Årsrapport fra Statped til Utdanningsdirektoratet for 2015 ÅRSRAPPORT FOR STATPED

Transkript

1 Årsrapport fra Statped til Utdanningsdirektoratet for 2015 ÅRSRAPPORT 2015 FOR STATPED

2 Side 2 av 62

3 Innhold Del I: Lederens beretning... 5 Del II: Introduksjon til virksomheten og hovedtall Omtale av etaten og samfunnsoppdraget Omtale av organisering og arbeidsformer Presentasjon av utvalgte hovedtall Del III: Årets aktiviteter og resultater Samfunnsmandat og bidrag til sektormålene Redegjørelse for aktiviteter, resultater og effekter Hovedmål Hovedmål Hovedmål Hovedfunn fra brukerundersøkelsen Redegjørelse for ressursbruk Del IV: Styring og kontroll i etaten Nærmere omtale av vesentlige forhold ved styring, kontroll og intern forvaltning Informasjonsstrategi Etatens risikostyring og internkontroll Helse, miljø og sikkerhetsarbeid Anskaffelser Rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og nedsatt funksjonsevne Likestilling og tilgjengelighet; aktivitets - og redegjørelsesplikten Livsfaseorientert personalpolitikk Varslingsrutine Oppfølging av tilbakemeldinger fra Riksrevisjonen Årets fellesføring tidstyver Økning av antall lærlinger i statsforvaltningen Samfunnssikkerhet og beredskap (informasjonssikkerhet) Intern kompetanseutvikling Eiendomsprosjektet Del V: Vurdering av framtidsutsikter Del VI Årsregnskap Vedlegg 1 Rapportering på indikatorer... Side 3 av 62

4 Vedlegg 2 Utkvittering av oppdragsbrev... Vedlegg 3 Rapportering på faste oppdrag... Side 4 av 62

5 Del I: Lederens beretning Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov kan være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv på lik linje med andre. I løpet av 2015 har Statped tatt nye viktige steg i omstillingsarbeidet og i utviklingen fram mot en enhetlig, tydelig og forutsigbar etat. Omstillingsarbeidet har en tydelig forankring i Meld.St. 18 ( ). Føringer for det gjeldende året gis i tildelingsbrevet til Statped fra Utdanningsdirektoratet. Den første perioden av omstillingen bar i stor grad preg av å få på plass nye strukturer, administrative systemer og rutiner. Særlig sentralt er retningslinjene for oppdragshåndtering som har blitt forsterket i 2015 og som gjennom dette har bragt etaten et skritt videre mot å kunne gi likeverdige tjenester til brukere over hele landet. Disse retningslinjene utgjør noe av fundamentet for likeverdig tilgang til Statpeds tjenester. I omstillingens siste halvdel er den faglige utviklingen langt mer framtredende. Omstillingsarbeidet innen det faglige området omfatter ulike elementer og omhandler både faglig utviklingsarbeid og metodeutvikling. I løpet av 2015 ble det utviklet en faglig tjenestehåndbok som gir en samlet oversikt over og beskrivelse av tjenestene Statped tilbyr. Dette arbeidet er ved årsskiftet inne i en sluttfase, og Statped vil i løpet av første tertial i det siste omstillingsåret kunne ta i bruk en felles faglig tjenestehåndbok. Håndboka omfatter også beskrivelser av arbeidsformer Statped tar i bruk for å levere tjenester til både samarbeidspartnere og brukere. Blant de arbeidsformer som har fått et særlig fokus i siste del av 2015 er nettverksarbeid. Både interne nettverk som blant annet skal sikre spisskompetanse og flerfaglig arbeid og nettverk som arbeidsform mot kommuner og samarbeidende virksomheter har blitt prioritert. Sistnevnte bidrar til å skape forutsigbarhet og tydelighet og inngår som en del av Statpeds strategi ovenfor kommuner og fylkeskommuner. Side 5 av 62

6 Dokumentasjon og klare retningslinjer for arbeidsutførelse er påkrevet for offentlige virksomheter. Statped har i løpet av 2015 kommet langt i arbeidet med å utvikle et helhetlig system for internkontroll. Internkontrollen skal sikre en målrettet og effektiv drift og skal bidra til at Statped leverer likeverdige tjenester med god kvalitet. Et annet sentralt område har vært arbeidet med å utvikle og implementere en ressursfordelingsmodell. En slik modell har til hensikt å sikre at ressurser fordeles mest mulig rettferdig mellom Statpeds fagområder og regioner. Statpeds relasjon til PP-tjenesten er avgjørende for at Statpeds ressurser skal kunne utnyttes på en best mulig måte og med best mulig effekt for både den enkelte bruker og for samfunnet. Med dette som utgangspunkt har Statped arbeidet med en egen strategi for samhandling mellom Statped og PP-tjenesten. Implementering av denne strategien blir et svært viktig arbeid i Rundt årsskiftet ble den første brukerundersøkelsen gjennomført. Gjennom undersøkelsen uttrykte både brukere og samarbeidspartnere at tiltroen og tilfredsheten med Statpeds kompetanse og tjenester er stor. For Statped var undersøkelsen svært viktig. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2015 stadfester dette samt gir en markant framgang for Statpeds samhandling med samarbeidspartnerne. Samarbeidet med brukerrådene er helt vesentlig for utviklingen av Statped. Brukermedvirkningssystemet legger opp til medvirkning i faglige samarbeidsråd, regionale brukerråd og nasjonalt brukerråd. Brukermedvirkningssystemet skaper svært viktige treffpunkt mellom brukerrepresentanter og Statpeds ledelse. Disse møtepunktene er viktige fora for å avstemme at Statpeds utvikling treffer brukernes behov. Det er også en viktig arena for felles erfaringsutveksling og kunnskap som kan bidra til å utvikle Statped videre. Side 6 av 62

7 For å lykkes med en krevende omstilling er jevnlig og konstruktiv dialog mellom ledelse og de ansattes representanter avgjørende. De ansattes representanter spiller en nøkkelrolle og er en viktig partner i den omfattende omstillingen Statped fortsatt står i. Det svært gode samarbeidet som har kjennetegnet medvirkningssystemet danner et viktig grunnlag når Statped etter hvert avslutter omstillingsprosessen og går over i en mer ordinær driftsfase med vekt på kontinuerlig videreutvikling og kvalitet. Gode tjenester skal lede til god effekt. Fokus på bruker- og samfunnseffektene blir viktig i det virksomheten går inn i siste omstillingsår. Et vesentlig moment i dette arbeidet er å utvikle metoder og etablere samarbeid som kan bidra til økt innsikt i effekten av Statpeds arbeid for både brukere og for samfunnet. Noe av selve hensikten med omstillingen er å tilby en likeverdig tilgang til Statpeds tjenester, å sørge for vedvarende høy kvalitet og kompetanseutvikling, og å spre viktig kunnskap og kompetanse som kan bidra til økt mestring for elever med særskilte opplæringsbehov. Nettopp dette er kjennetegnet på en kvalitetsreform. Tone L. Mørk Direktør Statped 1. mars 2016 Side 7 av 62

