Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:30 Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 10:30 Sted: Storsjøen, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 58/15 FT 59/15 FT 15/1819 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding /1111 Årsmelding Hedmark fylkes eldreråd 60/15 FT 61/15 FT 62/15 FT 14/12009 Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid /7492 Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomførig 14/12153 Årsberetning 2014 for Hedmark fylkeskommune 63/15 FT 64/15 FT 65/15 FT 66/15 FT 15/2085 Årsbudsjett Korrigering av frie inntekter etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 og disponering av Hedmark fylkeskommunes mindreforbruk (overskudd) for /2055 Reglement for fylkestinget - endring av ordlyd når det gjelder taushetsplikt 15/1331 Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet ( ) 15/2115 Fylkeskommunes rolle i bredbåndsutbygging i Hedmark

3 67/15 FT 68/15 FT 69/15 FT 70/15 FT 14/11209 E16 Kløfta-Kongsvinger, parsell Slomarka-Kongsvinger - omklassifisering av veger 15/2093 Nasjonal Transportplan Innspill fra Hedmark og Oppland etter analyse- og strategifasen 15/2138 Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan /13349 Jernbanepolitisk plattform for Innlandet 71/15 FT 72/15 FT 15/2637 Høring av "Utredning om forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet"- Vegforbindelse 15/2514 Valg - endring av fylkesvalgstyret for perioden

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 58/15 Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsmelding 2014 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede tas til orientering. Vedlegg: - Årsmelding 2014 for Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

5 Sak 58/15 Saksutredning Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede - Årsmelding 2014 Saksopplysninger fakta I henhold til lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal rådet hvert år legge frem en melding om virksomheten. Meldingen skal legges frem for fylkestinget, jf. 7, 8. Rådet for likestilling for funksjonshemmede behandlet årsmelding 2014 i sitt rådsmøte 26. februar 2015.

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Kari Mette Hoel SAK 59/15 Årsmelding Hedmark fylkes eldreråd Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2014 for Hedmark fylkes eldreråd tas til orientering. Vedlegg: - Årsmelding 2014 Hedmark fylkes eldreråd Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 59/15 Saksutredning Årsmelding Hedmark fylkes eldreråd I lov om eldreråd 8 står det: Eldrerådet skal hvert år utarbeide en melding om sin virksomhet og meldinga skal legges fram for fylkestinget. Eldrerådets funksjonstid er 4 år og følger fylkestingsperioden med funksjonstid fram til oppnevning av nytt eldreråd etter fylkestingsvalget høsten Dette er tredje årsmelding for det sittende rådet som ble valgt i Hedmark fylkestings møte , sak 103/11.

8 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Rannveig C. Finsveen SAK 60/15 Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget slutter seg til den fremlagte strategien, Mulighet Samarbeid Utvikling, som Hedmark fylkeskommunes strategi for internasjonalt engasjement i perioden Vedlegg: - Mulighet Samarbeid Utvikling - Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

9 Sak 60/15 Saksutredning Mulighet - Samarbeid - Utvikling: Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale samarbeid Sammendrag Internasjonal strategi for Hedmark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver prinsipper, mål og innsatsområder for fylkeskommunens internasjonale arbeid frem mot Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi vil dermed være i takt med de europeiske programog prosjektmulighetene som vil løpe fra 2015 og utløpe i 2020/2021, hvor nye program lanseres med reviderte mål og innsatsområder. Hedmark fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement som bidrar til fremme internasjonalisering, verdiskaping og bærekraftig vekst i Hedmark. Strategien beskriver prioriterte områder hvor fylkesrådet mener internasjonalt samarbeid er særlig relevant for å løse utfordringer Hedmarksamfunnet står ovenfor, samt virkemidler Hedmark fylkeskommune vil benytte i sitt internasjonale arbeid. Strategien er forankret i regional planstrategi og økonomiplan for Hedmark fylkeskommune. Strategien gjenspeiler overordnede internasjonale avtaler som Norge er part i, samt stortingsmeldinger der det regionale nivåets rolle på den internasjonale arenaen omtales. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune var relativt tidlig på banen med internasjonalt arbeid. Det mangeårige samarbeidet med våre nabokommuner og nabolän i Sverige, det omfattende skolesamarbeidet og perioden med OL-forberedelser på 1990-tallet, ga fylket en internasjonal profil. Utviklingstrekk i verden har de siste 10 årene gjort internasjonalt samarbeid enda mer relevant, og norske fylker og kommuner har blitt utfordret til å ha en mer gjennomtenkt og strategisk tilnærming til sitt internasjonale arbeid. Europa har gjennom de siste tiårene blitt et betydelig mer integrert kontinent gjennom prosesser og traktater som binder medlemslandene i EU tettere sammen. Norge er gjennom EØS-avtalen nært knyttet til utviklingen i EU. Saksområder som det i hovedsak ble arbeidet med innenfor en nasjonal ramme, har blitt europeisert, og utformingen av politikk og regelverk på mange tradisjonelt innenrikspolitiske områder skjer nå i stor grad i en europeisk ramme. EØS-avtalen innebærer forpliktelser og muligheter for Hedmarkssamfunnet. Regelverk som har sitt opphav i EU, og som er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen, stiller kommuner og fylkeskommuner ovenfor nye krav. På samme tid innebærer EØS-avtalen en markedsadgang for bedrifter i Hedmark, og nye muligheter for kommuner, fylkeskommunen og andre institusjoner til å utvikle lokalsamfunn og tjenester gjennom deltakelse i europeiske samarbeidsprosjekter. Som grenseregion er Hedmark fylke i en strategisk viktig posisjon innen de europeiske utviklingsprogrammene. Hedmark fylke har en 40 mil lang grense mot Värmland og Dalarna. Denne grensen er også EUs ytre grense til Norge, og Hedmark har dermed direkte tatt del i EUs grenseregionale samarbeid (Interreg Sverige-Norge programmet) siden 1995, da Sverige ble EU-

