Kan brødfø Finnmark. Pengemaskinen Melkøya: Semek mot rett nisje? Ekstremsport i dypet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan brødfø Finnmark. Pengemaskinen Melkøya: Semek mot rett nisje? Ekstremsport i dypet"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 24. ÅRGANG FOKUS: - Nordområdene - Olje og gassnæringen Pengemaskinen Melkøya: Kan brødfø Finnmark Med dagens priser på LNG og den siste tidens oppetid kan Melkøya gi et overskudd før skatt på til per år per innbygger. Det er mer enn nok til å brødfø hele befolkningen i fylket. Foto: Statoil, Helge Hansen Side 18 Semek mot rett nisje? Innen olje- og offshoremarkedet ser vi mange områder der polyuretan kan erstatte eller supplere tradisjonelle materialer som stål og tre. Komponenter i polyuretan kan bidra til lavere kostnader og høyere sikkerhet, sier grunder og eier Christen Selstad i Semek. Lysende fremtid i nord Bjørn Bjørgve traff godt da han i Næringsrapport spådde Nord-Norge i 2014 for 10 år siden. Det er en genuin interesse for å forstå samfunnsutviklingen som gjør det mulig for ham å «se» inn Strategitabbe til 7-8 milliarder kr Ekstremsport i dypet Kjøp av lager og importkapasitet ved Cove Point i USA har blitt et gigantisk tap for Statoil og Det meste er ekstremt på Snøhvit Seller Group. Terminalen ligger i nærheten av hoved- under havflaten der havdypet Aasta Hansteen. Mye av det er Side 31 i fremtiden. Side 4 staden Washington DC. Side 21 er på rundt 1300 meter. Side 9 Kr. 40,- RETURVEKE RETURVEKE 40 Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. Telefon:

2 2 KAPITALFORVALTNING Nr Jakter på de gode investeringene Nord Kapitalforvaltning sitter på en av de største private investor pengesekkene i Nord-Norge med en kommitert og investert kapital på over 450 millioner kroner. De har allerede investert i selskaper som har leveranser til oljeindustrien. Knut Ørjasæter Vi ser klart at det ligger mange utviklingsmuligheter i leverandørindustrien, sier Fredrik Borch som er en av partnerne i Nord Forvaltning. - Vi ser primært etter bedrifter som er godt etablert, men som fortsatt er for små til å kunne ta utviklingen selv. Vi tilfører kompetanse og kapital for å ta dem ett skritt eller to videre. For å kunne være med i oljeindustrien er det nødvendig å være en solid og langsiktig leverandør som oljeselskapene har tillit til. Hvilke bedrifter er det dere spesielt ser etter? Vi har allerede investert i Rapp Marine Group, Rapp Bomek, Habu Technology og Promet som alle har en fot innenfor oljenæringen. Vår eierandel i selskapene er mellom 50 og 80 prosent. Oljenæringen er global og konkurransen sterk. Det er derfor viktig at en kan konkurrere i det globale markedet selv om en er et relativt sett lite regionalt selskap. Dette er for øvrig noe av det vi skal bistå selskapene vi har gått inn i med. Vi går ikke inn i nystartede bedrifter, det er en oppgave for andre aktører som er mer rettet inn mot tidligfaseinvesteringer. Vi går heller ikke inn i selskaper som er i akutte problemer og trenger store omstrukturereringer. Også det er en jobb andre får ta. Vi har vår naturlige base i Nord- Norge, men vi er ikke helt låst til bare å investere i egen region. For oss er det svært viktig at selskapene vi investerer i har vist evne til å levere positive resultater og evne til vekst. Det kan være ved generasjonsskifte, «buy out» der ledelsen med oss som strategiske partnere kjøper deler av en virksomhet som ikke passer inn i et større konserns videre strategi eller eiere som av andre grunner ønsker å selge en virksomhet. Hva bidrar dere med? Vi tilfører den kapitalen som er nødvendig for å få den veksten vi setter som mål. I tillegg går vi inn i styret. Normalt vil vi både ha styreformannen og flertall i styret. Vårt nettverk brukes også aktivt for å styrke ledelsen, gjøre endringer i ledelsen om nødvendig og for å finne andre selskaper som kan passe inn som samarbeidspartnere eller allierte til selskapene vi investerer i. Hvor store avkastningskrav har dere? Det vil variere og avhenger av risikoprofilen på investeringen. Men jeg kan si vi prøver gjerne å tredoble den egenkapitalen vi går inn med i løpet av tidshorisonten for vår investering. Normalt vil vi ha et tidsperspektiv på tre til fem år. Hva sitter forvaltningsselskapet igjen med og hva sitter de som investerer i fondet deres igjen med? Vi har to fond. I det ene overtok vi porteføljer fra blant annet Sparebanken 1 Nord-Norge og Troms Kraft som begge ønsket at finansinvesteringene de satt på ble forvaltet på en armlengdes avstand i forhold til dem selv som eiere. I dette fondet har vi en fast forvaltningshonorar avtale. I det andre fondet der vi velger ut bedrifter Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn Narvik M. Jørgensensvei Harstad Tlf.: Mob.: Mob.: som vi investerer i, bruker vi vårt nettverk og følger dem tett opp, her har vi resultatbasert forvaltningsavtale. Hvordan disse avtalene er bygd opp kan jeg dessverre ikke si noe om. Normalt vil forvaltningsselskapet gå inn og investere parallelt med fondet. I forvaltningsbransjen der slike avkastningsbaserte avtaler er relativt vanlig, er det normalt at investorene får prioritert avkastning på mellom seks og 10 prosent poeng per år og med en relativt lav avkastning/honorar til forvalter. Dersom forvalterne klarer høyere avkastning enn dette, også kalt superprofitt på den investerte kapitalen, vil forvalter få en relativt større andel av toppgevinsten. Dette er for å motivere forvalterne til å stå på for å få best mulig avkastning totalt sett. Er dere og deres investorer fornøyd med de investeringene dere har gjort til nå? Hvorvidt vi har grunn til å være fornøyd vil vi først se den dagen vi har realisert investeringene. Vi synes vi er kommet godt i gang med investeringer i godt posisjonerte bedrifter med et stort potensiale. Vi jobber tett med de bedriftene vi er inne i, og har god tro på at våre anstrengelser vi gi resultater. INVESTERER I LEVERANDØRINDUSTRIEN: Fredrik Borch og Nord Kapitalforvaltning ser store muligheter for super avkastning på investeringer blant leverandørene til oljeindustrien. ARCOS AS er et rådgivingsselskap i Tromsø som primært henvender seg mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet. Gjennom å levere tjenester innen maritim rådgivning, HMS, kvalitet og beredskap bidrar vi til å øke våre kunders konkurranseevne. Arcos leverer rådgivning til bedrifter i forhold til sertifisering innen anerkjente kvalitetsstandarder som ISO 9001, ISO 14001, ISM og OHSAS I tillegg bistår vi bedrifter som ønsker registrering i offshoreindustriens leverandørregister - Achilles. Arcos er godkjent av Sjøfartsdirektoratet som kontrollforetak forbindelse med fartøysinspeksjoner for fiskeflåten og mindre lastefartøy. I tillegg er Arcos godkjent til å levere myndighetspålagte maritime simulatorbaserte kurs i samsvar med krav i STCW konvensjonen (BRM og ERM) Arcos er som eneste leverandør i Nord Norge godkjent for gjennomføring av kurs innen Beredskapsledelse i samsvar med Norsk Olje & Gass kravstandard. Arcos har samarbeidsavtale med Tromsø Sikkerhetssenter i forhold til praktisk sikkerhetsopplæring. Vi er således totalleverandør innenfor sikkerhet og beredskapsopplæring mot petroleumsbransjen og maritim virksomhet. Foto: johner.se Bygget på erfaring. Drevet av ambisjoner. Lundin Norway er blitt 10 år. Ved å tenke nytt, dristig og annerledes, har vi i løpet av disse årene bragt landet det største oljefunnet på flere tiår, Johan Sverdrup. Og arbeidet fortsetter, mot nye mål. For ambisjonen vår er fremdeles den samme; å finne det neste store oljefeltet på norsk sokkel.

3 Nr LEDER 3 LNG en suksess I den urolige verden vi lever i har LNG anlegget på Melkøya til fulle fått vise frem sin fortreffelighet. Fleksibilitet er nøkkelordet. Opprinnelig skulle 60 prosent av LNGskipene fra Melkøya til Cove Point i USA der amerikansk industri, transportselskaper og forbrukere skulle nyttiggjøre seg av gassen fra nordnorske farvann. Resten skulle til Spania og til de franske lisenshaverne. Dette var i 2001, mens Melkøya fortsatt var på tegnebrettet. Men siden 2011 har det ikke gått en eneste gasslast til Cove Point fra Melkøya. Prisene i det amerikanske gassmarkedet har stupt etter at skifergassrevolusjonen gjorde sitt inntog. Prisene er i dag mellom en tredjedel og halvparten av det de var i Amerikanerne er blitt selvforsynte med gass og mer til. Det ville derfor vært lite lønnsomt å skipe gassen fra Melkøya til USA. Gassen har i stedet blitt skipet til mottakere andre steder. Her er vi ved kjernen til LNG som suksess. På samme vis som oljetankere kan skipes der behovet for olje er størst og prisene best, kan LNG skipes. LNG til en kaotisk verden Dette så vi skjedde da Fukushima atomkraftverket i Japan fikk en ukontrollert nedsmelting etter et jordskjelv og påfølgende tsunami i mars Ett år etter var alle med unntak av to atomkraftverk stengt. Japan stengte med andre ord 30 prosent av elektrisitets genererende produksjon. Landet var på desperat jakt etter alternative energikilder. Redningen har vært bruk av LNG og kull med ditto høye priser i det japanske markedet, sammenliknet med andre gassmarkeder i verden. Gassprisene har vært opp til det firdobbelte av prisene i USA. Japan har fått LNG fra Melkøya. Nå ser vi at Vladimir Putin og Russland er villige til å bruke gass som økonomisk INNHOLD NR Er det mulig å inngå kontrakter om gassleveranser med fastsatt pris som rettferdiggjør store investeringer i rør? UTFORDRINGER: Kaoset i verden gjør at eierne av Melkøya kan gni seg i hendene og telle pengene på LNG de selger. og politisk våpen i kampen om Ukraina der ikke bare Ukraina, men også Europa settes under press. Det skapes frykt for at gassleveransene vil kunne stoppe opp. Det får politikerne i Brussel til å skjelve. Det har skjedd tidligere. Vel 30 prosent av gassen Europa trenger kommer fra Russland via rørledninger som blant annet går gjennom Ukraina. Norge forsyner Europa med ca 20 prosent av gassbehovet via rørledninger fra Nordsjøen. Igjen blir LNG en vinner i det politiske spillet for uavhengighet og økonomisk handlefrihet. Europa har satt på programmet en storstilt bygging av nye mottaksanlegg for LNG. I Litauen skal eksempelvis et anlegg som dekker hele landets gassbehov settes i drift på slutten av Her er også norske interesser med. Inntil det skjer er Litauen som mange andre europeiske land helt avhengig av russisk gas via rørledninger. Etter LNG terminalen er kommet i drift kan Putin true så mye han vil med gass, eller ikke gass, uten at landet lar seg berøre. LNG er blitt en viktig strategisk råvare i det internasjonale geopolitiske og økonomiske spillet. Putin har også satt opp prisene for gass. Både den politiske usikkerheten og prisvåpenet han bruker, gjør Melkøya til en vinner. Gassen skipes dit behovene er størst, og prisene best. Uroen i Midt-Østen sprer også frykt blant en rekke kjøpere av gass i fra regionen. Hvor lenge er disse leveransene stabile? Problemet er at mange land og stor industri er helt avhengig av stabile og sikre gassleveranser. Kaoset i verden gjør at eierne av Melkøya kan gni seg i hendene og telle pengene på LNG de selger enten den går til markeder geografisk nært i Europa, eller det er til fjerntliggende markeder som Japan. LNG er blitt en viktig strategisk råvare i det internasjonale geopolitiske og økonomiske spillet. Prisene jevnes ut Skifergass revolusjonen har gjort USA selvforsynt med gass og mer til. I USA har en derfor begynte å bygge om tidligere importanlegg for LNG og gass til også bli eksportanlegg. Det er i ferd med å skje i Cove Point som tidligere skulle motta Melkøyagass. På sikt vil økt kapasitet med mange internasjonale mottaksanlegg for LNG og ditto eksportanlegg, der det er gas å hente, bidra til at prisene blir mer og mer internasjonale, slik som oljeprisene. De regionale forskjellene vil minke dramatisk og dermed også LNG som en strategisk råvare. Gassmarkedet har vært gjennomregulert og styrt av myndigheter med et fåtall selskaper. Dette har gjort det mulig å inngå lange kontrakter, som en gjorde på 1980-tallet. Trollgassen ble for eksempel solgt 10 år før den kom i produksjon, for deretter at gassen skulle leveres de kommende 20 år med minimums uttak og pris, som rettferdiggjorde investeringene i rør og utbygging. Gassmarkedet i Europa går nå imidlertid til å bli mer markedsbasert der tilbud og etterspørsel styrer prisene. Er det mulig å inngå kontrakter om gassleveranser med fastsatt pris som rettferdiggjør store investeringer i rør? Dette må med i debattene om hvorledes gassen i nordområdene skal utnyttes. Jakter på de gode investeringene...2 Leder: LNG en suksess...3 Spåmannens metode...4 Koster å være først...5 Spåmannen fra Hammerfest Bjørn Bjørgve...8 Ekstremsport i dypet...9 Polarled blir en døråpner råd til kommende leverandører...13 Vi prøver å klare oss mens vi venter...13 Klart vi er sårbare...14 Lysende utsikter for leverandørene...16 Nord-Norges største pengemaskin...18 Trang fødsel...20 Strategitabbe til 7-8 milliarder kroner...21 Informasjonsvokterne i Statoil...22 Forskere med nese for resultater...24 Nord-interessen vises i konferansemarkedet...26 Norges nordligste funn vokser...27 Gravøl over videre LNG-satsing i Nord-Norge?...28 Kritisk til rørledningskonklusjon...30 Semek mot petroleum...31 Nisjebedrift med spesialkompetanse...31 Blir Bodø endelig «oljeby»?...32 Bodø lufthavn har mange muligheter kvalifisert for oljeoppdrag...34 Bedrifter med nye muligheter...35 Vi står han av og er tålmodige...36 Gode penger kastet etter dårlige...38 Påfallende...39 Ga tilsagn om 204 millioner kroner i april...40 «Tinteguri» overtar...42 Kulturkvartalet i Bodø...43 Konsertsal i særklasse...44 Kulturhus for 14 milliarder...44 Største utbygging i kommunens historie...45 Bergsodden sykehjem...46 Spektakulært hotell med lokalt fundament...49 Vil skape ringvirkninger...51 Skanska har halvert staben i Bodø...51 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Markedskonsulent: Dag Danielsen: Journalister: Geir Bjørn Nilsen: Knut Ørjaseter: Jonas Ellingsen: Annonser: Telefon: Annonser: Layout: refuse.no Trykk: Nr1trykk Tromsø AS Abonnement: Telefon: Årsabonnement: Kr. 600,-