8 Del II: Introduksjon til virksomheten og hovedtall 1. Omtale av etaten og samfunnsoppdraget Statped er en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped er statens virkemiddel for å støtte kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å nå sektormålene for utdanningssektoren. Vi skal bidra til en tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Statped er en statlig etat som er underlagt Utdanningsdirektoratet. Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Med utgangspunkt i Meld. St. 18 ( ) har Stortinget fastslått følgende hovedmål for Statped i 2015: Være en tydelig og tilgjengelig yter av spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Alle kommuner og fylkeskommuner skal få likeverdig tilgang til tjenester fra Statped. Videreutvikle spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og være en bidragsyter til kunnskaps- og kompetansespredning om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring på disse områdene. Statped skal arbeide ut fra en helhetlig FoU-strategi for prioritering av områder for forskings- og utviklingsarbeid på det spesialpedagogiske området, forankret i et samarbeid med universitet og høgskoler. Side 8 av 62

9 Del III av årsrapporten inneholder en redegjørelse for Statpeds bidrag til sektormålene i 2015 og vurderinger av måloppnåelsen for etatens hovedmål. Statped skal bidra med høy kompetanse og kvalitet innenfor det spesialpedagogiske feltet. Statped har spisskompetanse på opplæring innen de seks fagområdene syn, hørsel, døvblindhet/kombinerte syns- og hørselstap, sammensatte lærevansker, språk/tale og ervervet hjerneskade. Statped er sentral formidler av læringsressurser og skal bidra til at teknologiske hjelpemiddel tas i bruk på opplæringsfeltet. Sammen med universiteter og høgskoler skal Statped bidra til spesialpedagogisk kunnskapsutvikling og vi skal spre kunnskap innenfor spesialpedagogiske områder. Statped driver i tillegg A.C. Møller skole og barnehage for hørselshemmede og Skådalen skole for døvblindfødte. Statpeds brukere er barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov, samt foresatte til barn og unge. Statpeds samarbeidspartnere er kommuner, fylkeskommuner, helseinstitusjoner, universitet og høgskoler samt andre profesjonelle tjenesteytere. Statped gir tjenester til kommuner og fylkeskommuner som skal medvirke til at brukerne får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring. Til samarbeidspartnere og fagmiljø utvikler vi kompetanse og formidler kunnskap om spesialundervisning og likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring. I årene er Statped under omstilling, hvor målet er å realisere intensjonen i Meld. St. 18 ( ). Side 9 av 62

10 2. Omtale av organisering og arbeidsformer Organisering Statped er delt inn i fire flerfaglige regioner og har et hovedkontor. Hovedkontoret, som ligger i Oslo, skal koordinere virksomheten på tvers av regioner, slik at Statped fremstår som én samlet etat. Hovedkontoret har blant annet ansvar for sentrale faglige funksjoner, landsdekkende administrative funksjoner, kommunikasjonsarbeid, drift og utvikling av læringsressurser, bibliotek, og skoledrift. Alle regioner skal ha kompetanse på Statpeds seks fagområder, men antallet og størrelsen på fagavdelingene varierer fra region til region. Region nord har et administrativt ansvar for SEAD (landsdekkende avdeling for samisk spesialpedagogisk støtte). Hovedkontor Direktør Sentrale faglige funksjoner Sentrale administrative funksjoner Landsdekkende administrative funksjoner Statped midt Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavdeling Fagavdelinger Statped vest Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavdeling Fagavdelinger Statped sørøst Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavdeling Fagavdelinger Statped nord Regiondirektør Fagstab Kommunikasjon Administrasjonsavdeling Fagavdelinger SEAD Statped læringsressurser og teknologiutvikling (SLoT) Statped skole og «Deltidsprosjektet» Statped ledes av direktøren. De fire regiondirektørene og direktør for avdeling for teknologi og læringsressurser har ansvar for drift og utvikling i sine respektive regioner/avdeling. Side 10 av 62

11 Direktør Statped: Tone L. Mørk Statped nord: Regiondirektør Kristin Fastvold Statped midt: Regiondirektør Anne Bakken Statped sørøst: Regiondirektør Jo Fiske (Steinar Sandstad frem til september 2015) Statped vest: Regiondirektør Gerd Ingunn Opdal Avdelingsdirektør læringsressurs og teknologi: Niels-Erik Mathiassen Disse utgjør Statpeds direktørmøte. Den strategiske ledergruppen består i tillegg av avdelingsdirektør for fag- og prosess; Marie E. Axelsen, avdelingsdirektør for økonomi- og virksomhetsstyring; Kristina Medin, avdelingsdirektør for kvalitet og støtte; Espen Haram, skolefaglig leder; Elisabet Dahle, kommunikasjonssjef Marit Helene Meyer, og FoU-direktør; Rolf Fasting, alle med kontorplass på hovedkontoret. Arbeidsformer Større utviklingstiltak organiseres i hovedsak som prosjekter, men implementeringen skjer i linjeorganisasjonen. Statped har en flerfaglig tilnærming i sitt arbeid. Det betyr at ansatte med ulike former for spisskompetanse arbeider sammen for å bistå brukere og samarbeidspartnere der det er ønskelig og nødvendig. Søknader til Statped behandles gjennom et eget system for oppdragshåndtering, med retningslinjer og maler som skal sikre at søknader og henvisninger håndteres likt uavhengig av region, og sikrer en flerfaglig vurdering. Utvikling av Statped som én nasjonal etat og flerfaglige regioner forutsetter tett samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Det er etablert nasjonale og regionale nettverk som en av flere samarbeidsformer, både på faglige og administrative områder. Brukermedvirkning For Statped er brukermedvirkning et strategisk grep for at etaten skal nå sine mål. Brukermedvirkning og samarbeid med brukernes interesseorganisasjoner står sentralt i arbeidet med å utvikle Statpeds tjenester. Side 11 av 62

