne av kommunestyret i Hareid i sak PS 16/11. Det har kome endringar i forskrifta og kommunane har gjort seg erfaringar som gjer til at det er trong for revisjon av dei lokale retningslinene, og då med verknad frå Saksopplysningar: 14. Barnehagelova 8 og Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side19

20 Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Kommunen skal syte for likeverdig behandling av alle barnehagar i kommunen. Det kommunale tilskotet skal dekke kostnad til ordinær drift i dei ikkje-kommunale barnehagane som ikkje vert dekt av andre offentlege tilskot og foreldrebetaling. I 2011 dekte kommunen minimum 88% av det tilsvarande kommunale barnehagar vart til del pr. heiltidsplass. Frå har dette auka til 92%. I det reviderte statsbudsjettet for 2013 vart det vedteke at frå skulle minimumstilskotet til ikkje-kommunale barnehagar auke til 96%. I samsvar med endringar i forskrift om likeverdig behandling og kommunane i Sjustjerna sine erfaringar i dei 2-3 åra vi har tilmålt tilskot etter denne modellen, vert det no lagt fram ei sak med om revisjon av dei gjeldande retningslinene (vedlegg 1) Endringane i retningslinene er desse: Retningslinene er oppdaterte i samsvar med endringar i forskrifta 3, 4 og 6. Retningslinene 2: det vert endring frå tre teljetidspunkt pr. år til eitt teljetidspunkt per år. Tilskotsutmålingane vert først justert når rekneskapen er godkjent og/eller ved vesentlege aktivitetsendringar i barnehagane (endring av barnetal/ budsjettregulering i dei kommunale barnehagane). Born som fyller tre år i tilskotsåret, reknast som over tre år frå oppstart av barnehageåret (dvs per 1. august i tilskotsåret). Retningslinene 3, tredje ledd: «Ved den endelege avrekninga, nemnd i avsnittet over, skal det leggjast til grunn eit vege gjennomsnitt av talet på born i kommunale barnehagar og ikkje-kommunale barnehagar per i høvesvis året før tilskotsåret og i tilskotsåret.» Som note: Vekt 7/12 for born per året før tilskotsåret og vekt 5/12 for born per i tilskotsåret. Aldersinndeling ifylgje årsmelding skal nyttast, slik at bor under tre år er 0-2 år medan born over tre år er 3-6 år. Det vert vist til vedlegg 1. Vurdering og konklusjon: Endringane som blir lagt fram for politisk behandling har som mål å kvalitetssikre sakshandsaming og utmåling av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Sentralt vedteken ordning med utmåling av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar er arbeidskrevjande og komplisert. Den lokale tilleggsordninga med tre årlege teljepunkt i staden for den obligatoriske eine teljinga, har gjort ordninga endå meir arbeidskrevjande og komplisert. Administrasjonen kan ikkje sjå at det er grunnlag for å vidareføre ordninga med tre teljepunkt. Økonomiske konsekvensar: Nye retningsliner vil kunne gi ei mindre endring i storleik på utmålt tilskot. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side20

21 -,r Saksh / $11 21 FEB uok nr. Klass. ID Side21

22 TT V RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane ph Sore Sunnmore i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager", fastsett ved kongeleg resolusjon 29. oktober Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Av formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal framgå forslag til tilskotsatsar til den enkelte barnehage - både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. For 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved ein detaljert dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % hogare enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt liege kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder ph barna og opphaldstid i barnehagen ph skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 6g rapportere oppdaterte opplysningar om talet på barn, alder ph barna og opphaldstid i barnehagen per 15. mars og 15. september i budsjettåret. Side22

23 Tilskotsutmålinga med verknad frå 2. og 4. kvartal vert justert etter innrapporteringane ved teljedatoane. Al le aktivitetsendringar gjennom året skal fangast opp ved dei ordinære rapporteringstidspunkta 15.12, 15.3 og Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet året for til 14.3 i budsjettåret vil ligge inne i den ordinære rapporteringa per 15.3, og bli justert for i utmålinga av tilskotet f.o.m. 2. kvartal. Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet 16.3 til 14.9 vil ligge inne i den ordinære rapporteringa per 15.9, og bli justert for i utmålinga av tilskotet f.o.m. 4. kvartal. Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet 16.9 til vil ligge inne i rapporteringa per 15.12, og fa effekt i utmålinga av tilskotet for det komande budsjettåret. 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i aret etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift1 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, pa eit tidspunkt kommunen far tatt hogde for alle endringar i budsjettrammene for eigen barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år2 ved å male forbruk/rekneskap for eigen barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. XXX 1 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 2 Fyrste gong for 2011 ved handsaming av årsrekneskapen for 1. juli Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har yore med i utrekningsgrunnlaget. Side23

