Arbeidslivets nomader

Transkript

1 Konsulentbransjen: Arbeidslivets nomader Magasin utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Nr. 7. Høsten 2005 Program for Arbeidslivsdagen ved UiO 2005 Kom på landets største karrieremesse! Ny i jobben: Samfunnsgeograf Espens møte med politiet Basic jobbsøking: Vet du nok om jobben? Slik gjør du research

2 PROSPEKT er et karrieremagasin for akademikere, og utkommer med to nummer i året. PROSPEKT er utgitt av Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Postboks 94, Blindern 0314 Oslo Besøksadresse: Problemveien 3 Frederikke-bygget, 1. et. Tlf Nr. 7. Høstsemesteret 2005 Opplag: 5000 eks. ISSN Redaksjon: Karrieresenteret v/ Tonje Foosnæs Gravås (redaktør) Ingjerd Espolin Gaarder Vidar Grøtta Foto/ illustrasjon: s.1,4-6,10-11,20,24: Ola Sæther s.1,16,18,21,23: Stein Bjørge s.1,12-13,17: Tonje Foosnæs Gravås s.3: Henrik Sørensen/ Samfoto s.13,20: Thorstein Diesen s.12: Ståle Skogstad s.13,20: Ingjerd Espolin Gaarder Grafisk formgivning: Ingjerd Espolin Gaarder Annonseansvarlig: Gisle Hellsten Trykk: GAN Grafisk INNHOLD Leder Bransjeintervjuet: På jobb som konsulent Arbeidsliv: Det nye arbeidslivet Ny i jobben Espens møte med politiet Arbeidslivsdagen ved UiO 2005 Program og deltakere Hvor er du nå? Fire kandidater fra Blindern Basic jobbsøking: Slik gjør du research Karrieresenterets tilbud Kalender Notiser s. 3 s. 4 s. 9 s. 10 s. 12 s. 14 s. 16 s. 20 s. 23 Karrieresenteret er et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo.

3 LEDER Midlertidig ansettelse Er det lurt å gi arbeidsgivere bedre adgang til å leie inn midlertidig arbeidskraft, slik den nye arbeidsmiljøloven åpner for? Hvilke konsekvenser vil dette ha for arbeidstakerne? Disse spørsmålene har vært mye diskutert i det siste. Tilhengere av den nye loven mener den vil bidra til at flere arbeidsgivere tør å ansette når den trer i kraft ved nyttår, og at dette blant annet vil komme nyutdannede til gode. Dessuten mener de at dette på sikt vil sikre arbeidsplassene ved at bedriftenes utgifter kan holdes under bedre kontroll. Motstanderne mener at loven vil føre til utnyttelse av arbeidstakerne, og er redde for at vi på sikt kan få et arbeidsliv hvor midlertidige kontrakter blir normen, med den usikkerhet det fører med seg. På Karrieresenteret ser vi at den nye arbeidsmiljøloven er et tveegget sverd for nyutdannede. Det er antakelig riktig at en del bedrifter, spesielt små og mellomstore, vil tørre å ansette folk til bestemte prosjekter eller sesongtopper der de tidligere brukte overtidsarbeid eller kjøpte konsulenthjelp. I det daglige ser vi at et slikt tidsavgrenset engasjement kan være nettopp det en nyutdannet kandidat trenger for å få foten innenfor på arbeidsmarkedet. Samtidig ser vi også hvor problematisk det kan bli når hele bransjer blir preget av midlertidige ansettelser. I mediebransjen har det for eksempel utviklet seg en svært uheldig kultur, hvor mange av de yngre journalistene blir holdt på kortvarige kontrakter over lang tid. Dette innebærer selvfølgelig en usikker økonomisk situasjon for de det gjelder. I tillegg fører det til et usunt arbeidsklima, noen steder preget av smisking, underbud og annen ukollegial oppførsel. Til syvende og sist rammer en slik kultur også kvaliteten på produktene. Hva betyr så den nye loven for deg som er student eller nyutdannet? For det første blir det viktig å tenke over hvordan et midlertidig arbeidsforhold passer med din situasjon. Er arbeidsoppgavene av interesse, er det ikke sikkert du har råd til å På Karrieresenteret ser vi at den nye arbeidsmiljøloven er et tveegget sverd for nyutdannede. takke nei, selv om du kanskje helst skulle hatt en fast stilling. Men da bør du huske at det er mens du har jobben, du har de beste kort på hånden for å forhandle deg frem til en fast stilling. I tillegg må du være strategisk og benytte alle anledninger til å øke din kompetanse, slik at du stiller sterkere ved neste korsvei. I et arbeidsmarked hvor arbeidsgiver hovedsakelig tenker på sitt eget behov, blir det desto viktigere at du er pågående med å ivareta dine interesser. Den nye arbeidsmiljøloven gir arbeidsgiverne og myndighetene et stort ansvar. Arbeidsgiverne har fått betydelig større frihet, og må vise seg tilliten verdig ved å gjøre godt personalarbeid og gi medarbeiderne levelige vilkår. Politikerne må følge nøye med på om så skjer. I motsatt fall bør loven revideres. Vidar Grøtta leder, Karrieresenteret ved UiO 3