10 Sak 60/15 medlem. Hedmark fylkeskommune har gjennom Interreg Sverige-Norge programmet et viktig virkemiddel for å stimulere samarbeid mellom blant annet næringsliv, kommuner og kunnskapsinstitusjoner i Hedmark og institusjoner og organisasjoner i Hedmarks svenske naboregioner. Saksopplysninger fakta Forankring Strategi for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid bygger på Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi /14, og er forankret i regional planstrategi og økonomiplan for Hedmark. Strategien bygger på 20 års erfaring med programarbeid, samt de konkrete program- og prosjektmulighetene som foreligger og lanseres i 2015, og som vil løpe frem til 2020/2021. Strategien reflekterer overordnede internasjonale avtaler som Norge er part i, slik som UNESCOkonvensjonen, Kyotoavtalen, EØS-avtalen og ulike stortingsmeldinger om Norges internasjonale engasjement og politikk, herunder «Regionalmeldingen». i Denne Stortingsmeldingen peker på utfordringer med å øke bevissthet om konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren, og å løse regionale utfordringer på tvers av landegrensene. I følge Stortingsmeldingen er det viktig for regionalt utviklingsarbeid at fylkeskommunene har medlemskap i internasjonale organisasjoner og deltar på arenaer der statlige myndigheter ikke deltar. Stortingsmeldingen viser også til at kommunesektorens forhold til EU gjennom EØS-avtalen blir viktigere på stadig flere politikkområder, samtidig som kommunesektoren i liten grad medvirker i prosesser der denne politikken blir utformet og konkretisert. Europautredningen, som ble publisert i 2012, understreker dette bildet. I Europeutredningen beskrives også norske regioners deltakelse i Interreg, og understreker hvordan fylkeskommunene benytter Interreg i sitt regionale utviklingsarbeid. Som grensefylke mot Sverige er også Stortingsmeldingen «Nordisk samarbeid», vedtatt , et grunnlagsdokument som gjenspeiles i strategien. Eksisterende internasjonalt engasjement Hedmark fylkeskommune har et bredt internasjonalt engasjement. Siden 1995 har Hedmark fylkeskommune hatt forvaltningsansvar i Interreg Sverige-Norge programmet. Dette har ført til at kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og kulturinstitusjoner i Hedmark har kunnet dra nytte av programmet som et virkemiddel for utvikling og verdiskaping. Hedmark fylkeskommune, i samarbeid med en rekke Hedmarksaktører, har også deltatt i de all-europeiske Interreg programmene. Deltakelse i Interreg prosjekter bidrar til kompetanseutvikling, læring og nettverksbygging. Prosjektene bidrar til å styrke utførelsen av regionalutviklingsoppgaver innenfor næringsutvikling, innovasjon, reiseliv, miljø, planlegging, utdanning og transport. Hedmark fylkeskommune har aktivt støttet opp om Hedmarksaktørers internasjonalt samarbeid gjennom samarbeid i partnerskap og samarbeid om prosjektutvikling og søknadsskriving.

11 Sak 60/15 Hedmark fylkeskommune har videre fulgt opp sitt medlemskap i organisasjonene Assembly of European Regions (AER), Association of European Border Regions (AEBR), Euromontana og i Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC), via Østlandssamarbeidet, samt deltatt i det europapolitiske samarbeidet i Østlandssamarbeidet og i Osloregionens Europakontor. Slik deltakelse gir muligheter for å påvirke europeiske politiske prosesser på felt der Hedmark har interesser. De regionalpolitiske medlemsorganisasjonene gir muligheter for nettverksbygging med «likesinnede» aktører og fungerer samtidig som et utgangspunkt for utvikling av prosjekter til aktuelle EU-programmer. De videregående skolene i fylket og fylkets kulturinstitusjoner har også et sterkt fokus på internasjonalisering og internasjonalt samarbeid. Gjennom internasjonale kontakter, samarbeid og prosjekter styrkes arbeidet i sektorene. Strategiens hovedtrekk Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi har som hovedmål å bidra til et mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv. Strategien beskriver prioriterte områder hvor fylkesrådet mener internasjonalt samarbeid er særlig relevant for å løse utfordringer Hedmarksamfunnet står ovenfor, samt virkemidler Hedmark fylkeskommune vil benytte i sitt internasjonale arbeid. Gjennomføring Strategien legger til rette for involvering av og initiativ fra politisk nivå, samt alle fylkeskommunens fagenheter og virksomheter, inn i det internasjonale arbeidet. Strategien skal kunne medvirke til at fylkeskommunens planer og arbeid får en internasjonal dimensjon og at mulighetene spesielt de europeiske programmene gir, utnyttes i Hedmark. Gjennomføring av strategien forutsetter samarbeid med fylkets næringsliv, øvrig virkemiddelapparat, kommuner, regionråd, kunnskaps- og kulturorganisasjoner. Mål og resultater Hovedmålet for Hedmark fylkeskommunes internasjonale arbeid er et mer internasjonal nærings- og samfunnsliv. Hovedmålet er forankret i Hedmark fylkeskommunes økonomiplan og begrunnet i behovet Hedmarksamfunnet har for fornyelse, kompetanseheving og verdiskaping. Fylkesrådet mener internasjonalisering bidrar til dette. Interreg Norge Sverige, hvor Hedmark fylkeskommune vil ha et særlig sekretariatsansvar på norsk side, vil stå sentralt når mål og resultater skal rapporteres tilbake. Programmet har sine forhåndsdefinerte mål- og indikatorer som skal rapporteres på programnivå. For alle prosjektene vil det være forhåndsbestemte mål- og resultater som det enkelte prosjekt skal arbeide for å oppnå. Programmets prosjekter velges ut etter konkurranse og forhåndsdefinerte utvalgskriterier. Det nye Interreg Norge Sverige programmet, som starter opp i 2015, har følgende innsatsområder, budsjettandeler og aggregerte indikatorer;