4 4 FREMTIDSUTSIKTENE I NORD Nr Nord-Norge mot 2024 og 2034: Spåmannens metode Det er ikke en glasskule som gir Bjørgve muligheter til å se inn i fremtiden. Det er en genuin interesse for å forstå samfunnsutvikling. Knut Ørjasæter Det er heller ikke så veldig vanskelig å finne noe kvalifisert å si om fremtiden mener Bjørn Bjørgve selv. Scenarier må ikke på død og liv være kreative. Tvert om blir fremtiden i det store og hele som forventet. En må bare gå metodisk til verks. Det første en gjør er å ta utgangspunkt i verden slik den ser ut. Deretter må en se på 3 til 4 trender som har betydning for utviklingen av den regionen en ønsker å spå noe om, for så å forstå at det meste henger sammen. Kraftig vekst i én næring får konsekvenser for en annen. Oljen har medført gode tider her til lands, og nå her i Finnmark. Det er ikke spesielt vanskelig å se at industribasert, arbeidskraftintensiv produksjon av konsumvarer ikke vil skje i vår region. Slik har nemlig trenden vært lenge. I Norge er kostnadene alt for høye. Dette må overlates til lavkostland. Stagnasjon for landbruk og fisk For alle de dominerende sektorene i Nord-Norge er trendene rimelig klare. Landbruk vil stagnere eller reduseres. Det blir vekst og positiv utvikling for visse typer nisjeproduksjon, men det er ikke nok til å endre det overordnede bildet for næringen. Det samme gjelder reindriften. Beitearealer setter et ugjennomtrengelig øvre tak, og videre vekst i produksjonsvolum er ikke mulig. Smarte mennesker vil likevel finne økt lønnsomhet i reindriftsnæringen gjennom å utvikle og selge produkter som ikke nødvendigvis er knyttet opp mot prisen på kjøtt. Det kan være spesiell mat eller nytteprodukter. Men med små volumer som gjør dette til nisjeprodukter uten betydning for det store utviklingsbildet. Tilsvarende blir det også for de tradisjonelle fiskeriene. En kan ikke regne med at fiskeriene skal redde den tradisjonelle bosettingen langs kysten. Den spredte bosettingen helt ytterst på kysten, det som ble til alle fiskeværene, var opprinnelig en logisk konsekvens av at man bare hadde små fiskebåter og at det ikke fantes noe som het båtmotor. I dag gjelder teknologiske, effektive fartøyer som fisker store kvanta, og som like gjerne leverer fisk andre steder enn til lokale eller regionale fiskerimottak. Utviklingen i dag er derfor ikke annet enn en videreutvikling av noe som har foregått i over hundre år. PILENE PEKER OPP: Det er lyse utsikter for store deler av Nord-Norge og Finnmark i særdeleshet kommende år. På bildet ser vi industrial coordinator Bjørn Bjørgve i Eni Norge fotografert på balkongen i Enis nye administrasjonsbygg ved havnen i Hammerfest. Foto: Magnhild Eliassen For oppdrettsnæringen ser Bjørgve at det vil bli en vesentlig produksjonsvekst i Finnmark, men veksten på land vil være konsentrert rundt enkelte sentrale områder med gode logistikkløsninger. Dette er en ytterligere forsterking av det som har vært utviklingen frem til i dag. Fiskerinæringen vil fortsette å være en råvareleverandør der det som skjer av foredling, vil skje langt borte. Men noen lønnsomme nisjer har det alltid vært for tradisjonell industriell foredling nærmest mulig bryggekanten. Slik produksjon vil naturligvis også gå sin gang inn i fremtiden. Forskning og produktutvikling vil gi flere høyforedlede nisjeprodukter med superprofitt. Dog vil ingen av de marine næringene være store nok til å gjenskape befolkningsstrukturen slik vi kjente den fra tidligere tider i distriktene av Nord-Norge. Hva vurderer Bjørgve å være vekstindustriene ved siden av oppdrett? De andre voksende industrinæringene i vår region frem mot 2024 og videre til 2034 er petroleumsindustrien og gruvedrift, samt kraftproduksjon. Dette er industri som er vant til å arbeide med lange tidshorisonter. Ti - tjue år er egentlig en kort horisont i denne sammenhengen. Å spå vekst her er som å slå inn en åpen dør. Fremtiden er allerede under utvikling, i hvert fall under planlegging. I petroleumsnæringen vet en at funnsannsynlighet for olje/gass på hvert tredje, fjerde eller kanskje hvert femte hull som bores, alt etter hvor modent område man befinner seg i. Det er overkommelig utregning å finne ut at dersom det bores 100 letebrønner, så betyr det funnsannsynlighet på mellom 20 og 33. En kan anta et det i dag foreligger planer om rundt 50 letebrønner i Barentshavet de neste fem årene. Utvikling av et felt vil ta plussminus 10 år dersom de erklæres drivverdige. Når antallet begynner å bli så stort som nå blir det en rimelig sikker prognose om man forholder seg til det man vet om funnsannsynlighet. Og muligheter til å spå og forutse riktig utvikling stor. Skal en spå utviklingen fremover blir det å se på de funn som allerede er gjort og hvor det ellers bores og letes. Fasiten blir å handle om området utenfor Hammerfest og i området utenfor Øst-Finnmark. Hammerfest har frem til i dag etablert seg som et knutepunkt og en base for petroleumsutviklingen i Barentshavet. Det er ikke tegn som tyder på at denne posisjonen vil svekkes. Det er derimot mange tegn på at dette vil forsterke seg. Økonomi vil bestemme base I tillegg vil det komme en base lengre øst spår Bjørgve. Basen lengre øst i Finnmark blir en helt naturlig konsekvens av at havområdet utenfor Øst-Finnmark er åpnet for olje- og gassvirksomhet. Forsynings- og industribasene er kjernen i leverandørindustrien, og forsterkes av tilstedeværelsen av helikopterbase for inn- og utflyging av personell til plattformene. En nærmere plassering avhenger av lokale forhold. For de som vil leke med mulighetene er det bare er å ta frem linjalen. Det vil antakelig si seg selv hvor basen i øst blir liggende. Leverandørene vil etter hvert samle seg i nærheten av basene. Feltutbygging til havs vil skje der store funn gjøres. Dette vil naturligvis sette fortgang i nærmere plassering av forsynings- og industribase på land. Selv om man prøver å legge politisk press på beslutningstakere for å få denne utviklingen til egne regioner/kommuner kommer en ikke forbi at økonomi og kostnad har avgjørende betydning. Det koster eksempelvis mellom og kroner per time å ha en supplybåt gående. Om et operatørselskap står overfor år med offshore produksjon, der båtene går frem og tilbake hele tiden, sier det seg selv at økonomi styrer beslutningen om baselokalisering. Jeg regner med at vi ender opp med fire-fem store «one stop shop» forsynings- og industribaser i Nord-Norge. Sandnessjøen og Hammerfest er der allerede. Begge vokser hurtig. Så kommer en i Øst- Finnmark og en nord i Nordland når en gang Lofoten/Vesterålen blir utviklet. Baseutbygging i Tromsø er også i gang. Den vil kunne konkurrere om å betjene eventuell feltaktivitet som kommer mellom Hammerfest og Lofoten. Hvilke av disse basene som vinner konkurransen i forhold til subsea-vedlikehold, riggverksted, borerørservice osv, det er derimot ikke lett å si. Primært leverandørindustri På ett område vil han helle kaldt vann til de som har stor tro på at russisk olje og gass vil ha stor betydning for industriutvikling i Nord-Norge. Viktige ressursområder i russisk sektor av Barentshavet er mange steder vesentlig nærmere Finnmark enn kysten av Russland. Området er interessant, men det blir neppe utvikling av en stor petroleumsbasert serviceindustri med utgangspunkt i baser i Finnmark. Dette vil nok russerne ha hånd om selv. Alle land verner om sitt lands interesser. Jeg kan derfor vanskelig se for meg at norske interesser kommer inn på annen måte enn som leverandører av utstyr og teknologi og eventuelt som partnere i lisenser. At russisk gass eller olje skal danne og medføre utbygging av en stor petroleumsbasert industri på norsk side av grensen har jeg null tro på. Omlasting kanskje, men ikke mer enn det. En rørtransportløsning fra