24 RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er sist oppdaterte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 31. oktober Etter at forskrifta fyrste gong fekk effekt frå 1. januar 2011, er det vedteke endringar i 3, 4 og 6. Kommunestyret skal vedta oppdaterte retningsliner med bakgrunn i endringar i gjeldande, sentralt lov-/forskriftsverk Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal innehalde forslag til tilskotsatsar både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. 1 I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgre enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. 1 Kommunen vel sjølv om den vil gi tilskot ut i frå gjennomsnittlege kapitalkostnadar per heiltidsplass i eigne tilsvarande kommunale barnehagar, eller om den vil nytte nasjonale gjennomsnittssatsar for kapitaltilskot fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette frå år til år, men skal før 1.februar i budsjettåret informere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsatte tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Side24

25 Alle ikkje-kommunale barnehagar skal melde frå om store aktivitetsendringar gjennom året. Slike endringar gjeld t.d. ved oppretting eller nedlegging av ein avdeling eller ei gruppe. 2 Nytt tilskot vert rekna frå den datoen aktivitetsendringa har skjedd. Born som fyller tre år i tilskotsåret reknast som over tre år frå oppstart av barnehageåret (dvs. per 1. august i tilskotsåret). 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i året etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift 3 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, på eit tidspunkt kommunen får tatt høgde for alle endringar i budsjettrammene for eiga kommunal barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år 4 ved å måle forbruk/rekneskap for eiga barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Ved den endelege avrekninga, nemnd i avsnittet over, skal leggjast til grunn eit vegd gjennomsnitt av talet på born i kommunale barnehagar og ikkje-kommunale barnehagar per i høvesvis året før tilskotsåret og i tilskotsåret. 5 4 Refusjon av kostnader for barn i barnehagar busett i annan kommune Kommunar som har ikkje-kommunale barnehagar med barn som bur i ein annan kommune, har rett til refusjon frå bustadkommunen for kostnader til ordinær drift som ikkje vert dekka av foreldrebetaling og andre offentlege tilskot. Avrekning mellom kommunar for utanbygds barn i kommunale barnehagar, vert regulert av avtale mellom aktuelle kommunar I ei konkret vurdering av om endringa er stor nok, må det takast høgde for storleiken til barnehagen (dvs. samla tal på born både før og etter aktivitetsendringa). 3 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 4 Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har vore med i utrekningsgrunnlaget. 5 Vekt 7/12 for born per året før tilskotsåret og vekt 5/12 for born per i tilskotsåret. Aldersinndeling ifylgje årsmelding skal nyttast, slik at born under tre år er 0-2 år, medan born over tre år er 3-6 år. Side25

26 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/531 Løpenr. 7417/2013 Klassering U63 Sakshandsamar: Ingunn Rise, NAV Sosial Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet /13 Levekårsutvalet SØKNAD OM LØYVE TIL SKJENKING AV BRENNEVIN ERIVAN AS / 2012/531 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet avslår søknaden frå Erivan AS om skjenking av brennevin. Avslaget er grunngjeve med at ein ikkje ønskjer å gje brennevinsløyve til skjenkestader som driv pub, kafe- og restaurantverksemd. Formannskapet si handsaming: Rådmannen trekk saka. Røysting: Samrøystes Vedtak: Saka vert trekt. Side26

27 Utskrift til: Erivan AS, Kjøpmannsgata 28, 6060 Hareid Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side27

28 Vedlegg: Nr. Namn Søknad om skjenkeløyve for brennevin Erivan AS Samandrag av saka: Erivan AS søkte i april om løve til skjenking av brennevin. Ved ein feil har ikkje denne søknaden blitt behandla innan rimeleg tid. Det viser seg at Erivan AS er det same som Napoli Pizza som fekk innvilga skjenkeog serveringsløyve i 2012 og som har lokale i det gamle postbygget i sentrum. I søknaden som var handsama i 2012, vart det opplyst at dei skulle drive kafe og restaurantdrift med servering av lunsjrettar, pizza og liknande. Dei fekk då innvilga løyve til skjenking av øl og vin som var i samsvar med det dei søkte om og i tråd med den ruspolitiske handlingsplanen. Ruspolitisk handlingsplan seier at konseptet pub/bar vert kjenneteikna som ein uformell serveringsstad med omsetjing av øl og vin på kveldstid og i helgane og kan få løyve for alkohol inntil 22 vol %. Dette aktuelle konseptet kan også sjåast på som kafe og pizzeria, med sal av m.a. kaffi og lunsjrettar på dagtid, samt ulike pizzavarianter. Det vert også brukt ein del av barnefamiliar og ungdom. I ein samtale med drivar, opplyser han at skjenking av brennevin er etterspurt av enkelte kunder og at han ønskjer å kunne skjenke kundane det dei ønskjer. Ein finn det vanskeleg å gå inn for brennevinsløyve til skjenkestadar med slikt konsept som dette, meiner det ikkje vil vere i tråd med den ruspolitiske handlingsplanen og vil rå til at søknaden vert avslått. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ingunn Rise områdeleiar sosial Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side28

29 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/608 Løpenr /2013 Klassering G00 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Sektor for velferd Utvalsaksnr Utval Møtedato 76/13 Levekårsutvalet Formannskapet FORSLAG PÅ STYREMEDLEMMER TIL HELSEFORETAKA / 2013/608 Tilråding frå rådmannen: Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side29