Seier for fiskeriene. God start på fiskeriåret Side 6

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seier for fiskeriene. God start på fiskeriåret Side 6"

Transkript

1 21. ÅRGANG NR. 2 APRIL 2006 Gjøres klar for å hugges Her er rederiet Carisma sitt Soria Moria en utrangert dansk ringnotsnurper til 2,5 millioner kroner. Når båten er satt i stand - «egnet og utstyrt for linefiske» og godkjent av myndighetene, skal båten returneres til Danmark for kondemnering. Side 2 og 3 Havfiskerne er i flertall Side 7 Hva skjer i rekenæringa? Etter flere svarte år for rekenæringa er det stadig flere som stiller spørsmål ved om næringa i det hele tatt er i stand til å overleve. Dette gjelder spesielt industrien, hvor det i dag kun er Nergård og Stella Polaris som er igjen av den tradisjonelle pilleindustrien. Selskapene har dessuten startet et felles salgsselskap, slik at det ikke er mer enn en norsk eksportør av frosne pillede reker. Side 11 Seier for fiskeriene Regjeringen lot fiskeriene gå foran oljeinteressene i forvaltningsplanen for Barentshavet og tildelingen av blokker i 19 ende konsesjonsrunde. Det blir oljepause på Møre-kysten og i Lofoten. Det er et viktig signal. Hydro-direktør Eivind Reiten har sagt at oljeselskapene ikke har noe å gjøre i nordområdene dersom de ikke klarer å leve sammen med fiskerinæringen. Er de i ferd med å gjøre det nå? Side 4 og 5 God start på fiskeriåret Side 6

2 Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Arill Riise E-post: Tlf Mob I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf E-post: Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf E-post: Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf Trykk: E. Natvik Prenteverk Matsikkerhet i fokus Fugleinfluensaviruset har sendt fjørfebransjen rundt om i verden inn i en dyp krise. Her hjemme har en ilter bakterie påført kjøttbransjen enorme tap. Mye støy har det også vært rundt oppdrettsfisk, med utgangspunkt i det russiske importforbudet på norsk oppdrettslaks. Det har knapt gått en dag uten at matsikkerhet har preget nyhetsbildet, og selv om kjøtt og fjærfebransjens problemer har slått positivt ut for fiskerinæringen, kan vi vel slå fast at ingen ønsker å profittere på andres elendighet. For det er nå en gang slik at ingen vet hvem som rammes neste gang. Fiskerinæringen bruker tradisjonelt ikke å bli spart dersom noen finner ett eller annet å pirke bort i. Oppmerksomheten rundt matsikkerhet og matkvalitet har fått en helt ny dimensjon de senere år. Og bra er det sett fra et forbrukersynspunkt når det gjelder å få avdekket mat som er helseskadelig og i enkelte tilfeller sågar kan føre til at liv går tapt. Heldigvis tilhører disse alvorligste tilfellene sjeldenhetene i vår del av verden. Men matprodusenter må innstille seg på en framtid med stadig sterkere fokus på at produktet som vi høster, og produserer, skal være reine, sunne og trygge. Som sjømatprodusenter burde vi ha de beste forutsetninger for å ligge i fremste rekke i så måte.villfanget fisk, vokst opp og høstet fra et reint hav, burde være et best tenkelig utgangspunkt. Hva framtiden vil bringe er ikke godt å spå. Mange farer lurer. Ikke minst miljømessige konsekvenser knyttet til den stadig ekspanderende offshorenæringen. Nylig fikk vi høre at kjemikalier som oljeselskapene vil bruke i olje- og gassletingen, kun er blitt testet ut under tropiske forhold. Derfor vet vi lite og ingenting om hvor lang tid det tar før stoffene brytes ned, og hvor lett de tas opp i organismer i våre hjemlige trakter. Fiskebåt vet at det ikke nytter å sette seg på bakbeina, men vi krever å bli hørt når andre aktører plutselig dumper ned i matfatet vårt. Disse kravene vil vi stå beinhardt på hele løpet ut. I praksis vil det si at enkelte gyte- og oppvekstområder er så sårbare at de bør skjermes for oljenæringen. I den store sammenhengen er det små områder det er snakk om. Matsikkerhet er et vidt begrep. Heldigvis har det skjedd en betydelig holdningsendring også i fiskeflåten til dette med kvalitet og behandling av fisken vi tar ombord. For å møte en stadig mer kravstor og kvalitetsorientert forbruker både her hjemme og ellers i verden er det viktig for fiskerinæringen hele tiden å holde fokus på at fisk er og skal være - sunn og trygg mat. I tillegg til selve kvalitetskravet, møter vi også forbrukere som krever å få vite at fisken de spiser kommer fra bestander som er høstet av bærekraftige ressurser. I den anledning har Fiskebåt søkt om miljømerking etter MSC-standarden av seifiskeriene. Stort sett har Fiskebåt høstet bare ros for initiativet, og styret i Fiskebåt utelukker ikke at dersom miljømerkingen av sei blir vellykket, kan det bli aktuelt å gå videre med andre fiskeslag som for eksempel torsk og hyse. Her er rederiet Carisma sitt Soria Moria en utrangert dansk ringnotsnurper til 2,5 millioner kroner. Når båten er satt i stand - «egnet og utstyrt for linefiske» og godkjent av myndighetene, skal båten returneres til Danmark for kondemnering. «Lene Polaris» het båten mens den fisket sild og makrell under dansk flagg i Nordsjøen og Norskehavet. «Soria Moria» heter den nå etter at den har fått norsk flagg og skal bygges om til linebåt på Raudeberg. Når ombyggingen er unnagjort, og prisen trolig er blitt ytterligere noen hundretusen kroner dyrere, går turen sporenstreks tilbake til Danmark for hugging! Historien bak M/S «Soria Moria» startet egentlig med en dramatisk brann om bord i linebåten «Vestkapp» høsten På veg til torskefeltet på Tromsøflaket tok «Vestkapp» fyr. Mannskapet ble heldigvis berget, uten at noen kom fysisk til skade. Men «Vestkapp» ble såpass brannherjet at fartøyet ikke lot seg reparere. Båten ble kondemnert. Det første rederiet gjorde da de hadde fått summet seg var å søke godkjenning for å fiske «Vestkapp» sine kvoter med et annet fartøy innenfor den såkalte havarikvoteordningen. Det fikk de naturligvis lov til. Senere kom rederikvoteordningen, som ga rederiet pusterom enda en stund. Da strukturodningen kom i fjor kondemnerte rederiet brannherjede «Vestkapp». Med huggeattesten i hand trodde de det ville bli uproblematisk å få bruke den brannherjede linebåten som kondemneringsobjekt i den avsluttende strukturprosessen. Men den gang ei. Etter at myndighetene hadde besluttet å stramme inn på kravene til kondemneringsobjekt, var «Vestkapp» plutselig ikke lenger «egnet til» eller «utstyrt for» linefiske. Den var jo utbrent og ødelagt! - Vi trodde selvsagt ikke det vi fikk høre, men innså etter hvert at så komplisert kan faktisk verden være av og til, sier reder Arild Aarvik. Det faktum av «Vestkapp» var havarert, og hadde blitt hugget til spiker, var i hans verden en udiskutabel kapasitetsnedbygging. Men myndighetene hadde en annen innfallsvinkel; båten var jo utbrent og ødelagt, og følgelig heller ikke «egnet til og utstyrt for» fiske. Carisma- rederiet disponerer 9,5 kvoteenheter i flåtegruppen konven- Side 2 NR. 2 APRIL 2006