12 Statped har brukermedvirkningsorganer på både nasjonalt og regionalt nivå, og på alle fagområder. Hvert år arrangeres en nasjonal brukerkonferanse hvor de regionale brukerrådene, det nasjonale brukerrådet, de faglige samarbeidsrådene og andre samarbeidspartnere deltar. Ansatte Ved utgangen av 2015 hadde etaten 748 årsverk, en økning på 27 årsverk siden Økningen skyldes hovedsakelig 20 utlyste stillinger i tilsetningsprosess i slutten av Lokasjoner Etaten er fordelt på 25 lokasjoner, hvor hver lokasjon er tilknyttet et regionskontor eller hovedkontoret. Antall lokasjoner er redusert med fem siden Reduksjonen i antall lokasjoner er et resultat av omstillingsarbeidet i etaten. Arbeidet med effektivisering av eiendomsmassen, drift- og ev. støttefunksjoner vil fortsette i resten av omstillingsperioden. 3. Presentasjon av utvalgte hovedtall Læringsressurser Statped har i skoleåret 2014/2015 tilrettelagt 79 nye lærebøker pedagogisk (nyproduksjoner), enten i punktskrift (papir eller e-bok tilpasset leselist) eller som lydbok. I tillegg er 312 forskjellige lærebøker levert i ett eller flere eksemplar i punktskrift på papir og/eller e- bok tilpasset leselist (reproduksjoner). For å gjøre tilrettelagte punktskriftbøker lettere tilgjengelig for skolene er det i januar 2016 utarbeidet en søkbar oversikt og enklere bestillingsløsning på statped.no Side 12 av 62

13 Om lag lydbøker er lånt ut i 2015 (mot lydbøker i 2014). Vi vurderer at årsaken til nedgangen kan være at vi fortsatt distribuerer lydbøker på CD og skolenes samlede kostnader for å låne lydbøker. Det er solgt læringsressurser gjennom nettbutikken (mot i 2014). I 2015 ble det lastet ned apper (mot ca i 2014). Vi ser at økningen både av kjøp av læringsressurser fra nettbutikken og nedlastning av apper utarbeidet i Statped fortsetter. Kurs Statped tilbyr en omfattende kurspakke for brukere og samarbeidspartnere. Kurs, konferanser, nettverk og andre systemrettede tjenester er en stor og viktig del av Statped arbeid med å øke kompetansen på det spesialpedagogiske feltet i opplæringssektoren, og ett viktig bidrag til å nå sektormålene. Utviklingen av et ensartet registreringssystem for kurs ble igangsatt i Nøkkeltall fra årsregnskapet Tall i kroner Total utgiftsbevilgning Totalt regnskapsførte utgifter Oppdragsinntekter Refusjonsinntekter Nettoføres fra regnskapsåret Side 13 av 62

14 Del III: Årets aktiviteter og resultater 1. Samfunnsmandat og bidrag til sektormålene Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Statped skal bidra til at sektormålene som er satt for barnehagen og grunnopplæringen nås. Statped skal bidra til at alle elever og lærlinger skal oppleve inkludering og mestring. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser at 77 prosent av samarbeidspartnere som svarte på undersøkelsen opplever at Statpeds tjenester bidrar til mer inkluderende opplæring. Dette er en liten nedgang fra 2014, hvor 86 prosent mente at Statped tjenester i svært stor eller stor grad bidro til mer inkluderende opplæring. Vel 55 prosent av brukerne som svarte på undersøkelsen mener at tjenestene fra Statped har gjort det enklere å ta del i den ordinære opplæringen. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng fra Det er forskjeller mellom regioner og fagområder. Forskjellene vil bli analysert videre. Innenfor de faste oppdragene har Statped i 2015 lagt spesiell vekt på tidlig innsats. Denne prioriteringen har preget alle regioner og fagområder. Bakgrunnen for valget er kunnskapen om at tidlig innsats bidrar sterkt til at elever gjennomfører videregående skole. Tidlig innsats omfatter både tiltak tidlig i livet for barn med behov for spesiell tilrettelegging og å starte tiltak raskt når behovene oppdages. I oppdragshåndteringen er det spesielt fokus på saksbehandlingstid for tjenester til barn i førskolealder. Side 14 av 62

15 Samarbeid med helsesektoren er en forutsetning for tidlig innsats og strakstiltak innenfor fagområdene syn, hørsel, ervervet hjerneskade og sammensatte lærevansker. Herunder pasientforløp for barn med komplekse nevrologiske utfordringer i alderen 0-6 år. Statped har lang erfaring med strakts-tiltak og kurs for foreldre spesielt innenfor sansetapsområdene og språk tale knyttet til behandling av barn med leppe, kjeve og ganespalte. Tidlig innsats innebærer blant annet samarbeid med barnehagesektoren. I region sørøst er det gjennomført kompetanseheving i barnehagene i Oslo i observasjonsverktøy for språk. Region vest har gjennomført en barnehagekonferanse med 140 deltagere fra 23 kommuner/barnehager. Denne ble evaluert med gode tilbakemeldinger, spesielt ble kvaliteten i plenumsforedragene trukket fram som meget god. Deltagerne gav tilbakemelding om at innholdet var både nyttig og inspirerende. Som i 2014 er det barnehagene som har vært i kontakt med Statped som i aller størst grad opplever at Statped tjenester bidrar til mer inkluderende opplæring. For å gjennomføre godt arbeid med tidlig innsats er det også lagt vekt på intern kompetanse om lovverk blant annet knyttet til barnehage og overganger mellom barnehage og skole. Det er gjennomført opplæringstiltak for å sikre dette. Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Statpeds skoler på A C Møller i Trondheim og Skådalen i Oslo gir tilbud om henholdsvis heltidsopplæring for hørselshemmede og døvblindfødte elever. A C Møller har også en barnehage med et tilrettelagt pedagogisk tilbud for hørselshemmede barn. Statped har som mål å gi et opplæringstilbud i barnehage og skole av høy faglig kvalitet og i tråd med de krav og mål som framkommer etter lov og forskrift. Sektormålene innarbeides i skolenes virksomhetsplaner. Skolene og barnehagen har en viktig oppgave og et stort ansvar for å vedlikeholde og utvikle spisskompetanse innen opplæring av hørselshemmede og døvblinde barn og elever. Side 15 av 62

16 Ved A C Møller skole i Trondheim er det 12 hørselshemmede elever fra 1. til 10.trinn som får opplæring i og på tegnspråk. Ved Skådalen skole for døvblindfødte er det 11 elever som får opplæring særskilt tilrettelagt denne elevgruppen. Skolen gir et opplæringstilbud fra 1.trinn og ut videregående skole. Å oppleve sammenheng og å være trygg i overgangene mellom barnehage og skole og til livet etter grunnopplæringen gir et godt grunnlag for det videre opplæringsløpet. Samarbeid mellom barnehager, skoler og elevenes bostedskommuner er en viktig forutsetning for å få til dette. Arbeidet med å forberede gode overganger starter tidlig og er høyt prioritert ved Statpeds skoler og barnehage. Videre er Statpeds arbeidet med å iverksette en styrket deltidsopplæring for hørselshemmede, ref. omtale i vedlegg 1, et viktig bidrag til å nå sektormålene. 2. Redegjørelse for aktiviteter, resultater og effekter Hovedmål 1 Statped skal være en tydelig og tilgjengelig yter av spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Alle kommuner og fylkeskommuner skal få likeverdig tilgang til tjenenester fra Statped. Statped leverer tjenester med god kvalitet og har en effektiv administrasjon Med god kvalitet med tjenestene legger vi til grunn at tjenestene skal være tydelige, synlige, og forutsigbare. Side 16 av 62

17 Både brukerne og samarbeidspartnere som svarte på brukerundersøkelsen i 2015 vurderer kvaliteten på læremidler fra Statped som en av våre sterkeste sider. Videre svarer så mange som 91 prosent av brukerne at de alt i alt er svært eller ganske godt fornøyd med tjenestene de/barnet har mottatt. Blant samarbeidspartnerne er 93 prosent svært fornøyd eller ganske fornøyd med tjenestene de mottar fra Statped. Resultatene er også på samme nivå som i 2014 for begge grupper av respondenter, og tyder på at både brukere og samarbeidspartnere opplever at vi leverer tjenester med god kvalitet. Rapportering på effektiv administrasjon er innarbeidet i punkt 4. Det er en klar ansvars- og oppgavedeling mellom Statped og sentrale eksterne aktører Statped har klart styrket sin relasjon til sine samarbeidspartnere fra 2014 til 2015, vurdert av samarbeidspartnerne som svarte på brukerundersøkelsen. Rammeavtaler skal ligge til grunn for samarbeidet mellom Statped og kommuner/fylkeskommuner. Disse avtalene skal bidra til å sikre en avklart ansvars- og oppgavedeling mellom Statped og kommunene på overordnet/intensjonalt nivå, og være med på å tydeliggjøre hvilke tjenester etaten tilbyr. I løpet av 2015 har vi undertegnet 31 nye avtaler, en økning på 8 prosentpoeng fra Avtaler er nå inngått med 83 prosent av kommuner/fylkeskommuner. Dette avviker med ambisjonsnivået på 95 prosent, hovedsakelig som følge av at enkelte kommuner ikke ønsker å undertegne. Vår vurdering er at ambisjonsnivået heller ikke vil nås i 2016, blant annet ettersom region sørøst, som omfatter flest kommuner og dermed gir stort utslag, har lavest andel inngåtte avtaler. Det er også kommuner over hele landet som ikke ønsker å inngå avtaler. Side 17 av 62

18 Grensen mellom hvilke tjenester som hører inn under henholdsvis utdannings- og helsesektoren er på enkelte områder uklar. Tilfeller hvor det er uklart hvorvidt en oppgave faller inn under vårt mandat skaper usikkerhet. For å sikre at ingen brukere faller mellom to stoler, og at ressurser brukes effektivt på tvers av sektorer, har vi bedt overordnede instanser utforme et tydelig skille mellom hvilke tjenester henholdsvis helse og opplæring skal levere. En slik avklaring vil legge føringer for en ny avtalestruktur mellom Statped og aktuelle samarbeidspartnere i helsesektoren. Statped har en effektiv saksbehandling og god tilgjengelighet Også i år mener brukerne som svarte på undersøkelsen at en av Statped sine sterkeste sider er at de selv/barnet mottar tjenesten på riktig tidspunkt/når det er behov for den. Allikevel er vi ikke tilfreds med saksbehandlingstiden, som fortsatt ligger over ambisjonsnivået på 21 virkedager. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er redusert fra 2014, både for individ- og systemsaker. I 2015 var saksbehandlingstiden fra mottatt søknad til vedtak ble fattet 38 kalenderdager (39 i 2014) for søknader om individbaserte tjenester, og 37 kalenderdager for systembaserte tjenester (43 i 2014). Saksbehandlingssystemet, Fabris, rapporterer antall kalenderdager, mens ambisjonsnivået satt i tildelingsbrevet angis i virkedager. Dette betyr at den reelle saksbehandlingstiden er lavere enn rapportert. Vi vil i løpet av første tertial 2016 vurdere hvilke endringer i saksbehandlingssystemet som kan utføres for å få en tydeligere rapportering. Fortsatt har vi en utfordringer med registreringspraksisen, selv om det er forbedringer fra Tiltak for å redusere saksbehandlingstiden vil intensiveres i Selv om alle regioner skal ha kompetanse innenfor de seks fagområdene Statped arbeider innenfor, varier størrelsen på fagområdene mellom regionene. I enkelte saker er det behov for landsdekkende tjenester. Ventetiden for individbaserte tjenester er fortsatt under ambisjonsnivået på 70 dager, selv om gjennomsnittlig ventetid har økt fra 63 til 67 dager fra 2014 til Side 18 av 62

19 Systemet for oppdragshåndtering av søknader til Statped er videreutviklet i 2015, og retningslinjene er revidert. I 2015 har vi utredet mulighetene for å sende søknader elektronisk til Statped. Foreløpig vurdering er at den beste løsningen inntil videre vil være å videreutvikle/implementere en funksjonen får å sende søknader elektronisk mellom PPtjenestenes fagsystem og Statped fagsystem. En utfordring er, som i 2014, at brukere og samarbeidspartnere vurderer at det er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler i Statped. I 2015 er dette spørsmålet splittet i to, henholdsvis kontakt på telefon og skriftlig. Kun kontakt per telefon fremkommer som en svakhet. Vi vil fortsette arbeidet med å bedre intern registrering slik at sentralbordet lettere kan komme i kontakt med rett fagperson. Statped tjenesteyting til kommuner og fylkeskommuner dekkes i økende grad av systembaserte tjenester I 2015 har vi fortsatt arbeidet med å endre arbeidsformer mot mer systemrettet arbeid. Statistikken viser en økning i antall systembaserte tjenester fra i 2014 til i I årsrapporten for 2014 meldte vi om en mulig underrapportering av systembaserte søknader, begrunnet med at funksjonaliteten i fagsystemet ikke var god nok. I løpet av 2015 er nye og forbedrede registreringsmuligheter på plass, og en del av økningen av antall systemsaker kan forklares med bedret registreringspraksis. Selv om ambisjonsnivået er oppnådd, antall aktive brukere er redusert og antall systembaserte tjenester har økt, må det understrekes at alle søknader til Statped som tar utgangspunkt i en enkelt bruker i dag klassifiseres som individrettet, uansett om Statped bruker en systemrettet arbeidsform eller ikke. I tjenester basert på individsøknader arbeider Statped med lokal kompetanseutvikling mot systemet rundt brukeren, og gir råd til PPT, skole og eventuelt andre samarbeidspartnere rundt brukeren. En ren telling av antall aktive brukere versus antall systemsaker gir derfor et begrenset bilde av hvor mye systemrettet arbeid som utføres. Side 19 av 62