12 Sak 60/15 Innsatsområde Prosentvis andel av Indikator programbudsjettet Innovasjoner 28 % Antall bedrifter og virksomheter som deltar i ulike FoU og Små- og mellomstore bedrifter innovasjonsaktiviteter 33 % Antall bedrifter og virksomheter som deltar i ulike prosjektaktiviteter og utvikling av entreprenørskap Natur og kulturarv 9 % Fells forvaltningsprosjekt som ivaretar kulturarv og miljø Transporter 9 % Aktiviteter som fjerner flaskehalser og bidra til reduksjon av CO2 utslipp i transportsektoren Sysselsetting 14 % Felles sysselsettings initiativ og økt kompetanse i arbeidsstyrken Programadministrasjon 7 % I selve programdokumentet er det utarbeidet et omfattende mål- og indikatorsett som programmets styrende organer skal arbeide etter. Parameterne vil danne utgangspunkt for målsettinger i vår egen økonomiplan og årsbudsjett, og danne grunnlag for en endelig effekt-evaluering i Det vil bli lagt opp til en midtveisevaluering av programmets fremdrift, slik også praksis har vært tidligere. Vurderinger Fylkesrådet vil understreke at en viktig oppgave fylkeskommunen har er ivaretakelse av rollen som regional utviklingsaktør. Hedmark fylkeskommune har som mål å styrke verdiskaping og bærekraftig vekst i fylket. Internasjonalisering og utvikling av det grenseregionale samarbeidet sees dermed som en integrert og naturlig del av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør. Europeiske programmer og internasjonalt samarbeid er sentrale virkemidler i det regionale utviklingsarbeidet. Gjennom deltakelse får fylket kompetanse, styrket innovasjonsevne og nettverk samt tilført midler til utvikling og internasjonal aktivitet. Dette bidrar til å nå målene i regional planstrategi og løse utfordringer i fylket. Interreg Sverige-Norge programmet og det grenseregionale samarbeidet er helt sentralt. Programmet bidrar til å styrke samarbeid mellom aktører fra Hedmark over svenskegrensen, og mot det sentrale Østlandet mot aktører i Akershus og Østfold. I tillegg har Hedmark fylkeskommune i samarbeid med fylkets utviklingsaktører, bred og god erfaring med de all-europeiske interreg-programmene. Fylkesrådet ser det som positivt at norske aktører har tilgang til også en rekke andre av EUs programmer, EØS-ordningene og Nordisk Ministerråds støtteordninger. Den tematiske spredningen på programmene er bred det kan blant annet samarbeides på temaer innen utdanning, ungdomsarbeid, samferdsel, kultur, miljø- og klima, næringsutvikling og regionalutvikling. Erfaringsutveksling og gjensidig læring er ofte kjerneelement i mange av programmene. For Hedmark fylkeskommune blir det spesielt viktig å utnytte disse programmene i enda større grad i fremtiden. I tillegg er det viktig for Hedmark fylkeskommune å legge til rette for at næringsliv,

13 Sak 60/15 kunnskapsinstitusjoner, kommuner og andre Hedmarks aktører benytter disse mulighetene. Denne tilretteleggelsen ser fylkesrådet som en naturlig del i utøvelsen av den regionaleutviklerrollen fylkeskommunen har. Hedmark fylkeskommune, som betydelig skoleeier, vil legge vekt på at det er en sentral målsetting å ta i bruk internasjonale programmer og mulighetene, som bidrar til å styrke det pedagogiske arbeidet og utvikler elevene i de videregående skolene. Ordningen med utveksling av lærlinger gjennom Internasjonalt servicekontor er i så måte et godt eksempel på vellykket internasjonalt samarbeid. Gjennom faglig og politisk samarbeid, med regioner som arbeider med regional-, fjell- og grenseregional politikk, vil Hedmark fylkeskommune kunne bidra til å utvikle egne og andre regioners rammevilkår. Bevisst utnyttelse av medlemskap i europeiske organisasjoner og et aktivt internasjonalt engasjement, gjennom samarbeidet i Østlandssamarbeidet og Oslo regionens Europakontor, styrker det internasjonale utviklingsarbeidet Fylkesrådet vil at Hedmark fylkeskommune skal føre en dynamisk politikk, hvor internasjonale samarbeidsregioner vil skifte over tid, avhengig av prosjektenes kvalitet og innhold. Imidlertid vil det være viktig å ha noen strategiske utvalgte regioner som Hedmark fylkeskommune skal ha et langsiktig samarbeidsperspektiv for. Disse regionene skal kjennetegnes ved at de har en spesiell strategisk betydning for det internasjonale arbeidet til Hedmark fylkeskommune. Videre vil fylkesrådet legge vekt på et utstakt samarbeid med kommuner, regionråd, næringsliv, kulturinstitusjoner og kunnskapsinstitusjoner i Hedmark i det internasjonale arbeidet. Et slikt samarbeid er sentralt for å nå strategiens målsettinger. Konklusjon Fylkesrådet er av den oppfatting at Hedmark fylkeskommune har en naturlig rolle i å legge til rette for internasjonalisering av nærings- og samfunnsliv i Hedmark. Dette er begrunnet i utviklingstrekk og tendenser som økt internasjonalisering og Norges tette tilknytting til resten av Europa og verden. Videre ligger tydelige forventninger fra regjeringens hold om norske regioners deltakelse i blant annet Interreg, andre europeiske og nordiske programmer, EØS-ordningene og ulike europeiske regionalpolitiske medlemsorganisasjoner, der sentrale myndigheter ikke er representert. Fylkesrådet vil understreke at en viktig oppgave fylkeskommunen har, er rollen som regional utviklingsaktør og effektiv tjenestetilbyder. I utøvelse av disse oppgavene og rollene, er internasjonalisering et stadig viktigere mål og middel.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Bjørn Terje Andersen SAK 61/15 Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomføring Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Fylkestinget tar sluttrapporten til etterretning. Vedlegg: - Interreg Sverige-Norge sluttrapport om programmets gjennomføring - Partnerskapsavtale mellom Hedmark, Akershus og Østfold fylkeskommune - 5 fakta-ark prosjekter med betydning for Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 61/15 Saksutredning Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia Sluttrapport om programmets gjennomføring Sammendrag Interreg Sverige-Norge har vært et formelt sju-års samarbeid mellom fylkeskommunene på norsk side- og svenske regioner, den norske- og svenske regjering og Den europeiske union. Interreg Sverige-Norge programmet gir muligheter til å løse felles saker, problem og behov med viktige naboregioner som Dalarna, Värmland, Akershus og Østfold. Interreg Sverige-Norge programmet bidrar til at grensens barriere effekt elimineres på fylkeskommunens politikkområder: Styrker Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør Samarbeid mellom næringsliv om felles utfordringer Bidrar til et mer åpnet arbeidsmarked og gjør grensen mer åpen og tilgjengelig Samarbeid mellom høgskoler, universitet i grenseregionnen som styrker U/H sektoren for Hedmarks del og spesifikt utvikler Høgskolen i Hedmark Samarbeid på temaer innfor klima, energisparing og miljø Samarbeid innenfor infrastruktur, vei og bane Deltakelsen bidrar til å styrke samarbeidet med våre naboregioner, først og fremst Akershus, Värmland og Dalarna Grensefylkene har tatt en ledende rolle med å frambringe ny forskningsbasert kunnskap om grensependling, grensehandel, en utvidet bo-service og arbeidsmarkedsregion på Østlandet og inn i Värmland, så vel som attraktivitet og nye næringsveier i fjell- og skogbygdene i Hedmark og Dalarna Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune er av Kommunal- og regionaldepartementet gitt i oppdrag å forvalte de statlige IR(Interreg)-midlene og være sekretariat på norsk side i delområdet Indre Skandinavia. Dette er også regulert i en partnerskapsavtale mellom Hedmark, Akershus og Østfold fylkeskommune. Nå som programperioden er avsluttet i 2014, med sluttoppgjør til alle prosjektene og rapportering til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, er det naturlig å rapportere til programpartnerskapet Hedmark, Akershus og Østfold fylkeskommune om programmet gjennomføring, resultater og effekter. Rapporten beskriver gjennomføringen av Interreg Sverige-Norge programmet for delområdet Indre Skandinavia.