3 «Soria Moria» gjøres klar for hugging sjonelle fartøy over 28 meter. Vi har strukturert og kondemnert i rekordfart i tråd med myndighetene og næringens intensjon om å bygge ned kapasiteten i gruppen, sier Aarvik. Derfor finner han det meningsløst å måtte bruke mange millioner kroner på å kjøpe - og bygge om - en båt fra Danmark, som ikke skal tjene til noen annen hensikt enn å hugges opp til spiker straks etter at den er satt i stand slik at den har fått alle sine sertifikater og godkjenninger på plass. Dette er penger som i realiteten kastes rett i søpla, penger som rederiet sårt kunne trenge til andre og mer konstruktive tiltak. Navnet «Soria Moria» ga seg selv. Dette er vårt drømmeslott, sier Arild Aarvik. Konsekvensene sitter vi med, i form av en regning på mange millioner kroner, uten mål eller mening, sier Arild Aarvik og Ole Jonny Bellen i rederiet Carisma. Ifølge adm. dir. Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund ble kondemneringskravene innskjerpet av den forrige regjeringen, mens dagens politiske ledelse har vist vilje til å lempe på kravene. Maråk regner med at det vil bli gjort i nær framtid. «Soria Moria» ved kai på Raudeberg hvor den påkostes store summer for å gjøre båten klar for hugging! Meningsløst å måtte bruke så mye penger på tull og tøys, mener rederne. (Foto: Vidar G. Furnes) Ber departementet lempe på kravene Fiskebåtredernes Forbund er enig i at det er viktig at det er fartøy med reell fiskekapasitet som blir tatt ut av fiske, og at ervervstillatelse ikke kan gis dersom fartøyet ikke er utrustet og egnet til å drive fiske. Det har vært enkeltsaker der det kan reises berettiget tvil om fartøyet har oppfylt disse kravene. Fiskebåt har imidlertid, ved flere anledninger, bedt Fiskeri- og kystdepartementet vurderer om det er påkrevet at fartøyet må tilfredsstille øvrige krav til et fiskefartøy, som for eksempel sjøfartsmyndighetene skal ivareta ved at fartøyet skal ha godkjent permanent fartssertifikat. Med et krav om permanent fartssertifikat stilles det strengere krav enn nødvendig for å sikre at det er reell kapasitet som tas ut av fiske, i tillegg til at permanent fartssertifikat er en tidkrevende administrativ prosess for rederi og det offentlige. Fiskebåt mener at kravet om permanent sertifikat føles urimelig, fordi det: Ofte gjelder fartøy som har vært i norsk fiske, og har vært passiv på rederikvoteordningen. Alle parter ikke var klar over konsekvensene av å kreve permanent fartssertifikat for å oppfylle kondemneringskravet. Tids- og kostnadsaspektet Fiskebåtredernes Forbund har derfor anmodet om at Fiskeri- og kystdepartementet vurderer instruksen på ny, og at det stilles krav om midlertidig fartssertifikat, og ikke permanent fartssertifikat, for fartøy som skal kondemneres. NR. 2 MARS 2006 Side 3