5 Nr FREMTIDSUTSIKTENE I NORD 5 Koster å være først DRIVKRAFT: Utvikling av industri med lang planleggingshorisont som petroleumsindustri, gruvedrift og kraftindustri gjør fremtiden i nord relativt forutsigbar. russisk sektor og gjennom norsk område tror jeg heller ikke noe på, men overrask meg gjerne! Hva med gruveindustrien? Dette er en næring som vil vokse med de lovende funnene som er gjort i Finnmark og den letingen etter mineraler som nå foregår. Se til Finland og se til Sverige, og forstå gjennom dette hva som vil komme i Nord-Norge. Vi vet allerede mye om hvor denne aktiviteten kommer rent geografisk. Utvinning og utskipning vil skje i tilknytning til selve gruvene og havner som bygges i nærheten. Det er ingen annen rasjonell måte å bygge opp næringen på. Dette vil bety vekst for Kirkenes og Kvalsund der en har hhv store kobberforekomster og jernmalm. Igjen handler det om hva en konkret ser av utvikling i dag. Det letes og det letes, etter hvert finner en drivverdige forekomster av mineraler. Investeringene er store og planleggingshorisonter er lange. Veksten vil primært være i kystnære strøk da det vanskelig er regningsvarende å hente ut malm, mineraler og bygge opp samfunn langt inne på innlandet uten samtidig etablering av nødvendig infrastruktur for utskipning. Jeg ser for meg at vi har to, kanskje tre samfunn, som bygges opp i Finnmark i tilknytning til gruvedrift i løpet av de to neste tiårene. Også innenfor turistnæringen går det an å forlenge trenden i dag. Helt generelt er lang-weekend og helgeturer mer i skuddet enn 14 dagers lange ferier. De fleste ferieformer splittes opp av de fleste grupper av ferierende. Ferieopplevelsene går bare fortere og fortere. Den visuelle rapporten fra opplevelsen lagt ut på nett kan også synes viktigere enn selve opplevelsen. Nordlysturismen i nord har fått en kraftig vekst som følge av dette. Når 100 mennesker opplever et spektakulært nordlys i november, knipser det og legger det ut på facebook, instagram eller twitter, så får mennesker lyst til å bestille tur i desember. De vil oppleve dette selv, men tilgjengeligheten må være der og gjøre reisen lett. Eller det kan handle om havfiske, midnattssol, reinkappkjøring eller andre særegne opplevelser som lett lar seg forevige og formidle digitalt. Storfisk i januar betyr storsalg i februar. Det er ingen hemmelighet at steder med direkte, internasjonale flyruter, charterflytrafikk gjerne i kombinasjon med snuhavn for cruiseskip er de som vil kunne vokse på denne type turisme. Tilgjengelighet, hurtig inn, opplevelser delt med bilder på nett til tusener av venner, og så hurtig ut. Og igjen peker steder som allerede har alt nødvendig for slik turisme på plass seg ut som vinnere. Resultatet blir at disse stedene vokser mye mer enn andre innenfor turisme. Men også hurtigruteturismen vil Bjørgve trekke frem som mulige vinnere det neste 10 året. Maks én prosent vekst. Det finnes også en rekke forhold som begrenser. I Norge er en vekst på rundt 2 prosent årlig det meste en region eller en by stort sett klarer uten å få vekstsmerter. Det skal bygges infrastruktur. Det skal bygges skoler og det skal utvikles et tjenestetilbud som innbyggerne forventer skal være på plass. En vekst på over to prosent fører gjerne til en eller annen form for ubalanse i en by. Jeg har sett bunnseriøse scenarier som forteller at befolkningen i Finnmark skal fordobles i løpet av 20 år og bli Dette ville i så fall innebære en vekst på godt over 3 prosent årlig, noe som er fullstendig urealistisk. Hammerfest har allerede hatt en befolkningsvekst på godt over ni prosent over siste 6 årsperiode, men bare i to av disse årene har veksten passert 2 prosent. Sammen med Tromsø er Hammerfest på topp i Nord-Norge og blant byene i Norge som vokser mest. Veksten i landet som sådan ligger på 1,14 prosent pr år. For Finnmark som helhet regner Bjørgve med at en skal vi være glade om en vekst på rundt én prosent årlig oppnås. Det blir i så fall en vekst vi ikke har sett tidligere. Det vil være innbyggere i Finnmark I 2033 forutsatt én prosent vekst årlig fra i dag. Om vi har som mål å slå landsgjennomsnittet på 1,14 prosent, så er vi veldig ambisiøse. I så fall ender vi opp mot rundt innbyggere i 2033, altså rundt flere enn i dag. Uansett trekker Bjørgve frem at det blir innflytting som vil danne mye av grunnlaget for befolkningsveksten. Fylkets strategiske betydning medfører at en vil se enda flere innflyttere fra enda flere land representert i Finnmark. Det er naturlig at slike vil ende opp i Hammerfest, Alta og Kirkenes. Skoler og utdanningssentra får et større innslag av utenlandske studenter, og universitetene blir også nettuniversiteter slik at studietilbudet utvides både i bredde og dybde. Det kan gjøres uten at studentene må flytte på seg. Heller ikke dette er særlig kontroversielt å spå, for nettstøttede studier er for tiden verdens hurtigst voksende studieform. Skipsfart øker I løpet av de neste to 10 årene vil en se vekst i skipstrafikken gjennom nordøstpassasjen. Endringen i klima påvirker isforholdene. Skipsfarten sparer 35 til 40 prosent på transporttiden mellom Europa til Asia ved å ta veien gjennom passasjen. Men vi må også huske på at permanente og regulære transportruter forutsetter helårstransport, altså ikke bare om sommeren når isen har trukket seg tilbake. Så regulære transportruter i østpassasjen vil nok ikke komme i vår levetid. Uansett, mineraler, olje og gass og skipsfart er det som gjør at regionen får stor strategisk betydning og trekker stadig nye utenlandske selskaper til landsdelen. En slik metodisk og systematisk gjennomgang er det som gir Bjørn Bjørgve tanker om det som skal komme til å skje. Men det kan komme teknologiskift eller kraftige prissjokk som endrer tidligere forutsetninger. En så dette skje på 1970 tallet da norsk skipsbygging og verkstedindustri fikk store problemer etter oljekrise, kraftig prisvekst på olje som igjen medførte at skipsfarten fikk problemer og det ble full stopp Kostnadene med utvikling i Barentshavet er store sammenliknet med det som gjelder i Nordsjøen. I første rekke er det avstand som innebærer store kostnader. Men det koster også å være først ute. Analyseselskapet Econ Oil & Gas Econ lever blant annet av å lage prognoser for investeringer og kostnadsutvikling på norsk sokkel. Selskapet har sett på noen av de operasjonelle utfordringene som finnes i Barentshavet, og de økonomiske konsekvensene av disse. I den forbindelse uttalte administrerende direktør Ole Njærheim i analyseselskapet seg til Teknisk Ukeblad der han sa følgende: Det som er forskjellene mellom Nordsjøen og Barentshavet er at Barentshavet er lenger mot nord, det er lenger unna markedene, og det er større avstander enn hva vi er vant med. De teknologiske utfordringene er håndterbare, og skiller seg ikke vesentlig ut fra resten av norsk sokkel, sa han. - Industrien er imidlertid spesielt opptatt av dette med de store avstandene i nord. Seilingstid fra Vestlandet til Goliat i Barentshavet er 2,5 til 3 døgn. Med en borerigg er tiden 7-8 døgn. Gang dette med tallet 2 og kalkuler inn døgnpris så får du en avstandskostnad frem og tilbake som en i stor grad slipper unna i Nordsjøen. Leieprisen på en rigg ligger på flere millioner kroner om dagen og kostnaden med transporten til og fra en jobb blir derfor stor. Det er også kostbart å være alene i Barentshavet, som foreløpig gjelder for Goliat, sier Bjørn Bjørgve i operatøren Eni. Oljevern, supplyfartøy, helikopter, radiosamband, strømforsyning osv osv alt dette skal deles på tallet 1 for å finne kostnadene eierne av Goliat-lisensen må ut med. Vi bygger ut alt dette selv. Senere, når det kommer ytterligere én offshore- installasjon i Barentshavet, kan vi dele slike kostnader på tallet 2. Og senere 3, 4 og 10. Dette vil bidra til å bedre kostnadsbildet for utvinning i Barentshavet. Også på land som basetjenester, kompetansetiltak, personelltransport mv. vil det bli mer kostbart for de/den som er først i løypa. Verre er det ikke. Men slik var det for lenge siden også i Nordsjøen, og for ikke fullt så lenge siden i Norskehavet. Lederen for Econ Oil & Gas, Ole Njærheim, slutter seg til og har i skipsbyggingen her til lands. Høyest sannsynlighet er at fremtiden blir slik utviklingen ser ut til å gå i dag. Ved å se på trendene, næringene og videre virkningen kan en med stor sannsynlighet spå om fremtiden og jeg tør uttale meg som ovenfor. Jeg har i mitt voksne liv vært levende opptatt av utvikling og prøvd å forstå det som skjer. Og jeg har også vært så heldig at jeg stort sett hele tiden tallfestet merkostnadene. Han sier følgende: Bruker vi Goliat som eksempel; Dersom dette var et felt som skulle bygges ut i et område med etablert infrastruktur som i Nordsjøen, så ville det kostet minst 30 prosent mindre enn det koster å bygge ut i Barentshavet. Samlede investeringer er på vel 38 milliarder kroner, så 30 prosent besparelse vil i tilfelle utgjøre rundt 12 milliarder kroner. De årlige driftskostnadene er beregnet å bli på cirka halvannen milliard kroner. Feltet ble funnet i 2000 og Eni eier 65 prosent og Statoil 35 prosent. Manglende infrastruktur spesielt et gassproblem Manglende infrastruktur er den mest framtredende årsaken til at prislappen på aktivitet i nord er så mye dyrere enn i Nordsjøen. Spesielt gjelder dette for utvikling av gassfunn/gassfelt. Funn må derfor være kommersielt meget store for at det skal være lønnsomt å bygge dem ut i Barentshavet. I Nordsjøen kan oljeselskapene velge mellom flere ulike eksisterende alternative transportløsninger for gass, både på norsk og engelsk side. I Barentshavet finnes det ikke gode alternativer for gasstransport. Rørledningen fra Snøhvit til Melkøya og produksjonen på Melkøya har ikke ledig kapasitet før etter Dette skaper utfordringer for nye feltutbygginger i Barentshavet. Å bygge ny infrastruktur og rørledninger for gass er veldig dyrt og tar lang tid. Foreløpig er det ikke gjort store gassfunn siden Snøhvit som kan finansiere og bære bygging av nødvendig infrastruktur. Dette gjelder enten en velger utvidelse og en ny fase på Melkøya eller en rørledningstilknytning til markedene. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til dagens gassmarkeder både med hensyn til hvor mye gass som forbrukes om år, og ikke minst hva prisen på gass vil være i perioden. Ny teknologi med skifergass har eksempelvis bidratt til en halvering av gassprisene i det amerikanske markedet. Det som imidlertid er sikkert er at den som tar de riktige beslutningene vil tjene svært gode penger, det er Snøhvit og Melkøya et levende bevis på. har fått anledning til å jobbe med denne typen problemstillinger, sier Bjørn Bjørgve. Et lite tankekors til slutt. Et land som Sør-Korea er cirka 1,5 ganger større enn Finnmark og uten særlige naturressurser. Der bor det vel 50 millioner mennesker, og landet har siden 1960 vært en av verdens raskest voksende økonomier.

6 FREMTIDSUTSIKTENE I NORD 6 10W 0 Nr E 20E Arctic Europe Petroleum Resources and Infrastructure MYE UOPPDAGET: Det er stor optimisme når det gjelder mulighetene for nye funn i Barentshavet. Både i vest og i øst når letingen kommer for alvor i gang der. Kartillustrasjon: Storvik & Co. 3 Не

7 50E 60E 70E 80E 90E N 40E E FREMTIDSUTSIKTENE I NORD Nr ефтяные ресурсы и инфраструктура Арктической Европы N 70 65N The information in this map do not pretend to be accurate Design: Erling Storvik / Thomas Tostrup. Research: Arnfinn Orten Copyright 2013