16 Sak 61/15 Hver fylkeskommune kan ut fra rapporten og prosjektporteføljen i mer detalj beskrive programmets gjennomføring og betydningen for eget fylke og samarbeidspartnere. En prosjektlogisk modell danner grunnlaget for vurderinger av resultat og effekter: Saker, problem, behov Effekt av Prosjektet/ programmet Interreg Sverige-Norge Mål Investeringer, ressurser Produkt/tjenester aktiviteter Oppnådde resultater Prosjektene må ta utgangspunkt i hvilke saker, problem og behov som er definert innenfor rammen for Interreg Sverige-Norge programmets, hvilke mål har prosjektene i forhold til programmets mål, hvilke investeringer /ressurser bevilges til prosjektet, hvilke produkt og tjenester utvikles, hvilke resultat kan dokumenteres ved avslutningen av prosjektene. Effekten kommer som følger av produkt/tjeneste og resultat og oppnås gjerne på både kort og lang sikt. Grensefylkene ble i 1995 invitert av Kommunal- og regionaldepartementet om å ta del av EUs grenseoverskridende program kalt Interreg. Programmene følger EUs budsjettperioder på 7 år. Hedmark fylkeskommune har deltatt i følgende programperioder: Interreg IIA Indre Skandinavia Interreg IIIA Sverige-Norge , med 3 delområder herunder Indre Skandinavia Interreg IVA Sverige-Norge , med 3 delområder herunder Indre Skandinavia Omfanget og programgeografien har blitt utvidet fra første periode til nå å omfatte hele fylker, større regioner på norsk og svensk side. Alle program er pålagt å følge en evalueringsdesign i hht EUs forordning 1083/2006 art 48.3 Dette innebærer at programmet har følgende fastlagte evaluerings design: Ex-ante; en forhåndsevaluering av programmet mål opp mot målsettinger fra EU om grenseoverskridende samarbeid, nasjonal politikk og summen av regionale planer på norsk og svensk side, som grunnlag for valg av målsetting og strategier i Interreg Sverige-Norge programmet Løpende evalueringer gjennom programperioden med vekt på blant annet gjennomføringsorganisasjonen sammensetning rolle og funksjon. Løpende evalueringer av prosjektporteføljens sammensetning, resultater mot programmets mål Ex post; en større sluttevaluering av programmet resultater og effekter med oppstart i 2017

17 Sak 61/15 I hvert fylke og län er det en rekke aktører som gjennom prosjekter fra 1996 og fram til i dag, har bidratt til å redusere grensens barriere effekter og stryket samarbeide politisk, institusjonelt, økonomisk og kulturelt. I rapporten framgår det en oversikt over programmets tematiske områder og fordelingen av økonomiske midler på disse temaene. Når vi kobler Interreg Sverige-Norge programmet til Hedmark fylkeskommunes regionale planstrategi, får vi følgende investeringer i delområdet og et estimat resultat for Hedmark deltakelse. Satsingsområde Kompetanse og næringsutvikling Energi og klima Attraktivitet Resultat indikatorer Indre skandinavia Hedmark ii Indre skandinavia Hedmark Indre skandinavia Hedmark Investert i delområdet mill nok 210,9 42,2 131,2 26,2 131,2 26,2 Deltakelse bedrifter og virksomheter antall Ungdomsdeltakelse antall Øvrige deltakere antall Kompetanseutvikling antall deltakere Etablering av klynger og nettverk antall Grensehindringer Temaet om effektvurdering har blitt drøftet på flere møter i grenseregionens partnerskap (RPP) og videreutviklet i samarbeid med Universitetet i Lisboa, ved professor Eduardo Medeiros. Effekt og betydningen av grenseoverskridende samarbeid må sees i lys av følgende: Hvordan bidrar samarbeidet over grensen til å redusere grensens barriere effekt? Hvordan bidrar samarbeidet over grensen til å øke grenseregionens territorielle kapital? Dette må sees på som et samspill mellom flere elementer som påvirker utvikling jfr «The star of territorial cohesion».

