Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe dyrehelselov 25. november 2011

Transkript

1 Referat fra møte i EUs arbeidsgruppe dyrehelselov 25. november 2011 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EU s arbeidsgruppe dyrehelselov Centre de Conférences A. Borschette, Rue Froissart 36, Brussel 25. november 2011 Keren Bar-Yaacov Diskutere utkast til ny dyrehelselov i EU Barbara Logar Deltakere fra Norge Keren Bar-Yaacov, Mattilsynet Andre deltakere fra EU-kommisjonen Sigrid Cabot (nasjonal ekspert fra Norge), Antonio Maltarej (nasjonal ekspert fra Portugal), Alberto Laddomada (seksjonsleder, var til stede under hele møtet og ga noen få innspill, men presiserte at han var der for å høre). Neste møte Neste arbeidsgruppemøte er 6. desember Deretter blir det møte 9. januar, og muligens også 10. januar Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Innledningsvis orienterte EU-kommisjonen om hva de har gjort så langt og om prosessen videre. Her er teksten som ble presentert: Title I MS.doc Title II MS.doc Og her er en kort innledende presentasjon fra Kommisjonen: WG_AHL_ ppt Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Keren Bar-Yaacov Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Dette er første møte siden desember 2010 der en mer helhetlig tekst blir gjennomgått. Deler av teksten er diskutert i mindre arbeidsgrupper i løpet av våren 2011 og utvikling i visse prinsipielle spørsmål har vært løftet til CVO møter. Det er planlagt en serie med møter nå for å ferdigstille forslaget. Neste blir 6. desember og tidlig i januar håper de på to dager til (9. og 10., i hvert fall en av dagene). Akvatisk del er ikke presentert enda, dette vil komme opp på januarmøte. Om det blir flere møter avhenger av tilgjengelig møterom. Kommisjonen innledet med at utkastet er å oppfatte som fortsatt veldig uferdig, men det har skjedd store endringer siden sist vi så dokumentet i desember VI har fått ren kopi fordi det ellers ville vært svært vanskelig å orientere seg i teksten. Kommisjonen er fornøyd med prosessen så langt. De presiserer samtidig at de andre delene av endringspakken ( single package ), som består at kontrollforordningen, plantehelse, såvarer, legemidler og medisinfôr er kommet kortere og diskusjoner om de delene av endringene vil også kunne føre til ytterligere endringer i dette utkastet. Det er planlagt å legge til følgende titler: Tittel III akvatiske dyr, tittel IV andre dyr, tittel V endringer, detaljerte regler og komiteprosedyrer og tittel VI overgangsordninger og fastsettelse. Deler av teksten om overvåking er forenklet betydelig og henvisning til og omtale av diverse IT systemer er tatt bort. Dette er dessuten første gang en presenterer definisjoner. Det planlegges noen få vedlegg, og bare noen få delegerte og implementerende rettsakter. Utkastet som er presentert er også sendt til Legal Services, og de håper å få rask tilbakemelding på om de har lagt seg omtrent på riktig detaljeringsgrad. Det er også fortsatt uklart hvordan Kontrollforordningen endres, noe som igjen vil påvirke detaljeringsgraden i dyrehelseloven. Det ble nevnt at det pågår diskusjoner internt om hvor langt denne loven skal gå når det gjelder virkeområde, spesielt med tanke på ansvar for invaderende fremmedarter. Det pågår arbeid parallelt i DG ENVI, og det er ønske om å unngå dobbelregulering. Det ble orientert om et møte i Rådet som pågikk samtidig, der en diskuterer biodiversitet og det er et forslag fra miljøsiden at mer av dette temaet tas inn i dyrehelseloven. Kommisjonen ba medlemslandene følge med på denne diskusjonen og særskilt legge merke til art 33 i dokumentet som diskuteres i Rådet på miljøsiden (CD 15352/2/11 rev2 EU Biodiverstiy Strategy 2020). Flere land beklaget den korte fristen som er gitt til å studere teksten, vi fikk den i praksis først på mandag denne uken. Kommisjonen beklaget dette, og ønsker selvfølgelig at så mange som mulig også spiller inn i etterkant av møtet. Det vil trolig ikke bli sendt ut nytt dokument i forkant av møte 6. desember, selv om det kom inn mange konkrete forslag til endringer på dette møtet. Mange land berømmet EU kommisjonen for arbeidet som ble gjort så langt, men så at det gjensto en god del. Det var litt forskjellig innspill, noen savnet mer detaljerte regler, andre ønsket mer