8 8 FREMTIDSUTSIKTENE I NORD Nr Spåmannen fra Hammerfest.. 36 Finnmark er i skuddet. Utviklingen av petroleumsressursene i havet utenfor Hammerfest har gitt en rivende utvikling. Knut Ørjasæter Byen er en av de hurtigst voksende i landet og har vært det i mange år. Og denne utviklingen vil fortsette. Men ikke bare for Hammerfest. Finnmark vil bli en av de hurtigst voksende regionene i Norge de kommende 10 til 20 årene i følge Bjørn Bjørgve. Det kan være god grunn til å lytte til det Bjørgve sier. For 10 år siden var Bjørgve modig nok til å skrive en artikkel for NæringsRapport om hvordan han mente Nord-Norge ville se ut i I dag har vi fasiten. Han har god grunn til å være veldig fornøyd med det han så i glasskulen om dagens Nord-Norge den gang; Treff & bom spådom og fasit om 2014 Bjørgve traff svært godt på veksten Nord-Norge. Ikke minst traff han i befolkningsveksten til Hammerfest som de siste årene har vært helt på topp i Nord-Norge. Det er bare Tromsø av nordnorske byer som har hatt en tilsvarende befolkningsvekst de siste seks årene. I 2014 har Snøhvit vært i drift i seks år som jeg spådde i 2004, ser Bjørgve. Det er jo veksten i petroleumsrelatert industri som KORSEN BLIR DET Nord-Norge i 2014 Nord-Norge er inne i en fundamental utvikling, og nå går landsdelen inn i en ny og spennende tid. Petroleumsalderen er her, og den setter preg på landsdelen. I en slik brytningstid er det helt naturlig at vi er opptatt av å diskutere store og små detaljer, vi er for eller i mot et eller annet. Industriinteresser debatterer mot miljønteresser og næringspolitikk justeres for distriktspolitikk. Spørsmålene er mange, de dagsaktuelle preger debatten til nye dagsaktuelle spørsmålstillinger overtar de ulike diskusjonsarenaer. Utviklingen er imidlertid i gang, og den er omfattende og ugjenkallelig. La oss derfor ta noen lange steg forbi dagens debatt, forlate dagen i dag og forflytte oss 10 år frem i tid! La oss legge til grunn hva som er under utvikling, og spe på med litt spådom for å beskrive Nord-Norge slik landsdelen vil kunne fremstå i forhold til en petroleumssektor som vokser i nord. Hvor bor du i 2014, og hva arbeider du med? Det er ikke lett å svare på, ikke sant? Hvordan er det med bedriften du i dag jobber i? Heller ikke lett å si noe fornuftig om akkurat det. Kanskje du og bedriften du arbeider i er engasjert med saker som handler om petroleumsindustri og energi. Det er store muligheter for det. Nå drar vi til 2014! Felt i drift utenfor Nord-Norge Snøhvitfeltet har vært i drift i seks år med prosessering til flytende gass på Melkøya ved Hammerfest. De enorme LNG-skipene som hver uke laster for eksport til Spania, Frankrike og USA, er blitt et vanlig syn der de sakte og majestetisk glir gjennom Sørøysundet på vei til eller fra Hammerfest. Innbyggere har for lengst vendt seg til industrien som for 10 år siden begynte å omforme den lille vintermørke, og sommerlyse byen. Olje og gass, energi og miljø er blitt folkelige og vanlige begreper, på lik linje med ord som turister, hurtigruta, fiskeindustri og lakseoppdrett. Goliathfeltet utenfor Hammerfest har levert olje i fem år. For de som tar seg en tur langs fjæra ut fra byen er produksjonsskipet ute i havet veldig godt synlig, selv om det bare er en litt forvokst prikk ute mot horisonten. Av og til ser man to prikker, og da er det en oljetanker som ligger og laster olje litt bortenfor produksjonsskipet. Dumbofeltet i Nordkappbassenget, litt nord for Hammerfest, har vært i drift i tre år med sin oljeproduksjon. Samme opplegg, det er ikke mye man vet om de som arbeider der ute. Man ser dem 36 - NæringsRapport Nr. 5/ Hvor bor du i 2014, og hva arbeider du med: Det er ikke lett å svare på, ikke sant? Hvordan er det med bedriften du i dag jobber i? Heller ikke lett å si noe fornuftig om akkurat det. Kanskje du og bedriften du arbeider i er engasjert med saker som handler om petroleumsindustri og energi. Det er store muligheter for det. Nå drar vi til 2014! nesten ikke i Hammerfest. De haster fra helikopterbasen og til flyplassen, så er de borte for noen uker. Uthvilt mannskap drar samme vei tilbake, like anonymt som de som dro hjem. Og båttrafikken på Polarbase, man kan bare gjette på hva alle supplybåtene som drar utover, har med seg i lasten. Nye utbygginger skaper ny utvikling Helgeland kommer sterkt med svenskene på slep! Fra felt utenfor Helgeland kommer landføring av gass til et gassbehandlingsanlegg under bygging i Mosjøen. Anleggsaktiviteten har allerede preget helgelandsbyen i tre-fire år. Også videredistribusjon til Mo i Rana er med i planene. Her var den lenge planlagte gassrørledning til Sverige den utløsende faktor for prosjektet, og svenskene tenker stort! Fra før har de store LNG-leveranser fra Hammerfest via jernbane fra Narvik. Nå er gassrøret til Helgeland nærmest ferdig på deres side av grensen, og i Umeå ved Bottenviken blir det gasskraftverk med gass fra Mosjøen. Ikke før om to år er det produksjonsstart, og da er også petroleumsalderen for fullt kommet til Helgeland. Det er dessuten levert konsekvensutredning og søknad om bygging av en større metanolfabrikk lokalisert i Mo i Rana. Ranværingene, som har vært vant med storindustri gjennom 60 år, tar dette med fatning, men den nye tiden med petroleumsindustri er likevel det fremste temaet når næringslivet på Mo møtes. Olje og fisk To oljefelt realiseres nå ut utenfor Lofoten. Enorme felt ble avdekket for noen år siden, men først nå har man teknologi som gjør det mulig å ha all produksjon på land, og dermed ingen anlegg off shore. Uten dette lukkede produksjonssystemet ville man aldri fått politisk gjennomslag for oljeutvinning i torskefiskens mekka! Motstanden mot oljeutvinning utenfor Lofoten vant til slutt den viktige kampen, og forlengst er null-utslipps-filosofien blitt et absolutt krav som stilles til oljeselskapene. Næringslivet blomstrer i Vesterålen og Lofoten. På n igjen for Hammerfest! Hammerfest var så vidt kommet seg etter den opphetede oppbygningsperioden på midten ti-tallet før det nok en gang skulle reises ny, stor gassindustri. Gassfelt åpnes nå med sikte på utbygging av fordoblet LNG-produksjonskapasitet på Melkøya ved Hammerfest. Nå kommer også det første miljøvennlige gasskraftverket i verden, rett ved siden av. Igjen er anleggsleiren på Melkøya full av mennesker med orange og blå refleksklær. Byen var liksom bedre forberedt denne gangen, og oppmerksomheten er ikke så stor som sist. Pomorhandel I Kirkenes er nesten 20% av innbyggere fra Russland, praten går på russisk. Folketallet har økt betydelig de siste fem år. Stockmannovskoyefeltet, utenfor Kola skaper stor optimisme i Kirkenes nå som feltet utbygges for driftstart om to år. Dette er verdens største energiprosjekt gjennom tidene. Teknologien her er den samme som åpnet Snøhvit for nesten ti år tilbake. Murmansk er liksom kommet enda nærmere ettersom forsyningsbasen og næringslivet forøvrig i Sør-Varanger også huser flere russiske aktører. Ikke siden Pomortiden på 1800-tallet, og inn på 1900-tallet, har forbindelseslinjene mot Russland betydd så mye for kultur, samfunns- og næringsliv i Finnmark. Letevirksomhet gir ny optimisme er den viktigste drivkraften bak veksten i hele landsdelen. Olje og gassindustrien har ført mye positivt med seg i Hammerfest og i hele Nord-Norge. Vekst gir mulighet til å utvikle samfunnet og gi innbyggerne tilbud som de setter pris på. Det han spådde om ordførere rundt om kysten som utaler seg positivt og samtidig kjemper mot hverandre for å få industri og industriutvikling til egne kommuner og lokalsamfunn er en ren innertier. De verbale drakampene mellom kommuner og ordførere har til tider vært surrealistisk. Det har vært en del bruduljer. Lokalpolitikere prøver å posisjonere seg, men de fleste har helt urealistiske forventninger til utviklingen og de prosessene som foregår. Også med hensyn til Kirkenesregionen og innvandring/innflytelsen fra Russland traff han godt. I Kirkenes regionen er i dag vel 20 prosent av befolkningen med russisk opprinnelse. Det er mer vanlig å høre russisk som fremmed språk i gatene enn engelsk. Distribusjon av LNG skjer i bøtter og spann over hele Nord-Norge og til Nord-Sverige. Tilgjengelighet har ført til at bruk av gass har eksplodert. Bjørgve spådde dette, men bommet imidlertid på distribusjonsformen. Gassen transporteres ikke på båt/rørledning slik Selv om media ikke interesserer seg nevneverdig, så foregår det svært interessante ting, langt utenfor synsrekkevidde for den vanlige mann og kvinne. Letevirksomhet i det nordlige Norskehavet og på norsk side av Barentshavet har gått sin gang hvert år siden Hvert år siden da har leteboringsplattformer jaktet på det sorte gull og den usynlige, svevende diamant. Det er avdekket over 10 drivverdige olje- og gassfunn i tillegg til de som nå er under utbygging. Ordførere i småkommuner langs kysten proklamerer i kor om betydingen den nye industrien vil få for sine respektive kommuner. Hos oss har vi industriarealer og arbeidskraft, er tonen når ordførerne slipper til ordet. Verbale drakamper mellom kystkommuner om industrietablering og kompetansearbeidsplasser er fremdeles en utbredt sport her nord. Gass er overalt! De 12 små Sørøyeggene rundt om i landsdelen dannet i sin tid grunnlag for videre distribusjon av LNG slik at naturgass nå er tilgjengelig i stort sett hele Nord- Norge. LNG fra Hammerfest distribueres nå med små LNG-skip langs hele kysten. Det er dessuten 10 regionale gassdistribusjonsnett i byer i Nord-Norge. LNG er spredt ut over hele landsdelen! De åtte supplyfartøyene stasjonert ved baser i Nord-Norge bruker alle LNG som drivstoff. LNG-transport foregår med to kystbåter, som også drives frem av dette kalde drivstoffet. I tillegg er fire ferger, tre hurtigbåter og en rekke fiskefartøy basert på gass som drivstoff. Fire buss-selskap i Nord-Norge har til sammen 70 gassdrevne busser i drift, og om to år forventes en fordobling av antall gassbusser. Det er dessuten over 150 gassdrevne drosjer i Nord-Norge. Miljøovervåkning og beredskap, enda en ny vekstimpuls Kritikken var hard mot industrien, men mye har skjedd de siste ti årene. Barentshavet overvåkes kontinuerlig, bl.a. med satelittbaserte systemer. Nettbasert distribusjon av data gjør at alle aktører har sann tid informasjon og beslutningsdata i forhold til miljøforhold i Barentshavet. Satellitt-teknologimiljøet i Tromsø har inntatt en ledende rolle i verden nettopp innenfor satelittbasert miljøovervåkning. Pga av aktivitet på norsk side av Barentshavet, og fordi transport av olje fra russiske oljeterminaler går forbi kysten av Nord-Norge, er det etablert miljøvernberedskap i Kirkenes, Vardø, Honningsvåg, Hammerfest samt flere andre steder helt ned til Helgeland. SFT og Oljedirektoratet har etablert en egen styringsenhet gjeldende for Barentshavet i Bodø. Folk i landsdelen Aldri før har befolkningen i Nord- Norge endret seg så mye som de fem siste år. Folk flytter på seg, folk flytter til landsdelen og flere tusen utenlandske statsborgere har de siste årene gjort nordlendinger av seg, hvor Russland og de baltiske stater er best representert etterfulgt av svensker og dansker. Ikke alle kommuner merker dette positivt. Flere små kommuner er blitt enda mindre, mens bysentra vokser. Folketallet i Nord-Norge, og i alle tre fylker har steget hvert år de siste syv år. Dette takket være en betydelig vekst i Kirkenes, Hammerfest, Harstad og Mo i Rana. Også Tromsø, Narvik og Bodø har merket veksten, spesielt som følge av at studie- og forskningsinstitusjoner her har hatt en god utvikling siste fem-seks år. Dette var altså en reise 10 år frem i tid. En slik reise er morsom, og slettes ikke vanskelig å gjøre, og det er verken sørgmodig eller vanskelig å reise tilbake igjen. Det sitter mange rundt om kring i Nord- Norge, som er på reise fremover i tid. Optimisme, kalles det, det som får noen til å reise like mye fremover, som bakover i tid. Først i 2014 får vi se fasiten for neste ti års utvikling i Nord-Norge. Og denne fasiten skal bli spennende lesning! Scenariet over ligger godt lagret på min PC frem til da! Gjesteskribent Bjørn Bjørgve har siden 2000 vært direktør ved Hammerfest Næringshage. Hit kom han fra stillingen som senior-rådgiver ved Bedriftskompetanse hvor han var siden han i 1996 avsluttet en mangeårig periode i Sparebank1 Nord- Norge. Bjørgve er 41 år og utdannet siviløkonom. MANGE TREFF: Det var mange viktige treff for Bjørn Bjørgve da han spådde Nord-Norge i 2014 for 10 år siden. Faksimile: Næringsrapport Nr 5/ han antok for 10 år siden, men med semitrailere. Melkøya er også blitt en formidabel suksess for eieren Statoil. Det som distribueres lokalt og regionalt er forsvinnende lite sammenliknet med samlet produksjon og eksport. Men det har likevel stor lokal betydning. Spådommen om hva gassen brukes til ble også feil. Gassen brukes til prosessvarme og drivstoff for båter, og på tilnærmet like mange steder som han så i glasskulen den gang. LNG til småkraftverk i Nord- Norge er det derimot ikke blitt noe av frem til nå. I 2004 spådde han et miljøvennlig gasskraftverk som en nabo til Melkøya anleggene. Her ble det regulær skivebom. Foreløpig er det ikke blitt noe av det første miljøvennlige gasskraftverket i verden slik jeg antok eller håpet, sier han. Teknologien var lovende, men rammebetingelsene og kanskje også gassen manglet. Kanskje spådommen ble farget av håp mer enn metodisk oppbygget spådom som jeg ellers bruker når jeg ser inn i glasskulen. Goliat feltet ble utbygget, men her var Bjørgve vel optimistisk for 10 år siden. Utviklingen av feltet ligger fem år etter det han sa i Til mitt forsvar var det i 2004 ikke engang funnet/konstatert nok olje til at det var regningsvarende å bygge ut Goliat. Det skjedde først Industrial Coordinator & Public Relations: Bjørn Bjørgve (50) ENGASJEMENT: Bjørn Bjørgve, industrikoorninator i Eni Norge. Foto: News on Request Bjørn Bjørgve har vært industrikoordinator i Eni Norge i Hammerfest siden Selskapet har bygget en egen driftsorganisasjon i Hammerfest i forbindelse med operatøransvaret for Goliat utbyggingen. I tillegg har selskapet brukt store ressurser og lagt ned betydelig innsats i oppbygging av kompetanse og leverandørindustri lokalt og regionalt. Dette er primært Bjørgve sitt ansvarsområde. Goliat er det første feltet der Eni har fått operatøransvar på norsk sokkel. Dette er en ubetinget fordel for lokalt næringsliv. Selskapet har imidlertid vært med på det norske oljeeventyret siden starten fra slutten av 1960 tallet. Uten tidligere operatøransvar på norsk sokkel er vi heller ikke bundet som andre selskaper med hensyn til rammeavtaler osv, sier Bjørn Bjørgve. Det gjør at vi står friere enn andre oljeselskaper med hensyn til valg av leverandører. Eni har sett det som svært viktig å få med lokalt og regionalt når tilleggsressursene ble avdekket i 2005/2006. Og jeg traff ikke minst blink på driftskonseptet. Med hensyn til nye felt i Nordkappbassenget bommet jeg enda mer. Her har det knapt nok skjedd noe i det hele tatt. For øvrig kommer nok Johan Castberg i gang, riktignok en del år senere enn det jeg trodde i 2004! Der Bjørgve kanskje bommet mest var det han spådde om olje og petroleumsutvinning i Lofoten/Vesterålen. Han forutså at en hadde kommet i gang med leting og utvikling av felt i Det har ikke skjedd og utviklingen er satt på politisk vent. Vedvarende politisk motstand og politisk hestehandel er det svært vanskelig å spå om. Jeg hadde regnet med at det ville være tilgjengelig troverdige løsninger med hensyn til nullutslipp som ville bli akseptert av miljø- interesser og oljemotstandere i forbindelse med leteboring og feltutbygging i Lofoten/Vesterålen. Og så vidt jeg husker var petroleumsindustrien også for ti år siden ønsket lokalt. I dag er det ikke mange som tør spå om når en kommer i gang på felt utenfor Lofoten/Vesterålen. Politikk er noe som spåmenn flest næringsliv i størst mulig grad. Jeg føler vi i stor grad har klart å lykkes med dette. Bjørn Bjørgve kjenner det lokale og regionale næringslivet godt. Siviløkonomen kom til Eni Norge fra lederstillingen i det Statoil-tilknyttede utviklingsselskapet Pro Barents der det også handlet om leverandørutvikling i og rundt Hammerfest. Før det var han som leder av Hammerfest Næringshage. Her hadde han som viktigste oppgave å etablere petroleumsrelaterte industriselskaper i nord. Han fikk med seg de seks første årene av den ekspansive petroleumsrelaterte industriveksten i denne strategisk viktige kystbyen. Men rekke petroleumsrelaterte bedrifter etablerte seg i denne tidlige fasen. For øvrig har han hatt en rekke styreverv, ikke minst i oppstartbedrifter. I tillegg har han vært godt synlig i media der han over noen år var fast kommentator i Energispalten til Stavanger Aftenblad. I tillegg har han vært forfatter om Hammerfests oljehistorie for Norsk Oljemuseum. Gjennom fem år på nittitallet fartet han rundt i Nord-Norge som rådgiver innen bedrifts- og næringsutvikling for det nordnorske konsulentselskapet Bedriftskompetanse. I dette selskapet var han involvert i flere ulike oppgaver knyttet til tilrettelegging forut for vedtaket om utbygging av Snøhvit. Han deltok blant annet i konsekvensutredningen om næringsutvikling og sysselsetting. Det var her hans genuine interesse for oljeindustriens positive samfunnsvirkning ble født. Sine første år i arbeidslivet gjorde han unna i Sparebank1 Nord-Norge, sist som banksjef personmarked i Region Vest-Finnmark. sliter med. Jeg bommet også fullstendig på spådommen om gasslandføring/ rørledning til Helgeland, og videre til Sverige. De tapte et ilandføringsslag om Luva på Helgeland så sent som for et par år siden. Da var imidlertid politikken for gassilandføring, ikke minst lokalt. Utviklingen av gigantfeltet Shtokman på russisk side har tatt lengre tid og har vært langt mer vanskelig enn det han har så i sin glasskule. Kort fortalt kunne to år vært byttet ut med 20 år eller kanskje enda mer, sier Bjørgve selv. Det er gigantiske investeringer, mye ny teknologi som skal utvikles og igjen er det et politisk spill som foregår. Transportløsninger, anvendelse og stor usikkerhet med hensyn til fremtidig gasspris setter prosjektet på vent på ubestemt tid. I det store og hele traff Bjørn Bjørgve svært godt i Riktignok har jeg vært vel optimistisk på tidsplaner og fremdrift, men i hovedsak er jeg fornøyd med spådommene mine. I 2004 var jeg spekulativ, men kanskje ikke veldig mye når man i dag ser i fasiten.