18 Sak 61/15 Social and Economic Cohesion Society Economy Urban Polycentricity Territorial Cooperation Polycentrism Territorial Cohesion Cooperation/ Governance Territorial Connectivity Territorial Governance Environment Sustainability Environmental Sustainability Fig. 1 - The star of the Territorial Cohesion Politisk merverdi samarbeid I alle programperiodene har politisk ledelse i Hedmark fylkeskommune vært en aktiv pådriver i programarbeidet, enten når det gjelder å se behovet for å utvide geografien eller hvilke tematiske prioriteringer som skal ligge til grunn for programmet, eller hvordan programmet skal organiseres i politiske styringsmodeller. Selv om Hedmark fylkeskommunen på tidlig 1990 hadde etablert samarbeid med Landstinget i Värmland, så var det begrenset eller mindre prosjektaktivitet. Først da Sverige ble medlem av EU fikk det grenseoverskridende samarbeidet et nytt momentum gjennom Interreg, som et finansielt virkemiddel for å utvikle det grenseoverskridende samarbeidet. Senere er det bilaterale samarbeidet mellom Hedmark fylkeskommune og Region Värmland formalisert i avtaler, med felles ambisjoner om å løse felles utfordringer innenfor aktuelle politikkområder i tråd med regionale planstrategier. Tilsvarende, på et senere tidspunkt, da hele Dalarnas län ble en del av programgeografien i Mellom Trysil og Engerdal, Malung-Sälen og Älvdalen var det allerede etablert et politisk samarbeid. Med en utvidelse til hele Dalarna ga dette grunnlaget for å etablere Grensekomiteen Hedmark- Dalarna, under Nordisk Ministerråds paraply. Tilsvarende for ARKO regionen Glåmdalen og Västra-Värmland og gjennom deltakelse i flere prosjekter som bidrar til å stryke samarbeidet i ARKO- regionen direkte og indirekte. Med det partnerskapet som nå er etablert mellom Hedmark, Akershus, Østfold, Värmland og Dalarna har man på politisk nivå funnet en balanse, felles interesse, og en gjensidig nytte av å samarbeide om felles saker, problem og behov. Den regjeringsoppnevnte politisk sammensatte gruppering (RPP), foretar prioriteringene og vedtar hvilke initiativ som skal gjennomføres.

19 Sak 61/15 I tillegg er det bilateral dialog mellom fylkene, Hedmark-Värmland, Hedmark-Dalarna, Akershus- Värmland, Østfold-Värmland, og mellom Hedmark, Akershus og Østfold innenfor blant annet Østlandssamarbeidet. Interreg Sverige-Norge programmet, med partnerskapet i delområdet Indre Skandinavia, har bidratt til et tettere politisk samarbeid over grensen. Institusjonell merverdi I den tidlige fasen i Interreg, ble det tatt et initiativ for å etablere et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og nå Karlstad Universitet. Hensikten var å bygge opp et nettverk mellom Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Oslo/Akershus, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Dalarna og Karlstad Universitet, der disse institusjonene med sine utdanninger skulle danne et sterkt akademisk miljø i grenseregionen. Enten i fellesskap fremme forslag til nye grenseoverskridende utdanningsprogram, eller bilateralt høgskole og universitet. Samarbeidet fikk betegnelsen UNISKA iii universitetet. Høgskolen i Hedmark har utnyttet disse mulighetene både i form av felles grenseoverskridende utdanningsprogram, særlig sammen med Karlstad Universitet og Høgskolen i Dalarna. Samarbeidet mellom Høgskolen i Hedmark og Karlstad Universitet er nå forankret og formalisert i avtaler mellom disse institusjonene. Myndighetskontakt mellom Fylkesmannen i Hedmark, Länsstyrelsen i Värmland og Länsstyrelsen i Dalarna pågår jevnlig og tar opp temaer innenfor disses ansvarsområder, det være seg samfunnssikkerhet, hensynet til miljøet, koordinering av beredskap og krisehåndtering. Økonomisk sammenveving Over en periode på snart 20 år er det investert betydelig midler til utvikling av det grenseoverskridende samarbeidet i grenseregionen Indre Skandinavia. Interreg Sverige-Norge programmet har muliggjort for samfunns- og næringslivet i Hedmark å ta del i programmet. Noen eksempler på dette er destinasjonsutvikling og gjøre næringslivet bedre i stand til å møte internasjonal konkurranse, i samarbeid med aktører på ander siden av grensen. Flere prosjekter med betydelig vekt på energieffektivisering, energisparing og økt bruk av fornybar energi. Flere prosjekt der Høgskolen i Hedmark, i samarbeid med Karlstad Universitet, tilbyr nye utdanningsprogram og søker samordning av master og phd utdanninger. Regionrådene i Hedmark har på ulik måte etablert samarbeid med hhv Dalarna og Värmland om gjennomføring av prosjektinitiativ.