4 På jobb som konsulent Av Ingjerd Espolin Gaarder, Karrieresenteret Etter noen magre år blomstrer det nå i norsk næringsliv, og dermed også i konsulentbransjen. I følge en artikkel i Aftenposten i april, regner flere av de store konsulentselskapene med å øke antall ansatte kraftig i løpet av året. Selv om det har vært størst økning i etterspørselen etter ITkompetanse, er det muligheter også for samfunnsvitere, økonomer og andre typer realister. PROSPEKT har møtt en pedagog fra UiO som fikk jobb under forrige høykonjunktur og spurt henne hvordan det er å jobbe i konsulentbransjen. Pedagog i Accenture - Jeg hadde slett ingen planer om å jobbe i konsulentbransjen da jeg valgte studier, sier Pernille Groth Brodtkorb (33), som til daglig arbeider med området Human Performance i Accenture. Hun har hovedfag i pedagogikk med juss, psykologi, organisasjon og ledelse i fagkretsen, og begynte først å interessere seg for konsulentbransjen mot slutten av studiene. Som konsulent har hun fått muligheten til å jobbe med noe av det hun hadde mest lyst til, nemlig å skape en best mulig arbeidshverdag for folk. Hun og hennes kolleger jobber med en rekke ulike oppgaver knyttet til hvordan mennesker og organisasjoner lærer, og hvordan man kan få til endring. Felles for oppgavene er fokus på å tilrettelegge for at de ansatte i bedriften de har som kunde, skal få brukt sine ressurser på best mulig måte. Ved at prestasjonene blir så gode som mulig, skal kunden nå sine forretningsmessige mål. - Rollen min er ofte å prate med kunden, for sammen med dem å kartlegge deres behov. Hva vi skal løse er som regel definert på forhånd, men hvordan vi skal gjøre det er ikke alltid klart, så sammen blir vi enige om ulike tiltak og fremgangsmåter som passer deres organisasjon. Som pedagog får Brodtkorb bruk for en del av den teorien hun lærte på studiet, men i tillegg spiller det en stor rolle at hun på Blindern fikk oppøvet evnen til å formulere seg godt skriftlig, og til å sette seg raskt inn i problemstillinger, analysere dem og se hva som er essensen. Dette er viktig enten det dreier seg om å lage og gjennomføre en opplæringsplan for kunden, å bistå dem i prosesser med omorganisering eller å hjelpe dem til å bli bedre i måten de formidler informasjon til sine ansatte. Nyansatt konsulent Brodtkorb var relativt nyutdannet da hun så en jobbannonse for daværende Andersen Consulting, nå Accenture, som søkte konsulenter innen området Organisational and Human Performance. Møtet med konsulentbransjen var spennende og ganske annerledes enn det hun hadde av tidligere erfaringer. En omfattende søkeprosess silte kandidatene nøye, blant annet ved hjelp av to intervjurunder og korte cases. Da de vel hadde sluppet gjennom nåløyet, ble det satset sterkt på at de nye konsulentene skulle opp og gå så raskt som mulig. De ble kjørt gjennom et grundig opplæringsprogram, som blant annet inkluderte et to ukers kurs på firmaets kurssenter utenfor Chicago. - De første ukene var satt av til å bli kjent med alle de ulike tjenestene som selskapet leverer. Vi skulle lære hvem som gjorde hva og hvordan vi selv kunne dra nytte av ulike ressurser når vi kom inn på prosjekter. Hun syntes det var veldig artig 4

5 BRANSJEINTERVJUET å møte så mange mennesker med så ulik bakgrunn, og ganske snart skulle det vise seg at det å forholde seg til stadig nye mennesker, er en viktig side ved konsulentjobben. Den handler i stor grad om å jobbe på prosjekter ute hos kunder, og de første to til fire årene som konsulent jobber man som regel med veldig varierte oppgaver. - For meg som nyutdannet universitetskandidat kunne en typisk oppgave for eksempel være å pløye gjennom og sammenstille en masse informasjon som et grunnlag for utarbeidelse av en strategiplan, eller å sette sammen informasjon til et tilbud om hva Accenture kunne gjøre for en kunde. Jeg jobbet også med å utvikle opplæringsprogrammer for ansatte i ulike bransjer, samt å utforme en informasjonsportal med alle støtteverktøy en kundebehandler trenger for å gjøre en best mulig jobb. I løpet av de første årene i Accenture følger man vanligvis en oppsatt kompetanseplan som inneholder bestemte kurs. Etter fire-fem år kan man i større grad være med på å påvirke og velge den faglige fordypningen sin selv. Alle konsulentene har også sin egen mentor internt i organisasjonen, som er der for å ivareta den enkeltes faglige og personlige utvikling. På jobb hos kunden Jobben som konsulent fortoner seg mange ganger nesten som å være ansatt hos kunden. Konsulenten går inn og utfører enkelte arbeidsoppgaver i en periode. Deretter overfører hun sin kompetanse til noen av kundens ansatte, slik at de selv kan drifte initiativet videre. Siden man er ute på prosjekt mesteparten av tida, blir det i stor grad kundens medarbeidere man har med å gjøre til daglig. I praksis får man derfor stadig nye kolleger, og et nytt prosjekt kan oppleves som å begynne i en helt ny jobb. Selv liker Brodtkorb dette godt. - Jeg møter mange dyktige kunder med spennende problemstillinger, og lærer mye ute hos kunden. Samtidig har jeg mulighet til å påvirke, og jeg føler meg nyttig. Et prosjekt kan vare i alt fra noen dager til måneder eller år, og hun har alltid sine kolleger i Accenture i bakgrunnen, både til å trekke faglige veksler på i prosjektet, og som et stabilt arbeidsmiljø. - Konsulentene jobber mye hver for seg, men vi møtes ofte, enten med kolleger eller kunden, for å sjekke status, legge videre planer og gjøre justeringer. Dessuten har vi jevnlige presentasjoner for de andre deltakerne i prosjektet. Det er en god blanding av å jobbe alene og å møte andre. For å trives som konsulent innenfor det området hun jobber, mener Brodtkorb at man må være utadvendt og ha lett for å snakke med alle typer mennesker. Det er viktig å kunne ta initiativ og være offensiv, samtidig som man må ha stor respekt for kunders og kollegaers erfaringer, og være villig til å lære. Tverrfaglig Hverdagen som konsulent kan være både hektisk og utfordrende, og man må like at det er uforutsigbart. Stadig blir nye baller kastet opp, og man vet ikke alltid hva som skal skje de neste månedene. Det er et sterkt fokus på effektivitet og utbytte for kunden, og prosjektene følger en stram plan hvor det er lite dødtid. For Brodtkorb var en av de største utfordringene som nyutdannet akademiker å bli god på det forretningsmessige. Det var VARIERT: Som konsulent jobber Pernille Brodtkorb både alene og sammen med kolleger, men først og fremst er hun ute på prosjekter hos kunder (nederst). Artikkelen fortsetter neste side > 5