9 Nr AASTA HANSTEEN 9 Ekstremsport i dypet Brønner: To subsea produksjonsanlegg får fire brønner hver, og ett produksjonsanlegg med kun en brønn. Subsea 7 skal innstallere 19 km rørledninger og fire stigerør til Aasta Hansteen. Illustrasjon: Statoil. Det meste er ekstremt på Aasta Hansteen. Mye av det er under havoverflaten der havdypet er på rundt 1300 meter. Tore Stensvold, TEKNISK UKEBLAD Spar-plattformen i seg selv er ekstrem. Den vil bli 320 meter høy med dekksanlegg. Selve flyteren, spar-skroget med diameter 50 meter, er 198 meter topp til bunn og blir verdens største. Ekstremt er alt som ikke synes også det som skjer på vei ned til havbunnen, på bunnen og på vei ned mot Nyhamna og gassmottaksanlegget der. Aasta Hansteen er en svenneprøve og et stykke teknologikvalifisering Statoil og leverandørene kan dra nytte av for seinere prosjekter. Feltet ligger 300 kilometer vest for Bodø, nord for Polarsirkelen. Ikke bare er det første gang det skal bygges ut på meters havdyp på norsk sokkel, det er store bølger, kraftig strøm, minus 1,5 grader på havbunnen og ingen eksisterende infrastruktur. 4xNordsjøen Sammenlignet med operasjoner på rundt 300 meters dyp som er vanlig i Nordsjøen, vil arbeid ned på meters dyp bety at alt tar lengre tid. En ROV (ubemannet undervannsfartøy) bruker tre-fire ganger lengre tid opp og ned. Løftewirer vil i seg selv veie 100 tonn og dermed spise av vekten til utstyret som settes ned på havbunnen. Det har hatt betydning for oppbyggingen av produksjonsmanifoldene subsea. De bygges opp som «toastrack» det vil si at moduler senkes ned en for en og plasseres i bunnrammen som om det var ristete brødskiver. Dette er noe av det mest spennende som skjer på norsk sokkel. Både vi og våre leverandører lærer veldig mye, sier Helge Hagen, prosjektleder for subsea på Aasta Hansteen. Tilpasset ekstremdyp I Mexicogolfen, utenfor Vest- Afrika og utenfor Brasil har det i mange år vært produsert fra felt med havdyp ned til 1500 meter. Den erfaringen er ikke direkte overførbar. Temperaturer i vannet, kraftig strøm, høye bølger, polare lavtrykk og annet ekstremvær alt samtidig, har de ikke der. Statoil har omfattende teknologikvalifiseringsprogram (TQP) for utstyret. Vi kjører TQP i henhold til DNV GL-krav og prosedyrer. Vi er straks i mål, sier Hagen. Statoil mener det nå etableres en ny standard for mye av utstyret. Det er kjente komponenter og kjent teknologi, tilpasset og pakket på en ny måte for de ekstreme forholdene, sier Hagen. Han trekker spesielt fram subsea produksjonssystemer. Aker Solutions utvikler en ny dypvannsstandard, med installasjon uten bruk av guide wire og med et sikrere og mer kostnadsbesparende brønnkontroll «work over system», sier Hagen. Havbunnsinstallasjonene består av tre undervanns produksjonsanlegg, Luva, Haklang og Snefrid med til sammen sju brønner. Brønnrammene produseres av Aker Solutions i Sandnessjøen. Manifolder bygges i Egersund, juletrær på Tranby og kontrollsystem i Aberdeen. Stiv og fleksibel Spar-plattformen har svært lite bevegelse. Dette skyldes utformingen og 17 stramme ankerliner. På havbunnen festes linene til store sugeankere, bygget og levert fra Momek i Mo i Rana som underleveranse til Subsea 7. Sugeankrene er hver på 145 tonn, 20 meter lange og diameter på seks meter. Ankerlinene er av polyester med kjetting i hver ende for innfesting mot plattform og mot sugeankrene. Dermed kan vi bruke stive stigerør, såkalte Steel Catenary Risers, noe vi ikke har brukt i Norge tidligere. På grunn av lengden vil stigerørene være tilstrekkelig fleksible til å tåle plattformens bevegelser. For å unngå strøminduserte svingninger, er det påmontert finner på stigerørene. Minusgrader i vannet og trykk på bar stiller en del krav til utstyr, blant annet materialer og pakninger. Alt er håndtert gjennom TQP, forsikrer Hagen. Bubirør Subsea 7 er engasjert til marine operasjoner. De skal forhåndsinstallere fortøying, legge ut de 17 Aasta Hansteen Sted: Gassfelt, 300 kilometer vest for Bodø Operatør: Statoil (75 %) Øvrige eiere: OMV 15 % og ConocoPhillips (10%) Utbyggingsløsning: Sparplattform (flyter med kondensatlager), subseabrønner, gasstransport. Kondensat hentes av shuttletankere. Pris: 31 milliarder kroner Polarled: 480 kilometer lang gassrørledning fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal. Pris: 24 milliarder kroner (derav 14 mrd. kr på ombygging og utvidelser på Shells anlegg på Nyhamna). ankerlinene og fire stigerør. De skal også installere de fleste strukturene og utføre oppkoblinger. Brønnrammene installeres av EMAS. Subsea 7 skal legge flere kilometer produksjonsrør (flowline). Rørene lages på en spesiell måte som ikke tidligere er lagt på spole. Bubi-rør består av en slags rør-irør-løsning. Det går ut på å varme det ytre røret, tre inn innerrøret i rustfritt stål, og sette på trykk. Diameter på innerrør ekspanderer til det treffer ytterrør. Begge utvider litt, kjøles og krymper.

10 10 AASTA HANSTEN POLARLED Nr Polarled blir en døråpner Gassrørledningen Polarled slår alle rekorder for rørledninger på nors sokkel. Tore Stensvold Alfred Øijord er Statoils prosjektleder for Polarled. Den 480 kilometer lange rørledningen skal frakte gassen fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal. Det er 50 prosent dypere på Aasta Hansteen enn på Ormen Lange. Vi skal legge et 36 tommers rør hele veien fra endemanifolden på 1265 meters dyp til Nyhamna. Det er veldig varierende bunnforhold og store høydeforskjeller. Det betyr mange utfordringer, sier Øijord. Rørledningen er en forutsetning for Aasta Hansteen, og en døråpner for nye prosjekter både nord og sør for feltet. Polarled legges med flere T-koblinger på strategiske steder. Dermed kan nye felt kobles til uten å stenge produksjonen på Aasta Hansteen. Aasta Hansteen-plattformen vil ha maksimal produksjon i to-tre år før volumet faller. Polarled vil derfor fylles opp med gass fra nye felt eller prospekter. Nybrottsarbeid Også for å realisere Polarled er det gjort mye nybrottsarbeid. Det er Utfordringer: Alfred Øijord (t.v.) og Helge Hagen, prosjektledere for henholdsvis Polarled og Aasta Hansteen Subsea må takle problemstillinger knyttet til ekstreme forhold. Foto: Tore Stensvold aldri tidligere lagt så store dimensjoner som 36 tommer på 1300 meters dyp. Endestasjonen med påkoblingspunkter (endemanifold) på 1265 meters dyp der Polarled starter,er spesialutviklet av Kongsberg oil and Gas Technology. Det er blant annet videreutviklet teknologi for sammenkobling og for å ta imot og sende pig er (inspeksjons- og renseplugger for rørledninger). Vi har tatt utgangspunkt i tilkoblingsteknologi som blant annet er brukt i Australia og som ble gjort med tanke på Shtokman-utbyggingen, sier Øijord. Undervannstopografien med svært ujevn sjøbunn krever mye forarbeid med å grave av topper og fylle «I Mo Industripark fant vi alt vi hadde behov for, med et egnet bygg, kaianlegg, lagerplass, og ikke minst konkurransedyktige priser. Spesielt fant vi et samfunn med sterk industritradisjon på et bredt felt, innenfor en rekke infrastrukturtjenester.» Dette uttalte Vivian Lorentzen, forretningsutvikler i Wasco Coatings Norway AS ved Aasta Hansteenseminaret i Mo Industripark i februar Wasco-konsernet fikk kontrakten med leveranser av 480 km belagte (coatede) rør, som skal legges fra Aasta Hansteen-plattformen til Nyhamna på Møre-kysten i Fabrikkanlegget har et areal på vel kvm, og investeringene utgjør omlag 250 mill. kroner. «Den 23/ ble det første røret belagt med sement i den nye fabrikken i Mo Industripark. Det var kun ni måneder etter at Wasco inngikk kontrakten med Statoil. Vi er stolt over at vi har klart å få til dette på så kort tid,» uttalte Lorentzen. Få andre steder enn Mo Industripark har en så komplett infrastruktur for industriell virksomhet, med så stor bredde og dybde i virksomhet og kompetanse. Mo Industripark og Rana-industrien har prosessindustri, verkstedindustri, engineering, gruve-/bergindustri, leverandøreindustri og offshoreindustri. I Mo Industripark er forholdene svært godt tilrettelagt for at virksomhetene kan konsentrere seg om egen kjernevirksomhet og kjøpe andre tjenester, enten det er logistikk, energi, test- og laboratorietjenester, leie av tilrettelagte lokaler, lagerarealer, eller annet. For mer informasjon: Se

11 Nr AASTA HANSTEN POLARLED 11 Endestasjonen for Polarled har stålskjørt som suges fast i sjøbunnen. Rørleggingen starter ved Nyhamna og avslutter med endestasjon under Hansteenplattformen på høyde med Bodø. igjen daler med stein. Inn fjorden mot Nyhyamna er det trange forhold, bratte skråninger, og det må tas hensyn til eksisterende rørledninger i området. Detaljprosjekteringen er utført av Rambøll. Allseas er installasjonskontraktor, og skal bruke fartøyet «Solitaire» til jobben, samme fartøy som installerte Ormen Lange-rørene og første del av Langeled. Japan-Malaysia-Mo Om lag tonn stål går med til å lage Polarled-rørene, som snart er ferdig produsert i Japan. Derfra fraktes de til kontraktor Wasco i Malaysia for utvendig belegg (polypropylen og polyetylen) og og innvendig belegg, før de transporteres på et Grieg Star-skip til den nyopprettete betongcoatingfabrikken til Wasco i Mo i Rana. Åtte skipslaster, hver på ca tonn, må til for å frakte de rørene på ca. 12 meters lengde. Allseas begynner rørleggingen fra Nyhamna. Der må rørledningen dele plass med Langeled og Ormen Lange i en trang passasje med flere svinger. En komplisert operasjon, sier Øijord. Selskapene van Oord og Boskalis Tideway JV sørger for å preparere trassen til Polarled. På vei nordover installeres ca m3 stein i dalssøkk, mens mange topper i traseen graves av. Når røret er på plass en gang i løpet av 2015, vil om lag samme mengde stein brukes til å stabilisere røret. Allseas har en toleranse på +/- 1,5 meter på 1265 meters dyp når de skal legge røret i manifolden på Aasta Hansteen. Statoil er stolt over å ha bidratt til ringvirkninger i næringslivet i Nordland. Det bygges opp en leverandørindustri og tjenestebaser knyttet til Aasta Hansteen og Polarled, sier Hagen fornøyd. Lages i Nord-Norge: Momek i Mo i Rana leverer de 17 sugeankrene til Aasta Hansteen som underleverandør til Subsea 7.

12 Design: Photo: Luften dirrer av forventning. Lidenskap for å finne nye løsninger kommer tidlig. Det er akkurat nå framtiden skapes. Norsk gass til Europa >> pålitelig og framtidsrettet >>

13 Nr LEVERANDØRINDUSTRIEN 13 Arvid Jensen er styreformann i leverandørsamarbeidet Petro Arctic. Petro Arctic er leverandørnettverk og interesseorganisasjon for petroleumsvirksomheten i nord. Organisasjonen bistår også medlemmer slik at de på sin side kan komme i betraktning som leverandør. Knut Ørjasæter Vi har spurt Jensen om fem råd han vil gi medlemmer og nordnorske bedrifter som vil prøve å få fotfeste i den konservative bransjen som oljenæringen er. Her er rådene: Tenk langsiktig og skap grunnlag for å «stå løpet». Dette gjelder i form av kapital, ledelse og kompetanse. En skal ikke tro at det er en åpen dør en kommer til. En bedrift må være godt forberedt og ha papirer, sertifikater og alle godkjenninger på plass i tråd med industristandarder. Altså må alle nødvendige kvalifikasjonskrav i form av kvalitetssikringssystemer med videre oppfylles ellers har en Petro Arctics styreformann: 5 råd til kommende leverandører LANG FARTSTID: Arvid Jensen bruker sin kompetanse og erfaring i et nettverk som bistår lokale leverandører med å få innpass i petroleumsindustrien. lite å gjøre som leverandør til petroleumsindustrien. Vær kunde- og markedsorientert. Det er nødvendig å vise handlekraft i forhold til å utnytte mulighetene som oppstår når og der de oppstår. Det er store kostnader forbundet med problemer i næringen der en god rask løsning noen ganger kan være svært mye viktigere enn prisen som betales. Organiser for, og vær forberedt på hyppige endringer i rammebetingelser og markeder. Bedrifter må sørge for å utvikle organisasjonen sin med innebygde fleksibilitet. Olje- og gassprisene kan svinge mye, også det får virkninger som sprer seg raskt til leverandører. Samarbeid med andre bedrifter og med kompetansemiljø, gjerne de store leverandørene som allerede er inne med rammeavtaler der en blir lokal eller regional underleverandør til disse. Delta i nettverkssamarbeid og legg til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling på alle plan fra ledelsesnivå til ansatte på «gulvet». Strategi og på hvilken måte bedriftene bør rette seg inn mot petroleumsbransjen vil selvsagt variere fra bedrift til bedrift og i forhold til hvilke produkter og markeder som er aktuelle, sier Arvid Jensen. Jeg ser meget gode muligheter for mange lokale og regionale bedrifter dersom de ønsker å ta nødvendige skritt og tilpasse seg petroleumsindustrien behov. Petro Arctic samarbeider med operatørselskapene og deres hovedleverandører der Petro Arctic prøver å legge til rette for størst mulig ringvirkninger og leveranser fra regionale bedrifter/medlemmer. Dette innbefatter tilpasning av strukturelle forhold, eksempelvis at kontrakter åpner for mindre lokale leverandører i stedet for bare de store med ramme avtaler. Rammeavtaler de store leverandørene har med de store oljeselskapene er en viktig hindring som må passeres, sier Arvid Jensen. I tillegg ønsker petroleumsselskapene å forholde seg til et fåtall kjente leverandører. Våre bedrifter i nord blir derfor stort sett underleverandører til andre leverandører som har hovedkontraktene. Videre arbeides det med markedsføring av regionale baser. Petro Arctic er også en er høringsinstans og uttaler seg på vegne av lokale og regionale leverandører ovenfor politiske myndigheter og i offentlig sammenheng. Foreningen har 400 medlemsbedrifter og er representert i hele Nord-Norge. Yngvar Hansen og Boreal Offshore: Vi prøver å klare oss mens vi venter Champagnen sto klar og korken spratt da Apply Sørco og samarbeidspartnerne Boreal Offshore og Hammerfest Industriservice fikk kontrakter for vedlikehold og modifikasjon på Goliat for vel halvannet år siden. Knut Ørjasæter Samlet kontraktsum var over en milliard kroner, med store andeler til de lokale leverandørene. Men nå er alt utsatt og utfordringer står i kø. For oss var det en tidlig julepresent vi fikk i desember 2012, sier Yngvar Hansen, daglig leder i Boreal Offshore. Det betydde store viktige oppdrag og gode muligheter for videreutvikling av selskapet vårt som lokal leverandør til oljeindustrien. Vi var hoppende glade for Goliat- kontrakten. For å stå klar til å ta oppdragene styrket vi også egenkapitalen. To- til tredobling Boreal Offshore har fått to Goliatkontrakter, begge i forbindelse med ombygging, vedlikehold og drift av den flytende produksjons og lagringsenheten, FSPO, som den kalles. Avtalene har en 3 års- avtale med opsjon i 2 pluss 2 år. Altså en forventet avtalelengde på til sammen 7 år. Boreal Offshore sin andel av kontraktene beløper seg til mellom 40 og 50 millioner kroner årlig. TØFFE TAK: Boreal Offshore og Yngvar Hansen har vær nødt til å styrke egenkapitalen i flere runder for å overleve. Dette er mellom to og tredobling av omsetningen selskapet hadde i 2013 og hva det forventer i 2014, etter at det ble kjent at alt utsettes. I slutten av mai skulle plattformen etter planen startet skipningen fra verftet i Korea mot Norge. Det er utsatt til Dette betyr også utsettelse av kontraktene og leveransene for Boreal Offshore og andre lokale leverandører. Ledelsen ønsker ikke å uttale seg offentlig da den er midt opp i en prosess med Apply Sørco og ENI. Vi fikk likevel sjefen og deleieren til å si følgende: Jeg ønsker ikke å sutre, sier Hansen. - Men det er en vanskelig situasjon vi har havnet i. Ting settes på vent, venting gir ingen penger i kassen. Underleverandørene fikk heller ikke varsler på forhånd. De fikk den samtidig som den kom frem i media. Rekrutteringsstans og midlertidige løsninger For mindre nordnorske verkstedbedrifter på terskelen inn i oljeindustrien sier det seg selv at utsettelse og usikkerhet skaper problemer. Blant annet skulle mye nytt personell rekrutteres. Dette er nå utsatt. Samtidig må selskapet holde hjulene i gang uten å tape Nøkkeltall penger i venteperioden. Frem til nå har selskapet klart å styre unna permitteringer. Tunge år Boreal har vært gjennom noen tøffe år. De siste årene har det vært kutt etter kutt. Virksomheten er nedskalert fra vel 50 millioner kroner i omsetning i 2008 og vel 80 millioner kroner i 2009, til i overkant av 12 millioner kroner i 2012, til vel 20 millioner i 2013 og Antallet årsverk har også gått ned fra over 50 ansatte i toppårene til 23 ansatte per i dag. I perioden 2010 til og med 2012 omsatte konsernet for i 63 millioner kroner til sammen. Samlet tap var 26,5 millioner kroner i ordinært resultat etter skatt. Den eneste måten selskapet har overlevd på er gjennom betydelig tilførsel av midler gjennom å styrke egenkapitalen og utvikle samarbeidet med rederiet Tschudi. Dette samarbeidet har vært vesentlig for å få Boreal Offshore inn som underleverandør til oljeindustrien. Boreal Offshore Tall i hele tusen Sum driftsinntekter Driftsresultat Ord. resultat før skatt