4 Slik vant fiskerinæ om forvaltningspl Fiskerne står frem som vinnerne etter at stortingsmeldingen om forvaltningsplanen for Barentshavet er lagt fram, og blokkene i 19 ende konsesjonsrunde delt ut. Det er en uvant rolle. Nå vil oljenæringen ha en bedre dialog. Reaksjonene tyder på at de ikke var klar over den sterke motstanden blant fiskerne mot å åpne viktige gyteområder for olje og gassutbygging. Fiskeriene vant først runde vinner vi også andre? «Lenkegjengen»-styreleder Inge Halstensen i Fiskebåt (t.v.) og styreleder i Aalesunds Rederiforening, Jørgen Ervik. Etter at forvaltningsplanen for Barentshavet ble lagt fram var kommentaren fra adm.dir Per Terje Vold i Oljeindustriens Landsforening at de nå må snakke mer med fiskerinæringen. Underforstått; - det har de ikke gjort nok av. Det er mulig han har rett i det, men en ting er sikkert fiskeriorganisasjonene har vært samstemte og entydige om hvilke områder som bør vernes for oljeaktivitet. Kanskje er det forklaringen på at fiskeriene fikk mer enn det ble bedt om? Fiskarlaget ba om en beskyttelsessone på 35 kilometer fra grunnlinjen, og fikk 50 kilometer. Mellom 35 og 50 kilometer fra land skal det ikke settes i gang ny aktivitet med noen unntak. Langs Finnmarkskysten og på Tromsø-flaket blir det heller ikke tillatt med leteboring i perioden 1. mars til 31. august. I dette bildet hører det også med at det var vist liten interesse fra oljeselskapene om å bore innenfor 35 kilometer fra land. Det er ikke til å legge skjul på at fiskerne til dels har følt seg tilsidesatt når det gjelder oljeaktiviteten i Nordsjøen. Selv om melodien er at fiskerne og oljenæringen har klart å leve side om side i 40 år- er det en sannhet med modifikasjoner. Vernesoner rundt oljeinnstallasjonene, seismikkskyting og den store aktiviteten generelt har påvirket fiskeriene i ulik grad. Som eksempel kan vi nevne Andenes Havfiske som har fått krav i 60 millioner kroners klassen for å ha ødelagt en bunnventil med trål. Vi vet heller ikke hvordan utslippene av boreslam, produksjonsvann og kjemikalier vil påvirke fisket over tid. Det vi vet er at fisket i Nordsjøen har endret seg hvorfor vet vi for lite om. Nyvalgt styreleder Inge Halstensen i Fiskebåtredernes Forbund har, tilliks med sin forgjenger, et sterkt engasjement for å sikre fiskeriinteressene i dialog med oljenæringen. En runde på Stortinget avslørte et sug etter kunnskap og informasjon om fiskernes syn og konsekvensene av å åpne viktige gyteområder for olje og gass aktivitet. Det ble gjennomført flere viktige møter med sentrale politikere på Stortinget og jobbet intenst for å nå fram med faktaopplysninger i saken. Parallelt med jobbinga mot forvaltningsplanen for Barentshavet engasjerte ledelsen i Aalesunds Rederiforening seg for at blokkene utenfor Møre-kysten skulle bli vernet i 19 ende konsesjonsrunde. Det er ikke til å legge skjul på at det var helt nytt for mange politikere at gytefeltene utenfor Møre-kysten er så viktige for silda og øko-systemet langs kysten og i Barentshavet. Silderogna legger seg på bunnen, i motsetning til torskerogna som driver i vannmassene. Når eggene er klekt ut driver larvene med strømmen nordover. Gytinga på Møre-kysten er viktig for mattilførselen for torsken som senere blir tatt i Lofoten. Dersom et oljeutslipp skulle ødelegge en årklasse av sild ville det påvirke mattilgangen til fiskebestander i Barentshavet og langs hele Norskekysten. Fiskerne må betale i form av reduserte kvoter. Aalesunds Rederiforening klarte, gjennom stortingrepresentant Svein Gjelseth (A) å få til et møte med Olje og Energidepartementet. Gjelseth tok også med Havforskingsinstituttet. Dette utløste møtet som Norges Fiskarlag fikk samme dag med Olje og Energiminister Odd Roger Enoksen. Da møtene ble holdt var nok avgjørelsene allerede truffet. Likevel var de viktige for å understreke at både hav og kystfiskeflåten stod samlet i sine krav både med hensyn til 19 ende konsesjonrunde og forvaltningsplanen for Barentshavet. Utspillet som styreleder Inge Halstensen kom med etter møtet i Olje og Energidepartementet om å legge seg i lenker dersom fiskeriinteressene ikke ble hørt var helt bevist. Det var nødvendig å gjøre det klinkende klart at fiskerne mente alvor og er kategoriske i sine krav til nullutslipp og hvilke områder som burde vernes. Det er ingen tvil om at det hadde blitt aksjoner dersom fiskeriene ikke hadde blitt hørt. Fiskerinæringen ønsker at olje og fisk skal kunne leve side om side. Det er viktig at også andre næringer tar ansvaret for bosetting og sysselsetting langs kysten. Når vi ser på hvilke områder fiskeriorganisasjonane vil ha spesialordninger for så er de ikke store. Stadige teknologiske forbedringer gjør også sameksistens lettere. Derfor bør vi ha råd til å lage spesialordninger for utsatte områder.vi har ikke råd til å la være.vi lever på rykte om at norsk fisk er høstet av et rent og rikt hav. Side 4 NR. 2 APRIL 2006

5 ringen slaget nen - Slutt med sytingen Fiskebåtformann Inge Halstensen ber sjøfartsnæringen slutte å sutre over den vesle skatten de må betale. - De burde skjemmes, sier Halstensen til «Dagens Næringsliv». Mens fiskerinæringen står rakrygget og er stolte over å være subsidiefri, klager andre aktører i norsk sjøfart stadig over skatten de må betale. Det bør de slutte med, snarest, mener Inge Halstensen. De burde skjemmes, sier han. - At de tør å gjøre et nummer av fire eller seks promille skatt. Det er de samme som snakket om «Vår ære og Vår makt» og så ned på den subsidierte fiskerinæringen før i tiden, sier Halstensen til avisen. Mens andre står fram og syter og klager, må havfiskeflåten konkurrere med skattesubsidierte supply- og forsyningsbåter om mannskapene. Halstensen tviler på om den konkurransevridende nettolønnsordningen er lovlig under EU/ EØS-regelverket. 70 nye supplyskip er under bygging som vil trenge 2000 mann. Med dagens nettolønns-subsidiering på 1,2 milliarder kroner vil det innebære at utbetalingene fra staten øker med ytterligere milliarder kroner årlig, og det til en næring som produserer rekordresultater. For fiskeflåten betyr dette ytterligere utfordringer med å skaffe mannskap, både sertifikatpliktig personell og vanlige fiskere. Varmerekord i Barentshavet Det har aldri vært så varmt i Barentshavet om vinteren før. Både norske og russiske observasjoner bekrefter dette. Den forrige varmerekorden for årstiden stammer fra vinteren 1938/39. Dette er konklusjonen etter et møte mellom forskere fra Havforskningsinstituttet og deres kolleger fra havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO) melder Havforskningsinstituttet på sine Internettsider. Allerede for ett år siden var det høye vintertemperaturer, med temperaturer som var 1ºC høyere enn normalt. Utover våren og sommeren 2005 ble avviket fra midlet mindre (0,5ºC), men mot slutten av året ble dette avviket raskt større. I januar var vanntemperaturen i Atlanterhavet, ved innløpet til Barentshavet nesten 1,5 ºC høyere enn det som er vanlig. Dette gjelder også lenger øst i Barentshavet, og det har aldri tidligere blitt observert så høye temperaturer i Barentshavet om vinteren. Det har vært en tendens til varme vintre i snart ti år. Dette har hatt sammenheng med høye lufttemperaturer om høsten og tidlig på vinteren, noe som har ført til liten avkjøling av vannmassene. De milde vintrene har trolig sammenheng med sirkulasjonen i atmosfæren, med mye mild luft inn over havområdene. De milde vintrene og den høye temperaturen i vannet har også ført til lite is i Barentshavet om vinteren de siste årene, skriver Havforskningsinstituttet. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 2 MARS 2006 Side 5