20 Sak 61/15 Arbeidet med å styrke entreprenørskapskulturen i Indre Skandinavia, gjennom Ungt entreprenørskap, er gjennomført med svært stor deltakelse. Som vedlegg til denne saken følger 5 faktaark som er et representativt utvalg av prosjekt med betydelig effekt for aktører i Hedmark. Sentrum-periferi Grenseregionen Indre Skandinavia består både av en av de mest voksende økonomiene med stor befolkningstilflytting (Akershus-Osloområdet) større by-klynger i Hedmark, Dalarna, Värmland, samt store områder med uberørt natur fjell, vidder, sjøer, elver og skogsområder. Gjennom det grenseoverskridende samarbeidet knyttes byer og tettsteder sammen med de institusjoner og kompetansemiljøene som finnes og med den næringsstrukturen som basis for samarbeid over grensen. Vurderinger Formålet for grenseoverskridende samarbeid, slik dette er formulert i artikkel 160 forordning 1083/2006, er at EUs regionale utviklingsfond skal bidra til å styrke den økonomiske og sosiale sammenvevingen gjennom grenseoverskridende samarbeid på grunnlag av felles strategier for en bærekraftig territoriell utvikling. Sett i forhold til fylkeskommunens finansielle bidrag gir deltakelsen en betydelig addisjonalitet og merverdi. Fylkesrådet registrerer at hele Hedmark aktivt tar del i prosjektarbeidet i samarbeid med våre norskog svenske naboregioner. Interreg Sverige-Norge delområdet Indre Skandinavia bidrar til å knytte Värmland og Dalarna tettere til Hedmark, innenfor felles politikkområder og dette arbeidet styrker det politiske samarbeidet med våre naboregioner. Konklusjon Fylkesrådet er tilfreds med Hedmark fylkeskommunes deltakelse i det grenseoverskridende samarbeidet, slik dette framgår av sluttrapporten og fakta ark om representative prosjekt med betydning for Hedmark. Fylkesråder er kjent med den evaluering som pågår i programmets regi, samt den forskningen som finner sted der også grenseregionen Indre Skandinavia inngår i slike forsknings studier. Når disse rapportene foreligger er det naturlig at fylkestinget får ta del i disse rapportene.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 14/ Saksbehandler: Hanne Marit Diesen SAK 62/15 Årsberetning 2014 for Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Vedtak: Årsberetning 2014 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. Vedlegg: - Årsberetning 2014 for Hedmark fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 62/15 Saksutredning Årsberetning 2014 for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn Det ble gjort relativt store endringer i årsberetningen for 2013, blant annet for å få et tydeligere fokus på måloppnåelse innen fylkeskommunens ulike tjenesteområder. Fylkesrådet har kun gjort mindre strukturelle endringer i årsberetningen for Årsberetningen er utarbeidet for å: oppfylle kommunelovens bestemmelser om årsberetning og fylkestinget et godt innblikk i fylkeskommunens samlede måloppnåelse Fylkeskommunens regnskap for 2014 legges frem som egen sak for fylkestinget, men sakene om årsregnskap og årsberetning bør ses i sammenheng under behandlingen. Saksopplysninger fakta Det heter i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 10 at årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det heter videre at fylkesrådet skal utarbeide årsberetningen og fremme denne for det organ fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Årsberetningen skal foreligge til behandling i fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetningen for 2014 er utarbeidet i hht. de formelle kravene til innholdet i årsberetningen som fremgår av Kommunelovens 48, pkt. 5. Omtale av mangfold og likestilling samt etikk og internkontroll skilt ut i egne kapitler. De detaljerte kommentarene til de økonomiske resultatene fremkommer som en adskilt del bakerst i beretningen. Her kommenteres de enkelte hovedtjenestene hver for seg. Fylkesrådet presiserer at struktureringen innen de ulike hovedtjenestene følger samme oppsett som Økonomiplan /Årsbudsjett I Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er det gjort noen flyttinger av budsjettmidler mellom hovedtjenester, men dette vil først gjenspeile seg i årsberetningen for Innholdet i de innledende kapitlene av årsberetningen er strukturert slik at man først får en tabellarisk oversikt over delmål, resultatindikatorer og resultater innen hvert hovedområde. Deretter blir hvert av delmålene kommentert under egne overskrifter i teksten. Fylkesrådet har valgt denne stramme strukturen for å gjøre det så enkelt som mulig for fylkestinget raskt å sette seg inn i oppnådde resultater innen de enkelte delmålene.

23 Sak 62/15 Vurderinger Fylkesrådet har vært opptatt av å fremme en årsberetning med et tydelig mål- og resultatfokus. Det er fylkesrådets vurdering at årsberetningen er utfyllende i forhold til årsregnskapet på en slik måte at fylkestinget kan bedømme fylkeskommunens økonomiske stilling. Etter fylkesrådets vurdering gir årsberetningen god innsikt i fylkeskommunens resultater for 2014 sett opp mot de målene som var uttrykt i Økonomiplan /Årsbudsjett Arbeid med fylkeskommunens målstruktur er en kontinuerlig prosess. Fylkesrådet skal legge frem en sak om strategier og økonomiske rammer for fylkestinget i juni. Her vil eventuelle endringer i fylkeskommunens mål bli et av flere temaer som omhandles. Konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Årsberetning 2014 for Hedmark fylkeskommune.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Trond Rebne SAK 63/15 Årsbudsjett Korrigering av frie inntekter etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 og disponering av Hedmark fylkeskommunes mindreforbruk (overskudd) for 2014 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/15 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1) Fylkestinget godkjenner at fylkeskommunens utgifter og inntekter i fylkeskommunens driftsbudsjett for 2015 økes med kr som følge av bl.a. oppgaveendringer (fagskoletilskudd, fagopplæring, den kulturelle spaserstokken) etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 og disponering av fylkeskommunens mindreforbruk for Utgifter Inntekter Netto Oppgaveendr iht. Stortingets budsjettvedtak Fylkeskommunens mindreforbruk i Til dekning av resultatordningen Utsatte tiltak fra Omdisponeringer (hovedtjeneste 1 og 4) Sum netto endringer Nærmere detaljer fremgår av saksfremlegget og samleoversikt i kapittel 6. 2) Fylkestinget har merket seg at øvrige endringer i frie inntekter som følge av stortingets budsjettbehandling 2015 (endringer i skatteopplegget, tapskompensasjon) vil bli lagt frem for behandling i fylkestinget på et senere tidspunkt sammen med konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 og oppdaterte befolkningstall pr

25 Sak 63/15 Vedlegg: - Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundskriv H-1/15 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

26 Sak 63/15 Saksutredning Årsbudsjett Korrigering av frie inntekter etter Stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 og disponering av Hedmark fylkeskommunes mindreforbruk (overskudd) for Sammendrag Frie inntekter For Hedmark fylkeskommune medførte stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 både oppgaveendringer, redusert skatteanslag og inntektsutjevning, kompensasjon for endringer i skatteopplegget og økt tapskompensasjon som følge av nytt inntektssystem. Fylkesrådet foreslår å ta inn oppgaveendringene i årsbudsjettet for 2015 med en økning av fylkeskommunens inntekter og utgifter med 1,4 mill. kroner: Oppgaveendringer inmn i fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto årsbudsjett 2015 (oppg.endr) (rammetilsk) Korreksjon i fordeling av midler til fagskoler Økt lærlingtilskudd Den kulturelle spaserstokken Netto reduksjon i frie inntekter (Minustegn betyr økt inntekt eller redusert utgift) Fylkesrådet vil komme tilbake til øvrige endringer i frie inntekter når kommuneproposisjonen 2016 foreligger og se endringene som følge av stortingets budsjettbehandling i sammenheng med konsekvensene av kommuneproposisjonen og oppdaterte befolkningstall pr Oppsummering av endringer og disponering av fylkeskommunens mindreforbruk 2014 Fylkeskommunens regnskap for 2014 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 72,2 mill. kroner. Mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2014 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. Hoveddelen av fylkeskommunens mindreforbruk på 72,2 mill. kroner går med til å dekke effekten av resultatordningen (61,3 mill. kroner). Til grunn for fylkeskommunens driftsresultat ligger også en rekke bevilgningsvedtak som av ulike årsaker ikke er effektuert i løpet av året. Fylkeskommunens budsjettreglement (FT 63/12) gir ikke adgang til å foreta avsetninger i budsjettåret uten at dette på forhånd er vedtatt av fylkestinget. Ubrukte fylkeskommunale midler for 2014 vil derfor inngå i fylkeskommunens samlede driftsresultat. Sammen med en teknisk omdisponering mellom hovedtjenestene 1 Administrasjon/fellesutgifter og 4 Samfunn, plan og miljø, innebærer forslagene i denne saken en samlet utgifts- og inntektsøkning på 73,6 mill. kroner:

27 Sak 63/15 Utgifter Inntekter Netto Oppgaveendr iht. Stortingets budsjettvedtak Fylkeskommunens mindreforbruk i Til dekning av resultatordningen Utsatte tiltak fra Omdisponeringer (hovedtjeneste 1 og 4) Sum netto endringer Korrigering av frie inntekter etter stortingets vedtak av statsbudsjettet 2015 Fylkeskommunens vedtatte Årsbudsjett for 2015 er basert på Regjeringens forslag til statsbudsjett Fylkeskommunens anslag for frie inntekter i vedtatt Årsbudsjett 2015 bygget på befolkningstall pr Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2015 vil foreligge i januar/februar 2016 når skattetallene for 2015 er klare. Utviklingen for fylkets innbyggertall og andelen av landets befolkning, indikerte at det også i 2015 måtte tas høyde for et trekk i fylkeskommunens rammetilskudd. Fylkesrådet foreslo derfor at man i 2015-budsjettet baserte seg på et uttrekk på 3 mill. kroner. Regjeringens forslag til statsbudsjett 2015 (Prop. 1 S ) ble behandlet av Stortinget 1. og 9. desember I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet ble det vedtatt endringer i kommunesektorens frie inntekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i rundskriv H- 1/15 orientert om Stortingets behandling. Rundskrivet er tatt inn som vedlegg i saken. For Hedmark fylkeskommune medførte stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 både oppgaveendringer, redusert skatteanslag og inntektsutjevning, kompensasjon for endringer i skatteopplegget og økt tapskompensasjon som følge av nytt inntektssystem. Fylkesrådet foreslår å ta inn oppgaveendringene i fylkeskommunens årsbudsjettet for 2015, noe som betyr en økning av fylkeskommunens utgifter og inntekter med 1,4 mill. kroner: Oppgaveendringer i fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto årsbudsjett 2015 (oppg.endr) (rammetilsk) Korreksjon i fordeling av midler til fagskoler Økt lærlingtilskudd Den kulturelle spaserstokken Netto reduksjon i frie inntekter (Minustegn betyr økt inntekt eller redusert utgift) Fylkesrådet vil på et senere tidspunkt komme tilbake til øvrige endringer i frie inntekter når kommuneproposisjonen 2016 foreligger og se endringene som følge av stortingets budsjettbehandling i sammenheng med konsekvensene av kommuneproposisjonen og oppdaterte befolkningstall pr Budsjettmessige konsekvenser av kommuneproposisjonen og oppdaterte befolkningstall pr er vanligvis blitt lagt frem for fylkestinget om høsten i budsjettåret.

28 Sak 63/15 Korreksjon i fordeling av midler til fagskoler Fordeling av fagskolemidlene via rammetilskuddet foretas av Kunnskapsdepartementet basert på studenttall i tekniske og maritime fagskoler. Ved en feil ble også utdanninger innen helse- og oppvekstfag, som har en egen tilskuddsordning under Helse- og omsorgsdepartementet, blitt inkludert i ordningen. Fagskoletilskuddet på 2,9 mill. kroner som var inkludert i fylkeskommunens rammetilskudd iht. forslaget til statsbudsjett 2015, var derfor feil og er korrigert i vedtatt statsbudsjett, jfr. brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 reduseres derfor med 2,9 mill. kroner. Dette påvirker altså ikke fylkeskommunens årlige tilskudd til Fagskole Innlandet på ca. 2,1 mill. kroner iht. avtale i forbindelse med etablering (jfr. FT-sak 57/11) tilskuddsordning for fagskoletilbud/helse og oppvekstfag der midlene kommer som årlig særskilt statstilskudd dvs. i tillegg til fylkeskommunens frie inntekter. Basistilskudd/lærekontrakter Stortinget vedtok ved budsjettbehandlingen å øke basistilskuddet pr. lærekontrakter med om lag kroner (78,4 mill. kroner). For Hedmark fylkeskommune betyr dette økt rammetilskudd på 3,1 mill. kroner. Det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 Utdanning økes tilsvarende. Den kulturelle spaserstokken Stortinget vedtok også å innarbeide tilskuddet til «Den kulturelle spaserstokken» i rammetilskuddet (30,8 mill. kroner). Hedmark fylkeskommunes andel er på 1,2 mill. kroner, som legges inn under hovedtjeneste 5 Kultur. 3. Disponeringer av fylkeskommunens mindreforbruk (overskudd) for 2014 Fylkeskommunens regnskap for 2014 er avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 72,2 mill. kroner. Mindreforbruket er i egen sak om Hedmark fylkeskommunes årsregnskap for 2014 foreslått avsatt til ubundet disposisjonsfond. Til grunn for driftsresultatet ligger også en rekke bevilgningsvedtak som av ulike årsaker ikke er effektuert i løpet av året. Fylkeskommunens budsjettreglement (FT 63/12) gir ikke adgang til å foreta avsetninger til fond i budsjettåret uten at dette på forhånd er vedtatt av fylkestinget. Oversikten viser hvordan mindreforbruket foreslås disponert: Utgifter Inntekter Netto Fylkeskommunens mindreforbruk i Til dekning av resultatordningen Utsatte tiltak fra Sum netto endringer

29 Sak 63/ Ordningen med fullt resultatansvar Fylkestinget vedtok i sak 52/11 reglement for håndtering av fullt resultatansvar for fylkeskommunens virksomheter. Som virksomheter i denne sammenheng regnes Sentraladministrasjonen, de enkelte videregående skoler, Eiendom og innkjøp, Tannhelsetjenesten og Fylkesveger. Følgende forhold inngår ikke i ordningen: o o o o o o Fylkesskatt/rammetilskudd Finanstjenester (Renter, avdrag, aksjeutbytte, bruk/avsetning fond, avskrivninger) Momsrefusjon fra investeringer Tiltak som er fullfinansiert ved eksterne statstilskudd mv. Sentrale fellesutgifter som lønnsreserve, fylkesrådets disposisjons- og reserveposter, personforsikringer og pensjonsutgifter/premieavvik Utgifter/inntekter knyttet til internhusleie Reglementets hovedregel: Hovedregelen er at virksomhetenes netto besparelse og netto overskridelse inntil 5% av brutto driftsutgifter i revidert årsbudsjett skal overføres til det påfølgende budsjettår.» Dersom en virksomhet har en netto overskridelse som overstiger 2,5% av brutto utgiftsbudsjett, kan det gis anledning til inndekning over 2 år. Det legges ikke opp til bruk av skjønn dersom det ikke påvises ekstraordinære tilfeller som nye lover/regler eller ulykker/spesielle hendelser som påvirker virksomhetens utgifter/inntekter i et betydelig omfang. Reglementet inneholder følgende om fylkestingets vedtaksnivå: Fylkestingets vedtaksnivå i budsjettet er på netto utgifter pr hovedtjeneste, ref. Budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen i Hedmark fylkeskommune. Forslag om overføring av besparelser og overskridelser til neste budsjettår vedtas på samme nivå. Reglementet fastslår at overskridelser/besparelser ett år skal foretas som justeringer av virksomhetenes budsjettrammer det påfølgende år. Oversikten viser forslag til budsjettjusteringer for 2015 som følge av virksomhetenes driftsresultater 2014 fordelt på hovedtjeneste: Fordeling på hovedtjenester (mill. kroner): 1 Sentraladm./fellestiltak 6,0 2 Utdanning 48,3 3 Tannhelse 5,1 4 Plan og Miljø 0,0 5 Kultur 0,4 6 Næringsutvikling 1,0 7 Samferdsel 0,6 Sum 61,3

30 Sak 63/15 Følgende oversikt viser virksomhetenes driftsresultater og forslag til budsjettjusteringer: Virksomhet (Summer pr. virksomhet av tjenester som er med i ordningen) Revidert netto budsjett 2014 Netto regnskap 2014 Netto resultat 2014 Besparelse/ overskridelse - budsjettjust 2015 Brutto ramme 5 % av brutto ramme Sentraladministrasjonen Eiendom og innkjøp Nord-Østerdal v.g. skole Storsteigen videregående skole Elverum videregående skole Midt-Østerdal v.g. skole Trysil videregående skole Hamar Katedralskole Jønsberg videregående skole Ringsaker videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Øvrebyen videregående skole Solør videregående skole Videregående skoler Tannhelse Fylkesveger Sum m/fordeling pr. virksomhet ,3 mill. kroner utgjør 2,9 % av brutto budsjettramme for de elementer som inngår i ordningen. Budsjettjusteringen dekkes ved bruk av 61,3 mill. kroner av Hedmark fylkeskommunes udisponerte overskudd på 72,2 mill. kroner. En naturlig følge av fylkestingets vedtaksnivå på hovedtjeneste, er at resultatene også vurderes pr. hovedtjeneste for den enkelte virksomhet. For sentraladministrasjonen vil samme prinsipp gjelde for fylkessjefer, staber og enheter. Sentraladministrasjonen Forslag om overføring av besparelse 2014 til 2015 på 16,5 mill. kroner utgjør 3,8% av brutto budsjettrammer og er knyttet til sentrale midler på hovedtjenestene o o o o 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak, 4,3 mill. kroner 2 Utdanning, 10,9 mill. kroner 5 Kultur, 0,4 mill. kroner 6 Næringsutvikling, 0,9 mill. kroner Som det fremgår av oversikten er forslag om overføring av 16,5 mill. kroner i besparelse lavere enn det regnskapsmessige driftsresultatet på 29,8 mill. kroner. Dette har sammenheng med at beregningen for sentraladministrasjonen er gjort for hver hovedtjeneste pr. fylkessjef/stab/enhet. Overføringene påvirkes av om de enkelte driftsresultatene pr. hovedtjeneste er større enn 5% av