Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Utvalsleiar MØTEINNKALLING Levekårsutvalet Møtestad: Hareid rådhus Dato: Tysdag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 70/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 71/13 Godkjenning av protokoll førre møte Referatsaker RS 46/13 Gravminner etter markante kvinner 2013/151 Politiske saker Lukka møte: OFF.LOVA 13 JF. FORV.LOVA 13 - LOVBESTEMT TEIEPLIKT 2013/1139 PS 72/13 Søknad om startlån - ***** ***** ***** ***** ***** ***** Ope møte: PS 73/13 Søknad om spelemidlar for godkjenning og 2013/1242 prioritering PS 74/13 Revisjon av retningsliner for utmåling av tilskot til 2013/1423 ikkje-kommunale barnehagar PS 75/13 Søknad om løyve til skjenking av brennevin 2012/531 PS 76/13 Forslag på styremedlemmer til helseforetaka 2013/608 PS 77/13 Møteplan våren 2014 for kommunestyret, 2013/1406 formannskapet og faste utval PS 78/13 Handlingsprogram /1426 Hareid, Ottar Røyset utvalsleiar Victoria Ernstsen utvalssekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS71/13Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 Referatsaker Side5

6 Referatsaker Side6

7 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/151 Løpenr /2013 Klassering C50 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 46/13 Levekårsutvalet REFERATSAK GRAVMINNER ETTER MARKANTE KVINNER / 2013/151 Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side7

8 Vedlegg: Nr. Namn 1 Gravminner etter markante kvinner Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side8

9 FORTIDSMINNEFORENINGA POSTBOKS 114, 6001 ALESUND Foreningen til norske Eortidsminnesmerkers Bevaring Bankgiro: SUNNMORE AVDELING KS OG, Ålesund Til Hareid kommune 1.o/3/151 CSc) Gravminner etter markante kvinner I samband med arbeidet som er sett i gang av Fylkeskonservator om kulturminner av nasjonal og regional verdi, og ikkje minst i samband med stemmerettsjubileumsket, vil Fortidsminneforeininga Sunnmore lokallag gjere kommunane merksame ph nokre spesielle kulturminne. Det gjeld gravminner etter markante kvinner. Dette kan til domes vere gravsteinar etter dei distriktsjordmodrene som har arbeidd i dei ulike kommunene eller til domes den forste kvinna som vart vald inn i kommunestyre og /eller formannskap. Når det gjeld distriktsjordmodrene har dei ein spesiell plass i norsk historie. Dei var dei forste utdanna kvinnene i landet vårt, jordmoryrket var det forste profesjonelle yrket som var ope for kvinner, og jordmodrene var dei forste offentleg tilsette funksjonærane. Ph landsbygda i Noreg var dei i over hundre år dei einaste profesjonelle helsearbeidarane. Det er difor svært mange grunnar til å halde minnet om dei i hevd. Jordmodrene hadde eit yrke som ikkje viser noko materielt etter seg. Ein kan ikkje peike ph eit hus eller ein båt eller noko anna konkret som dei skapte, sjolv om det knapt kan seiast vere noko viktigare oppgåve enn å hjelpe nye menneske til verda. Men det som fmst etter nokre av dei, er gravsteinane med namnet deira ph. Av og til vart desse gravsteinane sett opp ph kommunen sin kostnad, slik det til domes vart gjort etter Berte Vasset på Vatne kyrkjegard. Fortidsminneforeninga Sunnmore lokallag vil oppmode politikarar og kommuneforvaltning i samarbeid med kyrkja, om å finne fram til slike graminner etter markante kvinner i kommunen, og ta ansvar for at dei ikkje vert sletta, men tekne vare ph gjennom offentleg kostnad som dei kulturminnene dei er. Med helsing Elise Måseidvåg. :.-YZ leiar i Fortidsminneforeininga Sunnmore lokallag Side9

10 Politiskesaker Side10

11 Politiskesaker Side11

12 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1242 Løpenr. 9978/2013 Klassering D11 Sakshandsamar: Oddbjørn Grimstad, Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Utvalsaksnr Utval Møtedato 73/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret SØKNAD OM SPELEMIDLAR FOR GODKJENNING OG PRIORITERING RULLERING AV HANDLINGSPROGRAM KOMMUNEDELPLAN / 2013/1242 Tilråding frå rådmannen: 1. Hareid kommunestyre vedtek rullering av handlingsprogrammet i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet slik det går fram av vedlegg 1 i saka. 2. Kommunestyret vedtek slik prioritering av søknadane om spelemidlar for 2014: A. Ordinære anlegg 1. Lagerbygg Hareid stadion 2. Sunnmøre Golfklubb driving range B. Nærmiljøanlegg 1. Brandal IL ballbinge rehabilitering Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side12

