Høgskolen i Ålesund - Kunnskapsnav i en innovativ region

Transkript

1 Høgskolen i Ålesund - Kunnskapsnav i en innovativ region

2

3

4 Gründeren: Drar ut i verden for å lære. Tar sin læretid fra svenn til Mester. Knytter relasjoner.

5 Bergseminaret på Kongsberg Det Kongelige Norske Berg-Seminarium ble opprettet på Kongsberg i Det var et av Europas første tekniske læresteder.

6 Bergseminaret på Kongsberg Undervisningen i to hovedkategorier: De matematiske fag De kjemiske fag. Det var ren matematikk og anvendt matematikk. Den anvendte matematikken dekket også mekanikk, hydrostatikk og hydraulikk. Kjemien dekket mineralogi, metallurgi og fysisk kjemi.

7 Bergseminaret på Kongsberg Det var teoretiske forelesninger, kombinert med utstrakt bruk av øvinger og eksperimenter. Teori og praksis var integrerte deler av undervisningen. Forelesninger og øvinger var offentlige og derfor i prinsippet åpne for alle. Seminaret hadde prominente lærere som var knyttet til sølvverket, mange fra Tyskland.

8 Universitetet i Oslo Universitetet i Christiania ble opprettet i 1811, og det naturvitenskapelige/tekniske fakultet ble åpnet i Bergseminaret på Kongsberg ble da flyttet dit. Jens Esmark ( ) tok eksamen ved Bergseminaret i I 1802 ble han lektor i mineralogi, kjemi og fysikk samme sted. I 1814 ble han utnevnt som den første professor i bergvitenskap ved det nye universitetet i Christiania.

9 Norsk teknisk utdanning Landets første tekniske skole ble etablert på Karl Johansvern i Horten. Den startet opp i Skolen ble drevet av forsvaret. I 1870-årene ble det opprettet sivile tekniske skoler i Oslo, Bergen og Trondheim. Norges Tekniske Høgskole sto ferdig i Trondheim i 1910.

10 Akademisk ringeakt for offentligheten? AFTENPOSTEN MORGEN Side Forfatter: Anine Kierulf, forsker, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Etter Grunnlovens paragraf 100, som beskytter ytringsfriheten, påligger det staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. En grunn til ytringsfrihet er nemlig «informasjonsfriheten»: ikke min rett til å si hva jeg vil, men samfunnets rett til å høre hva jeg har å si. Vår kollektive rett til å la oss informere. Forskerens formidlingsansvar

11 Embetsuniversitet eller folkeopplysning Eilert Sundt ( ) var blant stifterne av «Selskapet for folkeopplysningens fremme» i I 1861/62 holdt han 12 populærvitenskapelige forelesninger for allmuen i Oslo. Forelesningene ble overfylt av vitebegjærlige mennesker. Forelesningene ble trykket som bok og gitt ut som vedlegg til opplysningsskriftet «Folkevennen». Framveksten av lærerseminarene og etter hvert folkehøgskolene på 1800-tallet kom som en motpol til «den lærde skole» ved universitetene. De tekniske skolene var fra starten basert på håndverkstradisjoner og praktisk nyttig kunnskap.

12 Embetsuniversitet eller folkeopplysning John Dewey ( ) mente at folkelig kunnskap og vitenskapelig kunnskap ikke står i motsetning til hverandre, men forutsetter hverandre gjensidig. Erfaring, tenking, danning og kunnskap må være helhetlig. «Learning by doing». Helga Eng ( ) kom fra Asker seminar til Lakkegata skole som lærerinne i Hun ble i 1912 Dr. philos og i 1938 den første professor i pedagogikk ved universitetet i Oslo. Undervisningen skal være praktisk og med stor egeninnsats, hvor også følelser og fantasi skal slippe til. Undervisningen skal være basert på solid faglig grunnlag.

13 Utdanning og danning Anna Sethne ( ) var overlærer på Sagene skole i Oslo. Hun drev reformpedagogiske eksperimenter inspirert av John Dewey og brakte reformpedagogikken til Norge ved stiftelsen av «Norsk seksjon for ny oppdragelse» i Sethne var opptatt av å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser. Hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. I 1937 utga hun verket «Individuell undervisning». I dag ser vi mer og mer av individuelle læreplaner og individuell selvdanning. Her ligger de nye mulighetene og utfordringene. Ref. «Kunnskapens vilkår». Akademikernes 10-årsjubileum.

14 Oppfinnelser Tre faktorer spiller sammen: Erkjennelsen av et behov. Forestillingen om nye muligheter, eller ideer. Fremkomsten av ny innsikt, oftest vitenskapelig formulert. Helmer Dahl. «Teknikk. Kultur. Samfunn». Ingeniørforlaget, 1982

15 Oppfinnelser Historiske tekniske oppfinnelser: Stigbøylen Bogtreet Boktrykk med individuelle metalltyper Dampmaskinen Generatoren Transistoren

16 Teknikk Tekniske midler brukes til tre hovedformål: Symbolske: pyramider, katedraler, slott, smykker og kunst Militære: våpen, festninger, jagerfly og krigsskip Produktive: verktøy, transportmidler, maskiner og boliger Teknologi, arkitektur og kunst er til sammen et uttrykk for en kultur. Hva er nyttig og unyttig teknologi?

17 Teknikk og samfunn Selve den tekniske ide er knyttet til anvendelser og er noe helt annet enn vitenskap. Vitenskapens rolle er å være en nøkkel til nye rom, men den møblerer og befolker dem ikke. Det gjør teknikken. Hva er uttrykket til vårt samfunn (kultur) i dag? Hvor er symbolene?

18 Norge 6.0? (Kongsberggruppen) 1.0: Da Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. 2.0: Grunnloven - uavhengighet, industriell revolusjon og etableringen av Kongsberg Våpenfabrikk. 3.0: Unionsoppløsningen, innføringen av parlamentarismen og etableringen av Norsk Hydro. 4.0: Gjenoppbyggingen av landet etter andre verdenskrig. 5.0: Etableringen av rammebetingelsene for oljeeventyret.

19 Framtiden Hvilke symboler (verdier) ønsker vi skal uttrykke vår kultur? Tesla (fornybare ressurser) Nullavtrykk (gjenbruk) Sykdomsfritt samfunn Null fattigdom

20 Competence centre for training Norwegian Marine competence centre

21 Anchor Handling Simulator Operation of vessel and winches from the bridge with communication to personnel on deck

22 High Speed Craft Simulator

23 Simulation and Visualization Virtual Environments Real-Time Animation 3D Visualization Simulation Lab

24 Mestring av komplekse sykdomstilstander Pasientsentrert sykepleie Pasientsimulatorer Innovasjon i klinisk sykepleie