6 Vil øke sjømatforbruket i Norge Fiskeforbruket i Norge er ca 24 kilo sjømat i året per person. Fiskeriforskning har utredet mulighetene for å øke markedsinnsatsen for å motivere forbrukerne til å spise mer sjømat. Norges befolkning spiser årlig ca tonn sjømat til en verdi av rundt 4,5 milliarder kroner. En strategi for å øke konsumet av sjømat i Norge er å styrke markedsføringen. Kystens dag 9. juni Kystens dag den 9. juni i fjor ble en suksess. Dagen satte positivt fokus på fiskeri- og havbruksnæringen, kysten, sjøtransporten, sjømaten, ja hele vår kystkultur flere steder i landet, sier Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Derfor er det besluttet å gjennomføre arrangementet den 9. juni også i år. Det vil bli markeringer mange steder i landet. Selv vil statsråden delta i markeringen om bord på Hurtigruten i Brønnøysund. Fiskebåt vil ha revisjon av Smutthullavtalen Fiskebåtredernes Forbund mener at Norge skal anmode om revisjon av protokollen i Smutthullavtalen mellom Norge og Island, og dette kravet må senest fremsettes 30. juni Forbundet mener samtidig at Norge innen 30. juni 2006 også må be om en revisjon av avtalen, for dermed å ha mulighet til å si opp avtalen innen 30. september dersom dette er ønskelig. En slik mulighet må foreligge dersom Island viser liten forhandlingsvilje. Rekordpris på kolmula Oppturen i oppdrettsnæringen har gitt knallpriser på kolmula den siste tiden. En prisøkning på 50 % betyr at kolmuleflåten kan gå mot en ny rekordsesong, til tross for at kvotebegrensninger som innebærer at langt lavere kvantum enn det flåten har vært vant til de siste årene. Noen båter har valgt å ligge stille en periode i påvente av at prisen kom til å stige. Og det viste seg å bli full klaff. Nylig leverte «Eros» tonn kolmule i Egersund til 1,19 kroner kiloet. Mannskapet på Polarstar før avreise i Ålesund. Skipper Johan H. Veiseth til venstre. Selfangsten i gang De fire selfangstskutene «Polarsyssel», «Polarstar», «Kvitungen» og «Havsel» er nå på plass i fangstområdene i Vestisen. Etter det forbundet kjenner til startet de fleste skutene fangstingen den 23. mars, etter at det ble funnet klappmysskast nord om 72 0 N i Grønlands økonomiske sone. Blant skutene er også ærverdige «Polarstar» som etter -98-sesongen Salgssjef Jon Grimstad i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag smiler bredt etter en vintersesong med stor etterspørsel etter kvitfisk og stigende priser over hele linja. - Årets første måneder har uten tvil vært en opptur, og det ser faktisk ganske bra ut i fortsettelsen også, sier salgssjef Grimstad som har tro på at 2006 kommer til å bli et godt God start på året og fortsatt lyse utsikter ble lagt i opplag og skulle kondemneres. Men den gamle traveren fra 1948 for øvrig den første selfangstskuta i stål kom til heder og verdighet og er på plass i isen igjen. Det er svært lite is i området og iskanten starter ca. ved 15 0 V. Det rapporteres dessuten om oppbrutt is etter mye uvær. Klappmyssfangsten ble åpnet den 20. mars, mens fangsten etter grønlandssel åpner 10. april. I Østisen er to skuter påmeldt; «Kvitbjørn» og «Sørfold». Støtteopplegget for disse skutene ble ikke klart før i siste liten og Kvitbjørn vil derfor ikke gå før mot slutten av mars. Fangsten kunne starte fra den 20. mars. Salgssjef Jon Grimstad i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag år for de langt fleste i næringen. Størst løft har uten tvil seiflåten hatt. Det har både kvantum og priser slått alle tidligere rekorder. En prisoppgang på 38,7% og 10% større kvantum, sammenlignet med samme periode i fjor, var tallenes klare tale da årets første statistikk ble kjørt ut i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag. I dette statistikkmaterialet ligger alle typer sei, i hovedsak landet av trålere og garnbåter. Prisoppgangen har vært størst for den største seien, men den siste tiden er også filet kommet bra opp igjen, sier Grimstad. Også for andre viktige kvitfiskarter er tendensen den samme. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor har torskeprisen steget med 17%, hyse med 31,7%, brosme med 29% og lange med 9%. Side 6 NR. 2 APRIL 2006

7 Fleire havfiskarar enn kystfiskarar I den heilårsdrivne fiskeflåten er det langt fleire havfiskarar enn kystfiskarar. Det viser tal frå Fiskeridirektoratet.Av 9200 fiskarar kjem 5235 frå havfiskeflåten medan 3965 arbeider ombord i kystflåten mellom 8 og 27,49 meter. Det betyr at det er 1270 fleire fiskarar som er tilsette i havfiskeflåten. Dette er tal som nok vil overraske mange. I den offentlege debatten er det blitt snakka om at havfiskeflåten er eit supplement til kystflåten. Det får vi håpe det no blir slutt på, seier administrerande direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Tala viser at havfiskeflåten er ryggrada i fiskerinæringa. Vi har også, som ein annan artikkel i denne utgåva av Fiskebåtrederen viser, dei yngste fiskarane. Men har havfiskeflåten makt og innflytelse som svarar til at vi gir arbeid til fleirtalet av fiskarane i den heilårsdrivne flåten? Nei, svarar Maråk, vi opplever ofte å bli nedprioritert både i Norges Fiskarlag og politisk. Fryktar du at tala skal bli brukt som argument for å omfordele ressursane? Nei, dette handlar ikkje om omfordeling, men kvar dei norske fiskarane arbeider. Havfiskeflåten har gitt frå seg andelar både i torske og sildesektoren for å få fred om fordelinga. Omfordeling gir ikkje meir fisk, eller aukar verdiane slik enkelte hevdar. Havfiskeflåten fiskar der kystflåten ikkje kan utnytte ressursane og er særs viktig i kampen for å sikre Norge sine rettar i internasjonale fiskeriforhandlingar. Det vi må ha fokus på framover er å betre vilkåra for norske fiskarar både i kyst og havfiskeflåten. Vi skal konkurrere med ei sterkt veksande forsyningsskipsflåte om mannskapet, og då må vi ha ei inntening og fritidsordningar som gjer at vi kan konkurrere. Einaste måten å gjere det på er å tilpasse flåten ressursane, seier Maråk. Tala, som er henta frå Fiskeridirektoratet si bok om lønsemda i fiskeflåten, er frå 2004 og har dermed -Dette viser at havfiskeflåten er ryggrada i norsk fiskerinæring, Adm. dir Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Foto:Tony Hall ikkje fanga opp struktureringa i hav og kyst i Det kan bety at talet på fiskarar er noko mindre enn det som kjem fram her. Det opplyser Utgreiingsleiar Jan Ivar Maråk som har kvalitetssikra statistikken. Fartøygruppe Antall fartøyer Antall fiskere Lønnsutbetaling pr fisker Konv. 8 9,9 m Konv ,9m Konv.15-20,9m Konv.21-27, Kystreke 8-12,9m Kystreke 11-27,9m Kystnot 8-12,9m Kystnot 13-21,35m Kystnot 21,35-27, Sum kystflåten Konv. over 28 m Fabrikkskip Torsketrål Småtrål Reketrål Seitrål m.m Ringnot Kolmuletrål Industritrål Sum havfiskeflåten Sum totalt Lite torsk, mye hyse Resultatene fra det årlige vintertoktet i Barentshavet viste ingen store overraskelser: gode forekomster av hyse, men moderate mengder torsk. Litt overraskende var det likevel å finne stimer av gytelodde på Fugløybanken, men vestlig gyting forekommer enkelte år, melder Havforskningsinstituttet. Litt gytelodde er også registrert på Øst-Finnmark. Lodde er det også i torskemagene på bankene utenfor Sørøya. Det årlige vintertoktet i Barentshavet er i hovedsak rettet mot bunnfiskartene, og er spesielt viktig for bestandsvurderingen av torsk og hyse. I tillegg kartlegges også lodde, kolmule og sild. Svært skuffet over at loddetokt ble sløyfet Fiskebåtredernes Forbund er svært skuffet over at ikke kartleggingstoktet etter lodde vinteren 2005 ble fulgt opp med et nytt kartleggingstokt i år. Havforskningsinstituttet har lagt ansvaret for dette på den norske forhandlingsledelsen i kvoteforhandlingene mellom Norge og Russland, men Fiskebåt mener at heller ikke Havforskningsinstituttet har vist et tilstrekkelig engasjement for å gjennomføre dette toktet. Fiskebåtredernes Forbund har samtidig merket seg at Havforskningsinstituttet delvis er overrasket over de loddeobservasjoner som ble gjort under vintertoktet i år, hvor det blant annet ble oppdaget stimer av gytelodde på Fugløybanken. Dette illustrerer etter forbundets oppfatning viktigheten av å videreføre og forbedre det kartleggingstoktet etter lodde som ble gjennomført i Fiskebåt er imidlertid mer opptatt av å forberede et godt grunnlag for å gjennomføre et nytt kartleggingstokt etter lodde i 2007, enn å diskutere hvem som har ansvar for at det ikke ble gjennomført et slikt tokt i Forbundet anmoder derfor om dialog med Havforskningsinstituttet for å diskutere videreføringen av et kartleggingstokt etter lodde. Fiskebåt mener at dette må inn som en fast post på forskningsprogrammet det enkelte år, og vil gjerne ha Havforskningsinstituttets synspunkter på dette. NR. 2 MARS 2006 Side 7

8 Fiskebåtrederens Forbund har inngått rammeavtale med BTI Nordic for leveranse av reisebyråtjenester. Alle medlemmer kan om ønskelig tilslutte seg avtalen ved å ta kontakt med sitt lokale BTI Nordic byrå. Se oversikt på BTI Nordic Nordens ledende forretningsbyrå Side 8 NR. 2 APRIL 2006

