Vannbaserte oppvarmingsog kjølesystemer DAVID ZIJDEMANS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vannbaserte oppvarmingsog kjølesystemer DAVID ZIJDEMANS"

Transkript

1 Vannbaserte oppvarmingsog kjølesystemer DAVID ZIJDEMANS 2012

2 VANNBASERTE OPPVARMINGS- OG KJØLESYSTEMER Vannbaserte oppvarmings- og kjølesystemer inneholder det teoretiske grunnlaget for prosjektering av oppvarmings- og kjølesystemer med vann som distribusjonsmedium. Den er basert på Leif I. Stensaas bok med samme tittel, siste gang revidert i Den teknologiske utviklingen siden den gang har vært formidabel. Dette, samt strengere byggeforskrifter og økt fokus på bruk av alternativ energi, har medført at det var behov for en gjennomgående oppdatering av boka. Redaksjon avsluttet juni 2012 Bidragsytere: Stig Røed, Röed Engineering & Design Geir Skjevrak Arne Palm Grafisk formgiving og produksjon: Elin Barosen, BAROFORM Figurer: Stig Røed, Röed Engineering & Design Trykkeri: Prinfo Unique, Larvik (www.uniquetrykk.no) Skarland Press AS Utgave , 1. opplag ISBN Det må ikke kopieres av denne boka i strid med Åndverksloven og Fotografiloven, eller i strid med avtaler om kopiering som er gjort med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgiver: Skarland Press AS Pb Tøyen 0608 Oslo Tlf: Faks: E-post: Web: Denne boken er tilgjengelig i sin helhet i siste oppdaterte versjon på VVS- og byggebransjens Kompetansebibliotek,

3 FORORD Denne boka er basert på Leif I. Stensaas bok med samme tittel, siste gang revidert i Den teknologiske utviklingen siden den gang har vært formidabel. Dette, samt strengere byggeforskrifter og økt fokus på bruk av alternativ energi, har medført at det var behov for en gjennomgående oppdatering av boka. Noen temaer er fjernet eller redusert i omfang, slik som dampsystemer og oljekjeler. Andre, mer aktuelle temaer er innført eller gitt økt fokus, eksempelvis biokjeler, varmepumper, solvarme, varmegjenvinning og tappevannsoppvarming. Jeg har tilstrebet et enkelt og konsist språk og forsøkt å gå rett på sak i de forskjellige emnene. Språket er også tilpasset vanskelighetsnivåene i stoffet, med tanke på forventet lesergruppe. Nesten 350 forklarende illustrasjoner er med på å formidle budskapet i teksten. Kapitlene skal kunne leses uavhengige av hverandre. Det er derfor minimalt med henvisninger mellom dem. At det så er noen gjentagelser i enkelte av kapitlene, håper jeg leseren tilgir. Så langt det har vært mulig er vanskelighetsnivået gradvis bygd opp innenfor hvert kapittel. Det vil si at i starten av et tema eller et kapittel brukes en forenklet beregningsmetodikk, som for eksempel tabeller og diagrammer tiltenkt installatører, eller kjappe overslagsberegninger. Vanskelighetsnivået økes så gradvis med formler og utleding av disse, tiltenkt ingeniørstudenter og konsulenter. Samtidig som vanskelighetsnivået øker, innføres også termodynamiske og matematiske begrep og metoder som er kjent for denne lesergruppen. Bokas mange regneeksempler er med for å vise praktisk bruk av gjennomgåtte formler, for å få frem et poeng, eller for å formidle selve budskapet. Det har vært mye arbeid med denne boka og jeg har ikke gjort det alene: Stig Røed, Röed Engineering & Design, har laget alle de flotte illustrasjonene og har hatt en imponerende tålmodighet med min stadige pirking i hans arbeid. Geir Skjevrak har skrevet teksten til biokapittelet (kap. 3.6). Arne Palm har utarbeidet underlaget for el-, olje- og gasskjelkapitlene (Kap ). Takk til Knut Olav Knudsen som gav meg muligheten til å skrive denne boka og som har inspirert meg til å stå på i arbeidet. En stor takk rettes til min sjef Sigurd Braathen som har stilt kollegaer til disposisjon for korrekturlesing og gitt meg lov til å bruke arbeidstiden min til å skrive deler av boken. En takk rettes også til forlaget, Skarland Press og alle som har vært involvert i produksjonen av boka. Den største takken fortjener Siri, min forlovede og mor til mine to fantastiske barn. Med stor tålmodighet har hun latt meg jobbe utallige sene kveldstimer, helger og ferier. Takk, Siri! Jeg håper denne boka blir et nyttig verktøy for deg og at du får glede av den i mange år. God lesning! Beste hilsener fra David Hokksund, juli 2012

4

5 INNHOLD 1 BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV Generelt Varmeeffektbehov Transmisjonstap Ventilasjonsvarmetap Infiltrasjon Ventilasjon 20 2 VARME- OG KJØLEAVGIVERE Termisk inneklima Varmeavgivere Bygningsflater Gulvvarme Veggvarme Takvarme Punktvarme Radiator Konvektor Varmelist Strålevarmepaneler Ventilasjonsvarme Oppsummering og sammenligning av varmeavgivere Kjøleavgivere Bygningsflater Takkjøling Punktkjøling Kjølebafler Viftekonvektor Ventilasjonskjøling 61 3 ENERGIKILDER Varmepumpe Historisk tilbakeblikk Varmepumpens virkemåte Ulike varmepumpetyper Innføring i termodynamikk for varmepumper Komponenter Arbeidsmedier og oljer Log PH diagrammet og COP Forbedringsalternativer Varmekilde for varmepumper 92

6 INNHOLD Karbondioksidvarmepumper Dimensjonering Solvarme Introduksjon Solinnstråling på jorden Energimengde fra solen Omgjøring av solenergi til anvendbar energi Solfangers orientering Solvarmeanleggets ulike komponenter Solfangeren Overoppheting i væskefylte lukkede solvarmesystemer Solfangers virkningsgrad Solkretsen Akkumulering av solvarme Prosjektering av solvarmeanlegg Systemløsninger Dimensjonering av solvarmeanlegg Elektrokjel Elementkjel Elektrodekjel Induksjonskjel Sikkerhetsfunksjoner for elektrodekjeler Oljekjel Oljekjelen Støpejernskjeler Platekjel Utstyr på kjel Fyringsformer Feiing av kjel Lavtemperaturkjeler Oljebrennere Dyser Brennerautomatikk Oljetanken Lufttilførsel og skorsteiner Bioolje Gasskjel Gasskjeler Gasstyper Transport og oppbevaring av gass

7 INNHOLD 3.6 Biokjel Generelt om biobrensel Konvertering av biobrensel til varme Valg av forbrenningsteknologi Lagring av brensel Dimensjonering av biokjeler VARMEAKKUMULERING, EKSPANSJON OG SIKKERHET I VANNBÅRNE ANLEGG Varmeakkumulering Ekspansjonssystemer Åpne ekspansjonssystemer Lukkede ekspansjonssystemer Sikkerhetsventiler Sikkerhetsinnretninger Funksjon, typer og oppbygning av sikkerhetsventiler Dimensjonering av sikkerhetsventiler Plassering og montering av sikkerhetsventiler DIMENSJONERING OG ISOLERING AV RØRNETT Trykktapsberegning Volumstrøm og hastighet i rør Forenklet dimensjonering av rørnett Friksjonstap i rør Støttap Reguleringsventiler Varmesystemer Torørs oppdriftssystem Torørs system med pumpedrift Torørs system med vendt retur Ettrørs system Isolering av rør Generelle krav og typer isolasjon Dimensjonering EFFEKTREGULERING Innledning, terminologi og grunnleggende begrep Reguleringsmetoder Tostillingsregulering Flytende regulering Modulerende regulering Adaptiv regulering Fuzzy regulering 277

8 BYGNINGERS INNHOLD VARMEEFFEKTBEHOV 6.3 Reguleringsprinsipp Behovstyrt effektregulering Temperaturregulering Utekompensert turtemperatur og utekompenseringskurve Varme- og kjølebatteri i ventilasjonsanlegg Mengderegulering VARMEGJENVINNING OG KJØLING Ventilasjonsvarmegjenvinning Passiv ventilasjonsvarmegjenvinning Aktiv ventilasjonsvarmegjenvinning Kombinert aktiv og passiv varmegjenvinning Kjøling Passiv kjøling Regulering av varmeanlegg og varmegjenvinner Redusere varmetilskudd Nattkjøling og varmeforflytning Jordvarmeveksler Passiv kjøling i kombinasjon med varmepumpe Aktiv kjøling Utnytting av varme fra kjøleanlegg Kombinert passiv og aktiv kjøling Gråvannsvarmegjenvinning Passiv gråvannsvarmegjenvinning Aktiv gråvannsvarmegjenvinning Kombinert aktiv og passiv gråvannsvarmegjenvinning VANNVARMERE Historisk tilbakeblikk Innføring i- og oppbygningen av dagens varmtvannsberedere Innertank Anslutninger Yttermantel Isolasjon Komponenter Overordnede hensyn for varmtvannsberedere Vannkvalitet og korrosjonsbeskyttelse Tappevannstemperatur og Legionella Beredertemperatur og varmetap Ekspansjon og tilbakestrømning Plassering av varmtvannsbereder og tiltak mot vannskader 371

9 INNHOLD Sirkulasjonsledning, varmekabel og ettervarmer Varmetapsberegning av varmtvanns- og sirkulasjonsledninger Varianter og systemløsninger Gjennomstrømningsvarmer Direkte oppvarmet varmtvannsbereder Indirekte oppvarmet varmtvannsbereder Kombinert direkte og indirekte oppvarmet varmtvannsbereder Sammenkobling av flere beredere Direkte ladende systemer Dimensjonering av varmtvannsberedersystem Forenklet berederdimensjonering ved hjelp av tabeller Berederdimensjonering for enkeltboliger og større anlegg med kort dimensjoneringsperiode Dimensjonering av større berederanlegg ANLEGGSUTFØRELSER OG SYSTEMLØSNINGER Reguleringsventiler Toveis reguleringsventiler Treveis reguleringsventiler Sammenkobling av energikilder Systemløsninger INNREGULERING OG IGANGKJØRING Generelt Utlufting Innregulering 442 Litteraturliste 455

10 Innledning Denne boken inneholder det teoretiske grunnlaget for prosjektering av oppvarmings- og kjølesystemer med vann som distribusjonsmedium. Kapitlene skal kunne leses uavhengige av hverandre. Det er derfor minimalt med henvisninger mellom dem. Vanskelighetsnivået bygges gradvis opp innenfor hvert kapittel. Det vil si at i starten av et tema eller et kapittel brukes en forenklet beregningsmetodikk, som for eksempel tabeller og diagrammer tiltenkt installatører, eller kjappe overslagsberegninger. Vanskelighetsnivået økes så gradvis med formler og utleding av disse, tiltenkt ingeniørstudenter og konsulenter. Samtidig som vanskelighetsnivået øker, innføres også termodynamiske og matematiske begrep og metoder som er kjent for denne lesergruppen. Bokas mange regneeksempler er med for å vise praktisk bruk av gjennomgåtte formler, for å få frem et poeng, eller for å formidle selve budskapet. Kort beskrivelse av innholdet i de ulike kapitlene: 1. Bygningers varmeeffektbehov Dette kapittelet gir en grunnleggende innføring i hvordan man beregner et byggs effektbehov. Det fokuseres primært på varmeeffektbehov og varmetap. Varmetap deles opp i transmisjons-, infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap. Kapittelet viser også hvordan temperaturen i uoppvarmede rom beregnes. 2. Varme- og kjøleavgivere Utstyr som avgir eller mottar varme kaller vi henholdsvis varme- og kjøleavgivere. Vi skiller mellom to hovedgrupper. 1: Punktvarme og -kjøling, som radiatorer og kjølebafler og 2: Bygningsflater som brukes som varme- eller kjøleavgivere. Det fokuseres primært på oppbygning og dimensjonering av de mest vanlige varme- og kjøleavgiverne, som gulvvarme og radiatorer. Varme- og kjøleavgivere som er mer aktuelle for bygninger med lavt effektbehov, som eksempelvis passivhus, gjennomgås også. Takvarme og tilførsel av overtemperert luft fra ventilasjonsanlegget er eksempler på dette. 3. Energikilder Energikilder defineres her som den enheten som gir eller produserer varme til det vannbaserte oppvarmingssystemet. Det kan være i form av forbrenning, omforming av elektrisitet til varme, konvertering av termisk stråling til varme eller heving og utnytting av temperaturen for en ellers unyttig varmekilde ved hjelp av varmepumpe. Energikildene som gjennomgås er varmepumpe, solvarme, elektrokjel, oljekjel, gasskjel og biokjel. 4. Varmeakkumulering, ekspansjon og sikkerhet i vannbårne anlegg Dette er et tredelt kapittel hvorav første del omhandler varmeakkumulering der varme akkumuleres ved hjelp av vann. Her vises det hvordan effektbelastningen kan stabiliseres ved å lagre overskuddskapasitet fra natt til dag, og hvordan nødvendig akkumuleringsvolum for en

11 varmepumpe beregnes. Den andre delen dreier seg om ulike ekspansjonssystemer og den tredje om sikkerhetsventiler for varme- og kjøleanlegg. 5. Dimensjonering og isolering av rørnett Første del av dette kapittelet gjennomgår trykktapsberegning av rør og komponenter og bruk av strupe-/innreguleringsventiler. Deretter gjennomgås ulike systemtyper, som selvsirkulerende og pumpedrevne anlegg, og ett- og torørssystemer. Et regneeksempel viser hvordan et komplett varmeanlegg trykktapsberegnes og hvordan anlegget skal innreguleres for å oppnå riktig sirkulert vannmengde til de ulike varmeavgiverne (mer om dette i kap. 10). Til slutt presenteres ulike isolasjonsmaterialer for rør og fremgangsmåte for beregning av varmetapet fra rør. 6. Effektregulering Effektregulering vil si at varme- og/eller kjøleavgiver tilpasser effekten slik at ønsket romtemperatur oppnås. Effektregulering av vannbaserte varme- og kjøleavgivere gjøres ved endring av gjennomstrømmet vannmengde og/eller endring av vannets temperatur. Ulike reguleringsmetoder og -prinsipp gjennomgås i dette kapittelet, samt beregning av temperaturforløp ved nattsenking av romtemperatur og komponering av en utekompenseringskurve. 7. Varmegjenvinning og kjøling Dette kapittelet omhandler hvordan et byggs energibehov kan reduseres ved å gjenvinne varme fra brukt ventilasjonsluft og avløpsvann, og hvordan kjøling kan gjøres på en mest mulig energieffektiv måte. Dette gjelder både for nybygg og ved rehabilitering. Ulike passive og aktive tiltak og hvordan disse kan kombineres for å oppnå best mulig resultat, blir nøye gjennomgått. 8. Vannvarmere Dette kapittelet vil gi en grundig innføring i vannvarmeres historie, oppbygning, varianter og systemløsninger, samt dimensjonering av beredersystem fra mindre boliganlegg og opp til større industrianlegg. Det fokuseres primært på norskproduserte beredere og aktuelle utfordringer knyttet til det norske markedet. 9. Anleggsutførelser og systemløsninger Energikilder, akkumuleringstanker, varmtvannsberedere, varme-/kjøleavgivere og reguleringsventiler kan kobles sammen på forskjellige måter. Særlig for større anlegg er det mange mulige koblingsvarianter. I dette kapittelet tar vi for oss de mest vanlige av disse. 10. Innregulering og igangkjøring Innregulering av kjøle- og varmeanlegg går ut på å sørge for at samtlige rørkretser får de vannmengder som er beregnet. I dette kapittelet beskrives ulike innreguleringsmetoder og praktisk gjennomføring av disse, samt hvordan et anlegg skal utluftes og sikres mot fremtidige driftsproblemer med luftansamlinger.

12

13 BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV Norsk Standard NS 3031: 2007 erstatter 4. utgave av Norsk Standard fra mai Revisjonen er utført av flere grunner. Det er kommet en serie europeiske standarder for beregning av bygningers samlede totale energibehov, behovet for levert energi, primærenergibehov og det resulterende CO 2 - utslipp. NS 3031 kompletterer de europeiske standardene ved å benytte reglene som er beskrevet i de normative referansene, og legger til grunn nasjonale valg og verdier for beregningene. I revisjonen er det lagt vekt på at den nye utgaven skal være tilpasset energikravene i Forskrift om krav til byggverk, til Plan- og bygningsloven (TEK) og en energiordning med energisertifikat for bygninger. Omfanget er endret til å omfatte alle bygningens energiposter for å kunne beregne bygningens totale årlige energibehov. Den lengste beregningsperioden er én måned. Standarden omfatter ikke regler for å sette opp et effektbudsjett. Derfor vil ikke dette kapittelet følge NS 3031, men gi en grunnleggende innføring i bygningers effektbehov. Eksempler i dette kapittelet følger gjeldende forskriftskrav (TEK 10). 1.1 Generelt Et byggs varmeeffektbehov sammensettes av følgende ledd: Transmisjonstap Infiltrasjonstap Ventilasjonstap Transmisjonstap Transmisjonstapet beskriver varmetransport gjennom en begrensningsflate. Det kan være gjennom en innervegg mellom to rom, eller gjennom et byggs klimaskjerm. Klimaskjermen beskriver alle flater som grenser mot det ytre klima. Det vil si gulv, vegg og tak. For å beregne transmisjonstapet må begrensningsflatens varmemotstand (isolasjonsegenskapene), areal og temperaturdifferanse være kjent. Infiltrasjonstap Infiltrasjonstapet beskriver uønsket luftstrømning gjennom begrensningsflatene, såkalt utilsiktet ventilasjon. Dette tapet oppstår på grunn av trykkdifferanse som blant annet oppstår ved forskjeller mellom inne- og utetemperatur og utvendig vindpåvirkning. For å beregne infiltrasjonstapet må byggets tetthet, dimensjonerende vindbelastning og temperaturdifferanse være kjent.

14 2 1 BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV Ventilasjonstap (tilsiktet ventilasjon) Ventilasjonstapet beskriver varmetap i forbindelse med utskiftning av luft i et bygg. Det vil si at når kald uteluft tilføres et rom/bygg må denne luften varmes opp til ønsket romtemperatur. For å beregne ventilasjonstapet må luftmengde, eventuell varmegjenvinners virkningsgrad og temperaturdifferanse være kjent. Et bygg tilføres også varme. Denne varmetilførselen deles inn i: Internlast Personbelastning Soltilskudd Internlast Internlasten beskriver varme som tilføres inne i bygget. Slike interne varmekilder kan være lys, datamaskiner, hvite- og brunevarer, elektriske motorer og annet elektronisk utstyr. For å beregne internlasten må summen av avgitt effekt fra varmekildene fastsettes ved dimensjonerende forhold. Personbelastning Personbelastning er varme som tilføres fra personer som befinner seg i bygget. Varmeavgivelsen fra en person varierer avhengig av aktivitetsnivå og størrelse. For å beregne personbelastningen må antall personer, deres aktivitetsnivå og størrelse være kjent ved dimensjonerende forhold. Soltilskudd Soltilskuddet beskriver varme som tilføres fra sola. Denne varmen tilføres bygget i hovedsak gjennom vinduer, men også ved utvendig oppvarming av fasader og tak. For å beregne soltilskuddet må geografisk plassering og orientering av bygget, vindusflater, grad av solavskjerming og skygge fra omliggende bygg og natur være kjent. Et rom har et varmeeffektbehov når varmetapene er dominerende, og et kjøleeffektbehov når varmetilførselen er dominerende. Det er å tilfredsstille disse behovene som er et varme- og kjøleanleggs oppgave. Om et bygg har varme- eller kjøleeffektbehov kan variere gjennom døgnet og gjennom året. Det er ikke uvanlig at et bygg har begge behovene samtidig. For eksempel kjølebehov i sørvendte rom og datarom og varmebehov i entreer og nordvendte rom. Definisjon av effektbehovene Brutto varmeeffektbehov: Dette er summen av varmetapene uten hensyn til varmetilførsel ved dimensjonerende vinterforhold. Dette effektbehovet er som oftest lagt til grunn ved dimensjonering av varmeanlegg.

15 BYGNINGERS VARMEEFFEKTBEHOV 1 3 Netto varmeeffektbehov: Kjøleeffektbehov: Dette er brutto varmeeffektbehov når varmetilskuddene er trukket fra ved dimensjonerende vinterforhold. Netto effektbehov kan brukes som dimensjoneringsgrunnlag for enkelte varmekilder som for eksempel varmepumper. Dette er summen av varmetilskuddene ved dimensjonerende sommerforhold. Dette effektbehovet er ofte dimensjoneringsgrunnlaget for kjøleanlegget. 1.2 Varmeeffektbehov Transmisjonstapet Formler til Vannbaserte oppvarmings og kjølesystemer (1.mai 2012) Antall: Transmisjonstapet 225 nummererte formler (blå bakgrunn) og 176 som brukes kan i eksempler uttrykkes (hvit bakgrunn) slik: 1. Bygningers varmeeffektbehov n n Formel 1.1 Formel 1.1 U n : Varmegjennomgangskoeffisient for flate nr. n [W/(m 2 K)] A n : Areal R av DUT flate nr. n [m 2 ] Formel 1.2 Τ : Temperaturdifferanse over bygningsdelen [K] Eksempel 1.1 Arealet Tilført A n : Avgitt Formel 1.3 Figur 1.1 viser plan og snitt av et rom. B x b x L H h Vindu Figur 1.1 PLAN SNITT X-X

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Tappevannsoppvarming. System

Tappevannsoppvarming. System Tappevannsoppvarming Tappevannsforbruket varierer sterkt over døgnet og har i boliger en topp om morgenen og om kvelden. Vannet i nettet varierer litt over årstidene og kan gå fra 5 12 C når det tappes

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 4645 kwh 339,3 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 244 kwh 8,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 15301 kwh 25,1 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 12886 kwh 21,2 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m²

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov a Romoppvarming 7930 kwh 93,7 kwh/m² b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 3052 kwh 5,0 kwh/m² 3a Vifter

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER. Siv.ing Arve Bjørnli MAJ 203 SIDE Grunnlag fra forskrifter: TEK 0 og kravene til bygninger: Kapittel 4. Energi I. Innledende bestemmelser om energi

Detaljer

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA Nullutslippsbygg Ingen offisiell definisjon «Null klimagassutslipp knyttet til produksjon, drift og avhending av bygget»

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²

Detaljer

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse

Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse 10. mai 2007 kl. 11.45 12.15 Ny NS 3031- Standard for beregning av bygningers energiytelse Prosjektleder Thor Lexow Markedsområde bygg, anlegg og eiendom Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper

Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Veileder for installasjon av energimåling av varmepumper Enova er et statlig foretak som skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk, fornybar energiproduksjon og ny energi- og klimateknologi.

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 11 682 438 kwh pr. år Adresse Blindernveien 31 Postnr 0317 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 38 Bnr. 1 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL18 Kristine Bonnevies hus / Pennalet Merkenr. A2011-104645 Dato 23.06.2011 Eier Innmeldt

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Kontorbygg i energiklasse A

Kontorbygg i energiklasse A Schneider Electric NegaWatt 2011 Kontorbygg i energiklasse A Jørn Torstein Grini, Linstow AS Selskapet eies av AWILHELMSEN AS Er ett av Norges ledende eiendomsselskaper med virksomheter innenfor hotell,

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A

PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A KOMMUNALTEKNISKE FAGDAGER PASSIVHUS OG ENERGIKLASSE A Roy Vraalsen 03.06.2014 Temaer passivhus Begreper Systemgrenser TEK 10 myndighetskrav Utfordringer SD-anlegg bestykning Leietaker / bruker Energibruk

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering passivhus Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

INTENSJON KRAV TILTAK

INTENSJON KRAV TILTAK PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK Dr.ing. Tore Wigenstad, SINTEF Byggforsk PASSIVHUS INTENSJON KRAV TILTAK PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PROBLEMSTILLING: PASSIV - AKTIV PASSIV AKTIV PASSIV AKTIV 15 kwh/m

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, NVF,

Detaljer

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG

RAPPORTTITTEL OPPDRAGSGIVER. Guro Hauge FORFATTERE SAMMENDRAG OSLO: Postboks 4464 Nydalen, 0403 Oslo Telefon: 22 02 63 00 LILLEHAMMER: Elvegata 19, 2609 Lillehammer Telefon: 61 27 59 00 SKIEN: Lyngbakkveien 5, 3736 Skien Telefon: 35 58 85 00 Epost: firmapost@erichsen-horgen.no

Detaljer

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard

prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard 30. januar 2012, 08.30 09.10 prns 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - Yrkesbygninger forslag til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Daglig leder Ivar Lærum AS Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange fine nettsider

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Medlemsmøte 23. mars 2006

Medlemsmøte 23. mars 2006 Medlemsmøte 23. mars 2006 Bygningsenergidirektivet Standarder og beregningsverktøy Siv.ing. Thor Lexow 23. mars 2006 Privat og uavhengig medlemsorganisasjon En samling av: Norsk Allmennstandardisering

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Tilstandsanalyse VVS anlegg

Tilstandsanalyse VVS anlegg Tilstandsanalyse VVS anlegg Vannbårne energianlegg. - Hva ser vi etter? - Prioriteringer Av og med Svein Marienborg Salg og markedsansvarlig i Inva Engineering as Kilder: Varmenormen, VVS Foreningen, mange

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS

Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS Standard teknisk kravspesifikasjon for utforming av varmeanlegg i bygninger tilknyttet HAV Energi AS 19. august 2014, v. 1.0 1. Innledning Denne kravspesifikasjonen gjelder for de bygningene som skal tilknyttes

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no Bakgrunn Mange liker å ha soveromsvinduet åpent om natta: opplevelse av kjølig,

Detaljer

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler

Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Er det overhodet behov for å installere varmeanlegg i godt isolerte bygg Ulike løsninger overordnet diskusjon og prosjekteksempler Arne Førland-Larsen Docent Sivilingeniør Asplan Viak Presentasjon NAL

Detaljer

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene

Utfasing av oljefyr. Varmepumper, biovarme og solvarme. Mai 2012 COWI. Jørn Stene Utfasing av oljefyr Varmepumper, biovarme og solvarme Jørn Stene jost@cowi.no AS Divisjon Bygninger NTNU Inst. energi- og prosessteknikk 1 Mai 2012 Pelletskjel eller -brenner Uteluft som varmekilde Jord

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen. Adresse Blindernveien 31 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. 044 Bnr. 0254 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. BL16 Preklinisk Odontologi Merkenr. A2011-104318 Dato 22.06.2011 Eier Innmeldt av

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader

Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren Gedsø Varmeløsninger og deres dekningsgrader Varmeløsning og deres dekningsgrader Redaktør : Ida H. Bryn Forfattere : Ida H. Bryn, Arnkell J. Petersen og Søren

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.02.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Energimerking 13. April 2011

Energimerking 13. April 2011 Energimerking 13. April 2011 ET PROFILERT OG ATTRAKTIVT FAGMILJØ Tverrfaglig arkitekt- og rådgivningsselskap Ca. 630 ansatte - og i vekst Landsdekkende Internasjonale via Norplan Asplan Viak AS, Firmapresentasjon

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene

Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER. Jørn Stene Smarte oppvarmings- og kjølesystemer VARMEPUMPER Jørn Stene SINTEF Energiforskning Avdeling energiprosesser NTNU Institutt for energi- og prosessteknikk 1 Høyt spesifikt energibehov i KONTORBYGG! 250-350

Detaljer

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER

ENERGISENTRAL FOR BOLIGER K-PI Energisentraler Versjon: 0410 Erstatter: 1209 Produktbeskrivelse ENERGISENTRAL FOR BOLIGER Aventa as, Trondheimsveien 436 a, N- 0962 OSLO, NORWAY tel: +47 22 16 14 10, fax: +47 22 16 14 11 e-post:

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter

Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Forenklet og kostnadseffektiv vannbåren varme skreddersydd til passivhus-leiligheter Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk, 7465 Trondheim, Norge Leif Amdahl, Norsk VVS forening, Postboks 2843 Tøyen, 0608

Detaljer

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987

De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter 1987 nyere bolig bygd etter 1987 Energisparing for deg som bor i en ny bolig Fremtidens energiløsninger gode å leve med BOLIG bygd etter 1987 De 5 mest effektive tiltakene for deg som bor i bolig bygd etter

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene 2010. Lillestrøm, 21. oktober 2010. Michael Klinski, Tor Helge Dokka. VVS-dagene 2010 Lillestrøm, 21. oktober 2010 Michael Klinski, Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk Myhrerenga borettslag rehabiliterer etter passivhus- konseptet t SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger i Norge

Detaljer

TEK 15 - innspill fra Norconsult

TEK 15 - innspill fra Norconsult TEK 15 - innspill fra Norconsult Åpent innspillsmøte om nye energiregler i 2015 Thon Hotel Opera 29. august 2013 Ingrid Hole, Vidar Havellen og Sylvia Skar 1. PUNKTER VI ER ENIGE I Vi er enige i Lojal

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, Adresse Georg Frølichs vei, leil. 213 Postnr 1482 Sted Nittedal Leilighetsnr. Gnr. 13 Bnr. 205 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2012-212263 Dato 25.05.2012 Eier Innmeldt av NCC UTVIKLING

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift

Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Miljøhuset GK Norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift Komplekse systemer krevende brukere drifterens rolle blir viktigere Bjørn S. Johansen, teknisk direktør GK Norge Litt

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Dilemmaer og balansering av krav

Dilemmaer og balansering av krav Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Dilemmaer og balansering av krav Quality Hotel Olavsgaard, Skjetten, 25. 27. februar 2013 Ole Petter Haugen Utviklingssjef Region Bygg Oslo, NCC Contruction

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

Klimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen. Adresse Blindernveien 40 Postnr 0371 Sted Oslo Leilighetsnr. Gnr. Bnr. Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 081361851 Bolignr. BL31 Husmannsplassene Merkenr. A2011-104941 Dato 24.06.2011 Eier Innmeldt av UNIVERSITETET

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER Kjell Petter Småge Daglig leder/energikultivator «Gamle» men gode referanser Energispareprisen 2011 Nytt hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

Energikrav til bygninger -

Energikrav til bygninger - Energikrav til bygninger - i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv Standarder som prosjekteringsverktøy Kursdagene, 6. januar 2009 Rasmus Z. Høseggen, ph.d. Post Doc., Inst. energi- og prosessteknikk,

Detaljer