14 14 Leverandørindustrien Nr Hammerfest industriservice: Klart vi er sårbare Utsettelsen av Goliat skaper problemer, men dette er noe vi må regne med, sier Bengt Holmgren, daglig leder i Hammerfest Industriservice, og han sikter til utsettelsen av Goliat. Knut Ørjasæter Hammerfest Industriservice var den andre nordnorske underleverandøren da Apply Sørco fikk milliardkontrakt med Eni i forbindelse med vedlikehold og modifikasjonsarbeider på Goliatplattformen. Kontrakten er på 3 år med mulighet til forlengelse i ytterligere 4 år. Klart vi er sårbare, sier Holmgren. For vår del er kontrakten på i overkant av 15 millioner kroner årlig. Det utgjør vel en tredjedel av aktivitetene våre som også er et ønsket nivå for oss. At arbeid utsettes og vi må lete etter andre oppdrag gjør det vanskelig. Men vi er så heldige at vi er en del av et større konsern. Det gir oss muligheten til å flytte litt rundt på folk og oppdrag slik at vi holder folkene våre i arbeid. I tillegg har vi hatt noen av våre ansatte på vedlikeholdsoppdrag på rigger andre steder. STABILITET MANGLER: Foreløpig er det for få utbygninger til at det er stabilitet i ordremengden for underleverandørene, mener Bengt Holmgren i Hammerfest Industriservice. Her er han fotografert på industrianlegget til Hammerfest Industriservice på Fuglenes ved Hammerfest havn. Vi ser ankerhåndteringsfartøyet Njord Viking i bakgrunnen (gul farge), skipet som gjør støtte- og beredskapstjenester i sharter for Eni Norge på Goliat. Foto: Kurt Holm. Selskapet er en del av Langsetgruppen som har sitt hovedkvarter i Molde. Gruppen består av Våre tjenester er: Sertifisert vedlikehold av brannslokkeutstyr on/offshore Sertifisert vedlikehold av pusteluftutstyr on/offshore Sertifisert kontroll av luftkvalitet on/offshore Sertifisert vedlikehold trykkprøving fylling av pusteluftbeholdere on/offshore Sertifisert brann beskyttelse av stålkonstruksjoner maling isolasjon Sertifisert utførelse av passiv brannsikring branntetting Branndokumentasjon Brannvernopplæring i alle typer virksomheter Slokkeøvelser Evakueringsøvelser Kurs for brannvernledere Sertifiseringskurs for Varme Arbeider Totalleverandør av brannvernutstyr On/Offshore 11 selskaper som arbeider innen olje og gass-industrien, maritim sektor og innen prosessindustri. I alt er det over 1000 ansatte i konsernet. I vinter var det likevel vanskelig for Hammerfest Industriservice. Opptil 20 mann av en arbeidsstokk på mellom 40 og 50 måtte for en periode ut i permisjon. En forsert fremdrift på Goliat ville kunne hindret dette, i stedet er det blitt forsinkelser. Utsettelsen setter selvsagt oss som er ledere på store prøver, fortsetter han. Vi har planlagt økt aktivitet og økt bemanning der alt stopper opp for en periode. Med Goliat på vei mot Norge ville vi ha hatt mellom 60 og 70 ansatte i stedet for i overkant av 40. Men vi er i en relativt sett tidlig fase i utviklingen av petroleumsindustrien i vår region med få store enkelt- oppdrag. På sikt vil det bli flere store oppdrag Hammerfest Industriservice Aksjonærer i Hammerfest Industriservice: Langset AS... 54,4 % Fuglenes Industripark AS (Industripark AS)...32 % Aibel...13, 6 % Nøkkeltall og da vil hendelser som det med Goliat jevne seg ut, altså forsinkelse et sted kan veies opp med ekstra arbeid et annet sted. Hammerfest Industriservice vil holde seg til olje og gass-sektoren. Selskapet har derfor ikke gått til det skrittet å lete etter arbeid utenfor denne sektoren. Vi har hatt og har en del forberedende arbeid til Goliat, blant annet arbeid i forbindelse med fortøyninger som skal på plass denne sommeren. Dette er store installasjoner, været kan være hardt, så det er store krefter som ypper seg. Da er det store dimensjoner også på fortøyningssiden. Det holder deler av arbeidsstokken i virksomhet. Frykter spareprogrammer Jeg frykter imidlertid at Statoils og andre selskapers spareprogrammer og reduserte investeringer mer Hammerfest industriservice Tall i hele tusen Sum Driftsinntekter Driftsresultat Ord. resultat før skatt KIRKENESBASE AS Havneveien 3, 9900 Kirkenes Tlf.: Mail: Helgeland Brannsikring AS Tlf.: Firmaside: THE PORT TO THE BARENTS SEA - SUPPLY BASE FOR Prospective oil and gas activities Logistic services in one place

15 Nr Leverandørindustrien 15 LYKKELIG MED STERKE EIERE: Bengt Holmgren priser eierne og petroleumsutviklingen, uten olje og gass hadde Hammerfest vært et nedleggingstruet fiskevær. Nederst i bildet til høyre ser vi Fuglenes med industriområdet til Hammerfest Industriservice, øverst og i bakgrunnen; anlegget på Melkøya. Innfelt: Hammerfest Industriservice i nærsyn. enn utsettelsen på Goliat. Slike spareprogrammer har en tendens å komme samtidig og det rammer leverandører og underleverandører hardt. For så at mye av det tapte deretter skal tas igjen et par tre år senere. Det gir bølger og nærmest en form for berg og dalbaneutvikling i ordremengde og arbeid for underleverandører og selskaper som vårt. Holmgren påpeker at det samme skjedde etter finanskrisen der spareprogrammer satte viktig og faktisk nødvendig vedlikehold og oppgradering på vent. Det er imidlertid begrenset hvor lenge dette kan gjøres før det tapte må tas igjen. Det blir som den berømmelige ketchup flaske effekten. Dersom Statoil stopper alle modifikasjonsarbeider på Melkøya betyr det at vi mister arbeid tilsvarende 10 millioner kroner årlig så lenge det varer. Hyller Hammerfest og oljen Petroleumsindustrien har reddet Hammerfest som by. Uten olje og gassaktivitetene hadde Hammerfest vært et nedleggingstruet fiskevær, sier Bengt Holmgren. År med lite fisk ville medført et nedleggingstruet Findus, som nå er eid av Aker Seafood. Fiskeindustrien har flyttet ut av sentrum. Vi ville hatt en by med 6000 innbyggere. I stedet nærmer vi oss snart det dobbelte og det kan vi takke oljeindustrien for. Hus, veier, skoler og offentlige bygg er godt tatt vare på. Uten oljen ville det stort sett bare vært slitne og forfalne offentlige bygg. Jeg er glad jeg er en del av denne industrien, sier Holmgren. Hvor lett er det å komme inn som leverandør til oljeindustrien? Og hvordan har dere klart å komme inn som underleverandør til oljeindustrien? Å komme inn som leverandør direkte til oljeselskapene har vært omtrent umulig. Hammerfest Industriservice har brukt opp mot 10 millioner for å omstille bedriften til det nye markedet. Vi har sertifisert oss mot flere ISO standarder som; ISO 9001, ISO og ISO I tillegg har vi investert i utstyr og kompetanse. Gjennom eierskap og samarbeidsavtaler med de store vedlikeholds- og modifikasjonskontraktørene har vi fått de første jobbene. Det har gitt oss erfaring og referanser som igjen åpner dørene hos andre selskaper. Vi kan heller ikke legge skjul på at de politiske rammevilkårene med krav til lokale leveranser gir oss et lite fortrinn. Har dere fått bistand, fra hvem og hvor god er bistanden? Aibel som eier og samarbeidspartner har vært den største bidragsyter faglig. De har gitt oss tillit og rom til å utvikle selskapet. I tillegg har de stilt med kompetanse og opplæring der det har vært nødvendig. Langset som største eier har sørget for at de økonomiske rammevilkårene har vært på plass for selskapets utvikling. De har også stilt med ressurser når det har vært nødvendig. Hva er problemene for å få til en god nordnorsk leverandørindustri til petroleumsindustrien? Det største problemet med å få en god nordnorsk leverandørindustri er mengden med arbeid i landsdelen. I Finnmark har vi pr. dato kun en installasjon som administreres fra nord. I Troms er det ingen, mens Nordland har Norne og Skarv. For Finnmark, som jeg kjenner best, må vi ha minimum 3 felt i drift for å ha volum nok til å drifte et slagkraftig mekanisk verksted. Foreløpig er variasjon i arbeidsmengde alt for stor til at man klarer å holde jevn produksjon. Det er også en stor utfordring at de store aktørene sitter med store innkjøpsavdelinger andre steder i landet og i Asia. De er ikke i stand til å tenke strategisk nok og velger leverandører ofte kun på pris. Vi kan tape millionkontrakter fordi vi er 2 kroner dyrere enn våre konkurrenter og da dekker oljeselskapene fraktkostnadene fra sør til nord. Hvor lett er det vært å få inn nødvendig kapital slik at nordnorske selskap skal kunne utvikle seg til en foretrukket leverandør til oljeindustrien? For Hammerfest Industriservice har ikke dette vært noen problem, vi har eiere som er villig til å satse i Nord. Hvor eierskapet kommer fra betyr ingenting. Det viktigste er at arbeidsplasser og kompetanse flyttes nordover. Da vil også infrastruktur som mangler komme på plass. Økt aktivitet vil også gi mulighet for grundere til å starte opp nisje-selskaper som vil kreere spisskompetanse og kapital til landsdelen. Utviklingen av petroleumsressursene er fortsatt i en tidlig fase øverst i nord. Hvilke ambisjoner har dere som leverandør til petroleumsindustrien? Vi har som mål å fortsatte være den beste samarbeidspartner i Barentsregionen. Ambisjonene er å bygge kompetanse og infrastruktur som gjør at vi blir foretrukket fremfor andre leverandører. Betong til hele Finnmark fra Hammerfest - Kirkenes - Vadsø

16 16 Leverandørindustrien Nr Petroleum i Nord: Lysende utsikter for leverandørene Investeringene i Oljeindustrien vil falle på nasjonalt plan de neste to årene. Likevel er utsiktene for de som skal levere til felt utenfor Nord-Norge svært lovende, det vil si dersom bedriftene kommer gjennom nåløyet. Knut Ørjasæter Petroleumsindustrien regnes som en konservativ bransje der det er vanskelig å komme inn. Det er strenge krav til sertifisering og godkjenning som gjør det vanskelig for lokale bedrifter og nykommere å få innpass. Men det er ikke umulig. Det viser kontraktene Hammerfest Industriservice og Boreal Offshore har oppnådd. Selv om selskapene har opplevd startvansker på grunn av utsettelse, er det liten tvil om at de er posisjonert for å kunne utvikle seg i tråd med olje og gassutviklingen i Barentshavet Det er klart en er sårbar når en er i startfasen på utviklingen av olje og gassindustrien i nord- områdene, sier Arvid Jensen. Han burde vite hva han snakker, han er styreleder for leverandørnettverket Petroarctic i tillegg til mange tiår som aktiv konsulent og næringslivsleder. Ett oppdrag der det oppstår forsinkelser, som Goliat, skaper en del I NORD SKAL DET INVESTERES: Det blir jobber og oppdrag for de som får leveranser til oljeindustrien i Nord-Norge. Illustrasjonsfoto viser Transocean Barents som i år borer for GDF Suez i Byrkje/Gloppen i lisens 607 og for OMV i lisens 537 Wisting Main. Foto: Aker Solutions utfordringer, fortsetter han. Men dette vil ganske sikkert endre seg i årene som kommer. Johan Castberg skal utvikles og det er gjort andre funn. Med en større portefølje av utbygginger og oppdrag vil problemer eller forsinkelser ett sted kunne kompenseres med oppdrag og jobb et annet sted. Arvid Jensen er ikke i tvil om at de bedriftene som klarer å posisjonere seg går en lys fremtid i møte. Tredobling frem til 2017 Analyseselskapet Rystad Energy har gjort framskrivning og analyser for utviklingen av petroleumssektoren på sokkelen utenfor Nord-Norge. I glasskulen sin ser de at en går fra et nivå på NOK 4,5 milliarder kroner i regionale leveranser i 2012, til vel en tredobling i 2017 til et potensielt nivå på 14 milliarder kroner i lokale leveranser. Dette er beregninger gjort i løpende priser. Slik er forutsetningen analyseselskapet bygger på: Barentshavet: Det forventes at økt boreaktivitet og utbygginger ved Goliat, Johan Castberg og Snøhvit fase 2 vil bidra til at nivået i 2017 vil ligge på i overkant av 8 milliarder kroner årlig. Norskehavet Nord: Historisk er det Norne som har bidratt med mest Verdensledende teknologi for oljevern- og feltberedskap Lokalisert i Lofoten, et av de mest spektakulære og naturskjønne områdene i verden, er NorLense et av verdens ledende selskaper innen utvikling og produksjon av oljevernutstyr og oppblåsbare høytrykkstelt. Her blir alle produktene utviklet og testet for bruk under barske forhold, basert på fleksible materialer og innovativ teknologi. Gjennom øvelser, beredskap og større oljevernaksjoner har NorLense opparbeidet seg bred kunnskap og erfaring og tilbyr sammen med samarbeidspartnere en totalløsning innenfor oljevern og feltberedskap. NorLense AS, Fiskebøl, N-8317 Strønstad, Norway Tel: , Fax: ,

17 Nr aktivitet for Norskehavet Nord. Med Skarv-utbyggingen kom et nytt nivå på NOK 4-5 milliarder årlig. Markedet er forventet å øke ytterligere mot 2017 når Aasta Hansteen skal utvikles og settes i produksjon. Forventet nivå i 2017 vil da være på opp mot 6 milliarder kroner årlig. Videre er det store forventninger og mangedobling av aktiviteten fremover for regionen totalt sett. Basert på funn allerede gjort og nye funn på lengre sikt, øker totale investeringer i regionene og felt utenfor fra 30 milliarder kroner i 2012 til 200 milliarder per Innen 2030 vil samlede investeringer og operasjonskostnader i Nord- Norge kunne være på samme nivå som med Nordsjøen. Det er neppe tvil om at det blir et mulighetens marked for lokale leveranser til petroleumsindustrien i Nord-Norge. Store tall Tallene i oljeindustrien er så store at de fleste har problemer med å forstå dem. I havbassengene utenfor Nord-Norge regner en med at det finnes 27 milliarder fat oljeekvivalenter hvorav henholdsvis 20,3 milliarder fat olje-ekvivalenter eller 75 prosent i Barentshavet og resten i Norskehavet. Disse tallene baserer seg på at i underkant av 80 prosent av ressursene fortsatt ikke er funnet i Norskehavet og i overkant av 80 prosent av ressursene er fortsatt ikke funnet i Barentshavet. Nedgang nasjonalt 2015 Statoil og en del andre oljeselskap har offentlig uttalt at de iverksetter spareprogrammer. Kostnandene er blitt for høye og sårbarhetene til selskapene likeså ved en eventuell kraftig nedgang i olje og gasspris. Spareprogrammene vil slå ganske tungt inn på investeringssiden, og penger næringen bruker på modifikasjon og vedlikehold. Statistisk Sentralbyrå venter at oljebransjens anslag for investeringer på norsk sokkel øker i 2014 med åtte milliarder til 231,7 milliarder kroner. Anslagene for 2015 er imidlertid en kalddusj for leverandør industrien. I 2015 anslår bransjen nemlig at investeringsnivået vil ligge på 182,4 milliarder kroner, en nedgang på 49,3 milliarder, eller 21 prosent, fra årets nyeste anslag. Fremstillingen viser størrelsen på mulig marked for lokal leveranse. Gjenkjøp mellom ulike leverandører vil gjøre de totale markedet (leveransene) større. Fra historisk nivå på rund NOK 1 milliard årlig i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, er nå nivået på omtrent NOK 4 milliarder. Dette forventes å dobles igjen mot Dette på grunn av økt boreaktivitet og utbygginger med Goliat, Johan Castberg og Snøhvit fase 2. Leverandørindustrien Markedet for regionale leveranser forventes å dobles frem mot 2017 mulig marked opp mot 25% av totale innkjøp fra oljeselskapene BARENTSHAVET: Det forventes at økt boreaktivitet og utbygginger ved Goliat, Johan Castberg og Snøhvit fase 2 vil bidra til at nivået i 2017 vil ligge på i overkant av 8 milliarder kroner årlig. Kilde: Rystad Energy Mulig marked for regionale leveranser Barentshavet Milliarder NOK nominelt Fremstillingen viser det oljeselskapene vil bruke. Gjenkjøp mellom leverandørene vil gjøre det totale markedet større. Snøhvit fase Kilde: Rystad Energy DCube Markedet 1 for regionale leveranser forventes å øke med nesten 30% fra 2013 til 2017 mulig marked omtrent 20% av totale innkjøp fra oljeselskapene Fremstillingen viser mulig marked for lokale leveranser. Gjenkjøp mellom ulike leverandører vil gjøre de totale markedet (leveransene) større. Historisk er det Norne som har bidratt med mest aktivitet for regionen. Med Skarv-utbyggingen kom et nytt nivå på NOK 4-5 milliarder årlig. Markedet er forventet å øke ytterligere mot 2017 når Aasta Hansteen skal bygges ut og settes i produksjon (økning på 30% fra 2013 til 2017) Etter 2017 ser man et fall i mulig marked for lokal leveranse. Dette fallet er knyttet til ferdigstillingen av utbyggingen av Aasta Hansteen i 2017 og utsettelsen av åpningen av nye områder. NORSKEHAVET NORD: Historisk er det Norne som har bidratt med mest aktivitet for Norskehavet Nord. Med Skarv-utbyggingen kom et nytt nivå på NOK 4-5 milliarder kroner årlig. Markedet er forvantet å øke ytterligere mot 2017 når Aasta Hansteen skal utvikles og settes i produksjon. Forventet nivå i 2017 vil da være opp mot 6 milliarder kroner årlig. Kilde: Rystad Energy Kilde: Rystad Energy DCube 1 Mulig marked for regionale leveranser Norskehavet nord Milliarder NOK nominelt Fremstillingen viser det oljeselskapene vil bruke. Gjenkjøp mellom leverandørene vil gjøre det totale markedet større. Norne i produksjon Skarv Johan Castberg Goliat Aasta Hansteen Nye funn Leveranser Finnmark 2010, 2011 og 2012 i følge «Levert» (inkludert gjenkjøp) Leveranser Nordland 2010, 2011 og 2012 i følge «Levert» (inkludert gjenkjøp) 17 Slår oljebransjens anslag til, vil 2014 forbli det eneste året der investeringene passerte den symbolske 200-milliardersgrensen. Oljebransjen og Statoils spareprogram har allerede fått konsekvenser for leverandørindustrien i Norge. I vinter ble det kjent at oljeserviceselskapet Aibel kutter arbeidsstokken med 230 ansatte. Aker Solutions vurderer fremtiden til 200 ansatte i virksomheten for vedlikehold og modifikasjoner. De lokale nordnorske selskapene vil imidlertid ha nok å gjøre dersom prisene på olje og gass holder seg på dagens nivåer. Det kommer garantert nye installasjoner som skal på plass og det kommer også garantert nye drivverdige funn.

18 18 Hammerfest LNG Nr Melkøya: Nord-Norges største pengemaskin FORNØYD: Driftsdirektør Knut Gjertsen har grunn til å være fornøyd med utviklingen på Melkøya det siste året Foto: Finnmark Dagblad Sikkerhets- og beredskapshovedstad Etter en trang fødsel og vanskelige oppstartsår har Melkøya blitt en kjempebutikk for lisenshaverne. Pengene renner inn, naturligvis mest til statskassen. Men også kassene til Statoil og de andre lisenshaverne får kraftig påfyll. Over fire milliarder kroner får de til fordeling. Knut Ørjasæter Det er en forutsetning. Oppetiden må være på de nivåene anlegget hadde fra august i fjor og frem til revisjonsstansen nå i mai. Da klarte ledelsen en oppetid på mellom 97 og 98 prosent. I tillegg har prisene på LNG vært svært gode den siste tiden både på grunn av krisen mellom Russland og Ukraina der gass brukes som politisk våpen, og at Japan har skiftet ut atomkraft med gass og kull. LNG fra Melkøya kan sendes/selges der prisene til enhver tid er best. Statoil og de øvrige partnerne i LNG-anlegget på Melkøya er lite villige til å gå ut med tall. Dette er imidlertid utvilsomt Nord-Norges største virksomhet målt i økonomiske størrelser. Det finnes ingen over og ingen ved siden i nord. Vi har vært nødt til å gå utenfor selskapet som har operatøransvaret for å få tall for virksomheten. Med en oppetid på 95 prosent og dagens priser for LNG, kondensat og LPG, ser tallene ut som følger for ett fullt driftsår: I vårt regnestykke er bruttoomsetning for Melkøya på mellom milliarder kroner årlig der vel 20 milliarder kommer fra LNG-salg. Etter at driftsutgifter er betalt og før skatt, er resultatet trolig på i overkant av 17 milliarder kroner bare fra LNG. I tillegg omsettes det kondensat for i underkant av 2 milliarder kroner, og LPG for i overkant av 0,5 milliarder kroner som gir et driftsoverskudd på ytterligere nær 2 milliarder kroner. Et anlegg som Melkøya trenger forholdsvis store investeringer i vedlikehold og modifikasjoner. Det har vi kostnadsberegnet til mellom 1 og 3 milliarder kroner årlig. Både driftskostnadene og driftsinvesteringer vil til en viss grad være avhengig av produksjonen. Den eneste virksomheten i Nord- Norge er som er i nærheten av disse tallene er utskipningene av svensk jernmalm fra Narviks havn som har en bruttoverdi på mellom 17 og 18 milliarder kroner. Men her foregår det meste av verdiskapningen i Sverige. Melkøya var for øvrig det første LNG-anlegget i Europa og i Norge da anlegget åpnet i september Da vi ikke fikk hjelp hos Statoil til å belyse virksomheten på Melkøya ba vi Rystad Energy og enkelte kilder vi selv har internt i Statoil, om hjelp til å lage regnestykket over Melkøya-anlegget som selvstendig forretning. I regnestykket (se tabell «Melkøya i tall») har vi regnet med en kapasitet på 0,676 bcm per måned eller i overkant av 8 bcm for et år med oppetid på 95 prosent (bcm står for milliarder kubikkmeter og er en vanlig standard for måling av gassvolumer). Opprinnelig har anlegget regnet med en normal årsproduksjon på vel seks milliarder kubikkmeter LNG. Det er estimert med mellom 70 og 80 LNG-utskipninger per år. I tillegg kommer utskipning av andre produkter. Base for brønnkapslingsenhet fra 2016 (Capping and containment equipment) Sikkerhets- og beredskapsrelaterte virksomheter: u Forsvarets operative hovedkvarter u Hovedredningssentralen for Nord-Norge u 330-skvadronen u Luftfartstilsynets hovedkontor u Avinor kontrollsentral u Bodø hovedflystasjon F16 u Redningsselskapet u Helseinstitusjoner inklusiv luftambulanse capital of safety and security u Universitetet i Nordland u Bodin vgs og maritim fagskole u Salten interkommunale utvalg for akutt forurensing u Base for brønnkapslingsenhet (2016) Melkøya i tall (Tall i milliarder NOK) POST beløp Notat Omsetning hvor 90 prosent er fra LNG Driftsresultat Driftsres. etter driftsinvesteringer Resultat etter skatt* 3,5-4,5 fordelt mellom lisenshaverne *Petroleumsnæringen er hardt beskattet, og vi har regnet med 78 prosent i skatt. Oppetid for Melkøya (Fra 2008 og fremover, målt i prosent) Aug 2013 til Mai 2014 Fra august 2013 til mai 2014, da anlegget ble stanset, i forbindelse med revisjonsarbeider, var oppetiden % og anlegget har levert godt over forventning.

19 Nr Hammerfest LNG 19 Prisen lisenshaverne får for gassen har vi regnet med ligger på vel 2,50 kr per kubikkmeter i gjennomsnitt. Driftskostnadene er regnet til 0,3 kroner per kubikkmeter. Investeringer i forbindelse med drift, modifikasjoner og vedlikehold har vi regnet med ligger på et nivå på mellom 0,1 til 0,4 kroner per kubikkmeter. Dette betyr at resultatet før skatt blir på mellom 1,8 og 2,1 kroner per kubikkmeter, eller mellom 14 og 17 milliarder kroner. I tillegg til LNG produseres det mellom og tonn kondensat, og tonn flytende gass (LPG). Petroleumsnæringen har en særskatt som gjør at skatteprosenten blir på 78 prosent. I tillegg betales det eiendomsskatt lokalt for Melkøya anlegget. Dette beløper seg til ca 200 millioner kroner årlig, penger som kommer godt til nytte i kommunekassen til Hammerfest. En økning av grunnlaget for eiendomsskatten, til over 20 milliarder, som medfører over 40 millioner kroner mer i eiendomsskatt har fått Statoil sint. Selskapet har klaget og vurderer rettslige skritt for å få kommunen til å redusere skatten og skattegrunnlaget. Oppetid problemet Helt siden starten har Melkøya hatt store problemer med driftsstans og oppetid. Allerede da driften ble satt i gang i månedsskiftet august/ september 2007 gikk det bare få uker før anlegget måtte stenge i mange uker på grunn av vannlekkasje. Siden har det vært en rekke lange nedstenginger for reparasjon og vedlikehold, samt kostbare utskiftninger av dårlige løsninger. I 2008 var anlegget stengt fra mars til juli på grunn av problemer med nedkjølingssystemene. I 2009 medførte problemer med nedkjølingssystemene igjen til at anlegget var stengt mellom juni og november. Dermed har en heller aldri klart å nå produksjonsmålene for anlegget på seks milliarder kubikkmeter LNG før i løpet av det siste året. I denne perioden har produksjonen ligget vel 30 prosent over forventet. årene kan en legge på to til tre år. I tillegg må en påregne at teknologiutvikling vil kunne øke utnyttelsesgraden i feltene og dermed også anleggenes levetid. Torpederte TOG II Den problematiske driften av LNG-anlegget på Melkøya har etter det NæringsRapport forstår vært en av de viktigste og avgjørende årsakene til at TOG II ble lagt på is ved behandlingen i Uten sikker kontinuerlig drift er det vanskelig å få både myndigheter og lisenshavere med på investeringer i 50 til 60 milliarder kronersklassen. Full overhaling Etter planen stengte Melkøya/ Hammerfest LNG produksjonen i hele mai og en del av juni i forbindelse med revisjonsstans. Dette er Nord-Norges største vedlikeholdsog modifikasjonsoppdrag, der det drypper mye på lokalt næringsliv, selv om det meste som gjøres kommer fra leverandører utenfor regionen. Det er beregnet at det skal utføres over arbeidstimer i forbindelse med revisjonsstansen, og at det er nødvendig med nærmere 1000 overnattingsplasser i Hammerfest området der selskapet har «glemt» å søke om tillatelse for deler av bofasilitetene på Melkøya, og dermed også fått påpakning fra Petroleumstilsynet for dette. Arbeidet omfatter overhaling av en diverse utstyr og deler, blant annet skal det overhales og skiftes 200 ventiler, pumper med mer. Samtidig skal det gjennomføres en rekke tester av anlegget. Før revisjonsstansen blir produksjonsanlegget, med unntak av lagertankene, tømt for naturgass der hele produksjonsanlegget fylles med flytende nitrogen (blant annet på grunn av brann- og eksplosjonsfare) for å få dette til på en forsvarlig måte. DRYPPER PÅ KOMMUNEN: Hammerfest kommune får ca 200 millioner kroner i eiendomsskatt fra Melkøyaeierne årlig. Foto: Borealis Designstudio, Eiliv Leren TORPEDERT: Ble TOG II torpedert av dårlig historisk oppetid på Melkøya? På bildet ser vi hvordan Melkøya kan bygges ut i ett eventuelt Tog II. Illustrasjon: Statoil Ingen lar seg imponere av tallene for oppetid (se diagram). De er så dårlige at en kan lure på hva de har drevet med på driftssiden på Melkøya med unntak av de siste månedene. Vi skulle gjerne spurt driftsdirektøren for anlegget, Knut Gjertsen, hva årsakene til den dårlige oppetiden er og hva de har drevet med siden kapasitetsutnyttelsen av anlegget står til styrk. Men vi kan bare forholde oss til det driftsdirektør Knut Gjertsen uttalte til Finnmark Dagblad tidligere i år: Siden april 2013 har anlegget på Melkøya jobbet med prosjektet «Closing the gap» som har som hovedmål å bli mer effektive for å lukke gapet til konkurrentene. Sammenliknet med andre LNGanlegg driver ikke vi like effektivt, uttalte driftsdirektør Gjertsen. Dette ser det ut til at de har klart med glans. Hva som faktisk er gjort er det imidlertid vanskelig å få vite da Statoil har nektet å snakke med oss. Kapasiteten ved LNG-anlegget på Melkøya er fullt ut utnyttet i 30 år fremover i tid. Bare med den dårlige kapasitetsutnyttelsen på 60 prosent i snitt de første seks Et nordnorsk engineeringselskap innen offshoreteknologi Bomek Consulting har over 30 års erfaring med engineering innen struktur, rør og mekanisk for offshore- og landbasert industri. Vi er nå 30 ansatte og i stadig vekst! f r a n t z. n o

20 From EIA to monitoring, ---- Hammerfest integrated LNG ecosystem management, and risk analyses 20 Nr Trang fødsel Det har tatt lang tid og vært en møysommelig prosess for å få en løsning for utvikling av Snøhvit-gassen. Knut Ørjasæter Snøhvit ble funnet i Først 18 år senere, i 2002, ble feltet vedtatt utbygget. Til sammenlikning tok det «bare» syv år fra funn til vedtak om utbygging av det gigantiske Troll-feltet som ligger i Nordsjøen. Det var tidlig klart at LNG var løsningen en måtte satse på i forbindelse med Snøhvit. De første planene for å sende inn en utbyggingssøknad kom tidlig på 1990-tallet. Den gang var ideen å ta gassen inn til Sørøya og legge et LNG anlegg der. Samtidig ble det forhandlet med det italienske strømselskapet Enel for å få til en langsiktig leveringsavtale. Langsiktige leveranseavtaler var den gang som nå en nødvendighet for å forsvare de store investeringene og for å redusere risikoen i prosjektet. Men en fikk ikke regnestykkene til å gå opp, og prosjektet ble lagt på is. I 1997 tok en pånytt frem planer for utvikling av Snøhvitfeltet. Etter lang tid med utredninger, konsekvensanalyser med mer, godkjente Stortinget prosjektet i mars Det ble ytterligere en del utsettelser på grunn av protester blant annet fra Bellona før en kunne ta de første spadetakene og endelige kontrakter inngås. I månedsskiftet august/september 2007 var produksjonen i gang. Melkøya er i ferd med å bli en suksesshistorie, men det skyldes ikke at en var spesielt flink til å planlegge. Da Storting og regjeringen godkjente utbyggingen i 2002 var prisestimatene i operatørens økonomianalyser basert på en oljepris på 16 USD/fat. Det var dessuten forutsatt at gass og oljeprisene stort sett beveget seg parallelt. Dersom oljeprisen skulle endres til 13 USD/ fat for hele perioden, og man får en tilsvarende prisendring også for LNG, vil internrenten før skatt reduseres fra 11,4 % til 8,2 %. Tilsvarende vil en endring i oljepris til 20 USD/fat for hele perioden gi en internrente før skatt på 15,3 %. Dessuten ble anlegget nesten dobbelt så dyrt som opprinnelig planlagt og det ville redusert internrenten og lønnsomheten dramatisk. Nå er oljeprisen på vel 110 USD per fat og det er ingen som snakker om internrente lenger. Gassprisene har dessuten utviklet seg forskjellig fra oljeprisen og det er store prisforskjeller fra ett geografisk marked til et annet. Illustrasjon: Akvaplan niva Snøhvit Snøhvit består av de tre feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd Funnet: 1984 Operatør: Statoil Utbyggingsstart 2001/2002 Produksjonsstart august/september 2007 Investeringskostnad 40 mrd og er Nord-Norges største industriutbygging Lisenshavere: Statoil % Petoro % Total E&P Norge % GDF SUEZ E&P Norge % RWE Dea Norge % North Cape Simulators tilbyr følgende kurs høst 2014: Oljevernkurs og simulator oljevern øvelser med Securus system og Oljeradar DP Basic kurs BRM / ERM kurs ECDIS / AIS kurs Hurtigbåt kurs Slepekurs Sikkerhets kurs IMO 80 og Grunnleggende sikkerhetskurs Medisinsk behandling 40 timer North Cape Simulators er å treffe på ONS i hall O stand 1300, hvor vi presenterer olje-simulatoren. For påmelding og mer informasjon, kontakt: Margrethe P. Olsen Tlf eller: Alf Håvard Jakobsen Nordkapp maritime fagskole og videregående skole North Cape Simulators Nordkapp maritime fagskole

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon

SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon SDØE-resultater 1 kvartal 2012 - presentasjon Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Jan Rosnes, direktør gassfelt og nye utbygginger Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte. den 22.05.2013. Pr epost SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 22.05.2013 Pr epost Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

LNG og LNG-distribusjon

LNG og LNG-distribusjon LNG og LNG-distribusjon Energi direkte fra Barentshavet, enklere enn mange tror Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Novemberkonferansen 2012 Tema: Litt om Barents NaturGass Litt om naturgass

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre):

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre): Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem Hammari Oddveig

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Finnmark Energileverandør i et globalt perspektiv Tema Barentshavet som ressursområde Geopolitiske premisser Utviklingsscenarier Hva vil bestemme Finnmarks rolle Johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Global

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H)

Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) Ivar Kristiansen stortingsrepresentant (H) OLJEKONFERANSE SANDNESSJØEN 15. juni 2011 Det norske olje- og gasseventyret Gjennom 40 år har Norge gjennomgått en eventyrlig utvikling som olje- og gassnasjon.

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen

Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet. Presentasjon av Halvar Larsen Novemberkonferansen i Narvik 2014 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet Presentasjon av Halvar Larsen 1 Agenda Det norske etter oppkjøp av Marathon Oil Norge Våre

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

NTP 2014-2023 Nordområdeutredningen, fase 1 Verksted for petroleum, Tromsø 18.8 2010

NTP 2014-2023 Nordområdeutredningen, fase 1 Verksted for petroleum, Tromsø 18.8 2010 NTP 2014-2023 Nordområdeutredningen, fase 1 Verksted for petroleum, Tromsø 18.8 2010 Hva er galt, kan gå galt Klima, natur, ressurser - Miljø og klima (Fokus ulykker og politiske redsel) - Varig vern av

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Hovedpunkter våren 2013

Hovedpunkter våren 2013 For Nord-Norge To utgaver i året siden 1995 Presenterer kunnskap om Nord-Norge som underlag for utvikling av næringsliv og lokalsamfunn Referansedokument regionalt og nasjonalt Samarbeid med Innovasjon

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012

NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2012 MED ÅRSMELDING Redaksjonen: Finn E. Krogh Trude Meland Geir Mossige Johannesen Gunleiv Hadland Kristin Øye Gjerde Finn Harald Sandberg Annonser 116 Foto: Annelise Norheim Kanskje

Detaljer

Krevende tider, men betinget optimisme!

Krevende tider, men betinget optimisme! Krevende tider, men betinget optimisme! Åpent medlemsmøte, Norsk Industri Olje & Gass Oslo, 22. oktober Jan Skogseth, Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk leverandørindustrikonkurransekraft i et

Detaljer

Årsresultat SDØE 2010

Årsresultat SDØE 2010 Årsresultat SDØE 21 Stavanger 23.2.11 Kjell Pedersen, administrerende direktør Marion Svihus, økonomidirektør Sveinung Sletten, kommunikasjonssjef Store bevegelser i olje- og gassprisene Oljepris, Brent

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004. Gassutvinning og el-produksjon Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Gassutvinning og el-produksjon regional involvering og ringvirkninger Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Petro-scenarier

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Sokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT

TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT TAKTSKIFTE I TROMSØ NYE RAMMER OG LØSNINGER FOR TRANSPORT NILS ARNE JOHNSEN Siviløkonom Rambøll-gruppens arktiske direktør Leder av Rambøll i Nord-Norge ENGINEERING, DESIGN AND CONSULTANCY Service areas:

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri

StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri Classification: Internal Status: Draft Arctic Princess ved kai på Melkøya StatoilHydro V&M kategoristrategi - En utfordrende mulighet for nordnorsk industri Svein J. Grønhaug, Industrikoordinator StatoilHydro

Detaljer

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1?

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt

Detaljer

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør

SDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første

Detaljer

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass

BRYTNINGSTID. Norsk olje og gass Norsk olje og gass BRYTNINGSTID Tale av styreleder Tor Arnesen til årskonferansen i Norsk olje og gass, Radisson Blu Plaza, Oslo, torsdag 5. mars 2015 Statsminister, Kjære venner og kolleger Den 13. april

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø

PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø Annonser 94 PETROLEUM handler om arbeid, velferd og miljø Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde

BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD. Av Hans Olav Karde BEHOVET FOR ENTREPRENØRER I NORD Av Hans Olav Karde Makrosituasjonen i Norge Ingen arbeidsledighet, mangel på kompetent arbeidskraft Ingen statsgjeld, overskudd på statsbudsjettet, eksportoverskudd Rik

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Energi direkte fra Barentshavet

Energi direkte fra Barentshavet Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder

Detaljer

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010

En unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 En unik gassposisjon Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 50 års utvikling av naturgassmarkedet i Europa 2 1996: Troll starter eksport til Europa 2008: LNG til

Detaljer

Nordmørskonferansen 2015

Nordmørskonferansen 2015 Nordmørskonferansen 2015 Vestbase vekstmotor i utfordrende tider Alf Dahl Adm.dir. Vestbase AS VESTBASE / KRISTIANSUND Logistikk- og serviceknutepunkt for offshoreaktiviteten i Norskehavet Vestbase-modellen

Detaljer

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som:

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: I. Kjøpesentrer i Nord-Norge er også blitt store. II. Industriutvikling av Finnfjord III.

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad

Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Foredrag 1. april 2011 Brønnøysund Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Takk for invitasjonen hit til Brønnøysund. Som ny statssekretær i Olje- og energidepartementet er det spennende å

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2003

Gasskonferansen i Bergen 2003 Gasskonferansen i Bergen 2003 1 LNG er antagelig den mest effektive distribusjonsform for naturgass i Norge Terje Lillebjerka og Driftsdirektør Mo Industripark AS Hans Næss Olstad Vice President Norgas

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland!

Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank. 150 år på Helgeland! Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland og muligheter for Helgeland Sparebank Adm. Banksjef Arnt Krane Fremtidsutsikter for næringslivet på Helgeland Kyst- og havbruksnæringen Kyst- og havbruksnæringen

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi?

Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Proud ownership Hvorfor investere milliarder i olje, gass og energi? Desemberkonferansen Kristiansund, 1. desember 2011 Øyvind Eriksen Konsernsjef i Aker ASA og arbeidende styreleder i Aker Solutions ASA

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer