Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut?

Transkript

1 Nye Bodø hvordan ser deres fremtids-bodø ut? Slik ser Bodø ut i dag. Midt på halvøya ligger flyplassen. På den ene siden ligger byen og på den andre siden har forsvaret sin kampflybase. Om noen år skal kampflybasen legges ned. Det har stortinget bestemt. Samtidig må det bygges en ny flyplass i Bodø. Den nye flyplassen kan bygges lengre ut mot havet. Når den er bygget vil store nye områder frigjøres til å bygge en ny stor bydel.

2 Vi som jobber med utviklingen av nye Bodø samler på ideer og løsninger for fremtidens Bodø. På bildet over ser dere et mulig fremtidsbilde av Bodø som vi har laget, men vi trenger mange flere. Skal vi bygge byen for mange tiår fremover, må vi gjøre det sammen. FN skal etter hvert sende et ekspertteam til Bodø. De skal lage en rapport hvor de kommer opp med ideer og råd til det Nye Bodø. Nå vil vi ha deres hjelp til arbeidet med fremtidens Bodø. 1. Oppgave: Lag en modell for nybyen vår fremtidens Bodø. 2. Smart by Når dere skal skape ideer og løsninger for fremtidens Bodø, er det lurt å tenke nytt og smart. Mer enn halvparten verdens syv milliarder mennesker på jorda vår bor i byer, og stadig flere flytter til byene. Dette har ført til at byene bruker veldig mye energi og slipper ut mye klimagasser. Nesten to tredjedeler av verdens energibruk skjer i byene. Tanken om smarte byer handlet til å begynne med behovet for å få byene til å bruke mindre energi og slippe ut mindre klimagasser. Det handler fortsatt om det, men i dag handler smarte byer om mye mer enn dette. Det handler om hvordan vi bygger, former og utvikler byene våre. Om hvordan vi kan skape miljøvennlig byer uten bilkøer og med miljøvennlig oppvarming. Byer vi kan trives i. Byer formet av oss som bor i dem, slik vi vil ha det for å kunne trives. gjenbruk og resirkulering. Eksemplene er mange. Det handler om å bruke teknologi for å skape smartere løsninger som gjør at vi kan velge å gjøre ting mer miljøvennlig og tryggere. Apper som gjør at vi velger korteste vei dit vi skal når vi kjører bil, førerløse busser som henter deg der du er når du trenger det, elektroniske veiskilt som forteller deg at du kjører for fort eller at det blåser for mye på brua til at det er trygt å kjøre over, sammenhengende sykkelveier som gjør at du kan sykle hvor du vil uten å risikere å bli påkjørt, Summen av alle små og store smarte løsninger som gjør byene bedre å bo og leve i for oss mennesker, og som gjør at vi tar vare på miljøet på en ordentlig måte det er de som gjør oss til en smart by. Smarte byer handler både om hva vi kan gjøre i dag for å bli mer menneske- og miljøvennlig byer, men også om hvordan vi planlegger for fremtiden. Hvordan ser fremtidens smarte byer ut? Hvordan fungerer de?

3 3. Noen eksempelspørsmål dere bør tenke på når dere legger planene - Hvordan er den nye byen bygd opp og hvor ligger de ulike tingene? - Eksempelvis barnehagene og skolene til barna deres? - Hvor og hvordan bor du? Hvordan ser boligene ut? - Er boligene høye eller lave, samlet eller spredt? - Hvor og hvordan bor bestemor og bestefar? - Har vi fortsatt kjøpesentre, handler vi eller får vi det vi trenger på døren? - Dyrker vi mat selv? - Hva gjør vi med søpla? - Hvordan varmer og kjøler vi ned byggene der vi jobber og bor? - Hvor jobber du? Hva er fremtidens jobber? Jobber du på fabrikk, kontor eller på noe helt annet? Hvor ligger de ulike jobbene? - Hvor spiller dere fotball, håndball, ishockey osv.? Ligger ting samlet eller adskilt? - Har vi parker og grøntområder? Hvor ligger de og hvordan ser de ut? Er de sammenhengene eller kanskje spredt og adskilt, er de store eller små? - Hvordan beveger vi oss gjennom byen? Hvordan kommer vi oss på jobb? Til skolen? Kjører vi fortsatt bil? Sykler vi? Hvor er sykkelveien? Tar vi buss, tog eller har vi kanskje helt andre måter å reise på? - Trenger vi et veisystem, sykkelnett, undergrunn, trikkeskinner, osv? Hvordan ser det i så fall ut? - Hvordan bygger vi byen for å tåle mer ekstremvær? - Hvordan bygger vi byen for å tåle at havnivået stiger? - Trenger vi en ny havn? Hva skal den brukes til? - Kan den gamle rullebanen brukes til noe? - Hva med den gamle flyplassbygningen? - Kan hangarene/shelterne (garasjene) til jagerflyene brukes til noe i fremtiden? - Hvordan skaper vi strøm til alt vi trenger energi til? - Hvor går vi på konserter og hvordan ser det ut der?

4 4. Et tankespill (individuell oppgave) Erfaringsmessig kan denne like godt gjennomføres som gruppeoppgave Før dere begir dere ut på gruppeoppgaven, vil vi at dere tenker dere at dere er 50 år gammel, har deres egen familie og bor i fremtidens Bodø verdens smarteste by. Hvordan er livet? Hvordan ser ting ut? Hvor bor dere? Hvordan bor dere- hvordan ser boligen din ut? Hvor ligger jobben din? Hvordan kommer du deg til jobben? Er det fortsatt masse biler på veiene? Er det fortsatt veier? Finnes det bensinstasjoner? Leser du avisen? Hvordan ser skolene ut? Hvordan er en skoledag for ungene dine? Osv. Spør deg selv: - Hva og hvordan vil jeg ha byen min? - Hva og hvordan vil jeg ikke ha byen min? Oppgave: Beskriv en dag i livet ditt i verdens smarteste by Bruk beskrivelsen av fremtidsdagene deres som utgangspunkt når dere skal løse gruppeoppgaven og lage deres plan for Nye Bodø. I starten kan dere, med kartet dere har fått utdelt som grunnlag, diskutere fritt. Ta utgangspunkt i hele flyplassområdet og diskuterer hva som er viktig i «den nye byen». Deretter velger dere et område dere for det dere ønsker å bygge og går i gang med plankart, planbeskrivelsen og til slutt modellen. Se punkt 5 under. Rutenett i kartet er i målestokk 1:200. Siden det er skrevet ut på et A4 er ikke rutene være i målestokk på arket, men de er riktige for å forstå skalaen. Vi har også lagt inn eksempler på lengden til bygg på kartet, som Aspåsen skole og flymuseet.

5 5. Dette skal dere lage (Gruppeoppgave) I) Plankart Tegn deres plan for den nye byen. II) III) Planbeskrivelse Beskriv kort i eget skjema hvorfor dere har valgt de løsningene dere har valgt for den nye byen. Modell Bygg bymodellen utfra den felles planen dere har blitt enig om. Byggmakkerklossen må også få plass på modellen. (Byggmakker ligger like ved dagens rullebane). 6. Organisering/fremgangsmåte: I) Hver gruppe bestående velger en gruppeleder og en gruppenestleder. Gruppelederen får ansvaret for holde tiden og at dere lager en plan. II) III) IV) Når gruppene har gjort sine ideer om til planer møtes gruppelederne og gruppenestlederne fra hver gruppe og gjør de ulike planene om til en felles plan. Når den felles planen er laget, fordeler gruppelederne arbeidsoppgaver for å bygge modellen. F.eks. lage bygninger, male bygninger, veier, elver, parker, plassere og fest elementer til modellene osv. Gruppenestlederne får ansvaret for å passe tiden. Gruppelederne har ansvaret for å lage planbeskrivelsen som skal følge modellen til juryeringen.

6 7. Konkurranse Alle gruppene på alle skolene konkurrerer om å lage den beste modellen. Det er tre kategorier juryen skal bedømme utfra. 1. Den mest miljø- og menneskevennlige bymodellen. 2. Den mest kreative bymodellen. 3. Den mest helhetlige bymodellen. De tre vinnerne vil få en spennende premie. 8. Utstilling i Stormen bibliotek Skolene må levere modellene til utstillingen som skal være i Stormen bibliotek i løpet av mai. Her vil juryeringen foregå og en elev skal presentere modellen for juryen. Dere får nærmere beskjed om hvor og når.