13 Vedlegg: Nr. Namn 1 Rullering handlingsprogram i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Uttale frå Hareid Idrettsråd Uprenta saksvedlegg: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet ligg på heimesida til kommunen; Skriv inn søkeordet Kommunale planar, klikk på Kommunale planar (Teneste), Klikk i venstremargen på Idrett, fysisk aktivitet, då finn du planen. Samandrag av saka: Denne saka er todelt; -først ei rullering av handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , sidan det er ein føresetnad for søknad om spelemidlar at anlegget det vert søkt om er sett opp på prioritert plass i handlingsprogrammet for delplanen -så ei godkjenning og prioritering av spelemiddelsøknadar for Saksopplysningar: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet , vedteken i kommunestyremøte 17. november 2011 inneheld eit handlingsprogram. Dette kan rullerast årleg om det ligg føre endringar i prioriteringane eller det ligg føre nye planar eller innspel. Ved søknad om spelemidlar gjeld det at anlegget det vert søkt midlar til, er sett opp på prioritert plass i handlingsprogrammet. Søknaden frå Brandal IL gjeld rehabilitering av ballbingen ved Brandal skule. Dette anlegget ligg ikkje inne i handlingsprogrammet, og rådmannen foreslår at dette tiltaket vert rullert inn i handlingsplanen pkt 7.2 Nærmiljøanlegg. Dei andre søknadane som ligg føre, er inne på handlingsprogrammet i kommunedelplanen, slik føreskriftene krev for å få godkjent søknad om spelemidlar. Søknadane skal prioriterast i to kategoriar; 1. Ordinære anlegg (inkludert rehabilitering av anlegg) 2. Nærmiljøanlegg (utandørs anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, i hovudsak knytt til bu- eller opphaldsområde. Gjeld berre utandørsanlegg.) Frå og med 2014 vil tilskotsordninga for mindre kostnadskrevjande nærmiljøanlegg falle bort. Grunnlag for tilskot er grensa oppover til kr Samtidig reduserer departementet kravet til minstekostnad for nærmiljøanlegg til kr ein kan søkje om tilskot på inntil 50% av av godkjend kostnad. Frist for innsending av søknader vart sett til 15.oktober 2013, annonsert i lokalavisa 6.september Fristen vart utvida til 25. oktober med annonse 5.oktober i Vikebladet. Søknadane skal leverast elektronisk på nettstaden Innan fristen i oktober var det kome inn ein ny søknad, frå Brandal IL, om rehabilitering av ballbingen ved Brandal skule. Fristen for vidaresending til Kulturavdelinga i fylkeskommunen er 15. januar Utvalssak nr: Side: 2 av 4 Side13

14 Før den tid skal søknadane vere godkjende og prioriterte av kommunen. Administrasjonens framlegg til prioritering bygger på kommunestyret si prioritering i desembermøtet 2012: Ordinære anlegg: Søkjar Type anlegg Merknad 1.Hareid kommune Lagerbygg Hareid stadion 4. gongs søknad 2.Sunnmøre Golfklubb Driving range 4. gongs søknad Nærmiljøanlegg: 1.Brandal IL Ballbinge rehabilitering 1. gongs søknad For 2013 fekk ikkje nokon av søknadane,(lagerbygg ved Hareid stadion og driving range ved golfbana) tilsagn om spelemidlar. Administrasjonen spurde i brevs form om det ikkje var slik at alle kommunar skulle få minst eitt tilsegn om tilskot pr år. Fylkeskulturavdelinga svarte m a dette: «I forhold til tildelinga så er det ikkje slik at kvar kommune vil få spelemidlar kvart år, vi har ca 20 % av godkjent søknadssum til fordeling. Kriteriar til fordeling ligg i den generelle spelemiddelsaka frå mars i år, i tillegg bruker vi og eit fordelingsprinsipp som gjer at det skal vere slik at ingen kommunar på sikt skal bli taparar. Grunnen til at Hareid kom dårleg ut i år er at det har vore gitt mykje midlar til kommunen i løpet av dei siste 5 åra, det er utbetalt 3,7 millionar. Det er ikkje ei enkel fordeling da vi har mange søknader og alle anlegga er like viktig for å utvikle idretten og aktiviteten i fylket.» Vurdering og konklusjon: Det er Hareid kommunestyre som skal prioritere endeleg, og kommunestyrets prioritering har synt seg å vere viktig. Som tidlegare år er Hareid Idrettsråd høyringsinstans, og deira prioritering ligg i vedlegg 2, og er identisk med rådmannen si innstilling. Dei to søknadane på ordinære anlegg er godkjende av fylket i tidlegare søknadsrunder, så dei vert fornya. Rådmannen tilrår at kommunestyret vedtek å rullere inn det nye prosjektet i handlingsprogrammet punkt 7.2. Nytt handlingsprogram i Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vert for 2014 som vist i vedlegg 1. Rådmannen vil også tilrå fylgjande prioritering av søknader om spelemidlar for 2014: Ordinære anlegg: 1.Lagerbygg Hareid stadion 2.Sunnmøre Golfklubb driving range Nærmiljøanlegg 1.Brandal IL Ballbinge rehabilitering Folkehelse konsekvensar: Positive Miljøkonsekvensar: - Økonomiske konsekvensar: - Beredskapsmessige konsekvensar: - Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Oddbjørn Grimstad Kommunalsjef Utvalssak nr: Side: 3 av 4 Side14

15 Utvalssak nr: Side: 4 av 4 Side15

16 HANDLINGSPROGRAM ORDINÆRE ANLEGG/REHABILITERING Alle beløp i 1000 kr Prio Prioriterte tiltak Tiltaks-havar Status Kostnad Finansiering Kommune Spelem Andre søknad 1 Hareidhallen rehabilitering golv Hareid kommune Fornya Lagerbygg Hareid stadion Hareid komm./hareid IL Fornya Driving range golfbana Sunnmøre Golfklubb Fornya Aktivitetshall/turnhall Hareid IL 5 Kunstisbane Verparen skeiseklubb 6 Modellflybane / klubbhus Skala Modellflyklubb NÆRMILJØANLEGG Alle beløp i 1000 kr Prio Prioriterte tiltak Tiltaks-havar Status Kostnad Finansiering Kommune Spelem Andre søknad 1 Ballbinge rehabilitering Brandal IL Ny Sanitæranlegg Ovra Hareid kommune 3 Sandvolleyballbaner Hareid IL 4 Turløyper og trimløyper Hareid IL/Hareid komm. 5 Nærmiljøanlegg sykkelbane Brandal IL /Brandal Vel Forklaring status: Fornya : Godkjend søknad som er innsendt tidlegare, men som ikkje har fått tilsagn om tilskot Ny: Søknad som ikkje tidlegare er sendt (førstegongssøkjar) Forklaring finansiering: Andre: Off. og private tilskot, sponsing, dugnad Side16

