Nasjonalt mål eller målsetting for nabostøy - Er det nødvendig? Er det mulig?

Transkript

1 Klikk ikonet for å legge til et bilde Nasjonalt mål eller målsetting for nabostøy Er det nødvendig? Er det mulig? års jubileum

2 Nabostøy eller nabolagsstøy? Nabostøy? Nabolagsstøy?

3 Støy som påvirkningsfaktor Viktige kilder: Samferdsel, tekniske installasjoner, industriog næringsvirksomhet, naboaktiviteter, bygg og anlegg, fritids, sports og kulturaktiviteter Støyproblemet størst i byer og tettbygde strøk Støy en stressfaktor som kan påvirke atferd, trivsel, kommunikasjon, hvile og søvn Forskning antyder sammenheng mellom støy og økt risiko for hjerte/karsykdom, høyt blodtrykk, Hørselskadelig støy forekommer både i arbeids og fritidssammenheng Store individuelle forskjeller i følsomhet overfor støy

4 Situasjonen i dag (?)nordmenn plaget av nabostøy Mangler felles, nasjonal innsats (men inngår i flere regelverk) Varierende (til dels fraværende?) lokal innsats (kompetanse, prioritering, ) Uklarheter i begreps og virkemiddelbruk Konfliktløsning i stedet for forebygging

5 Virkemidler ift nabostøy Regelverket (lover, forskrifter) Handlingsplaner Veiledning/informasjon Planverket Ressurser/kompetanse/organisering Virkemidlene er imidlertid lite anvendt/anvendelige når det gjelder å forebygge nabostøy!

6 Regelverk om støy Granneloven Lov om helligdager og helgedagsfred Forskrifter etter forurensningsloven Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven Div retningslinjer fra Miljøverndepartementet Standarder for måle og beregningsmetoder Helselovgivningen ikke bare et sikkerhetsnett! Folkehelseloven Forskrift om miljørettet helsevern + veileder IS1104

7 Folkehelseloven ( ) Kap 3 om miljørettet helsevern: Forplikter alle forvaltningsnivåer Fra helsetjeneste til kommuneperspektiv (sektorovergripende) Krav til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Mål og strategier Handlings/tiltaksplikt Samarbeid/medvirkning Planforankring

8 Oversikt, plan og tiltak i folkehelseloven Oversikt over helsetilstand og viktige påvirknings faktorer Lokalt formulert mål og strategier i tråd med utfordringer Plikt til nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer Viktige ledd i et systematisk folkehelsearbeid! års jubileum 8

9 Nasjonal handlingsplan mot støy ( ) Kilder Vegtrafikk Jernbane Luftfart Andre kilder Industri og næring Skytebaner og skytefelt Bygg og anlegg Revidering av handlingsplanen (fra 2012) 2020?

10 Andre kilder Regelverk Departementene vil: Industri og næring Forurensningsloven Fastsette spesifikke støykrav til flere bedrifter Gjennomføre aksjon for reduksjon av viftestøy Skytebaner og skytefelt Forurensningsloven (nye baner) Utrede støyreduksjon ved kons. behandling Bygg og anlegg Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442) Nabostøy Naboloven, folkehelseloven m/forskrifter, Utarbeide veileder til kommuner og byggherrer Gjennomføre infokampanje Utrede krav til prosj. nær bebyggelse?????

11 Hva gjør kommunene?

12 Rapport IS1633/2009 Hvilke saksfelt er dominerende blant kommunenes arbeid (evt. i interkommunalt samarbeid) med miljørettet helsevern? 100 Sk ole r og barne hage r 70 Dr ik k e vann Bade vann/bade bas s e ng 61 Støy He ls e i plan 35 Avfall og r e novas jon 48 For ur e ns ning av luft, jor d og vann 30 Cam pingplas s e r 22 Avløps s lam 30 Str åling års jubileum

13 Støykilder i kommunen Rapport IS1633/2009

14 Støyklager til kommunen KlS Rapport IS1633/2009

15 Rapport IS1633/2009 Kommunenes rettingsvedtak i støysaker Kommunenes behandling av støysaker

16 Hva har kommunen?

17 Miljørettet helsevern viktig aktør i kommunens helhetlige folkehelsearbeid Fra kommunal helsetjeneste til kommunal oppgave (ikke bare kommunelegens ansvar!) Kap 3 i folkehelseloven: Kommunen har i oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen Kunnskap om faktorene, basert bl.a på kartlegging og analyse, skal integreres i planer og aktiviteter på tvers av sektorene i kommunen Gi råd og veiledning til kommunens innbyggere om forhold med betydning for helse (støy, radon, års inneklima, mv) jubileum

18 Miljørettet helsevernenheten interessant som aktør i nærmiljøarbeid.. Fordi: Arbeidet er forankret i lov En oppgave for alle kommuner Sitter på lokal kunnskap om miljøforhold Lokal aktør også i forhold til annen miljølovgivning (eks. forurensningsloven) Nasjonalt faglig nettverk (Forum for miljø og helse, Støyforeningen, m. fl.) Tverrfaglige team i større bykommuner og interkommunale Men, mange kommuner mangler både kompetanse og kapasitet innen enheter MHV!) Støyforeningens

19 Forskrift om miljørettet helsevern (2003) med veileder IS1104 Kapittel 3. Miljø og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer 7. Overordnet krav Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Når det er grunn til å anta at planlagte eller eksisterende virksomheter og eiendommer kan medføre fare for helseskade eller helsemessig ulempe, skal den ansvarlige for virksomheten utføre de beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår. 8. Beliggenhet Ved valg av beliggenhet for nye virksomheter og ved vesentlige endringer og utvidelser av eksisterende virksomheter skal det blant annet tas hensyn til trafikkforhold, tilgjengelighet, forurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi. Dette gjelder både miljøfaktorer som kan få innvirkning på virksomhetene, og miljøfaktorer som virksomhetene kan påføre omgivelsene.

20 6. Tilsyn og virkemidler Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskriften overholdes og treffe de nødvendige enkeltvedtak hjemlet i kapittel 3 i folkehelseloven. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens plikter etter forskriften kapittel 2. Ved vurderingen av om kommunen skal kreve retting etter 14 i folkehelseloven skal det ses hen til den helsemessige gevinst som oppnås ved vedtaket i forhold til vedtakets øvrige konsekvenser. Videre skal det tas hensyn til om forholdet allerede er vurdert i planlegging eller annen godkjenning etter annet lovverk. Forholdsmessighet!

21 Eksempler på interessemotsetninger med støyproblem som konsekvens Lek og utfoldelse støy fra nærmiljøanlegg Positiv fritidsaktivitet skytebanestøy Arbeidsplasser/inntekt industristøy Positiv kulturopplevelse konsertstøy Veier som knytter mennesker sammen trafikkstøy Nærhet til servicefunksjoner byens larm

22 Hva skaper konflikter? Støyvurderinger og tiltak Anbefalte støygrenser Måle og beregningsmetode Myndigheter og regelverk

23 God planlegging og anlegget kan bli til glede for alle! Finnes det et reelt behov? Kan beliggenheten skape problemer for omgivelsene? Er naboene blitt hørt? Har man innhentet erfaringer fra andre? Er det foretatt tilstrekkelige støyfaglige vurderinger? Alternative plasseringer? Annet materialvalg? Aktuelt å begrense bruken/åpningstiden? (ofte eneste løsning på en oppstått konflikt)

24 Konserter en positiv kulturopplevelse? Veileder IS0327 Men, årsak til at vi fikk laget nok en veileder..

25 Forebygge og redusere hørselskader Forebygge og redusere helseplager Forebygging ved bedre planlegging Hørselsskade, helseplager og søvnforstyrrelser Regelverket om høy lyd

26 Altså, nødvendig med en målsetting om å redusere nabostøyen, men er det mulig.?

27 Er regelverket bare egnet til bruk når problemet (støyplagen) har oppstått? Ballbingen eller skateboardrampen er etablert Pub en i underetasjen eller nabobygningen har startet opp med lydforsterket musikk Nærmeste nabo har montert varmepumpe på fasaden som vender mot ditt soveromsvindu Naboen har kjøpt en trampoline som brukes av alle barna i nabolaget Naboen har vedsaging som helårshobby Naboen har montert utendørs jacuzzi Naboen har etablert «kennel»

28 Hvordan forebygge, og hva kan forebygges? En prat over hagegjerdet («nabovarsling»)! Registrering/kartfesting av nabostøy (læring!) Mer aktiv bruk av gjeldende retningslinjer/ veiledninger i planleggingsfasen (etableringer, bruksendringer, mv) Bedre informasjon fra produsenter/forhandlere av støyskapende utstyr/innretninger Nabostøyen inn i handlingsplaner mot støy, både nasjonalt og lokalt

29 Utfordringer for sentrale myndigheter Samarbeide om god/oppdatert veiledning til lokale myndigheter og bransjeorganisasjoner om forvaltning av regelverket, spes. med tanke på forebygging: Tydeliggjøring, begrepsavklaring og inkorporering av hensyn til nabostøy ved revidering av eksisterende og utarbeiding av nytt regelverk med hjemmel i forurensningsloven, plan og bygningsloven og folkehelseloven Påse at/stimulere kommunene til å vurdere nabostøy i lokale handlingsplaner Målsetting om reduksjon av nabostøy gjennom (konkrete) informasjonstiltak i revidert nasjonal handlingsplan mot støy Sørge for at nabostøy inngår i lokal rapportering (KOSTRA,

30 Utfordringer for lokale myndigheter Skaffe seg kunnskap om regelverket Medvirkning fra helse og miljøetater i lokale planprosesser Oversikt over påvirkningsfaktorer (registrering) Integrere støykilder, også nabostøy, i lokale kommunehelseprofiler Relevant kompetanse (helse og miljøfaglig, evt. Interkommunalt)

31 Begrensning av nabostøyen er mulig, men forutsetter kontinuerlig, målbar innsats og et bredt samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner og næringslivet på ulike områder. Støyforeningen fortsatt viktig som bindeledd og fokusholder!