6 KOMBINERE: Brodtkorb synes det kan være utfordrende å kombinere jobben med rollen som småbarnsmor, men er glad for at arbeidsgiveren forsøker å legge til rette for dette. en tilvenning å fokusere på at alt hun gjør skal peke mot å oppnå bedre økonomiske resultater for kundene. Innsalg er dessuten viktig, og selv om det ikke stilles krav til at man skaffer prosjekter selv de første fem-seks årene, forventes også nyansatte å følge med på eventuelle salgsmuligheter og diskutere dem med lederne. - Jeg har møtt dette ved å være interessert og jobbe grundig med det. Det er hele tiden nye ting å lære, uansett hvor erfaren du har blitt. Det er også alltid mulig å spørre en kollega dersom det er noe du ikke behersker, og så får du hjelp til å komme i gang. Som konsulent i Accenture jobber Brodtkorb blant et stort flertall av økonomer og ingeniører, noe som kanskje kan være krevende for en del ihuga akdemikere. - Det tenker jeg lite på til daglig. Hvorvidt man jobber godt sammen går mer på person enn på hva slags bakgrunn man har. Det handler mest om hvor god du er til å kommunisere. I blant opplever hun likevel at systemene for å måle konsulentenes prestasjoner kan være litt for generelle til fullt ut å fange opp hennes pedagogiske kompetanse og bidrag. Samtidig er det mye læring i dette, og evalueringene skal alltid ta utgangspunkt i den rollen man har definert med prosjektleder på forhånd. Jobb og familie Konsulenthverdagen innebærer høyt tempo og krever innsats og engasjement. Etter at hun fikk barn synes Brodtkorb det er blitt mer slitsomt når arbeidsdagene blir lange rett før en leveranse på et prosjekt. Det kan være utfordrende å samkjøre seg med kolleger og få jobbet nok, når man må forholde seg til barnehagens åpningstid. At hun har mulighet til å ta med jobben hjem, og at Accenture forsøker å legge til rette for ansatte med familier, hjelper likevel på dette. Veien inn Konsulentbransjen er attraktiv for mange, og det kan være hardt å komme seg inn. Hvis man på sikt kunne tenke seg å jobbe som konsulent, bør man allerede som student ha dette i bakhodet. - Jeg tror det er nyttig at man forsøker å tenke på hva som vil være de praktiske konsekvensene av de teoriene man studerer. Tvinge seg selv til å tenke: Hva ville jeg gjøre hvis jeg skulle bruke denne teorien i praksis? Når det gjelder jobber kan det være verdt å skaffe seg erfaring med salg og service, fordi det synliggjør for arbeidsgiver at du kan ha en slik rolle overfor kunder, også som konsulent. For å legge vekt på de rette tingene i søknaden, må du ellers sette deg godt inn i hvordan konsulentbransjen fungerer det er en veldig annen verden enn universitetet. - Det kan være lurt å unngå de begrepene som vi er så fornøyde med på universitetet, og heller oversette dem til konsulentbransjens språk. Som eksempel tar Brodtkorb begrepet kritisk, som har en veldig positiv klang innen akademia. Dette vil lett bli oppfattet stikk motsatt på et jobbintervju i konsulentbransjen. Da er det bedre for eksempel å si at du liker å stille spørsmål og å komme med forslag til forbedringer. For arbeidsgiver er det også veldig viktig at du har en sterk motivasjon for jobben, og at du formulerer deg godt om dette i søknaden og på intervju. For selv om de ansetter flere fra de økonomiske høgskolene og ingeniørfagene enn fra universitetet, er de alltid interessert i gode samfunnsvitere. - Du må ikke være redd for å være litt annerledes, samtidig som du må være ekstremt interessert i å lære nytt og formulere tydelig hva nettopp du kan bidra med, avslutter Brodtkorb. 6

7 Annonse: FFI Forsvarets FFIforskningsinstitutt

8 Annonse

9 ARBEIDSLIV Det nye arbeidslivet Mye er sagt om det nye arbeidslivet, men hva sier forskerne? Av Tonje F. Gravås, Karrieresenteret Hva er nytt med det nye arbeidslivet? - Det er flere ting. For det første har den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien endret arbeidsdagen til de fleste norske arbeidstakere fundamentalt. For det andre, har det skjedd store endringer i måten å organisere arbeidet på: Det er blitt mer prosjektarbeid og jobbrotasjon, ansvaret delegeres, man har flere og mer varierte arbeidsoppgaver, noe som krever opplæring og kompetanseutvikling og at hver enkelt må ta mer ansvar. Et tredje kjennetegn ved det nye arbeidslivet er det vi kaller numerisk fleksibilitet. Det vil si at virksomheten setter ut arbeidsoppgaver, kjøper tjenester eksternt og tar inn folk på engasjementer og midlertidige ansettelser. Det fjerde kjennetegnet er resultatbaserte belønningssystemer, for eksempel bonuser knyttet til produksjon, salg eller overskudd, eller mer skjønnsbaserte systemer med individuell prestasjonsvurdering. Våre data viser at bruken av prestasjonslønn øker i norsk arbeidsliv. Hvilken verdi har akademisk utdannelse i det nye arbeidslivet? - Akademikere er både spesialister og generalister, i det nye arbeidslivet tror jeg spesielt det siste er viktig. En akademiker bør i løpet av studiet ha tilegnet seg kompetanse og ferdigheter til generell problemløsing. Akademisk utdanning skal gi grunnlag for å se helhetlig på ting, jobbe selvstendig og ta ansvar. Slik utdanning bør med andre ord gi verktøy som er avgjørende for å håndtere utfordringer man møter i mange jobber. I et kunnskapsbasert arbeidsliv er akademisk arbeidskraft etterspurt. At denne typen kompetanse blir verdsatt, viser seg gjennom de lave ledighetstallene for akademikere. Det er ingen tegn til at det er for mange akademikere i Norge, og siden år 2000 har også den lønnsmessige avkastningen av akademisk utdanning økt. I et kunnskapsbasert arbeidsliv er akademisk arbeidskraft etterspurt. Hva vil de største utfordringene være for nyutdannede? - I det nye arbeidslivet er mange av jobbene krevende, og lederne er ute etter erfarne medarbeidere som kan ta selvstendig ansvar og takle kunder og oppdragsgivere på en voksen måte. Derfor kan man ikke forvente å få kremjobben med en gang, man må kanskje jobbe seg oppover. I jobb vil man kunne oppleve tøffe krav og mye fokus på å måle resultater. Dette kan være et stressmoment for mange, men nyutdannede burde være godt trent, gjennom år med eksamenspress. Man må også være forberedt på møte krav om endring og omstilling. Også her har akademikere en fordel; forhåpentligvis har utdanningen utviklet ferdigheter i retning av å se nye løsninger og forholde seg til stadig nye oppgaver. Ser du noen negative sider ved utviklingen? - Vi har ikke funnet at det å ta i bruk de nye måtene å organisere arbeidet på, fører til ekskludering eller til økt stress og belastning med høyt sykefravær som konsekvens. Men det er mye fokus på produktivitet i norsk arbeidsliv, ikke bare i industrien, men også i tjenesteytende virksomheter. Da kalles det gjerne kvalitet, men er i realiteten krav om å levere raskere og bedre resultater. Ikke alle takler dette, og har man ikke kapasitet til å leve opp til disse kravene, kan man føle seg skviset ut av arbeidsmarkedet. Hege Torp er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og er aktuell som redaktør for boken Nytt arbeidsliv, en bok om hvordan det moderne arbeidslivet preger jobbhverdagen til norske arbeidstakere. 9