generelle reguleringer. Et land tok til orde for at virkeområde var blitt så vid, at de hadde betenkeligheter med hvordan de nasjonale myndighetene skulle kunne ta ansvar for å dekke de økonomiske forpliktelsene som vil springe ut av dette. Dette vil være særskilt vanskelig hvis biodiversitet og invaderende fremmedarter også legges inn her. De kommer til å sende et særskilt brev om dette. Et land tok opp uttalelsen om at det kommer til å bli få delegerte og implementeringsrettsakter, og hvilke prosess en ser for seg på det, siden det er vitterlig et stort volum av regelverk som i dag vil måtte falle inn i den kategorien. Kommisjonen forklarte at få rettsakter ikke nødvendigvis betyr få sider, og faktisk trakk frem at de ser for seg at det kan være noe slik som biproduktforordningen, med en mindre hovedforordning, og en nokså stor implementeringsforordning. Norge takket for arbeidet som var gjort, vi hadde merket oss forenklinger på overvåking og at IT systemer var tatt ut, men samtidig følte vi generelt at en fortsatt hadde for mye detaljer i det som skal være en rammelov. Vi merket oss at en støttet seg så mye som mulig på OIE definisjoner og vi merket også at en del av de mer generelle artiklene var harmonisert med Food Law. Dette støttet vi, samtidig som vi tok til ordet for at det vil kunne bli ytterligere forenklet, mer klarhet, mer konsistens og mer åpenhet hvis en heller forsøkte å utvide Food Law til å omfatte dyrehelse og plantehelse, fremfor å repetere samme tekst i tre forskjellige rettsakter. Kommisjonen er åpen for 2

3 at det må bli enda mer overordnet og mindre detaljert, men det var lite vilje til å forsøke å slå sammen teksten med Food Law. Det ble presisert derimot at der de samme forhold omtales, vil en i størst mulig grad samkjøre teksten med Food Law. Det måtte sterke argumentasjoner for å avvike formuleringene i Food Law i disse tilfellene. UK støttet innlegget fra Norge om behovet for rammelovstenkning. De ønsker bred fokus, utkom og risikobasert regelverk og formuleringer som ikke blir for deskriptiv, slik at det kan tilpasses situasjonen i flere land og regioner. Generelt hadde Norge mange innspill, også på de enkelte artiklene, som ble støttet av flere land. Sak 1. Preparation of a Commission Proposal for the Animal Health Law Tittel I Generelle krav For hver artikkel, innledet Kommisjonen med å forklare hvilke endringer som er gjort og noen beveggrunner for dette. Det var en håndfull land som deltok ivrig med innspill, resten bare spilte inn på enkelte artikler. De rakk ikke å bli ferdig med gjennomgang av tittel I på dette møte. Artikkel 1 Formål Kommisjonen hadde forsøkt å endre på punkt a, og ikke benytte termen Animal Health Law, som stod der før. De var ikke sikker på hvor vellykket det ble og håpet på kommentarer. De vurderer å fjerne ordet kartlegging (monitoring) i punkt d, de mente at det kunne dekkes av overvåking (surveillance). De viste også til siste avsnitt som presiserer medlemslandenes frihetsgrader, og tenkte at dette kunne fjernes. De mente at dette vil fremgå av seg selv. Norge spilte inn at punkt a om dyrehelse var blitt alt for vid, loven omhandler selvfølgelig ikke alle aspekter av dyrehelsen, det vil kreve at en skriver en tekstbok i veterinærmedisin. Vi oppfordret at den opprinnelige formulering ble tatt inn igjen, eller noe tilsvarende som presiserer at formålet er å regulere dyrehelsen i Fellesskapet. Kommisjonen var enig i dette. Så å si alle landene som tok ordet, ba om at en ikke fjerner det siste avsnittet som omhandlet medlemslandenes frihetsgrader. Det er noe som alle mente måtte stå der for at det ikke skulle bli uklarheter senere om hva er harmoniserte regler og hva er minimumsregler. Norge påpekte at det også var behov å gi rom for det innenfor punkt e, som omhandler import og forflytning, fordi forflytning ikke lenger er bare handel, det er et begrep i denne loven som også omfatter forflytning innenlands. Flere land støttet oss på dette. Mange land ba også om at punkt f om eksport skulle fjernes helt, da det i dag ikke finnes slike regler. Et land derimot talte varmt for det, fordi uten punktet kunne det se ut som Fellesskapet ikke brydde seg om hva de eksporterte ut, og det var viktig å kunne ha hjemmel for eventuelt å kunne regulere dette på generelt nivå. Kommisjonen skjønte at de burde beholde siste avsnitt, de vil vurdere å splitte punkt e om forflytning opp, for å ta høyde for forskjell mellom handel og innenlands forflytning og de vil tenke mer igjennom behovet for å ta med et punkt om eksport. Artikkel 2 Virkeområde Artikkelen starter veldig vidt, med alle vertebrater og invertebrater, og deretter innsnevres det med tanke på de spesielle delene (titlene). De innser at det dermed er dyrearter som det ikke finnes spesielle regler for og tenker at de må skrive en del IV som skal omfatte dem. Når det gjelder produkter følte de at det var behov for å skille mellom produktene til konsum, produkter til avl og biprodukter. De fleste kommentarene på virkeområde handlet om måten det er innskrenket virkeområde mot annet regelverk i punkt 3 og 4. Noe er angitt i detalj, noe mer vagt og noe ikke nevnt i det hele tatt. Det ble etterlyst hvorfor det var nødvendig å gjøre det slik. Det var andre som lurte på hvilke andre dyrearter en skulle regulere i del IV. Kommisjonen forklarte at dette med innskrenkning mot annet regelverk er egentlig noe som en helst ikke vil ha for mye av, men av og til må det til for å avhjelpe forståelsen. Det er mulig dette vil også kunne flyttes senere ut av virkeområde og inn i fortalen. De vil se nærmere på om det er behov for å detaljere mer på annet enn zoonosene og biproduktene. Når det gjelder de andre dyreartene som vil kunne komme inn i en del IV ble det nevnt marine 3

4 pattedyr og reptiler. Man måtte i hvert fall sikre at det er noen hjemler til å lage mer detaljert regelverk på sikt hvis det skulle bli behov for det. Artikkel 3 Mål Artikkelen er veldig endret siden sist. Nå har de delt det inn i effektmål og relaterte områder som skal tas hensyn til. Flere land tok opp både nå, og under den videre diskusjonen at det brukes veldig mange begrep om dyrehelse og dyresykdommer, og ikke alltid like gjennomtenkt. De trakk frem at begrepene animal health, disease agents animal diseases og hazards var brukt om hverandre. Kommisjonen innrømmet at det var behov for språkvask. Norge og Frankrike etterlyste at målene burde inkludere proporsjonalitet og vitenskapelig basert tilnærming. Kommisjonen ba oss se på disse kommentarene i lys av det som står i artikkel 5 og artikkel 6 og vurdere om vi synes det må stå i artikkel 3 også. Norge kommenterte også at vi synes at matsikkerhet er kanskje litt malplassert her, at selv om god dyrehelse i stort påvirker matsikkerheten, er det ikke samme relasjon som for de andre områdene som nevnes. Kommisjonen skulle se mer på det. Artikkel 4 Definisjoner Dette er første gang vi ser et utkast til definisjoner, og Kommisjonen selv ba om at det ikke blir en veldig lang diskusjon om definisjonene og at en kan heller spille inn mer i etterkant av møte. De innledet med å forklare at der et ord brukes slik den er definert i Oxford Dictionary, er det ikke aktuelt å skrive en definisjon. Ellers har de gjort et forsøk å benytte seg av definisjoner i OIE kodene og Food Law der dette er relevant. De presiserte at i denne listen har de foreløpig ikke tatt med definisjoner som er spesifikt relatert til akvatisk helse. (Ref. anm: og når en skal forsøke å bruke OIE definisjoner vil det ikke alltid være enkelt å avklare hvilke kode en skal bruke, fordi det er små variasjoner mellom OIE terrestrisk og akvatisk kode som ikke kan forklares faglig). De har likevel forsøkt å forenkle inndeling av dyr i enten holdt (kept) eller ville (wild). Inndelingen i OIE er mer nyansert. Når det gjelder produkter har de valgt å definere produkter til konsum, produkter til avl og biprodukter adskilt. De har likevel avveket noe fra definisjonene i hygienepakken og i biproduktforordningen og ber medlemslandene vurdere dette. Til slutt nevnte de deres forslag om å endre på sonebegrepene ved et utbrudd, der de til dels forsøker å ta høyde for OIE definisjoner og til dels forsøker å gi navn som bedre beskriver sonens formål. Det kom ikke uventet mange kommentarer på denne listen. De viktigste gjengis her oppsummert: - Savner at en lander på hva en mener med helse (health) og sykdom (disease). Dette brukes om hverandre i teksten og det savnes noen definisjoner og konsistent bruk i resten av teksten. - Delte meninger om en burde nyansere begrepene for ville dyr tilsvarende det som er gjort i OIE koden. - Mange innspill om begrepet operator og hvor blir det av animal keeper, og i hvilke grad er hold av kjæledyr inkludert i det som omtales. Mange savner også dealer. - Flere innspill om at det er kanskje behov å definere hva en mener med veterinary authority og animal health authority. Kommisjonen minnet om at dette kanskje egentlig hører hjemme i kontrollforordningen. - Mange som var litt forvirret og betenkt over definisjonene av produkter til konsum og biprodukter. Det ble også etterlyst at en forsøkte å definere et begrep som omfattet alle produktene samlet, slik at teksten kunne forenkles der alt omtales samlet. - Mange liker ikke begrepet approved body, institute or centre. Kommisjonen er helt enig, og ber om gode forslag. - Flere kommenterte at egg, ova og oocytter var ikke konsekvent brukt, og at det måtte i hvert fall avklares om en holder rugeegg utenfor definisjonen på avlsprodukter. - Karantene måtte defineres bedre. De har benyttet OIE definisjonen på karantenestasjon. - Hvilke kjæledyr omtales i vedlegget som ikke finnes enda. Hva med produksjonsdyr som sau og høner? - Nesten samtlige som tok ordet var skeptiske til å endre på sonebegrepene. 4

5 Kommisjonen noterte det som kom, og oppfordret til å spille inn forslag til endringer. Artikkel 5 9 Generelle prinsipper for dyrehelseloven Kommisjonen innledet med å forklare at her var mye tatt rett fra Food Law (forordning (EF) nr 178/2002). Men de har gjort små tilpasninger der de følte at Food Law teksten var litt uklar. De presiserte at artikkel 9 er strengt tatt ikke en legal tekst, men mer et signal som de føler er viktig å ta med. Denne står, men litt omformulert, også i Food Law. Ellers ble det sagt at det må gode argumenter for å avvike fra Food Law formuleringene. Flere land tok opp henvisning til OIE og andre internasjonale standarder (både artikkel 5 og artikkel 9). Noen mente at en burde enten nevne alle relevant ved navn eller ingen. Det ble også kommentert at sekkebetegnelsen andre internasjonale standarder kunne også omfatte private standarder. Det bør presiseres at det er offentlige standarder som er omtalt. Kommisjonen ba om innspill på formuleringer. På artikkel 6 var det flere land om ønsket å ta med en setning om fjerning av tiltak, som også er en del av den risikobaserte tilnærmingen. Kommisjonen skulle vurdere dette. I artikkel 7 kan det se ut som denne retter seg kun til Kommisjonen og flere medlemsland mente den også kunne rette seg mot medlemslandene. Kommisjonen skulle vurdere dette, selv om det kunne oppfattes som en generell regel. Det var mye diskusjon om åpenhet som er formulert i artikkel 8 og mange medlemsland mente at særlig pkt 8, 2 gikk vel langt i informasjonskravet. Kommisjonen viste her til at dette er samme tekst som i Food Law, men de skulle tenke igjennom om det er noe særskilt ved dyrehelsen som krever en mer nyansert formulering. Artikkel Operatørenes ansvar Det var generelt mange innspill om hvem operatøren er, og når mener vi alle dyreholdere og når mener vi bare en del av dem. Nederland spilte inn at her brukes mange begrep som ikke er definert, som er en forpliktelse og som er svært vanskelig å føre kontroll med; ansvar, beskytte, hensiktsmessig beskyttelsestiltak. På artikkel 11 som omhandler smittebeskyttelse var det flere, herunder Norge, som spilte at den var for detaljert og dermed vil det skape problemer for visse typer dyrehold. Samtidig var det andre som mente at første avsnitt alene ble for generell. Det var mange innspill om artikkel 12 som omhandler kompetanse eller kvalifikasjoner. Det er uklart hvem har ansvar for hva og det er uklart om en mener at samme krav skal gjelde uansett type hold av dyr. Skal krav til kompetanse hos en kjæledyreier være det samme som hos en stor husdyrprodusent? Flere nevnte at de ikke var spesielt begeistret for artikkel 13 som omhandler bransjeretningslinjer. De føler det binder medlemslandene til et administrativt tungt system som ikke alltid er gjennomførbar. De minnet om at slike bransjeretningslinjer var enklere å utvikle innenfor industrien, mange små bønder hadde ingen nettverk eller apparat de kunne forholde seg til. Kommisjonen noterte seg kommentarene og ber om mer konkrete innspill. De ser også at det er delte meninger, noen mener det er for detaljert andre at det ikke er detaljert nok. Særlig på artikkel 11 kunne de tenke seg at en spiller inn forslag til løsning. Kommisjonen skulle gå i tenkeboksen på artikkel 12 igjen, skjønte at den måtte omformuleres. De var litt overrasket over motstand mot artikkel 13, de så på det som en mulighet og ikke en administrativ byrde. Artikkel 14 Veterinærens, akvatisk dyrehelsepersonell og annet dyrehelsepersonell sitt ansvar Dette er en helt ny artikkel. Den er tatt inn blant annet fordi næringen har spilt at de savner at også dyrehelsepersonell blir forpliktet til å ta ansvar for dyrehelsen. Dette er delvis tatt fra deler av overvåkingsteksten som er fjernet (surveillance network). Mange land, herunder Norge, spilte inn at de ble forvirret av dette forslaget som ikke gjorde helt klart om en snakker om offentlige oppgaver eller om private oppdrag. I tillegg tok mange til orde for at punkt b og c hører til en etisk retningslinje for en regulert profesjon og at denne lovteksten var ikke rett sted for det. Generelt var en enig om at dyrehelsepersonell må ta ansvar for tidlig varsling 5

6 og for å ikke spre smitte selv. Noen vil også ha inn noe om forholdet mellom offentlig virksomhet og private veterinærer. Kommisjonen skulle se nærmere på dette igjen. De vil sannsynligvis fjerne de mer profesjonsetiske formuleringene. Artikkel 15 Medlemslandenes ansvar Det var mange som var fornøyd med det som står her. Det er også et viktig signal til finansmyndighetene i de enkelte landene om hvilke ansvar tilligger dyrehelsemyndighetene. Samtidig stilte både Frankrike og Norge spørsmål til om punkt 2 egentlig hører hjemme i kontrollforordningen. Kommisjonen var ikke uenig i dette, men vil gjerne sjekke ut teksten, før en tar stilling til hvor den skal stå. Artikkel Overførbare sykdommer Mange kommenterte at tittelen på denne seksjonen var igjen et eksempel på lite konsistens i begrepsbruken når det gjelder dyresykdommer. I tillegg lurte en på hva var omfattet av artikkel 18 (andre temaer), og om det hørte da til en overskrift om overførbare sykdommer. Nederland tok opp her flere ganger at Kommisjonen rotet noe mellom implementerende rettsakter og delegerte rettsakter, og de var også ikke fornøyd med hvor stor fullmakt Kommisjonen foreslo for seg selv på kriterier for prioriteringsvurderinger. Mange land, herunder Norge, spilte inn at artikkel 17 virket litt snevert, at og at en emerging disease kunne vel også være listeført. I tillegg er det en viss motsigelse mellom innledning til artikkel 16 som sier at forordningen bare gjelder for de listeførte sykdommene og artikkel 17 og 18 som omtaler andre ting. Mange også lurte på om prosedyrene som er beskrevet i artikkel 17 ikke burde gjelde alle sykdommer. Kommisjonen tok til seg innspillene og vil gjøre et forsøk på å stramme opp teksten, både når det gjelder begrepsbruken og når det gjelder fordeling av fullmakter til Kommisjonen om å fastsette implementerende og delegerte rettsakter. Når det gjelder artikkel 18 så de for seg i første omgang at den vil kunne gjelder for antibiotikaresistens og var enig at overskriften for hele seksjonen var litt forvirrende. Artikkel Overvåking Kommisjonen innledet og forklarte at artikkel 19, som er ny, omtaler ansvaret operatører, veterinærer og andre dyrehelsepersonell har til overvåking og tidlig notifisering, og er tatt fra fiskehelsedirektivet der en har innført obligatorisk krav til helseovervåking i anlegg. Mange land mente at dette kanskje ikke alltid var den mest effektive måten å overvåke på i alle type produksjoner, var litt skeptisk til at frekvens skulle fastsettes i delegert rettsakt, det burde være risikobasert iht situasjonen i landet/regionen. Det ble også trukket frem at for visse produksjoner vil matkjedeinformasjon og overvåking på slakteri være vel så effektiv bruk av ressurser. Norge med støtte fra Irland etterlyste at en forpliktet private laboratorier til å rapportere, noe også Kommisjonen var enige i og vil ta inn. Irland nevnte også at i tråd med at de har fjernet annet omtale av spesifikke dataverktøy, burde en ikke omtale rapproteringsverkøtyet ved navn, slik at dette vil være mer allmenngyldig uavhengig av hva dataverktøyet kommer til å bli kalt i fremtiden. Det ble ikke tid til mer gjennomgang enn dette. Gjennomgangen vil fortsette herfra på neste møte, 6. desember. 6