20 Statpeds regioner samhandler på ulike måter med kommuner og fylkeskommuner. Vi ser også at resultatene fra PP-tjenestenes svar på brukerundersøkelsen gir til dels ulike resultater mellom regionene. På denne bakgrunn er det vurdert at det er behov for å utarbeide en helhetlig strategi for hvordan Statped skal samhandle med kommuner og fylkeskommuner. I 2015 startet vi arbeidet med å utvikle en slik strategi. Strategien skal ligge til grunn for samhandling mellom Statped og kommuner og fylkeskommuner fremover, og bidra til at vi fremstår som en helhetlig organisasjon med likeverdige og koordinerte tjenester. Statistikk fra fagsystemet Fabris brukes i økende grad i møte med samarbeidspartnere. Statistikk over hvilke typer tjenester Statped har levert i en kommunene kan være med på å danne et bilde av hvilket kompetansebehov og hvilke tjenester kommunene har. Hovedmål 2 Statped skal videreutvikle spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og være en bidragsyter til kunnskaps- og kompetansespredning om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring på disse områdene. Statped bidrar med relevant kompetanse innen de spesialpedagogiske utdanninger Statped har en rekke samarbeidsavtaler med UH sektoren knyttet til spesialpedagogiske studieprogrammer. Ved utgangen av året foreligger det 24 samarbeidsavtaler med UH sektoren. Avtalene er ulike både i innhold og omfang. I løpet av 2015 har vi foretatt en gjennomgang av de eksisterende avtalene, og utformet et enhetlig rammeverk for Statpeds bidrag og tjenester i UH-sektoren. Avtaleverket vil bli implementert i Rammeverket inneholder også en skisse for anbefalt prioritering av Statped innsats. Statped bidrar blant annet med planlegging, undervisning og praksisplasser i UH-sektorens kompetansegivende studieprogrammer. Vi opplever stor etterspørsel etter bidrag, og fortsatt er etterspørselen større enn kapasiteten på enkelte områder. Side 20 av 62

21 Statped har bidratt i utviklingen av studieplanen til den nye grunnskolelærerutdanningen. Kunnskaps- og kompetansespredning Også i 2015 vurderer PP tjenestene som deltok i brukerundersøkelsen at Kompetansen til ansatte i Statped er vår største styrke. En viktig arena for kunnskapsformidling er Statped.no. En oppgradering av nettstedet ble påbegynt i 2014, og har krevd mye ressurser også i Målet med oppgraderingen er å bygge opp en ressurs- og kompetanseportal på Statped.no med relevant faglig informasjon og veiledningsmateriell for PPT, barnehager, skoler og andre interessenter. Både brukere og samarbeidspartnere gir gjennom brukerundersøkelsen uttrykk for at de er fornøyd med kvaliteten på læringsressurser fra Statped. Samtidig vurderes informasjon om læringsressurser som en av våre svakeste sider. Som en del av arbeidet med utvikling av ny kommunikasjonsplattform i Statped, så har det i 2015 blitt jobbet med å lage en prototype for hvordan informasjon om læringsressurser kan struktureres på nye statped.no. Det er jobbet med å forbedre tagge- og søkesystemet slik at brukere og fagpersoner skal få enklere tilgang på informasjon om læringsressurser og teknologi. Arbeidet fortsetter i Det er i løpet av 2015 blitt publisert en rekke artikler, nyhetssaker og filmer om læringsressurser og teknologi på det spesialpedagogiske området. Disse spenner fra beskrivelser og vurderinger av produkter, apper og bruk av interaktive tavler som tema til formidling av «god praksis» i bruk av teknologi i barnehager og skoler på statped.no. Hensikten er å gi god informasjon om hvilke muligheter som finnes og motivere til at teknologi tas i bruk i undervisningen. I 2015 er andre del av en nettbasert ressurs på lese- og skriveområdet om skriving og teknologi på statped.no utviklet (første del var om lesing og teknologi). Side 21 av 62

22 Bevisst bruk av sosiale medier kan bidra til å nå de aktuelle målgruppene på en bedre og mer effektfull måte, og Statpeds profiler i sosiale medier har vært særlig prioritert i Erfaringene er nærmest entydig positive og viser at det er et stort potensiale for Statpeds kunnskaps- og kompetanseformidlingsarbeid. I tillegg til digital kommunikasjon, prioriteres utviklingen og distribueringen av StatpedMagasinet høyt. Magasinet sendes ut til barnehager, skoler, fylkesmenn, helsestasjoner og en rekke privatabonnenter i et opplag på om lag Ved starten av 2015 ble det gjennomført en evaluering av magasinet der fokusgrupper bestående av brukere, PPTansatte og lærere/førskolelærere. Tilbakemeldingene på både form og innhold var svært positive. Vår største utfordring er å nå ut til mange nok aktuelle lesere. I 2015 ble den andre konferansen om spesialpedagogikk og teknologi (SPOT 2015) gjennomført i slutten av november. På bakgrunn av erfaringene fra 2014 ble konferansen utvidet til en 2-dagers konferanse. Konferansen var fulltegnet med 440 deltagere. Deltagerne representerte bredden av de Statped skal gi tjenester; barnehagesektoren, lærere fra grunnskole og videregående og PPT, foruten etater som NAV og helsesektoren. Evalueringen var svært god både fra deltagere og utstillere på konferansen. 96,5 prosent svarte at konferansen var bra eller meget bra og 87 prosent at konferansen var faglig relevant eller meget relevant. 82 prosent angir at konferansen er et møtested som bidrar til å knytte kontakter med andre fagfolk. Både interessen for konferansen og evalueringen viser at Statped har satt et viktig tema på dagsorden og at konferansen allerede har blitt en viktig arena for erfaringsutveksling og kunnskapsformidling mellom fagfolk. Statped har et omfattende kurstilbud. I 2015 har vi gjennomført 911 kurs. For å sikre oss at ressursene brukes effektivt og at kurstilbudet er enhetlig på tvers av regioner har vi iverksatt et prosjekt for å bedre koordinering og forbedre kvaliteten på kursene. Side 22 av 62

23 Effektvurderinger til hovedmål 2 Statpeds studierelaterte tjenester bidrar til å bygge opp og sikre rekruttering av spesialpedagogisk fagkompetanse. Statped bidrag til de spesialpedagogiske undervisningen har positive effekter Statpeds samarbeid med UH-sektoren bidrar med positive merverdier i form av praksisnære og profesjonsrelaterte studieprogrammer, samtidig som UH-sektoren bidrar til at Statpeds rådgivere må holde seg faglig oppdaterte. Det er samtidig en forventning om at dagens studieprogrammer skal bygges over forskningsbaserte kunnskap og forskende arbeidsformer. Hovedmål 3 Statped skal arbeide ut fra en helhetlig FoU-strategi for prioritering av områder for forsknings- og utviklingsarbeid på det spesialpedagogiske området, forankret i et samarbeid med universitet og høgskoler. Statped har en strategi for prioritering av FoU-arbeid I siste del av året ble Statpeds FoU-enhet etablert. FoU-enhetens oppgave er å fremme, koordinere og samle Statpeds FoU-virksomhet i tråd med FoU-strategien. FoU-enheten skal bidra å gjøre Statped til en tydelig og proaktiv kunnskapsaktør. Utformingen av et rammeverk for prosjekt- og porteføljestyring vil kunne bidra til en mer helhetlig og målstyrt FoU - forvaltning. Etaten har etablert er porteføljestyre som skal prioritere hvilke prosjekter som skal gjennomføres. På denne måten vil få bedre oversikt over etatens samlede prosjektportefølje og hvilke ressurser som går med til prosjektarbeid. Side 23 av 62

24 Statped er skal bidra til å identifisere forsknings- og utviklingsbehov innen sårbare områder og delta i forskningsstudier i regi av UH-sektoren. Statped er medaktør i flere FoU - prosjekter i UH - sektoren. I 2015 har ansatte deltatt i til sammen ni doktorgradsprosjekter. De fleste prosjektene finansieres av UH-sektoren, i tillegg bidrar Statped med del-finansiering i enkelte prosjekter. Statped har mottat forespørsler om å delta i FoU-prosjekter innen underforskede og sårbare områder. Flere av prosjektskissene er utformet som grunnlag for doktorgrads prosjekter. Eksempler er: «Bruk av tegnspråk og flerspråklighet i flerkulturelle familier», «Psykisk helse og livskvalitet hos hørselshemmede elever» og «Mobbing av barn med spesielle behov» Det forventes at enkelte av prosjektene starter opp i løpet av Videre blir Statped etterspurt som samarbeidspartner blant annet i forbindelse med forskningsrådets utlysninger. Enkelte henvendelser kommer «ad-hoc» like før søknadsfristenes utløp. Disse er vanskelig å kvalitetssikre og å håndtere. Vi vil derfor utforme prosedyrer med tertiale frister for å kunne kvalitetssikre FoU-virksomheten med eksterne samarbeidspartnere og mot finansieringsinstanser. Statped har i 2015 bidratt med innspill til «Rammeplanutvalgets forslag til struktur for grunnskolelærerutdanningene» og «Kunnskapsdepartementets høringer om Fremtidens skole». (NOU 2015: 8). I innspillene understreker vi betydningen av å opprettholde og utvikle den spesialpedagogiske kompetansen, både i Statped, i PP-tjenesten og i de skoler og barnehager Statped arbeider mot. Effektvurderinger til hovedmål 3 Statped har i 2015 bidratt i flere nasjonale- og internasjonale spesialpedagogiske forsknings- og utviklingsprosjekter. Prosjektene tilfører ny kunnskap for arbeidet i feltet. At Statped inviteres til deltagelse i FoU prosjekter og selv tar initiativ til samarbeid med UH - sektoren tyder på at Statped er en attraktiv samarbeidspartner for universitet og høgskoler, og bidrar til forskning og utvikling på det spesialpedagogiske feltet. Side 24 av 62

25 Samarbeidet med universiteter og høyskoler gir ansatte anledning til å holde seg oppdatert på sine fagfelt, noe som igjen kan gi positive ringvirkninger for brukerne av Statped. To Phd - prosjekter er avsluttet i Avhandlingen Språk og aktivitet hos barn og ungdom som er blinde handler om hvordan påfallende ytringsformer med et særlig fokus på ekkolali kan forstås hos barn og unge med blindhet og ASD og hvilken effekt alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) ved bruk av taktile symboler og planer, kan ha for barn med blindhet i et heterogent utvalg. Avhandlingen er levert ved Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, ved UiO. Avhandlingen Language assessment and therapy for verb production impairments in multilingual aphasia handler om hvordan logopedundervisning på norsk virker på andre språk hos flerspråklige personer med afasi. Avhandlingen er levert ved Humanistisk fakultet, UiO Målet med doktorgradsprosjektene er at de kan benyttes i utviklingen av tjenestetilbudet og bidra til effekter i form av bedre tjenester til brukere. Side 25 av 62

26 3. Hovedfunn fra brukerundersøkelsen 2015 Statped har også i 2015 gjennomført en brukerundersøkelse. Den ble utført i desember 2015 og var rettet til Statpeds individuelle brukere og samarbeidspartnere; alle landets PP-tjenester og de barnehager og skoler som har barn eller ungdommer som har vært i kontakt med Statped minimum to ganger i løpet av året. Vi mottok svar fra 1001 brukere og fra 713 samarbeidspartnere. Svarprosenten for de individuelle brukerne er om lag lik som i 2014, men for skoler og barnehager er svarprosenten økt betydelig. For skoler var svarprosenten i % og i 2015 er den 51%, de tilsvarende tallene for barnehager er 24% i 2014 økt til 55% i Det er gledelig at svarprosenten øker, noe som sannsynligvis skyldes at vi økte kriteriene for å motta undersøkelsen for skoler og barnehager. Vurderingen fra TNS Gallup, som leverte undersøkelsen, er at antall svar både i 2014 og i 2015 er nok til å være representative for våre brukere. I undersøkelsen for 2015 var det utvidede og mer spesifikke spørsmål om læremiddel og læringsressurser og behovet for foreldreopplæring. Årsaken til dette er at etaten har startet arbeid for å utvide og forbedre informasjon om læringsressurser og et utviklingsarbeid knyttet til foreldreopplæring. Resultatet viser at brukerne som svarte på undersøkelsen opplever svært høy tilfredshet med Statped. Brukerne vurderer at våre sterkeste sider er: Du/barnet ditt blir møtt med respekt av ansatte hos Statped Kompetansen til ansatte hos Statped At du/barnet ditt får tjenesten på riktig tidspunkt. Kvaliteten på læremiddel Tilgang til læremiddel fra Statped Videre vurderer brukerne som svarte på undersøkelsen at Statpeds svake sider er: Informasjon du ha fått om tjenestene til Statped Informasjon om læringsressurser på Statped.no Side 26 av 62

27 Hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler på telefon hos Statped Resultatet viser at også samarbeidspartnerne som svarte på undersøkelsen opplever høy tilfredshet med Statped, vi har hatt en økning i tilfredsheten fra samarbeidspartnerne fra 2014 til VI vurderer det som meget positivt sett i lys av satsingen på bedre og mer strukturert samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Samarbeidspartnerne vurderer at Statpeds sterkeste sider er: Ansattes kompetanse Du/dere blir møtt med respekt av ansatte i Statped At tjenesten leveres som avtalt Kvaliteten på læremiddel fra Statped Samarbeidspartnerne som deltok i brukerundersøkelsen vurderer at våre svakeste sider blant annet er at tjenestene er tilpasser virksomhetens behov, hvor lett det er å komme i kontakt med saksbehandler pr telefon og informasjon om læringsressurser på Statped.no. Resultatene fra brukerundersøkelsen vil bli brukt både i samarbeidet med brukerorganisasjonene, i dialogen med barnehager, skoler og PPT og selvsagt internt i Statped. Undersøkelsen vil bli publisert på Statpeds nettsider. 4. Redegjørelse for ressursbruk Tildeling Statpeds samlede tildeling ble i 2015 økt med kompensasjon til pris og lønnsvekst i forhold til tildelingen for Statped ble innenfor driftsrammen tildelt 5 millioner kroner for å gjennomføre oppgaver knyttet til styrket deltidsundervisning for hørselshemmede elever. I tillegg ble etaten tildelt midler til satsingene Strategi for etter og videreutdanning av PPT (SEVU-PPT), Vi sprenger grenser og utvikling av hørselsområdet i region nord. Etatens totale tildeling var 671 mill. kroner. Side 27 av 62

28 Statpeds tildeling Post 01 drift Post 21 spesielle driftsutgifter Post 45 investeringer Kap 220 tilrettelegging og kap 226 kvalitetsutvikling i grunnskolen Driftsutgifter Utgifter til lønn og husleie utgjør hovedtyngden av Statpeds kostnader. Disse utgiftene er 79,2 % av etatens samlede utgifter på postene 01 og 21. Dette er en reduksjon av disse utgiftene på om lag et prosentpoeng sammenlignet med Side 28 av 62

29 Statpeds utgifter Lønn og sosiale utgifter Husleie Andre driftsutgifter Investeringer Inntekter Statped gjennomfører oppdrag med ekstern finansiering. Et av de største oppdragene er oppfølging av døvblinde brukere som gjennomføres med finansiering fra Helse nord. I tillegg gjennomfører Statped utviklings- og forskningsoppdrag med finansiering blant annet fra Norges forskningsråd, Extrastiftelsen og EU. Statped har også inntekter knyttet til drift av barnehage og sfo, kurs, salg av publikasjoner og formidling av læremidler. Totalt hadde Statped 63 mill. kroner i inntekter i Mål for effektiv ressursbruk Statped skal ha en effektiv organisasjon og innenfor etatens rammer hele tiden ha som mål at ressursene brukes effektivt for å levere tjenester av god kvalitet til våre brukere. Vurderingen av effektivitet må derfor omfatte vurdering av administrativ effektivitet samt formålseffektiviteten. Side 29 av 62

30 Utviklingen av inntekter knyttet til lydbøker En viktig oppgave for Statped er formidling av læremidler til elever med synshemming. Lydbøkene kan også benyttes av elever med lesehemminger. Disse læremidlene formidles på CD og formidlingen finansieres gjennom et gebyr. Det er et ønske om å redusere gebyret for å sikre at alle elever får tilgang til de lydbøker de har behov for. De senere år har antallet lydbøker etaten formidlet blitt redusert Formidling av lydbøker pr skoleår Årsaken til reduksjonen antas være at CD som medium er utdatert. Vår teknologi reduserer derfor formålseffektiviteten. Statped har i 2015 hatt et samarbeid med Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) om å lage en felles utlånsordning for tilpassede lydbøker i Norge (nedlastning og streaming av lydbøker). NLBs utlån er gratis og samarbeidet med NLB er nå utsatt på grunn av utviklingskostnadene forbundet med en betalingsløsning for gebyrene på lydbøker fra Statped. Statped vil i 2016, i samråd med Utdanningsdirektoratet utrede framtidig løsning for lydbokdistribusjon. Side 30 av 62

31 Effektiv administrasjon av etaten Statped har 147 årsverk knyttet til administrasjon og landsdekkende tjenester og 600 årsverk knyttet til fagavdelingene. Det gir en andel på i underkant av 20 % administrative stillinger. Dette inkluderer stillinger til tolking på arbeidsplass for hørselshemmede ansatte i egen etat og personale som er knyttet til driften av overnattingstilbud for brukere av Statped som deltar på kurs i vår regi. Sett bort fra denne type oppgaver vil antallet admininstrative årsverk være om lag 17 %. I løpet av 2015 har antall fagårsverk økt fra 571 til 600, mens antall årsverk knyttet til administrasjon og landsdekkende tjenester er redusert noe fra 150 til 147. Statped har gjennom omstillingsperioden fra 2013 samordnet flere administrative funksjoner. Det gjelder lønn og regnskap, personaladministrasjon, ikt, landsdekkende arkiv og postmottak. Målet med samordningen er å sikre effektiv ressursbruk blant annet ved å innføre like rutiner og praksis i hele etaten. Når omstillingsperioden er avsluttet skal Statped ha redusert antall kontorsteder til 13. Reduserte husleiekostnader kan bidra til å øke antallet fagårsverk i etaten. En reduksjon av utgiftene vil også måtte ses mot den generelle prisutviklingen og etatens totale tildeling. For å redusere antallet kontorsteder må det gjennomføres investeringer både i form av tid til planlegging og gjennomføring av bygningsmessige endringer men også kostnader til flytteprosesser og i anskaffelser av nytt inventar. Vår vurdering er at de administrative funksjonene i etaten er effektive. Etaten vurderer fortløpende muligheter for ytterligere effektivisering f.eks. muligheten for å redusere tidsbruken knyttet til bestillinger av kurs og læremiddel og fakturabehandling gjennom netthandel. Side 31 av 62

32 Kommentarer og forklaringer til vesentlige mer - og mindre utgifter/inntekter Etaten har et samlet mindreforbruk på post 01 på 3,7 mill. kroner, det utgjør 0,6% av tildelingen, på post 45 er mindreforbruket 3,5 millioner kroner. Det er søkt om overføring av mindreforbruket til Et mindreforbruk på under 1% samtidig som det er gjennomført budsjettreduksjoner i Statpeds driftstildeling, som i øvrige deler at forvaltningen, tilsier at tett oppfølging av aktiviteter og kostnader er nødvendig også fremover. Etaten må også fortløpende vurdere effektiviseringsmuligheter slik at ikke eventuelle fremtidige budsjettreduksjoner fører til redusert tjenestetilbud. Spesielt Statpeds reisevirksomhet som er nødvendig for å sikre likeverdige tjenester i hele landet vil det være krevende å øke/opprettholde innenfor reduserte rammer. Side 32 av 62

33 Del IV: Styring og kontroll i etaten Nærmere omtale av vesentlige forhold ved styring, kontroll og intern forvaltning 1. Informasjonsstrategi Statpeds kommunikasjonsstrategi redegjør for hvordan Statped tar i bruk kommunikasjonsarbeid for å bidra til å realisere Statpeds mål. Kommunikasjonsarbeidet skal særlig bidra til kunnskaps- og kompetansespredning. Resultatene fra brukerundersøkelsene både i 2014 og 2015 viser at samarbeidspartnere ønsker bedre informasjon om Statpeds tjenester. Et tiltak som kan bidra til dette er den nye kommunikasjonsplattformen for Statped. Målet med ny kommunikasjonsplattform er å bygge opp en ressurs- og kompetanseportal på Statped.no med relevant faglig informasjon og kunnskapsformidling for PPT, barnehager, skoler og andre interessenter. Herunder skal læringsressurser og digitale læremidler bli en mer tydelig del av Statpeds formidlingsprofil. I sitt strategiske kommunikasjonsarbeid, tar Statped først og fremst aktivt i bruk egne digitale kanaler og egne profiler i sosiale medier for å arbeide med kunnskaps- og informasjonsspredning. I løpet av 2015 hadde statped.no om lag unike besøkende, dette er en økning på om lag 10 prosent fra Bevisst bruk av ulike kanaler og plattformer kan bidra til å nå de aktuelle målgruppene på en bedre og mer effektfull måte. I påvente av nytt statped.no har Statpeds profiler i sosiale medier vært særlig prioritert i Erfaringene er nærmest entydig positive og viser at det er et stort potensiale for Statpeds kunnskaps- og kompetanseformidlingsarbeid. Side 33 av 62

34 I tillegg til digital kommunikasjon, prioriteres utviklingen og distribueringen av StatpedMagasinet høyt. Magasinet sendes ut til barnehager, skoler, fylkesmenn, helsestasjoner og en rekke privatabonnenter i et opplag på om lag Ved starten av 2015 ble det gjennomført en evaluering av magasinet der fokusgrupper bestående av brukere, PPTansatte og lærere/førskolelærere. Tilbakemeldingene på både form og innhold var svært positive. Vår største utfordring er å nå ut til mange nok aktuelle lesere. Statpeds nasjonale konferanser er en viktig profileringsarena ut mot sentrale målgrupper. Også eksterne konferanser benyttes som en måte å gjøre Statped kjent på. Av Statpeds egne arrangement som SPOT, nasjonal brukerkonferanse og planleggingsarbeidet med Statpedkonferansen opplever vi betydelig respons på dette arbeidet blant ulike målgrupper. Det er i løpet av året laget en rekke artikler, nyhetssaker og filmer om læringsressurser og teknologi på det spesialpedagogiske området. Mot slutten av 2015 ble det gjort et særskilt arbeid for å tilrettelegge oversikt over og bestilling av punktskriftbøker via statped.no. Dette er svært etterspurt funksjonalitet blant Statpeds brukergrupper. Statped inngikk i 2015 avtale om medlemskap i den nettbaserte nyhetstjenesten for forskningsformidling, Målsetningen er å nå et større publikum med relevant og aktuell forskningsbasert formidling fra Statped. Dette har vært det viktigste enkelttiltaket for å nå ut med en bredere formidling fra Statped gjennom eksterne kanaler. Side 34 av 62

35 2. Etatens risikostyring og internkontroll Statped bruker Direktorat for økonomistyring sin metode for risikovurdering. Risikovurderinger for måloppnåelse gjennomføres ved hver tertialrapportering. Risikovurdering gjøres også i planleggingen av prosjekter og skal vurderes ved utarbeidelse av beslutningsgrunnlag til toppledelsen. Etaten har i 2015 gjennomført opplæring av alle ledere i denne metoden i et lederseminar. Opplæringen inneholdt både en teoretisk gjennomgang og praktisk arbeid i å vurdere risiko knyttet til to av Statpeds delmål. Etaten har som mål at risikovurderingsmetoden skal brukes i hele planleggings og rapporteringskjeden. Interkontrollprosjektet er fullført i tråd med «Prosessplan for etablering av Helhetlig internkontroll i Statped» Rutiner i Statped er fra tilgjengelig på egen portal på Statped intranett. I 2016 vil implementeringsprosessen gjennomføres. 3. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid Arbeidsmiljølovens krav om HMS er innarbeidet i internkontrollen i Statped. Vi har rutiner for oppfølging av arbeidstid og overtid, rutiner for lønnsoppfølging, rutiner for avviksmelding, rutiner for oppfølging av fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det er etablert et opplæringsprogram for nytilsatte. Det er etablert rutiner for tilgangstildeling til lokaler og datanettverk for nytilsatte, og rutiner for å avslutte tilganger for dem som har sluttet. I 2015 har oppfølging av sykefraværsoppfølging og arbeidstid vært prioritert. Denne oppfølgingen fortsetter også i Side 35 av 62