10 Ny i jobben Søknaden har slått an, intervjuet gikk bra og jobben er din. Men hvordan er det å være ny i jobben? Vi har fulgt samfunnsgeograf Espen Unneberg på vei inn i sin første jobb. Av Tonje Foosnæs Gravås, Karrieresenteret DEN FØRSTE DAGEN - Jeg må si at for en Blindern-rotte som meg, er det usannsynlig flott å få kontor, telefon og egen laptop. Og så har jeg blitt lovet å få kjøre politibil på patrulje, det gleder jeg meg skikkelig til! Espen har nettopp hatt sin første dag i ny jobb og sitter og lar inntrykkene synke inn. Han satte punktum for hovedoppgaven i samfunnsgeografi for noen dager siden og har så vidt rukket å sende den i trykken. Espen er blant de heldige som går rett fra lesesalen og inn i relevant jobb. Etter å ha søkt tre stillinger, vært på to intervjuer og mottatt ett avslag, fikk han tilbud om et engasjement i et tverretatlig prosjekt i regi av Sentrum Politistasjon. Prosjektet skal utrede det som før kaltes Plata-problematikken, men som nå er blitt Skippergata-problematikken. Prosjektet trengte en samfunnsviter, og med hovedoppgave om hvordan folk forholder seg til kriminalitet og frykt i Cape Town, hadde Espen den bakgrunn de ønsket seg. - Dette er min første ordentlige jobb og jeg gleder meg skikkelig! Jeg var litt på overtid på Blindern og har lengtet etter å komme i gang. Men jeg er ganske spent. Det er en utfordrende jobb for en nyutdannet akademiker. Jeg tror ledelsen har høye forventninger til hva de kan få ut av en samfunnsgeograf. Jeg kommer til å måtte stå veldig på egne ben, mitt inntrykk er at de ikke har så lang tradisjon for å bruke samfunnsvitere i politiet. Jobben finns ikke ennå For alle som begynner i ny jobb, er det mye nytt å sette seg inn i. I Espens tilfelle er dette ekstra utfordrende, for formelt sett er prosjektet ikke opprettet ennå, og lite ligger klart i det han tiltrer stillingen. - Det er litt rart å begynne i en jobb som på en måte ikke finns ennå. Jeg vet faktisk ikke så mye, verken om stillingen, oppgavene eller hvordan jobbhverdagen blir. Foreløpig er det bare jeg som er ansatt, det er ikke avklart hvem som blir min prosjektleder og heller ikke hvem andre vi skal jobbe sammen med. Samtidig er dette spennende, for jeg får være med og forme prosessen fra start, og særlig den delen som er i forhold til min kompetanse. Den første arbeidsdagen gikk for det meste med til å bli kjent på avdelingen og ordne praktiske ting. - Jeg møtte opp på Sentrum Politistasjon klokka ti og ble tatt imot av avdelingslederen, han hadde jeg møtt før under intervjuet. Så ble jeg vist rundt og fikk hilse på de andre i avdelingen. Det var veldig hyggelig. Alle har store forventninger til dette prosjektet og var klar over at jeg skulle komme. Så dro vi ned til politihuset på Grønland der vi skrev under kontrakten. Det var greit, for lønn og slikt var vi blitt enige SPENT: Samfunnsgeografen Espen Unneberg var svært spent første dag i jobben ved Sentrum Politistasjon. En måned etter er han vel etablert med eget kontor og nye kolleger. 10

11 om på forhånd. Så måtte jeg undertegne erklæring om taushetsplikt og så fikk jeg et veldig fint ansattkort som det står politiet på. Det var litt rart. Jeg ansatt i politiet? Jeg har nok hatt noen fordommer, litt sånn autoritetsangst som alle kan føle overfor politiet. Men jeg må si at det har blitt borte i løpet av intervjuene og i møte med dem nå. Så langt har jeg bare truffet hyggelige mennesker her, så foreløpig er jeg fornøyd med det meste. EN MÅNED SENERE Espen sitter foran laptopen sin på prosjektkontoret som nå rommer tre arbeidsplasser. Det har gått en måned, prosjektet er i gang og han har endelig fått en leder og en kollega. På veggene henger hans første profesjonelle datakart og på blokka begynner navnene på samarbeidspartnere i prosjektet å komme på plass. - Frem til nå har jeg vært en slags sekretær og hatt ansvar for å rekruttere medlemmer til prosjektgruppa. Det har gått bra. Alle har vært villige til å stille opp, det er stor interesse og mye engasjement rundt prosjektet. Det begynner å bli klarere for Espen hvordan det skal bli å jobbe på dette prosjektet. Han forstår at han har mye å lære, men han er allerede godt i gang med å tilegne seg et nytt vokabular. - Jeg driver og lærer meg prosjektsjargongen, til nå har vi altså vært i initieringsfasen, neste trinn er da kartleggingsfasen. Da skal jeg i gang med å få oversikt over den kunnskapen som finns i politiet. Jeg merker at jeg har mye å bidra med i forhold til det å jobbe med kunnskap. I politiet har de enorme datakilder, men har kanskje ikke reflektert så mye over hvordan dette kan systematiseres og brukes. I tillegg til denne systematiseringen blir det min oppgave å bringe inn andre og alternative kilder. Handlingsautoritet Til tross for at prosjektet egentlig ikke var i gang, har Espen jobbet intenst siden første dag. Når han tar seg tid til å tenke over hvordan det har vært, er det erfaringene med å bevege seg fra Blinderns akademiske miljø til en arbeidsplass med helt andre typer krav og forventninger, han trekker frem. - Jeg merker allerede at det er en utfordring for meg som akademiker å møte en så handlingsorientert kultur som i politiet. Jeg vil aller helst lese masse og fordype meg, men de sier: Vi må bli ferdige! I forhold til det har jeg mye å lære. Jeg må bli trygg på å kunne ta avgjørelser på mye tynnere grunnlag og bli raskere til å gå fra tanke til handling. Jeg tror det dreier seg om å få handlingsautoritet. At jeg, når noe skal presenteres som jeg er litt usikker på, tør å legge faglig autoritet bak det jeg sier. Det er veldig bra å bli trent i dette og jeg vet at jeg kan bidra med mye. Men jeg føler vel ikke at jeg har så stor tynge ennå, jeg er litt i en lyttefase og syns jeg må skjønne mer før jeg kan uttale meg veldig tydelig. Men jeg merker at folk går ut i fra at jeg kan ekstremt mye, og jeg har blitt møtt med stor respekt. Dagene siden han startet har vært intense, så han har ikke rukket å savne Blindern ennå. - Kanskje bortsett fra pauserommet. Det er hyggelige lunsjer her også, men jeg tror jeg kan komme til å savne noen å diskutere samfunnsgeografiske problemstillinger med. Men sånn er det vel for mange når de beveger seg ut av sitt vante fagmiljø. Ned på gateplan Etter en måned i ny jobb er Espen fortsatt godt fornøyd, han har etablert seg i miljøet, kommet i gang med arbeidsoppgavene og funnet ut at han vil trives. Og han er ikke i tvil: Høydepunktet så langt har vært å få oppfylt en gammel drøm om å kjøre politibil. - Jeg fikk være med på en kveldspatrulje rundt i byen og i Skippergata-området. Det var utrolig moro - og veldig lærerikt. Jeg fikk smake litt på politirollen, for eksempel hvordan folk ser på en når man går i uniform. Det er noe jeg liker med denne jobben, at jeg får delta veldig i byen min. Jeg har på en måte kommet dønn ned på gateplan nå, fra Elfenbenstårnet til Skippergata, liksom! 11

12 Hvor skal du jobbe etter studiene? Hva slags jobber finnes det der ute? Hvilke bransjer kan være aktuelle for deg? Hva kreves for å komme seg inn? ARBEIDSLIVSDAGEN 2005 STOR MESSE I FREDERIKKE-BYGGET KL Messen åpnes av byrådsleder Erling Lae i Oslo kommune. Deltakere med egen stand i messehallen: McKinsey & Company Norad Opera Software Utenriksdepartementet Telenor Finansdepartementet Moderniseringsdepartementet Aker Kværner Subsea Justisdepartementet Statoil Universitetet i Oslo Storebrand Samferdselsdepartementet Capgemini Norge Forsvarsdepartementet Statkraft Norges Bank Statnett Gjensidige Vitusapotek Vetco NOKUT Posten Norge Miljøverndepartementet Aetat Jobbservice Oslo Tekna Schibsted Høgskolen i Oslo Forsvarets Forskningsinstitutt Nærings- og handelsdepartementet Riksrevisjonen Redd Barna Undervisnings- og forskningsdep. Orkla ASA Barne- og familiedepartementet Accenture SINTEF Det Norske Veritas Utdanningsetaten, Oslo Kommune Hydro Kommunal- og regionaldep. PricewaterhouseCoopers AS UiO Stipendiatordning Rikstrygdeverket, Utredningsavd. Fiskeri- og kystdepartementet Hafslund ASA A/S Norske Shell Statens Vegvesen Mamut ASA Manpower Samfunnsviterne Norsk Lektorlag 12

13 Grip sjansen nå - snakk direkte med 60 arbeidsgivere! På Arbeidslivsdagen kan du få informasjon og kontakter som du ikke kan lese deg til. Ta gjerne med CV-en din! PROGRAM 20. OKTOBER BEDRIFTSPRESENTASJONER Hør arbeidsgivere presentere sine virksomheter og bransjer. Få vite mer om arbeidsområder og oppgaver, kompetansekrav, jobbmuligheter og søkeprosesser! I auditorium 1, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet kl Departementene I auditorium 2, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet Kl Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Kl Røde Kors Ungdom Kl Accenture Kl McKinsey & Company Kl Flyktninghjelpen Kl Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) I Art Kafé, 2. etasje i Frederikke-bygget Kl Det Norske Veritas Kl Høgskolen i Oslo Kl Telenor Kl Orkla ASA Kl Storebrand Kl Vitusapotek I Karrieresenterets lokaler, 1. etasje i Frederikke-bygget Kl Capgemini Norge Kl A/S Norske Shell Kl Statkraft Kl Sintef Kl Riksrevisjonen I store auditorium, Informatikkbygget Kl Opera Software Kl Chipcon 13

14 FIRE KANDIDATER FRA BLINDERN OM JOBBEN DE HAR I DAG Sara-Charlotte Torgersen (26) Cand.scient med hovedfag i informatikk (Informasjonssystemer) Mohammed R. Sorodi (24) Bachelor i psykologi, fordypning i organisasjonspsyk. Høgskolekandidat i IT Hva jobber du med nå? - Jeg jobber som SAP-konsulent i konsulentselskapet Capgemini. Her jobber jeg med implementering av SAPs HR-modul hos kunder. Hvordan fikk du jobben? - Jeg la inn en åpen søknad på Capgeminis hjemmesider etter en hyggelig prat med en av Capgeminis ansatte på Arbeidslivsdagen på UiO i fjor høst. Dette skjedde et par-tre måneder før jeg var ferdig med hovedoppgaven min, og like etter ble jeg innkalt til intervju. Det var nok mitt prosessfokus i hovedoppgaven som gjorde at jeg var en egnet kandidat, i tillegg til at jeg viste interesse for å lære noe nytt. Da jeg begynte hadde jeg ikke erfaring med SAP. Jeg ble derfor sendt til Johannesburg på SAPakademiet for å sertifiseres. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Jeg jobber ikke konkret med det fagområdet jeg fokuserte på i utdannelsen. Men SAP er et eksempel på prosessforbedringstiltak i en bedrift, og derfor valgte jeg å jobbe med dette. Etter seks års høyere utdanning har jeg vist vilje og evne til å tilegne meg ny kunnskap, det var nyttig å ha med seg på et beinhardt sertifiseringskurs. Utdannelsen min gjør at jeg sitter igjen med god teknisk forståelse av hvordan IT-systemer fungerer. I tillegg bruker jeg mye av det jeg har lært om prosjektgjennomføring, arbeidsmetoder og problemløsning. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Vis vågemot! Du må være villig til å ta sjanser. Det viktigste er hva DU vil jobbe med. Jeg fant de selskapene jeg kunne tenke meg å jobbe for, og søkte der uten å ha lest en eneste jobbannonse. Regn med å bruke tid på søkeprosessen og følg opp søknadene du sender; sørg for at de husker hvem du er. Jobberfaring er veldig bra, selv om det bare er sommer- og deltidsjobber - det samme gjelder verv, kurs og hobbyer; vær engasjert i noe! Det er også viktig å huske at søknaden bare sier litt om hvem du er; vær bevisst på hvilket inntrykk du gir på intervjuene også. Vær positiv, engasjert og vis initiativ og vilje til å sette deg inn i nye ting. Hva jobber du med nå? - Jeg er førstekonsulent ved Aetat Furuset. Arbeidsoppgavene er ganske varierte, men de viktigste er informasjon om arbeidsmarkedet og Aetats tjenester i jobbsenteret, individuell veiledning av jobbsøkere og gruppesamtaler med langtidsledige. I jobbsenteret kan henvendelsene dreie seg om alt fra dagpenger og attføring, til jobbsøking generelt. I veiledning og gruppesamtaler er bistanden mer omfattende, og motivering av arbeidssøkerne blir en viktig del av arbeidet. Hvordan fikk du jobben? - Jeg fant den i Aetats stillingsdatabase og sendte en skriftlig søknad. Fra før av hadde jeg innhentet en del informasjon om Aetat og hva de jobbet med, blant annet fra da de hadde stand på Arbeidslivsdagen på Blindern. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Ved å studere psykologi blir man oppmerksom på individuelle forskjeller mellom mennesker, og hvor forskjellig vi kan oppfatte og håndtere den situasjonen vi befinner oss i. Det er spesielt nyttig i individuelle samtaler med jobbsøkere, som kan ha ganske forskjellig utgangspunkt i jobbsøkingen. Dermed blir det viktig å kunne sette seg inn i situasjonen til den man snakker med. Gode IT-kunnskaper kommer dessuten godt med i mange arbeidsoppgaver. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Benytt deg av alle tilgjengelige ressurser i jobbsøkingen, og innhent mest mulig informasjon om hvilke muligheter du har. Det er også lurt å gjøre en innsats for å opparbeide deg et godt nettverk. Selv om det å få jobb er det viktigste når du er ferdig, så ta deg tid til å gjøre andre ting enn bare å skrive søknader. Det er viktig for å holde motivasjonen og selvtilliten oppe. 14

15 HVOR ER DU NÅ? Eili Vigestad Berge (29) Cand. mag. med bl.a. samfunnssgeografi og Master i Communications Studies (UK) Inger Eline Romundgard (29) Cand.polit. med hovedfag i sosiologi og støttefag bl.a. statsvitenskap Hva jobber du med nå? - Jeg jobber som prosjektkoordinator ved Nordisk InnovationsCenter (NICe). Det er en organisasjon som ligger under Nordisk Ministerråd og målsetningen er å stimulere til økt innovasjon i Norden gjennom å fremme samarbeid mellom de ulike innovasjonsaktørene. Hvordan fikk du jobben? - Jeg så stillingen utlyst på aetat.no og skrev en søknad. Mens jeg utformet søknaden tenkte jeg: Denne jobben skal jeg jammen ha! Nå skal jeg virkelig kline til og overbevise!. Og det må jeg vel ha gjort. Jeg fikk jobben etter en lang prosess med intervju, personlighetstest og mer uformelle samtaler. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - Jeg bruker å si at jeg har en samfunnsanalytisk utdanning og jeg opplever at det å ha en viss forståelse av hvordan samfunnet fungerer er svært viktig i min nye jobb. Samtidig tror jeg det å ha oppøvd en analytisk evne hjelper meg til å lese situasjoner og gjør det enklere å lære nye saker. I tillegg vil jeg trekke fram at min utdanning har gitt grobunn for et personlig engasjement, og at disse tingene henger godt sammen. Det er derfor litt vanskelig å skille mellom hva jeg har fått gjennom utdanningen, og hva jeg har plukket opp andre steder. Men dette opplever jeg som noe positivt og kan kanskje ses som et bevis på at utdanningen har blitt internalisert. Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra Blindern? - Når du skal søke på en jobb er det lurt å tenke godt igjennom hva du mener gjør deg kvalifisert for stillingen, og fremheve disse punktene. Prøv å la både engasjement for saken og faglig innsikt være synlig i søknaden. Hva er spesielt ved deg? Hva er din greie? Hvorfor skal du komme til intervju? Det kan dessuten være lurt ikke å sikte helt mot toppen når man er nyutdannet. Forsøk å finne en jobb som gir deg arbeidserfaring innen et felt som gjør at du kommer et steg nærmere drømmejobben. Og ikke minst: hold motet oppe! Hva jobber du med nå? - Jeg er rådgiver for helseforetakene i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Det er en slags selgerjobb og hovedoppgavene mine er å informere om rettighetene til fremtidige pensjonister og å følge opp kunderelasjonen til helseforetakene, med alt hva det innebærer. KLPs hovedkontor ligger i Oslo, så for å holde kontakt med kundene, reiser jeg en del rundt til de 70 sykehusene i landet. Hvordan fikk du jobben? - Jeg svarte på en annonse i Aftenposten og søkte på vanlig vis. KLP hadde først en intervjurunde uten at jeg ble innkalt, men de fant ingen. I utgangspunktet stemte ikke CV-en min i forhold til hva de hadde tenkt seg, men fordi jeg hadde hatt en god samtale med han som nå er min sjef, husket han meg og tok kontakt. Så fikk jeg jobben etter intervjurunde nummer to. Hvordan bruker du din utdannelse til daglig? - En viktig del av det jeg jobber med, er å få folk til å stå lenger i jobb og unngå tidligpensjon. Da har jeg nytte av min bakgrunn i arbeids- og organisasjonssosiologi. Jeg vet for eksempel noe om sammenhengene mellom det enkelte individs situasjon og samfunnets strukturer. Det ligger som et bakteppe når jeg jobber og det er lettere for meg å forstå hver enkelts situasjon. I tillegg har jeg bruk for sosiologien for å påvirke min egen arbeidsplass. Jeg tror jeg har en del å bidra med i forhold til å få til endringer internt i KLP. Jeg får også mange skriveoppgaver som andre kvier seg for, det er nok fordi jeg har god skrivetrening og også liker å skrive. Ditt beste jobbsøkingstips til nyutdannede fra Blindern? - Tenk at enhver jobb gir relevant erfaring som er med på å få deg videre. Spre derfor søknadene over et vidt spekter og ikke tenk at du får drømmejobben med en gang. Når du har huket den første jobben, vis engasjement og interesse så kommer du deg videre. Og tør å ta den telefonen! Det var det som ga meg jobben. 15

16 Vet du nok om jobben? Av Vidar Grøtta, Karrieresenteret Hvor mange ansatte er det i Telenor? Hvordan er saksgangen i Samferdselsdepartementet? Hva produserer egentlig Elkem? Det er to gode grunner til å gjøre grundige undersøkelser om en jobb før du søker. For det første må du finne ut om jobben passer deg og din kompetanse. Hvis ikke, er det ingen vits i å bruke energi på å søke. For det andre må du overbevise arbeidsgiver om at du kjenner bransjen, virksomheten og arbeidsoppgavene for å ha en sjanse i konkurransen. Annonseteksten er ikke nok Mange tror det er nok å lese annonseteksten og å kjenne bedriften av omtale før de skriver en jobbsøknad. Men det er få nyutdannede som har så god kjennskap til virksomheters indre liv at de kan hvile på det. Og dessverre inneholder de aller fleste jobbannonser alt for lite informasjon. Der står det ofte ikke mer enn virksomhetens navn, stillingens tittel, samt korte stikkord om arbeidsoppgaver og ønskede kvalifikasjoner. For å kunne skrive en søknad som skiller seg ut fra mengden, trenger du langt mer informasjon. Bransjekunnskap Hvis du skal forstå hva en arbeidsgiver er opptatt av, må du for det første skaffe deg bransjekunnskap. Skal du for eksempel søke jobb i Hydro, må du gjøre deg kjent med hvordan olje- og gass-sektoren fungerer. Hvilke aktører finnes? Hvem er kundene? Hvem er underleverandører? I tillegg er det viktig å skaffe seg informasjon om den økonomiske situasjonen i bransjen for øyeblikket, og hvilke prosjekter som er aktuelle akkurat nå. Virksomheten I tillegg til å kjenne bransjen, må du sette deg grundig inn i forholdene i den aktuelle virksomheten. La oss si at du skal søke en stilling i Norges forskningsråd. I annonsen står det at de har et budsjett på 4,5 milliarder, at de skal fremme grunnleggende og anvendt forskning og at de fordeler forskningsmidler. Dette er vel og bra som stikkord, men du trenger langt mer informasjon og en dypere forståelse av virksomheten, for å bli tatt på alvor som søker. Hvordan ble de 4,5 milliardene fordelt i fjor? Hva defineres som grunnleggende og hva som anvendt forskning, og hvordan er vektingen mellom dem? Dette er spørsmål omkring forskningsrådets særegenhet. I tillegg kommer de mer grunnleggende aspektene du må undersøke om alle virksomheter: Hvordan er de organisert? Hvordan er de finansiert? Hvilke samarbeidspartnere, kunder eller brukere har de? Din rolle i avdelingen Når du har gjort grundig research på bransjen og virksomheten, har du skaffet deg en referanseramme for å forstå det du virkelig trenger å vite, nemlig: Hva slags stilling er dette? Tittelen i stillingsannonsen, og det du har funnet ut om hvor stillingen er plassert i virksomhetens organisa- 16

17 BASIC JOBBSØKING sjonskart, kan fortelle deg noe. Men vet du hvem du skal rapportere til, hvor mange du skal samarbeide med, og hvilken type bakgrunn de har? Vet du om du skal konsentrere deg om ett område, eller forventes å håndtere mange forskjellige felter? Alle disse spørsmålene går på den rollen stillingen er tenkt å fylle i organisasjonen. Det er viktig at du får en god forståelse av denne. Både fordi du må finne ut om det er en rolle du vil trives i, og fordi du må kunne si noe i søknaden og på intervjuet om hvorfor nettopp du vil fylle den godt. Arbeidsoppgavene Til slutt må du finne ut mer om det aller viktigste: arbeidsoppgavene. I annonsen vil du som oftest finne en liste med en stikkordsmessig beskrivelse av arbeidsoppgavene, for eksempel kan en konsulentstilling innebære: saksbehandling, prosjektarbeid og mottak av henvendelser. Her trenger du mer kjøtt på beinet. Hvis du bare baserer deg på stikkordene i annonsen, kan du i verste fall misforstå hva slags stilling det er snakk om. Kanskje består jobben i åtti prosent mottak av henvendelser, litt enkel registrering av innkommende saker og bare sporadisk deltakelse i prosjekter det vil i praksis si en resepsjoniststilling. Eller motsatt, det kan være hovedvekt på saksbehandling og prosjektarbeid, og bare sporadisk avløsning i en skranke i praksis en langt mer utfordrende jobb. Du må også vite mer presist hva slags prosjektarbeid det er snakk om for å kunne skrive noe intelligent om det i søknaden. La oss si at stillingen er i en administrativ avdeling på et sykehus. Kanskje er det snakk om prosjekter for å forenkle journalføringen for legene, eller det kan være prosjekter knyttet til mottak av pasienter. Hva det dreier seg om, vil ha betydning for hvordan du presenterer din kompetanse og ikke minst din motivasjon. Jo mer spesifikk du kan bli, jo bedre. Hvis du ikke vet annet enn at det dreier seg om prosjektarbeid, vil søknaden din bli så generell og vag at du fremstår som en lite attraktiv søker. Kulturen i virksomheten Det er også smart å forsøke å finne ut noe om hva slags kultur som preger arbeidsplassen. De fleste virksomheter vil selvfølgelig mene at de har et godt arbeidsmiljø, eller bruke andre positive betegnelser om seg selv. Men det som gjelder for deg, er å finne ut hva som særpreger akkurat denne virksomheten. Er det et forretningsorientert miljø, hvor det arbeides i raskt tempo for å betjene krevende kunder? Er det et omsorgspreget miljø Quiz Hva vet du om arbeidslivet? 1. Hva omsettes på Nasdaq? 2. Hvilket departement sorterer Forbrukerrådet under? 3. Hvilken hovedsammenslutning tilhører Samfunnsviterne? 4. Hvor mye omsetter Cappelen for i året? 5. Hvilke norske aviser er eiet av Schibsted? 6. Hvor ligger hovedkontoret til SINTEF? 7. Hvilken stilling har Eivind Reiten? 8. Hva er DOFFIN? 9. Hva heter Norges største arbeidsgiver? 10. Hvem er øverste myndighet i et aksjeselskap? 11. Hvor mange utenriksstasjoner har Norge? 12. Hva står forkortelsen HRM for? 13. Hva er en opsjonsavtale? 14. Hva er den øverste administrative stillingen i et departement? 17

18 hvor man arbeider langsiktig overfor brukergrupper med spesielle behov? Er det en hierarkisk organisasjon med sterk linjestyring, eller en gruppe ansatte med stor individuell frihet, og mindre vekt på koordinering? Er tonen i korridorene hektisk, humoristisk, formell, tøff, omsorgsfull, fleipete, eller hva? Minst to dager Som du skjønner er det nesten ingen ende på hva du trenger å vite før du søker en jobb. Når skal man si at nok er nok? En tommelfingerregel kan være at hvis du er nyutdannet, uten spesiell erfaring fra arbeidslivet, og uten særlig god kjennskap til virksomheten og til stillingen du skal søke, bør du minst bruke to dager på research før du skriver søknaden. Dette vil du også ha stor nytte av dersom du blir innkalt på intervju da må du kjenne bransjen, virksomheten og stillingen for å bli tatt på alvor. Alt dette arbeidet er uansett ikke bortkastet selv om du ikke skulle få napp på søknaden din. Til neste stilling vil du ha solid arbeidslivskunnskap å bygge videre på. Slik gjør du research Bransjekunnskap Følg med i bransjeblader, fagtidsskrifter og aktuell litteratur. Snakk med venner, medstudenter, veileder eller andre som har kontakter i den aktuelle bransjen. Medlemskap i en fagforening kan gi viktig informasjon i form av medlemsblad, konferanser, kurs eller lignende. Mest effektivt av alt: Gjør smarte søk på nettet. Virksomheten Gå gjennom virksomhetens internettsider. Skaff deg oversikt over organisasjonen, arbeids- og og satsningsområder. Gjør i tillegg søk på nettet for å finne omtale av virksomheten i media. Les virksomhetens egne dokumenter. Hvis de ikke ligger på nettsidene, kan du ringe sentralbordet og be om å få tilsendt slikt som årsrapport, handlingsplan/tiltaksplan, strategisk plan/langtidsplan finnes som oftest i større virksomheter. Bruk nettverket ditt for å skaffe utfyllende informasjon. Hvis du kjenner noen som jobber i virksomheten eller en beslektet virksomhet, kan en telefon være gull verdt. Stillingen Ring den aktuelle avdelingen i virksomheten og finn ut mer om hva stillingen innebærer av arbeidsoppgaver, hvilken kompetanse den krever, og hvilke roller den innebærer. Det er som oftest oppgitt en kontaktperson som tar imot slike henvendelser. Du må gå gjennom alle skriftlige kilder før du ringer og dessuten forberede samtalen godt, med andre spørsmål enn de som allerede er forklart i annonsen. Kjenner du noen som jobber i lignende type stilling, ta kontakt for å finne ut mer om hvordan det er å ha en slik jobb. Bruk den ekstra informasjonen du har fått når du skriver søknaden. 18 SVAR på QUIZ-spørsmål: 1. IT-aksjer 2. Barne- og familiedepartementet 3. Akademikerne 4. Ca. 615 millioner kroner 5. Aftenposten, VG og Avis 1 6. Trondheim 7. Generaldirektør i Hydro 8. Databasen for offentlige innkjøp 9. Oslo kommune (ca ansatte) 10. Generalforsamlingen 11. Ca Human Resource Management 13. Avtale om gunstige betingelser for aksjekjøp, ofte i bedriften man er ansatt i 14. Departementsråden

19 2005 Accenture. All rights reserved. Do you test the wind? Or do you use it? Choose a career at Accenture where every challenge is an opportunity. High performers don t merely recognise changing conditions. They take advantage of them. To find out how you can help clients put analysis into action and become high performance businesses, visit careers.accenture.no or see us on our stand during the 20 October careers day. Go on. Be a Tiger.

20 Start med et jobbsøkerkurs Med et jobbsøkerkurs er du godt i gang! Dette er Karrieresenterets lynkurs for jobbsøkere og vi går gjennom søkeprosessen fra A til Å. Kurset dekker temaer som: Jobbsøkerkurs 7. september kl september kl oktober kl oktober kl november kl november kl november kl desember kl arbeidsmarkedet for akademikere særtrekk ved din akademiske kompetanse hva arbeidsgivere ser etter søknad- og CV-skriving jobbintervjuet Etter jobbsøkerkurset kan du gå videre med et av våre andre kurs eller få individuell veiledning. Noen av jobbsøkerkursene er spesielt rettet mot studenter ved de ulike fakultetene. Jobbsøkerkurs på fakultetene For humanister: 1. september kl oktober kl For pedagoger: 12. september kl For samfunnsvitere: 20. september kl november kl For realister: 25. oktober kl For TF-studenter: 8. november kl For jurister: Følg med på våre nettsider 20