17 Side17 file:///c:/ephorte/ephortepdfdocproc/ephorte/102957_fix.html Side 1 av Hareid Idrettsråd har i styremøtet 12. november 2013 gjort dette vedkomande prioritering av spelemidlar: Styret i Hareid Idrettsråd sluttar seg samrøystes til tilrådinga frå administrasjonen i Hareid kommune. Hareid Idrettsråd Olav Sindre Rise sekretær

18 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1423 Løpenr /2013 Klassering Sakshandsamar: Mariann Båtnes, Sektor for oppvekst Utvalsaksnr Utval Møtedato 74/13 Levekårsutvalet Formannskapet Kommunestyret REVISJON AV RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR / 2013/1423 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre vedtek Retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar f.o.m 2014 slik dei ligg føre (vedlegg 1). Utskrift til: Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side18

19 Vedlegg: Nr. Namn 1 Retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkjekommunale barnehagar f.o.m Retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkjekommunale barnehagar f.o.m Uprenta saksvedlegg: Rundskriv Udir forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Samandrag av saka: Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringar i barnehagelova 8 og 14 for å legge statstilskotet til barnehagane inn i rammetilskotet til kommunane fastsette Regjeringa i statsråd ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlege tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Hareid kommune er med i barnehagenettverket Sjustjerna. Nettverket kjøper tenester med Telemarksforskning for å sikre kvaliteten i utforming av lokale retningsliner for utmåling av kommunalt tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Lokale retningsliner vart vedtekne av kommunestyret i Hareid i sak PS 16/11. Det har kome endringar i forskrifta og kommunane har gjort seg erfaringar som gjer til at det er trong for revisjon av dei lokale retningslinene, og då med verknad frå Saksopplysningar: 14. Barnehagelova 8 og Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene. Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side19

20 Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. Kommunen skal syte for likeverdig behandling av alle barnehagar i kommunen. Det kommunale tilskotet skal dekke kostnad til ordinær drift i dei ikkje-kommunale barnehagane som ikkje vert dekt av andre offentlege tilskot og foreldrebetaling. I 2011 dekte kommunen minimum 88% av det tilsvarande kommunale barnehagar vart til del pr. heiltidsplass. Frå har dette auka til 92%. I det reviderte statsbudsjettet for 2013 vart det vedteke at frå skulle minimumstilskotet til ikkje-kommunale barnehagar auke til 96%. I samsvar med endringar i forskrift om likeverdig behandling og kommunane i Sjustjerna sine erfaringar i dei 2-3 åra vi har tilmålt tilskot etter denne modellen, vert det no lagt fram ei sak med om revisjon av dei gjeldande retningslinene (vedlegg 1) Endringane i retningslinene er desse: Retningslinene er oppdaterte i samsvar med endringar i forskrifta 3, 4 og 6. Retningslinene 2: det vert endring frå tre teljetidspunkt pr. år til eitt teljetidspunkt per år. Tilskotsutmålingane vert først justert når rekneskapen er godkjent og/eller ved vesentlege aktivitetsendringar i barnehagane (endring av barnetal/ budsjettregulering i dei kommunale barnehagane). Born som fyller tre år i tilskotsåret, reknast som over tre år frå oppstart av barnehageåret (dvs per 1. august i tilskotsåret). Retningslinene 3, tredje ledd: «Ved den endelege avrekninga, nemnd i avsnittet over, skal det leggjast til grunn eit vege gjennomsnitt av talet på born i kommunale barnehagar og ikkje-kommunale barnehagar per i høvesvis året før tilskotsåret og i tilskotsåret.» Som note: Vekt 7/12 for born per året før tilskotsåret og vekt 5/12 for born per i tilskotsåret. Aldersinndeling ifylgje årsmelding skal nyttast, slik at bor under tre år er 0-2 år medan born over tre år er 3-6 år. Det vert vist til vedlegg 1. Vurdering og konklusjon: Endringane som blir lagt fram for politisk behandling har som mål å kvalitetssikre sakshandsaming og utmåling av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Sentralt vedteken ordning med utmåling av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar er arbeidskrevjande og komplisert. Den lokale tilleggsordninga med tre årlege teljepunkt i staden for den obligatoriske eine teljinga, har gjort ordninga endå meir arbeidskrevjande og komplisert. Administrasjonen kan ikkje sjå at det er grunnlag for å vidareføre ordninga med tre teljepunkt. Økonomiske konsekvensar: Nye retningsliner vil kunne gi ei mindre endring i storleik på utmålt tilskot. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Mariann Båtnes Rådgjevar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side20

21 -,r Saksh / $11 21 FEB uok nr. Klass. ID Side21

22 TT V RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane ph Sore Sunnmore i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er "Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager", fastsett ved kongeleg resolusjon 29. oktober Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Av formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal framgå forslag til tilskotsatsar til den enkelte barnehage - både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. For 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved ein detaljert dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % hogare enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt liege kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder ph barna og opphaldstid i barnehagen ph skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 6g rapportere oppdaterte opplysningar om talet på barn, alder ph barna og opphaldstid i barnehagen per 15. mars og 15. september i budsjettåret. Side22

23 Tilskotsutmålinga med verknad frå 2. og 4. kvartal vert justert etter innrapporteringane ved teljedatoane. Al le aktivitetsendringar gjennom året skal fangast opp ved dei ordinære rapporteringstidspunkta 15.12, 15.3 og Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet året for til 14.3 i budsjettåret vil ligge inne i den ordinære rapporteringa per 15.3, og bli justert for i utmålinga av tilskotet f.o.m. 2. kvartal. Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet 16.3 til 14.9 vil ligge inne i den ordinære rapporteringa per 15.9, og bli justert for i utmålinga av tilskotet f.o.m. 4. kvartal. Eventuelle aktivitetsendringar i tidsromet 16.9 til vil ligge inne i rapporteringa per 15.12, og fa effekt i utmålinga av tilskotet for det komande budsjettåret. 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i aret etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift1 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, pa eit tidspunkt kommunen far tatt hogde for alle endringar i budsjettrammene for eigen barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år2 ved å male forbruk/rekneskap for eigen barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. XXX 1 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 2 Fyrste gong for 2011 ved handsaming av årsrekneskapen for 1. juli Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har yore med i utrekningsgrunnlaget. Side23

24 RETNINGSLINER FOR UTMÅLING AV KOMMUNALT TILSKOT TIL IKKJE- KOMMUNALE BARNEHAGAR F.O.M Vedteke i kommunestyre / Kommunane på Søre Sunnmøre i samarbeid fastsett med dette felles, lokale retningsliner for tilskotsutmåling til ikkje-kommunale barnehagar. Den formelle referansa er sist oppdaterte Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, fastsett ved kongeleg resolusjon 31. oktober Etter at forskrifta fyrste gong fekk effekt frå 1. januar 2011, er det vedteke endringar i 3, 4 og 6. Kommunestyret skal vedta oppdaterte retningsliner med bakgrunn i endringar i gjeldande, sentralt lov-/forskriftsverk Utbetaling, kunngjering og dokumentasjon Utbetaling av tilskot skal skje fire gonger i året; i byrjinga av januar, april, juli og oktober. Formannskapet si innstilling til årsbudsjett som vert lagt ut til alminneleg ettersyn, skal innehalde forslag til tilskotsatsar både for tilskot til drift (inkl. påslaget for administrasjon) og tilskotet til kapital. Før 1. februar i budsjettåret skal kommunen orientere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsette tilskotsatsar, og leggje ved dokumentasjon på korleis satsane og tilskotet både til drift og kapital er rekna ut. 1 I utrekninga av tilskotet til drift kan kommunen halde utanfor i utrekningsgrunnlaget eventuelle kommunale barnehagar der budsjetterte driftskostnader er minimum 25 % høgre enn gjennomsnittlege budsjetterte driftskostnader i tilsvarande kommunale barnehagar. Kommunen kan gje ekstra tilskot til kapital til ikkje-kommunale barnehagar med særskilt høge kapitalkostnader. 2 Rapportering som grunnlag for utmåling Eigar av ikkje-kommunal barnehage skal 15. desember kvart år rapportere om talet på barn, alder på barna og opphaldstid i barnehagen på skjema fastsett av departementet. Desse opplysningane dannar grunnlaget for utmålinga av det kommunale tilskotet året etter. 1 Kommunen vel sjølv om den vil gi tilskot ut i frå gjennomsnittlege kapitalkostnadar per heiltidsplass i eigne tilsvarande kommunale barnehagar, eller om den vil nytte nasjonale gjennomsnittssatsar for kapitaltilskot fastsatt av departementet. Kommunen står fritt til å vurdere dette frå år til år, men skal før 1.februar i budsjettåret informere dei ikkje-kommunale barnehagane om fastsatte tilskotssatsar for kapitalkostnadar. Side24

25 Alle ikkje-kommunale barnehagar skal melde frå om store aktivitetsendringar gjennom året. Slike endringar gjeld t.d. ved oppretting eller nedlegging av ein avdeling eller ei gruppe. 2 Nytt tilskot vert rekna frå den datoen aktivitetsendringa har skjedd. Born som fyller tre år i tilskotsåret reknast som over tre år frå oppstart av barnehageåret (dvs. per 1. august i tilskotsåret). 3 Endringar i utrekningsgrunnlaget for dei kommunale tilskotsatsane I tråd med 8 i sentral forskrift skal kommunen ein gong i året etterjustere tilskotet til ikkjekommunale barnehagar dersom budsjettrammene for eigen barnehagedrift 3 er endra gjennom året. Etterjusteringa vert rekna ut på slutten av året, på eit tidspunkt kommunen får tatt høgde for alle endringar i budsjettrammene for eiga kommunal barnehagedrift som eventuelt har blitt fatta vedtak om gjennom året. Etterjusteringa skal ha effekt for heile året. Kommunen skal elles etterjustere tilskotet for sist tilbakelagte år 4 ved å måle forbruk/rekneskap for eiga barnehagedrift ifylgje endeleg driftsrekneskap for kommunen opp mot budsjettet det aktuelle året. Det skal etterjusterast for eventuelle avvik mellom rekneskap og budsjett i den kommunale barnehagedrifta. Ved kommunen si handsaming og fastsetting av årsrekneskapen skal det fattast vedtak om slik etterjustering av tilskot til ikkje-kommunale barnehagar. Ved den endelege avrekninga, nemnd i avsnittet over, skal leggjast til grunn eit vegd gjennomsnitt av talet på born i kommunale barnehagar og ikkje-kommunale barnehagar per i høvesvis året før tilskotsåret og i tilskotsåret. 5 4 Refusjon av kostnader for barn i barnehagar busett i annan kommune Kommunar som har ikkje-kommunale barnehagar med barn som bur i ein annan kommune, har rett til refusjon frå bustadkommunen for kostnader til ordinær drift som ikkje vert dekka av foreldrebetaling og andre offentlege tilskot. Avrekning mellom kommunar for utanbygds barn i kommunale barnehagar, vert regulert av avtale mellom aktuelle kommunar I ei konkret vurdering av om endringa er stor nok, må det takast høgde for storleiken til barnehagen (dvs. samla tal på born både før og etter aktivitetsendringa). 3 Utanom endringar i budsjettrammene for eigne barnehagar som eventuelt er haldne utanom i utrekningsgrunnlaget for tilskot til drift. 4 Også her skal haldast utanom rekneskap og budsjett for eigne kommunale barnehagar som eventuelt ikkje har vore med i utrekningsgrunnlaget. 5 Vekt 7/12 for born per året før tilskotsåret og vekt 5/12 for born per i tilskotsåret. Aldersinndeling ifylgje årsmelding skal nyttast, slik at born under tre år er 0-2 år, medan born over tre år er 3-6 år. Side25

26 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2012/531 Løpenr. 7417/2013 Klassering U63 Sakshandsamar: Ingunn Rise, NAV Sosial Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet /13 Levekårsutvalet SØKNAD OM LØYVE TIL SKJENKING AV BRENNEVIN ERIVAN AS / 2012/531 Tilråding frå rådmannen: Formannskapet avslår søknaden frå Erivan AS om skjenking av brennevin. Avslaget er grunngjeve med at ein ikkje ønskjer å gje brennevinsløyve til skjenkestader som driv pub, kafe- og restaurantverksemd. Formannskapet si handsaming: Rådmannen trekk saka. Røysting: Samrøystes Vedtak: Saka vert trekt. Side26

27 Utskrift til: Erivan AS, Kjøpmannsgata 28, 6060 Hareid Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side27

28 Vedlegg: Nr. Namn Søknad om skjenkeløyve for brennevin Erivan AS Samandrag av saka: Erivan AS søkte i april om løve til skjenking av brennevin. Ved ein feil har ikkje denne søknaden blitt behandla innan rimeleg tid. Det viser seg at Erivan AS er det same som Napoli Pizza som fekk innvilga skjenkeog serveringsløyve i 2012 og som har lokale i det gamle postbygget i sentrum. I søknaden som var handsama i 2012, vart det opplyst at dei skulle drive kafe og restaurantdrift med servering av lunsjrettar, pizza og liknande. Dei fekk då innvilga løyve til skjenking av øl og vin som var i samsvar med det dei søkte om og i tråd med den ruspolitiske handlingsplanen. Ruspolitisk handlingsplan seier at konseptet pub/bar vert kjenneteikna som ein uformell serveringsstad med omsetjing av øl og vin på kveldstid og i helgane og kan få løyve for alkohol inntil 22 vol %. Dette aktuelle konseptet kan også sjåast på som kafe og pizzeria, med sal av m.a. kaffi og lunsjrettar på dagtid, samt ulike pizzavarianter. Det vert også brukt ein del av barnefamiliar og ungdom. I ein samtale med drivar, opplyser han at skjenking av brennevin er etterspurt av enkelte kunder og at han ønskjer å kunne skjenke kundane det dei ønskjer. Ein finn det vanskeleg å gå inn for brennevinsløyve til skjenkestadar med slikt konsept som dette, meiner det ikkje vil vere i tråd med den ruspolitiske handlingsplanen og vil rå til at søknaden vert avslått. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ingunn Rise områdeleiar sosial Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side28

29 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/608 Løpenr /2013 Klassering G00 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Sektor for velferd Utvalsaksnr Utval Møtedato 76/13 Levekårsutvalet Formannskapet FORSLAG PÅ STYREMEDLEMMER TIL HELSEFORETAKA / 2013/608 Tilråding frå rådmannen: Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side29

30 Vedlegg: Nr. Namn 1 Oppnevning av politisk foreslåtte og andre eigaroppnevnte representantar til styrene i helseforetak eigd av Helse Midt-Norge RHF Uprenta saksvedlegg: Samandrag av saka: Kommunen kan foreslå kandidatar til styra i helseforetaka Saksopplysningar: Styra i dei lokale helseforetaka består av styremedlemmer oppnemnt av styret i Helse Midt-Norge RHF og av representantar for tillitsvalgte. Nokre av dei eigaroppnemnte skal vere noverande eller tidlegare politikarar i kommunestyre eller fylkesting, nokre skal vere oppnemnt på bakgrunn av sine kvalifikasjonar. Det skal no oppnemnast nye styrer for: Helse Møre og Romsdal HF St.Olavs hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Ambulanse Midt-Norge HF Ein kan foreslå inntil 4 namn for styremedlemmer med politisk bakgrunn i dei lokale helseforetaka, 3 namn for Sykehusapotekene, for Ambulanse Midt-Norge vil det regionale helseforetaket peike ut styremedlemmer mellom dei som kjem inn i dei lokale helseforetaksstyra. Ein kan også foreslå kandidatar oppnemnt på bakgrunn av kvalifikasjonar. Dei som blir foreslått, må vere villige og det må leggast fram ein kortfatta CV. Vurdering og konklusjon: Rådmannen legg fram saka utan tilråding. Dersom formannskapet finn å ville foreslå aktuelle kandidatar, vil administrasjonen sørgje for innsending av namn og CV til Helse Midt-Norge RHF Folkehelse konsekvensar: Ingen Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Ingen Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ottar Grimstad kommuneoverlege Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Side40

41 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1406 Løpenr /2013 Klassering 033 Sakshandsamar: Helga Bøe-Grimstad, Servicetorg og politisk sekretariat Utvalsaksnr Utval Møtedato 77/13 Levekårsutvalet /13 Næring og miljøutvalet Formannskapet Kommunestyret MØTEPLAN VÅREN 2014 FOR KOMMUNESTYRET, FORMANNSKAPET OG FASTE UTVAL / 2013/1406 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret godkjenner møteplan for kommunestyre, formannskap, levekårsutval og næring- og miljøutval for våren 2014 slik den går fram av vedlegg 1. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side41

42 Vedlegg: Nr. Namn 1 Politisk møteplan for våren Samandrag av saka: Rådmannen legg med dette fram forslag til møteplan for våren 2014 slik det går fram av vedlegg 1. Møtefrekvensen for dei aktuelle politiske organa er om lag på same nivå som i Saksopplysningar: Det er ikkje gjort noko særlege endringar frå planen som var i Fyrste politiske møte vert halde seinare i januar og det fagutvala som har fyrste møte, ikkje formannskapet. Det er teke omsyn til heilagdagar og vinterferieveke ved utforming av planen, både når det gjeld dagen møtet vert halde på og i forhald til utsending som må skje veka før. Formannskapet sine møtedagar vert som for hausten 2013 på måndag. Formannskapsmøte vert i juni halde tysdag 10. juni i staden for måndag 9. juni, grunna at 9. juni er 1. pinsedag. Elles er det ikkje gjort endringar på møtedagar eller møtetider samanlikna med Vurdering og konklusjon: Rådmannen ber kommunestyret om å ta stilling til møteplanen. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende Miljøkonsekvensar: Ingen kjende Økonomiske konsekvensar: Møtegodtgjersle som det er budsjettert for Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Helga Bøe-Grimstad leiar servicetorg og politisk sekretariat Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side42

43 MØTEPLAN FOR HAUSTEN 2013 Kommunestyre, formannskap, næring- og miljøutval og levekårsutval Mnd./dag M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O T F L S M T O Januar Februar Mars April Mai Juni Kommunestyret Møtestart - Kl Formannskapet Møtestart - Kl Næring- og miljøutvalet Møtestart - Kl Levekårsutvalet Møtestart - Kl Kontrollutvalet Møtestart - Kl Laurdag og søndag Helgedagar Vinter- og haustferie skulane Side43

44 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1426 Løpenr /2013 Klassering 124 Sakshandsamar: Bent Arild Grytten, Rådmannen Utvalsaksnr Utval Møtedato 119/13 Formannskapet /13 Næring og miljøutvalet /13 Levekårsutvalet Kommunestyret HANDLINGSPROGRAM / 2013/1426 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret vedtek Handlingsprogram m/betalingssatsar slik det ligg føre som saksvedlegg. Formannskapet si handsaming: PS 119/13 Handlingsprogram vart handsama før RS 22/13. Kvar kommunalsjef orienterte om budsjett for sitt område. Røysting: Samrøystes Tilråding frå møte i FSK : Kommunestyret vedtek Handlingsprogram m/betalingssatsar slik det ligg føre som saksvedlegg. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side44

45 Vedlegg: Nr. Namn 1 Handlingsprogram Betalingssatsar Kommentar til innprioritering av tiltak/avgang til drift/investering Saksopplysningar: Rådmannen legg med dette fram forslag til Handlingsprogram for politisk handsaming. Vurdering og konklusjon: Handlingsprogrammet skal vere eit oversyn og ein plan over kommunen si drift dei komande fire åra. Ved utarbeiding av handlingsprogrammet har rådmannen lagt vekt på å oppretthalde ei mest muleg forsvarleg drift av kommunen sine tenestetilbod, samstundes som kommunen er pålagt å dekke inn tidlegare akkumulert meirforbruk og gjenopprette ein berekraftig økonomisk balanse. I samband med dette er det, etter rådmannen sitt syn, viktig at fylgjande sentrale føresetnadar vert sikra: Kommunen bør sikre at naudsynte inntektsmessige potensiale vert nytta, for å bidra til at kommunen kan oppretthalde eit forsvarleg tenestetilbod og dekke inn akkumulert driftsunderskot. Kommunen bør legge tilhøva til rette for at den årlege belastninga i høve inndekking av tidlegare meirforbruk vert overkomeleg. I den samanheng er det tatt utgangspunkt i ein føresetnad om å dele inndekkinga på tre år i staden for to år. For at dette skal kunne gjennomførast, må ein søke til KRD via Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som igjen gir tilråding til KRD. Etter det ein kjenner til, vil Fylkesmannen berre gi positiv tilråding, dersom kommunen gjer vedtak, som reelt kan styrke den økonomiske situasjonen. Jfr. punktet ovanfor. Kommunen bør ha høve til å få godkjend dei mest naudsynte låneopptaka til nye investeringar, slik at ein ikkje vert påført større skadeverknader grunna full stopp av naudsynte investeringsprosjekt. For at dette skal kunne skje må Fylkesmannen vere overtydd om at kommunen gjer reelle grep for å etablere ein berekraftig kommuneøkonomi. Kommunen bør ha eit forsiktig investeringsnivå, slik at kommunen si samla gjeld ikkje vert auka, før økonomien gjer at ei eventuell auke i lånegjelda vert forsvarleg. Kommunen bør vise vilje til å få etablert eit disposisjonsfond, etter at akkumulert underskot er dekt inn. Disposisjonsfondet skal vere ein buffar og ei muleg kjelde for eigenfinansiering av investeringsprosjekt. Folkehelse konsekvensar: Ingen kjende. Miljøkonsekvensar: Ingen kjende. Økonomiske konsekvensar: Handlingsprogrammet sin budsjettdel er eit juridisk bindande dokument og set rammer for kommunen si drift i budsjettåret Ein viser elles til Handlingsprogram m/betalingssatsar for nærare spesifisiering. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side45

46 Beredskapsmessige konsekvensar: Ingen kjende. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side46

47 HANDLINGSPROGRAM ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT 2014 Kommentarar og tal Kommunestyret sitt vedtak Side47

48 FORORD Rådmannen legg med dette fram forslag til handlingsprogram for perioden Handlingsprogrammet samordnar budsjett for 2014, økonomiplan for og til ein viss grad, målformuleringar for drifta. Nytt av året er at målformuleringsdelen for utvalde tenester innan sektorane «Velferd» og «Oppvekst» er utvida. Dette er knytt til kommunen sitt engasjement i KS effektiviseringsnettverk og det handlar om ei forbetring og utviding av eit målstyringskonsept. Arbeidet vert vidareført i neste års budsjett og handlingsprogram, der ein vil ta sikte på å rulle ut det nemnte målstyringskonseptet i alle tenestene. Sidan Hareid kommune no er på Robek-lista, er det knytt særskilte krav til budsjettvedtaket. Fylkesmannen i Møre og Romsdal kjem difor til å ha eit skjerpa fokus i høve lovlegkontroll og godkjenning av låneopptak, så lenge kommunen opprettheld status som Robek-kommune. I tillegg er det også for denne budsjetthandsaminga knytt eit krav om politisk handsaming av forpliktande plan for å kome ut av Robek. Det er fylkesmannen som legg dette kravet på oss. Det er elles lagt til grunn at det frå politisk hald er eit ynskje at rådmannen arbeider fram eit framlegg ut frå den økonomiske situasjonen og føringar som ligg i tidlegare politiske vedtak. Arbeidet med handlingsplanen er som regel krevjande. Det er ekstra krevjande i periodar då vi skal dekke inn tidlegare driftsunderskot i tillegg til å tilpasse driftsnivået til inntektene våre. Rådmannen vonar likevel at materialet som ligg føre gjev eit tilstrekkeleg godt grunnlag for dei folkevalde til å gjere gode vedtak, til beste for dei som bur i kommunen. Hareid, Bent Arild Grytten Rådmann Side48

49 Handlingsprogram Innhald 1 Rådmannen sitt forslag til vedtak Handlingsprogram Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Drift... 2 Investering/finansiering Rådmannen si innleiing: Kommunen som samfunnsutviklar: Kommunen som tenesteprodusent: Kommunen som arbeidsgjevar: Rådmannen har hatt følgjande økonomiske mål for arbeidet med Styringsdokumentet: Viktige suksessfaktorar: Rådmannen sine framlegg til tiltak Kommunen sine rammevilkår Folketalsutvikling Utvikling i befolkninga siste 10 år Frie inntekter Skatt og rammetilskot Andre frie inntekter Premieavvik Finansutgifter og inntekter Renteutgifter og utbytte Renteutgifter og avdrag på eksisterande lån Forpliktande plan for inndekning av meirforbruk Eigedomskatt Drift Budsjettprosessen og rådmannen sitt forslag til driftsbudsjettet 2014 og økonomiplan Budsjettarbeidet for 2014 byggjer på gjeldande detaljbudsjett for Framskriving av forventa løns- og prisvekst for Registrering av behov med grunnlag i vedtak og planar Tiltak som er meld inn i budsjettprosessen Tiltak som er innarbeidd i rådmannen sitt forslag til budsjett Rådmannen sitt forslag til Årsbudsjett 2014 og økonomiplan INVESTERINGAR Hovudoversyn over investeringane Rådmannen sitt framlegg - Samla oversyn etter ansvar Innmelde forslag til investeringar Sektor Sektor for sentraladministrasjon Sektor for næring, kultur og samfunnsutvikling Sektor for kommunalteknisk drift Sektor for oppvekst Sektor for velferd Hareid kommune Side 1 av 51 Rådmannen Side49

50 Handlingsprogram RÅDMANNEN SITT FORSLAG TIL VEDTAK 1.1 Handlingsprogram Kommunestyret vedtek Handlingsprogram for m/ vedlegg 1 og 2, med dei retningsgjevande mål og premissar som går fram av handlingsprogramdokumentet 2. Handlingsprogrammet omfattar kommunen sin økonomiplan for perioden og årsbudsjett for 2014 etter kommunelova 3. Handlingsprogrammet skal rullerast hausten Årsbudsjett 2014 og økonomiplan Kommunestyret gjer slikt vedtak: Drift 1. Skatt på inntekt og formue vert utlikna etter dei maksimale inntektsskattesatsar som Stortinget fastset. 2. Handlingsprogrammet gjeld som årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for Årsbudsjett/økonomiplan vert vedteke med følgjande driftshovudtal: BUDSJETTSKJEMA 1A: Hovudoversikt over finans, m/netto budsjettramme til fordeling til tenesteområda Finansområde Budsjett Økonomiplan (heile tusen) Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskot Skatt på eigedom Andre generelle statstilskot Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter Avdrag på lån Til dekning av tidlegare års meirforbruk Til ubundne avsetningar Til bundne avsetningar Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Overført til investeringsregnskapet Sum til fordeling drift Saldert budsjett Hareid kommune Side 2 av 51 Rådmannen Side50

51 Handlingsprogram Årsbudsjett/økonomiplan vert vedteke med følgjande nettoutgifter på dei enkelte rammeområde: BUDSJETTSKJEMA 1B: Netto bindande budsjettramme for resultateiningane: Budsjett Økonomiplan Resultateining /Avdelingar (heile tusen) POLITISK STYRING OG KONTROLL RÅDMANN OG KOMMUNALSJEFAR ØKONOMI OG FINANS PERSONALAVDELING PLAN OG UTVIKLINGSAVDELING SERVICETORGET IKT-AVDELING NAV-KOMMUNE BRANNVERN Sum sentraladministrasjon OPPVEKSTKONTOR BIGSET SKULE HAREID SKULE HJØRUNGAVÅG SKULE HAREID UNGDOMSKULE BIGSET BARNEHAGE HAREID BARNEHAGE SYVERPLASSEN BARNEHAGE Sum oppvekst HELSE OG KOORDINERANDE EINING VELFERDSKONTOR SJUKEHEIM LANGTID SKUKEHEIM KORTTID KJØKKEN HEIMETENESTE EINING HEIMETENESTE EINING BU- OG HABILITETSAVDELINGA Sum velferd HAREID MUSIK- OG KULTURSKULE RESSURSENTER KULTURKONTOR BIBLIOTEK KULTURTILTAK NÆRINGSTILTAK TRUSAMFUNN Sum næring, kultur og samfunnsutvikling KOMMUNAL TEKNIKK SJØLVKOSTOMRÅDE BYGG Sum kommunalteknikk og bygg Sum fordelt til resultateiningane Hareid kommune Side 3 av 51 Rådmannen Side51

52 Handlingsprogram Følgjande endringar i høve til driftsoversikta i saksutgreiinga vert vedtekne: Handlingsprogram for Budsjettrammene for 2014 er bindande for rammeområda (sektornivå) og må ikkje overskridast utan at det skjer etter samtykkje frå kommunestyret eller etter fullmakter gjeve i økonomireglementet. Rådmannen får mynde til å omdisponere løyvingane på resultateiningsnivå innanfor den samla løyvinga til den einskilde sektoren. 6. Vedtekne nye tiltak skal ikkje setjast i verk før fylkesmannen har godkjend budsjettet. 7. Vidare fordeling av driftsbudsjettet frå rammenivå vert å handtere i samsvar med økonomireglementet. 8. Rådmannen får fullmakt til å ta opp nødvendige likviditetslån innanfor ei kredittramme avgrensa til 25 mill. kroner. Investering/finansiering 1. Følgjande investeringsramme vert vedteken (Budsjettskjema 2A): FINANSIERING: Budsjettskjema 2A Overføring frå drift Sal av grunn - diverse Momskompensasjon Unytta lånemidlar Fond Tilskot Låneopptak 2014: Sum finansiering av inv.programmet Investeringane vert vedtekne finansiert slik (Budsjettskjema 2B): Budsjettskjema 2B HAMN Hareid hamn- rehab betongkai VATN Reservevassforsyning mot Ulstein VATN Ny inntaksledning Hammarstøylvatnet VATN Fornying vassledningsnett VATN VA- Røyset, 1. byggesteg KLOAKK KLoakkledning Liaset-Øvrelid KLOAKK Fornying kloakknett KLOAKK Behandlingsanlegg kloakk Hareid KLOAKK Avskjerande ledningsanlegg Grimstad-Geilane KLOAKK Avløpsanlegg Hareidd hamn - nordre molo UTLEIGEBUSTAD Ny prestebustad UTLÅNSORDNING Startlån Hareid kommune Side 4 av 51 Rådmannen Side52

53 Handlingsprogram Sum sjølvfinansierande prosjekt PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Bustadfelt Holstad - tilrettelegging bustadtomter KOMMUNALTEKNIKK Byggefelt Holstad, tekniske anlegg PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Pålhaugen 2 - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Eliasgarden - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareidsmyrane Industriområde - grunnkjøp PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Ymse grunnkjøp Sum utbyggingsprosjekt Servicetorg og pol.sekr. Lesebrett til politikarar / kontrollutval 000 PLAN- OG UTVIKLINGSAVDELING Hareid nye kyrkjegard - grunnkjøp (oppstarta) IT-AVDELING Fellesprosjekt fiberkabel Hareid-Ulstein IT-AVDELING SSIKT - Hareid sin del av investeringane IT-AVDELING IT/læremiddel i skulane KJØKKEN Ny kombidampar Tryggleiksalarmar - analog linje går ut og vi må HEIMESJUKEPLEIE kjøpe inn nye alarmar for framtida KULTURVERN/MUSEER Kvitnes dokumentasjonssenter KULTURVERN/MUSEER Skilting av kulturminne Ovra KULTURVERN/MUSEER Kulturminneplan-oppstart arbeid GEODATA Ortofotografering BRANNVERN Ny tankbil BRANNVERN Ny vaktbil BRANNVERN Meir utstyr ny brannstasjon KOMMUNALTEKNISK KONTOR Gjerdeelva, førebygging VEGAR Fast dekke VEGAR Pålhaugen VEGAR Eliasgarden, tekniske anlegg FDV BYGNINGAR Forprosjekt avlastningsbustadar FDV BYGNINGAR Sjukeheimen, ventilasjon FDV BYGNINGAR Brannstasjon, nytt taktekke FDV BYGNINGAR Sansehage FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Bigset barnehage, vognrom, leikeskur,uteområde FDV BYGNINGAR Syverplassen barnehage, vognskur Syverplassen barnehage- utviding/ny FDV BYGNINGAR parkeringsplass FDV BYGNINGAR Rådhuset, ny taktekking FDV BYGNINGAR Brannvarsling Hareidhallen (NYTT PROSJEKT) HAREID SOKN Utviding stell av driftsområdet på kyrkjegarden HAREID SOKN Asfaltering av parkeringsplassen + lys HAREID SOKN Nytt golv og varmesystem i kyrkjeskipet HAREID SOKN Løpar til midtgangen i kyrkja HAREID SOKN Nye lysarmatur i kyrkja Nytt inngangsparti med universell utforming inkl nye HAREID SOKN toalett og kjøkkenkrok FINANS Kjøp av eigenandel i KLP Sum sikrings- og utbyggingsprosjekt Sum investeringsprosjekt Hareid kommune Side 5 av 51 Rådmannen Side53