9 Med utgangspunkt i påstander om at unge rømmer fra fiskeryrket, undersøkte jeg i 2002 hvordan alderssammensetningen i «fiskerstanden» var i ulike deler av landet. Bakgrunnen var påstander om at ungdom ikke slipper til på grunn av begrensningene i å få fisketillatelser; underforstått at unge må få slippe til gjennom for eksempel rekrutteringskvoter. Havfiskefylkene har fortsatt de yngste fiskerne Av Paul Gustav Remøy - Avdelingsleder i Fiskebåtredernes Forbund - Den forrige undersøkelsen viste at i «havfiskefylkene» Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, og Hordaland var andelen av fiskere under 50 år betydelig større enn i de nordligste fylkene der kystflåten utgjør en større andel. Nå er påstandene blitt gjentatt. Igjen forundres enkelte, som kanskje burde vite bedre, at ungdommen under 20 år knapt er representert i statistikkene. Igjen forundres jeg over at en ikke har registrert at de aller fleste unge i Norge er under utdanning til de er nesten 20 år. Arbeidstidsreglene begrenser også ungdom opp til 18 år å delta i fullskala fiske. Et viktig poeng er at en i 2002 ikke hadde fått i gang strukturordningene i kystflåten. Denne ordningen kom først i 2004, for så å bli stoppet igjen. Et av argumentene mot denne ordningen har nettopp vært at «de eldre skyver ut ungdommen». Skulle påstandene holde stikk ville kanskje dette slå ut i aldersfordelingen av fiskere. Jeg har gått gjennom Fiskeridirektoratets statistikkmateriale for perioden Siktemålet har vært å avklare om det er vesentlige bevegelser i forhold til det vi fant ut sist. Ved siden av å se på utviklingen i aldersfordeling mellom fylker vil jeg også se utviklingen i antall fiskere på nasjonal- og fylkesnivå. Stabil nedgang i antall yrkesfiskere I 2001 var det registrert personer i landet som hadde fiske som hovedyrke. Tilsvarende tall for 2005 er personer. Med andre ord en nedgang på (13,5%). Gjennomgangen av de årlige endringene viser, med unntak en liten økning fra 2001 til 2002, en avgang på landsbasis på fiskere årlig. Avgangen er noe større fra 2004 til 2005 (829). Dette kan selvsagt være virkninger av struktureringen i flåten, og da i første rekke kystflåten. Men også andre sammenhenger kan gi statistiske utslag her. Selv hadde jeg egentlig forventet en større reduksjon i antall fiskere. Om en ser på avgangen regionalt blir bildet mer brokete. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms har størst avgang av fiskere. Særlig nedgangen fra 3188 til fiskere i Møre og Romsdal peker seg ut. På motsatt side av skalaen finner en Sør-Trøndelag som tilfeldigvis har samme antall (385) i 2001 som i Likeså har Hordaland liten avgang. Det en vet er at antallet fiskere har hatt en tilbakegang i hele vår moderne tid. Dette har faktisk tidvis også vært en ønsket utvikling. Aldersfordeling påvirket av avgangen av fiskere? Dersom påstanden om at lukking og strukturering av fiskeriene har hatt som konsekvens at færre unge kommer inn i næringen (forgubbing), så bør dette vise igjen på utviklingen i aldersfordeling på en måte som avviker fra den øvrige «aldring» av den yrkesaktive norske befolkning. Tabellen under viser prosentandel fiskere under 50 år i viktige fiskerifylker i 2001 og Finnmark: 55,3 55,0 Troms: 57,1 58,0 Nordland: 61,4 59,6 Møre og R: 71,9 70,9 Sogn og Fj. : 70,7 68,6 Hordaland: 75,0 72,3 Min tolkning av tallene er enkel. For det første viser aldersfordelingen en bemerkelsesverdig stabilitet. Det må bety at tilgangen av yngre folk til næringen faktisk samsvarer ganske bra med antallet som har gått ut. Det andre fenomenet er forskjellen i alder mellom havfiskefylkene i nordvest og vest, og de nordligste fylkene. Havfiskefylkene har fortsatt de yngste fiskerne. Dette bekrefter, etter min mening, at attraktiviteten til større fartøy, økonomi og ordnede avløserordninger har betydning. Interessant er det også at det er i disse fylkene konkurransen med en ekspansiv og betalingsdyktig oljenæring er størst. Det blir spennende å se hva denne utviklingen vil medføre videre, når oljenæringen trekker videre nordover langs kysten. Strukturspøkelset og rekrutteringskvoter Utfordringene: Leve av, eller for fisket? Til de som er mest kritiske til det som har skjedd av fiskeripolitiske beslutninger de siste årene mener jeg at statistikken bidrar til å kunne slå fast at i alle fall noe er gjort riktig. Utfordringen blir uten tvil - å skaffe nok virkelysten ungdommen til fiskerinæringa, i konkurranse med andre næringer og et nærmest umettelig behov for mer folk i offentlig sektor. En kan like det eller ikke. Jeg tror at det eneste mulighet til å få unge til å satser på fiskerinæringen er lønnsog fritidsvilkår som er konkurransedyktige. Da er kontinuerlig strukturering et nødvendig virkemiddel. I artikkelen fra 2002 drøftet jeg forholdene knyttet til kystflåten som da ikke hadde fått sin strukturordning. Gruppen fikk så vidt komme i gang med sin strukturering før strukturpausen ble innført, med unntak av den såkalte «driftsordningen.» Da, som nå, er rekrutteringskvoter et tema. De som uttaler seg positivt om rekrutteringskvoter er i hovedsak aktører som ikke lever av fisket, politikere, akademikere, og i noen grad eldre representanter fra fiskeflåten som selv har trappet ned.tidligere erfaringer med rekrutteringskvoter er heller labre. Disse «gratisrettighetene» har vært blant de første som har blitt videresolgt, og har dermed havnet kategorien lettkjøpte kvoteretter som en blant annet fikk i forbindelse med rettighetsgjennomgangen til kystfisket etter norsk vårgytende sild. Resultatet har stort sett vært å bidra til å øke uønsket overkapasitet og ikke minske den. Kanskje bør en i større grad lytte til dem som «lever av fisket», og har ambisjoner om å fortsette der, fremfor de som, etter egen oppfatning, «lever for fisket» uten å kjenne utfordringene på kropp og pengebok. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 2 MARS 2006 Side 9

10 Den maritime banken Vår region preges av at driftige mennesker har levd her i generasjoner. De har skapt arbeidsplasser og gode levekår for befolkningen langs kysten. Sparebanken Møre er en del av denne kulturen. Vi har omfattende engasjement innenfor marine og maritime næringer. Dette gir oss god markeds- og bransjekunnskap. Med denne kunnskapen, kompetanse og kapital, vil Sparebanken Møre være en av bedriftens viktigste samarbeidspartnere. Et samspill som gir lønnsomme resultater. Side 10 NR. 2 APRIL 2006

11 Etter flere svarte år for rekenæringa er det stadig flere som stiller spørsmål ved om næringa i det hele tatt er i stand til å overleve. Dette gjelder spesielt industrien, hvor det i dag kun er Nergård og Stella Polaris som er igjen av den tradisjonelle pilleindustrien. Selskapene har dessuten startet et felles salgsselskap, slik at det ikke er mer enn en norsk eksportør av frosne pillede reker. Hva skjer i rekenæringa? Av Tor Are Vaskinn - Avdelingsleder Fiskebåtredernes Forbund,Tromsø - Antall reketrålere i drift er også på retur. I 2005 var det kun 28 rekefrysetrålere som hadde levert fangst, mens det i 2000 var hele106 fartøy. Mer effektive fartøy har likevel ikke gjort fangsten lønnsom. Figur 1 viser lønnsomhetsutviklingen fra 2000 til og med 2005 for reketrålere uten andre driftsalternativer. Tallene er hentet fra Budsjettnemnda frem til og med er forbundets egne anslag. Se figur 1. Konkurransen i rekemarkedet har økt betydelig de siste årene. Canada, Grønland og Island er hovedkonkurrenter av pillede frosne reker i de viktigste markedene, Storbritannia og Sverige. I tillegg merker også sandwichmarkedet, den økte konkurransen fra varmtvannsreker. For det andre er oljeprisen økt betydelig. Se figur 2. Hva kan myndigheten gjøre? Innføring av transportstøtte for ferdigvarer og markedsføringsmidler til industrien er noen av tiltakene FHL foreslo på ett møte som Fiskebåt og FHL hadde med fiskeriministeren. Så langt har Fiskeri- og Kystdepartementet gått med på å utrede om bruk av transportstøtte kan komme i konflikt med EØS-regelverket. Ikke de helt store forhåpningene om statlig drahjelp med andre ord. Bedret adgang til EU-markedet er også viktig, og Norge er innvilget en økt tollfrikvote til EU på tonn frosne pillede reker i forbindelse med EU`s adgang til transitt av fisk gjennom Norge. (Fra før har Norge en tollfrikvote på tonn og deretter 7,5% toll.) Næringa hadde håpet at dette skulle vært klart senest i fjor, men fortsatt er det skjær i sjøen. I følge norske myndigheter står det nå på EU å få på plass et regelverk for transitt av EU-fisk gjennom Norge. Fiskebåtredernes Forbund fokuserte på regulering av rekefisket, og viste til at fremgangsmåten og kriteriene for yngelinnblanding i rekefisket medfører betydelige ulemper for rekeflåten. Forbundet foreslo derfor på møtet med ministeren, å tidsbegrense stengningen av rekefelt til maksimalt 2 uker. Dette ble avslått av departementet som mente dette ikke ville gi yngelen tilstrekkelig vern. Bedrede fiskemuligheter gjennom å endre regelverket for åpning og stengning av felt, er viktig for rekeflåten for å bedre lønnsomheten. Forbundet har fått torske- og hyseyngelkriteriet endret noe foran årets sesong.tidligere var det kun tillatt å ta 8 torske- og hyseyngel per 10 kg reker, men dette er nå endret til 8 torske- og 20 hyseyngel per 10 kg. reker. Dette bidrar forhåpentligvis til færre stengte felt i Hva kan næringa gjøre? Produktutvikling og opparbeiding av nye markeder har vært prioritert av industrien. Stella Polaris selger for tiden marinerte reker som for eksempel er ypperlig i wokretter. En kan foreløpig velge mellom chili og koriander, hvitløk og urter, eller lime og curry. Problemet med slike produkter er tollbelastningen inn til EU. De to bedriften er dessuten sammen om satsingen på «Troms Shrimp» som merkenavn og hovedsatsingen er det russiske markedet. Dagens reketrålflåte er i stor grad spesialiserte trålere med fabrikker som kan håndtere industrireker, rå skallreker og kokte skallreker. Det er derfor mulig for flåten å levere andre produkter enn industrireker. Hovedproblemet er imidlertid at rekene fra Barentshavet er så små at det er svært lite som kan kokes. Canadiske reketrålere koker reker helt ned i 200 stk. per kilo og dette kan også norske trålere gjøre. Kostnadene ved en slik produksjon ved økt arbeidsmengde, emballasje, letning i kokeprosessen og ikke minst redusert verdi av industrirekene, gjør at den norske flåten foreløpig satser mer på industri en canadierne. I tillegg kan energioptimalisering spare flåten utgifter. Bunkerskostnadene er den desidert største utgiftsposten i rekefisket og kan en spare olje på optimalisering av redskap, drift av fartøy og utstyr om bord, er det mye å hente. Fremtid for norsk rekenæring? FHL og forbundets forslag til tross; det er neppe tilstrekkelig til å berge næringa. Det er likevel noen lyspunkter å ta med seg. Fugleinfluensaen gjør at sjømat er i skuddet som aldri før, mens negativ omtale av oppdrettsreker også kan bidra til å styrke kaldtvannsreker i konkurransen. Smakfulle, viltfangede reker fisket i verdens reneste havområder, kan neppe la seg erstatte av oppdrettsreker fra grumsete antibiotikavann i Asia. Scandic hotellene i Norden og Baltikum slutter å servere scampi på sine hotell nettopp på grunn av miljøkonsekvensene av rekeoppdrett. Forbrukerne krever sikkerhet for at de matvarene de konsumerer er rene og trygge og spise, i tillegg til at de smaker godt og har en jevn god kvalitet. Dette kan norsk rekenæring tilby sine kunder og dersom man i tillegg får utviklet noen flere produkter og lærer for eksempel kjøpesterke russere å spise reker, kan rekenæringa igjen blomstre i Norge. Figur 1 Figur 2 Resultat før skatt ,50 3,25 Prisutvikling, marin gassolje ,00 2, , Resultat før skatt 2,25 2, , ,50 1, NR. 2 MARS 2006 Side 11

12 B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK FOTO: OG HUGO HUGO OPDAL OPDAL Side 12 NR. 2 APRIL 2006

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten

Forskrift om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-72-2008 (J-71-2008 UTGÅR) Bergen, 10.4.2008 HH/EW På grunn av en feil i J-71-2008 mangler

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst Kyststatsavtaler pelagiske fiskerier Verdier fra havet Norges framtid Forutsetninger for gode kyststatsavtaler Vitenskapsbasert

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.

Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget. Flathauggt. 12 5523 Haugesund telefon 52 86 69 80 telefax 52 73 32 01 mobil 91 55 55 62 e-post sor-norges.tralerlag@ventelo.net web www.tralerlaget.no Til styremedlemmene. Haugesund, den 21. november 2007

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008

SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 SAK 3/2008 2 PELAGISKE FISKERIER 2.1 NORSK VÅRGYTENDE SILD 2.1.1 FORHANDLINGSSITUASJONEN FOR 2008 Etter mange år uten fempartsavtale om forvaltningen om norsk vårgytende sild ble det oppnådd enighet mellom

Detaljer

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING

EVALUERING AV STRUKTURTILTAKENE I FISKEFLÅTEN STRUKTUR - UTVALGETS INNSTILLING Norges Fiskarlag Pirsenteret 7462 TRONDHEIM Tollbugt. 8, Boks 103, 8001 Bodø Telefon: 75 54 40 70 Telefax: 75 54 40 71 E-post: firmapost@nff-fisk.no No 938 275 696 Bodø, den 02.10.06 Ark. 06/194-19/470/SJ

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL

PLAN FOR Å VURDERE EFFEKTEN AV SORTERINGSRIST I FISKE ETTER ØYEPÅL FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Thord Monsen Boks 8118 Dep Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 11/15858 Deres referanse:

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling

Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201300722-25 Arkivkode:---/U40/&13 Næringsavdelinga Saksbehandler: Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 17.06.2014 Høring: Strukturkvoteordning for den minste kystflåten

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Fiskerikyndiges erfaringer

Fiskerikyndiges erfaringer Fiskerikyndiges erfaringer En kartlegging Arild Buanes Oppdragsgiver, organisering, design Oppdragsgiver: norsk olje og gass Referansegruppe: rådsmøte for Ett hav 1. «Kontekst»: intervjuer med OD, Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009

Fornybare ressurser. Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Fornybare ressurser Knut Arne Høyvik Informasjonsansvarlig Norges Fiskarlag Bodø: 1.desember 2009 Stor matproduksjon De siste årene har norske fiskere bringa på land ca 2,5 million tonn fisk pr. år Det

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG;

Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR 26 ØST FOR 2005-2006 VEDTAK, ENSTEMMIG; Fylkesordføreren Arkivsak 200201213 Arkivnr. Saksbeh. Nordstrand, Øyvind, Næringsavdelinga, Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 01.03.05 18/05 SVAR PÅ HØRING OM FORVALTNING AV KONGEKRABBE ØST FOR

Detaljer

Over 5000 tilsette i havfiskeflåten. Ber forskerne vurdere torskeanbefalingen. «Alle» vil bli havfiskebåter. Rekeflåten i fare Side 6 og 7

Over 5000 tilsette i havfiskeflåten. Ber forskerne vurdere torskeanbefalingen. «Alle» vil bli havfiskebåter. Rekeflåten i fare Side 6 og 7 22. ÅRGANG NR. 4 SEPTEMBER 2007 «Alle» vil bli havfiskebåter Side 5 Rekeflåten i fare Side 6 og 7 Over 5000 tilsette i havfiskeflåten Fryst må likestilles med ferskt Side 9 Havfiskeflåten står for over

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften)

Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 Forskrift om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet..

Detaljer

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder

Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom

Detaljer

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen

Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier. Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen Faktorer som påvirker energiforbruket hos den norske fiskeflåten - Case studier Nofima Kathryn Anne-Marie Donnelly & Edgar Henrisksen 1 Innledning I dette studie er mål å knytte sammen relevant kunnskap

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON. Ref.nr Saksnr. 200602483 Dato

Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON. Ref.nr Saksnr. 200602483 Dato Fiskeri- og kystdepartementet Statsråd: Elisabeth Aspaker KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr Saksnr. 200602483 Dato Forskrift om endring i forskrift av 7. november 2003 nr. 1309 om spesielle kvoteordninger for

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote

Pelagisk forum. Bergen 3. Maj 2012. Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote Pelagisk forum Bergen 3. Maj 2012 Hvorfor Færøyene gjør krav på større makrellkvote 1 Program Noen fakta om Færøyne Hvordan Færøyene ser på situasjonen Hvor mye makrell er i færøysk sone Hvordan påvirker

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE

METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE METODERAPPORT FANGST OG FORTIELSE NRK Brennpunkt Sendt : 17. februar 2004 1 1. Journalister: Kurt Salo Svein Bæren Rune Ytreberg 2. Tittel: Fangst og Fortielse 3. Publisert: Brennpunkt 17. februar 2004

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote)

Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) 1 Søknad om nytildeling av deltakeradgang for 2016 (rekrutteringskvote) LES DETTE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET: Søknaden må sendes innen 31. juli 2015 til: For Fiskeridirektoratet. Saksnummer: 15/ Fiskeridirektoratet

Detaljer

Protokoll Styremøte 13. oktober 2014

Protokoll Styremøte 13. oktober 2014 Protokoll Styremøte 13. oktober 2014 1 Styremøte i Møre og Romsdal Fiskarlag 13. oktober 2014 Møtet ble avholdt på lagets kontor i Ålesund Til stede fra Styret: Per Jan Kvalsvik, Leif-Egil Grytten, Leif

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten. ERSTATNINGSNEMNDENE VIRKEOMRÅDE OG ERFARINGER. Tingrettsdommer Svein Åge Skålnes Petroleumlovens kapittel 8 gir fiskere hjemmel for å kreve erstatning som følge av økonomisk tap som påføres av oljevirksomheten.

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes

Detaljer

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Mediadiskusjonen har vært v håplh pløs Norges Fiskarlag er ikke mot turistfisket MEN vi vil ha begrensninger for å

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Åpningstale ved Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag

Åpningstale ved Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag NORGES FISKARLAGS 43. LANDSMØTE Trondheim, 11. november 2009 Åpningstale ved Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag Ordfører, statsråder, sametingspresident, stortingsrepresentanter, landsmøtedelegater

Detaljer

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet

Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602483- /BSS 29. juni 2011 Høringsbrev - unntak fra forbudet mot fritidsfiske for vernede fiskefartøy som er unntatt fra kondemneringskravet Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG

SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG SAK 21/2015 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2016 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår i hovedsak en videreføring av reguleringene for torsk i Nordsjøen og Skagerrak under

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016

VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 VEDTAKSPROTOKOLL MØTE I FJORDFISKENEMNDA BODØ 25.-26.02.2016 Sted Fiskeridirektoratets lokaler i Bodø Dato 25. og 26. februar 2016 Tid Dag 1: 08:00 17:15 Dag 2: 08:00-11:30 Tilstede fra FFN Tilstede fra

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering.

Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. ÅRSMØTESAK 5 EN KONKURRANSEKRAFTIG SJØMATINDUSTRI Årsmøtet i Fiskebåt Nord tar innledningen fra statssekretær Amund Drønen Ringdal, til orientering. Fiskebåt Nord (FBN) mener stortingsmeldingen er viktig

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen Regiondirektør Vidar Ulriksen Sogndal, 6 juni 2014 1. Kort om Fiskeridirektoratet BUDSJETT 2013 NOK 375,8 mill. 452 årsverk Havressursforvaltning

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere

Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Brukerstyrt utvikling av verne- og helsetjeneste for fiskere Forsker, siv.ing. Ingunn Holmen Geving Konferanse Sikkerhet og arbeidsmiljø i fiskeri Thorshavn 30.04.2004 Logistikk og sporbarhet Kystforvaltning

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

LEINEBRIS SCANDIC PARKEN. OMBORDPRODUKSJON. 12.01.2017 PAUL HARALD LEINEBØ Fiskebåts visjon: «Ein miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestande i verdas reinaste havområde»

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer